STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 7. årgang NR., 97 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Økonomiske utviklingstendenservåren 97 Bokproduksjonen i 9 Hotellstatistikk 9 Barnevernsstatistikk 9 og 9 Konkurser og akkordforhandlinger i 9 8 Register for måneds- og kvartalsstatistikk *77 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS Current economic trends Books issued in 9 Hotel statistics for 9 Child welfare statistics in 9 and 9 Business failures in 9 Index of monthly and quarterly statistics 8 *78 English translation of the text columns and headings of the tables is published in No., 97. Explanation of symbols. Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn Y Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M Brudd i en serie 0 0,0) Data not available Nil Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since previous issue of S. M. Break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt., Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr.,00, pr. nr. kr.,0 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 Økonomiske utviklingstendenser våren 97. Før den politiske utvikling i Midt-Østen i fjor høst brakte usikkerhetsmomenter inn i det internasjonale konjunkturbildet, pekte meldingene fra de fleste vesteuropeiske land i retning av fortsatt stigning i den økonomiske aktivitet, men med ytterligere nedgang i stigningstakten. Etter at Suezkanalen er åpnet for trafikk på nytt, kan det konstateres at kanalsperringen ikke i nevneverdig grad har endret de underliggende hovedtendenser i konjunkturbildet. Jamt over har hverken industriproduksjonen eller transporten blitt merkbart rammet av oljemangel, og virkningene av de høyere oljepriser ble relativt små, ikke minst på grunn av den milde vinteren. Den voldsomme oppgang på fraktmarkedet og prisstigningen på det internasjonale råvaremarked ble av kort varighet, og i april var igjen råvarepriser og til dels også fraktrater nede på omtrent samme nivå som før krisen. For Vest-Europa som helhet er det meget som tyder på at den økonomiske ekspansjon også i den nærmeste tiden framover vil begrenses i mindre grad av etterspørselen enn av knappheten på unyttede ressurser. I flere land ser det imidlertid ut til at investeringsetterspørselen er i ferd med å tape noe av sin. betydning som drivkraft i aktivitetsstigningen sammenliknet med konsumetterspørselen. I vårt land var det totale produksjonsnivå i. kvartal en del men neppe særlig meget høyere enn i samme tidsrom i fjor. Produksjonsresultatet ble influert av de mindre gunstige naturforhold i vinterfisket, som også hadde virkninger på industriproduksjonen. Både den innenlandske og utenlandske etterspørsel var jamt over fortsatt høy. Her er noen av de viktigste fakta som ved utgangen av april foreligger til belysning av aktuelle økonomiske utviklingstendenser: Investeringsvirksomheten var etter alt å dømme større i. kvartal i år enn i samme periode i fjor. Det var tegn til økende aktivitet i bygg og anlegg. Importen av investeringsvarer lå godt over nivået et år tidligere. Konsumetterspørselen synes også å ha økt en del sammenliknet med. kvartal 9. Både for lønnstakerne og for de fleste andre grupper av private inntektstakere var inntektsstigningen større enn stigningen i prisnivået. Vareeksportvolumet viste for. kvartal pen oppgang i forhold til samme periode i fjor. Importvolumet økte ikke fullt så meget. Imidlertid førte den kraftige stigning i visse importpriser til at bytteforholdet overfor utlandet utviklet seg sterkt i ugunstig retning, og vareimportoverskottet ble betydelig større i. kvartal i år enn i samme tidsrom i 9. Skipsfartens nettofraktinntekter var vesentlig høyere enn i. kvartal i fjor. Tallet på sysselsatte lønnstakere var i gjennomsnitt for. kvartal ca. 00 større enn i samme periode 9. Men det er verd å merke at i industrien var sysselsettingen totalt sett litt lavere enn året før. 8

4 Industriproduksjonen lå i årets første kvartal et par prosent høyere enn i tilsvarende periode 9, når det Vas hensyn til at det meste av påsken i fjor falt i mars, mens den i år kom i april. Hvis den sesongbetonte sildoljeindustrien holdes utenfor, var produksjonsøkingen prosent. Utbyttet av de store vinterfiskeriene var langt dårligere enn i fjor. Men i de andre vareproduserende næringene jordbruk, skogbruk og hvalfangst viste produksjonen til dels betydelig framgang sammenliknet med. kvartal 9. Investeringsettersporselen. I tabell er gjengitt en del tall som belyser investeringsutviklingen. Tabell. Investeringsindikatorer. Kvartals- og månedstall i prosent av tilsvarende periode foregående år kv.. kv.. kv.. kv.. kv. Jan. Feb. Mars Sysselsetting: Byggevirksomhet Anleggsvirksomhet Bygg under arbeid:' Leiligheter Industribygg Kontor- og forretningsbygg Importverdi: Maskiner Traktorer Lastebiler, varevogner o Skip Ved utgangen av kvartal og måned. Reduksjonen av innvilgede byggeløyver, og den nedskjæring av lånetilsagnene fra statsbankene som ble gjennomført fra 9, forte sammen med tilstrammingen på kredittmarkedet til en betydelig nedgang i byggevirksomheten i løpet av 9 og 9. I. kvartal i år ble byggingen av mindre leiligheter frigitt, og det ble gitt noe større lånetilsagn fra Husbanken enn i samme tidsrom i fjor. Videre er kvoten for industribygg for 97 satt opp sammenliknet med 9. Etter de foreløpige oppgavene over innvilgede bygg ble det i. kvartal gitt betydelig flere byggeløyver enn i samme kvartal i fjor både for boliger og industribygg. I noen grad henger stigningen sammen med at fylkesforsyningsnemndene i år kom hurtigere i gang med behandlingen av byggesøknader. Både tallene for sysselsatte byggeabeidere og for bygg under arbeid. gir inntrykk av at byggevirksomheten hittil i år har ligget over fjorårsnivået på samme tid. Sysselsettingen i byggevirksomhet, som i hele 9 var lavere enn foregående år, lå i gjennomsnitt for. kvartal 97 noe høyere enn i samme tidsrom i fjor. Den milde vinteren har nok også bidratt til dette. Det er ellers sannsynlig at det i de første månedene i år fant sted noe mer reparasjonsarbeid enn samme tid i fjor. Når det gjelder bygg under arbeid, viser særlig tallene for industribygg en sterk oppgang fra forrige år. Av leiligheter var det ved utgangen av mars 0 prosent færre under arbeid enn et år tidligere. Men i hele 9 lå det tilsvarende tall enda lavere i forhold til foregående års nivå, og det

5 7 ser således ut til at den avtakende tendens i tallet på leiligheter under arbeid, som gjorde seg gjeldende gjennom 9, har stoppet opp. I anleggsvirksomhet viste sysselsettingstallene i løpet av 9 en stigende tendens, men lå gjennom hele året til og med november måned likevel under foregående års nivå. Den stigende tendens fortsatte i. kvartal i år, og i gjennomsnitt for kvartalet var det prosent flere sysselsatte anleggsarbeidere enn i samme tidsrom i fjor. Byråets produksjonsindeks for investeringsvareindustrien viser, etter den korreksjon som er nødvendig for å eliminere virkningen av at påsken i år kom i april og i fjor i mars, at produksjonen i gjennomsnitt for. kvartal i år lå prosent høyere enn i. kvartal 9. Importtallene i tabell viser at verdien av innførte investeringsvarer, bortsett fra lastebiler, varevogner o.., var betydelig høyere i. kvartal i år enn i samme periode i fjor. Særlig er det verd å merke at importen av maskiner viste stigende tendens i årets første måneder. Importøkingen innenfor denne gruppen var størst for primærkraftmaskiner, maskiner til metallbearbeiding og kontormaskiner. Skipsimporten kan variere meget fra måned til måned, og den var i. kvartal 9 relativt lav. For investeringsutviklingen har forholdene på penge- og kredittmarkedet stor betydning. De tall som foreligger, tyder på at kredittmarkedet i. kvartal i år var mindre stramt enn til samme tid i fjor. Inndragningen av likvider til staten var betydelig større i år enn i fjor, på grunn av omleggingen av skatteterminene i forbindelse med overgang til skatt av årets inntekt. Denne merinndragning ble imidlertid oppveid av de store oppkjøp av utenlandsk valuta som Norges Bank foretok i. kvartal, og som henger sammen med bedringen i landets utenriksøkonomi. Den sterke sesongmessige nedgang i forretnings- og sparebankenes utlån mot slutten av 9 og den relativt sterke øking i innskottene i. kvartal i år førte til at bankenes likvide beholdninger i de første måneder av året lå på, et noe høyere nivå enn i tilsvarende periode i fjor. Denne likviditetsbedring har spesielt hatt betydning for utviklingen på obligasjonsmarkedet, idet bankene i. kvartal økte sine obligasjonsbeholdninger med mill. kr. mot mill. kr. samme kvartal i fjor. Et annet forhold som har lettet avsetningen av obligasjoner er at myndighetene har gitt tillatelse, spesielt da for kredittf oreningsobligasjoner, til emisjoner med betydelig underkurs. Kredittforeninger o.. har således fått avsatt obligasjoner for vel 0 mill. kr. mot mill. kr.. kvartal i fjor. Alt i alt er det i. kvartal i år emittert obligasjoner for mill. kr. mot for 0 mill. kr. i samme tid forrige år. Av disse beløp ble det solgt obligasjoner direkte i markedet for henholdsvis 07 mill. kr. og mill. kr. Bankenes utlån har ellers hatt en langt større øking i. kvartal i år enn i fjor. Økingstallene var henholdsvis mill. kr. og mill. kr. Konsumettersporselen. Byråets indeks for verdien av den innenlandske detaljomsetning er for tiden under omlegging, og når dette skrives foreligger det ennå ingen oppgaver over detaljomsetningen i 97. Det finnes også ellers lite statistikk som kan brukes til å belyse utviklingen i konsumetterspørselen. Således har vi ingen løpende statistikk over den personlig disponible inntekt, som konsumetterspørselen er sterkt avhengig av. De beregninger Byrået likevel har kunnet gjøre, gir som resultat at de samlede lønnsutbetalinger i. kvartal i år sannsynligvis lå rundt 9 prosent

6 8 høyere enn i. kvartal 9. Inntektsstigningen for selvstendige i jordbruk og skogbruk er beregnet til noe mer enn dette, mens det dårlige vinterfisket førte til en betydelig nedgang i inntekten for selvstendige fiskere. Når det gjelder inntektsutviklingen for andre private inntektstakere, som utgjør om lag 0 prosent av landets yrkesbefolkning, har en ingen data å holde seg til, men regnes det for disse gruppene med omtrent samme inntektsstigning som for lønnsmottakere, bonder og skogeiere, skulle de samlede private ervervsinntekter i. kvartal i år være steget med 8-9 prosent i forhold til samme kvartal i fjor. Tas det videre hensyn til de endringer som har funnet sted i stønader fra det offentlige og innbetalinger av direkte skatter, kommer en til at de personlig disponible inntekter alt i alt antakelig har ligget 7-8 prosent høyere i. kvartal i år enn i samme periode 9. Levekostnadsindeksen steg i samme tidsrom med prosent. Det skulle innebære at konsumentene har kunnet etterspørre - prosent mer varer og tjenester enn på samme tid i fjor. Produksjonen i konsumvareindustrien var i. kvartal i år ca. prosent høyere enn i samme kvartal 9, når det tas hensyn til at påsken i år falt i april og i fjor i mars. Videre viser importstatistikken at det av mange forbruksvarer ble innført større mengder i år enn i samme tidsrom i fjor. Utenriksokonomien. I «Økonomisk utsyn over året 9» ble det framholdt -t ved inngangen til 97 tydet alt på at våre eksportnæringer, særlig skipsfarten, på nytt ville få et godt år. Det ble imidlertid pekt på at importprisene etter alt å dømme ville vise stigende tendens utover våren, og at, det før eller senere måtte komme et tilbakeslag i bytteforholdet overfor utlandet, som de siste par årene hadde vært uvanlig gunstig. Etter Byråets foreløpige beregninger var det i. kvartal omtrent likevekt i driftsbalansen overfor utlandet, mot et overskott på ca. mill kr i samme kvartal 9 og et underskott på 0 mill. kr. i siste kvartal i fjor. Vareimportoverskottet uten skip var i. kvartal vel 00 mill kr større enn i samme tidsrom 9, og importoverskottet for skip var mill kr. større. På den annen side økte nettofraktinntektene med rundt 00 mill. kr. Tabell. Vareimport og -eksport (ekskl. skip). Kvartals- og månedstall i prosent av tilsvarende ppriode foregående år. 9:. kvartal.. 0.»...».. 09.» 8 Verdi Import Eksport Verdi Volum Gj.sn. pris Volum Gj.sn. pris :. kvartal. 8 Januar 0 Februar... 0 Mars Verdien av vareimporten uten skip var i. kvartal 97 hele 8 prosent større enn i samme periode året før. En stor del av verdiøkingen skyldtes den kraftige oppgang i importprisene (se tabell ), som i gjennomsnitt for kvartalet viste en stigning på ikke mindre enn 0 prosent i forhold til samme tidsrom 9. Importvolumet var i årets første to måneder mindre enn samme tid i fjor,

7 9 men steg sterkt i mars, og lå i gjennomsnitt for kvartalet ca. 7 prosent høyere enn i samme periode 9. Over fjerdeparten av den totale importverdiøking falt på brenselstoffer. Importmengden var mindre enn året før for flere av de viktigste vareslagene gruppen, blant annet for kull og dieselolje, og verdiøkingen må tilskrives den sterke stigning i prisene. Ellers var det oppgang i importvolumet for en del industriråvarer (malmer, uedle metalier, uorganiske kjemikalier m. v.) og forholdsvis betydelig større import enn året før av forskjellige maskiner og av frukt og kolonialvarer. Importen av korn, fôrstoffer og cellulosetømmer viste nedgang. Verdien av vareeksporten uten skip økte med 8 prosent fra. kvartal 9 til. kvartal i år. Økingen skyldtes hovedsakelig større eksportvolum. Nærmere 0 prosent av verdiøkingen falt på uedle metaller (jern og stål, f errolegeringer, nikkel). For ferrolegeringer gikk eksportvolumet ned, men prisene steg betydelig. Aluminiumseksporten viste noe nedgang. Meldinger fra flere land tyder på at det for tiden er en viss svikt i etterspørselen etter aluminium, således har det i de siste månedene vært en forholdsvis betydelig nedgang U.S.A.'s aluminiumsproduksjon. Det regnes imidlertid ikke med at dette vil bli av lang varighet. For øvrig viste eksportverdien av maskiner pen oppgang, og de eksporterte mengder av papirmasse og papir og av forskjellige gjødningsstoffer og fiskevarer økte. Det ble utført betydelige kvanta av jordbruksvarer som smør, ost og egg. Eksporten av sildemjøl og herdet fett gikk derimot ned, og pelsskinneksporten oppnådde atskillig lavere priser enn i. kvartal 9. Tabell. Bytteforhold og volumforhold i varebyttet (uten skip). Med tilsvarende periode Bytteforhold' Volumforholdforegående år = = 00 Bytteforhold Volumforhold 9:. kvartal » 0.» S 08.» ] :. kvartal Januar 0 Februar 99 Mars Forholdet mellom eksportpristall og importpristall uten skip. Forholdet mellom eksportvolum og importvolum uten skip. Bytteforholdet overfor utlandet, som hele forrige år var meget gunstig, utviklet seg som følge av importprisstigningen i årets første måneder slik at indekstallet med 99 = 00 for første gang på - år falt til under 00 i februar (se tabell ). Volumforholdet var derimot gunstig. I gjennomsnitt for kvartalet lå bytteforholdet 8 prosent lavere enn i samme periode i fjor, mens volumforholdet lå prosent høyere. Sammenliknet med siste kvartal i fjor var det en forverring i bytteforholdet på 7 prosent og en bedring i volumforholdet på prosent. Når det gjelder utviklingen i varebyttet i den nærmeste tiden framover, vil nedgangen fra i fjor i fangstutbyttet av vinterfisket sette spor etter seg i eksporttallene, men dette vil delvis bli oppveid av det gode resultatet av hval- For å få sammenlignbare tall er verdien av hvalolje levert direkte fra fangstfeltet, som i år for forste gang er tatt med i handelsstatistikken, holdt utenfor.

8 0 fangsten i siste sesong. Alt i alt skulle det kunne regnes med at eksportvolumet vil ligge på et fortsatt høyt nivå i månedene framover. Noe mer usikker er utsikten for eksportprisene. En vet at prisene på en del viktige papirsorter ble satt opp i. kvartal, og celluloseprisene ventes å holde seg stabile inntil videre. Men samtidig kan en ikke utelukke at prisene på enkelte andre eksportvarer, f. eks. fiskeprodukter og metaller, etter hvert kan komme til å falle noe. På importsiden skulle det, med den tendens til fallende priser og skipsfrakter som i noen tid har gjort seg gjeldende på verdensmarkedet, etter hvert igjen kunne ventes lavere importpriser. På den annen side må en være forberedt på at importvolumet kan komme til å gå opp. Den innenlandske produksjonsøking og økt importbehov for industriråvarer, utvidede frilister og friere bilimport er forhold som trekker i den retning. Skipsfartsinntektene kan i de nærmeste månedene framover ventes å ligge godt over hva de var på samme tid i fjor. Alt i alt skulle det for. kvartal i år være grunn til å regne med at utenriksøkonomien vil vise et betydelig bedre resultat enn i samme periode ifjor. Det var da et underskott på driftsbalansen på nærmere 00 mill. kr., som hadde sammenheng dels med stor vareimport og dels med en eksepsjonelt høy skipsimport, idet 0 prosent av fjorårets samlede import av skip falt på månedene april juni. Produksjonsutviklingen. Byråets månedlige produksjonsindeks viser at industriproduksjonen i gjennomsnitt for. kvartal i år lå vel prosent høyere enn i samme periode i fjor. Imidlertid kan det regnes med at forskyvningen av påsken reduserte produksjonen i mars i fjor i forhold til mars i år med anslagsvis ca. 8 prosent. Tar vi hensyn til dette, får vi en samlet produksjonsøking fra. kvartal i fjor til samme periode i år på knapt prosent. Med den samme korreksjon var produksjonsstigningen i hjemmemarkedsindustrien - prosent, mens eksportindustrien viste en nedgang i produksjonen på - prosent. Nedgangen i eksportproduksjonen og den relativt svake produksjonsoppgang totalt sett henger sammen med at produksjonen i sildoljefabrikkene som følge av råstoffmangel lå langt under fjorårsnivået. Holder vi sildoljeindustrien utenfor, var produksjonsøkingen i eksportindustrien ca. 7 prosent og den totale produksjonsstigning prosent (i begge tilfelle etter korreksjon for forskyvningen av påsken). Dette tyder på at vi for månedene framover, hvor svikten ved sildoljefabrikkene ikke lenger vil influere på tallene, kan regne med en industriproduksjon som vil ligge betydelig høyere over fjorårsnivået enn tilfellet var i. kvartal. Her er noen tall som viser produksjonsutviklingen i de andre vareproduserende næringene:. I jordbruket var produksjonen av kjøtt og flesk omtrent den samme i. kvartal i år som i samme tidsrom i fjor, mjølkeproduksjonen var prosent høyere og eggproduksjonen 8-9 prosent høyere.. I skogbruket var det etter hogstrapporten pr.. april avvirket 7, mill. m tømmer mot,9 mill. m til samme tid i fjor.. Hvalfangsten ga betydelig bedre utbytte enn sesongen før. ble det produsert ca fat hvalolje og spermolje, eller om lag fat mer enn i sesongen 9-.. Fisket er den eneste næring som har gitt dårligere resultat i år enn i fjor. I vintersildfisket ble totalfangsten 8, mill. hl mot, mill. hl i 9. For skrei og loddetorsk regnes det med at fangsten i år vil bli på knapt tonn mot 000 tonn i 9. Redaksjonen avsluttet. mai.

9 Bokpraduksjonen i 9. Statistikken over bokproduksjonen i 9 er utarbeidd på samme måte som for de to foregående år. Se Statistiske meldinger nr., 9 og nr. 8, 9. Byråets statistikk omfatter bare bøker' som blir sendt ut for salg i bokhandelen. For de skjønnlitterære bøkers vedkommende skulle statistikken være noenlunde fullstendig. Når det derimot gjelder fag- og vitenskapelig litteratur, blir disse til dels gitt ut av offentlige institusjoner i kommisjon hos forlagene, og faller da som regel utenom denne statistikken. Småtrykk (trykk på maksimum 8 sider), reklame, julehefter og plakater er ikke tatt med i statistikken. En bok skal altså pr. definisjon være på minst 9 sider. Dette gjelder imidlertid ikke for skolebøker. En har forsøkt å få med i statistikken flest mulig nye forlag som har gitt ut bøker i 9. På grunnlag av opplysninger i Norsk Bokfortegnelses årskatalog har det vært mulig å komme i kontakt med en del forlag som ikke har sendt inn oppgaver tidligere. I de fleste tilfelle hadde disse imidlertid ikke utgitt bøker, eller «bøkene» var av en slik art at de falt utenom Byråets statistikk (kalendere, årsberetninger, sangbøker som ikke er trykt spesielt for salg o..). Selv om det antakelig er enkelte små forlag som Byrået ennå ikke har nådd fram til, er det derfor grunn til å tro at disse betyr svært lite for statistikken i dens nåværende form. Det har fortsatt vært vanskelig å få inn skjemaene fra enkelte av de mindre forlag som ikke er medlemmer av Den Norske Bokhandlerforening. Dette skyldes til dels at mange av disse forlagene ikke gir ut bøker regelmessig, og unnlater å melde fra når de ikke har hatt noen bokproduksjon i vedkommende år. Dertil kommer at skjemaene ofte er svært dårlig fylt ut, slik at det har medført mye ekstraarbeid å innhente tilleggsopplysninger fra forlagene. For 9 har Byrået fått inn svar fra i alt 07 forlag. Av disse var medlemmer av Den Norske Bokhandlerforening. En har fått melding fra forlag som har sluttet å drive forlagsvirksomhet med bøker. Fra 9 forlag har det tross gjentatte purringer ikke lykkes å få svar. 9 av de forlagene som har svart på Byråets henvendelse, oppga at de ikke hadde noen bokproduksjon i 9. Statistikken for 9 omfatter således i alt 98 forlag (8 i 9). Av disse ligger 8 i Oslo, 9 i Bergen, Trondheim og i Stavanger og andre steder i landet. Tallet på skjønnlitterære verker utgitt i perioden 90-9 går fram av folgende tabell: En bok i eller flere bind er regnet som ett eksemplar, men i «samlede verker» og Eerier regnes hvert bind som ett eksemplar.

10 Av norske forfattere Oversatte Mens tallet på skjønnlitterære bøker av norske forfattere gikk tilbake i perioden 90-9, har tallet økt noe fra 9 til 9. Den relative andel av oversatte verker er gått noe tilbake, men ligger fortsatt høyere enn i årene Tabell viser hva slags norske og oversatte bøker, gruppert etter førsteutgaver og nye opplag eller utgaver, som ble utgitt i 9. I tabell er bøkene delt etter opplagets størrelse. Tabell. Boker utgitt i 9. Bøkenes art Førsteut gaver Norske Nye opp'. eller utgav. Førsteutgayer Oversatte Nye opp'. eller utgav. Skjønnlitteratur: Romaner, fortellinger, noveller, lettere 79 underholdningslitteratur Dikt 7 Skuespill Bøker for barn og ungdom Fag- og vitenskapelig litteratur: Alminnelige skrifter Filosofi, psykologi Religion Samfunnslære Språk Naturvitenskap, matematikk Legevitenskap Teknikk og praktiske fag Kunst Fornøyelser, idrett Litteraturhistorie og kritikk Historie, biografi, geografi, reiseskildringer Rene skolebøker

11 Tabell. Bøkene delt etter opplagets størrelse. Bokenes art Inntil Opplagets størrelse Over 0000 Skjønnlitteratur: Romaner, fortellinger, noveller, lettere underholdningslitteratur Dikt Skuespill Bøker for barn og ungdom Fag- og vitenskapelig litteratur: Alminnelige skrifter Filosofi, psykologi 9 Religion Samfundslære Språk Naturvitenskap, matematikk Legevitenskap Teknikk og praktiske fag Kunst Fornøyelser, idrett 0 Litteraturhistorie og kritikk Historie, biografi, geografi, reiseskildringer. Rene skolebøker i I I I ' - Av disse uoppgitt. Det ble utgitt i alt 77 skjønnlitterære bøker i 9. Av disse hørte 8 eller om lag prosent til kategorien «romaner, fortellinger, noveller og lettere underholdningslitteratur», mot 8 prosent i 9. 9 eller prosent av romanene m. v. var oversatte førsteutgaver. Dette er både absolutt og relativt sett atskillig flere enn i 9 og 9, da de tilsvarende prosenttall var henholdsvis og. Nye opplag eller utgaver av oversatte romaner etc. viser derimot en sterk tilbakegang, fra bøker i 9 til 7 i 9. Av bøker for barn og ungdom ble det i 9 utgitt 0 eller noen flere enn i de to foregående år. Tallet på utgitte dikt og skuespill er om lag det samme som i 9 og 9. Fordelingen av de skjønnlitterære bøkene etter opplagets størrelse viser at prosent kom i opplag på inntil 000 eksemplarer, prosent i opplag eksemplarer og 8 prosent i opplag på minst eksemplarer. Sammenliknet med 9 var det en øking i tallet på utgitte skjønnlitterære bøker i opplag på eksemplarer. Av slike boker i opplag på eksemplarer eller mer var det derimot en betydelig nedgang, fra 77 i 9 til i 9. På grunn av denne sterke nedgangen kom forholdsvis flere skjønnlitterære bøker i opplag på under i 9 enn året før. Blant de største

12 opplag under «skjønnlitteratur» er det atskillige pocket-bøker, detektiv-bøker o.., dvs. lettere underholdningslitteratur som gis ut på spesielle forlag. Av fag- og vitenskapelig litteratur ble det etter de oppgaver Byrået har fått gitt ut 7 bøker i 9, hvorav prosent var norske. Om lag tredjeparten av de utgitte bøker i denne kategori falt på historie, biografi, geografi og reiseskildringer. Som nevnt foran må en imidlertid være merksam på at en del fagog vitenskapelige bøker ikke blir solgt på vanlig måte i bokhandelen, og at statistikken på dette område derfor ikke er fullstendig. Som rimelig kan være er opplagenes gjennomsnittlige størrelse betydelig mindre for fag- og vitenskapelig litteratur enn for skjønnlitteratur. 7 prosent av de fag- og vitenskapelige bøkene komi opplag på inntil 000 eksemplarer, og bare prosent av denne slags litteratur kom i opplag på eksemplarer eller mer. Det ble i 9 gitt ut norske skolebøker, mot 9 i 9. Hele denne økingen falt på førsteutgaver. ble det gitt ut 9 bøker i 9, mot i 9 og 7 i 9. Tallet på eksemplarer av utgitte bøker i 9 (retur fratrukket) var følgende: Skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur 000 Fag- og vitenskapelig litteratur 000 Skolebøker For skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur var det en nedgang fra 9 på prosent. Fra 9 til 9 var den tilsvarende nedgang for denne slags bøker 8 prosent. Omsetningen av skjønnlitterære bøker i Norge er således gått noe tilbake i de senere år. Når det gjelder utgitte skolebøker i 9, viser de innsendte oppgaver en øking fra året før på nesten 0 prosent. Selv om oppgavene for 9 antakelig er noe mer fullstendige enn for 9, gir tallet likevel uttrykk for en betydelig reell øking i omsetningen av nye skolebøker i denne perioden. Verdien av nettoboksalget lå atskillig høyere i 9 enn i 9. Beløpet var vel 7 mill. kroner i 9, mot 9 millioner året før. En vil gjøre merksam på at de innsendte oppgaver over omsetningsverdien til dels har vært dårlige. I enkelte tilfelle har det vært nødvendig å beregne denne skjønnsmessig. Det har imidlertid som regel dreiet seg om forlag med forholdsvis liten omsetning, slik at denne svakhet ved materialet neppe vil endre sluttresultatet i noen nevneverdig grad. Nettoboksalget til publikum i 9 (inklusive omsetningsavgift) var etter dette vel 9 mill kroner, eller 7 kroner i gjennomsnitt pr innbygger i riket. I serien Norges offisielle statistikk ble det i 9 gitt ut i alt 9 publikasjoner. Av disse ga Statistisk Sentralbyrå ut ( i 9) med et samlet opplag på 800 eksemplarer. Videre ga Byrået ut bøker i serien Samfunnsøkonomiske studier ( 00 eksemplarer). Byråets månedshefter Statistiske meldinger og Vareomsetningen med utlandet kom i 9 i alt i 8 00 eksemplarer.

13 Hotellstatistikk 9. Statistisk Sentralbyrås hotellstatistikk bygger på oppgaver som innhentes månedlig av Hotell- og turistdirektoratet i Samferdselsdepartementet. Statistikken har vært utarbeidd siden 90 og offentliggjort i Statistiske meldinger. Hotellstatistikken omfatter bare godkjente hoteller. Andre herberger -- dvs. pensjonater, gjestgiverier, fjellstuer og liknende er holdt utenfor. Enkelte opplysninger om disse herbergene er offentliggjort sammen med hotellstatistikken for 9. På grunn av den lave svarprosent for herbergestatistikken er senere oppgaver ikke bearbeidd. Ved begynnelsen av året 9 var det godkjente hoteller i landet. Tallet på andre herberger lar seg ikke med sikkerhet fastslå. Ifølge Bedriftstellingen. april 9 var det i alt i landet godkjente hoteller og 079 andre herberger (se oppstillingen nedenfor). Herberger pr.. april 9. Herbergenes art Tallet på herberger Gjestesenger Godkjente hoteller Gjestgiverier, hospitser o.. med vekslende gjestebelegg 0 Andre herberger' Omfatter bl. a. herberger som eies av L andslaget for Norske Ungdomsherberger og hytter o.. som eies av Den Norske Turistfore ning og Foreningen til Skiidrettens Fremme. I disse oppgavene er ikke regnet med pensjonater o.. som vesentlig har faste pensjonsgjester. Tallet på godkjente hoteller utgjorde i 9 bare ca. 7 prosent av alle herberger under ett. Regnet på grunnlag av sengetallet representerte hotellene en betydelig større andel av herbergene, ca. 8 prosent. I samarbeid med Hotell- og turistdirektoratet har en delt hotellene i tre grupper : turist- og høyfjellshoteller, godkjente byhoteller og godkjente landhoteller. Gruppen godkjente landhoteller omfatter hoteller på større steder i landdistriktene. De fleste av dem holder åpent året rundt og har som byhotellene en jamn strøm av forretningsreisende og tilfeldig besøkende, mens andre hovedsakelig er beregnet på turister. Oppdelingen i distrikter er også foretatt i samarbeid med Hotell- og turistdirektoratet. En har stort sett søkt å følge den naturlige inndeling av landet i turiststrøk. Fra og med 9 har en endret beregningsmåten når det gjelder de spesielle oversiktene for vintersesongen (februar april) og for sommersesongen (juni august). Tidligere omfattet sesongoversiktene bare de hoteller som hadde vært åpne i hele sesongen. Nå omfatter de også hoteller som har vært åpne e n

14 d e av vedkommende sesong. Av denne grunn er tallene for vintersesongen og sommersesongen i 9, 9 og 9 ikke sammenliknbare med tilsvarende sesonger i tidligere år. Dette gjelder særlig turist- og høyfjellshotellene, til dels også landhotellene. For byhotellene spiller endringen i beregningsmåten neppe noen rolle. Det er fremdeles en del godkjente hoteller som ikke sender inn statistiske oppgaver. En har derfor som i tidligere år vært nødt til å beregne tallet på gjester og tallet på gjestedøgn for alle hoteller i de forskjellige grupper. Beregningene blir foretatt distriktsvis på grunnlag av de innkomne oppgaver og av svarprosentene. For byhotellene blir svarprosentene regnet ut på grunnlag av sengetallet, mens en for landhotellene og turist- og høyfjellshotellene nytter tallet på sengedøgn (sengedøgn = tallet på senger i hotellet multiplisert med tallet på døgn som hotellet var åpent i perioden). Svarprosenten for en gruppe hoteller i en viss periode er lik tallet på senger (eventuelt sengedøgn) i de hoteller det foreligger oppgaver for, i prosent av det totale antall senger (eventuelt sengedøgn) i alle åpne hoteller i vedkommende gruppe og periode. Den gjennomsnittlige svarprosent for hele landet og for hele året under ett har i de siste årene ligget omkring 70 for turist- og høyfjellshotellene, mellom 8 og 90 for byhotellene og omkring 0 for landhotellene. Statistikken viser at det i 9 kom i alt gjester til turist- og høyfjellshotellene, 0 til byhotellene og til landhotellene. For de tre grupper av hoteller var henholdsvis, og 0 prosent av gjestene utlendinger. For alle godkjente hoteller under ett var tallet på gjester Av disse var 7 prosent utlendinger. Tallet på gjestedøgn (overnattinger) var i 9 i alt på turist- og høyfjellshotellene, på byhotellene og 7 99 på landhotellene. Av disse gjaldt henholdsvis, og prosent utlendinger. Tallet på gjestedøgn alle godkjente hoteller var 7 og andelen av utenlandske gjestedøgn 9 prosent. På grunnlag av tallene på gjester og gjestedøgn kan en regne ut gjestenes gjennomsnittlige oppholdstid ved hvert hotellbesøk. Resultatene av disse beregninger for 9 og 9 er vist i tabellen nedenfor. Gjennomsnittlig oppholdstid ved hvert hotellbesøk Døgn. Hotellenes art Nordmenn Utlendinger Alle gjester Turist- og høyfjellshoteller,,9,7,8,7,8 Godkjente byhoteller,,,,,, Godkjente landhoteller,9,9,,,0,0 Alle hoteller,,,,,, Den gjennomsnittlige oppholdstid pr. besøk for alle gjester og for alle hoteller under ett var, døgn i begge år. Oppholdstiden var i begge år lenger ved turistog høyfjellshotellene enn ved de andre hoteller, og noe lenger ved byhotellene enn ved landhotellene. Som regel er oppholdstiden kortere for nordmenn enn for utlendinger. Kapasitetsutnyttingen (beleggsprosenten) blir regnet ut som gjestedøgn i

15 7 prosent av sengedøgn. For hele året under ett var kapasitetsutnyttingen ved turist- og høyfjellshotellene 8,0 prosent. Dette er praktisk talt det samme som i 9, da tallet var 7, prosent. Ved byhotellene gikk kapasitetsutnyttingen ned fra 7,9 prosent i 9 til 7,9 prosent i 9, mens den ved landhotellene økte fra, prosent til 7,0 prosent. Det er tidligere nevnt at oppgavene fra andre herberger enn godkjente hoteller ikke er bearbeidd fordi svarprosenten er for lav. Enkelte turistorganisasjoner og liknende utarbeider imidlertid årlig besøks- og overnattingsstatistikk for sine hytter osv. Statistikken for Landslaget for Norske Ungdomsherberger viser at det i 9 kom 7 80 gjester og ble foretatt 9 0 overnattinger på ungdomsherbergene. Av overnattingene gjaldt prosent utlendinger. Den Norske Turistforening hadde i samme år 0 gjester og overnattinger på sine hytter, koier og buer, I sesongen fra /9 9 til /8 9 var det 07 gjester og overnattinger på stuene, som eies av Foreningen til Skiidrettens Fremme.

16 8 Tabell. Turist- og hoyfjellshoteller ÅPne hotelier i alt Sengetall Svarprosent Nordmenn "Alendinger Nordmenn Utlendinger Beregnet ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Kaputtetsut- nytting Pet. Vintersesongen 90 0, (februar-april) , , , ,0 9 9, , , &i, , , , ,0 Sommersesongen , (juni-august) , , , , , , , , , , , , Hele året , , , , , , , , , , , , ,0 Ny beregningsmåte. Tallene for vintersesongen og sommersesongen fra og med 9 er ikke sammenliknbare med tallene for tilsvarende sesonger i tidligere år. Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. Åpne hoteller i alt Tabell. Godkjente byhoteller Sengetall Svarprosent Nordmenn Utlendinger Nordmenn t; tlendinger Beregnet ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Kapasitetsut- nytting Pct. Vintersesongen , (februar-april) , , , , , , ,9 0 0f , , ,0 " , ,0 Sommersesongen , :juni-august) , , , , , , ,9 7 J t , ' , ,7 Hele året , , , , , , , , , , , , ,9 Ny beregningsmåte. Tallene for vintersesongen og sommersesongen fra og med 9 er ikke sammenliknbare med tallene for tilsvarende sesonger i tidligere år. Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året.

17 9 Tabell. Godkjente landhoteller ÅPne hotelier i alt Sengetall Svarprosent Nordmenn Utlendinger Nordmenn Utlendinger Beregnet ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Kapasitetsut- nytting' Pet.; Vintersesongen 90 8, :februar-april) , , , , 9 0 8, , , , , , '9 9, , ommersesongen , :juni---august) , , , , , , 9 8 8, , , , '9 89, , Hele året , , , , , , , 9 8 8, , , , , ,0 Ny beregningsmåte. Tallene for vintersesongen og sommersesongen fra og med 9 er ikke samnenliknbare med tallene for tilsvarende sesonger i tidligere år. Hoteller med bevilling ved beunnelsen av året. Tabell. Gjestedøgn fordelt etter gjestenes nasjonalitet. Prosenttall År Nordm enn Svensker Dansker Finner Briter Nederlendere Belgiere Fr.- menn Sveitsere U.S.' borgere Andre Turist- og høyfjellshoteller 90 8,7 8,, 0,, 0,8 0, 0, 0,, 0,9 00,0 9, 8,, 0,, 0, 0, 0, 0,,,0 00,0 9,8 9,7, 0, 9, 0, 0, 0,7 0,,7, 00,0 9,,8 9,7 0, 0, 8,9 0, 0,, 0,,7, 00,0 9 0, 9, 9,7 0,, 0,7 0,,'..,7', 00,0 9,0 9,9, 0,, 0,7 0,,..,,7 00,0 9, 9, 9,8 0,, 0,9 0,,..,,8 00,0 By hoteller 90 78,0,, 0,,0 0, 0, 0,8 0,,8, 00,0 9 78,,,7 0,,8 0, 0, 0,7 0,,8,0 00,0 9 7,,, 0,7,7 0, 0, 0,8 0,,,0 00,0 9 7,,, 0,7, 0, 0, 0,8 0,,, 00,0 9 7,8,7,0 0,,8 0, 0, 0,8'..,',0 00,0 9 7,9,,0 0,, 0, 0, 0,8..,, 00,0 9 7,,, 0,,9 0, 0,,0'..,0', 00,0 Landhoteller 90 78,, 8, 0,,9 0, 0, 0, 0,,0 0, 00,0 9 8,8,, 0,, 0, 0, 0, 0, 0,7 0, 00,0 9 8,7,0, 0,,8 0, 0, 0, 0, 0,7 0,8 00,0 9 80,9,, 0,, 0, 0, 0, 0, 0,8 0,8 00,0 9 8,0,, 0,, 0,9 0, 0,.. 0,9 0,9 00,0 9 80,,0,8 0, 7, 0, 0, 0,'..,0', 00,0 9 77,,,7 0, 9,0 0, 0, 0,7..,, 00,0 Sveitsere er tatt med under «andre».

18 0 Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September..... Oktober November Desember Tabell. Turist- og høyfjellshoteller i , , , 8 9 9, , , , , 79,0 0 8, , , 7 Beregnet ankomne gjester Nordmenn Utl Beregnede gjestedøgn Nord- Utlenmenn I dinger Åpne hotelletall Senge- i alt Svarprosent Kapasitetsutnytting Pct , , , , 7 9 8, , , , ,0 8 8, , ,9 I '8 70 7, ,0 Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. Måned Januar.. Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Åpne hoteller i alt Tabell. Godkjente byhoteller i 9. Sen- Sengetall Svarprosent Beregnet ankomne gjester Nord- Utl. menn Beregnede gjestedøgn Kapasi - tetsutnytting Nord- Utlen- Pct. menn dinger , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. Måned Tabell 7. Godkjente landhoteller i 9. Åpne hotelletall Senge- alt Svarprosent Beregnet ankomne gjester Nordmenn Utl. Nordmenn Utlendinger Beregnede gjestedøgn Kapasi - tetsutnytting Pct. Januar 7 87, , Februar 0, ,8 Mars 9, ,9 April 0, ,7 Mai 70, , Juni 8 900, , Juli 89 9, ,8 August 8 0 0, ,8 September , , Oktober , ,0 November , , Desember, , , ,0 alt -i : Hoteller med bevilling ved begynnelsen av året.

19 Tabell 8. Turis og høyfjellshoteller. Februar-april 9. Distrikt Åpne hotel- e r alt Sengetall Beregnet ankomne gj ester alt Beregnede gjestedøgn Gj.sn. svarprosent Nordmenn Utlenclinger Nordmenn Utlenclinger Gj.sn. b e e g g s - prosent Lillehammer og Gudbrandsdalen 90, , Hadeland, Valdres og Filefjell , , Bergensbanen (Gulsvik t. o. m. Mjølfjell) , , Østlandet ellers. 00, ,8 Telem. og Sørlandet 8 7 8, ,7 Rogaland' Hordaland 0 7, , Sogn og Fjordane More og Romsdal' Trøndelag og Nordland , , 8 7, ,0 Slått sammen med landhoteller. Tabell 9. Godkjente byhoteller. Februar-april 9. Distrikt Åpne hoteller i alt Sengetall Gj.sn. svarprosent Beregnet ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Gj.sn. beleggsprosent Nordmenn Utlendinger Nordmenn Utlendinger Oslo Bergen.... Trondheim.. Stavanger Drammen. Kristiansand Østfold Hedmark. Oppland Buskerud (ekskl. Drammen) Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder (ekskl. Kristiansand). Rogaland (ekskl. Stavanger)..... Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Nord-Trøndelag. Nordland Troms og Finnmark SI SI 8 87, , , , 77 97, , , , 8 90, ,7 80, , 9 8, , 9 90, ,9 8 9, , 9 00, , 8, ,0 9 8, ,8 8 70, , 7, ,, 87 8, , 80 00, ,9 0 00, , 77, , I , ,0 9

20 Tabell 0. Godkjente landhoteller. Februar-april 9. Distrikt Åpne hoteller i alt Sengetall Gj.sn. svarprosent Beregnet. ankomne gjester Beregnede gjestedøgn Gj.sn. beleggsprosent Nordmenn Utlendinger Nordmenn Utlendinger Lillehammer og Gudbrandsdalen Hadeland, Valdres og Filefjell.... Bergensbanen (Gulsvik t. o. m 9 Mjølfjell) Hedmark Oslofjorden, Østfold, Akershus, Nedre Buskerud 9 og Vestfold.... Telem. og Sørlandet Rogaland' Hordaland 8 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal' 9 Trøndelag Nordland 7 Troms og Finnmark, , 0, ,8 70, , 9, ,9 7, ,8, ,9, , 78, , 8, , 89, , 00, ,, , 0, , I J 9, , i Inklusive turist- og høyfjellshoteller. Tabell. Turist- og høyfjellshoteller. Juni-august 9. Distrik t Åpne hoteller i alt Sengetall Gj.sn. svarprosent,. I aii, Beregnet ankomne gjester Gj.sn. beleggsprosent Nordmenn Utlen- unger Beregnede gjestedøgn.,.. i alt, Nordmenn Utlenclinger Lillehammer og Gudbrandsdalen Hadeland, Valdres 7 78, ,9 og Filefjell 8, , Bergensbaneri. (Gulsvik t. o. m Mjølfjell) 7, ,0 Østlandet ellers.. 00,0f , Telem. og Sørlandet 9 87, ,8 Rogaland 77 9, , Hordaland 8, , Sogn og Fjordane , , Møre og Romsdal. rrøndelag og Nordland 9 8 8,9 00, ,, , ,

21 Tabell. Godkjente byhoteller. Juni-august 9 Distrikt Åpne hoteller i alt Sengetall Beregnet ankomne gjester Nordmenn Nordmenn Utlendinger Beregnede gjestedøgn Gj.sn. svarprosent Utlendinger Gj.sn. beleggsprosent Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Kristiansand Østfold Hedmark Oppland Buskerud (ekskl. Drammen)... Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder (ekskl Kristiansand).. Rogaland (ekskl. Stavanger) Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Troms og Finnmark ,9 97, 97, 00,0 00,0, 9,8 9, 00,0 90, 8,9 79,9 8, 8,7 0, 8,9 9,7 00,0 80, ! , 0,7 0, 8, 8, 9,8 89, 78, 97,9 8, 79, 7, 7,7 0,9 09, 7,8 88,9 9,7 9, , ,7 Tabell. Godkjente landhoteller. Juni-august 9. Distrikt Åpne hotel- Sengeler tall i alt Beregnet ankomne gjester Gj.sn. svarprosent Nordmenn Utlendinger Beregnede gjestedøgn Nord- Utlenmenn dinger Gj.sn. beleggsprosent Lillehammer og Gudbrandsdalen 07 Hadeland, Valdres og Filefjell Bergensbanen (Gulsvik t. o. m Mjølfjell) 0 88 Hedmark 0 Oslofjorden, Østfold, Akershus, Nedre Buskerud og Vestfold 7 8 Telem. og Sørlandet 8 Rogaland Hordaland 8 Sogn og Fjordane. 9 9 Møre og Romsdal 8 8 Trøndelag Nordland 8 7 Troms og Finnmark,0 8,8,, 7,,0 00,0 0, 9,, 00,0 7,8, II , 9,,0 9, 0,0 0, 8,0 8, 9, 0,8 8,8,7 0, 89, ,

22 Tabell. Turist- og høyfjellshoteller i 9. Gjestedøgn fordelt etter gjestenes nasjonalitet. Prosenttall. Briter Andre Januar, Februar,8 Mars, April 70, Mai 7,0 Juni, Juli 0, August, September 7, Oktober... 89,8 November... 8, Desember. 8,,7 8,7 8,0,,,7 9, 7,,,,7 7,, 0,, 0, 0,, 9, 0,,8 0, 0,,,0 0,,7 0, 0, 0,,8 0, 8, 0, 0, 0,9, 0,,7 0,9 0, 0,,0, 0,,, 0, 0,9 9,7,8 0, 8,, 0,7,7 9,,7 0,,0,9 0,7, 8,, 0, 8,8 0, 0, 0,,,8, 0,,7, 0,,, 0,,, 0,,7 0, 0,8 0, 00,0 0,7 00,0 0, 00,0,0 00,0,8 00,0, 00,0,8 00,0,9 00,0, 00,0 0,8 00,0, 00,0 0, 00,0 I, 9, 9,8 0,, 0,9 0,,,,8 00,0 Måned Tabell. Godkjente yhoteller i 9. Gjestedogn forde t etter gjestenes nasjonalitet. Prosenttall. Briter Svensker Dansker Finner Nederlendere Belgiere Franskmenn U.S.- borgere Nordmenn Svensker Dansker Finner Nederlendere Belgiere Franskmenn Andre Januar 8,9 Februar 8, Mars 8, April 80, Mai 7,8 Juni,9 Juli, August.... 9, September. 7, Oktober... 8,0 November.. 8, Desember.. 8,7,0,8,,,,7, 7,9,9,,,, 0,,0 0,7 0, 0,,, 0,,0 0, 0, 0,,, 0,, 0, 0, 0,,, 0,,9 0, 0, 0,,, 0,,9 0, 0, 0,,9,8 0,9 7,7 0, 0,,0 9,,, 7, 0,9 0,7,,,7,0 8,7 0,9 0,,8 9,, 0,,9 0, 0, 0,7,9, 0,, 0, 0, 0,,7,0 0,,9 0, 0, 0,,, 0,, 0, 0, 0,,7,,,,7,,0,,,,7,, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 I 7,,, 0,,9 0, 0,,0,0, I 00,0 Måned Tabell. Godkjente landhoteller i 9. Gjestedogn fordelt etter gjestenes nasjonalitet. Prosenttall. Briter U.S. - borgere Nordmenn Svensker Dansker Finner Nederlendere Belgiere Franskmenn U.S.- borgere Andre Januar 7,8,,0 7,, 0, 0, 0,8 00,0 Februar,,9 9, 0, 9,0 0,, 00,0 Mars ,7 8,8,,9 0, 0,9 00,0 April. 8,7,, 0, 7, 0,,,0 00,0 Mai ,7, 0,, 0, 0,9,0 00,0 Juni 7,7,, 0,,8 0, 0, 0,,, 00,0 Juli 9, 9,,7 0, 9, 0,8 0,9,,8,0 00,0 August 70,0,, 0,,, 0,,9,, 00,0 September.. 8,8,8 0,9 8, 0, 0, 0,8 0,8 00,0 Oktober.... 9,,, 0, 0, 0,9, 00,0 November... 9, 0,9 0, 0, 0,7, 00,0 Desember.. 87,7,,0, 0,, 00,0 77,,,7 0, 9,0 0, 0, 0,7,, 00,0

23 Barnevernsstatistikk 9 og 9. Lov om barnevern av 7. juli 9 trådte i kraft. juli 9. Denne nye barnevernloven avløste lov om behandling av forsømte barn (verjerådsloven), lov om tilsyn med pleiebarn, lov om forsorg for barn og den midlertidige lov om barnevern av 97. Etter den nye loven ble det opprettet en barnevernsnemnd i hver kommune, og alle barnevernssaker skal sortere under nemnda. Tidligere ble barnevernssaker behandlet av verjeråd, forsorgsstyre og helseråd. Verjerådenes oppgave var å ta seg av barn som ble forsømt eller som hadde begått lovovertredelser eller vist andre sterke tilpassingsvansker. Forsorgsstyrene tok seg av foreldreløse barn og barn som foreldrene ikke maktet å forsørge, Heiserådene hadde tilsyn med fosterbarn. Alle disse oppgavene er nå overtatt av barnevernsnemndene. Opplegget av statistikken Inntil 9 utarbeidde Byrået en statistikk over de sakene verjerådene behandlet. Denne statistikken bygde på summariske årsberetninger fra verjerådene. Saker som ble behandlet av de andre organer, som hadde med barnevern å gjøre, hadde en ingen statistikk over. Etter innføringen av den nye loven opphørte verjerådsstatistikken, og det ble lagt opp en helt ny statistikk over barnevernsnernndenes virksomhet. Den nye barnevernsstatistikken skal utarbeides årlig. Barnevernsnemnda skal sende inn oppgave for hvert enkelt barn hvis sak den har behandlet. Fordelene ved slike individualoppgaver er flere. I statistikken kan en få aldersfordeling av barna i de tabeller hvor dette er ønskelig. Dessuten vil en kunne folge de endringer av vernetiltakene som måtte forekomme i løpet av året. Nemnda må også sende inn en årsmelding om motevirksomheten, antall saker som er behandlet, nemndas sammensetning og utgiftene til barne -vern.sformål. Statistikken er lagt opp av Sosialdepartementet og Statistisk Sentralbyrå, og utarbeides av Byrået. Oppgavene ble første gang innhentet for tidsrommet. juli-. desember 9, altså, fra det tidspunkt loven trå,dte i kraft. Statistikken for dette halvåret viste seg imidlertid å være noe ufullstendig, og en fant det riktigst å vente med å offentliggjøre den inntil 9-statistikken var ferdig bearbeidd. Oppgavene for hvert enkelt barn skal ikke omfatte fosterbarn som er anbrakt av private, og som nemndene fører tilsyn med. Det er imidlertid gitt summariske oppgaver over disse barna i årsmeldingen. Ellers skal enkeltoppgavene prinsipielt omfatte alle barn som nemndene har overtatt fra de tidligere barnevernsorganer og de barn nemndene selv har truffet vernetiltak for. En må, imidlertid regne med den muligheten at nemndene heller ikke i 9 har sendt rapport for absolutt alle barn. En må også ta i betraktning at det både i 9 og 9 mangier oppgave fra et fåtal kommuner med -et samlet innbyggertall på henholdsvis 7 og eller, prosent og 0,9 prosent av landets folkemengde,