Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen"

Transkript

1 Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Forskning for en grønn omstilling Kjære dere Takk for invitasjonen Som klima- og miljøminister har jeg fått et stort ansvar. Selve Grunnlovens 112 gir enhver borger rett til et sunt, produktivt og mangfoldig miljø nå og i fremtiden. Grunnloven gir dessuten den samme borgeren rett til nødvendig kunnskap for å ivareta denne retten. Jeg skal altså sørge for at vi overlater kloden til våre etterkommere i like god stand som vi mottok den. I tillegg skal jeg sikre at de som bor her i landet har nødvendig tilgang til kunnskap om miljøet. Dette er et ansvar jeg tar på største alvor. De største miljøutfordringene globalt og i Norge er klimaendringer, tap av naturmangfold og spredning av miljøgifter. I tillegg kommer tap av kulturhistoriske verdier. Det europeiske miljøbyrået EEA la i fjor fram sin rapport om Europas miljø. De peker på at dersom Europa skal holde seg innen jordens økologiske grenser, krever det grunnleggende endringer i systemene for produksjon og forbruk. Dette innebærer behov for betydelig nytenking i samfunnet. Her kommer dere inn: Klima- og miljøforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Forskning er en helt sentral del av denne kunnskapen. Derfor er miljøforskningen så viktig for oss. De nasjonale miljømålene legger rammene for regjeringens arbeid på miljøområdet. Målene dekker alle fagområdene. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har utpekt temaet klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av seks langsiktige prioriteringer.

2 Forskning er en viktig grunnmur for politikkutvikling. Vi har lagt fram, og skal legge frem, flere meldinger og strategier der miljøforskningen er sentral. Rett før jul la Regjeringen frem Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold. Den er nå til behandling i Stortinget. Meldingen legger til grunn at naturen utgjør vårt livsgrunnlag. For at økosystemene skal levere sine naturgoder også for framtidige generasjoner, må vi ta vare på dem i tråd med internasjonale målsettinger. Kunnskap står sentralt i meldingen. Regjeringen vil følge opp meldingen og blant annet starte arbeidet med å sette mål for tilstand. Vi skal bruke virkemidler for å hindre utryddelse av arter og naturtyper, samt sikre representativ bevaring av norsk natur. Nasjonal og internasjonal forskning vil være et viktig kunnskapsgrunnlag. I mars i år la Regjeringen fram en melding om friluftsliv. Meldingen legger vekt på at natur og kulturminner er kilde til helse og livskvalitet. Friluftsliv er også en sentral del av norsk kulturarv og en nasjonal kvalitet. Her er det viktig med forskning på hvordan virkemidler og ressurser kan innrettes slik at vi kan øke befolkningens deltakelse i friluftsliv. Regjeringen arbeider også med en bioøkonomistrategi som skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte. Norge trenger mer effektiv, lønnsom og bærekraftig bruk av bioråvarer. NHO tror på en firedobling av verdiskapingen i norske bionæringer. Forskning må bidra med kunnskap om hvordan økt bruk av naturen kan skje innen miljømessig bærekraftige rammer. Det grønne skiftet har startet. Grønn konkurransekraft og en miljøtilpasset samfunnsomstilling er sentralt i dette arbeidet. En miljøtilpasset omstilling krever god miljøkunnskap. Det grønne skiftet krever at vi har kunnskap om økosystemenes tåleevne. En forståelse av samspillet mellom ulike samfunnsmessige drivkrefter er en forutsetning for at et grønt skifte skal kunne gjennomføres i praksis. Tiltak som kan fremme slik grønn næringsutvikling må være forankret i helhetlig, tverrfaglig kunnskap om hvilke drivkrefter i samfunnet som skaper og løser miljøutfordringer. Dette klarer vi ikke uten forskning av god kvalitet og høy relevans for de samfunnsutfordringene vi skal løse. Jeg var på CICERO tidligere i år. En av forskerne der snakket om arealbehovene knyttet til målet i Parisavtalen om en temperaturøkning ned mot 1,5 grader.

3 Enten vi snakker om storskala dyrking av hurtigvoksende skog til bioenergi - eller annen tilplanting av store områder - vil det få det enorme konsekvenser for naturen. Her ligger en stor kunnskapsutfordring. Et viktig premiss er at eventuell økt produksjon og uttak av biologiske ressurser må skje innenfor bærekraftige rammer. Det grønne skiftet blir jo ikke særlig grønt om vi ødelegger natur- og kulturverdier på veien. Kunnskap fra miljøforskningen blir nødvendig også her. Naturen og et godt miljø byr på mange muligheter for bruk som vi kanskje i liten grad nyttiggjør oss i dag. Vi trenger for eksempel ikke dra til eksotiske strøk for å få eksotiske opplevelser. Et hav av muligheter ligger rett utenfor stuedøra vår. Restauranten Maaemo regnes av mange som Oslos beste restaurant. Her brukes granskudd, blader, blomster og bær fra ville, spiselige planter. Maemo fikk nylig tre stjerner i Michenlinguiden. Det er den første restauranten i Norge som Michelinguiden mener er verdt en egen reise. Torvmoser, som er en vanlig mosetype i norsk myr, har lang historie i folkemedisinen. De inneholder det bakteriedrepende stoffet spagnan. Det forskes nå på bruk av torvmose som naturlig konserveringsmiddel for matvarer, for eksempel for bevaring av fisk. Jeg er sikker på at det er mange biologiske skatter i norsk natur som gir store muligheter for framtida. Vi har bare så vidt lettet på lokket på denne skattekisten. I framtiden tror jeg for eksempel havet ikke bare vil være vårt spiskammer. Jeg tror også det kan bli vårt medisinskap. Natur- og kulturverdier har stor verdi som grunnlag for verdiskaping. Reiselivsnæringen er en av flere næringer som har stor nytte av natur- og kulturminneverdiene. De gir et viktig grunnlag for lokal sysselsetting og store ringvirkninger i sine lokalsamfunn. Dette forutsetter at bærekraftig bruk. Forskning er igjen sentralt. Programmet Miljø 2015 dekket store deler av klima- og miljødepartementets forvaltningsområde. Departementet var programmenes viktigste bidragsyter. Programmet hadde et stort faglig spenn -- fra forurensning og naturforvaltning

4 til kulturminner og kulturmiljøer. Og det var mange viktige tilgrensende forskningsprogrammer. Det er betryggende at Forskningsrådet koordinerer fellesutlysninger mellom flere forskningsprogrammer. Det er flere spennende eksempler på viktige resultater fra Miljø2015. Et av prosjektene har for eksempel studert hvilken effekt bruken av kulturlandskap og skog har på den økologiske tilstanden i økosystemene, målt ved Naturindeksen. Prosjektet indikerer at å bruke utmarka til beite -- og å la skogen bli gammel -- er bra både for karbonlagring og for det biologiske mangfoldet. Prosjektet viser også at det er viktig med tverrsektorielt samarbeid om kunnskapsutvikling. Et annet prosjekt har undersøkt forekomsten av ulike miljøgifter i snø, måkeegg, isbjørn og mose. Resultatene viser at miljøet utsettes for et stort spekter av miljøgifter som vi ikke kjenner effektene av. Et spennende resultat av samarbeid på tvers av programmer er prosjektet Quantifying genetic effects of escaped farmed salmon on wild salmo,n som ble støttet gjennom en fellesutlysning mellom HAVBRUK og Miljø2015. Prosjektet har frembragt banebrytende ny kunnskap om genetisk innblanding fra oppdrettslaks på villaks. Resultatene var oppsiktsvekkende nok til at de prydet forsiden til det ledende internasjonale tidsskriftet Nature 17. desember Jeg er glad for at dette prosjektet videreføres i en ny fellesutlysning mellom HAVBRUK og MILJØFORSK. Miljøproblemene er grenseoverskridende og i stor grad globale. Derfor kan mange av dem bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er derfor naturlig at miljøforskningen har blitt mer internasjonal gjennom årene. Størst fokus har det vært på forskningssamarbeidet med EU. Norsk gjennomslag i miljødelen av rammeprogrammet for forskning og innovasjon har hele tiden vært meget bra og i tråd med ambisjonene. Det er imidlertid viktig å ha fokus på hele rammeprogrammet. En av føringene for Horisont 2020 er at 60 prosent skal være relatert til bærekraft. Slik vil nesten alle deler av programmet ha miljøkomponenter og aktualitet for miljøforskningsmiljøer.

5 Med økt deltakelse i det europeiske forskningssamarbeid, er det viktig at norsk forskningsinnsats er godt koordinert mot dette. Det er derfor flott at miljøforskningsprogrammet har tilrettelagt egne aktiviteter for best mulig samspill med rammeprogrammet. Jeg er glad for å se hvordan Miljø2015 har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget. Men det er fortsatt store, udekkede forskningsbehov på klima- og miljøområdet. Nå er det Miljøforsk som har overtatt stafettpinnen, og jeg ser frem mot nye og spennende resultater. Lykke til med konferansen!

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Forvaltningens behov for kunnskap

Forvaltningens behov for kunnskap Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det? Klima- og miljødepartementet Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det? Tom Rådal, Departementsråd i Partnerforum 18.11.2016 Kunnskapsbasert forvaltning hva er vårt ansvar? Norsk miljøforvaltning

Detaljer

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Nye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL. Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013

Nye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL. Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013 Nye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013 Ramme for arbeidet med nye satsinger innenfor miljøforskning og marin forskning Dagens

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden? BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden? Aud Hove - fylkesvaraordførar Regjeringa sin bioøkonomistrategi Kjente ressurser uante muligheter Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ

Detaljer

Konferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima

Konferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima BIO-konferansen 2016: Sabima 20 år NATURLIGE LØSNINGER PROGRAM Arrangør: Sabima og Norsk Biologforening (BIO) I samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Med støtte fra Klima-

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars

Detaljer

Samarbeid over grensene i nord

Samarbeid over grensene i nord Side 1 av 7 Samarbeid over grensene i nord Narvik, 18. oktober 2016 Tale/innlegg Dato: 18.10.2016 Utenriksdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/ud/id833/) Av: EØS- og EU-minister Elisabeth Vik

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Klima- og miljødepartementets rolle i miljøforvaltningen Bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og videreutvikle potensialet i virksomhetene.

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Begge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming

Begge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming 1 Seminar om forskning innenfor vern og bruk av verneområder og randsoner Tirsdag 13. onsdag 14. januar 2009 Notat til prosjektoversikter 1. Innledning Programmene Natur og næring og Miljø 2015 i Norges

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet

2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet Norges Forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 15/1083-05.01.2016 Tildeling av midler til Norges Forskningsråd 2016 1. INNLEDNING Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S (2015-2016),

Detaljer

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

M-268 2014 STRATEGI 2015-2020

M-268 2014 STRATEGI 2015-2020 M-268 2014 STRATEGI 2015-2020 Rent og rikt miljø kunnskapsbasert framtidsrettet tydelig Vi er heldige i Norge vi har mye ren og rik natur. En betydelig innsats er lagt ned de siste 20 30 åra for å ta vare

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som

Detaljer

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer