Statens vegvesen, «Vi viser til oversendelse 6. juli Statens vegvesen har ingen merknader til planen.»

Transkript

1 ANDRE GONGS OFFENTLEG ETTERSYN - INNKOMNE MERKNADER MED ARBEIDSGRUPPA SINE KOMMENTARAR Direktoratet for mineralforvaltning, «Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard viser til uttala til 1. gongs offentleg ettersyn. Etter det vi kan sjå, går det ikkje fram av dei nye sakspapira om ho er vurdert. Vi har ingen nye innspel no.» Fråsegna blir teke til orientering. Snøhetta villreinutvalg, ikkje dagsett «Etter styremøtet i Snøhetta villreinutvalg i sak 20/15 kom det til følgende vedtak vedrørende 2. gangs høring for Regionalplan for Dovrefjellområdet: Snøhetta villreinutvalg viser til uttalelse gitt ved 1. gangs høring. Snøhetta villreinutvalg vil presisere følgende: For ikke å skape vansker for villreinens fremtidige kryssinger mellom Snøhetta øst- og vestområde må buffersone 15 tas ut av Regional plan.» Fråsegna blir delvis teke til følge ved å føreslå at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilvegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen. Statens vegvesen, «Vi viser til oversendelse 6. juli Statens vegvesen har ingen merknader til planen.» Fråsegna blir teke til orientering. Torbudalen hytteeierforening, «Viser til høringsutkast og regional plan for Dovrefjellområdet 2.gangs høring. Ser av høringsutkastet at hytteområdet i Grødalen taes ut av NVO (nasjonal villreinområdet) og legges som ny buffersone. Torbudalen hytteierforening forlanger at det samme gjøres for hytteområdene i Torbudalen. Dette skulle fremmes av ordføreren i Sunndal på møte i Dovrefjellrådet. Han valgte ikke å fremme dette med begrunnelse for at dette ikke ville bli hørt. Viser til brev som er sendt fra hytteeierforeningen Vi aksepterer ikke dette og mener at det er nå dette må fremmes. Vi ser for oss at det vil bli mange begrensninger for hytteområdene i de nasjonale villreinområdene og at buffersone må etableres for områdene. Poengterer også at dette var meningen når nasjonalparken blei opprettet og at hyttefeltene ikke blei innregulert der. Håper at dette virkelig blir gjort en jobb for å få til dette for hyttefeltene i Torbudalen.» Fråsegna blir ikkje teke til følge. Rammevilkåra for hyttene i Torbudalen er fastsett i reguleringsplan. Status som NVO i regional delplan vil ikkje påverke denne. Områda i Torbudalen ligg elles sentralt i leveområda for villrein med ulike funksjonar knytt til heilårsbeite, kalving og trekk. I den seinare tid er det ved GPS-merking av rein observert ein tendens til auka trekk mellom Snøhetta vest og aust over Torbuhalsen. Ein viser også til at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilevegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen.

2 Eikesdal sameige, «Eikesdal Sameige viser til uttale gitt til 1. gongs høyring av Regional plan for Dovrefjellområdet av Eikesdal Sameige opprettheld denne uttalen og presiserer at BS15 må takast ut av Regional plan, av villreinhensyn. Dette området er i det nye planutkastet lagt inn i eit forlenga BS1 som no omfattar heile Aursjø-området. Eikesdal sameige meiner at BS1 bør avsluttast ved fylkesgrensa mellom Oppland og Møre og Romsdal. Hyttefeltet rundt Aursjøen på Nesset-sida kan evt. heller bli eigen buffersone.» Uttala blir delvis teke til følge ved å føreslå at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilevegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen. Lesja kommune, «Lesja kommune ser svært positivt på at noen av de viktigste punktene i høringsinnspill fra forrige høringsrunde ble tatt til følge. Grensene slik de nå foreligger i planforslaget er i tråd med mål om å sikre villreinen tilstrekkelig leveområde for å opprettholde en levedyktig bestand i et langsiktig perspektiv. Dette blir ivaretatt innenfor grensene til verneområdene som i planforslaget nå er nesten identisk med grensene for NVO, innenfor Lesja kommunes grenser. De nye endringene vil også bidra til at man når overordnet mål for arealbruken, jf. punkt 1.1 andre avsnitt i utkast til Mål og retningslinjer, som sier at «det skal kunne legges til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på ein slik måte at det ikkje reduserer verneverdiane» Det er likevel viktig at retningslinjene for buffersone 1 ikke blir for restriktive, slik at kommunene fortsatt har handlingsrom ved framtidige rulleringer av kommuneplanen. I referat fra styringsgruppemøte før 2. gangsbehandling var det ikke vedlagt oppdatert plankart. Ved en inkurie har vi dessverre først nå oppdaget at plankartet ikke er justert ihht vedtaket som ble gjort i styringsgruppa på punktet: - "Grensen for NVO ned mot Lågen/Rauma og Lesjadalføret må legges til vernegrensa for Dalsida LVO, og ikkje strekkes lengre ned, men leggast inn som bygdenært område BO. Grensen for NVO følger ikke LVO på andre siden av fylkegrensen ved Bjorli". Styringsgruppa skal forvalte og gi innspill til planområdet som helhet, ikke fylkes- og kommunevis. Det er uheldig å legge hele vestsiden av Bjorlitoppen inni NVO. For det første er det svært bratt terreng der det ikke finnes villrein, for det andre vil det ikke kunne etableres bebyggelse som genererer trafikk inni NVO. Men området er svært viktig for det planlagte skisenter for areal til frikjøring og er et nødvendig område for utvikling av et komplett tilbud på alpin-, telemark og brettkjøring. Lesja kommune vil at grensen for NVO følger LVO også på andre siden av fylkesgrensen ved Bjorli.»

3 I vurdering av fråsegna legg ein vekt på at området BS1 på Dalsida gjeld eit område med svært omfattande naturinngrep. Det er ikkje den lokale bruken som har delt Snøhettareinen i to ulike bestandar, men den store kraftutbygginga med tilhøyrande kraftliner. Det er lansert idear, m.a. i samband med Aura-revisjonen, om å reetablere villreintrekket over Dalsida ved å bygge kunstige tersklar i Aursjømagasinet. Det framstår som heilt utopisk både ut frå ein økonomisk, teknisk og biologisk synsvinkel. Villreinforvaltninga har også tilpassa seg situasjonen ved å forvalte ein vestleg og ein austleg bestand. Ein meiner det derfor er urimeleg å leggje ytterlegare band på den lokale bruken av områda, når storsamfunnet elles har gjort store naturinngrep i området. Ein går derfor for å vidareføre BS1 som utlagd ved 2. gongs høyring, men avgrensa til ein akse aust-vest over Aursjøen ved Naustvika, jf. dei fråsegner som har komme om villreintrekk ved Torbuhalsen. Ein legg til grunn at styringsgruppa sitt vedtak frå galdt område i Lesja. I det vidare kan ein ikkje slutte seg til Lesja kommune sitt ynskje om at grensa for NVO skal fylgje grensa for Dalsida LVO langs Lesja-dalføret. Dette vil innskrenke leveområdet for villreinen samanlikna med gjeldande fylkesdelplan, og den etablerte villreinforvaltninga i området. Ein må også leggje vekt på rapport NINA-800 her er eintydig har dokumentert leveområde for villreinen. Skal ein følgje dei sentrale føringane for planarbeidet må derfor NVO her følgje grensa for det biologiske leveområdet fastsett i NINA-800. Ein vil likevel gå inn for å ikkje ta inn at buffersona ved Bjorli frå 1. gongs høyring, då området er avklart i kommuneplanen for Lesja. Sunndal vilt og fiskelag, «Det vises til vår høringsuttale ved 1.gangs høring. Saken er ikke tilført opplysninger som tilsier at vår uttale denne gangen endres, Områdene i Grødalen, Røymo, Hafsås og Svisdal som ligger utenfor verneområdene bør i planen være bygdenært område.» I vurdering av fråsegna frå Sunndal vilt- og fiskelag må ein leggje vekt på at Fylkesmannen i Møre og Romsdal fremma innvending til eit slikt forslag forslag. Ein sluttar seg til den villreinfaglege vurderinga om at områda ved Hafsås Røymo er viktige som leveområde for villrein, men at villreininteressene er tilfredsstillande sikra med ei ny buffersone, «BS15 Fjellgardane». Dette vil ikkje ha konsekvensar for gjeldande bruk (LNF) av området. Likeeins er det viktig å oppretthalde NVO frå 1. gongs høyring i Grødalen. Her er det dokumentert viktige trekk til beiteområde på heimfjellet. Rammene for hytteområda er vidare fastsett gjennom regulering og status som NVO endrar ikkje dette. Bruken av hytteområda kan halde fram som før. Bjorlitoppen utvikling AS, «Bjorlitoppen Utvikling AS, org nr , vil med dette komme med en uttalelse til forslaget til regional plan for Dovrefjellområdet, med høringsfrist 15. september Som nevnt i vår uttalelse av 24. feb. i år, så er vårt selskap er eid av 8 grunneiere på Bjorli som saman eier et utviklingsområde på ca. 7 km 2 og har utbyggingsplaner for bl.a. alpinanlegg/løyper og fritidseiendommer. Utbyggingsarealet er noe størrre da heiser og løyper går opp til fjellet Toppen der Lesjaskog Heimrast er grunneier. Til forskjell frå det førre forslaget som var ute på høring så ser vi nå at buffersonen ved vårt område er tatt bort og at arealet er klassifisert som bygdenært område inn til vernegrensen. Dette støtter vi fullt opp om, og det gir levelige rammebetingelser for videre utvikling av Bjorli som reisemål. Når det gjelder NVO er det viktig at grensen for denne følger Landskapsvernområdegrensen også inn i Møre og Romsdal, og at området sørvest for denne klassifiseres som

4 «bygdenært». Dette området er nemlig også svært viktig for utviklingen av Bjorli som reisemål. Vi gir her for uforbeholdne tilslutning til uttalelsen frå Lesja kommune som er vedlagt, og som også viser det omtalte området.» Ein legg til grunn at styringsgruppa sitt vedtak frå galdt område i Lesja. I det vidare kan ein ikkje slutte seg til Lesja kommune sitt ynskje om at grensa for NVO skal fylgje grensa for Dalsida LVO langs Lesja-dalføret. Dette vil innskrenke leveområdet for villreinen samanlikna med gjeldande fylkesdelplan, og den etablerte villreinforvaltninga i området. Ein må også leggje vekt på rapport NINA-800 her er eintydig har dokumentert leveområde for villreinen. Skal ein følgje dei sentrale føringane for planarbeidet må derfor NVO her følgje grensa for det biologiske leveområdet fastsett i NINA-800. Ein vil likevel gå inn for å ikkje ta inn at buffersona ved Bjorli frå 1. gongs høyring, då området er avklart i kommuneplanen for Lesja. Direktoratet for nødkommikasjon, «Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) viser til høyringsbrev frå Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommune av 6. juli DNK har lese gjennom oppdatert regional plan for Dovrefjellområdet og vi har ingen kommentarar til endringane som er gjort etter 1. gongs høyring. DNK takkar for høvet til å kommentere forslaget.» Fråsegna blir teke til orientering. Fylkesmannen i Oppland, «Vi viser til høringsdokumenter for regional plan for Dovrefjellområdet, 2. høringsrunde. Vi viser videre til vår uttalelse ved første høringsrunde tidligere i år. Fylkesmannen kan akseptere endringer foretatt rundt Bjorli og i Lesjadalføret, men vi har innvending til at Dalsida er lagt inn i Buffersone 1 uten konsekvensutredning jfr. naturmangfoldloven 10. Buffersonen i Dalsida vil skjære midt gjennom det nasjonale villreinområdet, og med de foreslåtte retningslinjene vil dette kunne hindre reetablering av det viktige villreintrekket mellom Snøhetta øst og vest. Dette er i strid med hovedmål for regionalplanarbeidet, fastsatt av Miljøverndepartementet. ENDRINGER Fra nasjonalt villreinområde til buffersone og bygdenære områder: 1. Dalsida Den største endringen i Oppland fra forrige høring er at Dalsida er tatt ut fra nasjonalt villreinområde og foreslått som del av Buffersone 1 (BS1), med grense langs omkringliggende verneområder. Sonen vil skjære midt gjennom nasjonalt villreinområde (NVO). 2. Bjorli og Lesjadalføret Rundt Bjorli er noe areal tatt tilbake inn i nasjonalt villreinområde (i Møre og Romsdal fylke). Dette er positivt og i henhold til vår uttalelse i forrige høringsrunde. Buffersone 7 inntil Bjorli er tatt ut og omgjort til bygdenært område (BO), og det betyr at det ikke lenger er noen buffersone mellom Bjorli og det nasjonale villreinområdet. Videre er grensa for nasjonalt villreinområde foreslått å følge vernegrensa for Dalsida landskapsvernområde gjennom hele Lesjadalføret i vårt fylke. Samlet sett reduseres nasjonalt villreinområde med disse endringene. Dalsida kunnskapsgrunnlag og mulige konsekvenser av planforslaget: Dalsida og Torbudalen er et viktig knutepunkt for villrein mellom øst- og vestområdet i Snøhetta, der flokkene tidligere kunne vandre fritt uten vesentlige hindringer. Gjennom vasskraftutbyggingen på 50-tallet og utviklingen den medførte er flere av disse trekkene

5 nå ute av bruk. Likevel ser følgende trekkveier fortsatt ut til å kunne fungere, og er derfor svært viktige for fremtidig utveksling mellom vest og øst: 1. Gjennom FoU-prosjektet er det første gang på lang tid dokumentert at simler har trukket over fra Stordalsområdet i vest inn i øst-området. Dette viser et potensiale for å reetablere forbindelsen for villrein i øst og vest over Torbuhalsen. Selv om trekket foregår nord for Aursjøen, viser rapporten at en av de GPS-merka simlene også har gått helt ned mot Naustvika ved Aursjøen. 2. Det er observert trekk av bukk om våren mellom østenden av Gautsjøen/Aursjøen og Sjongsvatnet, rundt Kvitkrysset. 3. Fra Reindølsfjellet krysser rein sporadisk og i mindre flokker over Søre Dalsida mot vestområdet og motsatt. I sluttrapporten for prosjektet (Horisont Snøhetta rapporten) er Torbuhalsen (pkt. 1 ovenfor) omtalt som et typisk pressområde med mye ferdsel, men at i de mest aktuelle tidene for trekk, på senvinteren, er det liten trafikk. Fylkesmannen understreker at dette også er i kalvingsperioden da simlene er spesielt sensitive for forstyrrelser. Torbuhalsen er i sluttrapporten derfor vurdert som det mest aktuelle utvekslingsområde mellom vestog østområdet. Videre er hele området Torbudalen- Aursjøen-Dalsida, sammen med området langs E6 over Dovrefjell, de eneste to områdene som er gitt «nasjonal verdi» av de 13 fokusområdene som er vurdert. Kategorien «nasjonal verdi» gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger har opphørt og medført store negative funksjonelle effekter på villreinbestanden. Det anbefales blant annet å hindre inngrep som legges inntil eksisterende ferdselsstruktur i disse områdene. Fylkesmannen mener at en reetablering av Snøhetta vest-øst trekket er ett av de viktigste målene i denne regionale planen, men også for hele Europeisk villreinregion nord (dvs. Rondane, Snøhetta, Knutshø og Sølnkletten). Fylkesmannen mener med bakgrunn i den kunnskap vi nå har at trekkveiene over Dalsida sannsynligvis er enklere å få til jamført med andre, per i dag ikke fungerende men like viktige trekk, som for eksempel over Dovrefjell/E6. Særlig viktig for en slik re-etablering er Torbuhalsen. Tangen mellom Gautsjøen/Aursjøen og Sjongsvatnet vil også være av stor betydning for en langsiktig og helhetlig arealforvaltning. Gjennom å omgjøre Dalsida fra nasjonalt villreinområde til buffersone, åpner regionalplanen for en utvikling som på sikt kan svekke muligheten for ovennevnte trekk. For å kunne ta stilling til en slik endring må det utredes nærmere omfang av, og ikke minst tidsrom for, en mulig ferdselsøkning i området og hvordan den i tilfelle kan reguleres og kanaliseres. Vi viser til kravet i naturmangfoldloven (nml) 10 som sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Et viktig moment i en slik utredning er vegene, da ferdselen i området er avhengig av vinterbrøyting og vegåpning for sommeren. Det er i høringsutkastet ikke foreslått noen retningslinjer i BS1 som kan styre vegregimet, hverken i tid eller rom. Historie Hele Dalsida ble i forbindelse med første generasjons fylkesdelplan og verneplanprosessen for Dovrefjell vurdert vernet som landskapsvernområde pga. områdets verneverdier, blant annet villrein. Det ble imidlertid enighet med Miljøverndepartementet om å ta vare på verneverdiene gjennom lokale prosesser etter plan- og bygningsloven, blant annet gjennom utøvelse av en streng dispensasjonspraksis. I gjeldende kommuneplan for Lesja for perioden er det sagt at i LNFRområdene vil kommunen i minst mulig grad godkjenne fritidsboliger. Det sies samtidig at det ligger mange fritidsboliger i disse områdene der det er ønskelig med en modernisering og tilbygg. Dispensasjon kan her likevel vurderes etter nærmere retningslinjer, der

6 blant annet 120 m2 BYA er en øvre grense. Kommuneplanen sier videre at en bruksendring av bygninger innenfor seterområdene i Dalsida kan godkjennes dersom dette inngår som en del av tilleggsnæring i form av seterturisme som et reiselivsprodukt. Det er i tillegg godkjent inntil fem nye fritidsboliger/naustbuer i Dalsida, blant annet innerst i Naustvika ved Aursjøen. I Fylkesmannens uttalelse til kommuneplanen ved siste høringsrunde påpekte vi at vi vil håndtere kommende dispensasjoner om utvidelse av areal for fritidsboliger på Dalsida ut fra en vurdering om dette vil kunne legge til rette for økt bruk av hyttene og dermed økt ferdsel inn i villreinens leveområder. Det ble gjennom kommuneplanprosessen akseptert stor utvikling på Bjorli, mens nye hytteområder helt i sørenden av Dalsida enten ble tatt ut i løpet av prosessen (Hådi-Bø), eller ligger som ennå ikke godkjente arealer i kommuneplan. Dette av hensyn til leveområdet til villrein. Bruk og vern De endringene som er gjort i Lesja i denne høringsrunden betyr i sum en svekkelse av planen for villrein fordi nasjonalt villreinområde er betydelig redusert. Dette er også konklusjonen til planeier. Kunnskapsgrunnlaget er svært godt for villreinen i Snøhetta, jfr. nml 8 og avsnitt ovenfor. Høringsutkastet gir imidlertid ingen nærmere vurdering av den samfunnsmessige betydning som er selve begrunnelsen for å ta ut Dalsida fra det nasjonale villreinområdet. Et sentralt mål i de regionale planene skal være å fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern, jfr. Miljøverndepartementets bestillingsbrev for disse planene i Fylkesmannen mener at store deler av næringsinteressene knyttet til dette området nå er hørt ved at buffersona ved Bjorli er omgjort til bygdenær sone, og grensa for nasjonalt villreinområde er foreslått å følge verneområdegrensa for Dalsida landskapsvernområde. Brukerinteressene i Dovre-Lesja-området ble også imøtekommet i sluttfasen av styringsgruppas arbeid i første høringsrunde ved at BS1 ble utvidet ved Gardsenden/Nysætra. Etter flere års arbeid med blant annet kommuneplanen, og ferske resultater fra FoUprosjektet, mener Fylkesmannen at det er aksept for utvikling i Bjorli-området, selv om GPS dataene viser at villreinen bruker nærliggende fjellområder. Dette understreket behovet for å opprettholde en restriktiv og god gjennomtenkt utvikling i Dalsida-dalføret. Konklusjon Før en konsekvensutredning er gjort, og det legges inn mulige avbøtende tiltak for å ivareta villreinhensynet, har Fylkesmannen innvending mot at BS1 omfatter Dalsida (jfr. føre-var-prinsippet i nml 9). Dette fordi Fylkesmannen mener at arealbruken i Dalsida er helt avgjørende for å ivareta villreinen i Snøhetta, og for å følge opp intensjonen med en slik regional plan. En slik utredning vil også følge opp den regionale planens egne retningslinjer for dispensasjonssaker, der det sies at kommunene blir rådd til å vurdere behovet for utarbeiding av særskilte regler for geografiske avgrensede områder, alternativt utarbeide retningslinjer for dispensasjon. Fylkesmannen er åpen for å diskutere nærmere slike mulige, avbøtende tiltak. Vi uttaler oss kun for vårt fylke, men ser at de samme momentene må vurderes helt i nord innenfor Nesset kommune, både hva gjelder hyttebygging, veg og annen infrastruktur. Det er viktig å vurdere villreinens leveområde under ett og se planen i sin helhet. ANNET: Det er ikke gjort noen nærmere konsekvensutredning for utvidelse av BS1 til å omfatte også setrene Grønsætrin, Gardsenden og Nysætra i Dovre. Vi savner fortsatt en slik konsekvensutredning, og opprettholder derfor vår kommentar om dette fra forrige

7 høring. Vi opprettholder også våre kommentarer om retningslinjer, handlingsprogram og plankart fra forrige høring.» Ein er samd i at buffersona BS1 på det næraste delar opp NVO1 i to ulike område. I vurdering av uttala legg ein likevel vekt på at området BS1 på Dalsida gjeld eit område med svært omfattande naturinngrep. Det er ikkje den lokale bruken som har delt Snøhettareinen i to ulike bestandar, men den store kraftutbygginga med tilhøyrande kraftliner. Fråsegna blir likevel delvis teke til følge ved å føreslå at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilevegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen. Det er lansert idear, m.a. i samband med Aura-revisjonen, om å reetablere villreintrekket over Dalsida ved å bygge kunstige tersklar i Aursjømagasinet. Fylkesmannen meiner at ei reetablering av Snøhetta vest-øst trekket er eit av dei viktigaste måla i den regionale planen. Det er ein ikkje samd i, og ein viser her til at føremålet med planen er å sikre eit framtidig leveområde for villreinen med varige ytre grenser som ivaretek ulike funksjonsområde. Det er også eit mål at planarbeidet skal definere ulike buffersoner og legge til rette for lokal omstilling. Det synest å vera heilt utopisk både ut frå ein økonomisk, teknisk og biologisk synsvinkel, og skulle kunne reetablere villreintrekket over Aursjømagasinet. Villreinforvaltinga har tilpassa seg situasjonen ved å forvalte ein vestleg og ein austleg bestand. Ein meiner det derfor er urimeleg å leggje ytterlegare band på den lokale bruken av områda, når storsamfunnet elles har gjort store naturinngrep i området. Ein går derfor for å vidareføre BS1 som utlagd i 2. gongs høyring, men avgrensa til ein akse aust-vest over Aursjøen ved Naustvika, jf. dei uttaler som har komme om villreintrekket ved Torbuhalsen. Ein sluttar seg til at KU kunne vore meir utfyllande, men vil likevel opplyse at det har vore ei konkret vurderinga av konsekvensane for villrein som viser negative konsekvensar av det 2. høyringsforslaget. Korleis villreininteressene blir vekta opp mot andre samfunnsinteresser er meir ei skjønsam vurdering. Ein er vidare skeptisk til fylkesmannen sin merknad som kan akseptere å legge grensa for NVO til vernegrensa for Dalsida LVO. Dette vil innskrenke leveområdet for villreinen samanlikna med gjeldande fylkesdelplan, og den etablerte villreinforvaltninga i området. Ein må også leggje vekt på rapport NINA-800 her er eintydig har dokumentert leveområde for villreinen. Skal ein følgje dei sentrale føringane for planarbeidet må derfor NVO her følgje grensa for det biologiske leveområdet fastsett i NINA-800. Ein vil likevel gå inn for å ikkje ta inn at buffersona ved Bjorli frå 1. gongs høyring, då området er avklart i kommuneplanen for Lesja. Ein går inn for at området ved Bjorli som ikkje er leveområde for villrein blir bygdenært område. NINA 800 og Horisont Snøhetta viser til at det ikkje er vesentlege arealbrukskonfliktar her, og området er avklart i kommuneplan for Lesja. Ein vil presisere at retningslinene for BS1 må endrast i tråd retningsliner for tilgrensande område i Regional plan for Rondane: «I områda BS1 og BS8-BS15 skal det som hovudregel ikkje etablerast ny fritidsbusetnad/-eigedommar ut over det som allereie er godkjent gjennom reguleringsplan eller gjennom områder avsett for fritidsbustader i kommuneplanene sin arealdel. Ny utbygging bør skje i byggjeområde med krav om godkjend reguleringsplan. BS1 Myrin Andberg Dovrefjell Hjerkinn Kongsvoll Her gjeld dei felles retningslinene for buffersonene.

8 Det legges vekt på å prioritere eksisterende bedrifter og virksomheter framfor å etablere nye. Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse/fritidseiendommer utover det som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller kommuneplan. Det kan gis rom for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende fritidsbebyggelse innenfor en øvre ramme på 120m2 bruksareal (BRA). Parkeringsareal kommer i tillegg. Lokale rammer for bebyggelsen må konkretiseres i kommunale planer og fastsettes ut fra henssynet til villrein, bebyggelsens synbarhet og beliggenhet (snaufjell/skog), terreng, nærhet til vann og vassdrag og tilpasning til omkringliggende bebyggelse.» Sunndal fjellstyre, Sunndal fjellstyre har fattet følgende vedtak til 2. gangs høring regional plan for Dovrefjellområdet. 1. Hytteområdet i Grødalen bør inngå som bygdenært område, på grunn av stor samfunnsmessig betydning og eksisterende hyttefelt. Dette er et veldig viktig utfartsområde for Sunndal kommune både sommer og vinter, med ca. 350 hytter samt Vangshaugen fjellstue (KNT). 2. Områder som ikke inngår i Torbudalen biotopverneområde i Torbudalen og ved Aursjøen bør inngå som nye buffersoner på grunn av stor samfunnsmessig betydning og eksisterende hyttefelt. Dette er veldig viktige utfartsområder for Sunndal og Nesset kommuner med ca. 150 hytter og Aursjøhytta (KNT). 3. Buffersone BS1: fra Naustvika til Nesset-grensa tas ut av forslaget som buffersone til regional plan. Torbuhalsen, området rundt Krøshøa og nedre del av Skjelbreidalen er viktig for reinstrekket mellom øst og vest. Området er det eneste mellom øst og vest som ikke er hyttebygd eller demt ned. Omfanget av trekkingen her er mindre enn tidligere. Vi tror det skyldes at reinstammen i Snøhettaområdet er mindre enn for 50 rås siden, og at dyra ikke har behov for å trekke så mye for å finne mat. Fjella mellom Grøvudalen, Torbudalen og Sunndalen er nå tomme for simler hele året. Vi håper at reinsstammen kan bli større og at disse områda igjen blir tatt i bruk også av simler. Å lage sykkelsti mellom Torbuhalsen og Naustvika er begrunnet med at det vil kanalisere ferdselen. Ferdselen her, som er liten, foregår bare etter stien og er kanalisert. En sykkelsti skal øke ferdselen og bruken av skremmende remedier. Området hvor reinen i dag har det rolig vil bli forstyrret. Det er svært uheldig å lage en sykkelsti her. Ein legg vekt på at Fylkesmannen i Møre og Romsdal fremma innvending til eit slikt planforslag og sluttar seg til den villreinfaglege vurderinga her: Områda ved Hafsås Røymo er viktige som leveområde for villrein. Dette vil ikkje ha konsekvensar for gjeldande bruk (LNF) av området. Likeeins er det viktig å oppretthalde buffersona frå 1. gongs høyring i Grødalen. Her er det dokumentert viktige trekk til beiteområde på heimfjellet. Bruken av hytteområda kan likevel halde fram som før, i og med at reguleringsplan vil gjelde. Fråsegna vert delvis støtta ved å føreslå at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilvegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen.

9 Sunndal kommune, Sunndal kommunestyre er godt fornøyd med at fjellgardene er tatt ut av nasjonalt villreinområde og lagt som bygdenært område. 2. Hytteområdet i Grødalen bør inngå som bygdenært område, på grunn av stor samfunnsmessig betydning og eksisterende hyttefelt. Dette er et veldig viktig utfartsområde for Sunndal kommune både sommer og vinter, med ca. 350 hytter samt Vangshaugen fjellstue (KNT). 3. Områder som ikke inngår i Torbudalen biotopverneområde i Torbudalen og ved Aursjøen bør inngå som nye buffersoner på grunn av stor samfunnsmessig betydning og eksisterende hyttefelt. Dette er veldig viktige utfartsområder for Sunndal og Nesset kommuner med ca. 150 hytter og Aursjøhytta (KNT). 4. Buffersone BS1: fra Naustvika til Nesset-grensa tas ut av forslaget som buffersone til regional plan. Torbuhalsen, området rundt Krøshøa og nedre del av Skjelbreidalen er viktig for reinstrekket mellom øst og vest. Området er det eneste mellom øst og vest som ikke er hyttebygd eller demt ned. Omfanget av trekkingen her er mindre enn tidligere. Vi tror det skyldes at reinstammen i Snøhettaområdet er mindre enn for 50 rås siden, og at dyra ikke har behov for å trekke så mye for å finne mat. Fjella mellom Grøvudalen, Torbudalen og Sunndalen er nå tomme for simler hele året. Vi håper at reinsstammen kan bli større og at disse områda igjen blir tatt i bruk også av simler. Å lage sykkelsti mellom Torbuhalsen og Naustvika er begrunnet med at det vil kanalisere ferdselen. Ferdselen her, som er liten, foregår bare etter stien og er kanalisert. En sykkelsti skal øke ferdselen og bruken av skremmende remedier. Området hvor reinen i dag har det rolig vil bli forstyrret. Det er svært uheldig å lage en sykkelsti her. 5. Kommunestyret har ingen spesielle merknader til de områdene som det er gjort forandringer på, som ligger utenfor kommunens grenser. Ein vekt på at Fylkesmannen i Møre og Romsdal fremma innvending til planforslaget og sluttar seg til den villreinfaglege vurderinga: Områda ved Hafsås Røymo er viktige som leveområde for villrein, men at villreininteressene er tilfredsstillande sikra med ei ny buffersone, «BS15 Fjellgardane». Dette vil ikkje ha konsekvensar for gjeldande bruk (LNF) av området. Likeeins er det viktig å oppretthalde buffersona frå 1. gongs høyring i Grødalen. Her er det dokumentert viktige trekk til beiteområde på heimfjellet. Bruken av hytteområda kan likevel halde fram som før, i og med at reguleringsplan vil gjelde. Fråsegna vert delvis støtta ved å føreslå at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilvegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen mener forslaget til den regionale planen slik den nå foreligger vil redusere muligheten til å ivareta villreinen i Snøhetta i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Store arealer med viktige funksjonsområder for villrein foreslås å få et svekket vern mot utbygging. Vårt internasjonale ansvar om å bevare den ville europeiske fjellreinen ivaretas å en mindre god måte med dette forslaget.

10 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt forslag til regional plan for Dovrefjellområdet til uttalelse for 2. gang. Det høres kun på nye forslag i Snøhetta villreinområde. Høringen bærer preg av å være mangelfullt oppdatert. Flere steder er det blant annet ikke samsvar mellom kartobjekter og beskrivelse i retningslinjer. Dette kan skape usikkerhet hos høringspartene. Fylkesmannen har følgende uttalelse til 2. gangs høring: Villreinen er en usedvanlig arealkrevende art. Den bruker svært store arealer dersom den får «rom for» å vandre. Vandre for å finne best mulig næring og skjul under stadig endrede livsforhold. Norge har en historie hvor vi særlig de siste 100 år har splittet opp villreinområdene mer og mer. Villreinen i Snøhettastammen er i dag en felles ressurs for de tre fylkene som har arealer i Snøhetta villreinområde. En ressurs som må forvaltes til fellesskapets beste. Arealkravene til reinen har gjort den svært sårbar for menneskelig påvirkning, også i Snøhetta. Det er nødvendig å unngå inngrep i regionalt viktige funksjonsområder for å opprettholde villreinens vandringer innen og mellom villreinområdene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har som en følge av reinens store arealkrav en helhetlig tilnærming til planen i uttalelsen. Planen skal sikre at Norge ivaretar et internasjonalt ansvar Norge for å bevare de siste bestander av den ville europeiske fjellreinen. Utgangspunktet for utarbeidelsen av den regionale planen er å sikre at Norges internasjonale ansvar blir fulgt opp på en god måte. Det er enighet om at utbygging og endringer i arealbruk er de største utfordringer og trusler i forhold til å kunne bevare framtidige livskraftige bestander av den europeiske fjellreinen. St.meld. nr. 21 ( ) fastsatte, gjennom nasjonalt miljømål, at villreinens leveområder skal sikres. Reinens sentrale plass i norsk fjellfauna skal sikres gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder. Hovedformålet med regionale planer for villrein er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planen skal forene mål om lokal omstilling og utvikling, med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder, jf. bestillingsbrevet fra Miljøverndepartementet av I følge bestillingsbrevet skal det med utgangspunkt i en naturfaglig begrunnet avgrensing av villreinens leveområde, foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser, før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene. Det nasjonale villreinområdet skal danne den langsiktige grensen mot utbygging i fylkesdelplanen. I tillegg må det gjøres en avgrensning mellom randområdet, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke leveområdet direkte, og bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende. Villreinen i Snøhetta er særlig sky. Forskning viser at villrein unngår menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Det er store forskjeller mellom kjønn, alder og sesong i slik unnvikelsesadferd. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. Studier viser at villreinen i Dovrefjell er mer sky enn andre villreinstammer, og har særlig lang fluktavstand. Det gir grunn til å tru at villreinen i Snøhetta er særlig sårbar for menneskelige forstyrrelser. Den høye graden av skyhet er en viktig faktor i arbeidet med arealsonering i regional plan.

11 Svak ivaretakelse av viktige trekkområder og manglende konsekvensutredning. I planen foreslås det å etablere 61,5 km2 med bygdenært område innenfor det biologiske leveområdet til villreinen i Snøhetta. I følge felles retningslinjer (2.1) skal bygdenære områder være uten betydning for villreinen sin bruk av det nasjonale villreinområdet. Og i følge retningslinjene for bygdenære områder (2.4) kan kommunene fremme kommuneog reguleringsplaner uten at den regionale planen legger føringer for arealbruken. Videre foreslås det å opprette buffersoner på 189,2 km 2 innenfor det biologiske leveområdet til reinen. I retningslinjene til buffersonene (2.3) fremheves det at sonene har stor samfunnsmessig betydning, og at samfunnsmessig utvikling vil tillegges stor vekt, samtidig som det skal tas hensyn til villrein. Retningslinjene sier videre at fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder skal prioriteres, og at ny utbygging bør skje i byggeområder med krav om godkjent reguleringsplan. I buffersone 1, som består av hele 162,3 km 2 innenfor det biologiske leveområdet for villreinen i Snøhetta, foreslås det å åpne for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende fritidsbebyggelse innenfor en øvre ramme pa 120 m 2 bruksareal. Parkeringsareal kommer i tillegg. Denne buffersonen ligger som en kile inn i det biologiske leveområdet til Snøhettareinen og «deler» nesten villreinområdet i to, se vedlegg 1. Det antas i dag at deler av dette, og området like nord for dette, er reinens viktigste trekkmulighet mellom øst og vest i villreinområdet (vedlegg 2). Samtidig inneholder den samme buffersonen de gamle trekkområdene mellom Snøhetta og Rondane som er viktige for reinens framtidige muligheter til vandring mellom Snøhetta og Rondane. Med utgangspunkt i at Snøhettareinen er særlig følsom for menneskelig forstyrrelse er det viktig å ta ekstra hensyn der reinen har viktige funksjonsområder. Trekkområdene mellom den østlige og vestlige delen av Snøhetta villreinområde, og mellom Snøhetta og Rondane villreinområder er eksempler på arealer med viktige funksjonsområder som har betydning for villreinen i et regionalt og til dels internasjonalt perspektiv. Her foreslår den regionale planen å opprette buffersoner på svært store arealer hvor det i dag ikke er veier eller bebyggelse. Og i henhold til de foreslåtte retningslinjene for buffersoner vil dette grepet tilrettelegge for at en bit for bit fragmentering av arealene på sikt vil kunne gjøre funksjonsområdene ubrukelig for villreinen. Vedlegg 3 viser posisjonsplott fra GPS merket rein (perioden ) i området som vurderes som viktig å sikre for fremtidig trekk mellom Snøhetta og Rondane. I «bestillingsbrevet» for de regionale planene fra Miljøverndepartementet i 2007 var det følgende føring: «Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene». Fylkesmannen mener at forslaget med buffersone på så store arealer hvor det er viktige trekkfunksjoner i liten grad ivaretar bestillingen fra departementet. I brev av fra Miljøverndepartementet står det følgende: «I noen områder legger planene opp til at den foreslåtte grensa for nasjonalt villreinområde ut fra en samfunnsmessig avveining fraviker den kartlagte yttergrensa for villreinenes leveområde. I disse områdene skal konsekvensene for villreinbestanden beskrives». Fylkesmannen kan ikke se at det er gjort. Hverken om trekkområdene mellom den vestlige og østlige delen av villreinområdet, eller om de gamle trekkområdene mellom Snøhettastammen og Rondanestammen. Fylkesmannen mener dette er en vesentlig mangel ift oppdraget, samtidig som det svekker høringspartenes mulighet til å vurdere planen og dens konsekvenser. Fylkesmannen savner også informasjon som støtter planens utsagn om at de store arealene i buffersone 1 er av stor samfunnsmessig betydning (jf. retningslinjer 2.3). Fylkesmannen vil anbefale at buffersone 1 reduseres til et minimum (kun omfatte dagens bebyggelse og veier der det er nødvendig) slik at funksjonsområder som er av regional/

12 nasjonal/internasjonal betydning sikres på lang sikt. Slik det nå foreslås vil det tilrettelegge for en bit for bit fragmentering av arealene som på sikt vil kunne gjøre funksjonsområdene ubrukelig for villreinen. I Dindalen (BS14) er reduksjonen i nasjonalt villreinområde begrunnet i at det er setrer og turisthytte i området, og det er ikke ønskelig med begrensninger som vanskeliggjør drift av disse. Fylkesmannen mener området har en viktig trekkfunksjon for rein som må ivaretas og at den foreslåtte buffersonen er unødig stor. For å sikre det viktige trekket til Gråhøa anbefaler Fylkesmannen å redusere buffersonen og utvide det nasjonale villreinområdet iht vedlagte avgrensning på kart (vedlegg 4). Dette vil legge til rette for en bedre forvaltning av villrein, samtidig som buffersonen rundt bebyggelsen opprettholdes. Også for dette området mangler forslag til regional plan en beskrivelse av konsekvensene for villreinbestanden (jf. brev fra Miljøverndepartementet av ). I tabell 4 i «Planomtale og konsekvensutredning» oppsummerer den regionale planen de samlede konsekvensene av planforslaget. Her skrives det at den regionale planen samla vil gi svakt negative konsekvenser for villrein. Fylkesmannen stiller seg undrende til denne konklusjonen når 250 km 2 innenfor det biologiske leveområdet for villrein, som også innehar viktige trekkfunksjoner for reinen, hvor det foreligger mange posisjonsplott fra gps-merket villrein, foreslås å bli «bygdeområde og buffersoner» med svakt arealvern. Fylkesmannen er av den oppfatning at den regionale planen samla sett nå vil gi sterkere negative konsekvenser for villrein. Forslag til endring av regional plan Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Beiteressursene er ulikt fordelt i Snøhetta villreinområde. I grove trekk er de beste vinterbeitene i øst, og sørøst, mens sommerbeitene er bedre i midtre og vestre deler av villreinområdet. Et intakt villreinområde med muligheter til vandringer etter optimale beiter, vandringer for bedre beskyttelse mot rovdyr, insekter, og forstyrrelse fra mennesker, er viktig i dag, og trolig enda viktigere når klimaet endres i fjellet. Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil kunne få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil igjen stille store krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Fylkesmannen tilrår følgende endringer i 2. gangs høring for betre ivaretakelse av villrein: Fylkesmannen tilrår å redusere buffersonen BS14 Dindalen og utvide det nasjonale villreinområdet iht vedlagte avgrensning på kart (vedlegg 4). Dette vil legge til rette for en bedre forvaltning av villrein, samtidig som buffersonen rundt bebyggelsen opprettholdes. Vi tilrår også at det utarbeides en konsekvensvurdering før buffersonen vedtas. Fylkesmannen tilrår at buffersone BS1 reduseres til et minimum (kun omfatte dagens bebyggelse, veier, vedtatte planer, der det er nødvendig) slik at funksjonsområder som er av regional/nasjonal betydning sikres på lang sikt. Vi konstaterer også at ingen av fylkesmannens tilrådninger etter 1. høring (vårt brev av ) er fulgt: "Fylkesmannen tilrår å redusere buffersonen BS14 Dindalen og utvide det nasjonale villreinområdet iht vedlagte avgrensning på kart. Dette vil legge til rette for en betre forvaltning av villrein, samtidig som buffersonen rundt bebyggelsen opprettholdes. Vi tilrår også at det utarbeides en konsekvensvurdering før buffersonen vedtas. Fylkesmannen tilrår at buffersone BS15 Torbuhalsen-Naustvika tas ut av planen og erstattes med nasjonalt villreinområde. Alternativt må det lages en faglig god konsekvensvurdering før buffersonen vedtas.

13 Fylkesmannen tilrår at buffersone BS1 Myrin - Andberg - Dovrefjell - Hjerkinn - Kongsvoll reduseres og får en avgrensing som i innstillingen til styringsgruppemøtet og sikrer særlig viktige vandringsmuligheter. Fylkesmannen tilrår at følgende ordlyd tas inn i retningslinjene for nasjonalt villreinområde; «Eksisterende landbruksbebyggelse skal ikke fradeles til fritidsformål, men beholdes som en viktig ressurs for lokal næringsutvikling». Fylkesmannen tilrår at det etableres en arena hvor de berørte aktørene samles for evaluering av planen, og hvor det legges frem statistikk og analyser over endret aktivitetsog arealbruk i planområdet. Dette bør forankres i handlingsprogrammet. Fylkesmannen tilrår et mer ambisiøst og kunnskapsbasert handlingsprogram hvor de viktigste resultatene fra nylig avsluttet forskning, med påviste viktige utfordringer, følges opp i handlingsprogrammet." Fylkesmannen opprettholder disse tilrådningene. Fråsegna blir delvis støtta ved å føreslå at grense for Buffersone BS1 blir trekt langs ein akse over Aursjøen ved Naustvika. Grensa mellom NVO og BS1 blir då flytta til der bilvegen endar ved Naustvika, og ein legg til rette for å sikre villreintrekket ved Torbuhalsen. Ein meiner at BS1 elles er avgrensa til område som anten er bygt ut eller omfatta av store naturinngrep. Ein kan ikkje slutte seg til fylkesmannen si vurdering om at «de foreslåtte retningslinjene for buffersoner vil tilrettelegge for en bit for bit fragmentering av arealene på sikt vil kunne gjøre funksjonsområdene ubrukelig for villreinen». Tvert i mot sikrer planen ei heilkskapleg ivaretaking av villreinen sin eleveområde, og retningslinene er harmonisert med tilsvarande soner i Regional plan for Rondane. Ein er heller ikkje samd med fylkesmannen si vurdering av buffersona i Dindalen. Buffersona her er avgrensa til område med landbruksaktivitet og Dindalshytta, og ivaretek såleis eksisterande arealbruk. Fråsegna blir elles teke til orientering. Folldal kommune, Fra møtet i Kommunestyret den , sak nr.: 44/15. Det underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Jamfør 2. gangs høring/offentlig ettersyn for regional plan for Dovrefjellområdet opprettholder Folldal kommune sin uttalelse av » Fråsegna blir teke til orientering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser til oversending av Regional plan for Dovrefjellområdet til andre gongs høyring. Vi viser også til vår uttale ved første høyringsrunde der vi hadde vesentleg innvending til delar av planframlegget. Fylkesmannen meiner at planframlegget ikkje i stor nok grad sikrar Snøhettareinen i eit langsiktig perspektiv. Fylkesmannen har vesentleg innvending til at fjellgardane øvre Sunndal får status som bygdenært område, og rår frå buffersone BS1 ved Aursjøhytta og BS15 i Grødalen.

14 Det er formelle manglar knytt til planen, då endringane frå nasjonalt villreinområde til bygdenær sone og buffersone verken er konsekvensutgreidde eller vurderte etter naturmangfaldlova. Generelt I den regionale planen er 6,8 % av biologisk leveområde for villreinen i Snøhetta- Sunndalsfjella (avgrensing definert i NINA Rapport 800) foreslått endra til bygdenære område og buffersoner. I bygdenære område kan kommunane vedta kommune- og reguleringsplanar utan at den regionale planen legg føringar for arealbruken. I buffersonene skal ein som hovudregel legge stor vekt på ei samfunnsmessig utvikling samstundes som det skal takast omsyn til villreinen. Det er gitt nærare retningslinjer for arealbruken innafor dei ulike buffersonene. Felles for dei endringane i planen som er foreslått, og som gjeld innafor Møre og Romsdal fylke, er at desse verken er konsekvensutgreidde eller vurdert etter naturmangfaldlova sine reglar om berekraftig bruk. Som ansvarsart er villreinen i Noreg av særleg stor forvaltningsinteresse. Villreinen brukar store område gjennom året knytt til vekselbruk mellom beiteområda. Desse årstidvandringane vert påverka både av bestandsstorleik, klimatiske endringar, oppstykking av leveområde og anna menneskeleg forstyrring. Klimaendringane kan medføre at det som er gode beiteområde i dag, ikkje naudsynt er dei mest optimale vinterbeiteområda eller heilårsbeita i framtida. Den regionale planen må difor vere eit godt styringsverkty for kommunane som lokalt forvaltningsmynde til å sikre villreinen i eit fleirgenerasjonsperspektiv. Ivaretaking av leveområda i landskapsskala er såleis avgjerande for å kunne ivareta villreinen i Dovrefjell på lang sikt. Fjellgardane i øvre Sunndal Fjellgardane i Sunndal ligg innafor biologisk leveområde for villrein (NINA Rapport 800). Ytre biologiske grense ligg på om lag 700 meter over havet og kryssar Grødalen i dalmunningen ved Nylykkja. Grensa følgjer av dei topografiske forholda og kunnskap om reinen sin bruk av trekkvegar. Ved første gongs høyring av planen hadde fjellgardane frå Nylykkja, over Hafsåsen til Røymoen status som nasjonalt villreinområde. Dette er i det nye planframlegget endra til bygdenært område (BO). Endringa inneberer at kommunen kan vedta reguleringsplanar og kommune(del)planar utan at den regionale planen for Dovrefjellområdet legg føringar for kommunen si planlegging. Omsynet til villrein i desse områda kan altså setjast til sides i framtidig arealforvaltning. Fragmentering av og ferdsel inn i leveområde, samt utbygging og aktivitet i randområda utgjer dei største trugsmåla i høve å ta vare på villreinen. Snøhettareinen er den mest sky villreinen i Noreg. Nærleiken til kalvingsområdet ved Røymoen er ein kritisk faktor med tanke på vidare utbygging i øvre Sunndal. Fylkesmannen kan vanskeleg sjå at å leggje til rette for at kommunen kan forvalte areala fritt utan å ta omsyn til villreinen, er i samsvar med bestillingsbrevet frå Miljøverndepartementet den Vi vil vise til at den regionale planen sine retningslinjer for nasjonalt villreinområde ikkje legg begrensingar på eksisterande landbruksdrift: «I NVO ( ) kan landbruk utøvast innanfor rammene av jordlova og anna gjeldande lovverk og kommunale planar. Ved behandling av søknadar/meldingar om landbruksbygg og anlegg skal det bli lagt vekt på å komme fram til plassering og utforming som gjev minst mogleg konflikt med villrein og andre verneinteresser». Retningslinjene gir vidare kommunen eit sjølvstendig ansvar for å fastsette retningslinjer til kommuneplanen sin arealdel om utforming av bygningar, anlegg og landbruksbygg.

15 Fylkesmannen meiner at framlegg til bygdenære område i øvre Sunndal ikkje er i tråd med vedtekne nasjonale miljømål i St.meld. nr 21 ( ) og Noreg sine internasjonale forpliktingar for ivaretaking av villreinen i Snøhettaområdet, og har vesentleg innvending til denne endringa planen. Grødalen Grødalen er foreslått endra frå nasjonalt villreinområde til buffersone (BS15). I retningslinjene er det innarbeidd omsyn til villreintrekket. Vi har likevel nokre innvendingar til framlegget til buffersone i Grødalen. For å nå barmarksbeita på Heimfjellet i nord, må villreinen krysse Grødalen. Tre av trekkrutene kryssar foreslått buffersone. Både nyare GPS-posisjonar og gamle fangstanlegg vitnar om bruk av desse kryssingspunkta gjennom lang tid. Både hyttefelt og vegar inn Grødalen har medført aktivitet og auka ferdsel som verkar begrensande på villreinen sin historiske områdebruk. Bruken av trekkorridorane mellom heilårsbeitet i vest og barmarksbeitet på Heimfjellet er antatt redusert som ein følgje av dette. Sjølv om bukkane generelt er meir tolerante enn fostringsflokkane, vil menneskeleg aktivitet i leveområda ha ein negativ effekt også for bukkeflokkane. Grødalen ligg mellom Åmotan Grøvudalen landskapsvernområde og Dovrefjella Sunndalsfjella nasjonalpark, med formål å ta vare på eit urørt fjellområde, landskapsformer og viktige leveområde for villrein. Unødig forstyrring av dyrelivet er forbode etter begge verneforskriftene. Fylkesmannen fryktar at vidare utvikling av Grødalen i reiselivssamanheng og som hytteområde vil generere meir ferdsel inn i villreinområda. Ei slik utvikling, der ein vil måtte vurdere å innføre ferdselsregulering, er ikkje farbar veg. Fylkesmannen rår til at arealformålet i Grødalen vert endra attende til nasjonalt villreinområde inntil det er gjennomført ei konsekvensutgreiing som syner tolegrensa for vidare hyttebygging i Grødalen i høve å sikre villreininteressene. Aursjøen - Dalsida Fylkesmannen er nøgd med at buffersona i Torbuhalsen biotopverneområde er tatt ut av planen og gjeve status som nasjonalt villreinområde. Vi har difor ikkje lenger innvending til planen på dette punktet. I nytt planframlegg er Aursjødammen og landareal utanfor verneområda lagt inn som buffersone (BS1). Formålsgrensa til buffersona følgjer grensa for biotopverneområdet og ikkje grense for godkjent reguleringsplan ved Aursjøhytta. Fylkesmannen meiner det er avgjerande å oppretthalde dagens grense mellom godkjent byggeområde i gjeldande reguleringsplan mot villreintrekket over Torbuhalsen. Torbuhalsen har marginale areal for villreintrekket, og ytterlegare utvidingar av eksisterande hyttefelt vil måtte skje inn i trekkruta. Ved å legge området ut som buffersone, opnar ein for utviding av eksisterande byggeområde inn i eit allereide pressa område for villreinen. Ei utviding av byggeområdet er etter Fylkesmannen sitt syn ikkje i samsvar med intensjonane med regional plan for Dovrefjellområdet som er ivaretaking av den europeiske villreinen i Snøhetta. Fylkesmannen meiner at buffersone BS1 må takast ut av planen, og arealformålet endrast attende til nasjonalt villreinområde. Nasjonalt villreinområde vil ikkje vere til hinder for gjennomføring av godkjent reguleringsplan. Ved eventuelle dispensasjonssøknader frå denne, vil villreinomsyn måtte vektleggast i større grad enn omsynet til samfunnsmessig utvikling. Vi er vidare kritisk til at Dalsida er lagt ut som buffersone, noko som vil svekke moglegheitene for reetablering av villreintrekket mellom aust- og veststammen. Vi viser i denne samanheng til fråsegna frå Fylkesmannen i Oppland.