Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen

Transkript

1 Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Bjørn Richard Nuland (Fafo/Fami) Jens Lunnan Hjort (NOVA/Fami) Tone Fløtten (Fafo/Fami) Elisabeth Backe-Hansen (NOVA/Fami)

2 Evaluering av: Kompetanse- og utviklingstiltak i barnevernet og sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge Gjennomført 2009 på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet av NOVA og Fafo. Evaluering de to tilskuddsordningene som er del av Kompetanse- og utviklingstiltak i barnevernet og sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge Tilskudd fra BLD/Bufdir rettet mot barneverntjenesten Tilskudd fra AVdir (tidligere SHdir) rettet mot sosialtjenesten De to statlige tilskuddsordningene vi har evaluert, har blitt iverksatt parallelt med flere andre ordninger som del av delmål 2 i handlingsplanen mot fattigdom: Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg 2

3 Kompetanse- og utviklingstiltak i barnevernet og sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge Tilskudd fra Barne- og familiedepartementet (senere BLD) fra 2004 inviterte kommuner til å søke forankret i barneverntjenesten behov for at barnevern skulle se på fattigdom som del av problembilde Tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet (senere Avdir) fra 2006 utlyste midler som alle kommuner kunne søke på forankret i sosialtjenesten spesielt innrettet mot barnefamilier gi NAV-kontorene mandat til å bekjempe barnefattigdom Formål: Iverksette lokale tiltak og lokale modeller som kan danne utgangspunkt for arbeid med å kartlegge og samordne tjenester mot barn og unge som lever i fattigdom

4 Hvem får støtte? 67 kommuner/bydeler fått tilskuddsmidler Begge: 19 kommuner BLD: 29 kommuner AVDir: 57 kommuner Til sammen 86 kommunale enheter Geografisk spredning Nord: 21 kommuner Midt : 9 kommuner Øst/Oslo: 29 kommuner/bydeler Vest : 9 kommuner Sør: 18 kommuner 4

5 Problemstillinger og metode Prosjektets problemstillinger: 1. Hvordan forstår kommunene de lokale barnefattigdomsproblemene? 2. Hvordan har kommunene organisert arbeidet mot barnefattigdom, og i hvilken grad har tilskuddene ført til samarbeid i innad i kommunene? 3. Hva slags tiltak er iverksatt på grunnlag av tilskuddsmidlene, og hvordan har kommunene gått frem i utviklingen av tiltak? 4. Hvilke suksesskriterier har kommunene pekt ut for arbeidet sitt, og hvilke målsettinger har kommunene satt seg? 5. Hvordan planlegger kommunene å videreføre arbeidet mot barnefattigdom etter at prosjektperioden er over? Flersidig fokus: Både prosessevaluering og resultat evaluering Hva har vi ikke kunnet evaluere? 5

6 Data Rapportering fra 2006, 2007 og 2008* Evalueringsspørreskjema som ble sendt ut til alle tilskuddskommuner Svarprosent: 72 prosent (62 av 86 svart) Kvalitative intervjuer i 10 casekommuner og én bydel i Oslo Case-kommuner valgt på bakgrunn av: Størrelse Geografi Historikk i tilskuddsordningen (vært med lenge eller ny) Tilskudd fra én tilskuddsordning eller begge Gjennomført 30 intervjuer med 41 informanter Prosjektleder/prosjektmedarbeidere Administrative ledere på kommunalt nivå Lokalpolitikere * Christensen mfl Hyggen 2009, Nuland

7 LOKAL FATTIGDOMSSITUASJON, OPPMERKSOMHET OG MÅLGRUPPER 7

8 Store kommunale variasjoner flere Oslobydeler skiller seg ut Tall for

9 Kommunene oppfatter den lokale situasjonen ulikt, og er ulik grad bekvemme med fattigdomsbegrepet Dette er en kommune med mange barn som har foreldre med dårlig økonomi, uten at jeg forholder meg til et spesielt fattigdomsbegrep Vi ble litt paffe over at dette prosjektet nærmest ble kastet etter oss fra departementet Vi syntes at ordet fattigdom var for grelt å bruke Vi har i hvert fall nok av dem 9

10 Arbeidet som følger av tilskuddsordningen har ført til økt oppmerksomhet Vil oppmerksomheten vedvare? 10

11 Kommunene peker ut de samme målgruppene Barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn Barn i eneforsørgerfamilier De som faller ut av skolen Barn og unge med psykiske problemer Barn og unge hvis foreldre har psykiske problemer Viktig å jobbe forebyggende 11

12 Vanskelig å nå mange av målgruppene 12

13 Mange oppfattet barnefattigdomsproblemet som utelukkende et sosialhjelps- og/eller et barnevernproblem Får man da tak i alle som trenger det? Mange bruker fattigdomsbegrepet i en ikke-økonomisk betydning I tråd med de statlige handlingsplanene, men er fattigdom da det største problemet? Om lag halvparten forteller at de forankrer arbeidet i en plan eller strategi Hvor konkret og forpliktende er planen? Kommunene har i ulik grad en samstemt forståelse av problemet Hvordan påvirker dette arbeidet? 13

14 TILTAKENE 14

15 Omfanget av tiltak

16 Tiltakenes budsjettstørrelse

17 Eksempler på tiltak for å bekjempe barnefattigdom i kommuner og bydeler Utstyrsbank Billig kino Økonomi Gårdsbesøk Ferietur Badeland Åpen barnehage Tiltak Alle Sommerjobb Yrkesveiledning Interne foredrag Kompetanse Familieaktivitet Grønn patrulje Leksehjelp Sportsutstyr Støttekontakt Trafikkurs Økonomikurs Kursavgift Klær Individ Kilde: Hyggen 2009

18 Kategorier av tiltak

19

20

21 Idealer og realiteter 21

22 ORGANISERING OG SAMARBEID 22

23 Organisering av tiltakene Sosialkontor/NAV eller barneverntjenesten prosjekteier i de fleste kommunene Organisering varierer fra kommune til kommune Et stort flertall mottar tilskudd fra flere tilskuddsordninger Felles for flere kommuner er arbeid med: Bevisstgjøring Kompetanseheving Ildsjeler og sentrale personer viktigste forklaringer på at tiltakene blir kommunalt felleseie Tilskuddsordning (N=86) Prosent Kun midler fra én satsing 23 Midler fra mer enn én satsing 77 Både BLD og Avdir 44 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 24 Unge utenfor 8 Utsatte unge i overgangsfaser 12 Nordlandsprosjektet "ungdom i svevet" 6 23

24 Hvem er med i driften av tiltakene? 80 Etater/aktører involvert i driften i ett eller flere av tiltakene (N=62)

25 Samarbeid: idealer og realiteter Nært samarbeid mellom barnevern og sosialkontor Nært samarbeid mellom hhv barnevern eller sosialkontor og skolen Nært samarbeid mellom hhv barnevern eller sosialkontor og innvandrings-/flyktningkontor Nært samarbeid mellom hhv barnevern eller sosialkontor og helsestasjon Nært samarbeid mellom hhv barnevern eller sosialkontor og kulturetat Nært samarbeid mellom hhv barnevern eller sosialkontor og frivillige organisasjoner Nært samarbeid mellom hhv barnevern eller sosialkontor og privat næringsliv Svært viktig å få til samarbeid Helt/delvis enig i at samarbeid er tilstede 25

26 Etablering av NAV-kontor og arbeidet med barnefattigdom Lettere å samordne innsats Vanskeligere å samordne innsats Ingen betydning for samordning av innsats Økt oppmerksomhet Har betydd (N=40) Betydning på sikt (N=62) Oppmerksomhet i bakgrunnen Ikke betydning for oppmerksomhet

27 Forankring og veien videre Rapportering: % aktuelt å videreføre alle eller de fleste av tiltakene Om lag 1 av 3 aktuelt dersom tilskudd opphører Størst grad Barnevernkontor eller Sosialtjenesten som skal ha oppgave med å videreføre Årsaker til uaktuelt/usikker: Stram kommuneøkonomi Organisering av NAV-kontor prioriteres Videreføring avhengig av evaluering som viser at tiltakene gir positive erfaringer Viktig å tenke forankring i tiltaksarbeidet og organisering Noe misnøye knyttet til prosjektfinansering Videreføring dersom tilskudd opphører (N=62) Tiltakene skal videreføres Tiltakene skal ikke videreføres Usikker på videreføring 35 % 3 % 61% 27

28 Det er gjort noen tanker rundt forankring og finansiering og at vi skal klare å inkludere det i den vanlige driften vår. Det er helt avgjørende. Når det er tenkt i prosjektgruppa allerede nå (les: tidlig i prosjektperioden) hvordan man skal få det til, så er det kjempebra. Det er som regel svakheter i prosjekter. (intervju, kommunalsjef) Med NAV kom en helt ny organisering og jobbing. Prosjektet var en trygg base for mange, og man visste hvem man skulle forholde seg til. Den tette oppfølgingen fra prosjektet var umulig for et NAV-kontor å få til (intervju, prosjektmedarbeider) Man er jo skeptisk til prosjektmidler. Klarer man å dra det over i permanent drift etter hvert? Kommer det mer penger? Sannsynligvis ikke, og da må kommunen overta det. Og med den stramme kommuneøkonomien som har vært de siste årene, så blir ikke det noe. Øremerkede midler ville vært lettere for kommunen. (intervju, kommunalsjef) 28

29 MÅLSETTINGER OG MÅLOPPNÅELSE 29

30 Overordnete målsettinger for satsingene Deltakelse på lik linje med andre for fattige barn og unge Motvirke marginalisering, sosial isolasjon og reproduksjon av fattigdom Tabell 8.1 Kommunenes forhold til de nasjonale målsettingene. Prosent. N=62 I stor/noen grad I liten grad Ikke sikker Kommunen forholder seg til de nasjonale målsettingene

31 Er de overordnete målene oppnådd? Deltakelse på lik linje med andre? Generelt kan vi si at satsingen har bidratt til å skape anledninger til at utvalgte grupper barn og unge i områder med store levekårsulemper har fått anledning til å bidra på linje med andre anledninger de kanskje ellers ikke ville hatt

32 Er de overordnete målene oppnådd (forts) Motvirke marginalisering og sosial isolasjon? Tilrettelegging for deltakelse er ikke i seg selv tilstrekkelig. Jo mer kompliserte og sammensatte problemene er, jo mindre realistisk at enkeltstående tiltak kan hjelpe. Men tiltakene kan bidra gjennom å være viktige ledd i en større tiltakskjede Motvirke reproduksjon av fattigdom? Ikke realistisk å forvente at disse tiltakene alene kan motvirke reproduksjon av fattigdom, men de kan være et bidrag

33 Er lokale mål oppnådd? Omtrent halvparten av kommunene og bydelene oppgir a de har nådd alle sine målsettinger Mangel på tid og organisasjonsmessige problemer er de viktigste årsakene til at kommunene ikke har nådd målsettingene sine Tabell 8.2 Måloppnåelse i bruk av tilskuddsmidlene. Prosent Nådde alle sine målsettinger Nådde ikke alle målsettinger N

34 Er lokale mål nådd (forts)? Samarbeidet med lokale aktører og god organisering er de viktigste forklaringene på god lokal måloppnåelse En annen viktig faktor har vært oppmerksomhet fra kommunens politiske og administrative ledelse En tredje viktig faktor har vært lokale tilpasninger og justeringer av målsettingene

35 Utfordringer framover la hundre blomster blomstre... funksjonelt på kort sikt, men kanskje ikke på lengre sikt? Beholde fokuset på at å motvirke effektene av barnefattigdom må handle om et fokus på å arbeide for sosial inkludering og økt mestringskompetanse men målrette tiltakene mer mot kjente risikogrupper? Å nå de som trenger det mest på en ikke-stigmatiserende måte tenke kreativt om samarbeid med lokale krefter? Beholde fokuset på barnefattigdom som en del av hverdagen til klienter, men også til andre hvordan holde denne fanen høyt framover?

36 OPPSUMMERING OG VEIEN VIDERE 36

37 Noen hovedfunn 1. Store variasjoner i oppmerksomheten om barnefattigdom, innen og mellom kommunene 2. Sosial deltakelse anses som vel så viktig som materielle levekår Disse barna var fattige på aktiviteter. De kommer på skolen uten å ha opplevd noe. 37

38 Noen hovedfunn 1. Store variasjoner i oppmerksomheten om barnefattigdom, innen og mellom kommunene 2. Sosial deltakelse anses som vel så viktig som materielle levekår 3. Tilskuddsmidlene har ført til økt oppmerksomhet - Vil den vedvare? 4. Ulik organisering: mange etater involvert, mest barnevern/sosialkontor. Mye samarbeid mellom kommunale etater, mindre med frivillige og lite med private 5. Ildsjelene er viktige 6. NAV-reformen uklart hva den har betydd 7. Stor kreativitet og stor innsatsvilje i tiltaksutviklingen 8. Lite systematisk brukermedvirkning og brukerevalueringer 9. Stor avstand idealer/realiteter, men kommunene synes de når sine egne mål 10. Tiltakene har skapt anledninger for sosial deltakelse, men kan ikke avgjøre hva tiltakene betyr på lang sikt 38

39 Hvis ordningen skal videreføres.. Enkle og ubyråkratiske tiltak Samordne like tilskuddsordninger Bevare innretning mot sosial inkludering og økt (mestrings)kompetanse Bedre politisk forankring vil gi bedre generell forankring. Krav om politisk behandling av søknader Gjøre tildelingen bedre kjent i kommunene Klarere avgrensning av risikogrupper Konkrete målsettinger slik at arbeidet kan evalueres underveis 39