SAKSFORELEGG. Sola kommune

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet Funksjonshemmedes råd Kommunestyret Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet Saksbehandler: Lone Bechmann Jensen Arkivsaksnr.:14/1805 6Arkiv: REG 0444 REGULERINGSPLAN 0444 TANANGER SENTRUM NY 1. GANGSBEHANDLING FØR OFFENTLIG ETTERSYN 2015 Forslag til endringer etter UFA juni 2015 er uthevet med grønt ::: Sett inn innstillingen under denne linja RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan 0444 Tananger sentrum, datert , med tilhørende bestemmelser, datert ut på ny begrenset høring og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja RÅDMANNENS SAKSUTREDNING Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for arealsaker Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Oversikt over tilknyttede vedlegg 1. Reguleringsbestemmelser, datert , revidert etter UFA Plankart, datert , revidert etter UFA Handelsanalyse Tananger datert , revidert Saksprotokoll fra Det faste utvalg for plansaker saksnr. 101/ Alternative arealdisponeringer, revidert Arealfordeling BRA på delfelter, revidert , revidert etter UFA

2 Andre dokumenter i saken: 1. Innkomne merknader ved offentlig ettersyn Saksforelegg 1. gangsbehandling, datert arkivsak nr. 09/ Notat Grunnerverv Tananger fra Kluge Advokatfirma DA, Olav Todnem, datert Konsekvensutredning, datert Saksprotokoll fra Det faste utvalg for plansaker saksnr 28/ Planprogram vedtatt Saksprotokoll fra Kommunestyret saksnr 12/08 2

3 1 FAKTA Saken gjelder Tidligere behandlinger og saksprosess Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensning Sentrumsfunksjon Størrelse og eiendomsforhold Eksisterende arealbruk gjeldende planer Landskap, grunnforhold, topografi og grønn struktur Kulturminner og historiske steder Eksisterende bebyggelse Byggeområder og funksjonsdeling Trafikkforhold og vegstruktur Spesielle miljøforhold Sjøarealene BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål og arealstørrelser Arealdisponering Vegstruktur Bebyggelsesstruktur Grøntstruktur og byrom Private og offentlige byrom Sjøarealene Universell utforming VURDERINGER Innkomne merknader ved varsel om oppstart Innkomne merknader til planoppstart Innkomne merknader til 1. høring av planforslag, frist for uttale Innkomne merknader til 2. høring av planforslag, frist for uttale Behandling av merknader Generelle vurderinger Behandling av innsigelser Bydelssenterets handelsareal Finansiering av rekkefølgetiltak Trafikk Bussvei Konsekvenser av planforslaget Rådmannens oppsummering Konklusjon og tilrådning til vedtak: FAKTA 1.1 Saken gjelder Forslag til reguleringsplan 0444 Tananger sentrum, datert , fremmes nå til ny 1.gangsbehandling før offentlig ettersyn. Kommunen ønsker å legge til rette for en framtidig utvikling av deler av Tananger sentrum for at denne skal skje på en best mulig og forutsigbar måte. 3

4 Formålet med planen er at den skal gi grunnlag for beslutninger, og informasjons- og forventningsavklaringer både for private og offentlige. Eksisterende og fremtidige etableringer skal styrke Tananger sentrum med mangfold og bredde i aktiviteter og servicefunksjoner. Samtidig skal planen være avklarende og helhetlig løst med en effektiv og fremtidsrettet balanse mellom veinett, bebyggelsesmønster og grønne områder samt skape trivsel og bruksvennlige arealer for alle typer brukere. Saken ble sist behandlet i Det faste utvalg for plansaker i august I saksfremlegget ble det på bakgrunn av den forutgående offentlige ettersyn foreslått en rekke endringer og presiseringer til planen. Endringene i planen ble etterpå sendt på ny offentlig høring med frist for uttale Det kom inn til sammen 34 merknader, fordelt på 7 merknader fra offentlige instanser, 2 fra kommunale råd, 1 fra et lokalt firma og 24 fra innbyggere og lokallag. Ved siste behandling ble det vedtatt at det skulle utredes en plan for gjennomføringsmodell som inneholder både en finansieringsplan for realisering av rekkefølgekrav og et opplegg for strategisk eiendomserverv i planområdet. Som er konsekvens er reguleringsbestemmelsene som nå legges frem til behandling foreslått endret. Som oppfølging av Rogaland Fylkeskommunes innsigelser er det blitt utarbeidet en oppdatert handelsanalyse. Etter sist offentlige ettersyn er det blitt vedtatt, at Bussvei2020 skal gjennomføres. Som en konsekvens har det vært dialog med Fylkeskommunen og Statens vegvesen om utforming av Bussveil2020 gjennom Tananger sentrum. 1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess Kommunestyret vedtok i sak 0144/05 Handlings- og økonomiplan å opprette en arbeidsgruppe som fikk i mandat å i samarbeid med grunneiere og kommunens planavdeling følge opp langsiktige vyer og planer for sentrumsområdene i Sola. Ved behandling av sak om prioritering av kommunale planoppgaver i 2007, 2008, 2009 og 2010 har dette planarbeidet fått høy prioritet. Arbeidet startet opp i januar 2007, og i perioden frem til januar 2008 er det gjennomført utredningsarbeid og analyser av de to sentrumsområdene. Arbeidet har skjedd i samarbeid med eksterne arkitekter, og det har vært avholdt møter med lag, foreninger, næringsdrivende, beboere og offentlige myndigheter der en har identifisert ulike problemstillinger. I februar 2008 vedtok kommunestyret å starte opp et helhetlig reguleringsarbeid for hvert av de to sentrumsområdene basert på dette analysearbeidet, og kommunestyret la i sakene 12/08 og 13/08 rammer for det videre arbeidet med reguleringsplanene. Etter vedtak i kommunestyret sak nr. 12/08 ble det ble varslet oppstart av reguleringsplan 0444 for Tananger sentrum og forslag til planprogram ble sendt på høring. Frist for å gi uttale var satt til Offentlige instanser ble invitert til et informasjonsmøte Det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet fattet følgende vedtak i sak 28/09: I samsvar med plan- og bygningsloven 16-2 og kapittel VII-a med tilhørende forskrift fastsettes planprogram for reguleringsplan 0444 Tananger sentrum. 4

5 Kommunestyret fikk sist orientering om status for planarbeidet Fram til førstegangsbehandling, , var det jevnlig avholdt arbeidsmøter mellom arbeidsgruppen, administrasjonen og konsulentene. Et planforslag ble førstegangsbehandlet i kommunestyret sak nr. 19/10 og ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttale var satt til Berørte parter, interesserte og offentlige instanser ble invitert til informasjonsmøter. Det kom inn 61 merknader til planen, fordelt med 18 fra offentlige instanser og 43 fra private berørte parter. Etter administrativ behandling av de innkomne merknader ble det august 2011 utarbeidet nytt saksfremlegg til 1. gangsbehandling i det faste utvalg for plansaker. Planen hovedgrep ble ikke endret, men det ble foreslått en rekke endringer som oppfølging av de innkomne merknader. Etterpå ble endringene sendt på offentlig ettersyn i perioden til Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og avgrensning Oversikt Tananger sentrum er et av få steder på Jæren som er direkte orientert mot Jærhavet. Kontakten med sjøen har gitt en spennende kystkulturhistorie. Den eldste delen av sentrum ligger rundt havnen og den indre del av havnebassenget. Bebyggelsen vitner om maritim aktivitet med naust og båtstø i strandsonen og boliger i bakkant. Den bevaringsverdige 5

6 trehusbebyggelsen er preget av funksjonalitet og nøkternhet. Den lave bebyggelsen sikrer god utsikt fra bakenforliggende bebyggelse og ut mot havet. Kommunekaien har status som fiskerihavn og er også utgangspunkt for rutebåt til Rott. Fortsatt er det salg av reker, fisk og krabbe fra fiskebåter som ligger i havn. På begge sider av havnen er det liggeplass for småbåter. Havnepromenaden fortsetter over i en delvis bebygd strandlinje utenfor planområdet. Den godt vedlikeholdte eldre bebyggelsen er supplert med nyere boligbebyggelse bygd i samme formspråk og materialbruk. Skibmannsområdet i øst er det nye handelssentrum, utviklet de siste tiårene. Her er det i hovedsak forretninger og noen leiligheter. I tillegg er det en bensinstasjon og noen få kontorvirksomheter. Bebyggelsen består av bygg med forholdsvis stor utstrekning men med lav etasjehøyde. Sentrum har god tilgjengelighet med bil og buss via Tananger Ring. Langs ringveien i vest ligger den gamle bussgarasjen som har en strategisk plassering i sentrum. Torkelsparken midt i planområdet er, sammen med trerekkene gjennom sentrum, det grønne innslaget. Sentrumsområdet avsatt i kommuneplanen definerer i hovedsak grensene for sentrumsplanen. I tillegg er kommunekaien, avkjørsler og noe areal sør for Tananger Ring innlemmet i planområdet. Totalt er planområdet på ca 190 daa (inkl. sjøarealene innenfor plangrensen). Arealet avsatt i kommuneplanen, ca 100 daa tar utgangspunkt i forventet befolkningsøkning, spesielt i forbindelse med utbyggingen på Jåsund, der det forventes opp mot nye innbyggere. Tananger sentrum skal fungere som servicesenter for de nye boligområdene samt for eksisterende og fremtidige beboere innenfor dagens boligområde i Tanangerområdet. Ferdig utbygget, inklusive Jåsund, og forventet fortetting ellers, forventes det at ca innbyggere naturlig vil sokne til Tananger som sentrumsområde. Noen avstander beskriver beliggenheten i forhold til andre kjente målpunkt: - Lengste avstand fra Tananger sentrum til Jåsund ca. 3,8 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Sola sentrum ca. 8,0 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Amfi Madla ca. 8,7 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Forus vest (Tvedt-senteret) ca.10,5 km. - Fra sentrum (Skibmannsvegen) til Risavika havn ca. 4,0-4,5 km. Avstand fra sentrum (Skibmannsvegen) til de ulike tilleggsområdene: - Hagakrossen (rundkjøringa) ca 1.0 km - Idrettshallen ca. 500 meter - Melingssundet ca. 600 meter - Tananger Havn, ca 1 km - Den gamle jernvarehandelen (Gml Tananger) ca. 700 m 6

7 Utsnitt av gjeldende kommuneplan (Brun farge angir Senterområde ) Sentrumsfunksjon Tananger sentrum ligger i utkanten av det store sentrumsområdet på Nord Jæren, men de senere årene har det skjedd en utvikling som har styrket Tanangerhalvøyas regionale rolle, og dette vil fortsette i henhold til vedtatte planer: - Nedleggelsen av Shellraffineriet og utvikling av området som viktig regionalt logistikknutepunkt (Gods- og fergehavn). - Utbygging av næringsarealer. - Utbygging av stort boligområde på Jåsund. 7

8 Regional Senterstruktur ( Regionalplan for Jæren ) Det er tidligere gjennomført en senteranalyse (Asplan Viak ) av behov for arealer og kundegrunnlag som vil ha en naturlig tilknytning til Tananger sentrum, gitt de utbyggingsplanene som foreligger. Det er godtgjort her at det bør være et tilstrekkelig kundegrunnlag for et livskraftig senter, og at det vil være mulig å bygge ut et relevant arealbehov. Videre ble det konkludert med at man burde bygge videre på det eksisterende senteret i Tananger fremfor å evt. flytte dette til området rundt Hagakrossen eller etablere et nytt i Jåsund-området. Tananger står foran en kraftig befolkningsvekst i form av boligbygging i Tananger-Jåsund. Med de planene som foreligger forventes en befolkningsøkning på nær de neste 30 årene. Samlet med eksisterende bosatte, tilsvarer dette om lag innbyggere i Handelsanalyse for Tananger av fremtidig behov for senter og handelsfunksjoner er revidert. (Notat, Asplan Viak, Oppdatert ) vedlegg 3. Sola kommune i samarbeid med konsulent revidert handelsanalysen etter en arbeidsmetode, som har blitt drøftet med Fylkeskommunen. Handelsanalysen belyser konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren. Analysen dokumenterer: - Arealbehov ved forskjellig dekningsgrad (lav, middels, høy) for Tananger halvøya. - Konsekvenser for sentrumsstrukturen ved tilrettelegging av handel med utgangspunkt i de ovennevnte dekningsgradene. - Konsekvenser for omlandets transportarbeid knyttet til handel med utgangspunkt i de ovennevnte dekningsgradene. Ved en middels dekningsgrad og et handelsareal på kvm BRA forventes bydelssentret kun svakt å få påvirkning på de øvrige sentrene. Reisebehovet vil være redusert. 8

9 1.3.3 Størrelse og eiendomsforhold Planområdet utgjør ca 190 daa (inkl. sjøarealene) Eksisterende arealbruk gjeldende planer Eksisterende arealbruk fremgår av nedenstående tabell og kart. Eksisterende arealbruk / funksjoner: Bolig, friområde, offentlig formål, næring og industri Forslag til reguleringsplan 0444 Tananger Sentrum vil med nåværende planavgrensing berøre 6 planer: Melingområdet Tananger sentrum Tananger sentrum endring av trasé for Industrivegen Melingområdet kaiareal ved Tananger østre havn Skibmannsvegen sør 9

10 Tananger sentrum Torkelstien Endring av reguleringsplanene 0359 Skibmannsvegen sør og 0375 Tananger sentrum - Torkelstien Landskap, grunnforhold, topografi og grønn struktur Landskapet er et åpent, værhardt og forholdsvis flatt kystlandskap med noe berg i dagen i form av svaberg, knauser og koller. Selve havneområdet er et lavpunkt på kote 2 (moh) omgitt av mindre, bebygde koller opp til kote 12. Handelsområdet ved Skibmannsvegen ligger i hovedsak på kote 7,5. Området fremstår som to landskapsrom pga. et mindre høydedrag mellom dagens handelsområde (Skibmannskvartalet) og havneområdet. Landskapsrom En har ikke siktlinjer mellom de to delene av sentrum. Siktlinjene forholder seg i hovedsak til sjøen/havet. De to landskapsrommene er åpne, men bebyggelsen i rommene er med på å lage lite oversiktlige situasjoner. I vest sperres utsikten fra nordsiden av Tananger Ring ved Danielsen-bygget (nå revet) av eldre bebyggelse som ligger på kaien, og utnyttelsen av ubebygde arealer er dårlig. Det er ikke logiske forbindelser mellom de to delene av sentrum bortsett fra via Tananger Ring. På nordsiden av vegen har en som fotgjenger mulighet til å komme fra Torkelsparken østover via adkomstveger for boliger til nordsiden av næringsområdet i Skibmannsvegen, men denne traseen er lite lesbar. Det finnes ikke forbindelse fra Torkelsparken vestover til Havnealleen utenom langs Tananger Ring, verken for fotgjengere eller bilister. Eksisterende grønne områder i planområdet består i hovedsak av Torkelsparken, trerekken langs Tananger Ring og spredt vegetasjon langs grøntdrag og i villahagene. Hagene i boligområdene på nordsiden av Tananger Ring er større enn i områdene på sørsiden, mye på grunn av at boligområdene på sørsiden (Melingssiden) er av eldre dato. I Torkelsparken ligger det en lukket bekk, Torkelsbekken. Denne ble lukket en gang mellom 1968 og

11 Kart som viser eksisterende grønnstruktur (grønn farge), gang- og sykkelvegen og fortau (lys blå farge) og ønskede gangtraseer (rød farge) Kulturminner og historiske steder Den eldste bebyggelsen i Tananger ligger rundt indre havn og består av boliger, naust og sjøhus. Innenfor planområdet finnes 2 hus ved Melingsiden som er registrert i Sefrakregisteret som B-objekt, dvs. fra perioden I tillegg er flere bolighus registrert tett opp til plangrensen. Disse husene er en del av det samlede verneverdige bygningsmiljøet i Tananger. Deler av dette er regulert til spesialområde bevaring. Bevaringsverdig bebyggelse. (Kilde: SEFRAK registeret). 11

12 I tillegg finnes enkelte hus og steder innenfor planområdet som er av kulturhistorisk og identitetsskapende verdi. Dette gjelder bussgarasjen, Torkelsparken og kommunekaien. Det er ikke registrert maritime kulturminner i sjøområdet Eksisterende bebyggelse Tananger består i dag i all hovedsak av eneboligbebyggelse og oljerelatert industri. Innenfor planområdet er etter hvert deler av boligbebyggelsen revet og erstattet med næringsbygg og leilighetsbygg av varierende kvalitet. Resultatet er et sentrumsområde som er lite strukturert, uten logiske gangforbindelser og med få bymessige kvaliteter. Dette gjelder spesielt Skibmannskvartalet, men også området ved havnen. Et utvalg karakteristiske bygg er vist nedenfor. Næringsbygg i Skibmannskvartalet, bensinstasjon Bevaringsverdig bebyggelse på Melingsiden. Naustbebyggelse og ny leilighetsbebyggelse (i bakgrunnen) utenfor planområdet. Bussgarasjen i forgrunnen og Danielsen-bygget. Danielsen-bygget er nå revet. Bebyggelse på havnen stenger for fri sikt mot havet. Karakteristisk bebyggelse i sentrumsområdet. Typisk nyere boligbebyggelse fra 60-, 70- og 80- tallet. 12

13 Tananger har hatt en dynamisk utvikling i forbindelse med oppbyggingen av oljerelatert næring, og har behov for nye boligområder Byggeområder og funksjonsdeling Tananger inneholder de fleste tettstedsfunksjoner. Innenfor planområdet er det to sentrumsområder eller tyngdepunkt, havneområdet ved kommunekaien og det nyere handelsområdet ved Skibmannsvegen. Området ved havna er det opplevelsesmessige tyngdepunktet med fiskerihavn, trafikk til Rott, småbåter, salg av reker, og et bygningsmiljø bestående av hvite trehus. Skibmannsområdet er det funksjonelle sentrum med store bygningsvolum, forretninger og godt med parkeringsplasser. Mot Risavika havn er det et mindre næringsområde. Mellom områdene ligger det klynger av boligbebyggelse, bare avbrutt av Torkelsparken. Tananger Ring binder områdene sammen i østvest-retning, men skaper en barriere mellom områdene nord og sør for veien. Planområdet er ferdig utbygd, og all videreutvikling skjer på bakgrunn av sanering av bygg eller fortetting. Funksjoner og målpunkter Trafikkforhold og vegstruktur Veinett Tanangerområdet er i dag knyttet til det regionale hovedveinettet via Rv 509. Utvikling og utbygging i denne delen av kommunen har også forsterket behovet for å bygge ut veiforbindelsen rv. 509 / Transportkorridor vest mellom E39 ved Dusavik og Solasplitten E39 på Forus. Våren 2013 ble det varslet oppstart på regulering av Rv

14 Transportkorridor vest fra Sundekrossen i Stavanger kommune til Sør-Tjora i Sola kommune. Det legges til rette for 4-felts avkjørselsfri veg på denne strekningen. Dagens veinett med veinavn er vist nedenfor Trafikktall, (Kilde:Vegdatabanken) 9730 Innenfor planområdet varierer ADT(gjennomsnittlig årsdøgnstrafikk) mellom ca og ca kjøretøyer /døgn vest for Skibsmannsvegen og ca øst for Skibsmannsvegen. Kollektivtilgjengelighet Tanangerområdet betjenes i dag med bussruter som passerer gjennom Tananger Ring. På ordinær dagtid er det 15 min. frekvens i hver retning til/fra Stavanger sentrum via Madla. Annenhver av disse rutene (30 min. frekvens) går videre til Sandnes via Sola sentrum, de øvrige snur i Risavika. Rogaland fylkeskommune la i oktober 2009 frem forslag til KVU (konseptvalgutredning) for transportsystemet på Jæren. Det anbefalte forslaget innebærer at forbindelsen Stavanger Sunde Tananger Sola (flyplass) betjenes med en bussvei. Som oppfølging til intensjon i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren har kommunen vedtatt reguleringsplaner for en egen kollektivtrase gjennom Jåsund. Forslag til Bypakke Nord-Jæren ble vedtatt i Fylkestinget 9. desember I Bypakken inngår finansiering av Bussvei på rv. 509 Risavika- Stavanger via Tananger ring og tungbil-/kollektivfelt på rv. 509 Transportkorridor vest. Gang og sykkel Det er i dag relativt godt utbygget gang- og sykkelveinett i Tanangerområdet, men det gjenstår noen strekninger langs Tananger Ring og langs Rv509 for å få en fullgod standard. Det er viktig at det bygges attraktive gang- og sykkelforbindelser til nye utbyggingsområder. Det vises her spesielt til Jåsund-utbyggingen. 14

15 Parkering for bil og sykkel Det er ikke fastlagt generell parkeringsnorm for Sola kommune generelt eller for Tananger spesielt. I den kommende kommuneplan som nå ligger i forslag forventes det fastsatt generell parkeringsnorm. Parkering i Sola- og Tananger sentrum må pga. de særlige forhold omkring gjennomføringsmodellen håndteres særskilt i områdeplanen. I dag foregår all parkering på bakkeplan. Dette er svært arealkrevende. Det er gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i to områder. Undersøkelsene viser at det vil være mulig å etablere anlegg under bakken i begge områdene forutsatt noen sikringsanlegg, avhengig av om anlegget bygges i 1 eller 2 etasjer Spesielle miljøforhold Vann- og avløpsanlegg/forurensning Avløpsnettet i området er en blanding av fellessystem og separat avløpssystem. Den eldste bebyggelsen har stort sett fellessystem. Rehabilitering er planlagt gjennomført i tidsrommet Klimatiske utfordringer - Vind Planområdets vestre del (havneområdet) er utsatt for vind fra sør pga. åpenhet mot fjorden, men vil ligge forholdsvis i le for sommervinden fra nord pga. topografi og bebyggelsen rundt. Moloen og oddene / øyene i sør vil ta noe av for vinden fra sør. Planområdets østre del (Skibmannsvegen) ligger mer skjermet til. Omkringliggende terreng faller mot sør og torg og kai har gode solforhold midt på dagen gjennom året Sjøarealene Havnen har status som fiskerihavn. Ut over dette benyttes kaien og havnebassenget i dag av småbåter og lokale fiskere. Selve kaien er i dårlig teknisk forfatning. Stavanger havn IKS har planer for en teknisk sikring og opprustning av kaien. Det er ikke registrert maritime kulturminner i sjøen innenfor planområdet. 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 15

16 [Skriv inn et sitat fra dokumentet eller sammendrag av et interessant poeng. Du kan plassere tekstboksen hvor som helst i dokumentet. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sitat.] S1 Planforslaget Reguleringsformål og arealstørrelser Delområdene er detaljert i tabellen under. DELFELT NAVN AREALSTR. ETG. M2 BRA % BRA M2 A1 BUSSGARASJETOMTEN A2 GALLERITOMTEN A3a TORKELSTIEN A3b TORKELSTIEN A4 SKIBMANNSVEIEN NORD A5 SKIBMANNSVEIEN ØST A6 NÆRINGSBUFFEREN ØST A7 A8 & A9 RANDSONEBEBYGGELSE TORG RANDSONEBEBYGGELSE KAI B2a HAVNEALLEEN / BRIGGVEIEN B2b HAVNEALLEEN / BRIGGVEIEN B3 MELINGSIDEN

17 S1 TORG S2 KAI S3 GÅGATE OG GANG/SYKKELVEI S4 KJØREVEI OG PARKERING S6 SAMBRUKSAREAL S7 ALLMENNINGS- OG FORTØYNINGSKAI G1 TORKELSPARKEN G2 VÅGEN G3 MELINGSPARKEN G4 GRØNTDRAG NORDSØR G5 GRØNTDRAG ØSTVEST FH HAVNEOMRÅDE SJØ H910_01 GJELDENDE REGULERING H910_02 GJELDENDE REGULERING (5) H910_03 GJELDENDE REGULERING loft H570_01 VERNEVERDIG BEBYGGELSE / Arealdisponering Planforslaget legger til rette for utvikling av Tananger med utbygging av ca m2 BRA. 17

18 B2 A1/Havn/Torg Park Skibmannskvartalet Historiske Tananger Næringsbufferen Funksjonsdeling Sentrumsområdet er delt inn i flere utbyggingsområder samt ett friområde (Torkelsparken), og ett bevaringsområde (Historiske Tananger). De 4 områdene Vågen, Sentrumsboligene, Handelskvartalene og Næringsbufferen, skal tilrettelegge for en mer intensiv bruk av arealene til sentrumsformål. Havn/Torg (A1) omfatter den gamle bussgarasjen, havneområdet inklusive Danielsen-bygget m.fl. Kvalitetene i dette området er sterkt knyttet til opplevelsene ved å ha nærhet og utsikt til sjøen. Bebyggelsen i vågen bør i hovedsak avsettes til formål som kan bidra til å aktivisere sentrum, for eksempel mindre butikker, privat og offentlig tjenesteyting, bevertning og kultur. Bussgarasjetomten danner portal til sentrumsområdet med adkomst fra vest. Tomtens historie er knyttet til bussgarasjen som nå er vedtatt kan rives. Den strategiske plasseringen krever evt. et nytt bygg med utadrettet funksjon og høye krav til utforming. Tomten er egnet for bygging av underjordisk parkeringsanlegg. Forslaget om et torg som kan fungere sammen med kaien som et byrom, er en viktig endring som utvilsomt vil øke attraktiviteten i denne delen av planområdet. B2 omfatter bebyggelsen nord for vågen og består i hovedsak av eneboliger. B2 har blitt delt op i feltene B2a og B2b. B2a har et potensiale til å bli et tett utbygd område med butikker, tjenestetilbud og leiligheter. På bakkeplan sikres det aktivitet og god oversikt mot gangforbindelser. En mer intensiv bruk av de sentrumsnære arealene vil føre til flere folk, større aktivitet og et tryggere sentrum. En samlet utbygging vil kunne utløse parkeringsanlegg under bakken. Bestemmelsene for området er presisert slik at en sikrer en minimums fordeling av funksjoner også til forretning og tjenesteyting. B2b skal forttsatt anvendes til boligformål. Skibmannnskvartalet (A3 (oppdelt i A3a og A3b), A4 og A5) består av forretningsområdet rundt Skibmannsvegen og boligområdet rundt Torkelstien. Området har et stort potensiale mht. å etablere en samlet, bymessig forretnings- og leilighetsbebyggelse med parkering under 18

19 bakken. På kort sikt er imidlertid mye av eksisterende utbyggingspotensial låst til eksisterende forretningsbygg med leiligheter i Skibmannsvegen og til et velfungerende boligområde i Torkelstien. Næringsbufferen (A6) ligger som en kile mellom Tananger Ring og industriområdet. Den danner adkomsten fra øst og er en viktig forbindelse mellom planområdet og de øvrige sentrumsfunksjonene som ligger nærmere Hagakrossen. Området er delvis utbygd med kontorbebyggelse, men omfatter også ledige arealer, blant annet rørhandeltomten. Området er godt eksponert og ideelt for servicebedrifter og arbeidsintensive virksomheter og med muligheter for plasskrevende handel i 1.etasje. På grunn av nærheten til industriområdet og Tananger Ring som viktig trafikkåre, er det lite ønskelig med detaljhandel i dette området. Det ville kunne øke en evt. ulykkesrisiko. Historiske Tananger (B3) består av den del av Melingsiden som er innenfor planområdet. Dette er flott trehusbebyggelse som er typisk for gamle Tananger og som er en viktig del av bebyggelsen som rammer inn kaien. Med små endringer og økonomisering av trafikkareal, er det mulig å tilrettelegge for fellesfunskjoner på kommunalt areal. Kulturmyndigheten ved Rogaland fylkeskommune har gitt uttrykk for at den tidligere bussgarasjen kan ha lokalkulturhistorisk verneverdi. Bussgarasjen som er av lokal kulturhistoriske verdi er foreslått revet i tråd med tidligere vedtak og med hensyn til trafikksikkerhet, effektiv utnyttelse av arealet vest fra torget og bevaring av sefrak-registrert bebyggelse vest fra bussgarasjen. Som portaltomt bør det stilles ekstra strenge krav til framtidig bebyggelse på denne tomten. Torkelsparken (o_g1) er det grønne innslaget i sentrum. Den skal oppgraderes men endrer ikke status som friområde. Parken skal knyttes bedre sammen med øvrig grøntstruktur, blant annet ved å lede gangtrafikk gjennom parken. Når tilgjengelighet og åpenhet øker, vil den bli oftere brukt og dermed bli et tryggere sted å oppholde seg Vegstruktur Overordnet vegstruktur er vist nedenfor. Vegstruktur 19

20 Tananger Ring Konklusjonen fra vurderingene om dagens og fremtidig veinett er at Tananger Ring fortsatt bør være hovedvegforbindelsen inn til - og gjennom Tananger sentrum. Tiltak mot trafikkøkning vil vurderes fortløpende. Trafikk i planområdet må løses innenfor to gjennomgående kjørefelt. Det er verken ønskelig eller realistisk å utvide vegen. Tananger Ring forblir også kollektivaksen gjennom Tananger sentrum, i tillegg er den en viktig gangog sykkelveiforbindelse til sentrum. Tananger Ring passerer gjennom sentrum. Det innebærer at god fremkommelighet vil være viktig for alle trafikantkategorier, og i selve sentrum skal fotgjengere og syklister prioriteres sammen med kollektivtrafikken. Tananger Ring sin viktige transportfunksjon må derfor ivaretas på en måte som sikrer god framkommelighet på sikker måte, tilpasset myke trafikanter. Veien må tilpasses stedet og hastigheten senkes, slik at trafikken flyter rolig og sikkert. På strekningen som inngår i planområdet må Tananger Ring opparbeides som miljøgate. Det vil si med gatearkitektur med høyverdig materialbruk, beplantning og andre fartsdempende tiltak (se nærmere omtale nedenfor). I øst starter strekningen med den allerede regulerte rundkjøringen i krysset med Skibmannsvegen. Kommunen vil søke dispensasjon fra etablering av rundkjøring. Rundkjøringen kan ikke forenes med Bussvei2020 og må derfor fjernes på sikt. På strekningen mellom Skibmannsvegen og Havnealléen planlegges alle utkjørsler og veger stengt for utkjøring til Tananger Ring. Veger og utkjørsler knyttes til bakenforliggende lokalt vegnett. Krysset med Havnealleen er flyttet til vestre kant av sentrumsområdet. Det vil si i kant med dagens boligbebyggelse. Dette for å gi et mer sammenhengende område for sentrumsutviklingen mot torget. Siden planen tillater at den gamle bussgarasjen rives, er Havnealleen forskjøvet østover og gir bedre rom rundt en verneverdig bebyggelse på vestsiden. Krysset utformes som kanalisert T-kryss. Skibmannsvegen Strekningen fra Tananger Ring til Torkelstien er for det meste regulert til sentrumsgate / miljøgate med minst 3,5m fortau på vestsiden. Dette prinsippet er videreført på østsiden slik at vegen oppleves som en helhetlig miljøgate. Gata vil få et mer urbant preg, og foreslås opparbeidet med granittkantstein med gatesteinrenne, trerekker på fortauet og betongheller som dekke på gangarealene. Parkering Tilgjengelige arealer er begrenset i Tananger. Det er derfor et hovedpoeng i planen at parkeringstilbudet bør gjøres så fleksibelt som mulig, og med mest mulig sambruk. Det er derfor lagt til rette for parkering under bakken i offentlig tilgjengelige anlegg. Selv om det vil være behov for å praktisere en relativt aktiv politikk for å redusere trafikkveksten, vil Tananger sentrum være utsatt for relativt sterk konkurranse fra andre sentra og handelsområder i regionen. For å opprettholde en god tilgjengelighet for Tananger, bør parkeringskapasiteten ikke begrenses urimelig, når Bussvei2020 er etablert. Dette vil spesielt gjelde i de første årene for å etablere et styrket sentrum i Tananger. Det er også viktig at parkeringsarealene er tilstrekkelig dimensjonert for å unngå press på andre, åpne torgarealer og fremmedparkering i tilliggende boligområder. 20

21 I planbestemmelsene er det forutsatt et krav på 1,2 plasser pr. 100 m 2 BRA og 1,2 plasser pr. boenhet. For å redusere unødig kjøring for å lete etter ledig parkeringsplass, foreslås følgende: - offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg under bakken plasseres strategisk i forhold til de to adkomstene til sentrum. - Et visningssystem som viser samtidsbelegg på de forskjellige anleggene vil optimalisere utnyttelsen av plassene. - For den nye bebyggelsen innføres en ordning med frikjøp for å delfinansiere byggingen av anleggene. - Ved at parkeringstilbudet gjøres offentlig, er det betydelig rasjonaliseringsgevinst ved at aktiviteter på forskjellige tider av døgnet i stor grad kan utnytte de samme parkeringsplassene. - Ved å plassere parkeringsanleggene under bakken, frigjøres bakkeareal til bebyggelse og åpne arealer. - I tillegg til de foreslåtte parkeringsanleggene, foreslås et visst tilbud av kortidsparkering på bakken. Her bør det settes en lav tidsbegrensning som sikrer hyppig utskifting, for derved å gi et godt tilbud for korte hente- og bringeærend. Kollektivtrafikk Bussvei2020 skal føres gjennom sentrum på Tananger Ring. Det skal gjøres tiltak, så fremføring av kollektivtrafikken prioriteres i forhold til privat- og næringskjørsel. Det ligger i Bussvei2020 konseptet, at det skal være busstopp ved kantstein, (bussen stopper i kjørefeltet). Det vises til avsnitt Trafikk Bussvei2020. Gang- og sykkeltrafikk Sentrum skal i stor grad tilrettelegges for fotgjengere. Viktige faktorer her vil være god tilgjengelighet fra områdene rundt og til/fra bussholdeplasser, etablering av miljøgate, gågate og plasser hvor folk kan møtes, og ikke minst god kvalitet på materialbruk og utemøblering. I planbestemmelsene er det forutsatt et krav på minimum 2 plasser pr. 100 m 2 BRA og 2 plasser pr. boenhet. 21

22 Gang og sykkeltrafikk legges i grønne soner Planen skal også sikre opparbeidelse av gode parkeringsplasser for sykkel. For å gjøre disse mest mulig attraktive, bør de plasseres tett opp til de enkelte bygg. Miljøgate Miljøgate i Tananger Ring skal sette ned farten og hindre unødvendig gjennomfartstrafikk. Den skal bygges ut i etapper og vil få en god standard. Dette vil minske veiens negative barrierevirkning mellom tyngdepunktet i sentrum nord for veien, og havnen, sjøen og boligområdet sør for veien. Miljøgaten vil gi et løft til sentrum. Følgende strekninger skal utformes etter prinsippene om sambruksareal: - Tananger Ring, fra og med rundkjøring i øst til og med torget. - Skibmannsvegen, fra rundkjøring og til nordre plangrense. - Torkelstien fra Skibmannsvegen og fram til Torkelsparken. - S6 adkomst til Melingsiden Bebyggelsesstruktur Siktlinjer Den nye bebyggelsen løses fortrinnsvis bymessig, dvs. gjennom kvartalsstruktur og lineær bebyggelse som skaper gater og uterom. Byggeområdene er delt opp i kvartaler og delfelt. 22

23 A B C Modellbilde av mulig bygningsstruktur, med anvisning av snitt Snitt A A, mot øst Snitt B B, mot øst Snitt C C, mot vest Visuelle siktlinjer og nye fysiske forbindelser skal styre plassering av framtidig bebyggelse. På den måten knyttes de ulike områdene sammen, tilgjengeligheten til sentrum øker og det etableres en bedre kontakt mellom havnen, parken og handelsområdet. 23

24 Viktige siktlinjer Planlagt bebyggelse Det åpnes for at store deler av planområdet på sikt kan transformeres til bymessig bebyggelse for leiligheter, forretninger, kontor og offentlig og privat tjenesteyting. Ny bebyggelse skal ha moderate volum og enkeltbygg som stikker seg fram på en positiv måte og som bidrar til å markere ytterpunktene av sentrum og det sentrale byrommet. Bebyggelsen skal variere fra 2-3 etasjer i vest og til 3-5 etasjer i øst. Bussgarasjetomten helt i vest kan dog bebygges i opp till 5 etasjer. Viktige bygg og fasader Bygningsvern Det meste av bebyggelsen innenfor planområdet er uten bevaringsverdi. Unntaket er Melingsiden, hvor bebyggelsen er en del av det kulturhistoriske bygningsmiljøet, og dermed bør inngå i et spesialområde bevaring. Ved å legge om adkomsten til Melingsiden fra torget, kan kommunalt areal frigis til byggeformål. Det er en forutsetning at den nye 24

25 bebyggelsen skal innordne seg den eldre trehusbebyggelsen i volum og materialbruk, og på den måten styrke den verneverdige bebyggelsen på Melingsiden. Bussgarasjen, som er av lokal kulturhistorisk verdi, er foreslått revet i tråd med tidligere vedtak og med hensyn til trafikksikkerhet, effektiv utnyttelse av arealet vest fra torget og bevaring av sefrak-registrert bebyggelse vest fra bussgarasjen. I bestemmelsene er det fastsatt, at bussgarasjen forutsettes revet når Havnealleen omlegges. Inntil da kan bussgarasjen vurderes brukt til midlertidige formål Grøntstruktur og byrom Grønne plasser, korridorer og gangforbindelser I planen er det regulert ca m 2 friarealer / friområde / felles grønt og lignende. Torkelsparken vil være det viktigste grønne elementet i sentrum, sammen med mindre, mer private grønne arealer. Torkelsparken i dag Parken skal oppgraderes og kunne dekke behovet for rekreasjon, vilter lek og opplevelse av kultivert natur. Med åpning av Torkelsbekken, riktig belysning, oppgradert møblering og videreutvikling av vegetasjonen, vil området tilføre gode kvaliteter til sentrum som helhet. Inspirasjonsbilder for opparbeidelse av Torkelsparken Det skal gå en forbindelse øst-vest mellom Skibmannsvegen og torget sentralt i planområdet, og videre til den nye traseen for Havnealleen, for bedre å knytte disse områdene sammen for myke trafikkanter. Videre skal det sikres grønne forbindelser fra næringsområdene i sentrum til boligområdene både innenfor og utenfor planområdet. Det skal legges til rette for gangforbindelse langs sjøen som videreføring av gangforbindelsen som er under etablering vestover fra Tananger indre havn, dette gjelder i hovedsak tilrettelegging sørvestover, ned langs Melingssiden. 25

26 Forbindelseslinjer internt i planområdet og tilknytning mot eksterne områder. I tillegg kommer Tananger Ring, Skibmannsvegen og Torkelstien som med sin miljøgateprofil vil fremstå som grønne korridorer gjennom sentrum, hvor det grønne hovedelementet vil være trerekker Private og offentlige byrom Kaien skal renoveres. På kaien forutsettes det riving av eksisterende bebyggelse og etablering av ny randsonebebyggelse i øst og i vest. Torget skal rammes inn av bebyggelse der det åpnes for offentlig og allmennyttig formål som for eksempel kulturhus, bibliotek, kafé, fiske- og torghall m.m. Private og offentlige byrom Torget og kaien skal sammen kunne fungere som et (offentlig) møtested for store og små anledninger, og blir sentrums urbane arena med rennende vann, benker, blomster, informasjon, belysning, lekeskulpturer m.m. Bekken i Torkelsparken øst for torget skal føres inn på torget, og videre til sjøen over kaien. 26

27 2.1.7 Sjøarealene Deler av sjøarealene i den indre havnen inngår i planområdet. Hele havnen reguleres med formål havneområdet i sjø. I bestemmelsene er hovedfunksjonen som fiskerihavn sikret. Langs begge sider av havnen er det forutsatt at dagens situasjon med småbåthavn fortsetter og kan utvikles videre. Det er krav om detaljplan før det iverksettes tiltak i sjøen Universell utforming Universell utforming er et overordnet premiss for alle tiltak i planen. Hensikten med universell utforming er å forenkle bruken av sentrum ved å lage bygde omgivelser og offentlige uterom mer tilgjengelige for alle brukere, i alle aldre og med ulik funksjonsevne. Det er tatt inn en bestemmelse om universell utforming som sikrer at alle bygg og uteområder utformes i henhold til prinsipper for universell utforming. Det er også stilt krav til at alle boenhetene skal ha livsløpsstandard og at minimum 3 % av bilplassene i fellesanlegg skal avsettes til bevegelseshemmede. Planforslagets utforming med mer konsentrerte boligformer vil også gi Tananger et alternativt botilbud. Dette betyr at flere kan bli boende i området gjennom et helt livsløp. 3 VURDERINGER 3.1 Innkomne merknader ved varsel om oppstart Innkomne merknader til planoppstart Ved varsel om oppstart og høring av planprogrammet ble det mottatt til sammen 23 merknader. 6 merknader fra offentlige instanser, og 17 fra private berørte parter (både næringsinteressenter og boligeiere). Innspill til planprogrammet ble oppsummert og vurdert i sak om fastsettelse av planprogrammet. Innspill til planprosessen ble oppsummert og vurdert i saksforelegget til førstegangsbehandling Disse merknadene skal ikke gjenopptas her Innkomne merknader til 1. høring av planforslag, frist for uttale Det innkom til sammen 61 merknader. 18 merknader fra offentlige instanser, og 43 fra private berørte parter (både næringsinteressenter og boligeiere). Innspill til planforslaget ble oppsummert og vurdert i saksforelegget til ny 1. gangsbehandling Disse merknadene skal ikke gjenopptas her Innkomne merknader til 2. høring av planforslag, frist for uttale Det har innkommet til sammen 34 merknader., fordelt med 7 merknader fra offentlige instanser, 2 fra kommunale råd, 1 fra et lokalt firma og 24 fra innbyggere og lokallag. 27

28 Nr. Jnr. Avsender Datert Offentlige myndigheter 1 09/ Fiskarlaget Vest / Forsvarsbygg, Markedsområde Vest / Fiskeridirektoratet A 09/ Fiskeridirektoratet, Oppfølging / Kystverket Vest A 09/ Kystverket Vest, Oppfølging / Statens vegvesen / Rogaland Fylkeskommune A 09/ Rogaland Fylkeskommune B 09/ Rogaland Fylkeskommune, Oppfølging / Rogaland Fylkeskommune kulturseksjonen, Korrespondanse Råd i kommunen 8 09/ Funksjonshemmedes råd / BUKIS (barn og unges kommunestyre) Firma- og næringsforeninger 10 09/ Skibsmannsvegen II AS Innbyggere og lokallag 11 09/ Einar Arnøy / Einar Arnøy / Advokat Haver, representerer Arnøy / Gro Lyse Nilsen / Geir Meling / Trond Rolfsvaag / Paul Korsberg / Paul Korsberg / Reidun og Paul Korsberg / Reidun Rosså Korsberg / Kirsti Lyse og Svein H. Vormedal / B2 beboere / Beboere i Melingsiden og Boligsameiet Havnealleen / Hans N. og Anne K. N. Hansen Tidl. Eiere av eiendommen i felt B / Geir Ove Skaarstad / Synnøve Dahl / Erik Hjelde, 4 underskrifter / Jan Fredrik Nyborg og Benedikte Granberg / Briggvegen 7B, 5 beboere / Lovise Mæland / Eleanor Clark / Losbyen Havnealleen og Kutterveien velforening

29 33 09/ Egil Roth / A. Mæland, Hageselskapet Tananger Behandling av merknader I det følgende oppsummeres og kommenteres merknader og innsigelser. Nr. Jnr. Avsender Datert Offentlige myndigheter 1 09/ Fiskarlaget Vest Fiskarlaget har tidigere gjort oppmerksom på, at det er viktig, at fiskerihavnen blir ivaretatt i Tananger Sentrum. Fiskarlaget ser positivt på, at det i bestemmelsene nå står, at tiltak som kan vanskeliggjøre bruken av området som fiskerihavn ikke er tillatt. Bestemmelsene for A8 og A9 randsonebebyggelse på kai der det står: det tillates virksomhet, servicebebyggelse og utsalg knyttet til fiskerihavn og småbåthavn. Kan komme i konflikt med området som fiskerihavn. Det kan også annen bebyggelse på land og evt. annen aktivitet i sjøen. For å sikre funksjonene forbundet med fiskerihavnen foreslås bestemmelse endret. Se forslag til endringer under merknad 09/ / Forsvarsbygg, Markedsområde Vest Ingen merknader. 3 09/ Fiskeridirektoratet En del av tidligere fremsendt innsigelse er imøtekommet. Bestemmelsenes 1.1, syvende kulepunkt og bestemmelsenes krav til samlet detaljplan og arkitektkonkurranse 2, sjette kulepunkt under A8 og A9 og 3, andre kulepunkt under S1 og S2 kan vanskeliggjøre bruken av områdene S2, A8 og A9 og FH som fiskerihavn. Konklusjon: Av hensyn til utnyttelsen av fiskerihavnen ser Fiskeridirektoratet seg nødsaget til å fremme innsigelse til den delen av planen og bestemmelsene, som gjelder S2, A8 og A9. Det vises til kommentar under merknad 09/ A 09/ Fiskeridirektoratet, Oppfølgning Frafaller innsigelse, da fiskeriinteressene nå er ivaretatt, forutsatt at funksjonene forbundet med fiskerihavnen sikres som foreslått i bestemmelsene. (det vises til e-post av ) Det har etter den offentlige høring vært dialog mellom Sola kommune og Fiskeridirektoratet angående bestemmelser for områdene A8, A9 og S2. For å sikre funksjonene forbundet med fiskerihavnen foreslås bestemmelsene endret. Dermed imøtekommes Fiskeridirektoratets innsigelse. Forslag til endring av bestemmelsene: 1.1 Rekkefølgebestemmelsene, anlegg og tiltak: 29

30 Følgende krav knyttes ikke til områdene A8 og A9: Nr. 3 Torg S1 inkl. tilgrensende del av Tananger Ring Nr. 4 Kai S2 og S6. Nr. 7 Opparbeidelse av Tananger ring til miljøgate (støyforhold skal dokumenteres og ved behov skal tiltak iverksettes for boliger som grenser til Tananger ring.) Nr. 12 Offentlig parkeringsanlegg under A1 og evt. B2. 2 Bebyggelse og anlegg: A8 og A9 randsonebebyggelse på kai: Under de følgende punktene foreslås tilføyet den fremhevede tekst. Det tillates virksomhet, servicebebyggelse og utsalg knyttet til fiskerihavn. Det kan tillates begrenset funksjoner knyttet til småbåthavn, eks. sanitærbygg. Det skal opparbeides en samlet detaljplan for torg og kai med bebyggelse, S1, S2, S6 A7, A8 og A9 på bakgrunn av arkitektkonkurranse som sikrer at også fiskerihavn interessene blir ihensyntatt. Fram til området bygges ut iht. plan kan enkle vedlikeholdstiltak tillates på eksisterende bygg. 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur S1 og S2 (torg og kai): Under de følgende punktene foreslås tilføyet den fremhevede tekst. Det skal opparbeides detaljplan for torg og kai med bebyggelse, samt tilgrensende del av Tananger ring, på bakgrunn av arkitektkonkurranse, som sikrer at også fiskerihavninteressene blir ihensyntatt. Torkelsbekken skal gjenåpnes og føres over torg og kai, men slik at dette ikke kommer i konflikt med bruk av fiskerihavnen. Tiltak som faller inn under havne og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet/kystverket. Område S2 deles i to områder S2 og S7 S7 (allmenningskai og fortøyningskai på vestsiden av havnebassenget): Området skal brukes til allmenningskai og fortøyningskai. Tiltak som kan vanskeliggjøre bruken av området som fiskerihavn er ikke tillatt. Tiltak som faller inn under havne og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet/kystverket. 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag Fiskebåter skal ha fortrinnsrett på båtplass. 4 09/ Kystverket Vest Ut fra en total vurdering av planforslaget kan Kystverket ikke akseptere fremlagt forslag til plan og bestemmelser for indrehavn med omliggende område. Av hensyn til utnyttelsen av fiskerihavnen ser kystverket seg nødt til å reise innsigelse til den delen av planen og bestemmelsene, som gjelder S2, A8 og A9. Kai/landområde må gis en inndeling og bestemmelser som samsvarer med statens intensjon med utbyggingen av fiskerihavnen. Bestemmelser som vanskeliggjør bruken av området som fiskerihavn må tas ut. 30

31 Det vises til kommentar under merknad 09/ A 09/ Kystverket Vest, Oppfølgning Kystverket trekker sin innsigelse under forutsetning av at planbestemmelsene og deling av område S2 i plankartet mottatt i e-post av kommunen blir vedtatt i denne form. Det har etter den offentlige høring vært dialog mellom Sola kommune og Kystverket angående bestemmelser for områdene A8, A9 og S2. For å sikre funksjonene forbundet med fiskerihavnen foreslås bestemmelsene endret. Dermed imøtekommes Kystverkets innsigelse. Det vises til merknad 09/ for endrede bestemmelser. 5 09/ Statens vegvesen Statens vegvesen har tidligere gitt uttale ved oppstartsvarsel, etter 1. gangsbehandling og også gitt uttale knyttet til fremtidig trafikkbilde gjennom sentrum, omlegging/stenging av fv. 375 gjennom sentrumsområdet og til fremtidig kollektivtrasé gjennom sentrum. Det er avholdt møter med S.v. og merknadene er underveis i stor grad tatt inn i planen. S.v. vil stresse viktigheten av trafikksikkerhet (krysningspunkt, frisikt med mer.) i forb. med det videre arbeidet med å opparbeide Tananger Ring som såkalt miljøgate, et arbeid som må foregå i tett dialog med S.V. Det må fremgå av bestemmelsene, at tekniske planer som berører fylkesvegen skal godkjennes av Statens vegvesen. Det vises til avsnitt Trafikk- Bussvei2020 om dialog og utredning av Bussvei gjennom Tananger sentrum. Det tas inn i 3 i bestemmelsene, at tekniske planer, som berører fylkesvegen, skal godkjennes av Statens vegvesen. 6 09/ Rogaland Fylkeskommune Saksutredning for behandling i Fylkesutvalget i møte Oppsummert under merknad 09/ A 09/ Rogaland Fylkeskommune Planforslaget ble behandlet i Fylkesutvalgets møte Det ble fremmet innsigelse mot planen i punkt 2 og 3. Vedtakets 4 punkter: 1. F. mener, at fremlagte reguleringsplanforslaget kan bli et godt utgangspunkt for utvikling av nytt funksjonelt og attraktivt Tananger Sentrum. 2. Kommunen må i høyere grad styre utvikling ved at omfanget av bolig, handel og kontor fastsettes i delfeltene. Det må utarbeides en nærmere behovsvurdering. Det fremmes innsigelse hertil. 3. Sammenhengende og balansert sentrumsutvikling forutsetter tydelige rekkefølgebestemmelser. Det fremmes innsigelse til manglende rekkefølgebestemmelser for enkeltfeltene i planen. 4. F. anbefaler igjen, at boligfelt B3 utgår av hensyn til den tradisjonelle bebyggelse på 31

32 Melingsiden. 5. Kommunen bes også om å vurdere sikring og alternativ bruk av den gamle busstasjon. Etter den offentlige høringen har det vært dialog med Fylkeskommunen om innsigelsene. Fylkeskommunen anser innsigelsene som imøtekommet da bestemmelsene knyttet til de ulike delfeltene samt de ulike faktorene, som ble diskutert på møtet, vil ivareta de tema, som var grunnlag for innsigelsene. Ad. 1 Rådmannen tar dette til orientering. Ad. 2 Det har etter høring blitt utarbeidet handelsanalyse etter en arbeidsmetode, som ble drøftet med RK. Et av hovedpunktene i Rogaland fylkeskommunes innsigelse (jfr. Fylkesutvalgets vedtak ) var manglende dokumentasjon og konsekvensutredning for handel. Som oppfølgning ble det avholdt møte jan hos fylkeskommunen og parallelt gjort avklaringer om metodebruk for utarbeidelse av ny handelsanalyse med konsekvensutredning. Analysen dokumenterer: - Arealbehov ved forskjellig dekningsgrad (lav, middels, høy) for Tananger halvøya. - Konsekvenser for sentrumsstrukturen ved tilrettelegging for handel med utgangspunkt i de ovennevnte dekningsgradene. - Konsekvenser for omlandets transportarbeid knyttet til handel med utgangspunkt i de ovennevnte dekningsgradene. Det vises til avsnitt Bydelssentrets handelsareal om handelsanalyse i nærværende saksfremlegg. Handelsanalyse for Tananger sentrum utarbeidet i samarbeid med Asplan Viak ligger som vedlegg 3. Ad. 3 For Sola Kommune har det vært et bevisst valg ikke å spesifisere utbyggingsrekkefølge i sentrumsområdet. Hvis det fastsettes en rekkefølge, for hvilke felter, som må bygges ut først risikerer man, at de første felter ikke er modne til utvikling. Dette kan ha den konsekvens, at andre utviklingsinteresserte ikke kan komme i gang. Således risikeres det, at utviklingen settes i stå. Man får ikke nytte av den katalysatoreffekt, som kan oppnås ved aktivitet et nytt sted i området. Det vises også til avsnitt Rekkefølge og styrt utvikling i saksfremlegg av Ad. 4 I dag ligger det en enebolig i delfelt B3. Områdeplanens bestemmelser gir bare mulighet til å oppføre en frittliggende enebolig. Det tillates, at bygget kan brukes til offentlige/allmennyttige funksjoner og bevertning. Det er tydelig definerte krav til, at evt. nytt bygg skal tilpasses de verneverdige omgivelsene. Dermed mener rådmannen, at bygget vil falle godt inn i omgivelsene og vil kunne tilføre aktivitet til miljøet omkring havnen. Ad. 5 Det er ikke besluttet, at bussgarasjen skal vernes. Tomten eies av kommunen og er en verdifull tomt, som kunne egne seg godt for bruk til institusjonsformål eller lignende. Anvendelsen av tomten må vurderes i detaljreguleringen. Inntil endelig avklaring, vil bussgarasjen bli vurdert brukt til midlertidige formål. 6B 09/ Rogaland Fylkeskommune, Oppfølgning Fylkeskommunen er enig i den metode, som er lagt til grunn for utarbeidelsen av den nå 32