Handlingsprogram

Transkript

1 Vestby Kommune Handlingsprogram Kommunestyrets vedtak 9. desember 2013.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING s Utfordringer i planperioden s Forklaring til handlingsprogrammodellen s Budsjetteringsprinsipp s Sammendrag av hovedelementene i handlingsprogrammet s SENTRALE FORUTSETNINGER s Befolkningsutvikling og boligbygging s Befolkningsvekst totalt s Aldersgruppen 0 5 år s Aldersgruppen 6 16 år s Aldersgruppen over 80 år s Oppsummering s Rammefaktorer s Statsbudsjettet 2014 s Økonomiske faktorer s Lønn og pensjon s KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT s ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT s Kommentarer til økonomisk oversikt drift s Utvikling i sentrale finansielle forhold s Betalingsregulativ s PLANPROGRAM s ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET s Politisk styring og kontroll s Sentraladministrasjonen s Resultatområde Skole s Resultatområde Barnehage s Resultatområde Helse og barnevern s Resultatområde Rehabilitering s Resultatområde Hjemmetjenesten s Resultatområde Sykehjem s Kommunalt NAV s Resultatområde Kultur s Resultatområde Plan, bygg og geodata s Resultatområde Kommunalteknikk s Resultatområde Eiendom s Fellesutgifter og inntekter s INVESTERINGER s FORDELING AV ØKONOMISK RAMME s. 56 Vedlegg Betalingsregulativ Befolkningsprognoser Selvkostberegninger vann og avløp Budsjett 2013 på hovedpostnivå

3 1. INNLEDNING 1.1 UTFORDRINGER I PLANPERIODEN Et handlingsprogram må være i økonomisk balanse i planperioden. Det må være realistisk og konkret vise hvordan kommunen skal klare en forsvarlig drift og økonomiske forpliktelser. Samtidig må handlingsprogrammet vise hvordan kommunen kan bygge opp en økonomisk reserve for å takle fremtidige utfordringer. I tillegg må handlingsprogrammet sikre den kommunale handlefriheten på kort sikt; blant annet ved å sikre tilstrekkelig likviditet til løpende betalinger. 1.2 FORKLARING TIL HANDLINGSPROGRAMMODELLEN Handlingsprogrammodellen tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett Budsjettet for det enkelte resultatområde vedtas som nettoramme. Det vil si at merinntekter kan benyttes til merutgifter uten å gå veien om budsjettjustering i kommunestyret. Dette følger av kommunens delegeringsreglement. En ulempe med denne budsjetteringsmåten er at det økonomiske fokuset blir på endringer, og ikke i så stor grad på hva det enkelte resultatområde bruker midlene til. Kommunestyrets styringsarbeid skjer i denne modellen gjennom fastsetting av mål og ambisjonsnivå på tjenestene i måltavlene for hvert enkelt resultatområde. For lettere å kunne følge det enkelte resultatområdes totalramme, er budsjett pr ansvar på hovedpost lagt ved dette dokumentet. 1.3 BUDSJETTERINGSPRINSIPP Kommunen har siden 2004 laget handlingsprogrammet i faste priser. Dette betyr at man ikke fremskriver befolkningen, og heller ikke gjør noe anslag på hvilken vekst i frie inntekter man vil få som en følge av demografiendringer og vekst i kommunesektoren. Denne måten å budsjettere på betyr at man legger inn økte kostnader som følge av endringer i tjenestebehov første året i handlingsprogrammet, men ikke i de siste tre årene. 1.4 SAMMENDRAG AV HOVEDELEMENTER I HANDLINGSPROGRAMMET Handlingsprogrammet for innholder i liten grad driftskutt. Eiendomsskatt på næringseiendommer, på 23,5 millioner, er sterkt medvirkende til at man i denne rulleringen ikke har hatt store kuttbehov. Samtidig står kommunen foran en massiv utbygging av døgnbasert eldreomsorg, noe som gjør at neste planperiode kan bli meget utfordrende. I dette handlingsprogrammet er det tatt høyde for nødvendig infrastrukturutbygging på skole- og barnehageområdet basert på gjeldene befolkningsprognoser. Når det gjelder antall plasser til døgnbasert eldreomsorg, har man i dette handlingsprogrammet lagt inn investeringer tilsvarende halvparten av behovet, mens driftsutgiftene ikke er fullt ut lagt inn. Kapasiteten på enkelte skoler kan mot slutten av perioden bli utfordret. Det er derfor viktig at kommunen ikke åpner for boligbygging utover det som allerede er vedtatt. Dette gjelder spesielt i Brevik og Bjørlien skolekrets. 1

4 2. SENTRALE FORUTSETNINGER 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGBYGGING Prognosene for befolkningsvekst lages av eksternt firma med bakgrunn i innspill fra kommune. Utgangspunktet er historisk befolkningsvekst justert for forventet boligbygging i årene som kommer. Når det gjelder tallene for forventet boligbygging, tar de utgangspunkt i vedtatte reguleringsplaner, og områder avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Historisk sett har prognosene vist seg å ha god treffsikkerhet helt ned på kommunedelnivå. En forutsetning for denne treffsikkerheten er at det ikke blir lagt ut flere boligområder enn det man har forutsatt. Dersom det gjøres, vil naturlig nok befolkningsveksten bli høyere enn prognosene viser Befolkningsvekst totalt Basert på faktorer og forhold som er forklart over, vil totalbefolkningen i Vestby kommune utvikle seg slik frem mot 2026: I tall øker befolkningen med om lag fra 2013 til Dette tilsvarer en befolkningsvekst på 25%, noe som må anses å være høyt. Fordelt på kommunedelene ser vi denne utviklingen frem mot 2026: Det er i hovedsak Vestby og Bjørlien som vil vokse, mens de andre kretsene har en meget moderat utvikling. 2

5 2.1.2 Aldersgruppen 0 5 år Den delen av befolkningen som er i barnehagealder har et noe annet utviklingsmønster enn totalbefolkningen. Som man ser av diagrammet vil denne planperioden, , medføre en vekst på om lag 50 barn. Dette tilsvarer om lag to barnehageavdelinger. Kapasitetsbehovet løses ved bygging av ny barnehage på Pepperstad med fire avdelinger Aldersgruppen 6 16 år En annen befolkningsgruppe det er viktig å følge, er skoleelevene. Da Vestby kommune har skolekretser, vil ikke utviklingen for kommunen under ett være relevant. I vedlegg 2 til handlingsprogrammet er kapasiteten for hver enkelt skolekrets gjennomgått. Oppsummert viser prognosene at Bjørlien skolekrets vil nå sin kapasitetsgrense allerede i Elevtallet øker fra 350 til 550 fra 2013 til De øvrige barneskolene vil i perioden ha god kapasitet, med et mulig unntak for Brevik skole i Når det gjelder ungdomsskolene, vil Vestby nord ha god kapasitet når den nye ungdomsskolen står klar. Grevlingen ungdomsskole vil ligge rundt sin kapasitetsgrense fra 2020 selv med den vedtatte utbyggingen Aldersgruppen over 80 år Den store veksten i befolkningsgrupper i Vestby kommer blant de eldre. Eldre over 80 år vil frem mot 2026 ha denne utviklingen: 3

6 Den øverste grafen viser antall personer over 80 år, mens den nederste viser årlig vekst i prosent. Antall eldre er relativt stabilt de fire første årene, mens veksten deretter er formidabel, med en akkumulert vekst på over 100%. I samme tidsperiode, antar Statistisk Sentralbyrå en vekst for landet på om lag 27%. Vestby kommune vil med andre ord få en vekst som er fire ganger så høy. Basert på normen for heldøgns omsorgsplasser, må Vestby i 2026 har 208 plasser, eller drøyt 100 flere plasser en dagens situasjon. Utbyggingen av sykehjemmet og Solhøytunet vil sørge for noe under halvparten av dette behovet Oppsummering Det vises til handlingsprogrammets vedlegg 2 for en utførlig gjennomgang av befolknings- og boligprognosene. Hovedessensen i befolkningsutviklingen er at barnehagesituasjonen og skolesituasjonen er under kontroll, gitt at det bygges ny barnehage på Pepperstad, og utfordringene for Bjørlien løses. I tillegg står kommunen foran et stort utbyggingsbehov når det gjelder heldøgns omsorgsplasser. 2.2 RAMMEFAKTORER Statsbudsjettet 2014 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2014 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 %. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, som fordeles med 4,3 milliarder kroner på kommunene og 900 millioner kroner på fylkeskommunene. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflatoren) i 2014 er anslått til 3,1%. Lønnsveksten er i statsbudsjettet anslått til 3,5%. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader 4

7 De forannevnte kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av det tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolknings- utviklingen som må dekkes av frie inntekter, kan anslås til 2,8 milliarder kroner. For kommunene er disse merutgiftene anslått til 2,5 milliarder kroner. Nye oppgaver for kommunene som er finansiert av rammetilskuddet Deler av økningen i rammetilskuddet skal finansiere nye pålegg og oppgaver. Dette gjelder: Maksimal foreldrebetaling i barnehager. Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager - helårsvirkning av tiltak. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner. Tilsyn med barn i fosterhjem. Endret finansiering av ressurskrevende brukere. Endret finansiering av enslige mindreårige asylsøkere Økonomiske faktorer Forslaget til handlingsprogram bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett og regjeringens anslag på skatteinngang. Kommunenes Sentralforbund (KS) har tolket statsbudsjettet til å gi en høyere skatteinngang for Vestby enn hva regjeringen har gjort. Vestby kommune har lagt seg på KS tolkning, men justert denne med skatteanslag for Årsaken til nedjusteringen er kemnerens skatteanslag, som tilsier at skatteinngangen vil bli seks millioner lavere enn budsjettert for Basert på skatteinngangen til og med oktober virker dette anslaget noe lavt, og rådmannen har korrigert anslaget for 2013 til å bli fire millioner lavere enn budsjett. Dette påvirker naturlig nok nivået skatteveksten skal regnes fra. For de områdene som ikke er helt ut avklart, har man fulgt anbefalinger fra fylkesmannen når det gjelder anslag på inntekter. Skatt og rammetilskudd vil i perioden anslagsvis utvikle seg slik: Skatt Rammetilskudd Skjønnsmidler Sum skatt og rammetilskudd Rente og avdragskompensasjon helse og sosial Rente og avdragskompensasjon skole Rentekompensasjon kirkebygg Sum rammetilskudd og andre statstilskudd Tabellen viser opprinnelig budsjett for Alle tall i hele tusen. Det presiseres at det ikke er mulig å si nøyaktig hvor mye kommunen vil få i skatt og rammetilskudd de neste årene. Dette kan illustreres ved at kriteriefordelt folketall pr 1/ ikke er kjent før juni/juli 2014 og skatteinngang 2014 for landet ikke er kjent før februar

8 Budsjetteringen av skatt og rammetilskudd er gjort med hjelp av Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell med ett avvik. Det forutsatt at fylkesmannens skjønnsmidler tildeles på samme måte de tre siste årene i planperioden som i Mva-refusjon og eiendomsskatt på næringseiendom og verk og bruk vil i perioden utvikle seg slik: Mva-kompensasjon Eiendomsskatt Mva-refusjon drift er anslått til å ha et normalnivå på 12,5 millioner kroner. Når det gjelder mva-refusjon på investeringer, ble denne lagt om fra Fra 2010 skal mva-refusjon gradvis brukes til å finansiere investeringer. Opptrappingen gjøres med 20% pr år, slik at fra 2014 vil all mva-refusjon på investeringer brukes til å finansiere de samme investeringene. Eiendomsskatt på verk og bruk er ført opp med de takster som takstnemnda har fastsatt. Skattøret settes til 5 promille i Fra 2014 er eiendomsskatten utvidet til å gjelde all næringseiendom, og skattøret på 5 promille gjøres gjeldende også for næringseiendom. Når det gjelder renteutvikling, bygger anslaget på pengepolitisk rapport nr 2 fra Norges Bank, og rapport utarbeidet av Kommunalbanken med grunnlag i denne rapporten. Rapporten fra Kommunalbanken tilsier en renteutvikling for kommunens innlån slik: Renteanslag lån 2,20 2,70 2,95 2,95 Renteanslag innskudd 3,05 3,05 3,30 3,30 Årsaken til at det ikke forventes økt rente på kommunens innskudd fra 2014 til 2015, er at kommunen nå har en svært gunstig bankavtale. Denne avtalen løper ut mot slutten av neste år. Indikasjoner fra markedsaktører tilsier at man ikke kan forvente like god avtale ved neste anbudsrunde. Dersom renten blir ett prosentpoeng høyere hvert enkelt år enn i forutsetningene som ligger til grunn for handlingsprogrammet, vil netto renteutgift øke med 10 millioner kroner pr år. Avdragstiden er satt til gjennomsnittlig gjenværende levetid på anleggsmidler, noe som tilsvarer omtrent 30 år. 2.3 LØNN OG PENSJON Pensjonskostnaden neste år er anslått til 14,5% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 12,5% for Statens pensjonskasse. Disse satsene er uendret fra 2013, noe som i utgangspunktet kan være for lavt. Når man likevel velger å holde på denne satsen, har det sammenheng med at kommunen har pensjonsfond som kan bidra til å dekke eventuelle merkostnader. For alle resultatområder er det lagt inn lønnskompensasjon som skal tilsvare helårsvirkningen av den lønnsøkningen som ble fremforhandlet i de sentrale forhandlingene i Økninger i løpet av 2013 dekkes av den sentrale lønnsreserven som er på 15,5 millioner kroner. Dette tilsvarer den forventede lønnsveksten i kommunal sektor på 3,5%. 6

9 3. KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT Konsekvensjustert budsjett tar utgangspunkt i dagens drift, og viderefører denne sammen med konsekvensene av allerede fattede politiske vedtak samt tiltak som følger av lov eller forskrift. Netto driftsresultat i hovedoversikt konsekvensjustert langtidsbudsjett viser det økonomiske handlingsrommet som kommunen har de neste årene. Med de konsekvensjusterte endringene som det er gjort rede for under hvert RO i kapittel 6 vil utviklingen bli slik: HELE TUSEN B13 B14 B15 B16 B17 Politisk styring Sentraladministrasjonen Ro Skole Ro Barnehage Ro Helse og barnevern Ro Rehabilitering Ro Hjemmetjenesten Ro Sykehjemmet Kommunalt NAV Ro Kultur Ro PBG Ro Kommunalteknikk Ro Eiendom Felleutgifter Sum driftsutgifter Skatt Eiendomsskatt Rammetilskudd Mvakomp investering Mvakomp drift Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgift Avdrag på lån Netto driftsresultat Som oversikten viser, er det økonomiske rammene økende. Dette skyldes innføring av eiendomsskatt på næringseiendom. Det presiseres at netto driftresultat hvert år er uten nye investeringer. Også investeringer som allerede er vedtatt, men budsjettmessig hører hjemme etter 2013 mangler. Nye driftstiltak er heller ikke lagt inn. Konsekvensjustert langtidsbudsjett viser dermed utviklingen dersom kommunen ikke iverksetter endringer. 7

10 4. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Med de endringene som er lagt inn på drift og investeringer, får vi følgende økonomiske hovedoversikt i handlingsprogramperioden: Tall i 1000 kroner B 2013 HP 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger

11 Kommunens inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd som til sammen står for 76% av samlede inntekter. Inntektene i 2014 vil fordele seg slik: På utgiftssiden er det lønnskostnadene som er størst, med nærmere 60% av totale kostnader. Fordelingen ser slik ut: 9

12 4.1 KOMMENTARER TIL ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Normtall for god kommunal økonomi tilsier et netto driftsresultat på 3 til 5% av sum inntekter. For Vestby kommune skulle dette tilsi 28 til 47,5 millioner kroner. Dette overskuddet skal ideelt sett komme i tillegg til en årlig reservepott på driftsbudsjettet. Det første året i planperioden, med netto driftsresultat på 20 millioner, samt en reservepost på 5 millioner, er Vestby kommune i nærheten av å klare dette kravet. Senere i perioden synker resultatet. Utviklingen er slik: HP14 HP15 HP16 HP17 Netto drift i prosent uten reservepost 2,11 0,54 0,31 0,14 Netto drift i prosent med reservepost 2,64 1,07 0,84 0,67 Selv om man er langt unna fylkesmannens anbefalinger er likevel disse resultatene er kraftig forbedring i forhold til tidligere handlingsprogram. Resultatfordringen kommer som en følge av eiendomsskatt på næring. Takseringsarbeidet, som gjennomføres høst 2013 og vår 2014, vil avgjøre nøyaktig skattesats, men anslaget på takstverdi tilsier en skattesats på om lag 5 promille. Handlingsprogrammet har ikke store reserver og heller ikke et spesielt høyt netto driftsresultat. Det forutsettes at netto driftsresultat avsettes til fond. Dette for å bygge opp en ny buffer som kan dempe virkningene av svingninger i for eksempel rentenivå og skatteinngang. Dette er spesielt viktig da rentenivået som er lagt inn i handlingsprogrammet, neppe kan sies å være spesielt høyt. Det ligger nå inne infrastruktur til barn og unge for den befolkningsveksten kommunen ligger an til å få mot En økning i skatt og rammetilskudd på bakgrunn av økt folketall medfører at driftsutgiftene øker tilsvarende. Man bør derfor ikke budsjettere med økte inntekter knyttet til befolkningsvekst, uten at det bevilges tilsvarende mer penger til barnehage, skoler, helsetilbud, barnevern, sosialtjeneste osv. 4.2 UTVIKLING I SENTRALE FINANSIELLE FORHOLD Gitt investeringene som er planlagt, vil gjeldsituasjonen utvikle seg slik: 10

13 Samlet lånegjeld være på om lag 150% av sum driftsinntekter. Ordinær gjeld vil være på ca 100% av sum driftsinntekter. Det kommunaløkonomiske normtallet er ca 50% for samlet lånegjeld. Kommunens fond vil utvikle seg slik: Mot slutten av perioden vil de frie disposisjonsfondene være på om lag 63 millioner kroner. Dette fondet, som tilsvarer 6% av sum driftsinntekter, vil være tilstrekkelig til å dekke kommunens likviditetsbehov i planperioden. 4.3 BETALINGSREGULATIV Satser på kommunale betalingstjenester øker i utgangspunktet med 3%. Unntaket her er blant annet barnehagesatser hvor man har økt satsen for å tilpasse seg til den nye maksimalsatsen. Innen selvkostområdene (vann, avløp, feiing, slam og renovasjon) avviker prisøkningen fra den generelle satsen. Dette er gjort for å opprettholde selvkostdekningen. Spesielt innen vann og avløp har kommunen utfordringer med å finne rett avgiftsnivå etter omleggingen til vannmålere. Vanngebyret settes ned med 5%, og avløpsgebyret holdes uendret. Renovasjonsgebyret reduseres med 10%. 11

14 5. PLANPROGRAM Merknader/Status 1 Mindre planarbeid Klager, mindre endringer m.m 1 Nye planforslag Planer vi ikke har oversikt over i dag 1 Kommuneplan K 1 Vestby kommunedelplan 50 K 1 Planstrategi 300 K 1 Vestby sentrum P Ekstern bistand 1 Vestby sentrum øst 300 K Salg av kommunal tomt - boliger m.m. 1 Bolig/befolkningsprognoser K Til handlingsprogram 1 Regionalt planarbeid K 1 Kulturminnevernplan 100 P Ekstern bistand IKEA Dersom IKEA kommer må oversikten justeres 1 Kolåsveien/Båtbyggerveien 50 K Avventer Statens vegvesen 1 Risilhøgda 50 P 1 Son miljøhestesenter 50 K 1 Ny barnehage Pepperstad 200 K 1 Vestby pukkverk 150 P Konsekvensutredning 1 Pepperstad skog D, B19-B20 50 P 2 Garderveien miljøgate K Vedtak kommunedelplan - Ekstern bistand 2 Pepperstad skog D, B17-B P 2 Randemjordet P Fortetting 2 Vestby nord ekspressbuss P Statens vegvesen kommer med planforslag 2 Store Brevik IV 100 P Økt fortetting/endring av plan 2 Pepperstad skog 6/ P 2 Bryggeveien, Hvitsten 150 P 2 Speiderhuset Krusebyen 100 P 2 Hølen bevaringsområde K 2 Alicenborg P Usikker oppgave 2 Elkjøptomta P Usikker oppgave Thon hotell Kun dersom IKEA kommer 2 Gartneritomta P 2 Vestby sentrum - oppfølging P Andre nye private detaljreguleringer 3 Store Brevik 300 K Oppdatering, parkeringsdekning 3 Kolås K Vedtak kommunedelplan 3 Solåsen P Usikker oppgave 3 Pepperstad skog 6/ P 3 Det norske møbelsenteret K Vedtak kommunedelplan - forretninger 3 Nordlysveien K Vedtak kommunedelplan - forretninger 3 Son sentrum K 3 Klima- og energiplan 250 K Kan gjøres som del av kommuneplan 3 Estetisk veileder 200 K Vedtak kommunedelplan - Ekstern bistand 3 Randem barnehage K Omregulering fra barnehage 3 Arnestranda 250 K 3 Hvitsten bevaringsområde P 3 Gml. Pepperstad barnehage K Omregulering til boliger Timer i alt Status (Ingen prioritering innen gruppene): P = Private reguleringsplaner - K = Kommunale reguleringsplaner 1 Planer med høyest prioritet 2 Viktige planer 3 Planer som ikke har samme krav til fremdrift 12

15 6. ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET 6.1 POLITISK STYRING OG KONTROLL Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2013 Politisk styring Vedtatt ramme Godtgjøringskompensasjon Utg. økn Valg Utg. red Kommunekartapplikasjon Utg. red Ramme etter konsekvensjustert Budsjettet for politisk godtgjøring må økes med 200 tusen. Budsjettet vil etter denne endringen være på 4 millioner. I 2013 var det Stortingsvalg. Budsjettet kan derfor reduseres med 500 tusen i 2014, og I budsjettet for 2013 var det satt av midler til kommunekartapplikasjon. Budsjettet kan nå fjernes. 13

16 6.2 SENTRALADMINISTRASJONEN INNLEDNING Sentraladministrasjonen (SAD) består av personalavdeling, økonomiavdeling, servicekontor og fellestjenester. I tillegg kommer rådmannens stab, bestående av to spesialrådgivere. Personalavdelingen har ansvaret for overordnede personalspørsmål og organisasjonsutvikling, samt IKT og kantine. Økonomiavdelingen har ansvaret for overordnede økonomi og budsjettspørsmål, samt regnskap, lønn og innfordring for hele kommunen. Under økonomi ligger også felles innkjøpskontor for Vestby, Ås, Frogn og Nesodden, med til sammen to årsverk. Servicekontoret er førsteinstans for henvendelser til kommunen, og saksbehandler også parkeringstillatelser for forflytningshemmede, skjenkesaker, formidlingslån, boligtilskudd og bostøtte. Fellestjenesten har ansvaret for journalføring av all post til og fra kommunen, samt innkalling og utsending i forbindelse med politiske møter. Faktaopplysninger Sentraladministrasjonen Høst-2013 Årsverk rådmannskont. stab 3 Årsverk økonomi stab (inkl. innkjøp) 3,25 Årsverk regnskap 6,5 Årsverk personal 3,6 Årsverk IT-seksjon 5 Årsverk servicekontor 4,6 Årsverk fellestjenester 6 Årsverk totalt 32,15 ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2013 SENTRALADMINISTRASJONEN Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Overføring til kirkelig fellesråd Utg. økn Forsikringer Utg. økn Takserings næringseiendom Utg. red Overformynderiet Utg. red Refusjon andre kommuner Innt. økn Ramme etter konsekvensjustert Stillingsøkning felles innkjøpskontor Utg. økn Overføring til kirkelig fellesråd Utg. økn Ny ramme

17 Lønningene på sentraladministrasjonen har økt med 908 tusen. Økningen i overføringen på 133 tusen skal dekke nødvendige økninger i lønn og andre kostnader basert på dagens drift. Overføringen vil etter denne økningen være på tusen. Budsjettet for personforsikringer må økes med 90 tusen, mens utgiftene til taksering av næringseiendom kan tas ut av budsjettet. Det vil gjenstå 100 tusen i budsjett som skal dekke økte driftskostnader på eiendomsskattekontoret. Fra høsten 2013 har ansvaret for overformynderiet gått over til staten, og utgiften fjernes fra kommunens budsjetter. Refusjon fra andre kommuner øker noe med bakgrunn i at lønnsutgiftene på det felles innkjøpskontoret har økt. Av nye tiltak legges det inn to nye stillinger på innkjøpskontoret. Kontoret vil etter dette ha en bemanning på fire årsverk. Det tilsvarer om lag halvparten av hva sammenlignbare kommuner har. Videre er det lagt inn midler til ett årsverk for kirkelig fellesråd, samt driftsutgifter på 150 tusen pr år til kirken i Son fra

18 6.3 RESULTATOMRÅDE SKOLE INNLEDNING RO Skole har ansvaret for grunnskoleopplæringen og voksenopplæringen i kommunen. Vestby har fire barneskoler; Brevik, Son, Bjørlien og Vestby med avdeling Garder. Minoritetsspråklig opplæring administreres fra Vestby skole. Alle barneskolene unntatt Garder har kommunal skolefritidsordning. Garder har privat skolefritidsordning. Vestby har to ungdomsskoler; Risil og Grevlingen, samt et tilbud om aktivt skoletiltak på ungdomstrinnet på Oasen. RO Skole omfatter også PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og skoleadministrasjon. Faktaopplysninger Skole Høst-2013 Årsverk i skolene (ekskl. SFO) 256,5 Årsverk SFO 34,2 Årsverk skoleadm. (inkl. PPT og voksenoppl.) 14,1 Årsverk totalt 304,8 Antall elever trinn Antall elever trinn 626 Antall elever totalt Antall elever i kommunal SFO 538 MÅLTAVLE Overordnet mål: Motiverte elever med gode kunnskaper og ferdigheter og som bidrar til et positivt læringsmiljø. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Elever med gode grunnleggende ferdigheter. Ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring, og god vurdering for læring. sist måling Nasjonale prøver og Vestby elevundersøkelsen: kommune: Regning. 5. trinn: 1,9 8. trinn: 3,2 9. trinn: 3,6 Lesing på norsk. 5. trinn: 1,8 8. trinn: 3,1 9. trinn: 3,9 ligning Nasjonalt nivå: 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 9. trinn: 3,4 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,1 9. trinn: 3,5 Lesing på engelsk. 5. trinn: 1,8 8. trinn: 3,1 Utvikling trinn 5. trinn: Skala 1-3 avgangskull 2013: 8. og 9. trinn: Skala 1-5. Regning. Høst 08: 2,1 Høst 11: 3,4 Høst 12: 3,6 Lesing på norsk. Høst 08: 2,2 Høst 11: 3,2 Høst 12: 3,9 Lesing på engelsk. Høst 08: 2,0 Høst 11: 3,1 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 Høst 08: 2,0 Høst 11: 3,1 Høst 12: 3,4 Høst 08: 2,0 Høst 11: 3,1 Høst 12: 3,5 Høst 08: 2,0 Høst 11: 3,0 Ambisjonsnivå Likt med nasjonalt nivå. Positiv utvikling fra 5. til 9. trinn på nasjonale prøver. 16

19 Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Elever som er Er du interessert i å målt. Nytt motiverte for lære på skolen? mål. læring. Elever som trives på skolen. Lav forekomst av mobbing. Holde budsjettrammen. Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Elever med ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring, og god vurdering for læring. Ledere og medarbeidere som vektlegger positivt læringsmiljø. Ledere og medarbeidere som vektlegger arbeid mot mobbing. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill mellom medarbeiderne. Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fag? Vet du hva du skal lære i de ulike fagene? Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Gjør tilbakemeldinger du får underveis i undervisningen at du blir bedre i fagene? målt. Nytt mål. målt. Nytt mål. 7. trinn: 3, trinn: 3,47 målt. Nytt mål. Spør lærerne hva du målt. Nytt selv synes om arbeidet? mål. Trives du på skolen? 7. trinn: 4, trinn: 3,09 Trives du sammen med lærerne dine? Er du blitt mobbet på skolen de siste årene? Pleier elevene å si fra til lærerne hvis de blir mobbet? ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett. MEDARBEIDERE målt. Nytt mål. målt. Nytt mål. målt. Nytt mål. Sammenligning 7. trinn: 3, trinn: 3,27 Ambisjonsnivå Likt med nasjonalt nivå. Likt med nasjonalt nivå. Likt med nasjonalt nivå. -0,06% 1,50% (VK) Mindre enn +/- 1%. Sykefravær. 7,35% 6,55% (N) 6,8% Medarbeidertilfredshet 4,5 4,6 (VK) 4,6 4,7 (N) Turnover 4% 11% (N 2011) 5% 17

20 ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2013 SKOLE Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Valgfag opptrapping Utg. økn Hølen skole, rektor Utg. økn En ekstra klasser ved start Hølen Utg. økn Ekstraressurs Risil ungdomsskole Utg. økn Økt bemanning Vestby skole Utg. økn Økt bemanning Son skole Utg. økn Økt bemanning Bjørlien skole Utg. økn Økt bemanning Bjørlien skole Utg. økn Økt bemanning Risil Utg. økn Tiltak Grevlingen skole Utg. økn Prisjustering Follo barne- og ungdomssk Utg. økn Grunnskoleopplæring for voksne Utg. økn NyGiv avsluttes Utg. red Redusert bemanning skoler Utg. red Kjøp fra andre kommuner Utg. økn Redusert bemanning Grevlingen Utg. red Statstilskudd ekstraressuser Innt. økn Grunnskoletilskudd flyktninger Innt. red Refusjon andre kommuner Innt. red Ramme etter konsekvensjustert Utprøving videregående skole Utg. økn Bortfall av frukt i ungdomsskolen Utg. red Sommerskole Utg. økn VOKAL Utg. økn Ny ramme I statsbudsjettet er det lagt opp til at ordningen med valgfag fra neste år utvides til også å omfatte 10. klasse. Hølen skole forutsettes satt i drift fra høsten Merkostnaden for Vestby kommune vil da være en rektorstilling fra januar 2015, og en ekstra klasse fra høsten Ekstraressursen ved Risil ungdomsskole er en del av regjeringens satsing og finansieres ved hjelp av øremerkede midler. Tiltakene som gjelder økt bemanning på skolene er en følge av klassesprekker. Klassesprekkene skyldes økt folketall. Redusert bemanning på Grevlingen er derimot en klasse mindre neste skoleår enn det vi har inneværende periode. På Grevlingen skole må det settes inn ekstratiltak i forhold til en elev ut ungdomsskoletiden. Utgiftsøkningen på grunnskoleopplæring for voksne er varslet i tertialrapport nr 1, og dreier seg om flere voksne med krav på grunnskoleopplæring. Den reduserte bemanningen på skolene er ikke et ordinært kutt, men handler om gjesteelever fra andre kommuner som har med seg vedtak om spesialundervisning fra hjemkommunen. Omfanget av disse elevene har gått ned, og det samme har refusjonen fra andre kommuner. Vestby kommunes plassering av elever i andre kommuner har gått opp, og budsjettet må økes. Av nye tiltak er det lagt inn en økning i utprøving på videregående skole. Økningen er fra en dag, til to dager. Dette er et tiltak for å motvirke frafallet i videregående skole. 18

21 Det er fra 2014 ikke lenger pålagt å tilby frukt og grønt for ungdomsskoleelever. Ordningen fjernes derfor. Det avsettes 300 tusen til sommerskole. Det er også satt av midler til VOKAL, et system som overfører elevinformasjon mellom grunnskole og videregående skole. 19

22 6.4 RESULTATOMRÅDE BARNEHAGE INNLEDNING RO barnehage har ansvar for all barnehagedrift i kommunen i henhold til Lov om barnehager. Dette innebærer ansvar for at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunen. Det gjennomføres samordnet opptak med alle barnehager i kommunen 2 ganger per år, hovedopptak i mars og suppleringsopptak i oktober. Det gjennomføres supplerende opptak gjennom året. I 2013 omfatter det 8 kommunale barnehager og 13 ikke-kommunale barnehager. RO barnehage veileder og godkjenner barnehager og fører tilsyn etter lov om barnehager. Barnehagene skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Faktaopplysninger Barnehage Høst-2013 Årsverk i barnehagene 127,7 Årsverk til funksjonshemmede og administrasjon 13,3 Årsverk totalt 141 Antall barn over 3 år 330 Antall barn under 3 år 140 MÅLTAVLE Overordnet mål: Gjennom omsorg, lek og læring skal grunnlaget legges for barns holdninger og verdier ut fra barnets forutsetninger. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Barn skal normal kunnskapsmessig og sosial utvikling. Barn skal utvikle språk og evne til kommunikasjon. Barna medvirker i egen hverdag. Utarbeide sosial handlingsplan. Riktig balanse mellom ulike aktiviteter. Kompetente og engasjerte ledere og medarbeidere. Samarbeide godt med foresatte om barns utvikling. Planlegging og bemanning. Utarbeidelse av sosialt kart. Avvik på planlagte førskolegruppeaktiviteter. TRAS (tidlig registrering av språkog sosial utvikling). Brukertilfredshet målt ved brukerundersøkelse. Gjennomføring av barnemøter. sist måling målt. Nytt mål. målt. Nytt mål 100% er registrert ved skolestart. ligning 80% 90% deltatt på fire møter. Ambisjonsnivå 100% Under 10%. 100% av barna er registrert før skolestart. 80%. 100% deltatt på fire møter. 20

23 Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill med medarbeiderne. ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett. MEDARBEIDERE Sammenligning Ambisjonsnivå -2% 1,50% (VK) Mindre enn +/-1%. Holde budsjettrammen. Sykefravær 10,38% 9,35% (N) 9,5% Medarbeidertilfredshet. 4,8 4,6 (VK) 4,9 4,7 (N) Turnover 3% 16% (N 2011) 2% ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2013 Barnehage Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Helårsdrift Solerunden barnehage Utg. økn Refusjon ikke-kommunale bhg for ekstraressurser Utg. økn Lønn ekstraressurser til ikkekommunale barnehager Utg. red Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Utg. økn Ekstraressurser nedsatt funksjonsevne Utg. økn Ny Pepperstad barnehage 4 avdeling Utg. økn Helårsdrift Solerunden foreldrebetaling Innt. økn Helårsdrift Solerunden betaling for kos Innt. økn Ny Pepperstad bhg foreldrebetaling Innt. økn Ny Pepperstad bhg betaling for kost Innt. økn Ramme etter konsekvensjustert Språkpedagog - lønn Utg. økn Økt maksimalpris Innt. økn Statstilskudd språkpedagog Innt. økn Ny ramme Solerunden barnehage ble åpnet høsten 2013, og budsjettet må nå justeres for helårsdrift. I tertial 1 ble arbeidsgiver, og lønnsansvaret, for assistenter til barn med nedsatt funksjonsevne overført fra kommunen til den enkelte ikke-kommunale barnehage. Endringen har ingen økonomiske konsekvenser. Regelendringer og regelavklaringer, sammen med økt antall barn i ikke-kommunale barnehager, har medført at budsjettet for tilskudd til ikke-kommunale barnehager må økes fra 52 millioner til 61 millioner kroner. Også de kommunale barnehagene har barn med nedsatt funksjonsevne som brukere, og budsjettet må styrkes som følge av vedtak om assistenttimer. Fra høsten 2015 er det vedtatt en ny kommunal barnehage på Pepperstad med fire avdelinger. Denne barnehagen vil erstatte dagens Pepperstad barnehage, og øke kapasiteten med rundt 50 plasser. 21

24 Av nye tiltak er det lagt inn en stilling som språkpedagog for minoritetsspråklige. Stillingen finansieres delvis ved hjelp av øremerket statstilskudd. Videre er det lagt inn inntektsøkning som følge av ny maksimalpris på barnehageplass. 22

25 6.5 RESULTATOMRÅDE HELSE OG BARNEVERN INNLEDNING RO helse og barneverns målgruppe er for deler av tjenesten hele befolkningen, men for kommunale kjerneoppgaver vesentlig for barn og unge. Området har ansvaret for forebyggende helsetjeneste med helsestasjon - og skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, legetjeneste og helsetjeneste i asylmottak, barneverntjenesten og enslige mindreårige flyktninger. Ro helse og barnevern omfatter også næringsmiddeltilsyn og medisinsk nødmeldetjeneste. Faktaopplysninger Helse og barnevern 2013 Årsverk helsestasjon/forebyggende helse 12 Årsverk barnevern, inkludert forebyggende 11,80 Årsverk enslige mindreårige flyktninger 7,30 Årsverk kommunale legetjenester 0,55 Årsverk totalt 31,65 Antall brukere, barnevern Ca. 110 Antall brukere, helse alder 0-21 år (gjennomsnitt ant. i hvert årskull) 220 Antall brukere, forebyggende i barnevern pr. skoleår. (Gjennomsnitt på 119 barn de siste tre årene). 115 MÅLTAVLE Utsatte barn skal ha normal utvikling. Barn skal ha best mulig helse. Enslige mindreårige flyktninger integreres i samfunnet. Tidlig intervensjon ved mistanke om skjevutvikling. Forebygge overvekt. Tilby gode tjenester på helsestasjonen. Skaffe egnede skoleplasser, og tilrettelegge for arbeidsrettede tiltak. Avvik i forhold til tiltaksplan. Andel av overvektige barn, hvor foresatte ønsker det, som blir fulgt opp i 3. klasse. Brukertilfredshet målt ved brukerundersøkelse på 1 års kontroll. Andel enslige mindreårige flyktninger på skole eller i arbeid. Andel enslige mindreårige flyktninger som går på skole som skaffer seg ekstrajobb. sist måling 1,4% (2. tertial 2013) 90% (2. tertial 2013) målt. Nytt mål. Overordnet mål: Styrke barn og unges oppvekstvilkår generelt og individuelt i samarbeid med andre. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Ambisjons- ligning nivå 18% (N) Under 5%. 100% 82% (N) 90% 100% målt. Nytt mål. 100% 50% 23

26 Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill med medarbeiderne. ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett. MEDARBEIDERE Sammenligning Ambisjonsnivå 7,47% 1,50% (VK) Mindre enn +/-1%. Holde budsjettrammen. Sykefravær. 11,63% 9,35% (N) 5,5% Medarbeidertilfredshet. 4,9 4,6 (VK) 5 4,7 (N) Turnover 10% 13% (N 2011) 3% ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2013 Helse og barnevern Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Basistilskudd til leger Utg. økn Kommuneoverlege Utg. økn Oppreisningsordning barnevernbarn Utg. red Barnevernvakta Utg. økn Bruk av prosjektmidler rus Utg. red Øremerket stilling barnevern Utg. økn Barn i fosterhjem, arbeidsgodtgjøring Utg. økn Barn i fosterhjem, utgiftsdekning Utg. økn Konsulenttjenester Utg. red Kjøp av tjenester fra stat Utg. økn Enslige mindreårige flyktninger Utg. økn Øremerket stilling barnevern Innt. økn Refusjon fra stat på fosterhjem Innt. red Rustilskudd Innt. red Bruk av fond Innt. red Enslige mindreårige flyktninger Innt. økn Ramme etter konsekvensjustert Ny ramme Basistilskuddet til leger må økes. Satsen fastsettes gjennom forhandlinger mellom KS og Legeforeningen, og øker også med folketallet. I forrige handlingsprogram ble det vedtatt å øke stillingen som kommuneoverlege fra Oppreisningsordningen for barnevernsbarn avvikles etter Et rusprosjekt, som har vært finansiert med statlige midler, avsluttet fra I 2013 fikk Vestby kommune statlige midler til å opprette en stilling i barnevernet. Utgiftene til fosterhjemsplassering øker, mens utgiftene til konsulenter reduseres. Dette gjelder både konsulenter i hjemmene og til fosterhjem. Fra 2014 har staten endret den kommunale egenandelen til institusjonsplasseringer, og budsjettet må økes. Fra sammen tidspunkt har staten også innført en kommunal egenandel på kostnadene til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. 24

27 6.6 RESULTATOMRÅDE REHABILITERING INNLEDNING RO rehabilitering er inndelt i 3 enheter, psykisk helsetjenester og fysioterapi, habilitering og enhet forvaltning. Enhet for psykiske helsetjenester har ansvaret for kommunale psykiske helsetjenester for de over 18år som kan være behandlingssamtaler, bo-og oppfølgingstjenester. Kommunen har kommunalt tilsatte fysioterapeuter samt driftsavtaler med private fysikalske institutt. Enhet for habiliteringer omfavner bo- og oppfølgingstjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne, eksempelvis psykisk utviklingshemmede, ADHD, trafikkskadde. Enhet for forvaltning er første instans for henvendelser og søknader om tiltak og tjenester innen psykiatri og innen habilitering. Her foretas kartlegging og vurdering av hjelpebehov som utløser et individuelt vedtak. Faktaopplysninger Rehabilitering Høst-2013 Årsverk psykisk helsetjeneste 17,9 Årsverk fysioterapi 4,6 Årsverk habilitering 46 Årsverk forvaltning 4 Årsverk totalt 72,5 Antall brukere 480 MÅLTAVLE Overordnet mål: Fremme selvstendigheten og evnen til å mestre eget liv, for mennesker med fysiske og psykisk vansker og lidelser. TJENESTER TIL INNBYGGERNE Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra Sammen- Sikre differensierte tjenester av god kvalitet, i tilstrekkelig omfang og til rett tid. Sikre pasient/brukers rett til medvirkning. Pasienter med potensiale for økt arbeidsevne skal raskest mulig ut i arbeid. Klare og forutsigbare kriterier for tildeling av tjenester. Gode rutiner for bruk av individuell plan. Utarbeide prioriteringsnøkkel for fysioterapitjenestene. Brukertilfredshet, målt ved brukerundersøkelse. Andel brukere med mer enn to tjenester som er tildelt koordinator og har utarbeidet individuell plan om de ønsker det. Ventetid for prioriterte pasientgrupper. sist måling målt. Nytt mål. målt. Nytt mål. målt. Nytt mål. ligning 5,5 (Hjemmetjenesten) mulig, da krav om koordinator er nytt. Ambisjonsnivå 5 100% Pri 1: 2 uker. Pri 2: 6 uker. Pri 3: 12 uker. 25

28 Hovedmål Suksessfaktor Styringsindikator Resultat fra sist måling Holde budsjettrammen. Effektive, kompetente medarbeidere som trives på jobb. Følge opp måneds- og tertialrapport. God ledelse i samspill med medarbeidere. ØKONOMI Avvik mellom regnskap og budsjett. MEDARBEIDERE Sammenligning Ambisjonsnivå 2,31% 1,50% (VK) Mindre enn +/-1%. Sykefravær 8,37% 9,35% (N) 6,8% Medarbeidertilfredshet 4,4 4,6 (VK) 4,5 4,7 (N) Turnover 3% 13% (N 2011) 5% ENDRINGER I DRIFTEN Handlingsprogram Endringer i forhold til budsjett 2013 Rehabilitering Vedtatt ramme Lønnskompensasjon Utg. økn Underbudsjettering ferievikarer Utg. økn Driftstilskudd Utg. økn % stilling aktivitetssenteret Utg. økn Volumøkning Friggsvei Utg. økn Volumøkning Speiderveien Utg. økn Prisregulering Follo omsorgsboliger Utg. økn Prisregulering Friskmeldt Utg. økn Prisregulering Aleris Utg. økn Prisregulering Næringstjenester Utg. økn Omsorgslønn Utg. økn Avlastning Utg. økn Krevende pasient annen kommune Utg. økn Prisregulering helsenett Utg. økn Husleie og strøm Nordbyhagen Utg. økn Praksiskompensasjon Utg. red Reduksjon i vedtak Utg. red Statstilskudd særlig ressurskrevende Innt. red Refusjon staten fysioterapeuter Innt. økn Egenbetaling praktisk bistand Innt. økn Egenbetaling dagtilbud Innt. økn Refusjon fra annen kommune Innt. økn ACT-team. Statstilskudd faller bort Utg. økn Opplæringstilskudd BPA Innt. økn Ramme etter konsekvensjustert Tilskudd til frivillighetssentralen Utg. økn Overføring Vestby Næringstjenester Utg. økn Ny ramme Rehabilitering har gjennom flere år underbudsjettert utgiftene til ferievikarer. Budsjettet må derfor økes med 505 tusen. Totalt er det avsatt 1,3 million til ferievikarer på rehabilitering. På grunn av de bygningsmessige forholdene ved aktivitetssenteret må ressursene økes med en 50% stilling. Både i Friggs vei og i Speiderveien har utvidede vedtak ført til en volumøkning. 26

29 Rehabilitering kjøper tjenester fra både interkommunale selskap og private selskap. Disse avtalene prisjusteres. Det er fattet nye vedtak om både omsorgslønn og avlastning, og budsjettene må økes. Vestby kommune yter tjenester til en pasient fra en annen kommune. Kostnadene dekkes fullt ut ved overføring fra denne kommunen. Praksiskompensasjon til fysioterapeuter har vært noe overbudsjettert, og budsjettet kan reduseres. Enkelte vedtak om tjenester har gått ut, og også dette budsjettet kan reduseres. Regjeringen har lagt opp til en endring i finansieringen av særlig ressurskrevende brukere. Samtidig har omfanget av særlig ressurskrevende brukere blitt redusert. Totalt må inntekten justeres ned med 2,9 millioner. Egenbetaling for praktisk bistand og dagtilbud har tidligere ikke vært budsjettert. Statstilskuddet til ACT-teamet faller bort fra Det legges ikke opp til noen endringer i ordningen, som består av et team som jobber med oppsøkende virksomhet i forhold til psykiatriske pasienter. Teamet er felles for Follo, og er lokalisert i Ski. Bortfallet av statstilskudd medfører at kommunens tilskudd må økes tilsvarende. Av nye tiltak er det lagt inn en styrkning av overføringen til frivillighetssentralen med 50 tusen. Sammen med et tidligere vedtak om tilskudd til sentralen som ikke har blitt benyttet de siste årene, vil sentralen i realiteten bli styrket med 100 tusen. Dette er i samsvar med de økte pensjonskostnadene som frivillighetssentralen har fått. Det er også lagt inn en styrkning av overføringen til Vestby Næringstjenester med 127 tusen. Styrkningen øker den kommunale finansieringen fra 35 til 40%, og er i samsvar med styrets ønsker. 27