MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: - Kommuneadvokat Gislaug Øygarden vil holde en orientering om sak 09/13 Garanti. - Årsregnskapet 2012 v/ Økonomisjef Linda Løvaas. - Fremdrift etiske retningslinjer v/ Økonomisjef Linda Løvaas. Referatssaker: - 11/2004: Offentlig ettersyn kommuneplan for Meløy Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/13 11/1213 GARANTI SAKSLISTE 10/13 12/1614 FRITAK FRA VERV - MEDDOMMERE BERIT BANG 11/13 12/1761 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA VIDEREFØRING AV ARBEIDE FOR NY UNDOMSSKOLE PÅ YTTEREN 12/13 13/389 NYTT SYKEHJEM SELFORS - PROSJEKTGJENNOMFØRING UTLYSNING FOR ENGASJEMENT AV PROSJEKTERINGSGRUPPE. 13/13 12/2005 RANA KOMMUNES NÆRINGSPLAN UTARBEIDELS AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN, PERSPEKTIV FASTSETTING AV PLANPROGRAM 14/13 13/134 FLYPLASS I RANA (POLARSIRKELEN LUFTHAVN) FORLENGELSE OG UTVIDELSE AV AVTALE OM MEDFINANSIERING AV PROSJEKTERINGSUTGIFTER

2 15/13 13/432 SØKNAD OM TILSKUDD - SAMISKE KIRKEDAGER 16/13 13/282 PARTNERSKAPSAVTALE MED IL STÅLKAMERATENE JMF. ESA 07/406 Ordføreren i Rana, 6. Mars 2013 /s/ Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ TEK/TEKSJ/SSE /13 Meløy kommune OFFENTLIG ETTERSYN - KOMMUNEPLAN FOR MELØY

4

5 RANA KOMMUNE Sak 9/13 GARANTI Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 11/1213 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket. b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen. 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stako-bygget AS i sak 50/91 har bortfalt. 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/ Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/ Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak. Rådmannen i Rana, Side 3 av 56

6 Sak 9/13 Saksutredning: I Innledning: I henhold til kommuneloven 51 er det et absolutt forbud mot kommunale garantier som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Begrunnelsen for et slikt forbud er at slike garantier fører med seg en betydelig økonomisk risiko. I tillegg vil slike garantier også støte an mot EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Det er derfor viktig å gjennomgå kommunens kommunale garantier for å avklare om noen av disse garantiene kan anses å være ulovlige. Rådmannen har gjennom denne saken foretatt en gjennomgang av sine garantiforpliktelser i lys av dette regelverket. II Bakgrunn for saken: I brev til Rana kommune av stilte Indre Helgeland kommunerevisjon spørsmål ved kommunens garantistillelser, herunder garantiene som er gitt Rana Produkter, Stakobygget AS og Fadas AS. Det ble bedt om en begrunnelse for hvorvidt de gitte garantier oppfyller kommunelovens krav. Indre Helgeland kommunerevisjon tilskrev også Fylkesmannen i Nordland vedrørende saken. Samtlige av kommunens garantiforpliktelser er godkjent både av kommunestyret og Fylkesmannen i Nordland. Ved brev av til Indre Helgeland kommunerevisjon har Fylkesmannen i Nordland imidlertid presisert at godkjennelsen bare gjelder kommunelovens 51, og at man ikke har kompetanse til vurdere garantienes lovlighet sett i forhold til EØSregelverket. I revisjonsberetningen for 2010 fra Indre Helgeland kommunerevisjon, datert 15 april 2011, framgår blant annet: På bakgrunn av disse bemerkninger traff kommunestyret følgende vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010: 4. Kommunestyret forutsetter at revisjonens merknader i avsnittet Grunnlag for konklusjon med forbehold og presiseringer rettes opp frem mot inneværende års regnskapsavslutning. Kontrollutvalget følger dette opp. Rådmannen har på bakgrunn av kommunestyrets vedtak og revisjonsberetningen fra Indre Helgeland kommunerevisjon gjennomgått Rana kommune sine garantiforpliktelser. Side 4 av 56

7 Sak 9/13 Gjennom dette arbeidet avdekket rådmannen at det forelå flere garantier som manglet Fylkesmannens godkjenning. Dette gjaldt: Kløvertun boligstiftelse Dalsgrenda eldresenter Rana kommunale boligstiftelse Tusenbein barnehage I møte i sak 36/12 behandlet kommunestyret garantiene på nytt, og disse ble oversendt Fylkesmannen i Nordland for godkjenning. Ved brev av ble garantiene gitt godkjenning av Fylkesmannen. Med unntak av ovennevnte garantier, er også samtlige garantier gjennomgått med sikte på å avklare forholdet til EØS-regelverket. I dette arbeidet har kommunen fått bistand av KSadvokatene, som avga sin utredning 8. juni Mandatet til KS-advokatene var å vurdere risikoen for at det skulle foreligge ulovlig offentlig støtte i følgende garantisaker: Stako-bygget AS Rana Produkter AS FADAS AS Helgelandskraft AS Helgeland Avfallsforedling IKS. KS-advokatene ble også bedt om å gi en generell vurdering av mulige handlingsalternativ dersom det skulle vise seg at garantiene var i strid med støttereglene. Med utgangspunkt i denne utredningen har rådmannen arbeidet videre med saken, og fremmer med dette sin innstilling til vedtak som er oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 40/11. III Nærmere om utredningen og det videre arbeidet: Utredningen fastslår at samtlige av disse garantiene synes å være i strid med EØS-regelverket, men det tas forbehold både i forhold til tidsrammen og at konklusjonene er basert på den informasjon KS-advokatene har fått oversendt fra kommunen. Utredningen konkluderer også med at det må foretas skjønnsmessige og konkrete vurderingene av de enkelte garantiene; hvordan de skal forstås, beregnes og hvilket handlingsalternativ som bør benyttes. Utredningen viser også at arbeidet med å lukke avvikene vil være svært ressurskrevende. På generelt grunnlag beskriver utredningen ulike handlingsalternativ som er aktuelle for å rette opp garantier som er i strid med EØS-regelverket: Garantiprovisjon kommunen forhandler med selskapene om en garantiprovisjon som tar høyde for den fordelen selskapet måtte ha fått ved garantien Kommunen tar kontakt med kredittgiver om muligheten for å gi avkall på garantien Side 5 av 56

8 Sak 9/13 Kommunen trekker tilbake garantien ensidig, og vurderer i den forbindelse risikoen for søksmål fra långiver eller låntaker. Kommunen får en grundig juridisk vurdering av om noen av unntaksreglene i EØS-regelverket kan anvendes på de aktuelle garantiene. Kommunen får vurdert nærmere risikoen for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler. Arbeidet med å gjennomgå de enkelte garantiene startet umiddelbart. Kort tid etter at utredningen forelå ble det i kontrollutvalgets møte , gitt en orientering om saken. Her ble hovedkonklusjonene presentert, samt at det ble gitt en redegjørelse for hva slags arbeid som ville bli igangsatt. Det ble uttalt at rådmannen hadde en målsetting om at saken skulle fremmes for behandling i kommunestyret innen utgangen av Rådmannen valgte imidlertid å utsette saken til kommunestyrets første møte i 2013, som følge av at det i desember fortsatt var behov for enkelte avklaringer i saken. Kort oppsummert har arbeidet med saken bestått i at det har vært avholdt møter med de aktuelle virksomhetene. Disse er orientert om revisjonens merknader og de undersøkelser som er foretatt. Formålet med møtene har vært å vurdere om det foreligger muligheter for å løse sakene innenfor rammen av det som skisseres i utredningen. Fylkesmannen har også blitt tilskrevet, og kan bekrefte at det ikke har kommet ytterligere signaler fra Kommunal og regionaldepartementet i forhold til EØS-regelverket, enn det som fremkom i deres brev til revisjonen den I tilegg har Kommunal gjeld blitt tilskrevet og forespurt om det er mulig å estimere merkostnaden for selskapene, uten at det foreligger kommunal garanti. Tilbakemeldingen er at dette bare kan fastslås med rimelig sikkerhet etter en anbudsrunde på lånene. Saken inneholder både anbefalinger om behandling av eksisterende garantier og framtidige garantier. For to av garantiene anbefales det at rådmannen gis fullmakt til å forhandle om en avtale som inneholder oppløsning av garantiene, samt størrelsen på erstatning til disse virksomhetene. Kommunestyret må behandle de endelige avtalene når disse foreligger. IV Generelle vurderinger av kommunale garantier: Rettslige utgangspunkter: Som nevnt innledningsvis begrenser kommuneloven 51 nr 2 kommunens adgang til å stille garanti. Bestemmelsen lyder: 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Side 6 av 56

9 Sak 9/13 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd i 2001, men forbudet mot garanti til næringsvirksomhet ble videreført fra tidligere bestemmelser i kommuneloven. Et av vilkårene for at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte er at støtten må være gitt til en økonomisk virksomhet, et foretak (jf EØS-avtalen art. 61(1). Kommuneloven bruker begrepet næringsvirksomhet. I mange tilfeller vil dette være sammenfallende begreper, men ikke nødvendigvis. Der begrepene ikke er sammenfallende, kan det likevel være nødvendig å vurdere om garantien vil være i strid med EØS-avtalen. Videre er det ikke noe vilkår etter kommuneloven at det skal betales markedspris for garantien. Det kan av den grunn være nødvendig å vurdere om garantien inneholder et element av ulovlig statsstøtte, selv om den i og for seg ikke er i strid med kommuneloven 51. EØS-avtalens regler om offentlig støtte må derfor uansett vurderes opp mot de fem aktuelle garantiene. For at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte må seks vilkår være oppfylt. Vilkårene fremgår av EØS-avtalens artikkel 61 (1): a. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. b. Den må komme fra offentlige midler. c. Mottaker må drive økonomisk virksomhet (foretaksbegrepet). d. Støtten må begunstige enkelt foretak eller produksjon av enkelt varer eller tjenester (selektivitet). e. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. f. Støtten må være egnet til påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Disse generelle kriteriene gjelder også for kommunale garantier. Fordelen for mottakeren av garantien og for långiver er at det er kommunen som bærer risikoen knyttet til garantistillelsen. Det å påta seg en slik risiko har normalt en pris i markedet. Der kommunen avstår fra å kreve betaling i form av provisjon el., vil det derfor kunne innebære en fordel for foretaket og en tilsvarende kostnad for kommunen. Selv om en garanti aldri kommer til utbetaling, vil det altså likevel kunne være statsstøtte etter EØS-avtalen. Støtten anses som gitt når garantien blir gitt. Dersom det ikke er tatt markedspris for garantien for eksempel i form av garantiprovisjon vil garantien kunne innebære ulovlig støtte. Ved beregning av markedspris vil flere forhold være relevante å ta i betraktning. Både lånebeløp, varighet, eventuell annen sikkerhet, låntakers kreditverdighet og andre økonomiske forhold vil være relevante. For små og mellom store bedrifter er det enklere beregningsmåter, hvor ESA sine retningslinjer gir anvisning på en årlig minimumsprovisjon. I prinsippet vil statsstøtten utgjøre differansen mellom den riktige markedspris for garantien, og den pris som faktisk blir betalt. Det er ESA som håndhever forbudet om offentlig støtte, og som kan pålegge at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra det tidspunkt den er gitt og renteberegnet. Side 7 av 56

10 Sak 9/13 Dersom man, etter å ha gjennomført de vurderinger som er beskrevet ovenfor, kommer fram til at det foreligger et støtteelement, vil denne støtten i utgangspunktet være forbudt. Dette forbudet er imidlertid ikke absolutt, og det finnes unntak som etter en nærmere vurdering vil kunne komme til anvendelse. Enkelte unntak krever at støttegiver har fulgt visse prosedyrekrav i forkant av at støtten ble tildelt. Dette gjør at det vil være vanskelig å gjennomføre dem på støttetiltak i ettertid. Disse kan imidlertid være aktuelle å bruke for å bringe framtidig støtte inn i lovlige former. Rana kommune har ikke fulgt disse prosedyrekrav i forhold til noen av de aktuelle garantiene. Det er derfor lite trolig at noen av unntakene kommer til anvendelse. Et handlingsalternativ for kommunen kan være å utrede spørsmålet om eventuelle unntak ytterligere. Dette vil imidlertid være både tidkrevende og kostbart, og rådmannen vil derfor ikke anbefale at man går videre med dette. Det som imidlertid kan være aktuelt er å vurdere om det for framtiden lar seg gjøre å bringe noen av de presumptivt ulovlige garantier inn under noen av de unntak som foreligger. Generelt om mulige handlingsalternativer for kommunen der en garanti er i strid med støtteforbudet: Konsekvensene av at det er stilt en ulovlig garanti, kan bli at ESA pålegger norske myndigheter å sørge for at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra den det er stilt garanti til fordel for, og da med renter og renters rente. Et krav om tilbakebetaling vil således ikke i seg selv få økonomiske konsekvenser for kommunen. I utgangspunktet er det vanskelig å se for seg at en virksomhet som har mottatt ulovlig offentlig støtte og som blir pålagt å betale denne tilbake vil fremme krav om erstatning som følge av å ikke ha fått den fordelen som er ulovlig. Selv om det ikke reises erstatningssøksmål, vil et pålegg om tilbakebetaling resultere i kritikk, og vil være uheldig både for kommunen og støttemottaker. Mer sannsynlig er det imidlertid at konkurrenter vil kunne reise sak for ESA eller for norske domstoler med påstand om at ulovlig støtte skal tilbakebetales eller stanses. Dersom en garanti er i strid med støtteforbudet blir det altså i første omgang et spørsmål om hvilken risiko kommunen løper ved å la garantien bli stående uten å foreta seg noe. Dersom det er stor risiko for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler, kan dette danne grunnlag for å ta spørsmålet opp av eget tiltak, og forsøke å bringe den aktuelle garantien i samsvar med støttereglene. Dette kan gjøres enten ved å kreve markedspris for garantien, eventuelt vurdere nærmere om noen av unntaksreglene kan anvendes. Det vil ikke være nødvendig å trekke tilbake hele garantien for å fjerne statsstøtteelementet. Avtalen behøver nødvendigvis ikke å oppheves i sin helhet, dersom det er mulig å korrigere avtalen slik at støtteelementet blir borte. For garantier vil dette innebære at det garantien ligger fast, men at det blir gjort gjeldende et krav om at det betales markedspris for garantien, i form av garantiprovisjon el. I utredningen fra KS-advokatene understrekes det at kommunen ikke bør trekke tilbake garantiene uten at det er hjemmel for det i garantiavtalen, eller at det er etablert en alternativ avtale. I første omgang vil det derfor være mest naturlig å undersøke mulighetene for å kreve markedspris for garantien, enten for hele dens løpetid, eller for den perioden som står igjen. Når det gjelder garantier som har løpt i mange år, og hvor både lån og garantiansvar er Side 8 av 56

11 Sak 9/13 tilsvarende redusert, kan en annen mulighet være å ta kontakt med kredittgiver for å undersøke om garantien fortsatt har verdi for virksomheten, eller om den kan bortfalle. Risikoen for at det vil bli fremmet en sak for ESA eller for norske domstoler, er det vanskelig å si noe kvalifisert om. Generelt vil man kunne legge til grunn at risikoen vil variere med hvor skarp konkurransen er på det aktuelle området og hvor stor verdi den offentlige støtten har. Dette må derfor vurderes konkret for hver enkelt garanti. Det bør også understrekes at selv om en sak for ESA eller for norske domstoler skulle resultere i et krav om tilbakebetaling, oppstår det likevel et spørsmål om hvilke konsekvenser dette skal ha for garantiavtalen og for partene i den underliggende privatrettslige avtalen. Dersom det er gitt støtte i form av en garanti, som viser seg å være i strid med støtteforbudet, vil kommunen likevel befinne seg i en situasjon der man på privatrettslig grunnlag er bundet til avtalen/garantiløftet. Spørsmålet blir videre om avtalen da vil være privatrettslig ugyldig som følge av at støtten er ulovlig, og om den dermed kan heves på dette grunnlag. Spørsmålet er ikke endelig avklart i rettspraksis, og det vil føre for langt å gå inn på en nærmere drøftelse av dette spørsmålet her. Hvorvidt de garantier det her er snakk om også blir privatrettslig ugyldige som følge av at de inneholder et ulovlig støtteelement, må bero på en konkret vurdering. Sentrale momenter her vil være formålet med støttereglene, behovet for ugyldighetsregler og konsekvenser for medkontrahentene og deres gode tro. Uavhengig av om det vil være anledning til å kjenne en slik garantiavtale ugyldig uten å bli erstatningsansvarlig overfor virksomheten, vil kommunen måtte vurdere hvorvidt dette er formålstjenlig i forhold til den enkelte virksomhet. Tilbaketrekking av garantien vil kunne få store konsekvenser for kredittgiver, og kommunen må vurdere sin rolle, sitt ansvar og sitt omdømme i hvert konkret tilfelle. V Gjennomgang av de konkrete garantiene: 1. Stako-bygget A/S: I utredningen fra KS-advokatene konstateres at i den ustrekning selskapet opptrer som en markedsaktør, vil det være å anse som et foretak i EØS-avtalens forstand (art 61). Det er ikke avgjørende at eier ikke tar ut utbytte av selskapet. Det at selskapet leier ut lokaler til en restaurant vil i seg selv føre til at denne delen av virksomheten vil måtte regnes som en økonomisk aktivitet. Dette gjelder generelt for utleie til andre enn kommunen. Det påpekes videre at det i skjæringspunktet mellom det som benyttes i egenregi og det som leies ut til andre, vil oppstå et spørsmål om kryssubsidiering. For at garantien skulle være lovlig må kommunen godtgjøre at den konkurranseutsatte delen av virksomheten ikke får fordeler av den kommunale garantien (kryss-subsidiering). Det kan gjøres ved at det etableres organisatoriske og regnskapsmessige skiller mellom de ulike delene av virksomheten. Problemstillingen er imidlertid ikke lenger aktuell da Stako-bygget AS i 2012 har innløst lånet som kommunen hadde stilt garanti for. Det betyr at det ikke lengre finnes et støtteelement i form av garanti. Det kan imidlertid fortsatt foreligge en risiko for at Side 9 av 56

12 Sak 9/13 kommunen kan bli saksøkt av eventuelle konkurrenter til leietaker for perioden inntil garantien ble oppløst. Risikoen for dette må imidlertid anses å være svært liten. Konklusjon: Det avvik som forelå i forhold til garanti gitt Stakobygget AS, nå kan anses lukket som følge av at lånet det var gitt garanti for er innløst. 2. Rana Produkter A/S: Det framgår av utredningen fra KS-advokatene at garantien gitt til Rana Produkter A/S vil kunne stride mot flere punkt i EØS-avtalens artikkel 61. Det sentrale spørsmål er om det faktum at selskapet er en arbeidsmarkedsbedrift bringer det utenfor foretaksbegrepet i art 61. Statsstøttereglenes betydning på dette området er nærmere utredet i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak. Det framgår blant annet her at aktivitetene produksjon og omsetning av varer og tjenester vil omfattes av foretaksbegrepet. For Rana Produkter sin del innebærer dette at det kan fastslås at den delen av virksomheten som omfatter produksjon av varer og tjenester helt klart vil falle inn under forbudet. Den delen av virksomhet som er knyttet til arbeidsrettede tiltak kan imidlertid omfattes av fritaket for utdanningstjenester. Det vil i praksis være svært vanskelig å skille mellom disse to delene av virksomheten, både organisatorisk og regnskapsmessig. Det understrekes imidlertid i utredningen at enkelte av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen kan være aktuelle for denne typen garanti. I så fall vil støtten måtte tilpasses klare målgrupper og støtteterskler, og det er visse kontroll- og rapporteringsrutiner som må følges for å sikre at støtten holder seg innenfor det som er lovlig. Rana Produkter har tatt opp lånet i KLP. Rana kommune vedtok å garantere som simpel kausjon for et lån på 25 mill kr, tidsbegrenset til 20 år. Ved utgangen av 2011 var restgjelden på kr. I forbindelse med refinansiering har virksomheten forlenget nedbetalingstiden. Dette er brudd på vilkårene i garantien, og er heller ikke behandlet på nytt kommunestyret. Etter at kommunen har avholdt møter med virksomheten knyttet til håndteringen av garantisaken, har det blitt gjort undersøkelser som viser at KLP ikke vil yte lån til Rana Produkter uten kommunal garanti. Rana produkter har beregnet merkostnaden ved å flytte lånet til en annen bank, og anslår denne til å være anslagsvis per år. Dersom garantien opphører, og Rana Produkter enten må ta opp lån i annen bank eller betale garantiprovisjon til Rana kommune, mener ledelsen i virksomheten at dette vil føre til en reduksjon av tilbud, både enkelttilbud, og bredden i tilbudene. Videre pekes det på at virksomheten mister muligheten til å beholde verdifull og viktig kompetanse. Rana kommune kan vanskelig si opp garantien ensidig uten at Rana produkter vil kunne fremme et krav om at det gis erstatning for det tap som selskapet påføres ved opptak av lån i annen bank. Hvorvidt et slikt erstatningskrav vil føre fram, må vurderes nærmere. Størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp er uavklart, men kostnadene som er beregnet for opptak av nytt lån vil kunne være retningsgivende. Rana kommune må imidlertid vurdere nærmere sitt forhold til Rana Produkter og hvilken rolle kommunen mener at virksomheten skal oppfylle, før garantien ensidig trekkes tilbake. Et eventuelt erstatningsbeløp må vurderes nærmere. En ny avtale med Rana Produkter må godkjennes av kommunestyret. Side 10 av 56

13 Sak 9/13 Konklusjon: Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter om avtale om avslutning av garanti, samt en vurdering av et eventuelt erstatningsbeløp. Kommunestyret godkjenner en endelig avtale. 3. FADAS AS: I utredningen konkluderes med at virksomheten til selskapet er næringsvirksomhet, og at det ikke er tvilsomt at virksomheten må regnes som foretak i støtteverkets forstand. En garanti som ikke er gitt på markedsvilkår kan derfor innebære ulovlig offentlig støtte. Spørsmålet om offentlig støtte i forbindelse med omsorgsboliger og sykehjemsplasser er omtalt i forbindelse med forskrift om Husbankens investeringstilskudd til slike formål. Forskriften ble endret i 2011 som følge av Prop 65 S ( ): Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar og da ble adgangen for kommunen å videretildele tilskuddet avviklet. Bakgrunnen var regelverket om offentlig støtte. Det synes etter dette å være klarlagt at det ikke gjelder særskilte unntak fra støttereglene for oppføring av omsorgsboliger, og garantien til FADAS AS må vurderes i forhold til vanlige regler. Dersom den fordel som eventuelt ligger i garantien til FADAS AS i sin helhet videreformidles til leietakerene i form av billigere leie - lavere enn markedspris - så kan det ikke utelukkes at det vil være mulig å påvise at hele støtteelementet videreføres til de enkelte brukerne som kommunen har ansvaret for. Det er avholdt møte med virksomheten i forbindelse med garantisaken, og dette synes å være et argument som virksomhetens leder anfører. Det er imidlertid vanskelig å bevise at fordelen med garantien i sin helhet videreformidles leietakerene i form av billigere husleie, og det er selskapet som sådan som har bevisbyrden for at det ikke foregår kryss-subsidiering. Rana kommune avga til fordel for dette selskapet (tidligere Tre & Betong A/S, som eies av samme eier) en garanti på 12 mill kr i forbindelse med oppføring av omsorgsboliger på Sentrumstomta. Løpetiden på garantien er 20 år, og ved utgangen av 2011 gjensto kr av lånet. FADAS AS har tatt opp sitt lån i Kommunalbanken. I møte ble det gjort rede for bakgrunnen for garantien og hvilke forutsetninger som lå til grunn i anbudskonkurransen som ble gjennomført forut for at garantien ble gitt. Utgangspunktet var at byggingen skulle finansieres gjennom Husbanken, og med investeringstilskudd. Som følge av at det ikke gjensto tilstrekkelige midler i Husbanken på det aktuelle tidspunktet, ble alternativet å låne beløpet i Kommunalbanken. Her ble det stilt krav om at det skulle foreligge en kommunal garanti. FADAS har i brev til kommunen av anslått at en må påregne 1-2 høyere rente i annen bank enn Kommunalbanken. FADAS AS viser til at årsaken til at garantien ble gitt, var at selskapet skulle låne i Kommunalbanken framfor Husbanken. Sammenliknet med lån i Husbanken har det kun i kortere perioder vært lavere renter i Kommunalbanken. Rana kommune kan vanskelig si opp garantien ensidig uten at FADAS AS vil kunne fremme et krav om at det gis erstatning for det tap som selskapet påføres ved opptak av lån i annen bank. Hvorvidt et slikt erstatningskrav vil føre fram, må vurderes nærmere. Størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp er uavklart, men kostnadene med høyere rente for opptak av lån i annen bank vil kunne være retningsgivende. Side 11 av 56

14 Sak 9/13 Dersom kommunen ikke kommer til enighet med FADAS AS om en ny avtale, bør risikoen for og størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp vurderes nærmere. En ny avtale med FADAS AS må godkjennes av kommunestyret. Konklusjon: Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Fadas om avtale om en avslutning av garanti, samt en vurdering av et eventuelt erstatningsbeløp. Kommunestyret godkjenner en endelig avtale. 4. Helgelandskraft A/S: Denne garantien ble stilt før EØS-avtalen trådte i kraft. Dette kan derfor defineres som eksisterende støtte, som lovlig kan utbetales inntil ESA eventuelt setter i gang en prosedyre for å bringe den til opphør. En slik enkelttildeling faller utenfor forbudet mot offentlig støtte, og det vil derfor ikke bli tale om tilbakebetaling av eventuell ulovlig støtte. Det kan antas at risikoen for at konkurrerende virksomheter vil fremme sak for ESA ikke er spesielt høy. Dersom det likevel skulle bli aktuelt, og ESA skulle komme til at ordningen må opphøre, vil det trolig bety at kommunen må kreve en garantiprovisjon for framtida. Dersom kommunen på eget tiltak skulle ønske å fjerne støtteelementet, vil det kreve koordinert tilnærming fra alle kommuner som har stilt garanti for det aktuelle lånet. Dette lånet er for øvrig nedbetalt i løpet av Konklusjon: Garantien til Helgelandskraft A/S anbefales opprettholdt da den ble gitt før EØS-avtalen ble inngått. 5. Helgeland Avfallsforedling IKS: Den sentrale del av støttevurderingen i forhold til denne virksomheten knytter seg til om det kan konstateres at det foregår kryss-subsidiering mellom Helgeland Avfallsforedling IKS og Retura AS, hva gjelder håndtering av henholdsvis husholdningsavfall og næringsavfall. Dersom det kan konstateres at det foregår kryss-subsidiering mellom de to selskapene, vil denne i utgangspunktet være i strid med støttereglene. I utredning fra KS-advokatene er det gjort en særskilt vurdering av dette spørsmålet i lys av selskapskontrollen som er utført av Indre Helgeland kommunerevisjon. Utredningen konkluderer med at det ikke er mulig å gå nærmere inn på spørsmålet om kryss-subsidiering enn det revisjonen har gjort. Kommunestyret behandlet i sak 47/12 rapporten om selskapskontroll, hvor blant annet spørsmålet om kryss-subsidiering ble vurdert. Kommunestyret tok rapporten til orientering og oversendte rapporten til selskapets styre med anmodning om at selskapet vurderer å imøtekomme rapportens anbefalinger. Styret har behandlet anbefalingen, og styrets vurderinger ble framlagt for kommunestyret i sak 116/12, som ble behandlet den Kommunestyret tok styrets vurderinger til etterretning. Det synes etter dette ikke å være dokumentert at det foregår noen form for kryss-subsidiering mellom de to selskapene. Det anbefales derfor at garantien opprettholdes. Konklusjon: Garantien til Helgeland Avfallsforedling IKS anbefales opprettholdt. Side 12 av 56

15 Sak 9/13 VI Konklusjon Denne sak framlegges som oppfølging av kommunestyret vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010 pkt 4. Siden utredningen fra KS-advokatene forelå, har rådmannen arbeidet med å avklare de enkelte garantiene. Det konkluderes med at Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stako-bygget AS i sak 50/91, har bortfalt som følge av innløsning av lån. Videre kan Rana kommune videreføre garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/91, da garantien ble gitt før EØS-avtalen ble inngått. Det er ikke nødvendig at kommunestyret treffer nytt vedtak om at garantiene oppheves. I sak 116/12 fant kommunestyret at Helgeland Avfallsforedling sine svar på selskapskontrollen vedrørende kryss-subsidiering tilfredstillende. Garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/97 kan videreføres. Det kan dermed konstateres at det per dags dato kun er to garantier som kan anses å være ulovlige i relasjon til EØS-regelverket. Dette er garanti gitt til Rana Produkter AS i sak 38/05, og garanti gitt til FADAS AS i sak 79/99. I forhold til disse to virksomhetene har det vært arbeidet med ulike handlingsalternativer, hvor det mest aktuelle er at det enten betales en markedspris for garantien eller at kredittgiver avstår fra garantien. Alternativet til dette er at kommunen ensidig trekker garantien tilbake, med den risiko som kan oppstå for at det reises et erstatningssøksmål fra kredittgiver. Det er også gjort en nærmere vurdering av risikoen for at det blir fremmet sak for ESA eller norske domstoler med påstand om ulovlig offentlig støtte. Risikoen knyttet til de følger disse sakene kan få, må veies opp mot risikoen som vil følge av at kommunen ensidig trekker tilbake garantien. Ved at spørsmålet om kommunale garantier er allment kjent gjennom blant annet kontrollutvalgets egen behandling, og kommunestyrets vedtak i sak 40/11, kan en ikke se bort fra risiko fra søksmål fra konkurrenter. Gjennom arbeidet med denne saken framstår det som klart at rådmannen snarest mulig bør etablere et system for en årlig gjennomgang av samtlige garantier opp mot EØS-regelverket. En slik gjennomgang bør foretas i sammenheng med regnskapsavslutningen. I forhold til nye søknader om garantier, må det foretas en grundig vurdering av garantien opp mot EØSregelverket. Som følge av den gjennomgangen som er foretatt av de eksisterende garantier, og de problemstillinger som oppstår i relasjon til støttereglene, bør rådmannen for framtida være svært restriktiv med å anbefale godkjenning av kommunale garantier. Vedlegg: Brev fra Indre Helgeland kommunerevisjon til Rana kommune av Brev fra Fylkesmannen i Nordland til Indre Helgeland kommunerevisjon av KS advokatene utredning: Kommunale garantier av KS advokatene utredning: Helgeland Avfallsforedling IKS av Side 13 av 56

16 Tilleggsnotat sak 11/ Garanti 1. INNLEDNING Etter at administrasjonen hadde ferdigstilt sitt saksframlegg ble dette etter avtale oversendt revisjonen og de aktuelle selskaper. På denne bakgrunn ba Rana Produkter AS ved daglig leder og styreformann om et møte med Rana kommune den For Rana kommune møtte kommuneadvokat Gislaug Øygarden og skatteoppkrever Per Svartvatn. På bakgrunn av det som framkom i møte, ble det enighet at det skulle utarbeides et notat som kunne vedlegges saken. 2. RANA PRODUKTER AS I utredningen fra KS advokatene av 8.juni 2012 blir det konkludert med at Rana Produkter AS er en økonomisk aktivitet (foretak) og at kriteriene for ulovlig offentlig støtte sannsynligvis er oppfylt. Konklusjonen bygger blant annet på uttalelser i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, hvor det framgår at offentlige tilskudd til arbeidsrettede tiltak normalt vil være å anse som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen 61 (1). Det blir vist til at den delen av virksomheten som gjelder produksjon og omsetning av tjenester klart vil falle inn under støttereglene. Når det gjelder utførelsen av de arbeidsrettede tiltakene, er dette mer uklart. Under enhver omstendighet vil det være problematisk når en ikke kan skille regnskapsmessig eller organisatorisk mellom attføringsdelen og den delen som gjelder produksjonen av varer og tjenester. Med bakgrunn i dette konkluderes utredningen med at garantien mest sannsynlig er å betrakte som ulovlig støtte. I møte med Rana Produkter AS den , ble det understreket at attføringsdelen av virksomheten i de senere år har blitt klart dominerende, og at den økonomiske aktiviteten eksisterer på grunn attføringsaktiviteten og ikke omvendt. Dette framgår av vedlagte oversikt (vedlegg 1). Tilskuddet som Rana Produkter får ved å ta inn personer i sin virksomhet benyttes til oppfølging av de ansatte. Det må også antas at kostnadene til ledelse er høyere enn i en vanlig bedrift som følge av dette, og produksjonskapasitet antas å være lavere hos de personene som blir tatt inn i bedriften gjennom tiltak. Rana Produkter arbeider aktivt med å finne praksisplasser hos lokale virksomheter. Det er imidlertid enkelte ansatte ved bedriften som en må forvente ikke vil kunne finne en arbeidsplass utenfor Rana Produkter. Virksomheten utfører derfor tjenester av sosial karakter, og den markedsmessige delen av virksomheten bygger i stor grad opp under utføringen av arbeidsrettede tiltak. Rana Produkter har i tidligere møter påpekt sin anstrengte økonomi når det har vært stilt spørsmål ved muligheten for opptak lån i annen bank. Rana Produkter er bekymret for selskapets fortsatte virksomhet dersom en betrakter virksomheten som en vanlig produksjonseller tjenesteproduserende virksomhet. Dette kan ha konsekvenser for virksomheten selv om man gjennom forhandlinger kommer fram til at virksomheten skal tilkjennes en erstatning for høyere lånekostnader.

17 Vedlegg 1 INNTEKTER FORDELT PÅ VARESALG OG ATTFØRING Varesalg Salg attføring Sum salg OVERSIKT I % Varesalg i % Attføring i %

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Ingfrid Albrethson, / ial@fmno.no Deres dato Deres referanse /1001 Indre Helgeland kommunerevisjon Postboks MO I RANA Angående garantiansvar - Rana kommune Det vises til oversendelse datert vedrørende ovennevnte. Kommunerevisjonen har bedt Rana kommune vurdere sine garantiansvar ovenfor selskapene Rana Produkter AS, Stakobygget AS og Fadas AS, hvilket alle i forhold til omfang, formål mv må antas å drive næringsvirksomhet. Fylkesmannen bemerker: I henhold til Kommuneloven 51 er det et absolutt forbud mot kommunale garantier som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Begrunnelsen for forbudet er den betydelige økonomiske risiko slike garantier fører med seg, jf Ot.prp. nr 42. Formuleringen utøvelse av næringsvirksomhet har ingen presis avgrensning. Det man imidlertid først og fremt sikter til, er bedriftsetableringer når bedriften har et forretningsmessig formål med sikte på økonomisk gevinst. I Ot.prp. nr 43 gir departementet uttrykk for at man i praksis vil legge større vekt på det subjektive om virksomheten har et gevinstformål enn det mer objektive at virksomheten har et gevinstpotensial. Når det gjelder aksjeselskap som i hovedsak finansierer sin virksomhet gjennom betaling av brukerne av selskapets tjenester, må disse anses for å drive næringsvirksomhet dersom ikke annet er angitt i selskapets vedtekter. Fylkesmannen har i vedtak datert godkjent Rana kommunestyres vedtak om garanti for lån stort kr overfor Rana Produkter AS. Ved vår godkjenning la vi vekt på selskapets formål, som på dette tidspunkt var følgende: Selskapets primære formål er gjennom forretningsmessig virksomhet med produksjon og salg å drive yrkesmessig attføring gjennom - Å gi yrkeshemmede tilbud om arbeidstrening og kvalifisering med sikte på formidling til ordinært arbeid eller utdanning - Å gi tilbud om utprøving og avklaring med sikte på videre utdanning, attføring og yrkesvalg - I en viss utstrekning å gi tilbud om varig sysselsetting til yrkeshemmede arbeidstakere som har liten mulighet til å skaffe seg og beholde arbeid innen ordinært arbeidsliv Videre fremgår det av vedtektene at selskapet ikke utbetaler utbytte til aksjonærene. Overskudd skal forbli i selskapet og komme virksomheten til gode. Statens hus Kommunalavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks:

28 Side 2 av 2 Den mottok vi en e-post fra Rana kommune. Det vises her til at revisjonen har stilt spørsmål om garantien til Rana Produkter AS er i tråd med forskriften, og om en bør trekke tilbake garantien da de etter revisjonens mening driver næring i konkurranse med andre. Kommunen selv mener at garantien er i tråd med forskriften, da dette er en arbeidsmarkedsbedrift hvor formålet ikke er økonomisk gevinst. Fylkesmannen er derfor spurt om man ser behovet for en slik vurdering. Fylkesmannen har i e-post datert til Rana kommune vist til ny vurdering av garantistillelsen, der vi ikke finner at den er i strid med regelverket. I følge daglig leder i Rana Produkter Odd-Willy Mikkelsen har virksomheten endret formål slik: Vi gir mennesker økte muligheter for å stå i arbeide eller aktivitet. Det er videre opplyst at bedriften ikke har endret natur, men har fått en noe enklere beskrivelse av hovedoppgaven. Endring av formålet representerer ingen endring i det bedriften er tuftet på i forhold til definisjonene i tidligere formål. Det fremgår av Kommunerevisjonens oversendelse at man er usikker på om Fylkesmannen i sin godkjenning vedrørende Rana Produkter AS har uteglemt forhold som selskapets årsberetning for 2009 og avsnitt Finansiell Risiko samt EØS-avtalens regler om forbud mot offentlig støtte til næringsvirksomhet med konkurransevridende effekt. Fylkesmannen viser i den forbindelse til delegasjonsreglement H-8/01 der det fremgår at vi skal vurdere garantier opp mot kommuneloven 51. I møte hos Kommunal- og regionaldepartementet høsten 2010 ble det vist til gråsoner hvor virksomheten har innslag av både næring og forvaltning. Dette kan være problematisk opp mot EØS-reglene om offentlig støtte. Det er ikke alltid samsvar mellom kommuneloven og EØS-reglene, da EØS-reglene har en snevrere definisjon på næring. Kommunen må imidlertid forholde seg til begge regelverkene. Fylkesmannen skal altså vurdere garantien opp mot kommunelovens bestemmelser. Kommunen må selv foreta en vurdering når det gjelder forholdet til EØS-reglene om offentlig støtte. Det er lagt ut en veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte på FAD sin hjemmeside. Det er ESA som behandler klagesaker om offentlig støtte etter EØSreglene. Med hilsen Roar Arne Kvitvik (e.f.) avdelingsdirektør Ingfrid Albrethson seniorrådgiver Vedlegg: tidligere godkjente garantier Kopi til: Rana kommune Pb MO I RANA

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59 RANA KOMMUNE Sak 10/13 FRITAK FRA VERV - MEDDOMMERE BERIT BANG Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 12/1614 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: Side 14 av 56

60 Sak 10/13 Saksutredning: Mulighet for fritak er regulert av Domstolloven 74; En person kan søke seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommerer i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Kommunen, ved Formannskapet, setter skjønnsmessig baserte grenser for fritak. Å bli fritatt bør ikke være kurant. Dette er en borgerplikt som loven pålegger den enkelte, og fritak bør være godt begrunnet. Dersom man eksempelvis har vanskelig for å møte ved en konkret innkalling, så kan det innvilges fritak etter Domstollovens 90. Vurdering: Berit Bang Hamnes har begrunnet søknad om fritak som meddommer med helsetilstand, og dokumentert påberopte grunn. Administrasjonen anbefaler at søknad innvilges. Marianne Kibsgaard Servicesjef Støttetjenester Linda Løvaas Leder Sentrale Utrykte vedlegg: - Søknad om fritak fra Berit Bang Hamnes m. legeattest, Side 15 av 56

61 RANA KOMMUNE Sak 11/13 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA VIDEREFØRING AV ARBEIDE FOR NY UNDOMSSKOLE PÅ YTTEREN Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 612 A20 Arkivsaksnr.: 12/1761 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Arbeide for å erstatte ungdomsskolene på Selfors og Båsmo med en ny skole på Ytteren videreføres. Prosessen spisses med sikte på å kunne bygge den nye skolen i område ved Ytteren idrettsplass merket A 1 på vedlagte kartskisser. 2. Det kunngjøres snarest oppstart for arbeide med reguleringsplan for ny ungdomsskole på Ytteren lokalisert i område merket A1 i saksutredningen. 3. Samtidig med reguleringsarbeidet igangsettes arbeide for erverv av eksisterende bebygd boligeiendom innenfor foreslått skoletomt. Herunder kan også igangsettes reguleringsarbeid for erstatningstomt dersom det finnes lokalisering for slik tomt som kan være aktuell. 4. Det søkes inngått avtale med Mo Industripark om erverv av deres eiendom innenfor den aktuelle skoletomta. 5. Sak om sammenslåing / endring av kretsgrenser og struktur for ungdomsskolekretsene Båsmo og Selfors fremmes og sendes på høring våren Jfr. vedtakets pkt.1 ovenfor. Rådmannen i Rana, Side 16 av 56

62 Sak 11/13 Saksutredning: Bakgrunn: I tilknytning til vedtak om omfattende oppgradering av skoleanlegg i Rana ble det høsten 2012 fremlagt sak for kommunestyret om program for framdrift og økonomiske rammer for slik oppgradering. Kommunestyret gjorde i K.sak108/12 i møte vedtak som følger: 1. Redegjørelse i saksutredningen om oppfølging av gjeldende vedtak om oppgradering av nåværende / bygging av nye skolebygg, herunder om kostnader, finansiering, status fremdrift, tidsbehov, undervisningsfaglige forhold og brukermedvirkning i utbyggingssaker, tas til orientering. 2. Vedlagte fremdriftsplan Samlet plan alle skolebygg med kostnadsramme ca.539 mill.kr. fordelt over tid tas til etterretning og innarbeides i økonomiplan (2018). 3. Som hovedregel skal utomhusanlegg herunder trafikksikkerhetsmessige tiltak i tilknytning til skolegård og innkjørsel tas med som del av opprustingen av den enkelte skole. Etter individuell vurdering kan deler av planlagte tiltak henvises til iverksetting over drift i henhold til prioriteringsliste som rulleres årlig (FAN-plan / budsjett). 4. Kostnader til inventar kan tas med i totalkostnadsrammen etter individuell vurdering av den enkelte skole. Rådmannen bes legge fram sak hvor prinsipper for finansiering av inventar som del av skoleprosjektet ved hhv renovering eller nybygg fastsettes. Med utgangspunkt i den gjennomførte tilstandskartleggingen fremlegges estimat for behov knyttet til den enkelte skole som så legges inn i kostnadsrammen for totalprosjektet. 5. Rådmannen bes utrede ei samlokalisering av ungdomsskolekretsene Selfors og Båsmo. Utredningen skal gjøre rede for kostnader og skolefaglige forhold ved etablering av ny ungdomsskole lokalisert til Ytteren. Utredningen skal også se på hvordan Bossmo og Ytteren idrettslags planer for etablering av allaktivitetshall kan samordnes med skoleutbygging. Rådmannen bes legge opp til en prosess der berørte parter trekkes med og involveres i arbeidet, før man tar endelig stilling i saken. 6. Der renovering/nybygg av skolebygg betinger etablering av nye gymsaler, skal administrasjon i samarbeid med det lokale idrettslaget avklare mulighetene for å etablere nye flerbrukshaller Presisering: Dersom kostnaden ved å renovere Gruben ungdomsskole blir så høye at det er mer hensiktsmessig å bygge ny, forbeholdes dette. Denne saken er en oppfølging av vedtakets pkt.5 og 6. SKOLETOMT FOR NY FELLES UNGDOMSSKOLE PÅ YTTEREN: I kommunens budsjett 2013, økonomiplan er det avsatt 153 mill til Ny ungdomsskole fordelt med 5 mill. i 2013, og 74 mill. i 2014 og Dette innebærer programmert byggestart tidlig i Forhold som er lagt til grunn og vektlagt i utredning om lokalisering: Side 17 av 56

63 Sak 11/13 - Skolen skal huse elever fra områdene Selfors, Ytteren, Båsmo og Alteren. Lokalisering og tomt vurderes for inntil 400 elever. Dagens elevtall er litt under dette. Med folketallsøkning på 200 pr.år synker elevtallet under 300 fram mot 2020, og øker så opp mot 350 i Busstransport til/fra skolen for elever fra Alteren og deler av Selfors. Usikkert mht. elever fra Båsmo. Ingen av elevene fra Ytteren har krav på skyss. - Skolen skal kunne bruke «Flerbrukshallen» som er planlagt, og eksisterende idrettsanlegg på Ytteren stadion - Maksimal størrelse på bygningsmasse som legges til grunn for utredningen er ca 5000 m2, 2500 m2 i 2 etasjer (eks ca 30 x 80 m). Bygningsmassen inkluderer ikke gymsal m/ garderober etc. - Parkeringsplassbehov til ansatte er ca 60. Til sammen om lag ca 1500 m2. - Kjøretrafikk av ansatte og for frakt av elever samtidig med mye fotgengertrafikk tilsier at samlokalisert ungdomsskole bør lokaliseres nært samleveg og at det tilstrebes at boliggate ikke benyttes til atkomst. - Dimensjonerende uteareal pr elev anslås til 25 m2 (jfr forslag til Trondheim kommunes kommuneplan Utearealet kan her også inkludere direkte tilknytta friområder og idr. anlegg). Størrelse på totalt uteareal blir da 25 m2 x 400 elever = m2 - Totalt arealbehov for ny skole på Ytteren vil da bli (evt. inkl.direkte tilknytta friomr/idr.anl) m2 (skole) m2 (parkering) m2 (uteareal) = m2 Tomt som ligger i direkte sammenheng med Ytteren stadion trenger betydelig mindre areal. Aktuelle og vurderte tomtelokaliteter på Ytteren: Følgende større områder er vurdert (se vedlagt kart): Alt. A) Område rundt Ytteren stadion Alt. B) Innenfor landbruksområde på Ytteren Alt. C) Andre alternativ Innledningsvis nedenfor redegjøres for det anbefalte tomtealternativet. Sist i saksfremlegget er det redegjort for vurdering som er gjort av alle lokaliteter som er sett på. Innenfor de større områdene A og B er det også sett på ulike interne alternativer. Bortsett fra registrerte kvikkleireforhold har vi ikke vurdert grunnforholdene på de ulike alternativene. ANBEFALT LOKALISERING OG TOMTEVALG: Etter gjennomgang av aktuelle tomtelokaliteter gis en klar anbefaling på hvilket alternativ det bør gåes videre med. Administrasjonen anbefaler at kommunen starter reguleringsarbeide for tomt / lokalisering merket A 1 på vedlagte oversiktskart. I kartvedlegg er tomta og adkomstløsning skissemessig vist på ortofoto, og med aktuelle reguleringsformål (fargekoder). Det er også vist et maksimalt bygningsareal med grunnflate på 2500 m2. Dette er kun en illustrasjon for å vise størrelsen som ble lagt til grunn for arbeidet med lokaliseringsspørsmålet. Dagens elevtall, og i enda større grad en framskrivning av elevtallet til 2020 og 2030 tilsier et betydelig mindre arealbehov. I reguleringsplanen vil bygningsplassering og utforming bli nærmere vurdert både i forhold til skolens eget behov for tilrettelagte attraktive utearealer, intern logistikk, samt for i størst mulig grad å hensynta og dempe ulemper for eksisterende boligbebyggelse nord for skoletomta. Side 18 av 56

64 Sak 11/13 Det er avholdt møter med Båsmo og Ytteren IL hvor det er redegjort for denne anbefalte løsning. De ser på den anbefalte lokalisering som den klart beste i forhold til idrettslagets interesser, og et mulig sambruk av den planlagte flerbrukshallen.det er også avholdt et orienteringsmøte med eierne av boligeiendommen som må erverves for å kunne få til en skoleutbygging som ønsket her. - Foreslått tomt er mellom 9 og 10 da. og ligger i direkte tilknytning til idrettsområdet på Ytteren. Bare knapt halvparten av tomtearealet anses egnet som byggegrunn. Større del av tomta er likevel egnet som uteareal tilknyttet formålet (skolegård). Grunneiere er Mo Industripark (ca. 3,6 da.), Rana kommune (ca. 5 da.) og ei privat boligtomt ca.0,9 da. - En velholdt eksisterende boligeiendom ligger innenfor den foreslåtte tomta. Denne må forutsettes ervervet og sanert som bolig. Ved et slikt inngrep / erverv til offentlig behov skal det om ønskelig, legges stor vekt på å finne og regulere for ei erstatningstomt. - En mindre, eldre bolig ligger i utkanten av tomta ned mot Ytternveien. Denne vurderes i utgangspunktet å kunne bestå som nå. Erverv kan vurderes også for denne. - Del av tomta består av et bekkeløp som er viktig for drenasjen i området. Har nokså stor dybde i sørvestre hjørne av tomta. Oppfylling av deler av dalsøkket vil bli vurdert gjennom reguleringsprosessen. - Atkomstvei anbefales anlagt direkte fra Ytterenveien med separat g/s-vegløsning tilknyttet g/s-veg langs Ytterenveien. Vist i kartvedlegg. Parkeringsplasser til skole og til idrettsanlegg ses i sammenheng og vil kunne lokaliseres tett inntil atkomstvegen på begge sider av denne. - Gymnastikklokaler forutsettes etablert gjennom samarbeid med Båsmo og Ytteren IL. Deres planer om bygging av flerbrukshall i tilknytning med idrettshuset står fast, og en avtale med kommunen om leie av lokaler til kroppsøving vil kunne være en vinn/vinn situasjon i den forbindelse. Eksisterende boligtomt som må erverves / saneres. Denne eies av Lise Guttormsen Vårheim og Ørjan Vårheim. Dette er et eldre bolighus som er nyrenovert. Det har vært et møte mellom teknisk avdeling og huseierne hvor de ble orientert om planarbeidet, og orientert om sine rettigheter i en eventuell ervervsprosess. De har et sterkt ønske om fortsatt å bo i området, og kommunen vil i slik sammenheng forsøke å finne erstatningstomt som kan tilbys dersom huset deres må saneres. De skal holdes økonomisk skadesløs ved et eventuelt erverv. Erstatning etter gjenanskaffelsesverdi vil innebære en betydelig kostnad for kommunen som tiltaksansvarlig. Arealplanfaglig begrunnelse - Lokalisering og tomtevalg: Den anbefalte lokalisering og tomt i område A1 ved Ytteren Idrettsplass anses som den beste. Skoletomta vil bli liggende for seg selv men i umiddelbar nærhet i forhold til idrettsanlegget. Atkomstmessig gunstig plassert, og med uteareal mot sør sett i forhold til bebyggelsen. Ikke noe behov for erverv av areal fra idrettslaget som kan by på utfordringer. Vanskelig å se at andre myndigheter vil ha alvorlige innvendinger mot denne løsningen, noe som innebærer at kommunestyret alene vil ha full adgang til å gjøre de nødvendige vedtak og beslutninger. De andre mulige lokaliseringer innenfor område A vil gi dårligere og lenger atkomst fra samleveg, og kreve inngrep i idrettslagets eiendom. A2 vil berøre nærliggende boligeiendommer i betydelig grad og innebære store utfordringer atkomstmessig både for Side 19 av 56

65 Sak 11/13 kjørende og for myke trafikkanter. A 3 vil kreve riving av dagens klubbhus, og en annen plassering av flerbrukshallen enn den idrettslaget har planlagt sammenbygd med klubbhuset. Å arbeide videre med lokalisering og tomt på landbruksområdet frarådes. Ei skoletomt her vil trolig kreve større tomt enn ved det anbefalte alternativet. Det må også planlegges hovedatkomst og annen infrastruktur som hensyntar mulige fremtidige byggeformål i et større område, noe som vil være krevende for et prosjekt som dette med ønske om rask fremdrift. De regionale myndigheters holdning knyttet til jordvern kan innebære en stor usikkerhet. Det vil slik sett være usikkert om kommunestyret alene vil få lov å gjøre de nødvendige vedtak og beslutninger som kreves for å åpne for skoletomt her. Det er i hvert fall stor risiko for at et valg av tomt her vil kreve en totrinns arealplanmessig tilnærming med overordnet disponering gjennom rulleringen av Kommunedelplan Mo og Omegn, og deretter regulering på detaljnivå. Det understrekes at de arealplanfaglige vurderinger som ligger til grunn for anbefalingen ikke er gjort på detaljnivå og at mye arbeide gjenstår før kommunestyret kan gjøre et endelig vedtak om at en ny ungdomsskole kan lokaliseres og bygges her. En slik detaljert arealplanfaglig tilnærming vil skje gjennom den reguleringsprosess som anbefales igangsatt. For eksempel om grunnforhold, oppfyllingspotensiale og naboskapsforhold m.m. Alle berørte parter vil gis mulighet til å påvirke resultatet gjennom høring og merknadsbehandling før kommunestyret gjør reguleringsvedtak som kreves for å åpne for slik ny arealbruk her. KOSTNADER: Sammenligning renovering / nybygging på Båsmo og Selfors og anbefalt lokalitet på Ytteren: Alle kostnadstall er budsjettestimat som har en usikkerhet på +/- 20 %. I økonomiplan for er det avsatt 153 mill.kr. til ny felles ungdomsskole for Selfors og Båsmo. Beløpet er ikke relatert til noe byggeprosjekt på Ytteren, men er et skissert kostnadsestimat for nybygging og renovering av to ungdomsskoler, 97 mill.kr. på Selfors og 56 mill.kr. på Båsmo. I beløpet for Selfors er inkludert gymnastikksal. På de to skolene er det i dag i underkant av 400 elever til sammen. Framskrivning basert på en optimistisk befolkningsutvikling viser at elevtallet vil reduseres nokså kraftig de nærmeste årene og vil i 2020 være under 300 elever, men så stige opp mot 350 i Tas det utgangspunkt i at en ny skole dimensjoneres for 360 elever, og antas et arealbehov på 11 m2 pr. elev (utenom gym.sal) vil nødvendig byggeareal for skolebygget utgjøre ca.4000 m2. Med beregningsmessig byggekostnad kr pr. m2 tilsvarer dette en byggekostnad på ca.132 mill.kr. Det vil tilkomme kostnader til utomhusanlegg (skolegård, parkeringsplasser, nytt kryss og atkomstveg), samt grunnerverv som her estimeres til 20 mill.kr. Total kostnad vil da være 152 mill.kr. Utgifter forbundet med eventuelt økonomisk tilskudd til bygging av flerbrukshall som kan brukes til kroppsøvning vil komme i tillegg. Her vil det sikkert bli snakk om en kombinasjon av anleggstilskudd og leieforhold. Å bygge en ny skole til erstatning for de to eksisterende vil trolig ikke være billigere anleggsmessig enn å renovere / fornye de to eksisterende skolene. Skal det regnes nærmere på kost / nytte resultatet er det en rekke forhold som må bearbeides nærmere og tas hensyn til. Bygges den nye skolen på Ytteren så må det likevel bygges nye gymnastikksal til Selfors barneskole, og det må i den sammenheng også skaffes lokaler for heimkunnskapsundervisning som i dag skjer i ungdomsskolens lokaler. Gymnastikksalløsning Side 20 av 56

66 Sak 11/13 vil også på Selfors bli forsøkt løst gjennom et samarbeid med det lokale idrettslaget om en flerbrukshall. Selfors U har i dag drøyt 200 elever på ca.4000 m2 og Båsmo U ca.170 elever på ca.3100 m2, totalt drøyt 7000 m2. Det oppvarmes, vaskes og driftes i dag opp mot 18 m2 skolebygg pr. elev, 25 % større areal enn et nytt skoleanlegg vil ta høyde for. Med et nytt arealeffektivt skolebygg vil arealet reduseres med opp mot 3000 m2. Årlige driftskostnader kan anslås til 500 kr. pr. m2, noe som innebærer opp mot 1,5 mill.kr. i reduserte årlige driftsutgifter. Kostnadene til leie / drift av gymnastikksalfasiliteter vil komme til fradrag. Det er mye å spare driftsmessig på den arealeffektiviseringen man får med å bygge en ny større skole i stedet for å videreføre to små. Ved å bygge ny skole på Ytteren vil kommunen få frigjort sentrale arealer på Selfors og Båsmo. På Selfors har kommunestyret vedtatt å bygge nytt sykehjem med 80 plasser på tilstøtende areal. Blir det ikke ungdomsskole på Selfors vil det være plass også til et framtidig byggetrinn to for sykehjemsformål der. Videreføres ungdomsskoletilbudet vil et nytt sykehjemsbyggetrinn måtte lokaliseres et annet sted, noe som ikke vil være optimalt driftsøkonomisk. På Båsmo frigjøres både ei stor tomt, og et undervisningsbygg som vil kunne ha flere bruksmuligheter og en betydelig verdi. VURDERING: Stikkordsmessig vurdering av en stor ungdomsskole på Ytteren: - Gir et bredere tilbud til elevene og et større fagmiljø. - Gir ei ny og tidsriktig skole til erstatning for Selfors U og Båsmo U - Bydelene Selfors og Båsmo mister undomsskole samlokalisert med barneskolen, mens bydelen Ytteren får en slik skole i stedet for å fraktes til Selfors. - Gir umiddelbar nærhet til naturområder og idrettsanlegg for sommer og vinteraktivitet. - Vil være et fornuftig kompromiss og lokalisering mellom skolekretsene Selfors og Båsmo. - Vil begrense skyssutgiftene. - Ny skole kan bygges uten at elever eller personale blir berørt i byggeperioden. - Båsmo U kan etter flytting benyttes som midlertidig skoletilbud når andre skoler renoveres. - Frigjør kommunalt eide tomtearealer på Selfors, og bygg og tomt på Båsmo. - Gir reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader for skoleanlegg totalt sett. - Gir åpning for kommunalt bidrag til bygging, og økt bruk av planlagt flerbrukshall. Skolefaglig vurdering av ny ungdomsskole lokalisert til Ytteren I K.sak108/12 ble det argumentert for undervisningsfaglige fordeler ved å etablere en felles skole for elevene som i dag sokner til ungdomsskolene på Båsmo og Selfors. Det ble i denne sammenheng pekt på de utfordringer som ungdomsskolene i Rana i dag står overfor når elevtallet synker, og det ble sitert fra ungdomsskolemeldinga som gir retning for ungdomstrinnet framover: Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud. Kort oppsummert ble det pekt på følgende utfordringer: - manglende tyngde og bredde i kompetanse blant det pedagogiske personalet Side 21 av 56

67 Sak 11/13 - manglende valgfrihet i 2. fremmedspråk og valgfag - begrensede fagmiljø - lekkasje av kompetanse fra grunnskolen til videregående skole - nye valgfag med ytterligere økt behov for kompetanse - utdanningsvalg med økt behov for kompetanse Elever på ungdomstrinnet skal gis opplæring i en rekke fag. 10 av disse er obligatoriske. I tillegg til disse skal elevene velge 2. fremmedspråk, eller språklig fordypning i norsk eller engelsk. Det forventes at elevene her har et reelt valg og at skolen kan tilby mer enn ett 2. fremmedspråk. Høsten 2012 ble valgfag innført på 8. trinn, og skal fra høsten 2013 tilbys på 9. trinn. Fra høsten 2014 skal valgfag tilbys på alle ungdomsskolens trinn. Det er pr. i dag utarbeidet fagplaner for 8 valgfag og det arbeides nå med fagplaner for ytterligere 7 fag. Faget utdanningsvalg skal gi elvene i grunnskolen smakebiter på utdanningsprogrammene i videregående skole. I Rana er det i samarbeid med Polarsirkelen videregående skole utarbeidet minilæreplaner for disse smakebitene. For opplæringen betyr dette at krav til bredde og tyngde i kompetanse blant skolens lærere er stort og økende. Antall lærere og dermed bredde i kompetanse avhenger i vesentlig grad av antall elever - jo flere elever jo flere lærere. Og videre: jo flere lærere på samme skole jo større bredde og tyngde i kompetanse. Selfors ungdomsskole og Båsmo ungdomsskole har, noe varierende fra år til år, i underkant av 20 lærere hver. Med de faglige utfordringene som er og kommer makter ikke skolene å gi verken nødvendig bredde eller tyngde i sitt tilbud til elevene. Dette sammen med skolelokaler som er lite tidsriktige i forhold til nye undervisnings- og organiseringsformer er de vektigste skolefaglige argumentene for en felles skole for elevene som i dag går ved Selfors og Båsmo ungdomsskole. PROSESS SÅ LANGT, OG VIDERE FREMOVER: Viser til vedlagte fremdriftsplan, vedlegg nr.6. Dersom kommunestyret gjør vedtak i tråd med rådmannens anbefaling vil det bli kunngjort oppstart reguleringsarbeide for den nye skoletomta og områdene omkring. Reguleringsarbeidet antas å ville ta et års tid, med antatt offentlig høring av planforslag utpå høsten Grunnundersøkelser, geotekniske forhold, konsekvenser for bomiljø, trafikksikkerhet og andre forhold som kan påvirkes gjennom den nye regulering vil bli utredet og redegjort for gjennom reguleringsprosessen. Gjennom første del av reguleringsprosessen må kommunen som byggherre ta stilling til på hvilken måte byggeprosjektet skal gjennomføres. Totalentreprise med eller uten OPS, eller tradisjonelt kommunal byggeprosjektgjennomføring med engasjement av arkitekt og konsulenter for de forskjellige fagene. Vil kunne ha betydning for fremdriften i prosjektet. OPS er tema og skal utredes i kommunens omstillingsprosjekt. Uavhengig av hvordan kommunen velger å gjennomføre byggeprosjektet må det gjennomføres en prosess for brukermedvirkning og romprogram. Denne vil pågå samtidig med reguleringsprosessen. Skolestruktur og kretsgrenseendring: Side 22 av 56

68 Sak 11/13 Det gjelder særskilte regler for hvordan spørsmål om endring av skolekretsstruktur og skolekretsgrenser skal behandles. Et vedtak om endring i slik sammenheng må derfor ha sin egen behandling og prosess uavhengig av regulerings- og byggeprosessene som behandles etter Plan- og bygningsloven. Forslag om slike endringer skal sendes på bred høring, bl.a. i begge berørte skolekretser. Slik høring skal ikke skje i skoleferien. Skolesjefen vil derfor så snart som mulig starte slik prosess som kreves for å kunne gjøre vedtak om endring av kretsgrensene. Behandling av saker om skolekretsgrenser og skolenedleggelser Når det nå planlegges for ny felles ungdomsskole for ungdomsskolekretsene Selfors og Båsmo, betyr det at skolene Selfors ungdomsskole og Båsmo ungdomsskole må legges ned som skolested. Det betyr også en endring av kretsgrensene for de elever som sokner til disse 2 skolene. Selfors ungdomsskole rekrutterer i dag elever fra barneskolekretsene Ytteren og Selfors, mens Båsmo ungdomsskole rekrutterer elever fra barneskolekretsene Alteren og Båsmo. En ny Ytteren ungdomsskolekrets vil rekruttere elever fra barneskolekretsene Alteren, Båsmo, Ytteren og Selfors. For nedleggelse av skoler og endring av skolekretser har Utdanningsdirektoratet utformet rundskriv Udir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. Rundskrivet presiserer ulike behandlingsløp avhengig av om skolekretsgrensene er forskriftfestet eller ikke. Skolekretsgrensene i Rana kommune er ikke forskriftsfestet. Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak kommer ikke til anvendelse da avgjørelse om skolenedleggelse og endring av kretsgrenser ikke er å betrakte som enkeltvedtak. Et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp er likevel at en sak skal være tilstrekkelig belyst før det tas en avgjørelse og kommunestyret skal ha kjennskap til hva de som berøres av avgjørelsen mener. Det betyr at de som berøres må ha anledning til å uttale seg. I denne sammenhengen betyr det: - skolenes samarbeidsutvalg - fagforeninger for de ansatte - andre brukerorgan ved skolene - andre berørte parter som lag og foreninger i nærmiljøet - samarbeidsutvalg ved andre skoler som berøres Utdanningsdirektoratet anbefaler, i tråd med retningslinjer for forskriftsarbeid i kommunene utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet, en frist på 2 måneder for å uttale seg. Trykte vedlegg: 1. Redegjørelse om og vurdering alternative lokaliseringer. 2. Oversiktskart med alternative lokaliseringer A, B og C. 3. Oversikt gjeldende reguleringsituasjon på Ytteren. (Gult = bolig, rødt = ymse offentlige formål, ortofoto=uregulert) 4. Ortofoto med skissert tomteavgrensing og atkomstvegtrasé. 5. Reguleringsplanskisse som skisserer ny arealbruk, skoletomt vegløsning, parkering. 6. Fremdriftsplan dat Viser alt.trad. utbygging, og tidsang. OPS-anbud ut. Side 23 av 56

69 Sak 11/13 Utrykt vedlegg: - K.sak 108/12, behandlet Rundskriv Udir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. - Notat, e.post dat.1.november 2012 fra landbrukssjefen: Oversikt over dyrket areal på Ytteren. Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Jørn H. Halmøy Skolesjef Vedlegg 1. REDEGJØRELSE OM OG VURDERING ALTERNATIVE LOKALISERINGER: Jfr. områder merket A, B og C i vedlagte kartutsnitt. A. Lokalisering av skoletomt ved Ytteren idrettsanlegg. Generelt: Det meste av arealet innenfor område A er i dag uregulert. I tilknytning til planene om flerbrukshall har forslag til reguleringsplan vært utlagt til høring. To alternativer ble da utarbeidet. Store deler av området eies av Båsmo/Ytteren IL (både regulert friareal og uregulert idrettsanlegg) og er gitt i gave til idrettslaget fra private med klausul om at det skal benyttes til idrettsaktiviteter. I skjøte står bla følgende: «Selgeren påberoper seg forkjøpsrett ved evt. seinere salg/overdragelse til nye eiere. Dagens pris med justering ifølge konsumprisindeksen legges da til grunn for salgssummen.» Kommunen er grunneier lengst sør i området. Mo Industripark sin eiendom og noen private boligtomter vil også kunne bli berørt ved lokalisering av undomsskole her. En ungdomsskole innenfor dette arealet vil gi direkte naboskap mellom skole og flerbrukshall og idrettsanlegg. Det kan opparbeides fellesfunksjoner mellom idr.anl/flb.hall og skole, for eksempel felles adkomst, parkering, utendørs oppholdsareal etc. Dette både med tanke på økonomi og arealknapphet. En ungdomsskole her vil ligge på samme side som eksisterende g/s-veg som går langs samlevegen i Langdalen. Gående og syklende slipper å krysse vegen for å komme seg til/fra skolen. Elevene unngår også kryssing av samleveg for å komme seg til idrettsanlegg/flb.hall. Med lokalisering her bør man tilstrebe at atkomst skjer direkte fra samleveg (nytt kryss på Ytterenveien) direkte til skole, flerbrukshall og idrettsanlegg. Alt. A1. Område sør-vest for Idrettshuset (v/ bekkedrag): Areal på ca m2 i grunnflate. Nært samleveg og busstrasé. Med dagens vegløsning må biltrafikk gå ca 200 m gjennom mindre samleveg/boliggate. Anbefalt løsning forutsetter anlegg av ny atkomstveg direkte fra Ytterenveien. Søndre del av arealet består av dalsøkk og en bekk. Dette er eid av Rana kommune. Generelt bør bekkeløp holdes åpne og man bør unngå at de legges i rør. Bekkedrag har en viktig funksjon gjennom å drenere området rundt, og føre overflatevann ut av området. Bekken er en del av vannlekeplassen ved Kirkebakken barnehage. Det videre bekkeløpet har en stor verdi for vegetasjon og landskapsform, og en minskning av vanntilførsel vil være uheldig. Slike åpne bekkeløp har også verdi som flomveg/ fordrøyningsmagasin ved ekstemvær og store nedbørsmengder. Det bør likevel være mulig uten særlige ulemper å fylle opp deler av dalsøkket, på den østlige delen av tomta, for å tilrettelegge for en flatere del av skolegård, og parkeringsplasser inn mot hovedatkomst fra ytternveien. Side 24 av 56

70 Sak 11/ m2 av arealet (det flateste partiet) er eid av Mo industripark. Arealet består også av en bebygd boligtomt (979 m2). Begge disse private tomtene må kjøpes opp. Det er i tillegg en privattomt med et gammelt bolighus (ned mot samleveien) som muligens må kjøpes opp. Området er pr i dag uregulert, men er i kommunedelplan Mo og omegn avsatt til barnehageformål, og også foreslått regulert til slikt formål i planforslag utarbeidet for å åpne for flerbrukshall. Skolebygget må plasseres på den flate, nordlige delen av tomta. Noe av skråning ut mot bekk kan fylles ut, men det vil fremdeles være trangt med flatt areal. Med idrettsanleggets store og flate arealer i umiddelbar nærhet, og med terrengtilpasset uteareal sør og vest for skolebygget anses området som stort nok og egnet til tomt for en ungdomsskole som her skal dimensjoneres for. Ungd.skola blir liggende sør og øst for en del boligtomter. Selv med offentlig veg mellom skole og bolighus kan et stort bygg her likevel bli omstridt (bolighus i nord kan tape utsikt /sol). Alt. A2 nordlige del av Ytteren stadion: Flatt område bestående av areal regulert til friområde (nærmest boliggate) og uregulert areal tilknyttet idrettsanlegget. Det uregulerte arealet er anlagt som gruset fotballbane. Hele området eies av Båsmo/Ytteren IL (både regulert friareal og uregulert idrettsanlegg) Usikker på hvor mye grusbanen blir brukt. Kan kanskje ta deler av baneområdet, men skrenker da inn mulighetene for videreutvikling av idrettsanlegget. Området ligger usentralt og et stykke fra større samleveg, ca 300 m i luftlinje. For å komme til området må eksisterende boliggater benyttes. Dette er ingen god løsning. Adkomst kan alternativt skje gjennom idrettsanlegget, men ballbaner må da kanskje flyttes/forskyves for å få en tilfredsstillende løsning. Mye areal vil gå bort til adkomst. Kan bli en konfliktfylt lokalisering da ungdomsskola vil bli liggende i sør for en del bolighus og at det må kjøres gjennom boliggater. Positivt at det ligger svært nært friareal/marka Alt. A3 Område der dagens Idrettshus står Krever at man river hele dagens Idrettshus og plassere ungdomsskole om lag der Idrettshuset i dag ligger? Må da lage en helt nytt idrettshus/flerbrukshall direkte ved siden av nyskolen eller en annen plass innenfor området, for eksempel øst for kunstgressbanen? Vil innebære en sterk integrering av skole og idrettsanlegg, noe som vil være en utfordring med dagens eierstruktur som ikke er aktuell å endre (privat idrettsanlegg / flerbrukshall). I forhold til naboskap utenom idrettsanlegget vil en slik skoleplassering trolig være minst omstridt. Vil kreve erverv av areal fra idrettslaget som antas må erstattes, kanskje i område A 1? Vil være en kostbar løsning både for kommunen (skoleanlegget) og for Båsmo og Ytteren, i hvert fall dersom bolighus og tomtearel fra MIP fortsatt må erverves.. B. Ungdomsskole innenfor landbruksområdet på Ytteren Innenfor landbruksområdet finnes det godt egnede areal for å kunne plassere en stor ungdomsskole med god plass til evt. senere utvidelser. Et vesentlig problem innenfor landbruksarealet er at hele området er lagt under jordvern og det er ikke usannsynlig at det vil komme innsigelse fra Fylkesmannen i Nordland. En skoletomt må ikke legge begrensninger / «propper» for en senere utvikling av området (eks. at skolearealet ikke legges langs hele samleveien). Tomten bør også ligge i utkanten av slik at den ikke ligger som en øy innenfor landbruksområdet. En plassering av ungd.skole innenfor landbruksområdet gir en viss avstand fra flerbrukshallen/idrettsanlegget, minste avstand er ca 450 m i luftlinje. (Til sammenligning er luftavstanden mellom Mo ungd.skole og Moheia idr. anlegg ca m, noe som ifølge telefonprat med inspektør Ludviksen ved Mo u.skole kan regnes som en helt akseptabel avstand). Man kan da ikke regne med at idrettsområdet vil bli brukt til annet enn til kroppsøvingstimer etc. Dvs at man da trenger mer uteareal her enn om skolen blir plassert direkte i naboskap med idr.området. Man trenger også større eget parkeringsareal.enn ved samlokalisering med idrettsanl. Side 25 av 56

71 Sak 11/13 Alle alternativene innenfor landbruksområdet ligger nært inntil samleveg og ingen boliggater må tas i bruk. Men elevene må med dagens g/s-vegløsning krysse samleveien for å komme seg til/fra skole og for å komme seg mellom skole og flerbrukshall/idrettsanlegg. Skolebusser kan ha av-/påstigning langs samleveien. Landbrukssjefen Torill Jakobsen opplyser at alle deler innenfor landbruksarealet i utg.punktet har samme verdi, men skal man først ta av arealet bør man det velges et område som ikke er fulldyrka. Landbrukssjefen har utarbeidet et eget notat om landbruksområdet. Alt. B1 - Nord i landbruksområdet, nedenfor Ytteren kirke: Området består her av både fulldyrka og delvis dyrka mark. Udyrka areal (trekant nærmest kirketomta eies av kommunen). Ellers er området privateid. Skråning mellom kirketomta og evt. skoletomt. Korteste av avstand fra idrettsanlegg, ca 450 m i luftlinje Ingen direkte tilgrensninger mot boliger. Trolig ingen konflikter om sol/utsikt/støy. Adkomvegen til Ytteren kirke og ungdomsskola må utformes med en felles kryssutforming ut mot samlevegen. Vi kan ikke se at dette vil være problematisk. Alt. B2 - Øst i landbruksområdet, naboskap med Ytteren barneskole: Området består hovedsakelig av delvis dyrka mark men også fulldyrka mark. Alt er privat eid. Avstand fra idrettsanlegg ca 600 m i luftlinje Naboskap med bolighus i øst og i sør og kirkegård i nord. Trolig lite konfliktfylt område med tanke på sol og utsikt. Nærhet mellom barneskole og ungd.skole. Mulig sambruk av innendørs/utendørs areal? Lokaliseringen er den som ligger nærmest Ytteren sentrum. Vil bidra til å forsterke det lokale sentrum. Fin beliggenhet. God utsikt og gode solforhold. Bør unngå kjøreadkomst gjennom boliggater. Ny adkomstveg direkte fra samlevegen bør opparbeides. Adkomstvegen vil bli på minimum 200 m før man er inne på selve skoleområde. Adkomstvegen til ungd.skolen kan også benyttes som adkomst til østre del av Ytteren kirkegård. Vi ser så langt ingen trafikale hindringer med å anlegge en avkjørsel/kryss ut mot samlevegen her (samlevegens stigning, svingradius, sikt, avstand mellom T-kryss). Regulert g/s-veg må trolig forskyves noe. Alt. B3 Vest i landbruksområdet, ved Hansgården Området består av fulldyrka mark og ligger inntil gård i drift (Hansgården) Lang avstand fra idrettsanlegg, ca 700 m i luftlinje. Blir liggende nord for eksist. boligbebyggelse (lite konflikt om sol og utsikt). Direkte adkomst fra samleveien I forrige rullering av komm.plan ble arealet foreslått avsatt til barnehagetomt. Fylkesmannen fremmet da innsigelse mot en slik disponering, og kommunen valgte å droppe forslaget. C. Andre lokalseringer Alt. C1- Friområde ca 500 m øst for Ytteren stadion Regulert som større friareal (lekeområde) med balløkke. Ligger sentralt i et større boligområde. Friområde er også en del av et større grøntdrag. En god av den av friarealets nordlige del ligger i skråland. Bolighus rundt hele friarealet. En ungd. skole vil trolig mest berøre boliger som ligger i vest og som grenser direkte inntil friområdet. Boligtomter i nord ligger på et høgere platå og vil ikke bli så direkte berørt. Egnet areal til skoletomt virker knapt og innestengt, ca 8-9 daa (skråning i nord ansees ikke som egnet). Ca 500 m unna idrettsanlegg. Skolen må da ha egen parkering og gode uteareal. Nært samleveg. Kan kobles til eksisterende kryss ut mot samleveg. Anbefales ikke. Dagens arealbruk del av en helhetlig områderelatert arealdisponering og anbefales videreføret. Alt. C2 I område Sjåenget, nordvest for idrettsanlegg Lagt inn som LNF-1 område i kommuneplan. Tett inntil mindre gårdsbruk. Forholdsvis nært idrettsanlegg (ca m), men svært usentralt i forhold til bebyggelse, sentrum av Ytteren og større samleveg. Side 26 av 56

72 Sak 11/13 Man kan komme til området uten å måtte ta i bruk boliggater. (Det er regulert inn en mindre samleveg som kan opparbeides). Sørvest for område C2 er det registrert en større kvikkleiresone, «1833 Rønningen», med middels faregrad og konsekvensklasse alvorlig Basert på utredning fra Plankontoret des Sverre Å. Selfors (teknisk sjef) Side 27 av 56

73

74

75 Y Y Y X X X X Y Y Y

76 Y Y Y X X X X Y Y Y

77 YTTEREN UNGDOMSSKOLE FREMDRIFTSPLAN REGULERINGSSAK ID Aktivitetsnavn Start Slutt kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv Kunngjøring oppstart reg.plan arbeid ti fr Utarbeide reg.plan ma sø Høring reg. plan ma sø Sluttføring reg.plan ma sø Vedtak/godkjenning reg.plan MPR ma fr Vedtak/godkjenning reg.plan K.st. ma fr Kunngjøring høring kretsgrenser ti ma Utarbeide planer for nye kretsgrense ti fr Høring nye kretsgrenser ma fr Sluttføring nye kretsgrenser ma fr Vedtak/godkjenning nye kretsgrenser ma fr Orientering/møte FAU etc ti fr Orientering/møte FAU etc ma fr Utarbeidelse av romprogram ma sø Alt tradisjonell utbygging Anbud ark ma sø rådgivere 35 Skisseprosjekt ma lø Forprosjekt ma fr Detaljprosjektering ma ma Anbudsperiode kontrahering entreprenører ti ma Byggestart ferdigstillelse ti fr Alternativ OPS Anbud ut ma ma Aktivitet Eksterne aktiviteter Manuell aktivitet Bare slutt Prosjekt: Fremdriftsplan regulerin Dato: lø Deling Milepæl Sammendrag Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Tidsfrist Fremdrift Prosjektsammendrag Inaktivt sammendrag Bare start Side 1

78 RANA KOMMUNE Sak 12/13 NYTT SYKEHJEM SELFORS - PROSJEKTGJENNOMFØRING UTLYSNING FOR ENGASJEMENT AV PROSJEKTERINGSGRUPPE. Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 13/389 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til at Prosjektavdelingen umiddelbart iverksetter prosess for å utlyse kunngjøring for å engasjere arkitekt og tekniske rådgivere for byggeprosjekt for nytt sykehjem på Selfors. 2. Arbeidet med planlegging for prosjektgjennomføring legges i første omgang opp med mileperler for tradisjonell prosjektgjennomføring med prosjekteringsgruppe, som vist i fremdriftsplan vedlagt denne saken. 3. Dersom det senere blir bestemt at sykehjemsutbyggingen skal utlyses som totalentreprise og OPS-prosjekt, gjøres planmaterialet utarbeidet av prosjekteringsgruppa tilgjengelig i tilbudsfasen som veiledende for OPS-tilbyders prosjektering. Rådmannen i Rana, 28 februar 2013 Side 28 av 56

79 Sak 12/13 Saksutredning: Bakgrunn: Fra protokoll for budsjettvedtak 2013 / økonomiplan fremgår at følgende forslag er vedtatt oversendt til omstillingsprosjektet: Offentlig / privat samarbeid må vurderes ved bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Omstillingsprosjektet er ikke igangsatt, men administrativt finner man det rett å vurdere / redegjøre for en slik strategi også for utbyggingsprosjekt som igangsettes før omstillingsprosjektet er oppe og går. I denne saken gjelder dette byggeprosjekt for nytt sykehjem på Selfors. Bygging nytt sykehjem Selfors som offentlig / privat samarbeid (OPS) vil innebære at prosjektet må kunngjøres som en totalentreprise med drifting av bygget i f.eks 25 år. Føringer i budsjett 2013 og økonomiplan for bygging av nytt sykehjem på Selfors. Følgende overordnede forutsetninger knyttet til fremdrift er lagt i budsjett/økonomiplan: Nytt sykehjem Selfors med 80 plasser skal stå ferdig til årsskiftet 2015 / Beboere i eksisterende sykehjem flyttes over i det nye, og eksisterende Selfors sykehjem klargjøres for totalrenovering / tilbygging til Lokalmedisinsk senter / Helsepark fra januar Romprogrammeringen for det nye sykehjemmet er startet opp. Denne programmeringen skjer gjennom dialog mellom omsorgsavdelingen, byggdriftavdelingen, og prosjektavdelingen som styrer byggeprosjektet. Tillitsvalgte og verneombud deltar aktivt i programmeringsarbeidet. Grunnboring utføres i uke 10 og Rapport forventes i løpet av april. Reguleringsarbeidet: Det er kunngjort oppstart reguleringsarbeide. Reguleringsprosessen forventes ferdigstilt rundt årsskiftet 2013/2014. Reguleringsarbeidet må ta hensyn til at det gjennom store deler av planleggingsperioden vil hefte usikkerhet ved om det også må settes av areal til fortsatt ungdomsskoledrift i området. Naboskapshensyn og arealbehov for fortsatt ungdomsskoledrift er derfor vurderingstema i reguleringsplanarbeidet og byggeplanleggingen for et første byggetrinn for 80 sykehjemsplasser. Blir det ikke ungdomsskole lokalisert her i framtiden, vil det kunne reguleres også for et 2. byggetrin med sykehjemsformål. Reguleringsplanarbeidet legges derfor opp med to alternative planforslag innledningsvis. Kommunestyret kan da ved sluttbehandlingen vedta en plan som tar hensyn til resultatet av ungdomsskolesaken. Størrelsen på og byggepotensialet på sykehjemstomta påvirkes i stor grad av om ungdomsskoletomt skal videreføres i området eller ikke. Prosjektavdelingen og plankontoret ser det som en stor fordel om planleggingsarbeidet kan samordnes fremdriftsmessig gjennom samspill mellom arkitekt/byggherre (prosjekteringsgruppa) og plankontoret for å få skreddersydd ett prosjekt innenfor de rammer og begrensninger som tomta kan ha reguleringsmessig. Muligheter og samordning med et potensielt byggetrinn 2 vil det også være viktig å ta hensyn til i planleggingen. For å kunne få dette til må prosjektavdelinga umiddelbart sette i gang prosess med kunngjøring for å engasjere prosjekteringsgruppe. Fremdriftsplan tradisjonell byggeprosjektgjennomføring: Side 29 av 56

80 Sak 12/13 Budsjett- og økonomiplanvedtakets fremdriftskrav er svært stramt. Det vedlegges en fremdriftsplan med milepeler dersom utbyggingen planlegges og gjennomføres på tradisjonelt vis slik kommunen seinest gjennomførte utbyggingen av Gruben sykehjem. Som det fremgår av fremdriftsplanen så må utlysning av anbudskonkurranse for engasjering av arkitekt og tekniske rådgivere skje rundt påske for å kunne rekke planlagt/vedtatt ferdigstillelse som forutsatt til årsskiftet 2015/2016. Dette er en velprøvd og godt innarbeidet modell for gjennomføring av byggeprosjekt i kommunen. Brukere og beboere er meget tilfreds med siste sykehjemsprosjekt (Gruben sykehjem). Bygget er godt for brukere å bo i og er godt og praktisk å arbeide i. En er meget godt fornøyd med brukermedvirkningen i prosjektfasen. Brukergruppa har blitt hørt og spurt om råd under hele prosessen fra oppstart skisseprosjekt, gjennom planleggingsperioden og i byggeprosessen. OPS: Å avvente etablering av ei prosjekteringsgruppe for sykehjemsprosjektet med arkitekt og konsulenter for de forskjellige byggfag, i påvente av at omstillingsprosjektet skal konkludere i en eller annen retning med hensyn til bruk av OPS, vil bety forsinkelse for byggeprosjektet. Hvis det skal avventes en slik prinsippiell avklaring, og det så bestemmes å gjennomføre utbyggingen på tradisjonell måte (med innleid arkitekt / tekniske rådgivere / byggherrestyrt entreprise for bygging / kommunal overtakelse og drift av ferdig bygg), så vil det ikke lenger være mulig å få bygget ferdig innenfor vedtatt ferdigstillelse. Et byggeprosjekt med totalentreprise og OPS kan ikke utlyses før vedtatt reguleringsplan foreligger. Dette innebærer at kommunen tidligst vil kunne ha en kontraktspartner tidlig i 2 kvartal Da skal kontraktspartneren iverksette planlegging som skal kvalitetssikres og godkjennes før bygging kan starte. Dette vil innebære ca. et år senere prosjekteringsstart enn om prosjekteringsavdelingen kunngjør anbudskonkurranse for prosjekteringsgruppe ved påsketider i år. Selv om en OPS-kontraktspartner skulle kunne både planlegge og bygge raskere enn kommunen har vi vanskelig å se at de med en så sein start vil kunne ferdigstille et så komplisert bygg som et moderne sykehjem er, til årsskiftet 2015/16. Bygging av nytt sykehjem med 80 plasser utløser et investeringstilskudd på 89,6 mill.kr fra Husbanken. Dette kan ikke videretildeles til en privat utbygger med en eventuell OPSkontrakt. Tilskuddet går til Rana kommune som kan bruke dette til andre prosjekter eller betale ned gjeld. Vurdering: Den utfordringen som Teknisk avdeling her har i forhold til vedtak om at OPS skal vurderes opp mot tradisjonell prosjektgjennomføring av utbyggingen, har både en fremdriftsmessig og en økonomisk side. Prosjektavdelingen mener at fremdriftsmålet er mulig å ivareta med tradisjonell prosjektgjennomføring. Vi har liten tro på at en totalenreprise sendt ut etter at reguleringsplan er vedtatt, vil kunne ivareta kravet til fremdrift som er stilt til dette utbyggingsprosjektet. Tradisjonell prosjektgjennomføring krever at anbudskonkurranse for prosjekteringsgruppe (arkitekt og konsulenter tekniske fag) utlyses straks hvis kravet til fremdrift skal ivaretas. Dette er tjenester som normalt ikke kjøpes inn dersom byggeprosjekt utlyses som totalentreprise. Da forutsettes det at anbyder finansierer og styrer det arbeidet. Engasjement Side 30 av 56

81 Sak 12/13 av arkitekt og konsulenter nå vil dermed kunne være bortkastede penger, mer eller mindre, dersom byggeprosjektet senere utlyses som totalentreprise. Engasjerer kommunen ikke slike konsulenter nå, gjør vi oss imidlertid helt avhengig av at vi får knyttet til oss en god totalentreprenør som kan klare både planlegge og bygge innenfor en tidsramme som kommunen kan akseptere. Hastverk og forsering vil i slik sammenheng ofte ha en prislapp. Det anses ikke klokt i et prosjekt hvor fremdriften er så viktig å satse alt på en hest. Arbeidsmarkedet er svært stramt for tiden med selgers marked på entreprenørsiden. Kanskje hefter det usikkerhet med hvor attraktivt et sykehjem på Selfors vil være for potensielle tilbydere som et OPS-prosjekt. Prisen kan bli høy, og hva gjør kommunen da med dette prosjektet som ikke bare er viktig i seg selv, men hvor rask gjennomføring også er en nødvendig forutsetning for å kunne komme i gang med bygging av regionalt helsepark som forutsatt. Ved en forsert planlegging og bygging i regi av av en OPS-aktør vil det bli svært krevende å få til tett oppfølging med brukermedvirkning slik kommunen har hatt god styring med i de siste større sykehjems- og omsorgsboligprosjektene. Et ekstra forhold i denne utbyggingssaken er at byggeprosjektet med 80 sykehjemsplasser kanskje vil være første byggetrinn av to her. Dette må hensyntas når første byggetrinn planlegges enten det gjøres på tradisjonelt vis eller gjennom totalentreprise/ops. Dette potensiale bestemmes gjennom den beslutning kommunen tar om eventuell ny ungdomskole på Ytteren. Blir Ytterenskolen en realitet kan deler av dagens ungdomsskoletomt på Selfors bli tomt for en senere utvidelse av sykehjemmet. Anbefaling: Å ikke engasjere prosjekteringsgruppe nå vil innebære økt risiko for at fremdriften i dette byggeprosjektet ikke lar seg realisere som forutsatt. Det anmodes derfor gjennom denne saken om Formannskapets tilslutning til å sette i verk nødvendig planlegging og prosjektering etter tradisjonell mal, for å sikre at fremdrift kan ivaretas som forutsatt. Dette innebærer en umiddelbar utlysning etter prosjekteringsgruppe bestående av arkitekt og konsulenter for de tekniske byggfagene. Prosjektplanleggingen vil da skje i henhold til vedlagte fremdriftsplan. Bevilgning til prosjektering ligger inne i årsbudsjett for 2013 med inntil 7 mill.kr. Budsjettert total kostnad for prosjektet er 267 mill.kr. ( ) Om kommunen senere skulle bestemme seg for å bruke en totalentrepriseform / OPS for dette byggeprosjektet, så er det ikke sikkert at det arkitekt- og konsulentarbeide som kommunen får utført i 2013 vil være helt bortkastet. Planer og tegninger som er utarbeidet av prosjekteringsgruppa vil da bli lagt ved utlysningen av OPS / totalentreprisen. Kanskje vil anbyderne finne nytte av å benytte disse i større eller mindre grad for å spare penger på egne konsulenter og kanskje for å spare tid. Tidsbesparelse vil ikke minst kunne ligge i det forhold at de planene og tegningene som kommunen har utarbeidet blir løpende kvalitetssikret gjennom brukermedvirkning. Den tidkrevende prosessen vil da være ivaretatt dersom en OPS / totalentreprenør finner å ville bruke kommunens planer. Mye av vitsen med en OPS-utlysning er at utbygger / driftsansvarlig skal få anledning til selv å designe ett formålsbygg for å optimalisere dette både økonomisk, bygnings- Side 31 av 56

82 Sak 12/13 og driftsmessig. Dersom korte tidsfrister tvinger OPS-anbydere til å bruke tegninger og beskrivelser som kommunen har fått utarbeidet vil mange mene at en del av mulig gevinst blir borte. Kommunens prosjekteringsmateriale vil derfor bare kunne gis en veiledende status. Kommunen skal og må være forberedt på at tilbyderne vil kunne ha sine egne konsept hvor kostnadene også til planlegging vil være en del av prisen kommunen betaler for totalentreprisen /OPS. For å ivareta disse hensyn må utlysing av totalentreprise / OPS ha en tidsramme for prosjektet som gir anbydere mulighet til både forsvarlig planlegging, kvalitetssikring og gjennomføring av byggeprosjektet. Fremdriftsplanen for sykehjemsbyggingen er svært stram. Forsinkelse vil ikke bare ha betydning for sykehjemsbygget, men også for oppstart med Helseparkprosjektet. Begge disse vedtatte byggeprosjektene er avhengig av statlige tilskuddsordninger med begrenset varighet. I en slik situasjon anbefaler rådmannen at det snarest engasjeres prosjekteringsgruppe ettersom dette gir størst sikkerhet for at prosjektet kan fullføres innenfor de frister som er satt i økonomiplanen. Trykt vedlegg: Fremdriftsplan Sykehjem Selfors dat Mo i Rana 28 februar 2013 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Jostein Jacobsen Prosjektsjef Side 32 av 56

83

84 RANA KOMMUNES NÆRINGSPLAN UTARBEIDELS AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN, PERSPEKTIV FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: 144 U01 Arkivsaksnr.: 12/2005 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens fastsettes vedlagte Strategisk næringsplan for Rana kommune forslag til planprogram dat som Planprogram, jfr. Plan- og bygningsloven 4-1 og Forslag til Strategisk næringsplan med perspektiv ( glade ranværinger) med handlingsdel utarbeides og behandles som beskrevet i planprogrammet. 3. Vedlagt fremdriftsplan tas til etterretning. Styringsgruppen behandler et ferdig planforslag 17. september 2013, og rådmannen gis fullmakt til å legge ut dette til offentlig ettersyn med Styringsgruppens anbefaling. Formannskapet får planforslaget til behandling 1. oktober, dvs. etter at offentlig ettersyn er kunngjort forutsatt at styringsgruppen slik utlegging. Rådmannen i Rana,

85 Saksutredning: Bakgrunn: I forbindelse med kommunestyresak 91/12, planstrategi , ble det vedtatt at Rana kommune skal få utarbeidet en strategisk næringsplan. Rana kommune har ikke tidligere hatt en slik plan, men næringsutvikling har flere fokusområder i Kommuneplan for Rana , strategisk del, som ble vedtatt i kommunestyret 22 mai Hovedmålsettningen der er formulert slik: Rana kommune skal medvirke til å gjøre Rana og regionen rundt til et naturlig lokaliseringsvalg for næringslivet ved ekspansjon i eksisterende virksomheter og ved nyetablering. Samtidig er et mål å videreutvikle Rana som et industrielt tyngdepunkt i landsdelen med utgangspunkt i lokale energiressurser og høy kompetanse. Det er også et mål for Rana å framstå som en relevant aktør i den videre utvikling av landsdelen innenfor næringer som industri, reiseliv, fiskeri og havbruk, energi, olje og gass. Strategisk næringsplan ufor rana utarbeides nå som en tematisk kommunedelplan hjemlet i Plan- og bygningsloven. Som beskrevet i lovens 4.1 er det utarbeidet forslag til planprogram som er lagt ut til offentlig ettersyn sammen med varsling om planoppstart. Høringsfristen på seks uker er nå over, og inspillene finnes i saksutredningen. Planprogrammet legger rammene for hvilke temaer som skal belyses og drøftes i planprosessen, og beskriver hvordan planprosessen skal gjennomføres. Rana kommunes strategiske næringsplan skal være kortfattet og konkret, og ha tydelige strategier med klare mål. Strategisk næringsplan skal også inneholde en handlingsplan, som skal legges til grunn for kommunens årlige arbeide med rullering av en fireårig handlingsdel til kommuneplanen ihht. plan og bygningslovens 11.1, og økonomiplanen etter kommunelovens 44. Vurdering: Prioriterte områder Med bakgrunn i kommunens ambisjoner og tidligere gitte føringer, regionens fortrinn og mottatte innspill til planprogrammet, er det anbefalt en prioritering og utvalg av temaer i planen. Prioriteringene vil gjenspeiles i organiseringen av planarbeidets referansegrupper. Disse temaene er: Infrastruktur og næringsarealer Industri, energi, bergverk og mineraler Mo i Rana som regionalt handelssenter Mo i Rana som lokaliseringsvalg for mennesker og bedrifter Regional og nasjonal tjenesteyter innenfor offentlige tjenester Tilrettelegging og rammevilkår for leverandørindustrien 34

86 35 Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Rana kommune Arbeidskraft og kompetanse, forskning og utvikling Reiseliv, opplevelse og kulturnæringer Levende sentrum gjennom sentrumsutvikling Næringer med utspring i samisk kultur Primærlandbruk Det er foreslått etablert 13 referansegrupper ut i fra prioriterte arbeidsområder. Antall deltakere i referansegruppene vil ligge på 3-7 medlemmer. Nedenfor følger forslag til organisering og kort beskrivelse av referansegruppens innhold: Arbeidsgruppe 1: Infrastruktur og næringsarealer Riktig bruk av eksisterende arealer og kontinuerlig tilrettelegging av nye, fremtidige arealer tilpasset næringslivet og kommunens behov i et langsiktig perspektiv, der etablering av ny stor flyplass er svært viktig. Arbeidsgruppe 2: Industri, energi, bergverk og mineraler Det vil være viktig å ha sterk fokus på hvordan mineralnæringen kan skape utvikling av nye produkter og tjenesteområder og den komptanse vi har i regionen. Arbeidsgruppe 3: Mo i Rana, regionalt handelssenter Hvordan legge til rette for en ytterligere styrkning av Mo i Rana som regionalt handelssenter. Arbeidsgruppe 4: Mo i Rana som lokaliseringsvalg Det vil være en viktig oppgave å jobbe for å få etablert flere bedrifter med hovedkontor i Mo i Rana. Arbeidsgruppe 5: Regional og nasjonal tjenesteyter innenfor offentlige tjenester Videre vekst i nasjonale og regionale institusjoner, og spin-off-effekter fra disse. Arbeidsgruppe 6: Tilrettelegging og rammevilkår for leverandørindustrien Leveransene fra Helgeland, til olje- og gass-sektoren forventes å øke i takt med økt aktivitet langs kysten, og bedriftenes posisjonering mot dette segmentet. Hvilke strategiske grep kan tas fra kommunens side for at regionen skal få en større andel av leveransene? Arbeidsgruppe 7: Bolyst Forsterke utviklingen av Mo i Rana som regionsenter, viderutvikle sentrum, tjeneste- og kulturtilbud. Dessuten ha strategier for innflytting som fører til permanent bosetting. Arbeidsgruppe 8: Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Rana kommune Kommuner som lykkes godt i næringsutviklingsarbeidet, har en positiv holdning til, og er i en aktiv dialog med næringslivet. Hvordan kan Rana kommune på best mulig vis organisere sitt næringsutviklingsarbeid? Arbeidsgruppe 9: Arbeidskraft og kompetanse, forskning og utvikling

87 Rana kommune har ambisjon om å øke folketallet til innbyggere. Sikreste veien til befolkningsvekst, er økning i antall arbeidsplasser. Det er avgjørende at økningen i arbeidsplasser er framtidsrettet ved at det legges tilrette for et kunnskapsbasert arbeidsliv med høyt utdannede mennesker, som også ivaretar regionens behov for arbeidskraft. Det trengst økt bevissthet om at forsknings- og utviklingsarbeid er sentrale forutsetninger for nyskaping. Arbeidsgruppe 10: Reiseliv, opplevelse- og kulturnæringer Dette er næringer i vekst, men preges av mange små aktører med variabel grad av profesjonalitet og bærekraft, og det vil være behov for samarbeid og økt bevissthet og profesjonalitet rundt produktutvikling. Men opplevelse- og kulturnæringen kan også være en viktig driver for økt bolyst. Næringer med utspring i samisk kultur, er også et viktig område, med potensial for vekst. Arbeidsgruppe 11: Levende sentrum Sentrumsutvikling Levende sentrum og sentrumsutvikling er avgjørende for å skape en livskraftig region for de som bor her, og demme opp for flyttestrømmer ut av regionen. Bevissthet for hva som skaper et levende sentrum blir et viktig område. Arbeidsgruppe 12: Primærlandbruket (jordbruk, jakt, skogbruk, hagebruk) Landbruket i Rana representerer en direkte sysselsetting på ca. 180 årsverk (landbruksplan ). I tillegg kommer et betydelig antall arbeidsplasser tilknyttet veiledning, videreforedling og servicebedrifter for landbruket. Hvordan kan vi sikre en god utvikling av næringen? Arbeidsgruppe 13: Reindriftsnæringen Rana kommune har en rekke etablerte aktører innenfor reindrift og samisk kultur. Rana kommune ønsker nær dialog med næringen i forbindelse med utarbeidelse av næringsplanen og det er derfor en egen referansegruppe innenfor temaet. Medvirkning I hele prosessen med utarbeidelse av strategisk næringsplan er medvirkning og forankring viktig. Her er en oversikt over hvilke prosesser arbeidet skal innbefatte, og hvordan medvirkningen skal ivaretas: Næringsliv, politikere, adm. ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen Arbeidet med strategisk næringsplan skal skje i tett samarbeid med næringsliv, politikere, adm. ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen. Kommunestyret har i forbindelse med sitt vedtak om planstrategi, opprettet en styringsgruppe for planarbeidet med bred politisk forankring, samt representant fra næringslivet gjennom Rana Næringsforening og Rana Utviklingsselskap. Bransjegrupper/referansegrupper Involvering og medvirkning vil også skje gjennom etablering av referansegrupper som settes sammen av de viktigste aktørene innenfor de områder som skal prioriteres/berøres. I tillegg vil det gjennom åpne møter inviteres til involvering og engasjement på et bredt grunnlag. Det arrangeres jevnlige møter med styringsgruppa for fremlegging av fremdrift i planarbeidet. Avgrensninger og prioriteringer gjøres i styringsgruppen. Referansegruppene involveres gjennom avtalte møter hvor målet er behovsavklaring og muligheter/strategier innenfor de prioriterte områder, samt utarbeidelse av handlingsplaner. 36

88 Interesse- og bransjeorganisasjoner, Fou-miljøer og sentrale næringslivsaktører Interesse- og bransjeorganisasjoner, Fou-miljøer og sentrale næringslivsaktører vil være naturlige deltakere i disse prosjekt/referansegruppene. Politisk involvering vil skje gjennom styringsgruppa, samt Formannskapsbehandling av endelig planprogram og planforslag, og sluttbehandling etter høring i Formannskap og kommunestyret. Høring planprogram Forslag til planprogram ble vedtatt i styringsgruppa for næringsplanarbeidet , og sendt ut på høring, med høringsfrist Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 9 innspill/tilbakemeldinger. Alle innspillene er gjennomgått og innarbeidet i det nye dokumentet "Strategisk Næringsplan for Rana kommune forslag til planprogram" (se vedlegg). Alle innspill er arkivert, men ikke trykte vedlegg. De som ønsker, kan henvende seg til administrasjonen for høringsinspillene. Innspill og ivaretagelse av disse er som følger: 1. Nordland Fylkeskommune, avd. for næring og regional utvikling Ingen merknader til programforslaget. 2. Reindriftsforvaltningen i Nordland Rana kommune har en rekke etablerte aktører innenfor reindrift og samisk kultur og foreslår at Rana kommune utarbeider denne delen av næringsplanen i nær dialog med næringen, og foreslår en egen referansegruppe innenfor temaet. Merknaden ivaretas ved at vi oppretter en egen referansegruppe med representanter fra næringa. 3. Fiskeridirektoratet Ingen merknader til varsel om oppstart og ingen merknader til forslag til planprogram. 4. Statskog Som en betydningsfull grunneier er Statskog opptatt av næringsarealer, og ønsker å være en bidragsyter inn i planprosessen. Merknaden ivaretas gjennom at næringsarealer er foreslått som et prioritert område i planarbeidet, og at ressurser fra Statskog vil bli invitert inn i referansegruppen som omhandler dette tema. 37

89 RANA KOMMUNE Sak 13/13 5. Statens Vegvesen Påpeker viktigheten av at utbyggingsmønstret dimensjoneres etter vegnettet, og at fremtidig utbygging anlegges i områder der vegnettet er i stand til å håndtere økt trafikkmengde, eventuelt der det er mulig å bygge ut/oppgradere vegnettet i tråd med ønsket utbygging. Merknaden ivaretas gjennom at infrastruktur er et prioritert område med egen referansegruppe, hvor Vegvesenet vil være en viktig deltaker. 6. Jernbaneverket Jernbaneverket oppfordrer Rana kommune til en differensiert og tydelig omtale av jernbanens rolle i kommunen sett i forhold til areal og næringspolitikken. Jernbaneverket mener det er viktig at arbeidsintensive og arealeffektive næringer prioriteres inn mot viktige knutepunkt for jernbanen. Næringsarealer til mer plasskrevende virksomheter kan lokaliseres utenfor viktige jernbaneknutepunkter. Videre anføres det at togpassasjerer har et tilfredsstillende parkeringstilbud også i fremtiden, og at eventuell annen utnyttelse av dagens parkeringsarealer ikke skjer uten at Jernbaneverket har vurdert fremtidig behov og sikrer arealer med hensyn til infrastruktur og nødvendig publikumsfunksjoner. 7. Kystverket Kystverket har ingen spesielle kommentarer til forslaget til planprogram utover å poengtere at Mo i Rana havn er nasjonal stamnetthavn, og at Kystverket i forslaget til Nasjonal Transportplan har pekt ut et prosjekt i Mo i Rana havn, som går ut på å utdype og fjerne en grunne ved Toraneskaia, for å gi en sikker og regulær trafikk til terminalen og legge tilrette for videreutvikling av terminalen. Området infrastruktur, herunder Mo i Rana som knutepunkt for bil, båt og bane og fly, vil være et prioritert område i strategisk næringsplan. 8. Privat initiativ, Arnfinn Jøsevold, landbasert lakseoppdrett Arnfinn Jøsevold har gitt innspill som gjelder tilrettelegging og initiativ for landbasert lakseoppdrett. Hovedargumentene for en satsing på dette området er av miljømessig karakter, både i forhold til rømming og genetisk påvirkning av villfisk, samt påvirkning av miljøet rundt havbaserte anlegg. I forhold til strategisk næringsplan vil dette være et innspill til området infrastruktur og arealbruk, og Mo i Rana som lokaliseringsvalg. 9. Rana Næringsforening Rana Næringsforening ønsker deltagelse i styringsgruppen. Merknaden ivaretas gjennom at daglig leder i Rana Næringsforening blir medlem av styringsgruppen. Prosessen videre fremdriftasplan: Tidsplanen er endret sammenlignet med den som fulgte planprogrammet som var utlagt til offentlig ettersyn. Det er vektlagt at det må settes av tid til å gjøre et grundig arbeide, ikke minst i arbeids / referansegruppene for at planen som skal bli resultatet av arbeidet skal bli gjennomarbeidet og velfungerende. Forankring av både strategisk plan og handlingsdel til denne hos befolkningen, blant næringsaktører og i kommunen både politisk og admnistrativt blir svært viktig, og forutsetter medvirkning under planprosessen. Loven krever at planforslaget skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker. Merknader skal gjennomgås og behandles, kanskje må planforslaget revideres etter høringen, og det skal Side 38 av 56

90 Sak 13/13 utarbeides saksfremlegg for sluttbehandling av planforslag i Formannskap og kommunestyre. Slik møteplan ser ut for høsten 2013 blir det vanskelig å få til Formannskapsbehandling av et ferdig planutkast før utlegging til offentlig ettersyn, hvis det samtidig skal tas høyde for sluttbehandling før årsskiftet. Styringsgruppen for planprosjektet er bredt sammensatt, ikke minst politisk med sentrale politikere. Rådmannen foreslår derfor at det delegeres til Styringsgruppen / rådmannen å beslutte at planforslag kan legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges fram som drøftingssak for Formannskapet noen uker senere mens det offentlige ettersynet pågår. En slik behandlingsmåte vil kanskje være fordelaktig ved at planforslaget har vært kjendt og offentlig en stund når Formannskapet drøfter det, og kanskje er det oppstått et offentlig ordskifte om innholdet i planen som Formannskapet da kan ta tak i undervegs, og ikke vente til endelig planforslag fremmes for sluttbehandling. Ny framdriftsplan ser slik ut: Planforslag skal behandles i Formannsskapet 1. oktober. Da har vi gjennomført møter i alle 13 referansegruppene, samt møter i styringsgruppen. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn av rådmannen etter vedtak i styringsgruppen 17. september, med høringsfrist 29. oktober. Planforslaget skal sluttbehandles i formannsskapet 26. november. Endelig sluttbehandling i kommunestyret kan da skje 10. desember Mo i Rana 11. mars 2013 Majken Hauknes Prosjektleder Rana Utviklingsselskap Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Trykte Vedlegg: Vedlegg 1: Strategisk Næringsplan for Rana kommune Vedlegg 2: Framdriftsplan Utrykte høringsuttalelser ved henvendelse til administrasjonen Side 39 av 56

91 Strategisk næringsplan for Rana Kommune forslag til planprogram Majken Hauknes Prosjektleder Rana Utviklingsselskap AS Versjon 1.1,

92 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Kommuneplanen omhandler også strategi for nyskaping Formål Føringer rammebetingelser Lokale føringer Regionale føringer Nasjonale føringer Andre forhold Temaer og prioriterte områder i strategisk næringsplan Innspill til forslag til planprogram Nordland Fylkeskommune, avd. for næring og regional utvikling Reindriftsforvaltningen i Nordland Fiskeridirektoratet Statskog Statens Vegvesen Jernbaneverket Kystverket Privat initiativ, Arnfinn Jøsevold, landbasert lakseoppdrett Rana Næringsforening Medvirkning Kvalitetssikring Behov for utredninger Prosjekt organisering Ansvar i prosjektet: Organisering og beskrivelse av referansegrupper Referansegruppe 1, Infrastruktur og næringsarealer Referansegruppe 2, Industri, energi, bergverk og mineraler Referansegruppe 3, Mo i Rana, regionalt handelssenter

93 Referansegruppe 4, Mo i Rana som lokaliseringsvalg Referansegruppe 5, Regional og nasjonal tjenesteyter innenfor offentlige tjenester Referansegruppe 6, Tilrettelegging og rammevilkår for leverandørindustrien Referansegruppe 7, Bolyst Referansegruppe 8, Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Rana kommune Referansegruppe 9, Arbeidskraft og kompetanse, forskning og utvikling Referansegruppe 10, Reiseliv, opplevelse- og kulturnæringer Referansegruppe 11, Levende sentrum Sentrumsutvikling Referansegruppe 12, Primærlandbruket (jordbruk, jakt, skogbruk, hagebruk) Referansegruppe 13, Reindriftsnæringen Informasjon og kommunikasjon Økonomi Tidsplan

94 1.0 Innledning Strategisk næringsplan for Rana Kommune skal vedtas som en kommunedelplan etter planog bygningsloven, med perspektiv ( glade Ranværinger). Plan og bygningslovens 4.1 stiller som krav at det utarbeides planprogram som skal sendes ut på høring, og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet skal legge rammene for hvilke temaer som skal belyses og drøftes i planprosessen. Det skal synliggjøres hvilke prosesser arbeidet skal innbefatte, og hvordan medvirkningen skal ivaretas. Rana kommunes strategiske næringsplan skal være kortfattet og konkret, og ha tydelige strategier med klare mål. Strategisk næringsplan skal også inneholde en handlingsplan, som skal legges til grunn for kommunens årlige arbeide med rullering av en fireårig handlingsdel til kommuneplanen ihht. plan og bygningslovens 11.1, og økonomiplanen etter kommunelovens Bakgrunn I forbindelse med kommunestyresak 91/12, planstrategi , ble det vedtatt at Rana kommune skal få utarbeidet en strategisk næringsplan. Rana kommune har ikke tidligere hatt en slik plan, men følgende mål innenfor næringsutvikling er definert i Kommuneplan for Rana , strategisk del: Rana kommune skal medvirke til å gjøre Rana og regionen rundt til et naturlig lokaliseringsvalg for næringslivet ved ekspansjon i eksisterende virksomheter og ved nyetablering. Samtidig er et mål å videreutvikle Rana som et industrielt tyngdepunkt i landsdelen med utgangspunkt i lokale energiressurser og høy kompetanse. Det er også et mål for Rana å framstå som en relevant aktør i den videre utvikling av landsdelen innenfor næringer som industri, reiseliv, fiskeri og havbruk, energi, olje og gass. Videre er det i kommuneplanen definert 9 strategiske grep: Videreutvikle Rana som industrielt tyngdepunkt i landsdelen med utgangspunkt i lokale energiressurser og høy kompetanse. Utvikle strategier for næringsutvikling innenfor funksjonelle regioner og vektlegge utviklingen av kompetansemiljø som kan understøtte dette arbeidet. Bidra til en utvikling hvor det legges til rette for åpne strategiske næringsutviklingsprosesser med bred deltakelse hvor det utvikles handlingsprogram med utgangspunkt i de strategier som er trukket opp i kommuneplanen. Fastsette overordnede mål og strategier for næringsutviklingsarbeidet i kommunen via en slik prosess. Satse på spin-off prosjekter fra de større, etablerte (offentlige) institusjonene i Rana. Bidra til utvikling av næringer basert på lokale landbruks- og utmarksressurser. Utvikle infrastruktur, næringsliv og kultur i et grenseregionalt perspektiv. 4

95 Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted. Utvikling av samiske næringer som samisk kultur må være en del av det strategiske arbeidet. 2.1 Kommuneplanen omhandler også strategi for nyskaping Nyskaping omfatter både etablering av nye bedrifter og nyskaping i eksisterende virksomheter. Bevisstheten om at forsknings- og utviklingsarbeid inngår som sentrale forutsetninger for nyskapingen er økende. Selv om næringsstrukturen i Rana har utviklet seg i en mer dynamisk retning, har vi store utfordringer på dette området. Usikkerheten rundt den kraftkrevende industriens rammevilkår gjør at vi er sårbare for endringer. Prognoser for befolkningsutvikling og næringsliv viser at vi vil ha behov for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser dersom vi skal oppnå en ønsket befolkningsvekst. For de kommende år blir det viktig å få til et regionalt løft for å øke den samlede nyskapingsevnen Følgende strategiske grep er definert: Etablere og videreutvikle miljøer innenfor forskning og innovasjon basert på regionale fortrinn og sterke næringer Overføre teknologi og kompetanse mellom ulike næringer Styrke kapitaltilgang Videreutvikle arenaer for bedriftsetableringer Styrke etablererveiledningen Utvikle strukturer for nyskaping og vekst innenfor kulturområdet og stimulere til kulturbasert næringsutvikling. Dette er strategi og strategiske grep som ble lagt inn i kommunens strategiske plan som ble vedtatt Formål Rana kommunes næringsplan skal være et kort, strategisk dokument som tydelig viser hvilke utfordringer vi står overfor i næringsutviklingsarbeidet. Planen skal beskrive hvilke strategier kommunen bør velge for å møte utfordringene og for å nå målet om glade ranværinger. Rana kommune ønsker å sikre nytt og eksisterende næringsliv forutsigbare rammevilkår gjennom tilrettelegging av næringsarealer, god infrastruktur og effektiv saksbehandling. Strategisk plan for næringsutvikling skal synliggjøre forutsetninger, muligheter og prioriterte satsingsområder, med størst potensial for vekst i sysselsetting og omsetning. Planen skal definere kommunens satsingsområder med konkrete handlingsplaner for hvert av satsingsområdene. Målene i handlingsplanen skal være målbare og evalueres årlig i henhold til kommunens planprogram. 5

96 4.0 Føringer rammebetingelser Rana kommune har i dag i sitt planverk ingen strategisk næringsplan, men det er som nevnt i innledningen lagt en del føringer i kommuneplan av Disse føringene er både lokale, regionale og nasjonale Lokale føringer De lokale føringene er: Kommunens planstrategi Kommuneplanen Kommunedelplaner, sentrum, areal- og økonomiplan 4.2. Regionale føringer De regionale føringene er: Fylkesplan (forlenget ut 2012, ny plan ut på høring), med 4 resultatområder; regionbygging, infrastruktur, kompetanse, innovasjon og entreprenørskap. Regional transportplan for Nordland Regional plan for vindkraft og små vannkraftverk Regional plan klimautfordringene i Nordland Regional plan for Nordland med arealpolitiske retningslinjer (senterstruktur ihht. Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter) 4.3. Nasjonale føringer De nasjonale føringene er: Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging Nasjonal Transportplan 5.0 Andre forhold Det er i kommunens planstrategidokument pekt på følgende trend: Tilgang på arbeidsplasser og spesielt attraktive arbeidsplasser er en utfordring for kommunen. Høyere utdanning hos begge kjønn vil fremtvinge høyere yrkesfrekvenser og behov for flere arbeidsplasser. Rana kommune sier i sitt planstrategidokument av 2012 at grove analyser tilsier at for å opprettholde dagens innbyggertall på må det skaffes nye arbeidsplasser. 6

97 6. 0 Temaer og prioriterte områder i strategisk næringsplan. Med bakgrunn i kommunens ambisjoner og tidligere gitte føringer, regionens fortrinn og mottatte innspill til planprogrammet, så ønsker vi gjennom planarbeidet å prioritere noen områder/sektorer. Prioriteringene vil gjenspeiles i organiseringen av planarbeidets referansegrupper. Disse områdene er: Infrastruktur og næringsarealer Industri, energi, bergverk og mineraler Mo i Rana som regionalt handelssenter Mo i Rana som lokaliseringsvalg for mennesker og bedrifter Regional og nasjonal tjenesteyter innenfor offentlige tjenester Tilrettelegging og rammevilkår for leverandørindustrien Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Rana kommune Arbeidskraft og kompetanse, forskning og utvikling Reiseliv, opplevelse og kulturnæringer Levende sentrum gjennom sentrumsutvikling Næringer med utspring i samisk kultur Primærlandbruket 7.0 Innspill til forslag til planprogram Forslag til planprogram ble vedtatt i styringsgruppa for næringsplanarbeidet , og sendt ut på høring, med høringsfrist Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 8 innspill/tilbakemeldinger. Disse var: 7.1 Nordland Fylkeskommune, avd. for næring og regional utvikling. Ingen merknader til programforslaget. 7.2 Reindriftsforvaltningen i Nordland Rana kommune har en rekke etablerte aktører innenfor reindrift og samisk kultur og foreslår at Rana kommune utarbeider denne delen av næringsplanen i nær dialog med næringen, og foreslår en egen referansegruppe innenfor temaet. Merknaden ivaretas gjennom at vi foreslår å opprette en egen referansegruppe med representanter fra næringa. 7.3 Fiskeridirektoratet Ingen merknader til varsel om oppstart og ingen merknader til forslag til planprogram. 7.4 Statskog Som en betydningsfull grunneier er Statskog opptatt av dette med næringsarealer, og ønsker å være en bidragsyter inn i planprosessen. 7

98 Merknaden ivaretas gjennom at næringsarealer er foreslått som et prioritert område i planarbeidet, og at ressurser fra Statskog vil bli invitert inn i referansegruppen som omhandler dette tema. 7.5 Statens Vegvesen Påpeker viktigheten av at utbyggingsmønstret dimensjoneres etter vegnettet, og at fremtidig utbygging anlegges i områder der vegnettet er i stand til å håndtere økt trafikkmengde, eventuelt der det er mulig å bygge ut/oppgradere vegnettet i tråd med ønsket utbygging. Merknaden ivaretas gjennom at infrastruktur er et prioritert område med egen referansegruppe, hvor Vegvesenet vil være en viktig deltaker. 7.6 Jernbaneverket Jernbaneverket oppfordrer Rana kommune til en differensiert og tydelig omtale av jernbanens rolle i kommunen sett i forhold til areal og næringspolitikken. Jernbaneverket mener det er viktig at arbeidsintensive og arealeffektive næringer prioriteres inn mot viktige knutepunkt for jernbanen. Næringsarealer til mer plasskrevende virksomheter kan lokaliseres utenfor viktige jernbaneknutepunkter. Videre anføres det at togpassasjerer har et tilfredsstillende parkeringstilbud også i fremtiden, og at eventuell annen utnyttelse av dagens parkeringsarealer ikke skjer uten at Jernbaneverket har vurdert fremtidig behov og sikrer arealer med hensyn til infrastruktur og nødvendig publikumsfunksjoner. 7.7 Kystverket Kystverket har ingen spesielle kommentarer til forslaget til planprogram utover å poengtere at Mo i Rana havn er nasjonal stamnetthavn, og at Kystverket i forslaget til Nasjonal Transportplan pekt ut et prosjekt i Mo i Rana havn, som går på å fjerne en grunne ved Toraneskaia, for å gi en sikker og regulær trafikk til terminalen. Området infrastruktur, herunder Mo i Rana som knutepunkt for bil, båt og bane vil være et prioritert område i strategisk næringsplan. 7.8 Privat initiativ, Arnfinn Jøsevold, landbasert lakseoppdrett. Arnfinn Jøsevold har oversendt et innspill til planprogrammet for strategisk næringsplan som gjelder tilrettelegging og initiativ for landbasert lakseoppdrett. Hovedargumentene for en satsing på dette området er av miljømessig karakter, både i forhold til rømming og genetisk påvirkning av villfisk, samt påvirkning av miljøet rundt havbaserte anlegg. I forhold til strategisk næringsplan vil dette være et innspill til området infrastruktur og arealbruk, og Mo i Rana som lokaliseringsvalg. 8

99 7.9 Rana Næringsforening Rana Næringsforening ønsker deltagelse i styringsgruppa. Merknaden ivaretas gjennom at daglig leder i Rana Næringsforening blir medlem av styringsgruppen. 8.0 Medvirkning Planprosessen må legges opp til balanse mellom en kortest mulig planprosess og ønsket om bred og god deltakelse og involvering. Arbeidet med strategisk næringsplan må skje i tett samarbeid med næringsliv, politikere, adm. ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen. Fylkeskommunens avdeling for næring og regional utvikling vil være en sentral og viktig samarbeidspartner. Større næringslivsaktører i våre nabokommuner, samt Sverige, vil være viktige samarbeids- og bidragsytere. Kommunestyret har i forbindelse med sitt vedtak om planstrategi, opprettet en styringsgruppe for planarbeidet. Styringsgruppa vil ha mandat til å vedta forslag til planprogram. Involvering og medvirkning vil også skje gjennom etablering av bransjegrupper/referansegrupper som settes sammen av de viktigste aktørene innenfor de områder som skal prioriteres/berøres. I tillegg vil det gjennom åpne møter inviteres til involvering og engasjering på et bredt grunnlag. Det arrangeres jevnlige møter med styringsgruppa for fremlegging av fremdrift i planarbeidet. Avgrensninger og prioriteringer gjøres her. Prosjekt/referansegruppene involveres gjennom avtalte møter hvor målet er behovsavklaring og muligheter/strategier innenfor de prioriterte områder. Interesse- og bransjeorganisasjoner, Fou-miljøer og sentrale næringslivsaktører vil være naturlige deltakere i disse prosjekt/referansegruppene. Politisk involvering vil skje gjennom styringsgruppa, samt Formannskapsbehandling av endelig planprogram og planforslag, samt sluttbehandling etter høring i Formannskap og kommunestyret. Det vil altså være 3 runder med politisk behandling av planen, utenfor styringsgruppa. 9.0 Kvalitetssikring Planavdelingen i Rana kommune skal kvalitetssikre prosessen i forhold til plan og bygningsloven. 9

100 10.0 Behov for utredninger Rana Utviklingsselskap vil ivareta behovet for, og fremskaffe nødvendige analyser i arbeidet med strategisk næringsplan. Det vil i første omgang dreie seg om ringvirkningsanalyser omkring etablering av ny stor flyplass, etablering av Campus Helgeland og leverandørindustrien innenfor olje og gass, i lys av økt aktivitet på Helgelandskysten Prosjekt organisering Prosjekteier: Planmyndighet: Styringsgruppen: Rana kommune v/kommunestyret Kommunestyret Johan Petter Røssvoll, (Politisk representasjon) Allan Johansen, (Politisk representasjon) Geir Waage, (Politisk representasjon) Espen Haaland, (Politisk representasjon) Hilde Birgitte Rønningsen, (Politisk representasjon) Svenn Harald Johannessen, (Rådmann) Sverre Selfors, (Teknisk Sjef) Anita Sollie, (Rana Næringsforening) Henrik Johansen, (Rana Utviklingsselskap) Susanne Nævermo- Sand, (Rana Utviklingsselskap) Prosjektleder: Majken Hauknes (Rana Utviklingsselskap) 10