Holmestrand kommune. Digitaliseringsstrategi for Holmestrandsskolen Behandling: Utvalget for oppvekst og omsorg Bystyret 26.4.

Transkript

1 Service Stolthet - Trivsel Digitaliseringsstrategi for Holmestrandsskolen Foto: Siri Slethei Rustad Holmestrand kommune Behandling: Utvalget for oppvekst og omsorg Bystyret

2 Innhold 1 Innledning Økt læringsutbytte gjennom tidsriktig læring for fremtiden Gevinstrealisering Situasjonsbeskrivelse Kommunesammenslåing Ressurser ved årsskifte 2016/ Digitale verktøy for administrasjon Digitale verktøy for kommunikasjon Digitale verktøy for læring Føringer Satsingsområder Digital pedagogikk digital kompetanse Systemer og verktøy Kommunesammenslåing Samarbeid skole-hjem Utfordringer Fra ark til app Sky-tjenester Sosiale medier Sikkerhet Kompetanseheving Klasseledelse i det teknologirike klasserommet Teknisk support Organisering Evaluering Vedlegg 1 :Handlingsplan 2

3 1 Innledning Holmestrandsskolen begynte i 2015 på en omfattende prosess for å sikre at øving i de digitale ferdighetene blir ivaretatt, og at alle elevene våre blir rustet i henhold til utviklingen i samfunnet. Digitaliseringen av skolen fører til andre måter å tenke og lære på, og dette må omfavne alle elever og ansatte. Denne strategiplanen er ment som en formalisering av prosesser vi allerede jobber med i skolen. Det er viktig å merke seg at deler av planen er dynamiske og vil evalueres og være gjenstand for endringer i løpet av strategiperioden, blant annet i forbindelse med kommunesammenslåing. Digitaliseringsstrategien gir en pekepinn på situasjonen i Holmestrandsskolen i dag, og hva slags visjon vi har for digitaliseringen. Vi har fokusert på fire satsingsområder; digital pedagogikk, systemer og verktøy, kommunesammenslåing og samarbeid skole-hjem. Videre ser vi på hva slags utfordringer som ligger i digitaliseringen og handlingsplanen (vedlegg) skisserer konkrete tiltak vi vil jobbe med de neste fire årene i henhold til satsingsområdene. Dette dokumentet er i hovedsak utarbeidet av pedagogisk IKT-rådgiver Charlotte Angelskår i samarbeid med IKT-gruppa i Holmestrandsskolen, bestående av Sven Erik Solberg, inspektør på Gjøklep ungdomsskole, Cecilie Løvaas, inspektør på Botne skole, Inger Rønning, rektor på Ekeberg skole, Guro Heimtoft, rektor på Kleiverud skole og Pål Eggen, seniorrådgiver skole. I tillegg har vi jobbet med resten av skoleledergruppa i Holmestrand kommune, Inger-Hilde Kihle, rektor på Hof skole, Roar Solberg, IT-rådgiver i Hof kommune, Amund Sørum, fagleder SFO i Sande kommune og Terje Larsen, rektor på Galleberg skole i Sande kommune. Politikere og representanter fra FAU og skole deltok på en dialogkonferanse i november hvor de kom med innspill til strategien og satsingen i skolen. 2 Økt læringsutbytte gjennom tidsriktig læring for fremtiden Det blir sagt at 65 % av dagens elever etter hvert vil jobbe i yrker som ikke eksisterer enda 1, og at halvparten av dagens jobber kan bli borte innen 20 år 2. Utviklingen i samfunnet går i rasende fart, informasjon mangedobles hvert år, tjenester og varer er i konstant endring. Skolen skal utdanne elever til å delta aktivt i en fremtid vi ikke vet så mye om, men har lenge hengt langt etter resten av samfunnet. I 2015 kom Ludvigsen-utvalget med en rapport 3 som vurderte i hvilken grad skolen dekker de kompetansene elevene vil trenge i fremtiden. Utvalget konkluderte med at fagene i skolen trenger fornyelse for å møte fremtidige kompetansebehov og at digital kompetanse må komme til uttrykk i

4 alle skolefagene. Teknologiutvikling og bruk av digital teknologi har stor påvirkning på samfunnet og digital kompetanse er derfor avgjørende for fremtiden. Rapporten skilte mellom IKTkompetanse/teknisk kompetanse, som "omfatter bruk av digitale verktøy og teknologi, forståelse av teknologiske systemer og å handle etisk ved bruk av teknologi", og informasjons- og mediekompetanse, som "vektlegger bruk av teknologi til ulike formål og i ulike kontekster og inkluderer å lære om teknologi og medier" 4. Ludvigsen-rapporten er et av utgangspunktene for Stortingsmelding 28: Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet 5, som understreker viktigheten av de grunnleggende ferdighetene, deriblant digitale ferdigheter, og dybdelæring. De digitale ferdighetene i Kunnskapsløftet 6 er delt inn i fire områder; tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. For å utvikle og mestre disse ferdighetene må elevene lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser og benytte disse til å tilegne seg faglig kunnskap og uttrykke egen kompetanse. Ferdighetene bør utvikles på tvers av plattformer, programmer og operativsystemer og gjøre elevene rustet til å velge riktig type verktøy til riktig bruk. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet et rammeverk 7 for digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Det er definert i Kunnskapsløftet hva de digitale ferdighetene innebærer for hvert enkelt fag. I tillegg finnes det kompetansemål som spesifiserer digital kompetanse og bruk av digitale verktøy. Mange kompetansemål kan oppnås ved hjelp av digitale verktøy selv om dette ikke er spesifisert i Kunnskapsløftet. Hvis vi regner med grunnleggende ferdigheter, kompetansemål som eksplisitt inneholder digitale verktøy og kompetansemål med implisitt henvisning til digitale ferdigheter, vil teknologi være relevant for cirka 40 % av kompetansemålene 8. Ofte blir digitale ferdigheter et virkemiddel for å oppnå andre læringsmål, og det blir lagt for stor vekt på verktøykompetanse og kommunikasjon i digitale medier framfor den kritiske refleksjonen rundt teknologisamfunnet og det å skape teknologi. Digital kompetanse er BÅDE et mål og et verktøy for å nå andre kompetansemål. NOU 2013:2 - Hindre for digital verdiskaping 9 vektlegger nettopp dette. Læring for det 21.århundret innebærer å kunne leve, lære, jobbe og lede i en tid preget av rask utvikling og ny teknologi. Det har blitt utarbeidet et sett med ferdigheter som er nødvendige å ktsenteret.no/files/attachments/monitor_2016_bm_-_2._utgave.pdf&nid=

5 mestre, kalt 21.århundrets ferdigheter 10. Disse ferdighetene skiller seg fra tradisjonelle ferdigheter ved at de ofte ikke er kunnskapsbaserte. De varierer ut fra rammeverk, men felles for disse ferdighetene er at de blir forbundet med dybdelæring og baserer seg på problemløsning og samarbeid. 11 Mange skoler møter store utfordringer i form av mangel på utstyr, digitale ressurser og kompetanse i arbeidet med de digitale ferdighetene, men føringene fra staten, arbeidslivet og samfunnet for øvrig er nå så sterke at dette arbeidet ikke lenger er noe som kan prioriteres bort eller overlates til den enkelte lærer. 2.1 Gevinstrealisering Digital verdiskaping er avhengig av at vi forstår hvordan samfunnets strukturer og teknologi fungerer, og at vi styrker kompetansen på praktisk utvikling. De kommende generasjonene må være i stand til å skape, ikke bare forbruke. I stor grad fokuseres det på brukerkompetanse i skolen framfor skaperkompetanse. Det er viktig å presisere at selv om digitaliseringen av Holmestrandsskolen selvfølgelig gir økt tilgang til ressurser som vil hjelpe elevene til å oppnå kompetansemål og øve grunnleggende ferdigheter, gir det også muligheter til å utvikle ferdigheter og kompetanse som vi per i dag ikke måler på nasjonale prøver eller i grunnskolepoeng. 3 Situasjonsbeskrivelse Holmestrandsskolen består per dags dato av tre barneskoler og en ungdomsskole. Det er litt over 1100 elever og 126 årsverk, fordelt på administrasjon, pedagogisk personale, assistenter og diverse andre. IKT-utstyr og kompetanse har vært varierende på de fire skolene ble det lagt opp til trådløst nett på alle skolene, og kapasiteten på nettet oppleves som god. Det er mangel på strømkontakter jevnt over på alle skolene. Gjøklep har ladeskap til alle elevmaskiner. Det er Smart Board i alle klasserom og noen spesialrom på alle skolene, med unntak av Ekeberg, som har Activboard. I desember 2016 ble det kjøpt inn fire Smart Board til Ekeberg og det er planer om å fase ut de resterende Activboard-tavlene. På Kleiverud er det noen digitale tavler av eldre årgang som planlegges å skiftes ut når nye Kleiverud skole blir bygget. IT-avdelingen i kommunen, i samarbeid med Gigafib i Tønsberg, har ansvar for all drift og support, i koordinasjon med pedagogisk IKT-rådgiver. IT-avdelingen er liten og har mange ansvarsområder. Det er planer om etablering av et IT-driftssamarbeid med kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Re, Holmestrand og Hof. Selskapet, Jarlsberg IKT, blir opprettet våren 2017 og forventes å samlokaliseres fra 1.september IT-supportansvaret vil dermed overføres til Jarlsberg IKT Skills.pdf 5

6 Maskinparken til de ansatte har i lang tid vært av varierende kvalitet. Høsten 2016 ble det derfor kjøpt inn nye maskiner til alle lærerne i Holmestrandsskolen, og våren 2017 vil alle assistentene få ny maskin eller nettbrett. Gjøklep ungdomsskole har i cirka tre år hatt en-til-en dekning blant elevene sine, mens Botne og Kleiverud har hatt to klassesett hver med elevmaskiner. Ekeberg har hatt en datalab, ti bærbare maskiner og et klassesett med nettbrett (ipad). Høsten 2016 ble det kjøpt inn bærbare maskiner til alle elevene fra 4-7. trinn, slik at det nå er en-til-en fra 4-10.trinn i Holmestrandsskolen. Det varierer fra skole til skole hvorvidt elevene tar med datamaskinen hjem eller ei. Denne praksisen evalueres hvert år. Det er i tillegg laget en investeringsplan som gjør at maskinene vil bli byttet ut etter en periode på tre år på ungdomsskolen eller fire år på barneskolen. På hver av skolene i Holmestrand har det vært en eller flere ressurspersoner med ansvar for IKT. Erfaring har vist at denne personen ofte blir brukt til support og teknisk "brannslukking" i stedet for pedagogisk bruk av IKT. Skolene i Holmestrand gikk derfor sammen for å ansette en ressursperson sentralt i kommunen fra sommeren 2016 som koordinerer IKT-arbeidet, driver opplæring og har ansvar for innkjøp og digitale ressurser. Med det økte antallet digitale enheter på skolene økte også behovet for support, og februar 2017 ble det midlertidig engasjert en person på IT-avdelingen til å håndtere teknisk support på skolene, i påvente av Jarlsberg IKT. Support og teknisk støtte er i stor grad overført til denne personen i samarbeid med pedagogisk IKT-rådgiver. IKT-gruppa i Holmestrand, bestående av pedagogisk IKT-rådgiver, skolefaglig rådgiver og representanter fra skoleledelsen på alle fire skolene møtes en gang i måneden, og har mandat til å ta IKT-relevante beslutninger. For skoleåret er det også nedsatt en lisensgruppe, bestående av utvalgte lærere og pedagogisk IKT-rådgiver, som går gjennom alle digitale ressurser Holmestrand har per nå. I tillegg kan gruppa komme med innstillinger til IKT-gruppa om nye digitale ressurser. Holmestrandsskolen har i flere år brukt Fronter som LMS. I 2015 besluttet 6K-samarbeidet (Holmestrand, Re, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy og Andebu) å bruke Office 365 som samarbeidsportal. Skolene jobber med å finne en portal for å supplere funksjoner som ikke fins i Office 365. I arbeidet med innføringen av Office 365 ble det også gjort noen erfaringer rundt hva som bør være på plass før man setter i gang med en så stor omstilling. Holmestrand er Feidegodkjent, hvilket betyr at elever og ansatte kan logge inn på mange norske digitale læringsressurser med ett brukernavn og ett passord. Vi jobber kontinuerlig med databehandleravtaler med alle læringsressurser vi har avtaler med slik at ingen sensitive personopplysninger kommer på avveie. I januar/februar 2016 ble det gjennomført en kompetansekartlegging blant lærerne i Holmestrandsskolen. Kartleggingen, som tok utgangspunkt i rammeverket for digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter fra Utdanningsdirektoratet 12, viste at det var stor variasjon i kompetansen blant lærerne og resultatene blir brukt i arbeidet med kompetanseheving. I tillegg ble

7 det i desember 2016 gjennomført en undersøkelse av hva slags digitale ressurser som er i bruk og hva slags ressurser de ansatte savner. Utdanningsdirektoratets frivillige kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4.trinn er obligatorisk i Holmestrand, og kartleggingsprøven som ble tatt høsten 2016 viste at elevenes ferdigheter varierer i like stor grad som lærernes. Dette synliggjør behovet for satsingen. 3.1 Kommunesammenslåing Holmestrand og Hof slår seg sammen til en kommune 1.januar 2018, og nye Holmestrand og Sande kommune slår seg sammen til en kommune 1.januar Det er opprettet arbeidsgruppe for IKT og skole som per desember 2016 hadde hatt et formelt arbeidsmøte. I tillegg er ressurspersoner fra både Hof og Sande invitert med i IKT-gruppa i Holmestrand og i arbeidet med denne strategien. Fokusområdene til arbeidsgruppa for IKT og skole ivaretas i denne strategien som et eget satsingsområde. Det er fire barneskoler og en ungdomsskole i Sande kommune, som gjennom samarbeidet med D-IKT (Drammensregionen IKT) har fått fiber og det er forholdsvis god infrastruktur. D-IKT har også hatt ansvaret for drift og support. Det er 1-1 dekning av digitale enheter på ungdomsskolen, og i barneskolene for øvrig er det ca 3-1 dekning. Det er digitale tavler i alle klasserom. På hver skole er det ressurspersoner som jobber i varierende grad med pedagogisk bruk av IKT. Under ståstedsanalysen ble det kartlagt hvordan hver enkelt skole lå an digitalt, og resultatene viste at også i Sande er det stor variasjon i kompetansen til lærerne. Det er ikke innført obligatorisk kartlegging av digitale ferdigheter på 4.trinn. Sande kommune bruker i hovedsak Fronter, men alle har også fått Office 365-bruker, dog ikke samme installasjon som Holmestrand. Det er kun noen få som har tatt i bruk Office 365. Sande kommune er Feide-godkjent. I Hof kommune er det en skole fra 1-10.trinn. Gjennom v-man samarbeidet i Vestfold har Hof tilgang til mange av de samme tjenestene som Holmestrand, men Hof har en liten og sårbar IT-avdeling. Denne avdelinga vil bli en del av Jarlsberg IKT i Alle elevene på ungdomsskolen i Hof har tilgang til egen digital enhet, mens barnetrinnet har tilgang til datalab og ipad-er til utlån. Skolen har fire ressurspersoner fordelt på trinn og en med teknisk ansvar. Denne fordelingen av ressurser gjør at den digitale kompetansen blant lærerne oppleves som over gjennomsnittet og at læringsviljen og motivasjonen er stor. Kartlegging av digitale ferdigheter på 4.trinn har vist gjennomsnittlige resultater. Det er fiber med tilknytning til Re kommune, mens infrastruktur ellers oppleves som dårlig. Ungdomstrinnet bruker Office 365, men det er en annen installasjon enn Holmestrand. Mellomtrinnet bruker i hovedsak Fronter. Det er fire Smart Board på skolen, med ønske om flere, særlig på barnetrinnet. Hof kommune er Feide-godkjent. Kommunestyret i Hof vedtok tirsdag 13.desember en bevilgning på 2 millioner kroner til den digitale satsingen i koordinasjon med Holmestrandsskolen. Hof skole, i samarbeid med pedagogisk IKT-rådgiver i Holmestrand, planlegger nå hvordan disse pengene kan brukes mest hensiktsmessig for å holde følge med Holmestrandsskolen. Det er behov for økt satsing på IKT i skolen i både Sande og Hof for å holde følge med digitaliseringen og utviklingsarbeidet i Holmestrand kommune. Etter sammenslåing må utskiftingsplanen ta høyde for det økte tallet på elever og ansatte, men det er ønskelig at kommunene også satser i forkant av 7

8 sammenslåingene. I tillegg til dette må det jobbes med en felles standard for bruk av IKT i undervisningen, og det må sikres at alle ansatte i den nye kommunen får kompetanseheving og oppfølging tilpasset sitt behov. 3.2 Ressurser ved årsskifte 2016/ Digitale verktøy for administrasjon Holmestrandsskolen benytter seg av SATS fra IST som skoleadministrativt system. Dette skal ut på anbud våren 2017, i samarbeid med Hof, Sande, Tønsberg og Re. I tillegg bruker ungdomsskolen SkoleArena for føring av karakterer og fravær og som informasjonsportal for foresatte. Det er to ulike verktøy for timeplanlegging i Holmestrand, Novaschem og Autoplan. Det er ønskelig med et felles verktøy, fortrinnsvis i det nye skoleadministrative systemet. Skolebibliotekene bruker Mikromarc 3 som biblioteksystem. Holmestrand kommune abonnerer på Veilederen.no. fra Visma. For skoleområdet gir dette fortløpende og fullstendig oppdatering når det gjelder lovverk, forskrifter, avtaleverk og øvrige sentrale retningslinjer. I tillegg har Holmestrandsskolen i lengre tid også abonnert på det nettbaserte prøve- og analyseverktøyet Vokal (nå Conexus Engage). Dette er et verktøy for den enkelte lærer hvor intensjonen er å lette lærerens arbeid knyttet til oppfølgingen av den enkelte elev. Conexus Engage inneholder gode rapporteringsmuligheter for skoleleder og skoleeier. Høsten 2016 ble skolene enige om å utvide dette verktøyet med PULS (nå Conexus Insight). Dette er eiers, tilsynsmyndighetens og leders verktøy for systematisk kvalitetsarbeid. Conexus Insight er både et analyseverktøy og et prosessverktøy. Skolene har også tilgang til Utdanningsdirektoratets systemer; innregistreringssystem for prøve- og eksamensadministrasjon (PAS), registreringssystem for opplysninger om grunnskolen i Norge (GSI) og vurderingsverktøy for kvalitet i grunnopplæringen (Skoleporten) Digitale verktøy for kommunikasjon Siden introduksjonen av læringsplattformer har Holmestrandsskolen hatt tilgang til en felles Fronterinstallasjon for Vestfold. Fronter inneholder verktøy for kommunikasjon, både mellom ansatte og elever og ansatte og foresatte, men bruken har variert fra skole til skole. Høsten 2016 fikk alle ansatte og elever tilgang til Office 365, en løsning vi deler med flere andre kommuner i Vestfold. Via Office 365 har alle elevene egen e-post, og både elever og lærere kan kommunisere og dele filer. Foresatte har ikke tilgang til denne løsningen, men det jobbes med å finne en foresattportal til Office 365. Dette arbeidet er satt på vent til det nye skoleadministrative systemet er på plass. Pålogging til Office 365 er nå tilgjengelig via Holmestrandsskolen benytter seg av Mobilskole som SMS-løsning for enkel og rask kommunikasjon med foresatte. Dette er et toveissystem, der ansatte kan sende sms til en eller flere foresatte, og foresatte kan sende sms tilbake, som den ansatte mottar på e-post. 8

9 Alle ansatte i Holmestrandsskolen har e-postadresse som slutter på holmestrand.kommune.no. Denne e-posten brukes som kommunikasjonsverktøy mellom ledelse, ansatte og foresatte, men det finnes ingen klare retningslinjer på dette. Skolene har hver sin underside på hjemmesiden til Holmestrand kommune. Dette er i hovedsak en statisk side, med lite ny informasjon. Pedagogisk IKT-rådgiver vil etter hvert overta ansvaret for skolesidene, og det vil gjøres en vurdering av hva slags dynamisk informasjon som eventuelt bør være tilgjengelig der. Ingen av skolene i Holmestrand har noen profil på sosiale medier, og det diskuteres hvorvidt dette vil være en god informasjons- og/eller kommunikasjonskanal. Det finnes noen foreldregrupper/klassegrupper på Facebook o.l., men disse administreres ikke av skolene, ingen ansatte er medlemmer av disse i kraft av å være ansatte og de regnes dermed ikke som offisiell kommunikasjonsverktøy for Holmestrandsskolen Digitale verktøy for læring Holmestrandsskolen bruker ulike verktøy, programmer, nettsider og ressurser for å fremme læring. Skoleåret 2016/2017 jobber en lisensgruppe bestående av pedagogisk IKT-rådgiver og lærere fra skolene med å kvalitetssikre alle lisensene vi benytter oss av. Deretter vil IKT-gruppa vurdere nye lisenser ut fra behov. Mange forlag fokuserer i stor grad på digitale læremidler ved nyutgivelser, og det blir i mindre og mindre grad produsert nye analoge lærebøker. Dette må vi ta hensyn til ved innkjøp av nye læremidler. 4 Føringer Per dags dato finnes det ingen overordnet IKT-strategi for den norske grunnskolen. Signaler fra Kunnskapsdepartementet viser at det vil komme en slik strategi innenfor strategiperioden , som kan føre til endringer i denne digitaliseringsstrategien. 13 I tillegg har regjeringen meldt at de nå begynner arbeidet med å fornye Kunnskapsløftet, med ny generell del og nye læreplaner i de enkelte fag. 14 Stortingsmelding 28 - Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet legger vekt på at elevene må forberedes til livslang læring og til å tenke nytt, og at den store informasjonstilgangen og den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør det avgjørende for elevene å mestre de grunnleggende ferdighetene

10 I det nåværende Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter en av de fem grunnleggende ferdighetene og med det en nødvendig forutsetning for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. 16 Lokalt finnes det ingen gjeldende digitaliseringsstrategi for Holmestrand kommune, men det arbeides med dette i forbindelse med kommunesammenslåing. Det er heller ingen gjeldende IKT-strategi for skolene i Holmestrand. Andre lokale førende dokumenter er økonomiplanen 17 med mål om at alle elever har god digital kompetanse, som ruster dem til å møte fremtidens krav til ferdigheter og gjør dem til bevisste digitale brukere. I tillegg ligger skolenes pedagogiske plattform til grunn for digitaliseringsstrategien, med visjonen "Vi gir alle elever et godt læringsutbytte i et trygt læringsmiljø" Satsingsområder 5.1 Digital pedagogikk digital kompetanse Digitaliseringen av Holmestrandsskolen er ikke bare et vedlegg til dagens undervisningspraksis, men skal føre til endring i undervisning og fokusere på aktiv og individuell læring. Ansatte må få kompetanseheving og oppfølging for å sikre at teknologi ikke bare blir brukt til å opprettholde tradisjonell undervisningspraksis. Mål Elevene har digital kompetanse som gjør dem i stand til å forstå og bruke teknologi på en god og sikker måte Alle ansatte har gode basisferdigheter i IKT og pedagogiske verktøy Lærerne bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen Skolene utnytter mulighetene teknologi gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev Ansatte er gode klasseledere i teknologirike omgivelser 5.2 Systemer og verktøy Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. 19 Innenfor skole må vi sørge for at teknologien har en merverdi utover dette - det skal føre til økt læringsutbytte for elevene. Alle systemer, verktøy og infrastruktur skal understøtte dette

11 Mål Digitale verktøy er i hovedsak skyløsninger med Feide-innlogging Alle digitale læremidler er hensiktsmessige, i henhold til læreplan og i bruk av alle aktuelle ansatte og elever Skolene har digitale systemer for administrasjon, deling og samarbeid Kommunen og Jarlsberg IKT tilbyr stabil drift av IKT-tjenestene for skolene som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet 5.3 Kommunesammenslåing slår Holmestrand og Hof seg sammen til en kommune, og slår Holmestrand-Hof seg sammen med Sande. Arbeidet med å samkjøre de totalt ti skolene er allerede i gang. Mål Alle skolene i Holmestrand, Hof og Sande har felles skoleadministrativt system Alle skolene i Holmestrand, Hof og Sande har felles delingsportal Alle skolene i Holmestrand, Hof og Sande samarbeider om kompetanseheving Kommunene utarbeider investeringsplaner som ivaretar behov for utstyr Utstyr og infrastruktur er klargjort for drift på alle skolene Kommunene har felles avtaler på digitale verktøy og ressurs 5.4 Samarbeid skole-hjem Digitaliseringen av Holmestrandsskolen skaper også nye muligheter og utfordringer for samarbeidet med foresatte. IKT-kompetansen i hjemmene kan variere, og Holmestrandsskolen ønsker å bidra til å jevne ut disse forskjellene. Vi satser på at elektronisk post i stor grad kan erstatte ranselpost, og at man kommuniserer direkte med foresatte framfor å gi elevene ansvar for formidling av beskjeder. Elever og foreldre bør enkelt få tilgang til informasjon og kunne kommunisere med skolen. Mål Skolene har digitale tjenester for kommunikasjon og dialog med foresatte Skolene legger til rette for kompetanseheving for foresatte Skolene og foresatte samarbeider om nettvett 6 Utfordringer 6.1 Fra ark til app En rapport om bruken av læremidler i norske skoler 20 oppgir at over seksti prosent av lærerne i grunnskolen hovedsakelig bruker papirbaserte læremidler. Forlagenes satsing på digitale læremidler

12 framfor analoge lærebøker stiller nye krav til lærerne. De må i større grad veilede elevene i hvordan de skal jobbe for å tilegne seg kunnskap og hva som er hensiktsmessig bruk av informasjonsstrømmen tilgjengelig online. I tillegg kan tradisjonelle lærebøker brukes av flere elever over flere år, mens en digital lærebok kun kan brukes av en elev i ett skoleår. Selv om den digitale læreboka er billigere i innkjøp, kan det dermed føre til merutgifter i en periode. 6.2 Sky-tjenester Skytjenester er fleksible, lett tilgjengelige og mindre kostbare. De krever dessuten mindre arbeid enn programmer/apper som må installeres lokalt på pc-ene. Samtidig må vi sørge for at skytjenestene i bruk oppfyller Datatilsynets krav til personvern og sikkerhet. 21 Skytjenester er dessuten avhengig av internett-tilgang, hvilket kan være en utfordring ved nettverksproblemer. 6.3 Sosiale medier Elevene i dag er flittige brukere av sosiale medier, og det må vi i stor grad også regne med at foreldregruppa er. Diskusjonen om hvorvidt Holmestrandsskolen bør ha en kanal på sosiale medier bør tas opp igjen. Samtidig må vi jobbe flittig med den sosiale delingskulturen og å forebygge digital mobbing. 6.4 Sikkerhet Den tidligere praksisen i Holmestrandsskolen rundt inngåelse av avtaler var uoversiktlig og vi må derfor være tydelige på å inngå databehandleravtaler med alle fremtidige partnere. Dessuten må hensynet til lærerne og single sign-on veies opp mot kravet om oppbevaring av sensitiv informasjon. Det må utarbeides klare retningslinjer for bruk av Office 365, sensitiv informasjon og arkiv-verdig informasjon. 6.5 Kompetanseheving Tilbudet til elevene i Holmestrandsskolen skal være likt uavhengig av skole, klasse og lærer. Det er mange ansatte i Holmestrandsskolen som skal gi elevene likeverdig opplæring, og disse ansatte må få individuell oppfølging for å sikre at de har minimumskompetansen for grunnleggende bruk av IKT og følger lærerstandarden for bruk av IKT i undervisningen. 6.6 Klasseledelse i det teknologirike klasserommet Digitale distraksjoner er utbredt i teknologirike klasserom, og lærerne må lære seg å være gode klasseledere i den nye skolehverdagen. Samtidig må vi utstyre elevene med bedre digital selvdisiplin gjennom digital kompetanseheving og gode rollemodeller. 6.7 Teknisk support I løpet av våren 2017 kommer skolene i Holmestrand til å ha omtrent 1300 digitale enheter i skolen. Det er viktig med rask responstid og aller helst lokalt IT-personale, men det er lite hensiktsmessig å

13 bruke dyre lærertimer på teknisk support. Samtidig er opprettelsen av Jarlsberg IKT i gang, og vi må dermed avklare og få på plass gode retningslinjer for support. 7 Organisering 8 Evaluering Digitaliseringen av Holmestrandsskolen er i første omgang et satsingsområde i strategiperioden , og dernest et kontinuerlig utviklingsområde som ikke kan begrenses innenfor noen tidsperiode. Hvert år skal arbeidet evalueres ut fra handlingsplanen og erfaringene til de ansatte i Holmestrandsskolen. I tillegg bør vi etter hvert ta inn resultater fra kartlegginger og formative vurderinger av elever inn i evalueringene. Evalueringen vil være utgangspunktet for videre arbeid med handlingsplanene og de dynamiske delene av digitaliseringsstrategien. 13

14 Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategi for Holmestrandsskolen Vedlegg 1: Handlingsplan Satsningsområde Tiltak Ansvarlig Involverte Gjennomføring Digital pedagogikk digital læring Videreutvikle holmestrand.iktplan.no og implementere målene derfra i fagplaner/årsplaner Gjennomføre undervisningsoppleggene på iktplan.no i personalet Vurdere alle digitale læringsressurser i bruk Videreutvikle teknisk og pedagogisk lærerstandard Skoleledelsen Faggrupper Skoleåret 2017/2018 Skoleledelsen Skoleåret 2017/2018 Utarbeide kurs for nyansatte i digitale læremidler Rektor Tilrettelegge for å lage opplæringsvideoer til alle digitale læringsmidler vi bruker i Holmestrandsskolen Sette digital kompetanse på dagsorden på rektormøter og ledersamlinger Sette av minst en planleggingsdag hvert år til kompetanseheving og erfaringsutveksling Lisensgruppa Fra høst 2016 Høst 2017 Fra høst 2017 Digitale lærere Fra høst 2017 Skoleledelsen Fra høst 2016 Skoleledelsen Fra Utarbeide kursplan for hvert skoleår, med utgangspunkt i behov IKT-gruppa Skolestart hvert år Utarbeide kurskatalog for ansatte Innføre digitalt kvarter hver uke i fellestid/teamtid, der lærere bytter på å presentere pedagogisk bruk av IKT Fra 2017 Trinnledere Fra mars 2017 Introdusere programmering som valgfag i ungdomsskolen Ungdomsskolen Skoleåret 2018/2019 Bruke programmering som et verktøy for å nå læreplanmålene i Kunnskapsløftet Alle Fra 2017 Alle skolene er med på kodetimen hvert år Alle Høsten 2017 Alle klassene har en egen Class Notebook for hvert år som inneholder alle fag Alle Fra skoleåret 2017/2018

15 Vedlegg 1 Legge videoer til bruk i omvendt undervisning i videoportalen i Office365 Systemer og verktøy Innføre system for klasseromsadministrasjon Kommunesammenslåing Prioritere skytjenester med Feide-pålogging der det er hensiktsmessig Alle Fra 2017 IKT-gruppa IT-avdelinga Fra skolestart 2017 Kontinuerlig Utarbeide plan for digital vurdering for læring IKT-gruppa Høst 2017 Prioritere digitale lærebøker ved innkjøp av nye lærebøker Få på plass nytt skoleadministrativt system Faggruppe nytt SAS 2017 Avklare portal for Office 365 IKT-gruppa 2017 Kontinuerlig Redusere antall utskrifter til ansatte og 10.klasse-elever IKT-gruppa Vår 2017 Bruke OneNote til møtereferat og lignende Skoleledelsen Fra 2016 Avklare tydelige kanaler for kommunikasjon med ansatte Sette opp supportstasjon med muligheter for kabling og instruksjoner for kontakt med IT-avdelinga/Jarlsberg IKT på alle skolene IKTgruppa/faggrupper IKTgruppa/skoleledelsen IT-avdelingen Sette av reserveenheter til utlån til lærere og elever IT-avdelingen Utarbeide system for registrering og tildeling av digitale enheter Opprette rutiner for å opprette brukere og klargjøre digital enhet til nye ansatte/elever Inngå databehandleravtaler med alle digitale læringsmidler hvor personinformasjon utveksles IT-avdelingen/ biblioteksystem Vår 2017 Vår 2017 Vår 2017 IT-avdelingen Skolesekretærer Fra høst 2016 Planlegge overgang til felles skoleadministrativt system IKT-gruppa IT-avdelingen/ skolesekretærer Kontinuerlig Høst 2017

16 Vedlegg 1 Skole-hjem samarbeid Oppdatere Feide-identiteter Få elever og ansatte i Hof og Sande inn på Office 365 for v-man Sørge for at ansatte i Hof og Holmestrand får tilbud om og tilgang til de samme kursene og ressursene som i Holmestrand Utarbeide investeringsplan for Hof og Sande Samarbeide med Hof og Sande om nye avtaler Utvikle hjemmesidene til Holmestrandsskolen Skoleledelsen i Hof og Sande Undergruppe IKT og skole Vår 2017 Skoleledelsen Fra vår 2017 Undergruppe IKT og skole Fra høst 2016 IKT-gruppa Vår 2017 Avklare offisiell kanal i sosiale medier Skoleledelsen Rådmann, pedagogisk IKTrådgiver Opprette og utvikle offentlig videokanal med opplæringsvideoer Utarbeide plan for digital læring og nettvett som tema på foreldremøter Kontaktlærere Vår 2017 Digitale lærere Fra skolestart 2017 Bruke omvendt undervisning som forberedelse til foreldremøter Kontaktlærere Fra skoleåret 2017/2018 Fra skoleåret 2017/2018