SAKSFORELEGG. Sola kommune. Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet Funksjonshemmedes råd Kommunestyret

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet Møtedato Funksjonshemmedes råd Kommunestyret Saksbehandler: Gareth Philip Doolan Arkivsaksnr.: Saksnr.: 09/71-19Arkiv: REG 0444 REGULERINGSPLAN TANANGER SENTRUM - FØRSTEGANGSBEHANDLING ::: Sett inn innstillingen under denne linja RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I tråd med plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan 0444 Tananger sentrum datert til offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale. Det skal utarbeides en modell for en finansieringsmekanisme for realisering av viktig infrastruktur i Tananger sentrum. Denne skal fremmes sammen med endelig godkjenning av reguleringsplan i kommunestyret. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja RÅDMANNENS SAKSUTREDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: Kommunestyret Vedtaket ekspederes til: Returneres til saksbehandler Oversikt over trykte vedlegg 1. Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse med konsekvensutredning datert Saksprotokoll fra Det faste utvalg for plansaker saksnr 28/ Planprogram vedtatt

2 Innkomne merknader til varsel om oppstart/høring av planprogram: 6. Fiskeridirektoratet Region Sør, datert Rogaland Fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, datert Kystverket, datert Virksomhet Kommunalteknikk, datert Statens vegvesen Region vest, datert Stavanger Interkommunale Havn IKS, datert Tananger Næringsforum, datert Øyvind Hatlestad, datert Advokatfirmaet Haver & Co. Ans, datert Ni grunneiere ved Erik og Hilda Hjelde, datert Einar og Gunhild Vaardal-Lunde, datert Steinar Haga, datert Se.arkitekter AS, datert Egil Roth, datert Marit Skrede, datert Tananger båtforening, datert Marit Kvindesland, datert Ragnar Rugland, datert Havnealleen velforening, Kuttervegen velforening og Losbyen velforening v/terje Søyland, datert Foreningen for norske fortidsminnesmerkers bevaring, datert PL AS, datert Olava Lie, datert Roger Handeland, datert Varsel om utvidelse av plangrensen, datert Innkomne merknader til varsel om utvidelse av plangrensen: 30. Statens vegvesen Region vest, datert Rogaland Fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, datert Saksprotokoll: Sak til uttale, Tananger sentrum, Prinsipper for miljøgate Frå Funksjonshemmedes råd 33. Rogaland Fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, datert Andre dokumenter i saken: 1. Brev fra Sola kommune med varsel om oppstart datert Forslag til planprogram datert Saksprotokoll fra Kommunestyret saksnr 12/08 1. FAKTA 1.1 Saken gjelder Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/102

3 Forslag til reguleringsplan 0444 Tananger sentrum datert fremmes nå til førstegangsbehandling. Arkitekt Eli Monsen og Asplan Viak har bistått Sola kommune med utarbeidelse av planmaterialet. Kommunen ønsker å trekke opp en visjon for en framtidig utvikling av Tananger sentrum for at denne skal skje på en best mulig og forutsigbar måte. Formålet med planen er at den skal være grunnlag for beslutninger, og informasjons- og forventningsavklaringer både for private og offentlige. Eksisterende og fremtidige etableringer skal styrke Tananger sentrum med mangfold og bredde i aktiviteter og servicefunksjoner. Samtidig skal planen være avklarende og helhetlig løst med en effektiv og fremtidsrettet balanse mellom veinett, bebyggelsesmønster, grønne områder og skape trivsel og bruksvennlige arealer for alle typer brukere. Kursivert tekst og alle illustrasjoner er hentet fra planbeskrivelsen. 1.2 Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 0144/05 Handlings- og økonomiplan å opprette en arbeidsgruppe som fikk i mandat å i samarbeid med grunneiere og kommunens planavdeling følge opp langsiktige vyer og planer for sentrumsområdet i Sola. Ved behandling av sak om prioritering av kommunale planoppgaver i 2007, 2008 og 2009 har dette planarbeidet fått høy prioritet. 1.3 Prosessen så langt og tidligere behandlinger Arbeidet startet opp i januar 2007, og i perioden frem til januar 2008 er det gjennomført utredningsarbeid og analyser av de to sentrumsområdene. Arbeidet har skjedd i samarbeid med eksterne arkitekter, og det har vært avholdt møter med lag, foreninger, næringsdrivende, beboere og offentlige myndigheter der en har identifisert ulike problemstillinger. I februar 2008 vedtok kommunestyret å starte opp et helhetlig reguleringsarbeid for hvert av de to sentrumsområdene basert på dette analysearbeidet, og kommunestyret la i sakene 12/08 og 13/08 rammer for det videre arbeidet med reguleringsplanene. Underveis i prosessen har det jevnlig vært avholdt arbeidsmøter mellom arbeidsgruppen, administrasjonen og konsulentene. Etter vedtak i kommunestyret sak nr. 12/08 ble det ble varslet oppstart av reguleringsplan 0444 for Tananger sentrum og forslag til planprogram ble sendt på høring. Frist for å gi uttale var satt til Offentlige instanser ble invitert til et informasjonsmøte Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet fattet følgende vedtak i sak 28/09: I samsvar med plan- og bygningsloven 16-2 og kapittel VII-a med tilhørende forskrift Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/103

4 fastsettes planprogram for reguleringsplan 0444 Tananger sentrum. Kommunestyret fikk sist orientering om status for planarbeidet Eksisterende situasjon Tananger sentrum er et av få steder på Jæren som er direkte orientert mot Jærhavet. Kontakten med sjøen har gitt en spennende kystkulturhistorie. Den eldste delen av sentrum ligger rundt havnen og den indre del av havnebassenget. Bebyggelsen vitner om maritim aktivitet med naust og båtstø i strandsonen og boliger i bakkant. Den bevaringsverdige trehusbebyggelsen er selvgrodd og preget av funksjonalitet og nøkternhet. Den lave bebyggelsen sikrer god utsikt fra bakenforliggende bebyggelse og ut mot havet. Kommunekaien har status som fiskerihavn og er også utgangspunkt for rutebåt til Rott. Fortsatt er det salg av reker og fisk fra fiskebåter som ligger i havn. På begge sider av havnen er det liggeplass for småbåter. Havnepromenaden fortsetter over i en delvis bebygd strandlinje utenfor planområdet. Den godt vedlikeholdte eldre bebyggelsen er supplert med nyere boligbebyggelse bygd i samme formspråk og materialbruk. Skibmannsområdet i øst er det nye handelssentrum, utviklet de siste ti-årene. Her er det i hovedsak forretninger og noen leiligheter. I tillegg er det en bensinstasjon og noen få kontorvirksomheter. Bebyggelsen består av bygg med forholdsvis stor utstrekning men med lav etasjehøyde. Sentrum har god tilgjengelighet til området med bil og buss via Tananger Ring. Langs ringveien i vest ligger den gamle bussgarasjen som har en strategisk plassering i sentrum. Torkelsparken midt i planområdet er sammen med tre-alléen gjennom sentrum det grønne innslaget. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/104

5 4.1: Planområdet 4.2: Tananger havn 4.3: Langs Tananger Ring 4.4: Tananger Ring med eldre bebyggelse på Melingssiden Beliggenhet og avgrensing Sentrumsområdet avsatt i kommuneplanen definerer i hovedsak grensene for sentrumsplanen. I tillegg er kommunekaien, avkjørsler og noe areal sør for Tananger Ring innlemmet i planområdet. Totalt er planområdet på ca 190 daa (inkl. sjøarealene innenfor plangrensen). Arealet avsatt i kommuneplanen, ca 100 daa tar utgangspunkt i forventet befolkningsøkning, spesielt i forbindelse med utbyggingen på Jåsund, der det forventes opp mot nye innbyggere. Tananger sentrum skal fungere som servicesenter for de nye boligområdene samt for eksisterende og fremtidige beboere innenfor dagens boligområde i Tanangerområdet. Ferdig utbygget inklusive Jåsund Myklebust og forventet fortetting ellers, forventes ca innbyggere som naturlig vil sokne til Tananger som sentrumsområde. Noen avstander beskriver beliggenheten i forhold til andre kjente målpunkt: - Lengste avstand fra Tananger sentrum til Jåsund ca. 3,8 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Sola sentrum ca. 8,0 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Amfi Madla ca. 8,7 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Forus vest (Tvedt-senteret) ca.10,5 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Risavika havn ca. 4,0-4,5 km. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/105

6 Avstand fra sentrum (Skibmannsvegen) til de ulike tilleggsområdene: - Hagakrossen (rundkjøringa) ca 1.0 km - Idrettshallen ca. 500 meter - Melingssundet ca. 600 meter - Tananger Havn, ca 1 km - Den gamle jernvarehandelen (Gml Tananger) ca. 700 m Utsnitt av gjeldende kommuneplan (Brun farge angir Senterområde ) Sentrumsfunksjon Tananger sentrum ligger i utkanten av det store sentrumsområdet på Nord Jæren, men de senere årene har det skjedd en utvikling som har styrket Tanangerhalvøyas regionale rolle, og dette vil fortsette i henhold til vedtatte planer: - Nedleggelsen av Shellraffineriet og utvikling av området som viktig regionalt logistikknutepunkt (Gods- og fergehavn). - Utbygging av næringsarealer. - Utbygging av stort boligområde på Jåsund. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/106

7 Regional Senterstruktur ( Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren) Det er tidligere gjennomført en senteranalyse (Asplan Viak ) av behov for arealer og kundegrunnlag som vil ha en naturlig tilknytning til Tananger sentrum, gitt de utbyggingsplanene som foreligger. Det er godtgjort her at det bør være et tilstrekkelig kundegrunnlag for et livskraftig senter, og at det vil være mulig å bygge ut et relevant arealbehov. Videre ble det konkludert med at man burde bygge videre på det eksisterende senteret i Tananger fremfor å evt. flytte dette til området rundt Hagakrossen eller etablere et nytt i Jåsundområdet. Det er utført en ny analyse av fremtidig behov for senter og handelsfunksjoner. (Notat, Asplan Viak ). Beregningene er usikre, men gir likevel en størrelsesorden for et handelspotensial i Tananger sentrum, og hvordan en gitt arbeidsplass-, befolknings- og senterstruktur vil bli påvirket av eventuelle endringer. Med utgangspunkt og resultat av analysene forventer enn ikke noe større konsekvenser for andre regionale sentre med en utbygging av inntil kvm BRA i Tananger sentrum. Dette vil sannsynligvis også være behovet fram mot 2020, sett Tanangers rolle i dag. Mer omfattende volumer opp mot kvm BRA er likevel mer tilpasset et bydelssenter Eiendomsforhold Planområdet utgjør ca 190 daa (inkl. sjøarealene), hvorav Sola Kommune sine eiendommer utgjør ca. 100 daa. Resten av arealene eies av private grunneiere og utgjør ca 90 daa. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/107

8 Eiendomsforhold. Kommunale eiendommer markert med grønt Eksisterende arealbruk gjeldende planer Eksisterende arealbruk fremgår av nedenstående tabell og kart. Eksisterende arealbruk / funksjoner: Bolig, friområde, offentlig formål, næring og industri Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/108

9 Forslag til reguleringsplan 0444 Tananger Sentrum vil med nåværende planavgrensing berøre 6 planer: Melingområdet Tananger sentrum Tananger sentrum endring av trasé for Industrivegen Melingområdet kaiareal ved Tananger østre havn Skibmannsvegen sør Tananger sentrum Torkelstien Endring av reguleringsplanene 0359 Skibmannsvegen sør og 0375 Tananger sentrum - Torkelstien Landskap, grunnforhold, topografi og grønn struktur Landskapet er et åpent, værhardt og forholdsvis flatt kystlandskap med noe berg i dagen i form av svaberg, knauser og koller. Selve havneområdet er et lavpunkt på kote 2 (moh) omgitt av mindre, bebygde koller opp til kote 12. Handelsområdet ved Skibmannsvegen ligger i hovedsak på kote 7,5. Området fremstår som to landskapsrom pga. et mindre høydedrag mellom dagens handelsområde (Skibmannskvartalet) og havneområdet. Tananger sentrum er delt i to landskapsrom En har ikke siktlinjer mellom de to delene av sentrum. Siktlinjene forholder seg i hovedsak til sjøen/havet. De to landskapsrommene er åpne, men bebyggelsen i rommene er med på å lage Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/109

10 lite oversiktlige situasjoner. I vest sperres utsikten fra nordsiden av Tananger Ring ved Danielsenbygget av eldre bebyggelse som ligger på kaien, og utnyttelsen av ubebygde arealer er dårlig (ikkeeksisterende). Det er ikke logiske forbindelser mellom de to delene av sentrum bortsett fra via Tananger Ring. På nordsiden av vegen har en som fotgjenger mulighet til å komme fra Torkelsparken østover via adkomstveger for boliger til nordsiden av næringsområdet i Skibmannsvegen, men denne traseen er lite lesbar. Det finnes ikke forbindelse fra Torkelsparken vestover til Havnealleen utenom langs Tananger Ring, verken for fotgjengere eller bilister. Eksisterende grønne områder i planområdet består i hovedsak av Torkelsparken, trerekken langs Tananger Ring og spredt vegetasjon langs grøntdrag og i villahagene. Hagene i boligområdene på nordsiden av Tananger Ring er større enn i områdene på sørsiden, mye på grunn av at boligområdene på sørsiden (Melingssiden) er av eldre dato. I Torkelsparken ligger det en lukket bekk, Torkelsbekken. Denne ble lukket en gang mellom 1968 og Kart som viser eksisterende grønnstruktur (grønn farge), gang- og sykkelvegen og fortau (lys blå farge) og ønskede gangtraseer (rød farge) Kulturminner og historiske steder Den eldste bebyggelsen i Tananger ligger rundt indre havn og består av boliger, naust og sjøhus. Innenfor planområdet finnes kun 2 hus ved Melingsiden som er registrert i Sefrakregisteret som B-objekt, dvs. fra perioden I tillegg er flere bolighus registrert tett opp til plangrensen. Disse husene er en del av det samlede verneverdige bygningsmiljøet i Tananger. Deler av dette er regulert til spesialområde bevaring. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1010

11 Bevaringsverdig bebyggelse. (Kilde: SEFRAK registeret). I tillegg finnes enkelte hus og steder innenfor planområdet som er av kulturhistorisk og identitetsskapende verdi. Dette gjelder bussgarasjen, Torkelsparken og kommunekaien. Det er ikke registrert maritime kulturminner i sjøområdet Eksisterende bebyggelse Tananger består i dag i all hovedsak av eneboligbebyggelse og oljerelatert industri. Innenfor planområdet er etter hvert deler av boligbebyggelsen revet og erstattet med næringsbygg og leilighetsbygg av varierende kvalitet. Resultatet er et sentrumsområde som er lite strukturert, uten logiske gangforbindelser og med få bymessige kvaliteter. Dette gjelder spesielt Skibmannskvartalet, men også området ved havnen. Et utvalg karakteristiske bygg er vist nedenfor. Næringsbygg i Skibmannskvartalet, bensinstasjon Bevaringsverdig bebyggelse på Melingsiden. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1011

12 Naustbebyggelse og ny leilighetsbebyggelse (i bakgrunnen) utenfor planområdet. Bussgarasjen i forgrunnen og Danielsen-bygget Bebyggelse på havnen stenger for fri sikt mot havet. Karakteristisk bebyggelse i sentrumsområdet. Typisk nyere boligbebyggelse fra 60-, 70- og 80-tallet. Tananger har hatt en rivende utvikling i forbindelse med oppbyggingen av oljerelatert næring, og behov for nye boligområder Byggeområder og funksjonsdeling Tananger inneholder de fleste tettstedsfunksjoner. Innenfor planområdet er det to sentrumsområder eller tyngdepunkt, havneområdet ved kommunekaien og det nyere handelsområdet ved Skibmannsvegen. Området ved havna er det opplevelsesmessige tyngdepunktet med fiskerihavn, trafikk til Rott, småbåter, salg av reker, og et bygningsmiljø bestående av kvite trehus. Skibmannsområdet er det funksjonelle sentrum med store bygningsvolum, forretninger og godt med parkeringsplasser. Mot Risavika havn er det et mindre næringsområde. Mellom områdene ligger det klynger av boligbebyggelse, bare avbrutt av Torkelsparken. Tananger Ring binder områdene sammen i østvest-retning, men skaper en barriere mellom områdene nord og sør for veien. Planområdet er ferdig utbygd, og all videreutvikling skjer på bakgrunn av sanering av bygg eller fortetting. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1012

13 Funksjoner og målpunkter Trafikkforhold og vegstruktur Veinett Tanangerområdet er i dag knyttet til regionale hovedveinettet via Rv 509. Utvikling og utbygging i denne delen av kommunen har også forsterket behovet for å bygge ut veiforbindelsen rv. 509 / Terminaltangenten mellom E39 ved Dusavik og Solasplitten E39 på Forus. Det pågår et utredningsarbeid, som omfatter både kapasitet og trafikksikring, og det kan forventes en gradvis utbedring i takt med fremtidige utbygginger. Dagens veinett med veinavn er vist nedenfor. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1013

14 Trafikktall, dagens situasjon (Kilde: Vegdatabanken) Innenfor planområdet varierer ÅDT (gjennomsnittlig årsdøgntrafikk) mellom ca 3000 og ca 5000 kjt/døgn. Det er ikke foretatt eksakte beregninger av trafikkfordelingen, men ut fra ovennevnte vurderinger, kan det være rimelig å anta en trafikkøkning etter full utbygging i både Jåsund og Tananger sentrum i størrelsesorden 3-dobling av dagens trafikktall. Fullt utbygget tilsier dette at Tananger Ring vil balansere på kapasitetsgrensen for en tofelts vei. Kollektivtilgjengelighet Tanangerområdet betjenes i dag med bussruter som passerer gjennom Tananger Ring. På ordinær dagtid er det 15 min. frekvens i hver retning til/fra Stavanger sentrum via Madla. Annenhver av disse rutene (30 min. frekvens) går videre til Sandnes via Sola sentrum, de øvrige snur i Risavika. Rogaland fylkeskommune la i oktober 2009 frem forslag til KVU (konseptvalgutredning) for fremtidig transportsystem på Jæren. Det anbefalte forslaget innebærer at forbindelsen Stavanger Sunde Tananger Sola (flyplass) betjenes med en busway. Gang og sykkel Det er i dag relativt godt utbygget gang- og sykkelveinett i Tanangerområdet, men det gjenstår noen strekninger langs Tananger Ring og langs Rv509 for å få en fullgod standard. Det er viktig at det bygges attraktive gang- sykkelforbindelser til nye utbyggingsområder. Det vises her spesielt til Jåsundutbyggingen. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1014

15 Parkering for bil og sykkel Det er ikke fastlagt generell parkeringsnorm for Sola kommune generelt eller for Tananger spesielt. Parkeringsdekningen avgjøres i den enkelte reguleringsplan. I dag foregår all parkering på bakkeplan. Dette er svært arealkrevende. Det er gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i to områder. Undersøkelsene viser at det vil være mulig å etablere slike anlegg i begge områdene forutsatt noen sikringsanlegg, avhengig av om anlegget bygges i 1 eller 2 etasjer Spesielle miljøforhold Vann- og avløpsanlegg/forurensning Avløpsnettet i området er en blanding av fellessystem og separat avløpssystem. Den eldste bebyggelsen har stort sett fellessystem. Rehabiliteringen er planlagt gjennomført i tidsrommet Klimatiske utfordringer - Vind Planområdets vestre del (havneområdet) ligger utsatt til for vind fra sør pga. åpenhet mot fjorden, men vil ligge forholdsvis i le for sommervinden fra nord pga. topografi og bebyggelsen rundt. Moloen og odden / øyene i sør vil ta noe av for vinden fra sør. Planområdets østre del (Skibmannsvegen) ligger mer skjermet til. Omkringliggende terreng faller mot sør og plassrommet har gode solforhold midt på dagen gjennom året Sjøarealene Havnen har status som fiskerihavn. Ut over dette benyttes kaien og havnebassenget i dag av småbåter og lokale fiskere. Selve kaien er i dårlig teknisk forfatning. Stavanger Interkommunale Havn har planer for en teknisk sikring og opprustning av kaien. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1015

16 1.5 PLANFORSLAG Utsnitt av planforslag Reguleringsformålet og arealstørrelser Planområdet er på 190 daa. Friområdene, torg, kai, gågater, parkrom, og grønne strukturer utgjør 22 % av planområdet. Delområdene er detaljert i tabellen under. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1016

17 1.5.1 Vegstruktur Overordnet vegstruktur er vist nedenfor. Vegstruktur Tananger Ring Konklusjonen fra vurderingene om dagens og fremtidig veinett (se også pkt 1.4.9) er at Tananger Ring fortsatt bør være hovedvegforbindelsen inn til - og gjennom Tananger sentrum. Det må forventes en vesentlig trafikkøkning som må løses innenfor to gjennomgående kjørefelt. Det er verken ønskelig eller realistisk å utvide vegen. Tananger Ring forblir også kollektivaksen gjennom Tananger sentrum, i tillegg er den en viktig gangog sykkelveiforbindelse til sentrum. Tananger Ring passerer midt gjennom sentrum. Det innebærer at god fremkommelighet vil være viktig for alle trafikantkategorier, og i selve sentrum skal fotgjengere og syklister prioriteres sammen med kollektivtrafikken.tananger Ring sin viktige transportfunksjon må derfor ivaretas på en måte som sikrer god framkommelighet på sikker måte, tilpasset myke trafikanter. Veien må tilpasses stedet og hastigheten senkes, slik at trafikken flyter rolig og sikkert. På strekningen mellom Skibmannsvegen til Havnevegen må Tananger Ring foreslås en opparbeidelse som miljøgate. Det vil si med gatearkitektur med høyverdig materialbruk, beplantning, opphøyde gangfelt og andre fartsdempende tiltak. (Se nærmere omtale nedenfor.) I øst starter strekningen med den allerede regulerte rundkjøringen i krysset med Skibmannsvegen. Denne demper i seg selv farten effektivt og fungerer som gatas portal mot øst. På strekningen mellom Skibmannsvegen og Havnealléen planlegges alle utkjørsler og veger stengt for utkjøring til Tananger Ring. Veger og utkjørsler knyttes til bakenforliggende lokalt vegnett. Krysset med Havnealleen er flyttet til vestre kant av sentrumsområdet. Det vil si i kant med dagens boligbebyggelse. Dette for å gi et mer sammenhengende område for Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1017

18 sentrumsutviklingen mot torget. Siden planen forutsetter at den gamle bussgarasjen fjernes, er Havnealleen forskjøvet østover og gir bedre rom rundt en verneverdig bebyggelse på vestsiden. Krysset utformes som kanalisert T-kryss Skibmannsvegen Strekningen fra Tananger Ring til Torkelstien er for det meste regulert til sentrumsgate / miljøgate med minst 3,5m fortau på vestsiden. Dette prinsippet er videreført på østsiden slik at vegen oppleves som en helhetlig miljøgate. Gata vil få et mer urbant preg, og foreslås opparbeidet med granittkantstein med gatesteinrenne, trerekker på fortauet og betongheller som dekke på gangarealene. Parkering Tilgjengelige arealer er begrenset i Tananger. Det er derfor et hovedpoeng i planen at parkeringstilbudet bør gjøres så fleksibelt som mulig, og med mest mulig sambruk. Det er derfor lagt til rette for parkering under bakken i offentlig tilgjengelige anlegg. Selv om det vil være behov for å praktisere en relativt aktiv politikk for å redusere trafikkveksten, vil Tananger sentrum være utsatt for relativt sterk konkurranse fra andre sentra og handelsområder i regionen. For å opprettholde en god tilgjengelighet for Tananger, bør parkeringsbehovet ikke begrenses urimelig, uten at et utvidet kollektivtilbud er etablert. Dette vil spesielt gjelde i de første årene for å etablere et styrket sentrum i Tananger. Det er også viktig at parkeringsarealene er tilstrekkelig dimensjonert for å unngå press på andre, åpne torgarealer og fremmedparkering i tilliggende boligområder. I planbestemmelsene er det forutsatt et krav på 1,8 plasser pr. 100 m 2 BRA og 1,1 plasser pr. boenhet. For å redusere unødig kjøring på leit etter ledig parkeringsplass, foreslås følgende: - Noen offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg under bakken plasseres strategisk i forhold til de to adkomstene til sentrum. - Dette vil redusere unødig kjøring på leit etter ledig parkering. - Et visningssystem som viser sanntidsbelegg på de forskjellige anleggene vil optimalisere utnyttelsen av plassene. - For den nye bebyggelsen innføres en ordning med frikjøp for å delfinansiere byggingen av anleggene. - Ved at parkeringstilbudet gjøres offentlig, er det betydelig rasjonaliseringsgevinst ved at aktiviteter og topper på forskjellige tider av døgnet i stor grad kan utnytte de samme parkeringsplassene. - Ved å plassere parkeringsanleggene under bakken, frigjøres bakkeareal til bebyggelse og åpne arealer. - I tillegg til de foreslåtte parkeringsanleggene, foreslås et visst tilbus av kortidsparkering på bakken. Her bør det settes en lav tidsbegrensning som sikrer Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1018

19 hyppig utskifting, for derved å gi et godt tilbud for korte hente- og bringe- ærend. Kollektivtrafikk Det er ikke mulig å legge spesifikt til rette for en busway i foreliggende reguleringsplan, men det er gjort arealavsetninger som muliggjør egne kollektivfelt langs Tananger Ring gjennom planområdet. Planen viderefører for øvrig dagens system med bussbetjening og holdeplasser med busslommer. Gang- og sykkeltrafikk Sentrum skal i stor grad tilrettelegges for fotgjengere. Viktige faktorer her vil være god tilgjengelighet fra områdene rundt og til/fra bussholde-plasser, etablering av miljøgate, gågate og plasser hvor folk kan møtes, og ikke minst god kvalitet på materialbruk og utemøblering. Gang og sykkeltrafikk legges i grønne soner Planen skal også sikre opparbeidelse av gode parkeringsplasser for sykkel. For å gjøre disse mest mulig attraktive, bør de plasseres tett opp til de enkelte bygg. Samlet parkeringsbehov for sykkel bør settes til minimum 2 plasser pr. 100 m2 BRA eller pr leilighet. Miljøgate Miljøgate i Tananger Ring skal sette ned farten og hindre unødvendig gjennomfartstrafikk. Den skal bygges ut i etapper og vil få en god standard. Dette vil minske veiens negative barrierevirkning mellom tyngdepunktet i sentrum nord for veien, og havnen, sjøen og boligområdet sør for veien. Miljøgaten vil gi et løft til sentrum. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1019

20 1.5.2 BEBYGGELSESSTRUKTUR Den nye bebyggelsen løses fortrinnsvis ved bymessig bebyggelse, dvs. kvartalsstruktur og lineær bebyggelse som skaper gater og uterom. Byggeområdene er delt opp i kvartaler og delfelter. Modellbilde av mulig bygningsstruktur, med anvisning av snitt Snitt A-A, mot øst Snitt B-B, mot øst Snitt C-C, mot vest Siktlinjer Visuelle siktlinjer og nye fysiske forbindelser skal styre plassering av framtidig bebyggelse. På den måten knyttes de ulike områdene sammen, tilgjengeligheten til sentrum øker og det etableres en bedre kontakt mellom havnen, parken og handelsområdet. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1020

21 Viktige siktlinjer Planlagt bebyggelse Det åpnes for at store deler av planområdet på sikt kan transformeres til bymessig bebyggelse for leiligheter, forretninger, kontor og offentlig og privat tjenesteyting. Ny bebyggelse skal ha moderate volum og enkeltbygg som stikker seg fram på en positiv måte og som bidrar til å markere ytterpunktene av sentrum og det sentrale byrommet. Bebyggelsen skal variere fra 2-4 etasjer i vest og til 3-5 etasjer i øst. Viktige bygg og fasader Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1021

22 Bygningsvern Det meste av bebyggelsen innenfor planområdet er uten bevaringsverdi. Unntaket er Melingsiden, hvor bebyggelsen er en del av det kulturhistoriske bygningsmiljøet, og dermed bør inngå i et spesialområde bevaring. Ved å legge om adkomsten til Melingsiden fra torget, kan kommunalt areal frigis til byggeformål. Det er en forutsetning at den nye bebyggelsen skal innordne seg den eldre trehusbebyggelsen i volum og materialbruk, og på den måten styrke den verneverdige bebyggelsen på Melingsiden. Bussgarasjen, som er av lokal kulturhistorisk verdi, er foreslått revet i tråd med tidligere vedtak og med hensyn til trafikksikkerhet, effektiv utnyttelse av arealet vest fra torget og bevaring av sefrak registrert bebyggelse vest fra bussgarasjen Grøntstruktur og byrom Grønne plasser, korridorer og gangforbindelser I planen er det regulert m 2 friarealer / friområde / felles grønt og lignende. Torkelsparken vil være det viktigste grønne elementet i sentrum, sammen med mindre, mer private grønne arealer. Torkelsparken i dag Parken skal oppgraderes og kunne dekke behovet for rekreasjon, vilter lek og opplevelse av kultivert natur. Med åpning av Torkelsbekken, riktig belysning, oppgradert møblering og videreutvikling av vegetasjonen, vil området tilføre gode kvaliteter til sentrum som helhet. Inspirasjonsbilder for opparbeidelse av Torkelsparken Det skal gå en forbindelse øst/vest mellom Skibmannsvegen og torget sentralt i planområdet, og videre til den nye traseen for Havnealleen, for bedre å knytte disse områdene sammen for Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1022

23 myke trafikkanter. Videre skal det sikres grønne forbindelser fra næringsområdene i sentrum til boligområdene både innenfor og utenfor planområdet. Det skal legges til rette for gangforbindelse langs sjøen som videreføring av gangforbindelsen som er under etablering vestover fra Tananger indre havn, dette gjelder i hovedsak tilrettelegging sørvestover, ned langs Melingssiden. Forbindelseslinjer internt i planområdet og tilknytning mot eksterne områder. I tillegg kommer Tananger Ring, Skibmannsvegen og Torkelstien som med sin miljøgateprofil vil fremstå som mer eller mindre grønne korridorer gjennom sentrum (det grønne hovedelementet vil her være trerekker) Arealdisponering Oversikt områdeinndeling Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1023

24 Funksjonsdeling Sentrumsområdet er delt inn i 4 utbyggingsområder samt 1 friområde (Torkelsparken), og 1 bevaringsområde (Historiske Tananger). De 4 områdene Vågen, Sentrumsboligene, Handelskvartalene og Næringsbufferen, skal tilrettelegge for en mer intensiv bruk av arealene til sentrumsformål. Inndelingen er en forenkling og tydeliggjøring av kvalitetene og potensialet innenfor hvert område. Vågen omfatter den gamle bussgarasjen, havneområdet inklusive Danielsen-bygget og den private tomten til Arnøy. Kvalitetene i dette området er sterkt knyttet til opplevelsene ved å ha nærhet og utsikt til sjøen. Bebyggelsen i vågen bør i hovedsak avsettes til formål som kan bidra til å aktivisere sentrum, for eksempel mindre butikker, privat og offentlig tjenesteyting, bevertning og kultur. Bussgarasjetomten danner portal til sentrumsområdet med adkomst fra vest. Tomtens historie er knyttet til bussgarasjen som nå er vedtatt revet. Den strategiske plasseringen krever et nytt bygg med utadrettet funksjon og høye krav til utforming. Tomten er egnet for bygging av underjordisk parkeringsanlegg. Forslaget om et torg som kan fungere sammen med kaien som et byrom, er en viktig endring som utvilsomt vil øke attraktiviteten i denne delen av planområdet. Sentrumsboligene omfatter bebyggelsen nord for vågen og består i hovedsak av eneboliger. Området har et potensiale til å bli et tett utbygd boligområde med butikker og leiligheter på bakkeplan og leiligheter i etasjene over. En mer intensiv bruk av de sentrumsnære arealene vil føre til flere folk, større aktivitet og et tryggere sentrum. En samlet utbygging vil kunne utløse parkeringsanlegg under bakken. Handelskvartalene består av forretningsområdet rundt Skibmannsvegen og boligområdet rundt Torkelstien. Området har et stort potensial mht. å etablere en samlet, bymessig forretnings- og leilighetsbebyggelse med parkering under bakken. På kort sikt er imidlertid mye av eksisterende utbyggingspotensiale låst til eksisterende forretningsbygg med leiligheter i Skibmannsvegen og til et velfungerende boligområde i Torkelstien. Næringsbufferen ligger som en kile mellom Tananger Ring og industriområdet. Den danner adkomsten fra øst og er en viktig forbindelse mellom planområdet og de øvrige sentrumsfunksjonene som ligger nærmere Hagakrossen. Området er delvis utbygd med kontorbebyggelse, men omfatter også ledige arealer, blant annet rørhandeltomten. Området er godt eksponert og ideelt for servicebedrifter og arbeidsintensive virksomheter og med muligheter for plasskrevende handel i 1.etasje. På grunn av nærheten til industriområdet og Tananger Ring som viktig trafikkåre, er det lite ønskelig med detaljhandel i dette området. Det ville føre til øket ulykkesrisiko. Historiske Tananger består av den del av Melingsiden som er innenfor planområdet. Dette er flott trehusbebyggelse som er typisk for gamle Tananger og som er en viktig del av bebyggelsen som rammer inn kaien. Med små endringer og økonomisering av trafikkareal, er det mulig å supplere rekken av hus med infill-bebyggelse i samme materialbruk og volum på kommunalt areal. Torkelsparken er det grønne innslaget i sentrum. Den skal oppgraderes men endrer ikke status som friområde. Parken skal knyttes bedre sammen med øvrig grøntstruktur, blant Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1024

25 annet ved å lede gangtrafikk gjennom parken. Når tilgjengeligheten øker, vil den bli oftere brukt og dermed bli et tryggere sted å oppholde seg. Modeller Det er utarbeidet modeller som grovt illustrerer type og mengde areal innenfor planområdet. Modell 2009 beskriver hva planområdet fysisk inneholder i dag, mens transformasjonsmodellen viser hva som ligger i en full transformasjon i alle områder. Modell 2009 Transformasjons-modellen Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1025

26 1.5.5 Private og offentlige byrom Byrommet, private og felles -uterom Kaien skal renoveres. På kaien forutsettes det riving av eksisterende bebyggelse og etablering av ny randsonebebyggelse i øst og i vest. Torget skal rammes inn av bebyggelse der det åpnes for offentlig og allmennyttig formål som for eksempel kulturhus, bibliotek, kafé, fiske- og torghall m.m. Torget og kaien skal sammen kunne fungere som et (offentlig) møtested for store og små anledninger, og blir sentrums urbane arena med rennende vann, benker, blomster, informasjon, belysning, lekeskulpturer m.m. Bekken i Torkelsparken øst for torget skal føres inn på torget, og videre til sjøen over kaien. Figur 5.5 Private og offentlige byrom Sjøarealene Deler av sjøarealene i den indre havnen inngår i planområdet. Innerst mot kaien reguleres arealet til havneområdet i sjø. Her kan båter legge til kai, fiskebåter kan ha salg fra båten og andre kan ligge kortere eller lengre tid. Funksjonen som fiskerihavn ivaretas ved at det reguleres inn skipsled. Langs begge sider av havnen er det forutsatt at dagens situasjon med småbåthavn fortsetter og kan utvikles videre. Det er krav om detaljplan før det iverksettes tiltak i sjøen. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1026

27 2. VURDERING 2.1 Innkomne merknader Tidligere vurderinger Ved varsel om oppstart og høring av planprogrammet ble det mottatt til sammen 23 merknader. 6 merknader fra offentlige instanser, og 17 fra private berørte parter (både næringsinteressenter og boligeiere). Innspill til planprogrammet ble oppsummert og vurdert i sak om fastsettelse av planprogrammet. Hver enkelt merknad vil derfor her bli kort oppsummert. Det er rådmannens intensjon at samlede planmateriell forklarer og begrunner hvilke grep en har tatt i planforslaget. Høringsperioden vil også bli forlenget for å gi berørte parter god tid til å uttale seg Innkomne merknader oppsummering og kommentarer 1. Fiskeridirektoratet Region Sør, datert Tananger som statlig utbygd fiskerihavn må hensyntas i planleggingen. Fiskeridirektoratet, Region Sør vil ikke uten videre tillate at områder i havnen og tilknyttede områder, hvor det foreligger fiskeriinteresser som er avsatt til fiskerirelatert virksomhet blir omregulert til ikke fiskerirelaterte tiltak. Opplyser om at det foreligger en del tinglyste rettigheter, bla. grunn til molo, veirett, areal til bortleie og allmenningsareal. Forutsetter at sjøarealene og tilstøtende havneområder gis planformål som samsvarer med statens intensjon med utbygging og tilskudd i havneområdet. Planforslaget opprettholder havnens status som fiskerihavn med tilhørende funksjoner. Det skal opparbeides detaljregulering for kai området. Nye tiltak i sjø, inkludert tilhørende kaiområde på land, vil utløse krav om felles detaljplan for hele sjøområdet. 2. Rogaland Fylkeskommune, regionalutviklingsavdelingen, datert Synes det er svært positivt at det lages en sentrumsplan for Tananger, og spesielt at en har som mål å bevare og videreutvikle Tanangers stedskvaliteter med fokus på den maritime historien. Forutsetter at reguleringsstatus på områder som i dag er regulert som bevaringsområder videreføres. Eventuell plassering av ny bebyggelse i havna må ta hensyn til vernet bebyggelse i området og underordnes/tilpasses i forhold til denne. Stavanger sjøfartsmuseum må få anledning til å vurdere om det er behov for marinarkeologiske undersøkelser i planområdet. Må vurdere fremkommeligheten for kollektivtrafikk gjennom Tananger sentrum og evt. vurdere tiltak i forhold til dette. Det bør vurderes å lede ordinær trafikk gjennom Risavika havnering slik at østre del av Tananger ring blir forbeholdt kollektivtrafikk. Viktig å utrede løsninger for endringer i klima. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1027

28 Rådmannen forventer marinarkeologiske undersøkelser i planområdet i høringsperioden. Det er krav om detaljregulering for sjøområder. Planforslaget legger opp til en ny infrastruktur for sentrum som har til hensikt å avvise gjennomfartstrafikk samtidig som de myke trafikantene skal prioriteres og fremkommeligheten for kollektivtrafikk skal ivaretas. Planforslaget er utarbeidet i samråd med Statens vegvesen. Det er ansett som lite hensiktsmessig å blande ordinær biltrafikk med tungtransport/næringstrafikken på Risavika havnering. Forhold til havstigning er et tema som skal tas opp på detaljplan nivået. Planen er utarbeidet med et fokus på prinsippene i retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging og Fdp for Byutvikling på Nord Jæren. Reguleringsstatus på områder som i dag er regulert som bevaringsområder videreføres. I forhold til nye bebyggelse på Melingsiden heter det i bestemmelsene at Området kan bebygges med ett eller flere bygg som i volum og materialbruk tilpasser seg det bevaringsverdige bygningsmiljøet på Melingsiden. 3. Kystverket, datert Gjør oppmerksom på at Tananger er en statlig utbygd fiskerihavn og at dette må tas hensyn til i planarbeidet. Det finnes flere tinglyste rettigheter som grunn til molo, veirett, areal til bortleie og allmenningsareal, som må tas hensyn til. Forutsetter at formål og bestemmelser samsvarer med statens intensjon med utbygging og tilskudd i havneområdet. Skeptisk til evt. nye båtplasser pga. sikkerhetsmessige og fremkommelighetsmessige hensyn i forbindelse med nyttetrafikken i Risavika. Det må tas med i bestemmelsene at tiltak i sjø som faller inn under havne- og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet/kystverket. Planforslaget opprettholder havnens status som fiskerihavn med tilhørende funksjoner. Nye tiltak i sjø inkludert tilhørende kaiområde på land, vil utløse krav om felles detaljregulering for hele sjøområdet. 4. Virksomhet Kommunalteknikk, datert Opplyser om at kommunen har en miljøstasjon ved gamle Tananger kirke og ber om at denne blir innregulert i planen. Ber også om at en vurderer nedgravd avfallsystem innenfor planområdet. Planområdet omfatter ikke miljøstasjonen. Bestemmelsene stiller krav til nedgravde avfallsbeholdere for ny sentrumsbebyggelse. 5. Statens vegvesen Region vest, datert Utvidelse av sentrum krever utbedring/tilrettelegging av den trafikale infrastrukturen i Tananger sentrum. Vegvesenet vil bidra med at Tananger Ring gis en mer miljøvennlig utforming (MPG) innenfor det definerte sentrumsområdet. I tillegg skal det gjøres endringer i kryssutforming, gatemøblering, belysning osv. Dette er nødvendig for at ikke fylkesvegen Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1028

29 gjennom Tananger sentrum fortsatt skal fremstå som en hovedveg hvor transportfunksjon og gjennomgangstrafikk skal være prioritert på samme måte som før. Reguleringsplanen må ha økt fokus på tilrettelegging av gang- og sykkeltrafikk. Det må etableres et attraktivt og funksjonelt sykkelnett. Det må tilrettelegges for økt kollektivbruk med god kvalitet på holdeplasser utformet etter kravene til universell utforming. Det har vært flere arbeidsmøter med Statens vegvesen hvor de har bidratt konstruktivt med vurderinger av alternativ og forslag til tiltak i tråd med planprogrammet. Planen inneholder forslag om en fornying av deler av Tanangervegen og Skibmannsvegen og oppgradereing til MPG status. Prinsippene fra samordnet areal- og transportplanlegging er lagt til grunn i planarbeidet med hensyn til tetthet, parkeringsdekning, MPG, kollektivinfrastruktur. Det er bygd opp på trafikksikkerhet og tilgjengelighet med brukervennlige løsninger for alle. God framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende har vært førende for arbeidet. 6. Stavanger Interkommunale Havn IKS, datert Det er innhentet pris på opparbeidelse av ny kai, men arbeidet er satt i bero i påvente av reguleringsplanen. Det innhentede materialet gir nyttig informasjon om grunnforholdene i havneområdet. Ber om å bli tatt med i det videre planleggingsarbeid av kaiområdet og en evt. arkitektkonkurranse. Det er avholdt et møte med Stavangerregionen Havn IKS for å kartlegge interesser. Dialogen vil bli fulgt opp i videre arbeid med planforslaget. Områdeplanen forutsetter at det settes i gang en detaljregulering for havn- og sjøområdet for å sikre en helhetlig og hensiktsmessig løsning. 7. Tananger Næringsforum, datert Mener at det er positivt at skissene viser en løsrivelse fra skiller mellom eksisterende eiendommer og ulike konflikter, men at næringsinteressene visjon ikke kommer godt nok fram. Ønsker større passasje/tilknytning til havet. Forutsetter lett tilkomst og stort og variert tilbud av varer og tjenester. Beskriver en ønskelig utvikling med: Sentrumsfunksjoner ned mot havet i flere akser (se skisse i vedlegg). Mener dette vil underbygge kystkulturen med at en får en bedre tilkomst til hav, havn og båt. Fjord Line/Hurtigruten. Ønsker samarbeid med Fjord Line og i fremtiden Hurtigruten. Nasjonal havn/risavika Havn. Tilretteleggingen av Risavika havn bør knyttes sammen med sentrumsfunksjonene og kystkulturen. Vei/parkering. Bør satse på infrastruktur som legger til rette for økt trafikk. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på vegnettet i dag. Fokusere på parkering i tilknytning til utbygging. Gangstier og veger for sykkel, bil, buss, bane og tog må vises i kommunens visjon. Er bekymret for at nye Tananger blir for likt Sola Sentrum. Bekymret for at sentrum skal få et tyngdepunkt i øst (ved Skibmannsvegen) som går på bekostning av resten av Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1029

30 sentrum, og at sentrum vil fremstå med baksiden mot Tananger ring. Bør en ikke ha mulighet til å kjøre rundt sentrum? Bekymret for tap av kunder ved parkering under bakken. Planens utforming tar hensyn til næringsinteressene. Kommunen har hatt egne møter med næringslivet for å kunne få fram de innspill som sikrer at næringsinteressene blir ivaretatt. Det er forutsatt at denne dialogen vil fortsette i høringsperioden. Det har også blitt holdt et seminar med rådgiver i sentrumsplanlegging, Odd S. Midtskog som har gitt råd til planarbeidet. Rådmannen mener at planforslaget vil bidra til å sikre et forbedret sentrumsmiljø, forutsigbarhet i forhold til utvikling og investering, hensiktsmessig eksponering, bedre tilgjengelighet, variasjon i handelstilbudet, fleksibilitet i bruk, et økt kundegrunnlag, bedre trafikksikkerhet og et offentlig kultur tilbud som vil underbygge sentrum som møtested. Det er enighet om at planen skal tilrettelegge for økt aktivitet på alle områder. Samtidig må et framtidig sentrum få restriksjoner på arealbruk for å kunne framstå som attraktivt for flere. Dette vil kunne innebære en konflikt på enkelte områder med ovennevnte næringsinteresser. Det har vært et fokus å sikre en balansert utvikling med et variert handels- og servicetilbud og med boliger og arbeidsplasser som gir et levende sentrum og godt kundegrunnlag. En anser god eksponering som avgjørende for en bra handelsutvikling. Fasadene mot bl.a. Tanangervegen er veldig viktig. Handelstyngdepunkt i øst skal balanseres med et kulturtilbud i vest i tilknyttning til havneområdet. Planforslaget skal sikre et trivelig og trygt sammenhengende gatemiljø der fotgjengertrafikk har prioritet og dominerer. Parkering i gatene er redusert til et minimum og skal reserveres til korttidsparkering. 8. Øyvind Hatlestad, datert Ønsker ikke at området i Losbyen (bla. hans egen eiendom på 3/1086) blir tatt med i reguleringsplanen som sentrumsområde, men at det får beholde sitt særpreg som en del av Tanangers historie. Mener det er naturlig at sentrumsplanen inkluderer eiendommer i tilknytning til Havnealleen. Eiendommen 3/1086 ligger utenfor området i planforslaget og området som er satt av til sentrumsfunksjoner i kommuneplanen. Grunnen til at eiendommen var tatt med i kartet var for å vurdere alternative løsninger for Havnealleens utløp på Tananger ring. 9. Advokatfirmaet Haver & Co. Ans, datert På vegne av Anne Marie og Einar Arnøy, eiere av 3/15, 3/339, 3/456 og 3/592. Arnøy er i utgangspunktet positiv til at det igangsettes planarbeid for utvikling av Tananger sentrum. Ønsker at deres eiendom reguleres til bolig/næringsformål med byggehøyde på mellom 3 og 5 etasjer. Er skeptisk til at kommunen ønsker å åpne Torkelsbekken da de er redd for at denne kan flomme over i perioder. Ber om at kommunen tar sine forhåndsregler med tanke på dette. Ønsker ikke at Torkelsparken utvides til å omfatte egen eiendom. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1030

31 Eiendommene som nevnes ligger innenfor området som er disponert til sentrumsfunksjoner i kommuneplanen. Eiendommene blir regulert til forskjellige formål. Mesteparten av eiendommene inngår i A2 og B2. A2 er kombinert formål med bolig og forretning i 3 etasjer og B2 er boligformål i 3 etasjer med mulighet for næring i første. Parkområdet skal utvikles på kommunal eiendom. Det er tatt med en bestemmelse om gjenåpning av Torkelsbekken. Viser til rehabiliteringsarbeidet av VVA som er planlagt gjennomført i tidsrommet Ni grunneiere ved Erik og Hilda Hjelde, datert Brevet inneholder en del kommentarer som gjelder forslaget til planprogram og som er besvart i tidligere sak om fastsetting av planprogrammet. Kommenterer at det ikke er vist ulike alternativer for arealutnyttelsen innenfor planområdet, og at dette må klargjøres. Forventer at konsekvensutredning utdyper juridiske, økonomiske og levevilkårsmessige konsekvenser for berørte grunneiere. Kritiserer at det skal utarbeides en modell av planområdet før endelig vedtak av planen er fattet. Planforslag med tilhørende konsekvensutredning har blitt utarbeidet i tråd med vedtatt planprogram. Det er vist ulike alternativer for arealutnyttelsen innenfor planområdet Konsekvensutredning utdyper ikke privatrettslige konsekvenser for berørte grunneiere. Planen er utarbeidet av kommunen som planmyndighet. Sentrumsplanen er en områdeplan som trekker opp hovedretningslinjer i struktur, form og funksjon innenfor området som er disponert til sentrumsformål i gjeldene kommuneplan, og i tidligere kommuneplaner tilbake til Planen åpner for en betydelig høyere utnyttelse i sentrum, men er ikke knyttet opp til konkrete utbyggingsprosjekt i eksisterende bloligområder. Gjennomføring av tiltak innenfor hvert delfelt betinger først detaljregulering. I forhold til levevilkårsmessige konsekvenser vil utviklingen av sentrum kunne ha noen negative konsekvenser. Særlig i en overgangsfase vil beboerne i området kunne oppleve oppløsningen av nærmiljøkvaliteter. Det skal tilstrebes at utbygging av ett område ikke får særskilt negative konsekvenser for naboområdene. Dette er sikret ved at større felt kan bygges ut i flere trinn, men på bakgrunn av detaljert reguleringsplan for hele feltet. Modellen viser eksisterende situasjon og skal oppdateres med forslaget som legges ut til offentlig ettersyn. 11. Einar og Gunhild Vaardal-Lunde, datert Kommenterer at planområdet er utvidet utover området som er avsatt til senterområde i kommuneplanen. Bemerker at dette fører til usikkerhet for hva som vil skje i nærmiljøet og Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1031

32 er redd for at utviklingen vil medføre ulemper som økt trafikk og støy, reduksjon av grøntareal, forringet utsikt, lys og solforhold. Kommenterer de tidlige skissene til arkitekten der Briggvegen er ledet ut på Havnealleen og adkomst til sentrum fra vest er lagt inn Havnealleen. Mener at dette vil overbelaste Havnealleen, og at det allerede i dag er utfordringer her med tanke på trafikkmengde. Ønsker at kommunen legger opp til et informasjonsmøte etter at det er gjennomført en KU og før utleggelse til offentlig ettersyn. Grunnen til at det ble tatt med areal som ligger utenfor området avsatt til sentrumsfunksjoner i kommuneplanen,er blant annet behovet for å vurdere trafikkmessige løsninger som involverer trafikkstrømmene fra bebyggelsen utenfor planområdet. Planforslaget viser at Havnealleen vil bli lagt om. Dette for å sikre minst mulig konflikt i forhold til trafikk i torg/kai området, i tillegg til større sammenhengende felt som er brukervennlig for myke trafikkanter. Vegen blir dimensjonert som hovedadkomst til byggområder A1, B2 og eksisterende områder utenfor sentrum. Det skal holdes et informasjonsmøte når planen er lagt ut til offentlig ettersyn. 12. Steinar Haga, datert Ber om at kommunen vurderer flytting av trafikk fra Tananger Ring på strekningen Hagakrossen - Skibmannsvegen, til Industrivegen. Videre ønsker han etablering av sluser på Tananger Ring slik at kun busser og større kjøretøy kommer gjennom. Arealet mellom Tananger Ring og Industrivegen kan brukes som parkering og til støyskjermingstiltak. Innspillet omfatter noen arealer utenfor planområdet. Flytting av trafikk fra Tananger ring til Risavika Havnering har blitt vurdert. I samråd med Statens vegvesen har det blitt valgt å ikke blande den vanlige trafikken fra Tananger ring med næringstrafikken fra baseområdet langs Risavika havnering. Dette for å unngå konflikt. 13. Se.arkitekter AS, datert På vegne av Bjarne Hellestø, grunneier av 3/84 og 3/1075. Vedlegger en studie gjort for utvikling av tomtene 3/84 og 3/1075 som innebærer et makebytte mellom eiendommer og forutsetter endring i veistruktur. Ønsker å bli inkludert i arbeidet med sentrumsplanen for å utvikle de nevnte eiendommer. Rådmannen har så langt i planprosessen fokusert på sentrumsstruktur og utvikling på et nivå som er tilpasset en områdeplan. Dette har vært viktig for å sikre en robust plan. Videre vil dialog med grunneiere være sentralt for å kunne realisere en hensiktsmessig utvikling på kort og lang sikt. 14. Egil Roth, datert Eier og representerer to eiendommer i området, Havnealleen 40 og Losvegen 22, sistnevnte eiendom grenser direkte til kommunens eiendom (bussgarasjetomta). En stor del av brevets merknader gjaldt planprogrammet til konsekvensutredning og var besvart i sak om fastsetting av planprogrammet. Saksnr.: 09/71-19Løpenr.: 5618/1032