Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Skjærvik NESTL RI-AP Tormod Overland MEDL RI-FRP

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: Tid: 08:30 13:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Daniel Lyngseth Fenstad Leder RI-HØ Reidar Gullesen Medlem RI-V Jan Stølen Medlem RI-PP Lillian Nøst Medlem RI-HØ Vegard Heide Medlem RI-MDG Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Skjærvik NESTL RI-AP Tormod Overland MEDL RI-FRP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Arne Langmo Tormod Overland RI-SP Anne Kirkeby Per Kristian Skjærvik RI-SV Fra administrasjonen møtte: Navn Finn Yngvar Benestad Stilling Oppvekstsjef Merknader: Drøftings- og orienteringssaker: OS: Resultatene fra Olweus-undersøkelsen 2016 Olweus-instruktør Baard V. Skraastad la fram resultatene fra årets Olweusundersøkelse, som ble gjennomført blant alle elever på trinn våren De viktigste resultatene fra rapporten er gjengitt i Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene. DR: Temadag oppvekst 10.11: Når kommunestyret skal ha tema Oppvekst, må vekten legges på kommunestyrets rolle som skoleeier- og barnehageeier. Temadagen bør ta utgangspunkt i tilstandsrapportene. Det er vesentlig å konsentrere oppmerksomheten mot den retning skoler og barnehager skal bevege seg i, og ikke gå ned på detaljnivået. Ett viktig tema er mobbing.

2 Konklusjon: Mål for temadagen: Hele kommunestyret skal kjenne tilstanden og utfordringene i skoler og barnehager og bidra til å trekke opp linjene for arbeidet framover. Planskisse for temadagen: a) Kahoot som innledning med spørsmål fra tilstandsrapportene. b) Speed-dating. Representantene rullerer på de ulike gruppene. En fra adm. og en fra HOK på hver post. Utgangspunkt i satsingsområdene + en åpen post der vi kan trekke inn nye tema som kan føre skoler og barnehager i retning samfunnsnyttige institusjoner. c) Plenumssamtale der HOK-representantene oppsummerer fra sin stasjon. d) Bruke læringspartner som metode under speed-dating og plenumssamtale. e) Munne ut i KST vedtak i begge tilstandsrapportene. Arbeidsgruppe som planlegger temadagen: Leder og nestleder i HOK sammen med oppvekstsjef og sektorleder barnehage. DR: SFO-vedtekter: Daniel luftet inhabilitetsspørsmålet. Hans mor jobber i SFO på Mælan. HOK fant ingen grunn til at Daniel var inhabil til å drøfte denne saken. Rektorene var med under drøftingen av denne saken. Resultatet av skolenes evalueringer ble gjengitt summarisk. Skoleledernes konklusjon etter å ha gjennomført evalueringen på sine skoler: Den nye ordningen med 11 måneders SFO har ikke satt seg helt. Det er for tidlig å se hele bildet, og kanskje har vi ikke fått utnyttet ordningen fullt ut ennå. Vi må bli mere kreative, og utnytte de mulighetene som fins på en bedre måte. Burde fått til bedre sammenheng mellom SFO-ene, og få SFO-lederne til å samarbeide mer. De kan løfte hverandre. En person blant dem, eller en overordna, må lede denne prosessen. Skolelederne mener det er for tidlig å konkludere allerede nå. Vi bør ha et helt budsjettår til før vi konkluderer. Det betyr at ordningen bør gå ut Vi bør arbeide for å innfase Leksvik i ordningen fra høsten Ut 2017 bør det fortsatt være en frivillig ordning om de ansatte vil jobbe i skoleferiene, slik at dette arbeidet kommer i tillegg til de ansattes faste stilling. Mælan kan fortsette slik de har begynt, med å innarbeide ferie-sfo-arbeidet i den ansattes stilling, siden det var en forutsetning for å lykkes. Det bør vurderes å ansette en ledende SFO-leder når Indre Fosen kommune etableres. På bakgrunn av drøftingene i HOK, lages det en sak vedrørende evalueringen. Denne tas inn i KST Leder mener at de nye vedtektene medfører store merkostnader. I trange økonomiske tider er det politikernes ansvar å skjære ned på de punktene som koster penger, og som ikke er lovpålagt. SFO-pengene kunne vært brukt mer effektivt til opplæring. Dette er en åpenbar prioriteringssak. Andre i HOK ser mye positivt ved dette, men er usikre på om det er rett å prioritere et godt tilbud i skoleferiene i en ellers vanskelig økonomisk situasjon. Det var en viss forståelse for at man ønsker å utvide prøvetida før man konkluderer. Rektorene mente det er lagt mye arbeid i innføringen av den nye SFO-ordningen. Det har vært stort press fra foreldrene for å få den til. Ordningen bør få anledning til å sette seg. Behovet er stort for noen få, særlig i deler av kommunen med mye pendling.

3 Konklusjon: Oppvekstsjef lager en sak til kommunestyret der skolenes erfaringer gjengis, og skoleledernes konklusjon danner grunnlaget for rådmannens innstilling. HOKs synspunkter skal komme klart fram av saksframlegget. Leder mener dette ikke er noe vi skal prioritere å bruke penger på. DR: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa 2016 Eva Støbakk orienterte om dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune 2016». Dette er et dokument som alle kommuner er pålagt å utarbeide en gang per valgperiode. Etter gjennomgangen responderte HOK slik: HOK ønsker å kople dette dokumentet sammen med tilstandsrapporten for skolene, og få inn et nytt punkt i konklusjonen om fysisk aktivitet og gode kostholdsvaner. I Rissa har vi dårlig tilrettelegging av turområder i nærmiljøene i forhold til mange andre steder, f. eks. i Sverige. Trimløyper og turstier. Stor tilrettelegging her ville gitt stor gevinst for folkehelsa. Kombinasjon av mosjon og transport. Det fysiske miljøet må legges bedre til rette for at vi kan gå og sykle som en del av transportløsningen. Lage snarveier. Etablere mer bebyggelse i kompakte sentrum. Største folkehelsetiltaket i Rissa sentrum er gang- og sykkelveien fra sentrum til Langsand. Det bør lages rundturer som gjerne kan henge sammen med gang- og sykkelveiene. Disse må være godt merka og tilrettelagt, men trenger ikke å ha gang- og sykkelveistandard. RS: Sluttrapport fra den toårige satsingen Vurdering for læring Vi rakk ikke å gå gjennom rapporten. Medlemmene oppfordres derfor til å lese rapporten på egen hånd. Den gir et godt bilde av hvordan Rissa-skolene har jobbet med vurderingstemaet de to siste årene. Selv om prosjektperioden er over, fortsetter arbeidet i nettverksgrupper på tvers av skolene i skoleåret 2016/2017. Åpen post Vegard: Skogly friluftsbarnehage har sendt søknad til planavdelingen om gangvei mellom Skogly og Reinsskogen. Saken ble unnfanget under HOK sitt møte med Skogly friluftsbarnehage Det er viktig at denne følges opp politisk. Daniel: Foreslår at Maria fortsatt kan sitte som medlem av SU Fagerbakken og vara SU i Fevåg bhg. HOK er enige i dette. Daniel: Vurderer å invitere styrerne i de private barnehagene og daglig leder ved Skaugdalen Montessoriskole. Likedan bør Ungdomsrådet inviteres til HOK. HOK støtter dette. Daniel: Skal Ungdomsrådet være et underutvalg under HOK eller Kulturutvalget? De to ungdomsrådene for Leksvik og Rissa er slått sammen, og da mener Vegard det er fornuftig at de ligger under Kulturutvalget inntil ny kommune er etablert i Jan: Det er viktig å involvere de nye medlemmene i OneNote. Jan har selv stor glede og nytte av å bruke OneNote til politisk arbeid. Finn Yngvar sørger for at Maria inviterer de tre nye faste medlemmene og de de første varaene inn i OneNote. For å lykkes med dette, må representantene opprette en Microsoft-konto, hvis de ikke allerede har det.

4 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 12/16 Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa PS 13/16 Tilstandsrapport 2016 kommunale barnehager i Rissa

5

6 Politiske saker HOK PS 12/16 Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener rådmannen med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: 1. Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. a. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. b. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. 2. Medvirkning og motivasjon. a. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. b. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. 3. Vurdering. a. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. b. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. 4. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klasserommet. a. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klasserommet. b. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig.

7 Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Behandling: Rådmannens innstilling ble endret på følgende punkt: Nytt punkt under «Medvirkning og motivasjon»: o Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Første kulepunkt under «Vurdering» får følgende tillegg (i kursiv): o Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I punktet om «Inkludering» erstattes begrepet «klasserommet» med «klassen» og «klassefellesskapet». Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Rektorene var med under behandlingen av denne saken: Rapporten er godt bygd opp, lett å orientere seg i og svært innholdsrik. Den bør komprimeres noe. Hovedsaken under drøftingene ble punktet om de økte mobbetallene. Viktig å identifisere de elevene som blir mobbet, særlig de elevene som mobbes over lang tid. KST vil helt sikkert spørre hva skolene har tenkt å gjøre for å få ned det høye antall elever som opplever mobbing. Det bør vurderes å bruke begge Olweus-instruktørene på tvers av skolene. Analysere hva som kan være årsakene til den store endringen fra ett år til det neste. Foreldrene må mer på banen for å få til en endring. Kan økningen i mobbetallene ha sammenheng med utviklingen av den psykiske helsa i samfunnet? Er elevene mer nærtagende nå enn tidligere? Skyldes det at elevene kjeder seg? Hva gjør vi for å aktivisere elevene positivt i friminuttene? Er det klokt å ta bort fysisk aktivitet som satsingsområde? Skulle hatt aktivitetsledere i friminuttene. Positivt at det er lite digital mobbing. Skap begeistring for noe, nesten samme hva: Kortspill, sjakk, hva som helst. Hva er lærernes vurdering av hva de kunne gjøre bedre for å hindre mobbing. Er det noe vi kan endre i strukturen for å lykkes? Skolen er en arena for å øve, sosial kompetanse kan også bare læres ved øving. I læringa vil det også inngå feiltrinn hos elevene, men på sikt skulle det bli mindre av det hvis en jobber målrettet og øver godt. Rektorene orienterte om at mobbing er tema på alle foreldremøter og konferanser. Lærerne har elevsamtaler på alle trinn. De greier ikke å identifisere alle de 54 elevene som oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Det er en mismatch mellom det elevene forteller i samtaler, og det de oppgir i undersøkelsene, selv om lærerne spør både direkte og om elevene vet om noen andre som opplever mobbing. Det blir ikke fattet enkeltvedtak på så mange saker som det antall som rapporteres her. Elevenes aktivitet i friminuttene avtar med alder, med det gjør også mobbingen. Vi må se utviklingen i mobbetallene i sammenheng med hele samfunnsutviklingen. Der ser vi en økt passivisering blant ungdom ved at de går inn i en digital virkelighet, og går glipp av mye sosial kompetanse, forståelse av hvordan folk reagerer på deres innspill mv. Det utvikles mer ensomhetsfølelse. Ungene blir mindre robuste. Ønsker å styrke skolehelsetjenesten, slik at de både kan være en samarbeidspartner på systemnivå og individnivå. Skolene kan ikke lene seg på rutinene. De må stadig tilpasses situasjonen og revitaliseres. Begrepet «Sykt pen!» beskriver et fenomen som sliter ungdommene. Det har begynt å komme hit til Rissa også. Det rører ved sårbarheten vår. De åtte andre punktene ble gjennomgått mer summarisk.

8 Leder Daniel Fenstad (H) fremmet forslag om en rekke endringer og tilføyelser til rådmannens endrede innstilling: Punktet «Vurdering» får nytt navn og kalles «Resultater og vurdering». Dette punktet får et nytt underpunkt: o Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Punktet «Inkludering» Får ett ekstra underpunkt: o Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Det føyes til ett ekstra punkt om «Fysisk aktivitet og kosthold» med følgende underpunkt: o Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. o Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. Punktene settes ikke opp i prioritert rekkefølge, og nummerering erstattes derfor med kulepunkt. Rådmannens endrede innstilling med Fenstads tilføyelser ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. HOK er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener HOK med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Medvirkning og motivasjon. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet.

9 Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Resultater og vurdering Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Fysisk aktivitet og kosthold Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. PS 13/16 Tilstandsrapport 2016 kommunale barnehager i Rissa Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for de kommunale barnehagene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra barnehagene, samt arbeidsområder vektlagt i barnehageplanen. Rapporten viser at barnehagene er i god utvikling på de fleste felter, og at det foregår mye spennende arbeid i barnehagene vår. Vi deltar i satsinger og jobber aktivt for å utvikle høykvalitetsbarnehagen på alle nivå. Styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skole/barnehageeier og skole/barnehagene blir lagt merke til på nasjonalt nivå, ved at Rissa kommune mottok skoleeierprisen for Som en del av oppvekst er barnehagene i startgropa i utviklingen av denne dialogen, med denne første utgaven av tilstandsrapport for barnehagene. Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Behandling: Under behandlingen av saken kom blant annet disse spørsmålene og synspunktene fram. Barnehagestyrerne var med under behandlingen av denne saken: HOK mener at tilstandsrapporten innebærer mye spennende lesning, og man kjenner igjen stoffet fra barnehagenes tilstandsrapporter. Rapporten er bra til å være første gang.

10 Man savner fokus på det man ønsker at det skal jobbes fram mot: Økt voksentetthet og økt pedagogtetthet. Får barnehagene de ressursene de trenger for å håndtere utagerende atferd og spesialpedagogiske utfordringer? Er det nok voksne til å jobbe med dette? Det er vanskelig å lese dette ut av rapporten. HOK ønsker at barnehagerapporten bygges opp på samme måten som skolerapporten, med mål og vurderinger for hvert tema. HOK savner en vurdering rundt mobbing og sosial kompetanse. Fokuserer på dette på forebyggendesida. Trening i sosiale situasjoner er viktig. Man ønsker et kritisk blikk på IKT i barnehagen, slik at den kan bidra til å oppdra både barn og foreldre i bruken av digitale medier. Målet må være at vi gjør ungene kjent med den digitale verden på en god måte. Styrerne fortalte at man bruker PC-en som et leksikon, ikke som et tidsfordriv for barna. Digitale medier er også fotoapparat og printer, som er gode verktøy i barnehagens virksomhet. Barnehagene bruker «Steg for steg» og mener de har gode rutiner på hvordan de jobber i forhold til mobbing. Dette kan tas inn i rapporten neste gang. Barnehagene har mange utfordringer knyttet til atferd og spesped. Men det er mye en kan gjøre med det fysiske rommet og med struktur før en søker om flere ressurser. De er blitt flinkere til å bruke egne ressurser på en annen måte. Foreldresamarbeidet viktig. Når barnehagene til slutt søker om hjelp, får de som regel det de har behov for. Det er vesentlig å se hele gruppe under ett, slik at spespedressursene/styrkingen går inn i hele gruppa. Da har man større fleksibilitet/frihet til å disponere ressursene slik at de får best mulig nytte av dem. For å sikre tverrfaglig arbeid med barna i tidlig fase når problemer avdekkes, har kommet opprettet et såkalt Barnehageteam. De har månedlige møter der barnehagene kan melde inn saker. Krever samtykke fra foreldrene. Da får bhg veiledning og bistand til å finne ut hvordan man kan jobbe videre. Foreldrene kan også være med på disse møtene. Et samlet HOK fremmet følgende forslag til vedtak, som ble satt opp mot rådmannens innstilling: 1. HOK tar Tilstandsrapport 2016 for kommunale barnehager i Rissa til etterretning. 2. Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten i 2018 ber HOK om at det legges opp til en konklusjon der en trekker opp satsingsområder for neste fireårsperiode. 3. Hvis kommunestyret mener at vi skal ta barnehageplanen på alvor, forutsetter det at handlingsplanen som kommunestyret har vedtatt, følges opp i budsjett 2017 og i ØHPL Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. HOKs forslag ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. HOK tar Tilstandsrapport 2016 for kommunale barnehager i Rissa til etterretning. 2. Ved utarbeidelse av tilstandsrapporten i 2018 ber HOK om at det legges opp til en konklusjon der en trekker opp satsingsområder for neste fireårsperiode. 3. Hvis kommunestyret mener at vi skal ta barnehageplanen på alvor, forutsetter det at handlingsplanen som kommunestyret har vedtatt, følges opp i budsjett 2017 og i ØHPL