Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Transkript

1 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø MØTEPROTOKOLL Tid: Kl.: :30 Sted: Norsk villreinsenter Nord Til stede som medlem Arnt Gulaker, Oppdal kommune - Møteleder Olav Søderberg, Sunndal kommune Karianne Rindli, Nesset kommune Odd Leif Angård, Dovre kommune, Bjørn Inge Haugset, Rennebu kommune,, Forfall: Fremmøtte: 10 medlemmer (3 på telefon) ingen varamedlemmer Johan Ragnar Eggen, Alvdal kommune Brit Marit Ståland, Folldal kommune Ellinor Torsgård Solheim, Rauma kommune Jon Tore Dalsegg, Tynset kommune Marit Rolstad, Lesja kommune nestleder, Andre møtende: Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tore R. Ulvund, sekretær, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Saker til behandling Saksnr. Innhold Henviser til postliste på Orienteringssaker som ble lagt frem i møtet følger på neste side: 3/2015 Høringsuttale om Regional plan for Dovrefjellområdet fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Til Oppland fylkeskommune. 4/2015 Høringsuttale om søknad som omhandler ny gjeterbu i Vikebotn i Nesset kommune Snøhetta villreinområde.. 5/2015 Uttale til ny søknad fra Savannah As om organisert ferdsel innenfor Snøhetta villreinområde Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: arnt@stenan.com Sekretær: Tore R. Ulvund, tlf , e-post: ulvund@gmail.com

2 2 6/2015 7/2015 8/2015 9/ /2015 Uttale til søknad om å arrangere idrettsarrangementet Seppala 2015 fra Folldal trekkhundklubb Knutshø villreinområde. Uttale til byggesøknad som omhandler riving og oppsetting av ny bu (Måsåbu) i Kvitdalen i Folldal kommune Knutshø villreinområde Uttale til byggesøknad som omhandler riving og oppsetting av ny bu (Måsåbu) i Kvitdalen i Folldal kommune Knutshø villreinområde Møteplan 2015 Uttale til forenkling av utmarksforvaltningen i Norge - Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, gjennomgikk reise- og møtegodtgjørelser for medlemmene i nemnda. Ålvundfjord den Tore Rødseth Ulvund Sekretær Orienteringssaker som ble lagt frem i møtet følger under:

3 Forenkling av utmarksforvaltningen i Norge Det ble orientert om hva som har komet frem i rapporten som ligger her: Konklusjoner i rapporten: - Verneområdestyrene erstattes av utmarkstyrer. Verneområdestyrer og villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene som i dag hører til begge disse organene. - Det kommer frem at villreinnemndene fungerer godt. - Det kommer frem at arbeider med regionale planer vist at det knytter seg til dels store konflikter til avveiningen mellom bruk og vern i villreinens leveområder og fastsetting av planenes geografiske grenser. Det er imidlertid store regionale forskjeller og ulike konfliktgrader. Regionale villreinplaner har i ulik grad har bidratt til omforente regionale løsninger Villreinnemnda ønsker å uttale seg i denne saken. Nemnda ser både fordeler og ulemper foreløpig. Sekretær oppretter en sak 10/15 og sender inn uttale så snart som mulig. 3 Oppnevning av ny villreinnemnd Skjer i forbindelse med kommunevalget i første oppstartsmøte blir sannsynligvis i januar Søknad til uttale om tilbygg til hytte ved Orkelsjøen i Oppdal kommune Knutshø villreinområde. Fylkesmannen orienterte om søknaden, la frem kart over området m.m. Viste vinterbeiteområde cirka e1, 1,5 km. lenger sør. Nemnda var positiv til denne søknaden og sekretær ble bedt om å forme forslag til uttale, og fikk fullmakt til å sende inn denne på vegne av nemnda innen uttalefrist 6. mars 2015.

4 4 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2014/3602: Saksnr. nemnda.: 3/2015 Høringsuttale om Regional plan for Dovrefjellområdet fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Til Oppland fylkeskommune. DOKUMENTER : Regional plan for Dovrefjellområdet høring/offentlig ettersyn Fra Oppland fylkeskommune Planen inneholder følgende dokumenter: - Kunnskapsgrunnlaget - Planomtale og KU - Mål og Retningslinjer - Plankart - Handlingsprogram 1.

5 5 SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversendte høringsdokumenter av som handler om forslag til Regional plan for Dovrefjellområdet. Høringsfristen er satt til 1.mars Den januar 2015 ble det arrangert høringskonferanse om Regional plan i regi av Dovrefjell nasjonalparkstyre, som leder styringsgruppen i arbeidet med planen. Konferansen ble avholdt på Skifer hotell på Oppdal. Her ble det bla. presentert resultater fra den ferske FoU-rapporten fra NINA som handler om villreinens bruk av fjellområdene i Knutshø villreinområde. Presentasjonene fra konferansen ligger her: Fra høringsbrevet av : Planforslaget er utarbeidet av fylkeskommunene innenfor Dovrefjellområdet etter bestilling fra Miljøverndepartementet. Intensjonen med planen er å forene mål om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål for ei langsiktig og helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinen sine leveområder. Fra Planomtale og KU høringsutkast: «Arbeidet med eit planprogram tok til seint i 2011, og planprogrammet vart fastsett av Miljøverndepartementet i Arbeidet med planforslaget har pågått sidan. Arbeidet er koordinert av ei eiga styringsgruppe med Nasjonalparkstyret for Dovrefjell og i tillegg to medlemmar frå Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. Planarbeidet skal ta utgangspunkt i ein oppdatert kunnskap om villreinen i planområdet. Det har vi fått i NINA-rapport 800 Villreinen i Snøhetta og Knutshø status og leveområde (NINA 2012). Rapporten viser:

6 6 Hovudmålet for planarbeidet er fastsett gjennom Miljøverndepartementets bestillingsbrev (jf. avsnitt 2.3): Fylkesdelplanen (vår merknad: den regionale planen) skal fastlegge en langsiktig og helhetlig strategi for arealforvaltningen i planområdet. Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Planarbeidet har følgjande delmål: oppretthalde ein levedyktig bestand, i eit langsiktig perspektiv. funksjonsområde i villreinområda og den europeiske villreinregionen. planområdet. ge deler av planområdet. «Det kommer frem i planomtalen side 7 nederst at departementet pålegger villreinnemndene ansvaret for å påse at nasjonale villreininteresser blir ivaretatt og fulgt opp på regionalt nivå. Planen består av et plankart med buffersoner, grenser m.m., alle høringsdokumenter ligger her: ):

7 7 VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under i vurderingen av forslaget til regional plan. Kunnskapsgrunnlag: Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Nylig utført forskningsprosjekt, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Knutshø villreinområde har ifølge NINA og andre en bemerkelsesverdig lav andel kalv per simle/ungdyr. Det anbefales fra NINA at en jobber for å finne årsakene til dette, siden Knutshø har veldig gode beiteforhold. Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer. I planomtalen s. 19 kommer det klart frem at kunnskapsgrunnlaget er viktig og «relevant» for forslaget som foreligger til ny Regional plan. Kunnskapen er oppdatert gjennom NINA-rapport nr. 800 og Naturbase, og det påpekes i planen at dette er tilstrekkelig for å kunne vurdere konsekvensene av planen. Kunnskapsgrunnlaget er utredet i et eget dokument og henviser i stor grad til erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskap, og spesielt til NINA rapport 800.

8 8 I handlingsprogrammet for planen kommer det også klart frem at villreinen sin arealbruk og bestandssituasjon er dokumentert gjennom ulike program og prosjekter i regi av villreinutvalgene i Snøhetta og Knutshø og offentlige instanser som NINA og SNO. Det nevnes også at det gjennom overvåkingsprogrammet for hjortevilt er etablert faste opplegg og tiltak med minimumstellinger, kalvtellinger og strukturtellinger. Tiltak fra handlingsprogrammet side 4 : «Faste opplegg med minimumsteljingar, kalvteljingar og strukturteljingar av villreinflokkane gjennom overvakingsprogrammet for hjortevilt. Villreinnemnda påpeker viktigheten av å fortsette med nevnte opplegg gjennom overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Ansvar villreinutvalgene i Snøhetta og Knutshø, NINA og SNO, dette er beskrevet i plandokumentene: «Vidareføring av arbeidet med kartlegging av villreinen sin arealbruk i planområdet. Ansvar styringsgruppa for FoU-prosjekta i Snøhetta og Knutshø, samt Norsk Villreinsenter som sekretariat». Villreinnemnda påpeker at arbeidet med overvåkning som har foregått innenfor Snøhetta og Knutshø villreinområder har vært svært gode, og at dette bør fortsette på grunn av at behovene samlet sett er stort for å finne ut mer om hvordan villreinen blir påvirket videre innenfor sine leveområder. En kan videre oppnå mer presise og bedre bestandsplaner der en bærekraftig villreinbestand er målet, basert på oppdatert kunnskap og langsiktig forvaltning. Villrein endrer adferd, kalvingsområder, beiteområder og trekkruter over lange sykluser, og derfor er behovet for at langt perspektiv på datainnsamling essensielt for å kunne gi et riktig bilde av villreinens bruk av Dovrefjellområdet. Besøksstrategi for Dovrefjellområdet En besøksstrategi for Dovrefjellområdet er viktig for å kunne vise turister og brukere på en mer profesjonell og klar måte hvor en ønsker ferdsel (Kanalisering av ferdsel gjennom merking og tilrettelegging der en ønsker/tåler ferdsel). Denne besøksstrategien skal ifølge planen blant annet ha fokus på tålegrenser for landskap og villrein, dette mener nemnda er fornuftig og viktig. En forening av hvordan dette gjøres i hele området er svært viktig for å kunne kanalisere ferdselen dit en ønsker ferdselen, og informere klart og tydelig hvor en ikke ønsker ferdsel. Innenfor verneområdene har f.eks. Dovrefjell Nasjonalparkstyre mulighet til å legge ned/fjerne merking av stier en ikke ønsker merket innenfor verneområdene, og dermed også innenfor villreinområdene. Dovrefjell nasjonalparkstyre er paraplyinstansen innenfor villreinområdene, og har alle forutsetninger for å kunne kanalisere ferdsel til ønskede områder i samråd med kommuner, fylkesmenn, lokale brukere m.fl.

9 9 I besøksstrategien skal det fokuseres blant annet på tålegrenser for landskap og villrein, noe som er en essensiell del av en slik strategi. Jamfør f.eks. Stroplsjødalen der en har påvist en barriereffekt (Reinen stanser og bruker lang tid før den krysser på grunn av forstyrrelse) på trekket til villreinen sommerstid når reinen kommer trekkende fra sørover fra Oppdal. Her er det veldig viktig at alle parter går sammen og har mål om flere merkede rundturer og alternative turer som kan avlaste og da redusere ferdselen som går for langt inn i disse områdene. Villreinnemnda vil følge opp dette området og bør stille med midler for å hjelpe til å realisere tiltak gjennom tiltaksmidler. Kulturminner Kulturminner og historiske spor er veldig viktig for villreinforvaltningen og villreinnemnda for å kunne vise hvor og hvordan villreinen har brukt områdene tidligere. Dette for i neste omgang kunne bruke kunnskapsbaserte argumenter for å kunne påpeke hvorfor en ikke ønsker f.eks. tiltak i et område, selv om villreinen ikke bruker områdene i dag, eller har gjort det de siste tiårene. I kunnskapsgrunnlaget kommer det frem at villrein og fangstminner er et sentralt tema i planen. Det må komme frem i planen hvor viktigvillrein har vært i forhold til menneskers bruk av fjellet med hensyn på historisk trekkveier for villrein som i dag er ødelagt eller endret. Mål knyttet til de «gamle» og større historiske trekkene som innbefatter Rondane, Dovre, Knutshø og Snøhetta nevnes kan spesifiseres mer i planen, og det finnes mye vitenskapelig dokumentasjon om disse trekkene. Dokumentet kunnskapsgrunnlaget i regional plan På side 23 og 24 i kunnskapsgrunnlaget kommer det frem godt hvor de viktige funksjonsområdene ligger for villreinen i Knutshø og Snøhetta. På side 24 står det også klart at vitenskapelig kunnskap viser en tendens til at Torbuhalsen kan være i ferd med å bli tatt i bruk igjen mer enn før, jamfør fra kunnskapsgrunnlaget (NINA rapport 800): «De siste årene har imidlertid GPS-data vist interessante utviklingstendenser i disse områdene. Det kan nå se ut som om reinen i større grad enn tidligere er i ferd med å bevege seg inn mot Torbuhalsen på senvinteren, og ta seg videre inn i de nordvestlige deler av østområdet. Det er grunn til å følge denne situasjonen nøye i åra framover og se på disse trekkmulighetene framfor alternativ plan om tiltak/kunstig tange ved Gås-bu. Det vil være viktig å unngå brøyting av Eikesdalsvegen tidligere enn dagens plan, for å unngå forstyrrelser i trekkperioden på vårvinteren i området vest for Aursjødammen. Det er viktig at disse to knutepunktene som her er nevnt blir sett i sammenheng.» Dette er gledelig for den samlede villreinstammen i Snøhetta, og vil kunne gi bedre forutsetninger for å få en mer levedyktig villreinstamme i fremtiden.

10 10 Årsmelding fra Fylkeskommunene I den tenkte årsmeldingen under pkt. 2.5 i Handlingsprogrammet må en benytte ordet «skal», og ikke «kan» dersom fylkeskommunene skal bli ansvarliggjort klart nok dette med relevant informasjon de samler inn fra kommunens arealforvaltning årlig innenfor området. Tanken om en slik årsmelding om kommunens aktivitet er i seg selv veldig god fordi en da kan følge kommuneforvaltningen opp årlig og se hva som har foregått og ta grep raskt om nødvendig. Denne bør da inneholde en sammenstilling av vedtak om arealbruk i nasjonalt villreinområde (inkludert verneområder) og i buffersoner. Det må tilrettelegges for målbare parameter og evalueringer. Det kan også være nødvendig å etablere en arena for de berørte aktørene hvor oppfølging av regional plan evalueres. Buffersoner Buffersoner og kommentarer på de viktigste for nemnda (Jamfør plankartet og se buffersonenes plassering!): Buffersoner er opprettet for å dempe virkninger av tiltak inn i nasjonalt villreinområde. BS1 (Vest for Fokstugu, Nord for Dombås, Hjerkinn og til Kongsvold): Villreinnemnda påpeker at denne buffersonen er en del av flere større tidligere villreintrekk (Sannsynligvis flere trekk). Det er viktig å få ha fortsatt mål om å kunne legge deler av E6 i tunnel.

11 11 BS2 (Nord, Nordvest for Dalholen, sør for Hjerkinnsætri): I området er det anlagt en mulighet for et hyttefelt selv om dette er et avvik fra kunnskapen en har om at området er innenfor biologisk leveområde for villrein, jf. NINA rapport 800. Må settes vilkår for ev. bygging i området. Villreinnemnda er skeptisk til ny fritidsbebyggelse innenfor villreinområdet.

12 BS3 (Savalen, sør for Rødalshøi, Nord for Einabu, vest for Fåset): 12 Dette er et stort furuskogsområde som har hyttefelt. Villreinen her kommer sannsynligvis fra Sølnkletten her og vurderes ikke nærmere.

13 13 BS4 (Drivdalen i Oppdal) Avsatt område for råstoffutvinning, skifer). Vil ha liten direkte påvirkning på villrein så lenge vilkår for bruk av anleggsvei ikke tillater «vanlig» trafikk, heller ikke på lang sikt når arealene ikke benyttes til industri og eventuell vei kan gjøre tilkomst til høyfjellet enklere. BS14: (Nord i Dindalen, Oppdal): Området er beskrevet som biologisk leveområde for villrein i NINA rapport 800. Ønsker likevel en buffersone her for å kunne utvikle området til en viss grad. Sekretær påpeker at dette området allerede er under sterkt press med mange hytter og mye motorferdsel og mange turer både med snøskuter, bil og til fots til Søndre Snøfjelltjønnin årlig. Det er relativt mange hytter/setrer i området, og det foregår som nevnt motorferdsel både sommerstid og vinterstid.

14 14 BS5 (Øverst i Eikesdalen i Nesset): Villreinnemnda konstaterer at området er avsatt til hytte- og alpinanlegg. Departementet har gitt tillatelse. Vilkårene som gjelder innenfor buffersonen er viktige å følge opp for å sikre at området brukes slik det er tenkt, og hindre unødig økt ferdsel og forstyrrelse som følge av alpinanlegget langt inn i villreinområdet. Her må en følge med på hvilken ferdsel en kan få særlig mot trekkområde ved Torbuhalsen vinterstid samt trekket på vestsiden av auraanleggene fra Lesja til Nesset kommune. Følge med gjennom forskning hvordan dette påvirker trekk av fostringsflokker fra vestsiden av Auraanleggene retning Stordalen, jamfør fra kunnskapsgrunnlaget: «I løpet av 1980-åra har en klart å få etablert en livskraftig bestand i vestområdet igjen. Fostringflokkene her har i en årrekke hatt årlige trekk over Aura vest for Aursjødammen og inn i Stordalsområdet.» Sekretær er skeptisk til et hyttefelt så høyt oppe i terrenget fordi dette vil gi enklere adkomst og dermed mer ferdsel lenger inni villreinområdene. Leveområdene for villrein i spesielt Snøhetta vest kan definitivt påvirkes negativt av et alpinlegg og hyttefelt i området, i form av forstyrrelser og derav stress. Gode strategier for rundturløyper på ski umiddelbart i eller ved anleggene er viktig, samt informasjon om hvordan en kan unngå å forstyrre villrein på trekk forbi spesielt på vårparten. En må også legge til rette for rundturerløyper i direkte sammenheng med alpinanlegget og ikke reklamerer og merker opp løyper over mot Bjorli spesielt ettersom området er viktig trekkområde vinterstid. Da følger det at en på Bjorli siden av fjellet heller ikke reklamerer og merker stier og langløyper over fjellet. BS15 (Torbuhalsen i Sunndal): Villreinnemnda påpeker at Torbuhalsen har vært og er viktig å fri for ferdsel særlig vinterstid grunnet, og at mye tyder på at dette trekket blir stadig viktigere i fremtiden, jamfør horisont Snøhetta der det GPS-merkede simler og deres bevegelser, tyder på at trekket er i bruk! En ny sykkelsti uavhengig av standard, vil prinsipielt sett kunne føre til mer ferdsel sommerstid, dette kan ha lite å si for villrein. Økt ferdsel fra tilkomssteder fra både Eikesdalen (Nytt alpinanlegg i høyfjellet!) kan også føre til økt ferdsel vinterstid, dette er ikke ønskelig med tanke på potensiell forstyrrelse på villrein vinterstid. Sekretær påpeker at villreinen i Snøhetta kan komme over bestandsmålene våren 2015 og spørsmålet er hva dette gjør med trekket. Dette er veldig interessant og viktig å avdekke for også å vise om Torbuhalsen er så viktig som villreinforvaltningen har trodd. Kan det tenkes at Torbuhalsen er viktigere enn noen gang og at det kan bli en større naturlig utveksling fra øst til vest de nærmeste årene? Det påvises allerede klart tendenser på trekk over Torbuhalsen vinterstid i større grad enn før, og dette kan blant annet ha sammenheng med en økning i bestanden i øst og i seg selv at det foregår trekk over Torbuhalsen.

15 15 Figur 2: Viser trekk på vestsiden av Aursjøen (I grønt) mot Eikesdalen og Stordalen, foreslått buffersone for sykkelsti(i rødt) og viktig trekkvei over Torbuhalsen som ligger helt inntil Figur 1: Viser trekk på vestsiden av Aursjøen (I grønt) mot Eikesdalen og Stordalen, foreslått buffersone for sykkelsti(i rødt) og viktig trekkvei over Torbuhalsen som ligger helt inntil tenkt sykkelsti ved Aursjøen.

16 16 BS6 og BS7 (Bjorli i Lesja): En godkjent hytteplan ligger her, viktig med retningslinjer/vilkår for utbygging her også. En Konsekvensutredning bør gjennomføres dersom dette ikke er gjennomført for å se på hva nye hytter kan ha å si for bla. villrein, ferdsel. Andre buffersoner, da 8, 9, 10 og 11 som f.eks. området ved Orkelbogen og derav hyttene og bruken av områdene ved Orkelsjøen, bør ikke utvides uten nøye konsekvensutredninger i forhold til villrein i årene fremover. Presset på villreinen i Knutshø er allerede stort, og villreinnemnda er skeptisk til mer tilrettelegging for utstrakt hyttebygging i områder ved eller inne i villreinområdet i Knutshø. Antallet fritidshytter har økt kraftig i hele Dovrefjellområdet, og i Knutshø har i tillegg spesielt mye veier som gir enkel tilkomst til store områder sommerstid spesielt i Knutshø. Dette kan jamføres med figurer i kunnskapsgrunnlaget i planen side 11 der det kommer frem cirka 5500 fritidsboliger av byggtypene 161, 162 og 163. En like stor økning av aktiviteten i neste planperiode er nemnda svært skeptisk til, og en må ha stort fokus på kanalisering av ferdselen utfra hyttefeltene, og tilrettelegge for mer rundturer og informasjon og merking av disse i større grad enn før. Historiske trekkruter Europeiske villreinregion. Henviser til følgende nettside: og-bygningsloven/plan/regional-planlegging1/regionale-plantema/regionale-planer-forvillrein/id600984/, og følgende tekst: «De fleste nasjonale villreinområdene skal inngå i to "europeiske villreinregioner" som gjenspeiler villreinbestandenes innvandringshistorie. Europeisk villreinregion nord skal bestå av områdene Rondane, Snøhetta, Knutshø og Sølnkletten og region sør skal bestå av områdene Setesdal Ryfylke, Setesdal Austhei, Hardangervidda og Nordfjella. En formell etablering av de europeiske villreinregionene vil skje i regi av Miljøverndepartementet etter at de regionale planene er vedtatt og vil ikke innebære endringer i de arealbruksstrategiene som er nedfelt i de regionale planene.»

17 17 Figur 2. Viser tidligere trekkveier som er fundert på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Planen kan klarlegge bedre at det er mulig å gjenopprette flere av de nevnte vandringsrutene for villrein som sees med røde piler på figur1. Dette bør fortsatt være et langsiktig mål, jamfør f.eks. Europeisk villreinregion og de mål en har med opprettelsen av disse. Sykkelturer og utvikling Villreinnemnda påpeker at Regional kan nevne at også Aursjørittet (Fra Sunndalsøra Eikesdalen) går over Aursjøveien sommerstid til Eikesdalen sommerstid, samt at Sykkelenern (Fra Vinstradalen Veslvonlægret Karilægret Unndalen Elgsjøveien Oppdal) går sommerstid. Viktig at dette markedsføres på en måte som fremmer villreinens bruk av området. Jamfør at f.eks. Sykkelenern ikke markedsfører løypa si som en treningsløype, de ønsker ikke sykling der utenom løpsdagen på grunn av både terrengslitasje og villreinhensyn. Sykling og en økning av særlig terrengsykling og guidede turer innenfor villreinområdene er ikke uproblematisk for villreinen. Her er riktig plassert informasjon viktig for å hindre økt bruk i spesielt viktige områder, som f.eks. over via Veslvonlægret til Unndalen eller motsatt. Sykling må kanaliseres til riktige områder til riktige tider på året, og tilrettelegging og samlet enighet i kurante områder er viktig.

18 18 Klimaendringer og villrein Foreslår at planeier tar inn mer informasjon om dette temaet relatert til villrein. Her kan f.eks. Gloria prosjektet v/jarle I. Holten brukes som et utgangspunkt, samt opplagt flere andre aktører. Informasjon finnes her: Global-Observation-Research-Initiative-in-Alpine-Environments/ FORSLAG TIL VEDTAK: Sekretærs forslag: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø henviser til de vurderinger som er gjort ovenfor med de påpekinger som er gjort, og spesielt følgende sammendrag/uttalelser: - Uttaler at kunnskapsgrunnlaget er godt i Regional plan med få unntak. Derfor må handlingsprogrammet bli mer konkret og synkronisert med kunnskapene en har og vise hvordan en skal følge opp de forslag det henvises til i kunnskapsgrunnlaget. Dette gjelder spesielt side i Kunnskapsgrunnlaget (Sidene er hentet fra Horisont Snøhetta NINA rapport 800). Følge opp de råd som er gitt i aktuelle fokusområder i Horisont Snøhetta, og derav mer retningslinjer i forhold til disse fokusområdene spesielt. - Uttaler at BS15 Torbuhalsen-Naustvika tas ut av planen. Alternativt må det lages en faglig god konsekvensvurdering før buffersonen kan vurderes. - Uttaler at BS14 Dindalen og utvide det nasjonale villreinområdet iht. vedlagte avgrensning på kart. Dette vil legge til rette for en bedre forvaltning av villrein, samtidig som buffersonen rundt bebyggelsen opprettholdes. - Uttaler at BS7 (6?) Bjorli reduseres og blir i henhold til vedtatt i kommuneplan i Lesja kommune - Uttaler at BS1 Reduseres ved Vålåsjøen Gardsenden slik at det nasjonale villreinområdet blir større. - Uttaler at BS5 må inneholde konkrete mål om å få på plass gode rundturløyper i sammenheng med reguleringsplanene for alpinanlegg og hyttefelt som kanaliserer mennesker til områdene rundt utbyggingsområdene, og ikke lenger innover fjellet. Det er f.eks. svært lite ønskelig med en merket

19 19 langrute mot Bjorli. Samme gjelder da fra Bjorli siden av fjellet og buffersone 6 og 7, samme mål fra den siden. - Uttaler at FoU prosjektet i Knutshø og «Knutshørapporten» som kom nylig også bør brukes i større grad i både kunnskapsgrunnlag og derav handlingsprogrammet. Se på konklusjoner/forslag spesielt i fokusområdene som kan gi sterke konkrete retningslinjer i Regional plan for Dovrefjellområdet. - Uttaler at ordlyden innenfor buffersonene bør påpeke at det ikke skal etableres fritidsbebyggelse utover det som allerede er godkjent gjennom reguleringsplaner og eller kommunedelplaner. BEHANDLING: Vedtok å utsette saken og sende ny alternativ innstilling sendes epost når en hadde Marit Rolstads forslag til endret uttale og uttaler fra medlemmene og resultatet av denne klar. - Marit Rolstad sendte som avtalt sitt forslag til vedtak på epost den , følgende endringer innenfor 3 buffersoner: BS 15 Torbuhalsen Naustvika: Det må lages en faglig god konsekvensutredning før buffersona kan vurderes. BS7 Bjorli: Sona opprettholdes da området er svært viktig for næringsutvikling i Lesja og området ble friskmeldt i Horisont Snøhetta. BS1: Dalsida ( seterdalen ) utenfor verneområdet må bli tatt ut av regionalt villreinområde og innlimmes i buffersone, som en forlengelse av buffersone BS1. Dette med bakgrunn i de store samfunnsinteressene i området med setring, utmarksbeite, øvrig landbruksnæring, friluftsliv, kraftliner og den neddemte Aursjøen, Dalsidevegen, anna næring, Hytter og masseuttak.buffersona vil ikke skape konflikt med villreinen sitt arealbruk. Buffrtsona må legges fra og med BS1 Myrin til Gåsbu og Naustvika i nordvest og langs vernegrensa for Dalsida LVO, Dovrefjell Sunndalsfjella NP og Jora LVO Forslag til ny innstilling ble sendt på eposthøring med kort frist Etter siste opptelling den 1.mars 2015 ble innstillingen til sekretær ble vedtatt med flertall på eposthøringen som ble gjennomført med minimum 7 for sekretærens innstilling. Merk at to medlemmer er bedt om å klarlegge sitt syn bedre formelt, uten at dette har noe å si for utfallet.

20 20 VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø henviser til de vurderinger som er gjort ovenfor med de påpekinger som er gjort, og spesielt følgende sammendrag/uttalelser: - Uttaler at kunnskapsgrunnlaget er godt i Regional plan med få unntak. Derfor må handlingsprogrammet bli mer konkret og synkronisert med kunnskapene en har og vise hvordan en skal følge opp de forslag det henvises til i kunnskapsgrunnlaget. Dette gjelder spesielt side i Kunnskapsgrunnlaget (Sidene er hentet fra Horisont Snøhetta NINA rapport 800). Følge opp de råd som er gitt i aktuelle fokusområder i Horisont Snøhetta, og derav mer retningslinjer i forhold til disse fokusområdene spesielt. - Uttaler at BS15 Torbuhalsen-Naustvika tas ut av planen. Alternativt må det lages en faglig god konsekvensvurdering før buffersonen kan vurderes. - Uttaler at BS14 Dindalen og utvide det nasjonale villreinområdet iht. vedlagte avgrensning på kart. Dette vil legge til rette for en bedre forvaltning av villrein, samtidig som buffersonen rundt bebyggelsen opprettholdes. - Uttaler at BS7 (6?) Bjorli reduseres og blir i henhold til vedtatt i kommuneplan i Lesja kommune - Uttaler at BS1 Reduseres ved Vålåsjøen Gardsenden slik at det nasjonale villreinområdet blir større. - Uttaler at BS5 må inneholde konkrete mål om å få på plass gode rundturløyper i sammenheng med reguleringsplanene for alpinanlegg og hyttefelt som kanaliserer mennesker til områdene rundt utbyggingsområdene, og ikke lenger innover fjellet. Det er f.eks. svært lite ønskelig med en merket langrute mot Bjorli. Samme gjelder da fra Bjorli siden av fjellet og buffersone 6 og 7, samme mål fra den siden. - Uttaler at FoU prosjektet i Knutshø og «Knutshørapporten» som kom nylig også bør brukes i større grad i både kunnskapsgrunnlag og derav handlingsprogrammet. Se på konklusjoner/forslag spesielt i fokusområdene som kan gi sterke konkrete retningslinjer i Regional plan for Dovrefjellområdet. - Uttaler at ordlyden innenfor buffersonene bør påpeke at det ikke skal etableres fritidsbebyggelse utover det som allerede er godkjent gjennom reguleringsplaner og eller kommunedelplaner.

21 21 Utskrift til: Oppland fylkeskommune Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn Oppdal bygdeallmennning Snøhetta villreinutvalg

22 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ 22 Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2015/1846: Saksnr. nemnda.: 4/2015 Høringsuttale om søknad som omhandler ny gjeterbu i Vikebotn i Nesset kommune Snøhetta villreinområde DOKUMENTER : Epost fra Nesset kommune - Avklaring av eierforhold og informasjon om sauehold m.m : Oversendingsbrev fra Nesset kommune med vedlagt søknad (ny søknad) om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn Søknad med kart og bilde av plassering av bua i terrenget. SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversendte søknad til uttale fra Nesset kommune v/ og informasjon om eierforhold av fra Nesset kommune. Søknaden fra eier Vanja Vedal på gnr. 78, bnr. 5 i Nesset kommune, handler om oppsetting av en gjeterbu på 6m2 i Vikebotn i forbindelse med tilsyn av sau og oppbevaring av saltstein m.m. i forbindelse med sauebeiting i området. Søker informerer om sakshistorikk og har vedlagt bilder av gamle murer som sees klart i terrenget. Bua skal være grå og i lav høyde og skal benyttes som tilsynsbu i forbindelse med sauebeiting, og unntaksvis krypinn i forbindelse med jakt. Søker påpeker at en vil frakte inn bua hel, og samtidig ta med nødvending proviant, saltstein og utstyr slik at behovet for motorferdsel ikke er tilstede de første årene.

23 Villreinnemnda tok opp saken som en orientering og utsatte saken høsten 2014, i påvente av ev. nødvendige avklaringer om eierforhold m.m. En har nå tilstrekkelig informasjon til å uttale seg i saken. 23 Villreinnemnda uttaler seg i saken på første nemndsmøte den Det er mange tidligere dokumenter i saken, villreinnemdna har tidligere uttalt seg i saken da den handlet om jaktbu, dette var sak i villreinnemnda og arkivsak 2014/170. Søknaden handlet da om jaktbu. VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Nylig utført forskningsprosjekt, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer.

24 24 Vikebotn og Villrein (Snøhetta vest): Fra NINA rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet, side 63: «Områdene ved Reinsvatnet i Sunndalsfjella er et viktig trekkområde for reinen, der plasseringen av Reinsvassbu og ferdsel langs sørsiden av Reinsvatnet har vært et tema i forhold til trekkmulighetene reinen har videre utover i Vikebotn. GPS-dataene fra dette området viser at dyra har brukt dette trekkområdet i stor grad (figur 43a og 43b) mens det tradisjonelle trekket innerst i Stordalen og i Glupen synes å ha vært langt mindre brukt. Lokal kunnskap fra området tilsier at trekkområdet i Stordalen/ Glupen i langt større grad var dekt av snøfonner også gjennom deler av ettersommeren tidligere. Med tidligere snøsmelting, og dermed redusert framkommelighet i dette bratte og grovurdete området kan trekkvegene på sørsiden av Reinsvatnet ha blitt mer viktige for dyras tilgang til og beitemuligheter i Vikebotn».

25 25 Kunnskapen om området og villreinens bruk er god, og villrein bruker området i og nedover Vikebotn mye i juni og juli spesielt, Se kart under fra

26 26 Figur 2: Viser hvor mye trekk som går gjennom Vikebotn og videre forbi vestsiden av Reinvatnet juni og juli. Merk at bare noen få dyr av alle dyr i Snøhetta vest var merket, og derav vises her i årene 2010, 2011, 2012 og Likevel viser plottene klart relativt mye bruk av Vikebotn i tidsperioden. Noen kilometer lenger øst, fra Reinsvatnet og videre østover, er det store inngrep i form av kraftledninger, veier og demninger. Dette er inngrep som allerede har påført villreinen i området en negativ belastning. Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ påvirkning for villreinen. Derfor bør føre-var-prinsippet tillegges avgjørende vekt i et slikt sårbart område. Saksbehandler av den oppfatning at bygging av jaktbu i registrert kalvingsområde for villrein er lite ønskelig da det vil kunne medføre til økt menneskelig ferdsel og forstyrrelser av reinen i den mest sårbare perioden av året.

27 27 FORSLAG TIL VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Norge har et særlig ansvar for å sikre fjellreinen og dens leveområder. Det aktuelle området for oppsetting av gjeterbu virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet. Registeringene fra GPS prosjektet for perioden viser at det er mange registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli. Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ påvirkning for villreinen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vil sterkt frarå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å sette opp ny gjeterbu i Vikebotnen. BEHANDLING Karianne: Foreslår at en innvilger søknaden og tillater oppsetting av gjeterbua. Tror ikke dette vil føre til nevneverdig økt ferdsel til området. Ønsket å skape en debatt om hvor vi legger oss i slike saker og i lignende saker, en rød tråd. Uttaler Nemnda ønsker å fremme landbruksdriften i seg selv, men i denne saken er villreininteressene. VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Norge har et særlig ansvar for å sikre fjellreinen og dens leveområder. Det aktuelle området for oppsetting av gjeterbu virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet. Registeringene fra GPS prosjektet for perioden viser at det er mange registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli. Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ påvirkning for villreinen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vil sterkt frarå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å sette opp ny gjeterbu i Vikebotnen. Utskrift til: Nesset kommune Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn Snøhetta villreinutvalg

28 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ 28 Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2014/8104 Saksnr. nemnda.: 5/2015 Uttale til ny søknad fra Savannah As om organisert ferdsel innenfor Snøhetta villreinområde DOKUMENTER Ny søknad til uttale om organisert ferdsel innenfor Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark fra Savannah AS Uttale fra Villreinnemnda SAKSOPPLYSNINGER Henviser til (ny) revidert søknad fra Savannah AS av , og behandling av denne i Dovrefjell nasjonalparkstyre den Første reelle mulighet (Siden saken er så prinsipielt viktig tas den ikke på epost, og nemnda hadde ikke mulighet til å behandle saken før nyttår, søker ble informert om dette!), ønsker villreinnemda å uttale seg på nytt til ny søknad fra Savannah AS på første nemndsmøte den Snøhetta- og Knutshø villreinnemnd uttalte seg først i saken i møte i nemnda den 7. november Etter dette, og etter avslag fra Dovrefjell nasjonalparkstyre, kom det ny søknad fra Savannah AS, som nevnt er denne ferdigbehandlet i vernemyndigheten Dovrefjell NP-styre. Det kom frem mye god kunnskap i uttaler fra Statens naturoppsyn, villreinnemnda, og Fylkesmannen i Oppland og Snøhetta villreinutvalg i første uttalerunde og uttalen til villreinnemnda er basert på disse og revidert søknad som også er justert i stor grad i henhold til disse uttalelsene og da vedtaket i Dovrefjell NP-styre

29 Søknaden omhandler fortsatt organisert ferdsel innenfor Snøhetta villreinområde. 29 I revidert søknad av fra Savannah tas traseene som innebærer ferdsel i Stroplsjødalen og skytefeltet ut. Ifølge søker fokuserer en nå på området fra fylkesgrensa mellom Oppland og Sør-Trøndelag og nordover til og med Høgsnyta. Fjellsiden fra østsiden av Kolla og nordøstover langs dalsiden i Nystuggudalen vil være søkers vestlige grense. Søker begrenser også tidsperioden til å ikke foreta organisert ferdsel i perioden 15.mars-15. mai, samt begrenset bruk i november-desember. Under sees nytt område Savannah ønsker å drive guiding (Kopiert fra søknaden):

30 30 VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under i vurderingen av forslaget til regional plan. Kunnskapsgrunnlag: Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer Nylig utført forskningsprosjekt, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Dette er utgangspunktet for vurderingen og under følger derav utredning av nye nevnte delområder med spesielt fokus på eksisterende vitenskapelig kunnskap publisert i NINA rapport Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet, og de anbefalinger som gis her. Denne er både erfaringsbasert og vitenskapelig fundert, noe som villreinnemnda ser på som viktig for å ha et best mulig vurderingsgrunnlag. Uttaler i forbindelse med første søknadsbehandling presiserer mye, og benyttes også i uttalen videre.

31 31 Fra uttale/notat Statens naturoppsyn(sno) Først henviser SNO til viktige data om området og kommer så til en konklusjon om at innenfor de aktuelle områdene for å drive guiding mot moskus, er Høgsnyta og områdene rundt mest fornuftig og riktig å benytte siden dette området ser ut til å også ha minst å si for villreinen i området. Statens naturoppsyn oppsummerer godt vitenskapelig kunnskap fra Horisont Snøhetta. Statens naturoppsyn påpeker i oppsummeringen at det er sumeffektene av alle forstyrrelser som er viktig å huske på her, og påpeker også Dovrefjell nasjonalparkstyres iverksetting av tiltak for å kanalisere ferdsel bort fra Stroplsjødalen. Viktig å sette vilkår om antall turer, valg av konkret område og medgått distanse. Sak Dovrefjell nasjonalparkstyre den : Det henvises til kunnskapsgrunnlaget og spesielt om Høgsnyta der det påpekes at reinen kan tenkes å ta i bruk igjen områdene når lavmattene vokser til (Forvalter Carl S. Bjurstedt) og henviste videre til at dette bør vurderes nærmere gjennom og etter forsøksperioden med guiding med hundespann. Sekretær i villreinnemnda påpeker at det kom frem mye god konkret kunnskap i forbindelse med første behandling av søknaden, og at dette resulterte i revidert søknad som i stor grad følger de forslag som kom frem her. Savannah AS har hatt veldig god kommunikasjon med forvaltingen inklusive villreinnemndas, og har vist forståelse for ønsker og påpekninger som har kommet frem i uttalene i saken. Villreinnemnda valgte altså å gi ny uttale i saken basert på den reviderte søknaden. Her er altså Stroplsjødalen tatt ut, og saken stiller seg annerledes. Fluktuasjoner over mange år i bruk av beiteområder er veldig viktig å huske på og nevnes klart i saken i Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dette vil si at villrein kan ta i bruk igjen områdene ved Høgsnyta i fremtiden selv om de begrensede merkede dyrene som var merket ikke brukte områdene mye. Derfor må en vurdere en eventuell videreføring av aktiviteten utover året 2017, på nytt da. Vernemyndigheten kan også endre vilkårene dersom noe endrer seg i forsøksperioden, dette er fornuftig.

32 32 FORSLAG TIL VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at tiltaket nå er godt utredet, og at aktiviteten kan foregå slik forsøksperioden t.o.m. vinteren 2017 tilsier ved områdene rundt Høgsnyta, og da i henhold til dispensasjon gitt av Dovrefjell nasjonalparkstyre i møte den BEHANDLING: Statens naturoppsyn oppfordres nøye og gi villreinnemnda direkte tilbakemelding om hvordan aktiviteten skjer og hvordan den påvirker villreinen i området i forsøksperioden. VEDTAK: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at tiltaket nå er godt utredet, og at aktiviteten kan foregå slik i forsøksperioden t.o.m. vinteren 2017 tilsier ved områdene rundt Høgsnyta, og da i henhold til dispensasjon gitt av Dovrefjell nasjonalparkstyre i møte den Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Statens naturoppsyn følger nøye med og gir villreinnemnda direkte tilbakemelding om hvordan aktiviteten skjer og hvordan den påvirker villreinen i området i forsøksperioden. Utskrift til: Savannah AS Kopi: Oppdal kommune, Dovre kommune, Snøhetta villreinutvalg, Dovre fjellstyre, Oppdal bygdeallmenning, Statens naturoppsyn. Dovrefjell nasjonalparkstyre

33 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ 33 Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Arkivsak: 2015/1270 Saksnr. nemnda.: 6/2015 Uttale til søknad om å arrangere idrettsarrangementet Seppala 2015 fra Folldal trekkhundklubb Knutshø villreinområde. DOKUMENTER : Oversending av søknad til uttale om idrettsarrangementet Seppala 2015 fra Folldal trekkhundklubb (Datert ) med vedlegg - Fra Folldal kommune. SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversendte søknad til uttale om idrettsarrangementet Seppala 2015 fra Folldal trekkhundklubb (Datert ) med vedlegg - Fra Folldal kommune. Søknaden handler om å arrangere hundeløp i perioden mars 2015, på samme måte og rute som i 2014 ifølge søker. Det var cirka deltakere i 2014, og en forventer en økning i år. Ifølge søker vil det bli kjørt opp løype med tråkkemaskin dersom Folldal turlag kan bli med på dette. Trase: Start Grimsbu camping retning vest opp og rundt Håneskletten Krysse Kakkella Fatfjellsetrene Gammelsetrene Slettfjellet Vest på Einunndalsveien Krysse Einunna og opp til Ørnklettsetrene Bort til Kjøllsetra og ned på Markbulidammen Følge myrbotnene til Frankmotunet. Det er vedlagt kart over ruten. Folldal kommune påpekte i oversendingsbrev at en ønsket å behandle saken i forvaltningsstyret i kommunen den og påpekte kort frist for uttale før dette. Påpekte også at oppsyn ikke hadde påpekninger til løpet i fjor når det gjelder forstyrrelse av villrein.

34 34 Villreinnemnda sendte epost til Folldal kommune og ba der om å kunne uttale seg i etterkant av dette i nemndsmøte den og at en oversendte ev. uttale så snart som mulig etter dette. Dette var greit for kommunen. Villreinnemnda hadde saken til uttale i 2014 også VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under. Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer.

35 Se kart under fra mars, årene 2010,11,12,13 og 2014: 35 Figur 1: Figurtekst: Fra dyreposisjoner.no. Sekretær plukket ut mars for alle årene for å på et vis bekrefte at merket villrein ikke har brukt områdene ved løypetraseen nevneverdig. Figuren viser dette. Det at villreinen ikke ser ut til å bruke området også være forårsaket av for mye forstyrrelse over tid. Fra NINA rapport 800: «Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet. Status og leveområde»: - Side 29: «Erfaringskunnskap om reinens observerte arealbruk i Knutshøområdet Fra de siste 30 årene har fjelloppsynet hatt god oversikt over reinens arealbruk i området, og beskrivelsene er i stor grad basert på deres opplysninger. Sentrale personer her har vært Kåre Guldvik fra Kvikne, Odd Enget fra Folldal, Tord Bretten og Ingolf Røtvei fra Oppdal. Se ellers Jordhøy (1997, 2007a). Fra området rundt Savalen har Henning Alme vært til stor hjelp, samt at flere andre har levert stedfestede observasjoner og bidratt med sin lokalkunnskap fra området.» «Bukkeflokkenes arealbruk om vinteren og våren Bukkeflokkene i Knutshøområdet har de siste 30 årene i stor grad oppholdt seg i fjelltraktene mellom Einunndalen og Folldalen vinterstid. Det har ofte vært en flokk på bukk, og et par flokker på