MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 127/12 12/264 Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvolden - gnr 36/4 128/12 12/826 Byggesak - gnr 40/2 - Tanem Nedre - Oppfylling/jordforbedring 129/12 11/2540 Sentrumstomt for næring/bolig, Langelandvegen - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen 130/12 11/2540 Salg av sentrumstomt til Krimar AS 131/12 11/2283 ENVINA IKS - klageorgan 132/12 12/1155 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling I tillegg vil det i møtet bli lagt fram sak om skjønnsmidler for 2013.

2 I starten av formannskapsmøtet er det møte i valgnemnda se egen innkalling. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 127/12 Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvolden - gnr 36/4 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 127/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for deler av Lettingvollen, gnr 36/4, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret må det foreligge en geoteknisk vurdering som bekrefter at det planlagte tiltaket ikke vil føre til skred for det aktuelle tiltaket eller for omkringliggende areal, bygninger og anlegg. 3. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer i bestemmelsene, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, datert Terrengprofiler 4. Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse 6. Risikovurdering, sjekkliste. Saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Trondheim Engineering AS på oppdrag fra grunneier Bjørn Grendstad. Det har tidligere vært tatt ut grus i området, i perioden Formålet med reguleringsplanen er å bruke området til mottak av fast masse. Når området når opprinnelig terrengprofil vil det bli brukt til landbruk. Planforslaget legges fram for formannskapet som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn. Side 3 av 20

4 Sak 127/12 Planområdet Området ligger like nord for Hyttfossen, 5,6 km sør for Tanem sentrum. Arealet består i dag av ikke produktivt land, slik som lauvskog og tidligere lagerplass, litt beiteland, samt ca 9 dekar dyrkamark i sør. Bekkedrag i nord inngår i planforslaget. Oppfyllingsområde er 41,6 daa, og total oppfyllingsmengde er beregnet til m 3. Økt jordbruksareal er beregnet til 30 daa. Gjeldende plangrunnlag I kommuneplanens arealdel, vedtatt , er området delvis vist som område for råstoffutvinning, og for øvrig som landbruks-, natur- og friluftsområdet. For arealet vist til råstoffutvinning er det gitt tillatelse til oppfylling. Området er i dag ikke regulert. Forslaget til reguleringsplan gjelder hele området, og vil medføre utvidelse av området for råstoffutvinning som er avsatt i kommuneplanen. Formannskapet har i vedtak , sak 11/12, fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet er positiv til planene for utvidet oppfylling med formål å øke gårdens dyrka areal. 2. Formannskapet anbefaler å fremme reguleringsplan for å kunne gjennomføre planene. Begrunnelsen er at utvidelsen er i strid med kommuneplanen og at hensyn til naboer, allmennheten, natur, friluftsliv, miljø og landbruk blir best ivaretatt gjennom en planbehandling. Planbeskrivelse Reguleringsplanen utløser ikke konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 4-2 og 12-9, og tilhørende forskrift. Virkninger av planen er vurdert i planbeskrivelsen. Følgende er hentet fra planbeskrivelsen og planen: Det er i reguleringsbestemmelsene satt begrensninger til kun oppfylling med rene masser i form av jord, myr, stein, sand, grus og leire. Oppfyllingsområdet er delt i to med krav om at området lengst nord skal være oppfylt og planert før oppfylling starter i neste område. Støy fra anleggstrafikken styres gjennom begrensninger i driftstider. Disse samsvarer med driftstidene for nærliggende masseuttak på Øvre Forset og Nedre Forset som også ligger med avkjøring fra fylkesveg 704, men nærmere Tanem. Helt i sør berører vegen inn til massemottaket og gruva en veg som er mye benyttet som tursti ned mot Nidelva. I reguleringsbestemmelsene er det poengtert at denne skal være åpen for allmenn ferdsel. Samtidig skal den skiltes med opplysning om anleggstrafikk slik at turgåere skal være oppmerksom på at de kan møte biler som transporterer masser. Oppfyllingsområdet berører en bekk i nordlige del. Det tidligere fyllingsarbeidet har medført at denne delvis er blitt overfylt med masser. Reguleringsbestemmelsene sier at bekken skal steinsettes for at den skal sikres mot utgraving. Vegetasjonen langs bekken skal bevares og utvikles. Side 4 av 20

5 Sak 127/12 Vurdering Gjenfylling av tidligere masseuttak vil føre til at landskapet tilbakeføres tilnærmet slik det var før uttak startet. Dette vil gi en økning i arealet dyrka mark på ca. 30 dekar. Landskapet vil framstå mer ryddig enn det er i dag. Ulovlig tømming av skrot, som gruva tidligere har vært utsatt for, kommer sannsynligvis til å opphøre. Tidligere vurderinger tyder på at det er lav risiko for skred i området. Norges vassdrags- og energidirektorat har i sitt innspill til planen, datert , poengtert at en ikke kan utelukke at det er kvikkleirelommer eller andre skredfarlige masser i planområdet. De mener derfor det er viktig at tiltakshaver sørger for at geoteknisk fagkyndige vurderer dette. Pga stor etterspørsel etter geoteknisk ekspertise, og at det kan ta tid før en vurdering av tiltaket vil være gjennomført, foreslår rådmannen at saken sendes til høring før denne foreligger. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret må det imidlertid foreligge en geoteknisk vurdering som bekrefter at det planlagte tiltaket ikke vil føre til skred for det aktuelle tiltaket eller for omkringliggende areal, bygninger og anlegg. Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldlovens (NMS) Det er ikke registrert naturtyper av verdi i omsøkt område, og heller ikke truete eller sårbare rødlistearter. Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkvei for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging. Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i NMS. I henhold til lovens 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen på økosystemet. Det innebærer at et tiltak ikke skal vurderes isolert, men skal sees i sammenheng med andre tiltak og eventuelt også fremtidige tiltak. Kommuneplanen har åpnet for et begrenset antall deponi i kommunen. Omsøkte område er delvis avsatt til formålet i kommuneplanen, men er samtidig en utvidelse av dette området. Konsekvensene ved aktiviteten på denne lokaliteten er således delvis vurdert. Vi ser ikke at naturverdier vil gå tapt eller at dette vil være en presedens ved å åpne for en utvidelse av dette deponiet. Naturmangfoldlovens 9 og 11 vurderes som ikke relevant for dette tiltaket. I forslaget til reguleringsbestemmelser er det enkelte faktafeil, som for eksempel reguleringsplanens dato og områdets areal. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å rette opp dette, og eventuelt foreta andre mindre endringer i bestemmelsene, før planen sendes på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Bruk av ressurser i forbindelse med kommunalt tilsyn. Side 5 av 20

6 Sak 128/12 Byggesak - gnr 40/2 - Tanem Nedre - Oppfylling/jordforbedring Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 128/12 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse, pkt 3.1.2, om plankrav for oppfylling over 4 daa. - Begrunnelse Tiltaket er begrenset i omfang og størrelse. Tiltaket er ikke konfliktfylt, og vil være gjennomført i løpet av en kort tidsperiode. Tiltaket blir tilstrekkelig utredet gjennom en dispensasjonsbehandling og høringsrunde. 2. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 midlertidig dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for oppfylling. - Begrunnelse Hensikten er å forbedre jordkvaliteten og bedre arrondering. Området vil være et midlertidig deponi en kort tidsperiode, før det igjen går tilbake til LNF. Tiltaket bidrar til å øke verdien på landbruksjorda. 3. Det settes følgende vilkår for dispensasjon etter pkt 1 og 2: Geoteknikk. Det må foreligge en konklusjon fra geotekniker om at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht. kravene i kapittel 7 i TEK10. Matjord. Det forutsettes at eksisterende matjordlag legges på toppen som vekstlag etter endt oppfylling. Tidspunkt. Transport og planering av masser skal foregå mellom kl. 07:00 og 20:00 mandag til torsdag, kl. 07:00 til 18:00 på fredag og kl. 08:00 til på lørdager. Virksomheten tillates ikke på helligdager eller høytidsdager. Drenering. Det forutsettes gjennomført jordbruksdrenering i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet, bl.a for å hindre erosjon til elva. Type masser. Det tillates kun rene naturlige masser som er egnet til landbruksproduksjon. Massekontroll. Det skal loggføres og dokumenteres massenes opprinnelse og egnethet for jordbruksproduksjon. Tidsperiode. Tiltaket må være gjennomført og avsluttet, og arealet tilsådd/beplantet senest Side 6 av 20

7 Sak 128/12 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Utsnitt av bestemmelser til kommuneplanen. 4. Søknad, datert Terrengprofiler, alt Terrengprofiler, alt Geoteknisk kommentar, datert Høringsbrev, datert Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, datert Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Saksopplysninger: Arvid Hovsten søker om oppfylling av et areal avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel. Formålet med oppfyllingen er jordforbedring og bedre arrondering. Området for oppfylling ligger på dyrkamarka like nord for fylkesvegen mot Tanem på vestsida av Tanemsbrua, og ca. 150 meter vest for Nidelva. Omsøkt tiltak dekker et areal på ca. 9,9 daa. Det ble sendt to ulike alternativ på høring. Masseberegning for alternativ 1 viser ca m 3 mens det for alt. 2 fremkommer en masseberegning på ca m 3. Midlertidig oppfylling vil være i strid med LNF-formålet i kommuneplanen. Kommuneplanens pkt 3.1 pkt 2 sier følgende: Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplankravet, og midlertidig dispensasjon fra formålet. Av betydning er også formannskapets vedtak i møte sak 24/12: Formannskapet kan vurdere dispensasjon fra kommuneplanen for mindre oppfyllinger på dyrkamark inntil ca. 10 daa. Endring på terrenghøyde må ikke overskride 3 meter. Tiltaket må gjennomføres i løpet av 1-2 år. Begrunnelsen for dispensasjon er jordforbedring og bedre arrondering. Søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen, Statens Vegvesen, NVE, Håvard Grendstad og Leif Håvard Tanem den , se vedlegg 8. Følgende uttalelser er mottatt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kritisk til oppfylling av dyrka mark. Det bør i utgangspunktet være mulig å løse behovet for deponering av masser på andre areal enn dyrka mark. Selv om det i dette tilfellet dreier seg om rene masser egnet for oppdyrking, er Fylkesmannens erfaringer at tilførte masser i de langt fleste tilfeller har dårligere kvalitet enn den dyrka jorda som fylles opp. Side 7 av 20

8 Sak 128/12 Ved oppfylling og dyrking vil det ta lang tid før arealkvaliteten blir tilsvarende som før oppfyllingen. Ut fra dette vil Fylkesmannen vurdere å påklage et positivt vedtak. Det er betydelige utfordringer med overskuddsmasser både i Klæbu kommune og i Trondheimsregionen. Fylkesmannen mener derfor at kommunen og regionen bør gjøre overordnete og planmessige vurderinger av hvor det kan etableres massedeponier. Kommentar: Kommunen er enig i at det kan være en utfordring å hindre at slike tiltak bringer uønskede masser inn på verdifulle dyrka areal. Men både Klæbu og andre kommuner kan vise til svært gode erfaringer med lignende tiltak, og vil derfor ikke uten videre avvise slike søknader. Det vil være mer konstruktivt å rette fokuset mot bedre kontroll av tiltaket/massene slik at resultatet faktisk blir en forbedring av jordas kvalitet og bedre arrondering. Det er også et svært viktig poeng at eksisterende matjord skal fjernes før oppfylling starter. Etter endt oppfylling, skal det gamle matjordlaget legges tilbake som vekstlag, evt blandet med ny matjord. (I følge Fylkesmannen tar det år å bygge opp et 10 cm lag med matjord, derfor må dette tas vare på!). Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingen merknader. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. NVE - I følge NGUs løsmassekart består grunnforholdene av hav- og fjordavsetninger. I slike løsmasser kan det være forekomster av kvikkleire. Det er flere registrerte kvikkleiresoner i nærheten. I de mottatte dokumentene fra kommunen opplyses det at tiltakshaver har engasjert geotekniker for å vurdere tiltakets sikkerhet mot skred. Dette er bra. Det er imidlertid viktig at den geotekniske vurderingen inneholder en konklusjon om at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht kravene i kapittel 7 i TEK10. Inntil det foreligger en slik konklusjon fraråder vi kommunen om å gi dispensasjon. Kommentar: Kommunen har foreløpig mottatt en geoteknisk kommentar fra NGI, se vedlegg 7. Etter befaring av NGI konkluderes det med at fyllingen vurderes ikke å utgjøre en trussel for stabiliteten i området, dersom den gjennomføres etter gitte forutsetninger. Det er ennå ikke konkludert med at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht. kravene i kapittel 7 i TEK10. Tillatelse vil ikke bli gitt før det foreligger en slik konklusjon. Statens vegvesen - Rent generelt vil vi nevne at området ligger på gammel havbunn, dvs under marin grense. Selv om området ikke ligger i definerte kvikkleiresoner, betyr det ikke at de dermed kan `friskmeldes' for byggetiltak og andre terrenginngrep. Da det ikke langt fra det omsøkte området, (bak Sørborgen skole), er registrert mektige kvikkleirelag, må vi regne med at det også utenfor de offisielle kvikkleiresonene vil være bløte leirlag, og til og med kvikkleire, da vi vet at undersøkingene som ligger til grunn for dagens kvikkleirekart er relativt grovmasket. Når søker har innhentet detaljerte opplysninger om grunnforholdene på det aktuelle stedet, enten fra tidligere rapporter eller fra egne grunnundersøkinger, må det i neste omgang gjøres en skredrisikovurdering, det vil si om tiltaket vil øke risikoen for skred. Da oppfyllingsområdet ligger utenfor selve vegområdet til fv 921, har ikke vegvesenet merknader til planene, men da under forutsetning av at tiltaket ikke øker risikoen for skred. Skredrisikovurderingen må utføres av geoteknisk sakkyndig. Side 8 av 20

9 Sak 128/12 Hvis tiltaket blir tillatt vil endret bruk av avkjørselen bli gitt ved søknad til vegvesenet. Kommentar: Før tillatelse kan gis, vil kommunen be om dokumentasjon fra geotekniker som konkluderer med at sikkerheten mot skred både i anleggsfasen og permanent er tilstrekkelig iht. kravene i kapittel 7 i TEK10. Vurdering av konsekvenser av å gi dispensasjon: Avsnittene nedenfor beskriver viktige hensyn og vurdering av konsekvenser Natur og miljø Naturmangfoldloven (NML) kommer inn i alle saker der det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven som berører naturmangfold. NML og plan- og bygningsloven stiller krav som samlet sett må oppfylles i den enkelte sak. NML 8 Kunnskapsgrunnlaget Dette prinsippet innebærer at offentlige beslutninger så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper, samt effekten av påvirkninger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med prinsippet i fvl. 17 om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet kunnskap som er tilgjengelig, men kan også omfatte innhenting av kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til saken det gjelder. Dvs til sakens karakter og omfang, samt risiko for skade på naturmangfoldet. Momenter i avveiningen vil være forhold som omfang, varighet, permanent inngrep eller midlertidig forstyrrelse osv. Kommentar: Det er ikke registrert naturtyper eller arter i området. Det er gjort søk i naturbasene til Direktoratet for naturforvaltning sammen med innhenting av lokalkunnskap. Det er vurdert å ikke være nødvendig med innhenting av kunnskap utover eksisterende data. Det er grunn til å anta at eksisterende data gjenspeiler det faktiske forhold. NML 9 Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet trer inn når kunnskapsgrunnlaget ikke strekker til. Dvs. ved kunnskapsmangel, eller hvor det ikke er nok kunnskap til å kjenne virkningene av den beslutningen man vil ta. Foreligger kunnskapsmangel og/eller usikkerhet skal man være varsom, og handle om nødvendig. Er det en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet tilsier føre-var-prinsippet at man ikke skal unnlate å handle, for eksempel ved å omregulere et område. Kommentar: Det er grunn til å anta at eksisterende data gjenspeiler det faktiske forhold. Det vil derfor ikke være risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. NML 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Prinsippet innebærer at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det innebærer at et tiltak ikke skal vurderes isolert, men skal ses i sammenheng med andre tiltak og ev. også fremtidige tiltak. Samlet belastning kan vurderes allerede ved første søknad, dersom det er sannsynlig at den første søknaden vil bli etterfulgt av flere, som til sammen vil bli en for sterk belastning på naturmiljøet. Kommentar: Søknaden kan ha presedensvirkning, slik at flere tilsvarende søknader kan dukke opp Side 9 av 20

10 Sak 128/12 på dyrka mark, men ikke på samme sted. Det kan ikke utelukkes at Nidelva som resipient, vil motta økt avrenning fra jordbruksarealene med nedslagsfelt mot Nidelva, dersom det åpnes for flere tilsvarende oppfyllinger. Det er likevel lite sannsynlig at dette vil representere en for stor belastning, siden kommunen vil stille krav om jordbruksdrenering og andre tiltak for å hindre eller redusere forurensning i vassdrag. Kommunen vil også vurdere forholdet på nytt ved neste søknad, dersom det kartlegges/registreres at slike jordbrukstiltak medfører for stor belastning på Nidelvas økosystem. NML 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren Prinsippet innebærer at den som volder skade på naturmangfoldet skal bære kostnadene ved skaden, samt bære kostnaden ved å hindre eller begrense skaden. Kostnadene kan være til forebyggende tiltak, avbøtende tiltak, og utredning av konsekvenser. Loven legger opp til en rimelighetsbetraktning ut i fra tiltakets og skadens karakter. Kommentar: Tiltaket innebærer i utgangspunktet ingen skade på naturmangfoldet. Som forebyggende tiltak vil tiltakshaver bli pålagt tiltak for å hindre forurensning til vassdrag. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det fremgår av NML 12 at det skal anvendes miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokaliseringer for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. I realiteten er dette to prinsipper, prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder og prinsippet om beste lokalisering. Prinsippet innebærer ikke et påbud om å anvende miljømessig teknologi uten hensyn til kostnadene. Her skal man velge den løsningen som gir de beste samfunnsmessige resultater. Kommentar: Tiltaket innebærer i utgangspunktet ingen skade på naturmangfoldet. Som forebyggende tiltak vil tiltakshaver bli pålagt tiltak for å hindre forurensning til vassdrag. Det vil settes krav om at disse tiltakene gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig måte. Næringsutvikling, landbruk Arealet er registrert som fulldyrka i gårdskartet fra skog og landskap. Fra samme kilde får vi informasjon om at jordkvaliteten er god og at erosjonsrisiko er stor. God jordkvalitet (hentet fra «skog og landskap») Jordbruksareal med egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen. Det kan dreie seg om jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller areal med hellingsgrad mellom 20 og 33 prosent som kan begrense bruken av enkelte jordbruksmaskiner Kommunen vurderer det som landbruksmessig positivt å heve jordkvaliteten for å øke produksjonsevnen. For at dette skal få den ønskede effekt, må det stilles krav til hva slags jordmasser som skal benyttes til oppfylling. Massene må være rene, egnet til oppdyrking og ha tilfredsstillende permeabilitet for å hindre erosjon. Oppfyllingen vil bidra til en bedre arrondering, ved at arealet får en gunstigere helning, og blir dermed mer lettdrevet. Dette vil i sin tur også være gunstig for å redusere risikoen for erosjon. Det må stilles krav om tiltak for å hindre eller redusere forurensning i vassdrag fra oppfyllinga og senere jordbruksdrift (plan for drenering, evt. fangdam eller Side 10 av 20

11 Sak 128/12 sedimentasjonsdammer). Søker kan opplyse at området er grøftet og at det eksisterer sandfangkum. Samlet vurdering, konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket er lite konfliktfylt, er relativt lite (under 10 daa), og vil være gjennomført i løpet av en kort tidsperiode. Rådmannen er klar over at det kan være en utfordring å hindre at slike tiltak bringer uønskede masser inn på verdifullt dyrka areal. Men både Klæbu og andre kommuner kan vise til gode erfaringer med lignende tiltak, og vil derfor ikke uten videre avvise slike søknader. Det vil være mer konstruktivt å rette fokuset mot bedre kontroll av tiltaket/massene slik at resultatet faktisk blir en forbedring av jordas kvalitet og bedre arrondering. Det er også et svært viktig poeng at eksisterende matjord skal fjernes før oppfylling starter. Etter endt oppfylling, skal det gamle matjordlaget legges tilbake som vekstlag. Ved å sette klare/tydelige vilkår vil kommunen forsikre seg om at tiltaket vil bidra til bedre landbruksjord, og ikke være et areal for plassering av overskuddsmasse. Det må settes vilkår om tilstrekkelig sikkerhet mot skred, i samsvar med TEK10. Tiltaket må også behandles som byggesak etter plan- og bygningsloven Det forutsettes at det stilles krav om ansvarsrett fra foretak med sentral godkjenning for prosjektering og utførelse. Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon til omsøkt tiltak. Dersom kommunen gir tillatelse til tiltaket, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Kommunens vedtak sendes til Fylkesmannen for evt. klage. Side 11 av 20

12 Sak 129/12 Sentrumstomt for næring/bolig, Langelandvegen - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 129/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kravet om reguleringsplan i kommuneplanens bestemmelser, kap. 3.1 pkt. 1. Dispensasjonen gjelder fradeling og utbygging av tomt for næring/bolig i Langelandvegen, jf. tegninger dat Begrunnelse: Prosjektet er i tråd med formålet som området er avsatt til i kommuneplanen, og med planens øvrige forutsetninger for utbyggingen av området Tomtas beliggenhet og avgrensning gjør det mulig å innpasse framtidige veganlegg og andre tomter på en tilfredsstillende måte Nødvendige tilpasninger av eksisterende vann- og avløpsanlegg vil ikke ha negative konsekvenser for framtidig utbygging i området SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Tegninger skisseprosjekt, Krimar AS, dat Utsnitt av kommuneplankartet 3. Utdrag av kommuneplanens bestemmelser 4. Uttalelse fra Stig Liabø, dat Skisse for alternativ plassering av flerbrukshall Saksopplysninger Det er forhandlet fram kjøpekontrakt mellom Klæbu kommune og Blikkenslager Brækstad AS/ Krimar AS med sikte på salg av en tomt på ca. 2,9 dekar ved Langelandvegen. Kjøpekontrakten er lagt fram til behandling i egen sak. Fradeling av tomt forutsetter at det utarbeides ny reguleringsplan for området, eller at det gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Side 12 av 20

13 Sak 129/12 Søknad om dispensasjon ble sendt på høring til naboer og gjenboere i området ved kommunens brev av Saken er nå klar til behandling og avgjørelse i henhold til plan- og bygningsloven Nærmere om planlagt bygg En del opplysninger om prosjektet framgår av vedlagte tegningsmateriale (skisseprosjekt). Det planlegges oppført et kombinasjonsbygg med næringslokaler i 1. etasje og boliger i 2. etasje. Næringsvirksomheten ønskes rettet mot mindre håndverksbedrifter med tilhørende støttefunksjoner som garderobe, kontor m.m. Boligdelen er planlagt med 9 leiligheter. Bygningen planlegges med lager og parkering under jord, og med utvendig gjesteparkering. Den søkes bygd med høyde under 8 meter over terreng, i en trekonstruksjon sammen med platefelter av grå beslag og brunt trepanel. Fargeavvik fra illustrasjonene må påregnes, da det er illustrative farger. Forholdet til gjeldende planer Aktuell tomt ligger innenfor et område som tidligere var regulert til industri (reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt av kommunestyret ). Denne planen åpnet ikke for bygging av boliger. I kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , er det tidligere regulerte industriområdet vist som område for tjenesteyting (område T1). I planen er det dessuten avgrenset to soner, en sentrumskjerne og ytre sentrum. Område T1 inngår i ytre sentrum. Til denne sonen er det i kommuneplanens bestemmelser, kap , pkt. 5, fastsatt følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Av kommuneplankartet framgår også en såkalt hensynssone som viser hvilke eldre reguleringsplaner som skal videreføres. En del av den tidligere reguleringsplanen for sentrum, den nordlige delen, er ikke videreført, og må dermed oppfattes som opphevet. I bestemmelsene som er knyttet til kommuneplanens arealdel, kap. 3.1 pkt. 1, framgår følgende: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan Gjennomgang av uttalelser Ved høringen kom det inn 1 uttalelse, fra Stig Liabø, som er eier av areal og deler av bygning like nord for aktuell tomt. Liabø tar i sin uttalelse opp følgende, jf. vedlegg 4: Han ser det som en stor fordel om planlagt adkomst i forlengelsen av Vikingvegen også kan benyttes til hans næringsvirksomhet Med 9 nye boenheter og næringsvirksomhet vil det bli en stor økning i trafikken han mener all adkomst til det nye bygget bør skje via forlengelsen av Vikingvegen Gjeldende regler for avstand til hans eiendom (4 m) synes ikke overholdt han forutsetter at dette justeres i endelig prosjektplan Side 13 av 20

14 Sak 129/12 Det framgår ikke tydelig hva faktisk høyde på bygningsmassen blir han forutsetter at lager/parkering blir på samme nivå som gulvet i hans næringslokaler Boligene vil ha en nær beliggenhet til hans næringsvirksomhet, noe som medfører en del støy han spør om kommunen tenker at dette er uproblematisk for nye beboere Kommentar: Når det i et slikt tilfelle vurderes dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan, er det fordi det vil ta noe tid å fastlegge en framtidig løsning for adkomst og annen infrastruktur, og bygge ferdig denne infrastrukturen. Poenget med skissen har derfor bl.a. vært å vise at den nye tomta ikke er til hinder for en ny adkomst inn i området, og at videre tomteinndeling lar seg løse på en akseptabel måte. Dispensasjon hindrer således ikke bygging av en ny adkomst som også kan benyttes til Liabøs næringslokaler. Det må i et så sentralt område påregnes at ny utbygging medfører en del trafikk. Omfanget av boliger og virksomhet i Langelandvegen er i dag beskjedent, og Brækstads prosjekt har en begrenset størrelse. Dette medfører ikke behov for å legge om adkomsten, eller at det må gjennomføres andre tiltak. Noe støy er også en konsekvens av sentral beliggenhet, som beboere i et slikt område må regne med. At det tillates boliger i kombinasjon med næring tilsier at støyen begrenses, og er til fordel for både eksisterende og nye boliger. Avstand til nabogrenser og høyden på bebyggelsen må avklares nærmere i byggesaken. Vurdering Rådmannen ser positivt på å gi en eksisterende bedrift muligheter til å videreutvikle seg lokalt, og på at det skjer en utbygging i sentrumsområdet. De aktuelle næringslokalene kan ha fordeler av nærhet til sentrum, men er samtidig av en type som det ikke er naturlig å plassere i de mest sentrale deler av sentrum. Det må i denne saken vurderes om det er forsvarlig å gi dispensasjon fra plankravet eller om det er for mange usikre forhold som først må avklares gjennom en ny reguleringsplan. Prosjektet er i tråd med formålet som området er avsatt til i kommuneplanen, og med denne planens øvrige forutsetninger for utbyggingen av området. Vedlagte tegninger viser at den nye tomta vil få en slik beliggenhet og avgrensning at det er mulig å innpasse framtidige veganlegg og andre tomter på en tilfredsstillende måte. Det må i forbindelse med klargjøringen av tomta foretas noe tilpasning av eksisterende vann- og avløpsanlegg, men heller ikke dette vil ha negative konsekvenser for framtidig utbygging i området. I gjennomgangen av planene for Sletten skole og ny flerbrukshall har det oppstått en ny problemstilling. Hall i nær tilknytning til Sletten skole vil delvis bli liggende i skrått terreng, og kan medføre enkelte geotekniske utfordringer. Dette er foreløpig ikke nærmere vurdert og avklart. Primært er denne plasseringen vurdert som den beste, men de ledige arealene ved Langelandvegen kan være et alternativ og reserve for lokalisering se skisse i vedlegg 5. I skissen i vedlegg 5 er det antydet et bygg med grunnflate på 50x50 m, som er noe større enn hallen som er skissert i tilknytning til skoletomta (42x45 m). I drøfting med arkitekten for skoleprosjektet er det konkludert med at det absolutt er mulig å plassere en hall på den alternative tomta, selv om det gjennomføres salg av tomt til Brækstad. I denne sammenheng har det bl.a. kommet fram at adkomst for store kjøretøy til en eller flere større porter er mulig Side 14 av 20

15 Sak 129/12 både på øst- og vestsida av hallen. Mindre parkeringsareal kan være mulig i direkte forbindelse med hallen, men hovedtyngden av parkeringen må foregå vest for tomta, og/eller i sambruk med andre sentrumsbygg, f.eks. rådhuset. En eventuell hall med utgangspunkt skissen i vedlegg 5 vil være dominerende og relativt høy, og antagelig høyere enn nærings- og boligbygget som Brækstad planlegger. Dette vil nok være en ulempe for boligene, særlig når det gjelder utsikten, som mest sannsynlig da vil bli mot en ganske lukket bygningsmasse. Imidlertid må beboerne i et slikt nærings- og boligbygg regne med naboer i minst denne høyden. F.eks. har Trondos sitt planlagte bygg en gesimshøyde på bortimot 11 m. Rådmannen vil konkludere med at behovet for en alternativ tomt for hall ikke gjør det nødvendig å avvente fradeling av tomt til Brækstad, og anbefaler at det gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan. Økonomiske og administrative konsekvenser De viktigste økonomiske konsekvensene er kommentert i saken om kjøpekontrakt. Utover dette foreligger det ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Side 15 av 20

16 Sak 130/12 Salg av sentrumstomt til Krimar AS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 130/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1)Formannskapet tilbyr Krimar AS å kjøpe tomt på 2,9 da til nærings- og boligformål i samsvar med situasjonskart datert og forslag til kjøpekontrakt av Kontraktens pkt.3 må tilpasses at dispensasjonen gjelder kommuneplanens krav om reguleringsplan. 2) Formannskapet godkjenner at Klæbu kommune forestår og bærer kostnadene med omlegging av vannledning og ledning for overvann- og spillvann, jfr pkt. 11 i forslag til kjøpekontrakt av Formannskapet godkjenner videre at 60% av kostnadene til dette prosjektet dekkes av salgsinntektene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Situasjonskart, datert )Forslag til kjøpekontrakt, datert Saksopplysninger Blikkenslagermester Brækstad AS henvendte seg i november 2011 til rådmannen med spørsmål om tomt til nytt verksted. I henvendelsen ble det uttrykt ønske om å realisere prosjektet i nærheten av egen bolig i Langelandsveien. Med utgangspunkt i denne henvendelsen ble det i perioden desember 2011 til april 2012 avholdt flere møter mellom administrasjonen og bedriften med sikte på å finne en god og hensiktsmessig løsning på bedriftens behov. Prosessen endte opp med et tilnærmet omforent forslag til plassering, tomtestørrelse, pris og kjøpekontrakt. Forslaget innebærer likevel to viktige forutsetninger for at det vil bli realisert: at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan (se egen sak) at kommunen planlegger, gjennomfører og bekoster nødvendig omlegging av vannledning og ledning for overvann og spillvann. Eksisterende ledninger går i dag over aktuell tomt og gjør den i praksis ubebyggbar. Forslaget til kjøpekontrakt er utarbeidet i april Saksbehandler har redigert forslaget med nødvendige tilpasninger av frister og datoer. Side 16 av 20

17 Sak 130/12 Firmaet gjorde det i brev av klart at kontraktspart ville være holdingsselskapet Krimar AS. Tomten er krevende å bygge ut på grunn av grunnforholdene. Det har derfor fra firmaets side vært brukt betydelige ressurser på kvalitetssikring og undersøkelser. Kostnader til klargjøring og opparbeidelse er også grunnlaget for at bedriften ønsker å realisere prosjektet som en kombinasjon av bolig/næring. Området kan også være et alternativ til lokalisering av ny idrettshall. Administrasjonen har derfor, sammen med ekstern rådgiver, vurdert om en slik lokalisering eventuelt vil hindre et salg av tomt til Krimar AS. Konklusjonen er at en hall, særlig på grunn av høyden, nok vil representere ulemper for boligdelen i prosjektet, men at det er fullt mulig å realisere begge prosjektene slik som forutsatt. Tomteprisen er fastsatt med bakgrunn i to uavhengige verdivurderinger fra desember 2011, gjennomført av Takst-Forum Trøndelag og DNB Næringsmegling AS. Kostnader til omlegging av vannledning og spillvannsledning er estimert til kr. Av dette er 60 % beregnet til å ha direkte tilknytning til klargjøring av den aktuelle tomten. Resten av kostnaden må dekkes over avgiftskapitlene for vann og avløp. Vurdering Rådmannen vil ut fra en samlet vurdering tilrå at den aktuelle tomten selges til Krimar AS. Realisering av salget er likevel basert på at formannskapet innvilger nødvendig dispensasjon fra gjeldende plan. I forhandlingene om kjøpekontrakt ble det tatt utgangspunkt i at gjennomføring av prosjektet var avhengig av dispensasjon fra tidligere vedtatt reguleringsplan. I ettertid viste det seg at dette ikke var riktig, og at det er kommuneplanens krav om reguleringsplan det må dispenseres fra se egen sak om dispensasjon. Kontraktens pkt. 3 må tilpasses dette. Omlegging av vann og spillvannsledninger representerer for kommunen en ikke ubetydelig kostnad. Det er likevel en forutsetning for at tomten skal være bebyggbar og derved salgbar, og det anses på den bakgrunn rimelig at kommunen besørger og bekoster nødvendig omlegging. En forholdsmessig del av kostnaden er vurdert å ha tilknytning kun til selve tomten. Rådmannen synes derfor det er riktig at deler av salgssummen brukes til å delfinansiere omleggingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Netto salgsinntekt avsettes på investeringsfond for Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 17 av 20

18 Sak 131/12 ENVINA IKS - klageorgan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 131/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner.som representant i ENVINA IKS klageorgan med.som vara. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Administrasjonen er gjort kjent med at valg på representant til ENVINA IKS klageorgan ikke er rapportert inn. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at valget ikke er foretatt heller. Sist kjente oppnevning var ved opprettelsen av selskapet i 2003 da leder for utvalg for tjenesteyting ble valgt som representant til klageorganet, med nestleder som vara. Vurdering Ihht. selskapsavtale for renovasjonsselskapet ENVINA IKS av : Dersom selskapet er delegert forvaltningsmyndighet skal det opprettes et klageorgan hvor hver kommune utpeker en representant. Klageorganet konstituerer seg selv med leder og nestleder. I og med at formannskapet oppnevner representanter til representantskapet til ENVINA IKS, legges saken om oppnevning til klageorganet også fram for formannskapet. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 18 av 20

19 Sak 132/12 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 132/12 Formannskapet /12 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid /12 Utvalg for helse og omsorg /12 Formannskapet Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2013 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2012, gis fritak også for 2013 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2013 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2013, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2013 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Side 19 av 20

20 Sak 132/12 7. Formannskapets innstilling til budsjett for 2013 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 22. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ Vedlegg 3: Rådmannens presentasjon for formannskapet 25. oktober 2012 Vedlegg 4: Spørsmål og svar budsjettkonferanse med formannskapet 8. og 9. november 2012 Vedlegg 5: Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid innspill Vedlegg 6: Saksprotokoll: Utvalg for helse og omsorg innspill Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2013 for formannskapet den 25. oktober. Formannskapet avholdt egen budsjettsamling den 8. og 9. november. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter. Side 20 av 20

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for deler av Lettingvollen, gnr 36/4, ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret må det foreligge en geoteknisk vurdering som bekrefter at det planlagte tiltaket ikke vil føre til skred for det aktuelle tiltaket eller for omkringliggende areal, bygninger og anlegg. 3. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer i bestemmelsene, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Reguleringskart, datert Terrengprofiler 4. Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse 6. Risikovurdering, sjekkliste. Saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Trondheim Engineering AS på oppdrag fra grunneier Bjørn Grendstad. Det har tidligere vært tatt ut grus i området, i perioden Formålet med reguleringsplanen er å bruke området til mottak av fast masse. Når området når opprinnelig terrengprofil vil det bli brukt til landbruk. Planforslaget legges fram for formannskapet som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn. Planområdet Området ligger like nord for Hyttfossen, 5,6 km sør for Tanem sentrum. Arealet består i dag av ikke produktivt land, slik som lauvskog og tidligere lagerplass, litt beiteland, samt ca 9 dekar dyrkamark i sør. Bekkedrag i nord inngår i planforslaget. Oppfyllingsområde er 41,6 daa, og total oppfyllingsmengde er beregnet til m 3. Økt jordbruksareal er beregnet til 30 daa.

22 Gjeldende plangrunnlag I kommuneplanens arealdel, vedtatt , er området delvis vist som område for råstoffutvinning, og for øvrig som landbruks-, natur- og friluftsområdet. For arealet vist til råstoffutvinning er det gitt tillatelse til oppfylling. Området er i dag ikke regulert. Forslaget til reguleringsplan gjelder hele området, og vil medføre utvidelse av området for råstoffutvinning som er avsatt i kommuneplanen. Formannskapet har i vedtak , sak 11/12, fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet er positiv til planene for utvidet oppfylling med formål å øke gårdens dyrka areal. 2. Formannskapet anbefaler å fremme reguleringsplan for å kunne gjennomføre planene. Begrunnelsen er at utvidelsen er i strid med kommuneplanen og at hensyn til naboer, allmennheten, natur, friluftsliv, miljø og landbruk blir best ivaretatt gjennom en planbehandling. Planbeskrivelse Reguleringsplanen utløser ikke konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven 4-2 og 12-9, og tilhørende forskrift. Virkninger av planen er vurdert i planbeskrivelsen. Følgende er hentet fra planbeskrivelsen og planen: Det er i reguleringsbestemmelsene satt begrensninger til kun oppfylling med rene masser i form av jord, myr, stein, sand, grus og leire. Oppfyllingsområdet er delt i to med krav om at området lengst nord skal være oppfylt og planert før oppfylling starter i neste område. Støy fra anleggstrafikken styres gjennom begrensninger i driftstider. Disse samsvarer med driftstidene for nærliggende masseuttak på Øvre Forset og Nedre Forset som også ligger med avkjøring fra fylkesveg 704, men nærmere Tanem. Helt i sør berører vegen inn til massemottaket og gruva en veg som er mye benyttet som tursti ned mot Nidelva. I reguleringsbestemmelsene er det poengtert at denne skal være åpen for allmenn ferdsel. Samtidig skal den skiltes med opplysning om anleggstrafikk slik at turgåere skal være oppmerksom på at de kan møte biler som transporterer masser. Oppfyllingsområdet berører en bekk i nordlige del. Det tidligere fyllingsarbeidet har medført at denne delvis er blitt overfylt med masser. Reguleringsbestemmelsene sier at bekken skal steinsettes for at den skal sikres mot utgraving. Vegetasjonen langs bekken skal bevares og utvikles. Vurdering Gjenfylling av tidligere masseuttak vil føre til at landskapet tilbakeføres tilnærmet slik det var før uttak startet. Dette vil gi en økning i arealet dyrka mark på ca. 30 dekar. Landskapet vil framstå mer ryddig enn det er i dag. Ulovlig tømming av skrot, som gruva tidligere har vært utsatt for, kommer sannsynligvis til å opphøre.

23 Tidligere vurderinger tyder på at det er lav risiko for skred i området. Norges vassdrags- og energidirektorat har i sitt innspill til planen, datert , poengtert at en ikke kan utelukke at det er kvikkleirelommer eller andre skredfarlige masser i planområdet. De mener derfor det er viktig at tiltakshaver sørger for at geoteknisk fagkyndige vurderer dette. Pga stor etterspørsel etter geoteknisk ekspertise, og at det kan ta tid før en vurdering av tiltaket vil være gjennomført, foreslår rådmannen at saken sendes til høring før denne foreligger. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret må det imidlertid foreligge en geoteknisk vurdering som bekrefter at det planlagte tiltaket ikke vil føre til skred for det aktuelle tiltaket eller for omkringliggende areal, bygninger og anlegg. Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldlovens (NMS) Det er ikke registrert naturtyper av verdi i omsøkt område, og heller ikke truete eller sårbare rødlistearter. Området er ikke registrert som viktig viltområde eller trekkvei for hjortevilt i nylig gjennomført viltkartlegging. Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. 8 i NMS. I henhold til lovens 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen på økosystemet. Det innebærer at et tiltak ikke skal vurderes isolert, men skal sees i sammenheng med andre tiltak og eventuelt også fremtidige tiltak. Kommuneplanen har åpnet for et begrenset antall deponi i kommunen. Omsøkte område er delvis avsatt til formålet i kommuneplanen, men er samtidig en utvidelse av dette området. Konsekvensene ved aktiviteten på denne lokaliteten er således delvis vurdert. Vi ser ikke at naturverdier vil gå tapt eller at dette vil være en presedens ved å åpne for en utvidelse av dette deponiet. Naturmangfoldlovens 9 og 11 vurderes som ikke relevant for dette tiltaket. I forslaget til reguleringsbestemmelser er det enkelte faktafeil, som for eksempel reguleringsplanens dato og områdets areal. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å rette opp dette, og eventuelt foreta andre mindre endringer i bestemmelsene, før planen sendes på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Bruk av ressurser i forbindelse med kommunalt tilsyn.

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 40 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Byggesak - gnr 40/2 - Tanem Nedre - Oppfylling/jordforbedring Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse, pkt 3.1.2, om plankrav for oppfylling over 4 daa. - Begrunnelse Tiltaket er begrenset i omfang og størrelse. Tiltaket er ikke konfliktfylt, og vil være gjennomført i løpet av en kort tidsperiode. Tiltaket blir tilstrekkelig utredet gjennom en dispensasjonsbehandling og høringsrunde. 2. Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 midlertidig dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for oppfylling. - Begrunnelse Hensikten er å forbedre jordkvaliteten og bedre arrondering. Området vil være et midlertidig deponi en kort tidsperiode, før det igjen går tilbake til LNF. Tiltaket bidrar til å øke verdien på landbruksjorda. 3. Det settes følgende vilkår for dispensasjon etter pkt 1 og 2: Geoteknikk. Det må foreligge en konklusjon fra geotekniker om at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht. kravene i kapittel 7 i TEK10. Matjord. Det forutsettes at eksisterende matjordlag legges på toppen som vekstlag etter endt oppfylling. Tidspunkt. Transport og planering av masser skal foregå mellom kl. 07:00 og 20:00 mandag til torsdag, kl. 07:00 til 18:00 på fredag og kl. 08:00 til på lørdager. Virksomheten tillates ikke på helligdager eller høytidsdager. Drenering. Det forutsettes gjennomført jordbruksdrenering i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet, bl.a for å hindre erosjon til elva. Type masser. Det tillates kun rene naturlige masser som er egnet til landbruksproduksjon. Massekontroll. Det skal loggføres og dokumenteres massenes opprinnelse og egnethet for jordbruksproduksjon. Tidsperiode. Tiltaket må være gjennomført og avsluttet, og arealet tilsådd/beplantet senest SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Utsnitt av bestemmelser til kommuneplanen. 4. Søknad, datert

47 5. Terrengprofiler, alt Terrengprofiler, alt Geoteknisk kommentar, datert Høringsbrev, datert Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, datert Høringsuttalelse fra NVE, datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Saksopplysninger: Arvid Hovsten søker om oppfylling av et areal avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel. Formålet med oppfyllingen er jordforbedring og bedre arrondering. Området for oppfylling ligger på dyrkamarka like nord for fylkesvegen mot Tanem på vestsida av Tanemsbrua, og ca. 150 meter vest for Nidelva. Omsøkt tiltak dekker et areal på ca. 9,9 daa. Det ble sendt to ulike alternativ på høring. Masseberegning for alternativ 1 viser ca m 3 mens det for alt. 2 fremkommer en masseberegning på ca m 3. Midlertidig oppfylling vil være i strid med LNF-formålet i kommuneplanen. Kommuneplanens pkt 3.1 pkt 2 sier følgende: Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplankravet, og midlertidig dispensasjon fra formålet. Av betydning er også formannskapets vedtak i møte sak 24/12: Formannskapet kan vurdere dispensasjon fra kommuneplanen for mindre oppfyllinger på dyrkamark inntil ca. 10 daa. Endring på terrenghøyde må ikke overskride 3 meter. Tiltaket må gjennomføres i løpet av 1-2 år. Begrunnelsen for dispensasjon er jordforbedring og bedre arrondering. Søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen, Statens Vegvesen, NVE, Håvard Grendstad og Leif Håvard Tanem den , se vedlegg 8. Følgende uttalelser er mottatt: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kritisk til oppfylling av dyrka mark. Det bør i utgangspunktet være mulig å løse behovet for deponering av masser på andre areal enn dyrka mark. Selv om det i dette tilfellet dreier seg om rene masser egnet for oppdyrking, er Fylkesmannens erfaringer at tilførte masser i de langt fleste tilfeller har dårligere kvalitet enn den dyrka jorda som fylles opp. Ved oppfylling og dyrking vil det ta lang tid før arealkvaliteten blir tilsvarende som før oppfyllingen. Ut fra dette vil Fylkesmannen vurdere å påklage et positivt vedtak. Det er betydelige utfordringer med overskuddsmasser både i Klæbu kommune og i Trondheimsregionen. Fylkesmannen mener derfor at kommunen og regionen bør gjøre overordnete og planmessige vurderinger av hvor det kan etableres massedeponier.

48 Kommentar: Kommunen er enig i at det kan være en utfordring å hindre at slike tiltak bringer uønskede masser inn på verdifulle dyrka areal. Men både Klæbu og andre kommuner kan vise til svært gode erfaringer med lignende tiltak, og vil derfor ikke uten videre avvise slike søknader. Det vil være mer konstruktivt å rette fokuset mot bedre kontroll av tiltaket/massene slik at resultatet faktisk blir en forbedring av jordas kvalitet og bedre arrondering. Det er også et svært viktig poeng at eksisterende matjord skal fjernes før oppfylling starter. Etter endt oppfylling, skal det gamle matjordlaget legges tilbake som vekstlag, evt blandet med ny matjord. (I følge Fylkesmannen tar det år å bygge opp et 10 cm lag med matjord, derfor må dette tas vare på!). Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingen merknader. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. NVE - I følge NGUs løsmassekart består grunnforholdene av hav- og fjordavsetninger. I slike løsmasser kan det være forekomster av kvikkleire. Det er flere registrerte kvikkleiresoner i nærheten. I de mottatte dokumentene fra kommunen opplyses det at tiltakshaver har engasjert geotekniker for å vurdere tiltakets sikkerhet mot skred. Dette er bra. Det er imidlertid viktig at den geotekniske vurderingen inneholder en konklusjon om at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht kravene i kapittel 7 i TEK10. Inntil det foreligger en slik konklusjon fraråder vi kommunen om å gi dispensasjon. Kommentar: Kommunen har foreløpig mottatt en geoteknisk kommentar fra NGI, se vedlegg 7. Etter befaring av NGI konkluderes det med at fyllingen vurderes ikke å utgjøre en trussel for stabiliteten i området, dersom den gjennomføres etter gitte forutsetninger. Det er ennå ikke konkludert med at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht. kravene i kapittel 7 i TEK10. Tillatelse vil ikke bli gitt før det foreligger en slik konklusjon. Statens vegvesen - Rent generelt vil vi nevne at området ligger på gammel havbunn, dvs under marin grense. Selv om området ikke ligger i definerte kvikkleiresoner, betyr det ikke at de dermed kan `friskmeldes' for byggetiltak og andre terrenginngrep. Da det ikke langt fra det omsøkte området, (bak Sørborgen skole), er registrert mektige kvikkleirelag, må vi regne med at det også utenfor de offisielle kvikkleiresonene vil være bløte leirlag, og til og med kvikkleire, da vi vet at undersøkingene som ligger til grunn for dagens kvikkleirekart er relativt grovmasket. Når søker har innhentet detaljerte opplysninger om grunnforholdene på det aktuelle stedet, enten fra tidligere rapporter eller fra egne grunnundersøkinger, må det i neste omgang gjøres en skredrisikovurdering, det vil si om tiltaket vil øke risikoen for skred. Da oppfyllingsområdet ligger utenfor selve vegområdet til fv 921, har ikke vegvesenet merknader til planene, men da under forutsetning av at tiltaket ikke øker risikoen for skred. Skredrisikovurderingen må utføres av geoteknisk sakkyndig. Hvis tiltaket blir tillatt vil endret bruk av avkjørselen bli gitt ved søknad til vegvesenet. Kommentar: Før tillatelse kan gis, vil kommunen be om dokumentasjon fra geotekniker som konkluderer med at sikkerheten mot skred både i anleggsfasen og permanent er tilstrekkelig iht. kravene i kapittel 7 i TEK10.

49 Vurdering av konsekvenser av å gi dispensasjon: Avsnittene nedenfor beskriver viktige hensyn og vurdering av konsekvenser Natur og miljø Naturmangfoldloven (NML) kommer inn i alle saker der det fattes vedtak etter plan- og bygningsloven som berører naturmangfold. NML og plan- og bygningsloven stiller krav som samlet sett må oppfylles i den enkelte sak. NML 8 Kunnskapsgrunnlaget Dette prinsippet innebærer at offentlige beslutninger så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper, samt effekten av påvirkninger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med prinsippet i fvl. 17 om at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet kunnskap som er tilgjengelig, men kan også omfatte innhenting av kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til saken det gjelder. Dvs til sakens karakter og omfang, samt risiko for skade på naturmangfoldet. Momenter i avveiningen vil være forhold som omfang, varighet, permanent inngrep eller midlertidig forstyrrelse osv. Kommentar: Det er ikke registrert naturtyper eller arter i området. Det er gjort søk i naturbasene til Direktoratet for naturforvaltning sammen med innhenting av lokalkunnskap. Det er vurdert å ikke være nødvendig med innhenting av kunnskap utover eksisterende data. Det er grunn til å anta at eksisterende data gjenspeiler det faktiske forhold. NML 9 Føre-var-prinsippet Føre-var-prinsippet trer inn når kunnskapsgrunnlaget ikke strekker til. Dvs. ved kunnskapsmangel, eller hvor det ikke er nok kunnskap til å kjenne virkningene av den beslutningen man vil ta. Foreligger kunnskapsmangel og/eller usikkerhet skal man være varsom, og handle om nødvendig. Er det en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet tilsier føre-var-prinsippet at man ikke skal unnlate å handle, for eksempel ved å omregulere et område. Kommentar: Det er grunn til å anta at eksisterende data gjenspeiler det faktiske forhold. Det vil derfor ikke være risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. NML 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Prinsippet innebærer at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det innebærer at et tiltak ikke skal vurderes isolert, men skal ses i sammenheng med andre tiltak og ev. også fremtidige tiltak. Samlet belastning kan vurderes allerede ved første søknad, dersom det er sannsynlig at den første søknaden vil bli etterfulgt av flere, som til sammen vil bli en for sterk belastning på naturmiljøet. Kommentar: Søknaden kan ha presedensvirkning, slik at flere tilsvarende søknader kan dukke opp på dyrka mark, men ikke på samme sted. Det kan ikke utelukkes at Nidelva som resipient, vil motta økt avrenning fra jordbruksarealene med nedslagsfelt mot Nidelva, dersom det åpnes for flere tilsvarende oppfyllinger. Det er likevel lite sannsynlig at dette vil representere en for stor belastning, siden kommunen vil stille krav om jordbruksdrenering og andre tiltak for å hindre eller redusere forurensning i vassdrag.

50 Kommunen vil også vurdere forholdet på nytt ved neste søknad, dersom det kartlegges/registreres at slike jordbrukstiltak medfører for stor belastning på Nidelvas økosystem. NML 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren Prinsippet innebærer at den som volder skade på naturmangfoldet skal bære kostnadene ved skaden, samt bære kostnaden ved å hindre eller begrense skaden. Kostnadene kan være til forebyggende tiltak, avbøtende tiltak, og utredning av konsekvenser. Loven legger opp til en rimelighetsbetraktning ut i fra tiltakets og skadens karakter. Kommentar: Tiltaket innebærer i utgangspunktet ingen skade på naturmangfoldet. Som forebyggende tiltak vil tiltakshaver bli pålagt tiltak for å hindre forurensning til vassdrag. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det fremgår av NML 12 at det skal anvendes miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokaliseringer for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. I realiteten er dette to prinsipper, prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og driftsmetoder og prinsippet om beste lokalisering. Prinsippet innebærer ikke et påbud om å anvende miljømessig teknologi uten hensyn til kostnadene. Her skal man velge den løsningen som gir de beste samfunnsmessige resultater. Kommentar: Tiltaket innebærer i utgangspunktet ingen skade på naturmangfoldet. Som forebyggende tiltak vil tiltakshaver bli pålagt tiltak for å hindre forurensning til vassdrag. Det vil settes krav om at disse tiltakene gjennomføres på en mest mulig miljøvennlig måte. Næringsutvikling, landbruk Arealet er registrert som fulldyrka i gårdskartet fra skog og landskap. Fra samme kilde får vi informasjon om at jordkvaliteten er god og at erosjonsrisiko er stor. God jordkvalitet (hentet fra «skog og landskap») Jordbruksareal med egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen. Det kan dreie seg om jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller areal med hellingsgrad mellom 20 og 33 prosent som kan begrense bruken av enkelte jordbruksmaskiner Kommunen vurderer det som landbruksmessig positivt å heve jordkvaliteten for å øke produksjonsevnen. For at dette skal få den ønskede effekt, må det stilles krav til hva slags jordmasser som skal benyttes til oppfylling. Massene må være rene, egnet til oppdyrking og ha tilfredsstillende permeabilitet for å hindre erosjon. Oppfyllingen vil bidra til en bedre arrondering, ved at arealet får en gunstigere helning, og blir dermed mer lettdrevet. Dette vil i sin tur også være gunstig for å redusere risikoen for erosjon. Det må stilles krav om tiltak for å hindre eller redusere forurensning i vassdrag fra oppfyllinga og senere jordbruksdrift (plan for drenering, evt. fangdam eller sedimentasjonsdammer). Søker kan opplyse at området er grøftet og at det eksisterer sandfangkum.

51 Samlet vurdering, konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket er lite konfliktfylt, er relativt lite (under 10 daa), og vil være gjennomført i løpet av en kort tidsperiode. Rådmannen er klar over at det kan være en utfordring å hindre at slike tiltak bringer uønskede masser inn på verdifullt dyrka areal. Men både Klæbu og andre kommuner kan vise til gode erfaringer med lignende tiltak, og vil derfor ikke uten videre avvise slike søknader. Det vil være mer konstruktivt å rette fokuset mot bedre kontroll av tiltaket/massene slik at resultatet faktisk blir en forbedring av jordas kvalitet og bedre arrondering. Det er også et svært viktig poeng at eksisterende matjord skal fjernes før oppfylling starter. Etter endt oppfylling, skal det gamle matjordlaget legges tilbake som vekstlag. Ved å sette klare/tydelige vilkår vil kommunen forsikre seg om at tiltaket vil bidra til bedre landbruksjord, og ikke være et areal for plassering av overskuddsmasse. Det må settes vilkår om tilstrekkelig sikkerhet mot skred, i samsvar med TEK10. Tiltaket må også behandles som byggesak etter plan- og bygningsloven Det forutsettes at det stilles krav om ansvarsrett fra foretak med sentral godkjenning for prosjektering og utførelse. Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon til omsøkt tiltak. Dersom kommunen gir tillatelse til tiltaket, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Kommunens vedtak sendes til Fylkesmannen for evt. klage.

52 Oversiktskart Målestokk 1:50000

53 Kommuneplan Målestokk 1:20000

54

55 .2,/ i MOTTATT 27 JUN2012 Klæbu kommune klæbu kommune 26 juni 2012 byggesak/eiendom/arealbruk Arvid Hovsten stokkaune 7083 leinstrand Søknad om oppfylling av masser/jordforbedring Søker tillatelse om oppfylling av masser på Tanem Nedre 40/2. Jordstykket ligger ved åsen (se kart). Formålet med oppfyllingen er å jevne ut ett søkk i jordet slik at bakkehellingen blir akseptabel. De masser som blir tilkjørt er rene og dette blir dokumentert. Arealet er ca. 8-9 dekar, fyllingsgrop ca. 1-3 meter. Jeg har tidligere hatt lignende oppfyllinger på min eiendom med godt resultat. Håper på snarlig behandling ILfd hilsen cf( 7-L rvi Hovste

56 Side 1 av , k21) (2i) 5) kkett/ji-- C>1A 1 C

57 Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbehandling Oppfylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf annet ledd? Søknad om ansvarsrett 1Nei Ja Berører tiltaket eksisterende eller fremtidige arbeidsplasser? for ansvarlig søker Foreligger sentral godkjenning? Hvis ja, skal samtykke innhentes fra Arbeidstilsynet før igangsetting av tiltaket. Byggblankett 5177 med vedlegg. Nei Ja Nei Ja Hvis nei, vedlegg byggblankett Berører tiltaket byggverk oppført for 1850, jf. Kulturminneloven 25, andre ledd? Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert i matrikkelen. Søknaden gjelder Gnr.Bnr. Eiendom/ byggested c. Festenr. Seksjonsnr. Adresse Nei Ja Hvis ja, skal uttalelse fra fylkeskommunen foreligge før igangsettelse av tiltaket. Bygningsnr.Bolignr,Kommune Postnt.Poststed /4 Planlagt bruk/formål Beskriv Bolig 6.- Lli Endring av bygg og anlegg Tilbygg, påbygg, underbygg *) Fasade Konstruksjon Reparasjon Ombygging Riving (flere kryss mulig) Ove Nytt bygg *) av bruk Bygn.tekn. installasj.**) Anlegg Parkeringsplass *) Bruksendring Vesentlig endring av tidligere drift Hele bygg *) Deler av bygg *) Anlegg Reparasjon Nyanlegg *) Endring Endring av bruksenhet i bolig Oppdeling Sammenføyning Innhegning, Innhegning mot veg Reklame, skilt, innretning e.l. skilt i )Bygn.typekode Annet: Garasje Nye bygg og anlegg Endring Tiltakets art pbl 20-1 Fritidsbolig Oppretting/endring av Grunneiendom ") Anleggseiendom matrikkelenhet*** Byggblankett 5175 fylles ut og **) Gjelder kun når installasjonen vedlegges. (Vedlegg gruppe A) ikke er en del av et større tiltak. (jf. s. 2) c,..(,./..., Veg Vesentlig terrenginngre Anlegg Festegrunn over 10 år Arealoverføring ***) Unntatt fra krav om ansvarsrett. Behandles etter matrikkelloven. Registrert eier underskriver i feltet for tiltakshaver. Vedlegg Beskrivelse av vedlegg Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Dispensasjonssøknad (begrunnelse/vedtak) Ikke relevant Nr. fra - Gruppe (Byggblankett 5175) (pbl kap. 19) Nabovarsling (Kvittering for nabovarsel/opplysninger gitt i nabovarsel/nabomerknader/kommentarer til nabomerknader) Situasjonsplan, avkjørselsplan bygning/eiendom Tegninger Redegjørelser/kart Søknad om ansvarsrett/gjennomføringsplan Boligspesifikasjon i Matrikkelen Uttalelse/vedtak fra annen offentlig myndighet Rekvisisjon av oppmålingsforretning Andre vedlegg 0.tr Erklæring og underskrift Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. En er kjent med reglene om straff og sanksjoner i pbl kap. 32 og at det kan medføre reaksjoner dersom det gis uriktige opplysninger. Ansvarlig søker for tiltaket Tiltakshaver Foretak Org.nr. Navn, Adresse Adresse Poststed Postnr. PG Kontaktperson Telefon Mobiltelefon E-post Poststed Eventuelt organisasjonsnummer E-post lid) h. ql,won Dato Dato Underskrift Gjentas med blokkbokstaver Unders Gjentas m 1:,(kboksta frjk Blankett 5174 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet (da er (LL-Q Side 1 av 2

58 Rune Selven

59 Masserapport Prosjektfil: Prosjektinfo.: Tverrprofil tipp.sfi Id: 100 Massetype: Balanse Akkumulert balanse Ingen Balansefaktor: Beregningstype: Volum Volum Volum Enhet: m3 m3 m3 0,000 22,23 0,00 0,00 10, ,76 0,00 0,00 20, ,10 0,00 0,00 30, ,31 0,00 0,00 40, ,38 0,00 0,00 50, ,70 0,00 0,00 60, ,36 0,00 0,00 70, ,77 0,00 0,00 80, ,44 0,00 0,00 90, ,18 0,00 0,00 100, ,11 0,00 0,00 110, ,93 0,00 0,00 120, ,16 0,00 0,00 130, ,27 0,00 0,00 140,000 0,00 0,00 Totalt: 19626,70 0,00 Lagnavn Gemini Fysisk Gemini Fysisk 1: Profilert terreng 110: Prosjektert terreng

60 Rune Selven 1:1500

61 Rune Selven

62 Rune Selven

63 Rune Selven

64 Rune Selven

65 Rune Selven

66 REINERTSEN Masserapport Prosjektfil: Tverrprofil tipp.sfi Prosjektinfo.: Id: 100 Massetype: Teoretisk Balanse Akkumulert 1 'mengde balanse Ingen Teoretisk mengde Balansefaktor: Beregningstype: Volum Volum Volum Enhet: m3 Im3 m3 Totalt: 0,000 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000 60,000 70,000 80,000 90, , , , , ,000 64,25 0,00 0, ,95 0,00 0, ,52 0,00 0, ,89 0,00 0, ,82 0,00 0, ,18 0,00 0, ,00 0,00 0, ,24 0,00 0, ,69 0,00 0, ,17 0,00 0, ,15 0,00 0, ,76 0,00 0, ,56 0,00 0,00 393,20 0,00 0,00 0,00 0, ,38 0,00 Lagnavn Gemini Fysisk 1: Profilert terreng Gemini Fysisk 110: Prosjektert terreng nqæn aunwwo

67 138 co Z") -, C0 01 cv, 1-0 k'es REINERTSEN DatoKonstr./TegnetGodkjentMålestokk Rune Selven 1:1000 Kotekart Grønnlinje= Eks terreng kote Brunlinje= Prosjektertterreng kote Erstatning for:erstattet av: Henvisning:Beregning:

68 23. august :39:22

69 0 0 15u q 92 0 REINERTSEN Delo Konstr itegnet Gadkjent Rune Selven ProsjektertHovstein tipp Plantegning Areal: 9970 m2 Maliestokk ErsteMb9 for. ErstMtet Henvann9

70 P ,39.82 m2 P m2 REINERTSENProsjektertHovsteintipp Tverrprofiltegning DATO: TEGNET: MÅLESTOKK: TEGN.NR.: Rune Selven 1: VEG: SIDE: 3

71 P m2 P m2 P ,261.62,m2 P m2 1nW' fg)79.2p REINERTSENProsjektertHovsteintipp Tverrprofiltegning DATO: TEGNET: MALESTOKK: TEGN.NR.: Rune Selven 1: VEG: SIDE: 2

72 89r190 F2)1.990 mgo P 29oP9Pm2, P Ib2.9() m m2 P REINERTSENProsjektertHovsteintipp Tverrprofiltegning DATO: TEGNET: MÅLESTOKK: TEGN.NR.: Rune Selven 1: VEG: SIDE: 1

73 W,'"), Reinertsen AS divisjon entreprenør v/ Tedd Årnes Postboks 6380 Sluppen 7492 TRONDHEIM Deres ref.: Tedd Årnes Vårt prosj.nr./ref.: / AKL Trondheim, 2. oktober 2012 Geoteknisk kommentar til planlagt tipp ved Tanem, Klæbu Innledning Grunneier Arvid Hovsten har et ønske om slakere skråning på et jorde ved Tanem i Klæbu, (g/b-nr: 40/2). Planeringen ønskes utført ved å fylle opp et søkk med masser utenfra. Jordet er i dag så bratt at det er problematisk å drive jorda effektivt, helling 1:4. Reinertsen AS har masseoverskudd i prosjekter i regionen og har et behov for massedeponier. Arealet som skal fylles opp er ca m2, og det totale volumet er ca m3. Se Figur 1. Den 18. september ble det avholdt befaring på stedet, tilstede var Arne Lernes (Reinertsen) Arvid Hovsten (Grunneier) og Alf Kristian Lund (NGI). Undertegnede ble orientert om planene og Hovsten redegjorde for sine erfaringer med p: 2012\02\ ',admin\korrespondanse',u \fipp ved lanem.docx

74 Brev til Reinertsen AS divisjon entreprenor Dato: Side 2 NGI grunnforholdene. Hovsten har tidligere foretatt nedplanering av den øvre delen av jordet og oppfylling på platået på ca kote Oppfyllingen ble utført for å øke dybden til berg, som lå for grunt til at jorda kunne drives. Det ble observert bergblotninger nord og sør for jordet i tillegg ble grunnen i platået ved kote +120 opplyst å være sand, se Figur 2. NGUs løsmassekart viser tykk marin avsetning over hele området, men er ikke like detaljert som en befaring. Fyllingen skal legges ut i "skåla" under ca kote +135 og over ca kote Dette vil slake ut skråningen til ca 1:7,5 og medfører en fyllingstykkelse på ca 4,5 m på det meste. Et profil gjennom området er vist i Figur 3. p 20 12\02\ \admin\korrespondanse \uttipp ved tanem.docx

75 Brev ti I Reinertsen AS divisjon entreprenor Dato: Side 3 Crunnforhold Vi kjenner ikke til at det er utfort grunnundersokelser i området. Nærmeste kartlagte kvikkleiresone ligger på motsatt side av Nidelva og utgjør ingen trussel for tiltaket. Tiltaket er avgrenset av berg på begge sider. På toppen er det begrenset av en terrengrygg. I nedkant av tiltaket antas berget helt eller delvis å avgrense området i grunn dybde. F,llingens effekt på omgivelsene Oppfyllingen vil være stabiliserende på hoyereliggende terreng mot nord, vest og sor. Mot Nidelva i øst vil fyllingen være en belastning på skråningen. Skråningen antas imidlertid å være tilstrekkelig fastholdt av berget som observert på befaringen. På denne bakgrunn vurderes fyllingen ikke å utgjore en trussel for stabiliteten i området. Utforelse og kontroll En forotseming for at fyllingen skal virke stabiliserende på de hoyreliggende områdene er at den legges ut nedenfra og oppover i hoyder på inntil 2 m. Fyllmassene må ha tiistrekkelig fasthet til selv å være stabile der de legges ut..for å sikre at fyllingen holder seg innenfor det som er vurdert og anbefalt bor både utstrekning og hoydenivåer fysisk merkes opp i terrenget. Entreprenoren bor for igangsetting ha utfiart oppmerkingen nevnt over og ta med geotekniker ut for en vurdering og gjennomgang av driftsplanen. Med vennlig hilsen for NORGES GEOTEKNISKE INSTITLYIT Alf Kristian Lund Sivilingenior Kyrre Emaus Teknisk ekspert ',20121, adminkorrv,spoirdzinse:zd,ripp red tonent.docx

76 Klæbu kommune Byggesak, Eiendom, Arealbruk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Vegvesen Region Midt NVE Håvard Grenstad Leif Håvard Tanem Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 12/826-9-GNR 40 2 FSO/BEA Høring søknad om dispensasjon fra kommuneplan Klæbu kommune ber om evt. uttalelser til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen. Søknaden fra Arvid Hovsten gjelder oppfylling av areal avsatt til LNF i kommuneplanen. Formålet med oppfyllingen er jordforbedring og bedre arrondering. Søknaden sendes med dette ut på høring i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Eventuelle uttalelser må sendes Klæbu kommune, postmottak@klabu.kommune.no, innen Midlertidig oppfylling vil være i strid med LNF-formålet i kommuneplanen. Kommuneplanens pkt 3.1 pkt 2 sier følgende: Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplankravet, og midlertidig dispensasjon fra formålet. Av betydning er også formannskapets vedtak i møte sak 24/12: Formannskapet kan vurdere dispensasjon fra kommuneplanen for mindre oppfyllinger på dyrkamark inntil ca. 10 daa. Endring på terrenghøyde må ikke overskride 3 meter. Tiltaket må gjennomføres i løpet av 1-2 år. Omsøkt tiltak dekker et areal på ca. 9,9 daa. Masseberegning for alt. 1 viser ca m 3 mens det for alt. 2 fremkommer en masseberegning på ca m 3. Foreløpig vurdering Grunnforhold Området ligger ikke i registrert kvikkleiresone, men befinner seg under den marine grense. Tiltakshaver har engasjert geotekniker for å vurdere tiltakets sikkerhet mot skred og utglidninger. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon, dersom det kan dokumenteres at sikkerheten mot skred er ivaretatt. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

77 Masser Søknaden gjelder oppfylling med rene masser. Kommunen vil sette som vilkår at massene i tillegg skal være egnet til oppdyrking. Forurensning i vassdrag Kommunen vil stille krav om tiltak for å hindre eller redusere forurensning i vassdrag fra oppfyllinga og senere jordbruksdrift (plan for drenering, evt. fangdam eller sedimentasjonsdammer). Søker kan opplyse at området er grøftet og at det eksisterer sandfangkum. Naturmangfold Tiltaket skal gjennomføres på eksisterende dyrka areal, og er vurdert å ikke berøre naturmangfoldet i området. Det er mottatt to alternativ med terrengprofiler og masseberegning, se vedlegg. Kommunen har valgt å sende begge alternativene på høring fordi det første alternativet ser ut til å gi en bedre arrondering enn det første, selv om maksimal fyllingshøyde kommer over 3 meter. Vedlegg: 1. Oversiktskart, M 1: Utsnitt kommuneplan, M 1: Utsnitt av bestemmelser til kommuneplanen. 4. Søknad, datert Terrengprofiler, alt Terrengprofiler, alt. 2. Med hilsen Knut Brauteset Enhetsleder Frode Solbakken Saksbehandler Kopi: Arvid Hovsten, Stokkaune, 7083 LEINSTRAND

78 Statens vegvesen fl C-;TATT 1 OKT702 KÆL)..ir :e Klæbu kommune Postboks KLÆBU Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Trond Aune / / Gnr. 40 bnr. 2 1 Klæbu kommune - Søknad om dispensasjon fra kommuneplan for oppfylling av masser / jordforbedring - Høring Vi viser til Deres oversendelse datert 24. september Rent generelt vil vi nevne at området ligger på gammel havbunn, dvs under marin grense. Selv om området ikke ligger i definerte kvikkleiresoner, betyr det ikke at de dermed kan `friskmeldes' for byggetiltak og andre terrenginngrep. Da det ikke langt fra det omsøkte området, (bak Sørborgen skole), er registrert mektige kvikkleirelag, må vi regne med at det også utenfor de offisielle kvikkleiresonene vil være bløte leirlag, og til og med kvikkleire, da vi vet at undersøkingene som ligger til grunn for dagens kvikkleirekart er relativt grovmasket. Når søker har innhentet detaljerte opplysninger om grunnforholdene på det aktuelle stedet, enten frå tidligere rapporter eller fra egne grunnundersøkinger, må det i neste omgang gjøres en skredrisikovurdering, det vil si om tiltaket vil øke risikoen for skred. Da oppfyllingsområdet ligger utenfor selve vegområdet til fv 921, har ikke vegvesenet merknader til planane, men da under forutsetning av at tiltaket ikke øker risikoen for skred. Skredrisikovurderingen må utføres av geoteknisk sakkyndig. Hvis tiltaket blir tillatt vil endret bruk av avkjørselen bli gitt ved søknad til vegvesenet. Plan- Me r fikkseksjonen n Tron senioringeniør Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost - midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

79 Norges vassdrags- og energidirektorat NI/E 1111 Klæbu kommune: postrnottak klæbu.kornmune.no 1 8 OKT Vår dato: Vår ref.: NVE rm/ome Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 12/826-9-GNR Saksbehandler: Ole M. Espås Dispensasjon fra kommuneplan for Klæbu kommune, Sør-Trøndelag. NVEs uttalelse Vi viser til kommunens brev av 24. september i år. Kommunen har mottatt soknad om oppfylling av areal. Formålet er jordforbedring og bedre arrondering. folge NGUs løsmassekart består grunnforholdene av hav- og fjordavsetninger. I slike løsmasser kan det være forekomster av kvikkleire. Det er fiere registrerte kvikkleiresoner i nærheten. 1de mottatte dokumentene fra kommunen opplyses det at tiltakshaver har engasjert geotekniker for å vurdere tiltakets sikkerhet mot skred. Dette er bra. Det er imidlertid viktig at den geotekniske vurderingen inneholder en konklusjon om at sikkerheten mot skred vil være tilstrekkelig både i anleggsfasen og permanent iht kravene i kapittel 7 i TEK10. Inntil det foreligger en slik konklusjon fraråder vi kommunen om å gi dispensasjon. Vi ber om å bli holdt orientert om denne saken. Med hilsen 1/1 Kari 02?4/14d regionsjef Ole M. Espås senioringenior E-post: nve@nve no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett "w.nve no Org nr. : NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest, Region øst Middelthunsgale 29 Vestre Rosten 81 Kongens gale Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER, 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

80 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Isabell Engvik Lykke Vår dato Deres dato MOTTATT 22OKT2012 Klæbu kommune Vår ref. ( 2012/ Deres ref Klæbu kommune Postboks KIJEBU Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppfylling av matjord - Tanem Nedre - Klæbu 40/2 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen er kritisk til oppfylling av dyrka mark. Det bør i utgangspunktet være mulig å løse behovet for deponering av masser på andre areal enn dyrka mark. Selv om det i dette tilfellet dreier seg om rene masser egnet for oppdyrking, er Fylkesmannens erfaringer at tilførte masser i de langt fleste tilfeller har dårligere kvalitet enn den dyrka jorda som fylles opp. Ved oppfylling og dyrking vil det ta lang tid før arealkvaliteten blir tilsvarende som før oppfyllingen. Ut fra dette vil Fylkesmannen vurdere å påklage et positivt vedtak. Det er betydelige utfordringer med overskuddsmasser både i Klæbu kommune og i Trondheimsregionen. Fylkesmannen mener derfor at kommunen og regionen bør gjøre overordnete og planmessige vurderinger av hvor det kan etableres massedeponier. Miljøvern Ingen merknad. Konklusjon Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor fraråder Fylkesmannen det gis dispensasjon til omsøkte tiltak. Dersom kommunen gir tillatelse til tiltaket, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

81 2 Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Mari Mogstad (e.f) Isabell Engvik Lykke direktør konsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER

82 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L83 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Sentrumstomt for næring/bolig - søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Rådmannens innstilling Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kravet om reguleringsplan i kommuneplanens bestemmelser, kap. 3.1 pkt. 1. Dispensasjonen gjelder fradeling og utbygging av tomt for næring/bolig i Langelandvegen, jf. tegninger dat Begrunnelse: Prosjektet er i tråd med formålet som området er avsatt til i kommuneplanen, og med planens øvrige forutsetninger for utbyggingen av området Tomtas beliggenhet og avgrensning gjør det mulig å innpasse framtidige veganlegg og andre tomter på en tilfredsstillende måte Nødvendige tilpasninger av eksisterende vann- og avløpsanlegg vil ikke ha negative konsekvenser for framtidig utbygging i området SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Tegninger skisseprosjekt, Krimar AS, dat Utsnitt av kommuneplankartet 3. Utdrag av kommuneplanens bestemmelser 4. Uttalelse fra Stig Liabø, dat Skisse for alternativ plassering av flerbrukshall Saksopplysninger Det er forhandlet fram kjøpekontrakt mellom Klæbu kommune og Blikkenslager Brækstad AS/ Krimar AS med sikte på salg av en tomt på ca. 2,9 dekar ved Langelandvegen. Kjøpekontrakten er lagt fram til behandling i egen sak. Fradeling av tomt forutsetter at det utarbeides ny reguleringsplan for området, eller at det gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Søknad om dispensasjon ble sendt på høring til naboer og gjenboere i området ved kommunens brev av Saken er nå klar til behandling og avgjørelse i henhold til plan- og bygningsloven Nærmere om planlagt bygg En del opplysninger om prosjektet framgår av vedlagte tegningsmateriale (skisseprosjekt). Det planlegges oppført et kombinasjonsbygg med næringslokaler i 1. etasje og boliger i 2. etasje. Næringsvirksomheten ønskes rettet mot mindre håndverksbedrifter med tilhørende støttefunksjoner som garderobe, kontor m.m. Boligdelen er planlagt med 9 leiligheter.

83 Bygningen planlegges med lager og parkering under jord, og med utvendig gjesteparkering. Den søkes bygd med høyde under 8 meter over terreng, i en trekonstruksjon sammen med platefelter av grå beslag og brunt trepanel. Fargeavvik fra illustrasjonene må påregnes, da det er illustrative farger. Forholdet til gjeldende planer Aktuell tomt ligger innenfor et område som tidligere var regulert til industri (reguleringsplan for Klæbu sentrum, vedtatt av kommunestyret ). Denne planen åpnet ikke for bygging av boliger. I kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , er det tidligere regulerte industriområdet vist som område for tjenesteyting (område T1). I planen er det dessuten avgrenset to soner, en sentrumskjerne og ytre sentrum. Område T1 inngår i ytre sentrum. Til denne sonen er det i kommuneplanens bestemmelser, kap , pkt. 5, fastsatt følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Av kommuneplankartet framgår også en såkalt hensynssone som viser hvilke eldre reguleringsplaner som skal videreføres. En del av den tidligere reguleringsplanen for sentrum, den nordlige delen, er ikke videreført, og må dermed oppfattes som opphevet. I bestemmelsene som er knyttet til kommuneplanens arealdel, kap. 3.1 pkt. 1, framgår følgende: Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan Gjennomgang av uttalelser Ved høringen kom det inn 1 uttalelse, fra Stig Liabø, som er eier av areal og deler av bygning like nord for aktuell tomt. Liabø tar i sin uttalelse opp følgende, jf. vedlegg 4: Han ser det som en stor fordel om planlagt adkomst i forlengelsen av Vikingvegen også kan benyttes til hans næringsvirksomhet Med 9 nye boenheter og næringsvirksomhet vil det bli en stor økning i trafikken han mener all adkomst til det nye bygget bør skje via forlengelsen av Vikingvegen Gjeldende regler for avstand til hans eiendom (4 m) synes ikke overholdt han forutsetter at dette justeres i endelig prosjektplan Det framgår ikke tydelig hva faktisk høyde på bygningsmassen blir han forutsetter at lager/parkering blir på samme nivå som gulvet i hans næringslokaler Boligene vil ha en nær beliggenhet til hans næringsvirksomhet, noe som medfører en del støy han spør om kommunen tenker at dette er uproblematisk for nye beboere Kommentar: Når det i et slikt tilfelle vurderes dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan, er det fordi det vil ta noe tid å fastlegge en framtidig løsning for adkomst og annen infrastruktur, og bygge ferdig denne infrastrukturen. Poenget med skissen har derfor bl.a. vært å vise at den nye tomta ikke er til hinder for en ny adkomst inn i området, og at videre

84 tomteinndeling lar seg løse på en akseptabel måte. Dispensasjon hindrer således ikke bygging av en ny adkomst som også kan benyttes til Liabøs næringslokaler. Det må i et så sentralt område påregnes at ny utbygging medfører en del trafikk. Omfanget av boliger og virksomhet i Langelandvegen er i dag beskjedent, og Brækstads prosjekt har en begrenset størrelse. Dette medfører ikke behov for å legge om adkomsten, eller at det må gjennomføres andre tiltak. Noe støy er også en konsekvens av sentral beliggenhet, som beboere i et slikt område må regne med. At det tillates boliger i kombinasjon med næring tilsier at støyen begrenses, og er til fordel for både eksisterende og nye boliger. Avstand til nabogrenser og høyden på bebyggelsen må avklares nærmere i byggesaken. Vurdering Rådmannen ser positivt på å gi en eksisterende bedrift muligheter til å videreutvikle seg lokalt, og på at det skjer en utbygging i sentrumsområdet. De aktuelle næringslokalene kan ha fordeler av nærhet til sentrum, men er samtidig av en type som det ikke er naturlig å plassere i de mest sentrale deler av sentrum. Det må i denne saken vurderes om det er forsvarlig å gi dispensasjon fra plankravet eller om det er for mange usikre forhold som først må avklares gjennom en ny reguleringsplan. Prosjektet er i tråd med formålet som området er avsatt til i kommuneplanen, og med denne planens øvrige forutsetninger for utbyggingen av området. Vedlagte tegninger viser at den nye tomta vil få en slik beliggenhet og avgrensning at det er mulig å innpasse framtidige veganlegg og andre tomter på en tilfredsstillende måte. Det må i forbindelse med klargjøringen av tomta foretas noe tilpasning av eksisterende vann- og avløpsanlegg, men heller ikke dette vil ha negative konsekvenser for framtidig utbygging i området. I gjennomgangen av planene for Sletten skole og ny flerbrukshall har det oppstått en ny problemstilling. Hall i nær tilknytning til Sletten skole vil delvis bli liggende i skrått terreng, og kan medføre enkelte geotekniske utfordringer. Dette er foreløpig ikke nærmere vurdert og avklart. Primært er denne plasseringen vurdert som den beste, men de ledige arealene ved Langelandvegen kan være et alternativ og reserve for lokalisering se skisse i vedlegg 5. I skissen i vedlegg 5 er det antydet et bygg med grunnflate på 50x50 m, som er noe større enn hallen som er skissert i tilknytning til skoletomta (42x45 m). I drøfting med arkitekten for skoleprosjektet er det konkludert med at det absolutt er mulig å plassere en hall på den alternative tomta, selv om det gjennomføres salg av tomt til Brækstad. I denne sammenheng har det bl.a. kommet fram at adkomst for store kjøretøy til en eller flere større porter er mulig både på øst- og vestsida av hallen. Mindre parkeringsareal kan være mulig i direkte forbindelse med hallen, men hovedtyngden av parkeringen må foregå vest for tomta, og/eller i sambruk med andre sentrumsbygg, f.eks. rådhuset. En eventuell hall med utgangspunkt skissen i vedlegg 5 vil være dominerende og relativt høy, og antagelig høyere enn nærings- og boligbygget som Brækstad planlegger. Dette vil nok være en ulempe for boligene, særlig når det gjelder utsikten, som mest sannsynlig da vil bli mot en ganske lukket bygningsmasse. Imidlertid må beboerne i et slikt nærings- og boligbygg regne med naboer i minst denne høyden. F.eks. har Trondos sitt planlagte bygg en gesimshøyde på bortimot 11 m.

85 Rådmannen vil konkludere med at behovet for en alternativ tomt for hall ikke gjør det nødvendig å avvente fradeling av tomt til Brækstad, og anbefaler at det gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan. Økonomiske og administrative konsekvenser De viktigste økonomiske konsekvensene er kommentert i saken om kjøpekontrakt. Utover dette foreligger det ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

86 G F E D C B A H Fotavtrykk bygg 1 332,8 m² mm A B C H D G F E Tegningsnr.: A10-1 Type tegning: Situasjonsplan Revisjon nr.: A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Lokalisering: N Borhull 6 Borhull 3 Borhull 2 Borhull 5 Borhull 4 Fase: Skisseprosjekt Borhull 1 Tittel: Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Godkjent: Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:750 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Prosjektnr.: 1144 Type tegning: Situasjonsplan Tegningsnr.: A10-1 Prosjektnr. for prosjekterende/lev

87 Fotavtrykk bygg 1 332,8 m² mm Fasade øst Tegningsnr.: A10-2 Type tegning: Tomtegrenser Revisjon nr.: A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK 1 H H G Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Lokalisering: N G F F E E D D C SP 160 OV Fasade Nord C B B A A 1 Snitt A Snitt A VL 160 Fasade Vest Tomt 1 Snitt B Snitt B Fasade Sør OV 150 SP 125 Fremtidig vei Tomt 2 Fase: Skisseprosjekt Tomt 3 Tittel: Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Godkjent: Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:750 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Prosjektnr.: 1144 Type tegning: Tomtegrenser Tegningsnr.: A10-2 Prosjektnr. for prosjekterende/lev

88 ,8 m² mm Tegningsnr.: A20-1 Type tegning: Plan 1. Etasje Revisjon nr.: H Borhull 3 G A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Lokalisering: N F E D Fotavtrykk bygg C Borhull 2 Fase: Skisseprosjekt B A Borhull 4 Tittel: Godkjent: Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:250 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Prosjektnr.: 1144 Type tegning: Plan 1. Etasje Tegningsnr.: A20-1 Prosjektnr. for prosjekterende/lev

89 205 9,7 m² 204 3,1 m² 202 8,9 m² OM KJ 206 5,7 m² ,8 m² ,7 m² VM ,8 m² ,8 m² 5,7 m² VM 206 5,7 m² ,8 m² KJ 205 9,7 m² 202 OM 8,9 m² 204 3,1 m² 205 9,7 m² 204 3,1 m² 202 8,9 m² OM KJ 206 5,7 m² ,8 m² 207 5,7 m² VM 203 6,8 m² ,8 m² 5,7 m² VM 206 5,7 m² ,8 m² KJ 205 9,7 m² 202 OM 8,9 m² 204 3,1 m² 205 9,7 m² 204 3,1 m² 202 8,9 m² KJ 206 5,7 m² ,8 m² 207 5,7 m² VM 203 6,8 m² ,8 m² 5,7 m² VM 206 5,7 m² ,8 m² KJ 205 9,7 m² 202 8,9 m² 204 3,1 m² 205 9,7 m² 204 3,1 m² 202 8,9 m² KJ 206 5,7 m² ,8 m² 207 5,7 m² VM 203 6,8 m² ,8 m² 5,7 m² VM ,7 m² ,8 m² KJ ,7 m² ,9 m² ,1 m² VM KJ OM Tegningsnr.: A20-2 Type tegning: Plan 2. Etasje Revisjon nr.: H A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Lokalisering: N Soverom Sov2 Sov3 Sov3 Sov2 Soverom Soverom Sov2 Sov3 Sov3 Sov2 Soverom Bod Kjøkken Stue Bad Bad Stue Bod Kjøkken Bod Kjøkken Stue Bad Bad Stue Bod Kjøkken Soverom Bod OM OM OM OM Kjøkken Sov2 Sov3 Bad Bad Sov3 Sov2 Soverom Bod Kjøkken Soverom Bod Kjøkken Sov2 Sov3 Bad Bad Sov3 Sov2 Soverom Bod Kjøkken Stue Stue Stue Stue Fase: Skisseprosjekt Tittel: Godkjent: Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:250 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Prosjektnr.: 1144 Type tegning: Plan 2. Etasje Tegningsnr.: A20-2 Prosjektnr. for prosjekterende/lev

90 KJ VM OM Tegningsnr.: A20-3 Type tegning: Leilighetsplan Revisjon nr.: 03 Bad 8 m² A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. 203 Bad 6,8 m² 207 Sov3 5,7 m² Lokalisering: N 206 Sov2 5,7 m² 201 Stue 50,8 m² 202 Kjøkken 8,9 m² 204 Bod 3,1 m² 205 Soverom 9,7 m² Fase: Skisseprosjekt Tittel: Godkjent: 20 B 3,1 20 S 9, Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:50 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Prosjektnr.: 1144 Type tegning: Leilighetsplan Tegningsnr.: A20-3 Prosjektnr. for prosjekterende/lev

91 Tegningsnr.: A30-1 Revisjon nr.: Type tegning: Snitt A og B H G F E D C B A +6,70 Tak +6,70 Tak +4,00 2. Etasje ±0,00 1. Etasje +4,00 2. Etasje ±0,00 1. Etasje A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Lokalisering: N -3,60 Story -3,60 Story H G F E D C B A 1:250 Snitt A Fase: Skisseprosjekt Tittel: Godkjent: Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:250 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: 1:250 Snitt B Prosjektnr.: 1144 Tegningsnr.: A30-1 Prosjektnr. for prosjekterende/lev BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Type tegning: Snitt A og B

92 Tegningsnr.: A40-1 Type tegning: Fasader Revisjon nr.: 1:250 Fasade Øst A Tomtegrenser og arealberegninger JD EK Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Lokalisering: N 1:250 Fasade Sør Fase: Skisseprosjekt 1:250 Fasade Vest 1:250 Fasade Nord BIM modell ArchiCAD 15 NOR Filplassering: C:\Users\Joakim\Documents\Prosjekter\1144 Krimar\03 Tegning\Konsept Klæbu.pln Tittel: Krimar AS Konsept Klæbu Langelandveien 7540 Klæbu Prosjektnr.: 1144 Type tegning: Fasader Tegningsnr.: A40-1 Godkjent: Kontroll prosjekt Sign.: Kontroll: Filnavn: Konsept Klæbu.pln Dato: Målestokk: 1:250 Kontroll utførende Sign.: Kontroll: Prosjektnr. for prosjekterende/lev

93 Tegningsliste Skisse/Forprosjekt Tegn.nr. Tegningstype Mål Ark str. Med på utskrift Tegn.dato Rev. Rev.dato Beskrivelse Sign. Kontr. av Tegningsliste Forprosjekt 1:1 210 / 297 A10-1 Situasjonsplan 1: / 297 A10-2 Tomtegrenser 1: / 297 A20-1 Plan 1. Etasje 1: / 297 A20-2 Plan 2. Etasje 1: / 297 A20-3 Leilighetsplan 1: / 297 A30-1 Snitt A og B 1: / 297 A40-1 Fasader 1: / 297 Skjema / Detalj: Tegningsliste Forprosjekt Konsept Klæbu Korrigert dato: Tegnet dato: Tegner: JD Prosjektnr.: 1144 Kontroll Målestokk: 1:1 Mål: Tegningsnr.:

94

95

96

97

98

99 - Stig Liabø Lillehatten Fyllingsdalen r T 8 FH ergen, 23.september 2012 Klæbu kommune v/plansjef Geir Magne Sund Postboks Klæbu Vedrørende søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Viser til mottatt brev fra Klæbu kommune datert 11.september 2012 der det bes om eventuelle merknader til søknad om dispensasjon fra kravet om reguleringsplan i bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Jeg stiller meg i utgangspunktet positiv til at det søkes om dispensasjon fra kravet om reguleringsplan slik at det nye bygget kan inneholde både næringslokaler og boliger, og også forslaget til atkomstveg synes hensiktsmessig. Når det gjelder atkomstvegen, så har jeg tidligere søkt Klæbu kommune om å få atkomst med forlengelse av Vikingveien, men jeg fikk negativt svar. For meg hadde det derfor vært en stor fordel om den planlagte atkomstveien kunne benyttes som atkomst også til min næringsvirksomhet. Det vil med 9 nye boenheter samt næringsvirksomhet bli en stor økning i trafikken. Jeg stiller meg derfor noe undrende til hvorfor ikke all atkornst til det nye bygget skal skje via forlengelsen av Vikingveien. Det er vedlagt skisse av prosjektet, og jeg ønsker derfor å komme med følgende kommentarer i forhold til denne: Det synes ikke som om gjeldende regler for avstand til nabos tomtegrense (4 meter) er overholdt mot min tomt; dvs den del av bygget som vender mot nord/vest. Jeg forutsetter at dette finjusteres når endelig prosjektplan foreligger. Det fremkommer ikke tydelig hva den faktiske høyden på bygningsmassen blir; hvilket referansepunkt på tomten er utgangspunkt for høydemålet? Jeg forutsetter at lager/parkering som skal være under jorden blir anlagt på samme nivå som gulvet i næringslokalene i Langelandveien 10. Jeg vil også kommentere at bygningsmassen med hele 9 boligenheter vil ha en nær beliggenhet til min næringsvirksomhet i Langclandveien 10, noe som naturlig nok medfører en del støy. Tenker kommunen at det er uproblematisk for nye beboere å etablere seg i næringsområdet? Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål. Mrc.dvennlig tig Liabø

100

101 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: L83 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ SALG AV SENTRUMSTOMT TIL KRIMAR AS Rådmannens innstilling 1)Formannskapet tilbyr Krimar AS å kjøpe tomt på 2,9 da til nærings- og boligformål i samsvar med situasjonskart datert og forslag til kjøpekontrakt av Kontraktens pkt.3 må tilpasses at dispensasjonen gjelder kommuneplanens krav om reguleringsplan. 2) Formannskapet godkjenner at Klæbu kommune forestår og bærer kostnadene med omlegging av vannledning og ledning for overvann- og spillvann, jfr pkt. 11 i forslag til kjøpekontrakt av Formannskapet godkjenner videre at 60% av kostnadene til dette prosjektet dekkes av salgsinntektene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Situasjonskart, datert )Forslag til kjøpekontrakt, datert Saksopplysninger Blikkenslagermester Brækstad AS henvendte seg i november 2011 til rådmannen med spørsmål om tomt til nytt verksted. I henvendelsen ble det uttrykt ønske om å realisere prosjektet i nærheten av egen bolig i Langelandsveien. Med utgangspunkt i denne henvendelsen ble det i perioden desember 2011 til april 2012 avholdt flere møter mellom administrasjonen og bedriften med sikte på å finne en god og hensiktsmessig løsning på bedriftens behov. Prosessen endte opp med et tilnærmet omforent forslag til plassering, tomtestørrelse, pris og kjøpekontrakt. Forslaget innebærer likevel to viktige forutsetninger for at det vil bli realisert: at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan (se egen sak) at kommunen planlegger, gjennomfører og bekoster nødvendig omlegging av vannledning og ledning for overvann og spillvann. Eksisterende ledninger går i dag over aktuell tomt og gjør den i praksis ubebyggbar. Forslaget til kjøpekontrakt er utarbeidet i april Saksbehandler har redigert forslaget med nødvendige tilpasninger av frister og datoer. Firmaet gjorde det i brev av klart at kontraktspart ville være holdingsselskapet Krimar AS. Tomten er krevende å bygge ut på grunn av grunnforholdene. Det har derfor fra firmaets side vært brukt betydelige ressurser på kvalitetssikring og undersøkelser. Kostnader til klargjøring og opparbeidelse er også grunnlaget for at bedriften ønsker å realisere prosjektet som en kombinasjon av bolig/næring.

102 Området kan også være et alternativ til lokalisering av ny idrettshall. Administrasjonen har derfor, sammen med ekstern rådgiver, vurdert om en slik lokalisering eventuelt vil hindre et salg av tomt til Krimar AS. Konklusjonen er at en hall, særlig på grunn av høyden, nok vil representere ulemper for boligdelen i prosjektet, men at det er fullt mulig å realisere begge prosjektene slik som forutsatt. Tomteprisen er fastsatt med bakgrunn i to uavhengige verdivurderinger fra desember 2011, gjennomført av Takst-Forum Trøndelag og DNB Næringsmegling AS. Kostnader til omlegging av vannledning og spillvannsledning er estimert til kr. Av dette er 60 % beregnet til å ha direkte tilknytning til klargjøring av den aktuelle tomten. Resten av kostnaden må dekkes over avgiftskapitlene for vann og avløp. Vurdering Rådmannen vil ut fra en samlet vurdering tilrå at den aktuelle tomten selges til Krimar AS. Realisering av salget er likevel basert på at formannskapet innvilger nødvendig dispensasjon fra gjeldende plan. I forhandlingene om kjøpekontrakt ble det tatt utgangspunkt i at gjennomføring av prosjektet var avhengig av dispensasjon fra tidligere vedtatt reguleringsplan. I ettertid viste det seg at dette ikke var riktig, og at det er kommuneplanens krav om reguleringsplan det må dispenseres fra se egen sak om dispensasjon. Kontraktens pkt. 3 må tilpasses dette. Omlegging av vann og spillvannsledninger representerer for kommunen en ikke ubetydelig kostnad. Det er likevel en forutsetning for at tomten skal være bebyggbar og derved salgbar, og det anses på den bakgrunn rimelig at kommunen besørger og bekoster nødvendig omlegging. En forholdsmessig del av kostnaden er vurdert å ha tilknytning kun til selve tomten. Rådmannen synes derfor det er riktig at deler av salgssummen brukes til å delfinansiere omleggingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Netto salgsinntekt avsettes på investeringsfond for Saken har ingen administrative konsekvenser.

103

104

105

106

107 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ ENVINA IKS - klageorgan Rådmannens innstilling Formannskapet oppnevner.som representant i ENVINA IKS klageorgan med.som vara. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Administrasjonen er gjort kjent med at valg på representant til ENVINA IKS klageorgan ikke er rapportert inn. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at valget ikke er foretatt heller. Sist kjente oppnevning var ved opprettelsen av selskapet i 2003 da leder for utvalg for tjenesteyting ble valgt som representant til klageorganet, med nestleder som vara. Vurdering Ihht. selskapsavtale for renovasjonsselskapet ENVINA IKS av : Dersom selskapet er delegert forvaltningsmyndighet skal det opprettes et klageorgan hvor hver kommune utpeker en representant. Klageorganet konstituerer seg selv med leder og nestleder. I og med at formannskapet oppnevner representanter til representantskapet til ENVINA IKS, legges saken om oppnevning til klageorganet også fram for formannskapet. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett Formannskapets innstilling Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2013 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2012, gis fritak også for 2013 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2013 begrenses til vedtatte investeringsplan. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2013, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2013 til 2013 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2013 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 22. november Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. til økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. SAKSUTREDNING Vedlegg

109 Vedlegg 1: Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Vedlegg 2: Rådmannens forslag til betalingsregulativ Vedlegg 3: Rådmannens presentasjon for formannskapet 25. oktober 2012 Vedlegg 4: Spørsmål og svar budsjettkonferanse med formannskapet 8. og 9. november 2012 Vedlegg 5: Saksprotokoll: Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid innspill Vedlegg 6: Saksprotokoll: Utvalg for helse og omsorg innspill Saksopplysninger Rådmannen la fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2013 for formannskapet den 25. oktober. Formannskapet avholdt egen budsjettsamling den 8. og 9. november. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative forhold er beskrevet i vedlagte dokumenter.

110 1 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2013 Rådmannensforslag Korrigert Klæbu kommune

111 2 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...5 Del II Hovedmål:...5 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III Budsjettsammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet...14 Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Rådmann og fellesutgifter...22 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage Skole...32 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken og kantine...38

112 3 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenester og NAV...39 Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret...44 Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond Veg-, vann- og avløpskontoret Byggesak, eiendom og arealbruk Samfunnssikkerhet...58 Budsjettskjema...60

113 4 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2013 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og revideres vanligvis hvert 4 år. Gjeldende plan ble vedtatt av kommunestyret i juni Handlingsprogrammet og samfunnsdelen har et 4-års perspektiv, og rulleres hvert år. I dette dokumentet er 2013 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene av alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. Det er imidlertid kun for 2013 at budsjettvedtaket er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid de facto ha virkning for kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen skal ta hensyn til politiske signaler når hans forslag til budsjett utarbeides. Det ligger i politikkens vesen at ulike signaler kan inneha innbyrdes motsetninger. Rådmannen har valgt å fremme et ekspansivt investeringsbudsjett, basert på de politiske vedtak som er fattet. Det gjelder eksempelvis nye skolelokaler på Sletten, miljøgate i sentrum, fleridrettshall, flytting av barnehage til Tanem, nye omsorgsboliger og nye flyktningeboliger. Det har ikke tidligere vært politisk vilje til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i Klæbu. Likevel har rådmannen valgt å innarbeide eiendomsskatt i handlingsplanen, fordi de ønskede investeringene ikke lar seg gjennomføre uten at det utskrives eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger. Alternativt må det foretas en kraftig reduksjon i antall årsverk og derved tjenestetilbudet innenfor oppvekst- og omsorgssektoren, områder som det tidligere er gitt klare signaler om at ikke skal rammes hardt. En viss reduksjon i bemanningen på disse områdene har det likevel vært nødvendig å innarbeide i planen. Når kommunen er kommet i en situasjon der det blir nødvendig å velge mellom ønskede investeringer på den ene side, og eiendomsskatt eller kraftige bemanningsreduksjoner innen kommunens kjerneleveranser på den annen side, skyldes dette først og fremst inntektssvikt ved at befolkningsveksten har avtatt. I tillegg er kommunens pensjonskostnader økt kraftig, selv om kommunen har konkurranseutsatt hovedpensjonsordningen og derved oppnår en lavere vekst i kostnadene enn fryktet. Etter at rådmannens budsjettforslag er framlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget fram til slutten av november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 13 desember.

114 5 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Alle tall i tabeller er i 1000 kr. LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

115 6 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse

116 7 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

117 8 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

118 9 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling

119 10 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2013 Del III Budsjettsammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middelsvekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2012 til utgangen av 2016 vil vokse med 462 innbyggere. Ved å bruke en middels framskrivning tar man kun fatt i de tallene som inneholder den faktiske befolkningen og framskriver denne etter en normal utvikling. Det denne framskrivningen ikke tar høyde for er lokale tiltak som vil kunne påvirke utviklingen. Dette kan være større utbyggingsprosjekter osv. Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er antageligvis andelen voksne og også yngre eldre som er de gruppene som man må ha størst fokus på i det lengre perspektivet.

120 11 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Gruppene som enten mottar tjenester fra kommunen eller som er antatt å være brukere av omsorgstjenestene kommunen tilbyr øker i den lange prognosen mest. Gruppene øker mye i perioden fra 2018 til 2029 og vil være grunnlag for et økt press på omsorgstjenestene i kommunen. Tallene viser at gruppene som benytter skoler og barnehager øker relativt lite i perioden fram til Prognostisert økning er på 1,75% for gruppen 0-5 år og 3% for gruppen 6-15år fram til 2040.

121 12 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Oppsummert ser utfordringene på både kort- og lang- sikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape utfordringer for kommunen. Utbyggning av større boligområder, tilbud av tjenester og samfunnsutvikling utover det som forventes vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. For Klæbu kommune betyr dette en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Ved planlegging av nye bygg eller tjenester er det viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en vekstkommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2012, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2012, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommuene en total inntekt på kr. Dette er en økning fra 2012 på 7,9%. Økningen blir stor i 2013 da kommunen frigjør en del finansielle kostnader igjennom å inngå nye låneavtaler, til vesentlig lavere kostnad, og ved å forskyve noe på vedtatt investeringsplan i økonomiplan

122 13 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kravet om oppbygging av reserver i form av disposisjonsfond er ikke innfridd for 2013 og 2014 da avsetningen gradvis trappes ned til 8,8 mill. kr i ,6 mill. kr i ,3 mill. kr i 2015 og 0,3 mill. kr i Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de påvirker kommunen mtp. hvordan den framstår for befolkning: 1. Bygningsinvesteringer Forslaget til økonomiplan inneholder både investering i ny skole, Sletten, fleridrettshall, barnehage, omsorgsboliger og flyktningeboliger. Dette er store investeringer som vil binde opp betydelige deler av driften i årene som kommer. Samtidig er dette tiltak som kan bidra til å øke kommunens attraktivitet rettet mot befolkningsvekst. 2. Eiendomsskatt på boliger Innføring av eiendomsskatt på boliger kan gi en merinntekt i størrelsesorden 5 15 mill. kr per år avhengig av valg av modell ved innføringen. Dette er midler som kan bidra til å sikre dagens nivå på tjenesteproduksjonen, også etter at ny skole og fleridrettshaller ferdigstilt. Netto driftsutvikling Grafen under viser utviklingen i netto driftsresultat i perioden :

123 14 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Netto driftsresultat i % av totale inntekter er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Et måltall som brukes som definisjon på en sunn økonomi er at netto driftsresultat bør være på minimum 3 % av totale inntekter. I grafens tidsrom har Klæbu kommune hatt et bedre resultat enn 3 % i to av årene 2004 og I kommende planperiode viser grafen at netto driftsresultat i 2012, 2013 og 2014 vil ligge i overkant av måltallet på 3 %, mens fra og med 2015 vil ligge under. I 2016 vil kommunen ligge betydelig under dette når effekten av nye bygg slår inn for fullt. Noe av forklaringen til at man oppnår så vidt gode budsjetter i perioden er innføringen av eiendomsskatt på boliger. Det er dermed viktig at man i planperioden arbeider aktivt med enten å redusere kostnadene eller å øke inntektene slik at situasjonen etter 2014 bedres og at måltallet kan innfris. 3.2 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 354,9 mill. kr, hvorav 272,2 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag av alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon eller andre kompensasjonsordninger og gir dermed gradvis en stor økning i kapitalkostnader for kommunen. Dette utgjør 187 mill. kr i investeringsplanen. Årlige nedbetalinger av lån (avdrag) betyr at forslaget til økonomiplan at kommunens totale lånegjeld vil øke fra dagens nivå på 296 mill. kr til 483 mill. kr (inkludert 85 mill. kr i videreutlånsmidler startlån) ved utgangen av Dette utgjør 135% av samlede driftsinntekter i 2016, og vil gjøre Klæbu kommune til en av de kommunene i fylket med høyest gjeldsgrad.

124 15 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en nettolånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2014 på kr, en økning på 93,4% før den etter planen skal begynne å synke. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Vi kan også av grafen lese at Klæbu kommune pr 2011 ligger under landsgjennomsnittet og vil ved gjennomføring av investeringsplanen gå godt forbi både landsgjennomsnitt pr 2011 og Sør-Trøndelag pr Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Norge eks Oslo Sør Trøndelag De store prosjektene i planperioden er knyttet til utviklingen ved nye Sletten skole som også planlegges bygget med fleridrettshall. Dette, samt ny barnehage på Tanem og omsorgs/ avlastningsboliger gir store finansielle kostnader i økonomiplanen. I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av framtidig organisering av eiendomsmassen legges det opp til salg av diverse eiendommer i perioden. Kommunestyret har tidligere vedtatt at inntekter fra salget skal settes av til et eget skole- /fleridretthallsfond, samt at deler av inntektene skal gå til et kommunalt næringsinfrastrukturfond. Det planlegges eiendomssalg i 2013 og Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene. Tabell 2 viser kostnadsmessig effekt av investeringene, dette er både kapitalkostnader og driftskostnader.

125 16 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Investeringsbudsjett

126 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Økte kostnader som følger av investeringsplan :

127 17 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Klæbyggen skal stå i fokus Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres, gjennom bl.a. opplæring og prosjekter i skole og barnehage Klæbu som et miljølaboratorium 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,3 % fra 2012 til 2013, med unntak av kloakkavgiften som økes med 5%. Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,3 % i statsbudsjettet. Begrunnelsen for dette er hovedsaklig at tidligere erfaring tilsier at deflatoren i utgangspunktet er undervurdert, dvs at spesielt lønnsutgiftene stiger mer enn det som er lagt til grunn i deflatoren. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentraleføringer som pr 2013 betyr at de holdes uendret. Minstesatsen for egenandel per måned for hjemmebaserte tjenester holdes uendret på kr 165 per måned. Husleiesatsene økes med 0,5 % som tilsvarer siste års konsumprisindeks (september 2011 september 2012). Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer.

128 19 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kommunestyret har tidligere vedtatt (sak 33/11) at det skal utredes en modell med graderte satser for feiing. Dette arbeidet er ikke ferdig og vil innarbeides i budsjettet ved første budsjettrevisjon mai Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er også foreslått eiendomsskatt på 8 millioner for årene 2014 og utover. Dette er et tiltak for å øke muligheten for å investere i tråd med investeringsplanen uten at økte kostnader rammer den øvrige tjenesteproduksjonen for tungt. Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Redusert inntekt skyldes bortfall av 5 vertskommunebeboere i Inntektsreduksjonen skjer gradvis, og får først full effekt i Per i dag er antallet vertskommunebeboere 14. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).

129 20 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Budsjettert momskompensasjon er knyttet til den nye ordningen som ble innført i Kommunene får etter dette refundert tilnærmet all moms som vi betaler på varer og tjenester. Ordningen ble i sin tid finansiert ved et tilsvarende trekk i kommunenes rammetilskudd. Momskompensasjon knyttet til drift føres som inntekt under hver enkelt enhet sitt område. Momskompensasjon fra investeringer skal i utgangspunktet føres som driftsinntekt. Denne kan så i neste omgang enten føres tilbake som delfinansiering av det enkelte investeringsprosjekt, avsettes til fond eller brukes til ordinær drift. Fra og med 2010 må deler av investeringsmomsen tilbakeføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 må all investeringsmoms tilbakeføres. I økonomiplanen legges det opp til at all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres tilbake som egenfinansiering av de samme investeringsprosjektene. På denne måten reduseres også behovet for låneopptak tilsvarende. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 85 % av netto lønnsutgifter. Konsesjonskraften forblir budsjettert uendret og vil i 2013 vurderes konkurranseutsatt og dermed vil dette kunne gi noe endrede budsjettnivåer. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens bosetting av flyktninger. Kommunestyret har fattet vedtak om utredning av boliger til nye flyktninger. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden. Klæbu kommune har ved utgangen av 2012 om lag 280 mill. kr i lånegjeld, inkludert nærmere 55 mill. kr som er lån tatt opp til videreutlån (Husbankens startlån). 2/3 av dette er bundet opp i fast rente, samtidig som deler av den flytende renta er sikret gjennom ulike rentebytteavtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen enn tidligere år. I 2013 opphører store deler av disse avtalene og det er allerede inngått nye avtaler som sikrer langt lavere rentenivåer. Dette gir igjen en positiv rentegevinst på kr i Regjeringen legger i statsbudsjettet til grunn en lønnsvekst på om lag 4,0 % neste år. Samme sats er her brukt for resten av perioden. Budsjettforslaget gir rom for en avsetning til disposisjonsfondet på om lag 8,8 mill. kr i 2013 og 9,6 mill. kr i Fra og med 2015 reduseres dette beløpet, hovedsakelig som en følge av merutgifter knyttet til drift og finansiering av nye investeringer. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere

130 21 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende i offentlig virksomhet. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

131 22 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter Figuren er et utrykk for store kostnader kommunen har på administrasjon fordelt på antall innbyggere i kommunen. Klæbu ligger her lavt. Mulige feilkilder kan være forskjellig måte å regnskapsføre kostnader knyttet til funksjon 120. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 35,57 28,10 28,10 Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. overordnet planlegging, miljøvern, økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst og eiendom og kommunalteknikk. Området omfatter også fellesutgifter som senere blir fordelt på riktig tjenesteområde, så som pensjonskostnader, forsikringer mv Handlingsprogrammets delmål Arbeidsprosessforbedringer Effektivisering av tjenester Døgnåpen elektronisk kommune Bedre innkjøpsavtaler, rutiner og lojalitet til avtaler Fokus på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon Flest mulig av innbyggerhenvendelsene skal kunne besvares i publikumsmottaket Økt miljøkompetanse som praktiseres i daglig virke Rask integrering av flyktninger Lederutvikling for kommunens ledere Redusere sykefraværet

132 23 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Tilskudd til, og kjøp av tjenester fra, Klæbu Industrier AS videreføres i Tilskuddet til menighetsrådet er videreført i 2013 med en prisjustering på 3,3 %. Kjøp av sekretariatstjenester for overformynderiet tilsvarende 20 % stilling videreføres inntil staten overtar ansvaret for overformynderiet i løpet av Det er i 2011 bevilget i alt kroner til lederutvikling og tiltak for å redusere sykefraværet (prosjekt Frisk og rask). Bevilgningen er videreført i perioden, og finansieres ved bruk av de avsatte midler til formålet i disposisjonsfondet. Klæbu kommune skal være en pådriver i regionen når det gjelder å finne interkommunale samarbeidsløsninger på en rekke av kommunens tjenesteområder. Høsten 2003 ble det administrativt inngått en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen. Klæbu kommune skal fortsatt være en aktiv medspiller i arbeidet med å følge opp avtalen. Klæbus andel av arbeidet i Trondheimsregionen, kr , er videreført i hele planperioden. Klæbu kommune har gjennom egen avtale med Trøåsen utbyggingsselskap AS (TUS) tatt på seg det formelle byggherreansvaret for utbyggingen av den offentlige infrastrukturen i byggetrinn I. Kommunens administrative utgifter dekkes i sin helhet gjennom anleggsbidrag fra TUS, med et tillegg på 1,2 % for å dekke kommunens merarbeid.

133 24 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Kommunens andel av utbyggingskostnadene ( foreløpig prosjektering) budsjetteres over eiendomskontoret. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Kommunene fikk fra og med 1. januar 2012 medfinansieringsansvar for medisinske opphold og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Videre fikk kommunene betalingsansvar fra dag 1 for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehuset. Klæbus andel, som er lagt inn i rammetilskuddet, utgjorde i 2012 i overkant av 5,4 mill. kr. I 2012 ble det avsatt 3,9 mill til finansiering av samhandlingsreformen. Fordi kostnadene i 2012 ble høyere enn budsjettert er det avsatt ytterligere til dette formålet i 2013, slik at samlede avsetninger blir på kr. Kommunestyret har vedtatt at Klæbu skal delta i det interkommunale prosjektet, helsetelefon/velferdsteknologi. Klæbus andel for å finansiere prosjektet er henholdsvis kroner i Det settes av kroner for å utarbeide egen kommunedelplan for området Tanem- Tulluan. Storebrand har etterskuddsvis beregning av pensjonspremie for 4. kvartal Denne vil bli beregnet og fakturert i mars Fordi KLP a-konto fakturerer 4 kvartal 2013 vil kommunen få en dobbelbelastning i Dette foreslåes finansiert ved bruk av disposisjonsfond, og ikke ved kutt i driften Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. I 2013 foretas det en ekstra investering i ny programvare som skal tas i bruk av personalkontoret og økonomikontoret, samt oppgradering ifm outsourcing.

134 25 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet øker for 2013 da både sykepleierne og fellesordningen inngår.. Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler.

135 26 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Utvidelse kirkegård Det settes av midler til en mindre utvidelse av kirkegården i tråd med formannskapets vedtak i Arkeologiske utgravinger er foretatt i Bevilgningen dekker utgifter til planlegging, erverv og opparbeidelse i Standardhevning tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene i Dette er midler som tjenesteområdenes politiske utvalg får egen prioriteringssak knyttet til i januar.

136 27 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid

137 28 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Klæbu kommune bruker omtrent gjennomsnittlig antall kroner til kulturelleformål. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 8,44 9,64 10,28 Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Prioritere aktiviteter som tiltrekker uorganisert ungdom Økonomiplan

138 29 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet I 2012 ble det tilsatt fysak koordinator i kommunen. Ved rokering av stillinger ble ungdomsklubben styrket med 24 % i Dette videreføres i Kommunestyret ser viktigheten av å tilby et rikt og bredt spekter av kulturtilbud for blant annet å kunne skape lojalitet og tilhørighet til Klæbu, og for å motvirke eventuelle negative ringvirkninger fra storbyen. En reell utfordring er å profilere kommunen positivt utad som kultur- og aktivitetsbygd. Etablerte tilskuddordninger til frivillige lag og organisasjoner videreføres. Støtten til frivillige lag og organisasjoner/foreninger, som jobber med barne- og ungdomsarbeid, videreføres. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen viderføres. En person i 40% i kulturskolen lønnes av Melhus kommune. Denne er inkludert i antall årsverk for Tiltak i investeringsbudsjettet I 2013 videreføres planleggingen av en fleridrettshall i tilknytning til bygging av Sletten skole. Hallen er planlagt å stå ferdig i 2015.

139 30 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Indikatoren gir et utrykk for hva kommunen har av kostnader knyttet til den enkelte barnehageplass. Til tross for stigning de senere årene er vi fortsatt relativt kostnadseffektive. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 43,84 51,79 50,88 Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål

140 31 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Med bakgrunn i reduserte barnetall ved Sentrum og Sletten barnehager er antall årsverk redusert fra 2012 til 2013 med 0,9. I 2012 ble det lagt inn en pott til å dekke ekstra utgifter knyttet til enkeltvedtak etter opplæringslova. Dette videreføres i 2013 med ytterligere kroner. Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Klæbu kommune jobber med å få kontinuerlig oversikt over omfanget av dette Tiltak i investeringsbudsjettet Ny barnehage på Tanem prosjekteres og byggearbeidet starter i Barnehagen står ferdig i 2014.

141 32 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev Kostnadene kommunen har direkte knyttet til undervisning av elever, altså uten skyss og skolelokaler, er lav. Vi driver dermed en kostnadseffektiv skole. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 120,00 110,00 111,45 Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i henhold til kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen

142 33 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Tiltak i driftsbudsjettet Økningen i bemanning ved skolene fra 2012 til 2013 skyldes flere forhold. Det gjelder vekst i elevtall ved Tanem skole og styrking av bemanning ved et klassetrinn på Sørborgen skole. I tillegg gjelder det helårsvirkningen av den organisasjonsendringen som ble etablert i Fra august 2012 ble valgfag på 8. trinn innført på ungdomsskolen. Ordningen videreføres i 2013 med tilsvarende det som Klæbu kommune kompenseres for gjennom rammetilskuddet. I prinsippet gjelder det helårsvirkningen av tiltaket. Påbyggingen av Tanem oppvekstsenter er ferdig januar Økte driftskostnader ved dette er tatt inn i budsjettet. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne. Det skal fokuseres på å forebygge tidligst mulig at barn og ungdom dropper ut av skolen. I samarbeid med næringslivet videreføres Elevbedrift som et høyt prioritert område innenfor skolens rammer.

143 34 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 2,1 mill. kroner, disse ligger på rådmannen inntil tiltak er nærmere konkretisert Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging I 2012 er de igangsatt gjennomgang av eksisterende planer for Sletten skole. Forprosjekt og igangsetting av byggearbeidet starter i Skolen vil stå ferdig 1. halvår Sørborgen skole paveljongen IKT Skole

144 35 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Tilbakemeldinger fra skolene og kostra - tall viser at Klæbu kommune ligger lavt når det gjelder PC-dekning i skolen. Ordningen med at det avsettes friske midler hvert år i budsjettperioden videreføres. DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 0 Denne grafen gir et bilde av kostnadene vi har knyttet til den enkelte plass i kommunale institusjoner. For Klæbu kommunes del kommer en kostnadskrevende bruker i hjemmetjenesten inn under denne kategorien, og bidrar dermed til at kostnadene pr plass blir høyere enn om kun sykehjemmet hadde vært målt. Tjenester utenfor institusjon:

145 36 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Indikatoren gir et bilde av hvor store kostnader kommunen har knyttet til mottakere i hjemmetjenesten. Dette bilde har noe unøyaktighet ved at statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester og vertskommunetilskudd ikke har kommet som inntekt i enhetens regnskap. Hele omsorgsområdet: Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 101,31 99,81 101,24 Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med ferdigstillelse løpet av 2013 Helhetlige, sammenhengende pasientforløp Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Ta i bruk elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingsutveksling Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet og brukere av hjemmetjenesten Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen

146 37 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Ferdigstille Omsorgsplan 2015 i løpet av Økonomiplan Hjemmetjenesten Klæbu sykehjem Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmetjenestens budsjett øker som følge av nye brukere, og større behov for tjenester hos kjente brukere. Det har likevel ikke vært rom for å øke budsjetterte årsverk fra 2012 til 2013, noe som gir enheten en betydelig økonomisk utfordring i året som kommer: Forbruket må tilpasses budsjettet ved inngangen til 2012, til tross for utviklingen som beskrives over, og i tillegg må hjemmetjenesten regne med å ta en andel av budsjettert lønnsreduksjon i 2013 i tjenesteområdet helse og omsorg. Det er ikke funnet midler til en halv stilling som diakon i et spleiselag med bispedømmerådet. Det ble for 2012 budsjettert med et belegg på 29 plasser ved Klæbu sykehjem. Realitetene har vært et gjennomsnittlig belegg på 31,5 plasser. Press på institusjonsomsorgen, ikke minst som følge av samhandlingsreformen, innebærer at det

147 38 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 ikke er realistisk å regne med at dette tallet vil avta framover. Det er derfor lagt inn en styrking på 2 årsverk i økonomiplanperioden. Det er knapt og gir også sykehjemmet økonomiske utfordringer. Om, og eventuelt i hvilken grad, sykehjemmet i tillegg skal ta en andel av lønnsreduksjonen i helse og omsorg, er et uavklart spørsmål. Rent budsjetteknisk flyttes statlig tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester fra rådmannens budsjett til budsjettene for omsorgstjenestene fra og med Som en del av budsjettsalderingen reduseres lønnsbudsjettet til skolene med i overkant av 2,1 mill. kroner, disse ligger på rådmannen inntil tiltak er nærmere konkretisert Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving i tjenesteområdet helse/omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Klæbu sykehjem. Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger er forskjøvet ett år ut i tid, med oppføring i 2015 og drift fra Midler til forprosjektering ligger fortsatt i budsjettet for Kjøkken og kantine R 2011 B2012 B2013 B2012 B2013 Netto driftsresultat Årsverk 3,56 3,54 Kapitlet omfatter kommunens kjøkken, som også er et institusjonskjøkken, og drift av rådhuskaféen (rådhusets kantine). Enheten leverer også mat til en barnehage og middag til hjemmeboende. I tillegg tilbys cateringtjenester til markedspris.

148 39 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Den store utfordringen for enheten kjøkken og kantine har i flere år vært å levere regnskap i balanse. Budsjett for 2013 er på samme nivå som i Så fremt enheten skal ta sin forholdsmessige andel av lønnsreduksjonen i tjenesteområdet helse/omsorg, må det settes inn en ekstra innsats framover når det gjelder cateringvirksomhet, som antas å ha den gunstigste effekten på regnskapet Tiltak i investeringsbudsjettet Kjøkkenet hadde høsten 2012 revisjon av Mattilsynet, med påfølgende tilsynsrapport og varsel om vedtak. Resultatet av revisjonen må tolkes til at minimumskrav som berører investeringsbudsjettet er skifting/utbedring av gulv, og ny kjøledisk. Utbedringer og innkjøp må foretas innenfor kommunens felles midler til standardheving av bygg, samt eventuelt ekstra midler til standardheving innenfor helse- og omsorgstjenester. 6.3 Helse- og familietjenester og NAV

149 40 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Barnevern Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialstønad pr. mottaker 0 Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune har lave utgifter til barneverns og sosialstønad sett opp mot sammenligningskommunene. Samtidig er det en utvikling hvor kostnadene knyttet til barnevern er økende. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 26,50 27,49 27,15 Tidligere enhet for helse og enhet for barne- og familietjenesten er slått sammen til en felles enhet med betegnelsen helse- og familietjenesten. I tillegg omhandler kapitlet kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste Satsing på egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler Enheten skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne Helse- og familietjenesten skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag Delta i utarbeidelsen av folkehelseplan for kommunen, med ferdigstillelse i løpet av 2013 Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling

150 41 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Helse og Familie NAV Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten (HFT) har spart inn en 60 % stilling fra i juli Oppgavene løses ved overføring av en 30 % stillingsressurs fra rådmannens stab. Det er søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til en halv stilling i PP-tjenesten. Kommunal egenandel er 50 %, som eventuelt må finne sin dekning innenfor HFTs budsjett. I tillegg må enheten påregne å bidra med en vesentlig andel av lønnsreduksjonen i tjenesteområdet helse/omsorg. Kommunens andel av NAV Klæbus budsjett er på samme nivå som i Satsene for økonomisk stønad prisjusteres årlig i samsvar med konsumprisindeksen Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden, i 2013 på samme nivå som i 2012, 5 millioner kroner.

151 42 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Det er ikke funnet midler til kommunens andel av eventuell ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak. Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Ny lokal næringsplan utarbeides og tilpasses ny regional næringsplan Reiselivsstrategi for Klæbu utarbeides Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Forutsigelighet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen 7.2 Drift og vedlikehold

152 43 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Kommunen bruker relativt sett mindre på drift av egne eiendommer enn sammenlignbare kommuner. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 29,00 25,27 25, Handlingsprogrammets delmål Konkurranseutsetting av enkelte tjenester vurderes Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Effektuere salg av eiendomsmasse Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan

153 44 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Bevilgningen videreføres. Denne bevilgningen må ses i sammenheng med foreslått investeringsbudsjett, hvor det årlig settes av 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Forslag til fordeling av midlene på de ulike bygg framlegges for formannskapet i januar Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Kommunenes utgifter til kommunalt disponerte boliger er noe høyt og dette kan bla. skyldes vedlikeholdsetterslep som gir en periode med høyere kostnader.

154 45 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 0,30 0,30 0,30 Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende konsumprisindeksen med 0,5% Det forventes stabile husleieinntekter i Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig pott på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering.

155 46 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Energi- og klimaplan Det er i kommunens energi- og klimaplan vedtatt at kommunens bygningsmasse skal energieffektiviseres etter EPC-modell. Prosjektet vil de første år være selvfinansierende i form av sparte energiutgifter. Etter at inntjeningstiden til de forskjellige delprosjektene er nådd, vil besparelsen være ren fortjeneste for kommunen. I alt er det identifisert prosjekter for 16,8 mill. kr. Flere av disse er berettiget til støtte fra Enova. Rådmannen foreslår å starte opp med en bevilgning på 5,0 mill. kr gjennomført i Senere bevilgninger vil bli vurdert ved neste års budsjettbehandling. Varmekilde Sørborgen Det er avsatt kommunal egenfinansiering av utredning mht ny varmekilde for Sørborgen-område. Totalt er prosjektkostnadene kr , hvorav er bevilget som tilskudd fra Enova.

156 47 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Salg av kommunale eiendommer Salg av kommunale eiendommer avsettes til et eget skolefond/-flerbrukshallfond Kommunens eiendommer på Halset forventes ikke solgt i perioden fordi området ikke er frigjort for bygging pga ikke gjennomført kvikkleiresikring. Vedtatte salgsobjekter er begge de tidligere herredshusene, samt at næringstomt nord for rådhuset kan selges helt eller delvis. Prosjektering Trøåsen Det er avsatt 1 mill til kommunens andel av prosjekteringskostnader på Gjellan/Trøåsen.

157 48 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Flyktningeboliger Kommunen har i dag ingen boliger disponible for mottak av flytninger. Kommunestyret har bedt om at det utarbeides en plan for etablering av flyktningeboliger. Kjøp av boliger er det mest realistiske alternativet. Det er derfor avsatt 5,8 mill til kjøp av boliger for flyktninger. 7.4 Veg-, vann- og avløpskontoret

158 49 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Sum avgift vann, avløp og renovasjon Kommunensavgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 1,00 1,00 1,00 Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet

159 50 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å øke både vannavgiften med kommunal deflator og avløpsavgiften med 5 %. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet Avløp generelt Det er satt av penger til omlegging av SPV-ledninger i Haugdalen, i forkant av senere kvikkleireforebygging. Her er også tatt høyde for ny kloakkpumpestasjon.likeså omlegging av SPV-ledninger og OV-ledninger ved Rydland Nord ifm kvikkleireforebygging Litjugla. Det er satt av noe penger til sanering av eksisterende ledningsnett, for å redusere innlekkasje av overflatevann i kloakknettet, Rensing av avløp på sikt. Kommunen har under utredning hvorvidt dagens renseanlegg på Ostangen må erstattes, eller om en skal søke å inngå avtale med Trondheim kommune om overføring av kloakken til anlegget på Høvringen. Foreløpige beregninger antyder at den siste

160 51 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 løsningen kan være aktuell. I økonomiplanperioden er det derfor avsatt 10 mill til oppstart av dette arbeidet som foreløpig er stipulert til 50 mill. kr. Vann generelt Det legges opp til fornyelse av ledningsnettet i Haugdalen pga kommende kvikkleiresikring. Det er også satt av penger til etablering av en tredje grunnvannsbrønn på Fremo, av beredskapshensyn. Kommunens andel av hovedvannledning til Trøåsen er også medtatt. Asfalteringsprogram Tidligere vedtatt asfalteringsprogram videreføres. Det årlige beløpet som foreslås er på 1,0 mill. kr for å få gjennomført flere tiltak innenfor kortere tid. Sluttarbeidene mht veimerling på Ståggåvegen er medtatt med i tillegg.

161 52 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Hallsetområdet Ny veg i Hallsetbakken må bygges forutsatt fremdrift i byggesak nytt prosjekt Holtegården. Oppstart 2013, hovedarbeider

162 53 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Trafikksikring Sørborgen Reguleringsplanen for Sørborgenområdet må følges opp med fysiske tiltak. Framdriften av prosjektene forutsetter at kommunen får trafikksikkerhetstilskudd til tiltakene. Styring av veglys Fra og med 2015 skal strømforbruket på alle våre veglys betales etter måler. Det bør derfor settes av midler til planlegging og overgang til et styringssystem samtidig, for om mulig å hente ut innsparingseffekter. Likeså avsettes midler til sluttføring av veilys på strekningen Ostangen Lysklett forutsatt at vi får trafikksikkerhetsmidler.

163 54 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak er prosjektert, men pt ikke vedtatt. Fortauet langs kjørevegen bør bygges om, slik at det spesielt på vinterstid blir mer markert i forhold til kjørevegen. Det søkes samtidig om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Prestegårdskrysset Det er avsatt midler til prosjekterte trafikksikkerhetstiltak i Prestegårdskrysset med totalt 1,2 mill i perioden.

164 55 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Sentrumstiltak/Klæbu torg Det settes av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jfr utbyggingsavtale med Trondos. Miljøgate sentrum Prosjektet må delvis ses i sammenheng med bygging av ny skole, og framdriften i det prosjektet. Det er satt av 11 mill i perioden.

165 56 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Gang- og sykkelveg Lauvåsvegen Det er behov for å opparbeide en ny gang- og sykkelveg med bom i Lauvåsvegen. Det er søkt om trafikksikkerhetsmidler til prosjektet. Veiskilting Det er satt av midler til oppsetting av veiskilt, jfr utførte arbeider med navngivning av veier og nye adresser.

166 57 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Byggesak, eiendom og arealbruk Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. Denne indikatoren er et utrykk for den påvirkning plan og byggesak har på kommunens totalbudsjett. Den viser at Klæbu bevilger mer midler til plan og byggesak enn andre sammenlignbare. Dette kan bety at vi enten har høye kostnader eller lave inntekter innenfor dette gebyr området. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Netto driftsresultat Årsverk 6,10 6,10 5,70 Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. De senere år er byggeaktiviteten i Klæbu redusert, slik at

167 58 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 enheten har fokusert mer på ulovlighetsoppfølging. Inntektene er redusert, men forventer å ta seg opp når byggeaktiviteten øker utover Gebyrnivået foreslåes å følge nivået i Trondheim. Forvaltning av produksjonstilskott i landbruket er budsjettert utsatt til Trondheim i 2013, og bemanningen redusert tilsvarende Økonomiplan Tiltak i driftsbudsjettet Det er budsjettert med til sammen kroner som tilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Det er budsjettert med en avsetning på kroner til næringsfondet, i tråd med føringer vedtatt av kommunestyret i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt på næringseiendommer Tiltak i investeringsbudsjettet Klæbu kommune har fortsatt manuelle eldre byggesaksarkiver, som er lite tilgjengelige for publikum. Trondheim. Malvik og Klæbu har søkt fylkesmannen om skjønnsmidler for delfinansiering av et digitaliseringsprogram. Det er avsatt kr til digitalisering av byggesaksarkiv, under forutsetning av at skjønnsmidler gis fra fylkesmannen. 7.6 Samfunnssikkerhet Handlingsprogrammets delmål Kriser og ulykker forebygges Kommunen som organisasjon forberedes på å håndtere uforutsette kriser og ulykker

168 59 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet en geoteknisk rapport for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i Vanlig finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen selv må dekke de resterende 20 %. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektene videreføres i hele perioden. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektene. Tidligere år har vi mottatt i alt 4,0 mill. kr i skjønnsmidler, dvs 1 mill pr år.

169 60 Handlingprogram , Økonomiplan og budsjett 2013 Budsjettskjema Budsjettskjema 1 Skjema 1A og 1B Budsjettskjema 2 Skjema 2A og 2B Budsjettskjema 3 Økonomiskoversikt drift Budsjettskjema 4 Økonomiskoversikt Investering

170 BETALINGSREGULATIV 2013 Klæbu kommune

171 2 Betalingsregulativ 2013 BETALINGSREGULATIV 2013 Innholdsfortegnelse Barnehage... 3 Skolefritidsordning... 3 Kulturskolen... 3 Hjemmetjenesten / Klæbu sykehjem... 4 Kommunale avgifter (vann og avløp)... 5 Kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning Kommunale boliger / kultur- og næringsbygg Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS feieavgift Festeavgift grav Envina IKS renovasjonsgebyr... 29

172 3 Betalingsregulativ 2013 Barnehage Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring 100% pl. inntil 9,5 t pr dag % 80% pl. inntil 9,5 t pr dag % 60% pl. inntil 9,5 t pr dag % Søskenmoderasjon: I henhold til forskriften. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Prisene forholdsberegnes. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Skolefritidsordning Betalingssatser for foreldrebetaling pr måned: Endring Heldagstilbud ,3 % Halvdagstilbud ,3 % Selvkost for sfo-plass 3 uker i løpet av sommeren. Det innføres betaling etter selvkostprinsippet for hver påbegynt halvtime som barn blir hentet for sent. Rådmannen kan i spesielle tilfeller tilby andre plasstyper. Rådmannen fastsetter kostpenger i samsvar med de faktiske utgifter. Kulturskolen Betalingssatser for foreldrebetaling pr år: Endring Kulturverksted ,3 % Dans ,3 %

173 4 Betalingsregulativ 2013 Form/farge ,3 % Skolekorpset ,3 % Øvrig instrumental undervisning ,3 % Eksterne oppdrag per gang ,3 % Prisendringene gjelder høsten 2013 Ingen moderasjonsordninger. Hjemmetjenesten / Klæbu sykehjem Egenandeler pr måned: 1) Endring Inntil 2 G 2) ,0 % 2-3 G ,3 % 3-4 G ,3 % 4-5 G ,3 % Over 5 G ,3 % Middagsmat fra Klæbu sykehjem (pr porsjon) ,3 % Leie av trygghetsalarm (per måned) ,3 % Maksimal sats for vederlag på sykehjem per måned (begrenset oppad til selvkost p.t) ) Egenbetalingen skal ikke overstige selvkost. 2) G= Folketrygdens grunnbeløp til enhver tid (fra kr ,- pr år).

174 5 Betalingsregulativ 2013 Kommunale avgifter (vann og avløp) Rammer for gebyrberegning: Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 5 års periode. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann- og avløpsgebyrer. Alle satser eks.mva ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNAL VANN OG KLOAKK Avgiften er et engangsgebyr som betales ved første gangs tilknytning og ved senere utvidelser. A. BOLIGHUS, BORETTSLAG OG LEILIGHETER VANN Eks. mva KLOAKK Eks. mva Engangsgebyr for tilknytning for boenhet (se pkt. E) 9.220, ,- B BYGNINGER BEREGNET TIL OFF.VIRKSOMHET / NÆRING (herunder driftsbygning i landbruket) B1: Næringsbygg/off.virksomhet: Tilknytningsavgift per m 2 bygningsareal 31,- 29,- B2: Kombinert bygg : bolig/næring/off.virksomhet betaler tilknytningsavgift ihht B1 med tillegg av tilknytningsavgift per boenhet (se pkt A.). B3: Driftsbygning landbruk: Engangsgebyr for tilknytning pr. bygg , ,-

175 6 Betalingsregulativ 2013 C HYTTER/FRITIDSBOLIGER: Engangsgebyr for tilknytning 9.220, ,- D TILBYGG Det betales engangsgebyr for tilknytningsavgift hvis tilbygget er en ny enhet Bolig Næring/offentlig virksomhet 9.220, , , ,- E GENERELT Ved påbygg/tilbygg av ny boenhet, skal det betales engangsgebyr per ny boenhet. Hvor det legges fram kommunal kloakk og/eller vannledning, kan i tillegg til vanlig tilknytningsavgift også pålegges anleggsbidrag for å dekke kommunes utgifter. II. ÅRSAVGIFT FOR VANN OG KLOAKK - BETALING ETTER VANNMÅLER Årsavgiften består av to deler: Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva. A ABONNEMENTSGEBYR

176 7 Betalingsregulativ 2013 Næring, offentlig virksomhet (pr. registrert foretak) Borettslag (pr. boenhet) Bolig, fritidsbolig, per boenhet 1.854, , , , , ,- Abonnementsgebyr for næring og off.virksomhet Abonnementsgebyr for næring og offentlig virksomhet betaler pr. registrert foretak på eiendommen. Gårdsbruk (våningshus + driftsbygning)regnes som et foretak og betaler 1 abonnement. Gårdsbruk som i tillegg til våningshuset har frittliggende bolig, betaler abonnement for denne boligen. Forbruksgebyret betales på grunnlag av faktisk målt forbruk etter vannmåler, Enhetspris kr/m3 19,- 19,- Årsgebyr etter stipulert forbruk boenhetens størrelse Se pkt. III Målt forbruk: Forbruk baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengden regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler:

177 8 Betalingsregulativ 2013 Vann: Enhetspris (kr/m3) x målt forbruk Avløp: Enhetspris (kr/m3) x målt forbruk III. BETALING AV ÅRSGEBYR ETTER STIPULERT FORBRUK A. BOLIGEIENDOM: Det betales avgift ut i fra antall boenheter og respektive boenheters størrelse. VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva Boenhet t.o.m. 70 m2 bruksareal Boenhet over 70 m2 bruksareal ,- B ANNEN BEBYGGELSE: VANN Eks. mva. KLOAKK Eks. mva 1. For hytte/fritidshus Fast eiendom med bebyggelse regulert godkjent til fritidsbolig/hytte betales halv årsavgift i forhold til høyeste sats for boenhet under pkt A.(betaling etter stipulert forbruk) , Likt med fritidsbolig regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannledning. 2. Svømmebasseng: 1-20 m m2 41 m3 og større 890, , ,- 920, , ,-

178 9 Betalingsregulativ Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet som ikke har montert vannmåler Med dokumentert lite vannforbruk 4.463, , , ,- C ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Abonnentene må selv anskaffe og betale vannmålerne. D MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg, skal betale abonnements- og forbruksgebyr etter gjeldende regler. Midlertidig bruk av vann og avløp begrenses oppad til 2 år. TILLEGGSAVGIFTER For kommunalt oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning, skal den avgiftspliktige betale en avgift på kr 3.145,- Krever disse arbeider andre påløpne utgifter til graving, montering og lignende, skal slike arbeidsutgifter dekkes fullt ut av abonnenten. Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger og renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og avløpsgebyret på 2g årsgebyret. ANNET For helt spesielle tilfeller fastsettes tilknytningsavgiften og årsavgiften etter nærmere vurdering. Fra kan alle eiendommer i kommunen, tilknyttet kommunalt vann og/eller kommunal kloakk, betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Vannmåler må installeres i løpet av perioden fram mot

179 10 Betalingsregulativ 2013 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER TØMMING AV SLAMAVSKILLERE A. For tømming av slamavskillere inntil 7 m3 betales kr 3.187,- pr. tømming pr. slamavskiller B. For tømming av slamavskillere større enn 7 m3 betales for volum ut over 7 m3 kr 444,- pr. m3 pr. tømming pr. slamavskiller. C. Abonnenter som er tilknyttet kommunal kloakk, betaler ½ avgift i forhold til pkt. A og B D. Eiendommer som deler slamavskiller/tett tank betaler hver minimum ½ avgift av A TØMMING AV TETTE TANKER For tømming av oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, betales det samme som for slamavskillere.

180 11 Betalingsregulativ 2013 Kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Andelen av gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10%. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.844,- pr. time og for kontorarbeid kr 997,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling.

181 12 Betalingsregulativ 2013 A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et

182 13 Betalingsregulativ 2013 enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER (Gebyret kommer i tillegg til saksgebyr for søknadspliktige tiltak) A14-1 Behandling av søknad om dispensasjon fra plan/arealbruksformål, lov eller bestemmelse. Grunngebyr for hvert forhold som krever dispensasjon: A14-2 Tilleggsgebyr for disp.sak der det kreves ekstern høring og/eller politisk behandling , ,- A15 SAMORDNING AV SAKSBEHANDLINGSGEBYR Det innføres samordning av saksbehandlingsgebyr der flere formål søkes samtidig. Kvantumsrabatt for samordning følger følgende fordeling: Største gebyr Nest største gebyr Påfølgende gebyr 100 % av gebyr 80 % av gebyr 50 % av gebyr B BYGGESAKER B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². Søknad som sendes kommunen elektronisk ved bruk av Byggsøk, gis 20% reduksjon i gebyr. Redusert gebyr forutsetter at søknaden er fulldigital oversendt, er komplett og kan tas til behandling og avgjøres ut fra mottatt dokumentasjon.

183 14 Betalingsregulativ 2013 B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varige eller midlertidig bygninger, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.430, m2: kr 4.430, m2: kr 6.200, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 67,- pr. m2 (i tillegg) over 1000 m2: kr 57,- pr. m2 (i tillegg) Søknadspliktige tiltak, som ikke kan måles i grunnflate kr ,-. Gjelder også bruksendringer som ikke kan måles i flate. B2-2 TILLEGGSGEBYR FOR BOENHETER For bygg med boenheter betales i tillegg til arealsatser i B2-1 et gebyr pr. ekstra boenhet på kr: (Gjelder hver godkjent fast boenhet, herunder leilighet i blokkhus/flermannsboliger og bolighus) Gjelder ikke bruksendring til èn ny boenhet i eksisterende bygg B2-3 TO-TRINNS BEHANDLING. 70% Rammetillatelse: For hver søknad om rammetillatelse, betales andel av B2-1 Igangsettingstillatelse: For hver søknad om igangsettingstillatelse betales andel av grunnlagsbeløpet for rammetillatelsen. 40%

184 15 Betalingsregulativ 2013 B2-4 TILTAK ETTER PBL LEDD For tiltak som tilfredsstiller vilkårene i pbl ledd betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 885,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven, samt tiltak etter pbl. 20-2, betales et gebyr på kr 2.220,-. B2-8 REHABILITERING AV SKORSTEIN Rehabilitering av skorstein : kr 1000,- B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 2.220,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.650,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 8.880,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr ,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3.

185 16 Betalingsregulativ 2013 B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.438,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.555,- - over m2: kr 9.121,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr ,-. For enkelttomt påkobling til hovedledning etter anvendt tid, minimum kr B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 8.880,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner betales et gebyr på kr 4.410,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.766,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre

186 17 Betalingsregulativ 2013 revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 5.010,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.385,-. I seriesaker, dvs. identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 600,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor

187 18 Betalingsregulativ 2013 dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. B14 AVFALLSPLANER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B14-1 For behandling av avfallsplaner betales et gebyr på kr 5,- pr. m² bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 18,- pr m² bruksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m² betales et gebyr på kr.795,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 795,-. B15 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats i kr. Lav Mid Høy 950,- 2845,- 4762,- B15-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B15-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B15-3 Enkel fornyelse av utslippstillatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) x B15-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientvurdering og befaring x B15-5 Periodisk kontroll av anlegg x B15-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B15-7 Prøvetaking x B15-8 Ferdigkontroll av nyanlegg x B15-9 For andre tiltak etter Forurensningsloven som ikke er fastsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B15-10 Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever før søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. C PLANSAKER C1 PRIVATE PLANER Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver. C2 KVALITETSKRAV For at et privat planforslag skal bli tatt opp til behandling skal dokumentene være av en slik kvalitet at de kan legges ut til offentlig ettersyn uten videre bearbeiding av

188 19 Betalingsregulativ 2013 kommunen. C3 FRITAK FOR OG REDUKSJON AV GEBYR Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for gebyr: Grav- og urnelunder, grønnstruktur for den del som ikke skal bebygges Offentlige samferdselsanlegg for den del som ikke skal bebygges Offentlig bebyggelse Landbruksområder, natur- og friluftsområder Gebyrfastsettelse for arealer som søker blir anmodet fra kommunen om å ta med i planen ut fra en helhetlig vurdering av området skal vurderes spesielt. C3 BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er arealet av planområdet som fremmes som delegasjonssak eller til 1. gangs behandling. Offentlige etater betaler 50% av vanlig gebyr, men minimum kommunens annonsekostnader.. C4 C5 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Areal fra 0 til 250 m 2 Areal fra 250 til m 2 Areal fra til m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 Areal over m 2 et tillegg pr. påbegynte m 2 TILLEGG FOR BEBYGGELSE Hvor bebyggelse inngår i planen skal følgende tilleggsgebyr beregnes: For hver 100 m 2 tillatt utnytting ( i hht. planens TU) betales.. Hvis planens TU er over m 2 betales for hver 100 m 2 tillatt utnytting (ihht planens TU) For bebyggelsesplaner hvor m2 bruksareal (NS 3940) framgår av planforslaget beregnes areal ut fra dette.. For områderegulerte / flateregulerte arealer bortfaller tilleggsgebyret for bebyggelsens areal dersom det i bestemmelsene til planforslaget er satt krav om detaljregulering

189 20 Betalingsregulativ 2013 C6 C7 ENDRET GEBYRBEREGNING Innenfor regulert område Mindre endring av område-/ flate- og detaljert regulerings Detaljregulering i hht. Område-/ flateplan Endring av reguleringsbestemmelser Ny eller flytting av eksisterende atkomst For ordinær reguleringsendring betales vanlig sats i hht. C4 og C5 REGULERINGSFORESPØRSLER Ved politisk behandling av reguleringsforespørsler, 60 % 50 % beregnes et gebyr på C8 AVVISNING AV PLANFORSLAGET Dersom formannskapet avviser planforslaget, vil forslagstiller få redusert gebyret. Avvisning ved 1. gangs behandling 2. gangs behandling Gebyret kan likevel ikke reduseres mer enn at det dekker kommunens annonsekostnader. Kreves saken lagt fram for kommunestyret og den blir avvist, kan gebyret ikke tilbakebetales. 50 % 25 % C8 TILBAKETREKKING AV PLAN Ved skriftlig tilbaketrekking av en plan, før den tas opp til 1.gangs behandling betales av fullt gebyr. Trekkes planen tilbake etter 1. gangs behandling i planutvalget betales av fullt gebyr. Trekkes planen etter 2. gangs behandling, betales Av fullt gebyr. 50 % 75 % 100 % C9 KONSEKVENSUTREDNINGER I de tilfeller der kommunen er ansvarlig

190 21 Betalingsregulativ 2013 godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning (jf. forskrift om konsekvensutredning etter pbl. Kap. VII-a), skal det for kommunens arbeider betales et gebyr som tilsvarer satsene for reguleringsplaner av samme areal. 30 % C10 TILLEGG FOR DIGITALISERING Som hovedregel kreves planer levert i digitalt SOSI-format. Dersom forslagsstiller likevel ønsker å levere planen i analog form, kreves i tillegg et gebyr tilsvarende kommunens utgifter til å utarbeide planen i digitalt format. Gebyret beregnes etter medgått tid, jfr. pkt. A3, og/eller ut fra utgiftene til bruk av konsulent. For planer utarbeidet i DWG-format etter norm i Autocad/Novapoint, kreves et tilsvarende gebyr på heving til SOSI-format som en andel av sats for plan. 15% D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 1.957,- D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg), pr. tomt: kr 7.572,- D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk - pr. tomt fra og med tomt 2 (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg): kr 3.785,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr.7.572,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse:kr.7.572,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m²: kr 3.192,-

191 22 Betalingsregulativ 2013 E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 3 860,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.

192 23 Betalingsregulativ Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 3 987,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3000 m² 2 kr pr. påbegynt m2

193 24 Betalingsregulativ 2013 E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 3.987,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 568,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. Dette gjelder der gebyr pr pkt vil overskride kr E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 6.820,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.273,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. E1. E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for ev.dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 200,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 400,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk

194 25 Betalingsregulativ 2013 E11: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK (følger Statens kartverks regelverk og priser) E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Etter hjemmel i Matrikkelforskriften 18 vedtar Klæbu kommune at tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18første ledd er unntatt i perioden 1.november til 15.mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. F F1 EIERSEKSJONERING For tillatelse til seksjonering er gebyret i medhold av bestemmelser i Lov om Eierseksjoner av nr. 31, jf. 7. Ved begjæring om tillatelse til seksjonering skal det betales et gebyr til kommunen. Gebyret fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rettsgebyr (R) slik: For tillatelse til seksjonering betales et beløp på 3R For tillatelse til seksjonering dersom det må holdes befaring betales et beløp på 5R Tinglysing av seksjonsbegjæringen kommer i tillegg. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven for målebrevskart som må utarbeides etter bestemmelsen i 9, 2. ledd. Innbetaling av gebyret skal skje før tinglysing av godkjent seksjonsbegjæring. F2 For deling av bebygd eiendom i sameie med flere bruksenheter der det i henhold til 2 i eierseksjoneringsloven må foretas deling eller seksjonering for å få pantsatt sameieandelen, er gebyret for oppmålingsforretning: (Gebyr for planbehandling og tinglysing kommer i tillegg.) F3 Sammenføyning av eiendommer. Gebyr beregnet ut fra anvendt tid, jf. Matrikkelloven 4-3. min

195 26 Betalingsregulativ 2013 F4 Betalingsbestemmelser. Betaling kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid igangsettes. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskap, bilgodtgjørelse, administrasjonsutgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser. Tinglysing kommer i tillegg. G G1 UTSTIKKING AV TILTAK OG AJOURFØRING AV KARTVERK UTSTIKKING AV TILTAK/BYGNINGER. Tiltak hvor det kreves søknad og tillatelse, samt meldepliktige tiltak. Pris inntil 4 pkt Pris per punkt mer enn 4 pkt 542 G2 For prosjektering / beliggenhetskontroll der kommunen utfører denne og private foretar utstikking, betales etter medgått tid ihht. timesatser i pkt. A3. min. 1/2 G1 Landbruksveger godkjent av landbruksmyndigheten for kartfesting min. 1/2 G1 G3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales pr.areal: m 2, ihht. timesatser i pkt. A3. min m 2 ihht. timesatser i pkt. A3. min over m 2 betales et tillegg pr. påbegynt 1000 m H H1 SALG AV DIGITALE KARTDATA Salg av kart skal skje i samsvar med Geovekstavtalen, og som hovedregel skal kunder henvises til nasjonale

196 27 Betalingsregulativ 2013 kartleverandører og de priser som gjelder her. For småsalg som definert i Geovekstavtalen kan kartdata ved kapasitet leveres direkte av kommunen inntil makspris: 790 kr. For digitale reguleringskart og karttema som kommunen har etablert og som ikke dekkes over Geovekstavtalen. Det betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3. I I 1 I 2 LANDBRUKSFORVALTNING Generelle merknader: En del av tjenestene innen dette område er ikke direkte pålagt, og kan bare utføres ved ledig kapasitet. Mva. kommer i tillegg med unntak av tjenester som fritas etter Mva-lovens 13. Behandling av konsesjonssaker etter Konsesjonsloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 3 Behandling vedr. samtykke til deling av landbrukseiendom etter Jordloven. Forutsetninger: Se Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. gitt av Landbruksdep. Minstegebyr er: I 5 Jordprøvetaking i kommunen: Pris pr. besøk. Gjelder kun prøvetaking. Bruker må i tillegg påregne kostnader knyttet til analyse og forsendelse. 878 I 6 Gjødselplan: PRIS pr.gjødselplan. 878 I 7 Tekniske planer. Tegninger knyttet til driftsbygg herunder kapasitets-, styrkeberegninger osv. som grunnlag for søknader til LUF, SND, BU e.a. for bruksutbygging, f.eks. gjødselporter.

197 28 Betalingsregulativ 2013 PRIS: Her gjelder priser ved Fylkesmannens landbruksavdeling jf.rundskriv 3/2001, arkiv sak 00/ (Fra 2002 var ordinær timesats kr.420/time + mva.). I 8 Div. landbruksfaglig arbeid. Dette omfatter grøfteplaner med kartanvisning, planer for grusuttak, fylling/planering, ulike tiltaksplaner, driftsplanlegging, reguleringsplaner, leplantingsplaner, hageplaner med mer, spesielle rådgivingstiltak. PRIS: Se timepris i regulativets generelle bestemmelser. I 9 I 10 Behandling av Søknad om Produksjonstillegg i jordbruket: Søknadsskjema forutsettes korrekt utfylt og innsendt av søker innenfor angitte tidsrammer, og skal formalkontrolleres av landbrukskontoret uten gebyrlegging. PRIS: Normalt ingen gebyr. Dersom mangler medfører at opplysninger må innhentes av landbrukskontoret, gebyrlegges dette timepris i hht. regulativets generelle bestemmelser. Etablererveiledning: Ved søknader om etablering av virksomhet i Klæbu, vil det være behov for næringsfaglig veiledning og vurdering av prosjektet. For slik veiledning og vurdering gjelder vilkår gitt ved Klæbu Næringshage, Etablerersentret og andre veiledningstjenester. J J 1 JAKT OG VILTFORVALTNING Fellingsavgifter (inntektsføres kommunalt viltfond) Forutsetninger: Se Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Se også Forskrift om alminnelige jakttider og jaktmåter m.v. for jaktsesongene fra 1. april 1997 til og med 31. mars J 2 Fellingsavgift jaktsesongen 2012 Satser satt i parentes er MD s forslag i statsbudsjettet og gjelder dersom dette blir vedtatt sentralt. Dersom det skjer endringer vedtas at de øvre rammene kommunene kan kreve (maksimalsatser) og som fastsettes sentralt av MD/DN skal gjelde for Klæbu. per elg, kalv 295 per elg, voksen 500 per hjort, kalv 230

198 29 Betalingsregulativ 2013 per hjort, voksen 380 per rådyr 0 Kommunale boliger / kultur- og næringsbygg A. KOMMUNALE BOLIGER Satsene for leie av kommunale boliger økes med 0,5 % fra 1. januar B. Kultur- og næringsbygg Satsene for leie av kultur- og næringsbygg legges fram som egen sak. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS feieavgift Feieavgift Endring Bolighus t.o.m 2 etasjer, per pipe per år ,3 % Større byggverk med pipeløp av spesiell konstruksjon og størrelse, pr time ,3 % Festeavgift grav Endring Festeavgift pr grav ,3 % Envina IKS renovasjonsgebyr Priser på renovasjonsgebyr endres ihht. priser oppgitt av Envina på : Gebyrsatsen for et normalabonnement (140 liters abonnement) settes til kr eksklusiv mva.

199 30 Betalingsregulativ 2013 Gebyrsatsen for fritidsabonnement settes til 1/3-del av et normalbonnement, kr 787 eksklusiv mva. Hytte- og fritidseiendommer som bebos mindre enn 6 måneder pr. år, betaler 1/3 avgift av et normalhusholdningsabonnement.

200 Presentasjon av ::

201 Overordnede målsettinger Økonomisk handlefrihet Forsvarlig tjenesteproduksjon Vekst og utvikling innenfor rammer som lar seg finansieres over driften

202 Utfordring 1 Behov for fler omsorgsboliger Behov for økte areal til skole Ønske om fleridrettshall Ønske om flytting av barnehage Flyktningeboliger TOTAL INVESTERING 24 mill 80 mill 60 mill 30 mill 6 mill 200 mill Dette innebærer kostnader knyttet til drift og kapital på mill årlig

203 Utfordring 2 Kostnader til pensjoner har økt kraftig Økt konkurranse om arbeidskraft Rettighetssamfunnet

204 Veivalg for Klæbu Alternativ 1 : Satsning på investeringer og fortsatt vekst Forutsetter eiendomsskatt på boliger og fritidshus Alternativ 2 : Kun helt nødvendige investeringer Finansieres ved bemanningsreduksjoner

205 Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler noe lavere investeringstempo enn forutsatt, men budsjettbalanse krever eiendomsskatt

206 Agenda økonomi Behovsutvikling Forutsetningene Grunnleggende Budsjett 2013 Driften i 2013 Investeringsplan

207 Behovsutvikling Behov = Befolkningsutvikling Lav vekst I planperioden Kun svak vekst i kostnadskrevende grupper Passerer 6000 I løpet av vinteren 2013 Utbyggning kan og vil påvirke dette

208 Behovsutvikling Det lange bildet

209 Behovsutvikling - 3 Kostnadskrevende gruppers utvikling

210 Behovsutvikling - 4 Kostnadskrevende gruppers utvikling

211 Pause

212 Forutsetninger - driftsbudsjettet Videreføring av dagens drift ( 2012-budsjettet prisjustert til 2013 ) Handlingsprogram Nye vedtak / avtaler gjort I 2012 Korrigering av enkelte regnskapsposter Statsbudsjett 2013 Priskompensasjon på gebyrer og avgifter

213 Nye tiltak Vedtak og avtaler fra 2012

214 Tiltak som ikke er inkludert i planen Vedtak / avtaler som ikke er med:

215 Kostnadsdrivere Flere barn og unge med særskilte behov Gjelder både barn og unge med særskilte behov Økning i enkelt vedtak Helse og hjemmetjeneste Politiske vedtak Fysak, Kjør for livet, Outsourcing IKT Lønnsvekst Pensjonskostnader

216 Kostnadsreduserende tiltak

217 Årsverksoversikt før bemanningsreduksjon

218 Rådmannns forslag til driftsbudsjett Kostnader nye bygg Barnehage, fleridrettshall, skole, omsorgsboliger, mm. Styrking av spesialpedagogikk og sikring av tilbud til barn med særskilte behov Leder plan og byggesak Styrkning av sykehjemmet 29 plasser i 2012, 32 i 2013 Innføring av eiendomsskatt Lønnsreduksjoner

219 Utvikling I Netto driftsresultat

220 Forslag til Investeringsbudsjett 1 Startlånsordningen ramme som i 2012 Årlige egenkapitalsinnskudd i KLP IKT / EDB Økning i 2014 grunnet akutte behov for system og IKT outsourcing IKT skole - videreføres Skoleutbyggning 80 mill. kr Fleridrettshall 60 mill. kr Kvikkleire prosjekter videreføres Litjugla og Sentrum

221 Forslag til Investeringsbudsjett 2 Asfalteringsprogrammet videreføres I tillegg kommer miljøgate og Klæbu torg Avløp og vann I henhold til vedtatte plan Ny barnehage - Tanem Omsorgsboliger Standardheving kommunale eiendommer Standardheving bygg videreføres Standardhevning kommunalsjef områder innføres, ment for utstyr, inventar, lekeapparater mv. Flyktningeboliger

222 Investeringer sammendrag : 354 mill kr. ( herav Startlån 25 mill ) Lånefinansiering 272 mill. kr Lånegjeld mill. kr Lånegjeld mill. kr ( herav startlån 85 mill. kr Gjeldsgrad 135 % Nettolånegjeld pr innbygger 2013 : kr 2016 : kr Gjennomsnitt Sør Tr kr ( 2011 ) Gjennomsnitt Norge eks. Oslo kr ( 2011 )

223 Forslag til investeringsplan

224 Kostnader knyttet til forslaget

225 Driftsbudsjettet

226 Driftsinntektene Kommunaldeflator Pris og lønnsvekst kommunesektoren 3,3% Prisvekst 2,0% ( 1/3 ) Lønnsvekst 4,0% ( 2/3 ) Kommunale inntekter Endring driftsinntekter 3,3% Endring avløpsgebyr 5% Husleie inntekter justeres med konsumprisindeks 0,5% ( september 2011 september 2012 )

227 Rådmannen og fellesutgiftene

228 Kultur, idrett og fritid

229 Barnehager

230 Grunnskole

231 Hjemmetjeneste

232 Klæbu sykehjem

233 Kjøkken og kantine

234 Helse- og familietjenesten

235 NAV

236 Drift og Vedlikehold

237 Eiendomskontoret

238 Vei-, vann- og avløpskontoret

239 Byggesak, eiendom og arealbruk

240 Oppsummering Investeringsintensivt forslag Tiltak for å frigjøre midler til ny drift Eiendomsskatt