Saksframlegg ØKONOMISK TRYGGHET, SOSIAL UTJEVNING OG AKTIV DELTAKELSE FOR ALLE INNBYGGERNE I TRONDHEIM.

Transkript

1 Saksframlegg ØKONOMISK TRYGGHET, SOSIAL UTJEVNING OG AKTIV DELTAKELSE FOR ALLE INNBYGGERNE I TRONDHEIM. Arkivsaksnr.: 07/45006 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar handlingsplan for bekjempelse av fattigdom og slutter seg til mål og tiltak som er skissert i planen Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 Bakgrunn Trondheim kommunes handlingsplan for å bekjempe fattigdom har som overskrift Økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse for alle innbyggerne i Trondheim. Bystyret har bedt om å få utarbeidet fattigdomsplan. Denne planen er en lokal tilpasning av regjeringens handlingsplan som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet i Om fattigdom Fattigdom handler ikke bare om økonomi. I tillegg til mangel på tilstrekkelig og forutsigbar inntekt, dreier fattigdom seg også om mangel på muligheter for å stå i jobb eller delta i ulike aktiviteter, forskjellige helseproblemer, rusavhengighet og psykiske problemer som gjør at den enkelte kan bli isolert eller utstøtt. Opplevelsen av fattigdom vil for de aller fleste ha sammenheng med redusert mulighet for å delta i det vanlige samfunnslivet, i organisasjonsliv, i idrett, kulturaktiviteter og redusert mulighet for å reise på ferie eller besøke familie. Fattigdom beskrives i hovedsak som relativ fattigdom, som ikke bare er dekning av grunnleggende behov, men egen levestandard sett i forhold til omgivelser og samfunnet ellers. Statistisk sett er husstander med en inntekt og enslige mer utsatt for fattigdom. I Trondheim er det omkring 1800 husstander som hver måned mottar økonomisk sosialhjelp. Av disse er 2/3-deler enslige. Det er ca barn i de husstandene som mottar økonomisk sosialhjelp. Vi har hatt en utvikling i Trondheim der antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er redusert med omkring 10 % per år de siste årene. Økonomisk fattigdom er likevel ikke identisk med de som mottar økonomisk sosialhjelp. Husstander eller enslige som har lav inntekt eller lave trygdeytelser kan ha en inntekt som er sammenlignbar med de som mottar økonomisk sosialhjelp. Det er omkring uføretrygdende i kommunen. Av disse er omkring minstepensjonister. Statens institutt for forbruksforskning, SIFO anslår at en voksen person har behov for omkring kr eksklusiv boutgifter for å leve på et rimelig forbruksnivå over tid. Aktivstønad og kvalifiseringsstønad vil gi en inntekt tilsvarende SIFO s satser, ca kr per måned. Dette tilsvarer nivå for EU,s fattigdomsgrense for enslig husholdning, 60 % av median inntekt (kr ). De økonomiske ulikhetene i barnefamiliene har økt. Barnefamilier med høy inntekt har tatt del i inntektsutvikling og økning av levestandard, mens lavinntektsfamilier og familier med trygdeinntekter er blitt hengende etter. Forskning viser at langvarig fattigdomsopplevelse i oppveksten innebærer økt risiko for problemer som voksen. Bedring av foreldres situasjon er derfor et nødvendig tiltak for å bedre barns oppvekstforhold. Videre er det viktig å skape ordninger som gjør det mulig for barn i fattige familier å delta i det andre barn og unge deltar i, uten at barnet eller den unge blir stigmatisert. Handlingsplan Kommunen har over tid bygd opp en rekke ulike aktiviteter og tiltak som har som målsetting sosial utjevning og aktiv deltakelse. Vi har et stort antall tiltaksplasser for sysselsetting og arbeidstrening, der både enslige og foreldre får styrket sin kompetanse og økt sin selvfølelse. Alle barn i grunnskolen får tilbud om kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken. Ungdomspakken er styrket også for Og ikke minst, full barnehagedekning gir mulighet for å stimulere alle barns språkutvikling for derigjennom å gi grunnlag for at de blir inkludert i sosiale fellesskap. Barne- og familietjenesten, Helse- og velferd og NAV samarbeider om å sikre at det tas hensyn til barn i familien når de voksne kartlegges. Det arbeides også med felles kompetanseutvikling og videreføring av eksisterende samarbeidsavtaler. Det er likevel nødvendig med stor innsats både økonomsk og aktivitetsmessig for at alle innbyggerne i Trondheim skal føle seg som del av fellesskapet. Planen har som siktemål å gi rammer for politisk satsning og være styrende for kommunens arbeid med å bekjempe fattigdom. Samtidig er det nødvendig å Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 engasjere kommunens innbyggere, gjennom nærmiljøarbeid, boligorganisasjoner eller frivillige organisasjoner, i arbeidet med skape nærmiljø med deltakelse og involvering. Mål og tiltak: Mål 1 Fra passiv stønad til aktivitet og inntekt: Ingen skal over tid ha økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde 2 Flere standardiserte ytelser for lavinntektsfamilier 3 Alle som sliter med å disponere sin inntekt får nødvendig hjelp 4 Ingen barn skal oppleve å bli satt utenfor fellesskapet på grunn av dårlig økonomi i familien. Tiltak Kommunens kvalifiseringstiltak arbeider nært opp til NAV og sikrer at sosialhjelpsmottakere får del i NAV-tiltak Kommunen oppretter nødvendig antall tiltaksplasser Økonomisk sosialhjelp erstattes i størst mulig grad med Aktivstønad eller Kvalifiseringsstønad som er individuelt tilpasset Økonomisk sosialhjelp som midlertidig ytelse gis maksimalt inntil tre år. Da skal varige ytelser fra folketrygden eller annen inntektssikring være klarlagt. Ordninger med ulike former for standardytelser for personer/familier med lav inntekt utarbeides: - egenandeler, tannbehandling - kollektivtransport, kulturtilbud - boutgifter (utvidelse av kommunal bostøtte) - Det etableres en tydelig økonomisk veiledningstjeneste i samarbeid med NAV og kommunens bankforbindelse. Gjeldsrådgiverne og kommunens bankforbindelse samarbeider om å holde veiledningskurs i privat økonomi og disponering av inntekt Barne- og familietjenesten og Helse- og velferd viderefører kartleggingsarbeid om barnefamiliers økonomiske forhold. Det legges fram sak om hvordan sikre gode oppvekstforhold for barn i familier med dårlig økonomi. Det settes krav til tiltaksarrangører (offentlige og private med tilskudd) å legge til rette for at barn fra familier med dårlig økonomi deltar i tiltak som er iverksatt for målgruppen 5 Sikre ungdom god overgang til voksenlivet Ungdom som har mye fravær eller er i ferd med å falle ut av skoletilbudet har kontaktperson som har ansvar for å sikre at ungdommen enten er på skolen eller har avtale om alternativt tilbud. Ungdom som har hatt tiltak fra barnevernet og som har behov for videre bistand har kontaktperson og det er utarbeidet plan for videre oppfølging/bistand 6 Varig og trygg bolig for alle. Rådmannen utreder muligheter og betingelser for at beboere i kommunale boliger skal kunne kjøpe boligen. Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 Lån og tilskuddsordninger for boligutgifter gjennomgås og prioriteres for lavinntektshusholdninger. Utvidelse av kommunal bostøtte vurderes. Prosjekter for selvbygging og rimelige boliger for utvalgte grupper. Gode og individuelle varige boligløsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet 7 Inkludere personer med lav formalkompetanse i arbeidslivet Alle som har behov for bistand for å mestre sin bosituasjon får oppfølging i boligen og har fast kontaktperson. Det bygges flere botilbud tilsvarende småhus for personer som trenger dette tilbudet. Kommunen viderefører satsningen på kompetansegivende opplæring for arbeidsledige innvandrere etter modell av Omsorgsarbeiderprosjektet og fagopplæring i kommunen Kommunen samarbeider med NAV om kompetansegivende tiltak og treningstiltak for innvandrere med lav formalkompetanse 8 Rusmisbrukere og andre vanskeligstilte gis mulighet for å delta i aktive arbeids- og opplæringsrelaterte tiltak 9 Helsesituasjonen til vanskeligstilte forbedres 10 Brukermedvirkning styrkes gjennom brukerorganisering Kommunen og NAV samarbeider om alternative opplærings- og veiledningstiltak for ungdom med lav formalkompetanse. Trondheim kommune og NAV lager plan for hvordan tiltak som Dagsverket og gateavisa Sorgenfri kan utvides. Forslag legges fram for politisk nivå I forbindelse med utarbeiding av Rusplan for kommunen vurderes etablering av et nytt rehabiliteringstiltak for de tyngste rusavhengige som ikke mestrer å gjennomføre dagens LAR-tilbud. Det utarbeides en egen plan for å utjevne sosiale helseforskjeller i kommunen. Planen utarbeides i samarbeid med NTNU, spesialisthelsetjenesten og NAV Kommunen samarbeider med Kirkens Bymisjon om å etablere brukerorganiseringsverksted etter modell fra Batteriet i Oslo Kommunen samarbeider med aktuelle organisasjoner for brukermedvirkning innen ulike fagområder. 11 Kommunen bidrar med å skape nærmiljø med deltakelse og involvering Rådmannen legger til rette for å engasjere befolkningen i kommunen i arbeidet med et inkluderende samfunn gjennom lag, organisasjoner, bedrifter, off. og private organisasjoner. Høringsuttalelser Handlingsplanen har vært sendt til eksterne så vel som interne aktuelle høringsinstanser. Det er kommet inn en del høringsuttalelser, og innspillene er innarbeidet i planen. Uttalelsene har fokusert på samhandling mellom kommune og NAV for å bekjempe fattigdom, og om tydeliggjøring av utfordringer og muligheter ved organisering av kap. 5 i sosialtjenesteloven (økonomiske ytelser) i NAV allerede fra februar Flere drøfter nivå for økonomiske ytelser og på barns oppvekstforhold i lavinntektsfamilier. Her har det Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 kommet innspill om barnetillegg og nivå for dette når det gjelder ytelser som aktivstønad og kvalifiseringsstønad. Det er også kommet innspill som vektlegger viktigheten av gode og trygge boligløsninger for vanskeligstilte. HUSK (høyskole/universitet/sosialkontor) har kommet med en tydelig anbefaling til kommunen om å legge minsteytelser som Aktivstønad/Kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp på EU s nivå for fattigdomsberegning, og vedta at ingen skal ligge under denne. Alle høringsinstansene har berømmet kommunen for å ta tak i fattigdomsproblematikken og innføringen av nye stønadsformer som kan bidra til bedre levevilkår både økonomisk og sosialt for kommunens innbyggere. Konklusjon Regjeringens handlingsplan har som grunnleggende verdier rettferdighet, god fordeling og utjamning, og vil avskaffe fattigdom gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle mulighet for å delta i arbeidslivet. Fordi dette ivaretar den enkeltes behov for utvikling, trygghet og hjelp vil det også være hovedstrategien i arbeidet med å redusere og bekjempe fattigdom også i Trondheim kommune. Handlingsplanen skisserer ellers en rekke lokale tiltak for å kunne styrke den enkeltes muligheter for å oppleve mestring, stolthet og myndiggjøring. I arbeidet med å bekjempe fattigdom vil det også være viktig å styrke samarbeidet med privat/ideelle organisasjoner som et supplement til de offentlige tjenestene. Planen slik den er lagt fram, legger vekt på det offentliges ansvar for de generelle velferdsordningene og for å ha systemer som sikrer mot at enkeltindivider og familier opplever fattigdom. Det vil likevel være slik at for å nå målet om å bekjempe fattigdom kreve et godt samspill mellom offentlige, private og ideelle organisasjoner. Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Laila Hansvik Lien rådgiver Vedlegg: Trondheim kommunes handlingsplan for bekjempelse av fattigdom for perioden Saksfremlegg - arkivsak 07/

6 Saksfremlegg - arkivsak 07/