Porteføljeanalyse - Miljø og samfunn 2017

Transkript

1 Porteføljeanalyse - Miljø og samfunn 2017 Avgrensingen av porteføljeområdet Miljøforskning er et bredt fagområde som blant annet omfatter bærekraftig energi, forurensning til luft, vann, jord og biologiske systemer, klimaspørsmål, miljøteknologi, økosystemfunksjoner, naturmangfold, marin miljøforskning, kulturminner og kulturmiljøer, og miljøpåvirkning og helse. Energi, transport, klima og marint miljø behandles av andre porteføljerapporter. Denne rapporten tar for seg naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester, arealbruk og arealendring, kulturminner, samt kulturmiljøer og kulturlandskap, og forurensning, inkludert miljøgifter, på samme måte som NIFUrapport 2016:5 1. Den målrettete innsatsen utgjør mindre enn ¼ av Forskningsrådets satsing på feltet, og er dominert av programmene Miljø 2015/MILJØFORSK og POLARPROG. En rekke aktiviteter står for den øvrige innsatsen, og de viktigste er BIA, BIONÆR, KLIMAFORSK, ENERGIX, FRIMEDBIO, Basisbevilgninger til forskningsinstitutter, forskningsinfrastruktur og SFF-er. Klima- og miljødepartementet (KLD) er hovedfinansieringskilden for flere av de nevnte aktivitetene, med viktige bidrag særlig fra KD, NFD, KMD og LMD. KLD har det overordnede ansvaret for å beskrive miljøtilstanden og behovet for tiltak og for å samordne klima- og miljøpolitikken. Alle sektorer som påvirker klima og miljø har imidlertid et ansvar for å bidra til at nasjonale miljømål nås. Forsknings- og sektorpolitiske ambisjoner Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ( ) løfter fram Klima, miljø og miljøvennlig energi som en langsiktig prioritering. Det er blant annet lagt vekt på en miljøtilpasset samfunnsutvikling 2. Forskningsrådets hovedstrategi for perioden , Forskning for innovasjon og bærekraft, har som ett av seks hovedmål at forskningen skal bidra til bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv 3. Forskningsstrategien Miljø21 4 framhevet viktigheten av å styrke og målrette bedre midlene til miljøforskningen, økt samarbeid mellom næringsliv og miljøforskning, og bedre koplingen mellom klima- og miljøforskning. Forskningsrådets policy for polarforskning omtaler blant annet økosystemendringer og miljøforurensninger som viktige satsingsområder 5. Rapporten Forskning for miljømessig bærekraft ble utarbeidet etter oppdrag fra KLD 6. Rapporten konkluderer med at det er behov for en betydelig styrking av miljøforskningen, at det er økende behov for mer samhandling mellom programmer, og at oppmerksomheten om samlet miljøbelastning bør prioriteres sterkere. Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De gjelder for alle land og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling. Flere av målene er relevante for temaene i denne porteføljeanalysen. Regjeringen legger stor vekt på å implementere veikartet. 1 Ressursinnsatsen til norsk miljøforskning i 2014, NIFU. Rapport 5/ Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St. 7 ( ). 3 Forskning for innovasjon og bærekraft. Strategi for Norges forskningsråd Norges forskningsråd FoU-strategien Miljø21. Norges forskningsråd Norsk polarforskning. Forskningsrådets policy for Norges forskningsråd Forskning for miljømessig bærekraft. Forskningsrådets virkemidler. Sentrale forskningsutfordringer. Forskningsrådet, mars 2017.

2 Forskningsrådets strategi for bærekraft oppsummerer prioriterte kunnskapsområder for bærekraftig utvikling og hvilke tiltak Forskningsrådet vil følge opp for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Det internasjonale Naturpanelet (IPBES Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) skal styrke samspillet mellom forskning og forvaltning, og bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester. Panelet utarbeider tematiske, regionale og globale statusrapporter om klodens naturmangfold, og norske forskere bidrar i mange sammenhenger til arbeidet, på samme måte som FNs Klimapanel. Norsk forskning må bygge opp og vedlikeholde kompetanse for å kunne bidra i disse prosessene. Forskningsrådets innsats og resultater Forskningsrådets samlede prosjektinnsats på feltet ligger litt i overkant av 400 mill. kroner. Både den målrettede innsatsen (først og fremst Miljø 2015/MILJØFORSK og POLARPROG) og den øvrige har vært relativt stabil i hele perioden. Den målrettete innsatsen utgjør i underkant av ¼ av Forskningsrådets samlede innsats på feltet. Den øvrige dominerer altså i betydelig grad. Innenfor kategorien infrastruktur og institusjonelle tiltak har det vært en moderat vekst i perioden Den skyldes særlig økning av basisbevilgninger til miljøinstituttene, samt nye forskningsinfrastrukturer og SFF-er på feltet. Økte basisbevilgninger til miljøinstituttene er en intendert utvikling, men idet de andre tiltakene ikke er målrettede, kan den observerte endringen være tilfeldig. Resultater, virkninger og effekter Miljøforskningens umiddelbare resultater preges av vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering og deltakelse i vitenskapelige fora, og i svært liten utstrekning av innovasjoner i form av nye produkter og tjenester, patenter eller nye bedriftsetableringer. Viktigst vitenskapelig er publisering i fagfellevurderte periodika og serier (for MILJØFORSK og POLARPROG til sammen i størrelsesorden 200 publikasjoner per år), mens publisering i antologier og monografier forekommer relativt sjeldent. Frekvensen i publisering varierer noe mellom år, men dette vurderes som tilfeldige svingninger som ikke følger noe bestemt mønster. At forskerne publiserer aktivt vises blant annet gjennom fagmiljøenes vitenskapelige omdømme og hvor attraktive de er som samarbeidspartnere, ikke minst internasjonalt. Det er generelt sett enda større aktivitet knyttet til publisering av rapporter, notater og faglige møteforedrag, og svært omfattende oppslag i massemedia. Dette viser at miljøforskernes temaer er faglig interessante å presentere for offentligheten og at forskernes vilje og evne til formidling er omfattende. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Prosjektporteføljen innenfor Miljø 2015/MILJØFORSK og POLARPROG har til sammen en stor overvekt av naturvitenskapelig forskning, særlig gjelder dette POLARPROG. MILJØFORSK har også et betydelig innslag av samfunnsvitenskapelig forskning, og har dessuten i en viss utstrekning lykkes i å få til tverrfaglig forskning på tvers av fagområder. Forskning på naturmangfold og miljøgifter med en arktisk dimensjon er særlig viktig, og det er mange eksempler på støtte til slik forskning. Tematisk domineres totalporteføljen innenfor feltet av temaområdene terrestrisk naturmangfold, økosystemer og økosystemtjenester, samt terrestrisk forurensning og miljøgifter, men også kultur- 7 Forskning for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling, Forskningsrådet, august

3 minner og kulturmiljøer og terrestrisk arealbruk og arealendring er viktige områder. Mye av porteføljen bidrar til å løse globale miljøutfordringer, og dessuten til å belyse klimautfordringer. Et interessant trekk er at det de siste årene har blitt et noe større fokus på urban miljøforskning. Porteføljen har en overveiende dominans av forskning som er relevant for forvaltningsområdet natur, klima og naturforvaltning, men har også mindre innslag fra en rekke andre forvaltningsområder, særlig skog, landbruk og mat. Denne tendensen gjenfinnes når det gjelder næringsområder, bortsett fra at næringsinnslaget generelt er ganske begrenset på feltet, og at miljørelevante næringsområder gjerne gjenfinnes under andre kategorier som miljøteknologi. Bildet domineres i dag av næringsområdet landbruk, samt små innslag fra en del andre områder. Forskningskapasitet Forskningsmidlene går først og fremst til UoH-sektoren og instituttsektoren, med omtrent like store andeler, og uten noen særlige bevegelser over Langtidsplanens virkeperiode. Kun en marginal del av støtten går til næringslivet, men næringslivet deltar som partnere i en del av prosjektene under POLARPROG. Innenfor instituttsektoren mottar miljøinstituttene det aller meste av støtten under den målrettede innsatsen. For øvrig innsats er det et noe større mangfold når det gjelder instituttkategorier. Tap av talenter og skjev rekruttering er både en demokratisk utfordring og et hinder for å nå de høye målene som er satt for norsk forskning. Forskningsrådet jobber systematisk med å fremme rekruttering og jevn kjønnsbalanse blant prosjektlederne, samt at unge rekrutteres til prosjektlederstillinger. MILJØFORSK og POLARPROG har til sammen hatt ca. 75 doktorgrads- og postdoktorstipendiater, omtrent like mange av hver kategori, et tall som har holdt seg ganske stabilt i perioden. Blant stipendiatene er det totalt sett en viss overvekt av kvinner. Kvinneandelen av programmenes prosjektledere ligger totalt sett på rundt 40 prosent, marginalt høyere enn blant alle søkerne. Dette er i tråd med målene i Forskningsrådets rekrutteringspolicy. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Det blir alltid lagt stor vekt på forskningskvalitet ved tildeling av forskningsmidler, men relevans til bestemte utlysningstema og samfunnsnytte er også sentralt. Området domineres av forskerprosjekter og flesteparten av de innvilgede prosjektene hadde karakteren 6, mens en liten andel hadde karakteren 7. Rundt 20 prosent av de innvilgede prosjektene i perioden hadde karakteren 5, og ingen hadde dårligere karakterer. Det er registrert kun svært få avlagte doktorgrader i MILJØFORSK eller POLARPROG de to siste årene, men dette beror på tilfeldigheter idet programmene til sammen har i underkant av 40 doktorgradsstipendiater og gjennomføringsgraden generelt er høy. Forskningsrådet gjennomførte en evaluering av åtte forskningsinstitutter på miljøarenaen i Forskningen ved miljøinstituttene ble beskrevet som gjennomgående faglig solid, men instituttene bør orientere seg mer aktivt mot finansieringsmuligheter i EU og Forskningsrådet. De bør også øke samarbeidet med hverandre og med nye partnere i næringslivet og offentlig sektor. For å styrke kunnskapsgrunnlaget ble det i 2016 igangsatt en evaluering av norsk polarforskning. Det er for øvrig ikke gjennomført noen evalueringer av kvaliteten til norsk miljøforskning i det siste. Internasjonalt samarbeid En svært stor andel (om lag 80 prosent) av prosjektene i MILJØFORSK og POLARPROG har internasjonale partnere, og programmene har således sikret god utvikling av internasjonalt samarbeid gjennom nasjonale utlysninger. Dette bidrar til å heve kapasiteten og kvaliteten på forskningen. Internasjonalt samarbeid framheves i alle utlysninger, og vektlegges gjennom et eget evaluerings- 3

4 kriterium. MILØJFORSK har etablert en støtteordning som stimulerer stipendiater til utenlandsopphold. Programmene deltar i en rekke internasjonale aktiviteter på mange felter. Samvirke med Horisont 2020 er svært viktig, og det er mange eksempler på koplinger mellom nasjonale og EUstøttede prosjekter. For å stimulere norske forskere til å påta seg tyngre roller i EU-prosjekter, har begge programmene bidratt til utlysning av stimuleringsmidler under Horisont Programmene deltar aktivt i multilaterale finansieringsordninger i regi av både ERA-NET Cofund og Belmont Forum, og det er allerede etablert mange forskningsprosjekter med norsk deltakelse. Norge er fullt medlem av tre JPI-er med relevans for miljøforskning: JPI Urbant Europa, JPI Kulturarv og JPI Vann. Disse har blant annet en viktig påvirkningsfunksjon overfor Europakommisjonen. Forskningssystemet Det er betydelige innslag av miljøforskning i alle regionene i Norge, med unntak av Sørlandet. Fordelingen følger naturlig i høy grad lokaliseringen av de store forskningsinstitusjonene i landet, med viktige sentre i Oslo og på Østlandet (først og fremst UiO, NMBU, CIENS/miljøinstituttene, NIBIO), Trondheim og Midt-Norge (først og fremst NTNU, NINA), Tromsø og Nord-Norge (først og fremst UiT, Fram-senteret, NP) og Bergen og Vest-Norge (først og fremst UiB, HI). Øst-Norge er sterkest representert, fulgt av Midt-Norge og Nord-Norge, og med Vest-Norge som svakest representert. Miljøforskningen ivaretas først og fremst gjennom prosjekttypen forskerprosjekter. Det har så langt ikke vært identifisert noe næringsmessig potensial i miljøforskningen av særlig utstrekning. MILJØFORSK har imidlertid startet arbeidet med å vurdere hvordan forholdet til næringslivet kan gripes fatt i og stimuleres for å endre situasjonen. Forholdet mellom anvendt forskning og grunnforskning (disse to forskningsartene utgjør 99 prosent av porteføljen) ligger på om lag 60:40. Dette nivået er rimelig med tanke på at forskningen skal gi nyttige resultater på kort sikt, samtidig som forskningen skal være ny og innovativ. Prosjektet SUSTAIN fra fellesutlysningen på Økosystempåvirkninger i 2014 er et eksempel på et initiativ som bidrar til å knytte et betydelig tettere forskningssamarbeid mellom UiO, NTNU og UiT, og der utdanning av neste generasjons klima- og miljøforskere står sentralt. Samarbeidet omfatter de to viktigste SFF-ene innenfor biologisk miljøforskning, CEES (UiO) og CBD (NTNU). Et viktig SFF på feltet er dessuten CERAD (NMBU), innenfor strålevernforskning. Det er relativt nylig igangsatt og viktige forskningsinfrastrukturer på miljøfeltet, hhv. innenfor DNA-strekkoding (NORBOL, NTNU) og klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra (COAT, UiT). Alle disse initiativene styrker og bidrar til å strukturere det norske miljøforskningssystemet. Kommunikasjon og rådgivning Kommunikasjon og rådgivning er svært viktig i miljøforskningen, både for å gi forvaltningen kunnskapsbaserte råd som kan brukes i politikkutvikling og til allmennheten for å bidra til en kunnskapsbasert debatt og kloke valg som kan møte miljøutfordringene. For at forskerne selv skal kommunisere og bidra til at forskning tas i bruk, har MILJØFORSK føringer om kommunikasjon og formidling i utlysningene. Det følges opp i kontraktsforhandlinger med prosjektene og i årlige rapporteringer. MILJØFORSKs og POLARPROGs nyhetsbrev og programnettsider er aktivt i bruk. POLARPROG har også arrangert formidlingskurs for forskere og stipendiater for å tilrettelegge for økt tilgjengelighet av forskningsbasert kunnskap om polare områder. Videre arrangerer Forskningsrådet konferanser, seminarer og andre arrangementer for dialog og kommunikasjon av forskningsresultater. I april 2016 ble konferansen "Norsk miljøforskning underveis" avholdt, og den markerte overgangen fra Miljø 2015 til MILJØFORSK. Rundt 200 deltok, primært fra forskning og forvaltning, men også fra organisasjons- og næringsliv. 4

5 I forbindelse med avslutningen av Miljø 2015 ble det i 2016 utgitt en synteserapport som i store trekk oppsummerte programmets faglige resultater innenfor tolv sentrale temaområder. Ett av mange budskap er at det er tette koblinger mellom arter, og dagens raske tap av biologisk mangfold kan føre til uventet hurtige omveltninger i økosystemene. Forskningsrådet bidrar også med miljørelevante rapporter til departementer og ulike andre innspill. I mars 2017 ble rapporten "Forskning for miljømessig bærekraft" utarbeidet etter oppdrag fra KLD. Rapporten konkluderer blant annet med at det er behov for en betydelig styrking av miljøforskningen. En annen rapport for KLD innenfor temaet samlet belastning på natur av menneskelige påvirkningsfaktorer, som redegjør for pågående og kommende forskning, ble ferdigstilt våren Bakgrunnen for dette er blant annet oppfølging av St. Meld. 14 ( ) Natur for livet 8. Nasjonal aktivitet NIFU-rapport 2016:5 forteller at miljøforskningens samlede utgifter, basert på direkte rapportering fra forskningsmiljøene, var på nær 2,4 milliarder kroner i Av dette kom om lag 25 prosent fra Forskningsrådet. Det er vanskelig å sammenlikne volumet direkte med tallene i denne porteføljerapporten fordi dataene er samlet inn på forskjellig måte. At Forskningsrådets bidrag anslås til omtrent ¼ av de nasjonale samlede utgiftene til miljøforskning, virker imidlertid rimelig sammenliknet med andre forskningsfelt. NIFU-rapportens fordeling på tema, fag, sektor og næringsområder sammenfaller godt med denne porteføljerapportens analyse, og det er ingen vesentlige forskjeller i fordeling eller utviklingstrekk. Sektorene som har størst utgifter til miljøforskning er instituttsektoren (52 prosent), tett fulgt av UoH-sektoren (37 prosent), og med en beskjeden andel fra næringslivet (11 prosent). Figuren viser hvordan de nasjonale utgiftene til miljøforskning fordeler seg på forskningsområder. Miljøforskningen preges av en overveldende dominans av naturvitenskap, og med relativt beskjedne innslag av teknologi og samfunnsvitenskap. Det er betydelige innslag av miljøforskning i alle regionene i Norge, med unntak av Sørlandet. Fordelingen av miljøforskningen følger i stor grad lokaliseringen av de store forsknings-institusjonene. I Oslo er UiO, NIVA, NIKU og Meteorologisk institutt de største miljøene. Østlandet for øvrig har NMBU, Høgskolen i Hedmark, NILU, SINTEF Raufoss og NIBIO som viktige aktører på miljøforskningsfeltet. På Vestlandet er UNI Research Miljø, UiB pluss næringslivet de største, mens Midt- Norge, som er den største regionen for norsk miljøforskning, har NINA, NTNU, NGU og SINTEF. I Nord-Norge er Norsk Polarinstitutt, UiT, UNIS og næringslivet de største bidragsyterne til miljøforskningen i Norge. 8 Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold. Meld. St. 14 ( ). 5

6 Av UoH-sektorens personer involvert i miljøforskning i 2014 ble nesten 400, eller 30 prosent, oppgitt å være stipendiater. Dette er en meget høy andel rekrutteringspersonale sammenlignet med denne sektoren totalt, og viser at miljøfeltet er et område som det satses betydelig på. Andelen postdoktorer knyttet til miljøforskning lå litt over gjennomsnittet for sektoren. Instituttsektorens miljøforskningsenheter hadde også en litt høyere andel stipendiater enn i sektoren totalt. Det er en svært høy andel utlendinger blant rekrutteringspersonalet innenfor miljøforskning. For postdoktor-stillinger i UoH-sektoren er det flere med utenlandsk statsborgerskap enn med norsk. Dette bidrar til et større internasjonalt nettverk, men kan også på sikt skape utfordringer for rekrutteringen til norsk miljøforskning. I perioden ble det avlagt 277 doktorgrader med miljøforskning som hovedtema. Så mye som 46 prosent av doktorgradene ble avlagt av utenlandske statsborgere, mot 35 prosent av det samlede antallet avlagte doktorgrader. Norsk miljøforskning holder høy kvalitet og er på noen felt verdensledende. Norske forskere er attraktive samarbeidspartnere og samarbeider med forskere fra en rekke land. NIFU-rapporten hevder at internasjonalt forskningssamarbeid er mindre utbredt enn det nasjonale. I det internasjonale bildet samarbeider alle tre sektorer klart mest med sin egen sektor. Norsk miljøforskere har relativt høy suksess i Horisont 2020, og deltar i svært mange søknader til utlysninger under JPI-er og ERA-NET. Utfordringer og muligheter De politiske ambisjonene for miljøutfordringene er høye og forskningens rolle i å møte disse er godt forankret. Dette gjenspeiles blant annet i KLDs prioriterte forskningsbehov ( ), og viser at Norge satser på forskning og utvikling som et av virkemidlene i miljøpolitikken 9. Det har vært en stabil interesse for norsk miljøforskning, inkludert innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Det er imidlertid, til tross for oppfordringer i utlysningene, fortsatt en utfordring å få mobilisert tilstrekkelig tverrfaglighet i prosjektene. Det er høy konkurranse om forskningsmidlene. Forskningsstrategien Miljø21 (Forskningsrådet, 2014) framhevet blant annet økt samarbeid mellom næringsliv og miljøforskning samt bedre kopling særlig mellom klima- og miljøforskning. God dialog mellom forskning og forvaltning er svært sentralt for å sikre at forskningsresultatene er til nytte for og i praksis brukes av forvaltningen. Miljøforskning er viktig for alle deler av samfunnet. Det trengs mer kunnskap om potensialet for endringer via politikk, teknologi og atferd og samspillet mellom disse. Forvaltning, næringsliv, sivilsamfunn og innbyggere bør ta forskningen i bruk og alle sektorer bør bidra til forskningen. Forskningsrådets bærekraftstrategi fra 2017 gir forskningen på området et nytt momentum. I sin virksomhet vil Forskningsrådet i tråd med dette prioritere bærekraft i finansiering av FoU, så vel som i analyser og rådgivning. Forskningsrådet vil også videreutvikle virkemidler som treffer bærekraftsutfordringene og styrke bærekraftsperspektivet i internasjonalt samarbeid. Dessuten vil Rådet stimulere til næringsutvikling som bidrar til økt bærekraft og grønn konkurransekraft og vektlegge bærekraft i fornyelsesarbeidet i offentlig sektor. 9 Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov ( ). Klima og miljødepartementet

7 Strategien framhever dessuten mer spesifikt at Forskningsrådet vil Arbeide for at miljøforskningen skal legge økt vekt på sammenhengen mellom naturmangfold, økosystemtjenester, arealbruk, forurensninger og miljøbetinget livskvalitet. Vektlegge kunnskap om samvirkende miljøeffekter, verdsetting av miljøgoder og løsninger for bærekraftig bruk. Legge til rette for mer samspill mellom næringsliv, forvaltning og forskning for å bidra til miljømessig bærekraftig utvikling. Legge til rette for at norske kunnskaps- og innovasjonsmiljøer kan samhandle internasjonalt om miljøspørsmål av global karakter. Forskningskapasitet og stadig påfyll av en ny generasjon miljøforskere er viktig. Rekruttering vil fortsatt være en del av alle utlysninger i den målrettede innsatsen. Det internasjonale samarbeidet er godt utnyttet og innsatsen for å fremme dette bør videreføres. Deltakelse i internasjonale fellesutlysninger (for eksempel ERA-NET Cofund og samarbeid med Belmont Forum) er svært gunstig for internasjonaliseringen av miljøforskningen, og deltakelse vurderes jevnlig. Forskningsrådet spiller også inn prioriteringer til Europakommisjonen for hvilke ERA-NET Cofund som bør finansieres på miljøområdet. Det er behov for koordinerte satsinger på miljø der aktuelle programmer og aktiviteter inngår. Dette gjelder den målrettede innsatsen, gitt at mye av Forskningsrådets samlede innsats ligger utenfor denne (som øvrig innsats). Den koordinerte satsingen vil definere arbeidsdelingen og samarbeidsflatene mellom programmer og aktiviteter som inngår i området. Det er økende oppmerksomhet til brukermedvirkning i forskningsprosjekter. Det er et mål for miljøinnsatsen i Forskningsrådet å øke både næringslivets og offentlig sektors deltakelse. For å styrke forskningskompetanse og kapasitet, bør miljøforskningen i større grad finne sted i prosjekter der offentlig sektor og næringsliv deltar som prosjektleder eller partner. Bruk av søknadstyper som Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO), Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) og Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) i de målrettede programmene kan bidra, og vil bli vurdert. Det er viktig at finansieringen til norsk miljøforskning styrkes, først og fremst gjennom nasjonale og internasjonale konkurransearenaer, men også at basisbevilgningene særlig til miljøinstituttene fortsatt styrkes på årlig basis. Det må arbeides for at siste arbeidsprogram i Horisont 2020 og neste rammeprogram for forskning fortsatt har gode muligheter for miljøforskning. Miljøutfordringene kjenner ingen landegrenser. Mer kunnskap og nye løsninger for klima og miljø er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene og for å lykkes med grønn konkurransekraft. Store samfunnsendringer og næringsutvikling må i større grad sees i sammenheng med miljøutfordringene. Kunnskap om miljøet, både tilstand og endring, blir stadig viktigere for å forstå og ta rette beslutninger. Den grønne omstillingen vi står foran og med de utfordringer og muligheter den representerer, gjør det helt nødvendig med vekst til miljørettet forskning for å tette sentrale kunnskapshull. Norske forskningsmiljøer har kapasitet til å øke innsatsen og levere relevant miljøkunnskap av høy kvalitet. 7