Arbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017

Transkript

1 Arbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017

2 Innholdsfortegnelse 2 Om Norsk Revmatikerforbund 3 Innledning.. 4 Situasjonsbeskrivelse... 5 Arbeidslinjen en god investering. 9 NRFs overordnede prioriteringer 11 Sykefravær. 12 Ordinært arbeidsliv 14 Arbeidsavklaring 16 Tiltaksapparatet. 17 Arbeidsrettet rehabilitering.. 19 Samhandling med helsesektoren 21 Behov for kompetanseheving.. 22 Mer forskning.. 23 Om dette notatet Dette notatet er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund i 2013 og oppdateres løpende i tråd med organisasjonens politikk på arbeidsfeltet. Seneste oppdatering er august 2017.

3 Om Norsk Revmatikerforbund 3 Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for mennesker som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRFs overordnede målsetning er at alle som er rammet av slike sykdommer skal få en bedre og enklere hverdag. Med støtte fra våre medlemmer arbeider NRF systematisk med utfordringer som mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager står overfor. En av Norges største pasientorganisasjoner NRF ble dannet 1951 og teller i dag medlemmer. Vi er en av Norges største pasientorganisasjoner og er representert med fylkes- og lokallag over hele landet. NRF har i dag 225 aktive lokallag som organiserer alt fra trening i varmt vann, likepersonarbeid, kostholdkurs og interessepolitikk. Slik påvirker vi For å nå våre interessepolitiske mål jobber vi på flere arenaer. Vi har løpende kontakt med Stortingspolitikere, byråkrater og andre besluttende myndighetsorganer. Vi gir innspill til blant annet det årlige statsbudsjettet og til ulike utredninger og høringer, både muntlig og skriftlig. Vi har årlige møter med ulike faginstanser som er viktige for våre grupper. Her kan nevnes Norsk Revmatologisk Forening, Allmennlegeforeningen, Seksjon for behandlingsreiser, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Ergoterapiforbund, Nasjonale kompetansetjenester med flere. Vi samarbeider også med andre organisasjoner innen FFO og spesielt med FFO i aktuelle saker. Og sist men ikke minst jobber våre lokal- og fylkeslag på sine arenaer. Dette gjennom brukermedvirkning, likepersonarbeid, diagnosearbeid, media og lokale politikere.

4 Innledning 4 Solberg-regjeringen skrev i sin regjeringserklæring 2013 at de vil ha et samfunn der alle kan delta, der de fleste har utdanning og arbeid som målsetning og kan leve frie og selvstendige liv. Gjennom universell utforming, fleksibilitet og løsningsorientering må arbeidslivet legges til rette for arbeidstakere med kroniske sykdommer. Dette fordi samfunnet trenger denne arbeidskraften og for at alle skal kunne delta i det fellesskapet arbeidsplassen er. Norsk Revmatikerforbund ønsker et velfungerende, trygt og fleksibelt arbeidsmarked der alle skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner. Derfor ønsker NRF regjeringens målsetning velkommen. I dette notatet har vi sammenfattet våre innspill til en politikk som vil bidra til at vi kommer nærmere denne visjonen. Her finnes innspill både innen organiseringen av arbeidsmiljøet, velferdsetatens virkemidler og omkringliggende tjenester. Norsk Revmatikerforbund henviser til WHOs definisjon av revmatisme som "kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel-/og skjelettsystemet og i bindevevet." 1 Disse deles inn i fire hovedgrupper: Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Degenerativ revmatisme Bløtdelsrevmatisme Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer Revmatisme og muskel-/skjelettplager er svært utbredt i den norske befolkningen. Karakteristisk for revmatiske sykdommer er at sykdomforløp svinger mye, både fra dag til dag og over tid. Derfor er de viktigste elementene i arbeidslivspolitikken tidlig rehabilitering, fleksibilitet og tilrettelegging. 1 For en mer detaljert gjennomgang av diagnosespekteret se

5 Situasjonsbeskrivelse Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012, og representerte et viktig skritt mot målet om å få flere unge funksjonshemmede inn i arbeidslivet. I tillegg til økningen i livskvaliteten for den enkelte, vil en økning i yrkesdeltakelsen for personer med funksjonshemminger gi store samfunnsøkonomiske gevinster. 5 En analyse fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderte med at en 5 % økning i arbeidsdeltakelse blant personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 13 milliarder kroner over en periode på ti år. 2 Å ha en jobb er en viktig forutsetning for å kunne leve et selvstendig og selvforsørgende liv. Arbeid er viktig for den enkelte fordi det gir inntekt og økonomisk trygghet. Men for dem som står utenfor arbeidslivet er det ofte muligheten til å bruke evnene sine, bidra til samfunnet og inngå i et fellesskap på en arbeidsplass, som er de viktigste grunnene til at man ønsker seg arbeid. Uvitenhet en stor utfordring Det finnes ulike barrierer som hindrer kronisk syke som vil inn i arbeidslivet. En undersøkelse fra MMI gjennomført for Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at funksjonshemmede og kronisk syke med gode kvalifikasjoner har en mye mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju enn andre. 3 Våre medlemmer opplever at arbeidsgivere ofte ikke vet nok om hva det faktisk innebærer å ha en kronisk sykdom. Både arbeidsgivere og kollegaer mangler ofte kjennskap til de ulike støtteordninger og tilretteleggingsmuligheter. 4 Resultatet er at flere arbeidsgivere vegrer seg for å ansette noen med tilretteleggingsbehov på grunn av frykt for merkostnader, høyt sykefravær, økt administrasjon eller redusert 2 Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. AFIrapport 2012:5. Steen, A.H., Legard, S., Jessen, J.E, Anker, N. og Madsen, G. Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo 3 Betydning av nedsatt funksjonsevne ved ansettelser i arbeidslivet. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (2006). 4 Pasient- og brukerforløp for personer med revmatisk sykdom, Grut L. med flere, SINTEF 2015

6 arbeidsevne. Det er derfor svært viktig med tiltak som sikrer arbeidsgiverne den nødvendige kompetansen til å møte personer med revmatisme, muskelog skjelettplager. 6 Gjennom de siste tjue årene har det blitt et økt fokus på at personer med disse plagene har god effekt av fysisk aktivitet. Tilgang til nye innovative behandlingsmetoder har også ført til bedre livskvalitet for svært mange. Kronisk syke er avhengig av effektive, forebyggende, behandlende og rehabiliterende tilbud for å kunne stå i arbeidslivet og derved unngå ufrivillig uførhet. Samfunnsøkonomi Revmatisme, muskel- og skjelettplager er svært utbredt i befolkningen. Kronikere har ofte en sammensatt problematikk med smerte flere steder i kroppen, kombinert med plager som utmattelse og redusert bevegelsesevne. Alt for mange lever med uavklarte muskel- og skjelettplager. Uten gode helse- og tilretteleggingstiltak øker sannsynlighet for langvarige sykemeldinger og uførhet. Til sammen sto gruppen av personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager, for ca 11 millioner erstattede sykepengedager i Det tilsvarer drøyt 40 % av det samlede antall erstattede sykepengedagene.⁵ Økonomisk beløper dette seg til en kostnad på rundt 13 milliarder kroner i sykepenger 5 og en samfunnsøkonomisk kostnad på totalt ca 27,4 milliarder kroner grunnet fravær fra arbeid i Pasient- og brukerforløp I en rapport utviklet av SINTEF, på oppdrag av NRF, presenteres blant annet en generisk modell for sammenhengende pasient og brukerforløp for personer med revmatiske sykdommer og andre muskel- og skjelettsykdommer.⁴ Et godt forløp skal legge til rette for en bedre funksjonsog mestringsevne, bremse sykdomsutvikling og bedre selvstendighet og livskvalitet for personer med revmatiske sykdommer. Dette er en helt ny måte å jobbe på, der NRF tar initiativet til å fylle et tomrom og sørge for at 5 NAV, Sykepenger arbeidstaker i etter diagnose og utbetalt beløp. Juni Beregnet etter Human Capital Approach, MST-rapport 1/2013, sid 57, Lærum E. med flere

7 ting skjer. Rapporten er skrevet av Lisbet Grut, Ole Petter Næsgaard og Mariann Sandsund ved avdeling for teknologi og helse ved SINTEF. 7 Politiske rammebetingelser Barne- og likestillingsdepartementet har tatt initiativet til en ny strategi og handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke. 7 Bak forslaget står syv departement. NRF er positiv til dette men krever at det her må gi tydelige føringer for helhetlige rehabiliteringsforløp, samt klare ansvarsavklaringer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. NRF, som arbeider sammen med FFO i slike spørsmål, håper at denne tverrdepartementale innsatsen vil bedre livskvaliteten for blant ander personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Beregnede utgifter for NAV-ytelser med MUSSP 8 som medisinsk diagnose i årene Milliarder kroner Rehabiliteringspenger 2,9 3,1 3,6 0,7 0 Attføringspenger 3,5 3,4 3,7 0,7 0 Tidsbegrenset uførestønad 2 2,4 2,8 0,5 0 Sykepenger 11,1 12,4 14,2 13,9 13,6 Arbeidsavklaringspenger ,8 11,5 Uførepensjon 16,4 16,2 16,8 17,5 18,3 Totalt 35,9 37,5 41,1 42,1 43,4 Kilde: MST-rapport 1/2013, tabell 7, FORMI, klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssyekehus, Ullevål På neste side har vi forsøkt å illustrere noen av de personer og institusjoner som påvirker arbeidssituasjonen. Dette vil selvsagt variere fra pasient til pasient, men likevel gir illustrasjonen et godt bilde av hvor komplisert feltet egentlig er. Samhandlingen mellom de enkelte aktørene på disse arenaene er essensiell for at prosessen rundt den enkelte arbeidstakere blir god. Denne 7 Ny strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, Barne- og likestillingsdepartemnetet, 14. juni MUSSP: Pasienter med muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager

8 samhandlingen er avgjørende både for å stå i arbeid, ikke falle ut og for å sikre at man kommer inn igjen. 8

9 Arbeidslinjen 9 en god investering 9 De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for pasienter med muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner. 10 Av disse var 14,3 milliarder kroner knyttet til helsetjenesten, og et sted mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner knyttet til kostnader ved sykefravær (inklusiv sykepenger). Andre trygdeytelser beløp seg i 2009 til 24,6 milliarder kroner. Å få flere av disse pasientene tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lenger vil gi åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Rehabilitering av revmatikere og muskel- og skjelettplagene utgjør i dag en liten andel av helsebudsjettet, men en omfattende andel av ytelsesbudsjettet for sykepenger og trygd. Bare rundt 500 millioner kroner brukes på rehabiliteringstilbud til denne gruppen. Når man setter dette i relasjon til de potensielle inntekter fra tapt arbeid på rundt 30 milliarder blir de samfunnsøkonomiske indikasjonene tydelige. En satsning på økt og målrettet rehabilitering og tilrettelegging for denne gruppe, både i helsetjenesten og i NAV er god samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi⁹ Rehabilitering MUSSP 2009 Kostnad knyttet til fravær fra arbeid 464 millioner kroner 30 milliarder kroner 9 Arbeidslinjen i sosialpolitikken innebærer at velferdsytelsene skal utformes slik at de stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp. (Wikipedia) 10 MST-rapport 1/2013, Et muskel- og skjelett regnskap, Lærum Even, med flere.

10 10

11 NRFs overordnede prioriteringer Som tidligere nevnt var de totale samfunnsøkonomiske kostnadene for muskel og skjelettplage for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner.¹⁰ Å få flere kronikere tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lengre, gir åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. 11 Verdien av arbeid kan imidlertid ikke bare måles i økonomisk verdiskaping. Mestringsopplevelsen for de enkelte, og muligheten til å bidra er viktig for alle. Arbeidsplasser som er bedre tilrettelagt og har en mangfoldig arbeidstakermasse bidrar til å skape økt inkludering og forståelse for situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende overordnede tiltak i arbeidsmarkedspolitikken: Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)har tatt initiativet til en ny strategi og handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke.⁷ Bak forslaget står syv departement. NRF er positiv til dette men krever at det her må gi tydelige føringer for helhetlige rehabiliteringsforløp, samt klare ansvarsavklaringer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Økt bruk av arbeidsrettet rehabilitering og tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp i arbeid og under studier. Det er spesielt viktig med fleksible tilbud for barn og unge. Dette kan kreve en endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak.¹¹

12 Sykefravær Norsk Revmatikerforbund ønsker å bidra til at mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager kan stå i arbeid til ordinær pensjonsalder, og med så begrenset bruk av sykemelding som mulig. Norsk Revmatikerforbund vil at brukere skal ha tett tilknytning til arbeidslivet og komme raskest mulig tilbake etter sykefravær. 12 Til sammen sto gruppen av personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager, for ca 11 millioner erstattede sykepengedager i Det tilsvarer drøyt 40 % av det samlede antall erstattede sykepengedagene.⁵ ¹¹Økonomisk beløper dette seg til en kostnad på rundt 13 milliarder kroner i sykepenger⁵ og en samfunnsøkonomisk kostnad på totalt ca 27,4 milliarder kroner grunnet fravær fra arbeid i 2016.⁶ Norsk Revmatikerforbund mener at NAV bør rette fokus mot forebyggende og tidlige tiltak (inklusive yrkesrettet rehabilitering) for å forhindre varig utstøtning fra arbeidslivet. Det er viktig at slike tiltak igangsettes allerede i sykefraværsperioden. NAV må ha tettere kontakt med arbeidsgivere. NRF mener at økt bruk av gradert sykemelding også utover 52 uker vil bidra til sterkere tilknytning til arbeidslivet. Dette virkemidlet forutsetter en god dialog mellom fastlege og pasient knyttet til gevinst av gradert sykemelding. Norsk Revmatikerforbund mener at et mangfoldig og godt arbeidsmiljø i seg selv bidrar til å forebygge sykefravær.

13 Norsk Revmatikerforbund foreslår følgende tiltak for å bedre sykefraværssituasjonen for personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager: 13 Tidlig igangsetting av arbeidsrettede rehabiliteringsforløp før og etter diagnostisering. Målet er å opprettholde studie- og/eller arbeidsevne, heller enn å rehabilitere etter tap av funksjon. Dette kan kreve en endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak. 11 Økt bruk av, og informasjon til arbeidsgivere om muligheten for fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom ( 8-20 folketrygdloven). Økt forskning på hvilke tiltak som påvirker deltakelse i arbeidslivet hos mennesker med muskel- og skjelettplager. Økt bruk av gradert sykemelding også utover 52 uker. Opplæringstiltak må vurderes på et tidlig tidspunkt, også i løpet av sykemeldingsperioden. Arbeidsgivere tilbys kompetansetiltak som omhandler møtet med mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Fleksible tilrettelegginger i arbeidssituasjonen. At det gis et kompetanseløft på saksbehandlernivå i NAV om den største årsaken til sykefravær og uføretrygd; muskel- og skjelettplager. 11 Forskrift om arbeidsmarkedstiltak 4-2, 12-3

14 Ordinært arbeidsliv For mange mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager er det å bli innkalt til intervju en utfordrende opplevelse. Mange velger å ikke oppgi diagnose eller funksjonshemming i jobbsøknader. Enten fordi det ikke føles som om det påvirker arbeidsevnen deres, eller fordi de er redde for å havne nederst i søknadsbunken hvis de oppgir denne informasjonen. 14 I Tjenestemannslovens forskrift 9 er det en bestemmelse som pålegger statlige arbeidsgivere til å innkalle minst én kvalifisert funksjonshemmet/ yrkeshemmet søker til ansettelsesintervju. 12 Dette er et prinsipp som NRF stiller seg bak, også i ikke-statlige ansettelsesprosesser. Selv om det er et mål at alle skal ha rett til full stilling, er det mange mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager som i praksis ikke har kapasitet til å jobbe fulltid. For å sikre at denne gruppe inkluderes på arbeidsmarkedet og få brukt sin kompetanse, må arbeidslivet være fleksibelt. Det betinger at fleksibiliteten er gjensidig mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. For de som ikke kan jobbe fulltid er det viktig at man på en enkel måte kan kombinere arbeid og uføretrygd. Det nye regelverket muliggjør dette, men tar ikke høyde for økende inntekt som følge av ansiennitet, kompetanseheving og karriere. Selv om unge uføre er sikret en minstesats som er høyere enn for andre, vil dette likevel gjøre at unge med revmatisme, muskel- og skjelettplager, som ikke kan jobbe 100 %, på sikt vil havne i en ugunstig økonomisk situasjon, sammenlignet med personer som får sin arbeidsevne redusert seinere i livet. Forklaringen er at uføretrygden beregnes etter den inntekt man hadde da man ble uføre. Den tidligere inntekten avgjør også hvor mye man har lov til å tjene ved siden av uføretrygden, uten å miste retten til å motta den. En ung person, som kanskje aldri har arbeidet heltid, vil derfor få en vesentlig lavere uføretrygd sammenlignet med noen som blir uføre i høyere alder. NRF mener at 12 Utdrag: "Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst èn slik søker til konferanse før det gis innstilling."

15 beregningen av uføretrygd må forandres slik at det blir mulig å jobbe mer enn 50 % og likevel få uføretrygd. Norsk Revmatikerforbund mener følgende tiltak kan bidra til å gjøre arbeidslivet mer tilgjengelig: 15 Økt bruk av fleksikontor. Det vil si at arbeidsgiver, sammen med bruker og NAV, tilrettelegger og tilbyr fleksible kontorløsninger. I tillegg bør arbeidsgiver tilby fleksibilitet knyttet til rammer for arbeidstid og sted. Avkortingsregler for uførepensjon må ta høyde for at man igjennom et livsløp har økende inntekt som følge av ansiennitet, kompetanseheving og karriere. Universell utforming. Økt bruk av forebyggings- og tilretteleggingstilskudd, som gjør at arbeidsgivere kan tilrettelegge for arbeidstakere som trenger det. Ordningen bør gjelde alle bedrifter og ikke kun forbeholdes de som har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Fjerning av inntektstaket for samlet inntekt fra uføretrygd og barnetillegg. 13 Dagens statlig finansierte hjelpemiddelordning må opprettholdes. Den er hjemlet i folketrygdloven og har faglig forankring i hjelpemiddelsentralene. Flere i arbeid i kraft av fire-parts samarbeid (staten, LO, arbeidsgiverorganisasjonen og FFO) Offentlige tiltaksplasser må lønnes på vanlig måte; etter utdanning, kompetanse og ansiennitet. 13 " Vi er imot innstrammingen som innebærer at uføretrygd og barnetillegg ikke skal kunne utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt for uførhet." FFOs krav til statsbudsjett for 2018, sid. 9

16 Arbeidsavklaring Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. 16 De fleste som er på arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer fra en endt sykepengeperiode. Dette er en svært utsatt fase, der mange faller ut av arbeidslivet. Det er helt avgjørende med aktiv oppfølging i avklaringsperioden, og at ventetiden før igangsettelse av tiltak er kortest mulig. For å styrke arbeidsavklaringspengeordningen anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Behovs- og arbeidsevnevurdering må i større grad brukes for sykemeldte. 14 AAP må opprettholdes som en egen helserelatert ytelse på dagens nivå.¹⁴ NAV må trekke arbeidsgiver inn i oppfølgingen av AAP-mottakere.¹⁴ Det må stilles kompetansekrav til NAV-veileder for arbeidsevnevurdering (AEV), blant annet om brukerinvolvering.¹⁴ Retten til AAP utvides fra 50 til 30 prosent nedsatt arbeidsevne. 14 Jf. "Broer til arbeid Hvordan få flere funksjonshemmede i jobb", FFO

17 Tiltaksapparatet 17 Det finnes en lang rekke ulike tiltak i NAV, rettet mot både arbeidssøkere og arbeidsgivere. Den store mengden med ulike tiltak, som har tilnærmelsesvis like formål, skaper en utfordring for både arbeidsgiver og arbeidssøker. Det er vanskelig å få oversikt over hele tiltaksapparatet, og det kan skape usikkerhet både for arbeidssøkere med behov for bistand og for arbeidsgivere. Det er avgjørende å forenkle tiltaksstrukturen i NAV og informasjonen rundt tiltakene. Man bør heller satse på færre tiltak, men gjøre flere tilpasninger til arbeidssøkers og arbeidsgivers behov. Ved å sikre ubyråkratiske prosesser, vil trolig flere arbeidsgivere være villig til å la arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov prøve seg i jobb. Mange arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov opplever at nødvendig tilrettelegging i form av hjelpemidler eller assistanse tar svært lang tid å få på plass, og slik kan gjøre at jobbmuligheter glipper. Økonomisk støtte i form av lønnstilskudd kan bidra til at flere arbeidsgivere ansetter personer som står langt fra arbeidslivet, men informasjon og bistand med tilrettelegging over tid er trolig langt viktigere. Det finnes fortsatt et stort potensiale for å øke bruken av ordinært arbeidsliv, såkalt «place and train». Mye internasjonal forskning underbygger at det gir gode resultater å få opplæring og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Mange av tiltakene organiseres av private tiltaksarrangører, her i blant frivillige interesseorganisasjoner og stiftelser. Særegenhetene til disse organisasjonene blir dessverre ikke vektlagt i innkjøp av tiltak.

18 For å sikre et godt og forståelig tiltakssystem anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 18 NAV i anbudskonkurranser etterspør de ideelle aktørenes merverdi og tillegger den vekt. Aktivitetsplaner legges opp slik at de gir brukeren oversikt over tiltaksløp, og kan gjerne legges inn i individuell plan for å skape en helhet. NAV forbedrer sin oppfølging av brukere i overgangsfasen mellom arbeidsrettede tiltak og ordinært arbeidsliv. Økt ramme og stimulans til økt bruk av lønnstilskuddsordninger, både tidsbegrenset og tidsubegrenset. Tilretteleggingsgarantien blir en reell garanti som sikrer at hjelpemiddel og tilrettelegging er klar før både arbeidsøkning og jobbstart.

19 Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering er et av de mange tiltakene som kan settes i gang. Dette er et av de tiltakene som ofte har god effekt og bidrar til at personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager kommer tilbake i jobb. 19 Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke tiltaksdeltakerens arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet. 15 ECON Analyse har kartlagt arbeidsrettede rehabiliteringstiltak. 16 De elementene saksbehandlere ved NAV-kontorene vurderte som mest viktige i et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud for målgruppa, omfatter grundig utredning/kartlegging, motiveringstiltak, tidlig kontakt med arbeidslivet og koordinering av medisinsk kompetanse, og arbeidsmarkedskompetanse. Mange revmatikere og personer med muskel- og skjelettplager opplever å måtte bruke mye tid på utredning, og deretter vente relativt lenge på å kunne starte på et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Dette resulterer i noen tilfeller i uforholdsmessig langt fravær fra arbeidsmarkedet. NRF har lang erfaring med at rehabilitering i varmt klima viser god effekt. Svært mange melder at statlige behandlingsreiser bidrar til at man er i stand til å stå lengre i arbeid og at tiltaket forebygger ufrivillig uførhet. En helt ny randomisert kontrollert pilot studie viser at unge, år, med inflammatorisk revmatisk artrittsykdom får bedre kort- og langsiktig fysisk funksjon etter 17 dagers rehabilitering i varmt klima, sammenlignet med kontrollgruppen som fikk normal poliklinisk oppfølging i Norge. Studien ble gjennomført med hjelp av midler fra NAV ("Raskere tilbake") Forskrift om arbeidsmarkedstiltak, ECON Analyse (2007), Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak. Rapport 2007: 74. ECON Analyse. 17 Rehabilitation in warm climate for young adults with inflammatory arthritis, Master I klinisk helsevitenskap anvendt klinisk forskning, Ingrid Rekaa Nilssen, 2017

20 For å styrke arbeidsrettet rehabilitering anbefaler Norsk Revmatikerforbund: 20 Økt bruk av arbeidsrettet rehabilitering som tiltak, gjerne i sammenheng med medisinsk rehabilitering. At maksgrensen på 12 uker for dagbasert tilbud fjernes eller at det i større grad benyttes flere kortere opphold. At det innføres en tidsgaranti for igangsetting av arbeidsrettet rehabilitering når arbeidstakeren fortsatt står i jobb. Økt bruk av tiltaket Raskere tilbake At behandling i varmt klima innføres som et tiltak for personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Tiltaket bidrar til at brukere oppnår en bedre funksjon slik at man kan få tilbake, eller ta vare på, arbeidsevnen.

21 Samhandling med helsesektoren Personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager opplever ofte behov for tjenester fra ulike aktører. Forskningen viser at samhandling mellom aktører knyttet til arbeid og helse i de fleste tilfeller er nødvendig for å støtte pasienter i fastholdelse av jobb, tilbakeføring til jobb eller overgangen til ny jobb. 21 Samhandlingen mellom for eksempel helsepersonell og NAV er avgjørende for å skape forståelse for situasjonen til pasienten og dermed få på plass nødvendig tilrettelegging slik at vedkommende kan opprettholde en tilknytning til arbeidslivet. For å sikre et sterkere samarbeid mellom NAV og helsesektoren anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Det utarbeides god og tilgjengelig informasjon for NAV-ansatte om relevante rehabiliteringstilbud. Individuell plan og aktivitetsplan digitaliseres og samordnes bedre i praksis. 18 Rehabiliterings- og behandlingsforløp utarbeides på en slik måte at arbeidssituasjonen inngår i disse. Sykemelder oppfordres til økt bruk av gradert sykemelding. Barne- og likestillingsdepartementet har tatt initiativet til ny strategi og handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke. Bak forslaget står syv departement. NRF er positiv til dette, men krever at det her må gi tydelige føringer for helhetlige rehabiliteringsforløp, samt klare ansvarsavklaringer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.⁷ 18 NAV-lovens 14a, 4. ledd, 2. punktum

22 Behov for kompetanseheving Personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager står for om lag halvparten av alt sykefravær i Norge, og utgjør en stor andel personer på AAP og på uføretrygd. 22 NRF forventer ikke at førstelinjetjenesten i NAV skal ha kompetanse om samtlige ulike diagnoser i Norge. Muskel- og skjeletthelse utgjør imidlertid et stort volum. For å sikre effektiv saksbehandling må det derfor være en grunnleggende kompetanse i førstelinjetjenesten. Mange kommer i kontakt med NAV relativt sent i et sykdomsforløp. Vi får tilbakemeldinger om at mange ikke får hjelp til å komme videre når de først kommer dit. Majoriteten av pasientene har lite kunnskap om egne rettigheter. Manglende bistand og oppfølging kan utgjøre forskjellen på noen måneder borte fra jobb, og til å havne utenfor på lang sikt. Det kan også bety ufrivillig uførhet. For personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager er det avgjørende å komme raskt i gang med gode og relevante tiltak. For å sikre at kompetansenivået i NAV tilsvarer behovet anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Ledere og ansatte i NAVs førstelinjetjeneste gis økt kompetanse om personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager, gjennom nyutviklede kompetansetiltak.

23 Mer forskning 23 I dag er det liten mulighet til å reservere seg fra deltagelse i arbeidsrettede tiltak i NAV. Mange opplever å bli sendt på en rekke kortvarige kurs og praksisplasser, uten at dette fører til arbeid. Det er behov for mer systematisk kunnskap om effekten av ulike typer tiltak i NAV, slik at ikke brukere må bruke tid og ressurser på avklaring og tiltak som ikke gir resultater. Norsk Revmatikerforbund anbefaler at: Det initieres forskning som gir kunnskap om sammenheng mellom forebygging, behandling og rehabilitering opp mot tilknytning til arbeidsliv. Det er avgjørende at dette sees i sammenheng med nye oppgaver til kommunene. Det er behov for mer kunnskap om effekt av tiltak i NAV. Følgeforskning og evalueringer av prosjekter og satsinger må koordineres på nasjonalt nivå. Det må etableres følgeforskning på overganger fra sykepenger til AAP, for å dokumentere årsaker til at enkelte faller ut av arbeidslivet.

24 Arbeidsliv 24 Notatet tar for seg Norsk Revmatikerforbunds politikk på arbeidslivsfeltet og beskriver hvordan situasjonen til store deler av vår pasientgruppe kan bedres. Våre viktigste innspill til debatten om arbeidsliv er: Barne- og likestillingsdepartementet har tatt initiativet til en ny strategi og handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke. Bak forslaget står syv departement. NRF er positiv til dette men krever at det her gis tydelige føringer for helhetlige rehabiliteringsforløp, som også tar hensyn til personer i arbeid- og studiesituasjon. Økt bruk av arbeidsrettet rehabilitering og tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp i arbeid og under studier. Det er spesielt viktig med fleksible tilbud for barn og unge. Dette kan kreve en endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak.¹¹ Utvid retten til AAP fra 50 til 30 prosent nedsatt arbeidsevne. Det initieres forskning som gir kunnskap om sammenheng mellom forebygging, behandling, og rehabilitering opp mot tilknytning til arbeidsliv. Det er avgjørende at dette ses i sammenheng med nye oppgaver til kommunene. Utgitt av Norsk Revmatikerforbund Besøksadresse: Professor Dahlsgate 32, 0260 Oslo Postadresse: Postboks 2653 Solli, 0203 Oslo Telefon: // post@revmatiker.no Facebook: Norsk Revmatikerforbund