Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Liv Darell Varaordfører RI-SP Benjamin Schei Medlem RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Karl Idar Frengen Medlem RI-HØ Lillian Nøst Medlem RI-HØ Geir Ole Gjølgali Medlem RI-AP Maria Husby Gjølgali Medlem RI-AP Gerd Janne Husby Medlem RI-AP Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Petter Harald Kimo Medlem RI-AP Reidar Gullesen Medlem RI-V Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Eivind Myklebust Medlem RI-SP Randi Kvitland Brødreskift Medlem RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jan Stølen Medlem RI-PP Vegard Heide Medlem RI-MDG Per Brovold Medlem RI-SV Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Tormod Overland Medlem RI-FRP Det serveres lunsj på Åsly skole. Innslag fra kulturskolen v/ barnegruppa i foto. Orienteringssaker - Budsjett 2017 og økonomi- og handlingsplan v/ rådmann Vigdis Bolås. - Finansiering private barnehager v/ oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad. - Stadsbygd omsorgssenter, fylkeskommunens innspill til planarbeidet v/ ass. rådmann Hilde Anhanger Karlsen. - Hysnes, nye muligheter v/ Vidar Johansen. -1-

2 - Igangsetting av tiltak Nordre Fosen Vannområde v/ prosjektleder Ingrid Hjorth. Drøftingssaker - Prioriteringer framover innenfor barnehage og skole. Innledning v/ oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad. Info rådmann Info ordfører Ove Vollan Ordfører Vigdis Bolås Rådmann -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 62/16 Tap av fordring - Bergen Group ASA PS 63/16 Sluttregnskap Oppfølgingstjenesten PS 64/16 Avtale om interkommunalt anlegg - ny svømmehall PS 65/16 Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa PS 66/16 Tilstandsrapport 2016 for kommunale barnehager i Rissa PS 67/16 Evaluering av nye SFO-vedtekter i Rissa kommune, innført PS 68/16 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune 2016 PS 69/16 Guide - Folkehelse, estetikk, miljø i alt vi gjør PS 70/16 Utviklingsarbeid på Fosen med landbruk - plan og miljø PS 71/16 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2017 PS 72/16 Rissa Utvikling KF - Aksjekjøp i LIV HOLDING AS Referatsaker RS 29/16 Møteprotokoll - Formannskap RS 30/16 Møteprotokoll - Hovedutvalg for helse og omsorg RS 31/16 Møtereferat - Rissa Eldreråd RS 32/16 Møteprotokoll - Hovedutvalg for oppvekst og kultur

4 -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 Sakertilbehandling -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: 250 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 62/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ørjan Dahl TAP AV FORDRING - BERGEN GROUP ASA Sakens bakgrunn og innhold: Viser til sak 52/2016 Tap av fordring Bergen Group ASA, behandlet i kommunestyret Vedtaket ble: 1. Rissa kommune takker ja til tilbudet fra Bergen Group ASA om å få tilbakebetalt 50 % av det nye kravet. 2. Rissa kommune må finne dekning for tapet på kr i budsjettet for Forslag til dekning av tapet legges fram for politisk behandling gjennom budsjettkorrigering i desember. Bergen Group ASA har i sitt tilbud endret sitt krav til å ikke inkludere renter. I sak 52/2016 var totalkravet kr hvor ,- var renter og Rissa kommune skulle få utbetalt kr (50%). Bergen Group ASA tilbyr nå Rissa kommune Av alle kreditorene så har kun Calexco fått inkludert renter i sine krav, de resterende har som Rissa kommune ikke fått mer enn sitt opprinnelige krav samt forsinkelsesgebyr. Det nye kravet vil medføre en belastning av driftsbudsjett 2016 med kr Beløpet vil bli foreslått dekt med disposisjonsfond som er avsatt i år. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune takker ja til tilbudet fra Bergen Group ASA om å få tilbakebetalt 50 % av det nye kravet. 2. Rissa kommune må finne dekning for tapet på kr i budsjettet for Forslag til dekning av tapet legges fram for politisk behandling gjennom budsjettkorrigering i desember. -7-

8 RISSA KOMMUNE Arkiv: L80 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 63/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen SLUTTREGNSKAP OPPFØLGINGSTJENESTEN Sakens bakgrunn og innhold: I sak 91/12 Budsjett 2013 Økonomi- og handlingsplan , gjorde kommunestyre vedtak om nybygg for Oppfølgingstjenesten. Den opprinnelige rammen for prosjektet var på kr 22 mill. Pristilbudet for bygging av 2 separate bofellesskap med 8 omsorgsboliger i hver, var kr 46,2 mill, der Husbankens tilskudd dekket 45 % av beløpet, tilsvarende kr 20,7 mill. Rissa kommunes andel av utgiftene til prosjektet var kr 25, 5 mill. I sak 59/14 vedtok Rissa kommunestyre, etter styringsgruppens anbefaling, å øke rammen til kr 25,5 mill. Det påløp under byggingen et merforbruk på kr 2, 984 mill. Merforbruket er knyttet til følgende kostnadsdrivende endringer: Asfaltering rundt bofellesskapet på Bergeekra Automatiske døråpnere Elektrisk hev- og- senk kjøkken og bad Skillevegger på terrasser Postkasser Tilrettelegging badekar i enkelte leiligheter Overganger heller og gangveier (kantstein) Inventar I tillegg kom følgende uforutsette kostnader: Behov for flere sluk Gjerder Flytting av rør i bakken Masseutskiftinger Vinterarbeider Byggene ble ferdigstilt i slutten av Sluttregnskapet ble behandlet og vedtatt sammen med årsregnskap 2015, i sak 15/16. Tilskuddet fra Husbanken ble utbetalt i mars

9 Sluttregnskapet for nybyggene er i så måte allerede politisk behandlet og alle utgifter knyttet til prosjektet ble oppgjort i Rådmannens innstilling: Sluttregnskap nybygg Oppfølgingstjenesten tas til etterretning. -9-

10 RISSA KOMMUNE Arkiv: D11 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 64/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ørjan Dahl AVTALE MELLOM RISSA OG LEKSVIK KOMMUNER OM SAMARBEID OM FINANSIERING OG DRIFT AV INTERKOMMUNALE ANLEGG, NY SVØMMEHALL I LEKSVIK Vedlegg 1 Avtaleforslag Leksvik og Rissa kommune - interkommunalt anlegg Sakens bakgrunn og innhold: Kulturdepartementet og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag har orientert om at det eksisterer en ordning for økte tippemidler hvor det etableres interkommunalt samarbeid. Det kan oppnås et tillegg av tippemidler for større kostnadskrevende anlegg som f.eks. svømmehall med inntil 30% av ordinære tilskudd. Dette forutsetter at samarbeidende kommuner har en skriftlig avtale som bekrefter at deltagende kommune tar del i investering og drift med satser j.fr. underliggende pkt 2.a) og b). Søknadsfrist for godkjenning av status som interkommunalt anlegg må sendes innen 15. november (Jfr Pkt i Bestemmelser om tilskudd, «Særskilt tilskudd ved større interkommunale idrettsanlegg» Det kan være ressurs- og bruksmessig gunstig at flere kommuner går sammen om å bygge og drifte idrettsanlegg det ellers ville vært vanskelig å realisere innenfor én kommune. Særskilt tilskudd for interkommunale anlegg kan tildeles ett anlegg per anleggstype i samarbeidende kommuner. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30 % av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: 1. Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: a) Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd. Kommunenes tilskudd må dokumenteres. b) Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20- årsperioden. Departementet godkjenner om anlegg oppfyller vilkårene. Søknad om godkjenning av status som interkommunalt anlegg, med mulighet for særskilt tilskudd, sendes departementet innen 15. november 2016.) -10-

11 Forutsetningene for at bassenget i Leksvik skal oppnå et tillegg av tilskudd på inntil 30% er følgende: 1) Rissa kommune går inn med minimum 5% av totalkostnaden, det vil si minimum ) Rissa kommune forplikter seg til å gi støtte til driften i 20 år tilsvarende 5% av driftskostnadene, totalt kr. 3) Det må sendes inn en søknad senest 15.november hvor kopi av signert avtale er vedlagt. Vurdering: Inngåelse av avtalen reduserer behovet for annen finansiering i prosjektet. Forutsetninger for avtalen er at de kommunale bidragene holdes på dagens nivå, ut fra vedtak i de respektive kommunestyrer. I kommunestyrets vedtak i sak 52/15 av Økonomiplan , investeringer, Leksvik kommune, er det lagt inn 45 mill for 2017 til investering i basseng i Leksvik. Det utarbeides et driftsbudsjett på bassenget innen 6 mnd etter signert avtale, jfr pkt 3 i avtalen, som viser totalt driftsbudsjett for bassenget, og Rissas andel i driftsbudsjettet, tilsvarende 5%. Det er en mulighet for at bassenget ikke blir godkjent som et interkommunalt anlegg, uavhengig av om avtalen foreligger, grunnet nært forestående sammenslåing. Signalene fra departementet er at vi skal søke, siden Leksvik og Rissa kommuner er to frittstående juridiske enheter, og det er status på enhetene ved søknadstidspunkt som er gjeldende. Rådmannens innstilling: Rissa kommune vedtar avtalen med Leksvik kommune ang basseng i Leksvik med gitte forutsetninger: 1. Leksvik og Rissa kommuner forutsetter at avtalen om interkommunal status for basseng i Leksvik, bygger på at de kommunale bidragene til investering i bygget holdes på dagens nivå, som er: Basseng i Leksvik 70,2 mill kr. Av de 70,2 mill kr har Leksvik kommune allerede vedtatt 45 mill i investeringsplanen. Rissa kommune må bidra med kr i investeringstilskudd til ny svømmehall. Resterende sum vil finansieres ved tippemidler og momskompensasjon. 2. Begge kommunene forutsetter videre at de kommunale bidragene til driftsbudsjettene holdes på dagens nivå slik at bidragene fra de kommunene ikke medfører økning av driftsbudsjettene. Størrelsen på driftsbudsjett i prosjektet må utredes og behandles politisk innen 6 mnd fra dato avtalen underskrives. -11-

12 Avtale mellom Rissa og Leksvik kommune om finansiering og drift av interkommunalt anlegg, ny svømmehall i Leksvik. 1. Avtalens bakgrunn. Leksvik kommune vedtok i kommunestyre saksnr. 52/15 bygging av ny svømmehall. Det er i perioden aug-nov 2016 gjennomført mulighetsstudie og skisseprosjekt for ny svømmehall. På bakgrunn av et kostnadskrevende anlegg ser man store fordeler av et interkommunalt anlegg for de to kommunene som vil gi høyere kvalitet på anlegget og driften av dette. Anlegget vil også være i nærhet for andre kommuner. Det vil være mulig å få et tillegg på inntil 30% av ordinære spillemidler dersom anlegget blir godkjent som interkommunalt anlegg. 2. Forutsetninger for denne avtalen. De kommunale bidragene til investering i bygget slik de er vedtatt av kommunestyre i Leksvik kommunene skal i sum holdes på dagens nivå: Ny svømmehall i hht. skisseprosjekt: 70,2 mill. kr Videre forutsettes det at de kommunale bidragene på driftsbudsjettene holdes på dagens nivå slik at bidragene fra kommunene i sum ikke medfører økning av driftstilskuddene. 3. Rissa kommune sine forpliktelser etter denne avtale. Investeringstilskudd. Rissa kommune forplikter seg etter den avtale til å bidra med totalt kr ,- i investeringstilskudd til ny svømmehall. Leksvik kommunes bidrag reduseres tilsvarende. Tilskuddet overføres Leksvik kommune og inngår i kommunenes samlede finansiering på kr ,- for ny svømmehall i Leksvik. Rissa kommunes investeringstilskudd utgjør 5 % av total kostnad for ny svømmehall i Leksvik. Driftstilskudd. Rissa kommune forplikter seg etter denne avtale til å bidra med totalt kr pr. år i 20 år i driftsstøtte til ny svømmehall i Leksvik. Beregning av driftsutgift er beregnet fra Holte s FDV-nøkkel, og eksakt driftsbudsjett må utregnes innen 6 mnd etter at avtalen er inngått. -12-

13 Rissa kommunes driftstilskudd utgjør 5 % av driftsbudsjettet i for ny svømmehall i Leksvik. 4. Leksvik kommune sine forpliktelser etter denne avtale. - Rissa kommune gis vederlagsfri bruk til kommunale formål. Gjelder opplæring og terapi etter nærmere avtalt omfang. 5. Endring av forutsetninger. Dersom forutsetninger som ligger til grunn i denne avtale endres, skal tilskuddet til investering og drift endres tilsvarende, slik at prinsippet om at kommunenes støttebeløp skal være like stort opprettholdes. Denne avtale bygger videre på at anlegget ny svømmehall i Leksvik ivaretar status som interkommunalt anlegg, og dermed utløser økte spillemidler. Dersom dette ikke skjer bortfaller kommunenes forpliktelser etter denne avtale. 6. Øvrige bestemmelser Denne avtalen er i 2 eksemplarer, hvorav hver av partene beholder et eksemplar. Leksvik, den Rissa, den FOR LEKSVIK KOMMUNE FOR RISSA KOMMUNE Ordfører Ordfører -13-

14 RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 65/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RISSA Vedlegg 1 Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa - hoveddokument Sakens bakgrunn og innhold: Som et ledd i Rissa kommunes system for å etterleve opplæringslovens og forskriftens krav til skoleeier om å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovkrav oppfylles, har Rissa kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolene skrev egne tilstandsrapport for andre gang våren Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte Tilstandsrapportene fra skolene er å betrakte som internte dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de fire grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen i Denne rapporten er et offentlig dokument. Vurdering: -14-

15 Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa i november 2014, satte de opp ei liste på ni punkter i prioritert rekkefølge over hvilke områder skoleeier mener det skal satses på i årene framover. I følge fireårsplanen for styringsdialogen mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2016 inneholde en midtveisevaluering av de ni satsingsområdene. Den foreliggende tilstandsrapporten er bygd opp slik: Kapittel 1 er en innledning som setter tilstandsrapporten inn i sammenhengen i forhold til opplæringsloven og kommunens fireårsplan for styringsdialogen. Kapittel 2 gir et kort sammendrag av resultatene i rapporten. Kapittel 3 er en gjennomgang av de ni prioriterte satsingsområdene som Kommunestyret ba skolene om å jobbe med i perioden Det er ett underkapittel for hvert satsingsområde, der mål, innsats, resultater og vurdering av måloppnåelse er beskrevet for hvert område. Kapittel 4 inneholder rådmannens forslag til konklusjon og rådmannens innstilling, etterfulgt av innstillingen fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK), som behandlet tilstandsrapporten Konklusjonen peker framover, og trekker opp linjene for grunnskolenes satsinger framover. Rådmannen mener å ha erfart at det er for ambisiøst å satse på hele ni områder for utvikling. Det foreslås derfor at antall satsingsområder kuttes ned fra ni til fire (fem etter behandlingen i HOK) for de to årene som gjenstår av fireårsperioden. Kapittel 5 inneholder noen vedlegg til utdypning av rapporten. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener rådmannen med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: 1. Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. a. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. b. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. 2. Medvirkning og motivasjon. a. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om -15-

16 dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. b. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. 3. Vurdering. a. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. b. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. 4. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klasserommet. a. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klasserommet. b. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur : Rådmannen endret sin innstilling på følgende punkt: Nytt punkt under «Medvirkning og motivasjon»: o Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Første kulepunkt under «Vurdering» får følgende tillegg (i kursiv): o Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I punktet om «Inkludering» erstattes begrepet «klasserommet» med «klassen» og «klassefellesskapet». Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Rektorene var med under behandlingen av denne saken: Rapporten er godt bygd opp, lett å orientere seg i og svært innholdsrik. Den bør komprimeres noe. Hovedsaken under drøftingene ble punktet om de økte mobbetallene. Viktig å identifisere de elevene som blir mobbet, særlig de elevene som mobbes over lang tid. KST vil helt sikkert spørre hva skolene har tenkt å gjøre for å få ned det høye antall elever som opplever mobbing. Det bør vurderes å bruke begge Olweusinstruktørene på tvers av skolene. Analysere hva som kan være årsakene til den store endringen fra ett år til det neste. Foreldrene må mer på banen for å få til en -16-

17 endring. Kan økningen i mobbetallene ha sammenheng med utviklingen av den psykiske helsa i samfunnet? Er elevene mer nærtagende nå enn tidligere? Skyldes det at elevene kjeder seg? Hva gjør vi for å aktivisere elevene positivt i friminuttene? Er det klokt å ta bort fysisk aktivitet som satsingsområde? Skulle hatt aktivitetsledere i friminuttene. Positivt at det er lite digital mobbing. Skap begeistring for noe, nesten samme hva: Kortspill, sjakk, hva som helst. Hva er lærernes vurdering av hva de kunne gjøre bedre for å hindre mobbing. Er det noe vi kan endre i strukturen for å lykkes? Skolen er en arena for å øve, sosial kompetanse kan også bare læres ved øving. I læringa vil det også inngå feiltrinn hos elevene, men på sikt skulle det bli mindre av det hvis en jobber målrettet og øver godt. Rektorene orienterte om at mobbing er tema på alle foreldremøter og konferanser. Lærerne har elevsamtaler på alle trinn. De greier ikke å identifisere alle de 54 elevene som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er en mismatch mellom det elevene forteller i samtaler, og det de oppgir i undersøkelsene, selv om lærerne spør både direkte og om elevene vet om noen andre som opplever mobbing. Det blir ikke fattet enkeltvedtak på så mange saker som det antall som rapporteres her. Elevenes aktivitet i friminuttene avtar med alder, med det gjør også mobbingen. Vi må se utviklingen i mobbetallene i sammenheng med hele samfunnsutviklingen. Der ser vi en økt passivisering blant ungdom ved at de går inn i en digital virkelighet, og går glipp av mye sosial kompetanse, forståelse av hvordan folk reagerer på deres innspill mv. Det utvikles mer ensomhetsfølelse. Ungene blir mindre robuste. Ønsker å styrke skolehelsetjenesten, slik at de både kan være en samarbeidspartner på systemnivå og individnivå. Skolene kan ikke lene seg på rutinene. De må stadig tilpasses situasjonen og revitaliseres. Begrepet «Sykt pen!» beskriver et fenomen som sliter ungdommene. Det har begynt å komme hit til Rissa også. Det rører ved sårbarheten vår. De åtte andre punktene ble gjennomgått mer summarisk. Leder Daniel Fenstad (H) fremmet forslag om en rekke endringer og tilføyelser til rådmannens endrede innstilling: Punktet «Vurdering» får nytt navn og kalles «Resultater og vurdering». Dette punktet får et nytt underpunkt: o Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Punktet «Inkludering» får ett ekstra underpunkt: o Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Det føyes til ett ekstra punkt om «Fysisk aktivitet og kosthold» med følgende underpunkt: o Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. o Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. Punktene settes ikke opp i prioritert rekkefølge, og nummerering erstattes derfor med kulepunkt. Rådmannens endrede innstilling med Fenstads tilføyelser ble enstemmig vedtatt. -17-

18 HOKs innstilling Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, vil man med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: Skolemiljø Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Medvirkning og motivasjon Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Resultater og vurdering Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Inkludering Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. -18-

19 Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Fysisk aktivitet og kosthold Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. -19-

20 TILSTANDSRAPPORT 2016 Grunnskolene i Rissa HOKs innstilling per

21 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Krav om skolebasert vurdering Skolenes tilstandsrapporter Satsingsområder Rapportens oppbygning Sammendrag Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode Mobbing Gruppestørrelse Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing Medvirkning og motivasjon Kjønnsforskjeller Tilpasset opplæring og spesialundervisning Minoritetsspråklige elever Ulik vurderingspraksis Fysisk aktivitet og kosthold Konklusjon Rådmannens innstilling Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur HOKs innstilling Kommunestyrets vedtak Vedlegg Fireårsplan for styringsdialogen Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Nasjonale prøver

22 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene til Opplæringsloven legges følgende føringer for skoleeiers forsvarlige system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til all skolens virksomhet. Det innebærer for skoleeier at skolebasert vurdering skal gjennomføres systematisk og jevnlig det lokale arbeidet på skolene skal kvalitetssikres. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen, jf opplæringslovens andre ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs kommunestyret. 1.2 Krav om skolebasert vurdering Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skoleeier har også ansvar for å medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Videre skal skoleeier sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Skoleeier skal også sørge for at elevene deltar i de prøver og undersøkelser som fastsettes av departementet, og at reglene for fritak følges. 1.3 Skolenes tilstandsrapporter Som et ledd i Rissa kommunes system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Rissa kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til 3-22-

23 økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolene skrev egne tilstandsrapport for andre gang våren Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte Tilstandsrapportene fra skolene er å betrakte som internte dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de fire grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av dette dokumentet, som er kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Den samlede tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa er et offentlig dokument. 1.4 Satsingsområder Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa i november 2014, satte de opp en rekke punkter i prioritert rekkefølge som det skal satses på i årene framover. Selv om de var prioritert, understreket kommunestyret at alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene 1.5 Rapportens oppbygning I følge fireårsplanen for styringsdialogen mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2016 inneholde en midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Fireårshjulet for styringsdialogen er gjengitt i vedlegg 1. Denne tilstandsrapporten er bygd opp med utgangspunkt i de 9 satsingsområdene som ble vedtatt i Hvert underkapittel i kapittel 3 består av fire deler: 1. Lokale mål gitt av kommunestyret. 2. Innsats en beskrivelse av hva man har foretatt seg i perioden for å nærme seg målet. 3. Resultater hva man har oppnådd av målbare resultater. 4. Vurdering hvordan resultatene er i forhold til målet

24 Skoleeierprisen 2016 Skoleeierprisen 2016 ble utdelt under KS sitt Skoleting i januar Fra venstre oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad, rådmann Vigdis Bolås, ordfører Ove Vollan og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Åse Aspås. Rissa kommune mottok i januar Skoleeierprisen for Dette er en utmerkelse som Kunnskapsdepartementet og KS deler ut på Skoletinget annethvert år. Målet med prisen er å anerkjenne og inspirere kommuner og fylkeskommuner til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen. I juryens begrunnelse heter det: «Rissa kommune synliggjør i sin søknad at en liten kommune også kan være en aktiv skoleeier og at det ikke nødvendigvis er størrelsen det kommer an på. Kommunen har gjennomarbeidede og grundige prosesser for å bygge bro mellom politisk skoleeier og administrativt nivå og skolene. Grunnlaget legges blant annet gjennom egen skolering av folkevalgte. Styringsdialogen mellom politisk nivå og den enkelte skole og barnehage gjennomføres på en måte som gir skoleeier grundig kunnskap om, og nyttige verktøy for både å kunne styre og lede. Grundighet er også stikkord for inkluderingen av innbyggerne i beslutningsprosesser; i arbeidet med planen «Framtidas skole i Rissa» ble det avholdt ti folkemøter ledet av ordføreren og det kom inn 60 skriftlige høringsuttalelser. Et aktivt og konstruktivt 3-partsamarbeid, ser også juryen, er både en forutsetning og en følge av en slik lærende systematikk som Rissa kommune har fått til.» 5-24-

25 2 Sammendrag Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa er en oppfølger av tilstandsrapporten fra I 2014 satte Kommunestyret opp ei liste med ni prioriterte satsingsområder som skoleeier forventet at skolene skulle jobbe spesielt med i neste fireåresperiode. Etter to år ønsket Kommunestyret en tilstandsrapport med en midtveisevaluering av arbeidet med de ni satsingsområdene. Tilstandsrapporten bygger på tilstandsrapporter fra de fire skolene, som ble presentert for Hovedutvalget for oppvekst og kultur i april I rapporten brukes de ferskest tilgjengelige resultater fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene. Kort oppsummert viser rapporten følgende: Mobbing (kapittel 3.1): Andelen elever som blir mobbet i Rissa-skolene, er på vei opp. Årets tall fra Olweus-undersøkelsen er det høyeste på sju år. Undersøkelsen tyder på at vi har økende mobbing blant jenter på barnetrinnet og blant gutter på ungdomstrinnet. Gruppestørrelse (kapittel 3.2): De to største skolene har en gruppestørrelse omtrent som landsgjennomsnittet. 83 % av grunnskoleelevene i Rissa går på disse skolene. De to små skolene har av naturlige årsaker, mindre grupper. Grunnleggende ferdigheter (kapittel 3.3): Skolebasert kompetanseutvikling, med blant annet vekt på regning i alle fag, har gitt synlige resultater. Dette kommer tydeligst fram i resultatene fra de nasjonale prøvene i regning på 5. trinn, der det har vært en signifikant framgang i løpet av ett år. Medvirkning og motivasjon (kapittel 3.4): Det er ikke lett å finne spor i Elevundersøkelsen av skolenes målbevisste og systematiske arbeid over flere år for å øke elevenes motivasjon for, og medvirkning i egen læringsprosess. Elevene skårer fortsatt lavt på flere av spørsmålene om medvirkning. Kjønnsforskjeller (kapittel 3.5): Forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver er mindre enn tidligere. Jentene leser bedre enn guttene jo høyere opp i klassene man kommer, mens guttene skårer tilsvarende bedre i regning. Slik er også situasjonen i landet for øvrig. Tilpasset opplæring og spesialundervisning (kapittel 3.6): Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert fra 12 % til 8 % de siste tre årene. Andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning har imidlertid steget noe, fra 18 % til 21 % av det totale undervisningstimetallet i samme periode. Nærmere 80 % av spesialundervisningen foregår i mindre grupper. Minoritetsspråklige elever (kapittel 3.7): Mottaksklassen ved Åsly skole har fungert godt. Skolen erfarer at ett år er grensa for hvor lenge elevene skal gå i denne gruppe før de bør inkluderes fullt ut i sine skoleklasser. Ulike vurderingspraksis (kapittel 3.8): Det er større samsvar enn tidligere mellom sluttvurderingen ved de ulike skolene. Grunnskolepoengene til avgangsklassene viser at de har bedre standpunktkarakterer enn gjennomsnittet i landet og fylket. Fysisk aktivitet og kosthold (kapittel 3.9): Utover deltakelse i RissaMat-prosjektet, har kompetanseheving i forhold til fysisk aktivitet og kosthold ikke hatt høy prioritet de to siste årene. Det er i gang et forprosjekt med kantinedrift ved Åsly skole. Erfaringer fra dette prosjektet vil kunne overføres til de andre skolene etter hvert

26 3 Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode 3.1 Mobbing Lokale mål Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweusprogrammet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. Kommunestyret har gitt arbeidet med elevenes læringsmiljø høyeste prioritet. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for at læring skal finne sted, og skoleeier pålegger skolene å jobbe ut fra en nullvisjon, der ingen form for mobbing og antisosial atferd aksepteres. Innsats Skolene har brukt to kursdager skoleåret 2015/2016 til å lære mer om hvordan man kan forstå ulike typer atferdsvansker og hvordan man kan håndtere dem. Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger var foreleser begge disse dagene. Den andre kursdagen deltok også alle ansatte i kommunens barnehager, PPT, skolehelsetjenesten m.fl. Mye av det de ansatte lærte på disse to kursdagene, har de tatt rett med seg inn i skolehverdagen. Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert som Olweus-skoler. Denne sertifiseringen skal fornyes hvert andre år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken. Selv om alt dette er på plass, opplever vi likevel at elevene gjennom Elevundersøkelsen og Olweus-undersøkelsen rapporter mer mobbing nå enn tidligere år. Skolene har uttrykt et behov for en revitalisering av Olweus-arbeidet. De er redd for at det har gått for mye rutine i det, og opplever manglende entusiasme i dette viktige arbeidet arrangerte vi derfor en studie- og planleggingsdag med tema «Elevenes læringsmiljø alle voksnes ansvar». Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk de nye lovbestemmelsene som vil komme i Opplæringslovens kapittel 9a (Elevane sitt skolemiljø). Til samlingen inviterte vi alle voksne som regelmessig oppholder seg på grunnskolene våre. Rissa videregående skole og Skaugdalen Montessoriskole var også med. Det ble jobbet tverrfaglig og på tvers av enhetene med ulike caser. Vi startet også arbeidet med å friske opp personalveiledningen for Olweus-programmet. Dette skal skolene jobbe videre med i året som kommer. Vi har i løpet av skoleåret 2015/2016 jobbet med å dokumentere hva kommunen har gjort for å forhindre og håndtere påstått mobbing av en elev som gikk ut av 7-26-

27 en av våre grunnskoler tidlig på 1990-tallet. Saken kan komme opp for Fosen Tingrett i løpet av 2016/2017. Denne saken har vist hvor viktig det er å jobbe systematisk og grundig med dette problemkomplekset. Kravene til dokumentasjon vil ikke bli mindre med årene. Resultater Olweus-undersøkelsen 510 elever fra 4. til 10. trinn svarte på Olweus-undersøkelsen våren ,8 % av de som har svart på undersøkelsen i 2016 oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger per måned eller mer. Tilsvarende tall for 2015 var 6,9 %. På ett år har vi en økning på 56 % i antall elever som sier at de blir mobbet på skolen. Tallene fordeler seg slik på de ulike trinnene: o Barnetrinnet: I 2016 svarer 15,2 % av jentene og 7,3 % av guttene at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. I 2015 var forskjellen mellom kjønnene svært liten (hhv 10,3 og 9,7 %). Andelen jenter som opplever mobbing har altså gått opp, mens tallet for guttene har gått ned. o Ungdomstrinnet: I 2016 svarer 6,1 % av jentene og 10,6 % av guttene at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. I 2015 var det 1,5 % av guttene på ungdomstrinnet som svarte at de ble mobbet. For jentene var andelen 5 %. Blant dem som oppgir at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere, fordeler svarene seg slik (de fleste har opplevd flere ulike former for mobbing): o 78 % sier at de har vært utsatt for verbal mobbing (89 % av guttene, 67 % av jentene), o 59 % har opplevd løgn og rykter (omtrent likt fordelt mellom kjønnene), o 54 % har blitt mobbet pga utseende (48 % av guttene, 62 % av jentene), o 47 % er utsatt for utestengning (omtrent likt fordelt mellom kjønnene), o 42 % har opplevd fysisk mobbing, (58 % av guttene, 26 % av jentene), o 39 % har opplevd mobbing med seksuell betydning (52 % av guttene, 24 % av jentene), o 37 % svarer at de ikke har noen å være med, at de er alene (omtrent likt fordelt), o 30 % har opplevd tvang og trusler (40 % av guttene, 19 % av jentene), o 26 % har vært utsatt for digital mobbing (22 % av guttene, 30 % av jentene), o 20 % har blitt fratatt eller fått ødelagt ting (28 % av guttene, 10 % av jentene). Elevene har oppgitt hvor på skolen mobbingen finner sted. Tallene nedenfor er beregnet ut fra alle som har svart at de er blitt mobbet «en sjelden gang» eller oftere: o Skoleplassen er den desidert viktigste arenaen for mobbing. 55 % av elevene som har blitt mobbet en sjelden gang eller oftere, sier at de er blitt mobbet på skoleplassen (46 % av guttene og 66 % av jentene). o De andre stedene, som ganger, klasserom og gymsal/garderober oppgis som mobbeplass av mellom 26 og 22 % av elevene. Det er interessant å merke seg at 22 % av jentene svarer at de opplever mobbing i klasserommet i timene. Å bli mobbet over lang tid, kan være svært helseskadelig. 21 elever (10 gutter og 11 jenter) svarer i årets undersøkelse at de har blitt mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere i ett år eller mer. I 2015 var dette tallet 20 elever (4 gutter og 16 jenter). 2,2 % av elevene på trinn svarer at de har mobbet andre elever «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. Blant disse er det ingen jenter. Det betyr at 4,1 % av guttene svarer at de mobber, mot 0 % av jentene

28 o I undersøkelsen prøver man også å finne hvor stor prosentandel av elevene som har mobbet digitalt. Av de som har svart at de har mobbet andre elever «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere, svarer 2 gutter på 8. trinn og 2 gutter på 10. trinn at de har mobbet digitalt. For øvrig er det ingen som oppgir at de har mobbet andre på denne måten. o På spørsmålet: «Kunne du tenke deg å være med på å mobbe en elev du ikke liker?» svarer 17 % av elevene «ja», «ja, kanskje» eller «vet ikke». Det er nesten dobbelt så mange gutter som jenter som avgir disse svarene. De resterende 83 % av elevene svarer «nei» på dette spørsmålet. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen stiller også spørsmål til elevene om opplever mobbing på skolen. I Elevundersøkelsen for skoleåret 2015/2016 svarer 8,4 % på 7. trinn og 7,4 % på 10. trinn at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Tilsvarende tall i Olweusundersøkelsen er 13,6 % på 7. trinn og 11,7 % på 10. trinn. Elevundersøkelsen tas om høsten, mens Olweus-undersøkelsen tas om våren. Tallene fra Olweus-undersøkelsen ligger ca 60 % høyere enn tallene fra Elevundersøkelsen for de samme elevene. Elevundersøkelsen viser uansett at andelen elever som opplevde mobbing skoleåret 2015/2016, er nesten dobbelt så stor i Rissa som i landet for øvrig. Vurdering Oppsummert viser Olweus-undersøkelsen for 2016 at andelen elever som blir mobbet i Rissaskolene, er på vei opp. I de foregående årene har andel elever som blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere sunket fra 9,2 % i 2009 til 5,8 % i Årets tall på 10,8 % er altså det høyeste på sju år. Dette er urovekkende. Selv om det rapporteres noe lavere mobbetall i Elevundersøkelsen, viser også denne undersøkelsen at opplevd mobbing i Rissa er mye høyere enn det nasjonale gjennomsnittet

29 Olweusundersøkelsen tyder på økende mobbing blant jenter på barnetrinnet og blant gutter på ungdomstrinnet. Det er så godt som ingen økning i antall elever som opplever å bli mobbet over lengre tid. Men skolene må være spesielt oppmerksomme på den store økningen vi registrerer blant gutter som opplever at de har blitt mobbet i ett år eller mer. Selv om skolene jobber systematisk og regelmessig med klassemøter og teammøter der læringsmiljøet er et tema, vil det være på sin plass at skolene går videre med en revitalisering av arbeidet med elevenes skolemiljø. Alle de ansatte skal gjennom refleksjon i arbeidsgrupper på skolene jobbe seg gjennom de 11 kapitlene i personalveiledningen til Olweusprogrammet. Plakat fra Fevåg/Hasselvika, med håndtrykket fra alle elever, lærere og foresatte. Personalveiledning til Olweusprogrammet

30 3.2 Gruppestørrelse Lokale mål Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. Resultater Tabellen under viser elevtall og undervisningsårsverk per 1. oktober de siste tre skoleårene i de offentlige grunnskolene i Rissa. Kolonnen til høyre viser nasjonale tall for det siste året. Indikator nasjonalt 15/16 Antall elever per Antall elever per 11,5 11,6 11,6 12,3 årsverk til undervisning Antall elever per assistentårsverk til undervisning 97,7 82,5 86,1 75,1 Kilde: Skoleporten Vi ser av tabellen at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Rissa-skolene de siste årene. Skaugdalen Montessoriskole med sine drøyt 20 elever forklarer bare litt av denne nedgangen. Neste tabell viser utviklingen i gruppestørrelse. Indikatoren som brukes i offentlig statistikk er lærertetthet. Følgende indikatorer brukes: Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn på kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer, når ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Indikator Nasjonalt 15/16 Lærertetthet ,8 12,4 12,6 13,4 7. trinn Lærertetthet ,3 14,4 13,6 14,2 10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 16,2 16,1 16,4 16,9 Kilde: Skoleporten Tabellen viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i den ordinære undervisningen i kommunens skoler ligger tett oppunder landsgjennomsnittet, med undervisningsgrupper på 16,4 elever per lærer i Rissa, og 16,9 elever per lærer i hele landet. Variasjonen mellom skolene skoleåret 2015/2016 er slik:

31 Indikator Åsly Stadsbygd Mælan Fevåg/Hass. Lærertetthet ,9 13,4 11,9 9,8 7. trinn Lærertetthet ,5 16,9 9,4-10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 17,2 16,9 14,8 11,0 Kilde: Skoleporten Vi ser at gruppestørrelsen avtar jo mindre skolen er. Dette er helt naturlig. Når forskjellen ikke er større enn den er mellom de store og de små skolene, skyldes det at de to minste skolene kjører flere klassetrinn sammen de er såkalte fådelte skoler. Fevåg/Hasselvika deler sin elever inn i 3 elevgrupper, med to grupper på småtrinnet og ei gruppe for hele mellomtrinnet. Mælan skole har 6 elevgrupper fordelt på 10 trinn. Elevgruppene varierer fra 12 til 19 elever. Både Åsly og Stadsbygd skoler oppgir i sine tilstandsrapporter at har grupper som er like store eller større enn gjennomsnittet i landet. De mener at grensen er nådd med hensyn til hvor store elevgrupper de kan ha og samtidig sikre robuste elevgrupper som er pedagogisk og sosialt forsvarlige. Vurdering Utdanningsdirektoratet understreker i sin veiledning til tolkning av skolestatistikk at mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI (kommunenes årlige rapportering for grunnskolen). Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I indikatoren «lærertetthet i ordinær undervisning» er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. Gruppestørrelsene bør derfor ses som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. På grunn av skolestrukturen og kommunens geografi, har vi to middels store og to relativt små skoler. De små skolene bidrar til at gruppestørrelsen totalt sett ligger litt lavere enn gjennomsnittet i landet. De to største skolene, som har 83 % av elevmassen, har imidlertid en gruppestørrelse som er omtrent som landet for øvrig. Lønn til de ansatte er den klart største utgiftsposten for skolene. Eventuelle nedskjæringer i skolenes budsjetter framover vil føre til færre ansatte og større elevgrupper. Det er skoleeiers ansvar å tildele tilstrekkelige ressurser til skolene, slik at de kan tilby elevene god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte

32 3.3 Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing Lokale mål Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). Innsats Regning i alle fag Rissaskolene har gjennom deltakelse i SKUV-satsingen de to siste årene jobbet spesielt med regning som grunnleggende ferdighet, og lagt vekt på regning som redskap til forståelse av alle fag. Temaet regning i alle fag ble introdusert for alle ansatte på en studiedag i august Veiledere fra NTNU viste eksempler på hvorfor man bl. a. trenger regneferdigheter for å mestre fag som naturfag, KRLE, norsk, mat og helse, kunst og håndverk. Fra og med høsten 2014 skulle alle lærere synliggjøre i sine årsplaner hvordan man jobber med regning faget. Lærerne har gjort seg erfaringer med dette i klasserommet, og delt erfaringer med de andre lærerne i etterkant. Det er brukt ulike former for erfaringsdeling på skolene, gjennom metoder som læringspartner, IGP (Individ gruppe plenum), rekkeframlegg, gallery walk, speed-date, slow date, post-it-lapper osv. Deltakelsen i SKUV har gitt skolene en rekke nye måter for å utvikle en delingskultur. Vi kommer ikke nærmere inn på disse arbeidsmåtene her, men vil understreke at utviklingen av en delingskultur trolig har vært den største gevinsten vi har fått ut av dette utviklingsarbeidet. Utdanningsdirektoratet har utviklet svært gode analyseverktøy som skoleledere og lærere bruker til å forstå resultatene fra nasjonale prøver, både på gruppenivå og individnivå. Dette er særlig godt utviklet for regneprøvene. Verktøyet har vært til god hjelp for skolelederne i oppfølging av lærerne og for lærerne i oppfølgingen av elevene. Realfagskommune Rissa kommune ble sammen med Leksvik kommune med i realfagskommunesatsingen, med oppstart høsten Prosjektdeltakelsen falt sammen med at kommunens skoler var midt i to andre nasjonale satsinger, og vi har derfor skjøvet aktiviteten ut til høsten Fra høsten 2016 fletter vi realfagskommunesatsingen på skolene inn i det eksisterende nettverksarbeidet, på tvers av skolene. Da blir realfagskommunearbeidet en videreføring av fokuset vi har hatt på regning i alle fag og vurdering for læring. Fagspesifikk og fagovergripende kompetanse I oppfølgingen av SKUV-arbeidet har Rissa-skolene bestemt seg for at nettverksgruppene på tvers av skolene skal jobbe fagretta innenfor de fire fagområdene som foreslås innført av Ludvigsen-utvalget i «Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser» (NOU 2015:8). Her deles den fagspesifikke kompetansen inn i fire fagområder: Foto: Jørund Grut Matematikk, naturfag og teknologi

33 Språk Samfunnsfag og etikkfag Praktiske og estetiske fag Hver lærer vil delta i ei gruppe innenfor ett av disse fagområdene. Vi deler lærerne inn i 14 nettverksgrupper, slik at det blir ca fire grupper innenfor hvert fagområde. Ludvigsen-utvalget foreslår å erstatte begrepet «grunnleggende ferdigheter» med begrepet «fagovergripende kompetanser». Man ønsker å bytte ut begrepet «grunnleggende ferdigheter» for å understreke at lesing, skriving og muntlig kommunikasjon er kompetanser som utvikles kontinuerlig gjennom hele opplæringsløpet (livet). De tre fagovergripende kompetansene er å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne utforske og skape. I denne sammenhengen inkluderes altså ikke regning i de fagovergripende kompetansene, men hører til i den fagspesifikke kompetansen matematikk, naturfag og teknologi. Om dette på sikt vil føre til at regning faller ut av de nasjonale prøvene, er det for tidlig å si noe om. Rissa kommune leverte en høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets utredning. Uttalelsen er gjengitt i vedlegg 2. Resultater Elevenes mestring av de grunnleggende ferdighetene lesing og regning måles blant annet i kartleggingsprøver for småtrinnet og i nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn. Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) har nylig vedtatt årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Dette er omtalt i kapittel 3.6. Vedlegg 3 gir en kort innføring i hvordan resultatene fra de nasjonale prøvene kan tolkes og forstås. Der presenteres også gjennomsnittsskåren for de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning skoleåret 2015/2016. Nedenfor konsentrerer vi oppmerksomheten om resultatene i regning. Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 5. trinn viser en framgang fra 44 til 50 poeng (se vedlegg 3 for nærmere omtale). Framgangen er signifikant, noe som betyr at det er statistisk sikkerhet for at vi her har en klar framgang. Dette kommer tydelig fram i oversikten som viser hvordan elevene fordeler seg på mestringsnivåene. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned fra 47,2 til 26,8 %. Andelen elever på det høyeste mestringsnivået har gått opp fra 6,9 til 23,9 %. Sagt med andre ord: Rissa-skolene har klart å heve nesten halvparten av femteklassingene som lå på laveste nivå opp på det mellomste nivået, og en tredel av elevene som lå på det mellomste nivået opp på høyeste nivå

34 Kilde: Skoleporten Vi finner ikke en tilsvarende signifikant nivåheving i engelsk og lesing i nasjonale prøver på 5. trinn. På disse prøvene fordeler elevene seg med omtrent 25 % på høyeste og laveste mestringsnivå, og 50 % på mellomste nivå altså en normalfordeling. Når vi nærmer oss en normalfordeling også i regning gir dette oss en indikasjon på at en bred satsing på regning i alle fag med oppstart høsten 2014 har gitt et signifikant utslag i bedre regneferdigheter for elevene i overgangen fra småtrinnet til mellomtrinnet. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 8. trinn viser en liten framgang fra 48 til 49 poeng. Framgangen er ikke signifikant. I den grafiske framstillingen nedenfor ser vi likevel at det er en viss bevegelse oppover, særlig fra mestringsnivå 2 til 3, og fra 4 til 5. Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver i regning på 9. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 9. trinn viser ingen framgang sammenliknet med resultatet fra året før. Elevene på 9. trinn skårer 53 poeng hvert år. For alle prøver på 5. og 8. trinn tilsvarer 50 poeng landsgjennomsnittet. For prøvene på 10. trinn er imidlertid landsgjennomsnittet 54 poeng i regning. Forskjellen mellom Rissa og nasjonen er ikke signifikant. Det er færre elever på begge de to laveste mestringsnivåene, sammenliknet med året før. På de to øverste mestringsnivåene er andelen elever lik begge år, men det er færre elever på det øverste mestringsnivået i 2015/2016, sammenliknet med foregående år

35 Kilde: Skoleporten Vurdering Den brede satsingen innenfor skolebasert kompetanseutvikling bl a med vekt på regning i alle fag ser ut til å ha gitt resultater. Dette kommer tydeligst fram i resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn, der det har vært en signifikant framgang i løpet av ett år. Resultatene i regning skiller seg dermed ikke ut fra resultatene i engelsk og lesing, slik tilfellet har vært tidligere år. I NOU 2015:8 om Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser går man inn for å fjerne regning som fagovergripende kompetanse (grunnleggende ferdighet), og inkludere regning i den fagspesifikke kompetansen i matematikk, naturfag og teknologi. For Rissa-skolen kan det se ut som at nettopp den brede satsingen på utvikling av regneforståelse i alle fag, har vært en suksessfaktor. Denne sammenhengen var man ikke så oppmerksom på da Rissa kommune skrev sin høringsuttalelse til utredningen høsten 2015 før resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015 forelå. Spørsmålet ble derfor ikke berørt i høringsuttalelsen (se vedlegg 2.) Solformørkelse ved Fevåg/Hasselvika skole 20. mars 2015 skjedde det noe uvanlig. Vi fikk en nesten fullstendig solformørkelse. Denne sjansen kunne ikke Fevåg/Hasselvika skole la gå fra seg. De investerte i spesialbriller, hadde en grundig gjennomgang av «solvettreglene» og dro til Brettingen. Alle fikk sett solformørkelsen og fikk en flott kobling mellom gjennomgått teori og praksis. Foto: Arnulv Bergstrøm

36 3.4 Medvirkning og motivasjon Lokale mål Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. Innsats Skolene har jobbet aktivt med utvikling av egen kompetanse gjennom to statlige skoleutviklingsprosjekter: Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring (fellesbetegnelsen for de to satsingene har vi i Rissa gitt navnet SKUV). Vi har hatt tre hovedsatsinger i SKUV: Klasseledelse, regning i alle fag og underveisvurdering. Innsatsen i regning i alle fag beskrives i kapittel 3.5, de to andre satsingsområdene tas inn her. Skolenes arbeid med relasjoner og økt medvirkning fra elever og foresatte tas også med. Alle disse områdene er vesentlige for at god læring kan finne sted. Klasseledelse Skolene har utarbeidet retningslinjer for oppstart, overganger og avslutning av undervisningstimer/aktiviteter. Etter nyttår i 2015 innførte alle skolene en metode vi kaller «læringspartner». Læringspartner går ut på at elevene settes sammen i par. De to elevene jobber sammen i en periode på to til tre uker. Det er læreren som setter sammen parene, og i løpet av et år, har alle elevene hatt en lang rekke partnere. Når læreren stiller et spørsmål eller gir en oppgave, er det læringspartnerne som får henvendelsen. Parene får litt tid til å drøfte spørsmålet eller oppgaven de har fått, før læreren spør en elev om hva de to læringspartnerne har kommet fram til. Det blir mye mindre skummelt å avgi et svar når man har drøftet saken med en annen på forhånd, og man kan svare i vi-form i stedet for i jeg-form. Elevene liker dette godt. Læringspartnersystemet fungerer også med elever med særskilte behov. Slike elever strekker seg når de kommer sammen med en god læringspartner. Som en del av læringspartnersystemet har lærerne én kopp med læringspinner på kateteret (f. eks. ispinner påført navnet til hver elev). Når læreren velger hvilken elev som skal utfordres til å svare, trekkes en læringspinne fra koppen. Deretter legges pinnen ned på bordet. Neste gang trekker læreren en ny pinne, helt til koppen er tom. På denne måten sørger læreren for at hun kommer gjennom hele flokken i løpet av en økt eller to. Alle blir sett, alle får sagt noe, og det gis tid til refleksjon. Læringspartner er egentlig en revolusjon, som kom inn i skolen nesten uten støy eller motstand, nærmest som et krav fra lærerne etter en studie- og planleggingsdag i november Hilde Ødegaard Olsen (lærer ved Skøyen skole i Oslo) var foreleser. Skolene bruker også læringspartner i personalet noen ganger, og setter sammen læringspartnere på kryss av klassetrinn og hovedtrinn. På den måten blir kollegene kjent med hverandre på en ny måte, både faglig og sosialt. Foto: Anne Hovstein Furunes

37 Observasjon i klassene. På Åsly skole har man gjennomført kollegaobservasjon, der man er tilstede i andre læreres undervisningstimer, fører logg over det man observerer og gjennomfører en samtale i etterkant av observasjonen. Ledelsen på skolen gjennomfører også avtalte besøk i klassene. Lærerne vet på forhånd hva de blir observert på, og de får en samtale med ledelsen om funnene i etterkant. Lærerne gir stort sett positive tilbakemeldinger både på kollega- og ledelsesobservasjon. Det er godt å få konstruktive tilbakemeldinger på hvordan man leder et læringsforløp i klassen. Underveisvurdering Rissa kommune har deltatt i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» i perioden Vi satte oss følgende mål for arbeidet: 1. Utvikle grunnskolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. 2. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. 4. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Målformuleringene i punkt 3 og 4 ble tatt inn nettopp fordi vi hadde sett at det var stor forskjell på vurderingspraksisen mellom våre skoler, spesielt med tanke på sluttvurderingen. Hovedvekten i den nasjonale satsingen var underveisvurdering, og det er også der vi har hatt mest fokus i Rissa i satsingsperioden. Kort oppsummert: Vi er i gang med å utvikle de fire grunnskolene i Rissa til lærende organisasjoner, blant annet gjennom måten vi har organisert satsingen på. Vi har hatt tre studiedager for alle ansatte i Rissa-skolene med dyktige eksterne forelesere om temaene o Lærende nettverk (Torbjørn Lund), o Læringspartner (Hilde Ødegård Olsen), o Den lange kompetansereisen (Egil Hartberg). Vi har lest felles litteratur: o «Tilbakemeldinger og underveisvurdering, God vurderingspraksis i grunnskolen» (Siv Måseidvåg Gamlem), o «Baklengs planlegging» (Henning Fjørtoft). Vi har hatt nettverkssamlinger for alle lærere, gruppeledersamlinger for lederne av disse nettverkene og skoleledersamlinger på tvers av de fire skolene, etter modellen «lærende nettverk». Vi har etablert plangrupper på hver enkelt skole (med ledelse og gruppeledere) som har driftet mellomarbeidet mellom nettverkssamlingene. Vi har brukt Udir og NTNU sine nettressurser i vurdering for læring aktivt. Vi har evaluert alle oppgaver og samlinger grundig underveis for å justere kurs og mål. Rissa kommune har skrevet en sluttrapport for arbeidet med satsingen «Vurdering for læring». Rapporten er oversendt Utdanningsdirektoratet og referert i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). På grunn av at vi har hørt det samme, lest det samme, og hatt erfaringsutveksling med samme tema i nettverkene, har vi langt på vei utviklet felles språk for god vurderingspraksis. Lærerne på alle skolene framhever dette i sine evalueringer etter endt periode. De sier også at begreper 1 Formativ vurdering = underveisvurdering, altså vurdering som gis underveis i læringsarbeidet for at elevene skal forstå hvordan han arbeide for å utvikle seg faglig Summativ vurdering = sluttvurdering, altså vurdering av det ferdige produktet. I grunnskolen gis sluttvurdering kun ved avslutningen av et fag, i form av standpunktkarakter eller eksamenskarakter

38 som mål, kriterier, underveisvurdering, framovermelding, medelevvurdering og egenvurdering er godt kjent og forstått blant elevene. Relasjoner Relasjonen mellom lærerne og elevene er helt grunnleggende for lærere som skal lede et læringsarbeid. Det handler om å kjenne elevene, bry seg om dem, ha store forventninger til at de kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene har gjennomført en rekke tiltak skoleåret 2015/2016 for å støtte lærerne i relasjonsarbeidet. kompetanseheving i kollegiet gjennom to kursdager med Pål Roland, relasjonsbyggende tiltak i starten av skoleåret for alle klasser ved bl a å legge til rette for turer og sosiale aktiviteter med vekt på relasjonsbygging, kartlegging i lærerteamene av relasjoner mellom lærer og elever og mellom elevene, i henhold til modell gjengitt i årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater for Rissa-skolene, fokus på relasjoner mellom elevene som tema i Olweus-arbeidet. Samarbeid og medvirkning To av skolene gjennomførte skoleåret 2015/2016 ekstern skolevurdering, der elevmedvirkning var tema. Både Mælan og Åsly ba vurdererne om å undersøke hvordan skolene, gjennom elevmedvirkning, lykkes med å motivere elevene for læring og øke læringsutbyttet. I samarbeid med personalet på skolene satte vurdererne på forhånd opp kvalitetsmål og tegn på god praksis. For å finne svar på hvordan praksisen på skolene er i virkeligheten, innhentet vurdererne dokumentasjon, gjennomførte intervju med skolens ledelse, pedagogiske personale, elever og foresatte med utgangspunkt i utfylte påstandsskjema. De var inne i klassene og observerte, og de deltok i strukturerte personalmøter og møter med FAU. Den siste dagen la vurdererne fram sin rapport, først for skolens rektor, og deretter for hele personalet, sammen med representanter fra elevråd, FAU og kommunens administrative og politiske ledelse. Rapportene er også presentert for Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). For hvert kvalitetsmål beskriver rapporten hvilken praksis man har observert på skolen, og hvordan skolen kan arbeide for å utvikle seg på områder der man ikke lever opp til kvalitetsmålene og tegn på god praksis. På 3. og 4. trinn ved Mælan skole bruker man et utvalg av disse læringsmetodene hver uke. Elevene får veldig ofte være med og bestemme hvilke metoder de skal bruke, knyttet til læringsmålene for uka. Metodene på disse lappene heter: Hot seat, stasjonsundervisning, speed-date, ordstafett, dramatisering og ordjakt. Foto: Marthe Småvik

39 Kvalitetsmål og tegn på god praksis utarbeidet for ekstern skolevurdering ved Åsly skole våren 2016: Kvalitetsmål Elev Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Skole hjem Skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet, noe som sikrer at de foresatte og eleven har ansvar og innflytelse på skolehverdagen. Lærer Lærerne legger til rette for at elevene blir inkludert, verdsatt og hørt gjennom å gi dem reell innflytelse i egen skolehverdag Skolen som organisasjon Skolen legger til rette for elevmedvirkning gjennom å gi elevene reell innflytelse på planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Tegn på god praksis Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer, og får være med og vurdere sin egen kompetanse. Elevene er motiverte og engasjerte i egen læring, og opplever læringsøktene som tydelige og forutsigbare. Elevene lærer seg å lese kritisk i alle fag. Elevene får nok informasjon om hva som skal til for å nå målene for perioden og får være med å velge arbeidsmåter som bringer dem til målet. Elevmedvirkning er tema på foreldremøter. Foreldrene vet at elevmedvirkning er en viktig del av læringsarbeidet i klasserommet. Foreldrene kjenner sitt barns faglige ståsted og er kjent med hvordan de kan påvirke videre faglig utvikling. Foreldrene er gjort kjent med ulike læringsstrategier som kan hjelpe deres barn i arbeidet mot å nå læringsmålene. Lærerne legger til rette for at elevene får være med på å utvikle vurderingskriterier og mål for læringen i en likeverdig dialog som gir elevene reell medbestemmelse. Lærerne aktiviserer elevenes forkunnskaper. Lærerne legger til rette for at elevene kan bruke praktiske og elevaktive arbeidsmåter med tanke på motivasjon og læringsutbytte. Lærerne legger til rette for tydelige og forutsigbare læringsøkter hvor elevenes medvirkning og motivasjon er i fokus. Skolen har rutiner for bruk av ulike læringsstrategier som sikrer elevmedvirkning, motivasjon og læringsutbytte. Skoleledelsen er godt orientert om det daglige arbeidet som utføres ved skolen. Skolen har rutiner for hvordan underveisvurdering og framovermeldinger blir gitt til elevene og hjemmene. Skolen drøfter jevnlig elevmedvirkning og motivasjon som prinsipp i samarbeidsmøter

40 Resultater Elevundersøkelsen I Elevundersøkelsen bes elevene bl. a. om å si hvordan de opplever skolemiljøet med tanke på læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, faglige utfordringer, trivsel, støtte fra lærerne, mestring og motivasjon. Alle disse temaene omfattes av målsettingen for dette kapitlet. På en skala fra 1 til 5, der 5 er høyeste skår, svarer elevene på en rekke spørsmål innenfor hver av disse temaene. Hvis vi summerer elevsvarene på alle spørsmålene innenfor disse temaene, er gjennomsnittsskåren i 2015/2016 3,8. Tilsvarende gjennomsnittsskår foregående år var 4,0. Elevene svarer mest positivt på spørsmålene «Trives du på skolen?» og «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?» På begge disse spørsmålene skårer elevene 4,2. Lavest skår finner vi under temaet elevdemokrati og medvirkning. På spørsmålet: «Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene?», skårer elevene 3,0 i snitt. Tallene viser at elevene opplever undervisningen som lærerstyrt, og at de i liten grad oppfatter at de har mulighet til å være med og bestemme hvordan de skal arbeide for å nå læringsmålene. Ekstern skolevurdering Rapportene fra eksterne skolevurdering ved Mælan og Åsly skoler skoleåret 2015/2016 inneholder en lang rekke resultater som ble samlet inn gjennom påstandsskjema, intervju, observasjoner og strukturerte samtaler og møter. Rapportene ligger på Fosen regionråds hjemmeside Nedenfor gjengis noen avsnitt fra Åslyrapporten fra 2016 (side 28): «Elevmedvirkning er et av prinsippene for opplæring i læreplanen. Prinsippet om elevmedvirkning skal blant annet øke motivasjon for læring og gi bevissthet rundt egne læringsprosesser. Elevmedvirkning er også et viktig element innen vurdering. På Åsly skole er vurdering for læring et satsingsområde. Resultatene av Elevundersøkelsen viser at skolen har et potensial når det gjelder elevmedvirkning og i det å involvere elevene i planlegging og vurdering av egen læring. Elevundersøkelsen viser i enkelte tilfeller at elevene ikke føler seg tatt med i planlegging av det faglige arbeidet sitt og i vurderingen av dette. Dette samsvarer i noen grad med våre funn og intervjuer som vi har gjort. I våre observasjoner var hovedinntrykket at lærer hadde regien og gav elevene begrensede valgmuligheter med hensyn til arbeidsmåter, oppgavetyper, tempo og arbeidssted. Vi mener med bakgrunn i den gode klasseledelsen og det positive elevmiljøet vi har sett ved skolen at forholdene ligger godt til rette for å etablere nye rutiner og endring av praksis for å få til økt elevmedvirkning. En kan gjennom større fokus på elevmedvirkning gi elevene større motivasjon og bevissthet rundt egen læring ved at de selv er med på å velge metoder, arbeidsoppgaver og læremidler for å nå læringsmålene.» Vurdering Rissa-skolene har jobbet målbevisst og systematisk over flere år for å øke elevenes motivasjon for og medvirkning i egen læringsprosess. For å oppnå dette, har skoleeier satset spesielt på å dyktiggjøre skolene i klasseledelse, underveisvurdering, relasjonsbygging og samarbeid. Det er

41 forskningsmessig belegg for å si at alle disse faktorene bidrar til økt engasjement for læring. Vi har deltatt i nasjonale satsinger med hovedvekt på klasseledelse og underveisvurdering, og vi har hatt kursrekker for alle ansatte rundt temaet relasjonsbygging. Likevel er det ikke lett å finne spor etter disse satsingene i Elevundersøkelsen. Ekstern skolevurdering ved to av skolene viser at elevmedvirkning ikke er et entydig begrep i skolene. Det blir forstått og vektlagt ulikt, og ofte gitt innhold av den enkelte. Vivian Robinson skriver i sin bok «Elevsentrert skoleledelse» at forbedringsoppgavene innen utdanning er komplekse. I komplekse oppgaver er ikke innsats nok for å nå målene. Det er også nødvendig med effektive strategier. Lærere som ikke mestrer å endre praksis i retning av måloppnåelse, vil sannsynligvis trenge mye hjelp til å lære slike strategier. I slike sammenhenger bør lederne heller sette prosessmål enn prestasjonsmål. Prestasjonsmål handler om å oppnå et spesifikt resultat, som å øke elevtrivselen på skolen med et visst prosenttall. Man antar at de som er ansvarlige for måloppnåelsen, har de ferdighetene og evnene som trengs for å nå målet. Man antar også at prestasjonen vil bli bedre gjennom å motivere dem til å bruke kunnskapen de har på den spesifikke oppgaven. I motsetning til dette vil et prosessmål fokusere på «å oppdage strategiene, prosessene eller prosedyrene for å utføre oppgaven effektivt.» Oppmerksomheten fokuseres på å lære hvordan oppgaven skal gjøres, heller enn å oppnå et spesifikt resultat. Det er altså ikke nok å sette et nytt prestasjonsmål, f. eks. at skåren på spørsmålene i Elevundersøkelsen som handler om elevmedvirkning, skal øke fra 3,0 til 3,8, dersom det er klart at verken lærerne eller skoleledelsen vet hvordan man skal nå målet. Det som trengs, er at man undersøker hvordan man skal lede en klasse slik at elevene opplever at de medvirker på en for dem motiverende måte. Da er elevens stemme viktig, ikke bare den de avgir i en elevundersøkelse, men den de kommer med i samtaler i klassen, i elevsamtaler, utviklingssamtaler sammen med foresatte og gjennom loggskriving og andre former for effektiv kommunikasjon. Rissa-skolene bør derfor i årene framover samarbeide med elevene og de foresatte om å utvikle et felles språk og en felles forståelse for hva vi legger i et viktig begrep som medvirkning, og utvikle strategier for å bli dyktige på nettopp dette punktet, siden det er påvist at elevmedvirkning øker motivasjon for læring og gir bevissthet rundt egne læringsprosesser. Flytskjema for elevsamtaler på barnetrinnet i Rissa-skolene. Selv om systemet er godt, kan lærerne oppleve at kvaliteten på samtalene ikke blir god nok, fordi samtalen i for liten grad blir en dialog med foreldre og elever. Det jobbes med å forbedre innholdet i samtalene for å få en tydeligere elevstemme

42 3.5 Kjønnsforskjeller Lokale mål Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. Innsats Det er ikke rettet spesiell fokus mot dette målet i de to årene som har gått siden Kommunestyret satte dette målet. Det har vært jobbet i lærende nettverk både på skolene og på tvers av skolene, men kjønnsforskjeller har så langt ikke vært tema i disse prosessene. Skolebibliotekarenes satsing på å skaffe bøker som appellerer til begge kjønn har imidlertid skapt økt interesse for lesing hos både gutter og jenter. Økt bruk av lesing i matfriminuttet har også hatt positiv effekt. Resultater Nasjonale prøver for 5. trinn de to siste skoleårene viser resultater der guttene og jentene skårer omtrent likt både i engelsk, lesing og regning. Guttene skårer i gjennomsnitt litt bedre enn jentene i engelsk og regning, jentenes gjennomsnitt ligger litt over guttene i lesing. Usikkerheten i målingene overlapper hverandre, og dermed kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. (Se vedlegg 3 for nærmere forklaring av usikkerhet). Nasjonale prøver for 8. trinn skoleåret 2015/2016 viser det samme bildet. Guttene skårer også her i gjennomsnitt litt bedre enn jentene i engelsk og regning, mens jentenes gjennomsnitt ligger litt over guttene i lesing. Også i disse målingene overlapper usikkerheten innenfor gruppene hverandre, og dermed kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. Skoleåret 2014/2015 er det imidlertid en signifikant forskjell mellom gutter og jenter på leseprøven. Her ligger jentene langt over guttene. Går vi inn på fordelingen på mestringsnivå, finner vi store kjønnsforskjeller. På figuren til høyre er de blå fargene mestringsnivå 1 og 2, som er de dårligste. I lesing på 8. trinn er kun 6 % av jentene på de to laveste nivåene, mens 36 % av guttene ligger her. I den andre delen av skalaen er det mer likt fordelt mellom kjønnene. I regning er 27 % av guttene og 39 % av jentene på de to laveste nivåene, mens kun 6 % av jentene og hele 42 % av guttene er på de to høyeste nivåene. Nasjonale prøver for 9. trinn viser at jentenes gjennomsnitt er bedre enn guttenes både i lesing og regning begge de to siste skoleårene. Det er imidlertid bare på leseprøven det siste året at forskjellen er signifikant i jentenes favør. Vurdering Forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittsresultater på de nasjonale prøvene er ikke så stor som tidligere framstillinger av nasjonale prøver har vist. Dette kan skyldes at man har en bedre måte å framstille statistikken på, og at forståelsen av resultatene dermed blir bedre. Det ser ut til at jentene leser bedre enn guttene når de kommer høyere opp i klassene. På ungdomstrinnet er det langt flere svake lesere blant guttene enn blant jentene, og langt flere sterke regnere blant guttene enn blant jentene. De nasjonale resultatene for ungdomstrinnet de to siste skoleårene viser at jentene skårer bedre enn guttene i lesing, mens guttene skårer bedre enn jentene i regning. Slik sett er resultatene fra Rissa i tråd med resten av befolkningen. I og med at vi har resultater fra 5. trinn som bryter dette mønsteret, blir det interessant å se hvordan resultatene blir når disse elevene når ungdomstrinnet om tre år

43 Kilde: Skoleporten

44 3.6 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Lokale mål Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. Innsats Tilpasset opplæring «Vi har bruk for velfundert dokumentasjon som grunnlag for vår pedagogiske innsats. Alt annet vil være å famle seg fram i blinde», sier den danske utdanningsforskeren A. Helmke. For å gi lærerne de beste muligheter for å drive tilpasset opplæring på en kunnskapsbasert måte, er det viktig med gode redskap for oppfølging av kartleggingsprøver, nasjonale prøver mm. Rissa kommune har derfor anskaffet dataprogrammet Vokal, som er skreddersydd for dette formålet. Vi har også laget et årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Årshjulet viser når prøver skal gjennomføres og hvilke frister som gjelder for registrering, etterarbeid og evaluering av tiltakene som er gjennomført på grunnlag av kartleggingene. Årshjulet ble vedtatt av HOK Skolene jobber stadig med å finne gode arbeidsmåter for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Vi tar med noen eksempler fra skolenes tilstandsrapporter i 2016: Mælan skole skriver: «Økt bruk at stasjonsundervisning kan bidra til å minske behovet for spesialundervisning. Denne undervisningsformen gjør at timene blir mer forutsigbare for elever som profitterer på det. Og innlæringen blir gjort i mindre grupper med spesielt tilpasset fokus på innlæring på det nivået elevene er. Vi er helt i startgropa på utprøving av denne undervisningsformen. Men stasjonsundervisning i samarbeid med fagfolk fra PPT vil kunne minske behovet for enkeltundervisning for mange elever. Vi ser også at lærerne stadig blir flinkere og flinkere til å tilpasse undervisningen til elever med spesielle faglige behov. Det vi ser på som en større utfordring er å tilpasse undervisningen til elevene med atferdsproblematikk eller sosiale vansker. Vi ser en helt tydelig dreining i oppmelding av elever fra faglige vansker til atferdsproblematikk, sosiale vansker og konsentrasjonsvansker.» Stadsbygd skole jobber med programmet «lese lurt & lære lurt». Hensikten med dette programmet er å innarbeide en felles praksis for opplæring i lesestrategier ved skolen, slik at elevene utvikler god leseforståelse og strategisk læringsatferd. Skolens språk- og leseveileder utvikler dette programmet sammen med skolens ledelse. Hun fungerer som en ressursperson for samtlige ansatte ved skolen

45 Åsly skole har jobbet med en målsetning om å ta ned antallet elever med enkeltvedtak om spesialundervisning det siste året, men ser at antallet har stabilisert seg. De frykter at en eventuelt enda lavere lærertetthet framover vil føre til at antallet elever med enkeltvedtak kan øke igjen, fordi det da blir vanskeligere å gi et godt nok tilbud til disse elevene innenfor den ordinær opplæringen i klasserommet. De skriver: «Det er alltid slik at det oppstår styrkingsbehov hos elever som vi ikke har vært klar over når timeplanen legges. Vi ønsker å intensivere bruk av ambulerende spespedteam igjen. På grunn av ressurssituasjonen ble antall timer brukt til dette redusert inneværende år. En større ressurs enn den vi bruker i dag, som ikke er fastlagt og som kan brukes fleksibelt mot elever som har utfordringer, vil være klokt.» Spesialundervisning Skoleåret 2015/2016 hadde 8 % av elevene i våre grunnskoler enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolene brukte omkring 21 % av sine undervisningsressurser på denne undervisningen. Av de 65 elevene som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning, fikk 14 elever (22 %) denne spesialundervisningen inne i klassen, 44 elever (68 %) hovedsakelig i grupper på 2-6 elever, og 7 elever (11 %) undervisning én til én. I Norge brukes det 8-9 mrd kr årlig til spesialundervisning. 50 % av denne undervisningen gis av voksne som ikke har studert pedagogikk. Det er vanskelig å finne forskning som viser at en elev som mottar spesialundervisning i en liten gruppe har større framgang enn vedkommende ville hatt om han eller hun deltok i undervisningen i klassen. Det er mer å strekke seg etter og et større pedagogisk trykk i en normalt god klassesituasjon enn man finner i en liten gruppe elever der alle i utgangspunktet ligger på et lavt nivå. Vinteren 2016 deltok fire ledere fra oppvekstsektoren i Rissa på en studietur til Borås for å studere hvordan man jobber med inkludering og tilpasset opplæring i Essunga kommun. Essunga har en størrelse og sammensetning av befolkningen som kan sammenliknes med Rissa. Essunga kommun startet på en «synvända» (helomvending) i Dette året ble kommunens ungdomsskole rangert på 289. plass av 290 svenske skoler med hensyn til skoleresultater. Selv hadde de fram til da hatt en opplevelse av at de var en velfungerende skole der alle gjorde en god jobb. Man mente det var elevenes bakgrunn, de sosioøkonomiske forholdene, andelen minoritetsspråklige familier osv som var årsaken til de middelmådige resultatene. Men når kommunens eneste ungdomsskole havnet på nest siste plass i hele Sverige, begynte alarmklokkene å ringe. Alle ønsket å komme ut av den situasjonen de var havnet i. Våren 2007 var 25 % av elevene på ungdomsskolen plassert i spesialundervisningsgrupper. Allerede i løpet av høsten 2007 avviklet man alle spesialundervisningsgruppene og satte tydelige mål og retningslinjer for skolen. Målene gjelder fortsatt i 2016 (se bildet til høyre). Essunga har oppnådd bemerkelsesverdige resultater ved omleggingen fra spesialundervisning i små grupper, til å inkludere alle i det store klassefellesskapet. De har ikke redusert noe på ressursene som brukes til undervisning, men har lagt alle trinnets ressurser inn i fellesskapet. Hele omleggingen er gjennomført som en skolebasert

46 kompetanseutvikling, der de ansatte har jobbet sammen i studiegrupper. Med utgangspunkt i relevant forskning har de funnet ut hvordan de kan utvikle pedagogikken for å nå målene. I Essunga handler det om å plassere ansvaret der det hører hjemme. Elevens framgang er skolens ansvar. Skolen har høye forventninger til både lærere og elever. Det er skolens innsats som skal evalueres, ikke eleven. Resultater Andelen elever i Rissa med spesialundervisning har gått ned fra 12 % i skoleåret 2012/2013 til 10 % i skoleåret 2013/2014 til 8 % i skoleåret 2015/2016. Selv om andelen elever som får spesialundervisning har gått ned, har andelen lærertimer til spesialundervisning steget noe, fra 18 % i 2014 til 21 % av det totale undervisningstimetallet i Åsly skriver følgende om Naustet, et spesialundervisningstilbud de har hatt ved skolen i ca 20 år, og som har vært svært vellykket. Her bruker man en annen arena enn skolen, og gir elevene et helt unikt tilbud der man jobber med kompetansemålene i læreplanen fra en helt annen innfallsvinkel enn den man bruker i den ordinære klasseromsundervisningen: «Naustgruppa er en arena der elvene kan oppleve mestring på andre områder enn i den ordinære skolehverdagen. Vi ser at enkeltelever har god nytte av å få utfordringer i trygge rammer. Her kan det øves på ferdigheter som de kan nyttiggjøre seg i andre sammenhenger. Det kan dreie seg om sosialt samspill, holde ut i aktiviteter og å våge å prøve seg på ting man ikke mestrer i utgangspunktet. Vi ser at naustet fungerer meget godt for de elevene som har dette tilbudet. Dette er elever som gjerne er «skoletrette» og ikke er motivert for fag og opplegg som inneholder mye teori. Naustopplegget gjør at de får tro på sine egne evner og blir motivert til fortsatt skolegang. Gjennom naustet får de en praktisk tilnærming til opplæringa som de er motiverte for å gjennomføre. Vi ser imidlertid at naustet passer best for «praktikere». Det betyr at vi ikke når alle elevene som kunne ha dratt nytte av en alternativ læringsarena. Vi er i dialog med Noris om mulig utplassering på for eksempel Go tid.» Både Mælan og Åsly har positive erfaringer med å samarbeide med Noris. Vurdering Andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, er noe redusert. Men dette har ikke medført at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, er stabilisert på et lavere nivå. Vi bruker fortsatt rundt 20 % av undervisningsressursene på skolene til spesialundervisning, hovedsakelig i mindre grupper utenfor klasserommet. Innføring av kartleggingsverktøyet Vokal og et årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene er viktige skritt på veien for å gi bedre tilpasset opplæring til våre elever. Det er en lang vei å gå før vi når målet om at alle elever i Rissa-skolene skal få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen som foregår i klasserommet. Inkludering og utvikling av gode læringsmiljø, viser seg å føre til bedre skolefaglige resultater for alle. Erfaringene fra Essunga kommun (og flere andre kommuner) viser at det går an å lykkes hvis en jobber forskningsbasert og systematisk. Dersom Rissa kommune velger å satse for å nå målet om full inkludering, vil det kreve stor ressursinnsats av PPT, skoleledere og ansatte. Skal vi lykkes med dette, må vi være enige på alle nivå om at det er dette oppvekstsektoren i Rissa (og etter hvert Indre Fosen) skal satse på de nærmeste tre-fire årene. Samtidig må skoleeier være innforstått med at skolene ikke kan delta i andre typer utviklingsprosjekt mens dette pågår

47 3.7 Minoritetsspråklige elever Lokale mål Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. Nyankomne barn i grunnskolealder, som med stor sannsynlighet blir i landet mer enn tre måneder, skal begynne på skolen så snart de kommer til Norge. Elevene skal så fort som mulig lære seg norsk slik at de blir i stand til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Med foreldrenes samtykke kan en minoritetsspråklig elev innvilges et ekstra år i grunnskolen, f. eks. ved at eleven begynner på et årstrinn lavere enn alderen skulle tilsi. Innsats Det er Åsly skole som har det store antallet med minoritetsspråklige elever, og det er her vi har etablert en mottaksklasse i tråd med kommunestyrets vedtak. Skoleåret 2015/2016 har det ikke vært tilstrekkelig mange nyankomne elever til at det har vært undervisning i en egen mottaksklasse. Undervisningen i grunnleggende norsk har vært flyttet ut på trinnene, og elevene er i sine egne klasser i alle andre undervisningstimer. Åsly hadde 31 elever skoleåret 2015/2016 som mottok særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. På Stadsbygd skole var det 3 elever, mens Mælan og Fevåg/Hasselvika ikke hadde noen. Åsly skole skriver i sin tilstandsrapport: «Dette skoleåret har vi fått nye minoritetsspråklige elever kun på 1. trinn. De har fulgt den ordinære opplæringa, men har i tillegg fått timer i grunnleggende norsk i egen gruppe. De andre minoritetsspråkelige elevene har også hovedsakelig fulgt den ordinære undervisninga dette skoleåret, med grunnleggende norsk i egne grupper. Vår erfaring viser at vi ikke bør la disse elevene gå mer enn 1 år i egen mottaksgruppe. Dette fordi det kan bli noen utfordringer med å sosialisere dem godt inn i vanlig klasse. Dette gjelder holdninger både til norske elever og til mottaksklasseelevene.» Resultater Vi har kun én grunnskolelærer i Rissa som har formell kompetanse til å undervise minoritetsspråklige elever i grunnleggende norsk. Vi skulle hatt flere lærere med denne kompetansen. Våren 2015 prøvde vi å motivere lærere til å ta videreutdanning i norsk som andrespråk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. Det var dessverre ingen som meldte seg. Skoleåret 2016/2017 tar den læreren som allerede har 30 studiepoeng i norsk som andrespråk, videreutdanning på masternivå i kultur- og språkfagenes didaktikk med fordypning i norsk. Dette er veldig bra, og vil bidra til en ytterligere styrking av arbeidet for minoritetsspråklige elever i Rissa. Men det gjør oss ikke mindre sårbare på feltet. Vurdering Mottaksklassen på Åsly skole har fungert meget godt for elevene. Skolens erfaring er at de minoritetsspråklige elevene bør gå maks ett år i egen mottaksgruppe. Det kan bli vanskelig å inkluderes godt i klassen hvis vi kjører et eget opplegg for minoritetsspråklige elever over svært lang tid. Vi har ikke lykkes å få flere lærere til å ta videreutdanning i norsk som andrespråk. Dette studiet må derfor fortsatt prioriteres høyt ved tildeling av studieplasser til den statlig finansierte videreutdanningen i årene framover

48 3.8 Ulik vurderingspraksis Lokale mål Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. Tilstandsrapport 2014 problematiserte det forholdet at en av grunnskolene i Rissa over en årrekke har gitt sine elever så gode standpunktkarakterer at de har fått grunnskolepoeng 2 som ligger vesentlig høyere enn elevene ved de to andre skolene. Dette har gitt elevene ved denne skolen et konkurransefortrinn ved inntak til videregående skole. Skolen skrev i sin tilstandsrapport for to år siden: «Vi ser gjennomgående at grunnskolepoengsnittet for skolens avgangselever de siste årene ligger høyt over både kommunens, fylkets og landets gjennomsnitt. Dette er ikke i samsvar med de resultatene våre elever får på eksamen, da disse ligger enten på eller under landsgjennomsnittet. Dette er ikke akseptabelt og vi må som skole jobbe med og prøve å finne ut hva som er årsakene til dette misforholdet.» I april 2016 ble rapporten "Skolekvalitet i videregående opplæring" presentert. Rapporten er utarbeidet av Senter for økonomisk forskning (SØF) og er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Tallene og vurderingen i rapporten skriver seg fra årskullet som startet ved videregående skole i 2008, altså grunnskolenes avgangselever i I rapporten blir Rissa videregående skole rangert som den dårligste videregående skolen i Fosen (medregnet Leksvik vgs). Dette kom svært overraskende på mange. En grunn til at rapporten overrasker, er at frafall er et av hovedkriteriene for rangering av de videregående skolene. Rissa har lenge ligget godt an på fylkesnivå med hensyn til frafall. Det andre hovedkriteriet er differansen mellom avgangskarakter fra grunnskolen og avgangskarakterer fra videregående, både standpunkt og eksamen. Rapporten ser på elevenes framgang gjennom videregående opplæring. Dersom grunnskolene i Rissa har gitt elevene for gode standpunktkarakterer i forhold til det faglige nivået de faktisk befinner seg på, vil det fortone seg som om de får dårlig opplæring på videregående skole, siden de ikke får like gode karakterer når de går ut av videregående skole som da de kom inn. Dette er nok en grunn til at samtlige grunnskoler i Rissa, og Rissa vgs, må fortsette å jobbe systematisk med sluttvurderingen. Innsats Rissa kommune har deltatt i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» i perioden Vi satte oss følgende mål for arbeidet: 1. Utvikle grunnskolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. 2. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. 4. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Målformuleringene i punkt 3 og 4 ble tatt inn nettopp fordi vi hadde sett at det var stor forskjell på vurderingspraksisen mellom våre skoler, spesielt med tanke på sluttvurderingen. 2 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med Formativ vurdering = underveisvurdering, altså vurdering som gis underveis i læringsarbeidet for at elevene skal forstå hvordan han arbeide for å utvikle seg faglig Summativ vurdering = sluttvurdering, altså vurdering av det ferdige produktet. I grunnskolen gis sluttvurdering kun ved avslutningen av et fag, i form av standpunktkarakter eller eksamenskarakter

49 Resultater Kilde: Skoleporten Grafen over viser avgangselevenes grunnskolepoeng. Elevene på 10. trinn i Rissa våren 2016 ligger 1,4 grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet, og 1,5 poeng over fylkessnittet. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for de to siste avgangsklassene er 41,9 på Stadsbygd skole, 42,2 på Åsly skole og 42,3 på Mælan skole. Det er verd å merke seg at Stadsbygd skole som i en årrekke har ligget høyere enn de andre skolene er den skolen som har lavest gjennomsnitt de to siste årene. Skolen skriver i sin tilstandsrapport at de har jobbet seriøst med saken, og ser at det nå er bedre sammenheng mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. En av strategiene Stadsbygd skole har valgt for å kalibrere sin karaktersetting, er å sende flest mulig ungdomstrinnslærere på sensorkurs, og melde opp så mange som mulig som sensiorer til muntlig og skriftlig eksamen. Vurdering Det har vært jobbet godt med vurdering i Rissa-skolene siden Men vi er ikke helt i mål og planlegger derfor å opprettholde nettverksgruppene og fortsette arbeidet i faggrupper på tvers av skolene. Det er tydelig at skolene har en mer lik sluttvurdering enn det som har vært tilfellet tidligere år. Det som likevel fortsatt kan være problematisk, er at våre avgangselever får atskillig høyere grunnskolepoeng enn elever i fylket og nasjonen. Fordi elevene ikke greier å opprettholde så høye karakterer gjennom den videregående opplæringen, kan det føre til at omdømmet til Rissa videregående skole svekkes. Dette er en problemstilling som utdanningsdirektøren i Sør Trøndelag fylkeskommune har bedt oppvekstsjefen i Rissa kommune om å ta på alvor og gjøre noe med. Rissa-skolene vil jobbe videre sammen med ledelsen ved Rissa videregående skole for å justere oss fram til rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag

50 3.9 Fysisk aktivitet og kosthold Innsats Fysisk aktivitet Elevene i Rissa-skolene skal ha et godt og inspirerende tilbud om fysisk aktivitet gjennom skoledagen. Målet er at alle elever er i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver skoledag. Det er forskriftsfestet at alle mellomtrinnselever har rett til timeplanfestet fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget i til sammen 76 timer per skoleår. Den fysiske aktiviteten skal tilrettelegges slik at alle elever kan oppleve glede, mestring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Kosthold Rissa-skolene har vært involvert i RissaMat-prosjektet. Samtlige skoler var med på en nullpunktsmåling ved prosjektets oppstart i januar 2015 der man skulle registrere om elevene hadde spist frokost og lunsj, og måle graden av uro og konsentrasjon til ulike tidspunkt på dagen. Hensikten var å finne ut om det var sammenheng mellom elevenes matinntak og deres konsentrasjonsevne i timene. To av skolene har deltatt i små forskningsstudier. Ved Mælan skole skulle halvparten av elevene komme til skolen uten å ha spist frokost, mens den andre halvparten skulle spise en vanlig, god frokost. Så fikk alle en konsentrasjonsoppgave som skulle løses innenfor en oppgitt tid. Neste gang forsøket ble gjennomført, byttet man roller. Hensikten med forsøket var å se hva en god frokost gjør med elevenes evne til å konsentrere seg. På Stadsbygd skole ble også elevgruppa delt i to. Matpakkene til alle elevene ble veid før og etter matpausen. Halvparten av elevene gikk ut og lekte før de fikk mat, mens den andre halvparten spiste først, og gikk deretter ut for å leike. Neste gang forsøket ble gjennomført, byttet man roller. Hensikten med dette forsøket, var å finne ut om barna fikk bedre matro og spiste mer av maten sin, dersom de først hadde vært ute og lekt, og så spiste. Skolene rapporterer for øvrig at de prøver å gjøre skolemåltidet til et hyggelig avbrekk i skoledagen. Man kombinerer ofte måltidet med at det spilles musikk, barna får se en film eller lærer leser høyt for elevene mens de spiser. Vi har liten kunnskap om hvorvidt elevene har med seg sunn mat på skolen. Her er ungdomstrinnet ved Mælan skole et unntak. I perioder av året har elevene et matpakkeprosjekt, der klassene kan opparbeide seg poeng hvis elevene har med matpakker som tilfredsstiller kjente kriterier for sunt kosthold. Det vanker belønning i form av et varmt måltid til den klassen som oppnår flest poeng over en periode. Undervisningsinspektørene på skolene har tatt initiativ til å utarbeide felles retningslinjer for det gode måltidet i Rissa-skolen. Resultater Fysisk aktivitet Det varierer mellom skolene hvordan man organiserer og legger opp aktiviteter som stimulerer til aktivitet i friminuttene. Noen skoler har såkalte trivselsledere elever som har spesielt ansvar for å lage artige og inkluderende opplegg for medelevene i friminuttene. På Åsly har de to 31 Lokale mål Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissaskolene. -50-

51 «Rampa» på Mælan skole Høsten 2015 fikk elvene i arbeidslivsfag på Mælan skole denne utfordringen: «Planlegg og gjennomfør et prosjekt som bidrar til et positivt utemiljø på Mælan skole». Elevene ble satt i samarbeidsgrupper som diskuterte ulike forslag til trivselsfremmende tiltak. Til slutt ble elevgruppa enige om at de ønsket å bygge en skaterampe. Neste utfordring ble å lage arbeidstegning, finne ut av hvilke materialer som egnet seg og til rampen, regne pris og skaffe midler til prosjektet. Ungdommene skrev søknader til lokalt næringsliv og FAU og fikk til sammen mer enn nok midler til å sette opp en skaterampe. Jubelen var stor da ungdommene forsto at prosjektet endelig kunne gjennomføres! I løpet av prosjektperioden lærte elevene å bruke arbeidsteknikker, metoder, verktøy og utstyr tilpasset oppdraget. I tillegg ble de bevisste på å ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr, og å holde orden på arbeidsplassen. Elevene lærte også å bruke relevante faguttrykk og å dokumenter eget arbeid gjennom loggskriving. Både elever og ansatte var stolt og kry da skaterampen kunne tas i bruk for første gang. «Rampa» er populær både for ungene på småtrinnet og ungdomsskoleelevene. Foto: Berit Jøssing

52 lærere som har en liten ressurs for å veilede trivselslederne. Som belønning får trivselslederne en tur i Munkestigen på slutten av skoleåret. Alle skolene rapporterer at det er vanskeligere jo eldre elevene blir å få dem til å delta i aktiviteter som innebærer særlige fysiske utfordringer. På Mælan skole innførte man mobilfri skole skoleåret 2015/2016. Ett av hovedargumentene var inaktivitet i friminuttene, spesielt blant ungdomstrinnselevene. De registrerte en endring i forhold til sosialt samspill etter at skolen ble mobilfri, men rapporterer at det fortsatt er mye å gå på når det gjelder fysisk aktivitet hos de eldste elevene. Skolen ser at det kan ha sammenheng med at uteområdet ikke gir mulighet for så mange aktiviteter som appellerer til eldre ungdom. De har derfor satt ned ei gruppe som skal jobbe fram ei skisse med forslag til nye aktivitetsmuligheter i uteområdet. FAU er aktivt med i dette arbeidet. Kosthold Prosjektleder Einar Risvik skriver: «Nullpunktsundersøkelsen som var starten på RissaMat prosjektet viste, som vi trodde fra før, at Rissa ikke er en kommune med spesielle problemer, men at uro i klasserommet likevel kan være nok til at det i enkelte timer kan være utfordringer med konsentrasjon. Spesielt gjelder dette siste time før lunsj. På slutten av dagen var det mange færre målinger fordi mange elever ikke går full dag og derfor er det vanskelig å si entydig at det også er slik der, men ingenting tyder på det motsatte. De to studiene har flere hensikter ut over bare å finne data for om frokost eller leketid betyr noe for konsentrasjonen. På Mælan ble det litt uklarhet i gjennomføringen, slik at data fra de eldste og de yngste ikke lar seg bruke, men på mellomtrinnet er det ingen indikasjon på at data inneholder noe galt og her er det tydelig effekt på konsentrasjonen om barna har spist frokost eller ikke. På Stadsbygd er det ti prosent mer mat som blir spist og tilsvarende bedre konsentrasjon i timen etter når barna leker først og spiser etterpå. Den andre hensikten med disse studiene var å lage en arena for å snakke om matens betydning med lærere, elever og foreldre. Dette var interessante møter hvor elever og foreldre har gitt tydelig uttrykk for betydningen av mat i løpet av skoledagen. Lærernes diskusjoner har i mye større grad dreid seg om hvor ansvaret for dette skal ligge og reflekterer i mye større grad en presset lærerstilling med sterke krav fra målstyringsmodellen i skolen. Prosjektet har som mål å fremme innovasjon i kommunen gjennom å bruke mat for bedre mestring og trivsel for barn og unge, derfor er det viktig å forstå «hinderet» for å få til en utvikling framover. Det er verd å merke seg at RissaMat prosjektet primært handler om å forløse et innovasjonspotensial i en kommune. Mat og barn er tema fordi vi regnet med at dette ikke var spesielt kontroversielt. Måten å arbeide på for å finne hindringer og å overkomme dem er derfor hovedpunktet for læring, noe som kan overføres til andre og lignende problemstillinger i ettertid. Summen av studiene viser det samme bildet, at mat nok har en effekt på konsentrasjon og ro i klasserommet. Ønsket om å gjøre noe for å få til en forbedring er tilstede i alle grupper, men lærerne ser at økte forventninger til deres medvirkning kan komme i konflikt med skolens mål. Derfor er det laget en modell for innføring av kantine i Åsly som ikke avhenger av deltakelse fra skolens lærere. Dette er en krevende modell fordi den krever samarbeid mellom mange typer finansiering for at foreldredelen ikke skal bli for høy. Det er å få på plass en fungerende modell for dette som er hovedfokus i prosjektet framover. Hensikten med studiene i skolene var å se om

53 det var noe å hente på økt mestring gjennom riktig bruk av mat, noe vi anser at de små studiene har vist. Å skape et bedre mattilbud er nok mye mer en problemstilling av praktisk art, men arbeidet med dette er godt i gang. Prosessen for å få til et innovasjonssamarbeid mellom bruk av offentlige og private midler er også nybrottsarbeid i norske kommuner og derfor meget interessant innovasjonsforskning, her er det prosessen for å få til noe nytt som er fokuset for forskningen.» Vurdering Utover deltakelse i RissaMat-prosjektet, har ikke kompetanseheving i forhold til fysisk aktivitet og kosthold hatt høyeste prioritet i Rissa-skolene de siste to årene. Dersom alle elever skal ha minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag utenom kroppsøvingstimene, er det trolig nødvendig med voksenstyring av denne aktiviteten for å få med de eldste elevene. Det er mulig å legge inn fysisk aktivitet som en integrert del i de aller fleste undervisningsfag. Men da må det jobbes systematisk med det. Dette har vi ikke hatt kapasitet til å jobbe med til nå. Det er store muligheter for at kommunen kommer i gang med et forprosjekt for å høste erfaringer med kantinedrift på Åsly skole i løpet av skoleåret 2016/2017. Erfaringer fra dette forprosjektet vil kunne overføres til de andre skolene særlig etter rehabilitering/nybygg av Stadsbygd og Mælan skoler

54 4 Konklusjon 4.1 Rådmannens innstilling Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener rådmannen med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: 1. Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. a. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. b. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. 2. Medvirkning og motivasjon. a. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. b. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. 3. Vurdering. a. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. b. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. 4. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klasserommet. a. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klasserommet. b. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig

55 4.2 Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling ble endret på følgende punkt: Nytt punkt under «Medvirkning og motivasjon»: o Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Første kulepunkt under «Vurdering» får følgende tillegg (i kursiv): o Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I punktet om «Inkludering» erstattes begrepet «klasserommet» med «klassen» og «klassefellesskapet». Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Rektorene var med under behandlingen av denne saken: Rapporten er godt bygd opp, lett å orientere seg i og svært innholdsrik. Den bør komprimeres noe. Hovedsaken under drøftingene ble punktet om de økte mobbetallene. Viktig å identifisere de elevene som blir mobbet, særlig de elevene som mobbes over lang tid. KST vil helt sikkert spørre hva skolene har tenkt å gjøre for å få ned det høye antall elever som opplever mobbing. Det bør vurderes å bruke begge Olweus-instruktørene på tvers av skolene. Analysere hva som kan være årsakene til den store endringen fra ett år til det neste. Foreldrene må mer på banen for å få til en endring. Kan økningen i mobbetallene ha sammenheng med utviklingen av den psykiske helsa i samfunnet? Er elevene mer nærtagende nå enn tidligere? Skyldes det at elevene kjeder seg? Hva gjør vi for å aktivisere elevene positivt i friminuttene? Er det klokt å ta bort fysisk aktivitet som satsingsområde? Skulle hatt aktivitetsledere i friminuttene. Positivt at det er lite digital mobbing. Skap begeistring for noe, nesten samme hva: Kortspill, sjakk, hva som helst. Hva er lærernes vurdering av hva de kunne gjøre bedre for å hindre mobbing. Er det noe vi kan endre i strukturen for å lykkes? Skolen er en arena for å øve, sosial kompetanse kan også bare læres ved øving. I læringa vil det også inngå feiltrinn hos elevene, men på sikt skulle det bli mindre av det hvis en jobber målrettet og øver godt. Rektorene orienterte om at mobbing er tema på alle foreldremøter og konferanser. Lærerne har elevsamtaler på alle trinn. De greier ikke å identifisere alle de 54 elevene som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er en mismatch mellom det elevene forteller i samtaler, og det de oppgir i undersøkelsene, selv om lærerne spør både direkte og om elevene vet om noen andre som opplever mobbing. Det blir ikke fattet enkeltvedtak på så mange saker som det antall som rapporteres her. Elevenes aktivitet i friminuttene avtar med alder, med det gjør også mobbingen. Vi må se utviklingen i mobbetallene i sammenheng med hele samfunnsutviklingen. Der ser vi en økt passivisering blant ungdom ved at de går inn i en digital virkelighet, og går glipp av mye sosial kompetanse, forståelse av hvordan folk reagerer på deres innspill mv. Det utvikles mer ensomhetsfølelse. Ungene blir mindre robuste. Ønsker å styrke skolehelsetjenesten, slik at de både kan være en samarbeidspartner på systemnivå og individnivå. Skolene kan ikke lene seg på rutinene. De må stadig tilpasses situasjonen og revitaliseres. Begrepet «Sykt pen!» beskriver et fenomen

56 som sliter ungdommene. Det har begynt å komme hit til Rissa også. Det rører ved sårbarheten vår. De åtte andre punktene ble gjennomgått mer summarisk. Leder Daniel Fenstad (H) fremmet forslag om en rekke endringer og tilføyelser til rådmannens endrede innstilling: Punktet «Vurdering» får nytt navn og kalles «Resultater og vurdering». Dette punktet får et nytt underpunkt: o Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Punktet «Inkludering» får ett ekstra underpunkt: o Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Det føyes til ett ekstra punkt om «Fysisk aktivitet og kosthold» med følgende underpunkt: o Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. o Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. Punktene settes ikke opp i prioritert rekkefølge, og nummerering erstattes derfor med kulepunkt. Rådmannens endrede innstilling med Fenstads tilføyelser ble enstemmig vedtatt. 4.3 HOKs innstilling Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, vil man med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: Skolemiljø Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Medvirkning og motivasjon Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet

57 elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Resultater og vurdering Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Inkludering Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Fysisk aktivitet og kosthold Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. 4.4 Kommunestyrets vedtak

58 5 Vedlegg 5.1 Fireårsplan for styringsdialogen År 0 (etter valget i 2015) KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 2 (2017) Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.7: De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL for neste fireårsperiode. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST. 39 Innen 1.11: Skolering av nye HOKmedlemmer. -58-

59 5.2 Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets innstilling datert Høringsuttalelsen fra Rissa kommune er utarbeidet i samarbeid mellom hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Rissa, leder og nestleder i hovedutvalget for oppvekst og kultur, en representant for skolelederne og oppvekstsjefen. Uttalelsen er ikke behandlet politisk, men vil bli referert i hovedutvalget for oppvekst og kultur i deres første møte. Rissa kommune støtter de hovedgrep som foreslås i utredningen, med innføring av fire kompetanseområder, vekt på dybdelæring, progresjon og fagfornyelse gjennom de fire fagområdene, innføring av byggesteiner i fagene, videreutvikling av skolenes undervisningsog vurderingspraksis og langsiktig satsing på utvikling av lærernes kompetanse og praksis. Vi er enige med Ludvigsen-utvalget i at den kapasiteten og kompetansen som er utviklet gjennom innføring av Kunnskapsløftet, gir et godt grunnlag for det videre utviklingsarbeidet. Vi støtter utvalgets syn om at de fagovergripende kompetansene må tydeliggjøres i kompetansemålene og at begrepet grunnleggende ferdigheter byttes ut for å understreke at lesing, skriving og muntlig kommunikasjon er kompetanser som utvikles kontinuerlig gjennom hele opplæringsløpet (livet). Vi ønsker at læreplanfornyelsen bygger videre på det som er bra i Kunnskapsløftet. Vi mener at norsk skole nå har behov for kontinuitet som strekker seg over flere tiår, uavhengig av hvem som sitter ved regjeringsmakten. Utviklingen av skolen må bygge på forskning og pedagogisk erfaring, ikke på politiske trender. For å skape motivasjon og muligheter for mestring for alle elever, må vi i langt større grad ha en praktisk og estetisk tilnærming til læring. Tenkningen rundt lek, spill og bevegelse som bakgrunn for kreativ og kritisk tenkning må gjenoppdages i norsk skole. Så vidt vi kan se, nevnes ikke lek en eneste gang i Ludvigsen-utvalgets utredning. Kunstfagene bør få en større plass og gis høyere status i skolen, og varierte praktiske og estetiske element bør brukes i alle fag. Rissa kommune støtter utvalgets anbefaling om å redusere antall mål og forenkle målformuleringene ved at de utformes på et mer overordnet nivå. Stofftrengselen må bort for å skape rom for dybdelæring. Å utvikle forståelse innenfor et fagområde og på tvers av fagområder krever at elevene ikke bare tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, men reflekterer over det de lærer og setter det i sammenheng med det de kan fra før. Det gir grunnlag for helhetlig og varig forståelse. Å lære noe med denne type forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bevissthet rundt bruk av læringsstrategier og evne og trening i å vurdere egen mestring og framgang. Lærerens arbeid med å fremme dybdelæring forutsetter varierte arbeidsformer som gjerne tar mer tid enn den tradisjonelle klasseromsundervisningen, der formidling fra lærer og påfølgende oppgaveløsning for elevene har vært det vanlige. Stoffmengden må ikke være større enn at det er tid og rom for varierte tilnærmingsmåter i alle fag og på alle klassetrinn. Ludvigsen-utvalget foreslår å innføre fremmedspråk allerede på barnetrinnet. Vi mener dette kan være positivt dersom det gjøres på en lek-preget måte. Men vi er skeptiske til ideen dersom elevene allerede på barnetrinnet må bestemme seg for hvilket fremmedspråk de vil ha

60 resten av sin grunnutdanning. Innføring av fremmedspråk på barnetrinnet kan føre til større stofftrengsel hvis ikke andre fag eller emner fjernes. I utvalgets mandat ligger en forutsetning om at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette kan medføre at vi viderefører dagens ungdomstrinn, som i det alt vesentlige forbereder elevene i retning studiespesialisering. Rissa kommune ønsker at man vurderer mulighetene for en nyansering av kompetansemålene og gir elevene på ungdomstrinnet større valgmuligheter innenfor de ulike fagområdene. Ludvigsen-utvalget mener at elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse bør få større oppmerksomhet i skolen. Elevene skal lære å kommunisere, samarbeide og delta aktivt, bli kreative, nysgjerrige og utforskende, utvikle respekt for andres synspunkter og lære seg å regulere egen tenkning, handlinger og følelser. Økt vekt på denne typen kompetanse stiller høye krav til lærerne som skal gi elevene tilbakemeldinger på deres sosiale og emosjonelle fungering. Utvalget mener det bør være et prinsipp at mål for elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse ikke tillegges vekt i seg selv i den samlede sluttvurderingen, men at den heller ses på som forutsetning for den kompetansen eleven viser i fagene. Vi tenker at det er viktig at elevenes sosiale og emosjonelle kompetansene får et tydelig fokus i foreldresamtalene, gitt at en slik vurdering baseres på tydelige mål og kriterier. Samarbeid og innsats bør også kunne vektlegges i en overordna vurdering av elevene, muligens i form av en egen karakter på linje med orden og oppførselskarakterene. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og danning. Vi mener at oppgaver og forpliktelser knyttet til det å være foreldre til en skoleelev, må oppgraderes betydelig i framtidas skole

61 5.3 Nasjonale prøver Hensikten med nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen Mestringsnivåer På nasjonale prøver på 5. trinn plasseres den enkelte elev på ett av tre mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. På nasjonale prøver på ungdomstrinnet plasseres den enkelte elev på ett av fem mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest Hvordan kan tallene tolkes? Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultatene mellom år fra og med skoleåret 2015/2016. To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Man regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Skoleåret 2014/2015 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Resultatene presenteres slik: Den ruterfiguren viser elevenes gjennomsnitt. I-bjelken viser usikkerheten (standardavviket) til gjennomsnittet. Usikkerheten blir mindre når gjennomsnittet er basert på flere elever. Dersom usikkerheten for to gjennomsnitt overlapper hverandre, kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige (eller sagt med fagspråk: om ulikheten er signifikant). Den blå søylen viser hvor de midterste 60 % av elevene befinner seg på skalaen. En stor søyle betyr at det er stor spredning i elevenes resultater, mens en liten søyle betyr at det er liten spredning. Kilde: Skoleporten

62 Figuren nedenfor viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn i 2014/2015 og 2015/2016. Av figuren for elevene på 5. trinn i Rissa skoleåret 2015/2016 kan vi lese at I engelsk er gjennomsnittet 50 poeng og usikkerheten 2,3, mens spredningen ikke er tatt inn i figuren for dette skoleåret på noen av prøvene på 5. trinn. I lesing er gjennomsnittet 50 poeng og usikkerheten 2,3. Siden usikkerheten i de to skoleårene overlapper hverandre, er forskjellen ikke signifikant. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at det er forbedring i resultatene fra det ene skoleåret til det neste, selv om gjennomsnittet har steget fra 47 til 50 poeng. I regning er gjennomsnittet 50 poeng og usikkerheten 2,3. Gjennomsnittsskåren til elevene har økt fra 44 til 50, og denne framgangen er signifikant. Dette ser vi fordi usikkerheten i de to skoleårene ikke overlapper hverandre

63 Neste figur viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 8. trinn i 2014/2015 og 2015/2016. Av figuren for elevene på 8. trinn i Rissa skoleåret 2015/2016 kan vi lese: I engelsk er gjennomsnittet 49 poeng, usikkerheten 2,2 og spredningen Gjennomsnittsskåren har økt fra 46 til 49, men framgangen er ikke signifikant. I lesing er gjennomsnittet 50 poeng, usikkerheten 2,1 og spredningen Økningen fra 49 til 50 poeng er ikke signifikant. I regning er gjennomsnittet 49 poeng, usikkerheten 2,1 og spredningen Heller ikke denne økningen er signifikant

64 Den siste figuren viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 9. trinn i 2014/ /2016. Av denne figuren for elevene på 9. trinn i Rissa kan vi lese følgende for skoleåret 2015/2016: I lesing er gjennomsnittet 52 poeng, usikkerheten 2,5 og spredningen Gjennomsnittet er likt med fjoråret. Spredningen er noe mindre. I regning er gjennomsnittet 53 poeng, usikkerheten 2,1 og spredningen Gjennomsnittet er likt med fjoråret. Spredningen er noe mindre. Det er ikke nasjonale prøver i engelsk på 9. trinn

65 RISSA KOMMUNE Arkiv: A10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 66/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Bente Butli TILSTANDSRAPPORT 2016 FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I RISSA Vedlegg 1 Tilstandsrapport for kommunale barnehager hoveddokument Sakens bakgrunn og innhold: Som et ledd i Rissa kommunes system for å ivareta barnehagelovens krav til eier, har Rissa kommune bestemt at hver barnehage skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i de barnehagene kommunen eier. Dette er lagt inn i 4-årsplanen for styringsdialogen mellom administrasjon og politikere. I sine tilstandsrapporter skal barnehagene redegjøre for organisering og tilrettelegging av barnehagetilbudet vurdere egen praksis og arbeidsmåter opp mot vedtatte årsplaner Barnehagens tilstandsrapport skal bidra til økt refleksjon over eget arbeid kvalitetsheving i barnehagen at kommunen oppfyller lovkrav og forskrifter at kommunen får tilstrekkelig kunnskap til å se om barnehagetilbudet i Rissa blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Det er første året barnehagene leverer tilstandsrapport. Vurdering: Barnehagen er et frivillig tilbud som ivaretas av lov og forskrifter. Det kan være vanskelig å finne gode målepunkter for hvordan god praksis etterleves i barnehagen. I sine rapporter har barnehagene vurdert det pedagogiske innholdet, de menneskelige ressursene, barnehagens fysiske miljø og de økonomiske rammene. Rapportene fra hver enkelt barnehage ble lagt fram for politikerne i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte Tilstandsrapportene fra de fem kommunale barnehagene danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens tilstandsrapport om barnehagene i

66 I tillegg til barnehagenes tilstandsrapporter er den nylig vedtatte barnehageplanen et viktig grunnlagsdokument. Barnehageplanen «Strategisk utviklingsplan for barnehagesektoren i Rissa » ble vedtatt i Kommunestyre i sak 1/16 i møte 8. februar Ved å se på barnehagenes arbeid målt opp mot barnehageplanens innhold, kan vi se en utvikling, og dermed være i stand til å vurdere om vi er på vei mot en eller flere av målsettingene satt i planen. Siden planen har et 5-årsperspektiv, er det vanskelig allerede nå å forvente full måloppnåelse. Men kan vi trygt si vi er underveis og i utvikling på mange felter. En tilstandsrapport vil ikke kunne beskrive innholdet i barnehagene våre tydelig nok den gir ikke leserne en fullgod innsikt i hvordan tilstanden er i praksisfeltet eller hva som skjer i hverdagen i den del enkelte avdeling. Til det blir dette dokumentet for overordnet. Rådmannen håper likevel at tilstandsrapporten gir barnehageeier et tilfredsstillende bilde av måten de kommunale barnehagene driftes på i dag, og i hvilken retning man ønsker å utvikle barnehagene. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for de kommunale barnehagene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra barnehagene, samt arbeidsområder vektlagt i barnehageplanen. Rapporten viser at barnehagene er i god utvikling på de fleste felter, og at det foregår mye spennende arbeid i barnehagene vår. Vi deltar i satsinger og jobber aktivt for å utvikle høykvalitetsbarnehagen på alle nivå. Styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skole/barnehageeier og skole/barnehagene blir lagt merke til på nasjonalt nivå, ved at Rissa kommune mottok skoleeierprisen for Som en del av oppvekst er barnehagene i startgropa i utviklingen av denne dialogen, med denne første utgaven av tilstandsrapport for barnehagene. Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur : Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Barnehagestyrerne var med under behandlingen av denne saken: HOK mener at tilstandsrapporten innebærer mye spennende lesning, og man kjenner igjen stoffet fra barnehagenes tilstandsrapporter. Rapporten er bra til å være første gang. Man savner fokus på det man ønsker at det skal jobbes fram mot: Økt voksentetthet og økt pedagogtetthet. Får barnehagene de ressursene de trenger for å håndtere utagerende atferd og spesialpedagogiske utfordringer? Er det nok voksne til å jobbe med dette? Det er vanskelig å lese dette ut av rapporten. HOK ønsker at barnehagerapporten bygges opp på samme måten som grunnskolerapporten, med mål og vurderinger for hvert tema. HOK savner en vurdering rundt mobbing og sosial kompetanse, og at man fokuserer på dette på forebyggendesida. Trening i sosiale situasjoner er viktig. Styrerne fortalte at barnehagene bruker programmet «Steg for steg» og mener de har gode rutiner på hvordan de jobber i forhold til mobbing. Dette kan tas inn i rapporten neste gang. Man ønsker et kritisk blikk på IKT i barnehagen, slik at den kan bidra til å oppdra både barn og foreldre i bruken av digitale medier. Målet må være at vi gjør ungene kjent med den digitale verden på en god måte. Styrerne fortalte at man bruker PC-en som et leksikon, ikke som et tidsfordriv for barna. Digitale medier er også fotoapparat og printer, som er gode verktøy i barnehagens virksomhet. Barnehagene har mange utfordringer knyttet til atferd og spesped. Det er mye en kan gjøre med det fysiske rommet og med struktur før en søker om flere ressurser. Styrerne fortalte at de er blitt flinkere til å bruke egne ressurser på en annen måte. Foreldresamarbeidet er viktig. Når barnehagene til slutt søker om hjelp, får de som -66-

67 regel det de har behov for. Det er vesentlig å se hele gruppa under ett, slik at spespedressursene/styrkingen går inn i hele gruppa. Da har man større fleksibilitet/frihet til å disponere ressursene slik at man får best mulig nytte av dem. For å sikre tverrfaglig arbeid med barna i tidlig fase når problemer avdekkes, har kommunen opprettet et såkalt Barnehageteam. De har månedlige møter der barnehagene kan melde inn saker. Da får barnehagene veiledning og bistand til å finne ut hvordan man kan jobbe videre. Drøfting i Barnehageteamet krever samtykke fra foreldrene. Foreldrene kan også være med på disse møtene. Et samlet HOK fremmet følgende forslag til vedtak, som ble satt opp mot rådmannens innstilling: 1. HOK tar Tilstandsrapport 2016 for kommunale barnehager i Rissa til etterretning. 2. Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten i 2018 ber HOK om at det legges opp til en konklusjon der en trekker opp satsingsområder for neste fireårsperiode. 3. Hvis kommunestyret mener at vi skal ta barnehageplanen på alvor, forutsetter det at handlingsplanen som kommunestyret har vedtatt, følges opp i budsjett 2017 og i Økonomi- og handlingsplanen Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. HOKs forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling falt mot HOKs forslag, som ble enstemmig vedtatt. HOKs innstilling: 1. HOK tar Tilstandsrapport 2016 for kommunale barnehager i Rissa til etterretning. 2. Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten i 2018 ber HOK om at det legges opp til en konklusjon der en trekker opp satsingsområder for neste fireårsperiode. 3. Hvis kommunestyret mener at vi skal ta barnehageplanen på alvor, forutsetter det at handlingsplanen som kommunestyret har vedtatt, følges opp i budsjett 2017 og i Økonomi- og handlingsplanen

68 TILSTANDSRAPPORT 2016 Kommunale barnehager i Rissa HOKs instilling per

69 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Barnehagenes tilstandsrapporter Barnehageplanen Sammendrag Arbeidsområder og tiltak God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud Styrket satsing på kompetanseutvikling Videre satsing på språk og språkutvikling Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid God personalstrategi Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre Vedlikehold av bygningsmasse Økonomiske rammer Satsingsområder Realfagskommuneprosjektet RissaMat Miljøarbeid i barnehagene Andre viktige arbeidsområder Leiken Barnehagens læringsmiljø Sammenhengen barnehage skole Konklusjon Rådmannens innstilling Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur : HOKs innstilling Kommunestyrets vedtak

70 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Barnehagelovens 7 Barnehageeierens ansvar sier at «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.» Dette stadfester barnehageeierens ansvar for å drive virksomheten i samsvar med regelverket. Eier har ansvar for at virksomheten følger de krav barnehageloven setter. Eier har også ansvaret for at barnehagen oppfyller de krav som annet regelverk stiller. Barnehageeier har selv ansvaret for å holde seg oppdatert på de lokale og sentrale krav som til enhver tid stilles til barnehagedrift. 1.2 Barnehagenes tilstandsrapporter Det er første gang barnehagene har laget tilstandsrapporter for Rissa kommune som barnehageeier. Rissa kommune har 5 kommunale og 6 private barnehager. Rapporten omfatter kun de kommunale barnehagene. Å lage en rapport på denne måten har vært et spennende og nyttig arbeid. Det har vært en bevisstgjøringsprosess i det å skulle sette ord på barnehagens praksis. - Hvordan jobbes det? - Hvordan er ståa i barnehagen? Barnehagene har sine målsettinger for arbeidet, og dette vurderes og evalueres som regel både til nyttår og til sommeren, men vi har svært få «målinger» på lik linje med skolene. Vi har ikke kartlegginger og nasjonale prøver, mye av kvaliteten i arbeidet kommer til syne i praksisfeltet- i den direkte relasjonen mellom barn-barn eller barn-voksen. Altså dette som kan kalles handlingsbåren kunnskap, eller det som vi tidligere har kalt den tause kunnskapen. I tillegg har barnehagene gode rutiner for pedagogisk dokumentasjon. Det dokumenteres mye gjennom bilder. Dette, i tillegg til beskrivelser av hendelsesforløp med refleksjoner i etterkant, - hva gikk bra, hva gikk ikke så bra, hva kunne vi gjort annerledes, viser at medarbeiderne ute i barnehagen har et godt og bevisst forhold til egen praksis. Barnehagetiden og kvaliteten i barnehagetilbudet er en viktig del av barns oppvekstmiljø. Gjennom arbeidet med den vedtatte barnehageplanen har barnehagene fått belyst svært mange områder som er av stor betydning for et godt barnehagetilbud. Siden det er første gangen vi lager en slik tilstandsrapport er det naturlig at barnehagenes tilstandsrapporter ses opp mot de områdene vi har vektlagt å arbeide med i barnehageplanen. Ved å velge å se på barnehagenes arbeid, målt opp mot barnehageplanens innhold kan vi se en utvikling, og dermed se en slags måloppnåelse, eller at det i hvert fall viser at vi er på vei mot en del av målsettingene. Siden planen har et 5-årsperspektiv kan vi trygt si vi er underveis og i utvikling på mange felter. Dette vil likevel ikke beskrive innholdet i barnehagene våre tydelig nok hvordan tilstanden er i praksisfeltet hva skjer i hverdagen? Til det blir dette dokumentet for overordnet. Jeg håper likevel rapporten vil gi et bilde av hvor de kommunale barnehagene er i drift i dag

71 Det er viktig at vi ser dette opp mot det som i barnehageplanen er beskrevet som «Høykvalitetsbarnehagen». «Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for barn i førskolealder. Men dette gjelder bare dersom barnehagene holder den nødvendige kvaliteten. Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet ved at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, og godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksen personell. Dette er barnehager med høyt kvalifisert personell, som ser barnas emosjonelle og relasjonelle behov og møter dem på en individuelt tilpasset måte. Slike barnehager har enkel tilgang på veileder-, utrednings og tiltakskompetanse i kommunen. Slike barnehager bidrar til å utjevne sosial ulikhet og skaper trygge barn, som i større grad våger å utforske verden, tiltar seg læring av alle former, og dermed klarer seg bedre i livet.» 1.3 Barnehageplanen Hovedområder i barnehageplanen som det skal jobbes med i perioden : God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud i Rissas barnehager. Styrket satsing på kompetanseutvikling. Videre satsing på språk og språkutvikling. Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid. God personalstrategi Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre. Vedlikehold av bygningsmasse Økonomiske rammer Ut fra disse områdene ble det i samme planen også vedtatt en rekke tiltak. Planen er lagt med en tidsramme på 5 år, altså perioden Kommunestyrevedtaket sier også at «forslag i planen som medfører økonomiske konsekvenser søkes tatt inn i kommunens økonomi- og handlingsarbeid i årene framover, og i framtidige årsbudsjett for oppvekstsektoren. Planen rulleres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet.» De viktigste tiltakene i barnehagene i perioden er: Sikre 50 % pedagog i hver barnehage Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn pr voksen i storbarnsgrupper Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær Gjennomføre Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen 4-71-

72 Gjennomføre ståstedsanalyse og tilstandsrapporter for barnehager Øke antall veiledere til foreldreveiledningsprogrammet ICDP Videre satsing på språk og språkutvikling i alle barnehagene Styrket samarbeid på tvers av tjenesteområder på systemnivå Arbeide for tidlig innsats ved økt personalressurs og mer veiledning fra PPT ute i barnehagene. Utarbeide strategi og gjennomføre tiltak for hvordan vi skal rekruttere flere menn i barnehage Øke kapasiteten i barnehagetilbudet på Stadsbygd Sikre godt vedlikehold av bygningsmassen Sikre rammetilskudd og gode driftsvilkår i barnehagene Utarbeide en ressursfordelingsmodell Kommunestyrevedtaket inneholdt også i tillegg blant annet et ønske om en mer fleksibel ferieavvikling i barnehagene (sommeråpne barnehager), og utvikling av språkmappe for minoritetsspråklige barn. Til sammen ble dette svært mange tiltak, og hovedutvalget for oppvekst ba sektorleder om å prioritere arbeidsområder. I møter med styrerne har vi derfor valgt følgende områder å starte med: Sikre 50 % pedagog Øke voksentettheten. Gjennom å øke voksentettheten vil sykefraværet gå ned, og barnehagen kan bidra bedre i forebyggende arbeid. Foreldre/stress/lange dager/mindre tid med barna Barnehagenes arbeid med sine tilstandsrapporter har gitt styrerne en større bevissthet i forhold til det pedagogiske arbeidet i hverdagen. Det pedagogiske arbeidet, de menneskelige ressursene, barnehagens fysiske miljø og de økonomiske rammene er blitt vurdert. Det er gjennomført brukerundersøkelser i alle barnehagene. I forkant av rapportene ble det gjennomført ståstedsanalyse i hver enkelt barnehage, hvor det kommer tydelig frem hva de er gode på, og hvilke områder de bør arbeide mer med. I rapportene fra barnehagene kommer det fram at foreldre og medarbeidere har en lik oppfatning av barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens samfunnsmandat er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståelse med hjemmet. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste

73 2 Sammendrag Tilstandsrapport 2016 for de kommunale barnehagene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra barnehagene, samt arbeidsområder vektlagt i barnehageplanen. Rapporten viser at barnehagene er i god utvikling på de fleste felter, og at det foregår mye spennende arbeid i barnehagene vår. Vi deltar i satsinger og jobber aktivt for å utvikle høykvalitetsbarnehagen på alle nivå. Det arbeides for å sikre 50% pedagog ved at flere ansatte er i gang med /har fullført deltids barnehagelærerutdanning. Økning i voksentettheten fortsetter økte økonomiske rammer. En grundig satsing, slik at blant annet tid til planlegging for pedagogene ikke går ut over voksentettheten, er nødvendig hvis vi skal få dette til. En romsligere grunnbemanning vil være et godt bidrag til utvikling av høykvalitetsbarnehagen, og et godt eksempel på forebyggende arbeid/tidlig innsats. En reduksjon i gruppestørrelsene vil også bety bedre kvalitet i tilbudet til enkeltbarnet. Foreldresamarbeidet i barnehagene våre er godt og i brukerundersøkelsene viser foreldrene at de er fornøyde med barnehagen sin. Resultat av undersøkelsene tas opp i barnehagens samarbeidsutvalg (SU) og det blir prioritert områder det skal jobbes videre med. Barnehagene skal i gang med barnehagebasert kompetanseutvikling og alle har gjennomført ståstedsanalyse for å se hvordan de vurderer egen praksis. Ståstedsanalysen vil være utgangspunkt for tema/områder det skal jobbes med gjennom den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. Det jobbes godt i det tverrfaglige samarbeidet. Barnehagenes nærmeste samarbeidspartnere er PPT, psykolog, barnevern og helsestasjon. Styrkingstiltak i barnehagen er et godt tilbud som har gode ringvirkninger for mange. Det blir på denne måten flere voksne inn i gruppa slik at det blir færre voksne per barn. Det vil også bety mye, ikke bare for det ene barnet som i utgangspunktet trengte støtte, men også en bedre hverdag for alle medarbeidere. Det er behov for å styrke grunnbemanningen på kompetanse, få PPT inn som veiledere og øke voksentettheten i barnehagene. Dette vil være tidlig innsats på sitt beste og som kan hjelpe mange. ICDP foreldreveiledning er fortsatt et svært sårbart tilbud som ikke er universelt siden det ikke kan tilbys i alle barnehager. Det arbeides videre med å få dette mer stabilt og forutsigbart økonomisk. Barnehagene har jobbet ekstra mye med årsplanene for å sikre at den blir et godt verktøy for alle medarbeiderne, og at en gir nyttig informasjon til foreldrene. Satsinger på realfag, RissaMat og miljøarbeid i barnehagene våre er i gang. Det er likevel leiken som er det viktigste i barnas hverdag. Leikekompetansen hvordan være en god leikekamerat er av stor betydning for den sosial kompetansen barna utvikler. Barnehagenes måte å jobbe forebyggende mot mobbing, er å fokusere på det å være en god venn og hvordan vi skal omgås på en god måte. Samarbeidsrutiner for sammenhengen mellom barnehage og skole fungerer bra, men det er behov for et enda tettere samarbeid, og det legges opp til at rutinene skal revideres i

74 3 Arbeidsområder og tiltak 3.1 God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud Tiltak: Sikre 50 % pedagog i hver barnehage Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn pr voksen i storbarnsgrupper Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær Tiltakene som er skissert over er et skritt på veien mot en enda bedre kvalitet i barnehagetilbudet. Det er et mål at pedagogtettheten skal være 50% i hver barnehage. I Rissa har vi dessverre regnet feil på pedagogtettheten i våre barnehager. Denne skal regnes ut fra antall barn, og ikke ut fra antall helplasser totalt. Det betyr at i våre barnehager, som har mange delte plasser, er det mange flere barn/familier for pedagogen å ha ansvar for og foreldresamarbeid med, enn i barnehager hvor få har delte plasser. Fylkesmannen har gitt oss «ut 2016» for å få nok pedagoger på plass. Vi har i flere år hatt medarbeidere i barnehagene våre som har tatt deltidsutdanning for å bli barnehagelærer. Til sommeren 2016 var tre av dem ferdige med sin utdanning, og vi har forsøkt å plassere dem etter pedagog-behovet. Vi har fortsatt flere som er i gang med deltidsutdanning, så vi ser lyst på å komme i mål med 50% pedagogtetthet, slik fylkesmannen etterspør. Økt pedagogtetthet betyr ikke automatisk økt kvalitet, men vi ser at det pedagogiske arbeidet er helt klart styrket med flere pedagoger tilgjengelig. Innhold i årsplaner, medansvar for gjennomføring, flere til å dele på foreldresamtaler osv Et tilpasset tjenestetilbud betyr at Rissa skal ha nok barnehageplasser å tilby. Det er alltid utfordrende å spå om søknadsmassen står i forhold til det antall plasser vi har til rådighet. I 2015 og 2016 de private barnehagene Tryllefløyten Musikkbarnehage og Akrobaten barnehage vedtak på å øke opp med til sammen tolv ekvivalenter (storbarnsplasser). Begge med seks ekvivalenter hver. Det var behov for å øke kapasiteten både i Rissa sentrum og i Stadsbygd sentrum. Ved oppstart av begge barnehageårene (både i 2015 og 2016) har søknaden økt til private barnehager. Vi har sett at økningen i antall plasser i private barnehager har «tatt» søkere fra de to store kommunale barnehagene, og de har ikke klart å fylle opp maksimalt i starten av barnehageåret. Med stadig innkomne søknader, i tillegg til at vi fikk flyttet «ettårsgrensen» for rett til barnehageplass, har også de to store kommunale barnehagene fått fylt opp sine barnehager utover høsten. I 2015 gjaldt ordningen om at barn som fylte ett år innen august måned oppfylte retten til barnehageplass. I 2016 ble ordningen utvidet til at også de barna som fylte ett år i løpet av september og oktober har rett på plass fra den dagen de fyller ett år. Dette forutsetter at det søkes til hovedopptaket. Søknader ellers i året behandles fortløpende, slik at barn tilbys plass ut fra ledig kapasitet i barnehagene. Dette har ført til en økning i søknaden til småbarnsplasser. Ved hovedopptaket har det derfor blitt slik at de to store kommunale barnehagene har tatt inn mange små utover høsten for å få fylt opp flest mulig plasser. Dette fører til andre gruppesammensetninger enn det vanligvis ville ha vært, og det fører også til at foreldrebetalingen halveres for hvert ekstra småbarn. Ett småbarn fyller plassen for to storbarn, og det vises godt i regnskapet at inntektene fra foreldrebetalingen er mye lavere enn forventet. Det er vanskelig å ta høyde for dette når det skjer store endringer i gruppene midt i budsjettåret

75 Med flere småbarn må barnehagedagens pedagogiske innhold også endres, og det gir mindre fleksibilitet for vikarbruk. Med mindre brukerbetaling, negative periodiske økonomirapporter, strammes også vikarbudsjettet enda mer til. Å sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær er en utfordring. Dette gjelder sykefravær, men også i stor grad møtetid og planleggingstid for pedagoger (4 timer pr uke) og andre medarbeidere. Pedagogenes plantid fører til fravær på avdelingen. Plantiden ligger inn i pedagogenes arbeidstid, og det betyr i praksis at de må gå fra barna for å gjennomføre plantid, men at det ikke kommer en ny voksen inn i barnegruppa i deres fravær. Med sykefravær i tillegg, og ikke innleie av vikar blir det en stor utfordring å få dagene til å «henge i hop» på en god måte. Eksempelvis på Høgåsmyra barnehage er det 7,5 pedagoger som skal gjennomføre 30 timer planleggingstid pr uke uten vikarbruk. I tillegg skal det foregå pauseavvikling for alle medarbeidere, og flest mulig møter skal helst avvikles på dagtid. Med 10 timer åpningstid er det klart at dette er en stor utfordring. De økonomiske rammene tilsier at vi ikke får økt voksentettheten, slik vi har som målsetting. Dette går ut over det pedagogiske innholdet i barnehagen. Barnehage skal være et pedagogisk tilrettelagt tilbud, med et godt kvalitativt innhold, ikke bare tilsyn av barn, og mangelen på voksentetthet oppleves som en klar stressfaktor i hverdagen. Det stilles høye krav til alle som arbeider i barnehagen, og oppleves utfordrende å aldri ha nok tid til enkeltbarnet. Skal vi få økt voksentettheten må barnehagene tilføres ekstra ressurser, eller så må åpningstidene reduseres. Vi ser at en god løsning og et godt bidrag til utvikling av høykvalitetsbarnehagen vil være å ha en litt romsligere grunnbemanning. Ved å ha nok folk på jobb vil vi få bedre flyt i dagene, mer tid med barna, forhåpentligvis mindre vikarbruk, mindre sårbare situasjoner, tryggere dager for både barn og medarbeidere. Å øke voksentettheten ved å redusere antall barn i gruppene fra 6 til 5 kunne ikke gjennomføres i årets opptak. Retten til barnehageplass står sterkt, og det må en større satsing til hvis vi skal få dette til. Det vil føre til færre barnehageplasser totalt. Det gjennomføres foreldreundersøkelse i alle barnehagene. 6,0 er høyest mulig score. Det er flere påstander under hvert punkt som foreldrene skal krysse av i hvor stor grad de er enige/uenige om. Svarprosenten har variert fra 38% til 71%, til tross for stadig påminning både muntlig og på nett. 8 Barnehage Kvalitet Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengeliget Informasjon Fysisk Miljø Helhetsvurdering Svar % Høgåsmyra 4,7 5,1 4,6 5,2 5,5 4,7 5,0 5,1 40 Skogly 5,5 5,7 5,4 5,8 5,8 5,4 5,5 5,7 64 Fevåg 5,3 5,3 5,3 5,4 5,7 5,3 4,8 5,6 71 Fembøringen 5,0 5,2 4,6 5,3 5,3 4,8 4,8 4,9 44 Fagerbakken 5,0 4,9 4,8 5,3 5,8 4,9 4,9 5,3 38 Snitt Norge 5,1 5,2 4,9 5,4 5,5 4,8 4,8 5,2 5,1-75-

76 Hvis vi ser på helhetsvurderingen for hver barnehage, ser vi at det varierer noe. I sine tilstandsrapporter har barnehagene beskrevet hvilke områder de skal jobbe med videre, både i personalmøter og i samarbeidsutvalgene. Det er likevel i den daglige kontakten mellom barn/foreldre og medarbeidere at den viktigste faktoren for et godt samarbeid ligger. Å ha kapasitet til å ta imot hvert enkelt barn/familie i gangen ved ankomst, og også ha tid til litt prat i hentesituasjonen gir gode relasjoner og skaper trygghet for alle. Det har vært et ønske om en mer fleksibel ferieavvikling og at barnehagene ikke skal holde stengt så lenge som 4 uker på sommeren. Dette har vært og vil fortsatt være svært vanskelig å gjennomføre med de økonomiske rammene barnehagene har per i dag. Det krever mer vikarbruk å holde barnehagene åpne på sommeren. Derfor har vi ut fra en helhetsvurdering valgt å styre ferievikarbruken mot avvikling av femte ferieuke for personalet. Den femte ferieuken må som oftest avvikles midt i året. Det betyr at alle barna er tilstede og vi har fulle barnegrupper. For å sikre forsvarlig drift må vi heller bruke vikarressurser i denne perioden. Det gagner brukerne bedre. Å bruke vikarressurser på sommeren ganger svært få. 3.2 Styrket satsing på kompetanseutvikling Tiltak: Gjennomføre Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Gjennomføre ståstedsanalyse og tilstandsrapporter i alle barnehagene Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen er vedtatt politisk i Hovedutvalget for Oppvekst. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. Alle må være kjent med, ta ansvar for innholdet i strategien, og bidra til gjennomføringen av den. Vi har ikke egen kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Rissa, men forholder oss til den regionale. Det er dette vi får tilskudd til å utvikle, og vi har hatt gode muligheter for å påvirke innholdet slik at det tilbudet vi gir er godt og aktuelt også for ansatte i vår kommune. Målet med kompetansesatsingen er å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og at alle barnehagene jobber barnehagebasert med kompetansehevingen. Det har vært en dagssamling for styrere med gjennomgang av planen, med hovedfokus på styrers lederrolle i en barnehagebasert kompetanseheving

77 Barnehagebasert kompetanseutvikling vil bli tema på felles planleggingsdag for alle barnehagene på Fosen den slik at alle ansatte i barnehagene på Fosen skal få samme grunnlaget for å gå in i denne satsingen. Styrer, i samarbeid med barnehageeier og eksternt kompetansemiljø, vil ha ansvar for arbeidsmetoder og framdrift. Etter søknad har Fosen-regionen fått tildelt OU-midler (i overkant av 1 mill. kr) til ekstern oppfølging/veiledning inn i den enkelte barnehage, i tillegg til det «vanlige» tilskuddet vi får fra Fylkesmannen. Det satses på lærende nettverk som arbeidsmetode, og det vil bli inngått avtale med DMMH som tilbyder av ekstern veiledning ut i alle barnehagene. Alle våre barnehager har gjennomført ståstedsanalyse hvor egen praksis/nåsituasjon er i fokus. Utviklingsområder som er funnet i ståstedsanalysen vil bli arbeidet med gjennom den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. barnehagene har i etterkant av gjennomføringen av ståstedsanalysen sett på hva de ønsker å utvikle et mer bevisst forhold til. Det jobbes med prosjekter enten felle på barnehagen eller prosjekter på de forskjellige avdelingene

78 Funn i ståstedsanalysen: Barnehage Dette er vi gode på Utviklingsområder Høgåsmyra Bevisstheten rundt omsorgen vi gir barna Foreldresamarbeidet Avd. Maurtua (0-3 år): Skaperglede, undring og utforskertrang Avd. Kongla (0-3 år): Den voksne som barnets medforteller, fokusere mer på leseglede Avd. Furustubben (3-6 år): Bruk av digitale verktøy sammen med barna Avd. Skogstua(3-6 år): Enda bedre samarbeid med minoritetsspråklige Skogly Vi er gode til å møte barna med tillit og respekt, vi er bevisst på hvordan vi gir omsorg til barna og møter dem med nysgjerrighet og innlevelse, vi har et godt foreldresamarbeid, vi dokumenterer vår pedagogiske virksomhet og observerer daglig. Vi arbeider mye med barns språkutvikling og videreutvikling av barnas sosiale kompetanse. barn/familier. Vi bruker ikke mye digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, noen svarte at de ikke deltok så aktivt i barnas lek ute, noen mener at læringsmiljøet ikke er aktivt og utviklende, vi må lese mer for barna, barns medvirkning og arbeidet med det må komme tydeligere fram i planene våre, vi må snakke mer om hvordan vi fremmer danning som grunnlag for allsidig utvikling og noen mente at foreldrene må involveres mer i utviklingen av planene våre. Fevåg Fembøringen Fagerbakken Vi er gode på barnehagens samfunnsmandat. Møter barna med tillit og respekt. Vi er gode på å gi omsorg og har gode relasjoner med foreldre og barn. Vår styrke er at vi møter alle barn med tillit og respekt, vi tar imot foreldrene på en god måte og tar farvel med barn og foreldre. Vi er bevisst på våre holdninger/verdier i møte med barna. Leken har en viktig plass, vi er bevisst på hvordan vi møter det enkelte barnets behov for omsorg, og arbeider mye med sosial kompetanse. Vi arbeider med alle syv fagområdene og i våre årsplaner informerer vi om hvordan barnehagen skal arbeide med omsorg, danning, leik og læring for å fremme barnas allsidig utvikling. Vi er gode på planlegging og samarbeid. Vi er gode på barnehagens samfunnsmandat. Vi møter barna med tillit og respekt, de blir sett og hørt og vi ivaretar det det enkelte barns behov for omsorg. Vi legger til rette for at alle Vi har ingen områder hvor praksis må endres. Vi kan bli bedre på å finne tid veiledning, kompetanseheving og vurdering av vårt pedagogiske arbeid. Innenfor fagområdet antall, rom og form kan vi bli bedre, også i bruken av digitale verktøy. Vi ønsker å bli bedre på å snakke sammen i personalgruppen om hvordan barn lærer, og å bli bedre på barns medvirkning. Vi må bli bedre på veiledning, og bli enda mer opptatt av kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Barna må få mer og flere opplevelser med digitale verktøy. Vi må bli bedre på å snakke sammen om hvordan vi kan fremme danning som grunnlag for allsidig utvikling. Vi må delta enda mer i leiken med barna, og være ekstra oppmerksom på de som faller utenfor. Vi har ingen områder hvor praksis må endres, men bedre kan vi helt sikkert bli. Vi kan bli bedre på å finne tid til veiledning, kompetanseheving og bevisstgjøring av den «tause

79 Barnehage Dette er vi gode på Utviklingsområder barna skal oppleve mestring, gir barn med særskilte behov støtte og utfordringer på lik linje med andre barn. Gode relasjoner med foreldre og barn. kunnskapen» vi innehar. Og vi kan ha mer bruk av digitalt verktøy. Utviklingsområder vil gjenspeiles i kommende årsplaner for den enkelte barnehage, og vil være tema når vi kommer i gang med barnehagebasert kompetanseutvikling og lærende nettverk. I tillegg må det nevnes at det har vært en satsing på deltids barnehagelærerutdanning, for å høyne pedagogtettheten i barnehagene våre. Tre ble ferdig utdannet i vår, og har gått in i stillinger som pedagoger. Det har ikke vært mulig å få plassert alle inn i hel stillingsprosent som pedagog, men det jobbes for at vi skal komme i balanse med pedagogtetthet i kommunale barnehager og god ivaretakelse av den enkelte arbeidstaker. Vi har fortsatt én fagarbeider som er underveis i sin barnehagelærerutdanning, og det arbeides med å finne gode løsninger for høsten 2017 slik at vi kommer «i boks» med pedagogtettheten. Dette er også et økonomisk spørsmål. Å øke pedagogtettheten har stått som målsetting i kommuneplanen siden 2007, så det er bra å se at det endelig er framgang og at vi snart kan være i mål med dette arbeidet. Dette er også en investering i kvalitet, og er av stor betydning for barnehagenes utvikling framover. Pedagogenes rolle er stadig i endring, og fokus på de pedagogiske arbeids-oppgavene i barnehagen må ikke havne bakerst, men heller trekkes fram. Høykvalitetsbarnehagen er avhengig av et godt kvalifisert personale. 3.3 Videre satsing på språk og språkutvikling Tiltak: Videre satsing på språk og språkutvikling i alle barnehagene. Utvikling av språkmappe for minoritetsspråklige barn i barnehage. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen skal sørge for at barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking, og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. I Rissa arbeider alle barnehagene med språk og språkutvikling. Dette gjøres både i formelle og uformelle situasjoner. Det legges opp til språkleik i smågrupper. Dette er en del av det universelle

80 tilbudet, og er også en fin måte å drive språktrening på for de som trenger ekstra oppfølging. Det er svært liten bruke at spesialpedagogisk hjelp til ren språktrening for enkeltbarn. For å styrke språkutviklingen generelt, og for enkeltbarn spesielt, legges det opp til språkleik i mindre grupper. Det finnes mye godt utviklet materiell som barnehagene har tilgjengelig både fysisk og på nett. Vi har dessverre ikke funnet kapasitet til å delta i den nasjonale satsingen «Språkløyper», som er et løft for språk, lesing og skriving. Vi har andre satsinger som vi må implementere først (bl.a. realfag), men ser at det finnes masse idéer til språkaktiviteter på nett som vi kan benytte. Det har heller ikke vært kapasitet (tid og økonomi til frikjøp) for å utvikle «Språkmappe for minoritetsspråklige barn i barnehage». Det var et ønske fra HOK at denne oppgaven skulle prioriteres i Årets barnehagedag hadde tema «Les høyt for oss». Både i Fagerbakken og i Fevåg barnehager kom elever fra 1. og 2. kasse ved henholdsvis Mælan og Fevåg/Hasselvika skoler til barnehagen for å lese høyt for barna. Barn i alle kroker rundt omkring i barnehagene satt helt stille og lyttet da elevene leste høyt for dem. Dette er et fint tiltak som frister til gjentakelse. Vi håper at dette kan bli en tradisjon for samarbeidet mellom barnehage og skole før skolestart. 3.4 Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid Tiltak: Styrket samarbeid på tvers av tjenesteområder på systemnivå Arbeide for tidlig innsats ved økt personalressurs og mer veiledning fra PPT ute i barnehagene Øke antall veiledere til foreldreveiledningsprogrammet ICDP Barnehagene har godt samarbeid med hjelpeinstansene. Det er i enkeltsaker det gode samarbeidet blir tydelig og hjelpeapparatet kommer tett på. To av barnehagestyrerne deltar i Tverrfaglig team 0-6 sammen med sektorleder. 0-6 årsteam prioriterer arbeidsområder i samråd med barnehagene, og har et oppsummeringsmøte årlig, hvor styrerne også kommer med nye innspill til utviklingsområder. I 2016 har områdene vært å forbedre rutiner for samarbeid og å dele kunnskap bedre. Sektorleder deltar i Overordnet Tverrfaglig Team, hvor hele oppvekstområdet er representert, og deltar i tillegg på kommunens samarbeidsmøter med BUP. PPT deltar i alle styrermøter, og PPT er tett på barnehagene i enkeltsaker. Sektorleder har jevnlig samarbeid med PPT om sakkyndige tilrådinger, siden det er sektorleder som fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. På systemnivå har vi forbedret barnehageteamet, hvor barnehagene hver måned har mulighet til å komme for å få veiledning i forhold til barn som strever og situasjoner som barnehagen opplever som utfordrende. I barnehageteamet har barnehagene tilgang til PPT, kommunepsykolog, barneverntjenesten og helsesøster. Dette oppleves svært nyttig for alle involverte, og kan være medvirkende til at saken enten tas videre eller forsøkes løst i barnehagen. Barnehagene har som regel samtykke fra foreldrene før saken tas inn i barnehageteam. Foreligger ikke samtykke, kan saken diskuteres anonymt, men det er svært sjelden. Vi har i 2016 fått enkelte barn som har hjelpebehov som er mer helserelatert enn PPT-relatert. Det betyr at vi har barn med hjelpebehov som det ikke er fattet enkeltvedtak på, og det er uklart hvor hjelpen skal komme fra. Retten til barnehageplass står sterkt. De aller fleste barn har nytte av et barnehagetilbud, og vi må se på hvilke muligheter vi har sammen med foreldre og helse/omsorg/nav for å kunne gi familien et best mulig tilbud som kan kombinere alt dette til beste for barnet

81 Pr oktober 2016 har vi 14 barn som har hjelpetiltak i barnehagene. 4 av disse går i private barnehager, 10 i kommunale. En del av den spesialpedagogiske hjelpen gis som styrking i gruppe. Det vil si at barnehagen tilføres en personalressurs som ikke brukes til enetrening, men som en styrking inn i barnegruppa. Det gir større muligheter for å dele i mindre grupper, og er positivt for alle barna. I tillegg gir det leder større handlefrihet til å benytte ressursene på best mulig måte. Arbeid med det spesialpedagogiske tilbudet i barnehage og skole er i stadig utvikling. Fra er retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder tatt inn i Barnehageloven 19a. Den lå tidligere inn i Opplæringsloven. I lovteksten står det at «Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldreveiledning.» Dette medfører endringer i sakkyndige tilrådninger, og krever et tett samarbeid mellom barnehagen, ppt og foreldre. ICDP I Rissa har vi ICDP foreldreveiledningsprogram som er et lavterskeltilbud til foreldre. Innholdet i foreldreveiledningen handler om å legge til rette for en anerkjennende kommunikasjon mellom barn og forelder. I 2016 har det ikke vært gjennomført kurs i noen av barnehagene. Det har ikke vært økonomiske ressurser til dette, og vi har få veiledere. Vi har fått utdannet én ny veileder i løpet av de to siste årene. Det er et ønske fra administrasjonen, både oppvekst og Helse det prioriteres å sette av midler slik at et kan gjennomføres foreldreveiledningskurs i Tidlig Inn I samarbeid med Verran kommune er vi i gang med Tidlig Inn. Tidlig Inn står for Tidlig Intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Der enkelte barnehager på noen av kursdagene sammen med jordmødre, helsesøstre, kommunepsykolog (veileder) og ruskonsulent. Det er en opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i n møte med gravide, deres partnere og småbarnsforeldre. Psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner er prioriterte områder for Regjeringen i satsningen på tidlig intervensjon. Det er i hovedsak rettet mot helsestasjon og jordmor. Samtalemetodikk har vært etterspurt i barnehagene våre i forbindelse med vanskelige foreldresamtaler, og dette er et godt eksempel på å dele kunnskap på tvers. 3.5 God personalstrategi Tiltak: Utarbeide strategi og gjennomføre tiltak for hvordan vi skal rekruttere flere menn i barnehage. Dette er et tiltak som stadig kommer fram i diskusjoner, men ikke er prioritert enda i barnehageplanarbeidet. 3.6 Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre Tiltak: Øke kapasiteten i barnehagetilbudet på Stadsbygd Tiltaket er beskrevet i rapportens kap Vedlikehold av bygningsmasse Vedlikeholdsansvaret for bygningsmassen tilhører Bygg og Eiendom. Det gjennomføres årlige vernerunder i barnehagene. Ut fra disse gjennomgangene settes det opp en oversikt over behov og gjøremål, hvor Bygg og Eiendom har ansvar for oppfølging og vedlikehold. 3.8 Økonomiske rammer Det rapporteres for hvert tertial i tillegg til årsmelding. Barnehagene har store utfordringer med å drifte i balanse

82 4 Satsingsområder 4.1 Realfagskommuneprosjektet Rissa deltar sammen med Leksvik i dette prosjektet, og det har vært en lang modningstid før vi nå endelig føler at vi er i gang «på ordentlig». Alle de kommunale barnehagene deltar sammen med to av de private. Vi har fått forlenget prosjektperioden til å gjelde ut Det er politisk vedtatt en strategiplan, hvor disse målene står sentralt: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag. Barnehagene har gjort en god jobb med kartlegging av hva som foregår i barnehagene av realfagsarbeid pr i dag. Vi så fort behovet for systematisering og strukturering av eksisterende praksis. Nå har vi valgt arbeidsmetode lærende nettverk, og barnehagene har fått opplæring i arbeidsmetoden. Vi er nå i gang med nettverkssamlinger med veileder fra Ntnu. Lærende nettverk krever at det jobbes med prosjekter mellom nettverkssamlingene, som tas med inn i samlingen for erfaringsdeling og refleksjon. Det har ikke vært mulig å prioritere felles nettverk for Rissa/Leksvik på grunn av økonomi/kjøring/kapasitet. Vi har heller ikke felles nettverk for barnehage og skole. Vi håper på å gjennomføre enkelte samlinger felles lenger ute i prosjektperioden. Mandag ble det arrangert et Kickoff for alle deltakere i realfagssatsinga i Bojersalen ved Åsly skole, for å markere at vi endelig er i gang. 4.2 RissaMat Barnehagene er flinke med kosthold og mat. Det har derfor ikke vært så stort fokus på barnehagene i RissaMat-prosjektet. Vi har likevel arrangert «Smaksskule» på Hysnes, hvor vi hadde Mikael Forselius som inspirerende kokk. Hovedhensikten var å vise bruk av råvarer og matlaging på en enkel og smakfull måte som gir gode og næringsrike måltider

83 4.3 Miljøarbeid i barnehagene Grønt flagg er en internasjonal miljøsertifisering rettet mot barnehager, grunnskoler, videregående skoler og folkehøgskoler. Formålet er å sikre bærekraftig utvikling gjennom miljøopplæring. Fembøringen ble sertifisert for Grønt Flagg i 2015 og Høgåsmyra i Det har blitt jobbet spesielt med kildesortering, og i 2016 har fokuset vært å skape gode holdninger både hos barn og voksne om kompostering, kjøkkenhage og gjenbruk. Fagerbakken, Fevåg og Skogly har også mål om å bli sertifisert for Grønt Flagg. Skogly har i år fått ny resertifisering som Miljøfyrtårnbedrift. Både Fagerbakken og Fembøringen har fått belønning som gode ambassadører i Returkartonglotteriet. Begge barnehagene har blitt trukket ut, Fagerbakken i 2015 og Fembøringen i 2016, som vinnere av kr hver for sin innsats i å brette og stappe kartonger. Begge barnehagene bruker pengene til å ruste opp utemiljøet sitt med gapahuk. 5 Andre viktige arbeidsområder 5.1 Leiken Betydningen av leik er uvurderlig. Den har en egenverdi og gir barna glede. Gjennom leiken utforsker barna miljøet rundt seg, bearbeider det de opplever og tenker på i hverdagen. Leiken fremmer barnets utvikling på alle områder I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Leiken er barnets viktigste læringsarena, og gjennom leiken får man venner på tvers av alder, språklige og kulturelle ulikheter. Det å legge til rette for frileiken er derfor av svært stor betydning, og det krever aktive voksne. Den voksnes tilstedeværelse i leiken skal skape trygghet for alle. Vi må være tett på. I årsplanene redegjør barnehagene for hvordan de tilrettelegger for leiken. Leiken er vanskelig å «måle». Barnehagene jobber mye med leikekompetanse hvordan være en god leikekamerat. Dette er en del av barnehagens arbeid mot mobbing å arbeide forebyggende ved å oppøve god sosial kompetanse hos barnet. Barn som vet hvordan de kan få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg resten av livet. Barn som oppmuntres til nysgjerrighet og til stadig å forstå og lære seg noe nytt, har et utgangspunkt for videre utvikling. Barn som leiker og lærer sammen med andre barn, har med seg verdier som respekt for ulike mennesker. 5.2 Barnehagens læringsmiljø Alle barnehagene har en årsplan som godkjennes av Samarbeidsutvalget. I rammeplanen står det tydelig hva en årsplan skal inneholde, og vi har fra i år av utarbeidet en felles mal til bruk i de kommunale barnehagene. Årsplanene fra barnehagene har hatt både ulik utforming og

84 innhold opp igjennom årene, og det har vært et mål å få en felles mal. Dette har også vært et ønske fra HOK. Vi har vektlagt årsplanarbeid de siste to årene for å sikre at årsplanen blir et godt verktøy for alle medarbeiderne, og at den gir nyttig informasjon til foreldre. Der står det hvordan barnehagen arbeider med danning, omsorg, leik og læring. Årsplanen forteller også hvordan de arbeider med barns medvirkning, sosial kompetanse og språk og språkutvikling. Det henvises til fagområder og beskrives satsingsområder. I tillegg redegjøres det for hvordan barnehagen arbeider med planlegging, dokumentasjon og vurdering. 5.3 Sammenhengen barnehage skole Det er utarbeidet gode rutiner, men vi har som mål å få et enda tettere samarbeid med skolen. Rutinebeskrivelsene som ligger i folderen «No kjæm vi» ligger til grunn for det arbeidet som gjøres. Det er behov for en revidering av denne. Både barn/barndom og synet på barn endres, og vi ser et behov for å vie større oppmerksomhet til hva som er «skoleforberedende aktiviteter». Det er viktig at barnehage og skole ser de samme mulighetene og at vi tenker noenlunde likt i begrepsbruken. I en revidering må barnehage og skole finne gode sammenhenger for barnet sammen, slik at skolen tar over der barnehagen slipper taket, og vi har avklart forventninger. Eksempelvis kan det nevnes at på Stadsbygd har førskolegruppene ved de tre barnehagene laget en felles plan, og har felles samlinger, slik at alle førskolebarn får et likeverdig tilbud i forberedelsene til skolestart

85 6 Konklusjon 6.1 Rådmannens innstilling Tilstandsrapport 2016 for de kommunale barnehagene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra barnehagene, samt arbeidsområder vektlagt i barnehageplanen. Rapporten viser at barnehagene er i god utvikling på de fleste felter, og at det foregår mye spennende arbeid i barnehagene vår. Vi deltar i satsinger og jobber aktivt for å utvikle høykvalitetsbarnehagen på alle nivå. Styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skole/barnehageeier og skole/barnehagene blir lagt merke til på nasjonalt nivå, ved at Rissa kommune mottok skoleeierprisen for Som en del av oppvekst er barnehagene i startgropa i utviklingen av denne dialogen, med denne første utgaven av tilstandsrapport for barnehagene. 6.2 Behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur : Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Barnehagestyrerne var med under behandlingen av denne saken: HOK mener at tilstandsrapporten innebærer mye spennende lesning, og man kjenner igjen stoffet fra barnehagenes tilstandsrapporter. Rapporten er bra til å være første gang. Man savner fokus på det man ønsker at det skal jobbes fram mot: Økt voksentetthet og økt pedagogtetthet. Får barnehagene de ressursene de trenger for å håndtere utagerende atferd og spesialpedagogiske utfordringer? Er det nok voksne til å jobbe med dette? Det er vanskelig å lese dette ut av rapporten. HOK ønsker at barnehagerapporten bygges opp på samme måten som grunnskolerapporten, med mål og vurderinger for hvert tema. HOK savner en vurdering rundt mobbing og sosial kompetanse, og at man fokuserer på dette på forebyggendesida. Trening i sosiale situasjoner er viktig. Styrerne fortalte at barnehagene bruker programmet «Steg for steg» og mener de har gode rutiner på hvordan de jobber i forhold til mobbing. Dette kan tas inn i rapporten neste gang. Man ønsker et kritisk blikk på IKT i barnehagen, slik at den kan bidra til å oppdra både barn og foreldre i bruken av digitale medier. Målet må være at vi gjør ungene kjent med den digitale verden på en god måte. Styrerne fortalte at man bruker PC-en som et leksikon, ikke som et tidsfordriv for barna. Digitale medier er også fotoapparat og printer, som er gode verktøy i barnehagens virksomhet. Barnehagene har mange utfordringer knyttet til atferd og spesped. Det er mye en kan gjøre med det fysiske rommet og med struktur før en søker om flere ressurser. Styrerne fortalte at de er blitt flinkere til å bruke egne ressurser på en annen måte. Foreldresamarbeidet er viktig. Når barnehagene til slutt søker om hjelp, får de som regel det de har behov for. Det er vesentlig å se hele gruppa under ett, slik at spespedressursene/styrkingen går inn i hele gruppa. Da har man større fleksibilitet/frihet til å disponere ressursene slik at man får best mulig nytte av dem. For å sikre tverrfaglig arbeid med barna i tidlig fase når problemer avdekkes, har kommunen opprettet et såkalt Barnehageteam. De har månedlige møter der barnehagene kan melde inn saker. Da får barnehagene veiledning og bistand til å finne ut hvordan man kan jobbe videre

86 Drøfting i Barnehageteamet krever samtykke fra foreldrene. Foreldrene kan også være med på disse møtene. Et samlet HOK fremmet følgende forslag til vedtak, som ble enstemmig vedtatt: 6.3 HOKs innstilling 1. HOK tar Tilstandsrapport 2016 for kommunale barnehager i Rissa til etterretning. 2. Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten i 2018 ber HOK om at det legges opp til en konklusjon der en trekker opp satsingsområder for neste fireårsperiode. 3. Hvis kommunestyret mener at vi skal ta barnehageplanen på alvor, forutsetter det at handlingsplanen som kommunestyret har vedtatt, følges opp i budsjett 2017 og i Økonomi- og handlingsplanen for Kommunestyrets vedtak

87 RISSA KOMMUNE Arkiv: A22 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 67/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad EVALUERING AV NYE SFO-VEDTEKTER I RISSA KOMMUNE, VEDTATT , IVERKSATT Vedlegg 1 Vedtekter for skolefritidsordningen i Rissa kommune, vedtatt Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommunestyre vedtok i møte nye vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Rissa. Forut for vedtaket hadde skolene i lang tid jobbet med å utvikle SFO i tråd med foreldrenes ønsker. Det var særlig på to punkt at foreldrene ønsket å endre vedtektene: a. Man ønsket en mer forutsigbar ordning for SFO i feriene. b. Man ønsket flere alternative oppholdstider enn kun de to valgene hadde hatt de siste årene. I mars 2015 ble det foretatt undersøkelser blant de foresatte i de tre laveste klassene på småtrinnet og de to eldste årskullene i barnehagene for å kartlegge interessen for en fast ordning med SFO i skoleferiene. Med unntak av Fevåg/Hasselvika skole var det stor interesse blant de foresatte for å få en ordning med 11-måneders åpningstid i SFO. Det ble på denne bakgrunn utarbeidet et forslag til nye vedtekter med 11-måneders åpningstid og med tre ulike oppholdstider å velge mellom. HOK la forslaget til nye vedtekter ut på høring. For at denne ordningen ikke skulle bli for dyr for kommunen, var det foreslått å øke gruppestørrelsen i SFO til 12 barn per voksen, slik at bemanningen ble mer lik den man har i skolen. Blant dem som uttalte seg til de nye SFO-vedtektene, var det stor oppslutning både til utvidelse av SFO-tilbudet til 11 måneder og innføring av tre alternative oppholdstider. Forslaget om å endre bemanningsnormen møtte imidlertid sterk motstand, både fra foresatte og fra fagforeningshold. Vedtektsforslaget ble derfor etter behandling i HOK endret slik at det i kjernetida bør være to voksne til stede når barnetallet er 8 eller flere, jf. vedtektenes punkt 1.4. Kjernetida er definert i punkt 1.4 som tida fra skoleslutt og 2-2 ½ time utover ettermiddagen. Kjernetid i ferier defineres som tida mellom kl. 9:00 og kl. 14:00. Kommunestyrets vedtak i sak 57/2015 ble slik: -87-

88 1. Forslag til Vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Rissa vedtas slik det foreligger. 2. Vedtektene trer i kraft fra blir et prøveår. Innen utgangen av 2016 skal vedtektene evalueres i samråd med brukere og ansatte, og evt. endringer innføres med virkning fra Vurdering: Evaluering av SFO-vedtektene var planlagt gjennomført seint på høsten, slik at man hadde prøvd ordningen lengst mulig før den skulle evalueres. Ny leder i HOK ønsket imidlertid at HOK kunne gå gjennom resultatene fra evalueringen av SFO-vedtektene allerede i HOKmøtet Dette ønsket ble drøftet med rektorene i møte Rektorene så liten mulighet til å gjennomføre en brukerundersøkelse blant alle foreldre på så kort tid, særlig med tanke på at det kom en høstferie midt i de drøyt tre ukene man hadde til disposisjon. Brukerne har derfor ikke uttalt seg direkte til hvordan de har opplevd prøveåret. Indirekte kan man imidlertid lese de foresattes respons til den nye ordningen, både ut fra påmeldingen til de ulike oppholdstidene og fra etterspørselen på tilbudet i ferier. Enkelte foresatte har også uttalt seg til ordningen i samtaler med skolen og de SFO-ansatte. Skolene evaluerte SFO-ordningen etter følgende oppdrag: 1. Skolene skal sørge for at ansatte i SFO, plasstillitsvalgt for de ansatte i SFO og skoleledelsen foretar en evaluering av prøveordningen. 2. Skolene skal redegjøre for a. antall deltakere i de ulike oppholdstidene på deres SFO, og sammenlikne dette med tall for foregående år, b. påmelding og oppmøte i de ferieukene de har gitt tilbud om SFO, c. de økonomiske konsekvensene prøveordningen har hatt for skolene, d. innhold og kvalitet på aktivitetstilbudet, med spesiell vekt på hva slags tilbud man har gitt i feriene, når barna er der hele dagen, e. hva slags samarbeid man har hatt med frivilligheten, og hvilke muligheter man ser i framtida dersom 11-måneders SFO videreføres, f. de konsekvenser ordningen vil få for de ansatte hvis dette blir en fast ordning, g. hva skolen gjør når det er for få unger til å ha SFO i feriene, h. hva slags tilbakemeldinger foreldrene gir på prøveordningen. 3. Resultatet av evalueringen legges fram for HOK fredag Skolenes tilbakemelding er slik: a. antallet barn på SFO har økt med 9 %. Mens det høsten 2015 var 114 barn på SFO, var det 124 barn høsten Ved Fevåg/Hasselvika skole er antall barn på SFO nesten fordoblet. Her er det nå 19 barn på SFO, mot 10 året før. 12 av disse har valgt den korteste oppholdstida (8 timer eller mindre). Skolen har doblet bemanningen på SFO i kjernetida. Ved Mælan skole er det 16 barn på SFO. Dette er ett barn mer enn året før. Ved Stadsbygd skole er det 35 barn på SFO, ett barn mer enn året før. Ved Åsly skole er det 54 barn på SFO. Dette er ett barn mindre enn foregående år. Antallet barn som har full plass (mer enn 16 timer per uke) er lavere enn året før (da gikk grensen på 13 timer for det lengste tilbudet det er derfor ikke mulig å sammenlikne helt). Omkring halvparten av barna har valgt den korteste oppholdstida (8 timer eller mindre per uke). b. Skolene har så langt erfart at foresatte melder på barna mer enn de faktisk er til stede i feriene. Tendensen er at det er stor frammøteprosent i starten på feriene, men så dabber det av mot helga. Selv om barna betaler for plassen, selv om de ikke er til stede, har det medført unødvendige utgifter for skolene, -88-

89 fordi de har kjørt med litt for stor bemanning enkelte dager i feriene. For å bøte på dette, har skolene begynt å ringe rundt til heimene for å spørre om feriepåmeldingene er reelle. c. Det er litt tidlig å gjøre opp økonomisk status når regnskapsåret ikke er fullført. En grunn til at skolenes utgifter har økt, er bestemmelsen om at det bør være to ansatte når det er 8 barn eller flere til stede i kjernetida. Det koster mye mer å bemanne SFO, enn inntektene man får i form av brukerbetaling. SFO vil derfor alltid være en utgiftspost. Ved F/H skole har man økt med 40 % assistentstilling fordi det er så mange barn at de må kjøre med to ansatte i kjernetida gjennom hele skoleåret. Fordelen med å være to ansatte samtidig, er at det gir rike muligheter for et spennende og variert SFO-opplegg. Det er mye vanskeligere om man er alene voksen med barna. For å få SFO-ordningen i ferier til å fungere på Mælan skole, har man utvidet stillingsstørrelsen til den SFO-ansatte. Dette blir en kostbar løsning dersom påmeldingen til SFO er så liten at tilbudet avlyses enkelte dager i feriene. Stadsbygd skole opplever at ordningen er noe dyrere enn den gamle, og at det drar mest i vei i feriene. De har hatt gode erfaringer med å leie inn eldre ungdom (gutter) som ekstra SFO-assistenter i feriene. De har fått positive tilbakemeldinger fra foresatte på dette, fordi ungene på SFO har fått mannlige rollemodeller som har spilt fotball og lekt med tekno-lego sammen med dem. Ser vi på de 9 første månedene av 2015 og 2016, har lønnsutgiftene til SFO ved Åsly skole økt med ca kr. d. Det er blitt mer turer og mer matlaging i SFO, særlig i feriene. De ansatte liker godt å ha mer tid i feriene. Da får de vært sammen med ungene på en annen måte. Mulighetene er store for å skape et variert innhold i feriene, men antall ansatte skaper begrensninger. Mange kvier seg for å dra langt unna skolen med en flokk barn når de er alene. I skoleåret bærer SFO noe mer preg av oppbevaring, fordi barna er der så kort tid, og det stadig er noen som blir hentet. Som Stadsbygd, har også Åsly skole gode erfaringer med mannlig ansatte på SFO. Dette skoleåret har de to menn i SFO (lærling + en i arbeidspraksis). Det gir mange nye muligheter i SFO. e. Skolene merker at de mister 4. klassingene på SFO. De er store nok til at foreldrene tenker at de kan greie seg selv hjemme før og etter skoletid. Skal 4.-klassingene velge SFO, må det være attraktivt. For å skape et attraktivt SFO-tilbud for de litt eldre barna, vil en kobling til frivilligheten være lurt. Vi har per i dag ikke noe strukturert samarbeid. Men både Aktiv ferie, Håndballskolen og opplegg i regi av jeger- og fiskeforeningene m.fl. kan være aktuelle tilbud for barna i SFO i feriene. Mælan skole ønsker et samarbeid på tvers av SFO-ene i feriene. AtB tilbyr gratis buss for SFO i feriene mellom kl. 10 og 14 i Trondheim. Tenk om vi kunne fått til en slik ordning i Rissa! f. Alle skolene ønsker at det på sikt skal være en stamme av fast ansatte som bemanner SFO i feriene. Man kan godt leie inn ekstra mannskap etter behov, men det bør være en av de faste til stede til enhver tid. g. Skolene tilbyr plass ved en annen SFO dersom det er for få barn til at det blir et ferietilbud ved egen skole. Så vidt vi har erfart, har folk funnet andre løsninger når disse situasjonene har oppstått. h. De ansatte uttrykker at foreldrene er godt fornøyd, at barna gleder seg, og vil gå på SFO, selv om foreldrene har ferie. På skolenes Facebook-sider kommer det også mange positive tilbakemeldinger fra foreldrene på det barna har opplevd på SFO i feriene. Men på den annen side gir foreldrene et signal om det motsatte når barna ikke møter opp på SFO, selv om de er påmeldt. Barna -89-

90 har jo ferie, og har lyst å ha fri. Derfor må ferie-sfo har et preg av ferieaktiviteter. Det er lagt mye arbeid i innføringen av den nye SFO-ordningen. Og det har vært et stort press fra foreldrene for å få den til. Ordningen må få anledning til å sette seg. Behovet er stort for noen få, særlig i deler av kommunen med mye pendling. Skolelederne mener det er for tidlig for dem å se hele bildet. De føler ikke at de har utnyttet ordningen fullt ut ennå. De ønsker å utvikle en bedre sammenheng mellom SFO-ene, og bidra til å sette i gang prosesser som kan føre til økt samarbeid mellom SFO-lederne ved de ulike skolene. Skolelederne mener derfor at det er for tidlig å konkludere allerede nå. De ønsker et år til før Rissa kommune eventuelt endrer SFO-vedtektene igjen. Det betyr at skolelederne ønsker at gjeldende ordning kan gå ut Under HOKs drøfting av denne saken, påpekte HOK-lederen at de nye vedtektene medfører relativt store merkostnader. I trange økonomiske tider er det politikernes ansvar å skjære ned på de aktivitetene som ikke er lovpålagt. SFO-pengene kunne vært brukt mer effektivt til opplæring. HOK-leder mener dette er en åpenbar prioriteringssak. Andre i HOK ser mye positivt i den nye SFO-ordningen, men er usikre på om det er rett å prioritere et godt tilbud i skoleferiene i en ellers vanskelig økonomisk situasjon. Det var en viss forståelse for at man ønsker å utvide prøvetida før man konkluderer. Oppsummering: Rådmannen mener at evalueringen ved skolene viser at det er for tidlig å ta stilling til om ordningen med 11-måneders SFO skal videreføres som en varig ordning. Prøvetida bør derfor utvides til I løpet av 2017 skal oppvekstsektorene i Leksvik og Rissa bli én enhet. En av oppgavene som må løses i løpet av 2017, er å utvikle felles SFO-vedtekter for Indre Fosen kommune. Rådmannen mener det vil være uheldig for denne prosessen om Rissa kommune endrer sine SFO-vedtekter nå, før vi har fått tilstrekkelige erfaringer til å si om ordningen har svart til forventningene. Rådmannen mener at det snarest bør etableres et samarbeidsforum for skoleledere og SFOledere i Leksvik og Rissa kommuner med oppdrag å arbeide fram et forslag til vedtekter for skolefritidsordningen i Indre Fosen kommune, basert på de to kommunenes gjeldende vedtekter. Oppvekstsjefen i Indre Fosen kommune får ansvar for å dra i gang dette arbeidet. Samarbeidsforumet bør også vurdere mulighetene for å ansette en SFO-leder på kommunenivå når Indre Fosen kommune er etablert. Rådmannens innstilling: 1. Det er for tidlig å ta stilling til om ordningen med 11-måneders SFO har vært så vellykket at den skal videreføres som en varig ordning. Prøvetida utvides derfor til I løpet av 2017 skal det etableres et samarbeidsforum for skoleledere og SFO-ledere i Leksvik og Rissa kommuner. Oppvekstsjefen i Indre Fosen kommune får ansvar for å dra i gang dette arbeidet. Dette forumet skal a. utarbeide et forslag til vedtekter for SFO-ordningen i Indre Fosen kommune, basert på de to kommunenes gjeldende vedtekter og de erfaringer man har med de SFO-ordningene man har hatt i Leksvik og Rissa, b. utrede mulighetene for et nærmere samarbeid mellom SFO-ene ved alle skolene i Indre Fosen kommune, -90-

91 c. utrede muligheter for og innholdet i en stilling som kommunal SFO-leder i Indre Fosen kommune, -91-

92 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) I RISSA Vedtatt av Kommunestyret i Rissa

93 Innhold 1. Administrasjon Lovgrunnlag Definisjon og formål Styring og ledelse Bemanning Åpningstider Oppholdstid Leike- og oppholdsareal Budsjett Opptak Plass Fritak for betaling Opptaksmyndighet Klageadgang Innhold Virksomhetsplan/årsplan Betaling Betaling for opphold Mislighold av betaling for SFO Oppsigelse av plassen Skyss Ansvar...6 Vedtatt i kommunestyret, sak 75/97, i møte og gjort gjeldende fra samme dato Justert ved behandling i kommunestyret, sak 24/99, i møte Justert ved behandling i kommunestyret, sak 63/01, i møte Justert ved behandling i kommunestyret, sak 77/10, i møte og gjort gjeldende fra Justert ved behandling i kommunestyret, sak 41/12 i møte Revidert ved behandling i kommunestyret, sak 57/15 i møte

94 1. Administrasjon 1.1 Lovgrunnlag Skolefritidsordningene (SFO) eies og drives av Rissa kommune. SFO inngår som en del av virksomheten knyttet til den enkelte skole. Tilbudet skal organiseres og gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i Opplæringsloven Definisjon og formål SFO er et frivillig tilbud som dekker behovet for tilsyn, omsorg og en del kultur- og fritidsaktiviteter utenom den obligatoriske skoledagen for barn på trinn og for barn med særskilte behov på årstrinn ved alle skoler i Rissa. Alle som ønsker det, har rett til plass i SFO, men mangel på oppslutning kan gi så små grupper at det ikke er forsvarlig å gjennomføre tilbudet (se punkt 1.5, fjerde ledd). Innholdet og virksomheten skal preges av barns leik, kultur- og fritidsaktiviteter og sosial læring jfr Opplæringsloven SFO skal tilrettelegge for god helse, fysisk aktivitet og riktig ernæring. SFO skal også være en del av det kommunale hjelpeapparatet for barn med særlig omsorgsbehov. SFO skal knyttes til lokalmiljøet, og innholdet i SFO skal tilpasses den enkelte skole og skolekrets. 1.3 Styring og ledelse Hovedutvalget for oppvekst og kultur er politisk ansvarlig styringsorgan. Kommunens SFO-ansvarlige har sammen med skolenes rektorer det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for SFO ved den enkelte barneskole. Når minst 20 barn tar del i ordningen, skal den enkelte skoles SFO ha en egen leder, underlagt rektor og kommunens SFO-ansvarlige, når en slik person er oppnevnt. 1.4 Bemanning 1. SFO skal som veiledende bemanning ha én voksen per 12 barn. 2. I kjernetida, som defineres som tida fra skoleslutt og 2-2 ½ time utover ettermiddagen, bør det være to voksne til stede når barnetallet er 8 eller flere. 3. Kjernetid i ferier defineres som tida mellom kl. 9:00 og kl. 14: Når barn med spesielle behov er på SFO, kan bemanninga styrkes. Fra gjelder Opplæringslovens krav om politiattest for ansatte i skolen, jfr Åpningstider 1. SFO holder som hovedregel åpent mandag-fredag kl Åpningstidene samordnes med skolens øvrige virksomhet. I skolens ferier er åpningstida SFO er stengt på 5 av skolens planleggingsdager, i juli måned, fra og med julaften til og med nyttårsdagen og dagene i påskeuka (mellom palmesøndag og skjærtorsdag). 3. SFO er stengt lørdager og søndager og på helligdager som faller på ukedager. 4. Det kreves minst 4 påmeldte barn i skolens ferier for at SFO holdes åpent. Er antallet lavere, gis det tilbud om å benytte seg av SFO ved en annen skole i kommunen. 5. I skolens ferier kan SFO ved de ulike skolene kunne samordne driften. Oppmøte og henting skjer på hjemme-sfo. Evt. transport av barn mellom skolene i ferier skal ikke foregå med de ansattes biler, men med offentlig transport. -94-

95 1.6 Oppholdstid 1. Man kan velge mellom følgende oppholdstider: 2. I ferietiden gjelder disse reglene for opphold: Barn med full plass kan bruke SFO alle feriedager når SFO er åpen. Barn med oppholdstid 8-16 dager per uke har rett til å bruke SFO i inntil 50 % av feriedagene. Behov ut over disse dagene, betales ekstra. Barn med oppholdstid under 8 timer per uke i skoleåret, kan benytte SFO inntil 25 % av feriedagene. Behov ut over disse dagene, betales ekstra. Foreldre/foresatte til barn som har rett på halv eller kvart SFO-plass i ferier, vil få anledning til selv å velge når de vil ta ut disse SFO-dagene. Det må gis beskjed i god tid om behovet for SFO i ferier. 3. Antall timer som benyttes i partalls- og oddetallsuker i SFO behøver ikke å være likt. Dersom snittet i løpet av to uker er under 8 eller under 16 timer per uke, betaler man for den gjennomsnittlige oppholdstiden. 4. For korttidsplasser godtas faste turnusordninger. Forandring av turnus må avtales i god tid før endringen skal skje. 1.7 Leike- og oppholdsareal Rektor sørger for at SFO har høvelige leike- og oppholdsareal i samsvar med kravene i lovverket og tilpasset den aktiviteten som skal drives. 1.8 Budsjett Drift av SFO inngår i skolens budsjett og fastsettes av rektor. Lønnskostnader og innkjøp m.m. som skal gå inn i beregning av kostnader ved ordningen, skal føres på egne konti. Det samme gjelder for matpenger og foreldrebetaling. 2. Opptak 2.1 Plass SFO vil sammen med skoletilbudet utgjøre et mulig heldagstilbud for barn i den aktuelle aldersgruppen. I utgangspunktet velger foreldrene fritt hvor stor del av det samlede tilbudet som ønskes for deres barn. Hovedopptak av barn skjer i vårsemesteret, og gjelder for et skoleår. Ved skolestart i 1. klasse kan plassen benyttes fra første mandag i august. Det kan foretas inntak i løpet av skoleåret. Ved helt spesielle behov vil det kunne være mulig å kjøpe ekstra timer, både i ferier og i skoletida, forutsatt at det er ledig plass. < 8 timer per uke 8 timer per uke og < 16 timer per uke 16 timer per uke. Oppholdstid fra 16 timer og oppover regnes som full SFOplass. -95-

96 2.2 Fritak for betaling Foreldre/foresatte som reiser på ferie med barna sine i skoletiden, vil ikke få innvilget søknad om fritak for betaling av SFO i den tiden de er på ferie. I spesielle tilfeller (som for eksempel lengre sykehusopphold), vurderes betalingsfritak av SFO-leder/rektor. 2.3 Opptaksmyndighet Opptak av barn foretas av rektor ved den enkelte skole. 2.4 Klageadgang I følge forvaltningslovens 28 kan avslag på søknad om opptak i SFO, påklages. Hovedutvalget for oppvekst og kultur er kommunal klageinstans. 3. Innhold 3.1 Virksomhetsplan/årsplan Hver SFO-avdeling skal arbeide ut en årsplan som viser innholdet gjennom året. 4. Betaling 4.1 Betaling for opphold 1. Kommunestyret fastsetter betalingssatsene for plasser ved SFO. Prisen på SFO-tilbudet er likt for alle elever i Rissa kommune. Satsene kan ikke overstige selvkost. Det betales for SFO i 11 terminer (august juni). Juli er betalingsfri måned. Dersom det ved en skole er så liten interesse for SFO 11 måneder i året, at antallet elever i feriene vil komme under 4, har skolen anledning til å velge en ordning med 10-måneders SFO-tilbud. Foreldrene som allikevel har behov for ferie-sfo, har mulighet for å betale for 11 måneder, og benytte SFO ved en av de skolene som har 11 måneders åpningstid. Foreldrene må selv besørge transporten til og fra SFO. 2. Foreldrebetalinga skjer en gang per måned. Ved manglende betaling opphører tilbudet om plass, jf punkt Når flere barn fra samme husstand er i SFO, betales 75 % for hvert barn. Det kan gis moderasjon ved lav inntekt (jf kommunens avgiftshefte.) 4. Matpenger kreves inn av kommunen og føres på egen konto for hver enkelt SFO. 4.2 Mislighold av betaling for SFO Rissa kommune kan si opp plassen med 14 dagers varsel dersom det ikke er betalt for opphold innen 2 måneder etter utsendt regning og betalingsutsettelse ikke er innvilget. Vedtak om dette fattes av rektor. -96-

97 4.3 Oppsigelse av plassen Oppsigelse av plass og ønske om endring i oppholdstid skjer skriftlig til den enkelte skole. Oppsigelsestiden er 1 måned, og oppsigelsesdato er den 1. og 15. i hver måned. Rektor kan akseptere kortere endrings- og oppsigelsestid. Oppsigelse av SFO-plassen som mottas av skolen etter 1. april, medfører plikt for de foresatte til å betale for plassen ut skoleåret. Ved manglende betaling ut over 2 måneder, kan barnet miste plassen. En slik beslutning fattes av rektor, jf punkt 4.2. Før oppsigelse gjennomføres, skal rektor sikre at relevante forhold knyttet til manglende betaling er klarlagt. Det er barnas foreldre/foresatte som er ansvarlige for å bidra til at relevante forhold kan klargjøres i nært samarbeid med rektor. 4.4 Skyss Ut over den ordinære skoleskyssen har foreldre/foresatte ansvaret for skyss til og fra SFO. Barn med nedsatt funksjonsevne vil kunne tilbys skyss til/fra SFO, også i ferier. 4.5 Ansvar Skolen har ansvaret for barnet i den tiden det oppholder seg i SFO. Kommunen har ingen erstatningsplikt overfor barnas eiendeler i SFO. Rissa kommune tegner ulykkesforsikring for alle barn i SFO. -97-

98 RISSA KOMMUNE Arkiv: F03 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 68/16 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Eva Støbakk OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RISSA KOMMUNE 2016 Vedlegg 1 Oversiktsdokumentet Sakens bakgrunn og innhold: I følge Folkehelseloven (2012) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Hovedelementene i oversikten er: befolkningssammensetning oppvekst- og levekårsforhold fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø skader og ulykker helserelatert adferd helsetilstand -98-

99 De som har særlig interesse for detaljene i Oversiktsdokumentet oppfordres til å lese det vedlagte dokumentet. De som ikke har anledning kan forholde seg til oversikten over større utfordringer og forslag til tiltak. Vurdering: Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon som er hentet fra blant annet: Folkehelseinstituttet Kommunehelsa Statistisk sentralbyrå Ungdata Sør-Trøndelag fylkeskommune Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015 Kommunen Dokumentet er bygd opp med statistikk og/ eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon som er tilgjengelig, samt hva som er ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg baseres vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og innspill fra kommunens ledelse. Utfra de utfordringene som peker seg ut som større utfordringer, er det gjort et utvalg der en samtidig foreslår forslag til tiltak. Tabellen under gjengir disse. Oversikt over større utfordringer og forslag til tiltak Befolkningssammensetning Forslag til tiltak Aleneboere kan være en gruppe som føler seg ensomme og derfor mer utsatt for psykiske helseutfordringer. Etablerere prosjekt som kartlegger aleneboeres opplevelse av ensomhet samt hva som eventuelt savnes av tilbud. Integrering. Det er utfordrende for kommunen å tilrettelegge for god integrering i lokalsamfunnet for innvandrere/minoritetsspråklige. Etablere prosjekt som skaper aktivitet - og møteplasser for nettverksbygging og språktrening for gruppen. Oppvekst og levekårsforhold Forslag til tiltak Mange uføre og en kraftig økning av antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Etablere prosjekt der NAV med arbeids- og næringsliv jobber med å finne ordninger for å gi uføretrygdede og mottakere av økonomisk sosialhjelp en viss tilknytning til arbeidslivet. -99-

100 Mobbing i barnehagen. Forskning viser at dette gjelder 1 av 10 barn. Regjeringen har varslet kunnskapspakke for barnehagene og skolene som skal gi ansatte spesialkompetanse for å motvirke mobbing. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Forslag til tiltak Foreldre som kjører barn unødig til skolen kan hindre barns behov for fysisk og sosial aktivitet. Danne prosjekt som gjennom systematisk kampanjearbeid stimulerer barn til å gå og sykle til skolen. Det må tas høyde for trafikksikkerhet i prosjektet. Helserelatert adferd Forslag til tiltak Barn og unge er for lite fysisk aktive. Tilrettelegge for økt aktivitet i barnehage og skole. Helsetilstand Forslag til tiltak Tannhelsen for 12-åringene er bekymringsfull. Jevnt over har 12-åringene i kommunen over flere år hatt mer sykdom i tennene enn landsgjennomsnittet. Tilveksten av hull skjer i alderen 6-12 år. Etablere et samarbeidsprosjekt mellom tannhelsetjenesten, barnehage/skole, helsetjenesten, NAV og foreldre/barn for å finne tiltak som kan forebygge dårlig tannhelse. Overvekt og fedme hos barn og unge og voksne. Iverksette systematisk arbeid med livsstilsendring. Kostholdsveiledning til sunnere kosthold for gruppen. Innføre sundt skolemåltid. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Oversiktsdokumentet til etterretning og legger det til grunn for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med prioriteringene som er foreslått i dokumentet

101 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune 2016 Sist endret

102 Innhold 1. Bakgrunn Informasjon om oversikten Sammendrag Helsetilstand og påvirkningsfaktorer Befolkningssammensetning Fremskrevet befolkning Aleneboere Innvandrere / minoritetsspråklige Oppvekst- og levekårsforhold Boligutvikling Inntekt Arbeidsmarkedet Uføre Antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp Sykefravær Utdanning Frafall i videregående skole Barnehage Grunnskole: Mestring og trivsel Kultur Frivillighet Næringsliv Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet Radon Støy Smittevern Gang- og sykkelveier Skoleskyss Friluftsområder Skader og ulykker Ulykker i trafikken

103 4.4.1 Beredskap Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, barn unge Ernæring i grunnskolene Kriminalitet Rusmidler Mediebruk barn og unge Helsetilstand Tannhelse Psykisk helse Livsstilsrelatert sykdom Bruk av antibiotika Levealder

104 1. Bakgrunn I følge Folkehelseloven (2012) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres fortløpende ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Oversikten baseres på: opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning, og dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Hovedelementene i oversikten er: befolkningssammensetning oppvekst og levekårsforhold fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø skader og ulykker helserelatert adferd helsetilstand Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

105 2. Informasjon om oversikten Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon. Dette er hentet fra blant annet: Folkehelseinstituttet Kommunehelsa Statistisk sentralbyrå Ungdata Sør- Trøndelag fylkeskommune Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015 Kommunen Dokumentet er bygd opp med statistikk og/eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon som er tilgjengelig, samt hva som er ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg baseres vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og innspill fra kommunens ledelse. Det kan ofte være flere årsaker til en gitt statistikk. Vurdering av årsakssammenhenger vil derav være tolkninger. Utfordringer med små kommuner kan være blant annet hensyn til personvern og lite datagrunnlag. Dette gir rom for at tilfeldige variasjoner kan gi store utslag. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten må det tas høyde for at forskjeller kan skyldes tilfeldig variasjon. 3. Sammendrag Folkehelse måles gjennom å: kjenne befolkningen se på oppvekst og levekår ha innsikt i miljøet innbyggerne lever i se på skader og ulykker se på helseadferd se på helsetilstand Hovedoverskrifter: befolkningssammensetning oppvekst- og levekårsforhold fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø helserelatert adferd helsetilstand Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

106 Oversikt over større utfordringer og forslag til tiltak Befolkningssammensetning Forslag til tiltak Aleneboere kan være en gruppe som føler seg ensomme og derfor mer utsatt for psykiske helseutfordringer. Etablerere prosjekt som kartlegger aleneboeres opplevelse av ensomhet samt hva som eventuelt savnes av tilbud. Integrering. Det er utfordrende for kommunen å tilrettelegge for god integrering i lokalsamfunnet for innvandrere/minoritetsspråklige. Etablere prosjekt som skaper aktivitet - og møteplasser for nettverksbygging og språktrening for gruppen. Oppvekst og levekårsforhold Forslag til tiltak Mange uføre og en kraftig økning av antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Etablere prosjekt der NAV med arbeids- og næringsliv jobber med å finne ordninger for å gi uføretrygdede og mottakere av økonomisk sosialhjelp en viss tilknytning til arbeidslivet. Mobbing i barnehagen. Forskning viser at dette gjelder 1 av 10 barn. Regjeringen har varslet kunnskapspakke for barnehagene og skolene som skal gi ansatte spesialkompetanse for å motvirke mobbing. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Forslag til tiltak Foreldre som kjører barn unødig til skolen kan hindre barns behov for fysisk og sosial aktivitet. Danne prosjekt som gjennom systematisk kampanjearbeid stimulerer barn til å gå og sykle til skolen. Det må tas høyde for trafikksikkerhet i prosjektet. Helserelatert adferd Forslag til tiltak Barn og unge er for lite fysisk aktive. Tilrettelegge for økt aktivitet i barnehage og skole. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

107 Helsetilstand Forslag til tiltak Tannhelsen for 12-åringene er bekymringsfull. Jevnt over har 12-åringene i kommunen over flere år hatt mer sykdom i tennene enn landsgjennomsnittet. Tilveksten av hull skjer i alderen 6-12 år. Etablere et samarbeidsprosjekt mellom tannhelsetjenesten, barnehage/skole, helsetjenesten, NAV og foreldre/barn for å finne tiltak som kan forebygge dårlig tannhelse. Overvekt og fedme hos barn og unge og voksne. Iverksette systematisk arbeid med livsstilsendring. Kostholdsveiledning til sunnere kosthold for gruppen. Innføre sundt skolemåltid. 4. Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.1 Befolkningssammensetning Fremskrevet befolkning Innbyggerne totalt i Rissa kommune fordelt på 10-års aldersgrupper, Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2015, middels alternativ (TR b) Innbyggertallet øker og tendensen vil trolig fortsette. I 2015 var det 744 unge (20-29 år), 2584 voksne (30-59år), 1346 eldre (60-79år), 357 (80-90år +) Oversikten under viser en forsiktig positiv befolkningsutvikling, hvor de eldre gruppene øker mest. Vekst i befolkningen påvirker kommunens inntekter og arbeidskraft. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

108 Under fremstilles utviklingen med prosentvis endring: Grønn skrift betyr positiv utvikling og rød negativ. Bygden med størst andel av samlet befolkning er sterkt gul. Stedene er markert med gul iht innbyggertall. De med sterk gul har størst befolkning. Innbyggere I Rissa, Skaugdalen Fevåg/Hasselvika Stjørna/Råkvåg Stadsbygd Rissa sentrum Hele kommunen Barn og ungdom Unge Voksne år Eldre Gamle Sum befolkning Andel av befolkning i % 7 % 7 % 9,8 % 9 % 11,4 % 10,3 % 28,3% 28,8% 43,6% 45 % 100 % 100 % Forventet endring , absolutt Forventet endring , relativt 8 % -2 % -3 % 8 % 10 % 6 % Kilde: Befolkningsprognose for Trondheimregionen 2015, middels alternativ (TR b) Rissa sentrum og Stadsbygd, har økende innbyggertall, både i nær fortid og fremtid. Stjørna - Råkvåg har nedgang i innbyggertallet, i nær fortid og fremtid. Skaugdalen har hatt nedgang i innbyggertallet de siste årene, men fremtidsbildet er positivt. Det knytter seg usikkerhet til fremtidstallene. Dette fordi Skaugdalen har hatt Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

109 flere positive prognoser de siste årene, men faktum er at det har blitt en negativ folketallsutvikling. Fevåg-Hasselvika har redusert innbyggertall og svak prognose. Det knytter seg usikkerhet til fremtidstallene. Hasselvika har hatt flere infrastruktursatsinger de siste årene for å styrke samfunnet og tiltrekke seg nye innbyggere. Det er usikkert om satsingen fører til tilflytting. Kommunen har i hovedsak positiv prognose for alle aldersgruppene, særlig for de eldre gruppene. Utfordringer: Nedgang i befolkningen i bygdene kan gi innbyggerne bekymring om bygdas framtidige liv. Flere eldre gir økt behov for seniorpolitikk som bidrar til god folkehelse i tidlig fase Aleneboere Kilde: Folkehelseinstituttets kommunedata (2014). Personer som bor alene, Kommunehelsa statistikkbank. Kun historiske tall, ingen prognose framover mot 2025 eller lenger. Befolkningsframskrivingen 45 år + er særdeles stabil på ca 23 %, og den kan brukes på prognosetall for 2020/2030. Folkehelseprofilen 2016 viser at personer som bor alene, 45 år + utgjør 23,4 % i kommunen, fylket 25,3 % og på landsbasis 25,6 %. Kommunens andel er lavere enn i fylket og på landsbasis. 75 år +, synker litt. Utfordringer: Aleneboere kan være en utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og sosialt. Aleneboere kan i enkelte tilfeller være mer utsatt for psykiske helseutfordringer. Tilrettelegging for god integrering i lokalsamfunnet er utfordrende. Det handler om å skaffe arenaer for nettverksbygging og naturlig språktrening. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

110 4.1.2 Innvandrere / minoritetsspråklige Kilde: NAV Totalt antall flyktninger inkl. familiegjenforening som er bosatt i kommunen de 5 siste årene. Pr i dag er det bosatt ca. 80 flyktninger. Til sammen er det ca 30 morsmål i kommunen. Utfordringer: Flyktningene kommer fra land med ulike kulturer. De er i en spesiell familiesituasjon med mangel på nære relasjoner og nettverk. Det krever god og helhetlig integrering i lokalsamfunnet, med flere arenaer for nettverksbygging og naturlig språktrening. I 2016 avslutter ca 20 av flyktningene introduksjonsprogrammet. Ut fra de opplysninger en er kjent med pr i dag, vil kun 3-4 av disse være arbeidssøkere (melde seg til NAV). De resterende ønsker å gjennomføre videregående utdanning. Flere bedrifter (offentlig og privat) bør kunne nyttiggjøre seg denne arbeidskraften/ressursen. Arbeidssøkende innvandrere pr : Innvandrere fra OECD- land: 17 Innvandrere fra ikke OECD-land: 19 Totalt: 36 personer Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

111 4.2 Oppvekst- og levekårsforhold Boligutvikling Boligpotensial Boligpotensialet framkommer ved å legge til grunn boligfeltbasen pr og boligbyggeforutsetningene som ligger i befolkningsprognosen TR2015M. Kilde: Trondheimsregionen. Boligbyggeforutsetninger. Konkurransemodell_TR2015_ Med bakgrunn i de siste 10 årene forventes det bygd 433 nye boenheter i perioden, d.v.s enheter per år Det har blitt bygd mest i Rissa sentrum, Stadsbygd, samt Fevåg-Hasselvika Oversikten under illustrerer den samme situasjonen. Boligtypefordeling per bygd, prognose for perioden Bygd = grend. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

112 Rissa kommune har mest frittliggende boliger, ca 70 %, noen rekkehus ca 20 % og få blokker, ca 10 % Rissa sentrum har størst andel rekkehus/lavblokker Boligtypefordelingen kan endre seg noe i fremtiden. Nasjonale retningslinjer Fokuserer på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet, effektiv trafikkavvikling, langsiktig og bærekraftig perspektiv, gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrenser, kompakt utvikling av byer og større tettsteder, reduserte transportbehov, styrket grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer. Kommentar: Nasjonale retningslinjer kan ses på som ytre rammer for den boligpolitiske utviklingen i Rissa kommune. Retningslinjene vektlegger økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft med kompakt utvikling av tettsteder og tilrettelegging for reduserte transportbehov. Det vil si at lokalsamfunn som allerede har en rimelig god infrastruktur og transportlinjer skal utvikles. Utfordringer: Det må undersøkes nærmere om fremtidens boligbehov og hvilke boligtyper som etterspørres Inntekt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Forskning viser at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Jfr. bl.a. HUNT-undersøkelsene. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. I Rissa kommune er det få familier/personer med lav inntekt, andelen er minkende. (lav inntekt defineres som under 60 % av nasjonal gjennomsnittsinntekt ). Per 2016 er gjennomsnittsinntekten i Sør- Trøndelag kr etter skatt). Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har blant annet høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, hos både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. I Rissa kommune er det en tendens til økning av inntektsforskjellene. Det er viktig med kunnskap om sammenhenger og eventuelle behov for tiltak. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

113 Utfordringer: Det kan være sammenheng mellom fattigdom og sosiale helseforskjeller. Enkelte barn av foreldre med lavinntekt går glipp av muligheter for stimulans gjennom aktiviteter og sosiale møteplasser. Barn av foreldre med lavinntekt bør stimuleres til å delta på aktiviteter Arbeidsmarkedet Sysselsatte etter næring: Rissa Sør-Trøndelag Jordbruk, skogbruk og fiske 7,5 % 2,9 % Bergverksdrift og utvinning 0,9 % 1,6 % Industri 18,2 % 8,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1,4 % 1,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 11,4 % 8,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner 11,3 % 12,7 % Transport og lagring 4,9 % 4,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,8 % 3,4 % Informasjon og kommunikasjon 1,0 % 3,1 % Finansiering og forsikring 1,4 % 1,9 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 3,3 % 8,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 3,2 % 5,3 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 5,3 % 5,4 % Undervisning 7,3 % 10,1 % Helse- og sosialtjenester 18,3 % 19,5 % Personlig tjenesteyting 2,6 % 3,4 % Uoppgitt 0,4 % 0,4 % Samlet 100 % 100,0 % Antall sysselsatte De fleste sysselsatte i kommunen jobber innen helse- og sosialtjenester og industri. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

114 Jan Apr Jul Okt Jan Apr Jul Okt Jan Apr Jul Okt Jan Apr Jul Okt Jan Apr Jul Okt Ledighet per 1. jan. 2016: Antall HL Under 6 mnd Over 6 mnd HL = helt ledige Ledigheten er ganske labil. Den svinger i takt med ordretilgang i de største bedriftene. Utfordringer: Usikkerhet knyttet til ordretilgang og bemanning ved Fosen Yard med underleverandører påvirker ansatte. Lengre ledighet kan gjøre at folk forlater kommunen for å skaffe seg inntekt. Det igjen medfører at spesialkompetanse kan forsvinne. Ledighet etter yrke: 2016 Personer Akademiske yrker 2 Barne- og ungdomsarbeid 7 Butikk- og salgsarbeid 22 Bygg og anlegg 31 Helse, pleie og omsorg 12 Industriarbeid 27 Ingeniør- og ikt-fag 5 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 5 Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

115 Jordbruk, skogbruk og fiske 8 Kontorarbeid 6 Ledere Meglere og konsulenter 4 Reiseliv og transport 11 Serviceyrker og annet arbeid 20 Undervisning 4 Sum 164 Det er mest ledighet i bygg og anleggsbransjen. Deretter kommer industriarbeid, butikk- og salgsarbeid Uføre Uføretrygdede : År I alt Den største andelen uføre er i gruppen fra år. Det var en svak nedgang fra 2011 til ligger på samme nivå som Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

116 AAP-mottakere Jan MarMai Jul Sep Nov Jan MarMai Jul Sep Nov Jan MarMai Jul Sep Nov Jan MarMai Jul Sep Nov Jan MarMai Jul Sep Nov AAP Arbeidsavklaringspenger Oversikten viser at det er en svak nedgang i antall AAP-mottakere Utfordringer: Utnytte restarbeidsevne ved å få flest mulig i arbeid. Arbeidsledighet kan redusere muligheten for uføre og andre til å få brukt sin restarbeidsevne. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

117 Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Antall Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Jan Mar Mai Jul Sep Nov Antall Antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp 120 Antall brukere øk.sosialhjelp <30 år >19 år år Tabellen over viser en markant økning de siste årene for alle grupper Antall langtidsmottakere øk.sosialhjelp <30 år >19 år år Tabellen over viser en kraftig økning av langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Det er vel her den største folkehelseutfordringen ligger. Per april 2016 er det ca 600 brukere som følges opp av NAV: 329 arbeidssøkere, omfatter alle som er uten arbeid med dagpenger og på AAP, de som Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

118 har en deltidsjobb men søker større stilling og de som er i jobb men søker nytt/annet arbeid. 391 som ikke er arbeidssøkere, omfatter de som er sykmeldt (over 200 personer), de som er på AAP og utredning, og de som har varig nedsatt arbeidsevne etc. Utfordringer: Høye boligpriser og lav tilgang på enkle, rimelige leiligheter. Usikkerhet og svingninger på arbeidsmarkedet medfører varierende inntekt, og reduserer muligheten for å benytte arbeidsmarkedet som tiltaksarena gjennom NAV. Tilgjengelige tiltaksplasser kan hindre at utsatte innbyggere får redusert livskvalitet Sykefravær Kilde: NAV Tabellen viser at legemeldt sykefravær var i underkant av 5,0 % fra 2. kvartal 2012 og en stigning til 6,5 % 2 kvartal Det er per dags dato ikke nyere tall. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

119 Ansatte Rissa kommune Årstall Sykefravær , , , ,14 Sykefravær 10,00 9,50 9,53 9,00 9,20 9,00 8,50 8,00 8,14 7,50 7, I 2013 hadde Rissa kommune en omfattende nedbemanningsprosess. Under prosessen økte ikke sykefraværet i særlig grad. Som grafen viser gikk den heller litt ned fra året før. I 2014 da nedbemanningsprosessen var over økte fraværet med en halvprosent. Spesielt kan det se ut som om overgangen og starten til 2014 var en tøff tid. I 2015 ble det også satt i gang en satsning som skal sette fokus på arbeidsmiljø. Tillitsvalgte, ledere og personal har gjennomført et mer systematisk arbeid rettet mot arbeidsmiljøet som også kan forklare nedgangen i sykefraværet i Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

120 I Rissa kommune er sykefraværet høyest i helse- og omsorgssektoren. Det er ikke gjennomført undersøkelser trekkes paralleller mellom arbeidslivsforskning og Rissa kommune. Johnsson m.fl viser til ulike faktorer som karakteriserer langtidsfriske. De er: 1. trives svært godt på arbeidsplassen 2. har færre antall fysiske og psykiske plager 3. opplever fysisk belastning som mindre plagsomt enn kontrollgruppen 4. ser positivt på arbeidet sitt 5. er mindre nedtrykte 6. er mindre plaget av søvnforstyrrelser 7. er ikke bekymret for helsen sin 8. er fremtidsoptimister 9. opplever god stemning på arbeidsplassen 10. trimmer men enn fem ganger i uken 11. føler tilhørighet En svensk studie fra Arbetslivsinstitutet som undersøkte hva som karakteriserte langtidsfriskes arbeidsvilkår (Aronsson og Lindh, 2004): Langtidsfriskhet følger den tradisjonelle arbeidsmarkedsstrukturen hvor andelen med flest langtidsfriskhet jobber innenfor teknologi, IKT og kontor og andelen med lavest langtidsfriskhet jobber innenfor omsorg, skole og industri. Langtidsfriskhet kan knyttes til faktorer på arbeidsplassen slik som at man: o Er i riktig yrke og på rett arbeidsplass o Får støtte fra sjefen o Har passe med tidspress o Har høy grad av kontroll Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

121 o Opplever å ha nok ressurser til å gjøre en god nok jobb o Opplever å være fornøyd med kvaliteten på den jobben man gjør Funnene fra den norske, svenske og danske forskningen viser at faktorer på samfunns-, virksomhets- og individnivå kan bidra til å forklare sammenhenger og årsaker til sykefravær: Det er forskjeller mellom sektorer, yrker og profesjoner der kommunal sektor gjennomgående har høyere sykefravær enn privat sektor. Ansatte innenfor helseog sosialsektoren særlig er utsatt for sykefravær. Det er geografiske forskjeller i sykefravær hvor fraværet generelt er høyere i rurale områder. Det er forskjeller i fravær knyttet til demografi (kjønn, utdanning og alder). Det er større sannsynlighet for at tidligere sykemeldte blir sykemeldt igjen, blir arbeidsløse eller førtidspensjonert. Det er kjønnsforskjeller i sykefravær, der kvinner har større fravær enn menn. På virksomhetsnivå viser forskningen at det er sammenheng mellom: Høye emosjonelle krav og sykefravær Opplevelse av stress og sykefravær Sykefravær og liten innflytelse og kontroll i arbeidet Økt risiko for langtidssykefravær, jo mer belastende arbeidet er Sykefravær og faktorer i det fysiske arbeidsmiljøet Kilde: Labriola m.fl. 2007, Osborg Ose m.fl. 2011, Osborg Ose m.fl. 2006, Vaez og Voss 2009, Mikkelsen , Szücs m.fl.2003, Foss og Skyberg 2008, Knudsen m.fl. 2009, Tveito Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

122 Figur 2 Krav-kontroll-modellen (Karasek & Theorell, 1990). Arbeid i omsorgssektoren har relativt liten grad av selvbestemmelse sammenlignet med for eksempel admini Dersom vi tar utgangspunkt i at ansatte i omsorgssektoren befinner seg nederst til høyre i modellen overfor, med høye krav og liten grad av kontroll, viser forskning at denne gruppen har større sannsynlighet for å oppleve stress og senere fysisk sykdom. Det er rimelig å anta at ansatte i omsorgssektoren fyller mange av kriteriene listet opp ovenfor: Liten innflytelse og kontroll i arbeidet Høye emosjonelle krav Opplever høy grad av stress Det er høyere andel kvinner i omsorgssektoren Svært lav ledertetthet kan bidra til at ansatte opplever å ikke få god nok støtte fra sin leder Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

123 4.2.6 Utdanning Utdanningsnivå i Rissa, 2015 Skoler Personer 16 år og eldre Prosent Grunnskole ,9 % Videregående skole ,9 % Universitets- og høyskoleutd ,2 % Totalt ,0% Kilde: Statistisk sentralbyrå - KommuneProfilen Tabellen viser at den voksne befolkningen i hovedsak har fullført grunnskole/videregående skole. Dvs ca 80 % av befolkningen. Ca 20 % har fullført høyskole - /universitetsutdanning. Det er dokumentert sammenheng mellom utdanningsnivå, materiell levekår og helse Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole (vgs) handler om tre forhold, og man er definert inn i den statistikken dersom man ikke har fullført i løpet av 5 år. 1. Elever som slutter mens de er elever ved skolen på VG1, VG2 eller VG3. Dette er definert som skoleavbrudd. Siden 2009 ligger dette tallet på 2 % ved Rissa VGS. Siste år var tallet 2,34 %. Målet SFK (Sør-Trøndelag fylkeskommune) har satt seg er 3,8 %. Norge ligger på 16 %, nedgang fra 18 %. 2. De som ikke får bestått vitnemål/ kompetansebevis får status som fullført, men ikke bestått. 3. De som avbryter løpet som lærekandidat eller lærling før de har fått tatt fagbrev. I statistikk for frafall for en skole, havner alle elever med hjemmeadresse tilhørende nærskolen. Det vil si at en elev som har postnummer 7100, og som slutter i VG2 på for eksempel Strinda VGS, havner i vår frafallstatistikk, men i Strindas statistikk for skoleavbrudd. Vi har ansvar for alle elevers ve og vel fram til de fyller 21 år, uansett hvor de bor og hva de gjør dersom de har bostedsadresse i vårt nærskoleområde. Dette følges opp av oppfølgingstjenesten ved skolen. Rissa VGS arbeider systematisk med alle 3 punkter for å redusere frafall til et minimum. Som hovedregel kan man si at frafall er større på yrkesfag (YF) enn på studiespesialisering (ST). Vår skole har større andel elever på YF enn gjennomsnittet for skoler. Vår statistikk for gjennomføring viser at vi har en gjennomføring på 77 % etter 5 år. For STFK ligger tallet på 78 %. Da er det ikke justert for at vi har en overvekt av YF-elever. For Norge ligger tallet på Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

124 70,8 %. Vi vet at frafall og gjennomføring henger sammen med utdanningsnivå i befolkningen. I Rissa er utdanningen lavere enn landsgjennomsnittet. Vår oppgave som skole, er å kompensere for dette i størst mulig grad. Utfordringer: Frafall i videregående skole er en viktig folkehelseutfordring Barnehage Barnehage for alle: Barnehage er det billigste forebyggende tilbudet som virker (ifølge professor Arne Holte). Status om barnehagene: 11 barnehager totalt. Hovedopptak for 2016: 315 barn totalt. Barn som fyller ett år i september og oktober har rett på plass i barnehage fra den måneden de fyller ett år. Utgangspunkt for HØYKVALITETSBARNEHAGEN: «Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for barn i førskolealder. Men dette gjelder bare dersom barnehagene holder den nødvendige kvaliteten. Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet ved at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, og godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksen personell. Dette er barnehager med høyt kvalifisert personell, som ser barnas emosjonelle og relasjonelle behov og møter dem på en individuelt tilpasset måte. Slike barnehager har enkel tilgang på veileder-, utrednings og tiltakskompetanse i kommunen. Slike barnehager bidrar til å utjevne sosial ulikhet og skaper trygge barn, som i større grad våger å utforske verden, tiltar seg læring av alle former, og dermed klarer seg bedre i livet.» Barnehagene har utfordringer ift voksentetthet. Dette skyldes barnehagenes lange åpningstid, planleggingstid til pedagoger og assistenter, møter og pauseavvikling. Foreldreundersøkelse 2016 viser at foreldrene er gjennomgående fornøyde i forhold til kriteriene trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon, fysisk miljø og helhetsvurdering. Det er utfordringer ift kapasitet i Rissa sentrum. Mobbing i barnehagen er på landbasis et økende problem. Forskning viser at 1 av 10 barn blir mobbet i barnehagen. Grunnlaget for denne forskningen er gjort knyttet til utestenging i lek o.l. I Rissabarnehagene jobbes det med mobbing, men det er ingen systematisk felles jobbing, Det er litt mer tilfeldig og varierer fra barnehage til barnehage. Alle barnehagene jobber med det sosiale miljøet styrking av sosial kompetanse/det å være en god venn/inkludere osv. Bruker «Steg for steg». Det er ikke satt fokus akkurat på mobbing, sånn reaktivt, men det jobbes heller proaktivt/forebyggende. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

125 Utfordringer: Kapasitet i Rissa sentrum, pedagogtetthet, voksentetthet og god nok kompetanse Grunnskole: Mestring og trivsel Mestring Lokale mål: Skolene har elever som får faglige utfordringer tilpasset deres evner og forutsetninger, og som opplever mestring på skolen hver dag. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,9 4,1 4,1 4,1 Resultat 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,0 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Våre elever opplever egen mestring omtrent på gjennomsnittsnivået. Resultatet på 7. trinn er også på dette punktet noe lavere enn forventet. Elevene uttrykker at de stort sett får lekser de greier å gjøre på egen hånd. Det er i tråd med de retningslinjene skolene jobber etter. Lærerne skal gi elevene lekser i stoff som er gjennomgått på forhånd. Leksene skal oppleves som relevante og forståelige, og bidra til at elevene opplever mestring. Folkehelsebarometret viser at laveste mestringsnivå i lesing 5.trinn ikke er forskjellig fra landet, men når det gjelder regning for samme trinn, ligger kommunen dårligere an enn landet som helhet. Mobbing: Lokale mål: Antall elever som blir mobbet på skolene, er lavt og synkende. Målet er at ingen barn i Rissaskolen opplever mobbing. Alle elever har voksne og medelever på skolen som de kan betro seg til hvis de har behov. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i henhold til Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som svarer bekreftende på spørsmålet om de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skala: 1-5. Lav verdi betyr positivt resultat. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

126 Mobbing på skolen Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 1,4 1,3 1,3 1,2 Resultat 10. trinn 1,2 1,2 1,3 1,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Vurdering: Antall elever som blir mobbet er på eller dårligere enn nasjonalt snitt, og litt høyere enn i fjor. Når skolene sammenligner data de får gjennom Olweus-undersøkelsen og Elevundersøkelsen med informasjon de får gjennom elevsamtaler og foreldresamtaler, er det et sprik. Mobbing er et tema i alle formaliserte samtaler med elever og heimer og det rapporteres gjennom disse kanalene et langt lavere antall som blir utsatt for mobbing enn det spørreundersøkelsene viser. Olweus-undersøkelsen og Elevundersøkelsen tyder på at vi ikke fanger opp alle tilfellene av mobbing ved skolen gjennom samtaler. Skolene er også usikre på om de fanger opp de som blir utsatt for mobbing over lang tid gjennom samtalene. Hvis noen av disse elevene blir oversett, er det spesielt bekymringsfullt i og med at mobbing over lang tid er direkte helseskadelig. Iht Folkehelseprofilen 2016 er andelen 10. klassinger som trives på skolen høyere enn landet som helhet. Utfordringer: Antall elever som blir utsatt for mobbing øker Kultur I stortingsmelding 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking står det at; «Deltakelse i kulturlivet har positive virkninger både for den enkelte og for samfunnet. Kunst og kultur gir opplevelser og mening i hverdagen, og legg grunnlag for utvikling og læring. Ved siden av arbeidsliv og skole er kulturlivet blant de arenaene som bidrar mest til utvikling av skaperevne og kompetanse». Videre står det at; «En inkluderende kultursektor er en sektor der alle har like muligheter til deltakelse og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne». Rissa kommune ønsker at samfunnet skal kjennetegnes av bærekraftighet, økt befolkning, folkehelse, miljø og estetikk. Som kommune jobber en bredt og mangfoldig når det gjelder kommunale tjenester på kulturfeltet som kulturskole, bibliotek og kultur&fritid. I tillegg har en et godt samarbeid med mange aktive lag og foreninger som bidrar sterkt i lokalsamfunnets mangfoldige kulturliv innen både teater, kunst, kor, korps og idrettslag m.m. En har som mål at kulturaktiviteten (inklusive idrett) skal binde befolkningen sammen på tvers av alder, kjønn, funksjonsnivå og bakgrunn. Alle skal ha anledning til å oppleve en meningsfull fritid. I stortingsmelding 26 ( ) Den norske idrettsmodellen står det at; «Idrett er en viktig del av livet til svært mange nordmenn. Idrett engasjerer og begeistrer. Deltakelse i Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

127 idrett og fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd og mestring. Idrett handler også om sosiale fellesskap, om gode oppvekstsvilkår og om god helse». For Rissa sin del, med utgangspunkt i Ungdata, ser en forbedringspotensial når det gjelder fysisk aktivitet blant ungdommer i ungdomsskole og videregående skole. Flere sier at de hverken har deltatt tidligere eller deltar på fysisk aktivitet. Det kan likevel være at denne gruppen er med på aktiviteter som skjer i uorganisert form gjennom nærmiljøanlegg og friluftssatsing. Det er kanskje et vesentlig element som Ungdata kanskje ikke helt har klart å ta høyde for. I stortingsmelding 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet «Gjennom meldingen vil regjeringen bidra til at enda flere driver med friluftsliv, og får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Meldingen inneholder også blant annet tiltak og føringer for å ivareta arealer for friluftsliv i fjellområder med stort utbyggingspress». Kultur er folkehelse, og folkehelse er kultur! Utfordringer: Få ildsjeler, organisasjoner og offentlige forvaltere til å inngå et sterkt og nært samarbeid hvor tiltak som fremmer kulturaktivitetens betydning for mellommenneskelige forhold, står i fokus. Holde barn og unge i hele utdanningsløpet i fysisk aktivitet. Mange innbyggere kjenner ikke til aktivitetstilbudene Frivillighet Via deltakelse i organisasjoner og grupper utvikles gjensidige normer som binder mennesker sammen og siden skaper mellommenneskelig tillit. (Putnam, 1995). Et betydelig antall studier viser at sosiale forbindelser har betydning for helsen til enkeltindividet, direkte så vel som indirekte. (Sund 2009) Alle undersøkelser og forskning viser at det å være engasjert og aktiv i lag og organisasjoner, har positiv effekt på folkehelsen. Dette er en meget viktig faktor som man bør tilrettelegge for i kommunen, slik at alle aldre og grupper har gode tilbud. Frivilligheten i Rissa bidrar med ca. 200 årsverk, i tillegg har vi uregistrert frivillige som bidrar i nabolag o.l. Dette er tall som er vanskelig å kartlegge, men utgjør en stor andel av frivillig arbeid. Ca. 60 frivillige organisasjoner er registrert i frivillighetsregisteret i Rissa kommune. Totalt har vi ca. 160 frivillige lag og organisasjoner i kommunen. Svært mange av disse organisasjonene har høyt aktivitetsnivå, men en ser også mange som sliter med ny rekruttering både blant medlemsmassen og verv i organisasjonen. Flere lag har lagt ned sin aktivitet pga. mangel på folk som ønsker å ta på seg verv. Det er tendens til at Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

128 engasjementet går i bølgedaler, noen ildsjeler tar ansvar. Det gjør organisasjonen sårbar når det engasjementet forsvinner og få personer er involvert. Selv med nevnte utfordringer har Rissa kommune et stort engasjement blant frivillige enten det er organisert under lag og foreninger, eller om man er engasjert som frivillig gjennom andre kanaler. Utfordringer: Rekruttering til verv i frivillige lag og organisasjoner Næringsliv Det å møte på jobb, det å ha en jobb å gå til, er grunnleggende viktig for alle. For mange blir dette rangert blant topp tre av viktige ting i livet. Et allsidig og godt fungerende næringsliv er avgjørende for at alle skal ha denne muligheten. Tryggheten det gir å ha en jobb gir handlingsrom og legger også lista for økonomisk handlefrihet. Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller i levekår. Årsaken til dette er liten arbeidsledighet og at alle inntektsklasser har opplevd en betydelig realvekst i inntektene siste 15 år. I tillegg har lavtlønnsgrupper vært prioritert i flere lønnsoppgjør i perioden. Fattigdom og sosial ulikhet har konsekvenser for folkehelsen. Forskning viser at psykiske plager øker i takt med hvor mange utsatte grupper en tilhører. Rissa kommune arbeider med næringsarbeid gjennom sitt næringsselskap Rissa Utvikling KF. Blant prioriterte oppgaver er å bistå gründere og andre som ønsker å etablere bedrift og arbeidsplasser samt å bistå eksisterende næringsliv. Det er tett dialog og samspill med Rissa videregående skole og næringslivet med strategi for å utdanne elever til yrker vårt næringsliv har bruk for framover. For at folk skal kunne si «her vil vi jobbe og leve, her vil vi bo» er det også viktig å rette oppmerksomheten på trivselsfaktorer som i neste omgang påvirker folkehelsen. Gode og trivelige bomiljø, nye og attraktive tomteområder, tilrettelagte turstier og kulturminnesatsing, er tiltak det jobbes med. Dette er eksempel på tiltak som også næringslivet selv vektlegger, for næringslivet er det viktig å være attraktiv for å få besatt ledige stillinger og med rett kompetanse. Rissa er Sør-Trøndelags største husdyrkommune med allsidig produksjon. Det har også vokst fram en allsidig produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer. Fosen Yard, ITAB og Servi Cylinderservice er store næringsaktører som sysselsetter flere hundre personer. Konjunkturer og andre vilkår påvirker selvfølgelig hverdagen, men en styrke er at de tre er i ulike bransjer. Handelsstandsbedriftene og våre butikker fremviser et meget bredt tilbudsspekter. Snadder & Snaskum og Marine Harvest er også flotte representanter for vårt allsidige næringsliv. Totalt sett ligger det til rette for at de aller fleste finner en arbeidsgiver og en arbeidsplass som er i interessefeltet til den enkelte. I tillegg er også Rissa et av områdene i Norge der det er lettest å etablere egen virksomhet. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

129 Utfordringer: Deler av næringslivet er sårbart. Når ca 1000 personer pendler ut av kommunen, kan det være tegn på at det ikke er nok kompetansearbeidsplasser lokalt. 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevannskvalitet Ca 80 % av innbyggerne i Rissa kommune får drikkevann fra kommunale eller større private vannverk. Resterende innbyggere får vann fra små, private vannverk/brønner. Kvaliteten fra kommunale og store private vannverk er god. En har ikke kunnskap om vannkvaliteten i små, private vannverk/brønner, men det antas at kvaliteten er ujevn. Denne antagelsen baseres på at de små anleggene stort sett har overflatevann (mindre vassdrag/bekker) som vannkilde, samt at det er lite/ingen prøvetaking av vannet. Dvs. brønneier/-bruker har ingen kontroll med kvaliteten på vannet. Utfordringer: Usikkerhet om vannkvaliteten i de små, private vannverk/brønner Radon Det er i hovedsak to årsaker til at et område er ekstra radonutsatt: Området består av uranrike bergarter eller luftgjennomtrengelige (permeable) løsmasser. Typiske uranrike bergarter er alunskifer og uranrike granitter. De høyeste radonnivåene i Norge er målt i boliger bygget på løsmasser med høy permeabilitet, uten at det er påvist spesielt uranrike bergarter i området. Årsaken er at radonholdig jordluft enklere trekkes inn i bygninger som står på permeable løsmasser, enn for bygninger som står på tettere masser. Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og Statens strålevern har utviklet et nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Kilde til fakta i dette avsnittet er Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og Statens strålevern. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

130 Tegnforklaring: Særlig høy Høy Moderat til lav Usikker Figur 1. Aktsomhetsområder radon Rissa kommune. Kilde: NGU Områder med boligbebyggelse vi må være særlig oppmerksomme på: Nordfjorden, Selnes, Frengen, Fevåg og Skardet. Byggteknisk forskrift (TEK10) 13-5 om radon stiller krav til bygningsmessig prosjektering og utførelse i forhold til radonkonsentrasjon i inneluften. I praksis betyr det at alle må bygge med radonsperre hvis utbyggeren ikke kan dokumentere at radonnivået er innenfor anbefalte grenseverdier. Et annet forhold kommunen bør være oppmerksom på, er at stein som brukes til grunnarbeid ved boligområder o.l. ikke bør komme fra områder med uranrike bergarter. Utfordringer: Unngå bruk av stein som kommer fra områder med uranrike bergarter til grunnarbeid ved boligområder Støy Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial adferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Departementet har laget en retningslinje som kommunen må forholde seg til ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker (byggesaker). Retningslinjen gjelder både ved planlegging av ny, støyende virksomhet og for arealbruk rundt eksisterende støyende virksomhet. Kilde: Folkehelseinstituttet og Statens vegvesen. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

131 Flystøy: Rissa kommune ligger utenfor både gul og rød sone (iht T-1442) i støysonekart for Ørland hovedflystasjon både når det gjelder dagens og framtidig situasjon. Trafikkstøy. Henvise til støysonekart langs fylkesveier i Rissa. Siri: Hvor finnes denne kunnskapen? Statens vegvesen har laget støyvarselkart som viser beregnet støysone langs fylkesveger i Rissa. Kartene viser prognosesituasjonen i De er ikke nøyaktige nok til å brukes til detaljvurdering av enkeltboliger. Lokale støykilder i Rissa: skytebaner, virksomheter som genererer støy. Kommunen har kunnskap om hvor lokale støykilder er, men det er ikke laget støykart over andre virksomheter enn skytebanene. Utfordringer: Kommunen har kunnskap over støykildene, men støykartene er ikke tilgjengelige som temakart i kommunen Smittevern Det er ingenting som tyder på at smittevernsituasjonen i Rissa er annerledes enn i kommuner som det et naturlig å sammenlikne seg med. Det er imidlertid viktig å ha fortsatt fokus på forebyggende arbeid mht smittsomme sykdommer. Et viktig punkt her er fokus på å opprettholde god vaksinasjonsdekning i barnevaksinasjonsprogrammet. Økt reiseaktivitet til utlandet bidrar til økt fare for import av smittsomme sykdommer. Mottak av flyktninger samt arbeidsinnvandring (gjestearbeidere) kan også være en innfallsport for slike sykdommer. Helsetjenesten har gode rutiner mht prøvetaking for å hindre smittespredning. Når det gjelder infeksjoner som kan smitte via mat og vann er det noe større risiko for dette i vår kommune fordi en andel av innbyggerne har usikker drikkevannskvalitet. Andelen personer som får vann fra vannverk som både har tilfredstillende resultater mht E.coli (tarmbakterier) og stabil drikkevannsleveranse er lavere enn landsnivået. I følge Folkehelseinstituttet er forurenset drikkevann en viktig primæra rsak til mage-/tarmsykdom i Norge. Det er fullt mulig å øke andelen som får vann med sikker drikkevannskvalitet i Rissa. Det er vannverkseier som er ansvarlig for forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, mens ansvaret for tilsyn med drikkevannskvaliteten ligger hos Mattilsynet i et samarbeid med helsetjenesten. Helsetjenesten benytter den interkommunale smittevernplanen som retningsgivende for håndtering av smittsomme sykdommer i kommunen. Utfordringer: Få alle foreldre til å benytte barnevaksinasjonsprogrammet. Ha god nok drikkevannskvalitet. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

132 4.3.4 Gang- og sykkelveier Definisjonen av gang- og sykkelveg er at det er en veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for kombinert gang- og sykkeltrafikk. Gang- og sykkelveger er altså definerte areal som er skilt fra kjørebanen for biler, og som er kun for myke trafikanter. Gang- og sykkelveger ligger i hovedsak parallelt med kjøreveger, men i et folkehelseperspektiv bør vi også inkludere snarveger og stier i og omkring tettsteder, bygdesentra, boligområder, eller skole- og aktivitetsområder. Følgende forhold påvirker folks helse- og trivsel: Fysisk aktivitet Trygghet/trafikksikkerhet Mulighet for rekreasjon En gjennomgående tilrettelegging for myke trafikanter omkring der folk bor vil gjøre det lettere og mer attraktivt for folk å ferdes ute til fots eller på sykkel. For innbyggere som bor i eller omkring tettstedet Rissa eller bygdesentraene i kommunen, kan daglig transport lettere gjennomføres som myk trafikant. Er g/s-veger eller stier planlagt slik at de gir mulighet for rundturer, vil de gjøre det mer attraktivt for trim- og treningsturer. I trafikken innebærer definerte areal for myke trafikanter, adskilt fra bilenes kjørebane, en betraktelig økt trygghet for gående og syklende. Belysning langs g/s-veger bidrar ytterligere til å øke opplevelsen av trygghet. Bilvegene går som oftest gjennom enten naturlandskap eller kulturlandskap. G/s-veger som bygges langs bilveger kan gi mulighet for rekreasjon. Ved å bygge gangveger/stier også utenom bilvegsystemet, gis mulighet for å skape tilgang til naturområder (skog, vann, sjø) som gir enda bedre mulighet for rekreasjon. De gang- og sykkelveger som finnes i dag, finner vi i hovedsak på strekninger mellom de største boligfeltene og skolene. Dette gjelder både Stadsbygd, Rissa, Hasselvika, og Sørfjorden. I tillegg finnes fortau i tydelige sentrumsområder i Rissa og Hasselvika. Kvithyllveien som er av nyere dato, ble bygd med utvidet vegskulder som er skiltet g/s-veg, men her mangler gjennomgående løsning til Åsly skole, da det ikke er tilrettelagt langs Klosterveien. De stier som finnes utenom g/s-veger som ligger langs kjøreveger, finner vi i all hovedsak i markaområder/utmark. Dette er tråkk eller traktorveger, ikke oppgrusede stier. Disse stiene er i liten grad anlagt direkte for turgåere. De er enten blitt til ved at områder er mye brukt, eller det er traktorveger som er anlagt for skogsdrift. Gangveger som ikke ligger langs kjøreveg og heller ikke i større utmarksområder, ligger i skogs- og naturområder i ulike nærmiljøer der folk bor. I Rissa kommune kan Skyråsen, Bliksåsen, Buåsen, Nebbesheia, Sundsåsen (mellom Vangen og Årnseth), Vestvikan, og Bakstein betraktes som slike områder. I kommunens trafikksikkerhetsplan Kommunedelplan trafikksikkerhet , er tilrettelegging for myke trafikanter, herunder gang- og sykkelveger, et av satsningsområdene. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

133 Folkehelse er vektlagt som en side ved trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. To av målsettingene i planen er: "Det skal gjennomføres fysiske tiltak som bidrar til flere myke trafikanter, både i og omkring tettstedene og mellom bygdene." "Det skal etablere hensiktsmessige gang- og sykkelveger eller stier i 4 km omkrets rundt skolene." Utfordringer: Bygging av g/s-veger langs kjøreveger er kostbart. De fleste vegene i kommunen er fylkesveger. Det kreves derfor bevilgninger fra fylkeskommunen. Mange av vegstrekningene i kommunen har så liten trafikkmengde med både kjøretøy og myke trafikanter at det ikke kan vurderes som samfunnsøkonomisk å bygge gang- og sykkelveger. Ved anleggelse av stier/gangveger som er uavhengig av kjøreveg, må man gripe inn i privat eiendom, og man blir avhengig av godkjenning av og samarbeid med aktuelle grunneiere for å få til sammenhengende systemer. Kilder: Statens vegvesen 2014 og Håndbok V122 Sykkelhåndbok Skoleskyss I Rissa kommune er det fem grunnskoler, med totalt 830 elever. Av disse får 464 tilbud om gratis skoleskyss med buss eller taxi. Dette utgjør 56 % av elevmassen. I tillegg er det en stor andel elever som får skyss av foreldrene til skolen. Dette har vi ikke noe tall på. Rissa kommune har egne retningslinjer for grunnskoleskyssen, der det bla listes opp hvilke strekninger som regnes som så vanskelige eller trafikkfarlige, at barna får skyss til skolen, selv om de bor nærmere skolen enn skyssgrensen. Skyssgrensen er 2 km for barn i 1. klasse, 3 km for barn i 2. klasse og 4 km for barn i klasse. På videregående skole er skyssgrensen 6 km. Barn kan også ha rett på skyss til holdeplass etter visse avstandsregler. Det er sjelden at grunnskolebarn går mer enn 1,5 km til holdeplass før de krever skyss. Fylkeskommunens retningslinjer sier at den avstanden barn kan bli bedt om å gå til holdeplassen, skal utgjøre mindre enn halve avstanden mellom hjemmet og skolen. Et barn som bor fire km fra skolen, skal altså ikke gå så mye som to av disse km. Dette er en skikkelig folkehelseutfordring. Barna frarøves en helt naturlig fysisk aktivitet, fordi vi skysser dem til og fra skolen, og vi skysser dem til og fra alle mulige fritidsaktiviteter. Hvor langt er det rimelig å forlange at et barn skal gå hvis det er en trafikksikker strekning de skal bevege seg langs? Utfordringer: Barn kjøres for ofte og unødig til skolen fører til passivitet. Hvor lang bør avstanden mellom hjem og skole være før skoleskyss innvilges? Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

134 4.3.6 Friluftsområder Friområder etter plan- og bygningsloven 25 nr. 4 er avgrensete og gjerne mindre områder for allmennhetens rekreasjon og opphold (eies ofte av kommunen). Friluftsområder skal vanligvis ikke erverves eller opparbeides i større omfang av kommunen. Unntatt fra dette er enkel tilrettelegging og vedlikehold for friluftsliv, som for eksempel stier, skiløyper, klopper, broer og leir- og rasteplasser mv. Man må betrakte tilgangen til friluftsområder i RK som god. De er jevnt fordelt over hele kommunen, og de fleste har mulighet til å drive friluftsliv nær der de bor. Flere løyper har i løpet av de siste årene blitt skiltet og merket og lagt tilgjengelig på nett Utfordringer: Tilgjengelighet og opplysning om parkeringsmuligheter. Innbyggernes forventninger om tilrettelegging og informasjon øker. Grad av offentlig innsats vs. dugnad og frivillig arbeid. 4.4 Skader og ulykker Ulykker i trafikken Meget alvorlig skadd Sum drepte/ skadde Alder 5- årsgrupper Drept Alvorlig skadd Lettere skadd ukjent Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

135 ukjent 25 Drepte/skadde fordelt på aldersgrupper Rissa kommune Kilde: Statens vegvesen, tallfakta SSB Tabellen viser at aldersgruppen år samt år, er en utsatt gruppe. Det er også vært å merke seg aldersgruppen år. Utfordringer: For mange skadde og drepte i trafikken Beredskap Beredskapsarbeidet i Rissa kommune koordineres av rådmannen iht vedtatt overordnet kriseberedskapsplan. I tillegg har de fleste enheter egne beredskapsplaner som supplerer overordnet plan ned på faglig nivå. Rissa kommune foretar nå en revisjon av kommunens overordnede beredskapsplan (ROS) for perioden Denne utarbeides i samsvar med ny veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt at kommunen må kartlegge sannsynlige krisehendelser og ha en hensiktsmessig beredskap. Befolkningen skal føle seg trygg på at sikkerhet og beredskap vurderes og tas hensyn til. Befolkningen i Rissa føler at de bor i en trygg og harmonisk kommune. Den overordnede kriseledelsen fungerer effektivt, noe som er vist gjennom flere øvelser og i «skarpe situasjoner» de siste årene. Eksempelvis har det kommunale psykososiale kriseteamet en meget viktig rolle som krisehjelp i ulykker på veger. I revisjonen av kommunens ROS vil en kartlegge alle mulige hendelser som kan tenkes å inntreffe i Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

136 Rissa. Det er utarbeidet relevante handlingsplaner for å møte de utfordringer som måtte inntreffe. Hendelser som vurderes omfatter naturhendelser, store ulykker, pandemier og tilsiktede hendelser. Kommunen gjør en grundig jobb for å være godt rustet til å håndtere uønskede hendelser. Det gjør at innbyggerne kan føle seg trygge i hverdagen. Utfordringer: Å være godt nok forberedt på trusler som pandemi, vannbåren smitte, bortfall av strøm, sviktende digital kommunikasjon, særlig pc er og internett ute av drift og manglende mobildekning. 4.5 Helserelatert adferd Fysisk aktivitet, barn unge Fysisk aktivitet er et overordnet begrep. I dette inngår som for eksempel lek, mosjon, idrett, trening, kroppsøving mm. Fysisk aktivitet kan grovt sett defineres som det å bevege seg, å bruke kroppen. Fysisk aktivitet fremmer helse, forebygger utvikling av kronisk sykdom og overvekt og gir glede og følelse av mestring. Fysisk aktivitet har også en positiv psykososial effekt. Det er derfor svært viktig at barn og unge er fysisk aktive og utvikler gode vaner. Selv om flere unge trener mer enn tidligere, viser resultater fra nasjonale undersøkelser og HUNTundersøkelsene at barn og unge generelt er mindre aktive i hverdagen enn for et par tiår tilbake. Mange slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden. Aktivitetsnivået påvirkes av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet. Støtte fra venner og foresatte er viktig. Tiltak rettet mot grupper har større effekt enn tiltak som bare rettes mot ett barn. Det anbefales minst 60 minutter fysisk aktivitet for barn om dagen. 6- åringene er i ro omtrent halvparten av dagen, 9- åringene 60 % av dagen og 15- åringene sitter stille 70 % av dagen. Et gjennomgående trekk er at gutter har et høyere aktivitetsnivå enn jenter. Videre ser man at det fysiske aktivitetsnivået synker jevnt fra 6- årsalderen til 20- årene. Aktivitetsnivået til 9- åringene er 40 % høyere enn hos 15- åringene. Videre ser man en reduksjon i det fysiske aktivitetsnivået med 31 % fra 15- åringer til 20- åringer. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

137 Figurene er fra Ungdataundersøkelsen i Rissa Utfordringer: Barn og unge er for lite fysisk aktive. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

138 4.5.1 Ernæring i grunnskolene Lokale mål Skolen bidrar til at elevenes måltid på skolen blir hyggelig, og at barna får i seg sunn mat og næringsrik mat. Ved alle skolene er det voksne til stede mens elevene spiser, for å sikre ro rundt måltidet. Ved de fleste skolene er det fellesmåltider i forbindelse med høytider eller andre spesielle anledninger. Noen skoler gir elevene mulighet for å kjøpe mat i visse perioder. Alle skolene har salg av skolemelk. Fra høsten 2016 vil det bli foreldrebetalt skolefruktordning i alle skolene gjennom nettstedet skolefrukt.no Skolene ser en økende tendens til at flere og flere elever ikke spiser frokost og heller ikke har med seg matpakke på skolen. Dette gjelder spesielt ungdomstrinnet, men man ser også tendensen på mellomtrinnet. Dette er svært uheldig i en læringssituasjon der elevene skal være konsentrerte og aktive deltakende. For å sikre at elevene har med seg nok og næringsrik mat, har Mælan skole hatt suksess med Matpakkeprosjektet sitt. Mælan skole opplever at de aller fleste ungdommene gjør gode matvalg som følge av dette prosjektet. Som en knoppskyting gjennom forskningsprosjektet RissaMat, jobbes det nå med å få innført skolemåltid ved nye Åsly skole, som vil bli pilot. Det er et innovasjonsprosjekt benevnt som «Matfokus i skolen». Målet er å innføre skolemåltid innen De andre grunnskolene vil også dra nytte av erfaringene som blir gjort ved Åsly skole, i sitt arbeide med det samme. Utfordringer: Få alle barn i skolen til å spise sunn og ernæringsrik mat Kriminalitet Logg Totalsum Kriminalitetstype SUM ANNEN ARBEIDSMILJØ MILJØ NARKOTIKA SEDELIGHET SKADEVERK TRAFIKK UNDERSØKELSESSAKER VINNING VOLD ØKONOMI Totalsum Familievold Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

139 Tallene for 2016 gjelder i perioden 1. jan. 13. sept. Tabellen over som viser antall føringer i politiets operasjonslogg har økt de siste årene. I forhold til Fosen har vi de fleste. Tabellen over kriminalitetstyper viser at trafikk, vinningsforbrytelser, narkotika og vold er de det er mest av. Kriminalitetstype annen er udefinert i tabellen, men ligger på høyde med disse. Familievold viser en svak økning fra 2010, bortsett fra året Lokalt politi mener at lokalkunnskap og bred kontaktflate med innbyggerne er en absolutt suksessfaktor for at lokalt politi skal kunne levere gode tjenester, samt at de har generelt god kontroll over kriminalitetsbildet. Lokalt politi opplever at befolkningen i Rissa føler seg trygge. Utfordringer: Tidlig innsats overfor ungdom for å hindre bruk av narkotiske midler Rusmidler Rusmisbruk I 2015 kartla Rissa Kommune gjennom brukerplan 29 rusmisbrukere. Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddel- og psykisk helseproblemer i kommunen. De brukerne som ble kartlagt, var de som på en eller annen måte hadde oppfølging av Nav eller psykisk helse. Antallet som har en eller annen utfordring med tanke på rus, er større i kommunen. Målet er å få med flere instanser som hjemmetjenesten, barnevernet og fastlegene i kartleggingen. Det en ser gjennom kartleggingen i 2015 og de erfaringene en har med denne gruppen, er at et utfordringsbilde er egnet bolig. Da kartleggingen ble gjort i mai 2015, var det tre personer som ikke hadde egen bolig, altså bostedsløse og 6 personer bodde i uegnet bolig. Årsaken til at vi hadde bostedsløse, var at det ikke var kommunale boliger tilgjengelig og dette er en gruppe som er vanskelig å få inn på det private boligmarkedet. Rissa kommune er en liten kommune slik at navnene på rusmisbrukerne gjerne er kjent blant bygdas befolkning. Pr i dag er det ingen bostedsløse, men det er noen som bor i midlertidige boliger. Når en ved gjennomgang av behov for kommunal bolig, ble det kartlagt at 4 personer bodde i kommunal bolig og at det i løpet av året ville bli etterspurt av 3 til. Resterende bor enten i egen eid bolig, leier privat eller bor hjemme hos familie. For personer med rusmiddelproblemer er bolig ofte en forutsetning for å kunne iverksette og lykkes med behandling og oppfølgingstjenester (veilederen «sammen om mestring» s. 41) Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

140 Et annet utfordringsbilde for denne gruppen er aktivitet. Utdanning og arbeid fremmer god helse, innflytelse og selvstendighet. Mange har et ønske om å kunne fylle dagene sine med noe meningsfullt. Det tilbudet som er i kommunal regi i Rissa er turgruppa på tirsdager og fredagsklubben, begge arrangeres av psykisk helsetjeneste og rus. Gjennom samtaler med brukerne, kommer det frem at de fleste har lyst å være i jobb i en eller annen form. Utfordringen er å få disse personene i egnede tiltak med rett oppfølging. Alkohol og ungdom Når det gjelder ungdom og alkohol har vi tall fra 2013 da det ble gjennomført Ungdata undersøkelse. Det vil i 2017 bli foretatt en ny undersøkelse. «Alkoholforbruk hos ungdom fører dessverre til mange skader. Det er en klar sammenheng mellom det totale alkoholforbruket og det samlede skadeomfanget, som ulykker, vold og overgrep, men også fysiologiske skader» (settegrenser.no). På 10.trinn melder 35 % av ungdommene at de drikker alkohol minst månedlig. En vet for lite om alkoholbruken til de voksne i kommunen til å si noe om det. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

141 Foreldre påvirker sine barns drikkevaner gjennom de grenser de setter, og gjennom hvordan de opptrer som rollemodeller. Denne påvirkningen er sterkere enn de fleste er klar over (settegrenser.no). 21 % av ungdommene på 10.trinn melder at de får lov til å drikke alkohol av sine foreldre, 4 % av elevene på 8. og 9 trinn sier det samme: Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

142 En del ungdommer har svart at de får alkohol av foreldrene for å ha med på fest. 27 % av 10. klassingene sier dette, 10 % av 9.klassingene og 2 % av 8.klassingene. Av de som svarer at de har drukket alkohol, sier 29 % av 8.klassingene at de har vært full og har hatt sex som de angrer på. 14 % i samme gruppe melder at de har vært så beruset at de ikke har klart å stå oppreist: Utfordringer: Tidlig alkoholdebut. Holdninger til alkohol hos ungdom og foreldre. Boligsituasjon nok boliger og rett type bolig for rusmisbrukere. Aktivitetstilbud Mediebruk barn og unge Barn og unges mediebruk har endret seg svært mye de senere årene. Barn og unge bruker tre ganger mer tid på internett nå enn for ti år siden. Barna bruker nye og andre medier, de sosiale rammene rundt bruken er endret, og tidsbruken har økt kraftig. De nye medievanene gir nye muligheter for utvikling og læring, men også nye utfordringer. Barn og unge er eksempelvis i økende grad utsatt for mobbing og diskriminering på nett. 4 av 10 av 16-årige jenter har det siste året blitt utsatt for uønskede seksuelle kommentarer på nett. Generelt i landet: 8 av 10 barn mellom 9 16 år bruker internett daglig. Stort sett alle barn i alderen 9 16 år har lært om fornuftig bruk av mobiltelefon, dataspill og internett. De fleste oppgir at de har fått slik opplæring på skolen. Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

143 83 % av barn og unge i alderen 9 16 år har en smarttelefon. Ufornuftig mediebruk kan føre til søvnvansker, konsentrasjonsvansker og ensomhet. Den kan påvirke den sosiale delen av livet. Flere skoler har nå innført forbud mot bruk av mobiltelefon i skoletida da en kan se at det gjør barn og unge ukonsentrerte. Kilde: Medietilsynets Barn og medier 2014, bufdir.no Utfordringer: Mediebruk blant barn og unge er økende. Det er viktig å være klar over fordeler og ulemper med det. Grensesetting knyttet til barn og unges mediebruk. 4.6 Helsetilstand Tannhelse Rissa kommune har de senere år hatt en positiv utvikling i tannhelsestatistikken. Årlig registreres tannhelse for tre indikatorårskull, 5-, 12- og 18-åringer. Spesielt for 5-åringer har tallene bedret seg jevnt og trutt, og i 2015 er det hittil beste årskull av 5-åringer i Rissa, med størst andel personer uten sykdom i tennene, 89,47 %. På den annen side betyr det at ca. 10 % av årskullet har hatt karies (hull) som 5-åringer. 18-åringene lå i Rissa kommune i mange år betydelig dårligere an enn landsgjennomsnittet, men dette har de siste fire år bedret seg. Spesielt de siste to årskull har hatt en andel uten sykdom som er godt over landsgjennomsnittet. I 2015 er andelen sykdomsfrie 18-åringer på 28,57 %, dvs. 71,43 % av årskullet har hatt karies. For 12-åringene er tallene negative. Jevnt over har 12-åringene i Rissa kommune over flere år hatt mer sykdom i tennene enn landsgjennomsnittet. I 2015 har 47,22 % av årskullet hatt karies. Utfordringen her er altså at barn fortsatt får mye karies (hull) etter hvert som de får sine permanente tenner. Som 12-åringer har mange akkurat fått fullt permanent tannsett og det er bare permanente tenner som teller med i statistikken. Allerede har halvparten av årskullet fått karies. Denne tilveksten av hull skjer altså i alderen 6-12 år. Ytterligere % tilvekst av karies kommer mellom 12 og 18 år. Kariessykdom regnes blant livsstilssykdommene. I studier på nasjonalt nivå kan man også se sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og forekomst av tannsykdom. Utfordringen er å bidra til å forflytte kariesfrekvens fra høy til lavest mulig nivå. Et sukkerrikt og karbohydratrikt kosthold, er den enkeltfaktor som hyppigst bidrar til utvikling av karies. Dette er en faktor som kan påvirkes både av samfunnet og den enkelte. Er man 18 år og har hatt hull i 1-2 tenner, har man fortsatt en god tannhelse, men er man som 12-åring allerede i gruppen 5-9 hull, eller til og med over 10 hull, så er dette en dårlig start for de permanente tennene. De har da allerede pådratt seg behandlingsbehov i mange tenner og vil ha framtidig behandlingsbehov med vedlikehold av reparasjonene. I slike tilfeller kan det Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

144 prosent Prosent være tegn på at man har levevaner som ikke er bærekraftige, hverken for tannhelsen på kort sikt eller den generelle helse på lang sikt. Munnhygiene og bruk av fluor kan veie opp for en del uheldige kostholdsvaner, men bare til en viss grad. Dårlige kostholdsvaner kombinert med dårlig munnhygiene og lite fluortilførsel, vil selvfølgelig gi størst risiko for tannsykdom. 5-åringer i Rissa uten hull Kilde: Opus tannhelsestatistikk, Rissa tannklinikk år Rissa 55, ,2 63, ,7 76,2 78,2 83,1 76, ,3 84,5 89,47 5år Sør-Trl ,4 87,1 85 5år Norge ,3 82, åringer i Rissa uten hull Kilde: Opus tannhelsestatistikk, Rissa tannklinikk år Rissa 33 50,6 53,8 48, ,3 51,3 58,1 52,78 12 år Sør-Tr ,5 57, år Norge ,5 56,5 60 Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

145 Prosent åringer i Rissa uten hull Kilde: Opus tannhelsestatistikk, Rissa tannklinikk år Rissa 8 10,4 3,3 7,7 9,8 17,2 16,1 28,6 28,57 18år Sør-Trl ,5 19,9 21,2 18 år Norge ,8 20,9 Utfordringer: Aldersgruppen 6 12 år er mest i faresonen. Nye tenner i starten mer utsatt og sårbar. Pusse tennene selv. Noen barn styrer kostholdet selv med småspising. Noen foretrekker juice/saft i stedet for vann/melk. Diagrammene er basert på grunnlagsdata til Kostra, Rissa tannklinikk, STFK årsrapporter Psykisk helse God psykisk helse kjennetegnes av trivsel og mening med tilværelsen. I tillegg vektlegges individets evne til å mestre hverdagens utfordringer og bidra i samfunnet rundt seg. Psykiske plager omfatter symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre, uten at kriteriene for en diagnose er tilfredsstilt. Psykiske lidelser forstås som symptombelastninger som er så omfattende at det kvalifiserer til en diagnose. Norske og internasjonale studier viser at % av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. (Kessler, 2005a, Mykletun, 2009). I stortingsmelding 19 (folkehelsemeldingen ) påpekes det at psykiske helseproblemer er blant de største folkehelseutfordringene i dag. Nesten en firedel av den voksne befolkning har en psykisk lidelse og bekymringsfulle utviklingstrekk tyder på at det de siste tiårene har vært en økning i psykiske plager blant barn og unge. (Stortingsmelding 19). Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side

146 Folkehelseprofilen viser gode tall for Rissa kommune, sammenlignet med resten av landet. Det er færre i Rissa kommune enn ellers i landet som bruker legemidler mot psykiske lidelser. Det samme gjelder tallet for brukere av fastlege og legevakt i forhold til psykiske symptomer/ lidelser (i aldersgruppen år). Legemiddelbrukere kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert, Plaget av ensomhet andel (prosent, standardisert), Folkehelseoversikt Rissa kommune 2016 Side