MØTEINNKALLING SAKSLISTE 175/11 11/1412 TILTAK FOR Å REDUSERE UTGIFTENE I BARNEHAGETJENESTEN

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. I forlengelsen av formannskapsmøtet, berammes det utvidet formannskapsmøte kl 1200 i forbindelse med det pågående budsjettarbeidet for økonomiplanen Komitélederne og gruppelederen for FrP innkalles til dette møtet (de øvrige partiene/partigruppene som har stilt valgliste til kommunevalget er representert gjennom formannskapet og som komitéledere). Tjenesteområdelederne vil også bli innkalt til dette møtet (kl 1200). SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 175/11 11/1412 TILTAK FOR Å REDUSERE UTGIFTENE I BARNEHAGETJENESTEN 176/11 09/1664 OPPFØLGING AV TILSYN FRA FYLKESMANNEN MED HENSYN TIL LEDERRESSURS I BARNEHAGENE 177/11 11/1546 ETABLERING AV NY 110-REGION/FELLES 110- SENTRAL. 178/11 11/1485 ETABLERING AV FRISKLIVSSENTRAL I SØNDRE LAND KOMMUNE 179/11 11/1556 RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 180/11 11/1278 FORESPØRSEL OM ØKONOMISK STØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING I OPPLAND 181/11 11/1112 SØKNAD OM TILSKUDD TIL FERIST VED LANDÅSVATNET SØR 182/11 11/1480 SØKNAD OM NY SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - EUFRAT PIZZA OG GRILL HOV AS 183/11 11/1327 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ARRANGEMENT "BORGGÅRDEN 2012" 184/11 11/17 REFERATSAKER - FORMANNSKAP MØTE DEN Hov, den Terje Odden Ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 175/11 TILTAK FOR Å REDUSERE UTGIFTENE I BARNEHAGETJENESTEN Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 11/1412 Saksnr.: Utvalg Møtedato 162/11 Formannskapet /11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å innføre feriestenging av barnehagene tre uker i juli måned med virkning fra 1. juli Barnehagetilbudet samordnes i uken før og uken etter ferielukking 3. Kommunestyret vedtar å redusere åpningstiden i barnehagen til 9 timer og 30 minutter med virkning fra 13. august Barnehagens vedtekter endres i samsvar med dette Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 162/11 Behandling: Tom Jevnesveen fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Saken utsettes. Vedlegg: Ingen Side 3 av 31

4 Sak 175/11 Bakgrunn: I forbindelse med utredning av tiltak for å redusere utgiftene i barnehagetjenesten våren 2011 foreslo rådmannen at det ble vurdert å stenge barnehagene deler av sommeren og å redusere åpningstiden. Disse tiltakene legges med dette fram til politisk behandling. Vurdering: Barnehagetjenesten har hatt en betydlig utgiftsvekst de senere årene, og det er i likhet med andre deler av den kommunale tjenesteproduksjon nødvendig å vurdere tiltak for å redusere utgiftene. Feriestengte barnehager. Barnehagene i Søndre Land var stengt i to uker i juli fram til sommeren De senere årene har det vært samordning av barnehagetilbudet noen uker i juli, slik at grendebarnehagene har vært stengt, mens det har vært et tilbud i de store barnehagene. Diagrammet på neste side viser budsjett og regnskap for utgifter til ferievikarer i barnehagen fra 2007 til Mens budsjettet i denne perioden har økt med 13 % (det samme som lønnen for en fagarbeider) har regnskapet økt med 59 %. Den viktigste årsaken til økte utgifter er økningen i antall barn og dermed antall ansatte. Det betyr at flere ansatte skal ha ferie, og dermed blir det også flere som det skal leies inn vikar for. Innsparingspotensiale ved å stenge alle barnehagene i tre uker på sommeren kan anslås til omkring kr per år. Tiltaket er ikke alene tilstrekkelig til å skape balanse mellom budsjett og regnskap. For å oppnå en ytterligere innsparing kan det muligens være noe hente på en strengere styring av de ansattes ferie. Det vil si at de ansatte må avvikle ferie når det er færrest barn i barnehagen (minimum fire uker på sommeren og ellers når skolen har fri). Side 4 av 31

5 Sak 175/11 I tillegg til å holde helt stengt i tre uker opprettholdes ordningen med å samordne barnehagetilbudet i uken før og etter stenging. Det vil si at avhengig av etterspørsel - holder noen barnehager åpent, mens andre er stengt. Åpningstiden. Åpningstiden i barnehagen ble utvidet fra 9 timer og 30 minutter til 10 timer i 2005, og med ytterligere 15 minutter i Dette kvarteret er såkalt hente- / bringetid hvor den som leverer/henter må være tilstede i barnehagen. De ansatte bruker dette kvarteret til å forberede dagen eller rydde. En viktig begrunnelse for å utvide åpningstiden i 2005 var at dette ga økt statstilskudd per barn. Siden det øremerkete statstilskuddet nå er tatt bort, er det ikke lenger noe økonomisk gevinst å ha lenger åpent snarere tvert imot. Med utvidelsen av åpningstiden til 10 timer ble barnehagene tilført en stillingsressurs på til sammen ca. 60 % stilling. Den økonomiske virkningen av redusert åpningstid er å spare inn denne stillingsresursen. Det utgjør ca. kr Kortere åpningstid vil i tillegg medføre at det blir færre timer med kun en ansatt til stede, og dermed gi de ansatte en bedre arbeidssituasjon. Selv om utvidelsen av åpningstiden i 2006 ikke primært var begrunnet med at dette var etterspurt fra foreldrene, viser det seg at den lange åpningstiden blir brukt. Barnehagene forteller om en utvikling de senere årene hvor flere barn er i barnehagen lengere enn før. Derfor er det grunn til å tro at en reduksjon av åpningstiden vil vekke negative reaksjoner. Det er i den forbindelse grunn til å peke på at når barna blir seks år og begynner på skolen er den samlete åpningstiden på skole og SFO 9 timer og 30 minutter. Dette tilsier at det skulle være mulig for foreldrene å innrette seg etter denne åpningstiden også de årene barna er i barnehage. Vi har undersøkt hvilke bestemmelser nabokommunene har med hensyn til åpningstider og ferielukking. Nordre Land har åpningstid på 10 timer og 15 minutter og åpent hele sommeren. Østre Toten er i ferd med å endre åpningstiden i kommunale barnehager og innføre ferielukking. De vil få en ordinær åpningstid fra til (dvs. 9 timer og 30 min), men åpner for at foreldrene 14 dager på forhånd kan gi beskjed om at de trenger barnehagetilbud en bestemt dag fra kl De innfører sommerstenging fire uker i juli, men en av barnehagene kan holde åpent i hele perioden hvis det innen 1 juni er påmeldt flere enn åtte barn per dag. Gjøvik kommune har en åpningstid på 9 timer og 30 minutter per dag, og åpent hele sommeren. I Vestre Toten har de kommunale barnehagene åpent 10 timer per dag, og åpent hele sommeren. Side 5 av 31

6 Sak 175/11 Gran kommune har åpningstid på 9 timer og 30 minutter og stengt 3 uker på sommeren. Konklusjon: Rådmannen har vurdert Østre Toten sin modell, men slik løsning anbefales ikke. Det er en stor fare for at lukningsbestemmelsene på denne måten ikke blir effektive og ikke gir noen økonomisk gevinst. Innenfor rammen av en åpningstid på 9 timer og 30 minutter kan åpnings- og lukningstidspunktet variere mellom barnehagene. Noen kan ha åpent mellom og 16.00, og andre fra til En åpningstid på 9 timer og 30 min er dessuten i samsvar med åpningstiden i skole og SFO. Hvis rådmannens innstilling med hensyn til ferielukking ikke tas til følge vil det være nødvendig å styrke budsjettet for ferievikarer i barnehagen med kr Selv med en slik økning vil det være nødvendig med en sterkere styring av de ansattes ferie for å bringe utgiftene i samsvar med budsjettet. Side 6 av 31

7 Sak 176/11 OPPFØLGING AV TILSYN FRA FYLKESMANNEN MED HENSYN TIL LEDERRESSURS I BARNEHAGENE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 &58 Arkivsaksnr.: 09/1664 Saksnr.: Utvalg Møtedato 176/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Grime barnehage, Trevatn barnehage og Landås barnehage opprettes som egne organisatoriske enheter under tjenesteområde barnehage. 2. Styrerressursen fastsettes utfra bestemmelsene i særavtale Stillingsrammen utvides med en 35 % hjemmel for styrer i de tre nevnte barnehagene. 4. Utfra barnetallet inneværende barnehageår blir styrerressursen i Fluberg og Hov 80 % og i Odnes 100%. Endelig fastsetting av styrerressurs fastsettes når barnetallet for neste barnehageår er kjent. 5. Barnehagetjenestens utgiftsramme økes med kr per år, og ytterligere kr per år hvis Landås barnehage blir gjenåpnet. 6. Endringen iverksettes fra 15. august 2012 Vedlegg: Ingen Bakgrunn: I november 2009 gjennomførte fylkesmannen et tilsyn i barnehagetjenesten i Søndre Land. Etter tilsynet fikk kommunen følgende avvik i forhold til lederressursen i barnehagene: Søndre Land kommune sikrer ikke at barnehagene i kommunen har en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. For å lukke avviket la Søndre Land kommunen fram et forslag om å tilsette en styrer i Trevatn barnehage i 35 %. Tiltaket ble av fylkesmannen ansett ikke å være tilstrekkelig. Søndre Land kommune anket denne avgjørelsen inn for departementet, men fikk ikke medhold. Det Side 7 av 31

8 Sak 176/11 foreligger således et pålegg om å styrke lederressursen i barnehagene utover det å tilsette en styrer i Trevatn barnehage. Vurdering: Avviket som gjelder lederressurs handler i første rekke om ledelse av grendebarnehagene. Da barnehagestrukturen ble endret i 2005 og 8 barnehager ble til 4, ble den administrative ressursen i de store barnehagene utvidet fra 70 % til 100 %, og styrerstillingene i de små barnehagene ble fjernet. De fire styrerne fikk ansvar for hver sin grendebarnehage. Hjemmelen for pålegget fra fylkesmannen er barnehagelovens 17 hvor det blant annet heter at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Fylkesmannen har videre vist til forarbeidene til barnehageloven (Ot.prp nr. 72, ). Her framgår det at hver barnehage skal ha egen styrer, og at en barnehage defineres som en lokal enhet som driver pedagogisk virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. Bare unntaksvis kan flere barnehager organiseres som en felles enhet med felles ledelse. Etter fylkesmannens vurdering gjør både barnehagenes størrelse og avstanden mellom dem at unntaksmuligheten ikke kan komme til anvendelse i Søndre Land. Hver enhet må således ha egen styrer. Når det opprettes styrerstilling i grendebarnehagene er det grunn til å vurdere stillingsstørrelsen i de store barnehagene. Før sammenslåingen av barnehagene i 2005, og opprettelse av 100 % stilling som styrer var det 70 % styrerressurs i Hov, Fluberg, Odnes og Sportshytta barnehage. Den gang var barnehagene godkjent for inntil 36 barn. Grettegutua barnehage ble åpnet i 2007, og godkjent for 72 barn. Odnes barnehage fikk i 2008 utvidet sin godkjenning til 53 barn. Hov og Fluberg er fortsatt godkjent for 36 barn. Antallet barn og plasser per oktober 2011 er som følger: Grettegutua barnehage 64 barn 75 plasser Hov 39 barn 46 plasser Fluberg 36 barn 44 plasser Odnes 46 barn 50 plasser Barn under tre år opptar to plasser. Derfor er antall plasser høyere enn antall barn. Spørsmålet om størrelsen på stilling som barnehagestyrer er til en viss grad regulert i særavtale 2201 for barnehage, SFO og skole. Her står det i punkt 3.1 at styrer kan utføre andre oppgaver en det som tilligger en styrerstilling, men lederoppgavene skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. I barnehager som er godkjent for 42 barn eller flere skal styrerstillingen være på 100 %. Det innebærer at grendebarnehagene må ha en administrasjonsressurs på minimum 35 %. Grettegutua barnehage og Odnes barnehage må ha styrer i full stilling. Side 8 av 31

9 Sak 176/11 I en vurdering av den administrative ressursen i barnehager som er godkjent for 36 barn (gjelder Fluberg barnehage og Hov barnehage), kan det være relevant å se på den administrative ressursen i skolen. Vestsida skole har en bemanning på ca. 7 årsverk og administrasjonsressurs inkludert sekretær på 87,5 %. De to barnehagene har de senere årene hatt en bemanning på ca. 9 årsverk. Ut fra dette anbefales det at administrasjonsressursen i to avdelings barnehage med godkjenning for 36 barn blir på 80 %. Side 9 av 31

10 Sak 177/11 ETABLERING AV NY 110-REGION/FELLES 110- SENTRAL. Saksbehandler: Helge Giil Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 11/1546 Saksnr.: Utvalg Møtedato 177/11 Formannskapet Innstilling: 1. Søndre Land kommune slutter seg til at dagens 110-regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110-sentral for Oppland Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Under forutsetning av at et flertall av kommunene i Oppland deltar, gir Søndre Land kommune sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110-tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart Hvis det ikke blir enighet om «Opplandsmodellen», godkjenner Søndre Land kommune felles avtale om kjøp av 110- tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Vedlegg: 1. Mulighetsstudien fra Oppland 2. Avtale om vertskommunesamarbeid med Gjøvik kommune 3. Avtale om vertskommunesamarbeid med Elverum kommune 4. Brev fra DSB av 20. juni Brev fra DSB av 30. august Brev fra Dovre kommune av 28. oktober 2011 vedr. etablering av felles 110 sentral for Hedmark og Oppland Andre saksdokumenter (utrykte vedlegg): Utredningsprotokoll fra evalueringsgruppen Avtale mellom Elverum kommune og MHBR (til orientering) Side 10 av 31

11 Sak 177/11 Bakgrunn: I følge brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen, og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker sammenslåing av 110- sentraler. Dette gir større erfaringsgrunnlag for operatørene og mer effektiv drift. DSB har imidlertid presisert at det er opp til kommunen å bestemme dette. I dag er det to 110-regioner i Oppland som er sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. For å være godt forberedt for nødnettet, støtter DSB etablering av en 110-sentral som omfatter flere politidistrikter. Digitalt nødnett skal etableres i Oppland og Hedmark fra sommeren Staten dekker anskaffelsesutgifter til terminaler, men kommunene må selv stå for drift og abonnementsutgifter i fortsettelsen. Det forutsettes at 110-sentralene skal ha minst to-manns betjening. Økt bemanning vil, sammen med nye avgifter og opplæring, øke driftsutgiftene til 110-sentralene. Eksakte tall for dette hos de som er bygd ut i første byggetrinn har ikke vært mulig å fremskaffe, men beløpene er oppgitt å være betydelige. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne tar for seg bakgrunn for estimert utgiftsøkning, besparelser og andre fordeler ved å slå sammen til større 110-regioner. Det fremgår av studien at en sammenslåing til større 110-regioner er ønsket ut i fra brannfaglige og økonomiske betraktinger. En Opplandsmodell innfrir disse forventningene, og er beskrevet i løsning 2 i studien. Brannsjefene ønsket å gå videre med utredningen for å se på alternativet å slå sammen Oppland og Hedmark til en 110-region. Dette arbeidet ble startet opp 2. desember 2010, der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Arbeidet er sluttført , og flertallet av brannsjefene stemte for Elverum som vertskommune for en ny 110-sentral felles for Oppland og Hedmark. Etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultat i saken, er det fra Lillehammer og Gjøvik sin side i ettertid reagert på måten prospektene fra de tre tilbyderne er behandlet på. Innsigelsene er rettet mot evalueringsgruppas saksgang og prosessen frem til avstemmingen den 10. mai Side 11 av 31

12 Sak 177/11 d.å. Det er flere brannsjefer i Oppland som har uttrykt misnøye til saksgangen, og trukket sin stemme i ettertid. En Oppland- og Hedmarksmodell, slik den er lansert fra Elverum, med Midt-Hedmark Brann og redningsvesen IKS som leverandør, vil innebære at begge 110-sentralene i Oppland legges ned. Dette er ikke fordelaktig for kommunene i Oppland, da man vil miste verdifull kompetanse og erfaring opparbeidet over år, og som er meget viktig for en god 110-tjeneste. Lillehammer og Gjøvik relanserer derfor Opplandsmodellen for å tilby et reelt alternativ til kommunene i Oppland, gjennom å videreføre det beste fra dagens 110-sentraler med ansatte, kompetanse, lokaler og teknisk infrastruktur på Gjøvik. Organisering og avtaleform: I avtalen som følger vedlagt er Gjøvik kommune vertskommune. Vertskommunesamarbeid er lovregulert i kommunelovens 28 a flg. Flere kommuner kan i følge dette regelverket overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. I følge forarbeidene til loven innebærer ikke overføringen at ansvaret blir flytt fra hver enkelt kommune og fylkeskommune skjølv om oppgåver og avgjerdsmakt er delegert til ein vertskommune. Av dette følger at den enkelte kommune, etter at vertskommunesamarbeidet er etablert, fortsatt vil ha det formelle ansvaret for at nødalarmeringen i sin kommune skjer på en forsvarlig måte, mens utførelsen skjer i vertskommunen. Avtalen trer i kraft fra og gjelder først i 5 år og deretter for ett og ett år. Avtalen er basert på at alle de 25 kommunene som omfattes av denne 110-regionen deltar. Økonomi: Prisene som evalueringsgruppa har lagt til grunn for sin beslutning viser stor variasjon. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud var på kr. 17,10 pr. innbygger pr. år. Elverum hadde laveste pris på kr. 29,- pr innbygger, inkludert kjente nødnettkostnader. Forklaringen på de så vidt forskjellige prisene har sammenheng med at innholdet i prospektene er vidt forskjellig, og at grunnlaget for beregningene ikke kan sammenlignes uten videre. Opplandsmodellen organiseres som tomannsbetjent 110-sentral innenfor dagens økonomiske rammer, inkludert kjente nødnettkostnader. Side 12 av 31

13 Sak 177/11 Prisen for Opplandsmodellen fastsettes til kr.31, - pr. innbygger. (pris pr ) Denne deltakeravgiften legger til grunn at planlagte 25 kommuner i Oppland (ikke Jevnaker) er med i samarbeidet. Fra det tidspunkt nødnett er innført og utgiftene for dette begynner å løpe er deltakeravgiften beregnet å øke til ca. kr. 35,- pr innbygger. Dette er basert på de pr. dags dato kjente årsavgiftene til Direktoratet for nødkommunikasjon. (se avtalen pkt. 6) Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønnsog prisvekst i offentlig sektor. Første regulering skjer fra Det er forutsatt at 110-sentralen administrerer kundeporteføljen på alarmkunder og krever inn årsgebyrer. Inntektene går uavkortet til kollektivt fradrag for alle kommuner. Deltakeravgiften fremkommer ved at utgifter fordeles pr. innbygger i kommunen etter at inntektene er fratrukket. En effektiv og samordnet nødmeldetjeneste i Oppland med god innsikt i kommunenes utfordringer og beredskapsstruktur samt fokus på kvalitetssikring av meldinger, vil bidra til færre utrykninger med tilhørende innsparte midler. Å redusere kostnader til utrykninger på unødige alarmer skal være et satsingsområde fremover i en Opplandsmodell. Dette vil komme kommunene til gode og bidra til en helhetlig tjeneste preget av god brannfaglig kvalitet og sunn økonomi. Vurdering: Gjøvik kommune som vertskommune er godt forberedt på å etablere 110-sentral for Oppland. Dagens 110-sentraler i Oppland har vært i drift siden 90-tallet, og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv, og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110-sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110-sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31,- pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29,- pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. Dagens utgifter til 110 tjenester beløper seg til kr. 35,20,- pr innbygger. Side 13 av 31

14 Sak 177/11 På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at det gis tilslutning til Opplandsmodellen, og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110-tjenesten. Vurderingen er gjort under forutsetning av at et flertall av kommunene i Oppland slutter seg til «Opplandsmodellen». Hvis det ikke blir enighet om Opplandsmodellen anbefales det at det inngås avtale om kjøp av 110-tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Side 14 av 31

15 Sak 178/11 ETABLERING AV FRISKLIVSSENTRAL I SØNDRE LAND KOMMUNE Saksbehandler: Lene Nilssen Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 11/1485 Saksnr.: Utvalg Møtedato 178/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å opprette Frisklivssentral i kommunen med oppstart fra Det opprettes 50% stilling som faglig ansvarlig knytta til Frisklivssentralen. Virksomheten legges til tjenesteområdet Helse og Omsorg som en del av helsetilbudet i kommunen. Finansiering av tiltaket skjer ved bruk av midler knytta til samhandlingsreformen. Vedlegg: Veileder for kommunale frisklivssentraler, kapitel 4 og 5 (resten av veilederen kan fås ved forespørsel) Bakgrunn: En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralens viktigste oppgave er å styrke positive helsefaktorer og bidra til å bygge opp individets mestringsfølelse, kapasitet og funksjon, slik at flere kan oppnå bedre helseatferd. Helsedirektoratet har anbefalt frisklivstilbud som ett av satsingsområdene for bruk av kommunens økte frie midler til styrking av forebyggende helsearbeid. Sett i lys av St.meld nr 47 (samhandlingsreformen) og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (fra ) samt ny folkehelselov (fra ), kan FLS styrke broen mellom medisinsk behandling og egenmestring. I ny folkehelselov vil kommunene få et større ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid. Tilbudene som gis i en frisklivssentral skal være kvalitetssikrede og kunnskapsbaserte. Basistilbudet ved FLS er et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for å endre helseatferd. Side 15 av 31

16 Sak 178/11 Kommunens ansvar: Ny folkehelselov (fra ) pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelse-utfordringer, jfr 7 i folkehelseloven. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til fysisk aktivitet, ernæring, tobakksbruk og alkohol. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Dette er delvis nytt og delvis en videreføring av innholdet i kommunehelselovens bestemmelser. Forskning: Folkehelserapport fra 2010 viser at 1 av 5 voksne har fedme. 21% av den voksne norske befolkning røyker daglig. Inntak av frukt og grønt er lavere enn anbefalt, og salt- og sukkerforbruket er for høyt. Muskel- og skjelettlidelser samt psykiske lidelser er de vanligste årsakene til trygdeytelser, dette er tilstander hvor fysisk aktivitet i stor grad kan ha en forebyggende og behandlende effekt. Helseatferden varierer også mellom lag av befolkningen, det er 3 ganger så mange som røyker blant dem med kun grunnskoleutdanning som blant dem med universitets- og høgskoleutdanning (SSB). Antall personer med type 2-diabetes er doblet de siste 30 år. WHO anser fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking og høyt alkoholforbruk for å være blant de største risikofaktorene for den totale sykdomsbyrden i den vestlige verden. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes 2 og overvekt påvirkes av disse risikofaktorene. Opp mot 80% av alle tilfeller av hjerte- og karsykdommer, slag og type 2-diabetes, samt over en tredjedel av alle krefttilfeller, kan forebygges ved å redusere tobakksbruk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og risikofylt bruk av alkohol. Vurdering: Samhandlingsreformen: St.melding nr 47 trekker fram flere forhold som vil være hovedutfordringer for helse- og omsorgstjenesten: Pasientenes behov for koordinerte tjenester dekkes ikke godt nok Det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utviklingen og endringene i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Frisklivssentraler kan være et tilbud som bidrar til å handtere disse helseutfordringene Side 16 av 31

17 Sak 178/11 Ved å samhandle med ulike sektorer og nivåer i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, øvrig kommunal sektor, frivillige organisasjoner og private aktører Ved å være del av kommunens helsetilbud innen forebygging og tidlig intervensjon med hensyn til sykdommer og lidelser knytta til helseatferd Ved å bidra til bedre funksjon og livskvalitet for befolkningen gjennom helsefremmende tiltak Sterkere forebyggende tiltak er et av flere tiltak som må settes i gang for å nå målene i samhandlingsreformen. Målet for FLS er mestring ved hjelp av enkle tiltak for å forebygge eller utsette sykdom sli at behov for helsetjenester reduseres eller utsettes. Samarbeidspartnere: Frisklivssentralen må samarbeide med ulike instanser i egen kommune, evt andre kommuner, innen egen og andre sektorer og med regionalt nivå. Organisering og utvikling av gode tilbud ved FLS forutsetter nært samarbeid med henvisende instanser, andre relevante helse- og sosialtjenester, frivillige organisasjoner, lokale lavterskeltilbud og kompetansemiljø. FLS bør ha oversikt over hvilke tilbud som finnes for fysisk aktivitet, kostholdsendring, røykeslutt og andre tidlig intervensjons- og mestringstilbud i kommunen, samt hvilke instanser og tjenester det vil være naturlig å samarbeid med. Forankring: Frisklivssentralen bør forankres i kommunens øvrige planverk og budsjett. Hensikten med forankring er å sikre FLS varige og forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering. I kommuneplanens samfunnsdel for , er et av hovedmålene å fremme folkehelsen og sikre innbyggerne gode helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Kommunedelplan Handlingsplan for folkehelse er basert på en tanke om at fysisk aktivitet fremmer helse og livskvalitet. I tillegg til de strategier som står oppført i gjeldende planverk for å nå dette hovedmålet, vil FLS være et viktig bidrag i så måte. Etablering av FLS vil være med på å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen, og er en viktig del av det lokale folkehelsearbeidet. Fysioteket/Opplandsresepten: Søndre Land har fysiotekar i 20% stilling fram til , stasjonert ved fysioterapitjenestens lokaler i helseesenteret Hov. Øverby helsesportssenter er formell arbeidsgiver for fysiotekaren. Utvikling og etablering av Fysiotek, som forvalter av Opplandsresepten (folkehelseprogram), er en videreføring av FYSAK-prosjektet med andre målgrupper. Fysiotekaren skal senke terskelen for å komme i gang med aktivitet tilpasset den enkeltes nivå. Fysioteket er vellykket i Søndre Land, med mange brukere. Side 17 av 31

18 Sak 178/11 Evalueringer som er gjort av ordningen med Grønn resept viser at leger etterlyser tilbud å henvise pasienter til. Å henvise til FLS er sett på som et godt tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd. En studie gjort ved frisklivssentralene i Nordland og Buskerud, viste at frisklivsresept (kommunal ordning der legen henviser pasienter til FLS) kan gi bedret fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse. Organisering og økonomi: Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler, anbefaler at FLS organsiseres som et helsetilbud i kommunen med helsefaglig personell som faglig ansvarlig. Årlige lønnskostnader for 50% stilling vil utgjøre kr ,-. Søndre Land kommune kjøper tjenester av Øverby helsesportssenter ved å ha fysiotekar i 20% stilling, dette utgjør ca kr ,-. Denne ordningen opphører pr Oppsummering: Kommunens ansvar for forebyggende tiltak som kan redusere presset på spesialisttjenesten vil øke som en følge av Samhandlingsreformen. Endring av helseatferd krever både individuell og gruppetilpasset veiledning og oppfølging over tid. Fastlegene trenger et sted å henvise pasienter til hvor de kan få faglig hjelp til å endre helsevaner. Etablering og utvikling av frisklivstilbud for personer med økt risiko for å utvikle sykdom knytta til levevaner, vil være sentralt for at kommunen skal kunne iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte velferdstap der en får reduksjon i leveår med god livskvalitet, tap av yrkesaktive år og kostnader til behandling i helsetjenesten. Frisklivssentral kan være et tiltak for å fremme folkehelsen og endre helseatferden i positiv retning. Side 18 av 31

19 Sak 179/11 RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Saksbehandler: Dag Johansen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 11/1556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 179/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å gjøre Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gjeldende for med følgende endringer: Prioriterte anlegg for : A: Ordinære anlegg: Det anlegges et kunstgressanlegg for fotball med minstemål 68m x 106m i Søndre Land. B: Nærmiljøanlegg: Scheeskroken skileikanlegg. Nytt anlegg i tilknytning til lysløypa i Scheeskroken. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er et politisk styringsdokument for anleggsbygging og aktivitetsutvikling i kommunen. Den skal også danne grunnlag for søknad om spillemidler til idrettsanlegg. Det må foreligge et gyldig politisk vedtak om idrettsanlegg i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet, for at de enkelte søknadene kan godkjennes av fylkeskommunen. For at planen skal være gyldig for spillemiddelsøknader for søknadsperioden 2012, må derfor nye og fornyede søknader om spillemidler hvert år rulleres inn i planen som omhandler tiltak, planens kapittel 4. Side 19 av 31

20 Sak 179/11 Aktuelle anlegg i Søndre Land er: A) Ordinære idrettsanlegg: 1) Det anlegges et kunstgressanlegg for fotball med minsteareal 68m x 106m i Søndre Land. Ett alternativ er å ruste opp Hov stadion, gressbane 1 til kunstgressanlegg og samtidig rehabilitere løpebanen og friidrettsanlegget. Dette er det alternativet Søndre Land il ønsker å realisere og som Syntec AS har utredet med en total kostnadsramme på 7,3 mil, senere oppjustert av idrettslaget til 7,5 mil. Det er også grunn til å vurdere andre lokaliseringsalternativer. Det kan være grunn til å vurdere en lokalisering som gjør at skolene Fryal og Søndre Land ungdomsskole kan benytte anlegget på dagtid til sine fysiske aktiviteter. Nærmiljøanlegg: 1) Scheeskroken skileikanlegg. Ny anleggsenhet i tilknytning til lysløypa i Scheeskroken. Søker: Søndre Land idrettslag. Vurdering: Kunstgressbane og friidrettsanlegg: Søndre Land idrettslag har siden 2009 arbeidet med planer om å anlegge kunstgressbane på Hov stadion, gressbane 1. Samtidig er det behov for å ruste opp friidrettsanlegget på stadionanlegget. Dette må gjøres samtidig fordi anlegg av kunstgressbane vil gripe inn i eksisterende friidrettsanlegg. I oktober 2010 utarbeidet firmaet Syntec AS en teknisk mengdebeskrivelse med priser for kunstgressbane Søndre Land stadion. Denne hadde ei total kostnadsramme på 7,3 mil kr. SLIL har senere utvidet estimatet for kostnadsramma til 7,5 mil. Etter idrettslagets egen vurdering er kommunal delfinansiering nødvendig for å kunne realisere anlegget. Uten at Søndre Land kommune fatter et prinsippvedtak om medfinansiering, vil det ikke være aktuelt for SLIL å søke om spillemidler til anlegget. Det vil si; søknaden kan sendes, men uten en realistisk finansieringsplan, vil søknaden bli avvist. Med andre ord, hvis den kommunale medfinansieringen uteblir, må anleggsplanene legges på is inntil videre. Det vil derfor heller ikke være noen hensikt å rullere anlegget inn i kommunedelplanen på nåværende tidspunkt. Anlegget må i alle tilfeller rulleres inn i planen på nytt når det er grunnlag for å søke om spillemidler. På nåværende tidspunkt foreligger det ikke spillemidelsøknad for dette anlegget fra Søndre Land il. Hvis det skulle være aktuelt å velge en annen lokalisering av kunstgressanlegget, vil det i så fall bli et helt nytt anlegg. Det vil også bety at prosessen må starte fra bunnen av. Hvis et slikt alternativ skulle være aktuelt, er det grunn til å vurdere om dette skal bygges som et rent kommunalt anlegg. Side 20 av 31

21 Sak 179/11 Scheeskroken skileikanlegg. Dette er et anlegg som etter idrettslagets planer skal ligge i nær tilknytning til eksisterende lysløype i Scheeskroken. Til dette anlegget foreligger det konkrete tegninger og planer for kostnader og finansiering. Det foreligger spillemiddelsøknad som på det nærmeste er ferdig. Av finansieringsplanen søker Søndre Land i., ski/friidrett om kommunal delfinansiering på kr ,- Prioritering av anlegg. Det er kommunestyret som skal prioritere anlegg i kommunedelplanen og spillemiddelsøknadene. Per dato er det disse to anleggene som er aktuelle søkere, men anleggene vil ikke stå i veien for hverandre, fordi det skal settes opp prioriteringslister for hver av kategoriene nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Hvis det skulle bli aktuelt med en annen lokalisering av kunstgressanlegget, vil det ikke være tid nok til å fremme en spillemiddelsøknad for søknadsperioden Spillemiddelsøknaden må være oversendt Oppland fylkeskommune senest 15. januar Definisjon av anlegg: Ordinære anlegg: Anlegg som skal brukes til organisert trening og idrett. Nærmiljøanlegg: Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Side 21 av 31

22 Sak 180/11 FORESPØRSEL OM ØKONOMISK STØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING I OPPLAND Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 V30 Arkivsaksnr.: 11/1278 Saksnr.: Utvalg Møtedato 180/11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge kr 6400 til Norsk landbruksrådgivning i Oppland som økonomisk støtte i Bevilgningen belastes post og finaniseres ved bruk av Næringsfond, med inntektsføring på post Saldo på næringsfondet reduseres fra kr til kroner kroner. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Hva er Norsk Landbruksrådgivning i Oppland? Norsk landbruksrådgivning i Oppland (NLRO)sitt formål er: Å drive opplysning, rådgiving og utvikling innenfor de landbruks og bygderelaterte næringer. Rådgivningsenheten skal drive forsøk og prøvinger hos medlemmene på fagfelt som medlemmene etterspør. NLR Oppland skal bidra til å fremme det faglige miljøet i distriktet, med fokus på høy kvalitet og god tilgjengelighet. NLRO er den organisasjonen vi i landbruksforvaltningen i Søndre Land kommune henviser til når våre kunder ønsker kunnskap og eller tjenester som vi ikke kan tilby i kommunen. Eksempel på dette er f eks hjelp til å lage gjødselplan og førsteråd i økologisk jordbruk. NLRO og landbruksforvaltningen har også samarbeid om kurs og informasjon til landbrukerne i Søndre og ofte Nordre Land. NLRO og Land - kommunene har hatt et møte nå i høst, og kommet fram til gode samarbeidsprosjekter i Side 22 av 31

23 Sak 180/11 Størrelse på støttebeløp: Søndre Land kommune har støttet forsøksringene med kroner i en årrekke med den begrunnelse at det er viktig å holde på praktisk veiledningskompetanse i jordbruk for brukerne i kommunen. Støtten har tilsvart kroner pr medlem bosatt i Søndre Land kommune. Siden 2002 har det vært gitt kroner i driftstøtte, og medlemstallet har på samme tid holdt seg på rundt stk fra Søndre Land. I 2010 var medlemstallet sunket til 33 medlemmer bosatt i Søndre Land kommune, dette førte til en nedgang i støttebeløpet på kroner til kroner i NLRO har 32 medlemmer bosatt i Søndre Land kommune i NLRO har søkt om et støttebeløp på 6400 kroner, som tilsvarer 200 kroner pr meldem i Søndre Land kommune. Vedtekter Næringsfond: Formålsparagrafen sier bl a: Næringsfondet skal nyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Eksempel på tiltak som kan støttes: Bedriftsutvikling for eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Å gi støtte til Landbruksrådgivningen i Oppland vil komme inn under begrepet bedriftsutvikling. Det enkelte foretak/ den enkelte jordbruker kan støtte seg på NLRO for opplæring og planlegging for å utvikle sitt eksisterende foretak (bedrift) LR søker tilskudd for å kunne gi råd og veiledning til sine kunder, som bl a er gårdbrukere i Søndre Land og Søndre Land kommune, landbruksforvaltningen. Tiltaket kommer dermed inn under næringsfondets vedtekter, og kan støttes fra fondet. Vurdering: Det er viktig for landbrukerne i kommunen å ha fagmiljøer med god kompetanse å søke råd hos, og som arrangerer praktiske kurs og fagdager. For landbruksforvaltningen i kommunen er samarbeidet med NLRO, og informasjonen som kommunen mottar som støttemedlem i organisasjonen viktig for å holde seg oppdatert og effektivt kunne kommunisere med brukerne om aktuelle spørsmål. Rådmannen innstiller derfor på å forlenge støttemedlemskapet, og bevilge 6400 kroner til støtte for NLRO sin drift i Beløpet foreslås belastet næringsfond. Side 23 av 31

24 Sak 181/11 SØKNAD OM TILSKUDD TIL FERIST VED LANDÅSVATNET SØR Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: Q36 Arkivsaksnr.: 11/1112 Saksnr.: Utvalg Møtedato 181/11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å bevilge kr 5000 til Landåsbygda beitelag for arbeidet med etablering av elektrisk felås i fylkesvegen ved Landåsvatnet sør. Bevilgningen belastes post: og finansieres ved bruk av Næringsfond, med inntektsføring på post Saldo på næringsfondet reduseres fra kr til kr:87 095,- Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Landåsbygda beitelag søker i brev av om 5000 kroner i støtte til innkjøp og arbeid med tilrettelegging for elektrisk felås i fylkesvegen ved Landåsvatnet sør. Laget har til nå bidratt med kroner i rene midler og egeninnsats for å etablere felåsen. Ønske om felås ved Landåsvatnet sør ble en realitet sommeren Dette skyltes at den nye brukeren på Kvernhushaugen slapp ungdyrene sine ut på utmarksbeite ved Landåsvatnet sør. Siden disse dyrene var nye i Landåsbygda trakk de etter hvert inn i Landåsbygda sentrum, til stor redsel for skolebarna og deres foreldre, ergrelse for eier av butikk, omkringliggende hage- og jordeiere med mange flere. Ungdyrene lot seg jage ut av sentrum, men var like fort tilbake. Kommunen fikk mange klager, og PMN foreslo at Landåsbygda beitelag skulle søke fylkesmannen om SMIL midler til å investere i en elektrisk felås, som kunne legges ned i fylkesvegen ved Landåsvatnet sør. En elektrisk felås legges oppe på veglegemet, og tas vekk når beitesesongen er over, i motsetning til ferister, som legges ned i selve veglegemet. Felåsen gir et elektrisk støt hvis du trår på den, og skremmer dyra fra å krysse på denne måten. Fylkesmannen tildelte kroner, som tilsvarer 39 % av kostnaden til innkjøp og nedlegging av ferist på kroner. For å få plassere en ferist/ et felås, må Vegvesenet kontaktes. Andre myndigheter er ikke inne i bildet. Side 24 av 31

25 Sak 181/11 Vegvesenet har et standardkrav når det gjelder nedlegging av ferist i fylkesveg. Kravet går ut på at kommunen må skrive under på å ha ansvaret for ferista. Et slikt reelt ansvar har kommunen ikke ønsket å ta, og løsningen ble at Landåsbygda beitelag har skrevet avtale med Søndre Land kommune om å ha det reelle ansvaret for ferista. Når denne avtalen var i boks, skrev kommunen under avtalen med vegvesenet, og felåsen kunne legges på plass. Felåsen har fungert i beitesesongen 2011, og kommunen har ikke fått noen klager på at det kommer inn ungdyr av storfe i Landåsbygda sentrum i Vedtekter Næringsfond 1-1: Næringsfondet skal nyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Fondet kan også nyttes til infrastrukturtiltak, herunder tilrettelegging av kommunale næringsarealer og vannforsyning. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner skal prioriteres. Felåsen kan defineres som et infrastrukturtiltak i samarbeid mellom Landåsbygda beitelag og kommunen, kommer dermed inn under næringsfondets vedtekter, og kan støttes fra fondet. Vurdering: Landåsbygda beitelag har vært aktive, og løsningsorienterte med å løse konflikten mellom utmarksbeiting på den ene siden, og befolkningen i Landåsbygda på den andre siden. I tillegg har Landåsbygda tatt det reelle og økonomiske ansvaret for investering, vedlikehold og årlig nedlegging / opptaging av felåsen, og dette vil medføre ekstrakostnader for laget i årene framover. Landåsbygda beitelag søker kommunen om tilskudd fordi kostnadene på kroner etter fratrekk for SMIL tilskudd er en stor belastning for lagets totale økonomi. Et tilskudd på kroner fra kommunen vil gi lagets økonomi et løft, og signalisere at kommunen setter pris på det arbeidet som Landåsbygda beitelag har gjort. Rådmannen anbefaler at Landåsbygda beitelag gis et tilskudd på 5000 kroner, og at tilskuddet tas fra næringsfond. Side 25 av 31

26 Sak 182/11 SØKNAD OM NY SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - EUFRAT PIZZA OG GRILL HOV AS Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 11/1480 Saksnr.: Utvalg Møtedato 182/11 Formannskapet Innstilling: I forbindelse med flytting av virksomheten til nye lokaler vedtar formannskapet følgende: 1. Eufrat Pizza og Grill Hov AS (organisasjonsnr ) innvilges serveringsbevilling iht serveringslovens 3 i de nye lokalene ved Rema 1000, Hovlandsveien 3, Hov. Rufad Ferad Mehmed godkjennes som daglig leder, jfr. serveringslovens 4. Åpningstiden fastsettes fra kl Det forutsettes at evt. vilkår som fastsettes av Mattilsynet etterleves til enhver tid. 2. Eufrat Pizza og Grill Hov AS (organisasjonsnr ) innvilges i medhold av alkhollovens 1 6, jfr. 4-1 og 4-2, alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikke med et alkoholinnhold på inntil 22 volumprosent (øl og vin ) i de nye lokalene (innendørs) ved Rema 1000, Hovlandsveien 3, Hov. Det innvilges også tilsvarende skjenkebevilling for tilstøtende utendørs område, men under forutsetning av at uteområdet er fysisk avskjermet fra inngangspartiet til Rema 1000 og utenforliggende arealet med en fysisk åpning i tilknytning til hovedinngangen. a) Skjenketiden innendførs fastsettes fra kl alle dager, mens skjenketiden utendørs fastsettes fra kl alle dager, jfr. alkhollovens 4-4. b) Hasan Ucar godkjennes som styrer for skjenkebevillingen, mens Rufad Ferad Mehmed godkjennes som stedfortreder, jfr. alkohollovens 1 7 c. c) Skjenkebevillingen gjelder til og med Vedlegg: Skissetegninger som viser de nye lokalene for Eufrat Pizza og Grill Hov AS Utrykte vedlegg som ligger på arkivsaken: Søknader med vedlegg på ny serverings- og skjenkebevillinger, samt øvrige korrespondanse, herunder uttalelser fra lensmannen og sosialtjenesten. Side 26 av 31

27 Sak 182/11 Bakgrunn: Eufrat Pizza og Grill Hov AS ble av kommunestyret innvilget skjenkebevilling for skjenking av alkoholholdig drikke på inntil 22 volumprosent (øl og vin) i møte den , sak 32/10. Skjenketiden ble fastsatt til å følge stedets åpningstider innendørs, men ikke mellom kl , og fram til kl 2400 utendørs. Virksomheten hadde tidligere fått innvilget serveringsbevilling. Virksomheten har nå flyttet til nye lokaler i det samme bygget som Rema 1000 og Europris. Da både serverings- og skjenkebevillingen er innvilget for et bestemt lokale, må det som følge av flyttingen til nye lokaler søkes om serverings- og skjenkebevilling på nytt. Det fremgår også av alkohollovens bestemmelser i 4 2 at tidligere skjenkebevilling vil falle bort som følge av flytting av virksomheten. Da virksomheten allerede har flyttet til nye lokaler, har ikke virksomheten lenger gyldig skjenkebevilling for de nye lokalene. Virksomheten er blitt gjort oppmerksom på dette. Det foreligger nå søknad om ny serverings- og skjenkebevilling for de nye lokalene. Virksomheten opprettholder opprinnelige navn på virksomheten, og det er de samme ansvarspersonene som vil være styrer og stedfortreder. Dette innebærer at det er Eufrat Pizza og Grill Hov AS ved Hasan Ucar, som er oppgitt å være ansvarlig styrer for bevillingen med Rufad Ferad Mehmed som stedfortreder. Det søkes fortsatt om skjenking av alkoholholdig drikke med et alkoholinnhold på inntil 22 volumprosent (øl og vin) innenfor serveringsstedets åpningstid fra kl Det søkes også om skjenking utendørs på et avgrenset område frem til kl Det foreligger inngått leiekontrakt med ROS Utvikling AS for leie av angjeldende lokaler til servering. Serveringslokalene er atskilt fra butikklokalene og har egen atkomst til lokalene innendørs. Det er innhentet uttalelse fra Lensmannen i Søndre Land og sosialtjenesten, jfr. alkohollovens 1 7 og serveringslovens 9. Lensmannen har i sin uttalelse ingen merknader og anbefaler søknaden. Sosialtjenesten viser til sin tidligere uttalelse i forbindelse med den opprinnelige søknaden, jfr. k-sak 32/10. Vurdering: Rådmannen legger til grunn at siden kommunestyret tidligere har innvilget både serverings- og skjenkebevilling for Eufrat Pizza og Grill Hov AS i de tidligere lokalene, så foretas det ingen ny realitetsvurdering på prinsipielt eller generelt grunnlag med tanke på om søknaden om ny skjenkebevilling skal innvilges eller ikke. Når det gjelder behandlingsmåten, så fremgår det ikke direkte av gjeldende delegeringsfullmakt hvem som har myndighet til å innvilge søknader om endringer av serverings- og skjenkebevillinger som følge av flytting til nye lokaler. Det er Side 27 av 31

28 Sak 182/11 kommunestyret som selv har myndighet til å innvilge ordinære nye søknader om serveringsog skjenkebevillinger, mens formannskapet er delegert myndighet til å godkjenne/utvide skjenkebevillinger for bestemte enkeltanledninger, samt i forbindelse med eieroverdragelser og skifte av styrer/stedfortredere. I samråd med ordfører, legger rådmannen til grunn at dette er en sak som kan avgjøres av formannskapet. Videre legger rådmannen til grunn at det foreligger nødvendig brukstillatelse i forbindelse med byggesaken. Når det gjelder selve søknaden, forholder rådmannen seg til de innhentede uttalelsene fra lensmannen og sosialtjenesten, samt om de nye lokalene tilfredsstiller bestemmelsene i alkoholloven. Rådmannen finner i den forbindelse å bemerke at det utfra mottatte tegninger synes å mangle fysisk avskjerming til utendørs området fra de tilstøtende utearealet for øvrig, herunder inngangen til Rema Iht alkohollovens bestemmelser, skal skjenkearealet fremstå som et sammenhengende lokale med atkomstmulighet gjennom en egen inngang som hindrer at en kan fritt kan bevege seg utenom skjenkearealet med alkoholholdig drikke. Dette med bakgrunn i utøvelsen av skjenkekontrollen slik at det ikke er mulig å ta med seg alkoholholdig drikke utenom skjenkestedet, eller motsatt. Administrasjonen har gjennomført befaring på stedet, og konstaterer at uteområdet ikke er fyiske avskjermet på noen måte, verken i forhold til inngangen til Rema 1000, parkeringsplassen ellet området mot Statoil. Rådmannen finner det derfor nødvendig å foreslå som vilkår for utendørs skjenkebevilling at det foretas fysisk avskjerming både i tilknytning til inngangen til Rema 1000 og det øvrige tilstøtende uteområdet med en åpning direkte inn mot hovedinngangen. For øvrig har rådmannen ingen merknader, og anbefaler at både søknaden om serveringsbevilling og skjenkebevilling blir fornyet for Eufrat Pizza og Grill Hov AS som følge av flytting til nye lokaler blir innvilget som omsøkt. Side 28 av 31

29 Sak 183/11 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR ARRANGEMENT "BORGGÅRDEN 2012" Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 11/1327 Saksnr.: Utvalg Møtedato 183/11 Formannskapet Innstilling: I medhold av akohollovens 1 6, 2. ledd, siste setning, innvilges Jan Egil Ludvigsen skjenkebevilling for en enkeltanledning den i tilknytning til arrangering av utendørs konsert i Borggården ved Rådhuset. Skjenkebevillingen omfatter skjenking av alkholholdig drikke med et alkoholinnhold på inntil 22 volumprosent (øl og vin) mellom kl Vedlegg: Ingen trykte vedlegg Utrykte vedlegg som ligger på arkivsaken: Søknaden og utgående brev om innhenting av uttalelser fra lensmannen og sosialtjenesten, samt svar på dette. Bakgrunn: Jan Egil Ludvigsen søker om skjenkebevilling for en enkeltanledning den i anledning arrangering av konsert (utendørs) i Borggården ved Rådhuset. Det er forventet at inntil 600 personer vil delta på arrangementet, og det er planlagt vakthold i samarbeid med aktuelle lag og foreninger (bl.a. Hov Musikkorps). Dette er nå opplyst å være i orden. Søknaden omfatter skjenking av alkoholholdig drikke med et alkoholinnhold på inntil 22 volumprosent (øl og vin) fra kl Jan Egil Ludvigsen er selv oppgitt å være ansvarlig for skjenkingen. Vurdering: Søknad om skjenkebevilling for en enkeltanledning er regulert i alkohollovens 1 6, 2. ledd, siste setning. Slike søknader krever iht alkohollovens 1 7 uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten, jfr. alkohollovens bestemmelser i 1 7, pkt. a c. Det er sendt brev hvor en har bedt om uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten. Side 29 av 31