Programrapport 2016 Marine ressurser og miljø/marinforsk

Transkript

1 Programrapport 2016 Marine ressurser og miljø/marinforsk Programmets overordnede mål og formål MARINFORSK er Forskningsrådets viktigste tematiske satsing på marin forskning. Programmet har som hovedmål å øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger. Med kunnskap i forskningsfronten skal programmet styrke grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser. MARINFORSK skal: øke kunnskapen om marine økosystemers struktur, funksjon, variasjon og endring øke kunnskapen om forekomst og effekter av forurensning og annen påvirkning på marine økosystemer bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig høsting og verdiskaping basert på marine ressurser øke kunnskapen om forvaltning og samfunnsperspektiver knyttet til marine økosystemtjenester og arealer. Programmets strukturelle mål er å finansiere grunnleggende og anvendt forskning av høy vitenskapelig kvalitet som er relevant for programmet, og videreutvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet, samt fremme utvikling av en ny generasjon marine forskere. Videre er det et ønske å stimulere til tverrgående forskning innad i programmet, og i samarbeid med andre programmer og aktiviteter, der dette gir merverdi. Det er et mål å stimulere til nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid, og også fremme norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag. MARINFORSK skal fremme dialog med brukere i forskning, forvaltning og næringsliv om programmets prioriteringer og resultater gjennom aktivt og målrettet kommunikasjonsarbeid. Programmet skal arbeide for at resultater fra forskningen tas i bruk ved at data og forskningsresultater gjøres tilgjengelig. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover MARINFORSK er Forskningsrådets viktigste tematiske satsing på marin forskning, og skal øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger var første ordinære driftsår for den nye satsningen. Programmet hadde inntekter på 100,1 mill. kroner, som er en svak nedgang fra foregående år. MARINFORSK retter seg i hovedsak mot forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Forskningen dekker både grunnleggende og anvendt kunnskapsutvikling som skal sikre et solid kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av de marine økosystemene. Programmets ordinære hovedutlysning bevilget nesten 80 mill. kroner til 10 nye forskerprosjekter som vant fram i konkurranse blant 110 søknader. Forskningsbehov innenfor alle programplanens temaområder var lyst ut, og prosjektene som fikk bevilgning vil bidra til økt kunnskap innenfor et bredt utvalg av programplanens temaområder. Som tidligere år var det også i 2016 et svært høyt søknadstilfang og mange søknader med høy vitenskapelig kvalitet. Dette resulterte i en lav 1

2 innvilgelsesprosent, og for temaområdet ØKOSYSTEM var det kun midler til å finansiere søknader med totalkarakter 7. MARINFORSK deltok også i fellesutlysningen "40 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger i kystsonen, havet og polare områder", hvorav ett forskerprosjekt skal følges opp av MARINFORSK. Avsluttede prosjekter i 2016 har fremskaffet mye ny og viktig kunnskap som blant annet forvaltningen kan nyttiggjøre seg av. Tematikken strekker seg fra ny metodikk for algeovervåkning, nye type sonarer for bestandsestimering av fisk, til kunnskap om lønnsomhet i ulike fiskerier og torskens genetikk. 12 PhD stipendiater var aktive i programmet i 2016, og fem av disse presenterte sin forskning på programmets første avholdte stipendiatsamling som ble avholdt i september i Bergen. Når det gjelder kjønnsbalanse er det stor overvekt av kvinner på PhD-nivå. På postdoktornivå og prosjektledere er det derimot noe overvekt av menn. MARINFORSK sin prosjektportefølje har en sterk internasjonal profil. I tillegg fulgte MARINFORSK opp seks prosjekter med norsk deltagelse i regi av JPI Oceans, og to prosjekter med norsk deltagelse initiert av ERA-nettet COFASP. Videre vil bevilgninger til søknadstypene "Personlig utenlandsstipend" og "Personlig gjesteforskerstipend" bidra til mobilitet av forskere. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter MARINFORSK lyste i 2016 ut midler innenfor alle de fire temaområdene i programplanen i sin hovedutlysning. Ti nye Forskerprosjekter vant fram i konkurranse blant 110 søknader. Prosjektene vil bidra til økt kunnskap innenfor et bredt utvalg av programplanens temaområder, og vil dermed bidra til at flere av programplanens faglige delmål vil oppnås. Eksempelvis vil to av prosjektene som oppnådde finansiering bidra til å levere kunnskap om miljøeffektene av havbruk. Prosjektene skal studere hvordan lakselusmedisin og organiske utslipp påvirker havmiljøet og andre arter som lever i nærheten av oppdrettsanlegg. Slik kunnskap er viktig for å sikre god forvaltning som ivaretar både natur og miljø og legger grunnlag for bærekraftig utvikling i havbruksnæringen. De to prosjektene blir delfinansiert av programmet HAVBRUK, som skal levere kunnskap for bærekraftig vekst i norsk havbruk. MARINFORSK deltok også i fellesutlysningen "40 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger i kystsonen, havet og polare områder". Utlysningen var et samarbeid mellom de fire programmene MILJØFORSK, MARINFORSK, KLIMAFORSK OG POLARPROG, og var rettet mot effekter av miljøgifter og andre forurensninger, særlig på økosystem. Fem prosjekter vant frem i konkurranse blant 25 søknader. MARINFORSK vil følge opp ett prosjekt som skal vurdere skjebne, effekter, og skadebegrensningstiltak for mikrofiberforurensing i vannmiljøet. Dette er et fagområde som er mye omtalt den senere tiden, og hvor det er et stort behov for mer kunnskap. Avsluttede prosjekter i 2016 har gitt oss mye ny kunnskap som bidrar til at programmet vil nå sine faglige mål. Vi vet for eksempel nå hvordan marine mikroalger som er giftige for fisk enkelt og nøyaktig kan oppdages og kvantifiseres via en ny metode som vil være egnet for å overvåke giftige alger. Metoden kan dermed bli et viktig bidrag i den nasjonale algeovervåkningen (192608). MARINFORSK har også bidratt til ny kunnskap om hvordan en ny type sonarer kan forbedres slik at disse kan bidra til identifikasjon og mengdemåling av stimer av pelagisk fisk. Slik kunnskap er av både vitenskapelig verdi gjennom å bidra til vurderinger av bestandsstørrelser til vitenskapelig formål, og av kommersiell verdi gjennom mer presis informasjon om fiskestimer før selve fiskeoperasjonene igangsettes (216460). 2

3 Flere av prosjektene som er avsluttet har omhandlet fiskeriene, og et av prosjektene konkluderer med at det så langt ikke er klare bevis på at industrielt fiske har hatt en stor genetisk innvirkning på de ulike torskebestandene (203850). Et annet prosjekt har blant annet studert optimal fangstsammensetning for de tre bestandene sild, makrell og kolmule. Resultatene viser at det gjennomgående er makrellfisket som er mest lønnsomt, og at den totale lønnsomheten for de tre bestandene blir signifikant høyere når de forvaltes i sammenheng enn om de forvaltes en for en (216571). Videre har et prosjekt studert hva som kan forklare hvorfor noen havner først og fremst i Øst-Finnmark - er mer attraktive slik at fiskere lander fisken sin der. Prosjektet viser blant annet at det er andre ting enn pris på fangsten, for eksempel lokal tilhørighet for fartøy og variasjon i kjøperfasiliteter, som kan forklare hvorfor en havn anses som attraktiv, og dermed vinner frem i konkurransen som landingsplass. Sett i lys av struktureringen av fiskeflåten der antallet aktive fiskefartøy er redusert, og dermed større konkurranse om de gjenværende fartøyslandingene av fisk, er dette et viktig funn for lokalsamfunn som er avhengig av at fisk landes i deres havner (225157). Vi har også fått mer kunnskap om torskens (Atlantic cod) genetikk, dens utbredelsesområde, og hvordan denne påvirkes av miljømessige endringer som for eksempel klima. Resultatene tyder på at lokale torskestammer kan ha utbredelsesområder så små som <10 km 2. Videre er det påvist populasjonsgenetiske forskjeller i respons på endringer i vanntemperatur. At ulike populasjoner av samme art sannsynligvis har ulike evner til å svare på menneskelige og naturlige miljøendringer er viktig kunnskap for forvaltningen og for hvilke tiltak de skal iverksette. Resultatene anses også å kunne være nyttig i oppdrett av torsk, for eksempel de som er knyttet til de populasjonsgenetiske forskjeller i respons på endringer i vanntemperatur (233740). Tema-, fag, sektor- og næringsområder MARINFORSK sin prosjektportefølje reflekterer at flere departementer finansierer programmets aktiviteter. Den største innsatsen, målt i finansiering og antall prosjekter, er knyttet til temaområdene ØKOSYSTEM med 53 mill. kroner og 18 prosjekter og PÅVIRKNING med 54 mill. kroner og 23 forskerprosjekter. Temaområdet HØSTING har en noe mindre andel av porteføljen med 41 mill. kroner og 9 prosjekter, mens SAMFUNN har lavest andel med 25 mill. kroner og 10 prosjekter. Både MARINFORSK og forgjengeren HAVKYST har hatt hovedfokus på naturvitenskapelig forskning og det er også disse deltemaene som mottar den største andelen søknader og der den vitenskapelige kvaliteten blant støttemottakerne også er svært høy. SAMFUNN er det deltemaet som tradisjonelt har mottatt færrest antall søknader, og også der den vitenskapelige kvaliteten på prosjektene ikke har vært like høy. I 2016 endret dette seg imidlertid noe da deltemaet mottok både flere søknader, og flere av søknadene oppnådde totalkarakter 6. I utlysningsplanen for MARINFORSK legges det opp til at hele SAMFUNN, og også HØSTING, skal lyses ut i sin fulle bredde, og med noe mer midler enn det som normalt har vært tildelt innenfor disse deltemaene. Dette vil trolig bidra til at en opprettholder et noe større søknadstilfang innenfor samfunnsvitenskapelig- og humanistisk forskning, samt at vitenskapelig kvalitet holder seg høyt for de prosjektene som vil vurderes for bevilgning. Innenfor deltemaene ØKOSYSTEM og PÅVIRKNING planlegges det for en utlysning der en vil prioritere utvalgte forskningsbehov. Forskningskapasitet Havet er, og har alltid vært, avgjørende for Norge. Forskningskapasiteten innenfor marin forskning i Norge er svært høy og Norge ligger blant annet på verdenstoppen når det gjelder antall havforskere i forhold til folketall. I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning ( ) er også "Hav" trukket frem som et prioritert område. Dette var også hovedfokus i Nærings- og fiskeridepartementets Masterplan for marin forskning som kom i 2015 der det blant annet ble slått fast at vi må investere mer i marin forskning og utvikling. MARINFORSK og HAVKYST har bidratt til dette 3

4 gjennom en langvarig satsning på marin forskning, og også utdanning av neste generasjon marine forskere gjennom finansiering av rekrutteringsstillinger som PhD og postdoktorer. Det var totalt 12 PhD stipendiater i programmet i 2016, og dette er en nedgang på 5 PhD stipendiater sammenlignet med Nedgangen skyldes i hovedsak at prosjektporteføljen ble bygget noe ned i forbindelse med at HAVKYST ble avviklet. Når det gjelder kjønnsbalanse er det stor overvekt av kvinner på PhD-nivå. På postdoktornivå og for prosjektledere er det derimot noe overvekt av menn. Trenden på PhD-nivå har vedvart over flere år og det bør vurderes tiltak for å rekruttere flere menn slik at en over tid opprettholder en jevn kjønnsbalanse. Programmet hadde i 2016 inntekter på 100,1 mill. kroner som er en svak nedgang fra foregående år. Nedgangen er et resultat av reduserte inntekter fra Utenriksdepartementet og Norsk olje og gass. MARINFORSK har hatt positive overføringer siste år som følge av overgang mellom gammel HAVKYST - og ny satsning MARINFORSK - hvor man måtte ta høyde for forpliktelser som gikk ut over programperioden for HAVKYST. Programmet har økt sine økonomiske forpliktelser i 2016 og dette har bidratt til å redusere overføringene. MARINFORSK styrer mot svakt negative overføringer fra overgangen MARINFORSK er nå et løpende program og dette gir forutsigbarhet, og vil fremover resultere i jevnere økonomisk aktivitetsnivå. Forskningskvalitet MARINFORSK og også HAVKYST har hatt et svært høyt søknadstilfang og svært mange søknader med høy vitenskapelig kvalitet (totalkarakter 6 eller 7). Innvilgelsesprosenten for temaområdet ØKOSYSTEM var på 6 % i 2016, og det var kun midler til å finansiere søknader med totalkarakter 7. det var også svært godt søknadstilfang for temaområdet PÅVIRKNING. For temaområdene SAMFUNN og HØSTING, der søknadstilfanget tradisjonelt har vært noe lavere var konkurransen stor, slik at for 2016 nådde ingen søknader med samlet karakter 5 opp i konkurransen om tilgjengelige midler. Situasjonen med stort søknadstilfang og høy kvalitet bekrefter de lange tradisjonene Norge har for å ha verdensledende forskningsmiljøer innenfor marin forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at hvis innvilgelsesprosentene holder frem vil mye svært god og relevant forskning ikke få støtte. Internasjonalt samarbeid MARINFORSK har en sterk internasjonal profil, med stor grad av internasjonalt samarbeid og relevans i prosjektene. MARINFORSK har i sin handlingsplan prioritert å bidra inn mot JPI Oceans sine aktiviteter og vil bidra med midler til å støtte norsk deltagelse i deres aktiviteter knyttet til relevante tematiske områder i MARINFORSK sin programplan. MARINFORSK har i 2016 fulgt opp 4 prosjekter med norsk deltagelse i regi av JPI Oceans knyttet til økologiske effekter av mikroplast. Programmet følger også opp norsk deltagelse i JPI Oceans aktivitet knyttet til økologiske effekter av leting etter mineraler i dyphavet. MARINFORSK følger også opp 2 prosjekter med norsk deltagelse initiert av ERAnettet COFASP. Videre ble det i 2016 bevilget midler til 5 "Personlig utenlandsstipend" som vil bidra til at norske forskere får relevant erfaring ved forskningsmiljøer i utlandet. Det ble også bevilget 2 "Personlig gjesteforskerstipend" som vil bidra til at nasjonale forskningsmiljøer får tilført kunnskap fra relevante miljøer i utlandet. Programmet finansierer også arrangementer hvor mange inkluderer internasjonal deltagelse. Forskningssystemet MARINFORSK retter seg i hovedsak mot forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Forskningen dekker både grunnleggende og anvendt kunnskapsutvikling som skal sikre et solid kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av de marine økosystemene. MARINFORSK har som målsetting å legge til rette for samarbeid på tvers av miljøene i Norge. 4

5 Programmet har bidratt til samarbeid innenfor miljø med fellesutlysningen "40 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger i kystsonen, havet og polare områder", og i samarbeid med HAVBRUK på effekter av akvakulturvirksomhet. Instituttsektoren er svært viktig og mer enn 80,7 mill. kroner av midlene i 2016 gikk til prosjekter ledet fra denne sektoren. De resterende midlene ble tildelt Universitets- og Høyskolesektoren (UoH). Marin forskning skjer langs med hele kysten. Kommunikasjon og rådgivning MARINFORSK var til stede på fiskerimessa Nor-Fishing i august som avholdes i Trondheim annen hvert år. Nor-Fishing er et Figur 1. Forskningsmidler fordelt på landsdeler. Prosjektbevilgningene er registrert på prosjektledende institusjon. viktig nasjonalt og internasjonalt møtested for fiskerinæringen, og er i dag en av verdens ledende messer for fiskeri-teknologi. I år samlet messen 550 utstillere og rundt besøkende fra 56 nasjoner. Havmiljø var tema for et av de fire miniseminar som Forskningsrådet arrangerte, og tre prosjekter med finansiering fra MARINFORSK ble presentert. Temaer som ble berørt var effekt av produsert vann på arktisk dyreplankton, lakselusmedisin som kan ha negative effekter på andre krepsdyr som reker, samt nedbrytbare garn. Fiskeriminister Per Sandberg besøkte Forskningsrådets stand i forbindelse med miniseminaret. For å kunne bidra til at doktorgradsstudentene tilknyttet programmet får en mulighet til å bygge nettverk på tvers av fag og institusjoner ble det avholdt en PhD-stipendiatsamling i september i Bergen. Fem stipendiater presenterte prosjektene sine for programstyret, administrasjonen og hverandre. Stipendiatene representerte stor faglig bredde. Også Yannick C. Beaudouin fra GRID Arendal deltok på samlingen for å inspirere stipendiatene til å kommunisere om forskningen sin. I august inviterte Forskningsrådet forskere fra relevante forskningsmiljøer til møte for å avklare status og kunnskapsbehov når det gjelder villaksens dødelighet som ikke skyldes lakselus, i kystsonen og ute i havet. MARINFORSK var en av arrangørene av møtet i samarbeid med HAVBRUK og MILJØFORSK. Det planlegges oppfølging av dette initiativet. I tillegg til egne kommunikasjonstiltak har MARINFORSK brukt arrangementsstøtte for å støtte og/eller bidra til andre konferanser som formidler resultater fra forskning innenfor programplanen. Viktigste målgruppe for forskningsresultatene er forskningsmiljøene og forvaltningssektoren. I særdeleshet bidrar programmet med relevant og verdifull forskning for Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet med underliggende etater. Inntekter og ressurser De totale inntektene for MARINFORSK som i 2016 var på 100 mill. kroner skal dekke store og omfattende ansvarsområder. I forbindelse med etablering av den nye satsningen etter HAVKYST ble det også bestemt at MARINFORSK skulle få nye ansvarsområder sammenlignet med den forrige satsningen. De nye ansvarsområdene innebærer behov for styrking dersom man skal opprettholde et tilsvarende aktivtetsnivå innenfor de ulike tematiske områdene. Av nye ansvarsområder kan nevnes forskning på økologiske effekter av akvakultur og mineralnæring, områder som er svært aktuelle og hvor mer kunnskap er nødvendig. Programmet har ikke fått økte budsjetter i 2016, men har heller hatt en liten nedgang i totale inntekter fra 2015 til Dette som resultat av reduserte tildelinger fra UD og Norsk Olje og Gass. Disse reduksjonene ble delvis kompensert ved en liten økning i programmets tildeling fra NFD. 5

6 NØKKELTALL FOR MARINFORSK mill. kroner Medlemmer i programs tyret FoU-inntekter totalt Jan Henrik Sandberg / Fiskarlaget - leder Nærings- og fiskeridepartementet Katrine Borgå / Universitetet i Oslo Klima- og miljødepartementet Reidar Toresen /Havforskningsinsti tuttet Olje- og energidepartementet 9 9 Trude Borch /Akvaplan-Niva AS Kunnskapsdepartementet 8 8 Grethe Kjeilen-Eilertsen / Total E&P Norge AS Utenriksdepartementet 6 4 Kristine Mordal Hessen /Miljødirektoratet Norsk olje og gass 8 4 Yngvar Olsen / NTNU Anne Kjose Veim / Fiskeridirektoratet Disponibelt budsjett Forbruk Antall programstyremøter 2 5 Overføringer Totalt antall aktive prosjekter Intern administrasjon - bidrag 5 5 Antall utlysninger 0 2 Ekstern administrasjon herav fellesutlysninger 0 1 Drift, søknadsbehandling 2 1 Antall søknader Kunnskapsgrunnlag og utredning 0 0 Kommunikasjon og formidling 1 0 Antall søknader med karakter 6 & Antall nye prosjekter Prosjektbevilninger Antall avsluttende prosjekter Innvilgels espros ent 0 0 MARINFORSK hovedutlysning 9,9 9,3 Søknadstyper Utlysning Forskerprosjekt Annen støtte 2 4 Antall prosjektledere Ingen søknadstype 3 3 Antall nye prosjektledere Arrangementsstøtte 1 1 Andel kvinnelige nye prosjektl edere Kompetanseprosjekt for næringsl ivet 0 0 Andel kvinnelige prosjektledere Personlig gjesteforskerstipend 0 0 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere Prosjektetablerings støtte 1 1 Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 9,8/19 7,5/12 Menn 1,3/4 0,5/1 Kvinner 8,5/15 7/11 Fagområde Pos tdoktor (årsverk/antall) 10,1/19 12,6/20 Huma niora 0 0 Menn 6,1/11 8,8/11 Landbruks- og fiskerifag 5 5 Kvinner 4,0/8 3,8/9 Mat.nat Samfunnsvitenskap 4 7 Avlagte doktorgrader Medisin og helsefag 0 0 Menn 0 1 Teknologi 0 2 Kvinner 1 3 Antall prog. konferanser og arrangementer 3 Forskningsart Grunnforskni ng Faglig publisering Anvendt fors kning Publisert artikkel i periodika og serier Utviklingsarbeid 0 0 Publisert artikkel i antologi 8 0 Publiserte monografier 0 5 Formidli ng, samfunns påvirkning: 0 0 FoU-sektor Rapporter, artikler, foredrag på møter/konf Universitet- og høgskolesektor Populærvitenskapelige publikasjoner Instituttsektor Oppslag i massemedia Næringsliv 0 0 Øvrige institusjoner 0 0 Innovasjonsresultater Nye/forbedr. metoder/modeller/prototyper 1 5 Nye/forbedrete produkter 2 0 Internasjonalt samarbeid Nye/forbedrete prosesser 1 2 Prosjektsamarbeid Nye/forbedrete tjenester 1 0 Inngående/utgående mobilitet 1 0 Søkte patenter 0 0 Stimuleringsmidler 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Vertskap 2 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 0 Samarbeid om utlysninger 1 0 Nye forretningsomr. i eksister. bedrifter 2 3 Bedr. i prosj.med nye/forb. metoder/tekn. 1 0 Bedr. utenfor prosj. m nye/forb. met/mod/ tek 1 0 Landsdel Bedr. i prosj. m nye/forb. arb.pros/ forret.omr 1 0 Agder og Rogaland 9 11 Vestla ndet Prosjekter med samarbeidspartnere Oslo og Akershus 8 10 Antall UoH-sektor Sørøstlandet 0 0 Antall Institituttsektor Hedmark og Oppland 0 0 Antall Næringsliv Trøndelag Antall Utland Nord-Norge Antall Øvrige 4 5 Svalbard og Jan Mayen 0 0 6