God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)

Transkript

1 Programrapport 2016 God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING) Programmets overordnede mål og formål Programmet har et langsiktig perspektiv, et bredt mandat og skal ivareta kunnskapsbehov for flere nivåer i helsetjenesten; den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Programmet er et virkemiddel for å realisere nasjonale helsepolitiske og forskningspolitiske mål og prioriteringer innenfor klinisk forskning. Programmets hovedmål i løpet av den kommende tiårsperioden er å bidra til at pasienten gjennom klinisk forskning skal få god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering gjennom hele sykdomsforløpet. Programmets delmål er å: øke omfanget av nyttig klinisk forskning av høy kvalitet på pasientgrupper og problemstillinger som er underrepresentert i klinisk forskning øke omfanget av nyttig klinisk forskning av høy kvalitet i forskningssvake miljøer styrke nyttig klinisk forskning av høy kvalitet i, for og på rehabiliteringsfeltet, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten styrke kunnskap om sykdom og behandling for pasienter som behandles i den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrke forskning på problemstillinger som er aktuelle på tvers av tjenestenivå og fagområder øke omfanget av kliniske studier med flerregional deltagelse styrke metodeutvikling, også innenfor persontilpasset medisin, analytisk kapasitet og forbedret datagrunnlag utvikle og styrke brukermedvirkning, kommunikasjon og formidling styrke innovasjon og næringsutvikling ved utvikling av nye produkter, medisinsk teknisk utstyr, diagnostikk, behandling og rehabilitering fremme økt bruk av helse- og kvalitetsregistre, blodbanker og deling av data i kliniske studier fremme translasjonsforskning der kunnskapsbasert behandling mangler fremme bedre og mer persontilpasset medisin inkludert stamcellebehandling styrke nasjonalt og nordisk samarbeid og økt deltakelse i ERA, EUs rammeprogram, og annet internasjonalt forskningssamarbeid fremme kunnskapsbasert klinisk praksis Tematisk vektlegger programmet klinisk forskning på pasient- og klinikknære problemstillinger med relevante endepunkt som fanger ulike aspekter av helse, funksjon og livskvalitet. Strukturelt prioriterer programmet brukermedvirkning i forskningsprosjektene, nettverksbygging og tilrettelegging for samarbeid på tvers av fagområder, disipliner og tjenestenivå, tilrettelegging for bruk av forskningsstøtteenheter og vektlegging av internasjonalt samarbeid. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programmet startet opp i 2016 og det er for tidlig å vurdere måloppnåelse knyttet til BEHANDLINGs aktiviteter. 1

2 I det første året har programmet prioritert tiltak for etablering av samarbeid, særlig på tvers av nivå i helsetjenesten, men også på tvers av sektorer, fagområder og -disipliner og helseregioner. I 2016, utlyste BEHANDLING forskerprosjekter, forprosjekter, arrangementsstøtte, utenlandsstipend og deltok i ERA-NET og andre internasjonale fellesutlysninger. De to utlysningene av forskerprosjekter var innenfor områder der det var forventet at miljøene rask kunne respondere på nye krav om brukermedvirkning og nytte, og der det var store forskningsbehov i henhold til programplanens prioriteringer. Resultatene av utlysningene (rehabilitering og forskning som ser rus, psykisk helse og/eller somatisk helse i sammenheng) viser at programmet har en viktig oppgave i å bidra til økt forskningskapasitet og forskningskvalitet på tradisjonelt forskningssvake områder og innenfor særskilte fagområder. De 45 søknadene som ble behandlet i rehabiliteringsutlysningen har en lavere kvalitet enn forventet. Utlysningen av forprosjekter hadde som formål å utvikle forskerprosjekter i samarbeid med kommunene og partnere fra de ulike deler av tjenesten. Dette bygger programmet videre på når det i 2017 utlyses forskerprosjekter der klinisk forskning som er relevant for, og gjøres i eller i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten og/eller rehabiliteringsinstitusjoner prioriteres. Utlysningen er dog i hele bredden av programmet slik at også prosjekter innenfor andre områder av programplanen (f.eks. persontilpasset medisin) kan få støtte så fremt de har svært god vitenskapelig kvalitet. Det ble i 2016 arrangert to møteplasser; ett lanseringsseminar og ett søkerseminar. Søkerseminaret inkluderte en partnersøkdel. Få aktører fra kommunene var tilstede og det ble i liten (om noen) grad dannet nye samarbeidskonstellasjoner. Antall søknader om forprosjekt med partnere fra kommunal side var imidlertid tilfredsstillende. Programmet planlegger fremover én årlig utlysning av forskerprosjekter innenfor hele programmets tematiske bredde. Avhengig av årlige porteføljeanalyser vil det tas stilling til om det er behov for mer tematisk og/eller strukturerende spissede utlysninger for å nå særskilte mål i programplanen. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter BEHANDLING er et nytt program med oppstart i 2016 og prosjektporteføljen består per i dag hovedsakelig av prosjekter finansiert gjennom tidligere helseforskningsprogrammer; Klinisk forskning, Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet, NevroNor, Psykisk helse og Rusmiddelforskning. Det er derfor ikke mulig å anslå virkninger og effekter i henhold til ny programplan. Et viktig mål for BEHANDLING er å bidra til økt kompetanse og kvalitet, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten og i rehabiliteringsinstitusjoner. Dette vil være viktig i oppfølgingen i de kommende år. Det vil også være viktig å følge opp om og hvordan prosjektene implementerer kravet om brukermedvirkning i forskningens forskjellige faser. Søknadsbehandling av forskerprosjektene viser at prosjektene i ulik grad klarer å involvere brukere. En oversikt over resultater og nøkkeltall fra den eksisterende totale porteføljen (69 aktive prosjekter) er gitt bakerst i årsrapporten. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Tematisk prioriterer BEHANDLING klinisk forskning og den eksisterende porteføljen har sterk vekt mot det anvendte og kliniske. Forskningen i den eksisterende porteføljen utføres hovedsakelig i 2

3 universitets- og høgskolesektoren og i helseforetakene, men også noe i instituttsektoren. En oversikt over forskningen i totalporteføljen fordelt på sektor er vist i figur 1. I figur 2 er fordelingen vist for prosjekter innvilget basert på programplanen til BEHANDLING. Arrangementsstøtte er ikke tatt med. Figur 1. Fordeling av forskning i porteføljen fordelt på sektor, total portefølje (65 prosjekter, totalt 70 mill. kroner). Figur 2. Fordeling av forskning i porteføljen fordelt på sektor, ny portefølje (16 forprosjekter, totalt 2,4 mill. kroner) Programmets innretning mot samarbeid på tvers av fag og nivåer i helsetjenesten, gjorde at man i 2016 prioriterte utlysning av forskerprosjekter innenfor fagområder der det var forventet at miljøene i tide kunne mobilisere til en søknad om slike prosjekter, kunne implementere kravet om brukermedvirkning i forskningens forskjellige faser og der det samtidig er store forskningsbehov i samsvar med programplanens prioriterte områder. Våren 2016 ble 60 mill. kroner lyst ut til forskerprosjekter innenfor temaet rehabilitering. Fire nye prosjekter ble innvilget innenfor temaene mental helse, rehabilitering etter traumatisk hjerneskade (ett hos voksne og ett hos barn) og rehabilitering av folk med revmatiske- og muskelskjelettlidelser. Høsten 2016 ble det lyst ut 60 mill. kroner til forskerprosjekter på temaet sammenheng mellom psykisk helse, rusmiddelavhengighet og/eller somatisk helse. 21 søknader ble mottatt. Beslutning om bevilgning blir tatt våren Programmet lyste også ut 5 mill. kroner til forprosjekter innen diagnostikk og behandling våren Forprosjektene skulle være i eller i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 27 søknader ble mottatt. 16 prosjekter ble innvilget. Etter en innledende fase med tematisk spissede utlysninger, planlegges det videre for én årlig utlysning innenfor hele programmets tematiske bredde. Det forventes nå at miljøene har skaffet seg kjennskap til programmets prioriteringer og at flere miljøer vil være rustet for og kvalifisert til å søke støtte fra programmet. Programmet har, sammen med HELSEVEL og BEDREHELSE, bidratt med midler til "behovsidentifisert forskning". "Behovsidentifisert forskning" skal være forskning som fremskaffer kunnskap som særlig etterspørres av helsetjenesten og som skal kunne nyttes i tjenesten på kort sikt. Spørsmålet som ble stilt pasienter, pårørende og behandlere var "CFS/ME hva er det behov for å forskes på?". 21 3

4 søknadsskisser ble mottatt til utlysningen som bygget på mer enn 700 innkomne innspill. Endelig beslutning om bevilgning til forskerprosjekter tas i Forskningskapasitet BEHANDLING har et mål om å bygge kompetanse og forskningskapasitet på forskningssvake områder, spesielt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer både å stimulere til forskning som involverer miljøer i kommunene og utdanning av forskningskompetent personell i den kommunale tjenesten. Antall prosjekter, publikasjoner og etter hvert doktorgrader i denne delen av tjenesten vil være viktig å følge opp fremover. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Den ene utlysningen av forskerprosjekter der søknadsbehandlingen ble sluttført innen utløpet av året hadde tema rehabilitering, et fagområde man på forhånd visste var forskningssvakt, men hvor samarbeid mellom flere fag og sektorer er vanlig. Av totalt 45 behandlede søknader fikk én karakter 6, tre fikk karakter 5. Ingen hadde karakter 7. Karakterfordelingen er vist under i tabell 1. Tabell 1. Karakterfordeling for søknadene mottatt til utlysningen om rehabilitering Prosjektene med høyest kvalitet, var også vurdert å være mest relevante for utlysningen. I tillegg til relevans for utlysningen, var både kvalitet og nytte styrende for innvilgelse. Sammenlignet med søknadsmassen i de tidligere helseforskningsprogrammer i BEHANDLINGs portefølje, var kvaliteten i den første utlysningen lav. Oppbygning av forskningskvalitet og kompetanse i antatt svake miljøer er en viktig oppgave for programmet over tid. Et tiltak for å øke kvalitet og nytte i forskningen innenfor programmets prioriterte områder, var å lyse ut forprosjekter. Dette tiltaket hadde som formål å stimulere til utvikling av forskerprosjekter som involverer den kommunale helse- og omsorgstjenesten til utlysningen av forskerprosjekter i Det er ønskelig at innovasjonsgraden økes gjennom programperioden. I den overførte porteføljen finnes det imidlertid eksempler på prosjekter med innovasjonspotensial. Det er ikke meldt inn nye patenter. Et forskerprosjekt ledet av odontologisk fakultet ved UiO viser at ca 20 % av norske tannlegers bruk av antibiotika går til feilaktig bruk ved periodontitt. På grunnlag av resultatene er det inngått et samarbeid med tannlegeforeningen for å utvikle et undervisningsprogram med formål å redusere antibiotikabruk blant tannleger med 30 % innen 2020 (Stortingets krav). Studie finansiert av det tidligere programmet Klinisk forskning Internasjonalt samarbeid Programmets mål er å bygge kompetanse og forskningskvalitet nasjonalt, men internasjonalt samarbeid er viktig for å oppnå dette. Pga. programmets innretning, kan man ikke forvente at mange av forskningsmiljøene er internasjonalt rettet. Det er i midlertid liten grad internasjonalt samarbeid i den eksisterende porteføljen også. Det ble innvilget to utenlandsstipend i Det er ønskelig at det stimuleres til økt grad av internasjonalt prosjektsamarbeid og innadgående og utadgående mobilitet fremover. BEHANDLING hadde i 2016 én internasjonalt rettet utlysning for rekruttering av en postdoktorkandidat som skal ha opphold ved The International Agency for Research on Cancer (IARC). Programmet deltok i to ERA-NET (ERA-CVD og ERA-Neuron) og i forberedelsen av EU-kommisjonens utlysning av et ERA-NET innenfor persontilpasset medisin. Programmet har også bidratt med 5 mill. 4

5 kroner til en fellesutlysning innenfor registerbasert forskning gjennom NordForsk. Beslutning om bevilgning tas i For å stimulere til flere søknader til EU-systemet, lyste BEHANDLING, i fellesskap med BEDREHELSE og HELSEVEL, ut midler til en forsterkningsordning for institusjoner som deltar i EU-prosjekter. Utlysningen er en prøveordning og gjelder for utlysningene i Health, demographic change and wellbeing i Horisont 2020 for 2016/2017. Ingen søknader er så langt mottatt. Forskningssystemet Programmet vil fremover ha stort fokus på å bygge kompetanse og kvalitet gjennom å stimulere til samarbeid på tvers av tjenestenivåer, sektorer, fagområder og -disipliner og helseregioner. Særlig viktig vil det være å etablere forskernettverk og forskningssamarbeid mellom tradisjonelt forskningssterke og de mer forskningssvake fagmiljøene. Programmet har i 2016 prioritert tiltak for å stimulere til samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er gjort gjennom å legge føringer i utlysninger av forskerprosjekter, utlysning av forprosjekter med formål å utvikle forskerprosjekter i samarbeid med kommunene og gjennom avholdt søkerseminar med fokus på å etablere kontakt mellom partnere fra de ulike deler av tjenesten. Kommunikasjon og rådgivning I forbindelse med lanseringen av BEHANDLING i 2016, ble det avholdt et lanseringsseminar i samarbeid med programmet BEDREHELSE. Det ble også avholdt søkerseminar før søknadsfristen for forprosjekter. På begge seminarene var brukermedvirkning i forskning et tema. Programmet har løpende utlysninger for arrangementsstøtte og har innvilget 5 arrangementsstøtter i I tillegg har programmet bidratt med midler til Biobank- og helsedatakonferansen 2016 og Nasjonal forskerkonferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning Inntekter og ressurser Programmet finansieres hovedsakelig av Helse- og omsorgsdepartementet (67 mill. kroner), men har også midler fra Kunnskapsdepartementet (19 mill. kroner) og Kulturdepartementet (1 mill. kroner). Programmet har store overføringer. En stor del av dette er avsetninger fra de foregående programmene. 5

6 Analyse av prosjektporteføljen for 2016 med Health Research Classification System Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet. HRCS-systemet gir profiler av forskningsporteføljen basert på type forskning (forskningsaktivitet) og relevans for helse og sykdom (helsekategori) ( Prosjekter med forbruk i 2016 har blitt kategorisert, med unntak av eventuelle bevilgninger til nettverk, arrangementsstøtte og administrative prosjekter. 65 forskningsprosjekter er inkludert i analysen for BEHANDLING, med et samlet forbruk på 70,8 mill. kroner i Merk at dette inkluderer prosjektene som er overført fra de tidligere helseprogrammene Klinisk forskning, Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet, NevroNor, Psykisk helse og Rusmiddelforskning. Figur 3 viser at hovedvekten av forskningsaktiviteten er rettet mot testing og evaluering av behandling og terapeutiske intervensjoner i kliniske settinger, samt forskning på forståelse av årsak, risiko og utvikling av sykdom, og dårlig helse. I tillegg er en viss andel rettet mot forskning på pasientbehov og håndtering av sykdommer og tilstander. Figur 3. Finansiering fordelt på HRCS hovedkategorier for forskningsaktivitet, 65 prosjekter Figur 4 viser fordeling av finansieringen av prosjektene på helsekategorier, med de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Hovedvekten av forskningen er rettet mot kreft, psykisk helse og neurologiske lidelser. En del av forskningen har også generisk helserelevans (er relevant for flere helsekategorier). Figur 4. Finansiering fordelt på HRCS helsekategori, 65 prosjekter Figur 5 viser fordeling av finansieringen av forprosjektene på helsekategorier, med de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Psykisk helse er den klart største helsekategorien. Forprosjektet skal bidra til å avklare om prosjektidéen er gjennomførbar som et hovedprosjekt. Forprosjektet kan for eksempel Figur 5. Finansiering fordelt på helsekategori, 16 forprosjekter brukes til å etablere samarbeidskonstellasjoner og gjennomføre forberedende arbeid, aktiviteter og tiltak for å avklare viktige forutsetninger for at prosjektidéen skal la seg realisere. Forskningsaktiviteten for forprosjekter er ikke vist. 6

7 Nøkkeltall NØKKELTALL FOR BEHANDLING Bevilgning (mill. kroner) Medlemmer i programstyret FoU-i nntekter 86,60 Kristin Bjordal (leder)/ous Helse- og omsorgsdepartementet 66,60 Marianne Klemp/Kunnskapssenteret Kulturdepartementet 0,90 Peter Veds ted/aarhus universi tet Kunnskapsdepartementet 0,00 Göran Dahllöf/Karolinska Institutet Kunnskapsdepartementet - sektorovergripende 19,10 Inger Njølstad/UiT Norges arktiske universi tet Diverse 0,10 Bjarne Hansen/UiB Runar Finvåg/Brukerrepres entant Dis poni bel t buds jett 210,90 Ann Rita Øksengård/Brukerrepresentant Forbruk 68,30 Maiken Engelstad/HOD Overføringer 142,60 Ola Johnsborg (observatør)/helsedirektoratet Ingvild Kjeken (vara)/diakonhjemmet, HiOA Intern administrasjon - bidrag 3,10 Anne-Lene Arnesen (vara)/brukerrepresentant Ekstern administrasjon Vibeke Johnsen (vara)/brukerrepresentant Drift, søknadsbehandling 0,90 Maren Skaset (vara)/hod Kunnskapsgrunnlag og utredning 0,00 Antall programstyremøter 1 5 Kommunikasjon og formidling 0,20 Totalt antall aktive prosjekter 69 Prosjektbevilgninger 68,30 Antall utlys ninger 1) 3 herav fellesutlys ninger 0 Basal biomedisi nsk fors kning 11,10 Antall søknader 109 Klinisk forskning 144,30 Samfunnsvitenskapelig og annen helsefaglig forsknin 53,80 Antall s øknader med karakter 6 & 7 2) 4 Trans las jons fors kning 19,40 Antall nye prosjekter 22 Forskning for fornyelse av offentlig sektor 0,10 Antall avsluttende prosjekter 14 Innovasjonsprosjekter og prosjekter med forpli ktende 3,00 Innvilgelsesprosent Brukeres, frivillige organisasjoners og sivilsamfunnet 2,40 Forpros jekter - diagnostikk og behandling 64 Innovasjoner i vi rksomheter innenfor offentlig forvaltn 11,60 Forskerprosjekter rehabilitering 9 Næringslivets innovasjoner i og for offentlig forval tnin 0,30 Fors kerprosjekter Rus/psykis k/s omatisk tbd Levekår og befolkningsutvikling 1,30 Vel ferdss amfunnets tjenes ter og organis ering 1,30 Antall pros jektledere 3) 68 Arrangements tøtte 0,50 Antall nye prosjektledere 22 Forprosjekt 2,40 Andel kvinnelige prosjektledere 40 % Forskerprosjekt 51,50 Andel kvinnelige nye prosjektledere 68 % Ingen søkndstype 1,90 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 54 % Institusjonsforankret strategisk prosjekt 10,50 Doktorgradsstipend (årsverk/antall) Personlig postdoktorstipend 1,40 Menn 1,5/2 Kvinner 17,2/32 Humaniora 0,00 Postdoktor (årsverk/antall) Landbruks - og fiskerifag 0,00 Menn 3,7/8 Mat.nat. 0,49 Kvinner 8,5/14 Samfunnsvitenskap 4,77 Medisin og helsefag 63,82 Avlagte dokotorgrader Teknologi 0,00 Menn 3 0 Kvinner 1 1 Grunnforskning 12,10 Anvendt forskning 192,80 Antall prog. konferanser og arrangementer 3 Utviklingsarbeid 0,80 Faglig publisering: Universitet- og høgskolesektor 35,30 Publisert artikkel i periodika og serier 199 Instituttsektor 9,20 Publisert artikkel i antologi 6 Næringsliv 0,00 Publiserte monografier 8 Helseforetak 22,50 Øvrige institusjoner 0,50 Formidl ing, s amfunns påvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konfer 416 Internasjonalt samarbeid: Populærvitens kapeli ge publikasjoner (artikler/bøker 38 Prosjekts amarbeid 23,70 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 205 Inngående/utgående mobilitet 1,30 Stimuleringsmidler 1,00 Innovasjonsres ultater: Verts kap 0,50 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/proto 2 Samarbeid om utlysninger 0,00 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 Landsdel Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Agder og Rogal and 0,00 Søkte patenter 0 Vestlandet 12,50 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 Oslo og Akershus 42,40 Nye foretak som følge av prosjektet 0 Sørøstlandet 0,20 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som 0 Hedmark og Oppland 1,00 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 0 Trøndelag 8,50 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbe 0 Nord-Norge 3,00 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete 0 Svalbard og Jan Mayen 0,00 Samarbeidspartnere i prosjektene Antall UoH-s ektor Antall Ins titi tutts ektor 13 1) Kun programmets egne utlysninger 11 2) Kun fra programmets egne utlysninger Antall Nærings liv 5 3) Én prosjektleder har to prosjekt Antall Helseforetak 23 Antall Utland 21 Ukjent/Øvrige 5 7