Vedlegg 2_08 Oppfølging av mål i planprogram til plan 0444

Transkript

1 Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg 2_08 Oppfølging av mål i planprogram til plan 0444 Sammendrag Målet med planprogrammet er at: Reguleringsplanen skal legge til rette for at Tananger blir et sterkt og attraktivt sentrum for nåværende og fremtidige innbyggere i området. Tanangers særegne stedskvaliteter skal bevares og videreutvikles, med særskilt fokus på den maritime historie og identitet, samt bygningsmiljø.. Målsetninger er konkretisert innenfor de forskjellige tema i planprogrammet: Bilveger Kollektivtransport Tilrettelegging for gående og syklende Parkering Grøntstruktur Uterom Universell utforming Kriminalitetsforebygging Kommunekaien Bygningsstruktur og arkitektur Funksjoner Prioritering av enkeltmomenter Rådmannen konkluderer med at alle mål og delmål som vist i planprogrammet er blitt fulgt opp. Mål og delmål er sikret gjennom plankart, bestemmelser og utredninger. Oktober 2016

2 1 Føringer for planarbeidet og måloppnåelse 1.1 Planprogram: planprosess Etter vedtak i kommunestyret , sak nr. 12/08, ble det varslet oppstart av reguleringsplan 0444 for Tananger sentrum. Planen utløser krav om konsekvensutredning og fanges opp av 2 e, vedlegg 1A1 og 3 G, JF. 4 (forskrift om konsekvensutredning som var gjeldende på denne tiden). Første del av en plan med konsekvensutredning er utarbeidelse av planprogram. Forslag til planprogram ble sendt på høring. Frist for å gi uttale var satt til Offentlige instanser ble invitert til informasjonsmøte Innkomne merknader ble behandlet og det faste utvalg for plansaker / bygningsrådet fattet følgende vedtak i sak 28/09: 5 I samsvar med plan- og bygningsloven 16-2 og kapittel VII-a med tilhørende forskrift fastsettes planprogram for reguleringsplan 0444 Tananger sentrum. 1.2 Mål og delmål Mål Planprogrammet viser følgende mål: Reguleringsplanen skal legge til rette for at Tananger blir et sterkt og attraktivt sentrum for nåværende og fremtidige innbyggere i området. Tanangers særegne stedskvaliteter skal bevares og videreutvikles, med særskilt fokus på den maritime historie og identitet, samt bygningsmiljø. Delmål Kommunestyret vedtok (sak 13/08) konkrete delmål innenfor de forskjellige tema i planprogrammet. Bilveger Universell utforming Kollektivtransport Kriminalitetsforebygging Tilrettelegging for gående og syklende Kommunekaien Parkering Bygningsstruktur og arkitektur Grøntstruktur Funksjoner Uterom Prioritering av enkeltmomenter Mål er vurdert i paragraf 1.3, delmål er vurdert i paragraf Vurdering av mål Bilveger Det skal etableres en infrastruktur som sikrer lett og logisk adkomst fra overordnet vegnett inn til sentrum. Tananger Ring opprettholdes som hovedvei, men skal utformes som miljøgate. Oppfølging av mål i planprogram til plan

3 Vegnettet skal uformes slik at det gir god fremkommelighet for trafikanter til målpunkt i sentrum, men som bidrar til avvisning av gjennomkjøringstrafikk. Innenfor planområdet skal det etableres et vegnett som gir god adkomst til nye utbygginger så vel som eksisterende boliger. Tananger Ring og søndre del av Skibmannsvegen skal opparbeides som miljøgate (miljøprioritert gjennomkjøring, MPG). Tananger sentrum legger til rette for et godt og tydelig veinett for både myke trafikanter og bilister. Planen har et fokus på avvisning av gjennomskjøringstrafikk. Dette er sikret i bestemmelser gjennom miljøgater. Når det gjelder bussveien er det tatt inn hensynssone(r) som sikrer at en framtidig plan for bussveien kan gjennomføres. Vegnettet legger til rette for trygg og god adkomst for alle trafikanter med mål i Tananger sentrum. Det er lagt inn en bestemmelse som sikrer miljøprioritert gjennomkjøring for Tananger Ring Kollektivtransport Det skal tilrettelegges for et godt kollektivtilbud gjennom sentrum på Tananger Ring. Bussholdeplasser og busstraséer skal plasseres nær sentrums viktigste målpunkt (Skibmannskvartalet og området ved kommunekaien). Bussveien skal gå gjennom Tananger sentrum / Tananger Ring og tilbyr med 8 avganger i timen god frekvens. Det er utarbeidet et notat som viser mulig plassering av bussholdeplasser på Tanangerhalvøya. Det er under arbeid reguleringsplan for bussvei (Statens vegvesen) Tilrettelegging for gående og syklende Det skal legges til rette for et sentrumsmiljø med god fremkommelighet for fotgjengere. Det skal etableres gangforbindelser av høy kvalitet som sikrer trygg og trivelig adkomst for fotgjengere og syklister til sentrum fra tilliggende boligområder, samt gangsoner internt i sentrumsområdet. Områdeplanen legger til rette for til dels bilfrie områder. Det legges til rette for miljøgate i deler av planområdet, slik at fotgjengere blir bedre ivaretatt enn i dag. Det er lagt inn tverrforbindelser i flere delfelt, og det er avsatt areal til forbindelser i grøntområder som korresponderer med grøntdrag og gangforbindelser utenfor planområdet. Oppfølging av mål i planprogram til plan

4 1.3.4 Parkering - I forhold til nyetablering av bygg skal det bygges underjordiske parkeringsanlegg. - Reguleringsplanen må kartlegge den mest hensiktsmessige plasseringen av disse. - Det skal i tillegg legges til rette for lett tilgjengelig handikap- og korttidsparkering over terreng. Planbestemmelser forutsetter underjordiske parkeringsanlegg (både felles og offentlig). Planbestemmelser sikrer offentlig anlegg blant annet i felt A1 og i tilknytning til feltene A5, A6a og A6b. Det er lagt inn krav om at minst 3% og av bilparkeringsplassene i private og offentlige felles anlegg er avsatt til funksjonshemmede. I tillegg skal minst 20% av parkeringsplasser på bakkenivå avsettes til funksjonshemmede Grøntstruktur - Grønne områder skal nyttes til å skape fysiske forbindelser for gående og syklende, som buffere mellom ulike funksjoner og som miljøskapende element. - Planen skal vise grøntstruktur både internt i sentrumskjernen, og som forbindelseskanaler ut i boligområdene. - Torkelsparken skal oppgraderes og skal være sentralt grønt element i sentrumsområdet. - Det skal legges til rette for naturlige gangakser inn til parken fra områdene rundt. - Torkelsbekken skal åpnes og ledes ut på torget ved kommunekaien og videre ut i sjøen. Blant annet o_g4, o_g5 og o_g6 legger til rette for forbindelser for gående og syklende mellom Tananger sentrum vest og Tananger sentrum øst, og boligområder nordover og østover. Formål o_g4 fungerer også som buffer mellom forretninger i Skibmannskvartalet og boliger lenger øst. Planen legger tydelig til rette for grøntstrukturer langs Tananger ring og viser sentrale grøntelementer (Torkelsparken). Videre sikres forbindelser mellom forskjellige felt gjennom hensynsoner H410_1, _2, _3, _4. Plankartet viser Torkelsparken som et viktig og sentralt grønt element i Tananger sentrum. Det er lagt inn rekkefølgekrav som sikrer oppgradering av Torkelsparken. Det er lagt inn hensynssoner på plankart som sikrer gangakser til grøntområder fra områdene rundt Tananger sentrum Det er lagt inn bestemmelser som sikrer at gjenåpning av Torkelsbekken skal vurderes. Det er også lagt inn en bestemmelse som sikrer at gjenåpning av bekken ikke kommer i konflikt med målet som fiskerihavn. Oppfølging av mål i planprogram til plan

5 1.3.6 Uterom Det skal legges til rette for mindre, grønne, lunger innenfor planområdet. Det skal legges til rette for etablering av lekeplasser av god kvalitet og størrelse i tilknytning til nye boligetableringer og (større) offentlige rom. Det skal etableres et torg i forbindelse med havna / kommunekaien. Torget skal fungere som et felles allrom for sentrum. Størrelsen på og funksjonene til torget skal vurderes nærmere i plansaken. Bestemmelser sikrer at det legges til rette for minst 25 m 2 uteoppholdsareal per bolig, hvorav minst halvparten av arealet ligger på terreng. Bestemmelser sikrer etablering av lekeplasser. Lekeplasser skal være tilknyttet til kvartaler eller delfelt og med gode forbindelser til grøntstrukturer. Norm for utomhusanlegg skal være oppfylt. Innenfor planen legger felt ST, S2 og S7 til rette for torg og kommunekai. Bestemmelser sikrer at torget og kaien skal fungere som byrom for sentrum. I prosessen er det gjort en foreløpig vurdering av form, størrelse og funksjonalitet av torget. Plassen tillates møblert med mobile/flyttbare markedsboder. Markedshandel tillates Universell utforming Bygg, fellesarealer og andre uterom skal utformes etter prinsipper for universell utforming. Universell utforming innebærer at utformingen av alle publikumsrettede anlegg, både i det offentlige rom og privat og offentlig bebyggelse, trafikkanlegg og så videre, skal være slik at den kan brukes av alle, uten spesialtilpasninger for enkeltgrupper. Planbestemmelser tar hensyn til universell utforming Kriminalitetsforebygging Ved utarbeidelse av planen skal det arbeides bevisst for å forhindre uønskede hendelser i form av tyveri, innbrudd, hærverk, vold o.l. Dette skal blant annet innlemmes i reguleringsbestemmelsene. Krav om kriminalitetsforebyggende tiltak er tatt inn i planbestemmelse 3.2, krav om detaljert reguleringsplan. For øvrig legger planen til rette for funksjonsblanding over hele planområdet, slik at sosialt tilsyn ivaretas og kriminalitet forebygges. Oppfølging av mål i planprogram til plan

6 1.3.9 Kommunekaien Kommunekaiens funksjon som fiskerihavn skal opprettholdes. Overgangen fra kommunekaien til felles byrom skal vektlegges. Tilrettelegging for og evt. plassering av nye småbåtplasser skal vurderes. Eksisterende funksjoner på kaien skal søkes videreført i mer hensiktsmessige bygg (fiskeutsalg, forsamlingslokale, sanitæranlegg). Det er lagt inn bestemmelser som sikrer bruk til allmenningskai og fortøyningskai. Det er lagt inn bestemmelser som sikrer at fiskerihavninteressene blir ivaretatt. Tiltak som kan vanskeliggjøre bruken av området som fiskerihavn er ikke tillatt. Det er lagt inn en bestemmelse som sikrer overgang mellom torget og kaien. Det er lagt inn krav om arkitektkonkurranse. Det er gjennomført en vurdering av nye småbåtplasser. Konklusjonen er at havneområdet primært er fiskerihavn og ikke skal tilrettelegges for nye småbåtplasser. Utbyggingsformålet på kaien har som mål å etablere funksjonelle bygg for fiskeriknyttet virksomhet, service og utsalg knyttet til fiskerihavn, og begrensete funksjoner knyttet til eksisterende småbåtplasser Bygningsstruktur og arkitektur Bebyggelsen i sentrum skal ha kvartalsstruktur, med korte avstander mellom butikkinnganger. Det skal åpnes for differensierte byggehøyder: den høyeste bebyggelsen skal Det er lagt inn i planbestemmelser for de ulike felt at disse skal bebygges med kvartaler eller tilsvarende bymessig bebyggelse. Det er lagt inn krav i planbestemmelsene om aktive fasader. Det er lagt inn krav i planbestemmelsene om publikumsrettet virksomhet i første etasje. Aktive fasader og publikumsrettede virksomheter bidrar til korte avstander mellom butikkinnganger. Planen forutsetter høyest bebyggelse i felt A5 og A6a og A6b i Oppfølging av mål i planprogram til plan

7 etableres ved Skibmannskvartalet og være lavere lenger vest. Bygningsmiljøet skal tilføre sentrumsområdet kvalitet, og tydelig markere sentrum som et tyngdepunkt. Planen skal definere krav til bygningsutforming og materialbruk. Det skal utarbeides en formingsveileder for sentrumsområdet. Skibmannskvartalet. Det er tillatt minimum 3 og maksimum 5 etasjer. Øvrige felt tillater mellom minimum 2 og maksimum 3 eller 4 etasjer (A8 maks 2 etasjer). Områdeplanen åpner for differensierte byggehøyder. Planen markerer hele området som sentrum: her er det blanding av flere funksjoner: forretning, tjenesteyting, kontor og boliger. Det er lagt inn krav om formingsveileder og arkitektur. Det er i tillegg krav om bymessig utforming av uterom / byrom i planen. Planbestemmelser sikrer at den maritime karakteren i Tananger blir ivaretatt. Det er lagt inn felles krav til utforming av bebyggelse som forutsetter utarbeiding av formingsveileder og arkitektkonkurranse for torg og kaiområde Funksjoner Planen skal vise fordeling av funksjoner i sentrumsområdet som kontor, forretning (inkl. plasskrevende konsepter), kultur og offentlige tilbud. Delgjennomføring av planen. Planen skal angi en inndeling av kvartaler som kan bygges ut etappevis, på en slik måte at de ulike områdene fungerer godt og bevarer kvalitet selv om planlagt utbygging vil strekke seg over en lang tidsperiode. Det skal tilstrebes at utbygging av ett område ikke får særskilt negative konsekvenser for naboområdene. Alle formål viser hvilke funksjoner som er tillatt innenfor de ulike felt. Det er også beskrevet i hvilke etasjer funksjonene tillates. Det er tilføyd bestemmelser som sikrer maksimum BRA per delfelt og funksjon. Det er lagt inn planbestemmelser som viser at planen kan bygges ut i flere trinn eller ikke. Det er også lagt inn krav om utbyggingsstrategi som ivaretar forholdet til eksisterende bebyggelse. Oppfølging av mål i planprogram til plan

8 Prioritering av enkeltmoment. Følgende element skal ha høy prioritet, og skal vurderes realisert parallelt med planarbeidet: - Oppgradering av Torkelsparken - Etablering av Tananger Ring som miljøgate (MPG). Det er lagt inn bestemmelse om opparbeidelsesplan for både Torkelsparken og miljøgate. Rekkefølgekrav sikrer gjennomføring av begge. 1.4 Vurdering av delmål og øvrige tema Alternativer Arkitektkonkurranse - Kommunen vurderer arkitektkonkurranse for kommunekaien, byrom og torg. Konkurransen bør trekke opp rammer for bygningsmassen rundt byrommet og avklare forholdet til byparken like ved. Delgjennomføring av planen (sikring av boligene i Torkelstien) - Planen skal angi inndeling av kvartaler som kan bygges ut etappevis, slik at ulike områder fungerer godt og bevarer kvalitet selv om planlagt utbygging vil strekke seg over en lang tidsperiode. - Det skal tilstrebes at utbygging av et område ikke får særskilt negative konsekvenser for naboområdene. Utvidelse utover planområdet - Det skal utarbeides analyse- og illustrasjonsmateriale som skal vise eventuelle forslag til arealdisponeringer for områdene østover mot kirkene, sørover langs Melingssundet og vestover mot Tananger havn. Planbestemmelser sikrer arkitektkonkurranse for kommunekaien og torg. Planbestemmelser viser hvilken felt som kan bygges ut etappevis. I tillegg er det lagt inn krav om utbyggingsstrategi i planbestemmelsene. Felles bestemmelser sikrer at en detaljplan viser forholdet til eksisterende bebyggelse som ikke inngår i aktuelle byggetrinn. For øvrig er det tilføyd overgangsbestemmelser i områdeplanen som sikrer nåværende bruk, inntil ny detaljplan er vedtatt. Det er utarbeidet et vedlegg som vurderer alternativ arealdisponering. Vedlegget gjør en analyse av tre alternative lokaliseringer for senter i Tananger; ved Melingsiden, Tananger Havn eller Hagakrossen. Endelig planforslag er blitt utarbeidet med illustrasjoner. Oppfølging av mål i planprogram til plan

9 1.4.2 Utredningstema Kommunen har laget Konsekvensutredning (KU) i tråd med planprogram. KU-en utreder følgende tema: Stedsutvikling Sentrumsstruktur og utbyggingsmønster Trafikk og gatebruk Handel og næringsvirksomhet Miljø og samfunnssikkerhet Tema og undertema er utredet i tråd med planprogrammet. Det henvises til selve KU-en og saksfremlegg for utdypende konklusjoner Organisering, medvirkning og informasjon Gjennomføring og organisering Sola kommune har organisert arbeidet i forhold til Tananger sentrum som foreslått. Medvirkning og informasjon Prosess - Folkemøter - Involvering av barn unge og eldre, organisasjoner og lag - Plan og bygningsloven Utarbeidelse av fysisk modell - Modeller benyttes aktivt i det videre arbeidet. Prosess Arbeidet startet opp i januar 2007 og i perioden frem til januar 2008 ble det gjennomført utredningsarbeid og analyser av sentrum, i samarbeid med eksterne arkitekter og møter med lag, foreninger, næringsdrivende, beboere og offentlige myndigheter. Planen er lagt ut på offentlig ettersyn 3 ganger tidligere. Det har kommet inn merknader hver gang som er behandlet i planprosessen. Det har i tillegg vært folkemøter. Innkomne merknader har ført til endringer i plankart og bestemmelser. Tananger.no Det opprettes nettside for planarbeidet for informasjonsutveksling med mer. Fysisk modell Kommunen har laget fysisk modell. Det er i tillegg laget digitale 3D-illustrasjoner som viser hvordan deler av området kan bygges ut. Sola kommune har dokumenter tilgjengelig i planregister og e-byggweb, som er tilgjengelig via hjemmesiden til kommunen. Rådmannen mener med bakgrunn i dette at Sola kommune har oppfylt kravet, selv om det er ikke etablert egen hjemmeside. Etter siste høringsfrist har kommunen introdusert en fane på kommunens hjemmeside: Nettsiden viser dokumenter vedrørende tidligere saksbehandling samt presentasjoner. Oppfølging av mål i planprogram til plan