Midsund kommune Årsrapport 2011

Transkript

1 Midsund kommune Årsrapport 2011

2 Til lesaren Årsrapporten er administrasjonen si tilbakemelding til kommunestyret om korleis det gjekk med året 2011 i Midsund kommune. Rådmannen har søkt å utforme årsrapporten slik at den er interessant og tilgjengeleg for andre. Frå opninga av Gjerdet barnehage. Foto Odd Fremstedal Om du har kommentarar eller synspunkt på årsrapporten for 2011, kan du sende dei til Midsund kommune Servicekontoret 6475 Midsund Du kan og ringe oss på telefon , sende telefaks til eller skrive epost til postmottak@midsund.kommune.no Nettstaden til vår kommune er 1

3 Innhaldsliste 1. Rådmannen sin kommentar 3 2. Økonomi/Rekneskap Generelle kommentarar til rekneskapen 5 Rekneskapskjema 27 Notar 38 Finansrapport 48 Revisjonsmelding Generelle kommentarar Politisk og adm. organisering 54 Produksjonsindeks 56 Kostratal 59 Fakta om Midsund 60 Hovudverneombud 65 side 4. Årsmeldingar Rådmann 67 Oppvekst og kultur 72 Midsund skule 74 Raknes skule, skulefritidsordning 79 Midsund barnehage 87 Nord Heggdal barnehage 91 Raknes/Gjerdet barnehage 94 Helse og omsorg 98 Helsetenesta 104 Midsund sjukeheim 108 Heimebasert omsorg 111 Butenesta 116 NAV og sosialtenesta 121 Barnevern 123 Teknisk 124 Investeringar 129 Sjølvkostområda V A R 131 Vedlegg Midsund Næringsfond 2011 vedtak og tildelingar 2. Interkommunale samarbeid, partnarskap, eigarskap og faglege nettverk Midsund kommune er del av 2

4 Rådmannen sin kommentar 2011 har vore eit aktivt og utfordrande år for Midsund kommune. Kommunevalet førte til skifte av ordførar og mange nye lokalpolitikarar. Forventningar til kommunal tenesteproduksjon og sørvis, redusert bemanning og krav om omstillling har sett sitt preg på organisasjonen. Mangel på kontinuitet, skifte av personar og vakanse har forsterka denne slitasjen. Rekneskapen for 2011 viser eit brutto driftsresultat på 6,3 million kroner og eit netto driftsresultat på 3,9 million kroner. Rekneskapsmessig meir/mindre forbruk etter strykningar er på kr 0. Resten av underskotet frå 2008 på kroner 1,6 million er inndekt. Kommunen vil etter dette kome ut av Robeklista i løpet av våren Ser ein på drifta finn ein store variasjonar; Området politikk og administrasjon har eit mindreforbruk på knapt 1 million kroner, oppvekst og kultur eit mindreforbruk på kr Meirforbruk på skulane og relativt stort mindreforbruk på barnehagane og teknisk eit mindreforbruk på kr Området helse og omsorg har eit meirforbruk på 2,7 millionar kroner. Samla sett kjem drifta ut med eit meirforbruk på 1,1 million kroner. Dette er 1 million betre/mindre enn i Hausten 2011 fekk kommunen to relativt store eingongsinntekter inntekter som det ikkje var budsjettert med. Dette er to av grunnane til at vi kjem ut i balanse. Vidare har låg rente, mindre pensjons- og straumutgifter enn budsjettert gjort sitt til at vi har kome positivt ut. Budsjettprosessen hausten 2011 var krevjande. Ein måtte igjennom fleire rundar med til dels store kutt. Dette kom etter fleire år med kutt og effektiviseringstiltak. Kommunen slit med ein ubalanse mellom inntekter og utgifter og det vil krevje mykje av leiinga og dei tilsette å gjennomføre dei vedtekne kutt- og endringsforslaga Kommunen har relativ høg lånegjeld og vi manglar midlar til å møte uføresette utgifter med. Driftsutgiftene er for høge i forhold til inntektene. Mangelen på disposisjonsfond forsterkar denne situasjonen. Vi må avsetje midlar i budsjett og økonomiplan slik at vi greier å opparbeide bufferar og gjennom det skaffe oss større økonomisk handlefridom. Det er viktig at ein har sterkt fokus på økonomistyring dei komande åra. Enkelte einingar har ikkje god nok budsjettkontroll og rapporteringsrutinane overfor politisk nivå har ikkje vore tilfredsstillande. Det avgåande kommunestyret vedtok ny politisk struktur ved igjenoppretting av helse- og omsorgsutval og oppvekst- og kulturutval m.a for å bøte på dette. Ein må og sjå om vi er organisert på ein tenleg og fornuftig måte. I 2011 har det vore stor utskifting på fleire nivå, mangel på kontinuitet er ein av kommunen sine store utfordringar. Ein anna utfordring har vore vanskar med å skaffe vikarar og fagfolk. Skifte av personar i sentrale posisjonar har medført ein viss slitasje og fleire stillingar har stått vakant over tid. Dette har medført meirarbeid og meiransvar for mange. Difor er avklaring og kontinuitet viktige stikkord i tida som kjem. Midsund kommune slit med å skaffe og behalde fagfolk som er nødvendig for å stette krav som sentrale styresmakter stiller. Tronge økonomiske rammer, problem med å rekruttere og behalde fagfolk, for snevre og små fagmiljø er ein av dei største utfordringane vi står overfor. 3

5 Innføringa av Samhandlingsreformen vil nok synleggjere desse utfordringane i enno større og sterkare grad. Dette vil og setje fart i diskusjonen om kommunestruktur. Forventningar og arbeidsoppgåvene for teknisk har vore større enn kapasiteten. Gjerdet barnehage vart teken i bruk medio september Forprosjekt fellesskule/midsund skule vart politisk behandla tidleg på hausten dette prosjektet vart sett på vent grunna svak økonomi. Utbygging av Myratunet vart vedteke i desembermøte. Desse store prosjekta har drege av med mykje av kapasiteten på teknisk. Vidare har reguleringsplanen og kommuneplanen sin samfunnsdel vore oppe til behandling. Arbeidet med kommuneplanen har vore gjort i eit godt samarbeid med næringslivet. Det lokale næringslivet har eit godt år bak seg. Stor lokal aktivitet speglar seg og i krav som vert stilt kommunen. Sjukefråværet er totalt på 6.1 %, dvs arbeidsplassnærværet er på 93,9 %. Det gjer at kommunen er mellom dei beste i vår region. Arbeidet med Langtidsfrisk, kursing og systematisk arbeid som IA-bedrift kan vere årsaker til at sjukefråværet har synt ei positiv utvikling. Det er ikkje meld om alvorlege personskader eller nestenulykker i Eg vil takke kommunestyret sine medlemmar, tillitsvalde og alle medarbeidarane for samarbeidet i Midsund i april Ketil Ugelvik -rådmann- 4

6 Økonomi Rekneskapsprinsipp Midsund kommune fører rekneskapen etter dei kommunale rekneskapsprinsippa nedfelt i kommunelova 48 og rekneskapsforskrifta 7. Kommunerekneskapen er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midlar som er tilgjengelige i året og bruken av dei. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året som vedkjem kommunen si verksemd skal gå fram av drifts- eller investeringsrekneskapen i året enten dei er betalt eller ikkje. Driftsrekneskapen viser driftsutgifter og -inntekter i kommunen og resultatet av dei i året. Investeringsrekneskapen viser kommunen sine utgifter i samband med investeringar, utlån med vidare, samt korleis desse er finansiert. Vidare er rekneskapen ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikkje er gjort frådrag i inntekter for tilhøyrande utgifter og heller ikkje frådrag i utgifter for tilhøyrande inntekter. Rekneskapen er utarbeidd i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk og dei kommunale rekneskapsstandardane (KRS) av forening for god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Som følgje av endringar i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, skal endring av rekneskapsprinsipp førast mot eigne eigenkapitalkonti. Organisering av kommunens verksemd Kommunen driv det meste av si verksemd innanfor eigen organisasjon, men har organisert noko av verksemda i interkommunale samarbeid etter KL 27 som legg fram eigne rekneskap. Kommunen er med i RIR IKS, Kommunerevisjonsdistrikt nr 3 IKS, Sunnmøre kontrollutvalssekretæriat IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Molde og Romsdal hamn IKS, GassROR IKS, Molde og omegn krisesenter IKS. Vi har ein fast abonementsplass på Tøndergård skole og vi samarbeider med Ålesund kommune om arbeidsgivarkontroll.. 5

7 Resultat Rekneskapen for 2011 viser eit brutto driftsresultat på 6,27 million kroner og eit netto driftsresultat på 3,85 million kroner. Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk etter strykningar er på kr. 0 Resterande underskot frå 2008 på kr 1,6 million kroner er dekt inn. Rådmannen varsla i sin rapportering for andre tertial 2011 at drifta i eininga kunne gå på eit meirforbruk på 1,535 million kroner. Det såg ut til av vi fekk samla mindreinntekter på rammeoverføringar og momskompensasjon på 0,3 million kroner, og meirinntekt på finans med 0,2 million kroner. Eit slikt resultat kunne føre til at vi måtte gjennomføre strykningar og ikkje klarte å nå målet vårt om å dekke inn resten av underskotet frå Rekneskapen for 2011 viser at fleire einingar kom ut med innsparingar som ikkje var talfesta og varsla per 31.august, medan andre kom med større meirforbruk enn det som vart varsla per 2. tertial. Årsmelding frå rådmann og einingsleiarar omtalar avvika nærare. På slutten av året fekk vi tildelt ekstra skjønnsmidlar og vi fekk ein refusjon frå ein anna kommune som ikkje var påreknelege eller budsjetterte. Renta vart låg heile året og vi enda med innsparingar på finansområdet. Samla gav det oss store nok meirinntekter til likevel å nå målet om dekking av gamle underskot. Med dette resultatet vil Midsund kommune vere ute av ROBEK i løpet av året. Når det gjeld investeringane var det for 2011 budsjettert med å bruke 39,9 million kroner på nye anleggsmiddel. Rekneskapen viser at vi brukte 26,1 million kroner. PÅ det største prosjektet - Gjerdet barnehage, brukte vi 20,6 million kroner i Samla bruk på barnehagen per er på 22.8 million kroner av totalramma på 23.6 million kroner. Bygging Myratun var planlagt starta i året og budsjettert med bruk av 5 millionar. Først no i april 2012 kjem vi i gang med bygginga Det var og sett av 2 millionar til bygging av nytt aktivitetssenter til Butenesta. Dette vart ikkje realisert og vi har teikna ein 5 års leigeavtale med Istad Kraft AS om leige av lokala i Rakvågen til aktivitetssenter. 6

8 Årets driftsrekneskap Oversikt over hovudtala i drift 2011 (i heile tusen) Regnskapsskjema 1A Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -0 - Regnskap Reg. budsjett Regnskapsskjema 1B avvik Politikk og administrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk Sjølvkostområda renovasjon, slam, vatn,kloakk og feiing sum fordelt 1B Refusjon særlig ressurskrevende tenester Tap på fordring/refusjon frå andre kommunar Momskompensasjon på årets investeringer Motpost avskriving Kalk kostnader VAR Renter gebyr mv andre ikkje fordelte inntekter og utgifter 1-1 sum ufordelt 1B sum fordelt og ufordelt 1B avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Skatteinntekter, inntektsutjamning og rammetilskott Skatteinntektene til Midsund i 2011 kom på 38,5 million kroner som er 1,6 million kroner mindre enn budsjettert. Skatteandelen av samla skatt- og rammeoverføring er frå og med 2011 senka frå 45 % til 40 %. Mindreinntekta kompenserast gjennom inntektsutjamninga. Rammetilskott og inntektsutjamning kom samla på 70 million kroner med ei meirinntekt på 3 million kroner. 7

9 Fylkesmannen i Møre og Romsdal styrka tildeling av skjønsmidlar til kommunar som har til dels store utgifter til ressurskrevjande tenester i Midsund kommune fikk kr ,-. Vi fekk 1,1 million kroner i kompensasjon for tap i forbindelse med regelendringar som medførte at kommunen mista retten til å søke refusjon via NAV. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Inntektsutjamning Skatt og rammeoverføring avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 I inntektsført rammetilskot ligg og ekstra tildelte skjønnsmidlar frå Fylkesmannen på til saman 1.35 million kroner. Større endringar i rammeoverføringar frå og med 2011: Finansiering av barnehage er lagt til rammeoverføringane, utgjer det om lag 9,1 million kroner (2010 kroner). Kommunen får frå og med 2011 overføring gjennom rammeoverføringane til finansiering av krisesentertilbod. Midsund fekk 0,231 million kroner MIDSUND 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD desember Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer 526 RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 12,7 32,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 1,8-5,6 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) - - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Sum - endring i % 7,6 15,6 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen Sum skatt og netto skatteutjevning Sum - endring i % 6,1-4,0 Rammetilsk kr pr innb Skatteinntekter kr pr innb (ekstra skjønn tildelt frå KRD des 2011 oppfølging vedk terrorhandlinga 22. juli) JF KS prognosemodell 08.mars 2012 Innbyggartal var 1979 og

10 Andre generelle statstilskot Frå og med 2011 er skjønnsmidlar til barnehage lagt inn i dei ordinære rammeoverføringane til kommunane. Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik Andre generelle statstilskot Felles utgifter ( kompetansemidlar) Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Raknes barnehage Familiebarnehagar Generelle statstilskot ( Husbanken rentekomp) Generelle statstilskot til flyktningar sum avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Spesifikasjon av rente- og avdragskompensasjon frå Husbanken på million kroner; omsorgsbustader og sjukeheim kr ,- skule- og symjeanlegg kr ,- grunnskulereform kr ,- sjå og note 16 om langsiktig gjeld og avdrag Finansinntekter og finansutgifter Reg. Regnskap budsjett Budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1A avvik Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Sjå nærare kommentarar om renter og avdrag note 16 og finansrapportering per Dekning av tidlegare års underskot Resten av underskot frå 2008 på 1,556 million kroner vart dekt inn i Per har Midsund kommune ikkje lenger udekka meirforbruk som skal dekkast inn. 9

11 Momskompensasjon på investeringar Momskompensasjon frå årets investeringar kom på 4,6 million kroner, 1,8 mlllion kroner mindre enn budsjettert. Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Avvik Selvika Byggetrinn I og II Visma Enterprise Elektronisk kvalitetssystem Fjellsikring Sjøslettevegen Ungdomstiltak Idavoll Overvassgrøft Sjøvikvegen Ny prestebustad Bilar Teknisk - Felles vedlikehald IKT Ny server/programvare Plentraktor Opprusting av veg Myrantun Bufellesk ap Park ering/veg ved Nord-Heggdal k apell Gravemaskin Teknisk Asfalt kommunale vegar Strøapparat kommunale vegar Midsund sentrum - Midsund Marina Kai Sundsbøen Ventilasjon Fjellstua, Havstua og Kjøkken Nybygg Midsund skule inkl. prosjektering Ak tivitetssenter Butenesta Gjerdet barnehage inkl. prosjektering Parkeringsplass ved Fjellsenden momskomp frå investeringar avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 ( ingen budsjettendringar i 2011) Fleira av prosjekta med planlagt byggestart tidleg i 2011 er forseinka. Budsjett 2011 la til grunn at 3,2 million (50 %) skulle overførast til investering og redusere bruk av lån var det siste året kommunane kunne ta inn all momskompensasjon frå investeringar i eiga drift. Frå og med 2010 og i ein femårsperiode er det ein gradvis overgang frå at all momskompensasjon kan førast i driftsrekneskapen og til all kompensasjon skal i investeringsrekneskapen og reduserer lånefinansiering. Overføringa er ikkje omfatta av strykningsreglane. Minimumskrav til overføring av momskompensasjon til investeringsrekneskapen i perioden 2010 til 2014; % % % % % I 2010 var kr ,- overført til investeringsrekneskap og svarer til 20 % av samla kompensasjonen. Rekneskapsmessig fordeling i 2011 av samla 4,5 million kroner i momskompensasjon kom på 2.3 million kroner og ligg over minimumskravet på 40 %. Føresetnad for budsjettert bruk i drift 2011 var moa at underskot frå 2008 skulle dekkast inn og at vi skulle sette av noko til disposisjonsfond. 10

12 Avsetning til- og bruk av fond Disposisjonsfond Rekneskapsmessig avsetning til disposisjonsfond i 2011 er på kr ,- som er lik budsjettert. Bundne driftsfond Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Bundne driftsfond avsetning til bundne fond bruk av bundne fond Fellesutgifter Kommunalt næringsfond Oppvekstadministrasjonen Midsund skule Raknes skule Vaksenopplæring Idrett og friluftsliv Raknes barnehage Lån og tilskot til private bustad Midsund sjukeheim Heimebasert omsorg Viltforvaltning Kommunale vegar Kommunalt vassverk Kommunale avløp Interkomm. renovasjonsordning andre avsetninger sum bruk og avsetning Sjølvkostfonda v a r avsetning og bruk i 2011 Kommunalt vassverk Det er avsett kroner ,- av fondet. Fondet er per på kroner ,- Kommunale avløp Bruk av fond kroner ,-. Fondet er per på kroner ,- Renovasjon Bruk av fond kroner ,-. Fondet er per på kroner 0,- Meirforbruk sjølvkostområda Når eit sjølvkostområde har meirforbruk, og ein ikkje har opparbeidd sjølvkostfond som kan dekke dette meirforbruket, må kommunen dekke det over si ordinære drift. Eit slikt meirforbruk vil altså påverke kommunen sitt resultat. Meirforbruket kan framførast til dekking følgjande 5 år. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har presisert at kommunane ikkje har høve til å ha negative sjølvkostfond. Per er følgjande underskot framført til dekking seinare år Renovasjon ,- Privat slamtømming ,- Feiing ,- Sum ,- Sjå og note 6 og 20 11

13 Fordeling Planområde 1 til 5 Regnskapsskjema 1B Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 avvik Politikk og administrasjon Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk Sjølvkostområda renovasjon, slam, vatn, kloakk og feiing (20) sum fordelt 1B avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Avsetning til- og bruk av bundne fond i einingane er oppført i rekneskapsskjema 1 A og er ikkje med i netto tala på einingane i skjema 1 B. For nærare forklaring på avvik mellom rekneskap og budsjett i einingane-ansvar , sjå årsmelding frå rådmann og einingsleiarar. Prosentvis fordeling mellom planområda 12

14 Ufordelt refusjonar og motpost avskrivingar Regnskap 2011 * bokført tap på fordring 555 ** refusjon frå anna kommune -394 avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Reg. budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 avvik Regnskapsskjema 1B Refusjon særlig ressurskrevende tenester ( flytta til ansvar 3775) Momskomp på årets investeringer Motpost avskriving Kalk kostnader VAR Renter gebyr mv andre ikkje fordelte inntekter og utgifter *,** sum ufordelt 1B Momskompensasjon frå årets investeringar kom på 1.8 million kroner mindre enn budsjettert. Sjå eigne kommentarar om momskompensasjon og om overføring til investeringsrekneskapen. Driftsutgifter Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 avvik Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter * Lønnsutgifter i tabellen er inkludert reisegodtgjersle, diett og andre oppgåvepliktige godtgjersler avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Fordeling mellom lønn og andre utgifter i 2011 % Driftsutgifter 2011 fordeling Lønn 70 % Kjøp av varer og tjenester 15 % Kjøp av tjenester frå andre 10 % Overføringer 5 % Avskrivninger 2 % Fordelte utgifter -3 % Sum driftsutgifter 100 % Brutto lønn (ikkje fråtrekt refusjonar) 13

15 Lønn Lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift er den største posten i kommunen sine driftsutgifter. Brutto lønn på 104,5 million kroner, inkludert oppgavepliktige ytingar som reise/diett. Netto lønnskostnad, etter fråtrekk av refusjon sjukelønn/fødselspengar frå NAV, kom på 99,5 million kroner og utgjer 66,8 % (netto) av totale driftsutgifter i I 2011 var det rekna med ein lønnsvekst på 3,25 % medan KS sine berekningar viser 4,26 %, noko som med eit lønnsbudsjett på 100 million kroner gir ein meirkostnad for oss på om lag 1 million kroner. Regnskap Buds(end) Regnskap Avvik Lønn og sosiale kostnader Fast løn Avtalefesta tillegg Vikarar Ekstrahjelp Overtid Anna løn, trekkpl.godtgj Lønn vedlikehold nybygg nyanlegg Overtid vedlikehold Godtgjering folkevalde Trekkpl./oppg.pl. ikkje arb.g.avg. pl. lønn KLP STP Personforsikringar OU-midler Arbeidsgjevaravgift sum brto lønn og sosiale kostnader Reiser,diett,bil-oppg.pl Andre oppgåvepl.godtgj Postkøyring sum andre oppgavepliktige godtgjersler Refusjon sjukeløn (1710) nto lønn etter fråtrekk av refusjon sjukelønn avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 * Tabellen er inkludert reisegodtgjersle, diett og andre oppgåvepliktige godtgjersler I Midsund kommune budsjetterer vi ikkje med (lønns)kostnader til sjukevikarar og vikarar for dei som har svangerskapspermisjon eller med «tilhøyrande» refusjonar frå NAV i sjukelønn/fødselspengar. Ordninga med nettobudsjettering gir avvik på rundt 5 million kroner i både driftsutgifter (lønnsutgifter) og driftsinntekter (refusjon frå NAV) for Så store avvik gir ekstra utfordringar med tanke på rapportering. Netto auke i samla lønnskostnader for Midsund i frå 2010 til 2011 er på om lag 8 %. Her kjem fleire faktorar inn, som endring i årsverk og endring i pensjonskostnad. Vi har hatt innsparingar i 2011 på lønnskostnader som følgje av vakanse og mindre bruk av vikarar på nokre einingar. Vi har og ei samla innsparing i pensjon (KLP) mot budsjettert. Tall på årsverk i 2011 er rekna til om lag 167 og er viser ei auke på 3-4 årsverk mot tidlegare år. Ulike rutiner for telling kan gje ulike svar og må kvalitetssikrast. Stillingshjemlar i einingane er ikkje alltid lik faktisk tal på tilsette og deira stillingsprosentar. 14

16 Netto lønnskostnad i prosent av samla driftsutgifter i perioden 2007:2011 med budsjettala for 2012: * i 2010 vart det kjøpt tenester frå Adecco på rundt 1.1 million kroner for å dekke opp for mangel på sjukepleiarar i kommunen (ikkje ført som lønnskostnader men som kjøp av tenester). Pensjonskostnadene i 2011 i KLP viser ei innsparing på kr ,- og ein meirkostnad til SPK på kr ,-. Reduksjon i årets pensjonskostnader gir og ei innsparing i arbeidsgivaravgift. Midsund kommune er såkalla sjølvassurandør på AFP i KLP i ordninga for aldersgruppa frå 62 til og med 64 år. Refusjon til KLP kom i 2011 på kr ,- (2010 kr ). Anslag frå KLP på kostnader for 2012 er på kr ,- Samla lønnskostnader etter fråtrekk av refusjonar for 2011 utgjer nesten 100 million kroner, om lag 67% av brutto driftsutgifter på 148 million kroner. I 2012 aukar lønnskostnadane til 71%, auken skuldast at samla driftsutgifter går ned, frå 148 til 140 million kroner og netto lønn ligg på same nivå i 2012 som i 2011, dvs 100 million kroner. 15

17 Kjøp av varer og tenester Som inngår i kommunen sin tenesteproduksjon-art : Samla kjøp av varer og tenester kom i 2011 på 21,9 million kroner mot budsjettert 19,4 million kroner. Rekneskapen i fjor viste samla kostnader på 21,6 million kroner. Avvik mellom rekneskap og budsjett på lønnskostnader blir forklart nærare i årsmeldingane til einingane. Som erstatter kommunen sin tenesteproduksjon - art : Samla kjøp i 2011 kom på 14,8 million kroner mot budsjettert 12,3 million kroner. Rekneskapen for 2010 viser samla kjøp for 12,8 million kroner. Tabellen over samla kjøp i 2011 frå andre kommunar, IKS eller private selskap; ( som erstattar kommunal eigenproduksjon av tenester) Regnskap Ansvar 2011 Kjøp av tenester Kontrollutvalg og revisjon 487 Egne IKS Felles utgifter 45 IKA Møre og Romsdal Økonomiavd.-regnskapskontroll 63 Ålesund kommune Pesonalkontoret 272 Molde kommune Oppvekstadministrasjonen 6 PPT-kontoret 615 Molde kommune Midsund skule 249 Akslahaugen Inn på tunet Midsund skule 32 Fylkeskommunen og Nybonia Raknes skule 19 Fylkeskommunen og Nybonia Midsund Montessoriskule 428 Midsund Montessorieskule Tøndergård skole 809 Interkommunalt samarbeid Musikk- og kulturskulen 11 Molde kommune Vaksenopplæring 127 Molde kommune Familibarnehager 514 Anitas familiebarnehage Kommunelegekontoret 674 Driftsavtalar Helse Nordmøre og Romsdal, legeskyss 290 Sandøy kommune, legevaktsamarbeid Fysioterapi 355 Private Molde og omegn krisesenter og senter mot incest og Sosialkontortenester 190 SMISO NAV 136 Nav arbeidslivsenter Edruskapsvern 82 Nordenfjelske kontroll, Søum gård Barnevern Molde kommune Midsund sjukeheim 166 Akslahaugen Inn på tunet og legetenester Bukollektivet Lønn Uloba og Akslahaugen Inn på Tunet Landbruk 254 Haram kommune Brannvesen 345 Molde kommune og Møre og Romsdal 110 sentral Oljevern Kommunalt vassverk Kommunale avløp Interkomm. Renovasjon Privat slamtømming Feiarvesen Molde kommune sum kjøp frå andre * i heile tusen For nærare kommentarar per eining, sjå årsmelding 27 RIUA ( Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensing) 29 Kystlab AS 238 RIR IKS RIR IKS 341 RIR IKS 224 Molde kommune 16

18 Overføringsutgifter (art 1400:1490) Inngåande meirverdiavgift frå kjøp av varer og tenester i drift er utgiftsført i gruppa (art 1429) med 2,7 million og inntektsført (art 1729) med same beløp. Vi har ikkje budsjettert fullt ut meirverdiavgift og tilhøyrande kompensasjonen og får difor avvik. Bokført tap på fordringar på 0,550 million kroner er ikkje budsjettert, men kompensert via ekstra skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. Overføring til investeringsrekneskapen (art 1570) Av inngåande momskompensasjon på årets investeringar på 4,5 million kroner er 2,3 million tilbakeført investeringsrekneskapen. Avskriving (art 1590 og 1990) Årets avskriving kom på million kroner mot 3,181 million kroner i Bokførte avskrivingar krediterast på eigen konto «motpost» avskrivingar og påverkar ikkje netto driftsresultat. I kommunerekneskapa er det avdrag på lån som utgiftsførast. Fordelte utgifter (art 1690:1691) 3,7 million kroner er fordelinga av kostnadar til felles vedlikehald mot 3.4 million kroner budsjettert. Driftsinntekter avvik mellom rekneskap og budsjett i 2011 Regnskap 2011 Buds(end) 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 avvik Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter * Overføring med krav til motytelse her føres moa refunder sjukelønn med 4,990 million kroner som ikkje er budsjettert og momskompensasjon frå årets drift med 2,7 million kroner som vi ikkje budsjetterer fullt ut. Sjå eigne kommentarar. Prosentfordeling av kommunen sine samla driftsinntekter % Driftsinntekter 2011 fordeling Brukerbetalinger 4 % Andre salgs- og leieinntekter 7 % Refusjonar 17 % Rammetilskudd 46 % Skatt 25 % Sum driftsinntekter 100 % 17

19 Brukarbetaling og andre sals- og leigeinntekter Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik salgs- og leieinntekter Brukerbetaling for kommunale tenester Salg utanfor avg.området Sal av legevaktmedisin Sal av mat v/møter/kurs Husleigeinntekter, festeavgift Andel fellesutg. - bygg Avgiftspliktige gebyr Tilknytningsavgift Anna avg.pl.salg av varer/tenester sum Fordeling i einingane av kommunen sine samla brukarbetalingar og sals- og leieinntekter: fordeling per ansvar Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik salgs- og leieinntekter Felles utgifter Økonomiavd./kommunekasse Servicekontoret PPT-kontoret Musikk- og kulturskule Ungdomstiltak Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Raknes barnehage Gjerdet barnehage Familiebarnehagar Skulefritidsordning Raknes Jordmorteneste Kommunelegekontoret Edruskapsvern Midsund sjukeheim Heimebasert omsorg Administrasjon Felles vedlikehald Kommunehuset Teige Midsund helsesenter Trygdebustader Lønn Bufelleskap Eigne utleigebustader Aktivitetssenter PU Innleigde bustader Viltforvaltning Oppmålingstenester Byggesaksbehandling Kommunalt vassverk Kommunale avløp Interkomm. renovasjonsordning Privat slamtømming Feiarvesen T O T A L T

20 Overføringar med krav til motyting: Samla meirinntekt i forhold til budsjett kjem mellom anna frå ikkje budsjettert refusjon sjukelønn/fødselspengar frå NAV med 5.6 million kroner og momskompensasjon med 2,3 million kroner. Mottekne tilskot frå stat og fylke til direkte vidarefordeling som spelemiddel er ikkje budsjettert i Finansområdet (sjå eigen finansrapportering per og note 16) Eit lågt rentenivå i 2011 gir innsparing i kommunen sine finanskostnader. Gjennomsnittleg rente på våre lån i Kommunalbanken i 2011 til 3 md. NIBOR var på 2,92 %. 40 million kroner fastrente 3,6 % 100 million kroner flytande rente, Nibor 3 md. gsn rente ,92 % Avdrag på lån er betalt med 3,9 million kroner. Renter på bankinnskot og utlån kom på 1,8 million kroner som er 0,8 million kroner meir enn budsjettert. Årsaka er mellom anna at vi tok opp lån til finansiering av budsjetterte nybygg. Når bygginga ikkje kom i gang plasserte vi midlane i bank til noko høgare rente. Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsutgifter har dei seinare åra blitt ein stadig større del av kommunen sine faste driftsutgifter. I 2010 og i 2011 ser vi at det låge rentenivået slår særs positivt ut. Lånegjelda auka med 18 million kroner i Midsund kommune har per om lag 140 million kroner i lån. Utvikling i renter og avdrag på lån og budsjett 2012 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Renter Avdrag Renteinntekter nto finans Netto finanskostnader i perioden i prosent av brutto driftsinntekter 19

21 Renter og avdrag på lån i perioden 2005:2011 og budsjettert 2012 (million kroner) Netto lånegjeld per innbyggar auka frå kr ,- i 2010 til kr ,- per innbyggar i Gjennomsnitt for Møre og Romsdal i 2011 er kr ,- og for landet kr Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter auka frå 190,5 % i 2010 til 207,3 % i 2011, gsn for fylket er 197,8 % og landet 190,9 %. (kjelde Kostra) Nedbetalingstid på lån i antall år på våre lån Resterande nedbetalingstid i år 35 36,7 35,5 (gsn fylket i 2010 var 31 år) Nedbetalingstida i antall år på lån per kjem på 35,5 år som er ein liten nedgang frå 2010 då den var 36,7 år. (Nedbetalingstid = Langsiktig gjeld fråtrekt pensjonsforpl per delt på brutto avdrag (139.7/3,94)) Midsund kommune ligg høgt når det gjeld lånegjeld og vi har lang nedbetalingstid på våre lån. Regnskap MINIMUMSAVDRAG 2011 Fra balansen Fast eiendom Utstyr tomt og grunn ( skal ikke med) sum AM Lån i balansen Lån til utlån* Lån til egne formål År 2011 Brutto avskrivinger jf note kapitalkonto/budsjett* Minimumsavdrag Bokførte/budsjetterte avdrag* Kommunelov 50 nr 7 set krav til minimumsavdrag for kommunane. Som vist i tabellen ovanfor er betalt avdrag i 2011 om lag kr ,- mindre enn minsteavdrag etter forenkla formel. Forenkla formel gir ei god tilpassing mellom den årlege nedbetaling av gjelda og den årlege verdireduksjonen på eigedelane (avskrivingane). Alternativt kunne kommunen berekna minimumsavdrag etter vekta modell. Denne modellen skyv avdragsutgiftene meir utover i tid, slik at eigedelar kan vere ferdig avskrivne, og klar for utskifting, før den tilhøyrande gjelda er nedbetalt. Kommunen har betalt tilstrekkeleg avdrag etter vekta modell, og dekkjer dermed krava i KL. 20

22 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultatet av den ordinære drifta i kommunen inkludert avskrivingar. Resultatet seier noko om kommunen sin evne til å kunne betale renter og avdrag på lånegjelda si, kunne avsette midlar til seinare år og finansiere deler av årets investeringar. Brutto driftsresultat skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetningar. For 2011 er brutto driftsresultat 6.3 million kroner. Korrigert for avskriving på 3.5 million kroner (leggast til) og etter fråtrekk av netto finanskostnader på 5,9 million kroner får eit positivt netto driftsresultat på 3,8 million kroner. Tabellen viser endring i brutto driftsresultat frå 2007 til 2011 og budsjett for 2012 (i mill) 2012 År (budsjett) Brutto driftsresultat Nto finans Motpost avskriving Nto driftsresultat I 2004 og 2005 hadde vi så stor avkastning på plasserte midlar at vi kom samla ut i pluss på finansområdet. Overskotet i 2005 var på 4.9 million kroner Vi ser at vi i perioden frå 2006 og fram til 2009 hadde negativt brutto driftsresultat. I perioden 2006 til 2008 brukte vi totalt 8.3 million kroner av disposisjonsfond. Siste avsetning var i 2006 då overskotet frå 2005 vart sett av. Vi har hatt ei positiv utvikling i brutto driftsresultat 21

23 Netto driftsresultat Fylkesmannen rår kommunane til å ha eit netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene over nokre år, slik at ein i framtida har ein buffer mot uførutsette kostnader og kan auke eigenfinansieringa av investeringar. For Midsund kommune utgjer 3 % om lag 4,3 million kroner. Tabellen viser utvikling i netto driftsresultat for perioden 2004 til Eit lågt rentenivå i 2009, 2010 og 2011 er med på å bidra til eit positivt driftsresultat. Utviklinga i netto driftsresultat er positiv. 22

24 Årets investeringsrekneskap Investering i anleggsmiddel Investeringar i anleggsmiddel kom på 26.1 million kroner mot regulert budsjett på 39.9 million kroner. I note 13 er det ei oversikt over større prosjekt som går over fleire år, vedteken ramme og bruk. I 2011 var det opprinnelig budsjettert med 37.7 million kroner til investering i anleggsmiddel. Auken i investeringsbudsjett på 2.2 million kroner var på prosjekt 15 Selvika og prosjekta 5 til 9 Otrøy kyrkje og kyrkjegardar. Gjerdet barnehage vart opna 15. september Med ei vedteken kostnadsramme på 23.7 million kroner er dette eit stort prosjekt for kommunen. Per er det brukt om lag 22.8 million kroner på prosjektet. Nokre mindre innkjøp av inventar og utstyr vart forseinka og kjem først med i Bygginga av Myratun bufelleskap er forsinka. Kostnadar i 2011 på 1.1 million kroner er mellom anna til prosjektering og arkitekt. Kjøp av aksjer og andeler: Eigenkapitalinnskot i KLP var på kr ,-. Ny bestemmelse om rekneskapsføring av mottekne og betalte avdrag på formidlingslån: Betalte avdrag kr ,- Mottatte avdrag kr ,- Underdekning kr ,- Dersom kommunen betaler mindre i avdrag på sine lån til Husbanken enn våre lånetakarar har betalt inn til oss, skal meir betalt settast av til bundne investeringsfond. Fondet kan berre nyttast til å dekke avdrag på lån eller å innfri lån. Ei underdekning, slik vi har i 2011, må dekkast av andre kilder i finansrekneskapen dersom kommunen ikkje har midlar avsatt på bunde fond. Midsund kommune har ikkje slikt fond per Jamfør GKRS sitt notat om regnskapsføring av formidlingslån. Bruk av lån Samla bruk av lån i 2011 kom på 24.7 million kroner. Overføring frå drift ( momskompensasjon) Det vart overført 2.3 million kroner frå årets driftrekenskap til finansiering av investeringar. Av samla momskompensasjon på 4.5 mill utgjer det om lag 50%, minimumskrav var 40%. Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

25 Investeringar per prosjekt Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap per prosjekt Otrøy kyrkje luftfuktar Otrøy kyrkje - kyrkjegard grøfting/dren felt H,I,J og dren S Mid kyrkjegard Otrøy kyrkje- opparbeiing av felt H m m Nord- Heggdal kapell naututgong Selvika Byggetrinn I og II Visma Enterprise Elektronisk kvalitetssystem Avløp Støttneset Avløp Bøen/Brokvika Fjellsikring Sjøslettevegen Ungdomstiltak Idavoll Overvassgrøft Sjøvikvegen Industriområde Hofset Biocare AS (2007 Real Estate) Ny prestebustad Bilar Teknisk - Felles vedlikehald Midsund vassverk IKT Ny server/programvare Plentraktor Opprusting av veg Myrantun Bufelleskap Parkering/veg ved Nord-Heggdal kapell Gravemaskin Teknisk Asfalt kommunale vegar Strøapparat kommunale vegar Trafikktrygging Midsund sentrum - Midsund Marina Kai Sundsbøen Bil til uteavdelinga Teknisk Ventilasjon Fjellstua, Havstua og Kjøkken Nybygg Midsund skule inkl. prosjektering Aktivitetssenter Butenesta Gjerdet barnehage inkl. prosjektering Parkeringsplass ved Fjellsenden Ny-Hamn vatn og avløp Overvannsgrøft ved Gjerdet barnehage Kjøp/ salg av tomter/ eiendom T O T A L T

26 Kostra 2011 Finansielle nøkkeltal for Midsund Utvalgte nøkkeltall 1545 Midsund 1545 Midsund 1545 Midsund Kostragr uppe 05 Møre og Romsdal Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,3 1,9 4,1 1,6 2,1 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,9 0,7 2,5 1,8 0,7 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 178,7 190,5 207,3 194,8 197,8 185,7 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 19,1 26, ,9 20,8 20,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Grunnlag for nøkkeltall 2011: Driftsinntekter million kroner Langsiktig gjeld million kroner, (140 million kroner i lån og 180 million kroner i brutto pensjonsforplikting. Innbyggartal 1988 per Brutto driftsresultat million kroner Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. (brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter) / driftsinntektene) * 100. Netto driftsresultat millon kroner Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. (brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene) * 100. Langsiktig gjeld per , eks pensjonsforplikt, ubrukte lånemidd og utlån 116 mill Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. (langsiktig gjeld / driftsinntektene) * 100. Arbeidskapital: Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) / driftsinntektene) * 100. Frie inntekter: Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. (kommunens frie inntekter / antall innbyggere pr ) * 1000 multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner. Netto lånegjeld : Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. (netto lånegjeld / antall innbyggere pr )* multiplisert med 1000 gir kroner per innbygger per

27 Oppsummering Vi nådde målsettinga vår for 2011 om å dekkje opp resten av underskotet frå 2008 og fekk som budsjettert sett av kr ,- til disposisjonsfond. Med dekking av resterande meirforbruk frå 2008 vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal melde Midsund ut av Robek registeret. I rapportering per 2. tertial 2011 var det frå rådmannen varsla om eit forventa (talfesta) meirforbruk på 1,3 million kroner, før strykningar. I tillegg var det rapportert om fleire utfordringar som kunne medføre ytterlegare meirforbruk. Det var informert om at vi med eit samla meirforbruk på 1,3 million kroner måtte stryke delar av dekking av rest underskot på 1,556 million kroner. Etter at rapportering per 2. tertial vart behandla i kommunestyret har fleire ting skjedd som har hatt vesentleg verknad på resultatet vårt. Vi fikk 1,1 million i ekstra skjønnsmidlar frå Fylkesmannen og vi kunne dekke for tap vi har hatt vedkommande forskotering av trygdeytingar frå NAV. Tidlegare års tapsføringar kunne reverserast og meirinntekta kom drifta til gode. Vi fekk og ein refusjon på 0,4 million kroner frå ein anna kommune som ikkje var budsjettert eller pårekna. Renta på låna våre heldt seg låg heile året og det slo positivt ut for årets netto finanskostnader. Lønnsveksten i 2011 var kalkulert til 3,25 % medan KS si prognose enda på 4,26 %. Ser vi på kommunen sine totale lønnskostnader viser den eit samla mindreforbruk trass sterkare lønnsvekst enn budsjettert. Det er fleire årsaker til dette. Ein av dei er at budsjettert (og avsett) pensjon i året var høgare enn endeleg kostnad. Andre årsaker er vakanse i stillingar. Den økonomiske situasjonen for Midsund kommune er framleis svært stram. Sjølv om vi kjem oss ut av Robek lista, kan vi ikkje seie at vi har komme i mål med å tilpasse driftsutgiftene våre til driftsinntekter og nødvendige avsetningar. Vi har ikkje klart å sette av midlar på disposisjonsfond sidan Den underliggande drifta i einingane går med eit samla meirforbruk på 1,1 million kroner. I 2010 var meirforbruket på 2,2 million kroner. Nokre einingar hadde mindreforbruk. Grunnane til mindreforbruket kan vere god budsjettkontroll og disiplin, vakante stillingar og mindre bruk av vikarar (vanskar med å skaffe nok vikarar), mindre utgifter (straum, pensjon m.m) og ekstraordinære inntekter. En del av meirforbruka er varsla og er utgifter ein ikkje kjem utanom. Rådmannen vil utrykkje otte for dei områda som har overskridingar som ikkje er varsla. Det må komme ei avklaring tidleg i 2012 på korleis einingane meiner avvika i rekneskapen 2011 slår ut i forhold til vedtekne rammer for VI har i fleire år hatt ein underliggande ubalanse i den ordinære drifta. Teikn kan tyde på at vi i ferd med å få retta opp dette. Tildelte budsjettrammer skal haldast og meirinntekter bør kunne gå til avsetningar slik at kommunen kan få eit minimum av reservar. Korrekt budsjettgrunnlag er ei av føresetnadane for god styring og kontroll med drifta. Dette må vere vere hovudfokus framover, saman med gode tilbakerapporteringar i året, jf. tiltaksdelen i forpliktande plan. Midsund 15. mars 2012 Ketil Ugelvik rådmann Anne Oterhals økonomisjef 26

28 Driftsrekneskapen 2011 Regnskapsskjema 1 A og 1 B Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue , , , ,00 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,00 Renteinntekter og utbytte , , , ,00 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,00 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,00 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk , , ,00 Til ubundne avsetninger (6) , , ,00 - Til bundne avsetninger (6) , , , ,00 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk ,00 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger (6) , , , ,00 Netto avsetninger , , , ,00 Overført til investeringsregnskapet (momskompensasjon) , , , ,00 Til fordeling drift , , , ,00 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Politikk og administrasjon , , , ,00 Oppvekst og kultur , , , ,00 Helse og omsorg , , , ,00 Teknisk , , , ,00 Sjølvkostområda renovasjon, slam, vatn, kloakk og feiing (20) , , , ,00 sum fordelt 1B , , , ,00 Refusjon særlig ressurskrevende tenester , ,00 Tap på fordring/refusjon frå andre kommunar , Momskompensasjon på årets investeringer , , , ,00 Motpost avskriving , , , ,00 Kalk kostnader VAR , , , ,00 Renter gebyr mv , ,00 andre ikkje fordelte inntekter og utgifter 564, sum ufordelt 1B , , , ,00 sum fordelt og ufordelt 1B , , , ,00 27

29 Regnskapsskjema 1 B fordelt per ansvar Regnskapsskjema 1B fordelt Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 % forbruk 1000 Komm.styre og formannsska Hovedutval Stortingsval/kommuneval Overformynderiet Eldrerådet Andre nemnder råd og utva Kontrollutvalg og revisjo Rådmannskontoret Felles utgifter Næringsutvikling Kommunalt næringsfond Overordna planlegging Økonomiavd./kommunekasse Personalkontoret HTV / kurs IKT avdeling Servicekontoret Midsund sokn Andre religiøse formål planområde 1 Politikk og administrasjon ,5 % Regnskapsskjema 1B fordelt Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 % forbruk 2000 Oppvekstadministrasjonen Kulturadministrasjonen PPT-kontoret Midsund skule Midøy skule Raknes skule Private grunnskular (Mids Tøndergård skole Musikk- og kulturskule Vaksenopplæring Kulturformål Bibliotek Idrett og friluftsliv Ungdomstiltak Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Raknes barnehage Gjerdet barnehage Familiebarnehagar Skulefritidsordning Rakne Planområde 2 Oppvekst og kultur ,3 % 28

30 Regnskapsskjema 1B fordelt Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 % forbruk 3001 Pleie- og omsorgsadminist Helsestasjonsteneste Jordmorteneste Kommunelegekontoret Fysioterapi Psykisk helse Sosialkontortenester NAV Økonomisk sosialhjelp Edruskapsvern Barnevern Tilskot etablering/ utbet Midsund sjukeheim Heimebasert omsorg Aktivitetssenter Bukollektivet "Lønn" Bukollektiv i Molde Tilskot til særlig ressur Avlastning/støttekontakt Dagtilbodet "Eik" Planområde 3 Helse og omsorg ,2 % 29

31 Regnskapsskjema 1B fordelt Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 % forbruk 4000 Administrasjon Reguleringsplaner Felles vedlikehald Midsund skule Raknes skule Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Raknes barnehage Bygdheim barnehage Gjerdet barnehage Kommunehuset Teige Midsund sjukeheim Midsund helsesenter Bibliotek Trygdebustader Lønn Bufelleskap Myratun Bufelleskap Eigne utleigebustader Aktivitetssenter PU Innleigde bustader Landbruk Viltforvaltning Oppmålingstenester Byggesaksbehandling Brannvesen Oljevern Kjøp/ salg av grunn Kommunale vegar Veg og gatelys Kaier Antonbua Planområde 4 Teknisk ,9 % Regnskapsskjema 1B fordelt Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 % forbruk 5010 Kommunalt vassverk Kommunale avløp Interkomm. renovasjonsord Privat slamtømming Feiarvesen Planområde 5 V A R

32 Investeringsrekneskapen 2011 Regnskapsskjema 2 A Regnskapskjema 2 A - Investering Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Oppr.budsjett 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler , , , ,30 Utlån og forskutteringer , , , ,00 Avdrag på lån , , , ,00 Avsetninger ,00 Årets finansieringsbehov , , , ,30 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,30 Inntekter fra salg av anleggsmidler , , , ,00 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , , ,00 Andre inntekter 5 366, ,00 Sum ekstern finansiering , , , ,30 Overført fra driftsregnskapet , , , ,00 Bruk av avsetninger ,00 Sum finansiering , , , ,30 Udekket/udisponert

33 Regnskapsskjema 2 B Regnskapskjema 2 B per prosjekt Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Otrøy kyrkje luftfuktar , , Otrøy kyrkje - kyrkjegard grøfting/dren felt H,I,J og dren S Mid 7 kyrkjega , , Otrøy kyrkje- opparbeiing av felt H , Nord- Heggdal kapell naututgong , Selvika Byggetrinn I og II , , Visma Enterprise , , , ,00 29 Elektronisk kvalitetssystem ,00 31 Avløp Støttneset ,00 33 Avløp Bøen/Brokvika , ,00-35 Fjellsikring Sjøslettevegen ,00 44 Ungdomstiltak Idavoll ,00 45 Overvassgrøft Sjøvikvegen ,00 Industriområde Hofset Biocare AS 51 (Real Estate) ,00 55 Ny prestebustad ,00 57 Bilar Teknisk - Felles vedlikehald , , ,00-59 Midsund vassverk , ,00-60 IKT Ny server/programvare ,00 62 Midsund barnehage leikeapparat Plentraktor , , ,00-64 Opprusting av veg , ,00-65 Myrantun Bufelleskap , , , ,00 Parkering/veg ved Nord-Heggdal 67 kapell 4 884, , ,00-72 Gravemaskin Teknisk , , ,00-73 Asfalt kommunale vegar , , , ,00 74 Strøapparat kommunale vegar ,00 75 Trafikktrygging Midsund sentrum - Midsund Marina , ,00-77 Kai Sundsbøen , ,00-79 Bil til uteavdelinga Teknisk , Ventilasjon Fjellstua, Havstua og 80 Kjøkken ,00 82 Nybygg Midsund skule , , , ,00 83 Aktivitetssenter Butenesta , , ,00-84 Gjerdet barnehage , , , ,00 86 Parkeringsplass ved Fjellsenden , , ,00-87 Ny-Hamn vatn og avløp , , ,00-88 Overvannsgrøft ved Gjerdet barnehage , , ,00-97 Kjøp/ salg av tomter/ eiendom , ,00 Investering i anleggsmiddel , , , ,00 32

34 Økonomiske oversikter 2011 Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Oppr.budsjett 2011 Regnskap 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,72 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,30 Overføringer med krav til motytelse , , , ,03 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,72 Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , , , ,77 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,35 Sosiale utgifter , , , ,05 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,38 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,79 Overføringer , , , ,40 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,97 Brutto driftsresultat , , , ,80 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,73 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,73 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,87 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,87 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,14 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat (25) , , , ,66 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk ,53 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond , , , ,22 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger , , , ,75 Overført til investeringsregnskapet , , , ,00 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk , , ,95 Avsatt til disposisjonsfond , , ,00 - Avsatt til bundne fond , , , ,46 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger , , , ,41 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

35 Økonomisk oversikt - investering Regnskap 2011 Reg. budsjett 2011 Oppr.budsjett 2011 Regnskap 2010 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , , , ,00 Andre salgsinntekter 5 366, ,00 Overføringer med krav til motytelse ,00 Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter , , , ,00 Utgifter Lønnsutgifter , ,60 Sosiale utgifter , ,50 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,52 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer , , , ,68 Renteutgifter og omkostninger , ,00 Fordelte utgifter Sum utgifter (13) , , , ,30 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , ,00 Kjøp av aksjer og andeler (5) , , , ,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr ,00 Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner , , , ,00 Finansieringsbehov , , , ,30 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,30 Mottatte avdrag på utlån , , , ,00 Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr Overføringer fra driftsregnskapet , , , ,00 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond ,00 Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering , , , ,30 Udekket/udisponert (18)

36 Økonomisk oversikt Regnskap 2011 Anskaffelse og anvendelse av midler (1) Reg. budsjett 2011 Oppr.budsjett 2011 Regnskap 2010 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,77 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,03 Sum anskaffelse av midler , , , ,80 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,97 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,30 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,87 Sum anvendelse av midler , , , ,14 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,66 Endring i ubrukte lånemidler , ,70 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital , , , ,36 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,41 Bruk av avsetninger , , , ,75 Til avsetning senere år Netto avsetninger , , , ,66 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,00 Interne utgifter mv , , , ,00 Netto interne overføringer

37 Oversikt - balanse Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler , ,74 Herav: Faste eiendommer og anlegg (12) , ,35 Utstyr, maskiner og transportmidler (12) , ,00 Utlån , ,39 Aksjer og andeler (5) , ,00 Pensjonsmidler (2) , ,00 Omløpsmidler , ,66 Herav: Kortsiktige fordringer (4) , ,91 Premieavvik (2) , ,01 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,74 SUM EIENDELER , ,40 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,73 Herav: Disposisjonsfond (6) ,00 - Bundne driftsfond (6) , ,60 Ubundne investeringsfond (6) , ,20 Bundne investeringsfond - - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (17) , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk (18) - - Regnskapsmessig merforbruk (18) ,77 Udisponert i inv.regnskap (18) - - Udekket i inv.regnskap (18) - - Likviditetsreserve (17) - - Kapitalkonto (7) , ,70 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser (2) , ,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån (16) , ,00 Kortsiktig gjeld , ,67 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld (4) , ,67 Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,40 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,28 Herav: Ubrukte lånemidler , ,28 Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene , ,28 36

38 Økonomiske oversikter Oversikt endring arbeidskapital (1) Regnskap 2011 Regnskap 2010 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,09 Endring ihendehaverobl og sertifikater - - Endring kortsiktige fordringer , ,86 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,95 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,59 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,36 37

39 Noter 2011 Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr ( ) Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr ( ) kr ( ) Endring arbeidskapital i balansen kr ( ) 38

40 Note 2 Pensjon (FKR 5 nr. 2) Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 15 årene. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % Forventet årlig lønnsvekst 2,96 % 2,96 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 2,96 % 2,96 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik (tall i hele tusen) Pensjonskostnad (F 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr

41 Spesifikasjon av estimatavvik Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år ( dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år Note 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Beløp pr Utløper Gitt overfor - navn lånenummer dato Stiftelsen Midsund Boligselskap kr kr Stiftelsen Midsund Boligselskap kr kr Tøndergård Skole 9814 kr kr Sum garantiansvar kr kr Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven 11 og 27 (FKR 5 nr. 4) Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Gjemne kommune-bofelleskap i Molde kr kr - kr kr - Nesset kommune-bofelleskap i Molde kr kr - kr kr - Aukra kommune legevaktsamarbeid kr - kr - kr - kr Sandøy kommune legevaktsamarbeidkr - kr Sum kortsiktige poster kr kr kr kr

42 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) Eierandel i Eventuell markeds- Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet verdi ** Midsund Boligselskap stiftelse 100,00 % kr kr Muritunet AS kr kr Midsund bustadstifting 66,00 % kr kr Møreaksen AS 27,62 % kr kr Nordøyvegen AS kr kr Tresfjordbrua AS 0,97 % kr kr KLP egenkapitalinnskudd kr kr Kontrollutvalgsekretæriat SKR kr kr Lyngja Borettslag kr kr Lyngja Borettslag kr kr Rakvåg vassverk AL kr kr Søre Midøy vassverk AL kr kr Sør-Heggdal vassverk AL kr kr Romsdal Processing AS 11,11 % kr kr GassRor IKS kr kr Molde Lufthavnutvikling AS 0,65 % kr kr Ona AS 42,86 % * kr - kr Midsund Vekst AS 15,06 % * kr - kr Samspleis AS * kr kr Sund bredbånd AS 11,64 % * kr Astero AS 1,81 % * kr Destinasjon Molde og Romsdal AS 3,32 % * kr Komvekst AS * kr Kystlab 1,25 % * kr Sum kr kr * Det er i 2011 aktivert aksjer kjøp før Aksjene i Ona AS og Midsund Vekst AS er skrevet ned til kr 0 per

43 Note 6 Avsetning og bruk av fond (i hele tusen) (FKR 5 nr. 6) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Beholdning kr kr Bruk av avsetninger kr kr Avsetning til senere år kr kr Beholdning kr kr Disposisjonsfond Beholdning kr - kr Bruk av fondet i driftsregnskapet kr - kr Bruk av fondet i investeringsregnskapet kr - kr - Avsetninger til fondet kr kr - Beholdning kr kr - Bundne driftsfond Beholdning kr kr Bruk av fondene i driftsregnskapet kr kr Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Avsetninger til fondene kr kr Beholdning kr kr Ubundne investeringsfond Beholdning kr kr Avsetninger til fondene kr - kr - Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr Beholdning kr kr Note 7 Kapitalkonto (FKR 5 nr. 7) DEBET Saldo (kapital) KREDIT ,70 De be tposte r i å re t: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Kre ditposte r i å re t: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner 0,00 og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning aksjer/andeler ,00 Oppskrivning av aksjer/andeler ,00 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Avdrag på utlån - driftsregnskapet ,00 Utlån - driftsregnskapet ,00 Avdrag på utlån - investeringsregnskapet ,00 Utlån - investeringsregnskapet Avdrag på eksterne lån , ,00 Bruk av lånemidler ,32 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsmidler (økning) ,00 Balanse (underskudd i kapital) , , ,32 42

44 Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR 5 nr. 8) Midsund kommune har ikkje solgt finansielle anleggsmidler i 2011 Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (FKR 12 nr. 3) Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp : Interkommunalt tiltak jf. koml 27 Overføring fra Midsund kommune (kontorkommunen) Overføring fra Gjemnes kommune Overføring fra Nesset kommune Bukollektiv Molde Bukollektiv Molde Bukollektiv Molde kr kr kr kr kr kr kr kr kr Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten kr kr kr kr (29 537) kr (19) kr - kr kr kr kr - kr - kr - Note 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet Fordringen som Midsund kommune hadde på NAV pr er dekt inn i 2011 Note 11 Vesentlige transaksjoner Midsund kommune mottok 1.1 million kroner i ekstra skjønnsmidlar som kompensasjon for manglande refusjonar frå NAV Note 12 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner transp.midd Brannbil, Boliger, skoler, veier, kai, var Adm.bygg, sykehjem,la ger mv. tomt, grunn Inngående balanse Årets tilgang Årets nedskrivninger Årets avskriving Utgående balanse Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær SUM 43

45 Note 13 Investeringprosjekter Vedtatt Regnskapsført Sum Gjenstår kostnads- Regnskaps- Årets regnskaps- av Prosjekt ramme tidligere år ført i år budsjett ført ramme Myratun Bufelleskap Aktivitetssenter Butenesta Aktivitetssenter Inventar og utstyr Midsund skule Gjerdet barnehage Myratun: ny netto budsjettramme på 12.8 million kroner ble gitt av kommunestyret i k-sak slik: Brutto ramme 22.4 mill kroner (22,7-0,3). Det skal trekkast frå investeringstilskot 5.3 million kroner og momskompensasjon (100%) 4.3 million kroner. Netto ramme 12.8 million kroner Aktivitetssenter Butenesta: ny budsjettramme 4.5 million kroner til nybygg i k-sak I k-sak vedtok kommunestyret at inn til kr ,- av ramme kan brukes til innkjøp av inventar og utstyr til Istadbygget som det nå er ingått leieavtale med. Midsund skule: I budsjett for 2011 (sjå også 2010 og 2009 )vart det vedteke å bygge ut Midsund skule til ny felleskule innafor ei samla brutto ramme på 52,5 million kroner, finansiert med bruk av 12 mill kroner av ubunde investeringsfond,10 million kroner av momskompensasjon (100%) resterende med lån. Gjerdet barnehage: Vedtak i kommunestyresak med ei kostnadsramme 22,2 million kroner samt nytt vedtak i kommunestyresak om auke i ramme til million kroner Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Midsund kommune har ikkje markedsbaserte finansielle omløpsmidler per Note 15 Obligasjoner som holdes til forfall Midsund kommune har ikkje obligasjoner som holdes til forfall per Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) 50 nr. 7, ved å : beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsrekneskapen Minimumsavdrag - kapitalslit på lånefinansierte anleggsmiddel Avvik Vi betaler noko mindre i avdrag i 2011 enn kravet etter forenkla modell, men har betalt tilstrekkeleg avdrag etter vekta modell og dekkjer dermed krava i Kommunelova 44

46 Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder : Lån til selvkostområdene i kommunen Vann - og avløpssektoren Andre selvkostområder - - Lån til kirkelige formål * Startlån og formidlingslån Andre utlån - - Ubrukte lånemidler Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder * Kommunens totalte langsiktige gjeld * lån til kirkelige formål er anslag basert på bokførte investeringer Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser rente Langsiktig gjeld med fast rente : KBN fom kr ,60 % Langsiktig gjeld med flytende rente : KBN kr ,92 % Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr ,92 % * Midsund kommune fikk i 2011 fra Husbanken rentekompensasjon på kr ,00 for låneramme på 5.2 mill kroner skole og svømmeanlegg, samt kr ,- i rente og avdragskompensasjon for en låneramme på 13.9 million kroner til sykehjem og omsorgsboliger. Samla kompensasjonsgrunnlag ca 19 million kroner Note 17 Endringer i regnskapsprinsipp Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Endringer gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp består pr av følgende poster: År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Varebeholdning Kompensasjon for mva Obligasjoner Innlemming av lærlingetilskudd Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot endring av regnskapsprinsipp (alle tall i hele tusen) Dette framkommer i balansen på følgende kontoer Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum Note 18 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk i drift Midsund kommune har ikke udekket eller udisponert regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk under egenkapitalen i balansen pr Udekket udisponert i investeringsregnskapet Midsund kommune har ikke udekket/udisponert fra investeringsregnskapet under egenkapitalen i balansen per 45

47 Note 19 Vesentlige forpliktelser Midsund kommune har i tillegg til driftsavtaler med kommuneleger og fysioterapeut avtaler med/om periode beløp MIL leie av hall 2008:2016 årleg leige Idavoll leie av lokaler 2006:2016 lånefinansiert maks 10 år Istadbygget leie av lokaler 2011:2016 årleg leige I tillegg har kommunen leigeavtale med MIL av lokale til bibliotek med kr ,- per år Note 20 Selvkostområder Inntekter Kostnader Over(+)/ underskudd (-) Resultat 2011 Balansen 2011 Årets Avsetn(+)/ bruk dekningsgrad av (-) dekningsgradsfond i % 1) Dekningsgradsfond pr ) Renovasjon ,86 % Privat slamtømming ,14 % 0 0 Vann ,98 % Avløp ,29 % Feiing ,27 % 0 0 SFO ,56 % 0 0 1) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. 3) Midsund kommune har forskottert underskudd på selvkostområdene fra og med Kommunen har til gode kr ,- per Fordelt med kr ,- på renovasjon, kr ,- på slam og kr ,- på feiing Note 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret var ca. 167 mot 163 i 2010 og Ytelser til ledende personer Administrasjonssjef kr kr Ordfører kr kr * rådmenn 2011 Geir Gøncz, Ann Heidi Paulsen Orvik, Ketil Ugelvik Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Kommunerevisjonsdistrikt nr 3 i Møre og Romsdal IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr for revisjon, rådgivning og andre tjenester. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Note 22 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Rådmannen har ikke kjennskap til hendelser etter balansedagen som har betydning for resultatet for

48 Note 23 Samlet ekstern gjeldsforpliktelse Kommunen er ansvarlig for gjeld i kommunale foretak og en andel av gjeld i interkommunale samarbeid. I tillegg Foretak/samarbeid RIR IKS (4%) Molde og Romsdal Havn IKS (12%) Regnskapene for RIR IKS og Molde og Romsdal Havn IKS var ikke tilgjengelig per 15. februar 2011 slik at oversikt over lånegjelden deres per er ikke med Gjennom kommunens 4 % eierandel i RIR IKS og 12 % eierandel i Molde og Romsdal Havn IKS hefter kommunen iht. lov om interkommunale selskaper for en andel av selskapenes forpliktelser. Selskapenes kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende overfor selskapet. Sannsynligheten for at kommunen må innfri selskapenes forpliktelser vurderes til å være liten Note 24 Utgiftsført estimert tap på krav Det er utgiftsført for estimerte usikre krav i balansen pr : Utgiftsføringen har redusert balanseverdiene for følgende poster: Kortsiktig fordring-interimskonto Kortsiktig fordring-husleie Totale utgifter belastet driftsregnskapet Note 25 Netto driftsresultat Netto driftsresultat iht. årsregnskapet For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om hvordan driften i kommunen har vært siste år, må det korrigeres for følgende forhold: - Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet* % av driftsinntekter utgjør ca 4.6 mill i netto driftsresultat i

49 Finansrapport Midsund kommune sitt finansreglement vedteke 18. november 2010 seier at finansrapport skal leggast fram for kommunestyret kvar tertial. Likvide midlar Midlar meint til driftsformål, ubunde investeringsfond og ubrukte lånememiddel er plassert i bankinnskot i norske sparebankar. Samla bankinnskot per 31.desember 2011 var på 38,6 million kroner. * Renter per 31.desember 2011 kom på om lag 1.5 million kroner Bankinnskot % % % Sparebanken Møre % % % Sunndal Sparebank % % % sum % % % * samla innskot er eks skattetrekksmidlar og midlar til næringsfond Per 31. desember 2011 har kommunen ikkje bindingstid på våre bankinnskot knytt til avtale om fastrente. Innskot til fast rente per million kroner med 3,55 % rente på innskot 21 million kroner med 3,6 % rente på innskot *krav om 14 dagars varslingsfrist ved uttak over 5 million kroner Utvikling i frie driftslikvider 2009:2011 Frie driftslikvider: Midlar som ikkje er bundne opp til investeringsformål eller til bunde formål i drift. 48

50 Vi ser at vi har ei positiv utvikling av frie driftslikvider frå 2010 til Rådmannen meiner at forvaltninga av kommunen sine likvide midlar er i samsvar med vedteke finansreglement. Gjeldsportefølje Midsund kommune hadde per ,6 million kroner i lån til eigne formål og til vidare utlån. Vi har 133,8 million kroner i lån i Kommunalbanken fordelt på 3 lån. Låna er knytt til Nibor 3 mnd basert rente med margin på 0,1 %. Renta var per 15. desember 2011 på 3,3 % og no per 15. mars ,7 %. Frå 8. november 2011 er det inngått avtale om fast rente på eit lån på 40 million kroner i KBN med 4 års bindingstid og effektiv rente på 3,6 %. Resterande lånegjeld på 5,9 million er teke opp i Husbanken. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter per er på 76 % og auka med 9 % frå (nto lånegjeld = samla lån utlån og ubrukte lånemiddel) Nedbetalingstida i antall år på lån per kjem på 35,5 år som er ein liten nedgang frå 2010 då den var 36,7 år. (Nedbetalingstid = Langsiktig gjeld fråtrekt pensjonsforpliktingar, delt på brutto avdrag) «Ein kommune med middels utskifting av bygningsmassen og som betalar minste tillatne avdrag vil normal ha ei attståande avdragstid på litt over 20 år» (frå Fylkesmannen sin rapport om utvikling i kommuneøkonomien 2010) 49

51 Oversikt over lån i 2011 LÅN 2011 Saldo Balansen Lån Rente ,80 % ,80 % ,80 % ,80 % ,80 % Husbanken Formidlingslån ,80 % Kommunalbanken ,9 % I alt Saldo Avdragsutgifter Renteutgifter Balansen Lån Saldo Renteutgifteutgifter Avdrags- Rente mnd Nibor ,9 % mnd Nibor ,5 600 mnd ,9 % / mnd nibor ,6%* * / mnd nibor sjå merkn ,9 % Saldo Renteutgifteutgifter Avdrags- Balansen Lån Rente ,8 % Husbanken egne formål ,8 % Renteutgifter Avdragsutgifter Rente Lån i Kommunalbanken med en restgjeld på million kroner per har fast rente (effektiv) på 3,6 % frå 8. november 2011 og i 4 år. Samla renter og avdrag i 2011 er inkludert renter på byggelån og avdrag på formidlingslån (startlån) som førast i investeringsrekneskapen. Rådmannen meiner at forvaltninga av kommunen si gjeldsportefølje er i samsvar med vedteke finansreglement. Langsiktige finansielle aktiva Midsund kommune har ikkje sett av eigne midlar til meir langsiktige finansielle aktiva Midsund 28. mars 2012 Ketil Ugelvik rådmann 50

52 51

53 52

54 Generelle kommentarar Politisk organisering Kommunestyret er det øvste politiske organet i Midsund. Politisk organisering i 2011: Hausten 2011 var det kommuneval og nytt kommunestyre fekk slik samansetjing: Oversikt parti og representantar etter valet hausten 2011: Kommunestyret: Einar Øien (FRP), Stig Otto Dyrseth (FRP), Ivar Blø (FRP), Tor Jarle Sporsheim (FRP), Oddny Lisbeth Midtbø Rød (FRP), Robin Mikal Sørlie (H), Kolbjørn Ove Stølen (H), Inger Kristin Løken (H), Audun Hånes (H), Bjørn Wang (V), Frits Inge Godø (V), Johan Oppen (V), Per Håvard Klauset (SP), Odd Helge Gangstad (SP), Anette Giæver Hoel (SP), Arnstein Misund (KRF) og Olav Sjøvik (KRF) Formannskapet: Einar Øien (FRP), Oddny Lisbeth Midtbø Rød (FRP), Robin Mikal Sørlie (H), Odd Helge Gangstad (SP) og Bjørn Wang (V) Oppvekst- og kulturutval: Kolbjørn Ove Stølen (H), Liv Pedersen Løken (FRP), Ann Kristin Holten (V), Morten Søvde (KRF) og Anette Giæver Hoel (SP) Ungdomsrådet: Nora Dyrseth Blø, Eirin Høgset, Sarah Liason, Simon Sandnes Midtbø og Håvard Bjørnerem Råd for funksjonshemma: Erna Drønnesund, Atle Tangen, Eva Midtbø, Ivar Blø og Olav Sjøvik Administrasjonsutvalet: Formannskapet sine medlemmar + 2 representantar frå dei tilsette: Minna Unogardt, Fagforbundet og Gunn Lech/ Oddny Grete Gangstad Utdanningsforbundet/ Delta Helse- og omsorgsutval: Tor Jarle Sporsheim (FRP), Svein Misund (V), Eli Linda Nesje (KRF), Liv Sissel Fanum (SP) og Audun Hånes (H) Eldrerådet: Eldbjørn Orvik, Anne Kari Heggdalsvik, Ivar Havnen, Svein Misund og Gunnlaug Tangen Friluftsrådet: Frits Inge Godø, Wenche Rakvåg, Anna Lena Hole, Tove Bjørnerem, Oddbjørn Opstad, Reidar Heggdal og Gry Sletten I K-sak 11/65 vart det vedteke ny politisk struktur, der ein oppretta helse-og omsorgsutval og oppvekst-og kulturutval. Reglement og delegasjonsreglement vart politisk behandla i mars

55 Oversikt parti og representantar før valet hausten 2011: Kommunestyret: Helge Orten Ordførar (H), Roy Heggdal (H), Hallstein Solvang (H), Lars Jarle Jenset (H), Evy Mette Risvik (H), Aslaug Jenset Sanden (H), Magne Reiten Varaordførar (SP), Eva Tangen (SP), Helge Løken (SP), Odd Helge Gangstad (SP), Per Håvard Klauset (SP), Johnny Hagset (AP), Line Akselvoll (AP), Arnstein Misund (KrF), Eli Linda Nesje (KrF), Frits Inge Godø (V), Reidar Tangen (TvP) Formannskapet: Helge Orten (H), Magne Reiten (SP), Aslaug Sanden Jenset (H), Frits Inge Godø (V), Reidar Tangen (TvP) vara for Line Akselvoll (AP) Ungdomsrådet: Eirin Høgset, Nora Dyrseth, Nualuak Kerubino, Hans Tangen, Sarah Lison Råd for funksjonshemma: Atle Tangen, Erna Drønnesund, Martha Midtbø Administrasjonsutvalet: Formannskapet sine medlemmar + 2 representantar frå dei tilsette: Kari Tangen, Fagforbundet og Gunn Lech/ Oddny Grete Gangstad Utdanningsforbundet/ Delta Eldrerådet: Nella Tangen, Eldbjørg Orvik, Eivind Løken, Svein Misund og Zakia Mustafa Friluftsrådet: Frits Inge Godø, Wenche Rakvåg, Anna Lena Hole,Tove Bjørnerem, Oddbjørn Opstad, Reidar Heggdal, Gry Sletten Kommunestyret o 17 medlemmar o 8 møter Formannskapet o 5 medlemmar o Driftsstyre 15 møter o Planutval 7 møter o Tiltaksnemnd 4 møter Kontrollutvalet o 3 medlemmar o 4 møter Administrasjonsutvalet o 7 medlemmar; formannskapet + to arbeidstakarrepresentantar o 3 møter Arbeidsmiljøutvalet o samansett med tre frå arbeidsgivarsida og tre frå arbeidstakarsida o 2 møter Rådet for funksjonshemma o 3 frå brukarorganisasjonane o 4 møter Rådet for eldre o 3 medlemmar frå pensjonistlaget, samt to frå politisk nivå o 6 møter Midsund friluftsråd o 7 medlemmar o 2 møter Ungdomsrådet o 5 medlemmar valt på allmøte i alderen år o deltek på Ungdommens fylkesting o 6 møter 54

56 Administrativ organisering Kommunen har pr omlag 225 tilsette fordelt på 167 årsverk. Rådmannen leiar ein organisasjon etter funksjonane: Stab/støtte: Økonomiavdeling leia av økonomisjefen Sørviskontor Personalsjef Rådgjevar oppvekst har også ansvar for vaksenopplæringa/god helsekoordinator IKT- avdeling Bibliotek Kulturskule Ansvara Barnevern, Tøndergård og PPT, samt saksbehandling tiltakssaker/næringsfond ligg direkte under rådmannen Einingane: Teknisk (reinhald, uteavdelinga, teknisk administrasjon, VAR) Midsund skule Raknes skule og SFO Gjerdet barnehage (4 avdelingar) Midsund barnehage (3 avdelingar) Nord- Heggdal barnehage Helse og omsorg (avdeling Butenesta, avdeling Heimebasert omsorg, avdeling helsesenteret og avdeling Sjukeheimen) Nav -sosailteenste Einingsleiarane har personal og budsjettansvar for sine einingar innafor fullmakter gitt av rådmannen. Produksjonsindeks 2010 Produksjonsindeksen er eit samlemål på kommunen sitt tenestetilbud. Indeksen er basert på indikatorer som seier noko om omfanget og kvaliteten på tenestene innafor ulike sektorar. Indeksen gir eit bilete av korleis nivået på tenestene er i ein kommune samanlikna med andre kommunar. Indeksen omfattar barnehagar, grunnskule, primærhelseteneste, pleie og omsorg, barnevern, sosialtenester og kultur. Omfanget av tenester kommunen yter har klar samanheng med kommunens økonomiske rammevilkår. Likevel er det forskjellar i tenestebiletet også mellom kommuner med om lag same inntektsnivå. Saman med produksjonsindeksen er derfor også nivået på kommunens inntekter vist. For å vise i kva grad kommunen faktisk held seg innafor dei økonomiske rammene den har, er også kommunens netto driftsresultat oppgitt. Dette kan gi god informasjon om samanhengen mellom inntekter og tenester, men gir ikkje absolutte svar. 55

57 Grønn farge på grafer viser et nivå over landssnittet. Rød farge på grafer betyr at kommunen på dette området ligg under landsgjennomsnittet. I 2009 hadde Midsund ein total skår på 93.5, dvs under landssnittet. I 2010 var totalskåren 108.2, dvs godt over snittet. I 2009 var det to tenesteområde som fekk grønn farge, medan 4 tenesteområde har fått grønn farge i Inntekter og tjenester 56

58 Produksjonsindeks tjenester Netto driftsresultat o 57