Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Rissa rådhus Storsalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Rissa rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 08:30 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Daniel Lyngseth Fenstad Leder RI-HØ Maria Husby Gjølgali Nestleder RI-AP Reidar Gullesen Medlem RI-V Tormod Overland Medlem RI-FRP Jan Stølen Medlem RI-PP Lillian Nøst Medlem RI-HØ Vegard Heide Medlem RI-MDG Tid Type sak Tema Medvirkende Merknad 8:30-9:30 PS Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa 9:40-10:40 PS Tilstandsrapport 2016 for barnehagene i Rissa 10:45-11:00 DR Opplegg for temadag oppvekst i KST :00-11:30 DR Evaluering av prøveordning med reviderte SFO-vedtekter f.o.m :30-12:00 Lunsj 12:00-12:30 DR Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune :30-12:45 RS Vurdering for læring. Sluttrapport Rektorene Bente Butli Barnehagestyrerne Rektorene og barnehagestyrerne Rektorene Eva Støbakk Saken skal videre til KST med HOKs innstilling til vedtak. Saken skal videre til KST med HOKs innstilling til vedtak. SFO-vedtektene er vedlagt. Oversiktsdokumentet (arbeidsdokument) er vedlagt. Sluttrapporten er vedlagt. 12:45-13:00 Åpen post Alle inviteres til å ta opp tema, referere fra SU-møter o.l. -1-

2 Notater til drøftingssakene Opplegg for temadag oppvekst i KST HOK har ansvar for å legge opp en plan for hvordan temadag oppvekst skal gjennomføres i Kommunestyrets november-møte. Det er de to tilstandsrapportene som utgjør hovedinnholdet, men det er viktig at HOK drøfter hvordan disse rapportene skal presenteres og behandles. For to år siden kjørte vi en del gruppearbeid på tvers av politiske skillelinjer, ledet an av HOK-leder. Den gangen kom det fram et ønske fra politikerne om at rektorer og barnehagestyrere burde vært med i disse gruppene. Vi kjørte også en Kahoot som innledning til barnehagetemaet. Det var både engasjerende og artig den gangen. Evaluering av prøveordning med reviderte SFO-vedtekter f.o.m Kommunestyret vedtok reviderte SFO-vedtekter med virkning fra 1. januar I vedtaket her det 1. Forslag til Vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Rissa vedtas slik det foreligger. 2. Vedtektene trer i kraft fra blir et prøveår. Innen utgangen av 2016 skal vedtektene evalueres i samråd med brukere og ansatte, og evt endringer innføres med virkning fra Ny leder i HOK har ønske om at HOK går gjennom resultatene fra evalueringen av SFOvedtektene i HOK sitt møte Dette ble drøftet med rektorene i møte Rektorene så liten mulighet til å gjennomføre en brukerundersøkelse blant alle foreldre på så kort tid, særlig med tanke på at det kommer en høstferie midt i de drøyt tre ukene man hadde til disposisjon. Man spør derfor om foreldrenes respons til den nye ordningen med 11-måneders SFO kan leses ut av etterspørselen på tilbudet i ferier etter at prøveordningen ble innført. Skolene har så langt erfar at foresatte melder på barna mer enn det de faktisk er til stede i feriene. Dette har så langt medført at skolene har kjørt med litt for stor bemanning i feriene. Rektorene har fått følgende oppdrag: 1. Skolene skal sørge for at ansatte i SFO, plasstillitsvalgt for de ansatte i SFO og skoleledelsen foretar en evaluering av prøveordningen. 2. Skolene skal redegjøre for a. antall deltakere i de ulike oppholdstidene på deres SFO, og sammenlikne dette med tall for foregående år, b. påmelding og oppmøte i de ferieukene de har gitt tilbud om SFO, c. de økonomiske konsekvensene prøveordningen har hatt for skolene, d. innhold og kvalitet på aktivitetstilbudet, med spesiell vekt på hva slags tilbud man har gitt i feriene, når barna er der hele dagen, e. hva slags samarbeid man har hatt med frivilligheten, og hvilke muligheter man ser i framtida dersom 11-måneders SFO videreføres, f. de konsekvenser ordningen vil få for de ansatte hvis dette blir en fast ordning, g. hva skolen gjør når det er for få unger til å ha SFO i feriene, h. hva slags tilbakemeldinger foreldrene gir på prøveordningen. Skolene har dette klart til felles drøfting og oppsummering i skoleledersamlingen Resultatet av evalueringen legges fram for HOK fredag Evalueringsopplegget er forelagt leder i HOK i e-post av Tatt i betraktning den korte tidsfristen rektorene har på å gjennomføre evalueringen, synes leder i HOK at dette ser veldig bra ut. -2-

3 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rissa kommune 2016 I følge Folkehelseloven (2012) skal kommunen ha skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene og ressursene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversiktsdokument skal utarbeides hvert fjerde år og det skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danne grunnlag for fastsettelse av prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Kommunen skal også ha et løpende oversiktsarbeid hvor informasjon oppdateres ettersom ny kunnskap blir bekjentgjort. Oversikten skal bidra til folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller ved å definere utfordringer og ressurser i kommunen. Hovedelementene i oversikten er: Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand Vurdering: Arbeidsdokumentet/Oversiktsdokumentet inneholder statistikk, tabeller og informasjon som er hentet fra blant annet: Folkehelseinstituttet Kommunehelsa Statistisk sentralbyrå Ungdata Sør-Trøndelag fylkeskommune Befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2015 Kommunen Dokumentet er bygd opp med statistikk og/eller tabeller på ulike områder etter hvilken informasjon som er tilgjengelig, samt hva som er ansett som relevant. Deretter er det gjort en vurdering av informasjonen i forhold til om dette er en utfordring eller ressurs for kommunen og hva dette kan komme av og føre til. Ved vurdering av årsaker og konsekvenser er det tatt utgangspunkt i den kunnskap som eksisterer om hvilke bakenforliggende forhold som kan ha ført til den situasjonen som foreligger. I tillegg baseres vurderingene på lokale erfaringer, kunnskap om kommunen og innspill fra kommunens ledelse. Utfra de utfordringene som peker seg ut som større utfordringer, er det gjort et utvalg der en samtidig kommer med forslag til tiltak. Tabellen under gjengir disse. -3-

4 Oversikt over større utfordringer og forslag til tiltak Befolkningssammensetning Utfordring 1: Aleneboere kan være en gruppe som føler seg ensomme og derfor mer utsatt for psykiske helseutfordringer. Utfordring 2: Det er utfordrende for kommunen å tilrettelegge for god integrering i lokalsamfunnet for innvandrere/minoritetsspråklige. Forslag til tiltak Etablerere prosjekt som kartlegger aleneboeres opplevelse av ensomhet samt hva som eventuelt savnes av tilbud. Etablere prosjekt som skaper aktivitet - og møteplasser for nettverksbygging og språktrening for gruppen. Oppvekst og levekårsforhold Utfordring 1: Mange uføre og en kraftig økning av antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Utfordring 2: Forskning viser at 1 av 10 barn blir mobbet i barnehagen. Forslag til tiltak Etablere prosjekt der NAV med arbeids- og næringsliv jobber med å finne ordninger for å gi uføretrygdede og mottakere av økonomisk sosialhjelp en viss tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen har varslet kunnskapspakke for barnehagene og skolene som skal gi ansatte spesialkompetanse for å motvirke mobbing. Barnehage og skole bør sammen ta i bruk kunnskapspakken gjennom tverrfaglig teamarbeid. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Forslag til tiltak Utfordring 1: Foreldre som kjører barn unødig til skolen kan hindre barns behov for fysisk og sosial aktivitet. Danne prosjekt som gjennom systematisk kampanjearbeid stimulerer barn til å gå og sykle til skolen. Det må tas høyde for trafikksikkerhet i prosjektet. Helserelatert adferd Utfordring 1: Barn og unge er for lite fysisk aktive. Forslag til tiltak Tilrettelegge for økt aktivitet i barnehage og skole. Helsetilstand Forslag til tiltak Etablere et samarbeidsprosjekt mellom tannhelsetjenesten, barnehage/skole, helsetjenesten, Utfordring 1: Tannhelsen for 12-åringene er bekymringsfull. Jevnt over har

5 åringene i kommunen over flere år hatt mer sykdom i tennene enn landsgjennomsnittet. Tilveksten av hull skjer i alderen 6-12 år. Utfordring 2: Overvekt og fedme hos barn og unge og voksne. NAV og foreldre/barn for å finne tiltak som kan forebygge dårlig tannhelse. Iverksette systematisk arbeid med livsstilsendring. Kostholdsveiledning til sunnere kosthold for gruppen. Innføre sunne måltider i barnehage og skole. -5-

6 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 12/16 Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa PS 13/16 Tilstandsrapport 2016 kommunale barnehager i Rissa -6-

7 -7-

8 PolitiskesakerHOK -8-

9 PolitiskesakerHOK -9-

10 RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 12/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad TILSTANDSRAPPORT 2016 FOR GRUNNSKOLENE I RISSA Vedlegg 1 Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa. Hoveddokument Sakens bakgrunn og innhold: Som et ledd i Rissa kommunes system for å etterleve opplæringslovens og forskriftens krav til skoleeier om å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovkrav oppfylles, har Rissa kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolene skrev egne tilstandsrapport for andre gang våren Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte Tilstandsrapportene fra skolene er å betrakte som internte dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de fire grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen i Denne rapporten er et offentlig dokument. -10-

11 Vurdering: Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa i november 2014, satte de opp ei liste på ni punkter i prioritert rekkefølge over hvilke områder skoleeier mener det skal satses på i årene framover. I følge fireårsplanen for styringsdialogen mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2016 inneholde en midtveisevaluering av de ni satsingsområdene. Den foreliggende tilstandsrapporten er bygd opp slik: Kapittel 1 er en innledning som setter tilstandsrapporten inn i sammenhengen i forhold til opplæringsloven og kommunens fireårsplan for styringsdialogen. Kapittel 2 gir et kort sammendrag av resultatene i rapporten. Kapittel 3 er en gjennomgang av de ni prioriterte satsingsområdene som Kommunestyret ba skolene om å jobbe med i perioden Det er ett underkapittel for hvert satsingsområde, der mål, innsats, resultater og vurdering av måloppnåelse er beskrevet for hvert område. Kapittel 4 inneholder rådmannens forslag til konklusjon og rådmannens innstilling. Konklusjonen peker framover, og trekker opp linjene for satsingen framover. Rådmannen mener å ha erfart at det er for ambisiøst å satse på hele ni områder for utvikling. Det foreslås derfor at antall satsingsområder kuttes ned fra ni til fire for de to årene som gjenstår av fireårsperioden. Kapittel 5 inneholder noen vedlegg til utdypning av rapporten. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener rådmannen med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: 1. Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. a. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. b. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. 2. Medvirkning og motivasjon. a. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. b. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. -11-

12 3. Vurdering. a. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. b. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. 4. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klasserommet. a. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klasserommet. b. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. -12-

13 TILSTANDSRAPPORT 2016 Grunnskolene i Rissa Innstilling fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur

14 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Krav om skolebasert vurdering Skolenes tilstandsrapporter Satsingsområder Rapportens oppbygning Sammendrag Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode Mobbing Gruppestørrelse Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing Medvirkning og motivasjon Kjønnsforskjeller Tilpasset opplæring og spesialundervisning Minoritetsspråklige elever Ulik vurderingspraksis Fysisk aktivitet og kosthold Konklusjon HOKs anbefaling Vedlegg Fireårsplan for styringsdialogen Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Nasjonale prøver

15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene til Opplæringsloven legges følgende føringer for skoleeiers forsvarlige system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til all skolens virksomhet. Det innebærer for skoleeier at skolebasert vurdering skal gjennomføres systematisk og jevnlig det lokale arbeidet på skolene skal kvalitetssikres. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen, jf opplæringslovens andre ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs kommunestyret. 1.2 Krav om skolebasert vurdering Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skoleeier har også ansvar for å medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Videre skal skoleeier sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Skoleeier skal også sørge for at elevene deltar i de prøver og undersøkelser som fastsettes av departementet, og at reglene for fritak følges. 1.3 Skolenes tilstandsrapporter Som et ledd i Rissa kommunes system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Rissa kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i skolen annethvert år. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06 og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til 3-15-

16 økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolene skrev egne tilstandsrapport for andre gang våren Skolenes tilstandsrapporter ble gjennomgått i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte Tilstandsrapportene fra skolene er å betrakte som internte dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de fire grunnskolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av dette dokumentet, som er kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Den samlede tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa er et offentlig dokument. 1.4 Satsingsområder Da kommunestyret behandlet Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Rissa i november 2014, satte de opp en rekke punkter i prioritert rekkefølge som det skal satses på i årene framover. Selv om de var prioritert, understreket kommunestyret at alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene 1.5 Rapportens oppbygning I følge fireårsplanen for styringsdialogen mellom politisk nivå og oppvekstsektoren, skal tilstandsrapporten i 2016 inneholde en midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Fireårshjulet for styringsdialogen er gjengitt i vedlegg 1. Denne tilstandsrapporten er bygd opp med utgangspunkt i de 9 satsingsområdene som ble vedtatt i Hvert underkapittel i kapittel 3 består av fire deler: 1. Lokale mål gitt av kommunestyret. 2. Innsats en beskrivelse av hva man har foretatt seg i perioden for å nærme seg målet. 3. Resultater hva man har oppnådd av målbare resultater. 4. Vurdering hvordan resultatene er i forhold til målet

17 Skoleeierprisen 2016 Skoleeierprisen 2016 ble utdelt under KS sitt Skoleting i januar Fra venstre oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad, rådmann Vigdis Bolås, ordfører Ove Vollan og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Åse Aspås. Rissa kommune mottok i januar Skoleeierprisen for Dette er en utmerkelse som Kunnskapsdepartementet og KS deler ut på Skoletinget annethvert år. Målet med prisen er å anerkjenne og inspirere kommuner og fylkeskommuner til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen. I juryens begrunnelse heter det: «Rissa kommune synliggjør i sin søknad at en liten kommune også kan være en aktiv skoleeier og at det ikke nødvendigvis er størrelsen det kommer an på. Kommunen har gjennomarbeidede og grundige prosesser for å bygge bro mellom politisk skoleeier og administrativt nivå og skolene. Grunnlaget legges blant annet gjennom egen skolering av folkevalgte. Styringsdialogen mellom politisk nivå og den enkelte skole og barnehage gjennomføres på en måte som gir skoleeier grundig kunnskap om, og nyttige verktøy for både å kunne styre og lede. Grundighet er også stikkord for inkluderingen av innbyggerne i beslutningsprosesser; i arbeidet med planen «Framtidas skole i Rissa» ble det avholdt ti folkemøter ledet av ordføreren og det kom inn 60 skriftlige høringsuttalelser. Et aktivt og konstruktivt 3-partsamarbeid, ser også juryen, er både en forutsetning og en følge av en slik lærende systematikk som Rissa kommune har fått til.» 5-17-

18 2 Sammendrag Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa er en oppfølger av tilstandsrapporten fra I 2014 satte Kommunestyret opp ei liste med ni prioriterte satsingsområder som skoleeier forventet at skolene skulle jobbe spesielt med i neste fireåresperiode. Etter to år ønsket Kommunestyret en tilstandsrapport med en midtveisevaluering av arbeidet med de ni satsingsområdene. Tilstandsrapporten bygger på tilstandsrapporter fra de fire skolene, som ble presentert for Hovedutvalget for oppvekst og kultur i april I rapporten brukes de ferskest tilgjengelige resultater fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene. Kort oppsummert viser rapporten følgende: Mobbing (kapittel 3.1): Andelen elever som blir mobbet i Rissa-skolene, er på vei opp. Årets tall fra Olweus-undersøkelsen er det høyeste på sju år. Undersøkelsen tyder på at vi har økende mobbing blant jenter på barnetrinnet og blant gutter på ungdomstrinnet. Gruppestørrelse (kapittel 3.2): De to største skolene har en gruppestørrelse omtrent som landsgjennomsnittet. 83 % av grunnskoleelevene i Rissa går på disse skolene. De to små skolene har av naturlige årsaker, mindre grupper. Grunnleggende ferdigheter (kapittel 3.3): Skolebasert kompetanseutvikling, med blant annet vekt på regning i alle fag, har gitt synlige resultater. Dette kommer tydeligst fram i resultatene fra de nasjonale prøvene i regning på 5. trinn, der det har vært en signifikant framgang i løpet av ett år. Medvirkning og motivasjon (kapittel 3.4): Det er ikke lett å finne spor i Elevundersøkelsen av skolenes målbevisste og systematiske arbeid over flere år for å øke elevenes motivasjon for, og medvirkning i egen læringsprosess. Elevene skårer fortsatt lavt på flere av spørsmålene om medvirkning. Kjønnsforskjeller (kapittel 3.5): Forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittsresultater på nasjonale prøver er mindre enn tidligere. Jentene leser bedre enn guttene jo høyere opp i klassene man kommer, mens guttene skårer tilsvarende bedre i regning. Slik er også situasjonen i landet for øvrig. Tilpasset opplæring og spesialundervisning (kapittel 3.6): Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert fra 12 % til 8 % de siste tre årene. Andelen lærertimer som brukes til spesialundervisning har imidlertid steget noe, fra 18 % til 21 % av det totale undervisningstimetallet i samme periode. Nærmere 80 % av spesialundervisningen foregår i mindre grupper. Minoritetsspråklige elever (kapittel 3.7): Mottaksklassen ved Åsly skole har fungert godt. Skolen erfarer at ett år er grensa for hvor lenge elevene skal gå i denne gruppe før de bør inkluderes fullt ut i sine skoleklasser. Ulike vurderingspraksis (kapittel 3.8): Det er større samsvar enn tidligere mellom sluttvurderingen ved de ulike skolene. Grunnskolepoengene til avgangsklassene viser at de har bedre standpunktkarakterer enn gjennomsnittet i landet og fylket. Fysisk aktivitet og kosthold (kapittel 3.9): Utover deltakelse i RissaMat-prosjektet, har kompetanseheving i forhold til fysisk aktivitet og kosthold ikke hatt høy prioritet de to siste årene. Det er i gang et forprosjekt med kantinedrift ved Åsly skole. Erfaringer fra dette prosjektet vil kunne overføres til de andre skolene etter hvert

19 3 Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode 3.1 Mobbing Lokale mål Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweusprogrammet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. Kommunestyret har gitt arbeidet med elevenes læringsmiljø høyeste prioritet. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for at læring skal finne sted, og skoleeier pålegger skolene å jobbe ut fra en nullvisjon, der ingen form for mobbing og antisosial atferd aksepteres. Innsats Skolene har brukt to kursdager skoleåret 2015/2016 til å lære mer om hvordan man kan forstå ulike typer atferdsvansker og hvordan man kan håndtere dem. Pål Roland fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger var foreleser begge disse dagene. Den andre kursdagen deltok også alle ansatte i kommunens barnehager, PPT, skolehelsetjenesten m.fl. Mye av det de ansatte lærte på disse to kursdagene, har de tatt rett med seg inn i skolehverdagen. Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert som Olweus-skoler. Denne sertifiseringen skal fornyes hvert andre år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken. Selv om alt dette er på plass, opplever vi likevel at elevene gjennom Elevundersøkelsen og Olweus-undersøkelsen rapporter mer mobbing nå enn tidligere år. Skolene har uttrykt et behov for en revitalisering av Olweus-arbeidet. De er redd for at det har gått for mye rutine i det, og opplever manglende entusiasme i dette viktige arbeidet arrangerte vi derfor en studie- og planleggingsdag med tema «Elevenes læringsmiljø alle voksnes ansvar». Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk de nye lovbestemmelsene som vil komme i Opplæringslovens kapittel 9a (Elevane sitt skolemiljø). Til samlingen inviterte vi alle voksne som regelmessig oppholder seg på grunnskolene våre. Rissa videregående skole og Skaugdalen Montessoriskole var også med. Det ble jobbet tverrfaglig og på tvers av enhetene med ulike caser. Vi startet også arbeidet med å friske opp personalveiledningen for Olweus-programmet. Dette skal skolene jobbe videre med i året som kommer. Vi har i løpet av skoleåret 2015/2016 jobbet med å dokumentere hva kommunen har gjort for å forhindre og håndtere påstått mobbing av en elev som gikk ut av 7-19-

20 en av våre grunnskoler tidlig på 1990-tallet. Saken kan komme opp for Fosen Tingrett i løpet av 2016/2017. Denne saken har vist hvor viktig det er å jobbe systematisk og grundig med dette problemkomplekset. Kravene til dokumentasjon vil ikke bli mindre med årene. Resultater Olweus-undersøkelsen 510 elever fra 4. til 10. trinn svarte på Olweus-undersøkelsen våren ,8 % av de som har svart på undersøkelsen i 2016 oppgir at de har blitt mobbet 2-3 ganger per måned eller mer. Tilsvarende tall for 2015 var 6,9 %. På ett år har vi en økning på 56 % i antall elever som sier at de blir mobbet på skolen. Tallene fordeler seg slik på de ulike trinnene: o Barnetrinnet: I 2016 svarer 15,2 % av jentene og 7,3 % av guttene at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. I 2015 var forskjellen mellom kjønnene svært liten (hhv 10,3 og 9,7 %). Andelen jenter som opplever mobbing har altså gått opp, mens tallet for guttene har gått ned. Et spesielt interessant tall finner vi på 4. trinn. Her oppgir 26,1 % av jentene at de er blitt mobbet. Tilsvarende tall for guttene er 5,1 % på 4. trinn. o Ungdomstrinnet: I 2016 svarer 6,1 % av jentene og 10,6 % av guttene at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. I 2015 var det 1,5 % av guttene på ungdomstrinnet som svarte at de ble mobbet. For jentene var andelen 5 %. Blant dem som oppgir at de blir mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere, fordeler svarene seg slik (de fleste har opplevd flere ulike former for mobbing): o 78 % sier at de har vært utsatt for verbal mobbing (89 % av guttene, 67 % av jentene), o 59 % har opplevd løgn og rykter (omtrent likt fordelt mellom kjønnene), o 54 % har blitt mobbet pga utseende (48 % av guttene, 62 % av jentene), o 47 % er utsatt for utestengning (omtrent likt fordelt mellom kjønnene), o 42 % har opplevd fysisk mobbing, (58 % av guttene, 26 % av jentene), o 39 % har opplevd mobbing med seksuell betydning (52 % av guttene, 24 % av jentene), o 37 % svarer at de ikke har noen å være med, at de er alene (omtrent likt fordelt), o 30 % har opplevd tvang og trusler (40 % av guttene, 19 % av jentene), o 26 % har vært utsatt for digital mobbing (22 % av guttene, 30 % av jentene), o 20 % har blitt fratatt eller fått ødelagt ting (28 % av guttene, 10 % av jentene). Elevene har oppgitt hvor på skolen mobbingen finner sted. Tallene nedenfor er beregnet ut fra alle som har svart at de er blitt mobbet «en sjelden gang» eller oftere: o Skoleplassen er den desidert viktigste arenaen for mobbing. 55 % av elevene som har blitt mobbet en sjelden gang eller oftere, sier at de er blitt mobbet på skoleplassen (46 % av guttene og 66 % av jentene). o De andre stedene, som ganger, klasserom og gymsal/garderober oppgis som mobbeplass av mellom 26 og 22 % av elevene. Det er interessant å merke seg at 22 % av jentene svarer at de opplever mobbing i klasserommet i timene. Å bli mobbet over lang tid, kan være svært helseskadelig. 21 elever (10 gutter og 11 jenter) svarer i årets undersøkelse at de har blitt mobbet «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere i ett år eller mer. I 2015 var dette tallet 20 elever (4 gutter og 16 jenter). 2,2 % av elevene på trinn svarer at de har mobbet andre elever «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere. Blant disse er det ingen jenter. Det betyr at 4,1 % av guttene svarer at de mobber, mot 0 % av jentene

21 o I undersøkelsen prøver man også å finne man også hvor stor prosentandel av elevene som har mobbet digitalt. Av de som har svart at de har mobbet andre elever «2 eller 3 ganger i måneden» eller oftere, svarer 2 gutter på 8. trinn og 2 gutter på 10. trinn at de har mobbet digitalt. For øvrig er det ingen som oppgir at de har mobbet andre på denne måten. o På spørsmålet: «Kunne du tenke deg å være med på å mobbe en elev du ikke liker?» svarer 17 % av elevene «ja», «ja, kanskje» eller «vet ikke». Det er nesten dobbelt så mange gutter som jenter som avgir disse svarene. De resterende 83 % av elevene svarer «nei» på dette spørsmålet. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen stiller også spørsmål til elevene om opplever mobbing på skolen. I Elevundersøkelsen for skoleåret 2015/2016 svarer 8,4 % på 7. trinn og 7,4 % på 10. trinn at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Tilsvarende tall i Olweusundersøkelsen er 13,6 % på 7. trinn og 11,7 % på 10. trinn. Elevundersøkelsen tas om høsten, mens Olweus-undersøkelsen tas om våren. Tallene fra Olweus-undersøkelsen ligger ca 60 % høyere enn tallene fra Elevundersøkelsen for de samme elevene. Elevundersøkelsen viser uansett at andelen elever som opplevde mobbing skoleåret 2015/2016, er nesten dobbelt så stor i Rissa som i landet for øvrig. Vurdering Oppsummert viser Olweus-undersøkelsen for 2016 at andelen elever som blir mobbet i Rissaskolene, er på vei opp. I de foregående årene har andel elever som blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere sunket fra 9,2 % i 2009 til 5,8 % i Årets tall på 10,8 % er altså det høyeste på sju år. Dette er urovekkende. Selv om det rapporteres noe lavere mobbetall i Elevundersøkelsen, viser også denne undersøkelsen at opplevd mobbing i Rissa er mye høyere enn det nasjonale gjennomsnittet

22 Olweusundersøkelsen tyder på økende mobbing blant jenter på barnetrinnet og blant gutter på ungdomstrinnet. Det er så godt som ingen økning i antall elever som opplever å bli mobbet over lengre tid. Men skolene må være spesielt oppmerksomme på den store økningen vi registrerer blant gutter som opplever at de har blitt mobbet i ett år eller mer. Selv om skolene jobber systematisk og regelmessig med klassemøter og teammøter der læringsmiljøet er et tema, vil det være på sin plass at skolene går videre med en revitalisering av arbeidet med elevenes skolemiljø. Alle de ansatte skal gjennom refleksjon i arbeidsgrupper på skolene jobbe seg gjennom de 11 kapitlene i personalveiledningen til Olweusprogrammet. Plakat fra Fevåg/Hasselvika, med håndtrykket fra alle elever, lærere og foresatte. Personalveiledning til Olweusprogrammet

23 3.2 Gruppestørrelse Lokale mål Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. Resultater Tabellen under viser elevtall og undervisningsårsverk per 1. oktober de siste tre skoleårene i de offentlige grunnskolene i Rissa. Kolonnen til høyre viser nasjonale tall for det siste året. Indikator nasjonalt 15/16 Antall elever per Antall elever per 11,5 11,6 11,6 12,3 årsverk til undervisning Antall elever per assistentårsverk til undervisning 97,7 82,5 86,1 75,1 Kilde: Skoleporten Vi ser av tabellen at det har vært en jevn nedgang i elevtallet i Rissa-skolene de siste årene. Skaugdalen Montessoriskole med sine drøyt 20 elever forklarer bare litt av denne nedgangen. Neste tabell viser utviklingen i gruppestørrelse. Indikatoren som brukes i offentlig statistikk er lærertetthet. Følgende indikatorer brukes: Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn på kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer, når ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. Indikator Nasjonalt 15/16 Lærertetthet ,8 12,4 12,6 13,4 7. trinn Lærertetthet ,3 14,4 13,6 14,2 10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 16,2 16,1 16,4 16,9 Kilde: Skoleporten Tabellen viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse i den ordinære undervisningen i kommunens skoler ligger tett oppunder landsgjennomsnittet, med undervisningsgrupper på 16,4 elever per lærer i Rissa, og 16,9 elever per lærer i hele landet. Variasjonen mellom skolene skoleåret 2015/2016 er slik:

24 Indikator Åsly Stadsbygd Mælan Fevåg/Hass. Lærertetthet ,9 13,4 11,9 9,8 7. trinn Lærertetthet ,5 16,9 9,4-10. trinn Lærertetthet i ordinær undervisning 17,2 16,9 14,8 11,0 Kilde: Skoleporten Vi ser at gruppestørrelsen avtar jo mindre skolen er. Dette er helt naturlig. Når forskjellen ikke er større enn den er mellom de store og de små skolene, skyldes det at de to minste skolene kjører flere klassetrinn sammen de er såkalte fådelte skoler. Fevåg/Hasselvika deler sin elever inn i 3 elevgrupper, med to grupper på småtrinnet og ei gruppe for hele mellomtrinnet. Mælan skole har 6 elevgrupper fordelt på 10 trinn. Elevgruppene varierer fra 12 til 19 elever. Både Åsly og Stadsbygd skoler oppgir i sine tilstandsrapporter at har grupper som er like store eller større enn gjennomsnittet i landet. De mener at grensen er nådd med hensyn til hvor store elevgrupper de kan ha og samtidig sikre robuste elevgrupper som er pedagogisk og sosialt forsvarlige. Vurdering Utdanningsdirektoratet understreker i sin veiledning til tolkning av skolestatistikk at mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI (kommunenes årlige rapportering for grunnskolen). Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. I indikatoren «lærertetthet i ordinær undervisning» er det også noen tall som estimeres ut i fra gjennomsnittet. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som et absolutt mål. På grunn av skolestrukturen og kommunens geografi, har vi to middels store og to relativt små skoler. De små skolene bidrar til at gruppestørrelsen totalt sett ligger litt lavere enn gjennomsnittet i landet. De to største skolene, som har 83 % av elevmassen, har imidlertid en gruppestørrelse som er omtrent som landet for øvrig. Lønn til de ansatte er den klart største utgiftsposten for skolene. Eventuelle nedskjæringer i skolenes budsjetter framover vil føre til færre ansatte og større elevgrupper. Det er skoleeiers ansvar å tildele tilstrekkelige ressurser til skolene, slik at de kan tilby elevene god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte

25 3.3 Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing Lokale mål Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). Innsats Regning i alle fag Rissaskolene har gjennom deltakelse i SKUV-satsingen de to siste årene jobbet spesielt med regning som grunnleggende ferdighet, og lagt vekt på regning som redskap til forståelse av alle fag. Temaet regning i alle fag ble introdusert for alle ansatte på en studiedag i august Veiledere fra NTNU viste eksempler på hvorfor man bl. a. trenger regneferdigheter for å mestre fag som naturfag, KRLE, norsk, mat og helse, kunst og håndverk. Fra og med høsten 2014 skulle alle lærere synliggjøre i sine årsplaner hvordan man jobber med regning faget. Lærerne har gjort seg erfaringer med dette i klasserommet, og delt erfaringer med de andre lærerne i etterkant. Det er brukt ulike former for erfaringsdeling på skolene, gjennom metoder som læringspartner, IGP (Individ gruppe plenum), rekkeframlegg, gallery walk, speed-date, slow date, post-it-lapper osv. Deltakelsen i SKUV har gitt skolene en rekke nye måter for å utvikle en delingskultur. Vi kommer ikke nærmere inn på disse arbeidsmåtene her, men vil understreke at utviklingen av en delingskultur trolig har vært den største gevinsten vi har fått ut av dette utviklingsarbeidet. Utdanningsdirektoratet har utviklet svært gode analyseverktøy som skoleledere og lærere bruker til å forstå resultatene fra nasjonale prøver, både på gruppenivå og individnivå. Dette er særlig godt utviklet for regneprøvene. Verktøyet har vært til god hjelp for skolelederne i oppfølging av lærerne og for lærerne i oppfølgingen av elevene. Realfagskommune Rissa kommune ble sammen med Leksvik kommune med i realfagskommunesatsingen, med oppstart høsten Prosjektdeltakelsen falt sammen med at kommunens skoler var midt i to andre nasjonale satsinger, og vi har derfor skjøvet aktiviteten ut til høsten Fra høsten 2016 fletter vi realfagskommunesatsingen på skolene inn i det eksisterende nettverksarbeidet, på tvers av skolene. Da blir realfagskommunearbeidet en videreføring av fokuset vi har hatt på regning i alle fag og vurdering for læring. Fagspesifikk og fagovergripende kompetanse I oppfølgingen av SKUV-arbeidet har Rissa-skolene bestemt seg for at nettverksgruppene på tvers av skolene skal jobbe fagretta innenfor de fire fagområdene som foreslås innført av Ludvigsen-utvalget i «Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser» (NOU 2015:8). Her deles den fagspesifikke kompetansen inn i fire fagområder: Foto: Jørund Grut Matematikk, naturfag og teknologi

26 Språk Samfunnsfag og etikkfag Praktiske og estetiske fag Hver lærer vil delta i ei gruppe innenfor ett av disse fagområdene. Vi deler lærerne inn i 16 nettverksgrupper, slik at det blir ca fire grupper innenfor hvert fagområde. Ludvigsen-utvalget foreslår å erstatte begrepet «grunnleggende ferdigheter» med begrepet «fagovergripende kompetanser». Man ønsker å bytte ut begrepet «grunnleggende ferdigheter» for å understreke at lesing, skriving og muntlig kommunikasjon er kompetanser som utvikles kontinuerlig gjennom hele opplæringsløpet (livet). De tre fagovergripende kompetansene er å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne utforske og skape. I denne sammenhengen inkluderes altså ikke regning i de fagovergripende kompetansene, men hører til i den fagspesifikke kompetansen matematikk, naturfag og teknologi. Om dette på sikt vil føre til at regning faller ut av de nasjonale prøvene, er det for tidlig å si noe om. Rissa kommune leverte en høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets utredning. Uttalelsen er gjengitt i vedlegg 2. Resultater Elevenes mestring av de grunnleggende ferdighetene lesing og regning måles blant annet i kartleggingsprøver for småtrinnet og i nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn. Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) har nylig vedtatt årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Dette er omtalt i kapittel 3.6. Vedlegg 3 gir en kort innføring i hvordan resultatene fra de nasjonale prøvene kan tolkes og forstås. Der presenteres også gjennomsnittsskåren for de nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning skoleåret 2015/2016. Nedenfor konsentrerer vi oppmerksomheten om resultatene i regning. Nasjonale prøver i regning på 5. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 5. trinn viser en framgang fra 44 til 50 poeng (se vedlegg 3 for nærmere omtale). Framgangen er signifikant, noe som betyr at det er statistisk sikkerhet for at vi her har en klar framgang. Dette kommer tydelig fram i oversikten som viser hvordan elevene fordeler seg på mestringsnivåene. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned fra 47,2 til 26,8 %. Andelen elever på det høyeste mestringsnivået har gått opp fra 6,9 til 23,9 %. Sagt med andre ord: Rissa-skolene har klart å heve nesten halvparten av femteklassingene som lå på laveste nivå opp på det mellomste nivået, og en tredel av elevene som lå på det mellomste nivået opp på høyeste nivå

27 Kilde: Skoleporten Vi finner ikke en tilsvarende signifikant nivåheving i engelsk og lesing i nasjonale prøver på 5. trinn. På disse prøvene fordeler elevene seg med omtrent 25 % på høyeste og laveste mestringsnivå, og 50 % på mellomste nivå altså en normalfordeling. Når vi nærmer oss en normalfordeling også i regning gir dette oss en indikasjon på at en bred satsing på regning i alle fag med oppstart høsten 2014 har gitt et signifikant utslag i bedre regneferdigheter for elevene i overgangen fra småtrinnet til mellomtrinnet. Nasjonale prøver i regning på 8. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 8. trinn viser en liten framgang fra 48 til 49 poeng. Framgangen er ikke signifikant. I den grafiske framstillingen nedenfor ser vi likevel at det er en viss bevegelse oppover, særlig fra mestringsnivå 2 til 3, og fra 4 til 5. Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver i regning på 9. trinn Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015/2016 i regning på 9. trinn viser ingen framgang sammenliknet med resultatet fra året før. Elevene på 9. trinn skårer 53 poeng hvert år. For alle prøver på 5. og 8. trinn tilsvarer 50 poeng landsgjennomsnittet. For prøvene på 10. trinn er imidlertid landsgjennomsnittet 54 poeng i regning. Forskjellen mellom Rissa og nasjonen er ikke signifikant. Det er færre elever på begge de to laveste mestringsnivåene, sammenliknet med året før. På de to øverste mestringsnivåene er andelen elever lik begge år, men det er færre elever på det øverste mestringsnivået i 2015/2016, sammenliknet med foregående år

28 Kilde: Skoleporten Vurdering Den brede satsingen innenfor skolebasert kompetanseutvikling bl a med vekt på regning i alle fag ser ut til å ha gitt resultater. Dette kommer tydeligst fram i resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn, der det har vært en signifikant framgang i løpet av ett år. Resultatene i regning skiller seg dermed ikke ut fra resultatene i engelsk og lesing, slik tilfellet har vært tidligere år. I NOU 2015:8 om Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser går man inn for å fjerne regning som fagovergripende kompetanse (grunnleggende ferdighet), og inkludere regning i den fagspesifikke kompetansen i matematikk, naturfag og teknologi. For Rissa-skolen kan det se ut som at nettopp den brede satsingen på utvikling av regnforståelse i alle fag, har vært en suksessfaktor. Denne sammenhengen var man ikke så oppmerksom på da Rissa kommune skrev sin høringsuttalelse til utredningen høsten 2015 før resultatene fra de nasjonale prøvene i 2015 forelå. Spørsmålet ble derfor ikke berørt i høringsuttalelsen (se vedlegg 2.) Solformørkelse ved Fevåg/Hasselvika skole 20. mars 2015 skjedde det noe uvanlig. Vi fikk en nesten fullstendig solformørkelse. Denne sjansen kunne ikke Fevåg/Hasselvika skole la gå fra seg. De investerte i spesialbriller, hadde en grundig gjennomgang av «solvettreglene» og dro til Brettingen. Alle fikk sett solformørkelsen og fikk en flott kobling mellom gjennomgått teori og praksis

29 3.4 Medvirkning og motivasjon Lokale mål Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. Innsats Skolene har jobbet aktivt med utvikling av egen kompetanse gjennom to statlige skoleutviklingsprosjekter: Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring (fellesbetegnelsen for de to satsingene har vi i Rissa gitt navnet SKUV). Vi har hatt tre hovedsatsinger i SKUV: Klasseledelse, regning i alle fag og underveisvurdering. Innsatsen i regning i alle fag beskrives i kapittel 3.5, de to andre satsingsområdene tas inn her. Skolenes arbeid med relasjoner og økt medvirkning fra elever og foresatte tas også med. Alle disse områdene er vesentlige for at god læring kan finne sted. Klasseledelse Skolene har utarbeidet retningslinjer for oppstart, overganger og avslutning av undervisningstimer/aktiviteter. Etter nyttår i 2015 innførte alle skolene en metode vi kaller «læringspartner». Læringspartner går ut på at elevene settes sammen i par. De to elevene jobber sammen i en periode på to til tre uker. Det er læreren som setter sammen parene, og i løpet av et år, har alle elevene hatt en lang rekke partnere. Når læreren stiller et spørsmål eller gir en oppgave, er det læringspartnerne som får henvendelsen. Parene får litt tid til å drøfte spørsmålet eller oppgaven de har fått, før læreren spør en elev om hva de to læringspartnerne har kommet fram til. Det blir mye mindre skummelt å avgi et svar når man har drøftet saken med en annen på forhånd, og man kan svare i vi-form i stedet for i jeg-form. Elevene liker dette godt. Læringspartnersystemet fungerer også med elever med særskilte behov. Slike elever strekker seg når de kommer sammen med en god læringspartner. Som en del av læringspartnersystemet har lærerne én kopp med læringspinner på kateteret (f. eks. ispinner påført navnet til hver elev). Når læreren velger hvilken elev som skal utfordres til å svare, trekkes en læringspinne fra koppen. Deretter legges pinnen ned på bordet. Neste gang trekker læreren en ny pinne, helt til koppen er tom. På denne måten sørger læreren for at hun kommer gjennom hele flokken i løpet av en økt eller to. Alle blir sett, alle får sagt noe, og det gis tid til refleksjon. Læringspartner er egentlig en revolusjon, som kom inn i skolen nesten uten støy eller motstand, nærmest som et krav fra lærerne etter en studie- og planleggingsdag i november Hilde Ødegaard Olsen (lærer ved Skøyen skole i Oslo) var foreleser. Skolene bruker også læringspartner i personalet noen gang, og setter sammen læringspartnere på kryss av klassetrinn og hovedtrinn. På den måten blir kollegene kjent med hverandre på en ny måte, både faglig og sosialt. Foto: Anne Hovstein Furunes

30 Observasjon i klassene. På Åsly skole har man gjennomført kollegaobservasjon, der man er tilstede i andre læreres undervisningstimer, fører logg over det man observerer og gjennomfører en samtale i etterkant av observasjonen. Ledelsen på skolen gjennomfører også avtalte besøk i klassene. Lærerne vet på forhånd hva de blir observert på, og de får en samtale med ledelsen om funnene i etterkant. Lærerne gir stort sett positive tilbakemeldinger både på kollega- og ledelsesobservasjon. Det er godt å få konstruktive tilbakemeldinger på hvordan man leder et læringsforløp i klassen. Underveisvurdering Rissa kommune har deltatt i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» i perioden Vi satte oss følgende mål for arbeidet: 1. Utvikle grunnskolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. 2. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. 4. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Målformuleringene i punkt 3 og 4 ble tatt inn nettopp fordi vi hadde sett at det var stor forskjell på vurderingspraksisen mellom våre skoler, spesielt med tanke på sluttvurderingen. Hovedvekten i den nasjonale satsingen var underveisvurdering, og det er også der vi har hatt mest fokus i Rissa i satsingsperioden. Kort oppsummert: Vi er i gang med å utvikle de fire grunnskolene i Rissa til lærende organisasjoner, blant annet gjennom måten vi har organisert satsingen på. Vi har hatt tre studiedager for alle ansatte i Rissa-skolene med dyktige eksterne forelesere om temaene o Lærende nettverk (Torbjørn Lund), o Læringspartner (Hilde Ødegård Olsen), o Den lange kompetansereisen (Egil Hartberg). Vi har lest felles litteratur: o «Tilbakemeldinger og underveisvurdering, God vurderingspraksis i grunnskolen» (Siv Måseidvåg Gamlem), o «Baklengs planlegging» (Henning Fjørtoft). Vi har hatt nettverkssamlinger for alle lærere, gruppeledersamlinger for lederne av disse nettverkene og skoleledersamlinger på tvers av de fire skolene, etter modellen «lærende nettverk». Vi har etablert plangrupper på hver enkelt skole (med ledelse og gruppeledere) som har driftet mellomarbeidet mellom nettverkssamlingene. Vi har brukt Udir og NTNU sine nettressurser i vurdering for læring aktivt. Vi har evaluert alle oppgaver og samlinger grundig underveis for å justere kurs og mål. Rissa kommune har skrevet en sluttrapport for arbeidet med satsingen «Vurdering for læring». Rapporten er oversendt Utdanningsdirektoratet og referert i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). På grunn av at vi har hørt det samme, lest det samme, og hatt erfaringsutveksling med samme tema i nettverkene, har vi langt på vei utviklet felles språk for god vurderingspraksis. Lærerne på alle skolene framhever dette i sine evalueringer etter endt periode. De sier også at begreper 1 Formativ vurdering = underveisvurdering, altså vurdering som gis underveis i læringsarbeidet for at elevene skal forstå hvordan han arbeide for å utvikle seg faglig Summativ vurdering = sluttvurdering, altså vurdering av det ferdige produktet. I grunnskolen gis sluttvurdering kun ved avslutningen av et fag, i form av standpunktkarakter eller eksamenskarakter

31 som mål, kriterier, underveisvurdering, framovermelding, medelevvurdering og egenvurdering er godt kjent og forstått blant elevene. Relasjoner Relasjonen mellom lærerne og elevene er helt grunnleggende for lærere som skal lede et læringsarbeid. Det handler om å kjenne elevene, bry seg om dem, ha store forventninger til at de kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene har gjennomført en rekke tiltak skoleåret 2015/2016 for å støtte lærerne i relasjonsarbeidet. kompetanseheving i kollegiet gjennom to kursdager med Pål Roland, relasjonsbyggende tiltak i starten av skoleåret for alle klasser ved bl a å legge til rette for turer og sosiale aktiviteter med vekt på relasjonsbygging, kartlegging i lærerteamene av relasjoner mellom lærer og elever og mellom elevene, i henhold til modell gjengitt i årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater for Rissa-skolene, fokus på relasjoner mellom elevene som tema i Olweus-arbeidet. Samarbeid og medvirkning To av skolene gjennomførte skoleåret 2015/2016 ekstern skolevurdering, der elevmedvirkning var tema. Både Mælan og Åsly ba vurdererne om å undersøke hvordan skolene, gjennom elevmedvirkning, lykkes med å motivere elevene for læring og øke læringsutbyttet. I samarbeid med personalet på skolene satte vurdererne på forhånd opp kvalitetsmål og tegn på god praksis. For å finne svar på hvordan praksisen på skolene er i virkeligheten, innhentet vurdererne dokumentasjon, gjennomførte intervju med skolens ledelse, pedagogiske personale, elever og foresatte med utgangspunkt i utfylte påstandsskjema. De var inne i klassene og observerte, og de deltok i strukturerte personalmøter og møter med FAU. Den siste dagen la vurdererne fram sin rapport, først for skolens rektor, og deretter for hele personalet, sammen med representanter fra elevråd, FAU og kommunens administrative og politiske ledelse. Rapportene er også presentert for Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). For hvert kvalitetsmål beskriver rapporten hvilken praksis man har observert på skolen, og hvordan skolen kan arbeide for å utvikle seg på områder der man ikke lever opp til kvalitetsmålene og tegn på god praksis. På 3. og 4. trinn ved Mælan skole bruker man et utvalg av disse læringsmetodene hver uke. Elevene får veldig ofte være med og bestemme hvilke metoder de skal bruke, knyttet til læringsmålene for uka. Metodene på disse lappene heter: Hot seat, stasjonsundervisning, speed-date, ordstafett, dramatisering og ordjakt. Foto: Marthe Småvik

32 Kvalitetsmål og tegn på god praksis utarbeidet for ekstern skolevurdering ved Åsly skole våren 2016: Kvalitetsmål Elev Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Skole hjem Skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet, noe som sikrer at de foresatte og eleven har ansvar og innflytelse på skolehverdagen. Lærer Lærerne legger til rette for at elevene blir inkludert, verdsatt og hørt gjennom å gi dem reell innflytelse i egen skolehverdag Skolen som organisasjon Skolen legger til rette for elevmedvirkning gjennom å gi elevene reell innflytelse på planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Tegn på god praksis Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer, og får være med og vurdere sin egen kompetanse. Elevene er motiverte og engasjerte i egen læring, og opplever læringsøktene som tydelige og forutsigbare. Elevene lærer seg å lese kritisk i alle fag. Elevene får nok informasjon om hva som skal til for å nå målene for perioden og får være med å velge arbeidsmåter som bringer dem til målet. Elevmedvirkning er tema på foreldremøter. Foreldrene vet at elevmedvirkning er en viktig del av læringsarbeidet i klasserommet. Foreldrene kjenner sitt barns faglige ståsted og er kjent med hvordan de kan påvirke videre faglig utvikling. Foreldrene er gjort kjent med ulike læringsstrategier som kan hjelpe deres barn i arbeidet mot å nå læringsmålene. Lærerne legger til rette for at elevene får være med på å utvikle vurderingskriterier og mål for læringen i en likeverdig dialog som gir elevene reell medbestemmelse. Lærerne aktiviserer elevenes forkunnskaper. Lærerne legger til rette for at elevene kan bruke praktiske og elevaktive arbeidsmåter med tanke på motivasjon og læringsutbytte. Lærerne legger til rette for tydelige og forutsigbare læringsøkter hvor elevenes medvirkning og motivasjon er i fokus. Skolen har rutiner for bruk av ulike læringsstrategier som sikrer elevmedvirkning, motivasjon og læringsutbytte. Skoleledelsen er godt orientert om det daglige arbeidet som utføres ved skolen. Skolen har rutiner for hvordan underveisvurdering og framovermeldinger blir gitt til elevene og hjemmene. Skolen drøfter jevnlig elevmedvirkning og motivasjon som prinsipp i samarbeidsmøter

33 Resultater Elevundersøkelsen I Elevundersøkelsen bes elevene bl. a. om å si hvordan de opplever skolemiljøet med tanke på læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, faglige utfordringer, trivsel, støtte fra lærerne, mestring og motivasjon. Alle disse temaene omfattes av målsettingen for dette kapitlet. På en skala fra 1 til 5, der 5 er høyeste skår, svarer elevene på en rekke spørsmål innenfor hver av disse temaene. Hvis vi summerer elevsvarene på alle spørsmålene innenfor disse temaene, er gjennomsnittsskåren i 2015/2016 3,8. Tilsvarende gjennomsnittsskår foregående år var 4,0. Elevene svarer mest positivt på spørsmålene «Trives du på skolen?» og «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?» På begge disse spørsmålene skårer elevene 4,2. Lavest skår finner vi under temaet elevdemokrati og medvirkning. På spørsmålet: «Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene?», skårer elevene 3,0 i snitt. Tallene viser at elevene opplever undervisningen som lærerstyrt, og at de i liten grad oppfatter at de har mulighet til å være med og bestemme hvordan de skal arbeide for å nå læringsmålene. Ekstern skolevurdering Rapportene fra eksterne skolevurdering ved Mælan og Åsly skoler skoleåret 2015/2016 inneholder en lang rekke resultater som ble samlet inn gjennom påstandsskjema, intervju, observasjoner og strukturerte samtaler og møter. Rapportene ligger på Fosen regionråds hjemmeside Nedenfor gjengis noen avsnitt fra Åslyrapporten fra 2016 (side 28): «Elevmedvirkning er et av prinsippene for opplæring i læreplanen. Prinsippet om elevmedvirkning skal blant annet øke motivasjon for læring og gi bevissthet rundt egne læringsprosesser. Elevmedvirkning er også et viktig element innen vurdering. På Åsly skole er vurdering for læring et satsingsområde. Resultatene av Elevundersøkelsen viser at skolen har et potensial når det gjelder elevmedvirkning og i det å involvere elevene i planlegging og vurdering av egen læring. Elevundersøkelsen viser i enkelte tilfeller at elevene ikke føler seg tatt med i planlegging av det faglige arbeidet sitt og i vurderingen av dette. Dette samsvarer i noen grad med våre funn og intervjuer som vi har gjort. I våre observasjoner var hovedinntrykket at lærer hadde regien og gav elevene begrensede valgmuligheter med hensyn til arbeidsmåter, oppgavetyper, tempo og arbeidssted. Vi mener med bakgrunn i den gode klasseledelsen og det positive elevmiljøet vi har sett ved skolen at forholdene ligger godt til rette for å etablere nye rutiner og endring av praksis for å få til økt elevmedvirkning. En kan gjennom større fokus på elevmedvirkning gi elevene større motivasjon og bevissthet rundt egen læring ved at de selv er med på å velge metoder, arbeidsoppgaver og læremidler for å nå læringsmålene.» Vurdering Rissa-skolene har vært jobbet målbevisst og systematisk over flere år for å øke elevenes motivasjon for og medvirkning i egen læringsprosess. For å oppnå dette, har skoleeier satset spesielt på å dyktiggjøre skolene i klasseledelse, underveisvurdering, relasjonsbygging og

34 samarbeid. Det er forskningsmessig belegg for å si at alle disse faktorene bidrar til økt engasjement for læring. Vi har deltatt i nasjonale satsinger med hovedvekt på klasseledelse og underveisvurdering, og vi har hatt kursrekker for alle ansatte rundt temaet relasjonsbygging. Likevel er det ikke lett å finne spor etter disse satsingene i Elevundersøkelsen. Ekstern skolevurdering ved to av skolene viser at elevmedvirkning ikke er et entydig begrep i skolene. Det blir forstått og vektlagt ulikt, og ofte gitt innhold av den enkelte. Vivian Robinson skriver i sin bok «Elevsentrert skoleledelse» at forbedringsoppgavene innen utdanning er komplekse. I komplekse oppgaver er ikke innsats nok for å nå målene. Det er også nødvendig med effektive strategier. Lærere som ikke mestrer å endre praksis i retning av måloppnåelse, vil sannsynligvis trenge mye hjelp til å lære slike strategier. I slike sammenhenger bør lederne heller sette prosessmål enn prestasjonsmål. Prestasjonsmål handler om å oppnå et spesifikt resultat, som å øke elevtrivselen på skolen med et visst prosenttall. Man antar at de som er ansvarlige for måloppnåelsen, har de ferdighetene og evnene som trengs for å nå målet. Man antar også at prestasjonen vil bli bedre gjennom å motivere dem til å bruke kunnskapen de har på den spesifikk oppgaven. I motsetning til dette vil et prosessmål fokusere på «å oppdage strategiene, prosessene eller prosedyrene for å utføre oppgaven effektivt.» Oppmerksomheten fokuseres på å lære hvordan oppgaven skal gjøres, heller enn å oppnå et spesifikt resultat. Det er altså ikke nok å sette et nytt prestasjonsmål, f. eks. at skåren på spørsmålene i Elevundersøkelsen som handler om elevmedvirkning, skal øke fra 3,0 til 3,8, dersom det er klart at verken lærerne eller skoleledelsen vet hvordan man skal nå målet. Det som trengs, er at man undersøker hvordan man skal lede en klasse slik at elevene opplever at de medvirker på en for dem motiverende måte. Da er elevens stemme viktig, ikke bare den de avgir i en elevundersøkelse, men den de kommer med i samtaler i klassen, i elevsamtaler, utviklingssamtaler sammen med foresatte og gjennom loggskriving og andre former for effektiv kommunikasjon. Rissa-skolene bør derfor i årene framover samarbeide med elevene og de foresatte om å utvikle et felles språk og en felles forståelse for hva vi legger i et viktig begrep som medvirkning, og utvikle strategier for å bli dyktige på nettopp dette punktet, siden det er påvist at elevmedvirkning øker motivasjon for læring og gir bevissthet rundt egne læringsprosesser. Flytskjema for elevsamtaler på barnetrinnet ved Åsly skole. Selv om systemet er godt, kan lærerne oppleve at kvaliteten på samtalene ikke blir god nok, fordi samtalen i for liten grad blir en dialog med foreldre og elever. Det jobbes med å forbedre innholdet i samtalene for å få en tydeligere elevstemme

35 3.5 Kjønnsforskjeller Lokale mål Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. Innsats Det er ikke rettet spesiell fokus mot dette målet i de to årene som har gått siden Kommunestyret satte dette målet. Det har vært jobbet i lærende nettverk både på skolene og på tvers av skolene, men kjønnsforskjeller har så langt ikke vært tema i disse prosessene. Resultater Nasjonale prøver for 5. trinn de to siste skoleårene viser resultater der guttene og jentene skårer omtrent likt både i engelsk, lesing og regning. Guttene skårer i gjennomsnitt litt bedre enn jentene i engelsk og regning, jentenes gjennomsnitt ligger litt over guttene i lesing. Usikkerheten i målingene overlapper hverandre, og dermed kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. (Se vedlegg 3 for nærmere forklaring av usikkerhet). Nasjonale prøver for 8. trinn skoleåret 2015/2016 viser det samme bildet. Guttene skårer også her i gjennomsnitt litt bedre enn jentene i engelsk og regning, mens jentenes gjennomsnitt ligger litt over guttene i lesing. Også i disse målingene overlapper usikkerheten innenfor gruppene hverandre, og dermed kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. Skoleåret 2014/2015 er det imidlertid en signifikant forskjell mellom gutter og jenter på leseprøven. Her ligger jentene langt over guttene. Går vi inn på fordelingen på mestringsnivå, finner vi store kjønnsforskjeller. På figuren til høyre er de blå fargene mestringsnivå 1 og 2, som er de dårligste. I lesing på 8. trinn er kun 6 % av jentene på de to laveste nivåene, mens 36 % av guttene ligger her. I den andre delen av skalaen er det mer likt fordelt mellom kjønnene. I regning er 27 % av guttene og 39 % av jentene på de to laveste nivåene, mens kun 6 % av jentene og hele 42 % av guttene er på de to høyeste nivåene. Nasjonale prøver for 9. trinn viser at jentenes gjennomsnitt er bedre enn guttenes både i lesing og regning begge de to siste skoleårene. Det er imidlertid bare på leseprøven det siste året at forskjellen er signifikant i jentenes favør. Vurdering Forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittsresultater på de nasjonale prøvene er ikke så stor som tidligere framstillinger av nasjonale prøver har vist. Dette kan skyldes at man har en bedre måte å framstille statistikken på, og at forståelsen av resultatene dermed blir bedre. Det ser ut til at jentene leser bedre enn guttene når de kommer høyere opp i klassene. På ungdomstrinnet er det langt flere svake lesere blant guttene enn blant jentene, og langt flere sterke regnere blant guttene enn blant jentene. De nasjonale resultatene for ungdomstrinnet de to siste skoleårene viser at jentene skårer bedre enn guttene i lesing, mens guttene skårer bedre enn jentene i regning. Slik sett er resultatene fra Rissa i tråd med resten av befolkningen. I og med at vi har resultater fra 5. trinn som bryter dette mønsteret, blir det interessant å se hvordan resultatene blir når disse elevene når ungdomstrinnet om tre år

36 Kilde: Skoleporten

37 3.6 Tilpasset opplæring og spesialundervisning Lokale mål Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. Innsats Tilpasset opplæring «Vi har bruk for velfundert dokumentasjon som grunnlag for vår pedagogiske innsats. Alt annet vil være å famle seg fram i blinde», sier den danske utdanningsforskeren A. Helmke. For å gi lærerne de beste muligheter for å drive tilpasset opplæring på en kunnskapsbasert måte, er det viktig med gode redskap for oppfølging av kartleggingsprøver, nasjonale prøver mm. Rissa kommune har derfor anskaffet dataprogrammet Vokal, som er skreddersydd for dette formålet. Vi har også laget et årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene. Årshjulet viser når prøver skal gjennomføres og hvilke frister som gjelder for registrering, etterarbeid og evaluering av tiltakene som er gjennomført på grunnlag av kartleggingene. Årshjulet ble vedtatt av HOK Skolene jobber stadig med å finne gode arbeidsmåter for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Vi tar med noen eksempler fra skolenes tilstandsrapporter i 2016: Mælan skole skriver: «Økt bruk at stasjonsundervisning kan bidra til å minske behovet for spesialundervisning. Denne undervisningsformen gjør at timene blir mer forutsigbare for elever som profitterer på det. Og innlæringen blir gjort i mindre grupper med spesielt tilpasset fokus på innlæring på det nivået elevene er. Vi er helt i startgropa på utprøving av denne undervisningsformen. Men stasjonsundervisning i samarbeid med fagfolk fra PPT vil kunne minske behovet for enkeltundervisning for mange elever. Vi ser også at lærerne stadig blir flinkere og flinkere til å tilpasse undervisningen til elever med spesielle faglige behov. Det vi ser på som en større utfordring er å tilpasse undervisningen til elevene med atferdsproblematikk eller sosiale vansker. Vi ser en helt tydelig dreining i oppmelding av elever fra faglige vansker til atferdsproblematikk, sosiale vansker og konsentrasjonsvansker.» Stadsbygd skole jobber med programmet «lese lurt & lære lurt». Hensikten med dette programmet er å innarbeide en felles praksis for opplæring i lesestrategier ved skolen, slik at elevene utvikler god leseforståelse og strategisk læringsatferd. Skolens språk- og leseveileder utvikler dette programmet sammen med skolens ledelse. Hun fungerer som en ressursperson for samtlige ansatte ved skolen

38 Åsly skole har jobbet med en målsetning om å ta ned antallet elever med enkeltvedtak om spesialundervisning det siste året, men ser at antallet har stabilisert seg. De frykter at en eventuelt enda lavere lærertetthet framover vil føre til at antallet elever med enkeltvedtak kan øke igjen, fordi det da blir vanskeligere å gi et godt nok tilbud til disse elevene innenfor den ordinær opplæringen i klasserommet. De skriver: «Det er alltid slik at det oppstår styrkingsbehov hos elever som vi ikke har vært klar over når timeplanen legges. Vi ønsker å intensivere bruk av ambulerende spespedteam igjen. På grunn av ressurssituasjonen ble antall timer brukt til dette redusert inneværende år. En større ressurs enn den vi bruker i dag, som ikke er fastlagt og som kan brukes fleksibelt mot elever som har utfordringer, vil være klokt.» Spesialundervisning Skoleåret 2015/2016 hadde 8 % av elevene i våre grunnskoler enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolene brukte omkring 21 % av sine undervisningsressurser på denne undervisningen. Av de 65 elevene som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning, fikk 14 elever (22 %) denne spesialundervisningen inne i klassen, 44 elever (68 %) hovedsakelig i grupper på 2-6 elever, og 7 elever (11 %) undervisning én til én. I Norge brukes det 8-9 mrd kr årlig til spesialundervisning. 50 % av denne undervisningen gis av voksne som ikke har studert pedagogikk. Det er vanskelig å finne forskning som viser at en elev som mottar spesialundervisning i en liten gruppe har større framgang enn vedkommende ville hatt om han eller hun deltok i undervisningen i klassen. Det er mer å strekke seg etter og et større pedagogisk trykk i en normalt god klassesituasjon enn man finner i en liten gruppe elever der alle i utgangspunktet ligger på et lavt nivå. Vinteren 2016 deltok fire ledere fra oppvekstsektoren i Rissa på en studietur til Borås for å studere hvordan man jobber med inkludering og tilpasset opplæring i Essunga kommun. Essunga har en størrelse og sammensetning av befolkningen som kan sammenliknes med Rissa. Essunga kommun startet på en «synvända» (helomvending) i Dette året ble kommunens ungdomsskole rangert på 289. plass av 290 svenske skoler med hensyn til skoleresultater. Selv hadde de fram til da hatt en opplevelse av at de var en velfungerende skole der alle gjorde en god jobb. Man mente det var elevenes bakgrunn, de sosioøkonomiske forholdene, andelen minoritetsspråklige familier osv som var årsaken til de middelmådige resultatene. Men når kommunens eneste ungdomsskole havnet på nest siste plass i hele Sverige, begynte alarmklokkene å ringe. Alle ønsket å komme ut av den situasjonen de var havnet i. Våren 2007 var 25 % av elevene på ungdomsskolen plassert i spesialundervisningsgrupper. Allerede i løpet av høsten 2007 avviklet man alle spesialundervisningsgruppene og satte tydelige mål og retningslinjer for skolen. Målene gjelder fortsatt i 2016 (se bildet til høyre). Essunga har oppnådd bemerkelsesverdige resultater ved omleggingen fra spesialundervisning i små grupper, til å inkludere alle i det store klassefellesskapet. De har ikke redusert noe på ressursene som brukes til undervisning, men har lagt alle trinnets ressurser inn i fellesskapet. Hele omleggingen er gjennomført som en skolebasert

39 kompetanseutvikling, der de ansatte har jobbet sammen i studiegrupper. Med utgangspunkt i relevant forskning har de funnet ut hvordan de kan utvikle pedagogikken for å nå målene. I Essunga handler det om å plassere ansvaret der det hører hjemme. Elevens framgang er skolens ansvar. Skolen har høye forventninger til både lærere og elever. Det er skolens innsats som skal evalueres, ikke eleven. Resultater Andelen elever i Rissa med spesialundervisning har gått ned fra 12 % i skoleåret 2012/2013 til 10 % i skoleåret 2013/2014 til 8 % i skoleåret 2015/2016. Selv om andelen elever som får spesialundervisning har gått ned, har andelen lærertimer til spesialundervisning steget noe, fra 18 % i 2014 til 21 % av det totale undervisningstimetallet i Åsly skriver følgende om Naustet, et spesialundervisningstilbud de har hatt ved skolen i ca 20 år, og som har vært svært vellykket. Her bruker man en annen arena enn skolen, og gir elevene et helt unikt tilbud der man jobber med kompetansemålene i læreplanen fra en helt annen innfallsvinkel enn den man bruker i den ordinære klasseromsundervisningen: «Naustgruppa er en arena der elvene kan oppleve mestring på andre områder enn i den ordinære skolehverdagen. Vi ser at enkeltelever har god nytte av å få utfordringer i trygge rammer. Her kan det øves på ferdigheter som de kan nyttiggjøre seg i andre sammenhenger. Det kan dreie seg om sosialt samspill, holde ut i aktiviteter og å våge å prøve seg på ting man ikke mestrer i utgangspunktet. Vi ser at naustet fungerer meget godt for de elevene som har dette tilbudet. Dette er elever som gjerne er «skoletrette» og ikke er motivert for fag og opplegg som inneholder mye teori. Naustopplegget gjør at de får tro på sine egne evner og blir motivert til fortsatt skolegang. Gjennom naustet får de en praktisk tilnærming til opplæringa som de er motiverte for å gjennomføre. Vi ser imidlertid at naustet passer best for «praktikere». Det betyr at vi ikke når alle elevene som kunne ha dratt nytte av en alternativ læringsarena. Vi er i dialog med Noris om mulig utplassering på for eksempel Go tid.» Vurdering Andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, er noe redusert. Men dette har ikke medført at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, er stabilisert på et lavere nivå. Vi bruker fortsatt rundt 20 % av undervisningsressursene på skolene til spesialundervisning, hovedsakelig i mindre grupper utenfor klasserommet. Innføring av kartleggingsverktøyet Vokal og et årshjul for kartlegging og oppfølging av kartleggingsresultater i Rissa-skolene er viktige skritt på veien for å gi bedre tilpasset opplæring til våre elever. Det er en lang vei å gå før vi når målet om at alle elever i Rissa-skolene skal få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen som foregår i klasserommet. Inkludering og utvikling av gode læringsmiljø, viser seg å føre til bedre skolefaglige resultater for alle. Erfaringene fra Essunga kommun (og flere andre kommuner) viser at det går an å lykkes hvis en jobber forskningsbasert og systematisk. Dersom Rissa kommune velger å satse for å nå målet om full inkludering, vil det kreve stor ressursinnsats av PPT, skoleledere og ansatte. Skal vi lykkes med dette, må vi være enige på alle nivå om at det er dette oppvekstsektoren i Rissa (og etter hvert Indre Fosen) skal satse på de nærmeste tre-fire årene. Samtidig må skoleeier være innforstått med at skolene ikke kan delta i andre typer utviklingsprosjekt mens dette pågår

40 3.7 Minoritetsspråklige elever Lokale mål Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. Nyankomne barn i grunnskolealder, som med stor sannsynlighet blir i landet mer enn tre måneder, skal begynne på skolen så snart de kommer til Norge. Elevene skal så fort som mulig lære seg norsk slik at de blir i stand til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Med foreldrenes samtykke kan en minoritetsspråklig elev innvilges et ekstra år i grunnskolen, f. eks. ved at eleven begynner på et årstrinn lavere enn alderen skulle tilsi. Innsats Det er Åsly skole som har det store antallet med minoritetsspråklige elever, og det er her vi har etablert en mottaksklasse i tråd med kommunestyrets vedtak. Skoleåret 2015/2016 har det ikke vært tilstrekkelig mange nyankomne elever til at det har vært undervisning i en egen mottaksklasse. Undervisningen i grunnleggende norsk har vært flyttet ut på trinnene, og elevene har sine egne klasser i alle andre undervisningstimer. Åsly hadde 31 elever skoleåret 2015/2016 som mottok særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. På Stadsbygd skole var det 3 elever, mens Mælan og Fevåg/Hasselvika ikke hadde noen. Åsly skole skriver i sin tilstandsrapport: «Dette skoleåret har vi fått nye minoritetsspråklige elever kun på 1. trinn. De har fulgt den ordinære opplæringa, men har i tillegg fått timer i grunnleggende norsk i egen gruppe. De andre minoritetsspråkelige elevene har også hovedsakelig fulgt den ordinære undervisninga dette skoleåret, med grunnleggende norsk i egne grupper. Vår erfaring viser at vi ikke bør la disse elevene gå mer enn 1 år i egen mottaksgruppe. Dette fordi det kan bli noen utfordringer med å sosialisere dem godt inn i vanlig klasse. Dette gjelder holdninger både til norske elever og til mottaksklasseelevene.» Resultater Vi har kun én grunnskolelærer i Rissa som har formell kompetanse til å undervise minoritetsspråklige elever i grunnleggende norsk. Vi skulle hatt flere lærere med denne kompetansen. Våren 2015 prøvde vi å motivere lærere til å ta videreutdanning i norsk som andrespråk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. Det var dessverre ingen som meldte seg. Skoleåret 2016/2017 tar den læreren som allerede har 30 studiepoeng i norsk som andrespråk, videreutdanning på masternivå i kultur- og språkfagenes didaktikk med fordypning i norsk. Dette er veldig bra, og vil bidra til en ytterligere styrking av arbeidet for minoritetsspråklige elever i Rissa. Men gjør oss ikke mindre sårbare på dette feltet. Vurdering Mottaksklassen på Åsly skole har fungert meget godt for elevene. Skolens erfaring er at de minoritetsspråklige elevene bør gå maks ett år i egen mottaksgruppe. Det kan bli vanskelig å inkluderes godt i klassen hvis vi kjører et eget opplegg for minoritetsspråklige elever over svært lang tid. Vi har ikke lykkes å få flere lærere til å ta videreutdanning i norsk som andrespråk. Dette studiet må derfor fortsatt prioriteres høyt ved tildeling av studieplasser til den statlig finansierte videreutdanningen i årene framover

41 3.8 Ulik vurderingspraksis Lokale mål Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. Tilstandsrapport 2014 problematiserte det forholdet at en av grunnskolene i Rissa over en årrekke har gitt sine elever så gode standpunktkarakterer at de har fått grunnskolepoeng 2 som ligger vesentlig høyere enn elevene ved de to andre skolene. Dette har gitt elevene ved denne skolen et konkurransefortrinn ved inntak til videregående skole. Skolen skrev i sin tilstandsrapport for to år siden: «Vi ser gjennomgående at grunnskolepoengsnittet for skolens avgangselever de siste årene ligger høyt over både kommunens, fylkets og landets gjennomsnitt. Dette er ikke i samsvar med de resultatene våre elever får på eksamen, da disse ligger enten på eller under landsgjennomsnittet. Dette er ikke akseptabelt og vi må som skole jobbe med og prøve å finne ut hva som er årsakene til dette misforholdet.» I april 2016 ble rapporten "Skolekvalitet i videregående opplæring" presentert. Rapporten er utarbeidet av Senter for økonomisk forskning (SØF) og er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Tallene og vurderingen i rapporten skriver seg fra årskullet som startet ved videregående skole i 2008, altså grunnskolenes avgangselever i I rapporten blir Rissa videregående skole rangert som den dårligste videregående skolen i Fosen (medregnet Leksvik vgs). Dette kom svært overraskende på mange. En grunn til at rapporten overrasker, er at frafall er et av hovedkriteriene for rangering av de videregående skolene. Rissa har lenge ligget godt an på fylkesnivå med hensyn til frafall. Det andre hovedkriteriet er differansen mellom avgangskarakter fra grunnskolen og avgangskarakterer fra videregående, både standpunkt og eksamen. Rapporten ser på elevenes framgang gjennom videregående opplæring. Dersom grunnskolene i Rissa har gitt elevene for gode standpunktkarakterer i forhold til det faglige nivået de faktisk befinner seg på, vil det fortone seg som om de får dårlig opplæring på videregående skole, siden de ikke får like gode karakterer når de går ut av videregående skole som da de kom inn. Dette er nok en grunn til at samtlige grunnskoler i Rissa må fortsette å jobbe systematisk med sluttvurderingen. Innsats Rissa kommune har deltatt i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» i perioden Vi satte oss følgende mål for arbeidet: 1. Utvikle grunnskolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. 2. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. 4. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Målformuleringene i punkt 3 og 4 ble tatt inn nettopp fordi vi hadde sett at det var stor forskjell på vurderingspraksisen mellom våre skoler, spesielt med tanke på sluttvurderingen. 2 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med Formativ vurdering = underveisvurdering, altså vurdering som gis underveis i læringsarbeidet for at elevene skal forstå hvordan han arbeide for å utvikle seg faglig Summativ vurdering = sluttvurdering, altså vurdering av det ferdige produktet. I grunnskolen gis sluttvurdering kun ved avslutningen av et fag, i form av standpunktkarakter eller eksamenskarakter

42 Resultater Grafen nedenfor viser grunnskolepoengene for avgangselevene i Rissa, sammenliknet med kommunegruppe 11, Sør-Trøndelag fylke og hele Norge. Kilde: Skoleporten Grafen viser at elevene på 10. trinn i Rissa våren 2016 ligger 1,4 grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet, og 1,5 grunnskolepoeng over fylkessnittet. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for de to siste avgangsklassene 41,9 på Stadsbygd skole, 42,2 på Åsly skole og 42,3 på Mælan skole. Det er verd å merke seg at Stadsbygd skole som i en årrekke har ligget høyere enn de andre skolene er den skolen som har lavest gjennomsnitt de to siste årene. Skolen skriver i sin tilstandsrapport at de har jobbet seriøst med saken, og ser at det nå er bedre sammenheng mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater. Vurdering Det har vært jobbet godt med vurdering i Rissa-skolene siden Men vi er ikke helt i mål og planlegger derfor å opprettholde nettverksgruppene og fortsette arbeidet i faggrupper på tvers av skolene. Det er tydelig at skolene har en mer lik sluttvurdering enn det som har vært tilfellet tidligere år. Det som likevel fortsatt kan være problematisk, er at våre avgangselever får atskillig høyere grunnskolepoeng enn elever i fylket og nasjonen. Fordi elevene ikke greier å opprettholde så høye karakterer gjennom den videregående opplæringen, kan det føre til at omdømmet til Rissa videregående skole svekkes. Dette er en problemstilling som utdanningsdirektøren i Sør Trøndelag fylkeskommune har bedt oppvekstsjefen i Rissa kommune om å ta på alvor og gjøre noe med. Rissa-skolene vil jobbe videre sammen med ledelsen ved Rissa videregående skole for å justere oss fram til rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag

43 3.9 Fysisk aktivitet og kosthold Innsats Fysisk aktivitet Elevene i Rissa-skolene skal ha et godt og inspirerende tilbud om fysisk aktivitet gjennom skoledagen. Målet er at alle elever er i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver skoledag. Det er forskriftsfestet at alle mellomtrinnselever har rett til timeplanfestet fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget i til sammen 76 timer per skoleår. Den fysiske aktiviteten skal tilrettelegges slik at alle elever kan oppleve glede, mestring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Kosthold Rissa-skolene har vært involvert i RissaMat-prosjektet. Samtlige skoler var med på en nullpunktsmåling ved prosjektets oppstart i januar 2015 der man skulle registrere om elevene hadde spist frokost og lunsj, og måle graden av uro og konsentrasjon til ulike tidspunkt på dagen. Hensikten var å finne ut om det var sammenheng mellom elevenes matinntak og deres konsentrasjonsevne i timene. To av skolene har deltatt i små forskningsprosjekt. Ved Mælan skole skulle halvparten av elevene komme til skolen uten å ha spist frokost, mens den andre halvparten skulle spise en vanlig, god frokost. Så fikk alle en konsentrasjonsoppgave som skulle løses innenfor en oppgitt tid. Neste gang forsøket ble gjennomført, byttet man roller. Hensikten med forsøket var å se hva en god frokost gjør med elevenes evne til å konsentrere seg. På Stadsbygd skole ble også elevgruppa delt i to. Matpakkene til alle elevene ble veid før og etter matpausen. Halvparten av elevene gikk ut og lekte før de fikk mat, mens den andre halvparten spiste først, og gikk deretter ut for å leike. Neste gang forsøket ble gjennomført, byttet man roller. Hensikten med dette forsøket, var å finne ut om barna fikk bedre matro og spiste mer av maten sin, dersom de først hadde fått være ute og lekt, og så spiste. Skolene rapporterer for øvrig at de prøver å gjøre skolemåltidet til et hyggelig avbrekk i skoledagen. Man kombinerer ofte måltidet med at det spilles musikk, barna får se en film eller lærer leser høyt for elevene mens de spiser. Vi har liten kunnskap om hvorvidt elevene har med seg sunn mat på skolen. Her er ungdomstrinnet ved Mælan skole et unntak. I perioder av året har elevene et matpakkeprosjekt, der klassene kan opparbeide seg poeng hvis elevene har med matpakker som tilfredsstiller kjente kriterier for sunt kosthold. Det vanker belønning i form av et varmt måltid til den klassen som oppnår flest poeng over en periode. Undervisningsinspektørene på skolene har tatt initiativ til å utarbeide felles retningslinjer for det gode måltidet i Rissa-skolen. Resultater Fysisk aktivitet Det varierer mellom skolene hvordan man organiserer og legger opp aktiviteter som stimulerer til aktivitet i friminuttene. Noen skoler har såkalte trivselsledere elever som har spesielt ansvar for å lage artige og inkluderende opplegg for medelevene i friminuttene. På Åsly har de to 31 Lokale mål Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissaskolene. -43-

44 «Rampa» på Mælan skole Høsten 2015 fikk elvene i arbeidslivsfag på Mælan skole denne utfordringen: «Planlegg og gjennomfør et prosjekt som bidrar til et positivt utemiljø på Mælan skole». Elevene ble satt i samarbeidsgrupper som diskuterte ulike forslag til trivselsfremmende tiltak. Til slutt ble elevgruppa enige om at de ønsket å bygge en skaterampe. Neste utfordring ble å lage arbeidstegning, finne ut av hvilke materialer som egnet seg og til rampen, regne pris og skaffe midler til prosjektet. Ungdommene skrev søknader til lokalt næringsliv og FAU og fikk til sammen mer enn nok midler til å sette opp en skaterampe. Jubelen var stor da ungdommene forsto at prosjektet endelig kunne gjennomføres! I løpet av prosjektperioden lærte elevene å bruke arbeidsteknikker, metoder, verktøy og utstyr tilpasset oppdraget. I tillegg ble de bevisste på å ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr, og å holde orden på arbeidsplassen. Elevene lærte også å bruke relevante faguttrykk og å dokumenter eget arbeid gjennom loggskriving. Både elever og ansatte var stolt og kry da skaterampen kunne tas i bruk for første gang. «Rampa» er populær både for ungene på småtrinnet og ungdomsskoleelevene. Foto: Berit Jøssing

45 lærere som har en liten ressurs for å veilede trivselslederne. Som belønning får trivselslederne en tur i Munkestigen på slutten av skoleåret. Alle skolene rapporterer at det er vanskeligere jo eldre elevene blir å få dem til å delta i aktiviteter som innebærer særlige fysiske utfordringer. På Mælan skole innførte man mobilfri skole skoleåret 2015/2016. Ett av hovedargumentene var inaktivitet i friminuttene, spesielt blant ungdomstrinnselevene. De registrerte en endring i forhold til sosialt samspill etter at skolen ble mobilfri, men rapporterer at det fortsatt er mye å gå på når det gjelder fysisk aktivitet hos de eldste elevene. Skolen ser at det kan ha sammenheng med at uteområdet ikke gir mulighet for så mange aktiviteter som appellerer til eldre ungdom. De har derfor satt ned ei gruppe som skal jobbe fram ei skisse med forslag til nye aktivitetsmuligheter i uteområdet. FAU er aktivt med i dette arbeidet. Kosthold Det har så langt ikke kommet for dagen entydige resultater av de ulike forskningsprosjektene i regi av RissaMat-prosjektet. Det er ikke regelmessig kantinedrift ved noen av skolene i Rissa, selv om det på noen skoler er innslag av matsalg av og til. Vurdering Utover deltakelse i RissaMat-prosjektet, har ikke kompetanseheving i forhold til fysisk aktivitet og kosthold hatt høyeste prioritet i Rissa-skolene de siste to årene. Dersom alle elever skal ha minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag utenom kroppsøvingstimene, er det trolig nødvendig med voksenstyring av denne aktiviteten for å få med de eldste elevene. Det er mulig å legge inn fysisk aktivitet som en integrert del i de aller fleste undervisningsfag. Men da må det jobbes systematisk med det. Dette har vi ikke hatt kapasitet til å jobbe med til nå. Det er store muligheter for at kommunen kommer i gang med et forprosjekt for å høste erfaringer med kantinedrift på Åsly skole i løpet av skoleåret 2016/2017. Erfaringer fra dette forprosjektet vil kunne overføres til de andre skolene særlig etter rehabilitering/nybygg av Stadsbygd og Mælan skoler

46 4 Konklusjon 4.1 Rådmannens innstilling Tilstandsrapport 2016 for grunnskolene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra grunnskolene og resultater offentliggjort i Utdanningsdirektoratets kvalitetsportal Skoleporten. Rapporten viser at det er høy kvalitet i arbeidet som utføres i våre grunnskoler. At Rissa kommune mottok Skoleeierprisen for 2016 viser at det systematiske arbeidet som drives i skolene, og den styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skoleeier og skolene, blir lagt merke til og anerkjent på nasjonalt nivå. Rådmannen er av den oppfatning at det er for ambisiøst å be skolene om å jobbe med hele ni satsingsområder i fireårsperioden. Selv om det er et visst slektskap mellom noen av de ni satsingsområdene, mener rådmannen med bakgrunn i resultatene og vurderingene i rapporten at man bør konsentrere oppmerksomheten om følgende satsingsområder fram mot 2018: 1. Skolemiljø. Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. a. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. b. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. 2. Medvirkning og motivasjon. a. Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. b. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. 3. Vurdering. a. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. b. I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. 4. Inkludering. Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klasserommet. a. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klasserommet. b. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig

47 4.2 HOK innstilling 4.3 Kommunestyrets vedtak

48 5 Vedlegg 5.1 Fireårsplan for styringsdialogen År 0 (etter valget i 2015) KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 2 (2017) Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll ). Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i eget temamøte i HOK Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for barnehagene og grunnskolene drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for barnehagene og grunnskolene i eget temamøte om oppvekst. Konklusjon med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.7: De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL for neste fireårsperiode. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST. 36 Innen 1.11: Skolering av nye HOKmedlemmer. -48-

49 5.2 Høring NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets innstilling datert Høringsuttalelsen fra Rissa kommune er utarbeidet i samarbeid mellom hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Rissa, leder og nestleder i hovedutvalget for oppvekst og kultur, en representant for skolelederne og oppvekstsjefen. Uttalelsen er ikke behandlet politisk, men vil bli referert i hovedutvalget for oppvekst og kultur i deres første møte. Rissa kommune støtter de hovedgrep som foreslås i utredningen, med innføring av fire kompetanseområder, vekt på dybdelæring, progresjon og fagfornyelse gjennom de fire fagområdene, innføring av byggesteiner i fagene, videreutvikling av skolenes undervisningsog vurderingspraksis og langsiktig satsing på utvikling av lærernes kompetanse og praksis. Vi er enige med Ludvigsen-utvalget i at den kapasiteten og kompetansen som er utviklet gjennom innføring av Kunnskapsløftet, gir et godt grunnlag for det videre utviklingsarbeidet. Vi støtter utvalgets syn om at de fagovergripende kompetansene må tydeliggjøres i kompetansemålene og at begrepet grunnleggende ferdigheter byttes ut for å understreke at lesing, skriving og muntlig kommunikasjon er kompetanser som utvikles kontinuerlig gjennom hele opplæringsløpet (livet). Vi ønsker at læreplanfornyelsen bygger videre på det som er bra i Kunnskapsløftet. Vi mener at norsk skole nå har behov for kontinuitet som strekker seg over flere tiår, uavhengig av hvem som sitter ved regjeringsmakten. Utviklingen av skolen må bygge på forskning og pedagogisk erfaring, ikke på politiske trender. For å skape motivasjon og muligheter for mestring for alle elever, må vi i langt større grad ha en praktisk og estetisk tilnærming til læring. Tenkningen rundt lek, spill og bevegelse som bakgrunn for kreativ og kritisk tenkning må gjenoppdages i norsk skole. Så vidt vi kan se, nevnes ikke lek en eneste gang i Ludvigsen-utvalgets utredning. Kunstfagene bør få en større plass og gis høyere status i skolen, og varierte praktiske og estetiske element bør brukes i alle fag. Rissa kommune støtter utvalgets anbefaling om å redusere antall mål og forenkle målformuleringene ved at de utformes på et mer overordnet nivå. Stofftrengselen må bort for å skape rom for dybdelæring. Å utvikle forståelse innenfor et fagområde og på tvers av fagområder krever at elevene ikke bare tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, men reflekterer over det de lærer og setter det i sammenheng med det de kan fra før. Det gir grunnlag for helhetlig og varig forståelse. Å lære noe med denne type forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bevissthet rundt bruk av læringsstrategier og evne og trening i å vurdere egen mestring og framgang. Lærerens arbeid med å fremme dybdelæring forutsetter varierte arbeidsformer som gjerne tar mer tid enn den tradisjonelle klasseromsundervisningen, der formidling fra lærer og påfølgende oppgaveløsning for elevene har vært det vanlige. Stoffmengden må ikke være større enn at det er tid og rom for varierte tilnærmingsmåter i alle fag og på alle klassetrinn. Ludvigsen-utvalget foreslår å innføre fremmedspråk allerede på barnetrinnet. Vi mener dette kan være positivt dersom det gjøres på en lek-preget måte. Men vi er skeptiske til ideen dersom elevene allerede på barnetrinnet må bestemme seg for hvilket fremmedspråk de vil ha

50 resten av sin grunnutdanning. Innføring av fremmedspråk på barnetrinnet kan føre til større stofftrengsel hvis ikke andre fag eller emner fjernes. I utvalgets mandat ligger en forutsetning om at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette kan medføre at vi viderefører dagens ungdomstrinn, som i det alt vesentlige forbereder elevene i retning studiespesialisering. Rissa kommune ønsker at man vurderer mulighetene for en nyansering av kompetansemålene og gir elevene på ungdomstrinnet større valgmuligheter innenfor de ulike fagområdene. Ludvigsen-utvalget mener at elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse bør få større oppmerksomhet i skolen. Elevene skal lære å kommunisere, samarbeide og delta aktivt, bli kreative, nysgjerrige og utforskende, utvikle respekt for andres synspunkter og lære seg å regulere egen tenkning, handlinger og følelser. Økt vekt på denne typen kompetanse stiller høye krav til lærerne som skal gi elevene tilbakemeldinger på deres sosiale og emosjonelle fungering. Utvalget mener det bør være et prinsipp at mål for elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse ikke tillegges vekt i seg selv i den samlede sluttvurderingen, men at den heller ses på som forutsetning for den kompetansen eleven viser i fagene. Vi tenker at det er viktig at elevenes sosiale og emosjonelle kompetansene får et tydelig fokus i foreldresamtalene, gitt at en slik vurdering baseres på tydelige mål og kriterier. Samarbeid og innsats bør også kunne vektlegges i en overordna vurdering av elevene, muligens i form av en egen karakter på linje med orden og oppførselskarakterene. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse og danning. Vi mener at oppgaver og forpliktelser knyttet til det å være foreldre til en skoleelev, må oppgraderes betydelig i framtidas skole

51 5.3 Nasjonale prøver Hensikten med nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen Mestringsnivåer På nasjonale prøver på 5. trinn plasseres den enkelte elev på ett av tre mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. På nasjonale prøver på ungdomstrinnet plasseres den enkelte elev på ett av fem mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest Hvordan kan tallene tolkes? Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultatene mellom år fra og med skoleåret 2015/2016. To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Man regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Skoleåret 2014/2015 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Resultatene presenteres slik: Den ruterfiguren viser elevenes gjennomsnitt. I-bjelken viser usikkerheten (standardavviket) til gjennomsnittet. Usikkerheten blir mindre når gjennomsnittet er basert på flere elever. Dersom usikkerheten for to gjennomsnitt overlapper hverandre, kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige (eller sagt med fagspråk: om ulikheten er signifikant). Den blå søylen viser hvor de midterste 60 % av elevene befinner seg på skalaen. En stor søyle betyr at det er stor spredning i elevenes resultater, mens en liten søyle betyr at det er liten spredning. Kilde: Skoleporten

52 Figuren nedenfor viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn i 2014/2015 og 2015/2016. Av figuren for elevene på 5. trinn i Rissa skoleåret 2015/2016 kan vi lese at I engelsk er gjennomsnittet 50 poeng og usikkerheten 2,3, mens spredningen ikke er tatt inn i figuren for dette skoleåret på noen av prøvene på 5. trinn. I lesing er gjennomsnittet 50 poeng og usikkerheten 2,3. Siden usikkerheten i de to skoleårene overlapper hverandre, er forskjellen ikke signifikant. Det betyr at vi ikke kan være sikre på at det er forbedring i resultatene fra det ene skoleåret til det neste, selv om gjennomsnittet har steget fra 47 til 50 poeng. I regning er gjennomsnittet 50 poeng og usikkerheten 2,3. Gjennomsnittsskåren til elevene har økt fra 44 til 50, og denne framgangen er signifikant. Dette ser vi fordi usikkerheten i de to skoleårene ikke overlapper hverandre

53 Neste figur viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 8. trinn i 2014/2015 og 2015/2016. Av figuren for elevene på 8. trinn i Rissa skoleåret 2015/2016 kan vi lese: I engelsk er gjennomsnittet 49 poeng, usikkerheten 2,2 og spredningen Gjennomsnittsskåren har økt fra 46 til 49, men framgangen er ikke signifikant. I lesing er gjennomsnittet 50 poeng, usikkerheten 2,1 og spredningen Økningen fra 49 til 50 poeng er ikke signifikant. I regning er gjennomsnittet 49 poeng, usikkerheten 2,1 og spredningen Heller ikke denne økningen er signifikant

54 Den siste figuren viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 9. trinn i 2014/ /2016. Av denne figuren for elevene på 9. trinn i Rissa kan vi lese følgende for skoleåret 2015/2016: I lesing er gjennomsnittet 52 poeng, usikkerheten 2,5 og spredningen Gjennomsnittet er likt med fjoråret. Spredningen er noe mindre. I regning er gjennomsnittet 53 poeng, usikkerheten 2,1 og spredningen Gjennomsnittet er likt med fjoråret. Spredningen er noe mindre. Det er ikke nasjonale prøver i engelsk på 9. trinn

55 RISSA KOMMUNE Arkiv: A10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Saksbehandler: Bente Butli TILSTANDSRAPPORT 2016 KOMMUNALE BARNEHAGER I RISSA Vedlegg 1 Tilstandsrapport 2016 kommunale barnehager i Rissa Sakens bakgrunn og innhold: Som et ledd i Rissa kommunes system for å ivareta barnehagelovens krav til eier, har Rissa kommune bestemt at hver barnehage skal utarbeide en skriftlig rapport over tilstanden i de barnehagene kommunen eier. Dette er lagt inn i 4-årsplanen for styringsdialogen mellom administrasjon og politikere. I sine tilstandsrapporter skal barnehagene redegjøre for organisering og tilrettelegging av barnehagetilbudet vurdere egen praksis og arbeidsmåter opp mot vedtatte årsplaner Barnehagens tilstandsrapport skal bidra til økt refleksjon over eget arbeid kvalitetsheving barnehagen at kommunen oppfyller lovkrav og forskrifter at kommunen får tilstrekkelig kunnskap til å se om barnehagetilbudet i Rissa blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Det er første året barnehagene leverer tilstandsrapport. Barnehagen er et frivillig tilbud som ivaretas av lov og forskrifter. Det kan være vanskelig å finne gode målepunkter for hvordan god praksis etterleves i barnehagen. I sine rapporter har barnehagene vurdert det pedagogiske innholdet, de menneskelige ressursene, barnehagens fysiske miljø og de økonomiske rammene. Rapportene ble lagt fram for politikerne i Hovedutvalget for oppvekst og kultur i møte Tilstandsrapportene fra de fem kommunale barnehagene danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens årlige tilstandsrapport om barnehagene i Denne rapporten er et offentlig dokument. -55-

56 Vi har valgt å lage kommunens rapport om barnehagene ut fra barnehagenes egne rapporter og den vedtatte barnehageplanen Strategisk utviklingsplan for barnehagesektoren i Rissa (Vedtatt i kommunestyre sak 1/16 den 8. februar 2016). Ved å velge å se på barnehagenes arbeid, målt opp mot barnehageplanens innhold kan vi se en utvikling, og dermed se en slags måloppnåelse, eller at det i hvert fall viser at vi er på vei mot en del av målsettingene. Siden planen har et 5-årsperspektiv kan vi trygt si vi er underveis og i utvikling på mange felter. Dette vil likevel ikke beskrive innholdet i barnehagene våre tydelig nok hvordan tilstanden er i praksisfeltet hva skjer i hverdagen? Til det blir dette dokumentet for overordnet. Vi håper likevel rapporten gir et bilde av hvordan de kommunale barnehagene driftes per i dag. Rådmannens innstilling: Tilstandsrapport 2016 for de kommunale barnehagene i Rissa bygger på tilstandsrapportene fra barnehagene, samt arbeidsområder vektlagt i barnehageplanen. Rapporten viser at barnehagene er i god utvikling på de fleste felter, og at det foregår mye spennende arbeid i barnehagene vår. Vi deltar i satsinger og jobber aktivt for å utvikle høykvalitetsbarnehagen på alle nivå. Styringsdialogen som er utviklet mellom politisk skole/barnehageeier og skole/barnehagene blir lagt merke til på nasjonalt nivå, ved at Rissa kommune mottok skoleeierprisen for Som en del av oppvekst er barnehagene i startgropa i utviklingen av denne dialogen, med denne første utgaven av tilstandsrapport for barnehagene. -56-

57 TILSTANDSRAPPORT 2016 Kommunale barnehager i Rissa Rådmannens instilling per

58 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Barnehagenes tilstandsrapporter Barnehageplanen Arbeidsområder og tiltak God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud Styrket satsing på kompetanseutvikling Videre satsing på språk og språkutvikling Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid...12 ICDP...13 Tidlig inn God personalstrategi Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre Vedlikehold av bygningsmasse Økonomiske rammer Satsingsområder Realfagskommuneprosjektet RissaMat Miljøarbeid i barnehagene Andre viktige arbeidsområder Leiken Barnehagens læringsmiljø Sammenhengen barnehage skole

59 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Barnehagelovens 7 Barnehageeierens ansvar sier at «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.» Dette stadfester barnehageeierens ansvar for å drive virksomheten i samsvar med regelverket. Eier har ansvar for at virksomheten følger de krav barnehageloven setter. Eier har også ansvaret for at barnehagen oppfyller de krav som annet regelverk stiller. Barnehageeier har selv ansvaret for å holde seg oppdatert på de lokale og sentrale krav som til enhver tid stilles til barnehagedrift Barnehagenes tilstandsrapporter Det er første gang barnehagene har laget tilstandsrapporter for Rissa kommune som barnehageeier. Rissa kommune har 5 kommunale og 6 private barnehager. Rapporten omfatter kun de kommunale barnehagene. Å lage en rapport på denne måten har vært et spennende og nyttig arbeid. Det har vært en bevisstgjøringsprosess i det å skulle sette ord på barnehagens praksis. - Hvordan jobbes det? - Hvordan er ståa i barnehagen? Barnehagene har sine målsettinger for arbeidet, og dette vurderes og evalueres som regel både til nyttår og til sommeren, men vi har svært få «målinger» på lik linje med skolene. Vi har ikke kartlegginger og nasjonale prøver, mye av kvaliteten i arbeidet kommer til syne i praksisfeltet- i den direkte relasjonen mellom barn-barn eller barn-voksen. Altså dette som kan kalles handlingsbåren kunnskap, eller det som vi tidligere har kalt den tause kunnskapen. I tillegg har barnehagene gode rutiner for pedagogisk dokumentasjon. Det dokumenteres mye gjennom bilder. Dette, i tillegg til beskrivelser av hendelsesforløp med refleksjoner i etterkant, - hva gikk bra, hva gikk ikke så bra, hva kunne vi gjort annerledes, viser at medarbeiderne ute i barnehagen har et godt og bevisst forhold til egen praksis. Barnehagetiden og kvaliteten i barnehagetilbudet er en viktig del av barns oppvekstmiljø. Gjennom arbeidet med den vedtatte barnehageplanen har barnehagene fått belyst svært mange områder som er av stor betydning for et godt barnehagetilbud. Siden det er første gangen vi lager en slik tilstandsrapport er det naturlig at barnehagenes tilstandsrapporter ses opp mot de områdene vi har vektlagt å arbeide med i barnehageplanen. Ved å velge å se på barnehagenes arbeid, målt opp mot barnehageplanens innhold kan vi se en utvikling, og dermed se en slags måloppnåelse, eller at det i hvert fall viser at vi er på vei mot en del av målsettingene. Siden planen har et 5-årsperspektiv kan vi trygt si vi er underveis og i utvikling på mange felter. Dette vil likevel ikke beskrive innholdet i barnehagene våre tydelig nok hvordan tilstanden er i praksisfeltet hva skjer i hverdagen? Til det blir dette dokumentet for overordnet. Jeg håper likevel rapporten vil gi et bilde av hvor de kommunale barnehagene er i drift i dag

60 Det er viktig at vi ser dette opp mot det som i barnehageplanen er beskrevet som «Høykvalitetsbarnehagen». «Barnehager av høy kvalitet er et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene vi har for barn i førskolealder. Men dette gjelder bare dersom barnehagene holder den nødvendige kvaliteten. Fra et folkehelseperspektiv kjennetegnes barnehager med høy kvalitet ved at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, og godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksen personell. Dette er barnehager med høyt kvalifisert personell, som ser barnas emosjonelle og relasjonelle behov og møter dem på en individuelt tilpasset måte. Slike barnehager har enkel tilgang på veileder-, utrednings og tiltakskompetanse i kommunen. Slike barnehager bidrar til å utjevne sosial ulikhet og skaper trygge barn, som i større grad våger å utforske verden, tiltar seg læring av alle former, og dermed klarer seg bedre i livet.» 1.2 Barnehageplanen Hovedområder i barnehageplanen som det skal jobbes med i perioden : God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud i Rissas barnehager. Styrket satsing på kompetanseutvikling. Videre satsing på språk og språkutvikling. Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid. God personalstrategi Riktig kapasitet i forhold til befolkningsvekst og bosettingsmønstre. Vedlikehold av bygningsmasse Økonomiske rammer Ut fra disse områdene ble det i samme planen også vedtatt en rekke tiltak. Planen er lagt med en tidsramme på 5 år, altså perioden Kommunestyrevedtaket sier også at «forslag i planen som medfører økonomiske konsekvenser søkes tatt inn i kommunens økonomi- og handlingsarbeid i årene framover, og i framtidige årsbudsjett for oppvekstsektoren. Planen rulleres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet.» De viktigste tiltakene i barnehagene i perioden er: Sikre 50 % pedagog i hver barnehage Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn pr voksen i storbarnsgrupper Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær 4-60-

61 Gjennomføre Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Gjennomføre ståstedsanalyse og tilstandsrapporter for barnehager Øke antall veiledere til foreldreveiledningsprogrammet ICDP Videre satsing på språk og språkutvikling i alle barnehagene Styrket samarbeid på tvers av tjenesteområder på systemnivå Arbeide for tidlig innsats ved økt personalressurs og mer veiledning fra PPT ute i barnehagene. Utarbeide strategi og gjennomføre tiltak for hvordan vi skal rekruttere flere menn i barnehage Øke kapasiteten i barnehagetilbudet på Stadsbygd Sikre godt vedlikehold av bygningsmassen Sikre rammetilskudd og gode driftsvilkår i barnehagene Utarbeide en ressursfordelingsmodell Kommunestyrevedtaket inneholdt også tillegg, blant annet ønske om en mer fleksibel ferieavvikling i barnehagene (sommeråpne barnehager), og utvikling av språkmappe for minoritetsspråklige barn. Til sammen ble dette svært mange tiltak, og hovedutvalget for oppvekst ba sektorleder om å prioritere arbeidsområder. I møter med styrerne har vi derfor valgt følgende områder å starte med: Sikre 50 % pedagog Øke voksentettheten. Gjennom å øke voksentettheten vil sykefraværet gå ned, og barnehagen kan bidra bedre i forebyggende arbeid. Foreldre/stress/lange dager/mindre tid med barna Barnehagenes arbeid med sine tilstandsrapporter har gitt styrerne en større bevissthet i forhold til det pedagogiske arbeidet i hverdagen. Det pedagogiske arbeidet, de menneskelige ressursene, barnehagens fysiske miljø og de økonomiske rammene er blitt vurdert. Det er gjennomført brukerundersøkelser i alle barnehagene. I forkant av rapportene ble det gjennomført ståstedsanalyse i hver enkelt barnehage, hvor det kommer tydelig frem hva de er gode på, og hvilke områder de bør arbeide mer med. I rapportene fra barnehagene kommer det fram at foreldre og medarbeidere har en lik oppfatning av barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens samfunnsmandat er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståelse med hjemmet. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. 1.3 Arbeidsområder og tiltak God kvalitet og tilpasset tjenestetilbud Tiltak: Sikre 50 % pedagog i hver barnehage Øke voksentettheten ved å redusere barnegruppene fra 6 til 5 barn pr voksen i storbarnsgrupper Sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær 5-61-

62 Tiltakene som er skissert over er et skritt på veien mot en enda bedre kvalitet i barnehagetilbudet. Det er et mål at pedagogtettheten skal være 50% i hver barnehage. I Rissa har vi dessverre regnet feil på pedagogtettheten i våre barnehager. Denne skal regnes ut fra antall barn, og ikke ut fra antall helplasser totalt. Det betyr at i våre barnehager, som har mange delte plasser, er det mange flere barn/familier for pedagogen å ha ansvar for og foreldresamarbeid med, enn i barnehager hvor få har delte plasser. Fylkesmannen har gitt oss «ut 2016» for å få nok pedagoger på plass. Vi har i flere år hatt medarbeidere i barnehagene våre som har tatt deltidsutdanning for å bli barnehagelærer. Til sommeren 2016 var tre av dem ferdige med sin utdanning, og vi har forsøkt å plassere dem etter pedagog-behovet. Vi har fortsatt flere som er i gang med deltidsutdanning, så vi ser lyst på å komme i mål med 50% pedagogtetthet, slik fylkesmannen etterspør. Økt pedagogtetthet betyr ikke automatisk økt kvalitet, men vi ser at det pedagogiske arbeidet er helt klart styrket med flere pedagoger tilgjengelig. Innhold i årsplaner, medansvar for gjennomføring, flere til å dele på foreldresamtaler osv Et tilpasset tjenestetilbud betyr at Rissa skal ha nok barnehageplasser å tilby. Det er alltid utfordrende å spå om søknadsmassen står i forhold til det antall plasser vi har til rådighet. I 2015 og 2016 de private barnehagene Tryllefløyten Musikkbarnehage og Akrobaten barnehage vedtak på å øke opp med til sammen tolv ekvivalenter (storbarnsplasser). Begge med seks ekvivalenter hver. Det var behov for å øke kapasiteten både i Rissa sentrum og i Stadsbygd sentrum. Ved oppstart av begge barnehageårene (både i 2015 ot 2016) har søknaden økt til private barnehager. Vi har sett at økningen i antall plasser i private barnehager har «tatt» søkere fra de to store kommunale barnehagene, og de har ikke klart å fylle opp maksimalt i starten av barnehageåret. Med stadig innkomne søknader, i tillegg til at vi fikk flyttet «ettårsgrensen» for rett til barnehageplass, har også de to store kommunale barnehagene fått fylt opp sine barnehager utover høsten. I 2015 gjaldt ordningen om at barn som fylte ett år innen august måned oppfylte retten til barnehageplass. I 2016 ble ordningen utvidet til at også de barna som fylte ett år i løpet av september og oktober har rett på plass fra den dagen de fyller ett år. Dette forutsetter at det søkes til hovedopptaket. Søknader ellers i året behandles fortløpende, slik at barn tilbys plass ut fra ledig kapasitet i barnehagene. Dette har ført til en økning i søknaden til småbarnsplasser. Ved hovedopptaket har det derfor blitt slik at de to store kommunale barnehagene har tatt inn mange små utover høsten for å få fylt opp flest mulig plasser. Dette fører til andre gruppesammensetninger enn det vanligvis ville ha vært, og det fører også til at foreldrebetalingen halveres for hvert ekstra småbarn. Ett småbarn fyller plassen for to storbarn, og det vises godt i regnskapet at inntektene fra foreldrebetalingen er mye lavere enn forventet. Det er vanskelig å ta høyde for dette når det skjer store endringer i gruppene midt i budsjettåret. Med flere småbarn må barnehagedagens pedagogiske innhold også endres, og det gir mindre fleksibilitet for vikarbruk. Med mindre brukerbetaling, negative periodiske økonomirapporter, 6-62-

63 strammes også vikarbudsjettet enda mer til. Å sikre tilstrekkelig bemanning ved fravær er en utfordring. Dette gjelder sykefravær, men også i stor grad møtetid og planleggingstid for pedagoger (4 timer pr uke) og andre medarbeidere. Pedagogenes plantid fører til fravær på avdelingen. Plantiden ligger inn i pedagogenes arbeidstid, og det betyr i praksis at de må gå fra barna for å gjennomføre plantid, men at det ikke kommer en ny voksen inn i barnegruppa i deres fravær. Med sykefravær i tillegg, og ikke innleie av vikar blir det en stor utfordring å få dagene til å «henge i hop» på en god måte. Eksempelvis på Høgåsmyra barnehage er det 7,5 pedagoger som skal gjennomføre 30 timer planleggingstid pr uke uten vikarbruk. I tillegg skal det foregå pauseavvikling for alle medarbeidere, og flest mulig møter skal helst avvikles på dagtid. Med 10 timer åpningstid er det klart at dette er en stor utfordring. De økonomiske rammene tilsier at vi ikke får økt voksentettheten, slik vi har som målsetting. Dette går ut over det pedagogiske innholdet i barnehagen. Barnehage skal være et pedagogisk tilrettelagt tilbud, med et godt kvalitativt innhold, ikke bare tilsyn av barn, og mangelen på voksentetthet oppleves som en klar stressfaktor i hverdagen. Det stilles høye krav til alle som arbeider i barnehagen, og oppleves utfordrende å aldri ha nok tid til enkeltbarnet. Skal vi få økt voksentettheten må barnehagene tilføres ekstra ressurser, eller så må åpningstidene reduseres. Vi ser at en god løsning og et godt bidrag til utvikling av høykvalitetsbarnehagen vil være å ha en litt romsligere grunnbemanning. Ved å ha nok folk på jobb vil vi få bedre flyt i dagene, mer tid med barna, forhåpentligvis mindre vikarbruk, mindre sårbare situasjoner, tryggere dager for både barn og medarbeidere. Å øke voksentettheten ved å redusere antall barn i gruppene fra 6 til 5 kunne ikke gjennomføres i årets opptak. Retten til barnehageplass står sterkt, og det må en større satsing til hvis vi skal få dette til. Det vil føre til færre barnehageplasser totalt. Det gjennomføres foreldreundersøkelse i alle barnehagene. 6,0 er høyest mulig score. Det er flere påstander under hvert punkt som foreldrene skal krysse av i hvor stor grad de er enige/uenige om. Svarprosenten har variert fra 38% til 71%, til tross for stadig påminning både muntlig og på nett. Hvis vi ser på helhetsvurderingen for hver barnehage, ser vi at det varierer noe. I sine tilstandsrapporter har barnehagene beskrevet hvilke områder de skal jobbe med videre, både i personalmøter og i samarbeidsutvalgene. Det er likevel i den daglige kontakten mellom barn/foreldre og medarbeidere at den viktigste faktoren for et godt samarbeid ligger. Å ha kapasitet til å ta imot hvert enkelt barn/familie i gangen ved ankomst, og også ha tid til litt prat i hentesituasjonen gir gode relasjoner og skaper trygghet for alle. 7 Barnehage Kvalitet Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Tilgjengeliget Informasjon Fysisk Miljø Helhetsvurdering Svar % Høgåsmyra 4,7 5,1 4,6 5,2 5,5 4,7 5,0 5,1 40 Skogly 5,5 5,7 5,4 5,8 5,8 5,4 5,5 5,7 64 Fevåg 5,3 5,3 5,3 5,4 5,7 5,3 4,8 5,6 71 Fembøringen 5,0 5,2 4,6 5,3 5,3 4,8 4,8 4,9 44 Fagerbakken 5,0 4,9 4,8 5,3 5,8 4,9 4,9 5,3 38 Snitt Norge 5,1 5,2 4,9 5,4 5,5 4,8 4,8 5,2 5,1-63-

64 Det har vært et ønske om en mer fleksibel ferieavvikling og at barnehagene ikke skal holde stengt så lenge som 4 uker på sommeren. Dette har vært og vil fortsatt være svært vanskelig å gjennomføre med de økonomiske rammene barnehagene har per i dag. Det krever mer vikarbruk å holde barnehagene åpne på sommeren. Derfor har vi ut fra en helhetsvurdering valgt å styre ferievikarbruken mot avvikling av femte ferieuke for personalet. Den femte ferieuken må som oftest avvikles midt i året. Det betyr at alle barna er tilstede og vi har fulle barnegrupper. For å sikre forsvarlig drift må vi heller bruke vikarressurser i denne perioden. Det gagner brukerne bedre. Å bruke vikarressurser på sommeren ganger svært få Styrket satsing på kompetanseutvikling Tiltak: Gjennomføre Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen Gjennomføre ståstedsanalyse og tilstandsrapporter i alle barnehagene Strategisk kompetanseplan for barnehagene på Fosen er vedtatt politisk i Hovedutvalget for Oppvekst. Målgruppen for strategien er alle aktører i barnehagesektoren. Alle må være kjent med, ta ansvar for innholdet i strategien, og bidra til gjennomføringen av den. Vi har ikke egen kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Rissa, men forholder oss til den regionale. Det er dette vi får tilskudd til å utvikle, og vi har hatt gode muligheter for å påvirke innholdet slik at det tilbudet vi gir er godt og aktuelt også for ansatte i vår kommune. Målet med kompetansesatsingen er å heve kompetansen på alle nivå i barnehagene og at alle barnehagene jobber barnehagebasert med kompetansehevingen. Det har vært en dagssamling for styrere med gjennomgang av planen, med hovedfokus på styrers lederrolle i en barnehagebasert kompetanseheving

65 Barnehagebasert kompetanseutvikling vil bli tema på felles planleggingsdag for alle barnehagene på Fosen den slik at alle ansatte i barnehagene på Fosen skal få samme grunnlaget for å gå in i denne satsingen. Styrer, i samarbeid med barnehageeier og eksternt kompetansemiljø, vil ha ansvar for arbeidsmetoder og framdrift. Etter søknad har Fosenregionen fått tildelt OU-midler ( i overkant av 1 mill) til ekstern oppfølging/veiledning inn i den enkelte barnehage, i tillegg til det «vanlige» tilskuddet vi får fra Fylkesmannen. Det satses på lærende nettverk som arbeidsmetode, og det vil bli inngått avtale med DMMH som tilbyder av ekstern veiledning ut i alle barnehagene. Alle våre barnehager har gjennomført ståstedsanalyse hvor egen praksis/nåsituasjon er i fokus. Utviklingsområder som er funnet i ståstedsanalysen vil bli arbeidet med gjennom den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. barnehagene har i etterkant av gjennomføringen av ståstedsanalysen sett på hva de ønsker å utvikle et mer bevisst forhold til. Det jobbes med prosjekter enten felle på barnehagen eller prosjekter på de forskjellige avdelingene