KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE. Skoleåret 2017/2018

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN FOR RISSA-SKOLENE Skoleåret 2017/2018 Vedtatt av oppvekstutvalget i Rissa xx.xx.2017

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Satsningsområder for grunnskolene i Rissa Kollektive tiltak. Prosesser og utviklingstiltak Nybygg og renovering av skoler Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Utviklingsveileder Fosennettverket Realfag Inkludering på alvor Ekstern skolevurdering RissaMat Et trygt og godt skolemiljø Individrettede tiltak. Videreutdanning av lærere og skoleledere Videreutdanning for lærere Rektorutdanning Finansiering

3 1 Innledning I denne kompetanseplanen synliggjør de ulike satsningene og kompetanseutviklingsprogrammene som grunnskolene i Rissa deltar i. Hovedvekten er lagt på den kollektive kompetansebyggingen der hele eller store deler av kollegiet på skolene og i kommunen utvikler seg sammen. Deltakelse i lokale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter har alle som mål å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Vi retter innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre læringsledelse og underveisvurdering, og å fokusere på opplæringen i de grunnleggende ferdighetene. En forutsetning for at skoleledere og lærere bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring, er at skolen videreutvikler seg som profesjonelle læringsfellesskap. Rissa kommune deltar også med mange lærere i den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet», som retter seg mot den enkelte lærer, og tilbyr videreutdanning innenfor de fagene der skolen mangler tilstrekkelig formell kompetanse. Med nye kompetansekrav til lærerne er det også viktig for mange av våre lærere å skaffe seg obligatoriske studiepoeng som kreves for å kunne undervise i de ulike fagene. Den statlige ordningen er en hjelp for lærerne til å oppfylle de nye kravene. 2 Satsingsområder for grunnskolene i Rissa Med utgangspunkt i tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2014 vedtok kommunestyret i november 2014 ni satsingsområder for grunnskolene i perioden Under behandlingen av tilstandsrapport 2016 valgte kommunestyret å rette fokus mot følgende fem satsingsområder i siste toårsperiode. Skolemiljø Rissa-skolenes arbeid for å forebygge og håndtere mobbing og annen antisosial atferd skal revitaliseres og dekke alle områder som reguleres av Opplæringslovens 9A. Skolene skal opprettholde sin sertifisering som Olweus-skoler. Personalveiledningen for Olweus-programmet skal brukes aktivt for å holde oppe trykket i dette arbeidet. Medvirkning og motivasjon Rissa-skolene skal fortsatt jobbe med å dyktiggjøre lærerne som relasjonsbyggere. Det handler om å kjenne elevene og de foresatte, bry seg om dem, ha store forventninger til at elevene kan lære og oppnå framgang, behandle dem med respekt og la dem være med på å bestemme over sin egen arbeidsdag. Rissa-skolene skal i samarbeid mellom skoleledelsen, de ansatte, elevene og de foresatte utvikle et felles språk og en felles forståelse av hva som ligger i begrepet elevmedvirkning, og utvikle ulike strategier for å dyktiggjøre lærerne på nettopp dette punktet. Skolenes arbeid med elevdemokrati skal gis et løft. Rollene til kontaktlærer, elevrådskontakt, elevrådsmedlemmer og ungdomsrådsmedlemmer skal defineres klarere. Det elevdemokratiske arbeidet skal knyttes nærmere til skolenes mål. Resultater og vurdering Rissa-skolene skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter. Rissa-skolene skal fortsette å utvikle god underveisvurdering, blant annet gjennom faglig påfyll av forskningsbasert kunnskap og deling av god praksis, både innad på skolene og i lærende nettverk på tvers av skolene. 3

4 I samarbeid med Rissa vgs skal grunnskolene justere seg fram til et rett nivå på sluttvurderingen i begge skoleslag. En vurderingskultur der en gir for høye grunnskolepoeng, er ikke bra for elevene, og kan i neste omgang føre til et omdømmeproblem for videregående skole. Inkludering Rissa-skolene skal i nært samarbeid med PPT jobbe fram mot en målsetning om at alle elever skal inkluderes i klassemiljøet, og lykkes i klassefellesskapet. De ressursene som i dag brukes til spesialundervisning i mindre grupper, skal i størst mulig grad brukes i klassen. Minoritetsspråklige elever skal inkluderes i klassen sin så snart det er forsvarlig. Alle elevene i Rissa-skolene skal få faglige utfordringer tilpasset sitt nivå. Fysisk aktivitet og kosthold Rissa-skolene skal stimulere til fysisk aktivitet i friminutt og i undervisningssammenheng. Rissa-skolene skal fortsette med utprøving av ulike modeller for kantinedrift/skolemåltid, spisetider mv, og ha fokus på sunn mat og gode kostholdsvaner. 3 Kollektive tiltak. Prosesser og utviklingstiltak 3.1 Nybygg og renovering av skoler I utredningen «Framtidas skole i Rissa», som ble vedtatt av Kommunestyret i desember 2012, heter det: «Morgendagens skoler må ha bygninger og uteområder som er tilgjengelige for alle. Skolene skal være lette å vedlikeholde og holde rene, og de skal være areal- og energieffektive. Inneklimaet skal fremme elevenes og de ansattes arbeidslyst, og lærerne og andre ansatte skal ha gode kontorfasiliteter. Undervisningsarealene skal være verksteder for formidling, fordypning og utforskning, med mulighet for å ta i bruk mange ulike arbeidsformer. Det skal være rom for fysisk aktivitet. Elevenes garderober og toaletter skal være tidsriktige og ta nødvendig hensyn til elevenes behov for privatliv. Det skal være en aktiv og gjensidig bruk av skole og lokalsamfunn. Samfunnets samlede tilbud kan ses på som en del av skolens ytre læringsmiljø og gi positive bidrag til opplæring.» Utredningen «Framtidas skole i Rissa» førte til at det er fattet vedtak om å bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum, og rive den gamle skolen. Nye Åsly skole sto ferdig 13. mai I juni 2017 ble det kåret en vinner av konkurransen om å bygge nytt og rehabilitere Mælan skole. Skoleåret 2017/2018 vil skolens undervisning foregå i midlertidige lokaler mens store deler av den gamle skolen rives og det bygges nye undervisningslokaler. De nye lokalene bygges sammen med eksisterende administrasjonsfløy og skolekjøkken-bassengfløy. Høsten 2017 går det ut invitasjon til prekvalifisering av selskaper som skal delta i konkurransen om å bygge ny barneskoledel (1-7) på Stadsbygda. Samme høst vil også 28 arkitektstudenter fra NTNU gjennomføre et stort prosjekt over ett semester der tema er offentlige bygg. De har valgt Stadsbygd skole som case. Det betyr at det vil komme minst 8 forslag til utforming av ny skole på Stadsbygda fra disse studentene, som starter på sitt fjerde år som arkitektstudenter i august Det ligger mye læring for ansatte i å delta i en planleggings- og byggeprosess som denne. Det er viktig å bruke nok tid slik at vi sikrer god involvering av ansatte, elever, foreldre og lokalsamfunn i 4

5 prosjektets ulike faser. Da kan grunnskolene våre bli gode skoler for framtida, tilpasset de pedagogiske utfordringer og muligheter hver enkelt skole og hvert enkelt lokalsamfunn har. Slik blir nye Mælan skole, sett fra nordsida av skolen. Vinnerutkastet er utviklet av Consto. Administrasjonsbygget til høyre helrenoveres. Biblioteket som tidligere lå i kjelleretasjen i administrasjonsbygget, flyttes til nybygget og plasseres i hjertet av skolen. 3.2 Skolebasert kompetanseutvikling og vurdering for læring (SKUV) Samtlige skoler i Rissa med ungdomstrinn deltar i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» (SKU). Dette er en del av Ungdomstrinn i utvikling i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolene mottok veiledning av NTNU de første 18 månedene av prosjektperioden. I de siste to og et halvt årene av prosjektperioden er det utviklingsveilederen som er vår støtteperson. Arbeidet i Fosen-nettverket skal støtte opp om skolenes arbeid med den skolebaserte kompetanseutviklingen. Rissa kommune avsluttet deltakelsen i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring» (VFL) sommeren Alle de fire skolene har deltatt. Målet med dette arbeidet har vært å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Den nye praksisen som skolenes ansatte har fått gjennom «Vurdering for læring» skal tas med inn i den daglige undervisningen Lærende nettverk som oppfølging av SKUV Skolene er blitt enige om å engasjere en ressursperson i 10 % stilling for å lede videreføringen av lærende nettverk på tvers av skoler og trinn. Ressurspersonen skal, med støtte av utviklingsveilederen, følge opp gruppelederne for de ti nettverksgruppene Finansiering Lønn til ressursperson i SKUV er lagt inn i ressursfordelingsmodellen, og dekkes over skolenes budsjetter. 3.3 Utviklingsveileder Som ledd i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling ble det fra januar 2014 ansatt utviklingsveiledere i alle landets fylker. I Sør-Trøndelag er det tilsatt tre utviklingsveiledere, som er engasjert i fire år. Trondheim kommune har påtatt seg arbeidsgiveransvaret, men utviklingsveilederne «eies» av alle kommunene. Fram til deler vi en utviklingsveileder i 50 % stilling med de 5

6 andre Fosen-kommunene. Rissa kommune har et fruktbart samarbeid med denne utviklingsveilederen, som stort sett stiller opp når vi har behov for henne. Det overordnede målet for utviklingsveiledernes arbeid gjennom hele perioden, er å bidra til å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner. Satsingen Ungdomstrinn i utvikling bygger i stor grad på å øke lærernes, skoleledernes og skoleeiernes kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling, klasseledelse, vurdering, elevmedvirkning og arbeid med grunnleggende ferdigheter Finansiering Alle utgifter forbundet med utviklingslederens arbeid og virksomhet dekkes av Utdanningsdirektoratet. 3.4 Fosennettverket Våren 2016 startet Oppvekstforum Fosen (OFO) et lærende nettverk på tvers av kommunene i Fosen. Fosennettverket skal være en hjelp for kommunene til å videreføre arbeidet med sin skolebaserte kompetanseutvikling. På nettverkssamlingene tar man opp tema som er aktuelle for skolene. I 2017 er relasjonsbygging og klasseledelse hovedtema. Det er laget et eget plandokument for fosennettverket. I fosennettverket deltar plan- og utviklingsgruppene fra samtlige skoler i Fosen, med fra to til sju deltakere fra hver skole. Dialogsamlingene planlegges og administreres av ei arbeidsgruppe som består av regionkonsulenten for oppvekst, utviklingsveilederen og leder for OFO. Etter planen skal det lærende nettverket ha en to-dagers dialogsamling hvert semester, med hjemmearbeid mellom samlingene. Høsten 2017 er hovedtemaet lærer-elevrelasjoner Finansiering I oppstartsfasen dekkes utgiftene til fosennettverket av bundne fondsmidler (etterutdanning skole), som OFO disponerer. OFO har også mottatt kr i OU-midler som skal dekke utgifter til forelesere og ressurspersoner på nettverkssamlingene ut Kommunene må selv dekke utgifter til reise og opphold under samlingene. 3.5 Realfag Rissa og Leksvik deltar sammen i den nasjonale realfagskommune-satsingen. Fordi vi har hatt mange andre satsinger samtidig, har realfagskommune-arbeidet gått tregt i starten. Det er nå etablert to lærende realfagsnettverk i Rissa ett for barnehage- og ett for barnetrinnslærere. NTNU stiller med to fagpersoner som skal fungere som veiledere for nettverksgruppene. Deltakerne i realfagsnettverkene skal fungere som ressurspersoner i sine barnehager og skoler. For å sikre forankring, blir også en skoleleder fra hver skole med på nettverkssamlingene. Det blir fem nettverkssamlinger i løpet av skoleåret 2017/2018. Prosjektperioden går ut Etter det vil femten deltakerkommuner få mulighet for å utvide prosjektperioden med ytterligere ett år Finansiering Rissa og Leksvik kommuner mottar til sammen kr fra Utdanningsdirektoratet (Udir) for å delta i realfagskommunesatsningen. Tilskuddet fra Udir brukes til frikjøp av barnehage- og grunnskolelærere som deltar i lærende nettverk, prosjektledelse, reiser og opplæring. Udir dekker også alle utgifter knyttet til den veiledningen som NTNU yter i prosjektperioden. 6

7 3.6 Inkludering på alvor Indre Fosen kommune er plukket ut som en av seks kommuner for å delta i et modellkommuneprosjekt der ulike modeller for inkludering skal prøves ut. Nasjonale myndigheter ønsker å prøve ut ulike modeller for samarbeid mellom lokalt og statlig nivå som bidrar til inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole. Det gis økonomisk støtte til tre kommuner i Trøndelag og tre i Agder. Som deltaker i denne modellutprøvingen vil det bli gitt faglig og økonomisk støtte til frikjøp av ressurspersoner, nettverksarbeid og arbeid med lokal strategi. Målet med denne satsingen er å identifisere faktorer som fremmer inkludering i barnehage og skole. vise hvordan innhold og organisering av kommunale tjenester og tverrfaglig samarbeid kan fremme inkludering og bidra til høy kvalitet i tilbudene i barnehage og skole belyse hvordan det statlige virkemiddelapparatet bedre kan støtte inkluderingsarbeidet lokalt beskrive hensiktsmessige rutiner og organisering for samarbeid Kick-off for prosjektet Inkludering på alvor er 18. september Indre Fosen har varslet at vi ikke har kapasitet til å starte opp arbeidet før etter nyttår i 2018, og det har Utdanningsdirektoratet gitt klarsignal til Finansiering Det er signalisert at deltakerne i denne satsingen vil motta kr per år i to år, til sammen 1 mill kr. Pengene kan brukes til frikjøp av ressurspersoner, til å drive nettverk, og til arbeid med lokal strategi for inkludering. Det er en forutsetning for deltakelse at PPT er aktivt med i prosjektet. Hos oss ønsker vi at prosjektledelsen legges til Indre Fosen PPT. 3.7 Ekstern skolevurdering Kommunene i Fosen har et samarbeid om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er en solid her-og-nå-vurdering av et område skolen har et ønske og behov for å utvikle seg på. Med utgangspunkt i resultatene i ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen velger skoleeier og skolen ut et tema/vurderingsområde. 10 personer i Fosen-regionen er engasjert i vurderingsgruppa. Ekstern skolevurdering foregår på denne måten: To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Vurdererne lager et framtidsbilde på temaet med 4 kriterier, og til dem lager man kjennetegn på god praksis. Skolen diskuterer og godkjenner framtidsbildet som sitt. Vurdererne besøker den enkelte skole i tre-fire dager. De observerer og samtaler med alle aktørene i skolesamfunnet om temaet og lager en rapport som tar utgangspunkt i kriteriene og kjennetegnene på god praksis. Vurderingsgruppas oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene. Vurderingsrapporten trekker fram skolens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer skolen har. Vurderingen tar ikke mål av seg å gi et fullstendig bilde av skolen, men gir et bidrag som hjelper skolen i det videre arbeidet innen det området som er vurdert. Skoleeier er representert når rapporten legges fram. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. På bakgrunn av det som kommer fram i rapporten, setter rektor opp en prioritert plan for forbedringstiltak. Rektor presenterer plan for forbedringstiltak på rektormøte og for skoleeier innen 6 måneder. Fevåg/Hasselvika skole hadde eksternvurdering høsten Stadsbygd skole står for tur skoleåret 2017/

8 Indre Fosen skalk bidra med tre eksternvurdere inn i Fosen-samarbeidet. Per i dag er disse personene eksternvurderere: Øystein Bjørvik (Testmann), Bente Hammer (Stadsbygd) og Narve Jostein Langmo (Fevåg/Hasselvika). Hver eksternvurderer skal delta på én skolevurdering hvert skoleår Finansiering Ekstern skolevurdering følger et mønster som er utviklet gjennom Utdanningsdirektoratet (Udir). Det er Udir som står for og bekoster all opplæring av skolevurderere. Fosen Regionråd v/ofo har også fått kr i tilskudd fra Udir til å drive opplæring i dette arbeidet i regionen. Hver eksternvurderer får frikjøp sju dager per skoleår for å delta i vurdering og kompetanseheving. I tillegg gis det en godtgjøring på ca kr eller 5 % redusert undervisningsstilling per skoleår. Disse utgiftene dekkes av skolene i fellesskap, og fordeles gjennom ressursfordelingsmodellen. 3.8 RissaMat Feil mat, mangel på mat eller stressende spisesituasjoner kan påvirke barn og unge negativt, noe som kan bidra til negativ personlig atferd, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, økt konfliktnivå og dårligere helse. Negative sekundæreffekter er dårligere læringsklima, atferdsavvik, dårlige resultater på skolen og i ytterste konsekvens frafall i skolen. På denne bakgrunn har Rissa kommune søkt om og fått forskningsmidler til et prosjekt der det skal gjennomføres et systematisk arbeid med fokus på kosthold og helse i kommunen som helhet, med spesiell fokus på oppvekstløpet. Nofima, NTNU og SINTEF er aktører i prosjektet, og Rissa kommune er prosjekteier. Prosjektet startet 27. januar 2015 og har en prosjekttid på tre år. Prosjektet skal bl a prøve å gi svar på om det blir bedre resultater i skole hvis barna spiser riktig og godt, om hvordan vi kan bygge en god måltidskultur, om vi kan øke verdiskapningen i regionen gjennom en sterkere relasjon til lokale matprodusenter og om mat kan bidra til bedre skole- og arbeidsmiljø. Skolene og barnehagene har vært sterkt involvert i prosjektet, gjennom kartlegginger, intervjuer med ansatte, foreldre og elever og etter hvert ved utprøving av tiltak. Som en frukt av RissaMat-prosjektet kom det i stand kantinedrift på Åsly skole fra nyttår 2017, med tilbud om varmmat to dager i uka til en pris på 25 kr per måltid. Elevene tegner abonnement for et halvår av gangen Finansiering Det ytes 6,5 mill. kr i form av forskningsmidler til RissaMat-prosjektet. Disse midlene går hovedsakelig til forskningsmiljøene som deltar i prosjektet. Det ligger en inne betydelig egenandel (3,5 mill. kr) i finansieringsplanen. Denne dekkes av de deltakende enheter og prosjektledelsen i kommunen gjennom egen arbeidsinnsats. 3.9 Et trygt og godt skolemiljø Kommunestyret har gitt arbeidet med elevenes læringsmiljø første prioritet. Et godt og trygt skolemiljø er en forutsetning for at læring skal finne sted. Fra trådte opplæringsloven nye kapittel 9A i kraft. Skoleeiers og de voksnes ansvar for skolemiljøet er ytterligere forsterket i det nye kapitlet. Oppvekstforum Fosen (OFO) arrangerte en felles fagdag for samtlige lærere og assistenter/fagarbeidere i hele Fosen. Innledningsvis gikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennom de nye lovbestemmelsene i 9A før Inger Bergkastet delte sine erfaringer om klasseledelse, med tittelen det profesjonelle møtet med elev og foresatte. Alle Rissa-skolene arbeider systematisk med Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd. Programmet er et tiltaksprogram med vitenskapelig dokumentert effekt, som ikke krever store 8

9 økonomiske investeringer. Det dreier seg framfor alt om de voksnes holdninger, atferd og rutiner, samt bruk av personalets tid. Samtlige skoler er sertifisert eller i ferd med å resertifiseres som Olweusskoler. Sertifiseringen skal fornyes hvert tredje år. Stein Gorset fra den regionale PPT-tjenesten bidrar sammen med kommunens Olweus-instruktører og skolenes nøkkelpersoner til at trykket holdes oppe på dette viktige temaet. Vi har for tiden to utdannede Olweus-instruktører i Rissa kommune. Det arrangeres regelmessige nettverksmøter for nøkkelpersonene. Nyansatte får hver høst en dags innføring i Olweus-metodikken Finansiering Utgifter til studie- og planleggingsdager dekkes av kompetansemidler under ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Det brukes også kompetansemidler herfra på utdanning og etterutdanning av Olweusinstruktører. Lønn til instruktør i 10 % stilling er lagt inn i ressursfordelingsmodellen, og dekkes over skolenes budsjetter. Skolene dekker selv sine egne utgifter til sertifisering og avlønning av nøkkelpersoner og koordinatorer i Olweus-programmet. 4 Individrettede tiltak. Videreutdanning av lærere og skoleledere 4.1 Videreutdanning for lærere Innenfor den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet» eksisterer det to finansieringsmuligheter for videreutdanning av lærere: vikar- og stipendordningen. Skoleeier skal prioritere søknadene som kommer inn fra lærerne i kommunen. Dette gjøres i samråd med rektorene og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Det er viktig for at ordningen bidrar til at kommunen får økt kompetansen på de feltene der behovet er størst. Rissa-skolene har på kort og lang sikt spesielt behov for å styrke kompetansen i: Norsk på ungdomstrinnet Norsk som andrespråk Engelsk, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet Matematikk Tysk Kunst og håndverk Musikk Veiledning og mentoring Søknader om videreutdanning innenfor disse fagene vil bli prioritert. Skoleåret 2017/2018 har Rissa kommune fått inn 16 lærere på videreutdanning, åtte på vikarordningen og åtte på stipendordningen. 25 søknader ble prioritert av skoleeier, og det var ytterligere 9 søkere som ikke ble prioritert. Følgende studenter og studier er godkjent av både Rissa kommune og Udir skoleåret 2017/2018: 9

10 Rissa kommunes prioritering Fornavn Etternavn Studieordning Fag 1 Tor Egil Waterloo Vikarordning Andrespråkspedagogikk 2 Anne Marte Paulsen Vikarordning Engelsk 2: trinn 3 Elisabeth Jorem Vikarordning Engelsk 2: trinn 4 Gitte Kristensen Solem Vikarordning Norsk 2: trinn 5 Terje Sølberg Vikarordning Matematikk 1: trinn 6 Rita Oline Saurstrø Vikarordning Matematikk 1: trinn 8 Karin Malene Bue Vikarordning Naturfag 1: trinn 7 Arnulv Bergstrøm Vikarordning Naturfag 1: trinn 10 Torill Hårsaker 11 Baard Ola Vorpvik Nakken Stipendordning Matematikk 1: trinn Skraastad Stipendordning Master i barn og unges psykiske helse 12 Kristin Vegge Maalø Stipendordning Master i spesialpedagogikk 13 Randi Viken Neergård Stipendordning Master i kultur og språkfagenes didaktikk 14 Bjarnhild Holden Stipendordning Kunst og håndverk 1: trinn 15 Marit Jansen Stipendordning Veiledningspedagogikk 22 May Grue Stipendordning Engelsk 2: trinn 25 Bryony Dorothy Finsaas Stipendordning Kunst og håndverk 1: trinn Finansiering Skoleåret 2017/2018 har vi ni lærere på vikarordningen. Gjennom vikarordningen får lærerne permisjon med lønn i 37,5 % stilling i et år for å gjennomføre et halvt års studium (30 studiepoeng). Rissa kommune mottar kr statlig støtte per student i realfagene og kr per student i andre fag for å dekke vikarutgifter. Rissa betaler en kommunal egenandel på 4 * kr = kr for de åtte studentene på vikarordningen. Utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Skoleåret 2017/2018 har vi åtte lærere på stipendordningen. Gjennom stipendordningen kan lærerne få kr i stipend for å ta et halvt års studium (30 studiepoeng) i løpet av et skoleår. Lærerne står fritt til å velge om de vil bruke pengene til frikjøp fra egen undervisning, eller om de tar det som ekstra inntekt. Kommunen må dekke reise- og oppholdsutgifter og læremidler, og gi studentene fri i forbindelse med eksamen. De direkte utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. Skolene dekker vikarutgifter i forbindelse med eksamen. 4.2 Rektorutdanning NTNU tilbyr rektorutdanning på 30 stp, som del av den nasjonale satsingen på utdanning av rektorer. Rektorutdanningen er et tilbud til skoleledere. 10

11 4.2.1 Finansiering Skoleåret 2017/2018 har Rissa kommune to skoleledere på rektorutdanning, Aiga Eglite Berg og Stefan Hansen. Etter planen blir de ferdig høsten Det fins ingen statlig tilskuddsordning som sørger for frikjøp av rektorer som tar rektorutdanningen. Staten dekker skolepengene, men kommunen må selv dekke utgifter til materiell, reiser, opphold og evt. vikar. De direkte utgiftene dekkes over ansvar 200 Fellesutgifter oppvekst. 5 Finansiering Under hvert kapittel i denne planen er det redegjort for hvordan de ulike ordningene finansieres. Lokal egenfinansiering av etter- og videreutdanningen tilsvarer ca kr per år. Beløpet dekkes over fellesutgifter oppvekst: ansvar 200, konto 11500, funksjon For at det skal være mulig å gjennomføre deltakelse i de ulike prosjektene og videreutdanningene, er det vesentlig at denne kontoen snarere styrkes enn svekkes når Indre Fosen skal legge budsjett for 2018 og årene framover. 11