- 0 - Midsund kommune

Transkript

1 - 0 - Midsund kommune Årsrapport 2012

2 - 1 - Til lesaren Årsrapporten er administrasjonen si tilbakemelding til kommunestyret om korleis det gjekk med året 2012 i Midsund kommune. Rådmannen har søkt å utforme årsrapporten slik at den er interessant og tilgjengeleg for andre. Frå sirkusforestillinga på Raknes skule sommaren 2012 Om du har kommentarar eller synspunkt på årsrapporten for 2012, kan du sende dei til Midsund kommune Servicekontoret 6475 Midsund Du kan og ringe oss på telefon , sende telefaks til eller skrive epost til postmottak@midsund.kommune.no Nettstaden til vår kommune er

3 - 2 - Innhaldsliste Del 1 side 1. Rådmannen sin kommentar 3 2. Økonomi/Rekneskap Generelle kommentarar til rekneskapen 4 Rekneskap Notar 38 Finansrapport 50 Revisjonsmelding Generelle kommentarar 55 Del 2 4. Årsmeldingar Rådmann 62 Midsund skule 69 Raknes skule, skulefritidsordning 73 Midsund barnehage 79 Nord Heggdal barnehage 82 Raknes/Gjerdet barnehage 85 Pleie og omsorg 89 NAV og sosialtenesta 104 Barnevern 106 Teknisk 107 Sjølvkostområda V A R 117 Vedlegg 1. Kostra 2012 (foreløpige tall) Interkommunalt samarbeid Tilskot frå næringsfond Fordeling per hovudansvar på ansvar 130

4 - 3 - Rådmannen sin kommentar 2012 har vore eit aktivt og utfordrande år for Midsund kommune. Forventningar til kommunal tenesteproduksjon og sørvis, redusert bemanning og krav om omstillling har sett sitt preg på organisasjonen. Mangel på kontinuitet, skifte av personar og vakanse har forsterka denne slitasjen. Rekneskapen for 2012 viser eit brutto driftsresultat på 6,1 million kroner og eit netto driftsresultat på 3,6 million kroner. Rekneskapsmessig mindreforbruk er på kr ,-. Av dette utgjer momskompensasjon på investering kr ,-.. Ser ein på drifta finn ein variasjonar; Hovudområda Politikk og revisjon, Midsund skule, Midsund kulturskule, Helse- og omsorgsadministrasjon, Butenesta og Teknisk administrasjon har eit mindreforbruk. Innafor kvart hovudområde er det store skilnader. Samla sett kjem drifta ut med eit meirforbruk kroner. I 2011 var meirforbruket 1.1million kroner og 2.2 million kroner i Vidare har låg rente, mindre pensjons- og straumutgifter enn budsjettert gjort sitt til at vi har kome positivt ut. Budsjettprosessen hausten 2011 var særs krevjande. Ein måtte igjennom fleire rundar med til dels store kutt. Dette kom etter fleire år med kutt og effektiviseringstiltak. Kommunen slit med ein ubalanse mellom inntekter og utgifter og det vil krevje mykje av leiinga og dei tilsette å gjennomføre dei vedtekne kutt- og endringsforslaga Kommunen har relativ høg lånegjeld og vi manglar midlar til å møte uføresette utgifter med. Driftsutgiftene er framleis for høge i forhold til inntektene. Mangelen på disposisjonsfond forsterkar denne situasjonen. Vi må avsetje midlar i budsjett og økonomiplan slik at vi greier å opparbeide bufferar og gjennom det skaffe oss større økonomisk handlefridom. Det er viktig at ein framleis har sterkt fokus på økonomistyring. Det var knytta stor spenning til gjennomføringa av Samhandlingsreformen. Første året i reformen har gått greit for vårt vedkomande. Budsjettkontrollen har blitt betre, men her er framleis forbetringspotensiale. Politisk-nivå har krevd og fått jamnlege rapportar om økonomisk utvikling og sjukefråvære. Det avgåande kommunestyret vedtok ny politisk struktur ved oppretting av helse- og omsorgsutval og oppvekstog kulturutva. Desse utvala kom i arbeid utover i 2012 Vi må heile tida ha søkelyset på om vi er rett organisert. I 2012 har det vore stor utskifting på fleire nivå, mangel på kontinuitet har vore/er ein av kommunen sine store utfordringar. Ein anna utfordring har vore vanskar med å skaffe vikarar og fagfolk. Skifte av personar i sentrale posisjonar har medført ein viss slitasje og fleire stillingar har stått vakant over tid. Dette har medført meirarbeid og meiransvar for mange. Difor er avklaring, kontinuitet og tilgang på fagfolk viktige stikkord i tida som kjem. Midsund kommune slit med å skaffe og behalde fagfolk som er nødvendig for å stette krava som sentrale styresmakter stiller. Tronge økonomiske rammer, problem med å rekruttere og behalde fagfolk, for snevre og små fagmiljø er ein av dei største utfordringane vi står overfor. Innføringa av Samhandlingsreformen vil nok synleggjere desse utfordringane i enno større og sterkare grad. Dette vil føre til spørsmål om meir kommunalt samarbeid og spørsmål om kommunestruktur på sikt. Forventningar og arbeidsoppgåvene for teknisk har vore større enn kapasiteten. Utbygginga av Myratunet vart vedteke i desember 2011 og arbeidet har pågått i det meste av Dette store prosjektet har drege av med ein del av kapasiteten på teknisk. Vidare vart reguleringsplanen for Midsund sentrum stadfesta i juni Riksantikvaren har mellombels freda Antonbua. Interkommunalt samarbeid om planlegging av sjøarealet i Romsdalsfjorden har kome godt i gong. Det lokale næringslivet har eit godt år bak seg. Folketalet har vist fin utvikling og ved årskiftet var folketalet det høgaste folketalet på over 15 år. Stor lokal aktivitet speglar seg og i krava som vert stilt kommunen. Sjukefråværet er totalt på 7.4 %, dvs arbeidsplassnærværet er på 92,6 %. Sjukefråværet har auka med 1.3 prosentpoeng frå Det er ikkje meld om alvorlege personskader eller nestenulykker i Eg vil takke kommunestyret sine medlemmar, tillitsvalde og alle medarbeidarane for godt samarbeid i Midsund i april 2013 Ketil Ugelvik -rådmann-

5 - 4 - Rekneskapsprinsipp Midsund kommune fører rekneskapen etter dei kommunale rekneskapsprinsippa nedfelt i kommunelova 48 og rekneskapsforskrifta 7. Kommunerekneskapen er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midlar som er tilgjengelige i året og bruken av dei. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året som vedkjem kommunen si verksemd skal gå fram av drifts- eller investeringsrekneskapen i året enten dei er betalt eller ikkje. Driftsrekneskapen viser driftsutgifter og -inntekter i kommunen og resultatet av dei i året. Investeringsrekneskapen viser kommunen sine utgifter i samband med investeringar, utlån med vidare, samt korleis desse er finansiert. Vidare er rekneskapen ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikkje er gjort frådrag i inntekter for tilhøyrande utgifter og heller ikkje frådrag i utgifter for tilhøyrande inntekter. Rekneskapen er utarbeidd i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk og dei kommunale rekneskapsstandardane (KRS) av forening for god kommunal rekneskapsskikk (GKRS). Som følgje av endringar i forskrift om årsrekneskap og årsmelding, skal endring av rekneskapsprinsipp førast mot eigne eigenkapitalkonti. Organisering av kommunens verksemd Kommunen driv det meste av si verksemd innanfor eigen organisasjon, men har organisert noko av verksemda i interkommunale samarbeid etter KL 27 som legg fram eigne rekneskap. Kommunen er med i RIR IKS, Kommunerevisjonsdistrikt nr 3 IKS, Sunnmøre kontrollutvalssekretæriat IKS, Interkommunalt arkiv IKS, Molde og Romsdal hamn IKS, GassROR IKS og Molde og omegn krisesenter IKS. Vi har ein fast abonnementsplass på Tøndergård skole og vi samarbeider med Ålesund kommune om arbeidsgjevarkontroll. Nøkkeltal 2009:2012 Midsund kommune - nøkkeltall kommune Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 68 % 68 % 75 % 76 % Frie inntekter per innbygger Eiendomsskatt per innbygger Tal på innbyggarar Netto driftsresultat i % driftsinntekter 0,9 % 0,8 % 2,5 % 2,2 % Korrigert netto driftsresultat i % driftsinntekter * 0,9 % -0,5 % -0,1 % -1,4 %

6 - 5 - *Korrigert netto driftsresultat:: Netto driftsresultat etter fråtrekk for inntektsført momskompensasjon for årets investeringar og inntektsført premieavvik pensjon. Gjeldsgraden er høg i Midsund og vi må passe på at den ikkje aukar meir enn inntektsveksten over tid. Positiv utvikling i innbyggartal Midsund har ei positiv auke i netto driftsresultat, men vi driv ikkje i balanse utan inntektsført premieavvik pensjon og momskompensasjon frå investering og kjem ut med negativt korrigerte netto driftsresultat. Frå Kostra foreløpige tall for 2012 Tabellen viser bruk i kroner per innbyggar på dei ulike tenestene Nr Tenester M idsund Gruppe 5 M øre og Romsdal 1.1 Politisk styring og kontrollorgan Administrasjon Fellesutgifter Administrasjon Grunnskole Skulefritidstilbod Vaksenopplæring Musikk- og kulturskule Utdanning Barnehage Helsetenester Sosiale tenester Barnevern Økonomisk sosialhjelp Sosiale tenester Aktivisering Institusjonsbasert omsorg Heimebasert omsorg Pleie og omsorg Kultur Kyrkje Kultur og kyrkje Bustadteneste Plan, bygg og kart Næring Samferdsel Brannvern Vatn, avløp og renovasjon Diverse Infrastruktur Pensjon Tenester utanfor kommunalt ansvarsområde Interkommunale 27 - samarbeid Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltninga Diverse Netto driftsutgifter (konserntall) Kostra sine tal for 2012 er ikkje endelege og erfaring viser at det ofte kjem store endringar i tala til kommunane. Når vi samanliknar våre tal av bruk i kroner per innbyggar på ulike tenester med gjennomsnitt for Kostra-gruppe 5 må vi ha med oss at vi ligg mykje lågare på frie inntekter og at vi går med underskot om vi ligg samla ligg likt med gjennomsnitt. Landet

7 - 6 - Resultat 2012 Driftsrekneskapen Rekneskapen for 2012 viser eit brutto driftsresultat på 6.2 million kroner og eit netto driftsresultat på 3.6 million kroner. Rekneskapsmessig mindreforbruk er på kr ,88 Rådmannen varsla i sin rapportering for andre tertial 2012 at drifta i einingane kunne gå på eit meirforbruk på 1.4 million kroner og ei innsparing på kostnadar til samhandlingsreforma på kr ,-. Vi hadde ikkje fått klarlagt om vi fekk auke i samla skatt og rammeoverføringar, og utan auke kunne vi få samla mindreinntekter på 1.5 million kroner. Forventa meirinntekt på finans var kalkulert til minst 0.4 million kroner. Rekneskapen for 2012 viser at fleire einingar kom ut med innsparingar som ikkje var talfesta og varsla per 2. tertial, medan andre kom med større meirforbruk enn varsla. Årsmelding frå rådmann og einingsleiarar omtalar avvika nærare. På slutten av året fekk vi tildelt ekstra skjønnsmidlar frå Fylkesmannen, og fekk meir refusjon frå andre enn budsjettert. Renta var låg heile året og vi enda med innsparingar på finansområdet. Samla gav det oss store nok meirinntekter til likevel å nå målet om dekking av gamle underskot. 5. oktober 2012 vart Midsund kommune meld ut av ROBEK. Investeringsrekneskapen Når det gjeld investeringane i anleggsmidlar var det i regulert budsjett 2012 budsjettert med bruk av 16.6 million kroner. Rekneskapen viser bruk av 16.4 million kroner. På det største prosjektet Myratun brukte vi 10.6 million kroner i Samla bruk på prosjektet per er på 12.4 million kroner av netto totalramme på 12.8 million kroner. Investeringstilskot frå Husbanken kjem først til utbetaling når prosjektet er avslutta.

8 - 7 - Årets driftsrekneskap Oversikt over hovudtala i drift 2012 (i heile tusen) og med budsjett 2013 Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Regnskap 2011 mer/mindreinntekt Budsjett 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finans instrumenter (omløpsm) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrum (omløpsm) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering (mva komp) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk

9 - 8 - Regnskapsskjema 1 B fordelt Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Regnskap 2011 Mer/minforbruk Budsjett 2013 Politikk og revisjon Administrasjon og fellesutgifter Tilskot Midsund sokn og andre trudomssamfunn Oppvekst og kultur Vaksenopplæring, PPT og spesialskular Midsund skule Raknes skule og SFO Privat grunnskule Midsund kulturskule Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Gjerdet barnehage Familiebarnehage Helse- og omsorg admin og fellesutgifter Helsetenester Midsund sjukeheim Heimetenesta Butenesta NAV, sosialtenesta Barnevern Teknisk administrasjon og fellesutgifter Eigedomsforvaltning Kommunale utleigebustader Oppmåling, byggesak og planarbeid Brann- og oljevern Kommunale vegar, samferdsel Landbruk og viltforvaltning VAR sum fordelt 1B Regnskapsskjema 1 B ufordelt Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Regnskap 2011 Mer/mindreforbruk Budsjett Momskompensasjon fra investering Motpost avskriving Kalkulatoriske kostnader VAR Kalkulatoriske kostnader VAR Premieavvik Finansområdet Andre ikkje fordelte inntekt og utgift sum ufordelt 1 B Regnskapsskjema 1 B fordelt og ufordelt

10 - 9 - Skatteinntekter, inntektsutjamning og rammetilskot Skatteinntektene til Midsund i 2012 kom på 42,2 million kroner som er nesten 1,8 million kroner meir enn budsjettert. Skatteandelen av samla skatt- og rammeoverføring er 40 %. Meir skatt gir mindre inntektsutjamning og omvendt. Rammetilskott og inntektsutjamning kom samla på 73,7 million kroner som er kr ,- under budsjett. Prosentvis fordeling skatt og rammeoverføringar 2012 Fylkesmannen i Møre og Romsdal styrka hausten 2012 tildeling av skjønsmidlar til kommunar som har til dels store utgifter til ressurskrevjande tenester i Midsund kommune fikk kr ,-. Vi fekk og 0,5 million kroner i ekstra skjønnsmidlar fordi vi har følgt vår vedtekne forpliktande plan for økonomistyring. Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 avvik Skatt på inntekt og formue Netto inntektsutjamning Ordinært rammetilskudd

11 Spesifikasjon av skatt og rammeoverføringar 2012 MIDSUND kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD desember RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) -2 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 32,4 5,0 4,2 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % -5,6 9,6 3,42 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) S um skatt og rammetilskudd (avrundet) Sum - endring i % 15,6 6,7 3,9 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - for 2011 fordelt så langt) PROGNOSE Sum skatt (inkl selskaps) og netto skatteutjevning Sum - endring i % -4,0 6,7 4,8 Rammetilsk kr pr innb. (m selsk skatt frem til 2008) Skatteinntekter kr pr innb. uten selskapsskatt Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 1,2431 1,2392 1,2366 jf KS modell februar 2013 folketall prognose (KS) Andre generelle statstilskot Rente- og avdragskompensasjon frå Husbanken Spesifikasjon av rente- og avdragskompensasjon frå Husbanken og andre statstilskot på til saman million kroner; omsorgsbustader og sjukeheim kr ,- skule- og symjeanlegg kr ,- grunnskulereform kr ,- tilskot til rusarbeid kr ,-

12 Finansinntekter og finansutgifter Regnskap Reg budsj Budsjett Regnskap Avvik Regnskap Renteutg.prov.og andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Renteinntekter Mottatte avdrag på utlån netto finansutgifter avvik mellom rekneskap og budsjett i 2012 Sjå nærare kommentarar om renter og avdrag note 16 og finansrapportering per Dekning av tidlegare års underskot Per har vi ikkje underskot frå tidlegare år som skal dekkast inn. Momskompensasjon på investeringar Momskompensasjon frå årets investeringar kom på 2,5 million kroner og utgjer nesten 0,5 mlllion kroner over budsjett. Tabell over momskompensasjon per investeringsprosjekt Regnskap Reg budsj Budsjett Regnskap Regnskap Visma Enterprise Midsund Sokn Oterøy kyrkje - luftfuktar Midsund Sokn Oterøy kyrkje - kyrkjeg grøft/dren felt H,I,J og drenering søre midøy gravplass Midsund Sokn Otrøy kyrkje - kyrkjegard opparbeiing felt H Midsund Sokn Nord Heggdal kapell - nødutgang IKT Barnehagane Visma Midsund sjukeheim - inventar og utstyr (telefonsentral) Bilar, maskiner, felles vedlikehald 195 Nybygg Midsund skule 117 Gjerdet barnehage - nybygg/nyanlegg Myratun Butenesta - Aktivitetssenter Digitale kart Brannvesenet - utstyr Selvika Byggetrinn I og II Veg og parkering ved Nord Heggdal kapell Asfaltering kommunale vegar Gangveg og veglys Breivikvegen Kommunale kaier - kai Sundsbøen Parkeringsplass ved fjellsenden 5 sum momskompensasjon frå investering

13 Tabell over kompensert moms frå investeringar og kor mykje som er overført til investeringsrekneskap år mva komp overført % % % % Budsjett 2012 la til grunn at all momskompensasjon frå årets investeringar skulle overførast til investeringsrekneskapen og redusere bruk av lån. Minimumskrav 2012 er 60 %. Ved rekneskapsavslutning skal rådmannen følgje budsjett når det gjelder både overføring til investering og avsetning til disposisjonsfond. Det blir opp til kommunestyret ved behandling av rekneskapen å bestemme om resterande momskompensasjon kr ,- skal settast av til disposisjonsfond eller brukast til finansiering av investeringane i 2013 og på den måten redusere bruk av lån. Minimumskrav til overføring av momskompensasjon til investeringsrekneskapen i perioden 2010 til 2014; % % % % % Pliktig overføring er ikkje omfatta av strykningsreglane. Avsetning til- og bruk av fond Disposisjonsfond Rekneskapsmessig avsetning til disposisjonsfond er lik budsjett på kr ,-. Saldo på disposisjonsfond er per kr ,-.

14 Bundne driftsfond Bundne fond - Avsetning og bruk i 2012 per ansvar avsetning bruk Kommunalt næringsfond Øyriket Romsdal samarbeidsprosjekt Midsund, Aukra og Sandøy Oppvekstadministrasjonen Midsund barnehage Pleie- og omsorgsadministrasjon Psykisk helse Økonomisk sosialhjelp Etablerings- utbetringstilskot Midsund sjukeheim Heimebasert omsorg Bukollektivet Lønn Viltforvaltning Kommunalt vassverk Kommunale avløp T O T A L T Øyriket Romsdal Midsund kommune er kontorkommune for samarbeidsprosjektet Øyriket Romsdal. Sjølvkostfonda v a r avsetning og bruk i 2012: Kommunalt vassverk Det er avsett kroner ,- til fondet. Fondet er per på kroner ,- Kommunale avløp Bruk av fond kroner ,-. Fondet er per på kroner ,- Framført underskot/meirforbruk på sjølvkostområda v a r Når sjølvkostområda har meirforbruk i året og ikkje fondsmidlar må kommunen forskottere/dekkje det over si ordinære drift. Slike meirforbruk vil påverke kommunen sitt resultat. Meirforbruket kan framførast til dekking følgjande 5 år. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har presisert at kommunane ikkje har høve til å ha negative sjølvkostfond i balansen.. Per er følgjande underskot framført til dekking i seinare år endring Renovasjon Slamtømming Feiing sum Sjå og note 6 og 20

15 Fordeling Planområde 1 til 5 Regnskap Regnskap Fordeling per planområde Politikk og administrasjon % % 2 Oppvekst og kultur % % 3 Helse og omsorg % % 4 Teknisk % % 5 Område 5 V A R % % sum Prosentvis fordeling mellom område er om lag lik for 2011 og Auke i avskriving (Gjerde barnehage kr ) gir auke i fordeling til teknisk for For nærare forklaring på avvik mellom rekneskap og budsjett i einingane-ansvar , sjå årsmelding frå rådmann og einingsleiarar. Ikkje fordelte refusjonar og motpost avskrivingar Regnskapsskjema 1 B ufordelt Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 Avskrivingar og motpost avskriving aukar med kr ,- frå Gjerdet barnehage kjem inn med avskrivingar frå og med 2012 med kr ,- Mer/mindreforbruk - Momskompensasjon fra investering Motpost avskriving Kalkulatoriske inntekter frå VAR Kalkulatoriske kostnader VAR Finansområdet Andre ikkje fordelte inntekter og utgifter sum ufordelt 1 B

16 Driftsutgifter Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjet 2012 Regnskap 2011 avvik Økonomisk oversikt - drift Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Samla driftsutgifter for 2012 kom på 156 million kroner og ligg 12.8 million over budsjett. Fordeling mellom lønn og andre utgifter i 2012 Økonomisk oversikt - drift % Driftsutgifter Lønnsutgifter 55 % Sosiale utgifter 14 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 13 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 11 % Overføringer 6 % Avskrivninger 3 % Fordelte utgifter -2 % Sum driftsutgifter 100 % Lønn og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgjevaravgift) utgjer samla 70 % av kommunen sine driftsutgifter for Midsund kommune budsjetterer ikkje med refusjon sjukelønn og tilsvarande bruk av sjukevikarar. Refusjon sjukelønn i 2012 kom på nesten 6 million kroner. Dette forklarer noko av avvik mellom rekneskap og budsjett for driftsutgifter. Lønn Lønn, pensjon og arbeidsgjevaravgift er den største posten i kommunen sine driftsutgifter. Netto lønnskostnad, etter fråtrekk av refusjon sjukelønn/fødselspengar frå NAV, kom på 102,1 million kroner og brutto 70 % (netto 66 %) av totale driftsutgifter i I budsjett 2012 var det rekna med ein årslønnsvekst frå 2011 til 2012 på 4,0 % og denne stemte bra med KS i utrekning av faktisk lønnsvekst i gjennomsnitt.

17 Tabell over lønn per art Regnskap Buds(end) Regnskap avvik Fast løn Avtalefesta tillegg Vikarar Ekstrahjelp Overtid Anna løn, trekkpl.godtgj Lønn vedlikehold nybygg nyanlegg Overtid vedlikehold Godtgjering folkevalde Trekkpl./oppg.pl. ikkje arb.g.avg. pl. lønn KLP STP Personforsikringar OU-midler Arbeidsgjevaravgift Refusjon sjukeløn netto lønnskostnad etter fråtrekk av refusjon sjukelønn avvik mellom rekneskap og budsjett i 2012 Netto auke i samla lønnskostnader frå 2011 til 2012 er på om lag 3 %. Her kjem fleire faktorar inn, som endring i årsverk og endring i pensjonskostnad. I Midsund har vi hatt innsparingar i 2012 på lønnskostnader som følgje av vakanse og mindre bruk av vikarar på nokre einingar. Vi har og ei samla innsparing i pensjon netto pensjonskostnad (KLP og SPK) mot budsjettert. Netto lønnskostnad i prosent av samla driftsutgifter i perioden 2007:2012 * i 2010 vart det kjøpt tenester frå Adecco på rundt 1.1 million kroner for å dekke opp for mangel på sjukepleiarar i kommunen (ikkje ført som lønn).

18 Pensjon Pensjonskostnadene i 2012 viser ei innsparing på kr ,- i KLP og kr ,- Statens pensjonskasse. Reduksjon i årets bokførte netto pensjonskostnader gir og ei innsparing i arbeidsgivaravgift. Midsund kommune er såkalla sjølvassurandør i KLP på AFP ordninga for aldersgruppa frå 62 til og med 64 år. Refusjon til KLP kom i 2012 på kr ,- (2011 kr ). KLP Pensjonsgrunnlag per Sykepleierordningen Folkevalgteordningen Fellesordningen KLP Nøkkeltall Sykepleierordningen Folkevalgteordningen Fellesordningen Gjennomsnittsalder år år år Snitt pensjonsgrunnlag pr aktiv kr kr kr Snitt pensjonsgrunnlag pr årsverk kr kr kr Snitt aktuell deltid % % % Uføreandel % 0.00 % % Uføreandel årsverk 9.81 % 0.00 % % Kvinneandel % 0.00 % % Aktive 21 stk 1 stk 166 stk Premieavvik Vi fekk eit positivt premieavvik i 2012 i KLP på 3.7 million kroner og eit negativt premieavvik i SPK på kr ,- Positivt premieavvik gjer at vi får reduksjon i årets netto bokført pensjonskostnad og deretter ei utgiftsføring med 1/10 per år dei neste 10 åra. Det vil seie at vi skal utgiftsføre kr ,- kvart år i 10 år for å dekke inn igjen avvik 2012 i KLP. Samla premieavvik til fordeling på dei neste 10 (15) åra er på over 6 million kroner per Kjøp av varer og tenester (som inngår i kommunen sin tenesteproduksjon) art Samla kjøp av varer og tenester kom i 2012 på 20,8 million kroner mot budsjettert 18,6 million kroner. Rekneskapen for 2011 viste samla kostnader på 21,9 million kroner. Avvik mellom rekneskap og budsjett på lønnskostnader blir forklart nærare i årsmeldingane til einingane.

19 Kjøp av varer og tenester (som erstattar kommunen sin eigen tenesteproduksjon) art Samla kjøp i 2012 kom på 17 million kroner mot budsjettert 14,9 million kroner. Tabellen viser kjøp frå andre kommunar, kjøp frå eigne IKS eller private som erstattar kommunal egenproduksjon av tenester. Kjøp av tenester frå andre art i 2012 Overformynderiet Oddleiv Gangstad Kontrollutvalg og revisjon Komrev3 IKS, Søre Sunnm kontrollutvalssekrt IKS Felles utgifter IKA Møre og Romsdal, Andre kommunar Økonomiavd Ålesund kommune Personalkontoret Molde kommune IKT avdeling Molde kommune Oppvekstadministrasjonen Molde kommune PPT-kontoret Molde kommune Midsund skule Akslahaugen Inn på Tunet Raknes skule Nybonia Private grunnskular Midsund Montessorieskule Tøndergård ressurssenter Tøndergård ressursssenter IKS Kulturskulen Molde kommune Vaksenopplæring Molde kommune Familiebarnehagar Anitas familiebarnehage Samhandlingsreforma Andre kommunar, Andre IKS Kommunelegekontoret Helseforetaket, ambulansebåt Kommunelegekontoret Sandøy kommune, legevakt Kommunelegekontoret Driftsavtale legar, kjøp av legeteneste frå private Fysioterapi Private Psykisk helse Fra Staten, Andre Sosialkontortenester Krisesenteret, NAV Fra Staten (NAV) Edruskapsvern Andre private Barnevern Molde kommune Midsund sjukeheim Andre kommunar, private Heimebasert omsorg Akslahaugen Inn på Tunet Bukollektivet Lønn Uloba, Akslahaugen Inn på Tunet Landbruk Haram kommune Oppmålingstenester Molde kommune Brannvesen Molde Kommune Oljevern RIUA (romsd interkomm utvalg mot akutt forurensing) Kommunalt vassverk Kystlab Kommunale avløp RIR IKS Interkomm. renovasjonsordning RIR IKS Privat slamtømming RIR IKS Feiarvesen Molde kommune For nærare kommentarar per eining, sjå årsmelding

20 Overføringsutgifter (art 1400:1490) Inngåande meirverdiavgift frå kjøp av varer og tenester i drift er utgiftsført i gruppa (art 1429) med 2,5 million og inntektsført (art 1729) med same beløp. Overføring til investeringsrekneskapen (art 1570) Av inngåande momskompensasjon på årets investeringar på 2,5 million kroner er 2 million kroner tilbakeført investeringsrekneskapen som budsjettert. Avskriving (art 1590 og 1990) Årets avskriving kom på 4,4 million kroner mot 3,5 million kroner i Nytt frå 2012 er avskriving på Gjerdet barnehage med kr Regnskap Buds(end)Budsjett Regnskap Avvik Avskriving Administrasjon og fellesutgifter Oppvekst og kultur Helse- og omsorg admin og fellesutgifter Heimetenesta Butenesta Teknisk adm og fellesutgifter Eigedomsforvaltning Kommunale utleigebustader Brann- og oljevern Kommunale vegar, samferdsel VAR T O T A L T Bokført avskriving krediterast konto «motpost» avskrivingar og påverkar ikkje netto driftsresultat. I kommunerekneskapen er det avdrag på lån som utgiftsførast.

21 Driftsinntekter Reg. Regnskap budsjett Oppr.budsjet Regnskap Økonomisk oversikt - drift avvik Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter avvik mellom rekneskap og budsjett i 2012 Samla meirinntekt på 13.4 million kroner Overføring med krav til motytelse: Meirinntekta på nesten 11 million kroner i forhold til budsjett er fordelt med nesten 6 mill i refusjon sjukelønn, auke i refusjon særleg ressurskrevjande tenester og meir i momskompensasjon frå årets investeringar. Auke i inntekter på vederlag, jf årsmelding til einingsleiar Sjå også nærare forklaringar i årsmelding Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2012 % Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer med krav til motytelse % Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer % Skatt på inntekt og formue % Sum driftsinntekter % Brukarbetaling (art ) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik Brukarbetaling Administrasjon og fellesut Raknes skule og SFO Midsund kulturskule* Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Gjerdet barnehage Helsetenester Midsund sjukeheim Heimetenesta T O T A L T Meirinntekt på 1 million kroner på sjukeheimen kjem moa av etterslep på betaling for vederlag frå 2011 og for lågt budsjett i 2012.

22 Andre sals og leigeinntekter (art 1620:1670) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avvik Andres sals- og leigeinntekter Administrasjon og fellesutgifter Oppvekst og kultur Vaksenopplæring, PPT og 210 spesialskular Midsund kulturskule* Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Gjerdet barnehage Familiebarnehage Helsetenester Midsund sjukeheim Heimetenesta NAV, sosialtenesta Teknisk admin og fellesutgifter Eigedomsforvaltning Kommunale utleigebustader Oppmåling, byggesak og planarbeid Kommunale vegar, samferdsel Landbruk og viltforvaltning VAR T O T A L T * Kulturskulen: Semesteravgift er budsjettert som salsinntekt og ikkje som brukarbetaling. Feil i budsjett Fordelte utgifter (art 1690:1691) 3,7 million kroner er fordeling av kostnadar for felles vedlikehald mot 3.1 million kroner budsjettert Overføringar med krav til motyting: Samla meirinntekt på nesten 11 million kroner. Meirforbruket kjem mellom anna frå ikkje budsjettert refusjon sjukelønn/fødselspengar frå NAV med nesten 6 million kroner og meirinntekt i forhold til budsjett på refusjonar frå staten med 3,3 million kroner. Mottekne tilskot til vidarefordeling, som spelemiddel, er ikkje budsjettert

23 Finansområdet (sjå eigen finansrapportering per og note 16) Eit svært lågt rentenivå i heile 2012 gir innsparing i kommunen sine finanskostnader. Fordeling av lån mellom fast og flytande rente 40 million kroner fastrente 3,6 % 100 million kroner flytande rente, Nibor 3 md. gsn rente ,92 % Avdrag på lån er i 2012 betalt med 4.8 million kroner. Renter på bankinnskot og renter utlån kom på 2.25 million kroner som er 1 million kroner meir enn budsjettert. Årsaka til auka renteinntekter er positiv rentemargin mellom lånerente og renter på bankinnskot. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ligg no på nesten 80% og er høg Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsutgifter har dei seinare åra blitt ein stadig større del av kommunen sine faste driftsutgifter. I 2011 og i 2012 ser vi at det svært låge rentenivået slår særs positivt ut. Lånegjelda auka med 10,5 million kroner i Midsund kommune har per om lag 150 million kroner i lån. Låg lånerente dei siste 3åra gjer at vi likevel har hatt låge netto finanskostnader.

24 Renter og avdrag på lån i perioden 2008:2012 Netto finanskostnader i perioden i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbyggar Netto lånegjeld per innbyggar auka frå kr ,- i 2011 til kr ,- i Gjennomsnitt for Møre og Romsdal i 2012 er kr ,- Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter auka frå 207 % i 2011 til 214 % i 2012, gsn for fylket er 201 %. Nedbetalingstid på lån sjå finansrapport Midsund kommune ligg framleis høgt når det gjeld lånegjeld og vi har lang gjennomsnittleg rest nedbetalingstid på våre lån.

25 Minimumsavdrag Kommunelov 50 nr 7 set krav til minimumsavdrag for kommunane. Rekneskap MINIMUMSAVDRAG 2012 balanse Fra balansen Fast eiendom Utstyr tomt og grunn ( skal ikke vere med i grunnlag) sum AM Lån i balansen Lån til utlån* Lån til egne formål År 2012 Brutto avskrivinger jf note kapitalkonto/budsjett* Minimumsavdrag Bokførte avdrag avvik -50 Som vist i tabellen ovanfor er betalte avdrag i 2012 om lag kr ,- høgare enn utrekna minsteavdrag etter forenkla formel. Forenkla formel gir ei god tilpassing mellom den årlege nedbetaling av gjelda og den årlege verdireduksjonen på eigedelane (avskrivingane). Alternativt kunne kommunen berekna minimumsavdrag etter vekta modell. Denne modellen skyv avdragsutgiftene meir utover i tid, slik at eigedelar kan vere ferdig avskrivne, og klar for utskifting, før den tilhøyrande gjelda er nedbetalt. Kommunen har betalt tilstrekkeleg avdrag etter vekta modell, og dekkjer dermed krava i KL. Brutto driftsresultat Bruttodriftsresultat viser resultat av den ordinære drifta i kommunen inkludert avskrivingar. Resultatet seier noko om kommunen sin evne til å kunne betale renter og avdrag på lånegjelda si, og om å kunne avsette midlar til seinare år og finansiere deler av årets investeringar. Brutto driftsresultat: skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetningar. For 2012 er brutto driftsresultat 6.2 million kroner. Korrigert for avskriving på 4.4 million kroner (leggast til) og etter fråtrekk av netto finanskostnader på 6.9 million kroner får vi eit positivt netto driftsresultat på 3,6 million kroner. Tabellen viser endring i brutto driftsresultat frå 2009 til 2012 og budsjett 2013 R 2009 R 2010 R 2011 R 2012 B 2013 Brutto driftsresultat netto finans avskrivinger - motpost Netto driftsresultat

26 Netto driftsresultat Fylkesmannen rår kommunane til å ha eit netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene over nokre år, slik at ein i framtida har ein buffer mot uførutsette kostnader og kan auke eigenfinansieringa av investeringar. For Midsund kommune utgjer 3 % om lag 4,9 million kroner. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2009:2012 Eit svært lågt rentenivå i heile perioden 2009:2012 er med på å bidra til eit positivt netto driftsresultat.

27 Årets investeringsrekneskap Investeringar i anleggsmiddel kom på 16.4 million kroner mot regulert budsjett på 16.6 million kroner. For nærare kommentarar om prosjekta viser vi til årsmelding frå einingsleiar. I 2012 var opprinnelig budsjett 21.7 million kroner i investering i anleggsmiddel. Seinare reguleringar av moa på Myratun ned med 3 million kroner, Byggelfeltet i Selvika og Otrøy kyrkje - kyrkjegard. Kjøp av aksjar og andelar: Eigenkapitalinnskot i KLP var på kr ,-. Bundne investeringsfond - avsett kr ,- i 2012 Formidlingslån Dersom kommunen betaler mindre i avdrag på sine lån til Husbanken enn våre lånetakarar har betalt inn til oss, skal meir betalt settast av til bundne investeringsfond. Fondet kan berre nyttast til å dekke avdrag på lån eller å innfri lån. Jamfør GKRS sitt notat om regnskapsføring av formidlingslån. Betalte avdrag 2012 kr ,- Mottatte avdrag 2012 kr ,- Innfrielse startlån 2012 kr ,- Overdekning kr ,- satt av til bundne fond Midsund kommune har per kr ,- på fond Samla bruk av lån i 2012 kom på 16,7 million kroner, herav utlån startlån med 4.1 million kroner Avviksforklaring: Utlån til startlån på 4.4 million kroner og tilsvarende bruk av lån vart ikkje budsjettert eller budsjettregulert i Rekneskapen viser at vi har brukt 1 million meir til Myratun enn regulert budsjett. Vi fekk også inn kr ,- meir i momskompensasjon enn regulert budsjett. Det blir opp til kommunestyret, ved behandling av rekneskapen for 2012, å bestemme om meirinntekt frå momskompensasjon skal settast av til disposisjonsfond eller nyttast i 2013 til finansiering av investeringar og på den måten redusere bruk av lån. Ubrukte lånemiddel per 31.12: Lån til vidare utlån kr ,00 Lån til egne formål kr ,99

28 Regnskapsskjema 2A/B Investering 2A Investering og finansiering Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 avvik Budsjett 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert For nærare kommentarar om framdrifta til dei einskilde prosjekta, sjå årsmeldinga frå einingsleiar. 2B Investeringar administrasjon, oppvekst og helse Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 avvik Budsjett 2013 Visma Enterprise IKT Nye maskin- og programvarer Midsund Sokn Otrøy kyrkje - luftfuktar Midsund Sokn Otrøy kyrkje - kyrkjegardar grøfting og drenering Midsund Sokn Otrøy kyrkje - kyrkjegard opparbeiing felt Midsund Sokn Nord Heggdal kapell - nødutgang IKT Barnehagane Visma IKT Midsund skule 370 IKT Raknes skule 100 Midsund sjukeheim - telefonsentral sum

29 - 28-2B Investeringar Teknisk Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 avvik Felles vedlikehald - anleggsmaskiner Budsjett 2013 Felles vedlikehald - andre mask/utstyr - - Felles vedlikehald - bilar Felles vedlikehald - plentraktor Midsund skule - nybygg prosjektering Gjerdet barnehage Helsesenter - ombygging 350 Myratun Butenesta - Aktivitetssenter Digitale kart Brannvesenet - utstyr Selvika Byggetrinn I og II Kommunale vegar - opprustning 600 Veg og parkeringsplass ved Nord Heggdal kapell Asfaltering kommunale vegar Tomt/grunn Midsund sentrum Midsund Marina Fjellsenden Parkeringsplass Gangveg og veglys Breivikvegen Skilting 100 Kommunale kaier - kai Sundsbøen sum B Investeringar V A R Reg. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2012 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2012 Regnskap 2011 avvik Budsjett 2013 Kommunalt vatn - Midsund Vassverk Kommunale avløp - Ny-Hamn Kommunale avløp - Støttneset Kommunale avløp - Bøen og Brokvika Kommunale avløp overvassgrøft ved Gjerdet Kommunale avløp sum B Investeringar andre Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 avvik Budsjett 2013 Kjøp og sal av eigedom/tomter Diverse sum B sum investeringar Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr. budsjett 2012 Regnskap 2011 avvik Budsjett 2013 sum investering i anleggsmidlar

30 Kostra Finansielle nøkkeltal 2012 Utvikling i nøkkeltall Kjelde SSB Viktig: Så lenge vi ligg langt under gjennomsnitt i Kostra gruppe 5 i frie inntekter per innbyggar og har høgare lånegjeld, må vi ligge godt under i samla driftsutgifter per innbyggar på tenestenivå for ikkje å ende med underskot. Grunnlag for nøkkeltall 2012: Driftsinntekter million kroner Langsiktig gjeld 347,6 million kroner, fordelt med 150 million kroner i lån og 197 million kroner i brutto pensjonsforpliktelse. Innbyggere var 2008 Foreløpige tall -netto driftsutgifter per innbygger på overordnet tjenestenivå 2012 Nr Tenester M idsund Gruppe 5 M øre og Romsdal Landet 1 Administrasjon Utdanning Barnehage Helsetenester Sosiale tenester Pleie og omsorg Kultur og kyrkje Infrastruktur Diverse konserntall

31 DRIFTSREKNESKAPEN 2012 Regnskapsskjema 1 A og 1 B Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finans instrumenter (omløpsm) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrum (omløpsm) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidl regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering (mva komp) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk

32 Regnskapsskjema 1 B fordelt og ufordelt Regnskapsskjema 1 B fordelt Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap Politikk og revisjon Administrasjon og fellesutgifter Tilskot Midsund sokn og andre trudomssamfunn Oppvekst og kultur Vaksenopplæring, PPT og spesialskular Midsund skule Raknes skule og SFO Privat grunnskule Midsund kulturskule Midsund barnehage Nord-Heggdal barnehage Gjerdet barnehage Familiebarnehage Helse- og omsorg admin og fellesutgifter Helsetenester Midsund sjukeheim Heimetenesta Butenesta NAV, sosialtenesta Barnevern Teknisk administrasjon og fellesutgifter Eigedomsforvaltning Kommunale utleigebustader Oppmåling, byggesak og planarbeid Brann- og oljevern Kommunale vegar, samferdsel Landbruk og viltforvaltning VAR sum fordelt 1B Regnskapsskjema 1 B ufordelt Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap Momskompensasjon fra investering Motpost avskriving Kalkulatoriske kostnader VAR Kalkulatoriske kostnader VAR Premieavvik 900 Finansområdet Andre ikkje fordelte inntekt og utgift sum ufordelt 1 B Regnskapsskjema 1 B fordelt og ufordelt

33 INVESTERINGSREKNESKAPEN 2012 Regnskapsskjema 2 A Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 Investeringer i anleggsmidler ( jf spesifikasjon 2 B) , , , ,22 Utlån og forskutteringer , ,00 Avdrag på lån , ,00 Avsetninger , Årets finansieringsbehov , , , ,22 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,32 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 Andre inntekter , ,00 Sum ekstern finansiering , , , ,32 Overført fra driftsregnskapet , , , ,90 Bruk av avsetninger Sum finansiering , , , ,22 Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2 B Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap Visma Enterprise (21) , , , , IKT Nye maskin- og programvarer (60) , Midsund Sokn Oterøy kyrkje - luftfuktar (5) , , , Midsund Sokn Oterøy kyrkje - kyrkjeg grøft/dren felt H,I,J , Midsund Sokn Otrøy kyrkje - kyrkjegard opparbeiing felt H , , , , Midsund Sokn Nord Heggdal kapell - nødutgang (9) , IKT Barnehagane Visma , Midsund sjukeheim - inventar og utstyr (telefonsentral) , , , Felles vedlikehald - anleggsmaskiner , Felles vedlikehald - bilar , Plentraktor , Midsund skule , Gjerdet barnehage - nybygg/nyanlegg (84) , , , Myratun (65) , , , , Butenesta - Aktivitetssenter nybygg/nyanlegg (83) 599, , Digitale kart (56) , , , Brannvesenet - utstyr (81) , , , Selvika Byggetrinn I og II (15) , , , , Veg og parkeringsplass ved Nord Heggdal kapell (67) , , , , Asfaltering kommunale vegar (73) , , , , Tomt/grunn Midsund sentrum Midsund Marina (76) 6 754, , , Fjellsenden Parkeringsplass (86) , , , , Gangveg og veglys Breivikvegen (k-sak juni 2012) , , Kommunale kaier - kai Sundsbøen (77) , Kommunalt vatn - Midsund Vassverk (59) , , , Kommunale avløp - Ny-Hamn (87) , , , Kommunale avløp - Støttneset (31) , , Kommunale avløp - Bøen og Brokvika (33) , Kommunale avløp overvassgrøft Gjerdet (88) , Kommunale avløp , , , Kjøp og sal av eigedom/tomter (97) , , , Diverse (99) 4 526, Sum investering i anleggsmiddel , , , ,00

34 Økonomiske oversikter drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,67 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,17 Overføringer med krav til motytelse , , , ,06 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,30 Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , , , ,20 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,07 Sosiale utgifter , , , ,62 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,84 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,82 Overføringer , , , ,62 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,33 Sum driftsutgifter , , , ,64 Brutto driftsresultat , , , ,56 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,68 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån , ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,68 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,29 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,29 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,61 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,95 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond , , , ,37 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger , , , ,37 Overført til investeringsregnskapet , , , ,90 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk , ,77 Avsatt til disposisjonsfond , , , ,00 Avsatt til bundne fond , , , ,65 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger , , , ,32 Regnskapsmessig mindreforbruk ,

35 Økonomiske oversikter investering Økonomisk oversikt - investering Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 Andre salgsinntekter , ,00 Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter , ,00 Utgifter Lønnsutgifter ,48 Sosiale utgifter ,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,05 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer , , , ,84 Renteutgifter og omkostninger , ,85 Fordelte utgifter Sum utgifter , , , ,22 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , ,00 Utlån , ,00 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond , Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner , ,00 Finansieringsbehov , , , ,22 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,32 Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån , ,00 Overført fra driftsbudsjettet , , , ,90 Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering , , , ,22 Udekket/udisponert

36 Økonomiske oversikter anskaffelse og anvendelse av midler Økonomisk oversikt - anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap 2012 Reg. budsjett 2012 Oppr.budsjett 2012 Regnskap 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,20 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,00 Sum anskaffelse av midler , , , ,20 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,64 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,37 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,14 Sum anvendelse av midler , , , ,15 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,05 Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Endring i arbeidskapital , , , ,05 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,42 Bruk av avsetninger , , , ,37 Til avsetning senere år Netto avsetninger , , , ,05 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,43 Interne utgifter mv , , , ,43 Netto interne overføringer , ,00 -

37 Økonomiske oversikter balansen Økonomiske oversikter - balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler , ,74 Herav: Faste eiendommer og anlegg (12) , ,35 Utstyr, maskiner og transportmidler (12) , ,00 Utlån , ,39 Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler (5) , ,00 Pensjonsmidler (2) , ,00 Omløpsmidler , ,03 Herav: Kortsiktige fordringer , ,90 Konserninterne kortsiktige fordringer (4) - - Premieavvik (2) , ,01 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,12 SUM EIENDELER , ,77 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,46 Herav: Disposisjonsfond (6) , ,00 Bundne driftsfond (6) , ,88 Ubundne investeringsfond (6) , ,20 Bundne investeringsfond (6) ,00 - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (17) , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest (17) - - Regnskapsmessig mindreforbruk (18) ,88 - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto (7) , ,62 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser (2) , ,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån (16) , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld , ,31 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld (4) , ,31 Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,77

38 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,28 Herav: Ubrukte lånemidler , ,28 Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti (20) ,55 - Motkonto til memoriakontiene , ,28 Økonomiske oversikter endring av arbeidskapital Oversikt endring arbeidskapital (1) Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,38 Endring ihendehaverobl og sertifikater - - Endring kortsiktige fordringer , ,01 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,63 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,64 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,27

39 Noter til regnskap 2012 Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr ( ) kr Endring arbeidskapital i balansen kr

40 Note 2 Pensjon (FKR 5 nr. 2) Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen over de neste 15 årene. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger ( 13-5): KLP SPK Forventet avkastning pensjonsmidler 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % Forventet årlig lønnsvekst 3,16 % 3,16 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 3,16 % 3,16 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik (tall i hele tusen) Pensjonskostnad (F 13-1, C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F 13-1, E) Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr

41 Spesifikasjon av estimatavvik Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler forpliktelser midler forpliktelser Faktiske midler/forpliktelser ( forrige år) Estimerte midler/forpliktelser ( dette år) Årets estimatavvik (01.01.) Akkumulert avvik tidligere år ( dette år) Amortisert avvik dette år Akkumulert estimatavvik dette år Note 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Beløp pr Utløper Gitt overfor - navn lånenummer dato Stiftelsen Midsund Boligselskap kr kr Stiftelsen Midsund Boligselskap kr kr Tøndergård Skole 9814 kr kr Sum garantiansvar kr kr Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven 11 og 27 (FKR 5 nr. 4) Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Gjemne kommune-bofelleskap i Molde kr kr - kr kr - Nesset kommune-bofelleskap i Molde kr kr - kr kr - Aukra kommune legevaktsamarbeid kr - kr - kr - kr - Sandøy kommune legevaktsamarbeidkr - kr kr - kr Sum kortsiktige poster kr kr kr kr

42 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) Eierandel i Balanseført verdi Balanseført verdi Selskapets navn selskapet Midsund Boligselskap stiftelse 100,00 % kr kr Muritunet AS kr kr Midsund bustadstifting 66,00 % kr kr Møreaksen AS 27,62 % kr kr Nordøyvegen AS kr kr Tresfjordbrua AS 0,97 % kr kr KLP egenkapitalinnskudd kr kr Kontrollutvalgsekretæriat SKR kr kr Lyngja Borettslag kr kr Lyngja Borettslag kr kr Rakvåg vassverk AL kr kr Søre Midøy vassverk AL kr kr Sør-Heggdal vassverk AL kr kr Romsdal Processing AS 11,11 % kr kr GassRor IKS kr kr Molde Lufthavnutvikling AS 0,65 % kr kr Samspleis AS kr kr Sund bredbånd AS 11,64 % kr kr Astero AS 1,81 % kr kr Destinasjon Molde og Romsdal AS 3,32 % kr kr Komvekst AS kr kr Kystlab 1,25 % kr kr Sum kr kr

43 Note 6 Avsetning og bruk av fond (i hele tusen) (FKR 5 nr. 6) Samlede avsetninger og bruk av avsetninger i året Beholdning kr kr Bruk av avsetninger kr kr Avsetning til senere år kr kr Beholdning kr kr Disposisjonsfond Beholdning kr kr - Bruk av fondet i driftsregnskapet kr - kr - Bruk av fondet i investeringsregnskapet kr - kr - Avsetninger til fondet kr kr Beholdning kr kr Bundne driftsfond Beholdning kr kr Bruk av fondene i driftsregnskapet kr kr Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Avsetninger til fondene kr kr Beholdning kr kr Ubundne investeringsfond Beholdning kr kr Avsetninger til fondene kr - kr - Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Beholdning kr kr Bundne investeringsfond Beholdning kr - kr - Avsetninger til fondene kr kr - Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Beholdning kr kr -

44 Note 7 Kapitalkonto (FKR 5 nr. 7) DEBET KREDIT Saldo (underskudd i kapital) ,62 Saldo (kapital) 0,00 De be tposte r i å re t: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler Kre ditposte r i å re t: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og ,00 transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0,00 Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler 0,00 Nedskrivning aksjer/andeler 9 000,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Redusert egenkapitalinnskudd KLP 0,00 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Avdrag på utlån - driftsregnskapet ,00 Utlån - driftsregnskapet ,00 Avdrag på utlån - investeringsregnskapet ,00 Utlån - investeringsregnskapet ,00 Avskrivning på utlån - driftsregnskapet ,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Avskrivning på utlån - investeringsregnsk. 0,00 Bruk av lånemidler ,29 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) 0,00 Endring pensjonsmidler (reduksjon) 0,00 Endring pensjonsmidler (økning) ,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 Urealisert kursgevinst utenlandske lån 0,00 Balanse (kapital) 0,00 Balanse (underskudd i kapital) , , ,91 Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR 5 nr. 8) Midsund kommune har ikkje solgt finansielle anleggsmidler i 2012 Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (FKR 12 nr. 3) Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp : Interkommunalt tiltak jf. koml 27 Overføring fra Midsund kommune (kontorkommunen) Overføring fra Gjemnes kommune Overføring fra Nesset kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Bukollektiv Molde Bukollektiv Molde Bukollektiv Molde kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr - kr kr kr kr ( ) kr (29 537) kr (19) kr kr kr kr - kr - kr -

45 Note 10 Kommentarar til vesentlige poster i regnskapet Midsund kommune mottok kr ,- i ekstra skjønnsmidler fra Fylkesmannen fordi vi fulgte forpliktende plan for økonomistyring og kontroll. Engangsutbetaling Note 11 Vesentlige transaksjoner Opprinnlig budsjett og regulert budsjett la opp til at all momskompensasjon fra investeringer i 2012 skulle tilbakeførast til investeringsregnskap og redusere behov for lånefinansiering. Minimumskravet for overføring i 2012 er på 60 %. Regnskapet viser at vi fikk inn kr ,- kroner mer enn regulert budsjett. Overføring til investeringsregnskapet skal følge budsjett. Merinntekten blir derfor stående i drift og øker regnskapsmessig mindreforbruk tilsvarende. Kommunestyret kan ved behandling av regnskap 2012 bestemmer om midlene skal avsettes til disposisjonsfond eller disponeres til finansiering av investeringer i 2013, i så fall legges det fram egen budsjettendringssak i Note 12 Anleggsmidler Boliger, skoler, veier, kai,var Adm.bygg, sykehjem, lager mv. Tomt, grunn SUM Brannbil Inngående balanse Årets tilgang Årets salg av anleggsmiddel Årets avskriving Utgående balanse Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ved nedskrivning av anleggesmidler bør det opplyses om forutsetningene som er lagt til grunn for Note 13 Investeringprosjekter EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner, transportmiddel Vedtatt Regnskapsført Gjenstår av kostnads- Sum regnskaps- kostnads- Prosjekt ramme tidligere år ført ramme Myratun Bufelleskap Butenesta nytt aktivitetssenter Midsund skule Gjerdet barnehage

46 Myratun: ny netto budsjettramme på 12.8 million kroner ble gitt av kommunestyret i k-sak slik: Brutto ramme 22.4 mill kroner (22,7-0,3). Det skal trekkast frå investeringstilskudd 5.3 million kroner og momskompensasjon (100%) 4.3 million kroner. Netto ramme 12.8 million kroner Aktivitetssenter Butenesta: ny budsjettramme 4.5 million kroner til nybygg i k-sak I k-sak vedtok kommunestyret at inn til kr ,- av ramme kan brukes til innkjøp av inventar og utstyr til Istadbygget som det nå er ingått leieavtale med. Midsund skule: I budsjett for 2011 (sjå også 2010 og 2009 ) ble det vedtatt å bygge ut Midsund skule til ny felleskole innenfor en brutto ramme på 52,5 million kroner, finansiert med bruk av 12 mill kroner av ubunde investeringsfond,10 million kroner av momskompensasjon (100%) og resterende med lån. Gjerdet barnehage: Vedtak i kommunestyresak med ei kostnadsramme 22,2 million kroner samt nytt vedtak i kommunestyresak om økei ramme til million kroner Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Midsund kommune har ikke markedsbaserte finansielle omløpsmidler per Note 15 Obligasjoner som holdes til forfall Midsund kommune har ikke obligasjoner som holdes til forfall per Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) 50 nr. 7, ved å : beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. (i heile tusen) År 2012 Utgiftsførte avdrag i driftsrekneskapen Minimumsavdrag - kapitalslit på lånefinansierte anleggsmiddel Avvik Midsund kommune har betalt inn tilstrekkelig med avdrag i 2012 etter den forenklede formelen 48

47 Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder : Lån til selvkostområdene i kommunen Vann - og avløpssektoren Andre selvkostområder - - Lån til kirkelige formål * Startlån og formidlingslån Andre utlån - - Ubrukte lånemidler Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder * Kommunens totalte langsiktige gjeld * lån til kirkelige formål er anslag basert på bokførte investeringer Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser rente Langsiktig gjeld med fast rente : KBN kr ,60 % Langsiktig gjeld med flytende rente : KBN kr ,61 % Langsiktig gjeld med flytende rente : Husbanken kr ,25 % * Midsund kommune fikk i 2012 fra Husbanken rentekompensasjonfordelt slik: kr ,- for låneramme på 4.9 mill Note 17 Endringer i regnskapsprinsipp Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i Konto for endring av regnskapsprinsipp består pr av følgende poster: Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Varebeholdning 0 Kompensasjon for mva Obligasjoner 0 0 Innlemming av lærlingetilskudd 0 Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot endring av regnskapsprinsipp (alle tall i hele tusen) Dette framkommer i balansen på følgende kontoer Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum Note 18.1 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk i drift Per har kommunen udisponert regnskapsmessig mindreforbruk under egenkapitalen i balansen på kr ,88 Note 18.2 Udekket udisponert i investeringsregnskapet Midsund kommune har ikke udekket/udisponert fra investeringsregnskapet under egenkapitalen i balansen per

48 Note 19 Vesentlige forpliktelser Midsund kommune har i tillegg til driftsavtaler med kommuneleger og fysioterapeut periode beløp Idavoll - Leie av lokaler 2006: Istadbygget - Leie av lokaler 2011: Note 20 Selvkostområder SELVKOSTKALKYLE V A R Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing Direkte driftsutgifter Henførbare indirekte driftsutgifter Kalkulatoriske rentekostnader Kalkulatoriske avskrivinger Andre inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Årets finansielle resultat Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd Kontrollsum (subsidiering) Saldo selvkostfond/fremførtbart underskudd per Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av Saldo på selvkostfond/fremførbart underskudd per Nøkkeltall Årets finansielle dekningsgrad i % 136,7 97,6 95,6 96,9 101,2 Årets selvkostgrad i % 100,0 100,0 100,4 102,6 100,3

49 Note 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i kommunen i 2012 var 154 fordelt på 252 tilsette. Ytelser til ledende personer Rådmann kr kr Ordfører kr kr Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Kommunerevisjonsdistrikt nr 3 i Møre og Romsdal IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr for revisjon, rådgivning og andre tjenester. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Note 22 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Rådmannen har ikke kjennskap til hendelser etter balansedagen som har betydning for resultatet for Note 23 Samlet ekstern gjeldsforpliktelse Kommunen er ansvarlig for gjeld i kommunale foretak og en andel av gjeld i Foretak/samarbeid RIR IKS (4%) Molde og Romsdal Havn IKS (12%) Regnskapene for RIR IKS og Molde og Romsdal Havn IKS er ikke tilgjengelig per 15. februar 2012 slik at oversikt over lånegjelden deres per er ikke med Gjennom kommunens 4 % eierandel i RIR IKS og 12 % eierandel i Molde og Romsdal Havn IKS hefter kommunen iht. lov om interkommunale selskaper for en andel av selskapenes forpliktelser. Selskapenes kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende overfor selskapet. Sannsynligheten for at kommunen må innfri selskapenes forpliktelser vurderes til å være liten

50 Note 24 Utgiftsført estimert tap på krav Det er utgiftsført for estimerte usikre krav i balansen pr : Utgiftsføringen har redusert balanseverdiene for følgende poster: Kortsiktig fordring-interimskonto Kortsiktig fordring-husleie Kortsiktig fordring - Pleie og omsorg Kortsiktig fordring - Kommunale gebyr Totale utgifter belastet driftsregnskapet Note 25 Netto driftsresultat Netto driftsresultat iht. årsregnskapet For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om hvordan driften i kommunen har vært siste år, må det korrigeres for følgende forhold: - Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet*,** * 3 % av driftsinntekter utgjør ca 4.8 mill i netto driftsresultat i 2012 **2.5 mill kr av nto driftsresultat på 3.6 mill kr kjem i frå momskompensasjon på årets investeringar

51 Finansrapport per 31. desember 2012 Midsund kommune sitt finansreglement vedteke 18. november 2010 seier at finansrapport skal leggast fram for kommunestyret kvar tertial. Likvide midlar Midlar meint til driftsformål, ubunde investeringsfond og ubrukte lånememiddel er alle plassert i bankinnskot i norske sparebankar. Samla bankinnskot per 31.desember 2012 var på 40,3 million kroner. * Renter per 31.desember 2012 kom på om lag 2.2 million kroner Bankinnskot % % Sparebank % Sparebanken Møre % % Sunndal Sparebank % % sum % % * samla innskot er eks skattetrekksmidlar og midlar til næringsfond Innskot med bindingstid per million kroner med 3,7 % rente på innskot, bindingstid ,5 million kroner med 3,3 % rente på innskot, 14 dagars varslingsfrist ved uttak over 5 million kroner Utvikling i frie driftslikvider 2009:2012 Frie driftslikvider - midlar som ikkje er bundne opp til investeringsformål eller til bunde formål i drift. Driftslikvider (mill) eks skattetrekksmidlar Disp fond Bundne driftsfond Ubundne inv fond Bundne investeringsfond Ubrukte lånem Frie driftslikvider Vi ser at vi har ei positiv utvikling av frie driftslikvider frå 2009 til Vi har i 2012 hatt einskilde bankinnskot som var høgare enn beløpsgrensa i finansreglementet på 10 million kroner. Rådmannen vil følgje opp dette slik at det blir samsvar mellom einskilde bankinnskot og finansreglement. Rådmannen meiner elles at forvaltninga av kommunen sine likvide midlar er i samsvar med vedteke finansreglement. Gjeldsportefølje Midsund kommune hadde per ,1 million kroner i samla lånegjeld Kommunalbanken egne formål Husbanken egne formål Husbanken vidare utlån

52 Vilkår på lån Kommunalbanken To lån knytt til Nibor -3 md basert rente. Per 18.feb 2012 var rente 1,910 % og margin pluss 0,250 %. Eit lån på 40 million kroner i KBN med 4 års bindingstid og effektiv rente på 3,6%. Resterande lånegjeld på 10,5 million er teke opp i Husbanken til flytande rente. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter per Netto lånegjeld endring sum lån , , ,31 utlån , , ,95 ubrukte lånemiddel , , ,60 netto lånegjeld , , ,95 driftsinntekter , , ,78 nto lånegjeld i % av DI 76,48 % 75,18 % 1,30 % (nto lånegjeld = samla lån utlån og ubrukte lånemiddel) Netto lånegjeld aukar med 8 mill kroner frå 2011 til 2012 og med 1,3 % sett i forhold til driftsinntektene. Nedbetalingstida på lån i antall år Midsund har hatt for lang nedbetalingstid. Vi ei positiv utvikling i nedbetalingstida og at vi ut i frå økonomiplan kjem ned på eit meir akseptabelt nivå i (nedbetalingstid = IB langsiktig gjeld fråtrekt pensjonsforpliktingar og lån til vidare utlån/ avdrag. Regnskapstal 2010:2012. Økonomiplan (oppr) 2013:2016) «Ein kommune med middels utskifting av bygningsmassen og som betalar minste tillatne avdrag vil normal ha ei attståande avdragstid på litt over 20 år» (frå Fylkesmannen sin rapport om utvikling i kommuneøkonomien 2011)

53 Oversikt over lån i 2012 LÅN 2012 Saldo Saldo Renteutgifteutgifter Avdrags- Balansen Lån Rente ,53 % Husbanken drift ,53 % Renteutgifter Avdragsutgifter Balansen Lån Rente ,20 % ,24 % ,21 % ,25 % ,20 % ,39 % Formidlingslån ,25 % Balansen Lån Saldo Rente Renteutgifter Avdragsutgifter mnd Nibor ,60 % mnd Nibor - 5, mnd ,55 % mnd nibor ,60 % drift ,92 % Kommunalbanken ,92 % I alt Saldo Renteutgifter Avdragsutgifter Rente Lån i Kommunalbanken med en restgjeld på 39,151 million kroner per har fast rente (effektiv) på 3,6 % frå 8. november 2011 og i 4 år. Samla renter og avdrag i 2012 er inkludert renter på byggelån og avdrag på formidlingslån (startlån) som førast i investeringsrekneskapen. Midsund kommune sine lån i Kommunalbanken er delt i 3 lån der det eine lånet er på 82.4 million kroner og utgjer 55 % av samla gjeldsportefølje. Finansreglementet seier at eit einskild lån ikkje skal utgjere meir enn ¼ av kommunen si samla gjeldsportefølje. Rådmannen vil følgje opp dette slik at det blir samsvar mellom spreiing av kommunen sine lån og finansreglement. Rådmannen meiner elles at forvaltninga av kommunen si gjeldsportefølje er i samsvar med vedteke finansreglement. Langsiktige finansielle aktiva Midsund kommune har ikkje sett av eigne midlar til meir langsiktige finansielle aktiva Midsund 31. mars 2013 Ketil Ugelvik rådmann

54 - 53 -

55 - 54 -

56 Politisk organisering Kommunestyret er det øvste politiske organet i Midsund. Politisk organisering i 2012: Hausten 2011 var det kommuneval og nytt kommunestyre fekk slik samansetjing: Oversikt parti og representantar etter valet hausten 2011: Kommunestyret: Einar Øien (FRP), Stig Otto Dyrseth (FRP), Ivar Blø (FRP), Tor Jarle Sporsheim (FRP), Oddny Lisbeth Midtbø Rød (FRP), Robin Mikal Sørlie (H), Kolbjørn Ove Stølen (H), Inger Kristin Løken (H), Audun Hånes (H), Bjørn Wang (V), Frits Inge Godø (V), Johan Oppen (V), Per Håvard Klauset (SP), Odd Helge Gangstad (SP), Anette Giæver Hoel (SP), Arnstein Misund (KRF) og Olav Sjøvik (KRF) Formannskapet: Einar Øien (FRP), Oddny Lisbeth Midtbø Rød (FRP), Robin Mikal Sørlie (H), Odd Helge Gangstad (SP) og Bjørn Wang (V) Oppvekst- og kulturutval: Kolbjørn Ove Stølen (H), Liv Pedersen Løken (FRP), Ann Kristin Holten (V), Morten Søvde (KRF) og Anette Giæver Hoel (SP) Ungdomsrådet: Nora Dyrseth Blø, Eirin Høgset, Sarah Liason, Simon Sandnes Midtbø og Håvard Bjørnerem Råd for funksjonshemma: Erna Drønnesund, Atle Tangen, Eva Midtbø, Ivar Blø og Olav Sjøvik Administrasjonsutvalet: Formannskapet sine medlemmar + 2 representantar frå dei tilsette: Minna Unogardt, Fagforbundet og Gunn Lech/ Oddny Grete Gangstad Utdanningsforbundet/ Delta Helse- og omsorgsutval: Tor Jarle Sporsheim (FRP), Svein Misund (V), Eli Linda Nesje (KRF), Liv Sissel Fanum (SP) og Audun Hånes (H) Eldrerådet: Eldbjørn Orvik, Anne Kari Heggdalsvik, Ivar Havnen, Svein Misund og Gunnlaug Tangen Friluftsrådet: Frits Inge Godø, Wenche Rakvåg, Anna Lena Hole, Tove Bjørnerem, Oddbjørn Opstad, Reidar Heggdal og Gry Sletten I K-sak 11/65 vart det vedteke ny politisk struktur, der ein oppretta helse-og omsorgsutval og oppvekst-og kulturutval. Reglement og delegasjonsreglement vart politisk behandla i mars 2012.

57 Administrativ organisering Kommunen har pr om lag 154 årsverk fordelt på 252 tilsette. Rådmannen leiar ein organisasjon etter funksjonane: Stab/støtte: Servicekontoret Økonomiavdeling leia av økonomisjefen Personalsjef Rådgjevar oppvekst har også ansvar for vaksenopplæringa/god helsekoordinator IKT- avdeling Bibliotek Kulturskule Ansvara Barnevern, Tøndergård og PPT, samt saksbehandling tiltakssaker/næringsfond ligg direkte under rådmannen Einingane: Teknisk (reinhald, uteavdelinga, teknisk administrasjon, VAR) Midsund skule Raknes skule og SFO Gjerdet barnehage (4 avdelingar) Midsund barnehage (3 avdelingar) Nord- Heggdal barnehage, nedlagt 4. juni 2012 Helse og omsorg (avdeling Butenesta, avdeling Heimebasert omsorg, avdeling helsesenteret og avdeling Sjukeheimen) Nav -sosialteneste Einingsleiarane har personal og budsjettansvar for sine einingar innafor fullmakter gitt av rådmannen. Kostra 2012 Foreløpige Kostra tal 2012 for Midsund kommune ligg ved i vedlegg 1. Det er ikkje gjort noko nærare analyse av tala per i dag. Rådmannen vil ta ein gjennomgang av tenesterapportering på utførte timar, antall årsverk med vidare først og kjem attende med kommentarar seinare i 2012.

58 Fakta om Midsund kommune Folketal Ved årsskiftet 2012/2013 budde det 2010 personar i Midsund, dvs ein auke på 22 personar siste året. Det vart fødd 16 og 23 døydde og ein fekk med det eit fødselsunderskot på 7. Tilflytting 91, av dette 24 frå utlandet og 64 flytta ut. Netto innflytting på 27 og ein total folketalsauke på 20. Midsund I alt Alder Begge kjønn Menn Kvinner Folkemengd, etter kjønn, alder og kommune. 1. januar Kjelde SSB Befolkning pr SUM Kjelde: SSB Næringsliv Midsund har eit maritimt prega næringsliv med havgåande fiskefarty, fiskeforedlingsbedrifter, oppdrett og offshore relatert industri har vore prega av høg aktivitet. Midsund Næringsforum (tidlegare Midsund Vekst) fungerer som etablerarstøtte gjennom HoppID samarbeidet med fylket. Formannskapet er tiltaksnemnd. Næringsfondet fekk eit påfyll på kr 1.1 mill i Viser til eige vedlegg. Likestilling mellom kjønna Det er gjort lite forsking spesifikt for Midsund. Arbeidsmarknaden og næringslivet i Møre og Romsdal speglar i større grad enn mange andre fylke ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringane. Eit kystfylke med ein sterk marin og maritim sektor har også gjort til å forsterke tradisjonelle kjønnsroller historisk og kulturelt. Historisk har mange menn hatt arbeidsstad på sjøen og vært borte i lange periodar. Dette har kravd at kvinner har tatt hovudansvar for barn og heim, og har av praktiske og økonomiske årsaker ikkje kravd ein like sterk arbeidstilknyting for kvinner. Møre og Romsdal er også det fylket der tettleiken av akademikarar er lågast i heile landet. Midsund ligg godt under fylkessnittet for høgare utdanning.

59 Andel barn 1-5 år i barnehage Kvinneandel Kommunestyrerepr 2011 Utdanningsnivå blant kvinner og menn Deltaking i arbeidsstyrken, og menn 20-66år Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner og menn Andel sysselsatte i deltid, kvinner og menn, år Andel fedre med fedrekvote eller mer Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur Grad av kjønnsbalanse i offentlig forvaltning Grad av kjønnsbalanse i privat sektor Andel kvinnelige ledere Likestillingsindeks Molde 0,95 0,98 0,82 0,92 0,69 0,4 0,70 0,62 0,61 0,69 0,63 0,69 Haram 0,91 0,81 0,79 0,894 0,56 0,22 0,57 0,49 0,48 0,67 0,45 0,60 Vestnes 0,89 0,61 0,69 0,92 0,64 0,26 0,62 0,47 0,47 0,59 0,67 0,57 Midsund 0,91 0,35 0,58 0,95 0,51 0,21 0,71 0,41 0,38 0,55 0,60 0,63 Sandøy 0,83 0,53 0,68 0,886 0,48 0,18 0,54 0,58 0,37 0,57 0,45 0,53 Aukra 0,89 0,95 0,65 0,926 0,6 0,29 0,56 0,68 0,58 0,67 0,59 Fræna 0,88 0,71 0,54 0,917 0,63 0,3 0,58 0,60 0,35 0,65 0,65 0,59 Kjelde: SSB Likestillingsindeksen er samansett av ulike indikatorar; jo høgare tal og nærare 1, dess høgare grad av likestilling er det i kommunen. Det mest framtredande for dei kommunane som skårar lågare på indeksen, og som hamner i gruppa lav grad av likestilling, er at verdiane på indikatorane for fordeling av høvesvis inntekt, deltidsarbeid, leiarar i kommunen og kommunestyrerepresentantar er vesentlig lågare enn for landssnittet. Midsund har låg skår på kvinneandel i kommunestyret, relativ låg andel med kvinner med høgare utdanning (dette gjeld også menn), låg kvinneinntekt. Sosial, kulturell, religiøs og politisk likestilling i lokalsamfunnsutvikling. Midsund har i løpet av ein 10-års periode gått frå å vere eit relativt homogent kystsamfunn med etnisk norsk befolkning, til eit samfunn der fleire og fleire har ein annan etnisk og kulturell bakgrunn. Dette medfører integreringsutfordringar og krav til nye offentlege tenester. Utan innvandrarane hadde folketalet i kommunen vore i sterk tilbakegang og lokalt næringsliv hadde mangla arbeidskraft. Fleire av innvandrarane har og skaffe seg sine eigne arbeidsplassar. I følgje fylkesstatistikken for 2011 utgjorde innvandrarbefolkninga 175 personar, dvs 8.9 % av folketalet i Midsund. Snittet for Møre og Romsdal er 7 %, medan landssnittet er 10,2 %. Kommunen yter tilskot til andre religiøse trudomssamfunn etter regelverk og i prosent av tilskot til Midsund sokn.

60 Lokal og regional utviklar Kommunen har arbeidd med fleire reguleringsplanar. Likeins har kommunen vore ein aktiv samarbeidspart i Møreaksen AS, i lokaliseringsdebatt nytt Molde sjukehus i regi av ROR, og GassROR mm. Tenesteleverandør Det har ikkje vore vesentlege omleggingar i drifta og tenesteleveransane til kommunen i Rekruttere og behalde Sjukdom og vakanse har også i 2012 sett sitt preg på fleire områder innan stab/støttefunksjonane. Dette har medført større arbeidspress på dei som har vore igjen og kapasitetsproblem i tenestene. Innan helse og omsorg, samt skule/barnehage er det mangel på fagfolk, og særskilt vanskelig å rekruttere lovpålagt kompetanse. Vi har derfor framleis problem med å oppretthalde lovpålagt kompetanse i tenestene i periodar Kompetanseutvikling Kommunen har 2 lærlingplass pt innan helse og omsorg og 1 innan barnehage og skule. Vår forplikting ovanfor KS er 1 per 1000 innbyggjarar. Nærvær Det var ei positiv utvikling i arbeidsnærværet for kommunen sett under eit frå 2009 til I 2012 er der ein reduksjon i nærvær frå 93,9 % i 2011 til 92,9% i 2012 Organisasjonen under eit har arbeid mykje med fokus på faktorar som gjev arbeidsnærvær også i 2012, IA-avtalen og samarbeid aktivt med bedriftshelsetenesta. Sjukefråvær (%) ,0 6,3 6,1 7,4 Sjukefråvær Eigenmelding, 1-8 dagar 1 % 0,8 % 0,9 % 1,3% (bedriftsbetalt) Bedriftsbetalt, 9-6 dagar 0,3 % 0,3 % 0,4 % 0,5% Trygdebetalt, dagar 5,8 % 5,0 % 4,9 % 5,4% Totalt 8 % 6,3 % 6,1 % 7,4% Helse- miljø og sikkerheit Det vert arbeidd systematisk med helse, miljø og tryggleik. Kommunen fikk i mai 2010 tilsyn av Arbeidstilsynet og fikk i august 2010 fleire relativt store pålegg på internkontrollen. Alle pålegga er per dato ikkje lukka. Likestilling mellom kjønna Kommunesektoren er ein typisk kvinnearbeidsplass. Innan einingane Sjukeheimen og Heimetenesta, samt barnehagane er det, med få unnatak, berre kvinner som er tilsett. I dei andre einingane/ stab er noko jamnare kjønnsfordeling. Kjønnsfordelinga i kommunen si toppleiing (einingsleiarar og stabsleiarar) per kvinner og 5 menn.

61 Tilsetting av personar med anna nasjonalitet enn norsk Vi får i aukande grad søkjarar frå utlandet til alle stillingar, også utanom annonsering. Søkjarar har i stor grad røter i tidlegare austblokkland og EU-området. Nokon er allereie etablert i Midsund, andre ønskjer å flytte hit. Svært få har så langt hatt tilstrekkelege norskkunnskapar. Vi har etter kvart mange tilsette med innvandrarbakgrunn, særskilt innan helse- og omsorg og reinhald. Tilsetting av personar med redusert helse og/eller funksjonshemmingar Gjennomsnittleg alder på dei tilsette i Midsund var 44 år (2010), med ca 1 prosentpoeng reduksjon siste år. Høg gjennomsnittsalder gjev aukande utfordringar med tilrettelegging ved sviktande helse i form av tilrettelegging av arbeidssituasjon eller tilbod om nye oppgåver. Mange av våre tilsette arbeider i deltidsstillingar, og ønskjer større stilling. Desse personane har fortrinn til høgare stillingsprosent før vi kan lyse ut. Med trong økonomi vert mulegheitene til å finne gode løysingar som stettar alle behov utfordrande. Vi har i heile organisasjonen lagt til rette for ca 10 arbeidspraksisplassar i samarbeid med NAV for arbeidsutprøving i tråd med IA-avtalen. Midsund kommune har mange tilsette som kombinerar deltidsarbeid med uføredel. Grunna små forhold finn vi ikkje å gå nærare inn på omfang. Medverknad og samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane Hovudavtalen mellom KS og partane i kommunesektor stadfestar i 1-2 at dei tillitsvalde er representantar for vedkommande organisasjonar sine medlemmar ovanfor arbeidsgjevar. Arbeidstakarar, tillitsvalde og arbeidsgjevar har rett og plikt til å gjere sitt beste for å skape eit godt samarbeid i heile kommunen og på den einskilde arbeidsplass. Medråderett vert utøvd ved representasjon i lovbestemte organ og andre utval, og gjennom ordninga med tillitsvalte. Partane skal som hovudregel vere representert i ad hoc utval. I 2012 var følgjande arbeidstakarorganisasjonar representert: FO, Fagforbundet, Delta, Utdanningsforbundet. Hovudtillitsvalte, hovudverneombod, rådmann og personalsjef har fellesmøte kvar 3. veke og elles ved behov. På desse møtepunkta er ein fast innom HMS, endring- og omstillingsprosessar og organisering/fordeling og kontroll med arbeidet. Interkommunale samarbeid Midsund kommune har gått inn i mange interkommunale samarbeid. Ansvaret for oppfølging av desse tilligg rådmannen. Rådmannen har vidaredelegert oppfølging av avtaler til einingsleiarane. Oversikt over ulike samarbeid, sjå vedlegg 2 til årsrapport 2012

62 Årsmelding 2012 Hovudverneombod Hovudverneombodets viktigste oppgave er å være talerør for arbeidstakerne i verne- og arbeidsmiljøspørsmål. I 2012 har vi hatt verneombodssamlinger to gonger; ei på våren og ei på høsten. Tema i vår var verneombodet sine oppgåver, gangen i vernearbeidet og systematisk arbeid. I haust hadde vi besøk av Ingeborg Hiller og Tove Istad frå NAV Arbeidslivssenter, og dei kom inn på kva verneombodet sin rolle var i IA-arbeidet. Hovudverneombodet er fast medlem av AMU, og dette året er HVO leiar. HVO er AKANkontakt. Samarbeidet med dei hovudtillitsvalde er godt. HVO deltek på møter saman med dei hovudtillitsvalde og rådmannen. Det er 4 nettverk for hovudverneomboda i Møre og Romsdal. HVO i Midsund deltek i nettverket for Romsdal. Vi hadde to samlingar i Molde, ei på vinteren og ei på hausten. Vi melder inn saker som vi ønsker skal bli drøfta, samt informasjon og erfaringsutveksling. Vi hadde ei samling for HVO i Møre og Romsdal. Hovudtema for konferansen var: Samhandlingsreforma - arbeid i Møre og Romsdal, samhandling og involvering Nettverksarbeid gjennomgang av intensjon for nettverksarbeid erfaringsutveksling m.m. Rusforebygging i arbeidslivet - den nødvendige samtalen, hovudverneombodets rolle i arbeidet Fagforbundet, Utdanningsforbundet og KS har kvart år arbeidsmiljøkonferanse i Molde. HVO deltok på konferansen i Tema for konferansen var: Arbeidsmiljø - fornuft eller følelser? Ja takk, begge deler! HVO deltek i leiarrutviklingsopplæringa "Samklang og ledelse" i Midsund Anders Brandsæter

63 Årsmelding 2012 Politikk og administrasjon Rådmann Personalsjef Økonomisjef Ketil Ugelvik Ann Heidi Paulsen Orvik Anne Oterhals Til sentraladministrasjonen ligg politisk verksemd, rådmannskontor, sørviskontor, økonomiavdeling, personalkontor, IKT og religiøse føremål. Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og har ei leiargruppe som består av rådmann, økonomisjef og personalsjef., samt einingsleiarane. Etter organisering i 2-nivå følgjer rådmannen opp ein mengde små tenesteområdar som budsjetterast og rapporterast kvar for seg for å få fram bredda i det kommunale tenestetilbodet i Kostra og ovanfor Kommunestyret Hendingar i 2012 o Nye politiske utval i arbeid o Personalsjefen sa opp stillinga-vi kjøper tenester frå Molde kommune o Rådgjevar oppvekst ansvar for god helse o Rasulykke i september test av beredskapen o Reguleringsplane for Midsund sentrum stadfesta i juni o Riksantikvaren har mellombels verna Antonbua o Interkommunalet samarbeid sjøarealet oppstarta o Planleggingsarbeid Møreaksen oppstarta o Scanning av inngåande faktura innført o E-budsjett nytta i budsjettarbeidet hausten 2012 o Arbeid med objektarkiv arbeidet sluttført o Innkjøp av elektronisk kvalitets- og avvikssystem ikkje tatt i bruk o Oppgradert økonomi og personalsystem o Oppstart prosjekt i relasjonsleiing

64 Mål og oppgåver Sentraladministrasjonen yter sørvis og rettleiing eksternt og internt. Sørviskontoret er kommunen sitt ansikt utad og er ofte den første kontakten med kommunen. Sentraladministrasjonen er bindeleddet mellom politisk og administrativt nivå i kommunen, og her vert det utøvd administrativ leiing, planlegging og økonomistyring. Mål Integreringsarbeidet og tenesteproduksjon for innvandrarar skal skje i alle einingar på same måte som for norske etniske innbyggjarar God helse perspektivet skal forankrast i kommunen og alle tenester/ einingar - for å gjere Midsund kommune til eit sunt, trygt og levande lokalsamfunn Sørviskontoret er førstelinekontakten til innbyggjarane i kommunen, og internt støtte og sørvisorgan til innbyggjarar, interne einingar og politikarane. Samfunnstryggleik og beredskap er ein overordna leiingsoppgåve, og skal liggje til grunn for all dimensjonering og utføring av tenester i regi av kommunen i lokalsamfunnet. Måloppnåing Oppnådd i nokon grad. Ser problem med samordna tenester, og tenester til nye innvandrarar utan flyktningbakgrunn men med liknande behov Arbeid med folkehelse inn i kommuneplana sin samfunnsdel som overordna prinsipp. Einingane har lite fokus på samordna tenestekjeder av førebyggingsaktivitetar. Vaksne folkehelsekoordinator frå oktober 2011 samanslått ressurs med oppvekstrådgjevar Sentralbord og ekspedisjon betent alle arbeidsdagar heile året. Intern og ekstern post journalført og arkivert. Større ryddearbeid innan eldre arkiv under arbeid. Opplæring og oppstart ny arkivplan. 2 av 4 tilsette starta formalkompetansetiltak arkiv. Vi fekk testa beredskapen vår i forbindelse med raset ved «bakkeelva». Det er gjennomført bedredskapsøving i regi av Fylkesmnannen Vi har evaluert befredskapen i Midsund i etterkant av øvinga. Det er gitt opplæring i krisestøtteverktøy dsb-cim. Politikk og revisjon Økonomisk resultat Politikk og revisjon Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik % Regnskap 2011 Lønn og sosiale utgifter % 907 Varer og tenester % 276 Andre driftsutgifter (inkl avskrivinger) % 586 sum driftsutgifter % Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter ( ref sjukelønn, momskomp mm) % -87 sum driftsinntekter % -87 Avsetning til /bruk av bundne fond netto på hovedansvar % Kommentar Mindreforbruk på kroner skuldast m.a. for mykje budsjettert i pensjonskostnadar.

65 Administrasjon og fellesutgifter Økonomisk resultat Regnskap Budsjett Avvik % Regnskap Administrasjon og fellesutgifter Lønn og sosiale utgifter % Varer og tenester % Andre driftsutgifter (inkl avskrivinger) % sum driftsutgifter % Salgs- og leieinntekter % -171 Andre driftsinntekter ( ref andre % kommunar, private, sjukelønn, momskomp midlar næringsformål mm) sum driftsinntekter % Avsetning til /bruk av bundne fond netto på hovedansvar % utgifter til bygg Teknisk ansvar 4130* % 446 sum driftsutgifter inkl kostnader til bygg % * Reinhald, straum, forsikring, avgifter og vedlikehald Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter Rekneskap år (BU) Utgifter (DU) Inntekter (DI) Netto Avvik regnskap og budsjett År Regnskap Budsjett Avvik *Avsetning til og bruk av bundne fond (næringsfond og andre tiltak) er inkludert i tala, utgjer 1.6 million kroner for 2012 Kommentarar til økonomisk resultat i 2012 Meirforbruk personalområdet, jf tertialrapport med kroner Meirforbruk annonsering med kroner Dette er utgifter som og dekkjer annonsering for einingane. Utgiftene til kurs må sjåast mot inntekter på kr Kurset i relasjonsleiing er finansiert via eksterne prosjektmidlar. Det vart oppdaga muggsopp fleire stader på Kommunehuset,må utbetrast eller lokala fråflyttast jf HMS. Midsund kommune fører rekneskapen for prosjekt Øyriket Romsdal. Tilskot frå andre kommunar og avsetning til- og bruk av bundne fond påverkar brutto utgifter og inntekter, men ikkje netto driftsresultat. SJUKEFRÅVÆR Eigenmelding (1-8 dagar) 0,5 0,8 Bedriftsbetalt(9-16 dagar) 0,3 0,1 Trygdebetalt (17 dagar 1år) 8,5 7,0 TOTALT FRÅVÆR 9,3 7,8

66 Næringsutvikling Arbeide for næringsutvikling i kommunen blir i stor grad ivareteke av selskapet Midsund Næringsforum As. Kommunen er representert med ordførar og kommunestyrerepresentant i selskapet sitt styre. Kommunen er med å dekkjer driftskostnadene til selskapet og skyt inn årlig kr 250.0,000.- til selskapets drift, der Midsund Næringslag skyt inn tilsvarande beløp0. Midsund Vekst As ble oppløyst i løpet av året og starta opp samanslått med Midsund Næringsforum som det nye selskapet Midsund Næringsforum AS. Kommunen sin innskotskapital ved danning av Midsund Vest As er tapt. Kommunen har teke på seg dei same pliktar for finansiering i det nye selskapet som tidlegare i Midsund Vekst AS. Selskapet får ikkje lengre fast tilskot av kr i året over Næringsfondet, men må søkje frå prosjekt til prosjekt i tråd med retningslinene for fondet. Midsund Næringsforum AS administrerer kommunen sin avtale med fylkeskommunen på drift av Hoppid-kontor og står ansvarleg for å gi bedrifter og etablerarar bistand og rettleiing. Gjennom dette arbeidet har ein også nært samarbeid med Innovasjon Noreg og til høgskulane i fylket. Fylkeskommunen driv gjennom Hoppid-kontora eit kurstilbod til etablerarar og held jamnleg oppdatering av Hoppid-medarbeidarane. Forutan å være medlem i Næringsfora i Romsdal, som samarbeidar i ulike saker, er Midsund Næringsforum AS også sekretariat for Midsund Reiselivslag. Midsund Næringsfond - vedtak i Tiltaksnemnda 2012 sjå vedlegg 3 til årsrapporten. Tilskot til Midsund Sokn og andre trussamfunn MÅL Å gi kommunalt tilskot og tenesteyting til Midsund sokn og andre trussamfunn i hht til gjeldande lover og reglar MÅLOPPNÅING Midsund sokn får driftstilskot frå Midsund kommune, samt tenesteyting for tekniske driftstenester på kyrkje og kyrkjegardar. Rekneskapstenester i tillegg til at dei har 3 kontor til disposisjon på kommunehuset. Tilskot til andre trussamfunn utbetalast årleg med grunnlag i kommunalt tilskot til soknet og tal på medlemmar i trussamfunnet Økonomisk resultat Regnskap 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Samla overføring til Midsund sokn og andre trussamfunn Overføring til andre trussamfunn vart utbetalt med kr ,- mot budsjettert kr ,- Tilskota vert rekna med grunnlag i overføring til soknet og medlemstal i trussamfunnet. Nærare om overføringar til Midsund sokn. Rekneskapen for 2012 viser slik fordeling (i tusen kroner) Tilskot i kroner 954 Midsund kommune tekniske tenester 268 Midsund kommune, husleige Teige 50 Midsund kommune, økonomiavdelinga 54 Totalt Kommentar Rekneskap visar at vi brukte noko mindre enn budsjettert til tenesteyting for arbeid på kyrkjer og kyrkjegardar i motesetning til tidlegare år der vi har bruk meir. Rådmannen vil legge fram sak om ny tilskot og tenesteytingsavtale mellom kommunen og sokner i Midsund 15. april 2013 Ketil Ugelvik Rådmann

67 Årsmelding 2012 Oppvekst og kultur MÅL Overordna mål for oppvekstsektoren i Midsund kommune: 1. Eit opplevd kvalitetstilbod innan opplæring, oppvekst og kultur 2. Born og unge med eit positivt sjølvbilde, lokal identitet og vilje til å ta ansvar MÅLOPPNÅING Oppvekstadministrasjonen har pedagogisk rådgjevar i 50 % stilling. Oppgåvene er å føre tilsyn med drift av skular og barnehagar på vegne av eigar, bidra til planutvikling, generell sakshandsaming, samt ivareta ekstern kontakt med stat og fylke på fagområdet. Pedagogisk rådgjevar sit og som kommunens representant i samarbeidsgruppe innan både skule og barnehagefeltet for romsdalsregionen. For ein liten kommune er det viktig med god kontakt og godt samarbeid med andre kommunar. I 2011 har pedagogisk rådgjevar vore engasjert i 30 % stilling fram til knytt opp mot investeringsprosjekt Gjerdet barnehage og Midsund skule. Etter oktober ressurs samanslått med folkehelserådgjevar og redusert til 50 %. Generelle utfordringar: Krav til skuleeigar er aukande. Det er stort fokus på kvalitetssystem og oppføljing i den einskilde kommune, eksempelvis krav til årleg tilstandsrapport. Ei særskilt utfordring for Midsund kommune er mangel på eit forsvarleg system som etterlever krava i opplæringslova 13.10, 2. ledd. Midsund kommune hadde både i 2008 og 2010 tilsyn frå Fylkesmannen der begge tilsyna konkluderte med at kommunen ikkje har eit forsvarleg system for å avdekke, vurdere og følgje opp om krava i opplæringslova blir fulgt. Avvika er delvis lukka. Innan barnehagefeltet vil det med ny finansieringsmodell for sektoren verte auka fokus på kommunane si rolle som både ansvarleg barnehagemyndigheit og eigar. Dette gjer det viktig å skilje roller og ansvar på ein god måte som legg til rette for kvalitet og utvikling for begge sider av kommunens ansvar innanfor feltet. Kulturarbeidet er viktig for tilhøyre og trivsel for innbyggjarane. Kommunen skal vere ein medspelar på kulturområdet og medverke til utvikling av lokal kultur og eigenart Det allmenne kulturarbeid er nedprioritert, men delområde som idrett, friluftsliv, ungdomsarbeid/ ungdomskultur drivast godt. Midsund Friluftsråd arbeider godt, og fleire saker m sikring av arela for framtida sitt ållmente friluftsliv er under arbeid. Utarbeidd skilt- og løypemerkeplan for turstiane.

68 Midsund Fritidsklubb som trivselsskapande, rusfri ungdomsarena der ein kan vere sosial og vidareutvikle seg saman med andre ungdomar Midsund Kulturskule skal gje born, unge og vaksne undervisningstilbod i kreative fag, så langt som råd Midsund Ungdomsråd som eit velfungerande demokratisk verkty for ungdom busett i kommunen Midsund Folkebibliotek skal gje alle innbyggjarane eit aktivt kulturtilbod, vere kjelde til opplysing-, kultur- og litteraturopplevingar, gje kjennskap til lokal-, regional-, og nasjonalt samfunn samt verden. Idavoll driv ungdomsklubben for kommunen Stabilt tal elevar, og berre aktivitet innan musikk. Særskilt talentfulle born og unge får tilleggsoppfølging gjennom interkommunalt samarbeid administrert av Molde Kulturskule. Samarbeid med Midsund sokn om organiststilling. Treng meir oppfølging og opplæring i samfunnskunnskap/ demokrati for å forstå og fylle sin rolle. Stor utskifting frå år til år, og rekrutteringsalder stadig lågare. Ingen deltaking frå ungdom innan vidaregåande skule. Med berre 25% stilling bibliotekar og 9 timars opningstid blir tilbodet i Midsund avgrensa. Utlån har auka i frå 2011 til 2012 ( frå 3600 til 4600) Oppvekst og kultur Oppvekstadministrasjon: meirforbruk kr Bibliotek: mindreforbruk kr ,- Idrett og friluftsliv: meirforbruk kr ,- Ungdomstiltak: meirforbruk kr ,-. Vaksenopplæring, PPT og spesialskular PPT Logoped i 40 % brukt internt i kommunen og så har vi selt 50 % logopedteneste til Molde kommune. Den største utgiftsposten på dette ansvaret er kjøp av pedagogisk psykologiske tenester (tilsvarande 75 % stilling) frå Molde kommune. Dette er lovpålagde tenester. Meirforbruk på kr Avviksforklaring:Avviket skuldast feilbudsjettering. Nettoutgift på ansvar er mindre enn i Tøndergård ressurssenter Tøndergård skole/ressurssenter skal gi opplæring til elevar med ulike lærevanskar. Midsund kommune er medeigar og abonnerer på ein grunnskuleplass. Frå hausten 2012 har vi nytta grunnskuleplassen vår. Kommunen har betalt internatplass for elevar i vidaregåande. Meirforbruk kr ,- Vaksenopplæring I tillegg til dei som er tilsett ved vaksenopplæringa i Midsund, kjøper ein tenester ved Molde vaksenopplæringssenter. Midsund vaksenopplæring gir undervisning til om lag 35 elevar.. Meirforbruk på kr Avviksforklaring: Mindre inntekter enn budsjettert. Vi har ikkje lukkast i å få næringslivet med på spleiselag. God kontroll over lønn og sosiale utgifter Utfordring: Gi arbeidsinnvandrarane eit godt undervisningstilbod.

69 Private grunnskular Meirforbruk kr ,- Avviksforklaring Større utgifter til transport og til tiltak for enkeltelev(-ar) Midsund kulturskule Mindreforbruk på kr 6 000,-. God styring og god budsjettdisiplin. Ny rektor på plass frå august 201 Lærarane på Midsund kulturskule, Elin Krogsæter, Joachim Orvik, Åshild Melkeraaen, David Williamson og Zdzislaw Lech. Atanas Andonov var ikkje til stades. Midsund 15. april 2013 Ketil Ugelvik Rådmann

70 Årsmelding 2012 Midsund skule Hovudoppgåver Stian Løken Gi grunnskuleopplæring for elevar frå 5. til 10. årstrinn Mål: Opplevd kvalitetstilbod innan opplæring, der elevane får tilpassa opplæring, kulturopplevingar og auka sosial kompetanse. Skulen sin visjon: Skulen vår skal vere ein god stad å vere og ein god stad å lære. Skulen skal vere ein levande skule der alle trivst, der alle bryr seg om kvarandre, og der alle tek ansvar slik at ale utviklar seg best mogeleg, både sosialt og fagleg. Brukere Elevar 5. til 10. trinn Måloppnåing - Elevundersøkinga viser generelt god trivsel ved skulen. - Gode resultat lokalt gitt eksamen. - Grunnskulepoeng over fylkessnitt. - Varierande resultat nasjonale prøver. Gode resultat 9. trinn Medarbeidere Måloppnåing 25 tilsette - Godt arbeidsmiljø - Lavt sjukefråver - Motiverte ansatte Økonomi Måloppnåing Organisere drifta av skulen innanfor tildelte rammer Mindreforbruk kr ,-

71 Resultat av nasjonale prøver:

72 ØKONOMISK RESULTAT Midsund skule - Driftsrekneskap (i heile 1000) Rekneskap Budsjett Rekneskap Avvik % 2011 Lønn og sosiale utgifter Varer og tenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Sals- og leigeinntekter Andre driftsinntekter (sj.lønn, moms) Sum driftsinntekter Avsetning til og bruk av fond Netto ansvar Utgifter til bygg* (teknisk) Sum drift inkl kostnader bygg * Reinhald, straum, forsikring, avgifter og vedlikehald Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter (budsjett) Utgifter (DU) Inntekter (DI) Netto DU driftsutgifter, DI - driftsinntekter Avvik regnskap og budsjett År Regnskap Budsjett Avvik Avviksforklaring Netto mindreforbruk kr ,- Innsparing pensjon- og arbeidsgivaravgift Mindre skysskostnadar enn berekna ved auka ramme kr ,- pr. 2. tertial.

73 Utfordringar for eininga Lav lærartettleik pr. elev samanlikna med nasjonale snittal.få faglærarar i enkelte fag, sårbart. Gi god tilpassa opplæring innanfor stramme rammer. Delar av bygget treng oppussing/oppgradering. Storsalen er nedsliten, golvet må oppgraderast. Fortsatt for få grupperom. Utearealet har sterkt behov for oppgradering. Bygge vidare samarbeidet med akslahaugen/inn på tunet. Fortsette arbeidet med å implementere Pals på ein god måte. Halde dataparken nokolunde oppgradert både for elevar og ansatte. Klasseromma dårleg tilrettelagt straumuttak. for stor grad av databruk. Lite Statistikk Brukarar Tal på elever/barn i barnehage mv Bemanning Tal på tilsette Tal på årsverk 21,5 24,8 24 Sjukefråvær ( %) Eigenmelding (1-8 dagar) 1,3 0,9 0,9 Bedriftsbetalt (1-16 dagar) 0,2 0,3 0,1 Trygdebetalt (17 dager-1 år) 3,8 2,8 3,2 Totalt fråvær 5,3 3,9 4,1 Midsund skule, Stian Løken - einingsleiar

74 Årsmelding 2012 Raknes skule Einingsleiar Jonas Storvik Visjon: Trivsel, tryggleik og kunnskap Hovudoppgåver Grunnskuleopplæring, tilpassa norskopplæring for elevar med innvandrar- /flyktningbakgrunn, leksehjelp og SFO-tilbod frå årssteg. PALS-skule Raknes skule er ein PALS-skule Positiv Atferd, Støttande Læringsmiljø og Samhandling. Ein PALS skule arbeider for eit trygt og positivt læringsmiljø med klare reglar og konsekvensar. Hovudfokuset i PALS er ros og anerkjenning, og ha klare reglar og konsekvensar. Respekt Ansvar Omsorg Raknes skule og Midsund skule er med på eit prosjekt saman med skulane i Molde: Vurdering for læring. Set fokus på å auke læringsutbyttet. Mål Oppleve kvalitetstilbod innan opplæring, der elevane får tilpassa opplæring, kulturelle opplevingar og auka sosial kompetanse. Vidareutvikle grunnleggjande ferdigheiter.