Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Transkript

1 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes kun som e-post Til Oppland fylkeskommune Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/3602 Tore Rødseth Ulvund Høringsuttale i 2 -høringsrunde om Regional plan for Dovrefjellområdet fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Til Oppland fylkeskommune. DOKUMENTER : Regional plan for Dovrefjellområdet 2 høringsrunde/offentlig ettersyn Fra Oppland fylkeskommune. Planen inneholder følgende dokumenter (Sist oppdatert , høyreklikk på link og trykk «åpne hyperkobling»): Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 1

2 - Kunnskapsgrunnlaget - Planomtale og KU - Mål og Retningslinjer - Plankart - Handlingsprogram m.m. SAKSOPPLYSNINGER Henviser til møte og tilråding i møte i styringsgruppa for Regional plan for Dovrefjellområdet av Henviser videre til fylkesutvalgssak 77/15 i Oppland fylkeskommune som omhandler nevnte «Regional plan for Dovrefjellområdet», og 2-gangs høring. Fylkesrådmannen vurderte med bakgrunn i nevnte møte og sak at planen skulle legges ut for en ny høring. Dette var med bakgrunn i forslag til endringer som kom frem i 1-høringsrunde, og påfølgende møte i styringsgruppa Dokumentene som er lagt ut er oppdatert og da i tråd med tilråding i møte i styringsgruppa Frist for 2-Høringsrunde ble satt til 15.september Villreinnemnda for Snøhetta- og Knutshø ba om utsatt frist for uttale til , denne nye fristen ble innvilget av Oppland fylkeskommune. Følgende forslag til endringer kom frem i møte den og resulterte til tilsvarende endringer i dokumentene i saken.(oppland fylkeskommune ba om merknader/uttale kun til endringene under): - Fjellgardane i Sunndal kommune tas ut av NVO (nasjonalt villreinområde), og legges inn i sonen med BO (bygdenært område). - Hytteområdet i Grødalen tas ut av NVO og legges som ny BS (buffersone). - Dalsida i Lesja og Nesset utenfor verneområde etter NML må bli tatt ut av NVO, og innlemma i en buffersone som en forlengelse av buffersone BS1. - Grensen for NVO ned mot Lågen/Rauma og Lesjadalføret må legges til vernegrensa for Dalsida LVO, og ikkje strekkes lengre ned, men leggast inn som bygdenært område BO. - Buffersone 14, Dindal er utvid med ca m innover dalen for å få heile sæterstulen i same sone. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 2

3 Planen for 2-gangshøringen består av et plankart med buffersoner, grenser m.m., alle høringsdokumenter ligger her, de oppdaterte dokumentene i henhold til de forslag til endringer som kom frem på møte , ligger her (kopier inn link i adresselinjen og klikk «enter») VURDERINGER Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin vurdering som følger under i vurderingen av forslaget til regional plan. Kunnskapsgrunnlag: Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for at villreinens leveområder ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villreinens leveområder begrenses. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelser føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villrein unngår ofte menneskelig infrastruktur. Studier har vist at tettheten av rein er % lavere enn forventet innenfor en 5 km avstand fra infrastrukturer, selv om det er stor variasjon avhengig av ulike miljøfaktorer, for eksempel type infrastruktur, landskap og individ. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein observeres nærmere infrastruktur enn 5 km, men da i lavere antall. Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 3

4 Siste store relevante forskningsprosjekt med villrein som et av temaene, (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»), viser at det er urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta og Knutshø villreinområde. Villreinnemnda merker seg også anbefaling fra «Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene». Kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen, og den vil trolig få behov for enda større områder for å finne mat. Dette vil stille større krav til arealer og trekkorridorer som er uten inngrep. Randsonene rundt dagens villreinområder vil dermed generelt kunne bli viktigere i årene som kommer. I planomtalen s. 19 kommer det klart frem at kunnskapsgrunnlaget er viktig og «relevant» for forslaget som foreligger til ny Regional plan. Kunnskapen er oppdatert gjennom NINA-rapport nr. 800 og Naturbase, og det påpekes i planen at dette er tilstrekkelig for å kunne vurdere konsekvensene av planen. Kunnskapsgrunnlaget er utredet i et eget dokument og henviser i stor grad til erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskap, og spesielt til NINA rapport 800. I handlingsprogrammet for planen kommer det også klart frem at villreinen sin arealbruk og bestandssituasjon er dokumentert gjennom ulike program og prosjekter i regi av villreinutvalgene i Snøhetta og Knutshø og offentlige instanser som NINA og SNO. Det nevnes også at det gjennom overvåkingsprogrammet for hjortevilt er etablert faste opplegg og tiltak med minimumstellinger, kalvtellinger og strukturtellinger. Fra planomtale og KU dokumentet side 7: «Miljøverndepartementet har i brev av 2. april 2008 føreteke ei presisering i forhold til ivaretaking av villreininteressene i planprosessane. Departementet peikar på at det er fleire aktørar som har interesser når det gjelder villrein, bl.a. villreinutval og grunneigarorganisasjonar, men at det er villreinnemndene som er tildelt ansvaret for å sjå til at nasjonale villreininteresser blir ivareteke og følgd opp på regionalt nivå. Miljøverndepartementet har i brev dagsett presisert at det i arbeidet med dei regionale planane for villreinområda m.a. skal vurdere omsynet til naturvern og naturmangfald, og då særleg vurdering etter miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8-12, jf. 7.» Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 4

5 1. Manglende konsekvensutredning På siste styringsgruppemøte ble det gjennomført store endringer i forslaget til regional plan. Store arealer med biologisk leveområde for villrein ble i planforslaget omgjort til bygdenære områder og buffersoner. Resultater fra GPS merka rein viser at reinen bruker disse områdene i dag. Samlet sett foreslår nå fylkeskommunene at 250 km 2, innenfor det biologiske leveområdet for villrein, blir bygdenære områder og buffersoner med svakere arealvern. Konsekvensene som disse endringene har for villrein er ikke belyst i høringsdokumentene. I brev av fra Miljøverndepartementet står det følgende: «I noen områder legger planene opp til at den foreslåtte grensa for nasjonalt villreinområde ut fra en samfunnsmessig avveining fraviker den kartlagte yttergrensa for villreinenes leveområde. I disse områdene skal konsekvensene for villreinbestanden beskrives». Villreinnemnda mener at konsekvensene for villrein er for dårlig opplyst og at planen ikke kan vedtas med et slikt manglende kunnskapsgrunnlag. 2. Svak ivaretakelse av viktige trekkområder Planen foreslår å opprette buffersoner på 189,2 km 2 innenfor det biologiske leveområdet til reinen. Det største bufferområdet, BS1, er på hele 162 km 2. Her foreslås det å åpne for tilbygg, uthus og anneks på eksisterende fritidsbebyggelse innenfor en øvre ramme på 120m 2 bruksareal. Parkeringsareal kommer i tillegg. Denne buffersonen ligger som en kile inn i det biologiske leveområdet til Snøhettareinen og «deler» nesten villreinområdet i to (vedlegg). Det antas i dag at deler av dette, og området like nord for dette, er reinens viktigste trekkmulighet mellom øst og vest i villreinområdet. Samtidig inneholder den samme buffersonen de gamle trekkområdene mellom Snøhetta villreinområde og Rondane villreinområde som er viktige for reinens framtidige muligheter til vandring mellom Snøhetta og Rondane. Trekkområdene mellom den østlige og vestlige delen av Snøhetta villreinområde, og mellom Snøhetta og Rondane villreinområder er eksempler på arealer med viktige funksjonsområder som har betydning for villreinen i et regionalt og til dels internasjonalt perspektiv. Her foreslår den regionale planen å opprette buffersoner på svært store arealer hvor det i dag ikke er veier eller bebyggelse. Og i henhold til de foreslåtte retningslinjene for buffersoner vil dette grepet tilrettelegge for at en bit for bit fragmentering av arealene på sikt vil kunne gjøre funksjonsområdene ubrukelig for villreinen. Resultater fra GPS merka rein viser at reinen bruker disse områdene i dag (vedlegg). I «bestillingsbrevet» for de regionale planene fra Miljøvern-departementet i 2007 var det følgende føring: «Det skal fokuseres på å opprettholde og utbedre mulighetene for vandring og utveksling av villrein mellom tilstøtende nasjonale villreinområder innenfor de europeiske villreinregionene». Villreinnemnda mener at forslaget med buffersone på så store arealer hvor det er viktige trekkfunksjoner i liten grad ivaretar bestillingen fra departementet. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 5

6 Viktige punkter om BS1: - Gjennom FoU-prosjektet er det første gang på lang tid dokumentert at simler har trukket over fra Stordalsområdet i vest inn i øst-området. Dette viser et potensiale for å reetablere forbindelsen for villrein i øst og vest over Torbuhalsen. Selv om trekket foregår nord for Aursjøen, viser rapporten at en av de GPS-merka simlene også har gått helt ned mot Naustvika ved Aursjøen. - Det er observert trekk av bukk om våren mellom østenden av Gautsjøen/Aursjøen og Sjongsvatnet, rundt Kvitkrysset. - Fra Reindølsfjellet krysser rein sporadisk og i mindre flokker over Søre Dalsida mot vestområdet og motsatt. Villreinnemnda ber om at buffersone 1 reduseres til et minimum (kun omfatte vedtatte planer, dagens bebyggelse og veier der det er nødvendig) slik at funksjonsområder som er av regional/nasjonal/internasjonal betydning sikres på lang sikt. Hadde BS1 kunne bli vedtatt, måtte man først ha gjort en reell vurdering av økosystembelastningen og hvordan den vil kunne bli i fremtiden, jf. NML paragraf 10. Utviklingen som da kan komme på sikt vil absolutt potensielt kunne påvirke villreinen svært negativt i fremtiden. Ferdsel mellom Finnset og Bjorli Den foreslåtte buffersonen ved Finnset og det foreslåtte bygdenære området i fjellet nord for Bjorli kan tilrettelegge for økt ferdsel langs denne aksen. Mye ferdsel langs denne aksen kan føre til at reinen forstyrres så mye at villreinområdet forringes eller i verste fall fragmenteres/splittes. Resultater fra GPS merket rein viser at området er mye brukt av rein i dag (vedlegg). Villreinnemnda mener at det ikke må tilrettelegges for ferdsel mellom det foreslåtte bufferområdet ved Finnset og det foreslåtte bygdenære området i fjellet nord for Bjorli. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 6

7 Fjellgardane i Sunndal kommune tas ut av NVO (nasjonalt villreinområde), og legges inn i sonen med BO (bygdenært område). Det foreslås altså at fjellgardene i Sunndal kommune tas ut av NVO (nasjonalt villreinområde), og legges inn i sonen med BO (bygdenært område). Området er i dag en del av en ordning i Norge med såkalt «Nasjonalt viktig kulturlandskap». Dette betyr i praksis at området har strenge krav til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, og strenge krav til skjøtsel av det helt spesielle kulturlandskapet samlet sett. Skjøtselen er godkjent av Fylkesmannen, og for å kunne holde landskapet i hevd mottar en ekstra tilskudd til spesiell skjøtsel, som f.eks. av naturbeitemark og slåttemark. Likevel er BO en områdetype i Regional plan der kommunene kan fremme kommune- og reguleringsplaner uten at den regionale planen legger føringer for arealbruken. Det er ikke ønskelig at en åpner for en mulighet for mer bebyggelse i området uten at en er underlagt retningslinjer som tilsier at den må høres og prøves av villreininteresser. Dette selv om dette området er underlagt strengere forvaltningsregime gjennom status som nasjonalt viktig kulturlandskap. En del av helhetsbildet av å ha gårdsdrift i området inkluderer også vedlikehold og utleie av jaktbuer som er viktig både for villreinjegere, drivere. Det er viktig at en forstår viktigheten av kulturen og driften på gårdene i Øvre Sunndal, også med tanke på ivaretagelse av villreinen. Dette er en viktig binæring som nemnda ønsker. Foreslår at området forblir en del av NVO, men at en støtter opp om enkelt friluftsliv inklusive spesielt villreinjakt i området, og derav ivaretaking av eksisterende bygningsmasse og buer nødvendig for villreinjakt spesielt. Dersom området tas ut av NVO, har en ikke nok formelle muligheter for å samarbeide og finne gode løsninger for både villrein og næringsutvikling. Samlet sett er det ikke nevneverdig mye trafikk av mennesker inn fra Øvre Sunndal inn i Snøhetta villreinområde i tider som er ekstra viktige for villrein, unntaket er selve jakta når ferdselen må tåles for å få oppfylt bestandsmålene innenfor Snøhetta villreinområde, jf. NINA rapport 800, Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet Status og leveområde. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 7

8 Dindalen Buffersone som går utover eksisterende hyttebebyggelse Her vil buffersonen (BS) gå inni kjent og dokumentert trekkvei for villrein, cirka halve av trekkveiarealet blir påvirket, se fig 2. Gråhøområdet vurderes som et viktig «bukkeområde». Reinen trekker over Dindalen og Linndalen når den forflytter seg mellom fjellområdene. Området er et av to registrerte trekkorridorer mellom Gråhøa og villreinområdene sørover. Det er også registrert biologisk leveområde for villrein. Det er også vist at GPS merket villrein benytter det avgrensede trekkområdet. Se f.eks. Det er flere hytter og en vei i området fra før, og turisthytta Dindalshytta ligger også i området. Dette er eksisterende inngrep som allerede har påført villreinen i området en negativ belastning i form av ferdsel. Like sør for trekkveien ligger Snøfjellstjønna hvor det ligger relativt mange hytter. Ferdsel i dette området synes allerede å ha negativ effekt på reinen og har trolig redusert reinens tilgjengelighet til Soløyfjellet (Strand mfl. 2013, «Horisont Snøhetta»). Den samla belastingen av ferdsel og forstyrrelse i Dindalsområdet i fremtiden med tenkt utvidet BS14, vil absolutt ikke være forenlig med mål for ivaretagelse av villrein innenfor Snøhetta villreinområde. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 8

9 Hytteområdet i Grødalen tas ut av NVO og legges som ny BS (buffersone). Kart fra NINA rapport 800 figur 55: Figuren er meget interessant fordi den viser over et stort tidsrom, de resterende stedene den merkede andelen av villreinen i Snøhetta brukte av områdene frampå sørsiden i prosjektperioden, og spesielt ned mot Stortæla der en har kjente og dokumenterte fangstanlegg. Dette anlegget ligger på den smale tangen mellom Storvatnet og Fiskbuvatnet og har i alt seks dyregroper, og er cirka 1-1,5 meter dype. Områdene lenger sør ved Urabekken/Vangan benyttes i dag i stor grad av mennesker fra nettopp hytteområdene i Grødalen, og områdene ovenfor Urabekken og Vangan, Kvannfjellet, Mardølhøa og derav i større sammenheng, «Heimfjellet» som mange kaller fjellkjeden helt fra fra Stolpan til Svisdal Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 9

10 nordsiden av Grødalen mot Sunndalen. Områdene huser også bukkeflokker som uavhengig av hvor de har krysset, trenger å kunne bruke områdene uten for mye forstyrrelse. Området ved Urabekken/Vangan ligger ikke mer enn cirka 2 km unna Stortæla i luftlinje, dette illustrerer også hvor det kjente fangsanlegget ligger i forhold til omtalte område Uvabekken. En potensiell åpning for bygging av flere hytter på sikt i Grødalen er for villreinnemnda, ikke basert på en god nok helhetlig forvaltning av området. Dette fordi en allerede har mye ferdsel fra hyttene som er der i dag, og fordi nettopp Grødalen (Der de fleste kan kjøre opptil sine respektive hytter med bil), har en et veldig godt utgangspunkt til å bruke Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø påpeker at det ikke er om villreinen faktisk bruker akkurat området i Grødalen som krysningspunkt som er avgjørende for om grunneiere skal få få regulert et område til hyttefelt (Med formell godkjenning), men om området samlet sett tåler, eller rettere sagt, skal kunne utsettes for mer forstyrrelse i fremtiden. Med 300 hytter og bilkjøring stort sett frem til hyttene antas det at området allerede mye forstyrrelse. Villreinnemnda er i utgangspunktet veldig skeptisk til å bruke flere lokaliteter til ytterligere hytteutbygging. Villreinnemnda henviser til at en fortsatt mangler en mer helhetlig vurdering av dette i regional plan for Dovrefjellområdet, noe en uttaler generelt angående planens innhold. Overordnet sett har aktiviteten i Grødalen sannsynligvis økt mye i takt med hytteutbygging, mobilitet hos menneskene i områdene (bil), og en økt tilrettelegging og fasilitering for økt friluftsliv, og gjennom at en har mer tid til friluftsliv i vårt moderne samfunn enn før. Villreinnemnda mener forslaget til den regionale planen slik den nå foreligger vil redusere muligheten til å ivareta villreinen i Snøhetta i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Store arealer med viktige funksjonsområder for villrein foreslås å få et svekket vern mot utbygging. Vårt internasjonale ansvar om å bevare den ville europeiske fjellreinen ivaretas på en mindre god måte med dette forslaget. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 10

11 VEDTAK: Villreinnemnda uttaler at konsekvensene for villrein er for dårlig opplyst og at planen ikke kan vedtas med et slikt manglende kunnskapsgrunnlag, - Villreinnemnda uttaler at BS1 må reduseres til et minimum (kun omfatte vedtatte planer, dagens bebyggelse og veier der det er nødvendig) slik at funksjonsområder som er av regional/nasjonal/internasjonal betydning sikres på lang sikt. - Villreinnemnda uttaler at foreslått BS ved Finnset og BO ved Bjorli kan tilrettelegge for en økning i ferdselen langsmed denne aksen. Dette kan føre til at villrein forstyrres så mye at villreinområdet forringes eller i verste fall fragmenteres/splittes. Resultater fra GPS merket rein viser at området er mye brukt av rein i dag (vedlegg). Villreinnemnda ønsker ikke endringer til BS ved Finnset og til BO ved Bjorli. - Villreinnemnda uttaler at Fjellgardene i Øvre Sunndal fortsatt forblir innenfor NVO med bakgrunn i vurderingen. - Villreinnemnda uttaler at BS14 i Dindalen ikke utvides med bakgrunn i en klar potensiell økt forstyrrelse på sikt dersom det tilrettelegges for flere hytter, og eller stor utvidelse av hytter, lengre inn i villreinområdet, i kjent trekkvei/trekkområde for villrein. - Villreinnemnda uttaler at Grødalen ikke bør endre status og tas ut av NVO, fordi området sannsynligvis ikke tåler mer potensiell forstyrrelse som følge av flere hytter i fremtiden dersom en ytterligere økning kan bli resultatet på sikt med status BS i området. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 11

12 Utskrift til: Oppland fylkeskommune Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Statens naturoppsyn Knutshø villreinutvalg Snøhetta villreinutvalg Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: Side 12

13 Fig 1: Tar opp større versjon i møtet slik at en ser forskjellene i nytt kartene slik endringsforslagene blir i figur 2. Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 13

14 Fig 2: Kart laget av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag til Villreinnemnda. Kart oppdatert til 2- gangshøringen og i henhold til styringsgruppas forslag av Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf , E-post: ulvund@gmail.com Side 14