Handlingsprogram

Transkript

1 Vestby Kommune Handlingsprogram Kommunestyrets vedtak 8. desember 2014.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING s Utfordringer i planperioden s Forklaring til handlingsprogrammodellen s Budsjetteringsprinsipp s Sammendrag av hovedelementene i handlingsprogrammet s SENTRALE FORUTSETNINGER s Befolkningsutvikling og boligbygging s Befolkningsvekst totalt s Aldersgruppen 0 5 år s Aldersgruppen 6 16 år s Aldersgruppen over 80 år s Oppsummering s Rammefaktorer s Statsbudsjettet 2015 s Økonomiske faktorer s Lønn og pensjon s KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT s ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT s Kommentarer til økonomisk oversikt drift s Utvikling i sentrale finansielle forhold s Betalingsregulativ s PLANPROGRAM s ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET s Politisk styring og kontroll s Sentraladministrasjonen s Resultatområde Skole s Resultatområde Barnehage s Resultatområde Helse og barnevern s Resultatområde Rehabilitering s Resultatområde Hjemmetjenesten s Resultatområde Sykehjem s Kommunalt NAV s Resultatområde Kultur s Resultatområde Plan, bygg og geodata s Resultatområde Kommunalteknikk s Resultatområde Eiendom s Fellesutgifter og inntekter s INVESTERINGER s FORDELING AV ØKONOMISK RAMME s. 59 Vedlegg Betalingsregulativ Befolkningsprognoser Selvkostberegninger vann og avløp Vedlikeholdsplan Budsjett 2015 på hovedpostnivå Liste over eiendommer med eiendomsskattefritak

3 1. INNLEDNING 1.1 UTFORDRINGER I PLANPERIODEN Et handlingsprogram må være i økonomisk balanse i planperioden. Det må være realistisk og konkret vise hvordan kommunen skal klare en forsvarlig drift og økonomiske forpliktelser. Samtidig må handlingsprogrammet vise hvordan kommunen kan bygge opp en økonomisk reserve for å takle fremtidige utfordringer. I tillegg må handlingsprogrammet sikre den kommunale handlefriheten på kort sikt; blant annet ved å sikre tilstrekkelig likviditet til løpende betalinger. 1.2 FORKLARING TIL HANDLINGSPROGRAMMODELLEN Handlingsprogrammodellen tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett Budsjettet for det enkelte resultatområde vedtas som nettoramme. Det vil si at merinntekter kan benyttes til merutgifter uten å gå veien om budsjettjustering i kommunestyret. Dette følger av kommunens delegeringsreglement. En ulempe med denne budsjetteringsmåten er at det økonomiske fokuset blir på endringer, og ikke i så stor grad på hva det enkelte resultatområde bruker midlene til. Kommunestyrets styringsarbeid skjer i denne modellen gjennom fastsetting av mål og ambisjonsnivå på tjenestene i måltavlene for hvert enkelt resultatområde. For lettere å kunne følge det enkelte resultatområdes totalramme, er budsjett pr ansvar på hovedpost lagt ved dette dokumentet. 1.3 BUDSJETTERINGSPRINSIPP Kommunen har siden 2004 laget handlingsprogrammet i faste priser. Dette betyr at man ikke fremskriver befolkningen, og heller ikke gjør noe anslag på hvilken vekst i frie inntekter man vil få som en følge av demografiendringer og vekst i kommunesektoren. Denne måten å budsjettere på betyr at man legger inn økte kostnader som følge av endringer i tjenestebehov første året i handlingsprogrammet, men ikke i de siste tre årene. 1.4 SAMMENDRAG AV HOVEDELEMENTER I HANDLINGSPROGRAMMET Handlingsprogrammet for innholder i liten grad driftskutt. Eiendomsskatt på næringseiendommer, på 23,5 millioner, er sterkt medvirkende til at man i denne rulleringen ikke har hatt store kuttbehov. På bakgrunn av forvaltningsrevisjonens rapport om vedlikehold av bygninger i Vestby kommune er det utarbeidet en vedlikeholdsplan som viser behov for tiltak på i underkant av 24 millioner. Tiltakene er lagt inn i handlingsprogrammet fordelt på årene 2015 og 2016, tiltakene er forutsatt finansiert ved disposisjonsfond. Vedlikeholdsplanen følger som vedlegg til handlingsprogrammet. For å utsette utbygging av Søndre Follo renseanlegg er det laget en investeringsplan for avløp som begrenser tilrenning av overvann til Søndre Follo renseanlegg. Det er lagt inn tiltak på om lag 20 millioner hvert år i planperioden. Kommunen står foran en massiv utbygging av døgnbasert eldreomsorg, noe som gjør at neste planperiode kan bli meget utfordrende. I dette handlingsprogrammet er det tatt høyde for nødvendig infrastrukturutbygging på skole- og barnehageområdet basert på gjeldene 1

4 befolkningsprognoser. Når det gjelder antall plasser til døgnbasert eldreomsorg, har man i dette handlingsprogrammet lagt inn investeringer tilsvarende om lag en tredjedel av behovet, mens driftsutgiftene ikke er fullt ut lagt inn. Kapasiteten på enkelte skoler kan mot slutten av perioden bli utfordret. Det er derfor viktig at kommunen ikke åpner for boligbygging utover det som allerede er vedtatt. 2. SENTRALE FORUTSETNINGER 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGBYGGING Prognosene for befolkningsvekst lages av eksternt firma med bakgrunn i innspill fra kommune. Utgangspunktet er historisk befolkningsvekst justert for forventet boligbygging i årene som kommer. Når det gjelder tallene for forventet boligbygging, tar de utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner, og områder avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Historisk sett har prognosene vist seg å ha god treffsikkerhet helt ned på kommunedelnivå. En forutsetning for denne treffsikkerheten er at det ikke blir lagt ut flere boligområder enn det man har forutsatt. Dersom det gjøres, vil naturlig nok befolkningsveksten bli høyere enn prognosene viser Befolkningsvekst totalt Basert på faktorer og forhold som er forklart over, vil totalbefolkningen i Vestby kommune utvikle seg slik frem mot 2026: Befolkningsvekst totalt Befolkningsvekst I tall øker befolkningen med om lag fra 2014 til Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 29,8%, noe som må anses å være høyt. 2

5 Antall Fordelt på kommunedelene ser vi denne utviklingen frem mot 2026: Befolkningsvekst pr. skolekrets GARDER HØLEN BREVIK VESTBY SON BJØRLIEN Det er i hovedsak Vestby, Bjørlien og Brevik som vil vokse, mens de andre kretsene har en moderat utvikling Aldersgruppen 0 5 år Den delen av befolkningen som er i barnehagealder har et noe annet utviklingsmønster enn totalbefolkningen Sum 0-5 år Som man ser av diagrammet vil vi nærmest ikke få vekst i aldersgruppen 0-5 år i denne planperioden, først fra 2019 får vi økt vekst. Det er planlagt å bygge ny barnehage på Pepperstad med fire avdelinger som vil stå ferdig i Aldersgruppen 6 16 år En annen befolkningsgruppe det er viktig å følge, er skoleelevene. Da Vestby kommune har skolekretser, vil ikke utviklingen for kommunen under ett være relevant. I vedlegg 2 til handlingsprogrammet er kapasiteten for hver enkelt skolekrets gjennomgått. Oppsummert viser prognosene at Bjørlien skolekrets vil nå sin kapasitetsgrense allerede i Dette løses når den nye ungdomsskolen står ferdig i 2015, da vil det frigjøres betydelige arealer ved at den gamle ungdomsskolen da kan brukes som barneskole. 3

6 Hølen barneskole kan få noe kapasitetsproblemer fra Dette kan løses ved å flytte hele eller deler av Kjenn grunnkrets til Vestby skole. De øvrige barneskolene vil i perioden ha god kapasitet. Når det gjelder ungdomsskolene, vil Vestby nord ha god kapasitet når den nye ungdomsskolen står klar. Grevlingen ungdomsskole vil ligge rundt sin kapasitetsgrense fra 2019 selv med den vedtatte utbyggingen Aldersgruppen over 80 år Den store veksten i befolkningsgrupper i Vestby kommer blant de eldre. Eldre over 80 år vil frem mot 2026 ha denne utviklingen: 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Den øverste grafen viser antall personer over 80 år, mens den nederste viser årlig akkumulert vekst i prosent. Antall eldre er relativt stabilt de tre første årene, mens veksten deretter er formidabel, med en akkumulert vekst på over 120%. I samme tidsperiode, antar Statistisk Sentralbyrå en vekst for landet på om lag 28%. Vestby kommune vil med andre ord få en vekst som er over fire ganger så høy. Basert på normen for heldøgns omsorgsplasser, må Vestby i 2026 ha 238 plasser, eller drøyt 130 flere plasser en dagens situasjon. Utbyggingen av sykehjemmet og Solhøytunet vil medføre en økning på 48 plasser Oppsummering Det vises til handlingsprogrammets vedlegg 2 for en utførlig gjennomgang av befolknings- og boligprognosene. Hovedessensen i befolkningsutviklingen er at barnehagesituasjonen og skolesituasjonen er under kontroll, under forutsetning av at nødvendige investeringer blir gjennomført. I tillegg står kommunen foran et stort utbyggingsbehov når det gjelder heldøgns omsorgsplasser. 2.2 RAMMEFAKTORER Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Av den samlede inntektsveksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter, som fordeles med 3,9 milliarder kroner på kommunene og 500 millioner kroner på fylkeskommunene. 4

7 Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflatoren) i 2015 er anslått til 3,0%. Lønnsveksten er i statsbudsjettet anslått til 3,3%. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader De forannevnte kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av departementet indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2015 på om lag 2,5 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, kan anslås til 2,1 mrd. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med 0,5 mrd utover det som kompenseres gjennom deflatoren, de økte kostnadene må dekkes av frie inntekter. Nye oppgaver for kommunene som er finansiert av rammetilskuddet Deler av økningen i rammetilskuddet skal finansiere nye pålegg og oppgaver. Dette gjelder: Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager - helårsvirkning av tiltak Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Endret finansiering av ressurskrevende brukere Valgfag 10.trinn helårsvirkning av 2014-tiltak Brukerstyrt personlig assistent Økonomiske faktorer Forslaget til handlingsprogram bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett og regjeringens anslag på skatteinngang. Kommunenes Sentralforbund (KS) har tolket statsbudsjettet til å gi en høyere skatteinngang for Vestby enn hva regjeringen har gjort. Vestby kommune har lagt seg på KS tolkning, men justert denne med skatteanslag for Årsaken til nedjusteringen er kemnerens skatteanslag, som tilsier at skatteinngangen vil bli 9,3 millioner lavere enn budsjettert for Dette påvirker naturlig nok nivået skatteveksten skal regnes fra. For de områdene som ikke er helt ut avklart, har man fulgt anbefalinger fra fylkesmannen når det gjelder anslag på inntekter. Skatt og rammetilskudd vil i perioden anslagsvis utvikle seg slik: Skatt Rammetilskudd Skjønnsmidler Sum skatt og rammetilskudd Rente og avdragskompensasjon helse og sosial Rente og avdragskompensasjon skole Rentekompensasjon kirkebygg Sum rammetilskudd og andre statstilskudd Tabellen viser opprinnelig budsjett for Alle tall i hele tusen. 5

8 Det presiseres at det ikke er mulig å si nøyaktig hvor mye kommunen vil få i skatt og rammetilskudd de neste årene. Dette kan illustreres ved at kriteriefordelt folketall pr 1/ ikke er kjent før juni/juli 2015 og skatteinngang 2015 for landet ikke er kjent før februar Budsjetteringen av skatt og rammetilskudd er gjort med hjelp av Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell med ett avvik. Det forutsatt at fylkesmannens skjønnsmidler tildeles på samme måte de tre siste årene i planperioden som i Mva-refusjon og eiendomsskatt på næringseiendom og verk og bruk vil i perioden utvikle seg slik: Mva-kompensasjon Eiendomsskatt Mva-refusjon drift er anslått til å ha et normalnivå på 12,5 millioner kroner. Når det gjelder mva-refusjon på investeringer vil all mva-refusjon brukes til å finansiere de samme investeringene. Eiendomsskatt på verk og bruk samt næringseiendom er ført opp med et anslag på hva endelig takst vil bli, taksering vil bli gjennomført i Skattøret settes til 5 promille for bebygd eiendom og 2 promille for ubebygd eiendom. Det antas at nybygg av næringseiendom vil føre til en økning i takstgrunnlaget med om lag 200 millioner fra 2017, noe som igjen medfører en økning i skatteprovenyet på en million per år. Når det gjelder renteutvikling, bygger anslaget på pengepolitisk rapport nr 3 fra Norges Bank, og rapport utarbeidet av Kommunalbanken med grunnlag i denne rapporten. Følgende renteutvikling er lagt til grunn for kommunens innlån og innskudd: Renteanslag lån 2,20 2,20 2,45 2,70 Renteanslag innskudd 2,55 2,55 2,80 3,05 Dersom renten blir ett prosentpoeng høyere hvert enkelt år enn i forutsetningene som ligger til grunn for handlingsprogrammet, vil netto renteutgift øke med 6,7 millioner kroner i 2015 og øke til 12,5 millioner kroner i Avdragstiden er satt til gjennomsnittlig gjenværende levetid på anleggsmidler, noe som tilsvarer i underkant av 32 år. 2.3 LØNN OG PENSJON Pensjonskostnaden neste år er anslått til 14,5% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 12,5% for Statens pensjonskasse. Disse satsene er uendret fra 2014, noe som i utgangspunktet kan være for lavt. Når man likevel velger å holde på denne satsen, har det sammenheng med at kommunen har pensjonsfond som kan bidra til å dekke eventuelle merkostnader. For alle resultatområder er det lagt inn lønnskompensasjon som skal tilsvare helårsvirkningen av den lønnsøkningen som ble fremforhandlet i de sentrale forhandlingene i Økninger i løpet av 2015 dekkes av den sentrale lønnsreserven som er på 15,5 millioner kroner. Dette tilsvarer den forventede lønnsveksten i kommunal sektor på 3,3%. 6

9 3. KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT Konsekvensjustert budsjett tar utgangspunkt i dagens drift, og viderefører denne sammen med konsekvensene av allerede fattede politiske vedtak samt tiltak som følger av lov eller forskrift. Netto driftsresultat i hovedoversikt konsekvensjustert langtidsbudsjett viser det økonomiske handlingsrommet som kommunen har de neste årene. Med de konsekvensjusterte endringene som det er gjort rede for under hvert RO i kapittel 6 vil utviklingen bli slik: HELE TUSEN B14 B15 B16 B17 B18 Politisk styring Sentraladministrasjonen Ro Skole Ro Barnehage Ro Helse og barnevern Ro Rehabilitering Ro Hjemmetjenesten Ro Sykehjemmet Kommunalt NAV Ro Kultur Ro PBG Ro Kommunalteknikk Ro Eiendom Felleutgifter Sum driftsutgifter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Mvakomp drift Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgift Avdrag på lån Netto driftsresultat Det presiseres at netto driftresultat hvert år er uten nye investeringer. Også investeringer som allerede er vedtatt, men budsjettmessig hører hjemme etter 2014, mangler. Nye driftstiltak er heller ikke lagt inn. Konsekvensjustert langtidsbudsjett viser dermed utviklingen dersom kommunen ikke iverksetter endringer. 7

10 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Med de endringene som er lagt inn på drift og investeringer, får vi følgende økonomiske hovedoversikt i handlingsprogramperioden: Økonomisk oversikt - Drift i 1000 kroner Tall i 1000 kroner B 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

11 Kommunens inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd som til sammen står for 77% av samlede inntekter. Inntektene i 2015 vil fordele seg slik: Driftsinntekter Inntekts- og formuesskatt 40 % Eiendomsskatt 2 % Finansinntekter 1 % Brukerbetalinger 4 % Andre salgs- og leieinntekter 8 % Overføringer med krav til motytelse 5 % Andre statlige overføringer 3 % Rammetilskudd 37 % På utgiftssiden er det lønnskostnadene som er størst, med nærmere 60% av totale kostnader. Fordelingen ser slik ut: Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 17 % Driftsutgifter Overføringer 5 % Renter 3 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 13 % Avdrag 5 % Lønn- og sosiale utgifter 57 % 9

12 4.1 KOMMENTARER TIL ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Normtall for god kommunal økonomi tilsier et netto driftsresultat på 3% av sum inntekter. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. For Vestby kommune vil 3% tilsi et driftsresultat på ca. 29 millioner kroner. Dette overskuddet skal ideelt sett komme i tillegg til en årlig reservepott på driftsbudsjettet, som for Vestby kommune er 8 millioner. Vestby kommune når ikke fylkesmannens anbefalinger og utviklingen er slik: HP 15 HP 16 HP 17 HP 18 Netto drift i % med bruk av reservepost 0,02-0,55-0,32-1,24 Netto drift i% uten bruk av reservepost 0,84 0,26 0,50-0,43 Grunnen til at netto driftsresultat er lavt de to første årene er blant annet at kommunen har valgt å gjennomføre vedlikeholdstiltak finansiert ved bruk av fond. Dette er i utgangspunket uproblematisk da Vestby kommune har relativt stort disposisjonsfond. Man har derfor valgt å gjennomføre store vedlikeholdstiltak på kommunal bygg i 2015 og 2016 for å ta igjen deler av etterslepet på vedlikehold. I forbindelse med investeringer i avløpssektoren tappes selvkostfondet for avløp med ca. to millioner årlig, noe som betyr at økningen i avgiftsgebyrene kan holdes nede. De siste årene i perioden får vi stor økning i finansutgiftene på grunn av store investeringer i skole- og omsorgsektoren. Ser vi bort fra vedlikeholdsplanen vil netto drift i prosent av driftsinntektene bli 1,29% og 0,60% i henholdsvis 2015 og 2016 ved bruk av reservepost. Handlingsprogrammet har ikke store reserver, det forutsettes at netto driftsresultat avsettes til fond. Dette for å bygge opp en ny buffer som kan dempe virkningene av svingninger i for eksempel rentenivå og skatteinngang. Dette er spesielt viktig da rentenivået som er lagt inn i handlingsprogrammet, neppe kan sies å være spesielt høyt. Det ligger nå inne infrastruktur til barn og unge for den befolkningsveksten kommunen ligger an til å få mot En økning i skatt og rammetilskudd på bakgrunn av økt folketall medfører at driftsutgiftene øker tilsvarende. Man bør derfor ikke budsjettere med økte inntekter knyttet til befolkningsvekst, uten at det bevilges tilsvarende mer penger til barnehage, skoler, helsetilbud, barnevern, sosialtjeneste osv. 10

13 4.2 UTVIKLING I SENTRALE FINANSIELLE FORHOLD Gitt investeringene som er planlagt, vil gjeldsituasjonen utvikle seg slik: Lån med rente og avdragskompensasjon Selvkostlån Formidlingslån Ordinær lånegjeld Samlet lånegjeld i 2015 vil være på om lag 150% av sum driftsinntekter og øke til i underkant av 180% i Ordinær gjeld vil i 2015 være på 107% av sum driftsinntekter og øke til i omlag 120% ved utgangen av planperioden. Det kommunaløkonomiske normtallet er ca 50% for samlet lånegjeld. Kommunens fond vil utvikle seg slik: Ubundne kapfond Bundne driftsfond Disponerte dispfond Dispfond Bundne kapfond UB 2013 UB 2014 UB 2015 UB 2016 UB 2017 UB 2018 Mot slutten av perioden vil de frie disposisjonsfondene være på om lag 45 millioner kroner. Dette fondet, som tilsvarer 4,5% av sum driftsinntekter, vil være tilstrekkelig til å dekke kommunens likviditetsbehov i planperioden. 11

14 4.3 BETALINGSREGULATIV Satser på kommunale betalingstjenester øker i utgangspunktet med 3%. Unntaket her er blant annet barnehagesatser hvor man har økt satsen for å tilpasse seg til den nye maksimalsatsen. Individuell plass på kulturskolen økes med 18,5% for å kunne gi økt undervisningstilbud. Innen selvkostområdene (vann, avløp, feiing, slam og renovasjon) avviker prisøkningen fra den generelle satsen. Dette er gjort for å opprettholde selvkostdekningen. Spesielt innen vann og avløp har kommunen utfordringer med å finne rett avgiftsnivå etter omleggingen til vannmålere. Vanngebyret settes opp med 7,5%, og avløpsgebyret holdes uendret. Renovasjonsgebyret reduseres med 8%, feiegebyret økes med 20% og slam med ca. 11%. Takstene på utleie av kulturlokaler økes ikke nå med tanke på en totalgjennomgang av prissettingen i forbindelse med etableringen av utleiekontor. 12

15 5. PLANPROGRAM Rådmannens forslag Merknader/Status 1 Mindre planarbeid Klager, mindre endringer m.m 1 Nye planforslag Planer vi ikke har oversikt over i dag 1 Kommuneplan K 1 Planstrategi 300 K 1 Opphev/juster gamle planer K 1 Vestby sentrum P Ekstern bistand 1 Bolig/befolkningsprognoser K Til handlingsprogram 1 Regionalt planarbeid K 1 Kulturminnevernplan 100 P 1 IKEA 250 P 1 Kolåsveien/Båtbyggerveien 50 K Ferdigstille 1 Norwegian Outlet 250 P 1 Brevik skole K Ekstern bistand 1 Hvitsten bevaringsområde K 1 Vestby pukkverk 200 P 1 Vestsolveien 200 K Oppretting av feil i vedtak 2 Thon hotell P 2 Gartneritomta P 2 Garderveien miljøgate K Ekstern bistand 2 Gamle Vestby skole K Ekstern bistand 2 Vestby sentrum øst K Ekstern bistand 2 Vestby sentrum oppfølging P Andre nye private detaljreguleringer 2 Gangvei Berg-Pepperstad K Ekstern bistand 2 Gangvei Kroerveien K Vid. Skole - Torsvei. Ekstern bistand 2 Randemjordet P Fortetting 2 Store Brevik IV 100 P Økt fortetting/endring av plan 2 Pepperstad skog 6/ P 2 Sole IV, endring 150 P Usikker oppgave 2 Hølen bevaringsområde K 2 Son sentrum K 2 Klima- og energiplan K Hovedrullering 2 Kommunedelplan friluftsliv K 2 Randem barnehage K Omreguleres fra barnehage 2 Gml. Pepperstad barnehage K Omregulering til boliger 2 Alicenborg P Usikker oppgave 2 Elkjøptomta P Usikker oppgave 3 Store Brevik K Oppdatering, parkeringsdekning 3 Kolåsveien Son havn nord K Ekstern bistand 3 Kolås K Vedtak kommunedelplan 3 Solåsen P Usikker oppgave 3 Pepperstad skog 6/ P 3 Det norske møbelsenteret K Vedtak kommunedelplan - forretninger 3 Nordlysveien K Vedtak kommunedelplan - forretninger 3 Estetisk veileder 200 K Vedtak kommunedelplan - Ekstern bistand 3 Gangvei Ishusveien K Ekstern bistand 3 Gangvei Vålerveien 100 K Ekstern bistand 3 Gangvei Hobølveien 100 K Ekstern bistand 3 Arnestranda K 3 Liabråten 150 K Opprydding i hytteområde 3 Maritangen K Friområde Laksa 3 Ny barnehage Pepperstad K Timer i alt Status (Ingen prioritering innen gruppene): P = Privatereguleringsplaner - K = Kommunale reguleringsplaner 1 Planer med høyeste prioritet 2 Viktige planer 3 Planer som ikke ha samme krav til framdrift 13

16 6. ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET 6.1 POLITISK STYRING OG KONTROLL Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2014 Politisk styring Vedtatt ramme Godtgjøringskompensasjon Utg. økn Valg Utg. økn Revisjon Utg. økn Ny ramme Rammeøkning Budsjettet for politisk godtgjøring må økes med 130 tusen. Budsjettet vil etter dette være på drøyt fire millioner. I 2015 er det kommunevalg, og i 2017 Stortingsvalg. Budsjettet må derfor økes med 500 tusen for disse to årene. Kontrollutvalget har vedtatt en økning i budsjettrammen på 114 tusen. 14

17 6.2 SENTRALADMINISTRASJONEN INNLEDNING Sentraladministrasjonen (SAD) består av personalavdeling, økonomiavdeling, servicekontor og fellestjenester. I tillegg kommer rådmannens stab, bestående av to spesialrådgivere. Personalavdelingen har ansvaret for overordnede personalspørsmål og organisasjonsutvikling, samt IKT og kantine. Økonomiavdelingen har ansvaret for overordnede økonomi og budsjettspørsmål, samt regnskap, lønn og innfordring for hele kommunen. Under økonomi ligger også felles innkjøpskontor for Vestby, Ås, Frogn og Nesodden, med til sammen fire årsverk. Kommunen dekker bare ett at disse årsverkene og får refusjon fra de andre kommunene. Servicekontoret er førsteinstans for henvendelser til kommunen, og saksbehandler også parkeringstillatelser for forflytningshemmede, skjenkesaker, formidlingslån, boligtilskudd og bostøtte. Fellestjenesten har ansvaret for journalføring av all post til og fra kommunen, samt innkalling og utsending i forbindelse med politiske møter. Faktaopplysninger Sentraladministrasjon Høst-2014 Årsverk rådmannskont. stab 3,00 Årsverk økonomi stab (inkl. innkjøp og eiendomsskattekontor) 4,80 Årsverk regnskap 6,60 Årsverk personal 3,60 Årsverk IT-seksjon 5,00 Årsverk servicekontor 4,00 Årsverk fellestjenester 6,20 Årsverk totalt 33,20 MÅLTAVLE Overordnet mål: Innbyggere som trives, medvirker og opplever trygghet i Vestby kommune. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Fornøyde brukere. Holde budsjettrammen. Velfungerende servicekontor. Godt samarbeid med Husbanken. Klare retningslinjer for tildeling av lån. Følge opp måneds- og tertialrapport. Behandlingstid for henvendelser til servicekontoret. Antall klager etableringslån med medhold. ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett sist måling Nytt mål. Ingen. Sammenligning Ikke tilgjengelig. + 1,61% + 1,59% (VK) Ambisjonsnivå Alle henvendelser besvares innen to dager. Ingen. Mindre enn +/- 1%. 15

18 MEDARBEIDERE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Effektive kompetente medarbeidere som trives på jobb. God ledelse i samspill med medarbeiderne. Sammenligning Sykefravær 3,64% 8,75% (VK) 7,21% (N) Medarbeidertilfredshet 4,6 4,6 (VK) 4,6 (N) Turnover 4,7% 5,1% (VK) 9,9% (N) Ambisjonsnivå 4% 4,8 ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2014 SENTRALADMINISTRASJONEN Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Regnskapssystemet Agresso Utg. red Innkjøpskontoret Utg. økn Overføring til kirkelig fellesråd Utg. økn Service og vedlikeholdsavtaler IKT Utg. økn Vedlikehold sentralbord Utg. økn Kemneren Utg. økn Landbrukskontoret Utg. økn Ramme etter konsekvensjustert % stilling regnskap Utg. økn Diakonstilling til kirken Utg. økn Retaksering eiendomsskatt Utg. økn Drift intranett Utg. økn Nettverk til trådløse enheter Utg. økn Ny ramme Rammeøkning Lønningene på sentraladministrasjonen har økt med 483 tusen. Når Agresso ble innført, stod Frogn kommune for innkjøpet. Lånene som finansierte innkjøpet er betalt ned, og overføringen til Frogn reduseres tilsvarende. Kommunens andel av det interkommunale innkjøpskontoret øker noe som følge av lønns- og kostnadsvekst. Overføringene til kirkelige fellesråd relaterer seg til økt husleie, økte kostnader til lønn samt 150 tusen i driftsutgifter til kirken i Son. Service og vedlikeholdsavtaler IKT gjelder tidligere innkjøpte systemer som nå er ute av garantiperioden. Sentralbordet er utdatert, og det er ikke lenger mulig å få service og reservedeler til det. Det forutsettes derfor at tjenesten kjøpes av Telenor. Utgiftene til Kemneren og landbrukskontoret øker som en følge av lønns- og kostnadsvekst. For en del år siden ble en halv sekretærstilling på kommunal teknikk overført organisatorisk til regnskapsavdelingen. Stillingen har ansvaret for utfakturering av kommunale avgifter. Dette følges nå opp budsjettmessig. Det legges inn en andel av sognediakonstilling i Follo, Vestby kommunes andel er kroner. I forbindelse med retakseringen av næringseiendommer må det avsettes noe midler til kjøp av tjenester. Intranettet må oppgraderes, noe som fører til økte vedlikeholdsutgifter. 16

19 Antall trådløse enheter (nettbrett, bærbare pc og mobiltelefoner) øker, og det må settes av midler til å administrere disse i nettet. 17

20 6.3 RESULTATOMRÅDE SKOLE INNLEDNING RO Skole har ansvaret for grunnskoleopplæringen og voksenopplæringen i kommunen. Vestby har fire barneskoler; Brevik, Son, Bjørlien og Vestby med avdeling Garder. Minoritetsspråklig opplæring administreres fra Vestby skole. Alle barneskolene unntatt Garder har kommunal skolefritidsordning. Garder har privat skolefritidsordning. Vestby har to ungdomsskoler; Risil og Grevlingen, samt et tilbud om aktivt skoletiltak på ungdomstrinnet på Oasen. RO Skole omfatter også PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og skoleadministrasjon. Faktaopplysninger Skole Høst-2014 Årsverk i skolene (ekskl. SFO) 269,53 Årsverk SFO 33,49 Årsverk skoleadm. (inkl. PPT og voksenoppl.) 14,50 Årsverk totalt 317,52 Antall elever trinn Antall elever trinn 610 Antall elever totalt Antall elever i kommunal SFO 643 MÅLTAVLE Overordnet mål: Motiverte elever med gode kunnskaper og ferdigheter og som bidrar til et positivt læringsmiljø. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Elever med gode grunnleggende ferdigheter. Ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring, og god vurdering for læring. sist måling Nasjonale prøver og Vestby elevundersøkelsen: kommune: Regning. 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,2 9. trinn: 3,5 Lesing på norsk. 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 9. trinn: 3,4 ligning Nasjonalt nivå: 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 9. trinn: 3,4 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 9. trinn: 3,4 Ambisjonsnivå Bedre enn nasjonalt nivå. Lesing på engelsk. 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 Utvikling trinn avgangskull trinn: Skala og 9. trinn: Skala 1-5. Positiv Regning. Høst 09: 2,0 Høst 09: 2,0 Høst 12: 3,2 Høst 12: 3,1 Høst 13: 3,5 Høst 13: 3,4 Lesing på norsk. Høst 09: 1,9 Høst 12: 3,1 Høst 13: 3,4 Lesing på engelsk. Høst 09: 2,0 Høst 12: 3,0 Høst 09: 2,0 Høst 12: 3,1 Høst 13: 3,4 Høst 09: 2,0 Høst 12: 3,0 utvikling fra 5. til 9. trinn på nasjonale prøver. 18

21 Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Elever som er Er du interessert i å 7. trinn: 4,3 motiverte for lære på skolen? 10. trinn: 4,0 læring. Elever som trives på skolen. Lav forekomst av mobbing. Holde budsjettramme. Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Elever med ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring, og god vurdering for læring. Ledere og medarbeidere som vektlegger positivt læringsmiljø. Ledere og medarbeidere som vektlegger arbeid mot mobbing. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill med medarbeiderne. Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære. Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fag? 7. trinn: 4,2 10. trinn: 3,9 7. trinn: 4,0 10. trinn: 3,7 7. trinn: Ikke besvart. 10. trinn: Ikke besvart. Trives du på skolen? 7. trinn: 4,5 10. trinn: 3,9 Det er god arbeidsro i 7. trinn: 3,3 timene. 10. trinn: 3,7 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Pleier elevene å si fra til lærerne hvis de blir mobbet? ØKONOMI Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. MEDARBEIDERE 7. trinn: 4,7 10. trinn: 4,7 7. trinn: Ikke besvart. 10. trinn: Ikke besvart. Sammenligning 7. trinn: 4,3 10. trinn: 4,0 7. trinn: 4,3 10. trinn: 3,7 7. trinn: 3,8 10. trinn: 3,5 7. trinn: Ikke besvart. 10. trinn: Ikke besvart. 7. trinn: 4,4 10. trinn: 4,2 7. trinn: 3,4 10. trinn: 3,3 7. trinn: 4,7 10. trinn: 4,7 7. trinn: Ikke besvart. 10. trinn: Ikke besvart. Ambisjonsnivå Bedre enn nasjonalt nivå. Bedre enn nasjonalt nivå. Bedre enn nasjonalt nivå. + 0,03% (2013) + 1,59% (VK) Mindre enn +/- 1%. Sykefravær 8,5% 8,75% (VK) 7,94% (N) Medarbeidertilfredshet 4,6 4,6 (VK) 4,6 (N) Turnover 5,5% 5,1% (VK) 9,3% (N) 7,5% 4,7 19

22 ENDRINGER I DRIFTEN SKOLE Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Lønn minoritetsspråkelige Utg. økn Valgfag opptrapping Utg. økn Hølen skole, rektor Utg. økn To ekstra klasser på Hølen Utg. økn Økt bemanning Vestby skole Utg. økn Økt bemanning Son skole Utg. økn Økt bemanning Bjørlien Utg. økn Bjørlien skole elever med spesielle behov Utg. økn En stilling Grevlingen skole Utg. økn Refusjon fra fylkeskommunen Innt. økn Spesialundervisning fylkesbarnevernet Utg. økn Refusjon andre kommuner Utg. red Redusert bemanning Grevlingen Utg. økn Kjøp av varer og tjenester Utg. økn Økt lønn voksenopplæringen. Utg. økn Redusert lønn asylmottak Utg. red Refusjon asylmottak Innt. red Driftsutgifter asylmottak Utg. red SFO-betaling Innt. økn Ramme etter konsekvensjustert Kjøp varer og tjenester Utg. økn Mobbeprosjekt - stilling Utg. økn Utvide sekretærramme Hølen skole Utg. økn Utvide sekretærramme Son skole Utg. økn Ny ramme Rammeøkning Lønningene på skole øker med 8,7 millioner. I tillegg øker antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn er det siste året med opptrapping valgfag. De som nå går i 10 ende er de første som har hatt valgfag hele u-skolen. Rektor på Hølen skole må tilsettes tidlig i 2015 for å forberede skolestart fra august. Gjenopprettingen av Hølen skole medfører to ekstra klasser i forhold til dagens situasjon. Økt bemanning på Vestby og Son er helårsvirkning av forrige handlingsprogram. Det ble da lagt inn midler til nye klasser på begge skolene. Økt bemanning på Bjørlien skole er ny klasse som er nødvendig fra skolestart 2015 på grunn av økt antall elever. På Bjørlien skole er det behov for ekstra midler til en elev med særskilte behov. Det samme er tilfelle på Grevlingen skole. Refusjon fra fylkeskommunen for fosterhjemsplasserte elever har vært underbudsjettert. Spesialundervisning fylkesbarnevernet er motsatsen, og denne utgiften har vært underbudsjettert. Kjøp av elevplasser fra andre kommuner som har vært overbudsjettert. Redusert bemanning på Grevlingen er helårsvirkning av bortfall av en ekstra klasse. Budsjettet til kjøp av varer og tjenester må økes som en følge av økt elevtall. Fra 2012 har elevtallet økt med 84 elever fra 2012 uten at budsjettet har blitt økt. 20

23 To av lærerne har fylt 60 år på voksenopplæringen, noe som medfører redusert arbeidstid i henhold til tariffavtalen for lærere. Asylmottaket er lagt ned, og det medfører en del budsjettmessige endringer. Sfo-betalingen har vært underbudsjettert i Inntektsøkningen skyldes at det har blitt flere barn i ordningen. Dette har det blitt tatt høyde for på utgiftssiden, men ikke på inntektssiden. Av nye tiltak kompenseres kjøp av varer og tjenester for prisstigning med 5%. Posten har ikke blitt økt siden Det legges inn en stilling for to år som skal arbeide for redusert mobbing i barneog ungdomsskolen, SFO og kommunale barnehager. Økning i sekretærrammene medfører hel stilling på Son og 60% på Hølen. 21

24 6.4 RESULTATOMRÅDE BARNEHAGE INNLEDNING Barnehager er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som reguleres i barnehageloven med forskrifter. Rammeplanen er en forskrift til loven og angir barnehagens samfunnsmandat. Rammeplanen danner grunnlaget for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av barnehagens innhold. Driften reguleres i tillegg av vedtekter fastsatt av eier. Barnehagetilbudet i kommunen består av åtte kommunale barnehager, 12 ikke-kommunale barnehager, en familiebarnehage og to åpne barnehager. RO barnehage har eier-/ driftsoppgaver overfor de kommunale barnehagene og myndighetsoppgaver overfor både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Eier-/ driftsoppgaver innebærer oppfølging av driften i barnehagene, inkludert lederoppfølging, kvalitetsutvikling, implementering av planer, oppfølging av foreldrehenvendelser m.v. Myndighetsoppgaver er godkjenning, veiledning, tilsyn, klagesaksbehandling, dispensasjon fra utdanningskrav som førskolelærer, økonomisk likeverdig behandling av og utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, barnehageopptak m.v. RO barnehage gjennomfører samordnet opptak til barnehageplasser med alle barnehager i kommunen to ganger per år, hovedopptak i mars og suppleringsopptak i oktober. Det gjennomføres løpende opptak gjennom året. Lovfestet rett til barnehageplass omfatter barn som har fylt ett år innen og som søker innen fristen ved hovedopptak. Alle søkere med lovfestet rett fikk plass ved hovedopptak RO barnehage må planlegge slik at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen. Faktaopplysninger Barnehage Høst-2014 Årsverk i barnehagene 129,20 Årsverk til funksjonshemmede og administrasjon 18,20 Årsverk totalt 147,40 Antall barn over 3 år kommunale barnehager 360 Antall barn under 3 år kommunale barnehager

25 Barnehagen skal bidra til at barn utvikler gode sosiale ferdigheter. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler gode språklige og kommunikative ferdigheter. Barn utvikler evne til å delta i og påvirke egen hverdag. Ledere og medarbeidere implementerer Barns trivsel vårt ansvar. Plan for forebygging av mobbing og krenkende atferd i barnehagen. Ledere og medarbeidere har god kompetanse om barns språkutvikling. Oppdage og forebygge språkvansker. Ledere og medarbeidere som vektlegger barns medvirkning. Barnehagens ledelse gjennomfører kartlegginger tilknyttet Barns trivsel vårt ansvar (En rettet mot barn, en rettet mot personalet) Nettverk for språk og spes.ped. TRAS brukes for å observere 2-6 åringene og danner grunnlag for oppfølging og styrking av barns utvikling. Trivselsevaluering av 5- åringene to ganger i året. sist måling Ikke målt. Nytt mål. Ikke målt. Nytt mål. Ikke målt. Nytt mål. Ikke målt. Nytt mål. ligning Ikke tilgjengelig. Ikke tilgjengelig. Ikke tilgjengelig. Ikke tilgjengelig. MÅLTAVLE Overordnet mål: Barnehagen skal bidra til omsorg, lek og læring i et inkluderende miljø ut fra barns ulike forutsetninger. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Ambisjonsnivå To årlige kartlegginger. Alle fast ansatte har fått innføring i Barns trivsel vårt ansvar. 90% deltakelse fra barnehagene fire ganger årlig. TRAS danner utgangspunktet for alle foreldre - samtaler. 100 % gjennomføring. Foreldre opplever godt samarbeid og medvirkning i barnehagen. Foreldre deltar aktivt i barnehagens hverdag og på arrangementer. Foreldre får tilbud om to samtaler i året. To foreldremøter i året. Ikke målt. Nytt mål. Ikke målt. Nytt mål. Ikke tilgjengelig. Ikke tilgjengelig. 100 % gjennomføring 80 % oppmøte. Brukertilfredshet måles ved brukerundersøkelse. 41 % (svarprosent) 4,8 poeng tilfredshet (1-6, hvor 6 er topp) 75 % (svarprosent) 5,1 (N) 5,1 poeng Holde budsjettrammen. Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill med medarbeiderne. ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett. MEDARBEIDERE 0 % + 1,59% (VK) Sykefravær 12,4% 8,75% (VK) 12,17% (N) Medarbeidertilfredshet. 4,7 4,6 (VK) 4,6 (N) Turnover 3,2% 5,1% (VK) 11,9% (N) Mindre enn +/- 1%. 10,5% 4,9 23

26 ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2014 Barnehage Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Klesgodtgjørelse Utg. økn Kjøregodtgjørelse Utg. økn Pepperstad barnehage Utg. økn Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Utg. økn Refusjonskrav fra andre kommuner Utg. red Pepperstad barnehage foreldrebetaling Innt. økn Pepperstad barnehage kost Innt. økn Statstilskudd minoritetsspråklige Innt. økn Redusert foreldrebetaling Innt. red Refusjonskrav til andre kommuner Innt. økn Ramme etter konsekvensjustert Lekeressurs Utg. økn Refusjon lekeressurs Innt. økn Nedlegg en avdeling Støttumveien Utg. red Nedlegg en halv avdeling Grevlingen Utg. red Redusert tilskudd private barnehager Utg. red Økt maksimalpris Innt. økn Tilskudd private barnehager ifm makspris Utg. red Ny ramme Rammeøkning Lønningene på barnehage øker med 2,9 millioner. Klesgodtgjørelse for de ansatte i barnehagene er tariffestet, men ikke budsjettert. Høsten 2016 planlegges det med åpning av en ny fire avdelingers barnehage på Pepperstad. Den gamle barnehagen stenges, og planlegges solgt. Tilskudd ikke-kommunale barnehager må økes med 11,5 millioner i forhold til For 2015 skal regnskapstall for to år tilbake brukes som grunnlag for satsene. Det betyr at innparinger i 2015 på kommunale barnehager får effekt for tilskudd til private barnehager i De beregnede tilskuddssatsene til ordinære ikke-kommunale barnehager er ,- for små barn (0-2 år) og ,- for store barn (3-6 år). For kapitaltilskudd til ordinære ikke kommunale barnehager benyttes nasjonal sats på 9.500,-. For familiebarnehager benyttes nasjonale satser; ,- for små barn og ,- for store barn, samt kapitaltilskudd ,-. Det er noen korrigeringer på refusjonskrav til og fra kommunen i forbindelse med barn fra andre kommuner med plass i private barnehager i Vestby kommune. Redusert foreldrebetaling er en følge av statens krav til inntektsgradert foreldrebetaling. Lekeressurs i barnehagene er lagt inn, da fylkesmannen i Oslo og Akershus betaler halve kostnaden. På grunn av overkapasitet legges det ned en avdeling på Støttumveien, og en halv avdeling på Grevlingen. Effekten blir doblet på grunn av tilskudd til private. Regjeringen har innført nytt tak på maksimalprisen i barnehager, og Vestby kommune utnytter denne inntektsmuligheten. Dette medfører også reduserte tilskudd til private barnehager. 24

27 6.5 RESULTATOMRÅDE HELSE OG BARNEVERN INNLEDNING RO helse og barneverns målgruppe er for deler av tjenesten hele befolkningen, men for kommunale kjerneoppgaver vesentlig for barn og unge. Området har ansvaret for forebyggende helsetjeneste med helsestasjon - og skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, legetjeneste og helsetjeneste i asylmottak, barneverntjenesten og enslige mindreårige flyktninger. Ro helse og barnevern omfatter også næringsmiddeltilsyn og medisinsk nødmeldingstjeneste. Faktaopplysninger Helse og barnevern Høst-2014 Årsverk helsestasjon/forebyggende helse 12,20 Årsverk barnevern, inkludert forebyggende 12,30 Årsverk enslige mindreårige flyktninger 1,80 Årsverk kommunale legetjenester 0,55 Årsverk totalt 26,85 Antall brukere, barnevern i løpet av et år. Antallet inkluderer plasserte barn, 154 hjelpetiltak i hjemmet og pågående undersøkelser. (Gj. snitt 145 barn pr. år som det meldes bekymring for de siste 3 årene). Antall brukere, helse alder 0-21 år (gj. snitt ant. i hvert årskull) 220 Antall brukere, forebyggende i barnevern i skolen pr. skoleår. (Gj. snitt på 122 barn de siste tre årene). 123 Antall familier, forebygging, veiledning i familien på et år. 60 Utsatte barn skal ha normal utvikling. Barn skal ha best mulig helse. Tidlig intervensjon ved mistanke om skjevutvikling. Forebygge overvekt. Tilby gode tjenester på helsestasjonen. Avvik i forhold til tiltaksplan. Andel av overvektige barn, hvor foresatte ønsker det, som blir fulgt opp i 3. klasse. Brukertilfredshet målt ved brukerundersøkelse (Bedre kommune) på 1-årskontroll. sist måling 1,4% (2.tert.2014) 100% (1.tert.2014) ligning 21 % Landsgjennomsnitt 2013, Kostra. 10,8% er overvektige i Vestby (2013/14) 4 takket nei til tilbud, 18%. MÅLTAVLE Overordnet mål: Styrke barn og unges oppvekstvilkår generelt og individuelt i samarbeid med andre. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Ambisjonsnivå Skal ikke overstige 5%. 100% 87,5 % 80 % (2013) 90% Enslige mindreårige flyktninger integreres i samfunnet. Skaffe egnede skoleplasser. Andel enslige mindreårige flyktninger på skole. 100% Ikke tilgjengelig. 100% 25

28 ØKONOMI Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Holde budsjettrammen. Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill med medarbeiderne. ENDRINGER I DRIFTEN Avvik mellom regnskap og budsjett. MEDARBEIDERE Sammenligning Ambisjonsnivå + 0,98% +1,59% (VK) Avvik mindre enn +/- 1 %. Sykefravær 4,3% 8,75% (VK) 11,01% (N) Medarbeidertilfredshet 5,0 4,6 (VK) 4,6 (N) Turnover 6,7% 5,1% (VK) 11,9% (N) Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2014 Helse og barnevern Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Legevakt i Moss Utg. økn Basistilskudd Utg. økn Kommuneoverlege Utg. økn Moss lokalmedisinske senter Utg. økn Follo barnevernvakt Utg. økn Kjøp av institusjonsplass Utg. red Fosterhjem, arbeidsgodtgjøring Utg. red Fosterhjem, utgiftsdekning Utg. red Tiltaksstilling 50 % (øremerkede midler) Utg. økn Tolk, helsestasjon Utg. red Helseansvarlig asylmottaket Utg. red Oppreisningsordning barnevernbarn Utg. red Enslige mindreårige kostnader Utg. red Refusjoner og tilskudd enslige mindreårige Innt. red Avsetning til fond/bruk av fond Utg. økn Refusjon fra stat på fosterhjem Innt. red Tiltaksstilling 50 % (øremerkede midler) Innt. økn Vertskommunetilskudd Innt. red Refusjon fra asylmottaket Innt. red Ramme etter konsekvensjustert Jordmor 20 % stilling Utg. økn Helsestasjonstjenesten 120 % stilling Utg. økn Ny ramme Rammeøkning ,5% 5,0 Lønningene på helse og barnevern øker med 293 tusen. Det vil også neste år bli en del økninger på legevakt, basistilskudd leger og barnevernvakt. Det er tidligere vedtatt utvidelse av legetjenesten. Økningen vil bli brukt til å styrke legetjenesten på sykehjemmet. Det er lagt inn lokalmedisinsk senter i Moss, med om lag to plasser. Det er en god del korrigeringer på institusjonsplass, fosterhjem osv. I hovedsak er dette reduserte utgifter som en følge av godt arbeid over tid med forebygging. Tiltaksstillingen skal arbeide med hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester. 26