Sakskart Hovedutvalg teknisk

Transkript

1 Page 1 of 33 Sakskart Hovedutvalg teknisk Sak 0085/03 Side 11 av 60 Sak 0085/03 Utvalg: Møtested: Møtedato: Karmøy kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg teknisk Rådhuset - formannskapssalen Tid: Kl. kl Side 1 av 60 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli avholdt befaring i forbindelse med følgende saker: 0092/03 03/00371 GNR. 15, BNR. 1811, ÅKRA - OPPRETTING KAILINJE 0093/03 03/00290 GNR. 15, BNR. 2064, ÅKRA - NYBYGG, NAUST I REKKE 0095/03 02/02177 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅRABROTSHOLMEN/ÅRABROT Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller Årabrot kl Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE Tekniske saker: 0085/03 00/03904 RETNINGSLINJER FOR KRAV OM PÅKOBLING OG KRAV OM UTBEDRING AV PRIVATE KLOAKKLEDNINGER. EVALUERING. 0086/03 02/03851 SAMARBEIDSPROASJEKT/TRAFIKKSIKRING ASALDAL 0087/03 03/00919 KONSESJON - GNR. 73, BNR. 39, SUND - ENDRE ROSSEBØ 0088/03 03/01077 KONSESJON - GNR. 38, BNR. 295, SYRE - EINAR Ø. CHRISTENSEN 0089/03 03/01404 KONSESJON - GNR. 15, BNR. 216, ÅKRA - GUNNLEIV HÅSTØ 0090/03 03/00866 OMDISPONERING AREAL - GNR. 130, BNR KLAGEBEHANDLING 0091/03 03/00814 OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL GNR. 117, BNR KJELL RISANGER Bygg-og delingssaker: 0092/03 03/00371 GNR. 15, BNR. 1811, ÅKRA - OPPRETTING KAILINJE. Befaring

2 Page 2 of /03 03/00290 GNR. 15, BNR. 2064, ÅKRA - NYBYGG, NAUST I REKKE. Befaring 0094/03 02/04168 GNR. 21, BNR. 17, STAVAVEGEN, STAVA. PRINSIPPSØKNAD, GARDSHUS KLAGE Plansaker: 0095/03 02/02177 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅRABROTSHOLMEN/ÅRABROT.. Befaring 0096/03 01/04491 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR KOLSTØNESET OG RUNDKJØRING I KRYSSET KOLSTØVÅGEN/RV /03 02/00078 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ØSTREM/BYGNES ENDR. I REG.BESTEMMELSENE FOR SALG AV DAGLIGV., GNR. 66/ /03 02/01973 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR RØYSANE 0099/03 99/02204 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VEA NORD I-OMRÅDET MELLOM FV 852 OG VEDAVÅGEN OG MELLOM VEA SJOARVEG OG SÆVIKVIK 0100/03 03/00040 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK Karmøy rådhus, Ove Røys teknisk sjef Geir S. Toskedal leder

3 Page 3 of 33 RETNINGSLINJER FOR KRAV OM PÅKOBLING OG KRAV OM UTBEDRING AV PRIVATE KLOAKKLEDNINGER. EVALUERING. Saksbehandler: Elin Olsgård Arkiv: M30 Arkivsaksnr.: 00/03904 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0162/00 Hovedutvalg teknisk /00 Formannskapet /00 Kommunestyret /01 Hovedutvalg teknisk /02 Formannskapet /02 Kommunestyret /03 Hovedutvalg teknisk / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret konkluderer at gjeldende retningslinjer for krav om påkobling og utbedring av private kloakkledninger har fungert veldig bra. Erfaring tilsier imidlertid at noen mindre endringer må gjøres. Kommunestyret vedtar på denne bakgrunn at retningslinjene får slikt innhold: Med hjemmel i pl. & b. lovens 66.2, 2. ledd, 92, 1. ledd og forurensningslovens 22, 2. ledd vedtar Karmøy kommunestyre følgende retningslinjer for pålegg om påkobling til kommunal kloakkledning og omlegging, utbedring og separering av privat stikkledning for kloakk: 1. I forbindelse med realisering av kommunens hovedplan for avløp, kan hovedutvalget for tekniske saker pålegge eiere av private, bebygde eiendommer å koble kloakken til kommunal ledning og legge om / utbedre / separere eksisterende private stikkledninger for kloakk, dersom undersøkelser viser at dette er nødvendig. 2. Nødvendige undersøkelser av den private ledningen bekostes av Karmøy kommune. 3. De samlede investeringsutgifter for den enkelte eiendom skal som en hovedregel ikke overskride 2 x grunnbeløpet i folketrygden (2G). I enkelte tilfeller kan pålegg gis selv om samlede kostnader overskrider 2G. 4. Dersom påkobling til den offentlige ledningen nødvendiggjør pumping, skal eieren av eiendommen bekoste slik pumpestasjon. Investeringen skal regnes som en del av kostnadstaket nevnt i pkt. 3. Det skal i slike tilfeller opprettes en vedlikeholdsavtale mellom eier av eiendommen og en pumpeleverandør. Løpende kostnader forbundet med slik avtale skal ikke regnes med i kostnadstaket nevnt i pkt Pålegget skal effektueres etter nærmere frist fastsatt av rådmannen. 6. Til investeringsutgifter forbundet med pålegg som nevnt, ytes etter søknad tilskudd avhengig av investeringenes størrelse etter følgende regler: Samlede investeringer mindre enn 1G: Ingen tilskudd. Større enn 1G, men mindre enn 2G: 50 % tilskudd for merutgifter ut over 1G. Større enn 2G, men mindre enn 2,5G: 100 % tilskudd for merutgifter ut over 2G Større enn 2,5G: Ingen tilskudd

4 Page 4 of 33 Ved omlegging av privat avløpsledning tilknyttet kommunalt nett i annen trasé enn den eksisterende som et resultat av omlegging av de kommunale avløpsledningene, innbefattet bygging av privat pumpestasjon, ytes tilskudd etter regler som over, men det gis 100% tilskudd for merutgifter over 2,5G. Det ytes ikke tilskudd til drift og vedlikehold av private pumpestasjoner. Tilskuddsgrunnlaget skal være basert på innhentede konkurrerende tilbud. For å være tilskuddsberettiget skal det søkes fellesløsninger der forholdene ligger til rette for det. Eventuell forsikringsdekning skal trekkes i fra tilskuddsgrunnlaget. Tilskudd utbetales etter dokumenterte utgifter godkjent av rådmannen og dekkes innenfor kostnadsrammen i hovedplan for avløp. 7. Minstepensjonister og andre trygdede kan etter søknad fritas fra å effektuere pålegget. I særlige tilfeller kan det også gis fritak for husstander med spesielt lav økonomisk betalingsevne. Slikt fritak betinger at pålegget blir tinglyst på eiendommen som en heftelse slik at dette blir effektuert ved senere overdragelse, evt. ved endringer i den økonomiske situasjonen. Kriteriet for slikt fritak er at trygdekontoret kan bekrefte status som minstepensjonist eller tilsvarende lav trygdeutbetaling, eller det kan vises til annen dokumentasjon på manglende betalingsevne. Søknad behandles og avgjøres av rådmannen. Avgjørelsen kan påklages. 8. Saker som ikke direkte omhandles av retningslinjene, men som er innenfor intensjonen i retningslinjene, kan behandles og avgjøres av rådmannen. 9. Alle avgjørelser gjort i medhold av punktene 1 til 10, kan påklages. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0238/01 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 0002/02 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 0009/02 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 66.2, 2. ledd, 92, 1. ledd og forurensningslovens 22, 2. ledd vedtok Karmøy kommunestyre , saksnr. 0099/00 retningslinjer for pålegg om påkobling til kommunal kloakkledning og utbedring av privat stikkledning for kloakk. Med samme lovhjemmel endres punkt 7 i retningslinjene som følger:

5 Page 5 of 33 Minstepensjonister og andre trygdede kan etter søknad fritas fra å effektuere pålegget. I særlige tilfeller kan det også gis fritak for husstander med spesielt lav økonomisk betalingsevne. Slikt fritak betinger at pålegget blir tinglyst på eiendommen som en heftelse slik at dette blir effektuert ved senere overdragelse, evt. ved endringer i den økonomiske situasjonen. Kriteriet for slikt fritak er at trygdekontoret kan bekrefte status som minstepensjonist eller tilsvarende lav trygdeutbetaling, eller det kan vises til annen dokumentasjon på manglende betalingsevne. Søknad behandles og avgjøres av rådmannen v/ teknisk sjef. Avgjørelsen kan påklages. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 66.2, 2. ledd, 92, 1. ledd og forurensningslovens 22, 2. ledd vedtok Karmøy kommunestyre , saksnr. 0099/00 retningslinjer for pålegg om påkobling til kommunal kloakkledning og utbedring av privat stikkledning for kloakk. Med samme lovhjemmel endres punkt 7 i retningslinjene som følger: Minstepensjonister og andre trygdede kan etter søknad fritas fra å effektuere pålegget. I særlige tilfeller kan det også gis fritak for husstander med spesielt lav økonomisk betalingsevne. Slikt fritak betinger at pålegget blir tinglyst på eiendommen som en heftelse slik at dette blir effektuert ved senere overdragelse, evt. ved endringer i den økonomiske situasjonen. Kriteriet for slikt fritak er at trygdekontoret kan bekrefte status som minstepensjonist eller tilsvarende lav trygdeutbetaling, eller det kan vises til annen dokumentasjon på manglende betalingsevne. Søknad behandles og avgjøres av rådmannen v/ teknisk sjef. Avgjørelsen kan påklages. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 66.2, 2. ledd, 92, 1. ledd og forurensningslovens 22, 2. ledd vedtok Karmøy kommunestyre , saksnr. 0099/00 retningslinjer for pålegg om påkobling til kommunal kloakkledning og utbedring av privat stikkledning for kloakk. Med samme lovhjemmel endres punkt 7 i retningslinjene som følger: Minstepensjonister og andre trygdede kan etter søknad fritas fra å effektuere pålegget. I særlige tilfeller kan det også gis fritak for husstander med spesielt lav økonomisk betalingsevne. Slikt fritak betinger at pålegget blir tinglyst på eiendommen som en heftelse slik at dette blir effektuert ved senere overdragelse, evt. ved endringer i den økonomiske situasjonen. Kriteriet for slikt fritak er at trygdekontoret kan bekrefte status som minstepensjonist eller tilsvarende lav trygdeutbetaling, eller det kan vises til annen dokumentasjon på manglende betalingsevne. Søknad behandles og avgjøres av rådmannen v/ teknisk sjef. Avgjørelsen kan påklages. SAKSFRAMSTILLING Historikk Hovedplanen for avløp, vedtatt av kommunestyret i møte den sak 112/98, har bl.a. som målsetning å sanere kloakkutslipp fra sårbare resipienter og overføre disse til større sentrale enheter med bedre resipientforhold. For å nå dette målet, legger planen frem en rekke konkrete tiltak som innebærer nye hovedledninger så vel som utbedring, omlegging og separering av eksisterende ledninger. Dette arbeidet er kommunen kommet godt i gang med. For at et samlet kloakknett skal fungere etter sin hensikt, må tilsvarende omlegginger foretas på private stikkledninger. Likeledes må bebyggelse som ikke tidligere har vært tilknyttet til kommunal kloakk, bli tilknyttet. Plan- og bygningsloven og forurensningsloven gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om nødvendige tiltak på det private nettet. Etter påtrykk fra HTS ble det utarbeidet retningslinjer for hvordan slike pålegg skulle håndteres. Retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret i møtet sak 99/00, og skal evalueres innen våren 2003 i følge punkt 8. Erfaringer til nå Retningslinjene har vært i bruk i ca. 2 ½ år. Generelt kan en si at retningslinjene har fungert veldig bra. I den senere tid har det vært svært få klagesaker når det gjelder pålegg om tilknytning/utbedring av private ledningsanlegg. Dette skyldes nok delvis klare retningslinjer som gir inntrykk av en ikke tilfeldig

6 Page 6 of 33 saksbehandling, men også at det er satt større fokus på viktigheten av å ha private ledningsanlegg i orden og folk ser at pålegg blir gitt til husstander over hele kommunen. I februar 2002 ble det gjort en endring av punkt 7 vedrørende hvem som kan søke om fritak fra pålegg om påkobling/utbedring av private stikkledninger. Opprinnelig var det kun minstepensjonister og andre trygdede med tilsvarende lav trygdeutbetaling som kunne søke. Erfaring viste at der var husstander som hadde tilsvarende lav betalingsevne som en minstepensjonist, men som ikke var trygdede. Det var derfor vanskelig å kreve effektuering av pålegget av disse husstandene. Etter at endringen ble gjort, er det behandlet kun to søknader der søker har spesielt dårlig betalingsevne. Det er altså få tilfeller, men retningslinjene gir nå rom for en mer rettferdig saksbehandling. Øvre kostnadstak I punkt 3 er det sagt at investeringskostnadene for den enkelte eiendom som hovedregel ikke skal overstige 2G (G = grunnbeløpet til folketrygden). Grensen har vist seg å være fornuftig, da de aller fleste påleggene blir utført innenfor denne kostnadsrammen. Til nå har det vært 4 kjente tilfeller hvor kostnadene har blitt over 2G. Kommunen kan gi pålegg om tilknytning og/ eller utbedring av private ledninger selv om kostnadene blir over 2G. Før et eventuelt pålegg blir gitt, skal kommunen vurdere om der er en miljøgevinst som forsvarer de høye kostnadene. Tilskudd Tilkobling og utbedring av private stikkledninger er egentlig helt og holdent et privat ansvar, på lik linje som annet vedlikehold av boligen. På grunn av et rimelig høyt kostnadstak på totale utgifter (2G), ble det vedtatt i retningslinjene en fast tilskuddsordning. Tilskuddsordningen gjelder kun for de tilfeller der det er gitt pålegg i forbindelse med kommunens realisering av hovedplan for avløp. Kostnadene må være over 1G (dvs kr pr. dags dato) før en huseier er berettiget tilskudd. Det er utbetalt tilskudd til 14 husstander og til sammen kr siden retningslinjene trådte i kraft. Sammenlignet med hovedplanens kostnadsramme, er beløpet beskjedent. Antall utbetalte tilskudd viser også at de fleste pålegg utføres for kostnader som er under 1G. Tilskudd når kostnadene blir over 2G Tiltak, slik som påkobling, separering, omlegging og utbedring av private ledninger, vil føre til en verdiøkning av eiendommen. Ved utbetaling av tilskudd vil kommunen bidra i ulik grad avhengig av kostnader, til verdiøkning av eiendommene. Da retningslinjene ble laget, ble det ikke gjort noen vurderinger av hvor mye over 2G kommunen er villig til å betale i tilskudd i de tilfellene der kostnadene er høye og forurensningsgevinsten er stor. Kommunen har helt klart et ansvar som forurensningsmyndighet å pålegge grunneieren å utbedre sitt ledningsanlegg på grunn av forurensningssituasjonen. På en annen side er det ikke er riktig at kommunen skal bruke offentlige midler til å gjøre større investeringer i en privat eiendom. Rådmannen vil derfor foreslå at det settes en øvre grense på 2,5 G ved utbetaling av tilskudd. Det vil si at det som før ytes 50 % tilskudd for merutgifter over 1G, men mindre enn 2G, men at det utbetales 100 % tilskudd for merutgifter over 2G opp til 2,5G. Prinsippet om at kostnadene som hovedregel ikke skal overstige 2 G, skal fremdeles være rådende. Dersom kostnadene blir over 2,5 G, foreslår rådmannen at huseier selv må betale kostnadene overskytende 2,5 G. Dette gjelder kun i tilfeller der det er fare for helse, miljø og sikkerhet på grunn av manglende vedlikehold og det er uansvarlig av kommunen å ikke ivareta sin oppgave som forurensningsmyndighet. Dette vil være sjeldne tilfeller. Etter foreslått endring vil fordeling av tilskudd se slik ut: 0 1G 2G 2,5G 100% huseier 50% huseier 100% huseier Kostnader 50% kommunen 100% kommunen Forsikringsutbetaling De aller fleste boligene er i dag forsikret og feil på avløpsanlegget kan i noen tilfeller dekkes av forsikringen. Huseier kan i slike tilfeller faktisk tjene på å utbedre feil på avløpsanlegget ved å både motta tilskudd fra kommunen og forsikringsutbetaling. Det har aldri blitt oppdaget at dette har skjedd, men en ser klart muligheten for at det kan skje. Rådmannen foreslår derfor at eventuelle forsikringsdekning skal trekkes fra tilskuddsgrunnlaget, og anbefaler administrasjonen til å finne fram til rutiner som best mulig fanger opp slike tilfeller.

7 Page 7 of 33 Fellesløsninger I noen tilfeller ligger forholdene til rette for at flere huseiere kan samarbeide om en felles løsning for å knytte seg til kommunalt nett. Kostnadene vil i slike tilfeller oftestbli mindre for hver enkelt på grunn av at de fordeles på flere. Rådmannen mener at forutsetning for å få tilskudd, er at det søkes fellesløsninger der hvor forholdene ligger til rett for det. Når det gjelder fordeling av kostnadene har det til nå vært praksis at huseierne ordner dette seg i mellom. Sannsynligheten er da større for at det fremkommer en løsning som de fleste er fornøyd med. Omlegging I noen tilfeller blir nye kommunale avløpsledninger lagt i en annen trasé enn de eksisterende. Dette kan videre få følger for eiendommer som allerede er tilknyttet og dermed må legge om sine stikkledninger. I saksfremstillingen til retningslinjene ble denne problemstillingen tatt opp og det ble konkludert med at kommunen skulle påta seg ansvaret for omlegging av private ledninger. Dette ble begrunnet med at eier av ledningen har betalt tilknytningsavgift og årlig kloakkavgift, og dermed bidratt til drift, vedlikehold og kapitalinvestering i det offentlige avløpsnettet. På den tiden da retningslinjene ble utarbeidet hadde kommunen mest erfaring med nylegging av ledninger og i mindre grad erfaring med problemstillinger som knytter seg til omlegging og separering av hovedledninger. Det var derfor vanskelig å forutsi hvilke økonomiske følger en slik bestemmelse skulle få. Tidligere forutsetning om at kommunen i slike tilfeller automatisk dekker kostnadene uansett tilstand på den private ledningen, virker urimelig ut fra flere betraktninger: 1. Ved alle saneringsprosjekt blir de private avløpsledningene kontrollert, og pålegg om utbedring blir gitt når det påvises mangler. At de kommunale avløpsledningene får en annen trasé, bør ikke frita for kostnadene ved slikt pålegg om nødvendig utbedring. 2. Fornying av gamle private avløpsanlegg medfører en uomtvistelig verdistigning for eiendommen. 3. Store deler av prosjektene i avløpsplanen går ut på å fornye og separere kommunale avløpsledninger. Dette får følger for de husstander som allerede er tilknyttet, ved at de må foreta en tilsvarende separering av sine private avløpsledninger. Disse huseierne må ta kostnadene med denne separeringen selv og får tilskudd etter gjeldende ordning. Det synes derfor nødvendig å ta en ny vurdering av hvem som skal ta anleggskostnadene ved omleggingen. Videre er det viktig å få en klargjøring av ansvarsforholdet i forbindelse med administreringen av utførelsen av omleggingen og fremtidig vedlikehold av det nye anlegget. Lovhjemmel I forurensningsloven 22, 2. ledd står det: Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Kommunen har her hjemmel til å pålegge privat eier av stikkledning som er tilknyttet offentlig avløpsnett å foreta omlegging av stikkledning dersom det er nødvendig på grunn av omlegging av kommunens avløpsledninger. Forslag til løsning: Med begrunnelse som sagt over, forslår rådmannen at dagens praksis endres. I de tilfeller der en eiendom er tilknyttet fra før, men at privat stikkledning må legges om som et resultat av omlegging av kommunal ledning, skal huseier ta kostnadene selv. Det kan søkes tilskudd etter punkt 6, men med den endring at det ytes 100% tilskudd for merkostnader over 2,5G. Dette skyldes at huseieren skal ha det samme tjenestetilbudet (kommunal kloakk) som før uansett kostnad. Det nye ledningsanlegget innbefattet eventuell pumpestasjon, skal eies og vedlikeholdes av huseier. Andre forhold Erfaring viser at retningslinjene ikke klarer å fange opp alle mulige situasjoner som kan oppstå. Ofte kan det dukke opp spørsmål/problemstillinger som krever en rask beslutning for å ha en kontinuitet i anleggsarbeidene hos de private. Det er derfor ønskelig å få delegert myndighet til rådmannen ved teknisk sjef når det gjelder å ta avgjørelser der problemstillingen ikke er direkte definert i retningslinjene, men er i tråd med retningslinjenes intensjon. Dette gir muligheten til rask behandling av saker, som ellers måtte behandles politisk. Alle beslutninger skal selvfølgelig ha klageadgang.

8 Page 8 of 33 Rådmannens konklusjon: Rådmannen vil legge vekt på at erfaringen med retningslinjene i forbindelse med krav om påkobling og krav om utbedring av private kloakkledninger er svært god. Det har vært få reaksjoner fra kommunens innbyggere, noe som synes ut fra de få klagesakene som har vært. I tillegg har det gjort saksbehandlingen enklere og mer rettferdig ved at administrasjonen har hatt bestemte regler å forholde seg til. Ut fra ovenstående vurderinger vil rådmannen tilrå at kommunestyret fatter vedtak som foreslått. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0086/03 Side 15 av 60 Sak 0086/03 SAMARBEIDSPROASJEKT/TRAFIKKSIKRING ASALDAL Side 12 av 60 Saksbehandler: Jakob Hatteland Arkiv: Q20 Arkivsaksnr.: 02/03851 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0086/03 Hovedutvalg teknisk / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner at Karmøy kommune inngår samarbeid med Gasnor ASA, Haugaland Kraft AS og Odd Hansen AS om gjennomføring av felles anleggsprosjekt gjennom Asaldalen.Kommunestyret gir sin tilslutning til at dette trafikksikringsprosjektet framskyves i forhold til tidligere vedtatt prioriteringsliste i Kommunedelplan Trafikksikring. 2. Kommunens andel av kostnadene finansieres ved bruk av investeringsmidler som vist nedenfor: Hovedrammeplan vann P167 kr ,- Hovedrammeplan kloakk P216 kr ,- Trafikksikring P03900 kr ,- Kopervik Barneskole ( mottatt TS tilskudd ) P20300 kr ,- kr ,- SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Saken omhandler et samarbeidsprosjekt i Asaldalen der en ved å samkjøre ressursene kan oppnå vesentlige gevinster, samtidig som viktig infrastruktur utbygges. Aktørene som skal samarbeide er Gasnor ASA, Haugaland Kraft AS, Odd Hansen AS og Karmøy kommune. For at kommunen skal delta kreves vedtak om bruk av investeringsmidler fra ulike prosjekter, og aksept for at

9 Page 9 of 33 gjeldende prioriteringsliste for trafikksikringsprosjekter fravikes. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Gasnor skal legge gassledning til Karmøy Videregående skole og Karmøyhallen. I den forbindelse ble teknisk etat kontaktet for å gi tillatelse til graving i kommunal veg, Asaldalvegen. Gravetillatelse ble ikke innvilget, da det var ønskelig å vurdere muligheten for å samkjøre vårt Trafikksikkerhetstiltak nr. 34 i Kommunedelplan Trafikksikkerhet; "Fortau KV 90 Asaldalvegen, Eide Bygnes. Odd Hansen AS har planer om utbygging av boligfelt i området, og de er innstilt på å samarbeide, ettersom de ser behovet for dette. De har også innledet samarbeid med Gasnor inne på byggefeltet. Etter en intern etatvis gjennomgang av mulige fremtidige prosjekter, samt kontakt med Haugaland Kraft, ble det konstatert at det ligger stor samfunnsøkonomisk gevinst i et samarbeid. Alle involverte er tjent med et samarbeid for å slippe ytterligere gravearbeider i nær framtid. I stedet for å lage fortau, er det utarbeidet plan for sykkel- og gangsti langs sør/øst siden av Asaldalvegen i eksisterende veg, ved at det lages rabatt midt i eksisterende veg, og benytter del av eksisterende veg som G/S-veg, og utvider vegen tilsvarende mot nord/vest. I Kommunedelplan Trafikksikkerhet er fortauet kalkulert til 5,2 mill. Vi kan nå få sykkel- og gangsti, som er en vesentlig bedre løsning til en pris ca. 3 mill. under kalkylen. Hvis prosjektet skal gjennomføres nå, vil det imidlertid medføre at det blir realisert før prosjekter som i trafikksikringsplanen er gitt høyere prioritet. Nødvendig grunnerverv er foretatt, og kostnad for dette utgjør ca. kr ,- Området kan delvis byggemodnes ved at det anlegges ny vannledning og pumpeledning, til vesentlig lavere kostnad, enn om en skulle utføre dette alene. VAR-avdelingen ønsker derfor å bidra til gjennomføring av samarbeidsprosjektet. I forbindelse med bygging av Kopervik skole ble det øremerket midler til trafikksikring. Det ble søkt om tilskudd til prosjektet fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg, og Spillemidler. Disse tilskuddene er nå mottatt, og forslås brukt for å delfinansiere prosjektet. Kopervik skole mangler sikker skoleveg fra vest langs Asaldalvegen. Vegen fungerer også som G/S-veg for RV-47 her, da det er forbudt for gående og syklende ved tunellen på Eide. Haugaland Kraft deltar også, men gjør egen avtale med Gasnor. De skal sanere store deler av luftstrekkene, og legge jordkabel og bygge ny trafo. Andre opplysninger Det er overskudd av sprengstein på prosjektet, i underkant av m3. Det er forutsatt i anbudet at dette skal bortkjøres innen 4 km. Disse steinmasssene kan nyttes til andre prosjekter eller selges, noe vi må komme tilbake til, dersom det gis klarsignal i Asaldalvegen. Dette kan bety ca. 0,5 mill i besparelse på andre prosjekter som har behov for sprengstein. Økonomi Pristilbud samarbeidsprosjekt kr ,- - Gasnor ASA kr ,- - Odd Hansen AS kr ,- = Rest Karmøy kommune kr ,- Finansieres som følger: Hovedrammeplan vann P167 kr ,- Hovedrammeplan kloakk P216 kr ,- Trafikksikring P03900 kr ,- Kopervik Barneskole ( mottatt TS tilskudd ) P20300 kr ,- kr ,- Rådmannens kommentarer / konklusjon

10 Page 10 of 33 Rådmannen anser prosjektet som svært fornuftig, og er av den oppfatning at en ikke kan la en slik mulighet til å spare flere millioner gå i fra seg. Prosjektet belaster Trafikksikringsmidlene i så liten grad at en ikke kan se at det utføres på direkte bekostning av andre viktige G/S-prosjekt som er planlagt med høyere prioritet. Flere gode prosjekt blir utført samtidig med stor gevinst for alle aktører, ikke minst for Karmøy kommune. Rådmannen foreslår at samarbeidsprosjektet gjennomføres i.h.t ovenstående finansieringsplan. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Sak 0087/03 Side 18 av 60 Sak 0087/03 KONSESJON - GNR. 73, BNR. 39, SUND - ENDRE ROSSEBØ Side 16 av 60 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/00919 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0087/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget for tekniske saker anbefaler at Endre Rossebø får konsesjon til kjøp av gnr. 73, bnr. 39 i Karmøy kommune. 2. Det settes som vilkår at gnr. 73, bnr. 39 blir drevet sammen med gnr. 73, bnr. 3 som en driftsenhet. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling. SAKSFRAMSTILLING Endre Rossebø søker konsesjon til kjøp av gnr. 73, bnr. 39 i Karmøy kommune. Leif Birger Olsen og Reidar Olsen eier eiendommen. Kommuneplan: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Deler av eiendommen ligger i boligområde (ca 7,5 dekar). Regulering: Ca 3 dekar av den delen av eiendommen som ligger i boligområde er regulert gjennom reg. plan nr. 353 for Sund, del av gnr. 73. Kjøpesum: kr ,- Forkjøpsretten: Statens forkjøpsrett for rasjonaliseringsformål ble opphevet den Landbrukskontoret har allikevel valgt å sende ut nabovarsel til naboer om at eiendommen skal selges, der det gis mulighet for å komme med kommentarer eller innspill i saken. Det er mottatt en telefonisk henvendelse fra Olaug Kristiansen. Hennes familie driver naboeiendommen og har ytret ønske om å få kjøpe eiendommen til landbrukstakst. Konsesjonseiendommen: Konsesjonseiendommen ligger på Sund, 7 kilometer nord-vest for Kopervik. Eiendommen har et totalareal på

11 Page 11 of dekar. Av dette er 4 dekar fulldyrka, 10 dekar overflatedyrka og 64 dekar utmark. Det står en driftsbygning på eiendommen. Bygningen har en grunnflate på ca 60 m2 og har vært benyttet til sau. Bygningen har ikke vært i bruk på flere år og er i dårlig forfatning. Det er ingen andre bygninger på eiendommen. Konsesjonssøker: Endre Rossebø eier gnr. 73, bnr. 3, naboeiendommen til gnr. 73, bnr. 39. Denne eiendommen eier han sammen med 2 søsken. Eiendommen har fram til 2002 vært brukt som beite for storfe. Endre Rossebø eier også en mindre landbrukseiendom i Haugesund kommune. Det er fra og med 2001 ikke registrert husdyrhold på noen av brukene. Søker opplyser at han har planer om å gjerde inn utmarka, og bruke den til beite for villsau. Konsesjonssøker har drevet med landbruksvirksomhet i flere år og anses som skikket til å overta eiendommen. Prisspørsmålet: Etter konsesjonsloven 1 skal landbruksmyndighetene vurdere om den avtalte kjøpesummen er i samsvar med en "samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom". I rundskriv M-147/80, M-138/89 og M-3/2002 har departementet gitt retningslinjer for vurdering av prisen. Den avtalte kjøpesummen er i denne saken satt til kr ,-. Med bakgrunn i retningslinjene og lovverk vurderer teknisk sjef den landbruksmessige verdien til å ligge omkring kr ,-. Da deler av eiendommen ligger i regulert boligområde, der utskillelse av tomter er påregnelig, finner teknisk sjef grunnlag for å akseptere en pris over landbrukstakst. Konklusjon: Teknisk sjef anbefaler at Endre Rossebø får konsesjon til kjøp av gnr. 73, bnr. 39 med vilkår om at det legges til og drives som en driftsenhet med gnr. 73, bnr. 3 som Rossebø eier en del av fra før. Sak 0088/03 Side 20 av 60 Sak 0088/03 KONSESJON - GNR. 38, BNR. 295, SYRE - EINAR Ø. CHRISTENSEN Side 19 av 60 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/01077 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0088/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker anbefaler at Einar Ø. Christensen får konsesjon til kjøp av gnr. 38, bnr. 295 i Karmøy kommune. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling. SAKSFRAMSTILLING Einar Ø. Christensen søker konsesjon til kjøp av gnr. 38, bnr. 295 i Karmøy kommune. Sylvia Snørteland eier eiendommen. Snørteland fikk i 2001 fradelt denne parsellen med betingelse om at den ikke skal bebygges. Kommuneplan: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Regulering: Området er ikke regulert. Kjøpesum: kr ,-

12 Page 12 of 33 Konsesjonseiendommen: Eiendommen ligger på Syre i Skudeneshavn og består av 2,4 dekar med beite. I nord grenser eiendommen til en kanal, i vest grenser den til beite, i sør grenser den til selgers eiendom og i vest grenser den til en adkomstvei. Det er ingen bygninger på eiendommen. Konsesjonssøker: Einar Ø. Christensen eier fra før gnr. 39, bnr. 5, en boligeiendom på ca 1 dekar. Denne eiendommen ligger ca 150 meter fra konsesjonseiendommen. Søker opplyser at formålet med ervervet er å benytte eiendommen til beite, og eventuelt bygging av stall. Christensen opplyser at han om sommeren har 2 hester på beite. Han har benyttet konsesjonseiendommen og naboeiendommen til dette formålet. Vurdering: Med bakgrunn i tidligere delingssak og arealets størrelse er ikke eiendommen vurdert som tilleggsjord. Det presiseres at en forutsetning for å gi konsesjon er at arealet blir benyttet i henhold til gjeldene kommuneplan. Det blir i konsesjonssaken ikke tatt stilling til eventuell bygging av stall. Dette må avklares med myndighetene i en konkret byggesøknad. På bakgrunn av dette anses det som rimelig at et eierskifte kan gjennomføres. Konklusjon: Teknisk sjef anbefaler at Einar Ø. Christensen gis konsesjon til kjøp av gnr. 38, bnr Sak 0089/03 Side 23 av 60 Sak 0089/03 KONSESJON - GNR. 15, BNR. 216, ÅKRA - GUNNLEIV HÅSTØ Side 21 av 60 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/01404 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0089/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: 1. Hovedutvalget for tekniske saker anbefaler at Gunnleiv Håstø får konsesjon til kjøp av gnr. 15, bnr. 216 i Karmøy kommune. 2. Det settes som vilkår at gnr. 15, bnr. 216 blir lagt til gnr. 18, bnr. 8 og drevet som en driftsenhet på en landbruksmessig forsvarlig måte. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling. SAKSFRAMSTILLING Gunnleiv Håstø søker konsesjon til kjøp av gnr. 15, bnr Overdragerne er Sidney Bernhard Akre og dødsboet etter Myrna Kvilhaug. Hovedutvalget for tekniske saker behandlet den en konsesjonssøknad fra Fridolf Østevik til kjøp av gnr. 15, bnr Denne søknaden fikk en negativ innstilling fra kommunen, og Østevik har trukket tilbake søknaden. Kommuneplan: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Regulering: Området er ikke regulert. Kjøpesum: kr ,-

13 Page 13 of 33 Forkjøpsretten: Statens forkjøpsrett for rasjonaliseringsformål ble opphevet den I forbindelse med konsesjonssøknaden fra Fridolf Østevik ble det sendt ut nabovarsel. Landbrukskontoret mottok da en henvendelse fra Gunnleiv Håstø, der han ga uttrykk for at han ønsket å kjøpe eiendommen til landbrukstakst. Konsesjonseiendommen: Konsesjonseiendommen ligger på Håstø like øst for Åkrehamn sentrum og har et totalareal på 5,6 dekar. Av dette er ca 4 dekar dyrka og resten beite. Enkelte parti av eiendommen er noe dårlig drenert. I nord, øst og sør grenser eiendommen mot dyrka jord. I vest grenser den mot en adkomstvei. Arealet har i flere år vært bortleid til Gunnleiv Håstø, og brukt til grasproduksjon og beite. Det er ingen bygninger på eiendommen. Konsesjonssøker: Gunnleiv Håstø eier fra før gnr. 18, bnr. 8. Han driver med sau og hadde pr vinterfôra sauer. Bruket disponerer et jordbruksareal på 422 dekar, og av dette utgjør eget areal 17 dekar. Drifta er i hovedsak basert på leiejord, og Håstø ønsker nå å utvide eget areal med de driftsmessige fordeler dette medfører. Eiendommen til konsesjonssøker grenser ikke til konsesjonseiendommen, men den ligger allikevel i driftsmessig forsvarlig avstand. I kjøreavstand fra søkers tun til konsesjonseiendommen er det ca 2,5-3 kilometer. Håstø leier også flere av eiendommene som ligger i samme område som konsesjonseiendommen. Konsesjonssøkere har vært gårdbruker i flere år og anses som vel skikket til å overta eiendommen han har leid i flere år. Konklusjon: Teknisk sjef anbefaler at Gunnleiv Håstø får konsesjon til kjøp av gnr. 15, bnr. 216 med vilkår om at det legges til gnr. 18, bnr. 8 som Håstø eier fra før. Teknisk sjef har ingen innvendinger, herunder prisvurdering, på at Gunnleiv Håstø får konsesjon. Sak 0090/03 Side 26 av 60 Sak 0090/03 OMDISPONERING AREAL - GNR. 130, BNR KLAGEBEHANDLING Side 24 av 60 Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/00866 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0192/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk opprettholder vedtaket i delegasjonssak 0192/03, som lyder: "1. I medhold av gitt delegasjonsfullmakt - og 9 i jordloven, avslår teknisk sjef omdisponering av ca. 0,9 dekar på gnr. 130 bnr. 17 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." HTS kan ikke se at det i klagen kommer frem nye saksopplysninger som er av en slik karakter at delegasjonsvedtaket bør endres. SAKSUTREDNING Søker fikk i delegasjonssak nr. 0192/03 (datert ) avslag på søknaden. I brev datert 30. mars 2003 klager søker på vedtaket. De nødvendige frister for klage er overholdt, og klagen blir med dette behandlet. Det vises ellers til vedtak og saksutredning i tidligere behandlet delegasjonssak. Søker presenterer i sin klage tre punkt som han mener må være grunn for at klagen blir tatt til følge. Disse er nedenfor satt opp med kursivert skrift, og saksbehandlers vurderinger/kommentarer er knyttet til dem.

14 Page 14 of De ca 900 m2 er som anført i saksbehandlers beskrivelse, grunnlendt og til dels mye fjell i dagen, spesielt det siste. En vil her vise til faglige vurderinger under punktene jordvern og arealreduksjon i delegasjonssaken. Hensynet til jordvernet er ut fra dette ikke avgjørende for avslaget. Det er således ingen uenighet om arealkvalitetene på omsøkte parsell. 2. Det påpekes at bruket har knapphet på dyrkbart areal, og omdisponering kan av den grunn ikke godtas, Brukets knapphet på areal kan ikke vurderes alene, ca 36 da hvor ca 50% er fulldyrket. Et slikt areal gir ikke alene et fornuftig inntektsgrunnlag, og derfor er brukets landbruksareal paktet bort til annet bruk. På dette grunnlaget må hele einingen (forpakters bruk og bortpaktet del) ses i sammenheng, da blir areal i drift tilstrekkelig til at en omdisponering kan finne sted. Ca 900 m2 med til dels mye fjell i dagen har ingen langsiktige konsekvenser for brukets avkastning. Når det gjelder klagers argument som knytter seg til arealreduksjon, viser en til vurderingene i delegasjonssaken - hvor en gunstigst mulig plassering er tillagt vekt. En viser ellers til kommentarene under punkt 1. Klager fremhever videre at også forpakters egne arealer må vurderes sammen med det areal som han leier bort til forpakter. En vil her gjøre oppmerksom på det forvaltningsrettslige prinsipp som sier at den som har grunnbokshjemmel (eller kan dokumentere privatrettslig rett gjennom kjøpekontrakt, skjøte eller fullmakt) kan søke arealet disponert som omsøkt. Andre hjemmelshaveres grunn kan således ikke vurderes sammen med klagers selvstendige landbrukseiendom. 3. En tinglyst "fråsegn" fra 1977 sperrer for mulighetene for 3. generasjon å bygge på barndomsbruket. 3.a. Tinglyst "fråsegn" fra 1977 annuleres og gårdshus nr 2 tillates bygd som omsøkt. 3.b. Det gis dispensasjon fra 9 i Jordloven på tross av det tinglyste "fråsegn". Da klager i 1977 overtok bruket etter sine foreldre var han kjent med vilkåret (jfr. vedlegg 1) som Rogaland fylkeslandbruksstyre satte for å godkjenne fradelingen av bolighuset på 130/30. Både klager og hans foreldre var således gjort kjent med at gnr/bnr 130/30 skulle være gardshus nr. 2 etter at tidligere eier er død.vilkåret ble i følge grunnboken tinglyst den 7. feb som et hefte på gnr/bnr 130/17. Så lenge bruket er en selvstendig landbrukseiendom er nevnte hefte derfor et juridisk bindende hefte for hjemmelshaver. En kan således ikke se at grunnlaget for annullering av nevnte fråsegn er til stede. Det vises ellers til samfunnsmessige vurderinger knyttet til bolig i delegasjonssaken. Delegasjonssaken er behandlet som en søknad om omdisponering etter 9 i jordloven - og dette vedtaket er grunnlaget for hvorvidt bygningsmyndighetene i et delegasjonsvedtak kan dispensere etter plan- og bygningsloven (pbl.). En kan således ikke dispensere etter jordloven - som klager foreslår. Dersom omsøkte boligbygging tillates, vil konsekvensen bli at bruket får tre bolighus når den eldste generasjon er borte. Sannsynligheten er da stor for at hus nr. 3 søkes fradelt, og at det da etableres en fritt omsettelig boligeiendom i et typisk landbruksområde (LNF-område). Dette kan lett medføre uheldige konsekvenser for både landbruksdriften rundt, og vanskeliggjøre rasjonell eiendomsstruktur ved et eventuelt fremtidig salg som tilleggsjord. Landbruksforvaltningen kan ikke se at det foreligger nye saksopplysninger som gjør at klagen anbefales tatt til følge. Sak 0091/03 Side 29 av 60 Sak 0091/03 OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL GNR. 117, BNR KJELL RISANGER Side 27 av 60 Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/00814 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0091/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak:

15 Page 15 of I medhold av 9 i jordloven, anbefaler Hovedutvalget for tekniske saker omdisponering av ca 7,0 dekar på gnr./bnr. 117/19, jfr. begrunnelse i saksutredningen fra teknisk sjef. 2. HTS anbefaler at det - ut fra faglige vurderinger etter jordloven - blir gitt dispensasjon etter 7 i Plan- og bygningsloven. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling. SAKSFREMSTILLING: Kjell Harald Risanger søker om å få godkjent omdisponering av en parsell bestående av ca 7,0 da jordbruksareal på gnr./bnr. 117/19. Da søknaden medfører omdisponering fra landbruk til mer "idrettsanlegg", har en vurdert det som nødvendig med behandling etter 9 (omdisponering) i jordloven. Arealet som søkes omdisponert ligger sør til sørøst for gårdstunet. Søker opplyser at formålet med omdisponeringen er å opparbeide arealet til putball-bane - som er en utvikling av Solbakken selskap & aktivitetsenter (søkers eksisterende næringsdrift på bruket). KOMMUNEPLAN: Landbruks-, Natur- og Friluftsareal, (LNF-område). REGULERING: Ikke regulert område. SAKSUTREDNING ETTER JORDLOVEN: Omsøkte parsell: Parsellen består av ca 7 da grunnlendt areal som blir brukt til kulturbeite. I sør grenser parsellen hovedsakelig mot beite/utmark på naboeiendom. Noe av sørgrensen går også mot Spannevegen. Brukets tilkomstveg utgjør i nordvest en naturlig grense mellom parsellen og søkers engareal. En etablert kjøreveg mellom gårdstunet og bygningen for aktivitet/selskaps-driften utgjør den nordøstlige grensen til omsøkte areal. Søkers landbrukseiendom: Søkers bruk består av to registerenheter (gnr. 117 bnr. 19 og 68), og er på totalt ca 85 dekar jordbruksareal hvorav ca 45 da er dyrket og ca 40 da er innmarksbeite. I forbindelse med omleggingen fra melkeproduksjon til selskapslokale/aktivitetssenter fikk søker i juli-2000 rammetillatelse til oppføring av nytt hovedbygg for denne næringsvirksomheten. Bruket har følgende bygniner: driftsbygning, to bolighus, garasje og hovedbygg for aktivitetsenteret. Det er knyttet sterke samfunnsmessige interesser til vern av produktivt jordbruksareal. Jordloven har et generelt forbud mot å bruke dyrka (full-/overflatedyrket og gjødslet beite) og dyrkbar jord til formål som ikke tar sikte på planteproduksjon innenfor jord- eller hagebruk. Det er også et generelt forbud mot å disponere dyrkbar jord slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. Samfunnsmessige hensyn: Det er i samfunnets interesse å legge til rette for næringsutvikling når omdisponering av produktivt areal er innenfor det en i jordlovens forstand regner som jordbruksproduksjon på gårdsbruk. Formålet med omdisponeringen er putball-bane, og har sammenheng med utvikling av driften på bruket. En vurderer derfor formålet til å være utenfor det en kan regne som næringsdrift med tilknytning til landbruksdrift. Omsøkte formål medfører endringer i arealbruken i forhold til bestemmelsene i arealdelen av gjeldende kommuneplan. Dispensasjon fra kommuneplanens arealbestemmelser er således nødvendig. Tilknytningen til søkers næringsvirksomhet vurderes som særlig grunn til å gi dispensasjon etter pbl's 7. Dette blir sterkt vektlagt i denne saken. Jordvern Omdisponeringen vil ikke føre til en omfattende varig nedbygging av produktivt jordbruksareal. Dette fordi store deler av putball-banen fremdeles vil være gressdekket mark. Banen blir opparbeidet på en slik måte (jfr.

16 Page 16 of 33 vedlegg 1 - side 1) at det bare er hullene som medførerer inngrep i matjordlaget. Dersom omdisponeringen kan godkjennes finner en at vilkår for å oppnå en forsvarlig bruk av matjordlaget ikke er nødvendig. Hensynet til jordvernet blir vurdert til ikke å være i strid med jordlovens krav til forsvarlig bruk av matjordlaget. Dette må tillegges stor vekt. Landbruksdrift og miljø: Omdisponeringen er et ledd i utviklingen av søkers næringsdrift på bruket. Utvikling av flere aktivitetstilbud er en viktig del av forretningskonseptet hvor aktivitetsdelen er en av to hovedsatsinger. En vurdere det således som viktig for driften at det nye tilbudet kan etableres. Dette må tillegges vekt. Videre kan en ikke se at omsøkte formål kommer i konflikt med miljøinteressene. Hensynet til miljøet taler således ikke i mot at søknaden innvilges. En finner det likevel riktig å påpeke at det trolig er nødvendig å sette opp fangnett mellom Spannevegen og banen, og mellom søkers eiendom og naboeiendom på gnr/bnr. 117/3. Dette for å hindre at det oppstår uheldige situasjoner når banen er i bruk. En vurdere saken til at det ikke formellt kan settes vilkår om dette etter jordloven. En helhetlig vurdering av jordvern, landbruksdrift og miljø tilsier at omsøkte omdisponering kan bli godkjent. VURDERING: Etter en samlet vurdering kan teknisk sjef i tråd med jordlovens 9 anbefale omdisponering av det omsøkte landbruksareal. En kan derfor anbefale samtykke til omdisponering av ca 7,0 dekar jordbruksareal på gnr./bnr. 117/19 som omsøkt. Sak 0092/03 Side 31 av 60 Sak 0092/03 GNR. 15, BNR. 1811, ÅKRA - OPPRETTING KAILINJE Side 30 av 60 Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 15/1811 Arkivsaksnr.: 03/00371 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0075/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker nedlegger i medhold av pbl 33 midlertidig bygge- og deleforbud til reguleringsspørsmålet er avgjort. Det er reguleringsmessig uklart om utfyllingen kan godkjennes som omsøkt. Sak 0093/03 Side 34 av 60 Sak 0093/03 GNR. 15, BNR. 2064, ÅKRA - NYBYGG, NAUST I REKKE Side 32 av 60 Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 15/2064

17 Page 17 of 33 Arkivsaksnr.: 03/00290 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0195/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak i sak 195/03, 208/03, 209/03, 211/03 og 212/03 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Søknader om å bygge 5 naust i rekke på Årabrotsholmen i Åkrehamn innkom den Omsøkte 5 eiendommer ble tillatt fradelt som nausttomter i sak 0012/02, da bestemmelsene til gjeldende reguleringsplan gir adgang til å bygge naust i regulert kaiområde (trafikkområde). AREALPLAN Regulering : R Stong/Årabrot - Årabrotsholmen Formål : Trafikkområde (hvor naust tillates oppført) Gesimshøyde : 3,5m TEKNISKE ANLEGG Atkomst : Kommunal veg NAUST Bebygd grunnflate : 59,5 m2 Ant.etasjer : 2 Takform/vinkel : Saltak, 45o Gesimshøyde : 3,5m PARTER Byggherre : Boligleverandøren Karmøy AS Protestant : Åkra Slip AS v/karl Steffen Grindhaug og Karl Ståle Grindhaug Klager : Åkra Slip AS v/ Karl Ståle Grindhaug og Frode Grindhaug PROTEST Innkom den fra Åkra Slip AS v/ Grindhaug og Grindhaug. Det protesteres på den store bygningsmassen på et areal regulert til offentlig kai. Bygningene kommer svært nær Åkra Slip, kan føre til konflikter, og problemer ved inn- og utsegling. Det er lagt ledningsnett til tomtene, det åpner for bruk som bolig/fritidsbolig. Det refereres til slutt til sak på gnr. 15 bnr. 1726; fylling i sjø. TILLATELSER Det ble gitt fem tillatelser til oppføring av 5 naust i rekke den Det ble innvilget dispensajon fra planog bygningslovens 31; virkninger av reguleringsplan. Tillatelsene er identiske, en av dem vedlegges. KLAGE Innkom den fra Åkra Slip AS v/ Grindhaug og Grindhaug. Det klages på vedtakene, og kommunens praksis med å dispensere fra gjeldende plan. Momentene fra protesten gjentas. Åkra Slip har søkt om oppretting av kaianlegg, etter at slippen ble ødelagt av entreprenøren som sto for bygging av kai til omsøkte naustrekke. Mottok i den forbindelse brev fra Karmøy kommune v/forvaltningssjef Kjell Gilje datert som viser til at Åkra Slip sin søknad ikke kan behandles, da kommunen har startet en reguleringsprosess i området. Har derfor ingen forståelse for at kommunen nå innvilger dispensasjon til bygging av fem store naust i regulert kaiområde, og samtidig ikke vil behandle vår søknad om oppretting av kailinje for en virksomhet som er i full drift på industriområdet. Dette er urimelig forskjellsbehandling, og vi stiller spørsmålstegn ved nøytraliteten og profesjonaliteten til Karmøy kommune.

18 Page 18 of 33 TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Naustene skal bygges på fradelte nausttomter, og i samsvar med gjeldende reguleringsplan m/tilhørende bestemmelser. Kailinjen utenfor de fem omsøkte naustene er trekt inn i forhold til regulert kailinje. Havnebassenget blir som en følge av dette større og dette er til fordel for Grindhaug. Dette medfører en forskyving av vegareal og friområder på naustenes bakside, som det innvilges dispensajon for, men dette vil bli tatt inn i revideringen av planen. Sak 0094/03 Side 37 av 60 Sak 0094/03 GNR. 21, BNR. 17, STAVAVEGEN, STAVA. PRINSIPPSØKNAD, GARDSHUS KLAGE Side 35 av 60 Saksbehandler: Ole Johan Rossebø Arkiv: GNR 21/17 Arkivsaksnr.: 02/04168 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0098/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget teknisk viser til vedtaket i sak 98/03 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. SAKSUTREDNING Påklaging av vedtaket i sak 98/03, prinsippsøknad om tillatelse til oppføring av gardshus på gnr. 21/27 Stava. Tiltakshaver: Tone Lise og Sven Jakobsen Klager : Tone Lise og Sven Jakobsen v/adv. Didrik Ferkingstad Søker fikk i delegasjonsvedtak 0098/03 avslag på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. I brev datert 7. mars 2003 klager søker - via advokat Didrik Ferkingstad - på vedtaket. De nødvendige frister for klage er overholdt, og klagen tas opp til behandling. Det vises ellers til vedtak og saksutredning med vedlagte landbruksuttale i delegasjonssaken. Klager presenterer i klagen en del momenter som han mener må være grunn for at klagen blir tatt til følge. Disse momenter er nedenfor referert med kursivert skrift - og saksbehandlers faglige vurderinger er knyttet til hvert moment. 1. "Av uttalelse fra landbrukskontoret som er vedlagt avslaget fremgår påstand om at den foreslåtte plassering vil bli svært dominerende i landskapsbildet. Dette bestrides ettersom omsøkt plassering for hus nr. 2 er like syd for gammelt våningshus mellom knausene og med tilnærmet samme høydeplassering som gammelt våningshus." Landbruksforvaltningen vil påpeke at nytt hus - i følge søkers kart datert er plassert på et større fjellplattået med høydekote 13 m. På nevnte fjellplatå ligger det en fjellknaus vest for den inntegnede hustomten. Fjellknausen går fra kotehøyde 16,8 m til kote 10 m (sistnevnte er terrengnivået til eksisterende landbruksareal). Ut fra hensynet til landskapsbildets topografi mener en derfor at nyhuset får en mer dominerende plassering i landskapsbildet - når en sammenlikner med eksisterende bolig. Plasseringen er imidlertid ikke avgjørende for helhetsvurderingen i den landbruksfaglige uttalen som er grunnlaget for avslaget etter pbl. Landbruksforvaltningen overlater til bygningsmyndighetene å vurdere utforming og tekniske krav

19 Page 19 of 33 knyttet til nybygget. 2.a. "For det første vil det være av verneverdiinteresse å bevare gamlehuset. Dette kan da brukes på sommerstid f.eks til utleie for såkalt gardsturisme. Nærhet til badestrand og rike havfiske-muligheter gjør dette til et svært populært tilbud som vil kunne gi gardsdriften gode og sterkt tiltrengte økonomiske tilskudd." Landbruksforvaltningen viser her til bygningsantikvariske/historiske vurderinger fra kommune-antikvaren (jfr. vedlegg 1) som konkluderer med at eksisterende våningshus ikke har særlig høy verneverdi. En kan derfor ikke se at det foreligger vernehensyn som tilsier at gamlehuset bør bevares. Det foreligger en prinsippsøknad om bygging av ordinær helårsbolig nr. 2 på bruket - hvor søker muntlig har informert om at en datter skal ha sin bolig i eksisterende bolighus. En kan ikke se at søker skriftlig eller muntlig har informert landbruksforvaltningen om planer for gardsturisme. En finner således ikke grunnlag for vurdering av dette argumentet før disse planene er nærmere konkretisert gjennom søknad hvor slik næringsutvikling er formålet. Det gjøres i den forbindelse oppmerksom på at landbruks-forvaltningen kan gi råd/rettledning angående et eventuelt gardsturismeprosjekt. 2.b. "For en person med en viss økonomisk innsikt og kunnskap er det svært vanskelig å se at det blir mer driftsøkonomisk forsvarlig å bruke penger på å rive eksisterende våningshus i kombinasjon med oppføring av nytt, og dermed fjerne muligheten for tilleggsinntekt på garden. Det blir opplagt både billigere og langt mer driftsøkonomisk forsvarlig og forstandig og beholde gamlehuset og muligheten for tilleggsinntekt på dette, og da får man også ivaretatt verneinteressene." Klager fremhever at det er dårlig driftsøkonomi dersom han må bruke penger på å rive eksisterende våningshus - samtidig som han bygger et nytt bolighus. Dette vurderes som kortsiktige økonomiske forhold som ikke kan vektlegges mer enn hensynet til den langsiktige avkastningsevnen. Hensynet til langsiktig avkastningsevne knytter seg til et fremtidig eierskifte hvor en landbrukstakst (inkl. to helårs bolighus) vil vanskeliggjøre at ny eier kan oppnå en forsvarlig driftsøkonomi med landbruksdrift på brukets eksisterende landbruksareal. Hensynet til langsiktig avkastningsevne er den ene av to faktorer som har vært avgjørende for helhetsvurderingen til landbruksforvaltningen. Når det gjelder klagers argumentasjon knyttet til tilleggsinntekter på garden og verneinteressene, viser en til vurderingene under punkt 2 A. 3. "Det er vel også slik at det omtrent alltid vil kunne være behov for to hus på garden i forbindelse med generasjonsskifte. Dette bekreftes av det forhold at de fleste gardsbruk også på Karmøy har minst to hus på garden. Det avslag som herved påklages kan derfor også være et utslag av usaklig forskjellsbehandling, noe som fra denne side.." Det har i flere ti-år vært praksis for at landbruksmyndighetene har innvilget søknader om bygging av bolighus nr 2 når foreldregenerasjonen (evt. tidligere eier) skal bo i brukets eneste bolighus. At ny eier har fått boplikt på landbrukseiendomen har vært grunnlaget for denne praksisen. I dette tilfellet bor ikke tidligere eier på bruket, og landbruksforvaltningen har derfor ikke funnet saklig grunn til at det i forbindelse med det nylig gjennomførte eierskiftet er behov for to hus på bruket. Hensynet til bosettingen på bruket er således den andre av to faktorer som har vært avgjørende for helhetsvurderingen til landbruksforvaltningen. En kan ikke se at det foreligger saklig grunn til å kommentere udokumenterte påstander om "usaklig forskjellsbehandling". Teknisk sjef kan ikke se at det er kommet nye momenter i saken. Vedtaket i sak 98/03 opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Sak 0095/03 Side 41 av 60 Sak 0095/03 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅRABROTSHOLMEN/ÅRABROT Side 38 av 60 Saksbehandler: Terje Harald Sætevik Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 02/02177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0095/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak:

20 Page 20 of Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan 2007 for Årabråtsholmen m/småbåthavn gnr. 15- med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på forslag sist datert ). 2. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan- og bygningslovens nr.1. Karmøy kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Årabrotsholmen m/småbåthavn i tråd med Det faste utvalg i plansaker sine vedtak i HTS-sak 0133/02 og HTS-sak 0132/02 vedr planforslag frå Omega planconsult a.s. (for Åkrehamn slipp og båtbyggeri ) og siv.ing. Petter Rasmusen (for Svein Thorsen/Åkra fisk). Ovennevnte planforslag er i tråd med vedtakene i HTS søkt innarbeidet i det foreliggende forslaget. Sør i området er det gitt dispensasjon i forbindelse med opparbeiding av kai og molo for småbåthavn, noe som gjør at landarealet trolig kommer til å bli brukt på en annen måte det som vist i gjeldende plan. Sør for dette igjen er det et ønske fra eiendomsavdelingen om utfylling ved det kommunale industriområdet. Disse forholdene er også søkt innarbeidet. Planforslaget omfatter et areal på 107 da., herav 83,5 daa regulert til sjøarealer. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene fritidshus, industri, småbåthavn, molo og friluftsområde. Forslaget er utarbeidet med sikte på å dempe arealbrukskonflikter i området. Vedtak HTS-sakene 0133/02 og 0132/02: 1. Det faste utvalet for plansaker vil ikkje fremje planframlegget som ligg føre i si noverande form. 2. Det faste utvalet for plansaker finn sjølv grunn til å fremje planforslag for området, og gjev administrasjonen i oppdrag å utarbeide eit framlegg til revidering av heile gjeldande reguleringsplan for Årebrotsholmen. Innkomne framlegg til planendringar og dispensasjon sør i området er å sjå på som innspel til ein slik revisjon. Jf Plan- og bygningslova 30 og Det faste utvalet for plansaker vil presisere at det på eit seinare tidspunkt kan verte avdekka tilhøve som tilseier at ein ikkje kan tilrå at gjeldande plan blir endra. Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er i dag omfattet av reguleringsplan Årabrotsholmen, 228 Årabrot,. Eksisterende bebyggelse i området består av industribygg som båtbyggeri og fiskemottak, lager, og noen naust i nord. I nordøst er et mindre område nord for veg omfattet av reguleringsplan 282 Havneområde Åkrahamn. Reguleringsformålet vist der er fritidsboliger. I planforslaget er det lagt inn avkjørsel fra dette området. Eksisterende teknisk anlegg veg, vann, avløp er godt utbygd, og ansees som et godt grunnlag for detaljløsninger for området..dimensjonering av veganleggene i planen er vist i tråd med kommunens vegnorm. Den overordnede målsettingen med å legge ut større friluftsområder i planen har vært å legge til rette for rekreasjon og naturopplevelser i nærområdene til boligbebyggelsen i nærheten i tråd med nasjonale retningslinjer. Særlig er grøntdraget fra Åkrasanden over Årabrot en viktig kvalitet ved området. Kommuneplanen: