Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
|
|
- Ragnar Olaf Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Forskning for en grønn omstilling Kjære dere Takk for invitasjonen Som klima- og miljøminister har jeg fått et stort ansvar. Selve Grunnlovens 112 gir enhver borger rett til et sunt, produktivt og mangfoldig miljø nå og i fremtiden. Grunnloven gir dessuten den samme borgeren rett til nødvendig kunnskap for å ivareta denne retten. Jeg skal altså sørge for at vi overlater kloden til våre etterkommere i like god stand som vi mottok den. I tillegg skal jeg sikre at de som bor her i landet har nødvendig tilgang til kunnskap om miljøet. Dette er et ansvar jeg tar på største alvor. De største miljøutfordringene globalt og i Norge er klimaendringer, tap av naturmangfold og spredning av miljøgifter. I tillegg kommer tap av kulturhistoriske verdier. Det europeiske miljøbyrået EEA la i fjor fram sin rapport om Europas miljø. De peker på at dersom Europa skal holde seg innen jordens økologiske grenser, krever det grunnleggende endringer i systemene for produksjon og forbruk. Dette innebærer behov for betydelig nytenking i samfunnet. Her kommer dere inn: Klima- og miljøforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Forskning er en helt sentral del av denne kunnskapen. Derfor er miljøforskningen så viktig for oss. De nasjonale miljømålene legger rammene for regjeringens arbeid på miljøområdet. Målene dekker alle fagområdene. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har utpekt temaet klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av seks langsiktige prioriteringer.
2 Forskning er en viktig grunnmur for politikkutvikling. Vi har lagt fram, og skal legge frem, flere meldinger og strategier der miljøforskningen er sentral. Rett før jul la Regjeringen frem Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold. Den er nå til behandling i Stortinget. Meldingen legger til grunn at naturen utgjør vårt livsgrunnlag. For at økosystemene skal levere sine naturgoder også for framtidige generasjoner, må vi ta vare på dem i tråd med internasjonale målsettinger. Kunnskap står sentralt i meldingen. Regjeringen vil følge opp meldingen og blant annet starte arbeidet med å sette mål for tilstand. Vi skal bruke virkemidler for å hindre utryddelse av arter og naturtyper, samt sikre representativ bevaring av norsk natur. Nasjonal og internasjonal forskning vil være et viktig kunnskapsgrunnlag. I mars i år la Regjeringen fram en melding om friluftsliv. Meldingen legger vekt på at natur og kulturminner er kilde til helse og livskvalitet. Friluftsliv er også en sentral del av norsk kulturarv og en nasjonal kvalitet. Her er det viktig med forskning på hvordan virkemidler og ressurser kan innrettes slik at vi kan øke befolkningens deltakelse i friluftsliv. Regjeringen arbeider også med en bioøkonomistrategi som skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte. Norge trenger mer effektiv, lønnsom og bærekraftig bruk av bioråvarer. NHO tror på en firedobling av verdiskapingen i norske bionæringer. Forskning må bidra med kunnskap om hvordan økt bruk av naturen kan skje innen miljømessig bærekraftige rammer. Det grønne skiftet har startet. Grønn konkurransekraft og en miljøtilpasset samfunnsomstilling er sentralt i dette arbeidet. En miljøtilpasset omstilling krever god miljøkunnskap. Det grønne skiftet krever at vi har kunnskap om økosystemenes tåleevne. En forståelse av samspillet mellom ulike samfunnsmessige drivkrefter er en forutsetning for at et grønt skifte skal kunne gjennomføres i praksis. Tiltak som kan fremme slik grønn næringsutvikling må være forankret i helhetlig, tverrfaglig kunnskap om hvilke drivkrefter i samfunnet som skaper og løser miljøutfordringer. Dette klarer vi ikke uten forskning av god kvalitet og høy relevans for de samfunnsutfordringene vi skal løse. Jeg var på CICERO tidligere i år. En av forskerne der snakket om arealbehovene knyttet til målet i Parisavtalen om en temperaturøkning ned mot 1,5 grader.
3 Enten vi snakker om storskala dyrking av hurtigvoksende skog til bioenergi - eller annen tilplanting av store områder - vil det få det enorme konsekvenser for naturen. Her ligger en stor kunnskapsutfordring. Et viktig premiss er at eventuell økt produksjon og uttak av biologiske ressurser må skje innenfor bærekraftige rammer. Det grønne skiftet blir jo ikke særlig grønt om vi ødelegger natur- og kulturverdier på veien. Kunnskap fra miljøforskningen blir nødvendig også her. Naturen og et godt miljø byr på mange muligheter for bruk som vi kanskje i liten grad nyttiggjør oss i dag. Vi trenger for eksempel ikke dra til eksotiske strøk for å få eksotiske opplevelser. Et hav av muligheter ligger rett utenfor stuedøra vår. Restauranten Maaemo regnes av mange som Oslos beste restaurant. Her brukes granskudd, blader, blomster og bær fra ville, spiselige planter. Maemo fikk nylig tre stjerner i Michenlinguiden. Det er den første restauranten i Norge som Michelinguiden mener er verdt en egen reise. Torvmoser, som er en vanlig mosetype i norsk myr, har lang historie i folkemedisinen. De inneholder det bakteriedrepende stoffet spagnan. Det forskes nå på bruk av torvmose som naturlig konserveringsmiddel for matvarer, for eksempel for bevaring av fisk. Jeg er sikker på at det er mange biologiske skatter i norsk natur som gir store muligheter for framtida. Vi har bare så vidt lettet på lokket på denne skattekisten. I framtiden tror jeg for eksempel havet ikke bare vil være vårt spiskammer. Jeg tror også det kan bli vårt medisinskap. Natur- og kulturverdier har stor verdi som grunnlag for verdiskaping. Reiselivsnæringen er en av flere næringer som har stor nytte av natur- og kulturminneverdiene. De gir et viktig grunnlag for lokal sysselsetting og store ringvirkninger i sine lokalsamfunn. Dette forutsetter at bærekraftig bruk. Forskning er igjen sentralt. Programmet Miljø 2015 dekket store deler av klima- og miljødepartementets forvaltningsområde. Departementet var programmenes viktigste bidragsyter. Programmet hadde et stort faglig spenn -- fra forurensning og naturforvaltning
4 til kulturminner og kulturmiljøer. Og det var mange viktige tilgrensende forskningsprogrammer. Det er betryggende at Forskningsrådet koordinerer fellesutlysninger mellom flere forskningsprogrammer. Det er flere spennende eksempler på viktige resultater fra Miljø2015. Et av prosjektene har for eksempel studert hvilken effekt bruken av kulturlandskap og skog har på den økologiske tilstanden i økosystemene, målt ved Naturindeksen. Prosjektet indikerer at å bruke utmarka til beite -- og å la skogen bli gammel -- er bra både for karbonlagring og for det biologiske mangfoldet. Prosjektet viser også at det er viktig med tverrsektorielt samarbeid om kunnskapsutvikling. Et annet prosjekt har undersøkt forekomsten av ulike miljøgifter i snø, måkeegg, isbjørn og mose. Resultatene viser at miljøet utsettes for et stort spekter av miljøgifter som vi ikke kjenner effektene av. Et spennende resultat av samarbeid på tvers av programmer er prosjektet Quantifying genetic effects of escaped farmed salmon on wild salmo,n som ble støttet gjennom en fellesutlysning mellom HAVBRUK og Miljø2015. Prosjektet har frembragt banebrytende ny kunnskap om genetisk innblanding fra oppdrettslaks på villaks. Resultatene var oppsiktsvekkende nok til at de prydet forsiden til det ledende internasjonale tidsskriftet Nature 17. desember Jeg er glad for at dette prosjektet videreføres i en ny fellesutlysning mellom HAVBRUK og MILJØFORSK. Miljøproblemene er grenseoverskridende og i stor grad globale. Derfor kan mange av dem bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det er derfor naturlig at miljøforskningen har blitt mer internasjonal gjennom årene. Størst fokus har det vært på forskningssamarbeidet med EU. Norsk gjennomslag i miljødelen av rammeprogrammet for forskning og innovasjon har hele tiden vært meget bra og i tråd med ambisjonene. Det er imidlertid viktig å ha fokus på hele rammeprogrammet. En av føringene for Horisont 2020 er at 60 prosent skal være relatert til bærekraft. Slik vil nesten alle deler av programmet ha miljøkomponenter og aktualitet for miljøforskningsmiljøer.
5 Med økt deltakelse i det europeiske forskningssamarbeid, er det viktig at norsk forskningsinnsats er godt koordinert mot dette. Det er derfor flott at miljøforskningsprogrammet har tilrettelagt egne aktiviteter for best mulig samspill med rammeprogrammet. Jeg er glad for å se hvordan Miljø2015 har bidratt til å øke kunnskapsgrunnlaget. Men det er fortsatt store, udekkede forskningsbehov på klima- og miljøområdet. Nå er det Miljøforsk som har overtatt stafettpinnen, og jeg ser frem mot nye og spennende resultater. Lykke til med konferansen!
JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016
JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerKLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø
Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
DetaljerInformasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger
Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerKunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?
Klima- og miljødepartementet Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det? Tom Rådal, Departementsråd i Partnerforum 18.11.2016 Kunnskapsbasert forvaltning hva er vårt ansvar? Norsk miljøforvaltning
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerPå denne konferansen knyttes bærekraft først og fremst til boligsosiale tiltak. Ikke til det grønne skiftet.
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Plankonferansen 2017 28. november 2017, Bodø I desember 2015 ble Parisavtalen vedtatt. Det er to år siden. Hva har det egentlig å si for oss? Er vi offensive nok i offentlig
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerFylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016
Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerHAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
Detaljer2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
DetaljerBIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?
BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden? Aud Hove - fylkesvaraordførar Regjeringa sin bioøkonomistrategi Kjente ressurser uante muligheter Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og
DetaljerTILDELINGSBREV 2014 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2014 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER... 3 3. PRIORITERINGER FOR BUDSJETTÅRET... 3 4. BUDSJETT OG FULLMAKTER...
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerTILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerNye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL. Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013
Nye satsinger på miljøforskning og marin forskning - PROMAMIL Informasjonsmøte i Norges forskningsråd 31. januar 2013 Ramme for arbeidet med nye satsinger innenfor miljøforskning og marin forskning Dagens
DetaljerNytt fra (Klima- og)
Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,
DetaljerHvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus
Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret
DetaljerNasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling
Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Klima- og miljødepartementets rolle i miljøforvaltningen Bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og videreutvikle potensialet i virksomhetene.
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerVillaksen - vårt arvesølv
Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar
DetaljerHelseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018
Helse- og omsorgsdepartementet Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø 2.-3. Mai 2018 Rune Pedersen seniorrådgiver, Regjeringens politiske plattform Klimaendringer, spredning av miljøgifter og
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ
DetaljerKonferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima
BIO-konferansen 2016: Sabima 20 år NATURLIGE LØSNINGER PROGRAM Arrangør: Sabima og Norsk Biologforening (BIO) I samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Med støtte fra Klima-
DetaljerForsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!
Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket! Landbruksmeldinga Velkommen til bords : -Skriver ordet forskning
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
Detaljerutvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
DetaljerRFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD
RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerM U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap
Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,
DetaljerSamfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerNasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging
Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:
DetaljerSamarbeid over grensene i nord
Side 1 av 7 Samarbeid over grensene i nord Narvik, 18. oktober 2016 Tale/innlegg Dato: 18.10.2016 Utenriksdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/ud/id833/) Av: EØS- og EU-minister Elisabeth Vik
DetaljerProsjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerBIONÆR Programkoordinator Unni Røst
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerBærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015
Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerKunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?
Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det? Einar Lier Madsen Reiselivskonferansen 2017 Stormen kulturhus, Bodø 19. sept. 2017 Innhold 1. Hvorfor er det viktig? 2. Erfaringer fra forskningsprogrammet
DetaljerHelhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerTILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerBegge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming
1 Seminar om forskning innenfor vern og bruk av verneområder og randsoner Tirsdag 13. onsdag 14. januar 2009 Notat til prosjektoversikter 1. Innledning Programmene Natur og næring og Miljø 2015 i Norges
DetaljerTildelingsbrev til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/3002 Dato 21.01.2019 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Innholdsfortegnelse Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1 1 Innledning
DetaljerSiste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet
Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerBIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi
BIOVIT Fakultet for Biovitenskap Strategi 2018-2023 Om oss.. Fakultet for Biovitenskap bidrar med forskning, utdanning og innovasjon innen produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk. Institutt for husdyr-
DetaljerRegional planstrategi for Hedmark
Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Fylkestinget 7. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale forventninger 1. Gode og effektive planprosesser; 1. Enklere regelverk og bedre samarbeid
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM
DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens
DetaljerNaturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
Detaljer2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet
Norges Forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 15/1083-05.01.2016 Tildeling av midler til Norges Forskningsråd 2016 1. INNLEDNING Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S (2015-2016),
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
DetaljerUtviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013
Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert
DetaljerTrude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse
Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerEt innovasjonsprogram for landbruket
Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 20.Mars 2018 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerTransport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet
Transport 2025 - Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov Lise Johansen Forskningsrådet Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger Klima og miljø Øke verdiskapningen i næringslivet 1 Transportforskning
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerJordvern i den kommunale hverdagen
Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av
DetaljerAvdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø
Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram
Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
Detaljer