MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: - Kommuneadvokat Gislaug Øygarden orienterer om taushetsplikt. Referatsaker: - 11/1690-3: Årsrapport 2012 fra kontrollutvalget - 13/436-1: Vedrørende mulig lekkasjer av tausetsbelagt informasjon - 11/ : Notat fra revisjon vedr. Bruken av ekstraordinære statstilskudd til psykososial oppfølging etter 22. juli SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/13 13/399 ÅRSMELDING RANA ELDRERÅD /13 11/132 ÅRSMELDING - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE /13 12/1069 FRITAK FRA VERV- ARBEIDSGRUPPE 16/13 11/1213 GARANTI 17/13 11/1001 PLAN REGULERING E6 ILLHØLLIA - TJÆRASKARET KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK 18/13 11/1004 PLAN REGULERING E6 MESSINGSLETT - STORVOLL KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK

2 19/13 12/55 TILTAKSUTREDNING FOR BEDRE LUFTKVALITET - STATUS OG RAPPORTERING 1.HALVÅR /13 12/1761 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA VIDEREFØRING AV ARBEIDE FOR NY UNDOMSSKOLE PÅ YTTEREN 21/13 13/134 FLYPLASS I RANA (POLARSIRKELEN LUFTHAVN) FORLENGELSE OG UTVIDELSE AV AVTALE OM MEDFINANSIERING AV PROSJEKTERINGSUTGIFTER 22/13 13/282 PARTNERSKAPSAVTALE MED IL STÅLKAMERATENE JMF. ESA 07/406 Ordføreren i Rana, 11. Mars 2013 Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ ØKOAVD/ØKOSJ/LLO /13 Indre Helgeland Kontrollutvalg ÅRSRAPPORT 2012 FRA KONTROLLUTVALGET 13/ FTJ/SEKR/KAHE /13 Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat VEDRØRENDE MULIGE LEKKASJER AV TAUSHETSBELAGT INFORMASJON 11/ SERV/SERVSJ/GGI X /13 Indre Helgeland Kontrollutvalg BRUKEN AV EKSTRAORDINÆRE STATSTILSKUDD TIL PSYKOSOSIAL OPPFØLGING ETTER 22 JULI

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 RANA KOMMUNE Sak 13/13 ÅRSMELDING RANA ELDRERÅD 2012 Saksbehandler: Tomas A. Bang Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 13/399 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Kommunestyret /13 Eldrerådet Behandling/vedtak i Elderrådet den sak 1/13 Vedtak: Eldrerådet godkjenner Årsmeldinga Rana eldreråd 2012 Behandling: Votering: Eldrerådet godkjenner Årsmeldinga Rana eldreråd 2012 Votering: Enstemmig vedtatt, 6 0 Rådmannens innstilling: Side 3 av 68

18 Sak 13/13 Saksutredning: Vedlegg: Årsmelding Eldrerådet 2012 Side 4 av 68

19 Årsmelding for Rana Eldreråd 2012

20 Rana Eldreråd Kilde: opplysninger i årsmeldingen er i hovedsak basert på opplysninger i protokoll for Eldrerådet Medlemmer i Rana Eldreråd 2012 Faste medlemmer Varamedlemmer Ketil Ryssdal- leder Hanne Seeger Inga Marie Rushfeldt - nestleder Tove Lian Rune Olsen Lars Midtstraum Anne Lindbak Hågensen Eldbjørn Pruglhei Øyvind Straumbotn Torill Ø. Hanssen Per Ingebrigtsen Sigurd Åsland Kjellrun Grønning Lindvor Forsbakk Sekretær: Omsorgssjef Ann Jorid Virik og konstituert omsorgssjef Julia Gruben (har møte-, tale- og forslagsrett). Eldrerådets arbeidsoppgaver: Eldrerådet skal være et rådgivende organ i kommunen for saker som vedrører eldres levekår. Rådet kan ta opp saker etter egent initiativ eller bli forelagt saker for uttalelse. Møter 2012: kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Gruben Sykehjem kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen - Avlyst kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen kl. 13:00, Formannskapssalen - Avlyst kl. 13:00, Bakeribygget Saker i 2012: - SAK 1/12: Valg av leder og nestleder i eldrerådet Vedtak: Ketil Ryssdal velges som leder, Inga Marie Rushfeld som nestleder. - SAK 2/12: Trafikksikkerhetsplan Vedtak: Planen godkjennes. - SAK 3/12: Plan 3068 Detaljregulering for svenskveien 201, Gruben. Vedtak: Eldrerådet tar saken til orientering. - SAK 5/12: Samarbeidsavtaler mellom Rana kommune og Helseforetaket. Vedtak: Som rådmannens innstilling.

21 - SAK 6/12: Utredning av regional helsepark på Nord-Helgeland Vedtak: Som rådmannens innstilling, med tilleggsforslag fra Lars Midtstraum om at nytt sykehjem på Selfors utredes samtidig. - SAK 7/12: Årsmelding Eldrerådet Vedtak: Protokollen er godkjent. - SAK 8/12: Opprettelse av koordinerende enhet. Vedtak: Som rådmannens innstilling. - SAK 9/12: Boligbehov funksjonshemmede. Reservering tomter og oppstart planarbeid Vedtak: Som rådmannens innstilling. - SAK 10/12: RAMMEREDUKSJON 2013 ØKONOMIPLAN Saken utgikk, møtet avlyst. - SAK 11/12: Brukerutvalg i sykehjem Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Saken ble sist behandlet i Eldrerådet Medlemmene ønsker en oppfriskning av saken. Alt av forutgående dokumentasjon sendes ut i sakspapirene til neste møte. Eldrerådet etterspør konkrete retningslinjer. - SAK 12/12: Boligpolitisk plan for Rana kommune Vedtak: Som rådmannens innstilling. - SAK 13/12: Sykehjemsbehov Vedtak: Som rådmannens innstilling. - SAK 11/12: Brukerutvalg i sykehjem Vedtak: Som brukerrepresentanter for sykehjemmene i Rana kommune velges: Ytteren sykehjem: Øyvind Straumbotn Mjølan sykehjem: Inga Marie Rushfeldt Selfors sykehjem: Ketil Ryssdal Gruben sykehjem: Anne Lindbak Hågensen Det er ønskelig at varamedlemmene stiller opp som brukerrepresentant sammen med det medlemmet de er vara for. Møteprotokollen fra dette møtet sendes derfor også ut til varamedlemmene. Omsorgsavdelingen vil sørge for at brukerrepresentantene, inkludert varamedlemmene, inviteres til opplæring. - SAK 14/12: Plan Sykkelvegnett i Mo i Rana Vedtak: Merknader og innspill til planen: Eldrerådet stiller seg positiv til planen og tar den til orientering.

22 - SAK 15/12: Budsjett 2013/ Økonomiplan Vedtak: Eldrerådet har i møtet 5. desember behandlet rådmannens budsjettforslag og har følgende kommentarer: Rammereduksjonen for Omsorgsavdelingen er for stor og medfører at den allerede pressete arbeidssituasjonen som avdelingen sliter med, ikke kan opprettholde dagens tilbud til de pleietrengende eldre. Samtidig er det lagt inn en besparelse på redusert sykefravær og bruk av vikarer tilsvarende kr. Eldrerådet ser det som viktig at sykefraværet blir redusert. For ansatte vil et godt arbeidsmiljø gi resultater. Med de foreslåtte rammer vil dette ikke kunne gjennomføres. Eldrerådet er for at det bygges et nytt sykehjem i byggetrinn 1 med 80 plasser i tilknytning til Selforsparken, til erstatning for Selfors sykehjem som frigjøres til helsepark. Rammene må økes for å makte de lovpålagte oppgaver som avdelingen har. Arbeidet med å tilrettelegge tomta og bygging må forseres slik at byggingen ikke blir forsinket. - SAK 16/12: Møteplan 2013 Eldrerådet Vedtak: Eldrerådet har vedtatt følgende møteplan for 2013: Januar - 6. Mars - 2. Mai Juni September - 6. November - 4. Desember - SAK 17/12: Lokalisering av Regional Helsepark på Nord-Helgeland Vedtak: Eldrerådet tiltrer innstillingen under forutsetning at nytt sykehjem bygges før Selfors sykehjem bygges om til Regional Helsepark. Referatsaker: : 1. Det europeiske året for aktiv aldring 2012 fra pensjonistforbundet. 2. Eldrerådet rolle og funksjoner fra Norsk senter for seniorutvikling. 3. Rehabiliteringstilbud i Kroatia : 1. Kurs v/fagakademiet Eldrerådet i arbeide 15/ Kurs v/rkk Trafikksikkerhet: Mo i Rana som sykkelby. Aktiv transport. 18/ Årsmelding 2011 fra Nordland fylkes eldreråd 4. Møteprotokoll Nordland fylkes eldreråd 5. SIMSO Nordland 6. Pasientreiser ved Helgelandssykehuset

23 : - Møteprotokoll for eldrerådet i Nordland, : - Aldersdiskriminering, Nordland Fylkeskommune : - 12/1468-1: Forespørsel om samarbeid mellom eldrerådene i de største byene i de nordnorske fylkene. - 12/1703-1: FNs internasjonale eldredag 01. oktober. Vedlegg: skriv fra Statens seniorråd og Pensjonistforbundet : - 12/1771-2: Invitasjon til eldrerådskurs: Eldrerådets rolle og funksjoner - 12/1771-1: Helse og tannhelse skriv fra eldrerådet i Vefsn til Nordland fylkes eldreråd. - 12/1771-3: Eldreomsorgen i Norge. Oversendelse fra Nordland fylkes eldreråd til Helse- og omsorgsdepartementet, etter henvendelse/uttalelse fra Vågan og Vestvågøy eldreråd /1771-4: Invitasjon til Generasjonskonferansen /1771-5: Fylkeseldreådets protokoll /1771-8: Verdens aktivitetsdag 10. Mai 2013 Utlevert på møte: : - Vedtektene for eldrerådet m.m Orienteringer: : - Prosjektleder Susanne Larssen orienterer eldrerådet og rådet for funksjonshemmede om samhandlingsreformen, dens innhold og framdrift. Papirer på denne orientering blir sendt til omsorgssjefen slik at de som vil ha skal få. - Saksbehandler Erling Solvang orienterer eldrerådet og rådet for funksjonshemmede om trafikksikkerhetsplanen i Rana kommune : 1. Møtet starter med felles orientering sammen med rådet for funksjonshemmede vedrørende arbeidet m/ boligpolitisk plan v/ prosjektleder Sveinung Haugan. 2. Administrasjon orienterer om omsorgsavdelingen. 3. Orienteringen om Brukerutvalg i sykehjem blir gjennomgått. Denne orienteringen tas opp igjen i neste møte : Orientering om omsorgsområde øst ved distriktsleder Marit Sviggum, samt omvisning ved Gruben Sykehjem.

24 : Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede deltar sammen på en orientering om 3% nedtrekk. Orienteringen blir holdt av Helse- og sosialsjef Kåre Nordnes og Omsorgssjef Ann Jorid Virik : - Tilgjengelighet til legesentrene. Orientering ved kontorleder for legetjenester og samfunnsmedisin Morten Forslund og kommuneoverlege Helge Opsjøen. - Leder for eldrerådet orienterte om behovet for en helsestasjon for eldre. Forslag til uttalelse ble lagt fram i møtet. Torill Ø. Hanssen tar opp saken under det forestående økonomiseminaret i Storuman. Det lages også en sak som sendes til helse- og omsorgsutvalget. - Nedleggelse av Prix på Langmoheia. Forslag til uttalelse ble lagt fram i møtet. Eldrerådets uttalelse om bedre bussforbindelse ikke oversendt Rana kommune, da Rema på Tverrånes satte opp egen buss for kundene på Langmoheia. - Vedlikehold av Utskarpen bosenter. Omsorgssjef redegjorde for notat fra Karsten Holgersen, leder for Byggdrift. Han inviteres til neste møte : - Rebusløp fra Mo sentrum. Orientering v/teknisk sjef Sverre Selfors. I løpet av høsten vil det bli satt opp karttavler på strategiske plasser i sentrum hvor sentrale bygg er markert. Eldrerådet ønsker at kommunen presser sterkere på til fylkeskommunen for å få opprettet et bedre ringbusstilbud i kommunen. - Vedlikehold ved Utskarpen bosenter. Orientering fra teknisk avd. v/karsten Holgersen. Karsten Holgersen svarte på spørsmål fra Øyvind Straumbotn vedrørende vedlikeholdet på Utskarpen bosenter. Mo i Rana, Ketil Ryssdal leder

25 RANA KOMMUNE Sak 14/13 ÅRSMELDING - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 2012 Saksbehandler: Rune Svelle Arkiv: 033 &14 Arkivsaksnr.: 11/132 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Kommunestyret /13 Helse- og omsorgsutvalget /13 Råd for funksjonsh Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 2/13 Vedtak: Årsmelding 2012 fra kommunalt råd for funksjonshemmede godkjennes. Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, Behandling/vedtak i Råd for funksjonsh. den sak 1/13 Vedtak: Årsmelding 2012 fra kommunalt råd for funksjonshemmede godkjennes. Behandling: Votering: Innstilling ble enstemmig vedtatt, 5 0. Rådmannens innstilling: Årsmelding 2012 fra kommunalt råd for funksjonshemmede godkjennes. Rådmannen i Rana, Side 5 av 68

26 Sak 14/13 Saksutredning: Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: Årsmelding 2012 Side 6 av 68

27 ÅRSMELDING 2012 KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE I RANA Sammensetning: Eivind Nicolaysen leder folkevalgt Ernly Eriksen nestleder folkevalgt Heidi Grankvist Røreng FFO Gunnar Røssvoll FFO Svein Magne Berggren SAFO Vara: Mary-Ann Dahl Gro Sæten Salamonsen Iren Marie Soleng Liv Aune Helge Jakobsen Sekretariat: Rune Svelle folkevalgt folkevalgt FFO FFO SAFO fagsjef Miljøterapeutisk avdeling (MTA) Aktivitet 2012: Rådet for funksjonshemmede har avholdt 7 møter og behandlet 21 saker i I tillegg kommer diverse orienteringssaker. Rådet har vært representert i arbeidsgruppe i forhold til utbygging av Polarsirkelen Videregående Skole, studiested Kongsvegen. Rådet deltok på Konferanse for de kommunale rådene for funksjonshemmede som fylkeskommunen i år arrangerte i Rana. I forbindelse med konferansen bisto det kommunale rådet arrangøren med å organisere en befaring ved Byporten Mo i Rana AS. Det ble i tillegg arrangert en guidet busstur med Ivar Hartviksen gjennom Mo Industripark. Rådet var representert på konferanse om Politikken for mennesker med utviklingshemming som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arrangerte i Tromsø. Rådet har vært representert ved oppstartsamlinger for rehabilitering av Båsmo barneskole og Hauknes barneskole. Rådet har fremmet forslag på lokal kandidat til Fylkeskommunens tilgjengelighetspris Døråpneren for 2012.

28 Følgende har vært invitert til rådet: Sveinung Haugen prosjektleder boligpolitisk plan Svein Kolstad avdeling psykiatri og helse Inger Blikra teknisk avdeling Jan Terje Strandås teknisk avdeling Ståle Lysfjord teknisk avdeling Asbjørn Johansen teknisk avdeling Sverre Selfors teknisk avdeling Kåre Nordnes jr. helse- og sosialavdelingen Ann Jorid Virik omsorgsavdelingen Susanne Larssen prosjektleder regional helsepark Jon Einar Tuven prosjektleder Helgeland Kunnskapssenter Marit Sviggum omsorgsavdelingen Elisabeth Skogseth miljøterapeutisk avdeling Arnstein Jensen FFO / arbeidsgruppe boliger funksjonshemmede Svenn Harald Johannessen rådmann Margrete Snefjellå miljøterapeutisk avdeling Mo i Rana 10. januar 2013 Eivind Nicolaysen leder Rune Svelle sekretær

29 RANA KOMMUNE Sak 15/13 FRITAK FRA VERV- ARBEIDSGRUPPE Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1069 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rådmannen i Rana, Side 7 av 68

30 Sak 15/13 Saksutredning: I Kommunestyret 5. februar 2013 ble det tilkjennegitt ønske om at det fremmes sak om å nedsette en arbeidsgruppe som skal se på problemstillinger vedrørende fritak fra politiske verv. Administrasjonen ønsker samtidig å se på forfall fra politisk møter, da disse to forhold ansees nært knyttet opp mot hverandre. Spørsmål om fritak fra kommunale verv er behandlet i kommuneloven 15.2 og lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belastninger kan skjøtte sine plikter i vervet. Spørsmålet om forfall til møter er behandlet i kommuneloven 40.1 Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Loven gir rom for skjønn, og administrasjonen foreslår at det sees nærmere på hvilken type og omfang av dokumentasjon som er ønsket i forhold til fritakssøknader samt hvilke retningslinjer som skal gjelde for skjønnsutøvelsen ved behandling av konkrete søknader og melding av forfall. Mandat for arbeidsgruppen er å utarbeide forslag til retningslinjer for behandling av fritakssøknader og melding av forfall. Arbeidsgruppens forslag vil bli behandlet som egen sak i kommunestyret. Erfaringer fra Rana kommune og andre kommuner viser at ordførers og gruppeledernes deltakelse er sentral da disse kan ha en aktiv rolle i forhold til søknader om fritak og forfall. I noen tilfeller er det gruppeleder som mottar forfall og innkaller vara. I de tilfeller hvor sekretariatet i Rana kommune ikke har fått inn vara, har vi god erfaring med at gruppelederne har lykkes med dette. Vurdering: Administrasjonen foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som består av ordfører samt enkelte gruppeledere. I tillegg bør administrasjonen være representert. Marianne Kibsgaard Servicesjef støttetjenester Linda Løvaas Leder Sentrale Side 8 av 68

31 RANA KOMMUNE Sak 16/13 GARANTI Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 11/1213 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 9/13 Vedtak: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket. b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen. 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stako-bygget AS i sak 50/91 har bortfalt. 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/ Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/ Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13-0 Rådmannens innstilling: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket. Side 1 av 2

32 Sak 16/13 b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen. 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stako-bygget AS i sak 50/91 har bortfalt. 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/ Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/ Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak. Rådmannen i Rana, Side 2 av 2

33 Sak 16/13 Saksutredning: I Innledning: I henhold til kommuneloven 51 er det et absolutt forbud mot kommunale garantier som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet. Begrunnelsen for et slikt forbud er at slike garantier fører med seg en betydelig økonomisk risiko. I tillegg vil slike garantier også støte an mot EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Det er derfor viktig å gjennomgå kommunens kommunale garantier for å avklare om noen av disse garantiene kan anses å være ulovlige. Rådmannen har gjennom denne saken foretatt en gjennomgang av sine garantiforpliktelser i lys av dette regelverket. II Bakgrunn for saken: I brev til Rana kommune av stilte Indre Helgeland kommunerevisjon spørsmål ved kommunens garantistillelser, herunder garantiene som er gitt Rana Produkter, Stakobygget AS og Fadas AS. Det ble bedt om en begrunnelse for hvorvidt de gitte garantier oppfyller kommunelovens krav. Indre Helgeland kommunerevisjon tilskrev også Fylkesmannen i Nordland vedrørende saken. Samtlige av kommunens garantiforpliktelser er godkjent både av kommunestyret og Fylkesmannen i Nordland. Ved brev av til Indre Helgeland kommunerevisjon har Fylkesmannen i Nordland imidlertid presisert at godkjennelsen bare gjelder kommunelovens 51, og at man ikke har kompetanse til vurdere garantienes lovlighet sett i forhold til EØSregelverket. I revisjonsberetningen for 2010 fra Indre Helgeland kommunerevisjon, datert 15 april 2011, framgår blant annet: På bakgrunn av disse bemerkninger traff kommunestyret følgende vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010: 4. Kommunestyret forutsetter at revisjonens merknader i avsnittet Grunnlag for konklusjon med forbehold og presiseringer rettes opp frem mot inneværende års regnskapsavslutning. Kontrollutvalget følger dette opp. Rådmannen har på bakgrunn av kommunestyrets vedtak og revisjonsberetningen fra Indre Helgeland kommunerevisjon gjennomgått Rana kommune sine garantiforpliktelser. Side 10 av 68

34 Sak 16/13 Gjennom dette arbeidet avdekket rådmannen at det forelå flere garantier som manglet Fylkesmannens godkjenning. Dette gjaldt: Kløvertun boligstiftelse Dalsgrenda eldresenter Rana kommunale boligstiftelse Tusenbein barnehage I møte i sak 36/12 behandlet kommunestyret garantiene på nytt, og disse ble oversendt Fylkesmannen i Nordland for godkjenning. Ved brev av ble garantiene gitt godkjenning av Fylkesmannen. Med unntak av ovennevnte garantier, er også samtlige garantier gjennomgått med sikte på å avklare forholdet til EØS-regelverket. I dette arbeidet har kommunen fått bistand av KSadvokatene, som avga sin utredning 8. juni Mandatet til KS-advokatene var å vurdere risikoen for at det skulle foreligge ulovlig offentlig støtte i følgende garantisaker: Stako-bygget AS Rana Produkter AS FADAS AS Helgelandskraft AS Helgeland Avfallsforedling IKS. KS-advokatene ble også bedt om å gi en generell vurdering av mulige handlingsalternativ dersom det skulle vise seg at garantiene var i strid med støttereglene. Med utgangspunkt i denne utredningen har rådmannen arbeidet videre med saken, og fremmer med dette sin innstilling til vedtak som er oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 40/11. III Nærmere om utredningen og det videre arbeidet: Utredningen fastslår at samtlige av disse garantiene synes å være i strid med EØS-regelverket, men det tas forbehold både i forhold til tidsrammen og at konklusjonene er basert på den informasjon KS-advokatene har fått oversendt fra kommunen. Utredningen konkluderer også med at det må foretas skjønnsmessige og konkrete vurderingene av de enkelte garantiene; hvordan de skal forstås, beregnes og hvilket handlingsalternativ som bør benyttes. Utredningen viser også at arbeidet med å lukke avvikene vil være svært ressurskrevende. På generelt grunnlag beskriver utredningen ulike handlingsalternativ som er aktuelle for å rette opp garantier som er i strid med EØS-regelverket: Garantiprovisjon kommunen forhandler med selskapene om en garantiprovisjon som tar høyde for den fordelen selskapet måtte ha fått ved garantien Kommunen tar kontakt med kredittgiver om muligheten for å gi avkall på garantien Side 11 av 68

35 Sak 16/13 Kommunen trekker tilbake garantien ensidig, og vurderer i den forbindelse risikoen for søksmål fra långiver eller låntaker. Kommunen får en grundig juridisk vurdering av om noen av unntaksreglene i EØS-regelverket kan anvendes på de aktuelle garantiene. Kommunen får vurdert nærmere risikoen for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler. Arbeidet med å gjennomgå de enkelte garantiene startet umiddelbart. Kort tid etter at utredningen forelå ble det i kontrollutvalgets møte , gitt en orientering om saken. Her ble hovedkonklusjonene presentert, samt at det ble gitt en redegjørelse for hva slags arbeid som ville bli igangsatt. Det ble uttalt at rådmannen hadde en målsetting om at saken skulle fremmes for behandling i kommunestyret innen utgangen av Rådmannen valgte imidlertid å utsette saken til kommunestyrets første møte i 2013, som følge av at det i desember fortsatt var behov for enkelte avklaringer i saken. Kort oppsummert har arbeidet med saken bestått i at det har vært avholdt møter med de aktuelle virksomhetene. Disse er orientert om revisjonens merknader og de undersøkelser som er foretatt. Formålet med møtene har vært å vurdere om det foreligger muligheter for å løse sakene innenfor rammen av det som skisseres i utredningen. Fylkesmannen har også blitt tilskrevet, og kan bekrefte at det ikke har kommet ytterligere signaler fra Kommunal og regionaldepartementet i forhold til EØS-regelverket, enn det som fremkom i deres brev til revisjonen den I tilegg har Kommunal gjeld blitt tilskrevet og forespurt om det er mulig å estimere merkostnaden for selskapene, uten at det foreligger kommunal garanti. Tilbakemeldingen er at dette bare kan fastslås med rimelig sikkerhet etter en anbudsrunde på lånene. Saken inneholder både anbefalinger om behandling av eksisterende garantier og framtidige garantier. For to av garantiene anbefales det at rådmannen gis fullmakt til å forhandle om en avtale som inneholder oppløsning av garantiene, samt størrelsen på erstatning til disse virksomhetene. Kommunestyret må behandle de endelige avtalene når disse foreligger. IV Generelle vurderinger av kommunale garantier: Rettslige utgangspunkter: Som nevnt innledningsvis begrenser kommuneloven 51 nr 2 kommunens adgang til å stille garanti. Bestemmelsen lyder: 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Side 12 av 68

36 Sak 16/13 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd i 2001, men forbudet mot garanti til næringsvirksomhet ble videreført fra tidligere bestemmelser i kommuneloven. Et av vilkårene for at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte er at støtten må være gitt til en økonomisk virksomhet, et foretak (jf EØS-avtalen art. 61(1). Kommuneloven bruker begrepet næringsvirksomhet. I mange tilfeller vil dette være sammenfallende begreper, men ikke nødvendigvis. Der begrepene ikke er sammenfallende, kan det likevel være nødvendig å vurdere om garantien vil være i strid med EØS-avtalen. Videre er det ikke noe vilkår etter kommuneloven at det skal betales markedspris for garantien. Det kan av den grunn være nødvendig å vurdere om garantien inneholder et element av ulovlig statsstøtte, selv om den i og for seg ikke er i strid med kommuneloven 51. EØS-avtalens regler om offentlig støtte må derfor uansett vurderes opp mot de fem aktuelle garantiene. For at det skal være tale om ulovlig offentlig støtte må seks vilkår være oppfylt. Vilkårene fremgår av EØS-avtalens artikkel 61 (1): a. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. b. Den må komme fra offentlige midler. c. Mottaker må drive økonomisk virksomhet (foretaksbegrepet). d. Støtten må begunstige enkelt foretak eller produksjon av enkelt varer eller tjenester (selektivitet). e. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. f. Støtten må være egnet til påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Disse generelle kriteriene gjelder også for kommunale garantier. Fordelen for mottakeren av garantien og for långiver er at det er kommunen som bærer risikoen knyttet til garantistillelsen. Det å påta seg en slik risiko har normalt en pris i markedet. Der kommunen avstår fra å kreve betaling i form av provisjon el., vil det derfor kunne innebære en fordel for foretaket og en tilsvarende kostnad for kommunen. Selv om en garanti aldri kommer til utbetaling, vil det altså likevel kunne være statsstøtte etter EØS-avtalen. Støtten anses som gitt når garantien blir gitt. Dersom det ikke er tatt markedspris for garantien for eksempel i form av garantiprovisjon vil garantien kunne innebære ulovlig støtte. Ved beregning av markedspris vil flere forhold være relevante å ta i betraktning. Både lånebeløp, varighet, eventuell annen sikkerhet, låntakers kreditverdighet og andre økonomiske forhold vil være relevante. For små og mellom store bedrifter er det enklere beregningsmåter, hvor ESA sine retningslinjer gir anvisning på en årlig minimumsprovisjon. I prinsippet vil statsstøtten utgjøre differansen mellom den riktige markedspris for garantien, og den pris som faktisk blir betalt. Det er ESA som håndhever forbudet om offentlig støtte, og som kan pålegge at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra det tidspunkt den er gitt og renteberegnet. Side 13 av 68

37 Sak 16/13 Dersom man, etter å ha gjennomført de vurderinger som er beskrevet ovenfor, kommer fram til at det foreligger et støtteelement, vil denne støtten i utgangspunktet være forbudt. Dette forbudet er imidlertid ikke absolutt, og det finnes unntak som etter en nærmere vurdering vil kunne komme til anvendelse. Enkelte unntak krever at støttegiver har fulgt visse prosedyrekrav i forkant av at støtten ble tildelt. Dette gjør at det vil være vanskelig å gjennomføre dem på støttetiltak i ettertid. Disse kan imidlertid være aktuelle å bruke for å bringe framtidig støtte inn i lovlige former. Rana kommune har ikke fulgt disse prosedyrekrav i forhold til noen av de aktuelle garantiene. Det er derfor lite trolig at noen av unntakene kommer til anvendelse. Et handlingsalternativ for kommunen kan være å utrede spørsmålet om eventuelle unntak ytterligere. Dette vil imidlertid være både tidkrevende og kostbart, og rådmannen vil derfor ikke anbefale at man går videre med dette. Det som imidlertid kan være aktuelt er å vurdere om det for framtiden lar seg gjøre å bringe noen av de presumptivt ulovlige garantier inn under noen av de unntak som foreligger. Generelt om mulige handlingsalternativer for kommunen der en garanti er i strid med støtteforbudet: Konsekvensene av at det er stilt en ulovlig garanti, kan bli at ESA pålegger norske myndigheter å sørge for at den ulovlige støtten blir tilbakebetalt fra den det er stilt garanti til fordel for, og da med renter og renters rente. Et krav om tilbakebetaling vil således ikke i seg selv få økonomiske konsekvenser for kommunen. I utgangspunktet er det vanskelig å se for seg at en virksomhet som har mottatt ulovlig offentlig støtte og som blir pålagt å betale denne tilbake vil fremme krav om erstatning som følge av å ikke ha fått den fordelen som er ulovlig. Selv om det ikke reises erstatningssøksmål, vil et pålegg om tilbakebetaling resultere i kritikk, og vil være uheldig både for kommunen og støttemottaker. Mer sannsynlig er det imidlertid at konkurrenter vil kunne reise sak for ESA eller for norske domstoler med påstand om at ulovlig støtte skal tilbakebetales eller stanses. Dersom en garanti er i strid med støtteforbudet blir det altså i første omgang et spørsmål om hvilken risiko kommunen løper ved å la garantien bli stående uten å foreta seg noe. Dersom det er stor risiko for at det kan bli fremmet sak for ESA eller norske domstoler, kan dette danne grunnlag for å ta spørsmålet opp av eget tiltak, og forsøke å bringe den aktuelle garantien i samsvar med støttereglene. Dette kan gjøres enten ved å kreve markedspris for garantien, eventuelt vurdere nærmere om noen av unntaksreglene kan anvendes. Det vil ikke være nødvendig å trekke tilbake hele garantien for å fjerne statsstøtteelementet. Avtalen behøver nødvendigvis ikke å oppheves i sin helhet, dersom det er mulig å korrigere avtalen slik at støtteelementet blir borte. For garantier vil dette innebære at det garantien ligger fast, men at det blir gjort gjeldende et krav om at det betales markedspris for garantien, i form av garantiprovisjon el. I utredningen fra KS-advokatene understrekes det at kommunen ikke bør trekke tilbake garantiene uten at det er hjemmel for det i garantiavtalen, eller at det er etablert en alternativ avtale. I første omgang vil det derfor være mest naturlig å undersøke mulighetene for å kreve markedspris for garantien, enten for hele dens løpetid, eller for den perioden som står igjen. Når det gjelder garantier som har løpt i mange år, og hvor både lån og garantiansvar er Side 14 av 68

38 Sak 16/13 tilsvarende redusert, kan en annen mulighet være å ta kontakt med kredittgiver for å undersøke om garantien fortsatt har verdi for virksomheten, eller om den kan bortfalle. Risikoen for at det vil bli fremmet en sak for ESA eller for norske domstoler, er det vanskelig å si noe kvalifisert om. Generelt vil man kunne legge til grunn at risikoen vil variere med hvor skarp konkurransen er på det aktuelle området og hvor stor verdi den offentlige støtten har. Dette må derfor vurderes konkret for hver enkelt garanti. Det bør også understrekes at selv om en sak for ESA eller for norske domstoler skulle resultere i et krav om tilbakebetaling, oppstår det likevel et spørsmål om hvilke konsekvenser dette skal ha for garantiavtalen og for partene i den underliggende privatrettslige avtalen. Dersom det er gitt støtte i form av en garanti, som viser seg å være i strid med støtteforbudet, vil kommunen likevel befinne seg i en situasjon der man på privatrettslig grunnlag er bundet til avtalen/garantiløftet. Spørsmålet blir videre om avtalen da vil være privatrettslig ugyldig som følge av at støtten er ulovlig, og om den dermed kan heves på dette grunnlag. Spørsmålet er ikke endelig avklart i rettspraksis, og det vil føre for langt å gå inn på en nærmere drøftelse av dette spørsmålet her. Hvorvidt de garantier det her er snakk om også blir privatrettslig ugyldige som følge av at de inneholder et ulovlig støtteelement, må bero på en konkret vurdering. Sentrale momenter her vil være formålet med støttereglene, behovet for ugyldighetsregler og konsekvenser for medkontrahentene og deres gode tro. Uavhengig av om det vil være anledning til å kjenne en slik garantiavtale ugyldig uten å bli erstatningsansvarlig overfor virksomheten, vil kommunen måtte vurdere hvorvidt dette er formålstjenlig i forhold til den enkelte virksomhet. Tilbaketrekking av garantien vil kunne få store konsekvenser for kredittgiver, og kommunen må vurdere sin rolle, sitt ansvar og sitt omdømme i hvert konkret tilfelle. V Gjennomgang av de konkrete garantiene: 1. Stako-bygget A/S: I utredningen fra KS-advokatene konstateres at i den ustrekning selskapet opptrer som en markedsaktør, vil det være å anse som et foretak i EØS-avtalens forstand (art 61). Det er ikke avgjørende at eier ikke tar ut utbytte av selskapet. Det at selskapet leier ut lokaler til en restaurant vil i seg selv føre til at denne delen av virksomheten vil måtte regnes som en økonomisk aktivitet. Dette gjelder generelt for utleie til andre enn kommunen. Det påpekes videre at det i skjæringspunktet mellom det som benyttes i egenregi og det som leies ut til andre, vil oppstå et spørsmål om kryssubsidiering. For at garantien skulle være lovlig må kommunen godtgjøre at den konkurranseutsatte delen av virksomheten ikke får fordeler av den kommunale garantien (kryss-subsidiering). Det kan gjøres ved at det etableres organisatoriske og regnskapsmessige skiller mellom de ulike delene av virksomheten. Problemstillingen er imidlertid ikke lenger aktuell da Stako-bygget AS i 2012 har innløst lånet som kommunen hadde stilt garanti for. Det betyr at det ikke lengre finnes et støtteelement i form av garanti. Det kan imidlertid fortsatt foreligge en risiko for at Side 15 av 68

39 Sak 16/13 kommunen kan bli saksøkt av eventuelle konkurrenter til leietaker for perioden inntil garantien ble oppløst. Risikoen for dette må imidlertid anses å være svært liten. Konklusjon: Det avvik som forelå i forhold til garanti gitt Stakobygget AS, nå kan anses lukket som følge av at lånet det var gitt garanti for er innløst. 2. Rana Produkter A/S: Det framgår av utredningen fra KS-advokatene at garantien gitt til Rana Produkter A/S vil kunne stride mot flere punkt i EØS-avtalens artikkel 61. Det sentrale spørsmål er om det faktum at selskapet er en arbeidsmarkedsbedrift bringer det utenfor foretaksbegrepet i art 61. Statsstøttereglenes betydning på dette området er nærmere utredet i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak. Det framgår blant annet her at aktivitetene produksjon og omsetning av varer og tjenester vil omfattes av foretaksbegrepet. For Rana Produkter sin del innebærer dette at det kan fastslås at den delen av virksomheten som omfatter produksjon av varer og tjenester helt klart vil falle inn under forbudet. Den delen av virksomhet som er knyttet til arbeidsrettede tiltak kan imidlertid omfattes av fritaket for utdanningstjenester. Det vil i praksis være svært vanskelig å skille mellom disse to delene av virksomheten, både organisatorisk og regnskapsmessig. Det understrekes imidlertid i utredningen at enkelte av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen kan være aktuelle for denne typen garanti. I så fall vil støtten måtte tilpasses klare målgrupper og støtteterskler, og det er visse kontroll- og rapporteringsrutiner som må følges for å sikre at støtten holder seg innenfor det som er lovlig. Rana Produkter har tatt opp lånet i KLP. Rana kommune vedtok å garantere som simpel kausjon for et lån på 25 mill kr, tidsbegrenset til 20 år. Ved utgangen av 2011 var restgjelden på kr. I forbindelse med refinansiering har virksomheten forlenget nedbetalingstiden. Dette er brudd på vilkårene i garantien, og er heller ikke behandlet på nytt kommunestyret. Etter at kommunen har avholdt møter med virksomheten knyttet til håndteringen av garantisaken, har det blitt gjort undersøkelser som viser at KLP ikke vil yte lån til Rana Produkter uten kommunal garanti. Rana produkter har beregnet merkostnaden ved å flytte lånet til en annen bank, og anslår denne til å være anslagsvis per år. Dersom garantien opphører, og Rana Produkter enten må ta opp lån i annen bank eller betale garantiprovisjon til Rana kommune, mener ledelsen i virksomheten at dette vil føre til en reduksjon av tilbud, både enkelttilbud, og bredden i tilbudene. Videre pekes det på at virksomheten mister muligheten til å beholde verdifull og viktig kompetanse. Rana kommune kan vanskelig si opp garantien ensidig uten at Rana produkter vil kunne fremme et krav om at det gis erstatning for det tap som selskapet påføres ved opptak av lån i annen bank. Hvorvidt et slikt erstatningskrav vil føre fram, må vurderes nærmere. Størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp er uavklart, men kostnadene som er beregnet for opptak av nytt lån vil kunne være retningsgivende. Rana kommune må imidlertid vurdere nærmere sitt forhold til Rana Produkter og hvilken rolle kommunen mener at virksomheten skal oppfylle, før garantien ensidig trekkes tilbake. Et eventuelt erstatningsbeløp må vurderes nærmere. En ny avtale med Rana Produkter må godkjennes av kommunestyret. Side 16 av 68

40 Sak 16/13 Konklusjon: Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter om avtale om avslutning av garanti, samt en vurdering av et eventuelt erstatningsbeløp. Kommunestyret godkjenner en endelig avtale. 3. FADAS AS: I utredningen konkluderes med at virksomheten til selskapet er næringsvirksomhet, og at det ikke er tvilsomt at virksomheten må regnes som foretak i støtteverkets forstand. En garanti som ikke er gitt på markedsvilkår kan derfor innebære ulovlig offentlig støtte. Spørsmålet om offentlig støtte i forbindelse med omsorgsboliger og sykehjemsplasser er omtalt i forbindelse med forskrift om Husbankens investeringstilskudd til slike formål. Forskriften ble endret i 2011 som følge av Prop 65 S ( ): Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar og da ble adgangen for kommunen å videretildele tilskuddet avviklet. Bakgrunnen var regelverket om offentlig støtte. Det synes etter dette å være klarlagt at det ikke gjelder særskilte unntak fra støttereglene for oppføring av omsorgsboliger, og garantien til FADAS AS må vurderes i forhold til vanlige regler. Dersom den fordel som eventuelt ligger i garantien til FADAS AS i sin helhet videreformidles til leietakerene i form av billigere leie - lavere enn markedspris - så kan det ikke utelukkes at det vil være mulig å påvise at hele støtteelementet videreføres til de enkelte brukerne som kommunen har ansvaret for. Det er avholdt møte med virksomheten i forbindelse med garantisaken, og dette synes å være et argument som virksomhetens leder anfører. Det er imidlertid vanskelig å bevise at fordelen med garantien i sin helhet videreformidles leietakerene i form av billigere husleie, og det er selskapet som sådan som har bevisbyrden for at det ikke foregår kryss-subsidiering. Rana kommune avga til fordel for dette selskapet (tidligere Tre & Betong A/S, som eies av samme eier) en garanti på 12 mill kr i forbindelse med oppføring av omsorgsboliger på Sentrumstomta. Løpetiden på garantien er 20 år, og ved utgangen av 2011 gjensto kr av lånet. FADAS AS har tatt opp sitt lån i Kommunalbanken. I møte ble det gjort rede for bakgrunnen for garantien og hvilke forutsetninger som lå til grunn i anbudskonkurransen som ble gjennomført forut for at garantien ble gitt. Utgangspunktet var at byggingen skulle finansieres gjennom Husbanken, og med investeringstilskudd. Som følge av at det ikke gjensto tilstrekkelige midler i Husbanken på det aktuelle tidspunktet, ble alternativet å låne beløpet i Kommunalbanken. Her ble det stilt krav om at det skulle foreligge en kommunal garanti. FADAS har i brev til kommunen av anslått at en må påregne 1-2 høyere rente i annen bank enn Kommunalbanken. FADAS AS viser til at årsaken til at garantien ble gitt, var at selskapet skulle låne i Kommunalbanken framfor Husbanken. Sammenliknet med lån i Husbanken har det kun i kortere perioder vært lavere renter i Kommunalbanken. Rana kommune kan vanskelig si opp garantien ensidig uten at FADAS AS vil kunne fremme et krav om at det gis erstatning for det tap som selskapet påføres ved opptak av lån i annen bank. Hvorvidt et slikt erstatningskrav vil føre fram, må vurderes nærmere. Størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp er uavklart, men kostnadene med høyere rente for opptak av lån i annen bank vil kunne være retningsgivende. Side 17 av 68

41 Sak 16/13 Dersom kommunen ikke kommer til enighet med FADAS AS om en ny avtale, bør risikoen for og størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp vurderes nærmere. En ny avtale med FADAS AS må godkjennes av kommunestyret. Konklusjon: Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Fadas om avtale om en avslutning av garanti, samt en vurdering av et eventuelt erstatningsbeløp. Kommunestyret godkjenner en endelig avtale. 4. Helgelandskraft A/S: Denne garantien ble stilt før EØS-avtalen trådte i kraft. Dette kan derfor defineres som eksisterende støtte, som lovlig kan utbetales inntil ESA eventuelt setter i gang en prosedyre for å bringe den til opphør. En slik enkelttildeling faller utenfor forbudet mot offentlig støtte, og det vil derfor ikke bli tale om tilbakebetaling av eventuell ulovlig støtte. Det kan antas at risikoen for at konkurrerende virksomheter vil fremme sak for ESA ikke er spesielt høy. Dersom det likevel skulle bli aktuelt, og ESA skulle komme til at ordningen må opphøre, vil det trolig bety at kommunen må kreve en garantiprovisjon for framtida. Dersom kommunen på eget tiltak skulle ønske å fjerne støtteelementet, vil det kreve koordinert tilnærming fra alle kommuner som har stilt garanti for det aktuelle lånet. Dette lånet er for øvrig nedbetalt i løpet av Konklusjon: Garantien til Helgelandskraft A/S anbefales opprettholdt da den ble gitt før EØS-avtalen ble inngått. 5. Helgeland Avfallsforedling IKS: Den sentrale del av støttevurderingen i forhold til denne virksomheten knytter seg til om det kan konstateres at det foregår kryss-subsidiering mellom Helgeland Avfallsforedling IKS og Retura AS, hva gjelder håndtering av henholdsvis husholdningsavfall og næringsavfall. Dersom det kan konstateres at det foregår kryss-subsidiering mellom de to selskapene, vil denne i utgangspunktet være i strid med støttereglene. I utredning fra KS-advokatene er det gjort en særskilt vurdering av dette spørsmålet i lys av selskapskontrollen som er utført av Indre Helgeland kommunerevisjon. Utredningen konkluderer med at det ikke er mulig å gå nærmere inn på spørsmålet om kryss-subsidiering enn det revisjonen har gjort. Kommunestyret behandlet i sak 47/12 rapporten om selskapskontroll, hvor blant annet spørsmålet om kryss-subsidiering ble vurdert. Kommunestyret tok rapporten til orientering og oversendte rapporten til selskapets styre med anmodning om at selskapet vurderer å imøtekomme rapportens anbefalinger. Styret har behandlet anbefalingen, og styrets vurderinger ble framlagt for kommunestyret i sak 116/12, som ble behandlet den Kommunestyret tok styrets vurderinger til etterretning. Det synes etter dette ikke å være dokumentert at det foregår noen form for kryss-subsidiering mellom de to selskapene. Det anbefales derfor at garantien opprettholdes. Konklusjon: Garantien til Helgeland Avfallsforedling IKS anbefales opprettholdt. Side 18 av 68

42 Sak 16/13 VI Konklusjon Denne sak framlegges som oppfølging av kommunestyret vedtak i sak 40/11 Årsregnskap 2010 pkt 4. Siden utredningen fra KS-advokatene forelå, har rådmannen arbeidet med å avklare de enkelte garantiene. Det konkluderes med at Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stako-bygget AS i sak 50/91, har bortfalt som følge av innløsning av lån. Videre kan Rana kommune videreføre garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/91, da garantien ble gitt før EØS-avtalen ble inngått. Det er ikke nødvendig at kommunestyret treffer nytt vedtak om at garantiene oppheves. I sak 116/12 fant kommunestyret at Helgeland Avfallsforedling sine svar på selskapskontrollen vedrørende kryss-subsidiering tilfredstillende. Garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/97 kan videreføres. Det kan dermed konstateres at det per dags dato kun er to garantier som kan anses å være ulovlige i relasjon til EØS-regelverket. Dette er garanti gitt til Rana Produkter AS i sak 38/05, og garanti gitt til FADAS AS i sak 79/99. I forhold til disse to virksomhetene har det vært arbeidet med ulike handlingsalternativer, hvor det mest aktuelle er at det enten betales en markedspris for garantien eller at kredittgiver avstår fra garantien. Alternativet til dette er at kommunen ensidig trekker garantien tilbake, med den risiko som kan oppstå for at det reises et erstatningssøksmål fra kredittgiver. Det er også gjort en nærmere vurdering av risikoen for at det blir fremmet sak for ESA eller norske domstoler med påstand om ulovlig offentlig støtte. Risikoen knyttet til de følger disse sakene kan få, må veies opp mot risikoen som vil følge av at kommunen ensidig trekker tilbake garantien. Ved at spørsmålet om kommunale garantier er allment kjent gjennom blant annet kontrollutvalgets egen behandling, og kommunestyrets vedtak i sak 40/11, kan en ikke se bort fra risiko fra søksmål fra konkurrenter. Gjennom arbeidet med denne saken framstår det som klart at rådmannen snarest mulig bør etablere et system for en årlig gjennomgang av samtlige garantier opp mot EØS-regelverket. En slik gjennomgang bør foretas i sammenheng med regnskapsavslutningen. I forhold til nye søknader om garantier, må det foretas en grundig vurdering av garantien opp mot EØSregelverket. Som følge av den gjennomgangen som er foretatt av de eksisterende garantier, og de problemstillinger som oppstår i relasjon til støttereglene, bør rådmannen for framtida være svært restriktiv med å anbefale godkjenning av kommunale garantier. Vedlegg: Brev fra Indre Helgeland kommunerevisjon til Rana kommune av Brev fra Fylkesmannen i Nordland til Indre Helgeland kommunerevisjon av KS advokatene utredning: Kommunale garantier av KS advokatene utredning: Helgeland Avfallsforedling IKS av Side 19 av 68

43 Tilleggsnotat sak 11/ Garanti 1. INNLEDNING Etter at administrasjonen hadde ferdigstilt sitt saksframlegg ble dette etter avtale oversendt revisjonen og de aktuelle selskaper. På denne bakgrunn ba Rana Produkter AS ved daglig leder og styreformann om et møte med Rana kommune den For Rana kommune møtte kommuneadvokat Gislaug Øygarden og skatteoppkrever Per Svartvatn. På bakgrunn av det som framkom i møte, ble det enighet at det skulle utarbeides et notat som kunne vedlegges saken. 2. RANA PRODUKTER AS I utredningen fra KS advokatene av 8.juni 2012 blir det konkludert med at Rana Produkter AS er en økonomisk aktivitet (foretak) og at kriteriene for ulovlig offentlig støtte sannsynligvis er oppfylt. Konklusjonen bygger blant annet på uttalelser i NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, hvor det framgår at offentlige tilskudd til arbeidsrettede tiltak normalt vil være å anse som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen 61 (1). Det blir vist til at den delen av virksomheten som gjelder produksjon og omsetning av tjenester klart vil falle inn under støttereglene. Når det gjelder utførelsen av de arbeidsrettede tiltakene, er dette mer uklart. Under enhver omstendighet vil det være problematisk når en ikke kan skille regnskapsmessig eller organisatorisk mellom attføringsdelen og den delen som gjelder produksjonen av varer og tjenester. Med bakgrunn i dette konkluderes utredningen med at garantien mest sannsynlig er å betrakte som ulovlig støtte. I møte med Rana Produkter AS den , ble det understreket at attføringsdelen av virksomheten i de senere år har blitt klart dominerende, og at den økonomiske aktiviteten eksisterer på grunn attføringsaktiviteten og ikke omvendt. Dette framgår av vedlagte oversikt (vedlegg 1). Tilskuddet som Rana Produkter får ved å ta inn personer i sin virksomhet benyttes til oppfølging av de ansatte. Det må også antas at kostnadene til ledelse er høyere enn i en vanlig bedrift som følge av dette, og produksjonskapasitet antas å være lavere hos de personene som blir tatt inn i bedriften gjennom tiltak. Rana Produkter arbeider aktivt med å finne praksisplasser hos lokale virksomheter. Det er imidlertid enkelte ansatte ved bedriften som en må forvente ikke vil kunne finne en arbeidsplass utenfor Rana Produkter. Virksomheten utfører derfor tjenester av sosial karakter, og den markedsmessige delen av virksomheten bygger i stor grad opp under utføringen av arbeidsrettede tiltak. Rana Produkter har i tidligere møter påpekt sin anstrengte økonomi når det har vært stilt spørsmål ved muligheten for opptak lån i annen bank. Rana Produkter er bekymret for selskapets fortsatte virksomhet dersom en betrakter virksomheten som en vanlig produksjonseller tjenesteproduserende virksomhet. Dette kan ha konsekvenser for virksomheten selv om man gjennom forhandlinger kommer fram til at virksomheten skal tilkjennes en erstatning for høyere lånekostnader.