Arbeidsliv. R-notat 4:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund

Transkript

1 Arbeidsliv R-notat 4:2015 Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund

2 Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF er en av Norges største pasientorganisasjoner og er representert med fylkes- og lokallag over hele landet. Organisasjonen teller i dag omlag medlemmer. Siden 1951 har Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeidet for å fremme revmatikere og muskel- og skjelettplagedes sak. NRFs overordnede målsetning er at alle som er rammet av slike sykdommer skal få en bedre og enklere hverdag. En av Norges største pasientorganisasjoner Med støtte fra våre medlemmer arbeider NRF systematisk med utfordringene mennesker med revmatiske sykdommer står ovenfor. NRF har i dag 230 lokallag som organiserer alt fra trening i varmtvann, likepersonsarbeid, kostholdskurs og interessepolitikk. 3

3 Innholdsfortegnelse 4 Om Norsk Revmatikerforbund... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Innledning... 5 Situasjonsbeskrivelse... 7 Uvitenhet en stor utfordring... 7 Samfunnsøkonomi... 8 NRFs overordnede prioriteringer Sykefravær Ordinært arbeidsliv Arbeidsavklaring Tiltaksapparatet Rehabilitering Samhandling med helsesektoren Økt kompetanse Mer forskning Rehabilitering en god investering Om dette notatet Dette notatet er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund i juni 2015 og oppdateres løpende i tråd med organisasjonens politikk på rehabiliteringsfeltet. Notatet er det fjerde i en serie med politikknotater og er senest oppdatert juli 2015.

4 Innledning Solberg- regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at de vil ha et samfunn der alle kan delta, der de fleste har utdanning og arbeid som målsetning og kan leve frie og selvstendige liv. Gjennom universell utforming, fleksibilitet og løsningsorientering må arbeidslivet legges til rette for arbeidstakere med kroniske sykdommer, dette fordi samfunnet trenger denne arbeidskraften og for at alle skal kunne delta i det fellesskapet arbeidsplassen er. Norsk Revmatikerforbund ønsker et velfungerende, trygt og fleksibelt arbeidsmarked der alle skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner. Derfor ønsker NRF regjeringens målsetning velkommen. I dette notatet har vi sammenfattet våre innspill til en politikk som vil bidra til at vi kommer nærmere denne visjonen. Her finnes innspill både innen organiseringen av arbeidsmiljøet, velferdsetatens virkemidler og omkringliggende tjenester. Norsk revmatikerforbund henviser til WHO sin definisjon av revmatisme som kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel- /og skjelettsystemet og i bindevevet. 1. Disse deles inn i fire hovedgrupper: Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Degenerativ revmatisme Bløtdelsrevmatisme Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke- revmatiske sykdommer 5 1 For en mer detaljert gjennomgang av diagnosespekteret se revmatiker.no

5 6 Revmatisme og muskel- / og skjelettplager er svært utbredt i den norske befolkningen. Karakteristisk for revmatiske sykdommer er at sykdomsforløp svinger mye, både fra dag til dag og over tid. Derfor er de viktigste elementene i arbeidslivspolitikken fleksibilitet og tilrettelegging.

6 Situasjonsbeskrivelse Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012, og representerte et viktig skritt mot målet om å få flere unge funksjonshemmede inn i arbeidslivet. I tillegg til økningen i livskvaliteten for den enkelte, vil en økning i yrkesdeltakelsen for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke gi store samfunnsøkonomiske gevinster. En analyse fra AFI konkluderte med at en 5 % økning i arbeidsdeltakelse blant personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på rundt 13 milliarder kroner over en periode på ti år 2. Å ha en jobb er en viktig forutsetning for å kunne leve et selvstendig og selvforsørgende liv. Arbeid er viktig for den enkelte fordi det gir inntekt og økonomisk trygghet, men for dem som står utenfor arbeidslivet er det ofte muligheten til å bruke evnene sine, bidra til samfunnet og inngå i et fellesskap på en arbeidsplass som er den viktigste grunnen til at man ønsker seg arbeid. Uvitenhet en stor utfordring Det finnes ulike barrierer som hindrer kroniske syke som vil inn i arbeidslivet. En undersøkelse fra MMI gjennomført for Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, viser at funksjonshemmede og kronisk syke med gode kvalifikasjoner har en mye mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju enn andre. Våre medlemmer opplever at arbeidsgivere ofte ikke vet nok om hva det faktisk innebærer å ha en kronisk sykdom. Både arbeidsgivere og kollegaer mangler ofte kjennskap til de ulike støtteordninger og tilretteleggingsmuligheter. Resultatet er at flere arbeidsgivere vegrer seg for å ansette noen med tilretteleggingsbehov på grunn av frykt for merkostnader, høyt sykefravær eller redusert arbeidsevne. Det er derfor svært viktig med tiltak som sikrer arbeidsgiverne den nødvendige kompetansen til å møte personer med revmatisme, muskel og skjelettplager. 2 Steen, A.H., Legard, S., Jessen, J.E, Anker, N. og Madsen, G. (2012): Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. AFI-rapport 2012:5. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. 7

7 8 Gjennom de siste tjue årene har det blitt et økt fokus på at personer med revmatisme og muskel- og skjelettplager har god effekt av fysisk aktivitet. Tilgang til nye innovative behandlingsmetoder har også ført til bedre livskvalitet for svært mange. Kronisk syke er avhengig av effektive, forebyggende, behandlende og rehabiliterende tilbud for å kunne stå i arbeidslivet for å kunne unngå ufrivillig uførhet. Samfunnsøkonomi Revmatisme, muskel- og skjelettplager er svært utbredt i befolkningen. Kronikere har ofte en sammensatt problematikk med smerte flere steder i kroppen, kombinert med plager som utmattelse og redusert bevegelsesevne. Alt for mange lever med uavklarte muskel- /og skjelettplager. Uten gode helse- og tilretteleggingstiltak øker sannsynlighet for langvarige sykemeldinger og uførhet. Til sammen sto gruppen av revmatikere og muskel- og skjelettplagede for ca. 10 millioner sykedøgn i Det tilsvarer ca. 40 prosent av det samlede antall tapte arbeidsdøgn. Økonomisk beløper dette seg til en kostnad på rundt 15 milliarder kroner i sykepenger og en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 30 milliarder grunnet fravær fra arbeid. Beregnede utgifter for NAV- ytelser med MUSP som medisinsk diagnose i årene Milliarder kroner Rehabiliteringspenger 2,9 3,1 3,6 0,7 0 Attføringspenger 3,5 3,4 3,7 0,7 0 Tidsbegrenset uførestønad 2 2,4 2,8 0,5 0 Sykepenger 11,1 12,4 14,2 13,9 13,6 Arbeidsavklaringspenger ,8 11,5 Totalt 35,9 37,5 41,1 42,1 43,4 Uførepensjon 16,4 16,2 16,8 17,5 18,3

8 Her har vi forsøkt å illustrere noen av de personer og institusjoner som påvirker arbeidssituasjonen, dette vil selvsagt variere fra pasient til pasient, men likevel gir illustrasjonen et godt bilde av hvor komplisert feltet egentlig er. Samhandlingen mellom de enkelte aktørene på disse arenaene er essensiell for at prosessen rundt den enkelte arbeidstakeren blir god. Denne samhandlingen er avgjørende både for å stå i arbeid, ikke falle ut og for å sikre at man kommer inn igjen. 9

9 NRFs overordnede prioriteringer 10 De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for muskel og skjelettplager ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner 3. Det å få flere kronikere tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lengre, gir åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Verdien av arbeid kan imidlertid ikke bare måles i økonomisk verdiskaping. Mestringsopplevelsen for den enkelte, og muligheten til å bidra er viktig for alle. Arbeidsplasser som er bedre tilrettelagt og har en mangfoldig arbeidstakermasse, bidrar til å skape økt inkludering og forståelse for situasjonen til personer funksjonsnedsettelser. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende overordnede tiltak i arbeidsmarkedspolitikken: At det gis et kompetanseløft på saksbehandlernivå i NAV om den største årsaken til sykefravær og uføretrygd; muskel- og skjelettplager. Økt bruk av arbeidsrettet rehabilitering og tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp. 3 Et muskel- og skjelett regnskap, Lærum Even, med flere. 2013

10 Sykefravær Norsk Revmatikerforbund ønsker å bidra til at mennesker med revmatisme, muskel- / skjelettplager kan stå i arbeid til ordinær pensjonsalder, og med så begrenset bruk av sykemelding som mulig. Norsk Revmatikerforbund vil at våre brukere skal ha tett tilknytning til arbeidslivet og komme raskest mulig tilbake etter sykefravær. Til sammen sto gruppen av mennesker med revmatiske sykdommer, muskel- / skjelettplager for ca. 10 millioner sykedøgn i Det tilsvarer ca. 40 prosent av det samlede antall tapte arbeidsdøgn. Økonomisk beløper dette seg til en kostnad på rundt 15 milliarder i sykepenger og en samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 30 millioner grunnet fravær fra arbeid. Norsk Revmatikerforbund mener at NAV bør rette fokus mot forebyggende og tidlige tiltak (inklusive yrkesrettet rehabilitering) for å forhindre varig utstøtning fra arbeidslivet. Det er viktig at tiltak igangsettes allerede i sykefraværsperioden. NAV må ha tettere kontakt med arbeidsgivere. NRF mener at økt bruk av gradert sykemelding over tid, vil bidra til sterkere tilknytning til arbeidslivet. Dette virkemiddelet forutsetter god dialog mellom fastlege og pasient knyttet til gevinst av gradert sykemelding. Norsk revmatikerforbund mener at et mangfoldig og godt arbeidsmiljø i seg selv bidrar til å forebygge sykefravær. 11

11 12 Norsk Revmatikerforbund foreslår følgende tiltak for å bedre sykefraværs situasjon hos revmatikere og personer med muskel og skjelettplager: Tidlig igangsetting av arbeidsrettede rehabiliteringsforløp før og etter diagnostisering (i den hensikt å opprettholde arbeidsevne, heller enn å rehabilitere etter tap av arbeidsevne). Økt bruk av, og informasjon til arbeidsgivere om muligheten for fritak for sykepenger i arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom ( 8-20 folketrygdloven). Økt forskning på hvilke tiltak som påvirker deltakelse i arbeidslivet hos mennesker med muskel- og skjelettplager. Kompetansehevingsprogram i NAV med fokus på mennesker med muskel- og skjelettplager. Økt bruk av gradert sykemelding også utover 52 uker. Omskoleringstiltak må vurderes på et tidlig tidspunkt, også i løpet av sykemeldingsperioden Arbeidsgivere tilbys kompetansetiltak som omhandler møtet med mennesker med revmatisme, muskel - /skjelettplager

12 Ordinært arbeidsliv 14 For mange mennesker med revmatiske sykdommer, muskel- og skjelettplager er det å bli innkalt til intervju en utfordrende opplevelse. Mange velger og ikke oppgi diagnose eller funksjonshemming i jobbsøknader. Enten fordi det ikke føles som om det påvirker arbeidsevnen deres, eller fordi de er redde for å havne nederst i søknadsbunken hvis de oppgir denne informasjonen. I Tjenestemannslovens forskrift 9 er det en bestemmelse som pålegger statlige arbeidsgivere å innkalle minst én kvalifisert funksjonshemmet/yrkeshemmet søker til ansettelsesintervju. Dette er et prinsipp som NRF stiller seg bak, også i ikke- statlige ansettelsesprosesser. Selv om det er et mål at alle skal ha rett til full stilling, er det mange mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager som i praksis ikke har kapasitet til å jobbe fulltid. For å sikre at denne gruppe inkluderes på arbeidsmarkedet og får bruke sin kompetanse, må arbeidslivet være fleksibelt. Det betinger at fleksibiliteten er gjensidig mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. For de som ikke kan jobbe fulltid er det viktig at det er enkelt å kombinere arbeid og uførepensjon. Det nye regelverket muliggjør dette, men tar ikke høyde for økende inntekt som følge av ansiennitet, kompetanseheving og karriere. Dette gjør at unge revmatikere som ikke kan jobbe 100 %, på sikt vil havne i en ugunstig økonomisk situasjon sammenlignet med personer som får sin arbeidsevne redusert seinere i livet.

13 Norsk Revmatikerforbund mener følgende tiltak kan bidra til å gjøre arbeidslivet mer tilgjengelig: Det lovfestes at alle arbeidsgivere må innkalle minst en kvalifisert funksjonshemmet eller kronisk syk søker til ansettelsesintervju. Det må legges til rette for fleksibilitet for personer som grunnet sin diagnose ikke har mulighet til å jobbe fulltid. Flexikontor. Det vil si at arbeidsgiver, sammen med bruker og NAV,tilrettelegger og tilbyr fleksible, fysiske kontorløsninger. I tillegg bør arbeidsgiver tilby fleksibilitet knyttet til rammer for arbeidstid og sted. Avkortingsregler for uførepensjon må ta høyde for at man igjennom et livsløp har økende inntekt som følge av ansiennitet, kompetanseheving og karriere. Universell utforming Økt bruk av forebyggings- og tilretteleggingstilskudd, som gjør at arbeidsgivere kan tilrettelegge for arbeidstakere som trenger det. Ordningen bør gjelde alle bedrifter, og ikke forbeholdes de som har inngått IA. 15

14 Arbeidsavklaring 16 Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden som ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. De fleste som er på arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer fra en endt sykepengeperiode. Dette er en svært utsatt fase, der mange faller ut av arbeidslivet. Det er helt avgjørende med aktiv oppfølging i avklaringsperioden, og at ventetiden før igangsettelse av tiltak er kortest mulig. Etter at AAP- mottakeren er klar for arbeidslivet, kan det være utfordrende å finne egnet arbeid. Man kan etter dagens regler få utvidet AAP i 3 måneder, men for noen kan det være for kort tid. For å sikre bedre økonomiske vilkår etter endt stønadsperiode er det viktig at denne gruppen få rett til dagpenger mens de er aktive arbeidssøkere.

15 For å styrke arbeidsavklaringspengeordningen anbefaler Norsk revmatikerforbund at: Personer på AAP må i det omfang det er mulig beholde sin tilknytning til og ha arbeidstrening i sin gamle jobb. Gi rett til dagpenger fra dag én for arbeidssøkere som er ferdig avklart for arbeid i søkeperioden. Det innføres gjensidige forpliktelser mellom NAV og bruker i aktivitetsplanen. 17

16 Tiltaksapparatet 18 Det finnes en lang rekke ulike tiltak i NAV, rettet mot både arbeidssøkere og arbeidsgivere. Den store mengden med ulike tiltak, som har tilnærmelsesvis like formål, skaper en utfordring for både arbeidsgiver og arbeidssøker. Det er vanskelig å få oversikt over hele tiltaksapparatet, og det kan skape usikkerhet både for arbeidssøkere med behov for bistand og arbeidsgivere. Det er avgjørende å forenkle tiltaksstrukturen i NAV og informasjonen rundt tiltakene. Man bør heller satser på færre tiltak, men gjøre flere tilpasninger til arbeidssøkers og arbeidsgivers behov. Ved å sikre ubyråkratiske prosesser, vil trolig flere arbeidsgivere være villig til å la arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov prøve seg i jobb. Mange arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov opplever at nødvendig tilrettelegging i form av hjelpemidler eller assistanse tar svært lang tid å få på plass, og slik kan gjøre at jobbmuligheter glipper. Økonomisk støtte i form av lønnstilskudd kan bidra til at flere arbeidsgivere ansetter personer som står langt fra arbeidslivet, men informasjon og bistand med tilrettelegging over tid er trolig langt viktigere. Det finnes ennå et stort potensiale for å øke bruken av ordinært arbeidsliv, såkalt «place and train». Mye internasjonal forskning underbygger at det gir gode resultater å få opplæring og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Mange av tiltakene organiseres av private tiltaksarrangører, her i blant frivillige interesseorganisasjoner og stiftelser. Særegenhetene til disse organisasjonene blir dessverre ikke vektlagt i innkjøp av tiltak.

17 For å sikre et godt og forståelig tiltakssystem anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Tiltaksmengden reduseres og fleksibiliteten i de enkelte tiltakene økes. NAV må i anbudskonkurranser etterspørre de ideelle aktørenes merverdi og tillegge den vekt. Regjeringen benytter muligheten i EØS- regelverket for å reservere anbudsprosesser for ideelle aktører. Aktivitetsplan bør legges opp slik at det gir brukeren oversikt over tiltaksløp. NAV må forbedre sin oppfølging av brukere i overgangsfasen mellom arbeidsrettede tiltak og ordinært arbeidsliv. Øke rammen og stimulere til økt bruk av lønnstilskuddsordninger, både tidsbegrenset og tidsubegrenset. Tilretteleggingsgarantien må bli en reell garanti som sikrer at hjelpemiddel og tilrettelegging er klar før både arbeidsøkning og jobbstart. 19

18 Arbeidsrettet rehabilitering 20 Arbeidsrettet rehabilitering er et av de mange tiltakene som kan settes i gang fra NAV sin side, og et av de tiltakene som ofte har gode effekter og bidrar til at personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager kommer tilbake i jobb. Arbeidsrettet rehabilitering er et tiltak som skal styrke arbeidsevnen din, og som gjennom rehabilitering skal gi hjelp til å mestre helserelaterte og sosiale problemer som hindrer deg i å delta i arbeidslivet. ECON Analyse har kartlagt arbeidsrettede rehabiliteringstiltak. 4 De elementene saksbehandlere ved NAV- kontorene vurderte som mest viktige i et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud for målgruppa, omfatter grundig utredning/kartlegging, motiveringstiltak, tidlig kontakt med arbeidslivet og koordinering av medisinsk kompetanse, og arbeidsmarkedskompetanse. Mange revmatikere og personer med muskel og skjelettplager opplever å måtte bruke mye tid på utredning, og etterpå vente relativt lenge på å kunne starte på et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold. Dette resulterer i noen tilfeller i uforholdsmessig langt fravær fra arbeidsmarkedet. NRF har lang erfaring med at rehabilitering i varmt klima viser god effekt. Svært mange melder at statlige behandlingsreiser bidrar til at man er i stand til å stå lengre i arbeid, og at tiltaket forebygger ufrivillig uførhet. 4 ECON Analyse (2007), Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak. Rapport 2007: 74. ECON Analyse.

19 For å styrke arbeidsrettet rehabilitering anbefaler Norsk Revmatikerforbund: Økt bruk av arbeidsrettet rehabilitering som tiltak, gjerne i sammenheng med medisinsk rehabilitering. At maksgrensen på 12 uker fjernes eller at det i større grad benyttes flere kortere opphold. At det innføres en tidsgaranti for igangsetting av arbeidsrettet rehabilitering når arbeidstakeren enda står i jobb. Økt bruk av tiltaket Raskere tilbake At behandling i varmt klima innføres som et tiltak for personer med revmatisme, muskel- /og skjeletthelse. Tiltaket bidrar til å oppnå en bedre funksjon slik at man kan få tilbake, eller ta vare på arbeidsevnen. 21

20 Samhandling med helsesektoren 22 Forskning viser at samhandling mellom arbeid og helse i de fleste tilfeller er nødvendig for å støtte pasienter i fastholdelse av jobb, tilbakeføring til jobb eller overgang til ny jobb. Personer med revmatiske sykdommer eller muskel- og skjelettplager opplever ofte behov for tjenester fra ulike aktører. Samhandlingen mellom helsepersonell og NAV er avgjørende for å skape forståelse for situasjonen til pasienten og dermed få på plass nødvendig tilrettelegging for å kunne opprettholde en tilknytning til arbeidslivet. For å sikre et sterkere samarbeid mellom NAV og helsesektoren anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Det utarbeides god og tilgjengelig informasjon for ansatte i NAV om relevante rehabiliteringstilbud. Individuell plan og aktivitetsplan samordnes og digitaliseres Rehabiliterings og behandlingsforløp utarbeides på en slik måte at arbeidssituasjonen inngår i disse. Sykemelder oppfordres til økt bruk av gradert sykemelding der det er hensiktsmessig.

21 Behov for kompetanseheving Revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager står for omlag halvparten av alt sykefravær i Norge, og en stor andel personer på AAP og uførepensjon. NRF forventer ikke at førstelinjetjenesten i NAV skal ha kompetanse om samtlige diagnoser i Norge. Muskel- og skjeletthelse utgjør imidlertid et stort volum. For å sikre effektiv saksbehandling må det derfor være en grunnleggende kompetanse i førstelinjetjenesten. Mange kommer i kontakt med NAV relativt sent i et sykdomsforløp. Vi får tilbakemeldinger om at mange ikke får hjelp til å komme videre når de først er kommet dit. Majoriteten har lite kunnskap om egne rettigheter. Manglende bistand og oppfølging kan utgjøre forskjellen på noen måneder borte fra jobb, og til å havne utenfor på lang sikt. For personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager er det avgjørende å komme raskt i gang med gode og relevante tiltak. For å sikre at kompetansenivået i NAV tilsvarer behovet anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Det utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte i førstelinjetjenesten om personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager. 23

22 Mer forskning 24 I dag er det liten mulighet til å reservere seg fra deltagelse i arbeidsrettede tiltak i NAV. Mange opplever å bli sendt på en rekke kortvarige kurs og praksisplasser, men uten at dette fører til arbeid. Det er behov for mer systematisk kunnskap om effekten av ulike typer tiltak i NAV, slik at ikke brukere må bruke tid og ressurser på avklaring og tiltak som ikke gir resultater. I den fremtidige forskningen anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Det initieres forskning som gir kunnskap om sammenheng mellom forebygging, behandling og rehabilitering opp mot tilknytning til arbeidsliv. Det er avgjørende at dette sees i sammenheng med nye oppgaver til kommunene. Det er behov for mer kunnskap om effekt av tiltak i NAV. Følgeforskning og evalueringer av prosjekter og satsinger må koordineres på nasjonalt nivå. Det må etableres følgeforskning på overganger fra sykepenger til AAP, for å dokumentere årsaker til at enkelte faller ut av arbeidslivet.

23 Arbeidslinjen en god investering De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for MUSP ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner 5. Av disse var 14,3 milliarder kroner knyttet til helsetjenesten, og et sted mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner knyttet til kostnader ved sykefravær (inklusiv sykepenger). Andre trygdeytelser beløp seg i 2009 til 24,6 milliarder kroner. Å få flere av disse pasientene tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lenger, vil gi åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Rehabilitering av revmatikere og muskel- og skjelettplagene utgjør i dag en liten andel av helsebudsjettet, men en omfattende andel av ytelsesbudsjettet på sykepenger og trygd. Bare rundt 500 millioner kroner brukes på rehabiliteringstilbud til denne gruppen. Når man setter dette i relasjon til de potensielle inntekter fra tapt arbeid på rundt 30 milliarder blir de samfunnsøkonomiske indikasjonene tydelige. En satsning på økt og målrettet rehabilitering og tilrettelegging for denne gruppe, både i helsetjenesten og i NAV er god samfunnsø konomi Samfunnsøkonomi Rehabilitering MUSP 2009 Kostnad knyttet til fravær fra arbeid 464 mil mil 25 5 Et muskel- og skjelett regnskap, Lærum Even, med flere. 2013

24 Arbeidsliv Notatet tar for seg Norsk Revmatikerforbunds politikk på arbeidslivsfeltet, og beskriver situasjonen til store deler av vår pasientgruppe. Notatet gir konkrete forslag til hvordan denne kan bedres. Arbeidsliv er et felt med mange utfordringer og mange Muligheter. Våre viktigste innspill til debatten om arbeidsliv er: Det utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte i førstelinjetjenesten om personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager Økt bruk av arbeidsrettet rehabilitering og tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp. Utvid retten til AAP fra 50 til 30 prosent nedsatt arbeidsevne Det initieres forskning som gir kunnskap om sammen heng mellom forebygging, behandling og rehabilitering opp mot tilknytning til arbeidsliv. Det er avgjørende at dette sees i sammenheng med nye oppgaver til kommunene.