Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Rissa rådhus Blåheia Møtedato: Tid: 08:30 15:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Rissa rådhus Blåheia Møtedato: Tid: 08:30 15:30 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Stefan Hansen Leder RI-V Maria Husby Gjølgali Nestleder RI-AP Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Jan Stølen Medlem RI-PP Lillian Nøst Medlem RI-HØ Vegard Heide Medlem RI-MDG Tid Type sak Tema Gjester Merknad 08:30-11:00 (Innlagte pauser). OS Skolenes tilstandsrapporter Olav Gilde, rektor Fevåg/Hasselvika skole Tor Langsæther, rektor Åsly skole Reidun Momyr, rektor Mælan skole Narve Jostein Langmo, Rektor Stadsbygd skole HOK får skolenes tilstandsrapporter fremlagt. Det er satt av 20 min fremlegg fra hver skole og 10 min til spørsmål. Skolenes tilstandsrapporter sys sammen til en felles, som legges frem til behandling for Kommunestyret på høsten. 11: DS Økonomi oppvekst Fungerende oppvekstsjef følger opp orientering fra forrige HOK-møte og spørsmål som ble stilt i dette møtet. -1-

2 :40-14:00 OS PS Foredrag ved Mona Punter i Storsalen Utsettelse på revidering av kulturplana : OS DS PS OS Status kultur Forventninger til innholdet i Tilstandsrapporten for Kultur Realfagsstrategi Programmering som valgfag. Mælan og Stadsbygd skoler pilot på nytt valgfag. 15:20-15:30 DS PS = politisk sak DS = drøftingssak OS = orienteringssak RS = referatsak Åpen post -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 5/16 Utsettelse revidering kommunedelplan kultur PS 6/16 Realfagsstrategi for Leksvik og Rissa kommuner -3-

4 -4-

5 PolitiskesakerHOK -5-

6 PolitiskesakerHOK -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Kine Larsen Kimo UTSETTELSE REVIDERING KOMMUNEDELPLAN KULTUR Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret vedtok i møte i april 2012 en revidert kommunedelplan Kultur for Rissa, Plana skal rulleres årlig og revideres hvert 4.år. Intensjonen er at kommunen skal lage langsiktige planer for kultursektoren når det gjelder kulturminner, kulturskole, utbygging av idrettsanlegg og kulturelle arenaer m.m. Kommunedelplanen skal gi grunnlag for utbetaling av spillemidler. I plankravet heter det at tiltaksdelen skal rulleres årlig, i takt med avvikling av køen av spillemiddelsøknader. I tillegg endrer behovene for anlegg seg, og det er disse endringene rullering av planen skal vise. Planen er også ment å skulle være et styringsredskap for anleggssituasjonen innen idrett og friluftsliv i kommunen. Planperioden utløper ved utgangen av 2016, og det er tid for en revisjon av planen. I tillegg har Rissa vedtatt en ny overordnet kommuneplan som legger føringer for innhold og formuleringer i kulturplanen. Vurdering: Rissa og Leksvik kommuner er godt i gang når det gjelder prosessen med kommunesammenslåing. Leksvik kommune har pr. i dag ingen slik kommunedelplan for kultur. Det vil slik vi ser det være mest hensiktsmessig å vente med å revidere plana slik at vi får startet på «scratch» der begge kommuner blir implementert. Dette nettopp for å styrke den nye kommunen i forhold til langsiktige planer. Planstrategi for Indre Fosen kommune vil bli vedtatt i sept./okt. For å få en best mulig prosess og involvering/medvirkning av våre innbyggere ber kultursektoren om utsettelse på revidering av plana til planstrategien er lagt. Rådmannens innstilling: Revisjon av kommunedelplan Kultur i Rissa utsettes, og den årlige rulleringa opprettholdes fram til eventuelle endringer i forbindelse med planlagte Planstrategi. -7-

8 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Bente Butli REALFAGSSTRATEGI FOR LEKSVIK OG RISSA KOMMUNER Vedlegg 1 Realfagsstrategi Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyrene vedtok høsten 2014 at Leksvik og Rissa kommune sammen skulle søke om å bli realfagskommuner. Søknad ble sendt, og vi ble deretter invitert til å delta i ordningen. Det er jobbet med en strategi for Realfagssatsingen, og den er videre blitt endret etter rådgiving fra udir. I den første delen av prosessen ble dette gjort sammen med enhetsledere og rektorer i begge kommunene. I fortsettelsen er det satt ned en arbeidsgruppe, bestående av folk fra barnehager, skoler og administrasjon i begge kommunene, som sammen har jobbet fram en Realfagsstrategi som nå må vedtas politisk. Vurdering: Realfagsstrategien som er arbeidet fram fanger opp de ønsker og behov som er kommet fram i den første delen av prosessen. Den tar høyde for at kommunene har forskjellig utgangspunkt og videre at man har behov for forskjellig innsatsområde i arbeidet fra begynnelsen av, men målene for satsingen er felles. Rådmannens innstilling: 1. Leksvik og Rissa kommune vedtar Realfagsstrategien som fremlagt. -8-

9 REALFAGSSTRATEGI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommuner

10 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder... 4 Lærende nettverk... 5 Medspillere... 5 Oppfølging og evaluering

11 Bakgrunn Leksvik og Rissa kommuner søkte om å bli realfagskommuner på bakgrunn av felles kommunestyrevedtak i de to kommunene, med ønske om å bli realfagskommuner sammen. Resultater innenfor realfagene, viser at begge kommunene har utfordringer og forbedringspotensial. En evt kommunesammenslåing vil gjøre det naturlig å jobbe sammen om denne satsingen. En arbeidsgruppe for realfag er satt ned, og man ser muligheter og potensiale i det å videreutvikle den helhetlige tankegangen og bevisstgjøring i det arbeidet som gjøres i barnehagene og skolene i de to kommunene. Forankring Strategien forankres politisk ved at utvalg og kommunestyrer (fellesnemnd) blir orientert om arbeidet knyttet til Leksvik og Rissa kommuner som realfagskommuner. Komiteen/Hovedutvalg for Oppvekst informeres om innholdet i strategien på et overordnet nivå. Lokal realfagsstrategi skal inngå som en naturlig del i de lokale planene for utvikling av barnehager og skoler. Lokal forankring skal også skje gjennom at lokale forhold utnyttes i forbindelse med barnehagenes og skolenes arbeid med realfag. Dette innebærer bl.a. samarbeid med næringslivet og videregående skole. Hovedmål Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. I barnehagen og skolen skal barn og unge møte et realfaglig innhold som betyr noe for livene deres her og nå, og som gir relevant kompetanse for videre studier og et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Barn og unge skal få være utforskere i sin egen hverdag og erfare nytten av å bruke fagkunnskap og teknologi til å løse stadig mer avanserte problemer og oppleve gleden ved å finne tilfredsstillende svar. De skal forstå realfagenes sentrale begreper og sammenhenger, bruke sin kompetanse til å tilegne seg mer kunnskap og oppnå gode resultater for seg selv og i samarbeid med andre. (jfr Tett på Realfag) I våre to kommuner vil disse målene stå sentralt: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Barnehagelæreres og læreres realfagskompetanse, både faglig og didaktisk, skal heves for å styrke barn og unges utvikling og læring i realfag. -11-

12 Hovedmålgrupper Vi vil i begynnelsen ha hovedfokus på barnehager og barnetrinn, da vi ser det naturlig å starte med de yngste barna for å bygge grunnlag for kompetanse og arbeidsmetoder nedenfra. I tillegg har de eldste elevgruppene en del andre satsingsområder som de jobber med, og har derfor ikke nok tid til å jobbe grundig med dette foreløpig. Ungdomstrinn blir koblet på etter hvert. I Leksvik er alle barnehagene, både kommunale og private, og begge skolene med fra starten av. Ungdomsskolene i Leksvik deltar sammen med videregående skole og Matematikkbølgen i en matematikksatsing. I Rissa får alle barnehagene tilbud om å delta, men de private barnehagene kan velge å si nei. Alle skolene deltar med sine barnetrinn. Innsatsområder Personalet i barnehage og skole må ha en bred kompetanse og stor kunnskap i arbeidsmåter og strategier de kan velge mellom. Dette for å styrke barn og unges læring i realfag. Våre innsatsområder for realfagssatsingen fremover skal være: Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Øke interessen og gleden/nysgjerrigheten og entusiasmen blant barn og voksne For å oppnå dette vil dette bli vektlagt: Oppleve realfag på en «annen» måte, «ufarliggjøre» faget for barn og voksne Utforskende læring, som gir meningsfulle opplevelser og bygger på tidligere kunnskap og erfaring. > Mål: Barn, elever, foreldre og personalet skal få positive opplevelser og bli fortrolige med faget. Barn og unge sin kompetanse og forståelse i realfag skal bli bedre Personalet i barnehage og skole skal bidra til at barn og elever lærer å eksperimentere, systematisere, iaktta og undre seg. Bruke begreper for å beskrive og samtale om fagområdene. Bevisst bruk av realfaglige begreper som de gjenkjenner på tvers av barnehage/skole. Ser og forklarer sammenhengen mellom begrep som benyttes i forskjellig opplæringsstadier; ny kunnskap bygger på tidligere erfaring og kunnskap. > Mål: Personalet i barnehage og skoler har en felles begrepsforståelse og et begrepsapparat som blir bevisst brukt sammen med barna/elevene. -12-

13 Systematisering og strukturering av allerede eksisterende praksis Vi opplever at det allerede finnes mye god praksis i kommunene, noe vi vil dra veksler på. Kartlegge allerede eksisterende praksis som benyttes i forbindelse med opplæring innenfor realfag. Strukturere og videreutvikle allerede eksisterende praksis, og bevisstgjøre bruken av denne; bevisstgjøring rundt bruk av realfagsrelaterte begreper i hverdagsspråket og samtalen > Mål: Barn/elever og voksne får et naturlig forhold til realfagsbegreper, og barn/elever får øvelse i å bruke disse begrepene i dagligtalen. Kompetanseheving og bevisstgjøring for ansatte inn mot rammeplan og kunnskapsløftet sine fagområder innenfor realfag Kompetanseutvikling er barnehage- og skoleeiers ansvar. Eier må motivere og gi mulighet for kompetanseheving innenfor barnehage og skole. Samtidig finnes det ansatte i kommunen, som kan brukes som ressurspersoner. Prioritere og legge til rette for at personale i barnehage og skole tar etterutdanning innenfor realfag Ressurspersoner i barnehager og skoler skal være med å heve hverandres kompetanse, ved å delta i nettverk, og spredning i egen organisasjon. > Mål: Flere elever hever sine resultater med færrest mulig elever på lavere nivå i nasjonal prøve for regning. I tillegg øke resultatene ved utgang av grunnskole, og gi et godt grunnlag for at flest mulig elever gjennomfører videregående opplæring. Realfagsatsingen skal være tema på rektor- og styrermøtene for å informere om arbeidet, og samtidig holde trykket oppe. Lærende nettverk Skolene i Rissa kommune har innarbeidet dette som arbeidsmetode, og har god erfaring med det. Skolene og barnehagene i Leksvik kommune og barnehagene i Rissa kommune må ha en innføring/opplæring i Lærende nettverk. Det vil deretter bli opprettet lærende nettverk innenfor hensiktsmessige områder på tvers av enheter. Nettverkene følges opp av personer i arbeidsgruppen for Realfagssatsingen. Medspillere Utdanningsdirektoratet i forbindelse med oppfølging av Realfagskommune NTNU bidrar inn mot Arbeidsgruppe og nettverk Matematikksenteret, Naturfagsenteret vil være faglige støttespillere med sine nettressurser som kan benyttes. Matematikkbølgen som faglig ressurs og støttespiller -13-

14 I dette arbeidet har vi som mål å få til et godt samarbeid mellom forskjellige aktører innad i egen kommune, og på tvers av kommunegrensene (etter hvert i den nye kommunen). Videre er det viktig å få til et samarbeid med næringslivet i kommunene. Oppfølging og evaluering For å foreta justering underveis, er det nødvendig med et kunnskapsgrunnlag og en evaluering. Her vil bl.a. dette benyttes for å innhente kunnskap om «tilstanden»: Evaluering av nettverksarbeidet Vurdering av nettverkssamlinger i rektor/styrer-møter Elevresultater kartlegge utviklingen Foreldreundersøkelsen Ståstedsanalysen for barnehage og skole > Realfag som tilleggstema Dette gir grunnlag til å gjøre en vurdering med tanke på evt endring av den kursen som realfagsstrategien peker ut, og hvorvidt tiltak fungerer. Barnehage-eier/myndighet og skoleeier skal være tett på det arbeidet som gjøres ute i virksomhetene. Vurdering som gjøres på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget, skal presenteres for politikerne slik at de aktivt kan delta i drøftinger om videre prioriteringer innenfor arbeidet. Realfagsstrategi skal synliggjøres i de lokale Årsplanene. -14-