1 Bakgrunn Fattigdom Begrepet Fattigdom og levekår Fattigdommens psykologi... 6

Transkript

1 Handlingsplan mot fattigdom Vedtatt av Drammen bystyre 19. juni 2007

2 Innhold 1 Bakgrunn Fattigdom Begrepet Fattigdom og levekår Fattigdommens psykologi Fattigdom i Drammen Statlige føringer og tiltak Regjeringens visjon Statlige handlingsplaner NAV Lokal virksomhet Føringer Kommuneplanforslaget plan Relaterte planer Prosjektet Barnefattigdomsforkjempelse Virksomhetenes løpende ansvar og oppgaver Fellessøknad Tiltaksplan Vurdering Erfaringer Målsetning Hovedmål Delmål Måleindikatorer Strategier Tiltak for å få folk i arbeid Sikring av rimelig inntekt Sosial inkludering av barn og unge Konkrete tiltak og virkemidler Generelt Tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere Tettere Individuell Oppfølging (TIO) Veiviseren (Ny sjanse prosjekt) Tiltak for barn, ungdom og barnefamilier Leksehjelp Gratis kjernetid i barnehage Utviklingsarbeid knyttet til utsatte unge Tidligforebyggende samarbeid og tiltaksutvikling Nærmiljøtiltak i lokale bydeler Fra barneverntiltak til boligetablering Kvalifisering til utdanning, arbeid og deltagelse Flerkulturell oppvekst Prosjekt Best praksis Styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig Prosjekt DELTA Tiltak for rusavhengige Lavterskel helsetiltak Prosjekt Feltsykepleien Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Prosjekt Turning Point (Vendepunkt) planarbeid Videre oppfølging side 2 -

3 1 Bakgrunn I forbindelse med behandling av sak 26/04 "En mer målrettet økonomisk sosialhjelp" vedtok bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial at det skulle legges fram en melding til bystyret om fattigdom i Drammen kommune. Komiteen ønsket fokus på barnefamilier og barns situasjon. En slik melding ble behandlet i bystyret 20. desember I meldingen beskrives fattigdomsproblematikk med vekt på barn og barnefamilier og den vektlegger at en kommunal innsats mot fattigdom fokuserer på tiltak som kommunen har styring over. Regjeringen Bondevik mente (St.meld. nr.6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom) at fattigdomsutfordringene ikke kan løses bare gjennom universelle velferdsordninger og en bred utjamningspolitikk. Bekjempelse av fattigdom fordrer i tillegg målrettede tjenester tilpasset den enkeltes spesielle situasjon og behov. Visjonen var at ingen skal leve i fattigdom. Tiltaksplanen beskriver det som særlig uakseptabelt at barn lever i fattigdom. Vanskeligstilte barnefamilier er derfor en prioritert målgruppe. Tiltak for å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng er også viktig. Fattigdom slik den arter seg i Norge er i følge tiltaksplanen ikke omfattende, men skyldes komplekse og sammensatte forhold. Det finnes ingen enkle løsninger. Tiltaksplanen er et skritt i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom. Den omfatter tiltak målrettet mot personer som lever i fattigdom og mot årsakene og risikofaktorene for å utvikle fattigdom. I tillegg til målrettede tiltak, vil de universelle velferdsordningene videreutvikles slik at de i større grad kan bidra til å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltaksplanen har stort fokus på arbeid og sysselsetting. De endringer som skjer på arbeidsmarkedet og i Aetats tiltaksapparat kan kommunen bare i liten grad påvirke. Kommunen er likevel en viktig aktør gjennom tiltaksarbeid i sosialtjenesten og samarbeid om Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV). Videre fokuserer planen på inntektssikring og målretting av velferdsordningene for at også de som over tid står utenfor arbeidsmarkedet skal sikres tilstrekkelig inntekt, samt tiltak for å sikre sosial inkludering av barn og unge. Tidsramme for tiltaksplanen var perioden Statens satsing på tiltak mot fattigdom fortsetter, og regjeringen Stoltenberg 2 varslet i Soria-Moria-erklæringen at den ville legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge. Bystyret behandlet altså 20. desember 2005 som sak 134/05 en temamelding om fattigdom i Drammen. Under behandlingen framkom enkelte konkrete forslag til tiltak, men vedtaket ble at saken sendes tilbake til bystyrekomiteen. Bystyrekomiteen vedtok i neste omgang at ny sak skulle framlegges etter at regjeringens bebudede fattigdomsmelding forelå. Saken fra 2005 framhevet de primære målgruppene for kommunale tiltak som: barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer barnefamilier og enslige forsørgere med lav inntekt og høye boutgifter langtidsmottakere av sosialhjelp innvandrere og flyktninger med svak tilknytning til arbeidslivet barn og familiemedlemmer til rusavhengige Det ble fremhevet tre strategier med aktuelle tiltak: Tiltak for å få folk i arbeid o Ny arbeids- og velferdsforvaltning. o Arbeidsmarkedstiltak o Introduksjonprogram Tiltak for å sikre rimelig inntekt o Sosialhjelpssatser - side 3 -

4 o Prosjekt "Rett ytelse" o Husbankens virkemidler o Ny stønad til eldre innvandrere Tiltak for å sikre sosial inkludering av barn og unge o Foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning o Gratis grunnskole SFO barnehage o Fritidsaktiviteter o Ungdomstiltak i større bysamfunn 2 Fattigdom 2.1 Begrepet I europeisk tradisjon oppfattes og beskrives fattigdom som relativ deprivasjon. (Begrepet relativ deprivasjon sikter til færre materielle goder i forhold til en valgt referansegruppe). Fattig er den som opplever eller oppfatter å mangle det de fleste andre har. Sosial deltakelse forutsetter at den enkelte rår over tilstrekkelige ressurser til å oppfylle de roller og forventninger som vanlig deltakelse i samfunnslivet består av. Fattig er derfor den som rår over så små ressurser at hans eller hennes liv blir svært avvikende fra det liv andre lever (Hagen og Lødemel 2003). Den vanligste metoden er å fokusere på utilstrekkelig inntekt. Lite penger er kun én av mange dimensjoner ved fattigdom, men i praksis den mest sentrale. Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. Hovedindikator på fattigdom i Regjeringen Bondeviks tiltaksplan er en inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekten i en sammenhengende periode på tre år. Medianinntekten er det midterste inntekten i befolkningen, etter at en har sortert inntektene etter størrelse. Det vil altså være like mange personer med inntekt over medianen som under. For 2003 var 50 % av medianinntekten for en enslig kr etter skatt, for en enslig forsørger med to barn kr og for et par med to barn kr Med denne definisjonen av fattigdom, 50 % av medianinntekten, er det ca fattige i Norge. En forskningsrapport fra FAFO 2004 anslår med denne definisjonen antall fattige barn til Mange mener denne definisjonen er for streng. Til sammenligning benytter EU 60% av medianinntekten som definisjon. Med denne grensen er det ca fattige i Norge. FAFOrapporten anslår her antall fattige barn til ca Omfanget av fattigdom statistisk sett avhenger altså av den definisjonen som legges til grunn. 2.2 Fattigdom og levekår Andelen fattige varierer sterkt mellom grupper. Den er størst blant yngre enslige og enslige forsørgere, men innvandrerne er den befolkningsgruppa som har flest fattige. Ikke-vestlige innvandrere har gjennomsnittlig lavere yrkesdeltakelse og høyere arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig og er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntektsproblemer. Ikke-vestlige innvandrere har statistisk sett vanskeligere for å bli ansatt, gjøre karriere, og blir også lettere oppsagt ved økonomiske lavkonjunkturer. Vanskene kan være knyttet til manglende formell kompetanse, språkkunnskaper, kjennskap til skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet og ikke minst til diskriminering på arbeidsmarkedet. - side 4 -

5 Færrest fattige er det blant middelaldrende og eldre par uten barn. Pr i dag ligger folketrygdens minstepensjon på om lag kr Minstepensjonister ligger over den definerte fattigdomsgrensen. Det er en sterk sammenheng mellom svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet og vedvarende lavinntektsproblemer. De fleste fattige finner vi altså blant mottakere av offentlige stønader, særlig blant mottakere av sosialhjelp. Lav inntekt alene betyr ikke alltid dårlige levekår på andre områder. Fattigdom er ikke en nødvendig betingelse for å ha sosiale problemer, og sosiale problemer er ikke en nødvendig betingelse for å være fattig. Folk kan ha dårlige levekår på mange områder, og vi må derfor studere ulike former for levekårsulemper parallelt. En gruppe fattige som samtidig er sosialt ekskludert, vil trenge andre former for tiltak enn en gruppe fattige der inntektsmangelen er hovedproblemet. Fattigdombekjempelse vil i første rekke handle om å sikre folk en akseptabel inntekt. For noen grupper vil imidlertid tiltak også mot andre problemer enn inntektsproblemet være påkrevd, så tiltakene må gjenspeile problemenes mangfoldighet. Fattigdom rammer i dag ikke store, lett identifiserbare grupper, men enkeltpersoner innenfor et relativt bredt spekter av grupper. Det store flertallet av barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har foreldre som helt eller delvis står utenfor arbeidsmarkedet. Mellom halvparten og to tredjedeler av barna tilhørte en husholdning med enslig forsørger. Innvandrerbarn er videre klart overrepresentert blant barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Barnefattigdom i Norge knyttes ofte til det forhold at barn av økonomiske grunner opplever sosiale begrensninger og utestenges fra sosiale sammenhenger. I mindre grad oppfattes fattigdom blant barn i dagens Norge å handle om direkte materiell nød. Omfanget av utestenging av barn fra normale aktiviteter på grunn av svak familieøkonomi er imidlertid ikke kartlagt. Det er dokumentert at fattigdom er en av flere risikofaktorer for barns senere utvikling av psykiske lidelser, problematferd og sosial utstøting, blant annet i skolesammenheng og i arbeidslivet. Det å vokse opp til fattigdom ser ut til å kunne føre til lav inntekt og fattigdom også i eget voksenliv. Det er viktig å rette inn hjelpetiltak og forebyggende innsats overfor disse barna slik at en hindrer at fattigdom videreføres gjennom generasjoner. En lang rekke undersøkelser nasjonalt og internasjonalt viser en klar sammenheng mellom helsetilstand og sosial posisjon. Menn i bydeler på Oslos vestkant lever i gjennomsnitt 10 år lengre enn menn i Oslo indre øst. Også i Drammen er det relativt store forskjeller i levekår mellom bydeler. (jfr. pkt 4) Det er flere ganger større hyppighet av for eksempel hjerte- /karsykdommer i gruppen med lavest inntekt sett i forhold til de med høyest inntekt. Sosiale helseforskjeller vises allerede fra barns første leveår for eksempel ved øket forekomst av astma, sykehusinnleggelser m.m. Nyere undersøkelser viser en forholdsvis moderat, men likevel klar sammenheng mellom psykiske lidelser som angst og depresjon og lavinntektsproblemer. Psykisk sykdom eventuelt i kombinasjon med rusmiddelproblemer kan være medvirkende eller direkte årsak til fattigdom som følge av de problemer sykdommen skaper for utdanning og tilknytning til arbeidslivet og utvikling av sosiale ferdigheter. Langtidsmottakere av sosialhjelp har ulike forutsetninger for å kunne tiltre et arbeidsmarked (Dahl og Lødemel m/fl 2006). Som gruppe er de overrepresentert med livsbetingelser som svekker deres generelle muligheter for arbeidstilknytning. Omtrent halvparten har så dårlig helse at det går utover evnen til å fungere i hverdagen. 58 % rapporterer høy utbredelse av psykiske plager. De har lav sosial kapital, med liten tillit og få broer som kan styrke muligheten for å tilføre ressurser (særlig 1 Størrelsen på minstepensjon fra : Enslig pensjonist kr pr år (grunnpensjon kr særtillegg kr ). - side 5 -

6 menn). Mange har hatt/har rusproblemer, mange rapporterer om oppvekstproblemer og det er høy dødelighet i gruppen. 2.3 Fattigdommens psykologi En undersøkelse 2 av konsekvensene av å leve i fattigdom viser : Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige og har følelse av vanære og devaluering Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Kostholdet er dårlig De har konstant økonomiske bekymringer, utrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17.mai. Særlig gjelder det de som har barn De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet Flere av de voksne som deltok i denne undersøkelsen hadde barn. Det er denne hverdagen barn skal håndtere både økonomiske bekymringer i sitt eget liv, mor eller fars bekymringer og mor/fars manglende tro på seg selv og sin fremtid. Forskning på barnefattigdom viser at barn som bor i familier med økonomisk stress og deprivasjon får dårligere resultater på skolen, og de har større risiko for adferdsproblemer og er oftere deprimerte (Elder & Caspi, 1998, Lempers et al., 1990). Problemene kan oppstå med utgangspunkt i foreldrenes reaksjon på deres egen tilkortkommenhet, f.eks. alkoholmisbruk og mishandling, eller med utgangspunkt i barnets egne opplevelser av de økonomiske problemene, noe som kan resultere i bla psykiske problemer, mobbing, skoleproblemer m.v. Tone Fløtten (1999) viser til at de negative konsekvensene av å vokse opp i fattigdom ser ut til å være verre jo tidligere i barndommen man opplever fattigdommen, samt jo lengre fattigdommen varer. F.eks. har inntekt tidlig i barneårene større effekt på senere skoleprestasjoner enn inntekt senere under oppveksten. Haquist og Starrins materiale fra Värmland viser at barn og ungdommer som vokser opp i familier der materielle og andre ressurser er knappe i ulike sammenhenger har det vanskeligere, samt er mer utsatt enn andre barn og ungdommer. Studien fra Värmland viser at de som helhet oftere er syke, har mer psykosomatiske lidelser, samt drikker alkohol, røyker og skulker skolen i større utstrekning enn barn og ungdommer med ressursmessig bedre oppvekstvilkår (Starrinn og Hagquist, 1994). Tess Ridge s studie fra England viser at barn som bor i familier som mottar offentlig stønad i større grad enn andre barn skulker skolen og blir utvist fra skolen. I tillegg er de langt mer bekymret for mobbing enn andre barn. (Ridge, 2002) Noen barnesitater fra norske undersøkelser : "Jeg veit at vi alltid har dårlig råd. Vi har aldri middag hver dag. Om vi f.eks. har det to ganger på rad, kan det gå uker og måneder til neste gang. Vi får heller ikke corn-flakes og slike ting, mamma sier det går så mye melk. "Jeg er så vant til av være alene. Jeg har alltid vært mye alene. Så derfor tror jeg at det er sjeldent, men egentlig er det ganske ofte. Jeg er vant til at folk drar på kino uten meg, eller andre steder uten meg, på ferie og slike ting". 2 "Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge." (Kjell Underlid 2005) - side 6 -

7 Jeg var sju åtte år, da begynte jeg å merke at dette var ikke så gøy liksom, å ha mindre penger enn de andre i klassen. Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering. Du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. Jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange." 3 Fattigdom i Drammen Sosial- og helsedirektoratet utgir hvert år i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå sammenligningstall for kommunene i " Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialsektoren i kommunene. Denne innholder bl.a. en indeks for levekårsproblemer. Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. Tallene i dette kapittelet er hentet fra Styringshjulet For hver indikator i indeksen er kommunene og bydelene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen eller bydelen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommune eller bydelen tilhører de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler. Indikatorene er: Sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige, overgangsstønad og lav utdanning Nedenfor vises samleindeksene 2000 / 2006 for de 10 største kommune i Norge (ASSS-nettverket) Fredrikstad 0219 Bærum 0301 Oslo 0602 Drammen 1001 Kristiansand 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1201 Bergen 1601 Trondheim 1902 Tromsø Indeks 2000 Indeks side 7 -

8 Ser vi på totalindeksen har altså Fredrikstad og Drammen (ved siden av Bærum) hatt en negativ utvikling i perioden. Drammen er imidlertid fremdeles bedre stilt enn både Fredrikstad og Kristiansand. Om en velger å plukke ut de indikatorene som antas å ha størst innvirkning på innbyggernes økonomiske situasjon (sosialhjelp, arbeidsledighet og lav utdanning), ser bildet slik ut: (2006-tall) Sosialhjelp Arbeidsledige Lav utdanning Fredrikstad 0219 Bærum 0301 Oslo 0602 Drammen 1001 Kristiansand 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1201 Bergen 1601 Trondheim 1902 Tromsø Drammen scorer altså dårligst på indikatorer som arbeidsledighet og lav utdanning, og kun Fredrikstad scorer dårligere enn Drammen på sosialhjelpsmottakere. Her ligger imidlertid Drammen, Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim på samme nivå. Når tallene splittes opp på bydeler, ser vi imidlertid at bydelene i Drammen har ulike utfordringer, og at både Danvik / Fjell, Strømsø og Bragernes sentrum er blant landets 10 % vanskeligst stilte områder på både arbeidsledighet og sosialhjelp.: Konnerud (Drammen) Skoger (Drammen) Danvik - Fjell (Drammen) Tangen - Åskollen (Drammen) Strømsø (Drammen) Gulskogen - Sundhaugen (Drammen) Lav utdanning Arbeidsledige Sosialhjelp Brakerøya - Strøtvet (Drammen) Bragernes sentrum (Drammen) Øvre Bragernes (Drammen) Åssiden (Drammen) side 8 -

9 4 Statlige føringer og tiltak 4.1 Regjeringens visjon Regjeringen Stoltenberg 2 uttaler: Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunn og arbeidsliv. Alle i Norge skal ha mulighet til å bruke sine evner i et lønnet arbeidsliv. Grupper som ikke får fotfeste i arbeidslivet, sliter mest med fattigdom. Arbeid for alle er slik sett viktig for denne regjeringen også i et velferdsperspektiv. Regjeringen har blant annet gjennom stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering og gjennomføringen av NAV reformen og pensjonsreformen lagt til rette for og fremmet tiltak for at alle skal kunne delta i arbeidslivet etter evne. St.meld. nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering, St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring og St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller presenteres som elementer i regjeringens helhetlige politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. 4.2 Statlige handlingsplaner Som vedlegg til St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet kom: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering. I statsbudsjettet er det avsatt 700 mill. kr. til gjennomføring av. Videre er det avsatt 400 mill. kr. til gjennomføring av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkning og mål for inkludering. I tillegg er det varslet en opptrappingsplan for rusfeltet og en vurdering av bostøtteordningen. Det finnes med andre ord en betydelig mengde dokumentasjon som berører sosial ulikhet eller problemstillinger som knytter seg til fattigdomsbegrepet. sier at Regjeringen vil iverksette tiltak for: at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Planen gjør en opplisting av mange ulike tiltak fordelt på de forskjellige departementenes ansvarsområder. Knyttet til tiltakene er det også oppgitt beløp som viser hva det enkelte tiltak er tilgodesett med i statsbudsjettet. Mange av de statlige tiltakene er ikke ferdig konkretisert, og det er en viss blanding av tiltak som staten selv iverksetter og tiltak hvor kommuner og andre kan søke midler. Det er imidlertid verd å merke seg at de oppgitte beløpene er totaler for den statlige satsingen. Fordelt ut i kommune-norge betyr dette at beløpene kan bli ganske symbolske på enkelte av postene. Arbeid Styrking av landsomfattende arbeidsmarkedssatsing for å motvirke fattigdom (AID) 144 mill. Kvalifiseringsprogram for utsatte grupper (AID) 53 mill. Styrking og utvidelse av program for basiskompetanse i arbeidslivet (KD) 10 mill. Styrking av opplæringen innenfor kriminalomsorgen (KD) 10 mill. Spesielt for barn og unge: o Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) 10 mill. o Tiltak for ungdom i risikosonen (BLD) 5 mill. - side 9 -

10 o Kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom (AID) 10 mill. o Tiltak for barn med psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre (HOD) 15 mill. Levekår: Økning i satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold (AID/KRD) 200 mill. kr. Varig bolig fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud (AID) 10 mill. kr. Månedlige vedtak i bostøtten (KRD) 7,5 mill. kr. Reduksjon i gebyrer for tvangsforretninger (JD) 230 mill. kr. Styrking av lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende (JD) 5 mill. kr. Integrerings- og inkluderingsmeldingen har en tilsvarende opplistning av tiltak: Økning av integreringstilskuddet AID 47 mill. kr. Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere AID 165 mill. kr. Program for basiskompetanse i arbeidslivet KD 10 mill. kr. (fremmet som del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom) Videreføring av Ny sjanse AID 20 mill. kr. Fortsatt fokus på etablerervirksomhet blant innvandrere AID 2 mill. kr. Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen AID Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene AID Norskopplæring for asylsøkere AID 42,6 mill. kr. Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer AID 10 mill. kr. Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen KD 5 mill. kr. Gratis kjernetid i barnehage AID 16,5 mill. kr. Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever KD 6 mill. kr. Nye læreplaner for opplæring i norsk og morsmål for språklige minoriteter KD Positive rollemodeller stimulering til utdanning av barn BLD 3 mill. kr. Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn BLD 10 mill. kr. (fremmet som del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom) Kompetanseteam mot tvangsekteskap AID 2 mill. kr. Tiltak mot tvangsekteskap: informasjon, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling BLD 2 mill. kr. Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap BLD 2 mill. kr. Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling BLD 2 mill. kr. Styrke frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering AID 2 mill. kr. Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering AID/BLD 1,7 mill. kr. Innsats mot diskriminering i politiet JD Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet KRD Månedlige vedtak om bostøtten KRD 10 mill. kr. (fremmet som del av regjeringens handlingsplan mot fattigdom) Statsborgerseremoni FAD/AID 2 mill. kr. Videreutdanning for religiøse ledere AID Etablering av permanent tolkeutdanning KD 6 mill. kr. Forebygging av livsstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn HOD 3 mill. kr. 4.3 NAV NAV reformen er vidtrekkende og banebrytende. Stortingsproposisjon 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning la grunnlaget for beslutningen om at hver kommune skal etablere en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor som vil være brukernes kontaktsted for hele tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning. Reformen har sin rot i behovet for nye grep som setter brukeren i sentrum. I St.prp.46 heter det blant annet: - side 10 -

11 ... organisering, arbeidsmåter, rutiner, ledelse, personalpolitikk og administrativ kultur gjennomsyres av respekt for brukeren som menneske og enkeltindivid. Å bedre tilpasse tjenestene til brukernes behov dreier seg både om hvordan man møter brukeren og hva man kan gi brukeren. (s.10) Hovedmålet med reformen er formulert som... å skape et inkluderende samfunn og et inkluderende arbeidsliv med plass til alle. (s.9) Målet med en enhetlig forvaltning er...fokus på hele mennesket og brukerens samlede bistandsbehov. (s.10) Stortingsproposisjonen legger vekt på at brukerne har større forventninger enn tidligere til en kompetent og individuell behandling, noe som setter krav til endringer i kultur, kompetanse og arbeidsmåter i organisasjonen. 5 Lokal virksomhet 5.1 Føringer Kommuneplanforslaget Kommuneplanen formulerer i verdigrunnlaget under overskriften Velferd, individuell mestring og menneskeverd: Følelsen av å mestre sin egen livssituasjon, og å ha noe å bidra med til fellesskapet, er grunnleggende for menneskenes selvfølelse. Målet er å skape et velfungerende samfunn der alle har et godt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, samtidig som innbyggerne ikke fratas ansvaret for og retten til å bestemme over sine liv. Under avsnittet om sosiale tjenester uttales det: Drammen kommune skal ha et sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er spesielt utsatt og dermed har et særlig behov for et kommunalt tilbud. Det er synliggjort at Drammen, i likhet med mange andre norske kommuner, har et fattigdomsproblem. Det kan påvises at det i så måte er store forskjeller mellom de ulike bydelene. Drammen kommune følger statens veiledende satser for sosialhjelp. Etablering av NAV (Ny arbeids- og velferdsordning) i Drammen pågår. Det er etablert en egen prosjektledelse som vil avlegge en rapport i løpet av Hvor mye av den kommunale tjenesteproduksjonen som skal inngå avklares i dette arbeidet. Det er en forutsetning at det samlede tjenestetilbudet til brukerne bedres ved at de ulike tjenester samordnes. Videre heter det under Utfordringer : Hovedutfordringen innenfor dette området er å bringe flest mulig stønads- og trygdemottakere over i lønnet arbeid, attføring eller utdanning og å motvirke at nye dropper ut av yrkeslivet eller utdanningssystemet. Drammen kommune har vedtatt Boligsosial handlingsplan, men det ligger store ressursmessige utfordringer i det å gjennomføre de tiltakene som er beskrevet i planen plan Vedtatt økonomiplan inneholder en realøkning i sosialhjelpssatsene og legger opp investeringer og oppfølging av boligsosial handlingsplan. Andre tiltak knyttet til tannbehandling, økning i husleiesatser og særlige budsjettposter beregnet for egenandeler i eksternt finansierte prosjekter ble avklart under behandlingen av økonomiplanen. - side 11 -

12 5.1.3 Relaterte planer Tiltak for rusavhengige, bostedsløse og mennesker med psykiske lidelser er beskrevet, og politisk behandlet, i kommunens ruspolitiske plan, boligsosial handlingsplan og psykiatriplan. 5.2 Prosjektet Barnefattigdomsforkjempelse I etterkant av bystyrekomiteens seminar om fattigdomsproblematikken høsten 2005 ble det etablert et samarbeid mellom Drammen kommune og Henær-senteret ved Kari Gustavsen Tvetene. Kommunen søkte Sosial- og helsedirektoratet om prosjektmidler og fikk i første omgang kr. til en særlig satsing knyttet til barnefattigdomsforkjempelse. I 2006 mottok kommunen ytterligere kr. til videreføring av prosjektet. Det foreligger nå en prosjektrapport fra dette arbeidet. Kompetanseheving i alle ledd har vært en gjennomgående tråd i arbeidet. Blant annet ble det avsatt en hel uke (uke 22) i 2006 hvor både offentlige og private aktører gjennomgikk et omfattende kompetanseprogram. Det er igansatt egne tverretatlige tiltak på skolene Fjell og Brandengen som skal løpende evalueres ved hjelp av følgeforskning. Det er kommet opp en betydelig mengde store og små ideer for ytterligere tiltaksarbeid. Senter for oppvekst følger opp arbeidet. Helt konkret nevnes på Fjell leksehjelpsgrupper, og ulike aktiviteter for barn etter skoletid. Åpen skole i sommerferien ble også gjennomført i 2006 i tre av skolens sommerferieuker ved Fjell skole. På Brandengen skole er det etablert et utstyrsdepot, leksehjelpsgrupper og aktivitetsgruppe. Sommeren 2007 arrangeres åpen skole i 2 av skolens sommerferieuker på Brandengen skole. I begge bydelene arrangeres samarbeidsmøter og idedugnader for planlegging og evaluering av tiltak. Satsing framover i prosjektet knytter seg sterkt til ungdom, arbeid og utdanning. Tiltakene på skolene Fjell og Brandengen vil bli videreutviklet, og det planlegges oppstart av leksehjelpsgrupper og gruppeaktiviteter etter skoletid ved Galterud skole fra høsten 07. Samtidig vil samarbeidet med frivillige organisasjoner styrkes. Generelt vil det bli satset på å styrke oppvekstmiljøet for barn og unge ved alle skolene i Drammen. Det er i ferd med å bli en tydelig konklusjon at langsiktig arbeid mot fattigdom dreier seg om å legge forholdene til rette for at barn og unge, og da særlig barn / unge med minoritetsbakgrunn, kommer seg gjennom skolen med et anstendig resultat og får sitt første lønnede arbeid. 5.3 Virksomhetenes løpende ansvar og oppgaver Flere virksomheter i Drammen kommune yter tjenester som i større eller mindre grad berører fattigdomsproblematikken. I tillegg ytes det en innsats fra frivillige og humanitære organisasjoner som enten arbeider selvstendig inn mot spesielle målgrupper, eller som arbeider sammen med, eventuelt på vegne av, det kommunale tjenesteapparatet. Eksempler er Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Offentlige instanser utenfor kommunen, særlig Trygdeetaten og A-etat (etter hvert NAV) har også en sentral rolle i fattigdomsbekjempelsen og er viktige samarbeidspartnere. Se for øvrig eget avsnitt om NAV under statlige føringer og tiltak. Sosialsenteret er kommunens sikkerhetsnett i forhold til fattigdom. Sosialhjelp, husleiestønad og annen utgiftdekning skal sikre kommunens innbyggere et eksistensminimum. Drammen kommune følger statens veiledende minimumssatser for sosialhjelp. I tillegg drives gjeldsrådgivning og annen form for råd og veiledning. Senter for oppvekst har ansvar for hjelpetiltak til utsatte barn og unge. Virksomheten kan kun i mindre grad gi økonomisk støtte, men arbeider generelt for å legge oppvekstforholdene til rette for barn og unge. Driver gruppetiltak for utsatt ungdom og utstrakt rådgivning og veiledningsvirksomhet i forhold til enkeltfamilier. Kultur legger til rette for allmenne fritidstilbud for barn og unge. - side 12 -

13 Helsestasjonene møter foreldre og ungdom og er i posisjon til å identifisere familier med særlige utfordringer. Skolene og barnehagene treffer byens barn og unge hver dag og er kommunens nærmeste tjenesteyter i forhold til å se det enkelte barns og den enkelte ungdoms daglige situasjon. Senter for rusforebygging har den løpende oppfølgingen av rusmisbrukere og deriblant et ansvar for tilrettelegging av bolig for særlig vanskeligstilte. Gjennom uteteamet har de oversikt over ungdomsmiljøene og et særlig blikk på utsatte grupper. Introduksjonssenteret har ansvar for kommunens introduksjonsprogram og er et ressurssenter i forhold til personer med innvandrerbakgrunn. SLT er en samordnings- og samhandlingsarena i forhold til å tverretatlig møte utfordringene rundt ungdom. 5.4 Fellessøknad I økonomiplan er det i begrenset grad avsatt midler til fattigdomsbekjempelse. Arbeidet med fattigdomsbekjempelse er krevende og må være målrettet på alle nivåer i forvaltningen. Gjeldende statsbudsjett legger til rette for økt satsing i kommunene, noe som muliggjør en større satsing også i Drammen. Alle aktuelle virksomheter har vært delaktig i å komponere en felles samlesøknad som skal vise bredden og tverrfagligheten i kommunens innsats og engasjement på området. De statlige instansene er imidlertid ikke koordinert på samme måte, så det er stor variasjon på både søknadsfrister og annen framdrift på de tiltakene som er presentert i de statlige meldingene. Alle søknader og initiativ fra kommunens virksomheter i forhold til dette området samordnes nå sentralt og legges ved fellessøknaden, slik at bredde og sammenheng synliggjøres. Hittil er det sendt følgende delsøknader: Introduksjonssenteret, søkt IMDI om kr. til videreføring av prosjektet Ny sjanse, tilsagn om kr Senter for oppvekst, søkt IMDI om kr. til prosjektet Flerkulturell oppvekst Introduksjonssenteret, søkt IMDI om kr. til Gjennomføring av prosessverktøyet Mangfoldspeilet hos NAV Drammen kommune, ikke motatt svar Introduksjonssenteret, søkt IMDI om kr. til videreføring av prosessen med Mangfoldsspeilet hos helsestasjonene i Drammen kommune, ikke mottatt svar Helsestasjonene har søkt IMDI om kr. til videreføring av språk 4 prosjektet, mottatt tilsagn om kr Senter for rusforebygging har søkt BLD om kr. til forprosjekt opplæring frivillige forebyggere Sosialsenteret har søkt SHDIR om videreføring av Tettere individuell oppfølging om Mottatt tilsagn om ( overføres i tillegg fra 2006). Kulturtjenesten har søkt BLD om kr. fra ungdomstiltak i større bysamfunn til prosjektet Åpen dør, et tilbud til jenter etter skoletid på Galterud. Kulturtjenesten har samordnet søknader om midler fra BLD til tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier i 23 bykommuner. Søknadssummen er på kr. fordelt på delprosjekter i regi av Skiold, Frelsesarmeen, Røde Kors, Kulturtjenesten selv og Senter for oppvekst. Mottatt tilsagn om Senter for oppveksts tiltak er ikke tilgodesett. Arbeidsgiverseksjonen har søkt Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (VOX) om kr. program for basiskompetanse i arbeidslivet, ikke mottatt svar Kommunen har videre fått tilsagn om 2 mill. kr. til arbeidet mot æresrelatert vold. - side 13 -

14 I tillegg er det altså flere av de statlige tiltakene som ikke er ferdig konkretisert og / eller har fått noen søknadsfrist. Det vurderes derfor løpende i organisasjonen mulighetene for flere søknader og målrettede prosjekter. Statlige krav til kommunal egenfinansiering av ulike prosjekter og aktiviteter vil variere. I noen tilfeller tildeles kommunen prosjektmidler, uten at det stilles eksplisitte krav til kommunal egenfinansiering. Det vanligste er likevel at staten gjør kommunal egenfinansiering til en forutsetning for tildeling av statlige midler. Videre vil staten i noen sammenhenger forutsette at kommunen sikrer driftsøkonomien etter at prosjektperioden er utløpt. Der hvor staten stiller krav om kommunal egenfinansiering eller hvor kommunen må ta økonomisk ansvar for videre drift, vil aktuelle virksomheter i tilknytning til søknadsprosessen vurdere hvorvidt dette kan skje innenfor gjeldende budsjettrammer. Der gjennomføring av tiltak ikke lar seg gjøre innenfor fastlagte budsjettrammer, må tiltakene/prosjektene vurderes i økonomiplansammenheng. 6 Tiltaksplan 6.1 Vurdering Det er vanskelig å måle utberedelsen av fattigdom i en kommune. Det er vanlig å legge den statlige levekårsindeksen til grunn for fattigdomsvurderinger. Denne er omtalt under avsnittet fattigdom i Drammen i tidligere i denne planen. Denne er imidlertid også kritisert og det er stilt begrunnede spørsmål rundt verdien av den som sammenlignings- og måleverktøy. Drammen kommune erkjenner uansett at det finnes et fattigdomsproblem, og det er uttalt at dette skal bekjempes. Hovedstrategien må være inntektssikring gjennom sysselsetting. Det er imidlertid en kjensgjerning at det finnes deler av befolkningen som ikke lar seg sysselsette i lønnet arbeid og at det offentlige må ha et sikkerhetsnett som gis også disse gruppene et anstendig livsgrunnlag. Det vesentlige ansvaret for dette vil ligge i det samordnede NAV (kommunal sosialtjeneste og statlig trygdevesen og A-etat). Det vil imidlertid også være viktig å fokusere på mer spesifikke grupper hvor andre virksomheter har tydelig ansvar. Utfordringene som ligger i Drammens høye antall innbyggere med minoritetsbakgrunn, og at disse er tydelige risikogrupper i forhold til fattigdom, er et slikt viktig fokus. Rusmisbrukere, psykisk syke og andre marginaliserte grupper er et annet fokus. Et hovedfokus vil og bør likevel være barn og unges situasjon. På kort sikt gjelder det å minimere opplevelse av fattigdom. På lengre sikt gjelder det å påse at alle kommer gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer dem til et arbeidsliv. Dette er absolutt den viktigste satsingen i forhold til å forebygge framtidig fattigdom. Kompetanseheving og kompetansespredning i hele Drammen kommunes organisasjon anses som helt nødvendig i forhold til å angripe utfordringene knyttet til fattigdom. Særlig er dette viktig opp mot arbeidet blant kommunens minoritetsbefolkning. På dette området vil også Drammen måtte utvikle og samle ny kompetanse i sin spesielle rolle som innvandrerkommune. Rådmannen vil legge opp til at fattigdomsbekjempelse fortsatt skal integreres som en naturlig del av tjenesteproduksjonen og gis oppmerksomhet hos alle de virksomheter som har et delansvar. Virksomhetene skal være innovative i forhold til å utvikle prosjekter og målstyrte tiltak. Rådmannen vil bidra til at muligheter til statlig finansiering av gode prosjekter og tiltak utnyttes. For øvrig må tematikken ha sitt fokus gjennom økonomiplanarbeidet og på en slik måte påse at konkrete tiltak iverksettes og sikre at kommunal og statlig finansiering utfyller hverandre. 6.2 Erfaringer Sosialsenteret gjennomfører, i samarbeid med Introduksjonssenteret, prosjektet Veiviseren hvor målet er å legge til rette for et tilpasset kvalifiseringsprogram til en gruppe innvandrere som har vært ute av arbeidslivet over lengre tid slik at de kan ha større mulighet til å komme i videre tiltak eller ordinært arbeid. Målgruppen er innvandrere som har mottatt sosialhjelp og med lang botid i Norge. - side 14 -

15 Veien videre er et samarbeid mellom Introduksjonssenteret, NAV arbeid og Drammen sosialsenter vedrørende deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet uten å komme i arbeid, utdanning eller arbeidskvalifiserende tiltak. I tillegg har sosialsenteret en egen tiltaksgruppe som yter klienter, som ikke faller inn i ovennevnte prosjekter, hjelp til å bli selvhjulpne. Dette gjøres i nært samarbeid med NAV og andre hjelpeinstanser. Sosialsenterets prosjekt Tettere individuell oppfølging er i startfasen, men det fremheves at tettere kontakt med målgruppen år langtids sosialhjelpsmottakere - allerede begynner å vise resultater. har gjennom prosjektet Rett Ytelse startet et grundig kartleggingsarbeid for å få overført personer som ikke lar seg sysselsette fra sosialstønad til trygdeytelser. Dette prosjektet har spesielt ført til at sosialsenteret har stor fokus/aktivitet mot andre ytelser enn sosialhjelp. Spesielt fremheves det at: Det er økt kompetanse på rettighetsivaretagelse. Det er registrert ca 1300 klienter hvor det vurderes andre rettmessige ytelser. Av disse er ca 450 avsluttet pga andre inntekter eller arbeid. På grunn av den høye andelen av innvandrere vil imidlertid Folketrygdlovens medlemsskapsbestemmelser ha særlig store konsekvenser for Drammen. Dette pga at mange innvandrere ikke har rettigheter. Når det gjelder barnefattigdom vises det til eget punkt om barnefattigdomsprosjektet som oppsummerer at det er en konklusjon at langsiktig arbeid mot fattigdom dreier seg om å legge forholdene til rette for at barn og unge, og da særlig barn / unge med minoritetsbakgrunn, kommer seg gjennom skolen med et anstendig resultat og får sitt første lønnede arbeid. 6.3 Målsetning Hovedmål Det overordnede, visjonære, målet er at ingen innbygger i Drammen skal være fattig uansett om man måler etter subjektiv opplevelse fattigdom eller om man bruker mer objektive statistiske målinger. Eller slik kommuneplanens verdigrunnlag formulerer det: Målet er å skape et velfungerende samfunn der alle har et godt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, samtidig som innbyggerne ikke fratas ansvaret for og retten til å bestemme over sine liv. Et mer realistisk mål er at Drammens befolkning skal ha en levestandard som er på linje med innbyggere i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. I denne sammenheng er de øvrige store bykommunene mest relevant. Disse er samlet i ASSS-samarbeidet (landets 10 største kommuner) og samarbeider tett for å identifisere gode sammenligningsindikatorer som igjen skal bidra til økt tjenestekvalitet Delmål 1. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet, og skal: få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukernes behov få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning 2. Sosialhjelpen skal være et sikkerhetsnett som bidrar til å sikre at alle har et økonomisk livsgrunnlag. Antallet personer og husstander som over tid har sosialhjelp som hovedinntektskilde skal reduseres fortrinnsvis ved å få flere inn i lønnet arbeid eller annen kompetansegivende aktivitet. Dernest skal varig arbeidsuføre overføres til trygdeordninger. - side 15 -

16 3. Barn og unges opplevelse av fattigdom skal minimaliseres ved aktive tiltak som kompenserer for sosial ekskludering. Det skal langsiktig arbeides for å bekjempe framtidig fattigdom ved å iverksette tiltak som bidrar til att alle fullfører et utdanningsløp som kvalifiserer dem for arbeidslivet. 4. Hele kommuneorganisasjonen skal fokusere på tiltak som inkluderer og kvalifiserer innvandrerbefolkningen / minoritetsgrupper til arbeidslivet Måleindikatorer Levekårsindeksen og enkeltfaktorene i denne er i dag, på tross av sine mangler, den mest relevante tilgjengelige metoden til å måle innbyggernes objektive levekår. Denne brukes både på kommune- og bydelsnivå for å måle endring og for å sammenligne med andre kommuner. Det settes en målsetning om at Drammen kommune skal bedre sin gjennomsnittlige score på de mest relevante enkeltindikatorene, sosialhjelp og arbeidsledighet, med et poeng over neste fireårs periode. Det legges for øvrig opp til å finne andre relevante og målbare indikatorer for følge utviklingen fremover. 6.4 Strategier Tiltak for å motvirke fattigdom kan sorteres inn under følgende 3 strategier: Tiltak for å få folk i arbeid Tiltak for å få folk i arbeid slik at de kan forsørge seg selv er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom. Arbeidsmarkedspolitikken og tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten er i hovedsak et statlig ansvar, og tiltak for å få folk i arbeid er da også hovedstrategien i Tiltaksplan mot fattigdom. Kommunen er likevel en viktig aktør i forhold til arbeid og sysselsetting gjennom eksempelvis tiltaksarbeid i sosialtjenesten og samarbeid med Aetat og Trygdeetaten. Arbeidet med NAV vil stå sentralt i denne strategien Sikring av rimelig inntekt For å sikre personer med svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet en rimelig inntekt kan det være nødvendig å øke sosialhjelpssatsene. Økning i statens veiledende satser er hevet i statsbudsjettet for Betalingsmodeller og satser for barnehage og SFO påvirker også barnefamiliers økonomiske situasjon Sosial inkludering av barn og unge Å leve i fattigdom over tid innebærer å måtte avstå fra materielle goder, men kan også medføre manglende deltakelse i viktige sosiale og kulturelle fellesskap. Innsats for å forebygge fattigdom blant barn må derfor rettes inn både mot foreldrene og barna. For barn og unge er deltakelse i og tilhørighet til familie, skole- og fritidsmiljø forutsetninger for en god oppvekst. 6.5 Konkrete tiltak og virkemidler Generelt Fattigdomsbekjempelse inngår som nevnt som en helt naturlig del i store deler av det kommunale tjenesteapparatet og har sterkt fokus i flere virksomheter i forbindelse med det årlige økonomiplanarbeidet. Det vises i så måte til kapitlet Kommunal virksomhet tidligere i planen Nedenfor angis planlagte tiltak av mer særskilt og sterkere målrettet karakter. Det er tatt utgangspunkt i økonomiplanen og de midler som er tilgjengelige. Mange av tiltakene er følgelig basert på hel eller delvis ekstern finansiering, for det meste knyttet mot støtteordninger i regjeringens satsing. - side 16 -

17 Eventuell iverksetting av tiltak som ikke får slik finansiering og eventuell videreføring av tiltak etter at en prosjektperiode avsluttes, må drøftes i framtidig økonomiplanarbeid Tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere Tettere Individuell Oppfølging (TIO) Målgruppe Sosialhjelpsmottakere i alderen år Gjennom tett oppfølging skal sosialhjelpsmottakere i alderen år som trenger særlig bistand kunne bli i stand til å nyttiggjøre seg NAV arbeids arbeidsrettede tiltak. Det skal utvikles nye rutiner for samarbeid og gi økt kompetanse i slik oppfølging. Oppstart sept 06. Prosjektperoiode er Sosialsenteret i samarbeid med NAV arbeid Totalkostnad i hvorav det er søkt statsmidler Sosialsenteret finansierer frikjøp av prosjektleder i halv stilling. Prosjektet er avhengig av statlig finansiering Veiviseren (Ny sjanse prosjekt) Målgruppe Langtidsledige innvandrere. Benytter kvalifiseringsprogram overfor innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet, og som er avhengig av sosialhjelp. Formålet er å prøve ut kvalifiseringsprogram for denne gruppen etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere Introduksjonssenter for utlendinger og Sosialsenteret i samarbeid med NAV arbeid Totalkostnad i ,- hvorav det er gitt tilsagn om i statlig støtte Tiltak for barn, ungdom og barnefamilier Leksehjelp Målgruppe Barn av minoritetsspråklige, barn som har behov for ekstra oppfølging Gi barna muligheter til å gjøre lekser, for å bli bedre faglige, men også oppleve mestring og at de har orden i skolesakene. Gis leksehjelp 2 ganger pr. uke Høsten-06. Bevilget i første omgang ut våren 2007 Senter for oppvekst Gratis kjernetid i barnehage Målgruppe Barn av minioritetsspråklige Øke andelen minoritetsbarn som mottar barnehagetilbud, derigjennom styrke narnas sosialisering Ønskes startet opp i august 2007 Drammen Barnehager KF Kostnad for en avdeling i en barnehage er Statlige tilskudd er begrenset til Oslo. Overføres til økonomiplanarbeidet. - side 17 -

18 Utviklingsarbeid knyttet til utsatte unge Målgruppe Utsatte unge i aldersgruppa år Motvirke fattigdomsproblemer gjennom godt ettervern, god rehabilitering og god oppfølging Styrke samarbeidet mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten. Utvikle gode tiltak og rutiner for å sikre at ungdom i overgangsfaser fra hjelpetiltak til selvstendig tilværelse får god oppfølging og støtte. Igangsettes mars- 07 Senter for oppvekst i samarbeid med Oppfølgingstjenesten, Høyskolen i Vestfold og Diakonhjemmet sosialhøyskole som det er søkt statsstøtte for. Motatt i Disse midlene ble overført til Det søkes om ytterligere i mai Tidligforebyggende samarbeid og tiltaksutvikling Målgruppe Utsatte barn og unge Utvikling av byovergripende, tidligforebyggende tiltak Bygge videre på erfaringer fra prosjekt Nærmiljøarbeid i Lokale bydeler. Etablere byovergripende, tidligforebyggende tiltak. Målsetting: Forebygge utsatthet blant barn i familier med lavinntekstsproblematikk. Tiltakene hovedsakelig lokalisert til sentrum. Oppstart våren 07 Senter for oppvekst i samarbeid med Høyskolen i Vestfold som det er søknad BLD om. Prosjektet er avhengig av eksterne midler. BLD har avslått., Nærmiljøtiltak i lokale bydeler Målgruppe Barn og ungdom som lever i hushold med lavinntekstsproblematikk. Iverksette tiltak for å øke deltagelse og integrering for barn og unge med lavinntekstsproblematikk og videreutvikle lokalt samarbeid / kompetanse i arbeidet med å forebygge og redusere barnefattigdom Etablering av utstyrsdepot, leksehjelpsgrupper, og aktivitetsgrupper etter skoletid, samt Åpen skole med aktiviteter og utflukter i 2-3 av skolens sommerferieuker. Tiltakene tilknyttes lokalskolene i bydeler med stor grad av belastning knyttet til levekår. Prosjektet startet De tiltak som er beskrevet er iverksatt ved skolene Fjell og Brandengen. Planlagt oppstart av leksehjelp -og aktivitetsgrupper på skolene Galterud og Gullskogen Senter for oppvekst og Sosialsenteret i samarbeid med Høyskolen i Vestfold som det er søkt Sosial og helsedirektoratet om. Prosjektet er avhengig av eksterne midler. Foreløpig ikke svar Fra barneverntiltak til boligetablering Målgruppe Utsatt ungdom i etableringsfase til egen bolig Forebygge bostedsløshet blant ungdom som har/ har hatt hjelpetiltak i barnevernet. Tett oppfølging og dialog med en gruppe ungdom i målgruppa vil danne basis for utvikling og evaluering av tiltak for oppfølging av ungdom i egen bolig. April-07 Senter for oppvekst i samarbeid med Bufetat, Husbanken og Høyskolen i Vestfold Det er søkt om kompetansetilskudd kr fra Husbanken, tilsagn på kr er mottatt. - side 18 -

19 Kvalifisering til utdanning, arbeid og deltagelse Utsatt ungdom i aldersgruppa år. Målgruppe Spesiell vekt på oppfølging av minoritetsungdom Styrket samordnet innsatsog økt tiltaksutvikling i arbeidet med utsatt ungdom. Spesiell vektlegging av oppfølgingsrutiner ved kritiske overganger. (Barneskole, ungdomskole, ungdomskole videregående, skole, arbeidsliv etc.) Oppfølging av ungdom ved kritiske overganger. Utvikling av samarbeidsmodeller og tiltak for oppfølging av ungdom som dropper ut av skole og arbeidsliv. Oppstart våren-07 Senter for oppvekst i samarbeid med Bufetat, Oppfølgingstjenesten og Høyskolen i Vestfold Det er søkt om kr fra BLD. Søknaden er avslått. Prosjektet er avhengig av eksterne midler Flerkulturell oppvekst Målgruppe Ansatte og oppdragstakere tilknyttet Senter for Oppvekst Kompetanseheving Flerkulturell forståelse, Flerkulturel tiltaksutvikling og likeverdige offentlige tjenester Utvikling av basiskurs i flerkulturell forståelse. Implementere Hordalandsmodellen Oppstart høsten 06 Senter for oppvekst i samarbeid med Høyskolen i Oslo Kostnad hvorav det er mottatt tilsagn om fra IMDI Prosjekt Best praksis Målgruppe Rusavhengige Sikre bedre håndtering av de vanskelige sakene Gjennomføre felles vurderingssamtaler Forberede bruk av tvang Motvirke at folk blir bostedsløse m.m Styrke samarbeidet mellom SBHF og SFR gjennom etablering av et samhandlingskontor på sykehusets avdeling for rus og psykiatri. Oppstart mai 2007 Senter for rusforebygging i samarbeid med SBHF, Husbanken og shdir Kostnad ,- i 2007, ,- i 2008 hvorav det er søkt statsstøtte på ,- i Prosjektet er avhengig av ekstern finansiering Styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig Målgruppe Bostedsløse rusavhengige Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig bolig. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger etter utskrivelse fra institusjon eller løslatelse fra fengselsopphold Utvikle nye metoder og tiltak som skal ha som målsetting å innfri nasjonale målsettinger og få bostedsløse i midlertidig bolig over til varig bolig med oppfølging. Primo/medio Varighet ut 2007 Senter for rusforebygging i samarbeid med Fylkesmannen og Shdir Kostnad ,- hvorav det er søkt statsstøtte på ,- i Avhengig av ekstern finansiering i Tiltaket forutsettes videreført på kommunale midler. - side 19 -

20 Prosjekt DELTA Målgruppe Minoritetsungdom Forebygge, bekjempe og endre problemadferd hos enkeltungdommer og ungdomsgrupper Utvikle en ny forebyggende arbeidsmodell for risikogrupper og ungdom i sviktsonen med spesielt fokus på etnisk minoritetsungdom Startet opp sept Avsluttes Senter for rusforebygging Kostnad ,- hvorav det er søkt statsstøtte på ,- fra Shdir og fra BLD. Prosjektet er avhengig av ekstern finansiering Tiltak for rusavhengige Lavterskel helsetiltak Prosjekt Feltsykepleien Målgruppe Rusavhengige Redusere ulike former for helseskader knyttet til inntak av rusmidler, forebygge rusrelaterte dødsfall, fokus på smitteforebyggende og skadereduserende tiltak, samt informasjon, rådgivning, vurdering og samtale. Vaksinering mot hepatitt A og B. Blodprøver på hepatitt og HIV. har bygget opp et helsetilbud som er godt kjent og brukt av rusavhengige i Drammen. Feltsykepleien startet opp mars Avslutningstidspunktet er ikke avklart. Tiltaket evalueres av SINTEF i Senter for rusforebygging i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og SINTEF. Kostnad ,- hvorav det er søkt statsstøtte på Prosjektet er avhengig av ekstern finansiering Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Målgruppe Rusavhengige Oppfølging av rusavhengige i LAR Startet opp i Avslutningstidspunktet er ikke avklart. Senter for rusforebygging i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet Kostnad ,- hvorav det er søkt statsstøtte på Prosjektet er avhengig av ekstern finansiering Prosjekt Turning Point (Vendepunkt) Målgruppe Rusavhengige Programbasert rehabilitering og oppfølging Et forberedende program før behandling og et integreringsprogram etter behandling for rusavhengige fra 18 år. November Ønsker å forlenge prosjektet med 1 år t.o.m Senter for rusforebygging i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet Kostnad ,- hvorav det er søkt statsstøtte på Prosjektet er avhengig av ekstern finansiering - side 20 -