Magasinet Aktualitetsmagasin november 2010

Transkript

1 Magasinet Aktualitetsmagasin november Kun en av fem rådmenn er kvinner KS lurer på hvorfor Side 6-13 tåler sammenligning KLP kommer godt ut i prisundersøkelse Side 14 Ikke for enhver pris Etikkpris til Helse Sør-Øst RHF Side 16

2 Leder Aktuelt 50 år tilbake og 50 år fram Innhold Kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich Da min farfar døde på midten av tallet måtte min farmor gjøre et valg. Med alderstrygd og en beskjeden enkepensjon måtte standarden reduseres. Hennes valg var enten å flytte på aldershjem eller flytte til en av sine voksne barn. På samme tid gjorde skole og arbeidsmuligheter at mine foreldre, mine fire søsken og jeg flyttet inn fra «landet». Løsningen ble leiligheten til farmor i Oslo. Det er lett å skape et romantisk bilde av min farmors tilværelse. Sannheten var at hun ikke hadde så mange valg. Pensjonen hennes tillot ikke at hun levde et selvstendig liv. Det var Norge på -50 og 60-tallet. Min farmors pensjonisttilværelse var utvilsomt annerledes enn den morgendagens pensjonister kommer til å oppleve. Ensomhet - vår tids folkesykdom var nok ikke like fremtredende på min farmors tid som i dag. Men økonomisk sett er utviklingen selvsagt av det gode. De neste 50 åra vil alderspensjonistene som gruppe være de som får den sterkeste inntektsutviklingen i Norge. I løpet av de neste åtte årene vil KLP behandle nær pensjonssøknader. Det er de store etterkrigskullene som marsjerer inn i pensjonistenes rekker. Nye kull med opptjening i Folketrygden og et økende antall med tilleggspensjoner gjør at pensjonistene får en helt annen økonomisk frihet til å gjøre selvstendige valg i livet sitt. Tre av fire eier sin egen bolig i Norge. Det er vesentlig høyere andel enn andre land. I praksis har en økende andel pensjonister en stor boligformue. Det forsterker bilde av valgfrihet. Men det er selvsagt et svært sammensatt bilde. Slik pensjonssystemet og helse- og omsorgstjenestene i dag er organisert, vil aldringen gi en sterk økning i de offentlige utgiftene. Spørsmålet som gjenstår er; I hvor stor grad vil pensjonistene benytte sine inntekter og sin formue for å skape seg et enklere liv i alderdommen. I hvilken grad vil vi kjøpe privat hjelp i huset? Vil vi kjøpe oss en bolig som kan utsette institusjonalisering? Jeg tror det. Men det gjenstår å se om en slik adferdsendring blant eldre vil lette presset på offentlig budsjetter i fremtiden. 22 Biblioteket er en integrert del av Flesbergtunet. Rådmann Jon Gjæver Pedersen i samtale med biblioteksjef Anneline Mjøseng Få kvinner i kommuneledelsen Kun 18 prosent av landets rådmenn er kvinner. KS lurer på hvorfor. KLP tåler prissammenligning KLP Skadeforsikring kommer godt ut i en undersøkelse gjennomført av Dine Penger. Etisk prisvinner Helse Sør Øst RHF vant KLPs etikkpris for sitt arbeid med sine etiske retningslinjer for innkjøp. Fleksible løsninger I Flesberg kommune ruster de opp for fremtidas eldreomsorg ved å skape fleksible løsninger innen omsorgssektoren. KLP-bedrift på Ål Folkehøyskolen for døve på Ål er blitt et sterkt merkenavn i døvemiljøet. KLP senker fondsgebyrene KLP Fondsforvaltning senker det årlige forvaltningshonoraret for de aktive aksjefondene KLP AksjeNorge og KLP AksjeNorden fra 1,20 til 0,75 prosent. Snittet blant sammenlignbare norske aksjefond er 128 prosent høyere. Tekst: Peder Ullevold - Det er flere grunner til at KLP Fondsforvaltning har valgt å senke forvaltningsavgiften. For det første har forvaltningskapitalen økt, noe som gir stordriftsfordeler. Selskapet har også økt effektiviteten i å administrere aksjefondene. I tillegg har KLP en kostnadseffektiv distribusjon gjennom KLP.no og Skandiabanken, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning. Morningstars oversikt over norske aksjefond som investerer i Norge viser at det er 45 aksjefond med minsteinnskudd under en million kroner. Gjennomsnittlig årlig kostnad er 1,71 prosent. Tilsvarende er det i Sverige 83 aksjefond som investerer i Sverige. Den gjennomsnittlige kostnaden for disse aksjefondene er 1,16 prosent. KLP Fondsforvaltning ser at markedet etterspør både indeksfond og aktive fond. Uavhengig av om man velger indeksfond eller aktive fond er kostnader et veldig viktig element i langsiktig sparing. Analyseselskapet Morningstar skriver følgende om KLPs reduksjon av forvaltningshonoraret: «Nå er det ikke noen stor hemmelighet at vi i Morningstar liker fond med lave honorarer, men jeg blir glad på vegne av investorer når KLP reduserer kostnader til fordel for de som er investert. Samtidig hever KLP listen for hva som er «billig» aktiv forvaltning for private investorer i markedet og etter hvert legger press på andre aktører.» Topp rating fra Moody s og Fitch KLP Kommunekreditt har mottatt AAA rating fra de to ratingbyråene Moody s og Fitch for sitt låneprogram for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Tekst: Peder Ullevold Med denne ratingen har KLP Kommunekreditt utstedt en ny, fem års OMF i det norske verdipapirmarkedet. Lånebeløpet er 3,5 milliarder kroner. I forbindelse med kjøpet av Kommunekreditt ga Eksportfinans et innlån til KLP Kommunekreditt. Det kvartalsvise avdraget på lånet fra Eksportfinans, som forfalt til betaling i september, ble dermed finansiert ved ekstern verdipapirfinansiering. - Vi er svært tilfreds med at vi har oppnådd AAA rating og fått gjennomført et langsiktig låneopptak, sier administrerende direktør Stig Helberg i KLP Banken. - Den prosessen vi nå har gjennomført gjør oss trygge på at vi i fremtiden har tilgang til langsiktig finansiering gjennom KLP Kommunekreditt. I ratingen skriver Moody s at kredittkvaliteten i KLP Kommunekreditts utlån:... «is among the best for public-sector covered bonds rated by Moody s». ped@klp.no KLP vinner av World Finance Award KLP er nylig kåret til World Finance Insurance Company of the Year 2010, Norway av det anerkjente britiske finansmagasinet World Finance. Nominasjonsperioden var åpen fra januar til april De tre selskapene med flest antall stemmer ble presentert for en jury. Juryen har evaluert selskapene og kåret en vinner. De to andre nominerte fra Norge var Vital og Gjensidige. Til grunn for vurderingen av selskapene var blant annet kriterier som selskapets utvikling de siste årene, selskapets konkurransefortrinn, produktnyheter for å styrke kunderelasjoner, økonomiske resultater og kundetilfredshet. 2 KLP Magasinet KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Nei til kommunal heder Øresus har lav arvelighet Mer vold mot sykepleiere I Hammerfest har de sluttet å gi medaljer til ansatte for lang og tro tjeneste. Mange ansatte mislikte ordningen så sterkt at de nekter å møte opp til den høytidelige overrekkelsen. Formannskapet i kommunen vedtok nylig å avvikle ordningen. Det skriver Kommunal Rapport. Lei av møkkete veske? Lover 2000 nye omsorgsplasser Bare 11 prosent av variasjonen i tinnitus i befolkningen skyldes arv, resten skyldes miljøfaktorer, viser forskning fra Folkehelseinstituttet. Dette er den første store befolkningsbaserte studien som har beregnet arvelighet på øresus. Vi hadde forventet at arv og miljø var omtrent like viktig, sier Ellen Kvestad ved Folkehelseinstituttet til bladet Pensjonisten. 44 prosent av alle svenske sykepleiere har vært utsatt for trusler eller vold på sin arbeidsplass, skriver bladet Sykepleien. Dette er en markant økning i forhold til tidligere undersøkelser. For alle yrker ligger gjennomsnittet på 14 prosent. Nedskjæringer i helsevesenet, som fører til færre sykepleiere per pasient, er en av årsakene til den negative trenden, i følge svenske forskere. Mange har etterspurt denne smarte lille kroken. Det er en veskeholder som plasseres på bordet og som holder vesken/bagen oppe fra gulvet. Kr 99,- Praktisk ryggbørste Denne børsten har to gode grep slik at du kommer til overalt på ryggen og under føttene. På den ene siden sitter et stort antall børster som vasker deg godt og på den andre siden sitter små baller som masserer huden slik at blodsirkulasjonen forbedres. Kr 189,- Regjeringen foreslår bygging av 2000 omsorgsboliger med heldøgns bemanning i statsbudsjettet for neste år. Målet er at kommunene skal få tilskudd til så mange plasser som er nødvendig for å sikre nok kapasitet i pleie- og omsorgssektoren innen Ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap) skal det bygges plasser med heldøgns omsorg fram til BBS skifter navn Morselskapet til BBS og Teller, Nordito AS og danske PBS AS fusjonerte tidligere i år og har i lang tid jobbet med å finne et nytt navn på det nye selskapet. Det nye navnet er Nets. Dermed er fusjonen av de tre nordiske selskapene innenfor betalingskort, betalingsløsninger og informasjonsutveksling i et felles konsern, med samme identitet, en realitet. Utreder sammenslåing Seks kommuner i Ryfylke i Rogaland, Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda, har fått kroner av Kommunaldepartementet for å utrede sammenslåing. De seks har til sammen innbyggere. Utredningen skal være klar i januar. Det skriver Kommunal Rapport. Nordmenn på smertetoppen I følge en rapport fra Folkehelseinstituttet har nordmenn mest smerter av alle i Europa, skriver VG. Rapporten viser 30 prosent av de voksne nordmenn har kroniske smerter, et tall som er langt over gjennomsnittet i Europa. Der er smerteforekomsten på mellom 16 og 19 prosent. Forskerne har ingen anelse om hva som er årsaken til disse tallene. Vil har flere sammenslåinger SVs stortingsrepresentant fra Nordland, Geir Ketil Hansen, vil ha flere kommunesammenslåinger, men holder fast på at de må skje frivillig. Det skriver Kommunal Rapport. Hansen mener kommunesammenslåinger er nødvendig for å sikre rekruttering av fagfolk, og for å sikre en desentralisert bosetting. Han viser til den ganske ferske sammenslåingen av Skjerstad og Bodø som et vellykket eksempel, og mener hans egen hjemkommune Narvik bør vurdere sammenslåing med Tysfjord, Ballangen og Gratangen. Der det er naturlig å slå sammen kommuner, der det kan være en gevinst å hente, der bør man diskutere sammenslåing. Og det skal ikke skje med tvang, mener Hansen i følge avisen. Forsøkskommuner tester e-valg De ti kommunene som skal ha valg over internett neste år, skal først teste systemet med prøveavstemninger. Temaene for avstemningene spenner fra valg på ungdomsråd, navn på ny bru og trafikkavvikling i sentrum til justering av kommunegrense, skriver Kommunal Rapport. Språkproblemer hos pleiere Fire av ti pleiere på sykehjem i Oslo har ikke-vestlig bakgrunn. Mange sliter med språkproblemer, viser ny undersøkelse, i følge Dagsavisen. Flere pleiere kvier seg for å snakke med de eldres pårørende på telefon og avisen viser til eksempler der mangelen på språk fører til at en pleier bare går ut av rommet og lukker døra dersom en pasient er «vanskelig». Deretter sendes en annen pleier inn på rommet. Mangeårig lærer for flerspråklige, lektor Else Marie Høie, har gjennomført en studie på et sykehjem på Østlandet. Hun samlet ni flerspråklige pleiere ukentlig og analyserte samtalene deres. Mangelen på språket som trengs i deres yrke var dramatisk, sier hun. Språkvanskene gir misforståelser og skaper avstand mellom pleiere og pasienter, og blant pleierne selv skaper det en følelse av ikke å lykkes, sier Høie til Dagsavisen. Åttetimers forbud mot alkohol Helsedepartementet vil gjøre det forbudt for helsepersonell å drikke alkohol åtte timer før de skal på jobb. - Høringsforslaget er en alvorlig inngripen i sykepleiernes private sfære, sier Lisbeth Normann, leder i sykepleierforbundet. Forslaget har vært ute på høring og sykepleierforbundet har også gitt sitt svar. - Vi mener forslaget legger opp til å kunne gripe inn i sykepleieres privatliv, i deres fritid, uten å kunne vise til gevinsten av dette ei heller hvordan det praktisk skal gjennomføres, sier Lisbeth Normann på sykepleien.no. Forbundet legger imidlertid til at de deler departementets bekymring at det finnes helsepersonell som jobber med pasienter og har rusproblemer. 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 Foto: Anne Hirsch/KS Det er i dag om lag 60 prosent kvinnelige ledere i kommunene. I toppledelsen er det 40 prosent og i øverste ledelse kun 18 prosent. I september var over 50 kvinnelige rådmenn fra hele Norge i Oslo for å diskutere hva man kan gjøre med saken. Få kvinner på toppen 18,4 % rådmenn er kvinner

5 Kvinnelige rådmenn 31,2 % ordførere er kvinner - For landets kommuner er det avgjørende å ha dyktige ledere i rådmannsstillingen. Jeg vet at det finnes nok kvalifiserte kvinner til å gjøre denne jobben. Min jobb er å bidra til å legge forholdene til rette, sier direktør i KS Sigrid Vågeng. Tekst: Elin Festøy - Min erfaring med kvinner i ledelse og kvinnelige rådmenn at de nesten per definisjon er svært dyktige, for dere har overvunnet høyere hindre enn mange menn på å komme dit dere er nå, sa Halvdan Skard, styreleder i KS. Skard og KS-direktør Sigrun Vågeng åpnet rådslag for kvinnelige rådmenn med framlegging av dyster statistikk. KS har i flere år overvåket utviklingen av andelen kvinnelige rådmenn i Norge, og fant ut at de måtte sette inn nye tiltak da undersøkelser i år viste at kun 18 prosent av Norges rådmenn er kvinner. - Dagens tempo innebærer at det vil ta oss 30 år å nå andelen på 50 prosent, erklærte Sigrun Vågeng, admininstrerende direktør i KS, til forsamlingen på om lag 40 av Norges 80 kvinnelige rådmenn. De var samlet i Oslo for å dele erfaringer og diskutere tiltak for å få flere kvinner til å søke rådmann-jobber. Krevende jobb Problemet er todelt. Det ansettes ikke bare for få kvinner, men kvinnene sitter også kortere i rådmann-stillingene enn menn. Hele 60 prosent av kvinnene forlater jobben i løpet av fem år, mens kun 20 prosent av mennene gjør det samme. Og at det er en krevende jobb å være rådmann, bekrefter da også rådmennene Marit Langfeldt Ege i Bærum, Evy-Anni Evensen i Lyngdal, Kristine Norum på Tjøme og eksrådmann Guri Ulltveit-Moe i Elverum som utgjorde panelet i rådslaget. Men alle fire er unisone på at rådmann-jobben gir unike muligheter. - Jeg elsker å leve tett opp til området der politikk og administrasjon utøves - der trives jeg, sier Langfeldt Ege. Hun understreker at rådmann-stillingen er en posisjon hvor man virkelig kan skape viktige endringer. - Det er virkelig morsomt. Jeg hadde litt peiling på hva kommunen drev med da jeg kom, men har funnet oppgaver jeg ikke visste om. Det er veldig lærerikt, sier Norum. Trengte oppfordring Likevel kommer få kvinner på å søke på disse stillingene. Evensen forteller at hennes jobbskift var KS ære. - Jeg søkte stilingen i Lyngdal fordi KS-nettverket jobbet for å få inn flere kvinner i rådmannsstillinger. Det var flott motivasjon, for jeg hadde faktisk ikke tenkt på å bli rådmann, selv om jeg jobbet som nummer to etter rådmannen og fungerte som rådmann når han var bortreist, sier Evensen. 45,5 % kommunalsjefer er kvinner Balansegang Men selv om kvinnene er unisone i å fremheve hvor spennende stillingen er, så uttrykker også alle at det å skulle finne balansen mellom administrasjon og politikk er krevende. - Det å være rådmann er en vanskelig jobb, hvor man både sitter utsatt til og det er vanskelig å lære rollen sin. Det krever en «fingerspitzgefühl» å se hvor politikken er i saker, og det er det aldri noen fasit på, sier Langfeldt Ege. Balansegangen innebærer at rolleavklaring mellom kommunestyre, ordfører og rådmann blir viktig. Ulltveit-Moe fikk oppleve på kroppen hva som kan skje når forståelsen ikke er der. Hun var rådmann i Elverum, og utredet en ny organisasjonsmodell for sin administrasjon. Kommunestyret valgte i stedet å vedta en modell hun frarådet mot, men ble likevel overrasket da Ulltveit-Moe tok det som grunn til å slutte. Hun opplevde at beslutningen undergravde hennes posisjon i organisasjonen og gikk på tvers av hennes integritet. - Hvis det hadde vært en profesjonell, privat bedrift tror jeg styret ville vært bevisst på at de enten kunne vedta en modell jeg kunne leve med eller måtte starte en prosess for å si meg opp. Men kommunestyret ville ikke si meg opp, og jeg fikk tilbakemeldingen at de syntes min avgjørelse var trist og overraskende, sier Ulltveit-Moe. Langfeldt Ege har sett samme utfordring. Hun var bydelsdirektør i Oslo da hun ble oppfordret til å søke jobben som rådmann i Bærum. Rolleavklaring var viktig i prosessen. - Jeg var bevisst på at hvis jeg skulle flytte fra Oslo måtte det være til en kommune som tar arbeidsgiverrollen sin seriøst og ser forskjell på politikk og administrasjon, og som har respekt og støtte for sin rådmann, sier Langfeldt Ege. - Du vil jo ikke at man skal få lese om det i lokalavisen hvis et styre har noe å diskutere med sin administrerende direktør, sier hun, og sier den eneste avisdekningen hun har følt ble nærgående var negative kommentarer om at hun ikke bor i Bærum, men i Oppegård. For rådmannsjobben innebærer også høy synlig- het. Man må sette grenser for hva jobben skal få kreve, forteller Langfeldt Ege. - Det skal ikke være lokalavisen som bestemmer hvor jeg bor, sier hun. Alltid «rådmannen» Rådmann i Lyngdal, Evy-Anni Evensen, føler denne problemstillingen enda sterkere. Hun tok med seg familien og flyttet til en liten kommune i en helt ny landsdel. - Jeg kan aldri være bare Evy-Anni i Lyngdal, jeg er «rådmannen» sier hun, og understreker at det gjør det spesielt viktig å ta vare Evy-Anni Evensen (fra venstre), Marit Langfeldt Ege, Guri Ulltveit-Moe og Kristine Norum utgjør en del av mindretallet i rådmannskollegiet i kommunene. Foto: Elin Festøy på et eksternt nettverk av både venner og rådgivere. - Jeg låser helger for å ta vare på venner. Jeg har også brukt mentorordningen til KS noen ganger, sier Evensen, som også drar nytte av rådmannsutvalget i Agder til å finne diskusjonspartnere. Utvalget starter nå et felles lederutviklingsprogram for alle rådmenn i regionen. - Det tror jeg er viktig, og det bygger et godt nettverk. Av og til trenger du nettverk langt unna som ikke kjenner ditt lokalsamfunn eller kommer fra din lokalkommune, sier Evensen. Evensen anbefaler å være tydelig på grensesetting alt i ansettelsesfasen. Selv har hun sikret seg muligheten til å ta en mastergrad på siden av jobben, noe som sikrer at hun får faglig påfyll og et annet miljø med likesinnede. Hun har også sikret seg medarbeidersamtaler med et samlet formannskap, for å sikre at de er seg arbeidsgiveransvaret bevisst. Folkevalgtopplæring De kvinnelige rådmennene har stor tro på at bedre opplæring av kommunestyrene kan være en nøkkel for å gjøre rådmann-jobben enklere. 8 KLP Magasinet

6 36,9 % ass. rådmenn er kvinner 54,7 % varaordførere er kvinner - Jeg tror politikerbevisstgjøring er veldig sentralt - særlig å fokusere på at kommunestyret har et arbeidsgiveransvar. Det blir lett en situasjon hvor det forventningsgapet ikke går opp. Da blir det fort rådmann som blir utsatt for hakking fra kommunestyret, sier Ulltveit Moe, men understreker at nye folkevalgte også har en utfordrende situasjon. - Det må være departementets beste gave til folket å få folkevalgte som vet hva de går til, sier Evensen. Forventningsstyring Panelet understreker at også rikspolitikerne har et ansvar de kan bli seg mer bevisst: De bør passe på at de ikke legger lista umulig høyt for kommuneadministrasjonen ved å skape enorme, urealistiske forventninger til kommunale tjenester. - Det fins et forventningsgap som presser veldig på rådmenn. Det skapes av mange aktører, fra Storting, regjering og andre, og lager forventninger til at vi i kommunen kan skape mye mer enn vi klarer. Dette forventningsgapet er vanskelig å takle, sier Norum. - Det kan komme forventninger du ikke har mulighet til å møte. Det ser du i kommuner hvor det er stort politisk sprik, hvor det kan være rådmannen det går ut over når man ikke klarer å levere tjenestene, sier Langfeldt Ege, som også tror at forventningsgapet kan være en grunn til at rådmenn slutter i jobben. Snakke opp jobben Men etter en lang og engasjert debatt om utfordringene for kvinnelige rådmenn, så betoner panelet at utfordringene ikke må få stille mulighetene i skyggen. Norum mener kvinnelige rådmenn må ta et bevisst grep på hvordan de omtaler jobben. - Jeg tror vi kan bidra til å prate jobben ned, noe som ville være galt. Det er klart dette ikke er umulige jobber - vi må snakke jobbene opp, sier Norum, og får støtte av Ulltveit-Moe. - Dette er en av de aller mest spennende lederjobbene i Norge. Det fins knapt bedre, så en kollektiv oppsnakking av rådmannjobben må vi alle bidra med, sier hun.! Kvinnelige rådmenn Rapporten «Styrket toppledelse i kommunene» er basert på intervju av 91 rådmenn som har sluttet i sin stilling de siste to årene. I tillegg er 1652 toppledere i 300 kommuner intervjuet. Kvinneandelen blant rådmenn økte fra 12 prosent i 2003 til 18 prosent i 2009 Kvinner er i flertall når det gjelder ledere under rådmannsnivået. Andelen blant assisterende rådmenn, kommunalsjefer og virksomhetsledere er totalt 61 prosent. Kvinnene har gjennomsnittlig vært rådmenn i seks år, mens tilsvarende rådmannserfaring for mennene er 13 år. 13 prosent av kvinnene har rådmannserfaring fra en annen kommune tidlig i karrieren, mens 38 prosent av de mannlige har rådmannserfaring. Kun 11 prosent har erfaring som leder i det private næringsliv. 60 prosent av rådmenn bor i den kommunen de er ansatt i. To tredjedeler oppgir at de har et godt forhold til ordføreren. Fortjener gode ledere Vi har et forventningsgap Liv Signe Navarsete innrømmet at politikere ikke bidrar til å gjøre rådmannsjobben enklere, da hun deltok på KS rådslag for kvinnelige rådmenn. - Man kan skrive med utropstegn at vi har et forventningsgap. Det har vi både i regjering og Storting, og det er en utfordring. For man har lyst til å vise hva man vil få gjort, og da skrur man opp forventningene til hva som skal bli levert. Da sitter rådmannen der som hoggestabbe, sier Navarsete. - Det ligger i politikkens vesen å ønske og love, jeg skal innrømme det. Men jeg skal prøve å love ærlighet, sier Navarsete, som samtidig understreket at det ikke ligger noen vekst i kommuneøkonomien i kortene for den nærmeste fremtid. Navarsete sa også at hun gjerne blir med på en aksjon for framprat for rådmann-rollen. - Rådmann-rollen er utrolig komplisert, og de blir ikke løftet opp til å være den viktige topplederen som de er, sa hun, og lovet også å jobbe for økt kvinnelig rekruttering. - Norge trenger gode kommuner og kommuner trenger gode ledere, og gode ledergrupper trenger kvinner - det er jeg helt sikker på, sa Navarsete, og la også til at kommunene også er store kvinnearbeidsplasser hvor det sånn sett er enda mer naturlig å forvente en høy andel kvinnelige ledere. Foto: Scanpix/Statsministerens kontor Navnekonkurranse Kommunaldepartement utlyste i sommer en konkurranse for å få inn nye forslag til et mindre kjønnsfarget navn på rådmann-stillingen. Men statsråd Liv Signe Navarsete møtte uventet motstand fra kvinnelige rådmenn, som mener rådmann-tittelen gir viktig status. Statsråden var ydmyk i forhold til denne responsen. - Jeg har aldri trodd en tittelendring ville løse rekrutteringsproblemet - det er også en måte å få oppmerksomhet på. Men det er alvor også. Det er litt gammelmodig at både jordmor og rådmann henger igjen, sier Navarsete, og understreker at hun ikke har tenkt å diktere noen tittelendring for rådmann-stillingen. Hun peker likevel på at kommuneloven nå gjennomført kaller tittelen administrasjonssjef, og nevnte flere forslag fra konkurransen, som kommunedirektør, administrativ kommuneleder eller kommunalleder. Hensikten med rådslaget var å få innspill til tiltak fra rådmennene selv, slik at KS bli mer treffsikker i arbeidet med å forbedre rådmennenes arbeidssituasjon, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng. Tekst: Marianne Strand Foto: Scanpix - Kommunene og ikke minst innbyggerne fortjener å ha dyktige ledere som øverste administrative leder. Per i dag er det et alt for stort rekrutteringsgrunnlag av dyktige kvinner som ikke blir utnyttet når rådmenn skal rekrutteres, sier Vågeng i etterkant av rådslaget. Enklere hverdag KS jobber for at flere kvinner ønsker å begynne som rådmenn, og at de som allerede er det, blir sittende i rådmannsjobbene så lenge som mulig. I den forbindelse utvikler KS et rådmannsprogram som skal gjøre arbeidshverdagen enklere for rådmenn. Dette skal medvirke til at flere kvinner både søker og holder seg lenger i stillingen. Programmet skal blant annet bidra til at nytilsatte rådmenn raskere skaffer seg oversikt og lykkes i å bygge en suksessfull organisasjon rundt seg. Verdifulle råd Bedre opplæring av folkevalgte, rådmannskole og omdømmebygging er de viktigste innsatsområdene hvis vi vil ha flere kvinnelige rådmenn, mente forsamlingen da KS spurte om råd innenfor fem kategorier. Hvordan få flere kvinner til å gå inn i ledelse, hvordan utvikle ledertalenter blant kvinner, hvordan gjøre rekrutteringsprosessen bedre, hvordan bli bedre til å følge opp rådmenn og hvordan kan kommunen, som rådmennenes arbeidsgiver bli bedre, spurte KS. Generelt var de kvinnelige rådmennene opptatt av tiltak som går på omdømmebygging, det vil si tiltak som markedsfører rådmannsrollen. De pekte også på et forbedringspotensial når det gjelder profesjonalitet i rekrutteringsprosessen, eksempelvis gjennom bruk av eksterne rekrutteringsbyråer. Rådmannsskole, mentorprogram samt opplæring av folkevalgte som profesjonelle arbeidsgivere var også tiltak som fikk gjennomgående støtte. 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Kvinnelige rådmenn Kvinnekupp i Lyngdal Evy-Anni Evensen innrømmer at hun aldri hadde søkt på rådmann-jobben i Lyngdal uten å bli oppfordret til det nå synes hun at hun har tidenes beste jobb. Tekst: Elin Festøy Selv om Lyngdal har mange kvinnelige ledere, så er Evensen eneste kvinne i toppledergruppen. Da hun byttet ut møtebordet på kontoret fikk ledergruppen seg en overraskelse - et hvitt bord med fem sorte og en rød stol. - Jeg tror ikke de har skjønt hvordan det var for meg før jeg kjøpte nye møbler. Det skal bare synliggjøre at det kun er en kvinne her, sier Evensen. Da Evy-Anni Evensen tok jobben som rådmann i Lyngdal i 2005 kom hun til en kommune med økonomiske problemer, til en jobb forgjengeren hadde hatt i 20 år, og hun brakte et nordlandsk lynne inn i den viktigste lederstillingen i en Sørlands-kommune. Fem år etter er økonomien grunnsolid, kommunen kanskje Norges-ledende i kvinnelige ledere, og Evy-Anni mottar stående applaus fra sine ansatte. Snuoperasjon En av grunnene er kanskje at Evensen fremstår som ydmyk i forhold til utfordringen hun har - og understreker at hun er genuint opptatt av å skape basis for et levende folkedemokrati. Men rollen har hun måttet skape underveis. For da hun kom var ikke kommunen helt fortrolig med en kvinnelig leder. - I starten kom innbyggere innom kontoret for å se på den nye dama, og spurte om å få møte «rådkvinnen». De ble kontant avvist. Jeg sier konsekvent at jeg er «rådmann i skjørt», sier Evensen. Det har endret seg drastisk. To år etter at Evensen tiltrådte fikk kommunen Ingunn Foss som kvinnelig ordfører. Deretter har Lyngdal også fått kvinnelig lensmann, prest, NAV-direktør og reiselivssjef. Klarere linjer Kvinnemajoriteten skaper også utfordringer. Evensen er veldig oppmerksom på å ha et tydelig skille mellom politikk og administrasjon. Hun er redd for at et for hyggelig og kollegialt samarbeid med ordfører lett kan skape et inntrykk av at de er «venninner med fortroligheter». - Vi har faktisk omorganisert for å unngå dette. Vi arbeider nå i forskjellige deler av bygget, og alle våre møter blir gjennomført som «walk and talk» - vi spaserer gjennom Lyngdal og diskuterer sakene, sier Evensen, og håper dette også bidrar til at innbyggerne føler de har et åpent, tilgjengelig styre. Åpenhet og tydelighet er også de egenskapene Evensen baserer sin lederstil på. Det har også gitt utslag. Da Evensen kom til Lyngdal sto kommunen i fare for å havne på ROBEK-listen over kommuner i fare for å få statlig styring. - Vi lå to år i forhandlinger med fylkesmannen, forteller Evensen, og legger til at kommunestyret innførte eiendomsskatt for å bøte på økonomien. Men ett år etter kom en ny valgkamp, og eiendomsskatten ble fjernet igjen. - Det var kjempeutfordrende, for vi måtte snu økonomien, sier hun. Evensen omorganiserte og ga lederne fullt økonomisk ansvar. - Jeg gir folk tillit og ansvar, og jobber aktivt med gevinstrealisering. De kan få forvalte gevinsten sin selv - i dialog med meg. Jeg tar den ikke fra dem, sier Evensen, men understreker samtidig - på det som tydeligvis er hennes karakteristiske måte - at hun ikke vil ta æren alene. - Lyngdal har gjort jobben - det er ikke spesielt meg. Jeg er nok en typisk starter - det er godt å ha et team rundt meg, sier Evensen beskjedent, og sier at hun opplever Lyngdal som en kommune hvor både befolkning og politikere er preget av dugnadsånd. - Lyngdal har bestemt seg for at de er noen, sier Evensen. Ordfører Foss er tydeligere i å gi Evensen en stor del av æren. - Det går bra og folk er fornøyd. Det er nesten ikke til å tro. Vi var så mange millioner i underskudd, og så karret vi oss opp, sier Foss. Stort engasjement Evensen understreker at det å få jobbe sammen med andre mennesker er en av de store gledene hun ser på jobben. - Når det er juletaler må jeg innrømme at tårene triller, for jeg er så glad i folk. Det er mennesker midt i dette - det rører meg, sier Evensen. Engasjementet viser seg på uvanlige måter. Lokalavisen snappet opp at rådmannen i Lyngdal egenhendig malte busskur. Evensen synes ikke det er underlig. - Det var i ferien, og der vi bor er det et bussstopp for barn. Foreldrene er flinke til å følge ungene til bussen, men skuret så så trist ut. Jeg malte det hvitt, men det ble litt kjedelig så jeg la til litt himmelblått. Deretter malte jeg med tavlemaling og skrev en hilsen til ungene. Så ble det en sinkbøtte med blomster, humrer Evensen stillferdig, og avslører at hun gjerne gjør uventede ting. - Jeg jobbet en periode i Nissedal kommune og tok sertifikat på motorsag. Da bukket nesten formannskapet, sier Evensen, som tok med seg hele familien til Sørlandet. Bruker personligheten Hun tror alt i alt det har vært en fordel å komme fra en annen landsdel, selv om NRK kalte henne en sjelden fugl fra nord, og hun selv har tenkt at hun nok er mer høyrøstet og tydelig enn det som er vanlig for kvinner i Vest-Agder. - Jeg tror det. Jeg benytter tydeligheten i personalsamtaler. Jeg vil at folk skal være trygg på meg, sier Evensen. Og det har virket. Ordfører Foss kan fortelle om stående applaus fra kommunens ledere for sin rådmann, og Evensen merker også hvordan kommunen nå omfavner henne. - Da en gammel mann på heia kom ned og spurte om hjelp til sin reguleringsplan så skjønte jeg at jeg hadde klart det, sier hun. - Ingenting jeg heller gjør Mens 60 prosent av alle kvinner som blir rådmenn har forlatt jobben etter fem år, forsikrer Evensen at det er det siste hun tenker på. Hun priser rådmann-utfordringene opp i skyene. - Etter å ha blitt rådmann selv er det ingenting jeg heller gjør, sier hun. - Det er helt fantastisk å få jobbe så nært med folk med så bred kompetanse. Jeg har tenkt at hvis noen lurte på om de skulle prøve å være rådmann, så kunne de følge meg på jobb. Etter to dager hos meg så tror jeg ikke de ville være i tvil. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Forsikring Dine Penger tester forsikring: KLP tåler sammenligning En undersøkelse gjennomført av bladet Dine Penger viser at KLP Skadeforsikring har svært gunstige forsikringer sammenlignet med konkurrentene. Tekst: Bente Bang Ødegård KLP er billigst av alle selskapene når det gjelder bilforsikring, og er også helt i toppen når det gjelder innboog boligforsikring. Undersøkelsen avdekket store forskjeller da prisene på tre forsikringsprodukter ble testet. Testpersonene var i ulike aldre, og med tre forskjellige bosteder, og Dine Penger konkluderer med at du kan spare over kroner på å flytte forsikringene dine. På innboforsikring er KLP aller billigste alternativ for folk i hovedstaden. Spesiet gunstige forsikringsordninger har KLP for ansatte i kommunal sektor, pensjonister fra samme sektor og ansatte i helseforetak som får muligheten, bemerker Dine Penger. - Vi er selvfølgelig fornøyd med å ha kommet best ut i denne undersøkelsen i et såpass tøft marked. Det viser at vi evner å tilby svært gode løsninger for målgruppen vår, sier Robin Østby, leder for personmarkedet i KLP Skadeforsikring. Mer om pristesten i Dine Penger nr 8/2010. Faksimile fra Dine Penger «Vi evner å tilby svært gode løsninger for målgruppen vår.» Robin Østby, leder for personmarkedet i KLP Skadeforsikring Èn KLP-kommune på anbud Høstens anbudsrunde er i gang. I år er det ti kommuner med en samlet premierserve på omlag fire milliarder kroner som har besluttet å konkurranseutsette sine tjenestepensjonsordninger. Bare en av dem er kunde i KLP. Tekst: Linda Nilsen Methi Vi må si oss fornøyd med at det bare er en av våre 331 kommunekunder som ønsker å ta pensjonsordningen sin på anbud i år. Det må vi se som et tegn på at kundene er fornøyde med både service, kostnadsnivå og avkastning i KLP, sier konserndirektør for Livsforsikring, Ida Espolin Johnson i KLP. Gausdal kommune har brukt Willis som rådgiver, og kommunestyret skal ta stilling til pensjonsleverandør 28. oktober. Vital har Tønsberg, Vestvågøy, Sykkylven, Eigersund og Ibestad på anbud. Tønsberg, med en premiereserve på en milliard, har allerede avgjort at de blir i Vital. Hos Storebrand har Hurum, Frogn, Kvinnherad og Skedsmo utlyst anbud. I tillegg har Lørenskog besluttet å etablere egen pensjonskasse fra 1. januar Sakene er for tiden til politisk behandling, og avgjørelser ventes tatt i alle kommunene innen utgangen av november. Kommuner på anbud Kunde Kommunestyre Forhandlinger Storebrand Hurum 2. november Storebrand Frogn 1. november Storebrand Skedsmo 3. november Storebrand Kvinnherad september Vital Tønsberg 22. september Vital Vestvågøy 2. november Vital Sykkylven 12. oktober Vital Eigersund Åpent anbud Vital Ibestad 24. november KLP Gausdal 28. oktober Sulten elg spiste opp taket En kunde i KLP Skadeforsikring fikk et litt uvanlig besøk i vinter. Et torvtakbelagt uthus som fungerer som et potetlager er bygd inntil en skråning på én side og med trær rundt hele bygget. Disse trærne ble nok en for stor fristelse for elgen, som klarte å komme seg opp på taket via skråningen, for så å spise av barken på trærne. Lykken var nok fullkommen da den oppdaget at også taket var spiselig. Torven og eternittplatene i taket måtte etter hvert gi tapt for den ivrige elgen. Heldigvis endte saken godt både for den firbeinte som tråkket gjennom og knuste taket, og mannen som hadde forsikret fritidseiendommen sin i KLP Skadeforsikring. 14 KLP Magasinet KLP Magasinet 15

9 Etiske innkjøp Ikke for enhver pris Helse Sør-Øst ble enstemmig valgt til vinner av KLPs etikkpris «Ikke for enhver pris» for Helseforetaket fikk prisen for sitt arbeid med sine etiske retningslinjer for innkjøp. Tekst: Marianne Strand Foto: Mona Stainsby I finalen stod det mellom Stavanger og Bærum kommune og Helse Sør-Øst. Sistnevnte trakk altså det lengste strået og fikk overrakt den gjeve prisen på Saudakonferansen i slutten av september. Sjumilssteg - Helse Sør-Øst ble nominert av flere og har utmerket seg ved å ta et sjumilssteg det siste året, sier Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP, og en av juryens medlemmer. Juryen har lagt vekt på at arbeidet har en solid forankring fra øverste ledelse i helseforetaket og ned til den enkelte med innkjøpsansvar. - Helse Sør-Øst har jobbet konkret og målrettet med å stille etiske krav og har startet arbeidet med leverandørutvikling som virkemiddel i oppfølgingen, sier Munkelien. Som også fremhever foretakets arbeid for å spre både sine egne retningslinjer på området til sykehusene innen sitt område, men også forståelsen for at arbeidet gir effekt i global sammenheng. Utdeling Spesialrådgiver Grete Solli i Helse Sør-Øst RHF karakteriserer det hele som «utrolig hyggelig og inspirerende». - Vi har hatt et sterkt fokus på etisk handel det siste året, men synes vi har mye igjen, både i opplæring av egne ansatte og av oppfølging av leverandører. Men denne prisen viser jo at noe av det vi har gjort er blitt lagt merke til og det er hyggelig, sier Solli til KLP Magasinet. Solli har hatt ansvaret for arbeidet rundt etisk handel siden arbeidet startet opp i Første året jobbet vi mye med kommunikasjon til helseforetakene og egne ansatte for å skape forståelse for tema. Nå fortsetter vi med opplæring samtidig med at vi utvikler et eget program for å få leverandørene med oss, og for å kunne følge opp anskaffelsene våre best mulig. Det er et meget sterkt engasjement for samfunnsansvarlige innkjøp både i styret og i toppledelsen i Helse Sør-Øst, forklarer Solli, som mener dette uten tvil er hovedårsaken til at de kan lykkes over tid i et så vanskelig fagområde. - Og KLP-prisen viser oss at vi er på rett vei og den vil være inspirerende i det videre arbeidet med etisk handel, avslutter spesialrådgiveren i Helse Sør-Øst.! «Ikke for enhver pris» tildeles en person eller organisasjon innen offentlig sektor for sitt arbeid med å fremme etiske aspekter ved innkjøp. Juryen har bestått av Magne Paulsrud, Rådgiver for Offentlig Sektor, IEH, Ståle Pedersen, representant for sekretariatet for Fairtrade og Etisk Handel Konferansen Rigmor Haga, Rådgiver, Avd. for offentlige anskaffelser i Difi Eli Bleie Munkelien, Direktør for Samfunnsansvar i KLP To av tre vet ikke om arbeidsgiver har krav til leverandører - Dette var utrolig hyggelig og inspirerende, sa spesialrådgiver Grete Solli hos Helse Sør-Øst RHF (til høyre) da hun fikk overrakt KLP-prisen på Saudakonferansen av KLPs direktør for samfunnsansvar Eli Bleie Munkelien. Stiller din arbeidsgiver krav om miljø og/eller samfunnsansvar til sine leverandører, var spørsmålet da analyseselskapet Perduco nylig gjennomførte en befolkningsundersøkelse for KLP. 63 prosent vet ikke om arbeidsgiver stiller slike krav, mens kun 26 prosent svarer ja på spørsmålet. Den siste elleveprosenten av befolkningen svarer nei på spørsmålet om arbeidsgiver stiller krav til sine leverandører. Undersøkelsen viser at det er forskjell innen offentlig og privat sektor. Ansatte i privat sektor sier ja oftere enn offentlig ansatte, med henholdsvis. 35 prosent og 28 prosent. Offentlig ansatte mer usikre enn private, med henholdsvis 65 prosent og 47 prosent som sier vet ikke. Prosentvis i forhold til geografi svares det også ulikt. I Finnmark svarer 42 prosent at arbeidsgiveren stiller slike krav, mens kun ni prosent svarer nei. Den øvrige prosentdelen vet ikke. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Myndighetshjørnet Aktuelt Beregningsrenten i livsforsikring Finanstilsynet har besluttet å sette ned den maksimale beregningsrenten i livsforsikring til 2,5 prosent for alle livsforsikringskontrakter som etableres etter 1. januar Videre er det besluttet at høyeste tillatte beregningsrente som norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan anvende ved beregning av premier og forsikringsmessige avsetninger for ny pensjonsopptjening for kollektive rente- og pensjonsforsikringer skal være høyst 2,5 prosent fra 1. januar Eventuell justering av fastsettelse av beregningsrenten fra 1. januar 2012 gjøres våren 2011, dersom renteutviklingen skulle bli vesentlig annerledes enn det som nå legges til grunn. Finanstilsynet skal av soliditetsmessige årsaker fastsette den høyeste rentesats som livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan anvende ved beregning av premier og forsikringsmessige avsetninger. Valget av beregningsrente i norsk livsforsikring er blant annet avhengig av det langsiktige rentenivået. På bakgrunn av utviklingen i 10-årsrenten for statsobligasjoner er beregningsrenten høyere enn 60 prosent av 10-års statsobligasjonsrente som medio august 2010 tilsvarte cirka to prosent. Nye tiltak for å styrke lokaldemokratiet Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til endringer i kommuneloven. I høringsnotatet legger departementet blant annet fram forslag om: å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre antallet kommunestyrerepresentanter i en kommune å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegasjonsreglement i kommunen Det blir tatt endelig stilling til disse spørsmålene etter at fristen for å avgi høringsuttalelse. Fristen til å avgi høringsuttalelse er satt til begynnelsen av desember. Strengere kapitalkrav Baselkomitéen for banktilsyn, som er et internasjonalt organ for sentralbanker, la 12. september fram den konkrete tallfestingen for nye minstekrav til bankenes kapitaldekning. De nye minstekravene skal gjelde fra 1. januar 2013 med ulike overgangsordninger som innebærer at de vil ha full effekt 1. januar Baselkomitéens anbefalinger følges normalt opp i EU-direktiver som gjennomføres i norsk regelverk i henhold til EØS-avtalen. De skjerpede kravene vil ha begrenset betydning for norske banker siden norske regler allerede har stilt strenge krav til kvaliteten for egenkapitalen. Krav til konsesjon for betalingsforetak I forskrift fra 1. juli 2010 har Finansdepartementet innført krav om konsesjon for betalingsforetak. Etter finansieringsvirksomhetsloven kan det søkes om tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak som kan yte betalingstjenester. Loven åpner også for at det kan søkes om en begrenset tillatelse til å yte tjenesten pengeoverføringer. Betalingstjenester vil etter endringen i finansieringsvirksomhetsloven kunne ytes av blant annet av kredittinstitusjoner, E-pengeforetak, den norske stat, og kommuner og fylkeskommuner. Utenlandske betalingsforetak, både gjennom filial og ved grensekryssende virksomhet, er også inkludert. I forskriften gjennomføres EØS-regler som svarer til betalingstjenestedirektivets regler om søknad og tillatelse, virksomhetsbegrensninger, startkapital, løpende kapitalkrav, sikring av midler, regnskap og revisjon, grensekryssende virksomhet og bruk av agenter og andre medhjelpere. For ordinære betalingsforetak er det også stilt krav til startkapital (størrelsen avhenger av hvilke tjenester som skal ytes) og en løpende ansvarlig kapital. Åtte av ti uføre mottar i dag full uførepensjon. Det er et altfor høyt tall og innebærer at mange som både ønsker og kunne jobbet noe er permanent og fullstendig parkert utenfor arbeidslivet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til Aftenposten. Bjurstrøm legger nå siste hånd på uførereformen som skal offentliggjøres før jul. Reformen er en av de mest politisk betente sakene innad i regjeringen denne høsten. Styrende for arbeidet med reformen, er ønsket om at flere av de uføre skal over i noe arbeid. «Smart-jobber» - Jeg vil ha på plass en egen ordning med «smart-jobber» for dem som i dag mottar stønad. Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepensjon, sier Bjurstrøm til Aftenposten. Ministeren mener videre at man i Norge har vært for opptatt av å få uføre som kan jobbe noe, inn i arbeidslivet på like vilkår som andre arbeidstagere. - Det spesielle er ikke innholdet i jobbene, men at de er spesielt tilrettelagt for personer med redusert arbeidsevne, sier statsråden. Politisk strid? Andre temaer som det forventes politisk strid om, er: Skal du kunne få uførepensjon etter fylte 62 år (hvor man også kan gå av med AFP)? Skal levealdersjustering også gjelde for alderspensjonen til uføre? Skal uføre fortsatt ha krav på behovsprøvd barnetillegg? Hvordan skal endringer i skattesystemet kompenseres i den nye uføreordningen? Vil endevende uførepensjonen Regjeringen legger før jul fram sitt forslag til uførereform nordmenn er i dag uføre nå skal flere ut i arbeid. Utenfor arbeidslivet Et av de viktigste politiske målene til regjeringen er å få flere ut i jobb. En analyse fra NAV som ble offentliggjort nylig, viser at hele årsverk gikk tapt i 2009 som følge av at stadig flere i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Enten på grunn av ledighet eller dårlig helse. Det er en økning på 8,9 prosent fra Det forventes tautrekking innad i regjeringen om flere saker. Det mest betente skal være hva frigrensen - altså hvor mye en ufør kan tjene ved siden av å motta full trygd skal være. SV ønsker å bevare dagens ordning hvor uføre kan tjene opptil kroner (1G) uten å få pensjonen redusert. Dette støttes også av LO. Endringer i denne frigrensen var det største konflikttemaet da Uførepensjonsutvalget la frem sin innstilling i Flertallet i utvalget ønsket en glidende overgang og å redusere frigrensen til Det støtter også Arbeiderpartiet. Også når det gjelder uføregrad, er det ventet kamp. Flertallet i Uførepensjonsutvalget foreslo i 2007 å senke kravet til uførhet fra dagens nivå på minst 50 prosent til 33 prosent eller lavere. Det vil gjøre at flere med redusert arbeidsevne vil måtte kombinere gradert uførepensjon med delvis arbeid. Det å reformere ordningen med uførepensjon har vært en viktig sak for regjeringspartiene. Men de har nokså forskjellige synspunkter om hva som er viktigst. Arbeiderpartiet er spesielt opptatt av at en ny ordning skal gi besparelser på statsbudsjettet og får flere i jobb. For SV er det viktig at nivået på selve uføreytelsen ikke svekkes.! Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Ilja C. Hende Ny uføre-pensjon nordmenn er i dag uførepensjonister. Over 40 prosent av arbeidstagerne blir uføre før de går over på alderspensjon. Regjeringen legger frem et lovforslag om ny uførepensjon før jul. Arbeidet er satt i gang som en følge av Pensjonsreformen, som trer i kraft fra nyttår. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Statsbudsjettet Et stramt budsjett Regjeringen legger opp til 2,75 milliarder kroner i økte frie inntekter neste år. Vi har sett litt på hva de største organisasjonene innen kommunal- og helsesektoren mener om årets budsjett. Tekst: Linda Nilsen Methi De siste fem årene har kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft. Dette løftet vil fortsette i En styrket kommuneøkonomi setter kommunene i stand til å øke innsatsen i omsorgssektoren, sa finansminister Sigbjørn Johnsen i sin finanstale til Stortinget. Totalt øker kommunenes inntekter med 5,75 milliarder kroner neste år, ifølge pressemeldingen fra Kommunaldepartementet. I tillegg til de frie inntektene kommer særskilte satsinger innen barnevern, rehabilitering av skoler, svømmebasseng, kirker og fylkesveier, investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger og penger til blant annet samhandling og rustiltak. Kommunene får mer penger enn varslet i Kommuneproposisjonen, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding. KS: Bremsene på i kommunene Det meste av inntektsøkningen vil gå til flere pleietrengende og økte pensjonskostnader. Forslaget til statsbudsjett vil føre til at mange kommuner må foreta tøffe prioriteringer neste år, mener KS. - Dette er et stramt budsjett for kommunene. Det blir noe mer penger, men også flere som trenger tjenester. Konsekvensen er at kommunene nå etter mange år med høy aktivitet og store investeringer må sette på bremsene og prioritere hardt neste år, sier nestleder i KS, Bjørg Tysdal Moe. - En økning av de frie inntektene med 2,75 milliarder kroner gir fortsatt rom for gode tjenester i kommunene, men ikke nye satsninger. Det blir nødvendig å snu på hver krone og fortsette arbeidet med effektivisering. Noen må også kutte i tjenestene, sier Moe. Fagforbundet fornøyd - De overordnede prinsippene som ligger til grunn for budsjettet; lav ledighet, økt verdiskaping og fortsatt satsing på velferd er den rødgrønne regjeringas varemerke og setter sitt preg også på dette budsjettet, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen. - Satsing på kommunene er satsing på velferd, sier Davidsen. - Fortsatt behov for satsingen på de kommunale velferdsoppgavene som bedre eldreomsorg og økt kvalitet i helseog oppvekstsektoren, gir et stramt budsjett, mener Davidsen og viser til økte kostnader på grunn av befolkningsutviklingen. Mange kommuner vil få det trangt neste år. Regjeringen gir også midler til en aktivitetsvekst i sykehusene, slik Fagforbundet har bedt om. Det blir heller ingen realøkning i egenandelene. - Det er også viktig og riktig at det settes av økte midler til samhandlingsreformen, sier Davidsen. Sykepleierforbundet: - Ikke et budsjett for de sykeste gamle Dette er dessverre ikke et godt nok budsjett for de sykeste gamle, sier forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund. Forbundslederen er klar på hva som må til for å heve verdighet og kvalitet for de sykeste eldre. - Det er kun gjennom satsing på kompetanse i hjemmesykepleien og flere sykehjemsplasser at denne gruppen vil få en verdig alderdom. Forbundslederen er tydelig på hva som måtte til hvis sykepleierne skulle ha gitt regjeringen godkjent-stempel i eldreomsorgen. I tillegg til flere sykehjemsplasser burde regjeringen ha hatt som mål at 75 prosent av alle nye som ansettes må være sykepleiere eller andre med minimum treårig høyere utdanning. De resterende 25 prosent må ha helsefaglig utdannelse fra videregående skole. Regjeringen foreslår videre å bevilge 222 millioner kroner til 2000 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem. - Dessverre gir regjeringens signaler i dette budsjettet i beste fall status quo i helse- og omsorgssektoren. Vi trodde at Samhandlingsreformen skulle føre til en kvalitetsbedring det lar vente på seg, avslutter hun. Endring i skattereglene for pensjon Regjeringen foreslår å tilpasse skattereglene til pensjonsreformen som iverksettes fra 1. januar 2011 slik at det skal lønne seg å arbeide ved siden av å motta pensjon. Tekst: Trond Tørstad Hovedendringen i forslaget er at dagens skattebegrensningsregel erstattes av et nytt skattefradrag for alders- og AFP-pensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skattyter, uavhengig av ektefelles inntekt. Skattefradraget nedtrappes bare mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekter og kapitalinntekter reduseres til samme nivå som for rene lønnstakere. Dette gjør det mer attraktivt å stå lenger i arbeid. Regjeringen foreslår samtidig å øke trygdeavgiften for pensjonsinntekt fra 3 til 4,7 prosent og å avvikle særfradraget for alder. Forslaget gir likevel en samlet lettelse til Mer eiendomsskatt pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner påløpt i Forslaget vil hovedsakelig gi skattelettelse for AFP- og alderspensjonister med under kroner i bruttoinntekt. Samlet sett vil ca 60 prosent av alle AFP- og alderspensjonister få en skattelettelse. I gjennomsnitt får AFP-pensjonister kroner mindre i skatt, mens alderspensjonister får en gjennomsnittlig skattelettelse på kroner. Om lag 10 prosent av AFP- og alderspensjonistene vil få uendret skatt. Lettelsen skyldes dels at mange gifte pensjonister får en større skattereduksjon enn i dag, dels at skattefradraget ikke avkortes mot kapital- eller arbeidsinntekt. I tillegg vil det nye skattefradraget gi større skattereduksjon for I statsbudsjettet åpnes det nå for at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen, uten å måtte innføre skatt på bolig og fritidseiendommer. Kommunene kan neste år skattlegge all næringseiendom uten å måtte skrive ut generell eiendomsskatt for alle. Regjeringen foreslår å gi kommunene anledning til å kreve inn eiendomsskatt på all næringseiendom - som hoteller, butikker, kontorer og det som defineres som «verk og bruk». Det betyr i praksis at kommunene fortsatt kan unnlate å skattlegge folks eiendommer hvis de velger en slik delvis eiendomsskatt. KLP er en av landets største eiendomsforvaltere med eiendom for over 25 milliarder kroner og mener regningen vil havne hos forbrukerne. - Det er til syvende og sist den enkelte forbruker som får regningen i form av noe høyere priser på varer eller tjenester som han eller hun skal kjøpe, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP til NRK. mange enn dagens skattebegrensningsregel selv om effekten av økt trygdeavgift og fjerning av særfradraget regnes inn. Om lag 30 prosent av AFP- og alderspensjonistene får økt skatt med forslaget. Gjennomsnittsinntekten for disse er om lag kroner. 7 prosent av disse får en skatteskjerpelse på over kroner. AFP- og alderspensjonistene som får økt skatt, har generelt god skatteevne og relativt stor formue og kapitalinntekt. Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende regler for uførepensjonister med enkelte justeringer. Skattereglene for uføre vil vurderes på nytt i forbindelse med forslag til ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre. Styrker helseforetakene med 1 milliard kroner Regjeringen foreslår å bevilge 970 millioner kroner mer til drift av helseforetakene ut over generell pris- og lønnsjustering. Dette skal legge til rette for en aktivitetsvekst på rundt 1,4 prosent. Pengene vil bli fulgt av et krav om at ventetiden for behandling skal gå ned i helseforetakene. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til samhandlingsreformen med 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Kommune-Norge «Dagens kartlegging av barn, voksne og eldre sier noe om hva fremtiden bringer» Helen Cuenoud, helse- og omsorgssjef Flesberg kommune Alle omsorgstjenester samlet under samme tak I Flesberg kommune ruster de opp for fremtidas eldreomsorg ved å skape fleksible løsninger. Tekst og foto: Marianne Strand Flesbergskyssen sørger for at kommunens eldre kommer til dagsenteret på Flesbergtunet flere dager i uka. Fra venstre rådmann Jon Gjæver Pedersen, Torstein Bergelien, Kittil Bjøråsen, helse og omsorgssjef Helen Cuenoud og ordfører Thomas Fosen. For ti år siden startet kommunen arbeidet for å gjøre tjenesten bedre rustet for fremtiden. I dag har rådmann Jon Gjæver Pedersen all grunn til å slå seg på brystet. Ved å legge ned og selge det gamle sykehjemmet og bygge det nye Flesbergtunet bo- og servicesenter, har de samlet alle omsorgstjenester nærmest under samme tak. Og dermed spart ansatte for en del timer i bilen på vei til eller fra en bruker. Liv og røre Flesbergtunet, som sto ferdig i 2003, har sykehjemsplasser, omsorgsboliger, tilrettelagte plasser for funksjonshemmede, i tillegg til at de har stilt tomter til disposisjon for åtte private seniorboliger i nær tilknytning til senteret. Sistnevnte er et privat initiativ fra «morgendagens eldre» som allerede har planlagt sin alderdom. Et stort område i forlengelsen står klart for andre som planlegger på samme måte. - Dette skaper fleksibilitet, understreker Pedersen. Fleksibilitet i den forstand at de kommunale omsorgsboligene kan gjøres om til sykehjemsplasser dersom behovet tilsier det. I tillegg er kommunens bibliotek flyttet inn i Flesbergtunet, i tillegg til en kafeteria. - Barn kommer fra skolen rett over veien til biblioteket på ettermiddagene. Når det legges til rette for at både barn, unge og eldre kan benytte tilbudene blir det litt liv og røre, forklarer rådmannen. Som på femårsmarkeringen av Flesbergtunet kunne dokumentere betydelig økt bruk og utlån på biblioteket, parallelt med nedgang i sykefraværet i kommunen. Økte kostnader Kommunen må tenke helhetlig dersom de skal gå fremtiden i møte, understreker rådmann Pedersen. Folketallet i Flesberg er stabilt på nærmere innbyggere, men en prognose for gjennomsnittelig årlig vekst på 0,2 prosent. Det betyr at frem mot 2025 vil andelen eldre over 67 år også øke. Dette betyr ikke bare behov for ytterligere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det betyr også økte utgifter i kommunen i form av økte pensjonskostnader. - Derfor må vi samtidig arbeide for å øke innbyggertallet, kommer det kontant fra rådmann Pedersen. Ordfører Thomas Fosen supplerer: - Vi har hatt en jevn økning i innbyggertallet fra år til år. Både brukte hus, gårdsbruk og nye tomter omsettes fort. Det er en optimisme i bygda. Vi skal ikke bare være et veikryss, understreker han. Bosetting Kommunen forsøker å jobbe langsiktig i forhold til utfordringen. Undersøkelser viser at vel så viktig som arbeidsplasser er stedets attraktivitet når folk velger stedet de vil bo. Et bevisst valg er derfor å bli MOT-kommune, som kort fortalt vil si å arbeide for et varmere og tryggere oppvekstmiljø. - Vi må være langsiktige og sørge for tiltak som gjør Flesberg til et attraktivt sted å bo for unge og familier, understreker rådmannen. - Dette ut i fra at den største trusselen fremover vil være mangel på arbeidskraft, kombinert med behovet for å ha gode og robuste fagmiljøer, sier Pedersen. For da er vi igjen tilbake til kommunens omsorgstjeneste. Samhandlingsreformen Hele landet konkurrerer om nok hender innen omsorgssektoren. For Flesberg sin del har de blant annet sykehuset på Kongsberg som «hardeste konkurrent». Dersom man velger å se det på den måten. En tjue minutters biltur er alt som skiller. Den administrative og politiske ledelsen i Flesberg velger å se det som et pluss å være i nærhet til en kommune som har et globalt rettet næringsliv. - Samarbeid på tvers av kommunene er nøkkelen, sier rådmannen. Flesberg og nabokommunene samarbeider allerede på enkelte områder. Også i forhold til samhandlingsreformen er de i gang med planleggingen, kan helse og omsorgssjef Helen Cuenoud fortelle. - Samhandlingsreformen gjør at vi må tenke fortere. Men dette er en prosess vi må bruke litt tid på, sier Cuenoud. For å skape større og bedre faglige arbeidsmiljøer må de nå strukturere arbeidet og se dette i forhold til den kompetansen som er i den enkelte kommune. Hver kommune kan ikke spesialiseres innenfor områder som demens, palliasjon, rehabilitering, smertebehandling, utviklingshemmede og 22 KLP Magasinet KLP Magasinet 23

13 administrative oppgaver. Da er det nødvendig å strukturere på tvers med større enheter og bedre fagmiljøer, slik at hver kommune nærmest spesialiseres innenfor ett felt. Forebygging - Hvordan ser framtidas utfordringsbilde ut fra ditt ståsted? - Det blir en utfordring å skaffe nok ansatte, innser Cuenoud. For å få flere hender med seg inn i fremtiden har de utarbeidet en kompetanseutviklingsplan som foreløpig har bidratt til at de har uteksaminert 14 helsefagarbeidere i kommunen i egen regi. I tillegg har de stipendordninger til sykepleierstudenter mot maksimal bindingstid på to år i kommunen. - En annen utfordring er at vi ikke vet hvordan helsetilstanden i befolkningen utvikler seg i årene fremover. Men vi jobber mye med forebygging og har blant annet ansatt en folkehelsekoordinator, sier Cuenoud. - Dagens kartlegging av barn, voksne og eldre sier noe om hva fremtiden bringer, sier hun. - Når det gjelder det totale helsebildet, det vil si både mentalt og fysisk, bør du bo hjemme så lenge som mulig, understreker Cuenoud. Men da er du avhengig av å ha fellesarealer og møteplasser. Cuenoud mener derfor det er viktig å fortsette arbeidet med å få mindre, sentrumsnære boenheter for de eldre, som også kan benyttes av unge i etableringsfasen, dersom behovet i tiden skulle tilsi det. I dag bruker kommunens omsorgsarbeidere mye tid i bilen for å oppsøke hjemmeboende eldre med omsorgsbehov. Dette er tid som ideelt sett kunne vært brukt til omsorg, ikke bak rattet. - Det er strukturen for hvordan vi legger opp eldreomsorgen som er med på å legge premissene for driften, understreker helse og omsorgssjefen.! Flesberg kommune Har snart innbyggere og ligger lengst sør i Numedal. Grenser til Kongsberg, Øvre Eiker, Sigdal, Rollag, Tinn og Notodden kommune. Målsetting Flesberg skal i 2025 være en vital og nyskapende kommune, preget av bo- og virkelyst og bærekraftig utvikling, heter det blant annet i kommunens visjon. For å oppnå dette har kommunen satt innsatsen inn på fire områder: Skape bolyst og tilhørighet Styrke samferdsel og kommunikasjon Stimulere til aktiv næringspolitikk Sikre miljøhensyn og bærekraftig perspektiv Helge Eriksen (t.v) er en av kommunens mange ildsjeler som i aller høyeste grad etterlever kommunens visjon om å ta «ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet», forteller ordfører Thomas Fosen. «Vi skal ikke bare være et veikryss» Lysere tider i Lampeland Om 15 år bor det 400 flere mennesker i Lampeland, tror konsulent Trond Aarstad. Lampeland er administrasjonssenteret i Flesberg kommune. Aarstad er en av konsulentene Flesberg kommune har engasjert for å gi en analyse av fremtidens Lampeland. Analysen ble presentert i et folkemøte kommunen arrangerte i slutten av september, og i følge denne går altså Lampeland lysere tider i møte hva gjelder innbyggertallet. Ideelle Lampeland Konsulentene har jobbet intensivt den siste måneden for å kartlegge mulighetene i Lampeland og hva befolkningen ønsker. For å finne ut mer om «Det ideelle Lampeland» har de i tillegg til å undersøke statistikk vært i kontakt med næringslivet, alle barna og ressurspersoner, skriver Laagendalsposten. Om 15 år kan vi regne med at det bor 400 flere mennesker i Flesberg kommune, som nesten har 2600 innbyggere i dag. Det betyr en potensiell økning i innbyggere på 15 prosent, sa Aarstad til forsamlingen, i følge avisen. Thomas Fosen, ordfører Flesberg kommune Mange reiser fra Lampeland blant annet på grunn av utdannelse, men de kommer igjen. 50 prosent flere enn de som reiser ut kommer tilbake, understreket Aarstad overfor forsamlingen. Stabil utvikling I 2009 ble det bygget 14 nye boliger i kommunen. Hvis den samme utviklingen fortsetter kan man se for seg 70 nye boliger om fem år, sa Aarstad, som også hadde flere faktiske tall å vise til på andre områder. De siste fem årene har 73 blitt sysselsatt i kommunen. I tillegg til at det de siste ti årene er blitt 200 flere biler i Lampeland, kjører biler gjennom tettstedet hver dag. I følge Laagendalsposten påpekte Aarstad at trafikken gjennom Lampeland først og fremst skaper gode muligheter for handel. Omsetningen i dag er på 100 millioner kroner. I løpet av tre år skal det være mulig å øke omsetningen med 60 millioner kroner, sa Aarstad til innbyggerne. Foto: Gudveig Førle 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Ikke gjem bort de gode HMS-idéene FOTO: STUDIO ISIDOR Sammen mot skolebranner Skolebrann På grunn av de mange og store skolebrannene i 2010 har Norsk brannvernforening (NBF), Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og KLP Skadeforsikring inngått et samarbeid for å forebygge flere branner. Tekst og foto: Jeanett Madsen Når en skole brenner, får det store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Og fordi det ofte er påsatte branner med unge gjerningspersoner, betyr en brann også store og vidtrekkende personlige konsekvenser. Dette vil de tre samarbeidspartnerne gjøre noe med gjennom prosjektet «Påsatt brann». Geir Grønsholt fra KLP Skadeforsikring var derfor i september invitert til å møte KRÅDs leder Odd Einar Dørum for å presentere KLPs tanker om hvordan skolebranner kan forebygges. På møtet deltok også KRÅD-direktør Erik Nadheim. Grønsholt fortalte at forsikringsbransjen tradisjonelt sett har vært opptatt av tekniske forhold når skoler har brent. - Vi har imidlertid erkjent at også miljøet på og rundt skolene har stor betydning. Som forsikringsselskap er vi opptatt av å forebygge branner, men ser at vi må tenke bredere enn bare byggtekniske forhold og sikring av søppelcontainere. Vi må nærme oss utfordringene også fra et psykososialt ståsted, forklarer han. KRÅD har høy og relevant kompetanse nettopp på dette feltet, og er derfor en naturlig samarbeidspartner. Forebyggende miljøarbeid Dørum responderte umiddelbart med å gi flere eksempler på hvordan det er mulig å jobbe forebyggende og klokt, og på lokalt nivå. Noen steder har enkle tiltak som lyssetting eller turstier på og rundt skolens områder gjort det vanskeligere for ungdom å gjemme seg bort. Andre steder har kloke hoder valgt konfrontasjon og forsoning med lokalsamfunnet, i stedet for strafferettslig forfølgelse av brannstiftere. Dørum er opptatt av at det forebyggende arbeidet skal være systematisk. - Flere instanser må jobbe sammen om å finne de gode og kloke løsningene. Man må finne ildsjelene i lokalsamfunnet og jobbe med dem for å forebygge alle typer ungdomskriminalitet, sa han. KRÅD har ikke selv noen midler å bidra med, men med sitt nettverk i 180 kommuner er de gjerne en døråpner inn til lokalforankrede prosjekter, bekreftet Dørum. KLP Skadeforsikring og Norsk brannvernforening ble derfor invitert til Nittedal kommune utenfor Oslo, for å lære hvordan de ulike offentlige instansene der jobber med barn og unge. Nittedal bruker KRÅDs SLT-modell (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) i dette arbeidet. Besøket i Nittedal er del av et forprosjekt som KLP høsten 2010 har bevilget kroner til. Forprosjektet skal kartlegge hvilken bevissthet som finnes rundt tekniske forhold ved skolene, og hvilke utfordringer som finnes i ungdomsmiljøene. Kartleggingen vil gi et faktagrunnlag å basere det videre samarbeidet på for KRÅD, Norsk brannvernforening og KLP. men; Meld deg på KLPs Arbeidsmiljøpris 2010 og kampen om kroner. KLP ønsker å vise frem de gode HMS-idéene som kan inspirere og være til nytte for andre. Derfor deler vi hvert år ut tre priser på kroner. Vi premierer de beste prosjektene for bedre arbeidsmiljø innen helseforetak, kommuner og bedrifter. Har du vært med på et godt prosjekt? Gå inn på Det er enkelt å delta, meld deg på i dag! Fra venstre: Geir Grønsholt, Odd Einar Dørum og Erik Nadheim 26 KLP Magasinet KLP Magasinet 27

15 Skolebrann! Fakta om skolebranner 22 prosent av skolene har hatt ett eller flere tilfeller av påsatt brann/forsøk på påsatt brann i løpet av de tre siste årene Ungdomsskoler er mest utsatt, foran barneskoler og videregående skoler Større skoler er mer utsatt enn små skoler Sentrale tettsteder og utbyggingsområder kan virke mest utsatt! Tips for brannsikring Sørg for tidlig varsling, her kan utplassering av detektorer være et viktig redskap Brannbefaring på 300 skoler KLPs rådgiver, Thomas Nilsen, og Tor Arne Limstrand oppsummerer og fyller ut KLP-skjemaet etter befaring på Hakadal ungdomsskole. Hold fasader opplyst og mest mulig synbare fra omverdenen Seksjonering av bygget Sprinkelanlegg i bygget - Jeg får sett mye av det jeg burde ha sett uansett. Ting som skulle ha vært gjort. Nå ser jeg det med forsikringsselskapets blikk, sier Tor Arne Limstrand. Tekst og foto: Bente Bang Ødegård Limstrand er driftskoordinator i Nittedal-eiendom KF, og har med alle kommunens bygninger å gjøre. Sammen med Thomas Nilsen, rådgiver for skadeforebygging og HMS i KLP Skadeforsikring, er Limstrand på en runde hvor de tar for seg fem av kommunens barne- og ungdomsskoler. KLP Skadeforsikring gjennomfører i høst befaringer på 300 skoler. Aksjonen er et ledd i kampen for å hindre flere skolebranner. -Når vi er på skolebefaring, sjekker vi først og fremst om de fysiske sperrene for brannspredning fungerer. Branndører og brannseksjoner skal være uten feil. Vi ser på direktevarslingen til brannvesenet, og på varslingsrutinene, sier Nilsen. Sikkerhetsforskrifter -Videre er vi opptatt av at kommunen følger opp det som står i sikkerhetsforskriftene våre om avfallshåndtering, for påsatte branner starter ofte i avfallsbeholdere eller annet brennbart materiale som står for nær bygninger, sier han. Å hindre påsatte skolebranner handler også om orden og ryddighet, og om å ha et åpent og synlig uteområde i skolegården. Tagging og hærverk på skolens område i helger og på kveldstid kan være forvarsler om alvorligere episoder med påtenning. Like viktig er det derfor å jobbe med det psykososiale miljøet i og rundt skolen. Holdningsskapende arbeid, opplæring og dialog mellom kommune, skole og hjem er noe av det KLP vil fokusere mest på framover. Avdekke problemskoler Mellom 1. september og 30. november skal KLP ha befaring på ikke mindre enn 300 skoler. -Status nå er at vi har gjennomført befaringer ved 83 skoler i 23 kommuner. Vi er med andre ord i rute, sier Svein Lodvir, seniorrådgiver i KLP Skadeforsikring og leder for aksjonen. Han er glad for å kunne konstatere at KLP så langt opplever at forholdene de fleste steder er bra. Ofte er det bare små endringer som skal til for å bedre risikobildet. I tillegg til selve befaringen møter de utsendte fra KLP Skadeforsikring rektorer og fagpersoner fra hver enkelt kommune. Kommunens representanter får tilbakemelding på forholdene generelt, og brannrisiko spesielt. - Viktige ledd i skadeforebyggingen er å gjøre kommunene bevisst på risikofaktorer, og å plassere ansvar. Gjennom aksjonen får vi avdekket hvilke skoler som utgjør en risiko, og kan initiere tiltak på disse. Selv får vi et riktigere bilde av risikosituasjonen. Skolebygg er en stor del av porteføljen vår, og det er viktig å signalisere til såvel kunder som reassurandører at vi tar skikkelig tak i saken, sier Lodvir. -Det er bare fint at forsikringsselskapet stiller konkrete krav til hva vi må gjøre for å unngå brann og brannspredning. Å imøtekomme kravene for eksempel å flytte på og bolte fast avfallsbeholdere koster oss ingen ting mot det å få redusert erstatning hvis noe skulle skje. Derfor må vi prioritere å få det gjort. Og dermed sikrer vi oss bedre mot påsatte skolebranner, og de store negative ringvirkningene noe slikt ville ha for elever, lærere og hele lokalsamfunnet, sier Limstrand Nittedal-eiendom KF Fjern brennbart materiale i nærheten av skolebygget Avfallshåndtering: søppelcontainere låses fast eller plasseres i egne skur langt fra bygningene Hold best mulig oversikt over utfordringer i miljøet rundt skolen Foreta en risikokartlegging av virksomheten og omliggende faktorer 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 KLP-bedriften Møtestedet «Mange føler at døve er ei gruppe som isolerer seg. Og slik var det nok også tidligere, da døve i større grad ble undertrykt rundt om i verden. Nå er døve mer med i samfunnet». Rektor Berglind Stefansdottir - Ål har blitt et sterkt merkenavn i døvemiljøet. I Norge vet alle døve om dette stedet, og det gode ryktet sprer seg tydeligvis ut over landegrensene også, sier rektor ved Ål folkehøyskole og kurssted for døve, Berglind Stefansdottir. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Ål Folkehøyskole Dagligspråket ved denne folkehøyskolen er tegnspråk, både i undervisning og fritid. De hørende elevene som går på tegnspråklinjen, får dermed all verdens anledning til å praktisere, kan den engasjerte rektoren fortelle. Friluftsliv er den mest populære linja å gå på. Men elever fra alle linjer samles om en felles temadag hver uke. Da inviteres eksterne forelesere, eller elevene har fysiske aktiviteter. Dessuten er de på flere studieturer, fisketurer, lavvo- og hytteturer i løpet av skoleåret. I det hele tatt utnytter skolen godt den flotte naturen i nærområdet, noe Stefansdottir anser som særlig viktig for de mange bybarna som kommer hit. Internasjonalt Men det er ikke bare det umiddelbare nærområdet skolen benytter seg av. Hvert år reiser elevene på det en helt klart kan karakterisere som spreke studieturer til utlandet. De siste årene har de vært på Cuba, i Vietnam og Kina. Tur til Kina blir det også i 2011, og i 2012 drar de til India. - Målet er at de skal få se og erfare andre kulturer og folk. Vi besøker alltid en døveskole, døveforening og en arbeidsplass for døve på turene. Framover ønsker vi at våre elever i enda større grad skal knytte kontakter med døve elever, og se mer av døvesamfunnet i disse landene. Kanskje kan de også bidra med undervisning der de kommer, sier Stefansdottir. Folkehøyskolen har gjennom årene hatt døve elever fra godt over 30 land. Den har også hatt ansatte fra mange forskjellige land. Dette året har skolen elever fra Italia, Nederland, Kurdistan og Burma, i tillegg til ansatte fra åtte forskjellige land, blant annet Finland, Sveits, Afghanistan og USA. Livslang læring Kurssenteret ved skolen gjør Ål til et møtested for alle døve i Norge og andre land. Her tilbys forskjellige kurs på tegnspråk, og kursdeltakere utgjør omkring gjestedøgn i året. Stedet har et eget oppvekstsenter, slik at foreldre som kommer på kurs, kan ta med ungene sine. De får være i senterets barnehage, og så lærer både barn og voksne tegnspråk der de er.! Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Frilynt folkehøyskole i Ål kommune i Buskerud. En privat stiftelse, opprettet av Norges Døveforbund. Skolen ble etablert i 1974, og er den eneste folkehøyskolen for døve i Norge. Norges minste folkehøyskole. 45 elevplasser. Av de 40 ansatte er 75 prosent døve og 25 prosent hørende Linjer: Sport og friluftsliv, Kunst og håndverk, Norsk for fremmedspråklige døve, Tegnspråk for hørende Felles fag: døves historie, kultur, språk og organisasjon Kurssentret hadde i fjor 65 forskjellige kurs, der 925 voksne, 165 barnehagebarn og 366 skolebarn deltok. Samarbeid med Ål kommune I april inviterte rektor Berglind Stefansdottir ledelsen i Ål kommune til skolen. Formålet med møtet var at skolen og kommunen skulle bli bedre kjent med hverandre. - Mange føler at døve er ei gruppe som isolerer seg. Og slik var det nok også tidligere, da døve i større grad ble undertrykt rundt om i verden. Nå er døve mer med i samfunnet. Tida er åpen for samarbeid, sier rektoren. Skolen med sine 40 ansatte er en av de største private arbeidsplasser i kommunen. Dessuten medvirker arbeidsplassene på skolen til at Ål er den kommunen i landet med størst døvetetthet : 1,0 prosent, mot for 0,1 prosent i Norge generelt. Folkehøyskolen ønsker å tilby alle i Ål kommune gratis tegnspråkkurs. Dersom alle kommunen hadde kunnet kommunisere litt på tegnspråk legene, brannvesenet, folk i butikkene og på kommunens servicetorg ville det straks gjort hverdagen litt tryggere og enklere for de døve innbyggerne. For skolen er dette også enkel HMS-tenkning: når de ansatte har det bra der de bor, står de bedre rustet til å gjøre en god jobb. Brannsikkerhet for døve Når man er døv sier det seg selv at tradisjonell brannalarm har liten nytte. Så hvordan tar man vare på brannsikkerheten for døve? - Vi har vibrasjonsputer fastmontert i sengene på alle rom. På sikt skal vi få oss et trådløst system. I tillegg kommer det blinklys i alle rom når alarmen går, sier rektor Berglind Stefansdottir. Når det gjelder varsling via sms ved brann, og andre ulykker for den del, er hun overrasket over at Norge har kommet kortere enn for eksempel Sverige og Island. I Norge får en per i dag ikke varslet til 110 via sms. 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 Har du eller noen du kjenner byttet jobb? Tips oss på Ny i jobben Hulda Gunnlaugsdottir er ansatt som ny administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus. Hun kommer fra stillingen som prosjektdirektør ved Oslo universitetssykehus, har vært divisjonsdirektør for to divisjoner ved Ullevål universitetssykehus, administrerende direktør ved Aker universitetssykehus og Islands universitetssykehus, Landspitali universitetssykehus. Mari Trommald er ansatt som ny direktør i Barne, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir). Hun kommer fra en stilling som ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Krevende Noen ganger kan det være krevende å hjelpe kunder med komplekse spørsmål og ønsker. Likevel er det ikke alltid like lett å være kunde heller. Som for eksempel denne karen som ringte til kundesenteret: - Jeg har fått et vedtak fra NAF, som jeg skulle sende til KLM? Hva er adressen? Aud Opheim Lygre (56) er ansatt som rådmann i Eidfjord kommune. Hun har vært ansatt i Eidfjord kommune siden 1979, blant annet som lærer, pedagogisk konsulent, skolesjef, regionsekretær for åtte kommuner i Hardanger og Voss og assisterende rådmann i tre år. Gunn Heidi Wallenius (42) er ansatt som rådmann i Lebesby kommune. Hun har bakgrunn fra blant annet finansiell revisjon, forvaltningsrevisjon i Riksrevisjonen og kommunerevisjonen i åtte år og Asker kommunerevisjon. Arne Svendsen (52) er ansatt som rådmann i Os i Hedmark. Han har bakgrunn som yrkesoffiser Forvirret En annen forvirret person ringer inn og spør: - Er det du som ringer meg, eller er det jeg som ringer deg? Mer forvirring Lignende forvirring finnes også i den elektroniske verden også. En dame skriver inn på e-post: - Hei, skal denne mailen være tom? En komplisert verden Å miste sin ektemann kan føre til en ny og vanskelig periode i livet, også når det gjelder pensjon: - Det pussige i denne saken er at med totalt 19 år i Forsvaret, organisasjonssjef i HÅG, konsulent og bedriftsrådgiver de siste seks årene. Rolf Kåre Jensen (54) er ansatt som rådmann i Bodø. Han er nå regiondirektør i Skatt nord. Petter Øgar (56) er utnevnt til ekspedisjonssjef i kommunetjenesteavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. Han kommer fra stillingen som fylkeslege i Sogn og Fjordane. Elisabeth Nordrum Vennevold (52) er ansatt som ny kommunalsjef for helse og omsorg i Ringerike. Hun er nå kommunalsjef i Bærum. jeg ble enke samtidig som min mann døde. Det kompliserer saken ytterligere Helt paff Også forkortelsene innenfor pensjonsområdet kan være vanskelig, noe denne pensjonistens resonnement viser: - Altså, FPA, AFP. Jeg kaller det bare PAF, for jeg blir like paff hver gang jeg ser lønnslippen. Enkelt og greit Andre igjen lar seg ikke forvirre av pensjon, og er opptatt av å gjøre ting enklest mulig. Følgende mail kom inn til KLP: - Beregn min pensjon! Rita Johansen er ansatt som ny kommunalsjef i Målselv, med ansvar for helse, omsorg, barnevern, funksjonshemmede og den kommunale delen av Nav. Hun er nå helsesjef i kommunen. Ivar Sandgren (53) er ansatt som sektorsjef for oppvekst, undervisning og kultur i Osterøy kommune. Han kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Bufetat region vest. Nina Therese Riis (49) er ansatt som virksomhetsleder for barn, unge og voksne i Hurum. Hun kommer fra en stilling som rådgiver i rådmannsstaben i Drammen. Hverdagen på KLPs kundesenter Høyere makter Heldigvis finnes det også glade kunder som denne: - Tusen takk for hjelpen. Jesus elsker deg. Ha en god dag! Litt på kanten Og andre som liker å være morsom, som denne herremannen ringte inn til en kundekonsulent som er kjapp med å svare på telefonen: - KLPkundesentergoddag! - Oi, det var et raskt svar. - Ja, jeg er alltid like rask. ( ) - Men får du ikke klager fra damene da? Mer aktive eiere Aksjonærene på Oslo Børs protesterte mest på styrenes forslag til lønn og godtgjørelser på årets generalforsamlinger, viser en gjennomgåelse fra KLP. Men fortsatt er det bare halvparten av eierne som deltar på generalforsamlinger. Tekst: Peder Ullevold Foto: Stian Lysberg Solum/SCANPIX Det er andre gang KLP har gjennomgått aksjonærenes stemmegivning på generalforsamlingene i selskapene KLP har aksjer i på Oslo Børs. Blant de 97 selskapene KLP hadde aksjer i, var det mer enn 20 prosent av aksjonærene som gikk imot forslag fra styre og valgkomité i 17 selskaper. Det er en dobling fra i fjor. - Mange selskaper på Oslo Børs har et stort forbedringspotensial når det gjelder godtgjørelse til styre og ledelse, både i utformingen av ordningene og måten det rapporteres på. Det å sørge for at man honorerer ekstraordinære prestasjoner knyttet til langsiktig verdiskapning er noe vi legger stor vekt på og kommer til å følge med på fremover, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Bonus og opsjoner Motstand mot godtgjørelser til styre og ledelse er det som går igjen på flest generalforsamlinger. Mer enn hver tredje sak der mer enn 20 prosent av aksjonærene stemte imot, handlet om lønn, bonus, aksjeopsjonsprogram og bonusprogram, viser KLPs gjennomgåelse. På generalforsamlingen i seismikkselskapet TGS-Nopec før sommeren ble styrets forslag til opsjonsordning nedstemt. I fjor viste KLPs gjennomgåelse at bare 51 prosent av aksjonærene deltok på generalforsamlingene i Norge, mens fremmøtet i Europa ligger på over 60 prosent. Tallet var uforandret i år. Blant selskapene med lavest deltagelse i år var Sevan Marine med 11 prosent, Rocksource med 12 og Blom med 19 prosent tilstedeværelse. Aktivt eierskap KLP og KLP-fondene mener det er noen viktige prinsipper et selskap bør følge for å sikre best mulig verdiskaping for selskapet. Godtgjørelse, og især aksjebaserte incentivprogrammer, bør etableres slik at de gir en reell langsiktig incentiveffekt som speiler selskapets langsiktige resultater, i kombinasjon med individuelle prestasjoner og måloppnåelse. - Etter mange år med passive eiere blir det stilt stadig større krav til investorer om aktivt eierskap. Da er generalforsamlingen den naturlige møteplassen. Som minoritetsaksjonær i selskaper er makten begrenset, men det er likevel viktig å ta sitt ansvar, sier Bergan og viser til at KLPs motto er «ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe» - og da er det ikke likegyldig hvordan eierrettighetene utøves. - Det å sørge for at man honorerer ekstraordinære prestasjoner knyttet til langsiktig verdiskapning er noe vi legger stor vekt på, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Kirstin Bang om skadeforsikring Mona Henjesand om pensjon Kari Bakken om medlemsspørsmål Rune Henry Torstensrud om gruppeliv og juridiske spørsmål Militærtjeneste og pensjon? En av våre ansatte skal nå ut i militærtjeneste. Han har permisjon og krav på 1/3 lønn med fradrag av godtgjørelsen fra militæret. Hva gjør vi med hans pensjonsmedlemskap i KLP? Foto: Forsvaret/Torgeir Hunggard? Han skal bli stående i pensjonsordningen med samme lønn og stillingsprosent han hadde før han gikk ut i denne permisjonen. Dere skal altså ikke melde noen endringer i hans medlemskap i KLP så lenge han har slik permisjon. Utbetaling av dødsfallserstatning ved samboerskap En av våre ansatte døde i august Hennes samboer de siste 6 årene har nå tatt kontakt med oss med spørsmål om avdødes gruppelivsforsikring kan gi rett til utbetaling av dødsfallserstatning til ham. Han har opplyst at avdøde av ulike grunner aldri meldte flytting til folkeregisteret da hun flyttet inn hos ham, slik at hun i folkeregisteret fortsatt står oppført med sin gamle adresse. Det bekreftes fra ligningsmyndighetene at avdødes bolig ble solgt i mai 2005, og at ny eier har lignet for boligen siden den gang. Det kan også dokumenteres at posten har registrert adresseendring hos dem fra juni Spørsmålet er om ovennevnte dokumentasjon er tilstrekkelig for å utbetale dødsfallserstatning til gjenlevende samboer? Forsikringsskadenemnda har i flere tidligere avgjørelser lagt til grunn at felles folkeregistrert adresse var en så vanlig form for bevisvilkår at det nærmest var å betrakte som et vilkår for å få utbetalt forsikringssummen. For å skyve all tvil til side er det inntatt en bestemmelse i forsikringsvilkårenes 6, om at det er et vilkår for utbetaling av dødsfallserstatning til tidligere samboer at folkeregisteret kan bekrefte felles folkeregistrert adresse de siste to år før tidspunktet for dødsfallet. Dette betyr at det avgjørende er felles folkeregistrert adresse, og dermed vil all annen dokumentasjon ikke kunne endre dette. I praksis betyr dette at dersom man har hatt felles adresse i folkeregisteret i 1 år og 11 måneder, er vilkåret ikke oppfylt. Unntak fra kravet om minst to års felles folkeregistrert adresse forut for forsikringstilfellet (dødsfallet) foreligger i tilfeller der samboerne hadde felles bopel og felles barn. Ut av pensjonsordningen?? Vi lurer på om de som har permisjon uten lønn i en måned skal meldes ut av pensjonsordningen i KLP, eller ikke? Hva menes med 1 måned siden det varierer hvor mange dager det er i den enkelte måneden? De som har permisjon i kortere tid enn en måned skal ikke meldes ut. Det betyr at de som har permisjon i en måned eller mer skal meldes ut. Med det menes at en som for eksempel har permisjon fra og med den 15. i en måned til og med den 13. neste måned ikke skal meldes ut. Hvis permisjonen varer til og med den 14. skal de meldes ut, uavhengig av hvor lang den aktuelle måneden er. Privat eller offentlig AFP? Vi har fått spørsmål fra en av våre ansatte som i tillegg til sin 50 prosent stilling i kommunen er ansatt i en 50 prosent stilling i det private med AFP-ordning. Hun er 64 år og fyller vilkårene for å kunne ta ut AFP i begge ordninger. Hun har noe høyere inntekt i stillingen i det private. Kan hun velge hvilken ordning hun kan ta ut AFP fra? Dersom hun slutter samtidig i begge stillingene har hun bare rett til folketrygdberegnet AFP fra sin hovedarbeidsgiver. Med hovedarbeidsgiver menes den arbeidsgiver hvor vedkommende hadde den høyeste inntekten det siste kalenderåret før fratreden. Dersom inntekten fra privat arbeidsgiver var høyest, er det altså AFP fra privat sektor som utbetales. Dersom hun kun slutter i den ene stillingen er det AFP-ordningen i den stillingen hun fratrer fra som skal utbetale delvis AFP. Det vil si at dersom hun slutter i stillingen i kommunen er det AFP fra offentlig sektor som utbetales selv om inntekten fra den private stillingen er høyest. OBS. Bordet fanger, har hun tatt ut AFP fra en ordning kan man ikke senere gjøre om på dette. Redusert stilling og AFF? En av våre ansatte har arbeidet i kommunen i 25 prosent stilling i mange år, hun har fylt 62 år, kan hun ta ut AFP selv om hun ikke er innmeldt i pensjonsordningen? Hun kan fratre med folketrygdberegnet AFP selv om hun ikke er innmeldt i pensjonsordningen, forutsatt at hun oppfyller vilkårene for AFP i offentlig sektor. Dere finner informasjon om vilkårene for å gå av med AFP ved å gå inn på Min Side Pensjon. Midlertidig lagring av Innbo? I forbindelse med oppussing av min bolig, har jeg lagret noe av innboet hos min mor. Vil eventuell skade/tyveri av disse gjenstandene være dekket under min innboforsikring? Ja, ting som er midlertidig borte fra hjemmet, vil være omfattet av din innboforsikring. Tyveri/skader som skjer på ting som er lagret midlertidig i bebodd bolig, vil være dekket på lik linje som fra egen bolig/ leilighet. Det forutsettes at gjenstandene skal tilbake til egen bolig. Dersom gjenstander skal oppbevares andre steder enn i bebodd bolig, bør selskapet kontaktes for å vurdere risikoen og sikkerhetstiltakene på stedet hvor gjenstandene skal lagres(lagerlokaler, containere og lignende.). Tyverisikring er spesielt viktig ved oppbevaring av dyre gjenstander (TV, stereoanlegg o.l) særlig i storbyer. Enkelte lagringssteder har minst like bra sikkerhet som egen bolig (alarmer, døgnbevoktning o.l), mens andre steder er ikke sikkerheten like bra. 34 KLP Magasinet KLP Magasinet 35

19 B Returadresse: KLP, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Adresseendring: Send en e-post til Lederprofilen Navn: Berglind Stefansdottir Alder: 50 Stilling/Arbeidsgiver: Rektor på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Hva opptar deg om dagen? For døvesamfunnet er det viktig å samarbeide med resten av samfunnet. Jeg ønsker å åpne folkehøyskolen for omverdenen, både lokalsamfunnet og det internasjonale samfunnet. Hvordan tror du andre vil beskrive deg med tre ord? Engasjert, lyttende og effektiv. Hvilken innsats er du mest stolt av det siste året? Har åpnet for samarbeid med Ål kommune. Kommunen har fått økt oppmerksomhet på det som skjer på folkehøyskolen/kurssenteret, og hvordan begge parter kan legge mer til rette for hverandre. Internt har vi hatt fokus på forbedring, og vi har endret på skolens rutiner for å oppnå økt elevaktivitet, mindre rigide tidsskjemaer og bedre kvalitet på maten. Hvilke egenskaper setter du pris på hos dine kollegaer? Lojalitet, ærlighet og godt humør. Hva hadde du gjort dersom du var statsminister en ukes tid? Jeg måtte ha fått med meg et helt topp-team som alle skulle jobbe med saker til det beste for døvesamfunnet. En uke er så lite det kunne ikke ha vært lov for noen av oss i teamet å sove den uken. Hva gjør du helst på fritiden? Går tur, står slalåm, sykler og svømmer. Liker også å lese bøker, og å reise utenlands. Hvem vil du sitte fast i heisen med? Statsministeren. I alle fall hvis jeg skulle jobbet i hans sted en uke. Men som døv måtte jeg også ha hatt med meg en tolk. Har du en bok å anbefale? I Ål finner du den «Aske» av Yrsa Sigurdardottir eneste folkehøyskolen for døve i Norge. Hvilket nettsted må du innom daglig? Den supre nettsiden til Ål folkehøyskole, Den blir oppdatert hver dag, alt som skjer på skolen blir lagt inn der. Den inviterer folk til å se, ved hjelp av mange og stadig nye bilder. Vi jobber også med planer om tegnspråk-videoer på web-tv. Hva bør KLP Magasinet skrive mer om? Handikappedes forhold i arbeidslivet. Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold ped@klp.no Marianne Smeby Strand msr@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Ansvarlig utgiver: Kommunal Landspensjonskasse Postboks 400 Sentrum 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Format B7 Trykk: Merkur Trykk Opplag: