Programrapport 2018 Marine ressurser og miljø / MARINFORSK

Transkript

1 Programrapport 2018 Marine ressurser og miljø / MARINFORSK Sammendrag MARINFORSK er Forskningsrådets viktigste tematiske satsing på marin forskning. MARINFORSK har tradisjonelt rettet seg hovedsakelig mot forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Med de nye ansvarsområdene som programmet fikk overført i 2017 knyttet til sjømat ser vi at kontaktflaten mot næringslivet er stadig viktigere. Forskningen dekker dermed både grunnleggende og anvendt kunnskapsutvikling som skal sikre et solid kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av de marine økosystemene og mulighetene for økt verdiskaping av viltlevende marine ressurser. Prosjekter som fikk bevilgning i 2018 vil i årene som kommer bidra med ny kunnskap knyttet til økosystemenes struktur, variasjon og endring, menneskeskapt påvirkning av marine økosystemer, bioøkonomi og ulike samfunnsfaglige problemstillinger. Forskningskvaliteten for prosjektene som programmet finansierer fortsetter å være høy. Innvilgelsesprosenten for den ordinære utlysningen var på om lag 15 prosent. Det er høyere enn det har vært de siste årene, men på noen av temaområdene er det imidlertid veldig hard konkurranse. Den viktigste målgruppen for forskningsresultatene er forskningsmiljøene og forvaltningssektoren. I særdeleshet bidrar programmet med relevant og verdifull forskning for Nærings- og fiskeridepartementet, Klimaog miljødepartementet og Olje- og energidepartementet med underliggende etater. Sett under ett er kjønnsbalansen for doktorgrads- og post doktorstillinger, samt prosjektledere tilfredsstillende, selv om det er ønskelig å tilstrebe en balanse også innenfor hver av de tre kategoriene. Nær 70 prosent av midlene i programporteføljen ble tildelt prosjekter ledet av instituttsektoren i 2018, mens UoH-sektoren mottok om lag 20 prosent. Næringslivet ble inkludert i porteføljen i 2017 og utgjør den resterende andelen. Andelsmessig har midlene tildelt næringslivet økt, mens instituttsektorens andel har gått noe ned sammenliknet med Det er økende oppmerksomhet om havet, både i Norge og internasjonalt. MARINFORSK arrangerte programkonferansen Forskningsrådets havforskningskonferanse i oktober Konferansen samlet nesten 150 deltakere. I tillegg til siste nytt fra den marine forskningsfronten ble Norges internasjonale lederrolle i spørsmål om havet tematisert på konferansens første dag. MARINFORSK sin prosjektportefølje har en sterk internasjonal profil hvor en stor andel av prosjekter har en eller flere utenlandske samarbeidspartnere. I 2018 deltok MARINFORSK i flere ulike internasjonale utlysningssamarbeid. Totale inntekter fra departementene i 2018 var på 133 mill. kroner. Programmets overordnede mål og formål MARINFORSK sitt hovedmål er å øke kunnskapen om marine økosystemer og konsekvensene av menneskeskapte påvirkninger, og med kunnskap i forskningsfronten skal programmet styrke 1

2 grunnlaget for gode og effektive forvaltningsprosesser og bærekraftig verdiskaping basert på marine ressurser. I tillegg til hovedmålet er det utarbeidet faglige delmål som reflekterer hver av programplanens fire temaområder: øke kunnskapen om marine økosystemers struktur, funksjon, variasjon og endring (ØKOSYSTEM); øke kunnskapen om forekomst og effekter av forurensning og annen påvirkning på marine økosystemer (PÅVIRKNING); bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig verdiskaping fra marine ressurser gjennom hele verdikjeden fra høsting via foredling til marked (VERDISKAPING); øke kunnskapen om en økosystembasert forvaltning av marine ressurser (SAMFUNN). Programmets strukturelle målsettinger er å finansiere grunnleggende og anvendt forskning av høy vitenskapelig kvalitet; videreutvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet og fremme utvikling av en ny generasjon marine forskere; stimulere til samarbeid med andre programmer og aktiviteter; stimulere til nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid; fremme norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag, samt arbeide for at resultater fra forskningen tas i bruk ved at data og forskningsresultater gjøres tilgjengelig Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Rapporten tar utgangspunkt i vedlagte oversikt over nøkkeltall for 2017 og Tallene for 2018 er foreløpige. I fjorårets programrapport ble det rapportert om en positiv trend for de fleste av parameterne som MARINFORSK måles på, som faglige publiseringer og innovasjonsresultater. Denne trenden vedvarer, og programmet fortsetter med å bidra til at Norge skal ha en kunnskapsbasert marin forvaltning, og et innovativt marint næringsliv. Den største positive endringen fra året før ser vi innenfor innovasjonsresultatene, og den kan knyttes til at programmet siden 2017 har lyst ut midler rettet mot næringslivet, i tillegg til å ha arvet en mer næringsrettet prosjektportefølje innenfor sjømat fra programmet BIONÆR. Programmet har siden 2017 deltatt med midler til Forskningsrådets havteknologisatsning i samarbeid med flere programmer. Dette utlysningssamarbeidet knyttet til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) vil bidra til at programmet oppnår en av de identifiserte ønskede virkningene dvs., økt lønnsomhet i den marine verdikjeden. Den samme virkningen er også forenlig med satsingen på bioøkonomi som Figur 1 Innovasjonsresultater 2

3 MARINFORSK bidrar med midler til. Et aktuelt prosjekt (233751) i denne sammenhengen, som ble avsluttet i 2018, har bidratt med ny kunnskap som vil kunne øke verdien av vill Atlantisk torsk basert på levendelagring. Ved å holde torsk i live etter fangst kan utfordringene knyttet til de store svingningene i kvalitet og landet volum håndteres bedre. Dette åpner opp for nye og mer markedsorienterte verdikjeder hvor forbrukere kontinuerlig kan tilbys produkter av svært høy og jevn kvalitet, inkludert bedre utnyttelse av bi-produkter. Resultatene fra prosjektet har bidratt til å løse ulike flaskehalser i verdikjeden som for eksempel utvikling av et tørrfôr til torsk i levendelagring, bedret fileterings- og emballeringsmetodikk, kartlegging av prismekanismer som at bærekraftsmerking gir høyere utsalgspris, betalingsvillighet knyttet til hvor fersk torsken er når den kommer til butikk, og at informasjon er for svært mange viktigere enn visuelle egenskaper ved valg av fersk torsk. Kunnskapen som er opparbeidet antas å ha stor nytteverdi også for den tradisjonelle villfisknæringen. Et annet aktuelt prosjekt (265203) har hatt som mål å utvikle og lansere en kommersiell tjeneste som kan dokumentere opphav til ulike typer fiskemel. Resultatene fra prosjektet viste at nøyaktig klassifisering av fiskemel er mer utfordrende enn for marine oljer, men at det likevel er mulig å utvikle en test som nøyaktig kan kvantifisere en enkelt art i en fiskemelblanding. Dette ble oppnådd for noen få utvalgte arter. Avsluttede forskningsprosjekter i 2018 har også bidratt med resultater som er relevant for de andre tre temaområdene av programmet; ØKOSYSTEM, PÅVIRKNING og SAMFUNN. Innen ØKOSYSTEM har en f.eks. fått mer kunnskap (243877) om hvordan en best kan oppdage fisk nær bunn ved hjelp av akustiske bredbåndssignaler, som på sikt vil gi både fiskere og forvaltning bedre og mer presis informasjon om aktuelle fiskebestander. I et annet prosjekt (243941) er det utviklet en ubemannet og svært stillegående kajakkdrone som er utstyrt med elektromotor og et vitenskapelig ekkolodd montert på en nedsenkbar kjøl. Utstyret gjør forskere i stand til å innhente forskningsdata som tidligere ikke har vært mulig, som for eksempel i grunne farvann som er utilgjengelig for større fartøy. Innenfor temaområdet PÅVIRKNING er det kommet resultater knyttet til mulige effekter av miljøgifter i havørn sett i sammenheng med andre stressfaktorer. Prosjektet vil kunne gi verdifulle verktøy innen økotoksikologi, og være med på å gi bedre grunnlag for en bedre forvaltning av havørn og andre rovfugler. Blant annet har prosjektet bidratt til utvikling av en multistress-modell som viste at effekten av til dels betydelig forurensing ikke alene vil føre til at havørn forsvinner fra et område. Derimot kan relativt små endringer i forurensningsnivå være kritisk dersom havtemperaturen samtidig øker. Ved søk på prosjektnummeret i Forskningsrådets prosjektbank kan en lese populærvitenskapelige sammendrag. Tema-, fag-, sektor- og næringsområder MARINFORSK sin programplan favner tematisk svært bredt, og gjenspeiler at programmet er finansiert av flere departementer. Den klart største finansielle bidragsyteren til programmet er Nærings- og fiskeridepartementet, etterfulgt av Klima- og miljødepartementet. For de prosjektene som så langt er igangsatt innenfor MARINFORSK sin programperiode (ordinær utlysning) fordeler midlene seg mellom de fire temaområdene: Figur 2 MARINFORSK sin prosjektportefølje hvor midler (ordinær utlysning) er fordelt på programplanens fire temaområder 3

4 36 prosent til ØKOSYSTEM, 24 prosent til PÅVIRKNING; 22 prosent til VERDISKAPING og 16 prosent til SAMFUNN. MARINFORSK lyste i 2018 til sammen ut 110 mill. kr til nye forsknings- og innovasjonsprosjekter fra Prosjektene som fikk bevilgning vil bidra til ny forskning innenfor et bredt utvalg av temaer, fag og næringsområder. Midler til Forskerprosjekter gjelder alle temaområder i programplanen, mens Innovasjonsprosjekter gjelder teknologiutvikling for bærekraftig høsting og verdiskaping fra havet. For å sikre forutsigbarhet for forskningsmiljøene, samt at alle forskningsbehovene angitt i programplanen lyses ut med jevne mellomrom, legges det opp til at det minst ett av temaområdene lyses ut i sin fulle bredde i den årlige ordinære utlysningen av forskerprosjekter. I 2018 var det aktuelle temaområdet ØKOSYSTEM. Innenfor temaområdet PÅVIRKNING ble fokus satt på økt kunnskap om langtidseffekter av forurensning. Prosjektet (295174) som fikk finansiering vil gi resultater knyttet til langtidseffekter av mikroplast og tilsetningsstoffer på et utvalg marine arter fra det norske miljøet. Kunnskapen som kommer ut av prosjektet vil bli viktig i den videre utviklingen av regulatoriske veiledningsdokumenter for håndtering av mikroplast og de tilhørende tilsetningsstoffene på både nasjonalt og internasjonalt nivå. For temaområdet VERDISKAPING vil to nye prosjekter ( og ) se på hvordan en kan få en mer optimal og effektiv ressursutnyttelse av de marine ressursene. Innenfor SAMFUNN skal de to nye prosjektene ( og ) blant annet se nærmere på fordelingseffektene av konsolidering i fiskeriene og hva som bidrar til eller hindrer inkludering, koordinering og avveining av ulike interesser i kystsonen. I år ble det i tillegg lagt vekt på prosjekter som vil utvikle kunnskap som trengs for å bidra til bærekraftig forvaltning og bruk av marine ressurser, i tråd med Forskningsrådets strategi for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. Dette henger sammen med at rene, trygge og produktive hav er pekt ut som ett av 10 prioriterte kunnskapsområder med basis i FNs bærekraftsmål. I tråd med Stortingsmeldingen om humaniora som ble lagt frem i 2017, og som påpekte rollen som humaniora kan spille i møte med de store samfunnsutfordringene, ble humaniorarelatert forskning etterlyst spesifikt gjennom den ordinære utlysningen på temaområdet SAMFUNN. Prosjektporteføljen har en svært liten andel forskning på kjønnsperspektiver og den ordinære utlysningen etterlyste derfor også denne tematikken spesifikt. Dessverre var det ingen av prosjektene som ble finansiert i 2018 som inkluderte humaniora eller kjønnsperspektiver i særlig grad. Tiltak for å få opp denne type forskning vil derfor fortsette i For 2019 legges det opp til at deltemaet PÅVIRKNING lyses ut i sin fulle bredde, og med noe mer midler enn det som normalt har vært tildelt innenfor deltemaet. Innenfor de andre temaområdene planlegges det for en utlysning der en vil prioritere utvalgte forskningsbehov. I tillegg til egne utlysninger har MARINFORSK samarbeidet med andre programmer om å lyse ut forskerprosjekter på flere temaer som er sentrale for programmet. MARINFORSK deltok med totalt 27,5 mill. kroner i to fellesutlysninger innenfor tematikken samlet belastning på økosystemer. En nasjonal og en hvor Forskningsrådet samarbeidet med det kinesiske forskningsrådet Natural Science Foundation of China (NSFC), se også under Internasjonalt samarbeid. Den nasjonale utlysningen var en oppfølging av den større økosystemutlysningen på 240 mill. kroner som ble gjennomført i De andre programmene som deltok i den nasjonale utlysningen var KLIMAFORSK, MILJØFORSK og POLARPROG. Fem av i alt 65 søknader fikk tilslag om bevilgninger på til sammen 88 mill. kroner. Konkurransen var hard og mange prosjekter med svært høy kvalitet ble derfor dessverre ikke finansiert. 4

5 I samarbeid med HAVBRUK2 lyste også MARINFORSK ut midler for å få mer kunnskap om hvordan lakseoppdrett kan påvirke torskebestander. Det er lite kunnskap om effektene av lakseoppdrett for eksempel på overlevelse, vekst, vandring, gyting og rekruttering i torskebestander, og det er viktig å få vite hvilke mekanismer som ligger bak den eventuelle påvirkningen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) forsterket utlysningen med 8 mill. kr slik at det til sammen ble lyst ut 24 mill. kr. Til sist satte programmet av 12 av totalt 92 mill. kr til temaet havteknologi i årets utlysning av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Hensikten med utlysningen var å fremme grønn vekst, teknologiutvikling og kunnskapsoverføring på tvers av havbaserte næringer. For MARINFORSK sin del ble det satt som krav at de skulle være relevant for programplanens temaområde Bærekraftig høsting og verdiskaping for å mobilisere teknologisk leverandørindustri til å utvikle løsninger og teknologi for utvikling innenfor fiskerinæring, marin foredlingsindustri og bedrifter som bruker marine ressurser til energiformål eller andre nye marine produkter. Programmet deltok også med 8 mill. kroner i en fellesutlysning med BIONÆR, HAVBRUK2, MARINFORSK, BIOTEK2021, ENERGIX og SAMKUL for å fremme bioøkonomien. Prosjektene vil belyse biologiske, teknologiske eller samfunnsmessige problemstillinger på tvers av bioøkonomiske verdikjeder. Ett av prosjektene skal se på hvordan en kan øke utnyttelsesgraden og verdiskaping fra restråstoff fra hvitfisk ved å utvikle løsninger for ombordhåndtering, logistikk og prosessering av ingredienser fra restråstoff fra den havgående fiskeflåten. Resultatene fra prosjektet er aktuelle både i et verdiskapingsperspektiv, men også for miljøet da resultatene kan bidra til å redusere andel restråstoff som ikke utnyttes. Ser man hele prosjektporteføljen under ett består hoveddelen dvs. om lag 70 prosent - av marinrelatert naturvitenskapelig forskning. Omfanget av samfunnsvitenskapelige fag i prosjektporteføljen har hatt en jevn økning de siste årene og utgjør nå om lag 8 prosent. Videre ser vi at temaene 'Bioøkonomi' og 'Blå mat' har økt de siste tre årene fra hhv. 18 til 55 mill. kroner og fra 12 til 41 mill. kroner. I og med at temaet biøkonomi fortsetter som satsingsområde vil porteføljen trolig også øke noe i årene som kommer. Programmets portefølje forsetter å være noe mer diversifisert enn den tradisjonelt har vært. Vi ser dette både med tanke på hvilke temaer som programmet finansierer, at det rapporteres om flere ulike innovasjonsresultater i tillegg til de er tradisjonelle forskningsresultatene, men også når det gjelder søkere til programmet. I 2014 var det 14 unike søkerinstitusjoner. I 2018 ser vi at antallet har økt til 21. Forskningskapasitet MARINFORSK har et mål om å bidra til å den marine forskningskapasiteten blant annet gjennom å utdanne en ny generasjon marine forskere. Antall doktorgradsårsverk var noe lavere i 2018 enn i 2017, mens det er en økning for antall postdoktorer. Når det gjelder kjønnsbalanse ser vi at det i flere år har vært overvekt av kvinner innenfor kategorien doktorgradsstipendiater. For postdoktorer er det en tilfredsstillende kjønnsbalanse. For stillingskategorien prosjektledere har derimot balansen i tidligere år ikke vært tilfredsstillende, og det har vært iverksatt tiltak for at andelen kvinner skal økes. I 2017 var andel kvinnelige prosjektleder i nye prosjekter om lag 50 prosent, mens i 2018 var samme måltall redusert til om lag 30 % (n=13). Dette viser variasjon fra år til år, og at programmet er nær målsettingen om minimum 40 prosent. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Det er gjennomgående meget høy kvalitet på prosjektene som finansieres av MARINFORSK. I 2018 var temaområdet ØKOSYSTEM lyst ut i hele bredden med noe mer midler enn tidligere. Dette bidro til at det også i 2018 var dette temaområdet som mottok den største andelen søknader og hvor den 5

6 vitenskapelige kvaliteten blant støttemottakerne var svært høy. Totalt 14 søknader med karakter 6, hvorav 6 prosjekter ble innvilget. Innvilgelsesprosenten for ØKOSYSTEM var 13 prosent. For temaområdene PÅVIRKNING, VERDISKAPING og SAMFUNN var søknadstilfanget noe lavere enn det har vært de siste årene, noe som bidro til at innvilgelsesprosenten for hele utlysningen var på rundt 15 prosent. Det er noe høyere enn det har vært de siste årene. Internasjonalt samarbeid Figur 3 Antall prosjekter i MARINFORSK med internasjonalt samarbeid i De prioriterte samarbeidslandene er indikert i rødt. MARINFORSK har en sterk internasjonal profil, med stor grad av internasjonalt samarbeid og relevans i prosjektene som finansieres. I tillegg deltar MARINFORSK med midler innenfor ulike internasjonale aktiviteter, men gir prioritet til JPI Oceans sine aktiviteter som faller innenfor MARINFORSK sine ansvarsområder. I 2018 deltok MARINFORSK i en av Forskningsrådets utlysninger av prosjektmidler i samarbeid med Natural Science Foundation of China (NSFC). MARINFORSK, MILJØFORSK, KLIMAFORSK, POLARPROG og CHINOR deltok i en utlysning som hadde tilgjengelig inntil 240 mill. kr til norske deltakere i felles norsk-kinesiske prosjekter. Målet med utlysningen var å sette i gang bilaterale prosjekter i verdensklasse innenfor samlet belastning på økosystemer, inkludert de marine. De fem norsk-kinesiske prosjektene som gikk til topps hadde sterk konkurranse. Det ble behandlet 25 søknader som til sammen søkte om mer enn 119 mill. kroner fra Forskningsrådet. Kvaliteten på norsk marin forskning og havbruksforskning gjenspeiles i norsk deltagelse i Horisont I 2018 var det norsk deltakelse i de fleste relevante marine prosjektene. Disse omhandler sjømat, fiskeriforvaltning og -teknologi, plast i havet, offshoreplattformer til flerbruk og utvikling av kystsoner. Så langt fra starten av H2020 i 2014 og fram til oktober 2018 har prosjekter innen Marint tema generert om lag 53 mill. euro, hvorav åtte prosjekter fikk totalt 4,5 mill. euro i Videre ble det i 2018 bevilget midler til to "Personlig utenlandsstipend" som vil bidra til at norske forskere får relevant erfaring ved forskningsmiljøer i utlandet. Programmet finansierer også arrangementer hvor mange inkluderer internasjonal deltagelse. Forsknings- og innovasjonssystemet MARINFORSK er et handlingsrettet program som har fokus på forskning som skal være samfunnsrelevant og komme offentlig sektor til gode. Prosjektporteføljen har derfor en høy andel anvendt forskning sammenlignet med grunnforskning det vil si henholdsvis om lag 65 og 35 prosent. MARINFORSK har tradisjonelt rettet seg i hovedsak mot forskningsmiljøer ved universiteter, høgskoler og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Instituttsektoren er svært viktig, men er noe redusert fra året før. Om lag Figur 4 Utviklingstrekk investeringer 6

7 69 prosent av midlene i programporteføljen ble tildelt prosjekter ledet fra denne sektoren i 2018, mot 79 prosent i De resterende midlene er tildelt Universitets- og Høyskolesektoren om lag 20 prosent. Næringslivet ble inkludert i porteføljen i 2017 og utgjør nå om lag 12 prosent. Som resultat av dette ser vi at andelen midler som er tildelt næringslivet er gått opp fra 4,2 i 2017 til 16,7 mill. kroner i Det er forventet at denne andelen vil fortsette å øke noe fremover. Marin forskning skjer langs med hele kysten, men med en overvekt av forskningsinstitusjoner på Vestlandet. Nasjonalt fortsetter marin forskning å være et forskningspolitisk prioritert område, og å samle den 'blå porteføljen' vil forhåpentligvis bidra til å at en kan se helhetlig på den marine verdikjeden, og at ulike forskningsmiljøer kan samarbeide om dette. Som følge av overføringen av de nye ansvarsområdene knyttet til sjømat lyste MARINFORSK ut midler via Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), i tillegg til søknadstypen Forskerprosjekt. Forskningen dekker dermed både grunnleggende og anvendt kunnskapsutvikling som skal sikre et solid kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av de marine økosystemene. Kommunikasjon og rådgivning MARINFORSK arrangerte programkonferansen Forskningsrådets havforskningskonferanse i oktober 2018 som samlet nesten 150 deltakere. Det er økende oppmerksomhet om havet, både i Norge og internasjonalt. Norge har tatt en internasjonal lederrolle i spørsmål om havet, blant annet gjennom det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi. Dette var tema for konferansens åpningssesjon der status og utfordringer ble belyst i fire hovedforedrag. På konferansens dag to ble ny forskning som har betydning for hvordan vi jobber videre med utfordringene og mulighetene i årene framover, presentert i en forskerstafett. I tillegg til egne kommunikasjonstiltak har MARINFORSK brukt arrangementsstøtte for å støtte og/eller bidra til andre konferanser som formidler resultater fra forskning innenfor programplanen. Den viktigste målgruppen for forskningsresultatene er forskningsmiljøene og forvaltningssektoren. I særdeleshet bidrar programmet med relevant og verdifull forskning for Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet med underliggende etater. Inntekter og overføringer De totale inntektene for MARINFORSK som i 2018 var på 133 mill. kroner skal dekke store og omfattende ansvarsområder. Programmet ble i 2018 finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Norsk olje & gass. MARINFORSK har hatt positive overføringer siste år som følge av overgangen mellom HAVKYST og MARINFORSK, og som følge av styrkinger av budsjett. Programmet har økt sine økonomiske forpliktelser i 2018 og dette har bidratt til å redusere overføringene. Lenker til annen relevant informasjon MARINFORSK sin nettside: JPI Oceans sin nettside: Belmont Forum Arven etter Nansen 7

8 8

9 9

10 Programstyre Rolle Navn Sektor Leder Jan Henrik Sandberg Norges Fiskarlag Medlem Katrine Borgå Universitetet i Oslo Medlem Reidar Toresen Havforskningsinstituttet Medlem Trude Borch Akvaplan-Niva AS Medlem Christian Jørgensen Universitetet i Bergen Medlem Grethe Kjeilen-Eilertsen TOTAL E&P NORGE AS Medlem Kristine Mordal Hessen Miljødirektoratet Medlem Magnar Pedersen NOFIMA Vara Yngvar Olsen NTNU - Trondheim Vara Anne Kjos Veim Fiskeridirektoratet Observatør Kjersti Wølneberg Nærings- og fiskeridepartementet Antall avlagte doktorgrader