Ansvar for hverandre HANDLINGSPLAN MOT FATTIGDOM

Transkript

1 Ansvar for hverandre HANDLINGSPLAN MOT FATTIGDOM

2 Innhold 1.0 Bakgrunn side Fattigdom side Begrepet 2.2 Antall barnefattige 2.3 Fattigdom og levekår 2.4 Måleindikatorer. 2.5 Fattigdom i Sola 2.6 Tiltak og virkemidler 2.7 Sammendrag 3.0 Statlige føringer og tiltak side Regjeringens visjon 3.2 Statlige handlingsplaner 3.3 NAV- reformen 4.0 Lokale føringer ( Kommunens Visjon ) side Kommuneplan Økonomiplan Relaterte planer 5.0 Vurderinger side Mål og strategier side Tiltaksplan side

3 1.0 Bakgrunn Fafo ( Institutt for arbeidslivs - og velferdsforskning ) la i 2009 frem rapporten, Barnefattigdom i Norge. Rapporten rettet politisk og offentlig oppmerksomhet mot temaet fattigdom blant barn og viste at barnefattigdommen hadde økt i perioden 2000 til Formålet med denne rapporten var å beskrive omfanget av barnefattigdom i Norge og kartlegge den kommunale variasjonen i barnefattigdom. Videre å se på utviklingen i andelen fattige barn i perioden 2000 til 2006, og undersøker hvem som var spesielt utsatt for å vokse opp i en husholdning med en inntekt under fattigdomsgrensa. I tillegg ønsket en å kartlegge omfanget av barn som bodde i en husholdning som mottok sosialhjelp. I følge Fafo- rapporten hadde Sola kommune i perioden fra en økning i antallet barnefattige fra 231 barn i år 2000, til 297 barn i år Ovennevnte tall må ses i forhold til det faktum at det etter 2004 var en omlegging av statistikken. Dette gjør at en skal være forsiktig med å sammenligne tallene direkte. For å styrke innsatsen mot barnefattigdom i kommunen, besluttet rådmannen at det skulle lages en handlingsplan mot barnefattigdom i kommunen. Det ble derfor i januar 2010 søkt om statlige prosjektmidler til å gjennomføre handlingsplan arbeidet. I mai 2010 ble Sola kommune innvilget kr til, Barnefattigdom et prosjektet for å få laget en kommunal handlingsplan. 2.0 Fattigdom 2.1 Begrepet I europeisk tradisjon oppfattes og beskrives fattigdom som relativ deprivasjon ( begrepet relativ deprivasjon sikter til færre materielle goder i forhold til en valgt referansegruppe ) Fattig er den som opplever eller oppfatter å mangle det de fleste andre har. Den vanligste metoden er å fokusere på utilstrekkelig inntekt. Lite penger er kun en av mange dimensjoner ved fattigdom, men i praksis den mest sentrale. Med fattigdom forstås at personen har så lav inntekt at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. Medianinntekten er det beløpet ( etter skatt ) som deler en gruppe i to like store deler når inntekten sorteres økende eller fallende, dvs. at det vil være like mange over som under grensen. 3

4 Medianinntekt for ulike grupper i 2009 ( Kilde SSB )( Oppdaterte tall er ikke tilgjengelig ) Husholdstype Medianinntekt 2009 Alle hushold Enslig Enslig forsørger Par med barn I Norge og resten av Europa er det vanlig å bruke OECD s eller EU mål for fattigdom. OECD definerer fattigdomsgrensen ved 50 prosent av medianinntekt, mens EU har et mindre strengt mål på fattigdom og benytter 60 prosent av medianinntekt som mål på det de kaller risk of poverty 2.2. Antall barnefattige. I rapport fra FAFO ( Barnefattigdom i Norge 2009 ) økte antallet barnefattige fra 5,1 prosent til 7,9 prosent fra 2000 til Det betyr at barn levde i fattige familier - mot i I samme rapport kom det frem at: En større andel av sosialhjelpsmottagere er nå under fattigdomsgrensen. Trygd er i mindre grad enn før i stand til å løfte barnehusholdninger over fattigdomsgrenen. Andelen fattige blant barn av enslige forsørgere har doblet seg fra 2000 til Barnefattigdom rammer spesielt barn av foreldre med lav utdanning, foreldre uten fast jobb og foreldre med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn i store husholdninger, med enslig forsørger, i husholdninger som mottar sosialhjelp eller er velferdsstatsavhengige er også utsatt 2.3 Fattigdom og levekår Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har. I enkelte studier har fattige barn fortalt at en oppvekst uten penger fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel. Andre studier viser at disse barna har en større sannsynlighet enn andre barn for å havne i en vanskelig livssituasjon når de blir voksne, det være seg å motta sosialhjelp, å være arbeidsløs, å ikke fullføre videregående skole eller bli mor som tenåring. Barnefattigdom bryter også barns rettigheter. FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til gode levekår og alle barn rett til lek og fritid. Barn fra lavinntektsfamilier får ofte ikke disse rettighetene innfridd. 4

5 Spesielt barn av foreldre med lav utdanning, løs tilknytning til arbeidslivet og ikke-vestlige bakgrunn er utsatt. Barn i store husholdninger har større sannsynlighet for å være fattige enn barn i små husholdninger. Er det fire barn eller flere i familien, øker faren for at barna er fattige. Det er særlig blant ikke-vestlige innvandrere vi finner store familier, og i disse familiene er over halvparten av barna fattige. 32 % av de fattige barna har ikke-vestlig bakgrunn. Arbeid har vært regnet som viktig for å komme seg ut av fattigdom. Derfor kan det synes overraskende at tre av fire fattige husholdninger har inntekt fra arbeid, men undersøkelsen peker i retning av at tilknytningen til arbeidslivet er ustabil og svak. Likevel har seks av ti fattige barn minst en forelder som er i arbeid. Å være i arbeid er og blir et sentralt element i det å bekjempe fattigdom. Derfor er det viktig at myndighetene sørger for at utsatte grupper får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Barn av enslige forsørgere har tre ganger så stor risiko for å havne under fattigdomsgrensen som andre barn. Deres andel av de fattige barna har doblet seg i perioden. Også barn i familier som mottar sosialhjelp eller på annen måte er avhengig av velferdsstaten er mer utsatt enn befolkningen for øvrig. Ifølge rapporten kan det se ut som trygder i mindre grad enn tidligere er i stand til å løfte barnehusholdninger over fattigdomsgrensen. I Norge er ikke problemet med fattigdom at man direkte sulter, men at man mangler det viktigste andre barn har. En oppvekst med dårlig råd fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel. FAFO-rapporten viser til at barn som kommer fra skrinne kår, har en større sannsynlighet for å havne i en vanskelig livssituasjon når de blir voksne, enten det er å bli arbeidsløs, mottaker av sosialhjelp, ikke fullføre videregående skole eller bli mor som tenåring. 2.4 Måleindikatorer Det er som tidligere nevnt ulike måter å beregne antallet barnefattige, OECD eller EU bergningsmåte. En tredje måte kan være å bruke levekårsindeksen. Den tar ikke for seg barnefattige spesielt, men sier noe om innbyggernes objektive levekår. Denne kan bla brukes til å måle endringer, og for å sammenligne med andre kommuner. Sola kommune kom i 2008 helt på topp i SSB- levekårsindeksindeks. De mål eller indikatorer som inngår i indeksen er: Sosialhjelpstilfeller 16 år og over pr. 100 innbyggere. Dødelighet i alt pr innbyggere. Års gjennomsnitt Alders- og kjønnsstandardiserte tall. Uførepensjonister år pr. 31. desember 2000 pr innbyggere år. 5

6 Attføringspengetilfeller. Løpende tilfeller 31. desember 2000 pr innbyggere år. Voldskriminalitet. Siktelser etter bostedskommune /-bydel. Gjennomsnitt for 1998 og 1999 pr innbyggere. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak pr. 100 innbyggere år Overgangsstønad. Mottakere i alt pr. 100 kvinner år pr. 31. desember Lav utdanning. Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen år pr. 1. oktober 1999 (inngår ikke i indeksen). I forbindelse med offentliggjøring av tallene, uttalte daværende ordfører blant annet følgende til Nettavisen: Kommunens viktigste oppgaver er å tilrettelegge for gode og trygge arbeidsplasser. Får vi arbeidsledige, så må de gå på NAV. Da må vi stille med det som er nødvendig der. Det beste er at folk har jobb. Kommunebarometeret er en annen måleindikator utviklet av Kommunal Rapport. I barometeret gjøres en sammenligning av landets kommuner basert på til sammen ca. 100 sentrale nøkkeltall hentet fra 13 hovedområder. Dette er områder som grunnskole, pleie og omsorg, barnevern, barnehage, helse, kultur, sosialtjeneste, økonomi, osv. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen drives. Tallene er i all hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, endelige tall for For 2012 gis Sola kommune en samlet plassering på 36 plass av til sammen 429 kommuner. Barn i lek i en av kommunens barnehager 6

7 2.5 Fattigdom i Sola Andelen fattige varierer sterkt mellom grupper. De største gruppene er, enslige, enslige forsørgere, store barnefamilier og innvandrere. Ikke vestlige innvandrere har gjennomsnittlig lavere yrkesdeltakelse og høyere arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig og er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntektsproblemer. Færrest fattige finner vi blant middelaldrende og eldre par uten barn. Pr i dag ligger folketrygdens minstepensjon på ca. kr * Minstepensjonen ligger over den definerte fattigdomsgrensen. Det er en sterk sammenheng mellom liten eller manglende tilknytning til arbeidslivet og vedvarende lavinntektsproblemer. De fleste finner vi blant mottakere av offentlige stønader, særlig blant mottakere av sosialhjelp. Med dette utgangspunkt har NAV- Sola tatt en manuell gjennomgang av alle mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgeransvar for barn under 18 år. For å unngå å inkludere mottakere med engangsytelser/ kortidsytelser, har en valgt kun å ta med de som har mottatt sosialhjelp i minimum 6 måneder. Omfanget av fattigdom statistisk sett avhenger altså av den definisjonen som legges til grunn. Uavhengig av hvilken definisjon som legges til grunn, er det viktig å iverksette gode tiltak for å bekjempe fattigdomsproblematikken i Sola kommune. *Størrelsen på minstepensjon fra enslig pensjonist kr ( grunnpensjon kr særtillegg kr ) Enslig pensjonist kr. ( grunnpensjon kr særtillegg kr ) Nytt grunnbeløp blir som hovedregel endret fra 1.5. hvert år, men er enda ikke klart. Antall barnefattige fordelt på hovedgrupper Enslig forsørger Innvandrere Andre Sum kvartal 12 Denne grafen viser antall barn av foreldre som har mottatt økonomisk sosialhjelp i 6 måneder eller lengre. 7

8 Andre kommuner i Jærregionen, vil benytte samme grensegang når de lager sine fattigdomsplaner. Dette vil gi Sola kommune viktige referansetall i oppfølgingen av handlingsplanen. Tallene fremkommer ved manuell telling. Dette er gjort for å sikre at tallene er mest mulig reelle. Ovennevnte tall er vesentlig lavere enn tallene fra FAFO rapporten for Utover de usikkerheter som er knyttet til Fafo tallene ( jfr. side 3 pkt 1. innledning ) vil en fremheve følgene mulige årsaker: Mottak av flyktninger i bestod i hovedsak av familier, ofte store familier. Disse mottar ofte økonomisk sosialhjelp utover 6 måneder og får således antall barn registrert som barnefattige. En annen faktor kan være feilmarginer dersom elektronisk statistikk ikke holdes kontinuerlig oppdatert. For å unngå dette, har en valgt å gå igjennom statistikk materialet og foreta en manuell telling. Dette vil også bli gjort i oppfølgingen av handlingsplanen. Dette for å sikre riktige sammenligningstall. Omsorg for hverandre 2.6 Tiltak og virkemidler. Strategier Tiltak for å motvirke fattigdom kan sorteres inn under følgende tre strategier: Tiltak for å få folk i arbeid. Tiltak for å få folk i arbeid slik at de kan forsørge seg selv er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom. Arbeidsmarkedspolitikken og tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten er i hovedsak et statlig ansvar, og tiltak for å få folk i arbeid må således være hovedstrategien i en tiltaksplan mot fattigdom. NAV- Sola står, og vil stå sentralt i denne strategien. Sikring av rimelig inntekt For å sikre personer med svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet en rimelig inntekt kan det være nødvendig å vurdere nye typer av tiltak. I dag følger NAV- Sola statens veiledende satser. 8

9 Sosial inkludering av barn og unge Å leve i fattigdom over tid kan innbære å måtte avstå fra materielle goder, men kan også medføre manglende deltakelse i viktige sosiale og kulturelle fellesskap. Innsats for å forebygge fattigdom blant barn må derfor rettes inn både mot foreldre og barna. For barn og unge er deltakelse i og tilhørighet til familie, skole- fritidsmiljø forutsetninger for en god oppvekst. 2.7 Sammendrag Sola kommune fikk i mai 2010 kr i prosjektmidler til å lage en fattigdomsplan. Midlene ble også brukt til å prøve ut nye typer tiltak. På bakgrunn av erfaringer med disse tiltakene, har en valgt å foreslå til sammen 10 tiltak fordelt på ovennevnte tre strategier. Det viser her til tiltaksoversikt side 20, 21 og 22 Forslag til nye tiltak: Tiltaksplan side 20 Strategi 2 : Sikring av rimelig inntekt. Tiltak 2: Engangsstønad ved fødsel. Engangsstønad ved fødsel er i dag på kr ,-. Praksis i dag er at mor får beholde ,- til utstyr til barnet og at dette beløpet da ikke legges til grunn ved inntektsberegning. I Jærkommunene er engangsbeløpet en får beholde uavkortet ved fødsel kr Antallet sosialhjelpmottakere som mottok engangsstønad i 2011 var 6 personer. Det foreslås at også Sola kommune øker engangsbeløpet til kr Tiltaksplan side 20 Strategi 2 : Sikring av rimelig inntekt. Tiltak 5: Utvide delegasjon for å benytte 19 i sos.tj.loven Sosiale tjenester i NAV-Sola er i dag gitt delegasjonsmyndighet til å gjøre vedtak etter 19 med maks kr. 5000,-. Dersom søknadsbeløpet er høyere må saken fremmes for klientutvalget. I påvente av behandling i utvalget, ( gjerne ventetid på opptil 6 uker ) opplever sosialtjenesten at brukere ( ofte barnefamilier) blir værende i en vanskelig livssituasjon i unødvendig lang tid. Dette dreier seg om et begrenset antall saker ( i 2011 fire - fem saker. ) I alle sakene ble utvidet støtte innvilget av klientutvalget. Delegasjonsmyndigheten foreslås utvidet til kr ,-. Forslag til videreføring av tiltak: Tiltaksplan side 21.Strategi 3 : Sosial inkludering av barn og unge. Tiltak 1: Aktivitetstilskudd til barn og unge. Hovedmålgruppen er barn og familier som mottar bistand fra sosialtjenesten og / eller er i kontakt med barnevernet/ ungdomsteamet. I 2011 ble det brukt ca. kr i løpet av 3 måneder ( sommer ) til tiltaket. I denne perioden fikk 9 barn dekket fritidsaktiviteter / kontingenter, mens 10 familier/ enslige fikk dekket ferie ( organisert og uorganisert ). Tiltaket har fått gode tilbakemeldinger, og foreslås videreført med kr for sommeren En vil også forsøke å tilpasse denne ordningen slik at en kan imøtekomme lag og 9

10 organisasjoners behov for å kunne integrere og beholde medlemmer som ikke betaler kontingent eller mangler utstyr. Tiltaksplan side 21 Strategi 3 : Sosial inkludering av barn og unge. Tiltak 2: Videreføre/ utvikle utstyrspool ordningen. Hovedmålgruppen er den samme som for ovennevnte tiltak. Det er opprettet et samarbeid med en sportskjede om at barnefamilier kan handle sportsutstyr ved bruk av rekvisisjoner. I 2011 fikk 8 familier hjelp til utstyr til barna fra dette tiltaket. Også dette tiltaket har fått gode tilbakemeldinger, og foreslås videreført med kr for STATLIGE FØRINGER OG TILTAK 3.1 Regjeringens visjon "Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunn og arbeidsliv. Alle i Norge skal ha mulighet til å bruke sine evner i et lønnet arbeidsliv. Grupper som ikke får fotfeste i arbeidslivet, sliter mest med fattigdom. Arbeid for alle er slik sett viktig for denne regjeringen også i et velferdsperspektiv. Regjeringen har blant annet gjennom stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering og gjennomføringen av NAV reformen og pensjonsreformen lagt til rette for og fremmet tiltak for at alle skal kunne delta i arbeidslivet etter evne." 3.2 Statlige handlingsplaner Stortingsproposisjon 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning St.meld. nr. 9 ( ) "Arbeid, velferd og inkludering", St.meld. nr. 16 ( ) " Tidlig innsats for livslang læring" St.meld. nr. 20 ( ) "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller" presenteres som elementer i regjeringens helhetlige politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering. NOU 2011:15 Rom for alle 10

11 3.3 NAV reformen NAV reformen er vidtrekkende og banebrytende. Stortingsproposisjon 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning la grunnlaget for beslutningen om at hver kommune skal etablere en førstelinjetjeneste med et arbeids- og velferdskontor som vil være brukernes kontaktsted for hele tjenestespekteret i dagens tredelte forvaltning. Reformen har sin rot i behovet for nye grep som setter brukeren i sentrum 4.0 LOKALE FØRINGER ( KOMMUNENS VISJON ) Visjonen for Sola kommune er Ansvar for hverandre. Visjonen gir uttrykk for et ønske om positive relasjoner mellom mennesker i kommunen forankret i stabile nettverk, positiv tilhørighet og identitet, samt en positiv bærekraftig utvikling, i takt med regionens utvikling. 4.1 Kommuneplan For å nå visjon og hovedmål har kommuneplanutvalget vedtatt at en i kommuneplan skal legges opp til å bygge på positive relasjoner mellom mennesker i kommunen forankret i stabile nettverk, trygghet, positiv tilhørighet og identitet. Kommuneplanen er inndelt i fem satsingsområder: 1. Livskvalitet og velferd (levekår) 2. Oppvekstvilkår (oppvekst), 3. Kultur fritid og næring 4. Organisasjon 5. Samfunn, plan og regulering (samfunnsutvikling) Under satsingsområdet Livskvalitet og velferd, er det spesielt to delmål som bør nevnes i forbindelse med denne handlingsplanen mot fattigdom. Det skal fremmes økonomisk og sosial trygghet ved å hjelpe personer over vanskelige livssituasjoner Kommunen skal arbeide aktivt med integrering gjennom opplæring, arbeidstiltak, botilbud, tilbud innen ungdoms- og idrettsarbeid og tiltak spesielt tilrettelagt for å bedre de generelle livsvilkårene 11

12 I alle kommuneplaner siden 1998 blir det understreket at det skal være godt å bo i Sola kommune. En viktig utfordring for kommunens virksomheter blir å legge til rette for å opprettholde de gode levevilkårene som kommunen har og som gir grunnlag for den enkeltes livskvalitet. Folkehelsearbeidet er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. Kommunen vil styrke de verdier som gir det enkelte individ og gruppe muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og livssituasjon. For å styrke folkehelsearbeidet ble det i september 2011 ansatt en folkehelsekoordinator i fast stilling. 4.2 Økonomiplan I økonomiplanen bindes handlingsplanens langsiktige mål med tiltak og prioriteringer. Fattigdomsproblematikken i Sola kommune er ikke direkte nevnt i gjeldende økonomiplan. Dette vil rådmannen vurdere i forbindelse med rulleringen av planen til høsten. 4.3 Relaterte planer Tiltak for rusavhengige, bostedsløse og mennesker med psykiske lidelser er beskrevet, og er / vil bli politisk behandlet i kommunen : Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid Boligsosial handlingsplan VURDERINGER Det er vanskelig å måle utbredelsen av fattigdom i en kommune. Det er vanlig å legge den statlige levekårsindeksen til grunn for fattigdomsvurderinger. Denne er omtalt under kapittel 2 om fattigdom Sola kommune erkjenner at det finnes et fattigdomsproblem i kommunen, og det er uttalt at dette skal bekjempes. Hovedstrategien må være inntektssikring gjennom sysselsetting. Det er imidlertid en kjensgjerning at det finnes deler av befolkningen som ikke lar seg sysselsette i lønnet arbeid og at det offentlige må ha et sikkerhetsnett som gir også disse gruppene et anstendig livsgrunnlag. Det vesentlige ansvaret for dette vil ligge på NAV kontoret Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet, og skal få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad 12

13 Oversikt over antall personer som var arbeidsledige i perioden fra mai 2011 til mai 2012 viser et gjennomsnitt på 185 personer. Arbeidsledige mai 2011 tom april gjsnitt mai juni juli aug sep okt nov des jan feb mars april Dersom en ser på aldersfordelingen på disse arbeidsledige, finner en følgende aldersfordeling. Arbeidsledige fordelt på alder år og under år år år år år 60 år og over okt nov des jan. 12 feb mars april Den største gruppen arbeidsledige er gruppen år. Dette gjelder for hele perioden ( oktober mai 2012 ) Økning i antall arbeidsledige fører ofte også til i økning i antallet som mottar økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelpen skal være et sikkerhetsnett som bidrar til å sikre at alle har et økonomisk livsgrunnlag. 13

14 I perioden september 2011 til mai 2012 viser vedlagte graf aldersfordelingen på de som mottok hjelp. Mottakere av økonomisk sosialhjelp fordelt på alder år og under og over sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 Antallet personer og husstander som over tid har sosialhjelp som hovedinntektskilde skal reduseres fortrinnsvis ved å få flere inn i lønnet arbeid eller annen kompetansegivende aktivitet. Dernest skal varig arbeidsuføre overføres til trygdeordninger. Sola kommune følger statens veiledende minimumssatser for sosialhjelp. Disse er: Husstandstype: Enslig kr Ektepar /samboere kr Barn 0-5 år kr Barn 6-10 år kr Barn år kr Enslige hjemmeboende ungdom år kr. 3415, 6.0 MÅL OG STRATEGIER Det overordnede målet i planen er å redusere antallet fattige i kommunen. For å oppnå denne målsettingen foreslås det tre strategier: 1. Få flere folk i arbeid 2. Sikring av rimelig inntekt 3. Sosial inkludering av barn og unge 14

15 Barn i lek på en av skolene i Sola For å kunne arbeide videre med tiltakene, er det viktig at brukerne har en god boligsituasjon. I denne sammenhengen arbeides det aktivt med å finne gode løsninger på boligsosiale problemstillinger. Det vil i løpet av høsten 2012 bli lagt frem for politisk behandling en ny boligsosial handlingsplan Problemstillinger knyttet til fattigdom og bolig, vil bli tatt med i planarbeidet. 7.0 TILTAKSPLAN Tiltakene tar i utgangspunkt i de tre strategiene. I tiltaksoversikten er det tatt med tiltak som foreslås videreført og forslag til nye tiltak. For å kunne nå overordnet målsetting, Å redusere antallet fattige i kommunen, foreslås til sammen 10 ulike tiltak under de tre strategiene. Utfordringene for til personer med innvandrer bakgrunn, rusmisbrukere, psykisk syke og andre marginaliserte grupper gjør at det er viktig å samarbeide på tvers av tjenesteområdene i kommunen. Et hovedfokus vil og bør likevel være barn og unges situasjon. På kort sikt gjelder det å minimere opplevelse av fattigdom. På lengre sikt gjelder det å påse at alle kommer gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer dem til et arbeidsliv. Dette er absolutt den viktigste satsingen for å forebygge framtidig fattigdom. Rådmannen vil legge opp til at fattigdomsbekjempelse fortsatt skal integreres som en naturlig del av tjenesteproduksjonen og gis oppmerksomhet hos alle de virksomheter som har et delansvar Kultur og fritid legger til rette for allmenne fritidstilbud for barn og unge. Helsestasjonen møter foreldre og ungdom og er i posisjon til å identifisere familier med særlige utfordringer. Skolene og barnehagene treffer barn og unge hver dag og er kommunens nærmeste tjenesteyter til å se det enkelte barns og den enkelte ungdoms daglige situasjon. 15

16 prosent NAV Sola og virksomhet psykisk helse har den løpende oppfølgingen av rusmisbrukere og deriblant et ansvar for tilrettelegging av bolig for særlig vanskeligstilte. NAV har også ansvar for kommunens introduksjonsprogram og er et ressurssenter For personer med innvandrerbakgrunn. SLT er en samordnings- og samhandlingsarena for å tverretatlig kunne møte utfordringene rundt ungdom. SLT har oversikt over ungdomsmiljøene og et særlig blikk på utsatte grupper Barneverntjenesten har ansvar for hjelpetiltak til utsatte barn og unge. Virksomheten kan kun i mindre grad gi økonomisk støtte, men arbeider generelt for å legge oppvekstforholdene til rette for barn og unge. Tjenesten driver gruppetiltak for utsatt ungdom og utstrakt rådgivning og veiledningsvirksomhet overfor enkeltfamilier Dersom en skal lykkes med å få redusere antallet barnefattige, må en få redusert antallet familier som har behov for økonomisk hjelp i 6 måneder eller mer. I neste graf vises utviklingen i kommunen sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Sist, men ikke minst vises ( rød søyle ) mål for Målet er å få redusert antallet sosialhjelpsmottakere som trenger hjelp i mer enn 6 måneder til 35 % ( av totalt antall som mottar hjelp) Tall for 1. kvartal 2012 viser en nedgang til 38 %. Andelen sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer mål 2012 gj snitt rogaland Kilde: Kostratall

17 7.0 TILTAKSPLAN Overordnet mål: Å redusere antallet fattige i kommunen Strategi 1: Få flere folk i arbeid Nr. Tiltak Beskrivelse Mål - gruppe 1 Ungdomsgaranti for unge under 20 år 2 Informasjonsmøter for sykemeldte og arbeidssøkere Unge under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, får tilbud om arbeidsrettede tiltak i samarbeid med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten år. Samarb. avtale fylkes.kom. og NAV Ansvar Evaluering Kostnad Oppstart Månedlig Ordinær Gjennomføre bransjeuke Arbeidssøkere NAV-Sola ½ årlig Ordinær Opprette ungdomsteam med fokus på år NAV-Sola Løpende Ordinær individuelt oppfølgingsarbeid for aldersgruppen Økt samarbeid med lokale arbeidsgivere gjennom markedsføring ( egen brosjyre) Videreutvikle samarbeid på tvers med andre samarbeidspartnere i kommunen spesielt i forhold til voksenopplæringen,lokale arbeidsgivere og oppfølgingstjenesten i fylket Arbeidssøkere NAV-Sola Løpende Ordinær Arbeidssøkere NAV-Sola Løpende Ordinær Iverksatt Våren 2013 Høsten 2012 Iverksatt Iverksatt 3 Arbeidsrettet og økt kvalitet i oppfølgingsarbeidet Standardiserte arbeidsprosesser for å sikre kvaliteten i oppfølgingen av : sykefraværsoppfølging, behovsvurdering, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplaner Alle sykemeldte og arbeidsledige NAV-Sola Løpende Ordinær Iverksatt 17

18 Strategi 2:Sikring av rimelig inntekt Nr. Tiltak Beskrivelse Mål - gruppe 1 Sikre økonomisk tryggehet Spesielt fokus på barnefamilier. gjennom bruk av statlige normerte satser for økonomisk Ta hensyn til høyere boutgifter i takt med sosialhjelp prisutviklingen i utleiemarkedet. Familier med lav inntekt Familier med lav inntekt Ansvar Evaluering Kostnad Oppstart NAV-Sola Løpende Ordinær NAV-Sola Løpende Ordinær Iverksatt Iverksatt 2 Sikre individuelle økonomiske behov 3 Informere og gi råd/ veiledning for å øke inntekt og redusere gjeld 4 Sikre økt sysselsetting ved bruk av Kvalifiseringsprogrammet 5 Økt fleksibilitet for å hjelpe brukere å overvinne en vanskelig livssituasjon Ta utgangspunkt i livsopphold satser etter vedtatte normer Kvalitetssikre saksbehandling av økonomisk sosialhjelp Tilleggsytelser ( barnepass, tannbehandling, briller, skoleturer, transport etc. ) Engangsstønad ved fødsel beholde kr til utstyr til barnet ( legges ikke til grunn som inntekt) Økonomisk veiledning Gjeldsrådgivning Husbankens bostøtteordning Samordning av tjenester opp mot statlige tiltak Trygd til forvaltning Skreddersydde tiltak Samordning m/statlige tiltak Utvide delegasjon for å benytte 19 i sos.tj.loven til kr ,- Familier med lav inntekt Familier med lav inntekt Familier med lav inntekt Familier med lav inntekt Familier med lav inntekt Langtidsmottakere av øk.sosialhjelp Personer i en vanskelig og akutt livssituasjon NAV-Sola Løpende Ordinær NAV-Sola Løpende Ordinær NAV-Sola Løpende Ordinær Iverksatt Iverksatt Iverksatt NAV-Sola Løpende Kr Etter politisk godkj. NAV-Sola Løpende Ordinær Iverksatt NAV-Sola Løpende Ordinær Ordinær Iverksatt Etter politisk godkj. 18

19 Strategi 3: Sosial inkludering av barn og unge Nr. Tiltak Beskrivelse Mål - gruppe 1 Inkludering av barn og unge Aktivitetstilskudd til barn og ungdom Familier med lav i fritidsaktiviteter inntekt Ansvar Evaluering Kostnad Oppstart Kommunalsjefer ½ årlig kr Videreføre / utvikle utstyrspool ordningen Sikre at barn og unge kan få tilgang til nødvendig utstyr for å kunne delta på ulike fritidsarrangementer Familier med lav inntekt NAV-Sola Kr

20 Vedlegg 1 Prosjektorganisasjon: Styrings / referansegruppe : Kommunalsjef Vigdis Torjussen Kommunalsjef Rune Moen Prosjektgruppen, faste medlemmer : Leder NAV-Sola Marit Ladsten Fritidsjef Kari Helene Rosenlund Konst. barnevernsjef Kjersti Sandanger Konst. leder for helsestasjonen Veslemøy Gjørøy Prosjektgruppens, konsultative medlemmer : NAV- Sola Linh Pham Dysjaland Prosjektleder : Spesialrådgiver Egil Larsen 20

21 Kilder Stortingsproposisjon 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning St.meld. nr. 9 ( ) "Arbeid, velferd og inkludering". St.meld. nr. 20 ( ) "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller" presenteres som elementer i regjeringens helhetlige politikk for sosial utjevning, inkludering og fattigdomsbekjempelse. Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering. NOU 2011:15.Rom for alle NOVA Kommunenes innsats mot barnefattigdom ( artikkel) NOVA- Hva kjennetegner barnefattigdom ( artikkel ) FAFO rapport 2009:38 Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. 21

22 22