Rehabilitering. - Til rett tid og på rett sted

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabilitering. - Til rett tid og på rett sted"

Transkript

1 Rehabilitering - Til rett tid og på rett sted Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017

2 2

3 INNHOLD Om Norsk Revmatikerforbund. 4 Innledning.. 5 Begrepsavklaring.. 6 Situasjonsbeskrivelse. 7 NRFs overordnede prioriteringer.. 10 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. 12 Rehabilitering i varmt klima. 14 Rehabilitering i kommunen.. 16 Samarbeid med arbeidsliv og NAV.. 19 Et anbudsregelverk for pasienten 21 Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp.. 22 Økt bruk av individuell plan.. 24 Mer forskning Tannhelse.. 27 Rehabilitering en god investering Egne notater. 30 Om dette notatet Dette notatet er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund i 2013 og oppdateres løpende i tråd med organisasjonens politikk innen rehabiliteringsfeltet. Seneste oppdatering er august

4 Om Norsk Revmatikerforbund 4 Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for mennesker som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRFs overordnede målsetning er at alle som er rammet av slike sykdommer skal få en bedre og enklere hverdag. Med støtte fra våre medlemmer arbeider NRF systematisk med utfordringer som mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager står overfor. En av Norges største pasientorganisasjoner NRF ble dannet 1951 og teller i dag medlemmer. Vi er en av Norges største pasientorganisasjoner og er representert med fylkes- og lokallag over hele landet. NRF har i dag 225 aktive lokallag som organiserer alt fra trening i varmt vann, likepersonarbeid, kostholdkurs og interessepolitikk. Slik påvirker vi For å nå våre interessepolitiske mål jobber vi på flere arenaer. Vi har løpende kontakt med Stortingspolitikere, byråkrater og andre besluttende myndighetsorganer. Vi gir innspill til blant annet det årlige statsbudsjettet og til ulike utredninger og høringer, både muntlig og skriftlig. Vi har årlige møter med ulike faginstanser som er viktige for våre grupper. Her kan nevnes Norsk Revmatologisk Forening, Allmennlegeforeningen, Seksjon for behandlingsreiser, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Ergoterapiforbund, Nasjonale kompetansetjenester med flere. Vi samarbeider også med andre organisasjoner innen FFO og spesielt med FFO i aktuelle saker. Og sist men ikke minst jobber våre lokal- og fylkeslag på sine arenaer. Dette gjennom brukermedvirkning, likepersonarbeid, diagnosearbeid, media og lokale politikere.

5 Innledning Høsten 2016 la Solberg-regjeringen endelig fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Dette var noe NRF i årevis hadde jobbet for. Flere av NRFs innspill var tatt inn i planen og den inneholdt mye bra, men dessverre hadde den mangelfull finansiell inndekning. Skal planen bli noe mer enn fine ord må det bevilges og øremerkes penger i hele planperioden ( ). I dette notatet har vi sammenfattet våre innspill til tiltak og organisering av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, i varmt klima og i kommunehelsetjenesten. Norsk Revmatikerforbund viser til WHOs definisjon av revmatisme som kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel- /og skjelettsystemet og i bindevevet. 1 Disse deles inn i fire hovedgrupper: Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Degenerativ revmatisme Bløtdelsrevmatisme Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer Revmatisme, muskel- og skjelettplager er svært utbredt i den norske befolkningen. Det er karakteristisk at sykdomsforløp svinger, både fra dag til dag og over tid. Det betyr at rehabiliteringstilbudene må være dynamiske, kontinuerlige og fleksible. 5 1 For en mer detaljert gjennomgang av diagnosespekteret. www. revmatiker.no

6 Begrepsavklaring 6 Dette notatet tar utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av habilitering og rehabilitering der rehabilitering forstås som "tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet". I Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, som ble lagt fram høsten 2016, vil regjeringen endre definisjonen av rehabilitering. I forskriftet beskrives rehabilitering i dag som en "tidsavgrenset prosess". NRF påpeker at for de fleste kronikere er rehabilitering en livslang prosess.

7 Pasientens opplevelse av mestring og livssituasjon Situasjonsbeskrivelse Etter samhandlingsreformen har svært mange av NRFs medlemmer opplevd at rehabiliteringstilbudet har blitt mindre. St.mld 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, foreslo at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunene. Forutsetningen var at spesialisthelsetjenesten ikke skulle bygge ned tilbud før kommunene hadde bygget opp et tilbud. Dette har imidlertid ikke skjedd. Under har vi forsøkt å illustrere de viktigste arenaene for samhandling ut fra et pasientperspektiv. Kommunal rehabilitering Tid Diagnostisering Spesialisert rehabilitering Viktige arenaer for samhandling Overgangen fra kortere spesialisert rehabilitering til den kommunale rehabilitering, samt tidspunktet der det kommunale tilbudet ikke lengere er tilstrekkelig, er kritiske 7

8 8 Ettersom et stort antall ulike diagnoser går under betegnelsen revmatisme, muskel- og skjelettplager, er det også mange ulike typer behandlings- og rehabiliteringsbehov. For enkelte personer med revmatisk sykdom kan et regulert kosthold og funksjonstrening redusere plager. For andre kan 4 uker intensiv behandling i varmt klima redusere sykmeldinger og ufrivillig uførhet. De aller fleste har utbytte av blant annet fysioterapi og jevnlig trening i varmt vann. Den medisinske behandlingen for personer med revmatiske sykdommer har vært i rivende utvikling de siste årene grunnet biologiske legemidler. Utfordringen er at av alle som tilbys biologiske legemidler, er det kun 1/3 som opplever betydelig effekt. I tillegg er det svært mange som er avhengig av annen type medikamentell behandling for å mestre hverdagen. Nå som patentene på biologiske legemidler etter hvert går ut, kommer det flere og flere biotilsvarende legemidler. En byttestudie 2 viser at det er samme effekt av det biotilsvarende legemidlet Remsima som av den biologiske originalmedisinen Remicade, og at det er trygt å bytte til Remsima. NRF ser resultatet som svært positiv og håper at ytterligere studier med andre biologiske og biotilsvarende legemidler vil gi tilsvarende resultat. Biotilsvarende legemidler kan da gi store samfunnsøkonomiske besparelser som også vil komme pasientene til gode. NRF mener at pasienter som får et originalpreparat, og som fungerer bra, ikke skal måtte bytte til et biotilsvarende legemidler kun av økonomiske grunner. I forhold til ny-diagnostiserte pasienter, vil det være naturlig å begynne med biotilsvarende, da dette er dokumentert trygt og effektivt. I 2015 la NRF fram SINTEF-rapporten Pasient- og brukerforløp for personer med revmatisk sykdom 3. Rapporten viser en modell for et slikt brukerforløp som er grunnlag for videre utvikling av tilbud i spesialisthelsetjenesten, varmt klima og kommunehelsetjenesten. 2 NOR-SWICH, Prof. Tore K. Kvien, Diakonhjemmet Sykehus, Oslo, Pasient- og brukerforløp for personer med revmatisk sykdom, Grut L. med flere. SINTEF 2015.

9 Rapporten viser også at det er behov for kunnskap for å utvikle nye/endrede samhandlingsmodeller. Med dette som bakteppe vil vi her beskrive det NRF mener er de viktigste tiltakene for å styrke rehabiliteringen til personer med revmatiske sykdommer og muskelog skjelettplager. Fastlege Fysioterapeaut Likepersoner Spesialist Familie Pasient NAV Arbeidsgiver Her viser vi en illustrasjon av noen av de personer og institusjoner som er nødvendige for å sikre en god rehabiliteringsprosess. Behovene vil selvsagt variere fra pasient til pasient, men likevel gir illustrasjonen et godt bilde av hvor komplisert rehabiliteringsfeltet er. Samhandlingen mellom de enkelte aktørene i denne illustrasjonen er essensiell for at prosessen rundt pasienten blir god, spesielt i overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. NRF ser for seg at kommunene må etablere gode primærhelseteam, hvor relevante aktører deltar slik at tilbudene blir individuelle og tilrettelagt. 9

10 NRFs overordnede prioriteringer 10 Solberg-regjeringen skrev i den politiske plattformen fra 2013 at "helsetjenesten har også et ansvar for å gi folk muligheten til å mestre livet og å være i aktivitet etter endt behandling og at styrking av rehabiliteringstilbudet vil gi flere mulighet til å delta i samfunnet og i arbeidslivet". NRFs Sintef-rapport³ viser at dette blant annet kan gjøres gjennom utarbeidelse av helhetlige rehabiliteringsforløp som beskriver hvilke ulike innsatser den enkelte pasienten trenger. Forløpsbeskrivelsene og behovsutredningene må være tilpasset livssituasjonene til den enkelte, og må være utgangspunktet for samhandling mellom ulike tjenester. Gode forløpsbeskrivelser vil også gjøre det enklere å sikre en god ansvarsavklaring mellom de ulike tjenestene. Regjeringens opptrappingsplan følger opp mye av dette, men pengene til gjennomføring er ikke tilstrekkelige. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har, på vegne av syv departementer, startet arbeidet med en strategi og en handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke.⁴ Det vil bli lagt spesiell vekt på brukermedvirkning. Strategien og planen vil være en positiv og naturlig videreføring og konkretisering av så vel NRFs Sintef-rapport som Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende: At departementenes nye strategi og handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke 4 gir tydelige føringer for helhetlige rehabiliteringsforløp, samt klare ansvarsavklaringer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. 4 Ny strategiplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, Barne- og likestillingsdepartementet, 14. juni 2017

11 Handlingsplanen må blant annet inneholde følgende tiltak: Øremerkede tilskudd til kommunene til investering, drift og vedlikehold av universelt utformede varmtvannsbassenger. Økte rammer til Statens behandlingsreiser for reiser til land med varmt klima. Økt forskning på effekten av behandling i varmt klima ved relevante kroniske diagnoser. Økt bruk av tidlig rehabiliteringsinnsats i en arbeids- og studiesituasjon, med fleksible tilbud spesielt for barn og unge. 11

12 Antall pasienter Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 12 Rehabilitering er ett av områdene det legges økt vekt på i samhandlingsreformen. Rehabilitering kan ytes både poliklinisk, ved innleggelse og i rehabiliteringsinstitusjoner. I henhold til kommunereform og primærhelsetjenestemelding vil det meste av ansvaret for rehabilitering overføres til kommunene. NRF har som allerede nevnt sett en betydelig reduksjon i antall opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner, og en generell reduksjon i rehabilitering via spesialisthelsetjenesten. ANTALL MUSSP PASIENTER I PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER , , , Som det ses av grafen over har utviklingen i antall personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager som får rehabiliteringsopphold sunket markant over de siste årene. Samtidig ser vi en viss økning i bruk av dag- og poliklinisk rehabilitering. Økningen er imidlertid ikke på langt nær så stor som reduksjonen i antall liggedøgn og dagopphold. 5 Det er imidlertid viktig at tilbudene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes til kommunene har bygget opp et tilsvarende tilbud. 5 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten, dokument 3:11, 2012

13 Det er derfor nødvendig å kartlegge behov slik at pasientene ikke faller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i denne overgangsfasen. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende tiltak innen spesialisthelsetjenesten: At Helseforetakene pålegges å dokumentere behovet for rehabilitering og eventuelt etterslep årlig. Dette bør fungere som grunnlag for tildelingsbrevene. At det etter gjennomført rehabilitering utarbeides anbefalte tiltak som bygger videre på de mål som er oppnådd i et rehabiliteringsopphold. 6 Denne planen sendes til fastlegen og blir deretter en del av den individuelle planen. Barn og unge: Bedre informasjon om så vel diagnostisering som behandling i forbindelse med økt bruk av poliklinikk ROS-prosjektet (Rehabiliteringsopphold med OppfølgingsSamtaler), Berdal G., Nasjonal Kompetansesenter for Revmatologisk Rehabilitering, 2013

14 Rehabilitering i varmt klima 14 Kombinasjonen av varme og intensiv fysikalsk behandling er spesielt gunstig for revmatikere. Den enkelte oppnår reduksjon i smerter og stivhet. Dette fører til økt bevegelighet og funksjon samt mindre bruk av medisiner. Studier som har sammenlignet effekten av behandling av et fire ukers behandlingsprogram i varm og kaldt klima konkluderer med at en bedring av smerte, stivhet og tretthet er større og varer lengre når behandling er gitt i varmt klima. 7 Brukererfaringene viser at effekten av behandlingen i varmt klima varer opptil ni måneder, og at dette fører til mindre medisinbruk og at man klarer å bli værende i jobb. En helt ny randomisert kontrollert pilot studie viser at unge, år, med inflammatorisk revmatisk artrittsykdom får bedre kort- og langsiktig fysisk funksjon etter 17 dagers rehabilitering i varmt klima, sammenlignet med kontrollgruppen som fikk normal poliklinisk oppfølging i Norge. Studien ble gjennomført med hjelp av midler fra NAV ("Raskere tilbake"). 8 Behandlingsreiser Behandlingsreiser er et tilbud som har stor effekt, og som finansieres over en egen post i statsbudsjettet. Svakheten er at bevilgningen ikke er stor nok, og at det bare er noen få diagnoser som i dag omfattes av ordningen. Bevilgningen dekker om lag halvparten av dem med behov. Behandling i utlandet Dersom en norsk pasient ønsker fysioterapibehandling i utlandet (EU/EØS) kreves henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut 7 The efficacy of rehabilitation for patients with rheumatoid arthritis: comparison between a 4-week rehabilitation program in a warm and a cold climate. Staalesen Strumse YA, Nordvåg BY, Stanghelle JK et al. Scand J Rheumatol 2009; 38: Rehabilitation in warm climate for young adults with inflammatory arthritis, Master I klinisk helsevitenskap anvendt klinisk forskning, Ingrid Rekaa Nilssen, 2017

15 i Norge. Hvis det gjeller manuellterapibehandling trenges ikke henvisning. Pasienten kan ha rett til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i utlandet, blant annet fysioterapi. Utgiftene refunderes på linje med den offentlige helsehjelpen i Norge. HELFO har det overordnede ansvaret for finansiering av fysioterapi mottatt utlandet. Pasienten søker selv om refusjon for utlegg direkte til HELFO i etterkant av et behandlingsopplegg. Henvisning må da vedlegges. 9 For å styrke og målretta bruken av rehabilitering i varmt klima anbefaler Norsk Revmatikerforbund: Økte rammer til Statens behandlingsreiser slik at det er mulig å gi et tilbud til samtlige søkere som oppfyller kravene. Økt forskning på effekten av behandling i varmt klima ved relevante kroniske diagnoser. De regionale helseforetakene må i tillegg til statlige behandlingsreiser, oppfordres til å kjøpe rehabiliteringsplasser i varmt klima. Barn og unge: Egne aldersspesifikke behandlingsreiser på faste tidspunkt i året. Eksempelvis år.⁸ Fakta: Behandlingsreiser i 2016 Antall søkere totalt alle program Antall behandlingsreiser: Antall med revmatiske diagnoser: Gjennomsnittstid behandlingsopphold: 3-4 uker Kilde: OUS, Behandlingsreiser 9

16 Rehabilitering i kommunen 16 Kommunen skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for rehabilitering for sine innbyggere. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud må integreres i et samlet tverrfaglig tilbud.³ Dette er et omfattende og viktig ansvar som dessverre altfor mange kommuner i dag ikke klarer å ivareta. Personer som lever med revmatisme, muskel- og skjelettlidelser lever ulike liv og vil ha ulikt behov for oppfølging. Tilbud må tilpasses individuelt. De aller fleste vil ha behov for gjentatt kontakt med lokale tjenester. De viktigste vil være fastlege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Mange vil ha behov for hjelp for psykiske, sosiale og økonomiske følger av sykdommen og da vil sosionom og psykolog kunne gi verdifull bistand. Norsk Revmatikerforbund er enig i at kommunen skal og må spille en sentral rolle i utviklingen av gode rehabiliteringstilbud. Dette arbeidet forutsetter nasjonale føringer og ressurser slik at pasientene opplever like gode tjenester uansett hvor i landet en bor. Jf. våre overordnede prioriteringer side NRF er opptatt av at mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager skal bli det vi kaller gode helseministere i egne liv. Brukerne må være aktivt med i utviklingen av tjenestene som kommunen skal tilby. Her er lærings- og mestringssentre og frisklivssentraler viktige arenaer. Som eksempel skal brukere med artrose, i henhold til rapporten om ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste 10, gis 10 "Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet", Rapport IS-1947, Helsedirektoratet, 2012

17 tilbud i kommunene. Artroseskoler er et svært godt tilbud for denne pasientgruppen. Det er i skrivende stund etablert 71 desentraliserte Aktiv med artrose-klinikker (AktivaA-klinikk). 11 Tilbudet bør ligge hos alle fysioterapeuter, frisklivssentraler og lærings- og mestringssentre. Det vil også være naturlig å vurdere behovet for tilsvarende klinikker/skoler for fibromyalgipasienter. For å styrke den kommunale rehabiliteringen anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Det øremerkes midler til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i hele planperioden og at kommunene utarbeider en plan som legges inn i kommunens virksomhetsplan. Behovet for klinikker/skoler for fibromyalgipasienter utredes. Det fastsettes et veiledende normtall for antall fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten, inkludert spesialisert fysioterapi. Arbeidet med å etablere primærhelseteam intensiveres. Kommunene oppfordres til å tilby funksjonstrening i varmt vann. Det øremerkes tilskudd til kommunene til investering, drift og vedlikehold av universelt utformede varmtvannsbasseng. Det oppfordres til økt bruk av artroseskoler. Personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager inkluderes i Grønn resept ordningen. Trening som medisin må bli en del av rehabiliteringstilbudet i kommunene

18 18 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator må omfatte kommunens forpliktelse til å følge opp og iverksette rehabiliteringsforløp som er påbegynt i spesialisthelsetjenesten, jf. side 13. Et tverrfaglig tilbud må også inkludere bistand fra psykolog og sosionom. Frivilligheten må få bedre rammevilkår. Det stimuleres til et tettere samarbeid mellom kommunene og frivilligheten, og det utarbeides konkrete planer for dette samarbeidet. Brukerne tas med i utviklingen av kommunens rehabiliteringstilbud. Behovet for klinikker/skoler for fibromyalgipasienter vurderes. Barn og unge: At rett til ansvarsgruppe lovfestes. Barn og unge: At sykepleiere i spesialisthelsetjenesten rutinemessig sender rapport til helsesøster i hjemkommunen

19 Samarbeid med arbeidsliv og NAV Forebygging, behandling og rehabilitering til rett tid er avgjørende faktorer for å unngå sykefravær og ufrivillig uførhet. Verdien av å kunne kombinere arbeid og rehabilitering er utrolig viktig for mange med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Det å falle ut fra arbeidslivet når man blir syk kan gjøre det svært vanskelig å komme tilbake igjen. Bruk av arbeidsrettet rehabilitering, og Raskere tilbake er helt sentralt for å sikre at færre faller ut av arbeidsmarkedet. I dag mangler det en helhetlig sammenkobling mellom rehabilitering, utdanning og arbeid. Rehabilitering må så langt det er mulig kunne tilpasses den enkeltes livssituasjon og kombineres med enten utdanning eller arbeid. Fleksible løsninger er spesielt viktig for unge. Vellykket rehabilitering bør bidra til bedrede muligheter til gjennomføring av utdanning og utvikling i arbeidslivet. Dette vil gi positiv mestringsopplevelse, økt livskvalitet og store samfunnsøkonomiske gevinster. 19

20 For i størst mulig grad å gi personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager mulighet til å stå i jobb samtidig med at de følger et rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Bruken av arbeidsrettet rehabilitering økes og spesielt tiltaket «Raskere tilbake». 20 Inngangen til AAP bør senkes fra 50 til 30 prosent. Tidlig igangsetting av arbeidsrettede rehabiliteringsforløp etter diagnostisering (i den hensikt å opprettholde arbeidsevne, heller enn å rehabilitere etter tap av arbeidsevne). Det utarbeides veiledere for samhandling mellom NAV, kommune og spesialisthelsetjeneste. I veileder må ansvarsavklaring vedrørende igangsetting og oppfølging av rehabiliteringsforløp beskrives. Det utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte i førstelinjetjenesten i NAV vedrørende personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager.

21 Et anbudsregelverk for pasienten Norsk Revmatikerforbund mener at ideelle aktører på helse- og velferdsfeltet representerer en merverdi som kommersielle aktører ikke har, og ønsker at denne verdien synliggjøres i anbudsprosesser. De ideelle aktørenes institusjoner er svært viktige og har stor kompetanse. NRF har et behandlings- og rehabiliteringssenter som har sin beliggenhet i Spania. At NRFs senter ligger i Spania og ikke i Norge er ene og alene fordi både forskning og egne erfaringer viser at behandlingen og rehabiliteringen i varmt klima har større effekt enn behandlingen og rehabiliteringen i kaldt klima. NRF mener at dette må ivaretas i anbudskonkurransene og ikke bare snevres inn til at institusjonene skal ligge innenfor egen region. Det viktigste må være effekten av behandlingen og rehabiliteringen og ikke beliggenheten. For å styrke mangfoldet i tjenestetilbudet anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Innkjøper i anbudskonkurranser etterspør de ideelle aktørenes merverdi og at dette tillegges stor vekt under ellers like kår. 21

22 Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp 22 Brukerinformantene som ble intervjuet av SINTEF i forbindelse med NRFs undersøkelse om rehabiliteringsforløp var opptatt av viktigheten av å komme i et rehabiliteringsopplegg så tidlig som mulig i sykdomsfasen.³ Helst samtidig som diagnose stilles. Fastlegen er en nøkkelperson. Det er derfor viktig med kompetansetiltak rettet mot disse, slik at de kan henvise tidlig i forløpet og enklere følge opp etter et rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. Her blir også primærhelseteam viktig samt utarbeidelsen av en forpliktende plan som bygger videre på de mål som er oppnådd i et rehabiliteringsopphold.⁶ Denne planen kan eksempelvis være et vedlegg til en individuell plan. I følge en undersøkelse gjennomført av Synovate for Helsedirektoratet i konkluderes det med at fastlegen opplever det som vanskelig å finne informasjon om rehabiliteringstilbud. Tilgjengelighet til slik informasjon er avgjørende for at fastlegene skal kunne gi adekvat hjelp. NRF er også opptatt av at det må være et krav i avtalene mellom kommunene og fastlegene om et kompetanseløft knyttet til muskel- og skjeletthelse. 12 Undersøkelse om private rehabiliteringsinstitusjoner, Synovate 2008

23 For å sikre tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Det utarbeides god og tilgjengelig informasjon om alle rehabiliteringstilbud. Det utarbeides en forpliktende plan, til bruk i primærhelsetjenesten, som bygger videre på de mål pasienten har oppnådd i et rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. Fastlegene får økt kompetanse knyttet til muskel- og skjeletthelse. 23

24 Økt bruk av individuell plan 24 Individuell plan er et viktig verktøy som bidrar til å koordinere behandling og rehabilitering med andre relevante tiltak. Utviklingen innen disse funksjonene er imidlertid ikke tilfredsstillende, og de fungerer i mange tilfeller ikke etter hensikten. Det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes. Individuell plan bør samkjøres med NAVs aktivitetsplan. Det må stilles krav til kvaliteten på innholdet i den individuelle planen, samt koordinatorrollen. Målet med koordinerende enhet for rehabilitering er å sikre koordinerte tjenester og legge til rett for god samhandling. Dette gjelder på alle nivåer. Dette er en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er brukeren som er eier av den individuelle planen, noe som innebærer at brukeren har bedre kontroll med hvordan rehabiliteringstiltak blir koordinert med eventuelle andre tiltak. For å styrke individuell plan anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Individuelle planer samkjøres i høyere grad med NAVs aktivitetsplan dersom det er hensiktsmessig for brukeren, jf. NAV-loven 14a, 4. ledd, 2 punktum Det må legges bedre til rette for at pasienten får tilgang til sin individuelle plan på nett og at denne fungerer som en dialogverktøy mellom behandlere og pasient. Det utredes hvordan koordinatorrollen kan bli mer funksjonell.

25 Mer forskning Det mangler oversikt over både behov og hva som er virkningsfulle tiltak i rehabilitering. Kunnskapssenterets oppsummering 13 viser at det mangler dokumentasjon av effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering. Kunnskapssenteret konkluderer med at de studiene som er publisert er små og går over kort tid, og at resultatene fra studiene ikke er entydige. Rehabiliteringens mangfoldighet gjør det vanskelig å sammenligne tiltak og det, i sin tur, gjør det komplisert å overføre resultater fra forskning til praksis. 14 Det finnes få studier som belyser brukerens/pasientens medvirkning i egen rehabiliteringsprosess. Det er også behov for forskning om effekten av sammenhengende og effektive behandlingskjeder med koordinering av mål og tiltak. Det finnes begrenset med forskning som kan belyse både innhold, forløp og lengde på rehabiliteringstiltak. Dette må det forskes mer på i tillegg til effekten av kombinasjonen kommunal rehabilitering, arbeid, mestring og sosialt liv. Det er viktig at brukerstemmen fortsetter å stå i sentrum innenfor helsetjenestene og at brukerne deltar som reelle parter i utviklingen av helsetilbudene. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt klare føringer for nødvendigheten av brukermedvirkning i forskning. Dette krever kompetansetiltak for brukere og forskere for å nyttiggjøre seg disse ressursene. NRF har derfor i samarbeid med NKRR 15 utviklet et kompetanseprogram for brukermedvirkning i forskning. Dette er tilgjengelig på Effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, ved revmatoid artritt (leddgikt).kunnskapssenteret, Oslo; Development of a framework identifying domains and elements of importance for arthritis rehabilitation.klokkerud M, Hagen KB, Kjeken I, Bremander A, Horslev-Petersen K, Vlieland TV, et al. 15 Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

26 I den fremtidige rehabiliteringsforskning anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 26 Det forskes på effekt av rehabiliteringstiltak i kommunen. De forskes på sammenhengen mellom forebygging, behandling og rehabilitering opp mot tilknytning til arbeidslivet. Det forskes på effekten av behandling i varmt klima for flere revmatiske sykdommer. Mer bruk av brukermedvirkning i forskning. Det bidrar til at kvalitet, relevans og implementering av ny forskning ivaretas.

27 Tannhelse Utgifter til tannhelse er en kostnad den enkelte (med få unntak) må bekoste selv i Norge. Utgiftene knyttet til tannlegebesøk er ofte svært høye sammenlignet med andre helsetjenester. Mange unngår, eller venter lenge med å oppsøke tannlege. Dette går ut over helse, sosialt liv og selvfølelse. En rapport fra SSB viser at hyppighet på tannlegebesøk går ned med fallende inntekt. 16 Det er også de med lavest inntekt som har de høyeste tannlegeutgiftene. Det kan skyldes at man venter med å oppsøke tannlegen til det oppstår en akutt situasjon, og at behandlingen da blir omfattende og dermed kostbar. Samme rapport viser også at tannhelsetilstanden er dårligst blant de med generelt dårligst helsetilstand. Mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager utgjør en svært høy andel uføre i Norge, og de økonomiske rammevilkårene er derfor begrenset. Undersøkelser viser tydelig at grupper med lav inntekt, som stønadsmottakere kommer dårligst ut når det gjelder tannhelse. Det viser en sosial ulikhet innen feltet som styrende myndigheter må håndtere. NRF anbefaler: Tannhelsetjenester må ytes på lik linje med helsetjenester. Refusjonsordningen for tannhelsetjenester må være universell, slik den er for øvrige helsetjenester Levevilkårundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, Tannhelse og tannhelsetjenester. SSB.

28 Rehabilitering en god investering 28 De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for pasienter med muskelog skjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP) ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner 17. Av disse var 14,3 milliarder kroner knyttet til helsetjenesten, og et sted mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner knyttet til kostnader ved sykefravær (inklusiv sykepenger). Andre trygdeytelser beløp seg i 2009 til 24,6 milliarder kroner. Å få flere av disse pasientene tilbake på arbeidsmarkedet, eller å sikre dem mulighet til å stå i arbeid lengre vil gi åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Rehabilitering av personer med revmatisme, muskel- og skjelettplagene utgjør i dag en liten andel av helsebudsjettet. Bare 464 millioner¹⁸ brukes på rehabiliteringstilbud til denne gruppe. Når en setter dette i relasjon til de potensielle inntekter fra tapt arbeid på rundt 30 milliarder, blir de samfunnsøkonomiske indikasjonene tydelige. En satsning på økt og målrettet rehabilitering for denne gruppe, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen er god økonomi. Samfunnsøkonomi¹⁷ Kostnad knyttet til fravær fra arbeid Utgifter rehabilitering MUSSP milliarder 464 millioner 17 MST-rapport 1/2013, Et muskel- og skjelettregnskap. Lærum, Even m fl.

29 29

30 Egne notater 30

31 31

32 Rehabilitering 32 Notatet tar for seg Norsk Revmatikerforbunds politikk på rehabiliteringsfeltet. Det beskriver situasjonen til store deler av vår pasientgruppe og kommer med konkrete forslag til hvordan denne kan bedres. Rehabiliteringsfeltet er et felt med mange utfordringer og mange muligheter. Våre viktigste innspill til debatten om rehabilitering er: Barne- og likestillingsdepartementet har tatt initiativet til en ny strategi og handlingsplan for funksjonshemmede og kronisk syke. Bak forslaget står syv departement. NRF er positiv til dette men krever at det her gis tydelige føringer for helhetlige rehabiliteringsforløp, samt klare ansvarsavklaringer mellom spesialist- og primærhelse-tjenesten. Øremerkede tilskudd til kommunene til investering, drift og vedlikehold av universelt utformede varmtvannsbassenger. Økte rammer til Statens behandlingsreiser for reiser til land med varmt klima. Økt forskning på effekten av behandling i varmt klima for flere revmatiske sykdommer. Økt bruk av tidlig rehabiliteringsinnsats i arbeids- og studiesituasjon, med fleksible tilbud spesielt for barn og unge. Utgitt av Norsk Revmatikerforbund Besøksadresse: Professor Dahlsgate 32, 0260 Oslo Postadresse: Postboks 2653 Solli, 0203 Oslo Telefon: // e-post: post@revmatiker.no Hjemmeside:

Rehabilitering. Til rett tid og på rett sted. R-notat 3:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund

Rehabilitering. Til rett tid og på rett sted. R-notat 3:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund Rehabilitering Til rett tid og på rett sted R-notat 3:2015 Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme,

Detaljer

NRFs Rehabiliteringsprosjekt. Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær

NRFs Rehabiliteringsprosjekt. Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær NRFs Rehabiliteringsprosjekt Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær NRFs rolle Interessepolitiske mål i NRF Interessepolitikk i NRF NRF tar initiativet Vi ønsker å finnet ut hvilke rehabiliterings

Detaljer

Arbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017

Arbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017 Arbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017 Innholdsfortegnelse 2 Om Norsk Revmatikerforbund 3 Innledning.. 4 Situasjonsbeskrivelse... 5 Arbeidslinjen en god investering.

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Arbeidsliv. R-notat 4:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund

Arbeidsliv. R-notat 4:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund Arbeidsliv R-notat 4:2015 Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hvor skal rehabiliteringen foregå? Hvordan sikre riktig kompetanse i kommunen og hvordan organisere tjenestene? Hvordan får vi til dette med de ressursene vi har i form av personal og kompetanse? Avdelingsdirektør

Detaljer

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013

Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Disposisjon Rehabiliteringspolitikkens aktører Dagens situasjon Hvorfor er det så vanskelig

Detaljer

NRF Handlingsplan

NRF Handlingsplan Forord Denne felles handlingsplanen skal være et hjelpemiddel for å sikre økt aktivitet både i lokallag, fylkeslag og i NRFs sekretariat. En handlingsplan i vår organisasjon skal være retningsgivende og

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Valgkampplan for Norsk Revmatikerforbund.

Valgkampplan for Norsk Revmatikerforbund. Valgkampplan for Norsk Revmatikerforbund. Har du spørsmål, innspill eller kommentarer? Ta kontakt med Julie Ness (interessepolitisk rådgiver) på 995 79 667 eller JUN@revmatiker.no Innhold Friskliv for

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

NORSK REVMATIKERFORBUND

NORSK REVMATIKERFORBUND N NORSK REVMATIKERFORBUND Denne retten er oppe til diskusjon i høring om rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid, og dette høringsnotatet gjenspeiler ikke denne

Detaljer

Erfaringskonferanse koordinerte tjenester

Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Foto: Grethe Lindseth Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Erfaringer fra rehabiliteringstilsynet 2015 Regionalt tilsyn Tilsyn med tjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

BEHANDLINGSREISER til utlandet

BEHANDLINGSREISER til utlandet BEHANDLINGSREISER til utlandet Politisk notat nr. 03/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker med behov for behandling i varmt eller fuktig

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Marie Solvik

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Marie Solvik Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. 2017-2019 Marie Solvik Hensikt/formål Retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom. Uavhengig av aler diagnose

Detaljer

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM

KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud

Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Hamar, 29.nov 2016 Erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering DAGENS MÅLBILDE 29.11.2016

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/ Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Utfordringer Organisering Prioriteringer IKT Kompetanse Kapasitet Organisering Primærhelseteam Oppfølgingsteam Knutepunktmodellen Primærhelseteam - formål Ny

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 2019 Hva vil regjeringen og hvilke muligheter gir det? Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver NSH konferanse, Lillestrøm 13. juni 2017 Regjeringen vil

Detaljer

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering av voksne med CP Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge Rehabilitering i Nord-Norge Laila Skogstad Prosjektleder/Regional rådgiver v/ Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord Norge laila.skogstad@unn.no Bakgrunn

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Innst. 269 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:68 S ( )

Innst. 269 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:68 S ( ) Innst. 269 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:68 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» «Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

HABILITERING OG REHABILITERING

HABILITERING OG REHABILITERING FFOs plattform for HABILITERING OG REHABILITERING Politisk notat nr 01/12 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Et tydelig løft Ingen har garanti for å gå skade- og sykdomsfri gjennom livet. Noen blir født

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

U2035/strategi: Om delplaner

U2035/strategi: Om delplaner U2035/strategi: Om delplaner HSØ har utarbeidet regionale føringer for helseforetakenes arbeid med lokal utviklingsplan i dokumentet «Strategier, planer og regionale føringer for utviklingsplaner» (HSØ

Detaljer

Helsetjenester for eldre

Helsetjenester for eldre Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Muskel- og skjelettplager, Rød og Oransje gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykdommer og skader

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer