Rehabilitering. Til rett tid og på rett sted. R-notat 3:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund
|
|
- Torgrim Solberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rehabilitering Til rett tid og på rett sted R-notat 3:2015 Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund
2 Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF er en av Norges største pasientorganisasjoner og er representert med fylkes- og lokallag over hele landet. Organisasjonen teller i dag omlag medlemmer. Siden 1951 har Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeidet for å fremme revmatikere og muskel- og skjelettplagedes sak. NRFs overordnede målsetning er at alle som er rammet av slike sykdommer skal få en bedre og enklere hverdag. En av Norges største pasientorganisasjoner Med støtte fra våre medlemmer arbeider NRF systematisk med utfordringene mennesker med revmatiske sykdommer står ovenfor. NRF har i dag 230 lokallag som organiserer alt fra trening i varmtvann, likepersonsarbeid, kostholdskurs og interessepolitikk. 3
3 Innholdsfortegnelse 4 Om Norsk Revmatikerforbund... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Innledning... 5 Situasjonsbeskrivelse... 7 NRFs overordnede prioriteringer Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i varmt klima Kommunal rehabilitering Samarbeid med arbeidsliv og NAV Et anbudsregelverk for pasienten Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp Økt bruk av individuell plan Mer forskning Tannhelse...26 Rehabilitering en god investering Om dette notatet Dette notatet er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund i juli 2015 og oppdateres løpende i tråd med organisasjonene politikk på rehabiliteringsfeltet. Notatet er det første i en serie med politikknotater og er senest oppdatert juni 2015.
4 Innledning Solberg regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at de vil etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Dette er en målsetning som NRF er svært fornøyd med. I notatet har vi sammenfattet våre innspill til tiltak og organisering av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Norsk revmatikerforbund henviser til WHO sin definisjon av revmatisme som kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel- /og skjelettsystemet og i bindevevet. 1. Disse deles inn i fire hovedgrupper: Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Degenerativ revmatisme Bløtdelsrevmatisme Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke- revmatiske sykdommer Revmatisme, muskel-, og skjelettplager er svært utbredt i den norske befolkningen. Karakteristisk for revmatiske sykdommer er at sykdomsforløp svinger, både fra dag til dag og over tid. Det betyr at rehabiliteringstilbudene må være dynamiske, kontinuerlige og fleksible. I notatet vil vi presentere våre løsninger knyttet til slike tilbud. 5 1 For en mer detaljert gjennomgang av diagnosespekteret se revmatiker.no
5 6 Begrepsavklaring Dette notatet tar utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av habilitering og rehabilitering der rehabilitering forstås som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet».
6 Situasjonsbeskrivelse Med utrullingen av samhandlingsformen har svært mange av NRFs medlemmer opplevd at rehabiliteringstilbudet har blitt mindre. Spesielt gjelder dette tilbud i spesialisthelsetjenesten som har blitt bygget ned de siste årene. En forutsetning for denne nedbyggingen var at kommunene bygget opp sine tilbud parallelt. Dette har ikke imidlertid ikke skjedd. I St.mld 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, foreslås det at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunene. NRF er på bakgrunn av dette svært bekymret for at mange personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager ikke vil motta nødvendige rehabiliteringstilbud. Under har vi forsøkt å illustrere de viktigste arenaene for samhandling ut fra et pasientperspektiv. Pasientens opplevelse av mestring og livssituasjon Kommunal rehabilitering Diagnostisering Spesialisert rehab- ilitering Viktige arenaer for samhandling Overgangen fra kortere spesialisert rehabilitering til den kommunale rehabilitering samt tidspunktet der det kommunale tilbudet ikke lengere er tilstrekkelig er kritiske faser. Tid 7 7
7 8 For ulike tilstander er det nødvendig med klare kriterier for når rehabilitering skal iverksettes, hvordan den skal gjennomføres og når den skal avsluttes. I dette arbeidet har rehabiliteringsplaner og epikriser en sentral plass. Studier viser at planarbeid som fordrer aktiv medvirkning fra brukeren gjør rehabiliteringen mer effektiv og øker tilfredsheten hos brukerne 2. Ettersom et stort antall ulike diagnoser går under betegnelsen revmatisme, muskel- og skjelettplager, er det også mange ulike typer behandlings- og rehabiliteringsbehov. For enkelte personer med revmatisme kan et regulert kosthold og funksjonstrening redusere plager. I tillegg har de fleste utbytte av fysioterapi og andre manuelle behandlingsformer. Den medisinske behandlingen for personer med revmatiske sykdommer har vært i rivende utvikling de siste årene grunnet biologiske legemidler. Det er imidlertid ikke alle som tilbys biologiske 2 Kjeken I, Bjor T, Westerlund D. [Interdisciplinary documentation of the course of rehabilitation]. Tidsskr Nor Laegeforen 2008;128(4):
8 legemidler, og av de som får tilbud, er det kun 1/3 som opplever betydelig effekt. I tillegg er det svært mange som er avhengig av annen type medikamentell behandling for å mestre hverdagen. Dokumentgjennomgang og intervjuene med nøkkelaktører innen feltet, gjennomført av SINTEF i viser at det er behov for kunnskap for å utvikle nye/endrede samhandlingsmodeller. Med dette som bakteppe vil vi i notatet beskrive det NRF mener er de viktigste tiltakene for å styrke rehabiliteringen til personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager. 9
9 Fastlege 10 Like- personer Spesialist Familie Pasient Fysio- terapeaut NAV Arbeidsgiver Her viser vi en illustrasjon av noen av de personer og institusjoner som er nødvendige for å sikre en god rehabiliteringsprosess. Behovene vil selvsagt variere fra pasient til pasient, men likevel gir illustrasjonen et godt bilde av hvor komplisert rehabiliteringsfeltet er. Samhandlingen mellom de enkelte aktørene i denne illustrasjonen er essensiell for at prosessen rundt pasienten blir god. Spesielt i overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
10 NRFs overordnede prioriteringer Regjeringen skriver i den politiske plattformen fra 2013 at «helsetjenesten har også et ansvar for å gi folk muligheten til å mestre livet og å være i aktivitet etter endt behandling. Styrking av habilitering- og rehabiliteringstilbudet vil gi flere mulighet til å delta i samfunnet og i arbeidslivet.» Norsk Revmatikerforbund deler denne tekningen og mener at en slik styrking blant annet kan gjøres gjennom utarbeidelse av helhetlige standardiserte rehabiliteringsforløp som beskriver hvilke ulike innsatser den enkelte pasienten trenger. Slike forløp kombinert med gode behovsbeskrivelser vil gjøre det mulig å gi et målrettet tilbud til vår pasientgruppe og sikre at dekningen er tilstrekkelig. Forløpsbeskrivelsene og behovsutredningene må være tilpasset livssituasjonene til den enkelte, og må være utgangspunktet for samhandling mellom ulike tjenester. Gode forløpsbeskrivelser vil også gjøre det enklere å sikre en god ansvarsavklaring mellom de ulike tjenestene. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende overordnede tiltak: Det utarbeides en opptrappingsplan for rehabilitering, der forløpsbeskrivelser får en sentral plass Kommunene forpliktes til å ha oversikt over behov og ventetider for rehabilitering for personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager Tydelige ansvarsavklaringer mellom ulike tjenesteledd 11
11 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 12 Rehabilitering er ett av områdene det legges økt vekt på i samhandlingsreformen. Rehabilitering kan ytes både poliklinisk, ved innleggelse og i rehabiliteringsinstitusjoner. I henhold til ny kommunereform og ny primærhelsetjenestemelding foreslås ansvaret for rehabilitering overført til kommunene. Vi har som tidligere nevnt sett en betydelig reduksjon i antall opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner, og en generell reduksjon i rehabilitering via spesialisthelsetjenesten. Antall pasienter ANTALL MUSP PASIENTER I PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER , , , Som det ses av grafen over har utviklingen i antall personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager som får rehabiliteringsopphold sunket markant over de siste årene. Samtidig ser vi en viss økning i bruk av dag- og poliklinisk rehabilitering. Økningen er imidlertid ikke på langt nær så stor som reduksjonen i antall liggedøgn og dagopphold 4. Det er imidlertid viktig at tilbudene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes til kommunene har bygget opp et tilsvarende tilbud. 4 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten dokument 3:11
12 Det er derfor nødvendig å kartlegge behov slik at pasientene ikke faller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i denne overgangsfasen. Norsk revmatikerforbund anbefaler følgende tiltak innen spesialisthelsetjenesten: Helseforetakene pålegges å dokumentere behovet for rehabilitering og eventuelt etterslep årlig. Dette bør fungere som grunnlag for tildelingsbrevene. Det utarbeides en plan for å nå EULARs anbefaling om 1 revmatolog pr innbyggere. (I dag er det ca. 1:33.000) Fritt rehabiliteringsvalg etter modell fra fritt sykehusvalg. Vurdere om egenandelstak 2 kan innebefatte andre kunnskapsbaserte rehabiliteringsformer. Det må foreligge en forpliktelse til å utarbeide en plan som bygger videre på de mål som er oppnådd i forbindelse med et rehabiliteringsopphold. Denne planen kan eksempelvis være et vedlegg til en individuell plan. 13
13 Rehabilitering i varmt klima 14 Kombinasjonen av varme og intensiv fysikalsk behandling er spesielt gunstig for revmatikere, fordi man oppnår reduksjon i smerter og stivhet. Kunnskapssenteret har i sitt litteratursøk funnet flere studier som ser på sammenliknbare behandlingsprogram gjennomført i varmt eller kaldere klima. Disse studiene viser en klar forskjell i effekt. Viser blant annet til studie som har sammenlignet effekten av behandling av et fire ukers behandlingsprogram i varm og kaldt klima (ref Staalesen, Strumse) Konklusjon fra studiet viser at bedring av smerte, stivhet og tretthet er større og varer lengre når behandling er gitt i varmt klima. Behandlingsreiser Behandlingsreiser er et tilbud som har stor effekt, og som finansieres over en egen post i statsbudsjettet. Svakheten er at bevilgningen ikke er stor nok, og at det bare er noen få diagnoser som i dag omfattes av ordningen. Bevilgningen dekker om lag halvparten av de med behov. Behandling i utlandet En norsk pasient kan ha rett til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i utlandet, blant annet fysioterapi, psykolog, tannlege, kiropraktor. Utgiftene refunderes på linje med den offentlige helsehjelpen i Norge. HELFO har det overordnede ansvaret for finansiering mottatt i utlandet. Pasienten søker selv om refusjon for utlegg direkte til HELFO i etterkant av et behandlingsopplegg.
14 Økning i bevilgningen til behandlingsreiser slik at det er mulig å gi et tilbud til samtlige søkere som oppfyller kravene. Utvidelse av diagnosegrupper som får tilgang til behandlingsreiser i tråd med anbefalinger fra SINTEF fra 2012 De regionale helseforetakene må i tillegg til de statlige behandlingsreiser, oppordres til å kjøpe rehabiliteringsplasser i varmt klima. Refusjon fra HELFO gjøres direkte til behandlingsinstitusjonen slik pasienten ikke trenger å håndtere større utlegg. Fakta: Behandlingsreiser i 2013 Antall søkere: 5326 Antall behandlingsreiser: 2791 Antall med revmatiske diagnoser: 2052 Gjennomsnittstid behandlingsopphold: 3-4 uker 15
15 Kommunal rehabilitering 16 Kommunen skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig tilbud 5. Dette er et omfattende og viktig ansvar som enkelte kommuner i dag ikke klarer å ivareta. Norsk Revmatikerforbund er enige i at kommunen må og skal spille en sentral rolle i utviklingen av gode rehabiliteringstilbud. Dette arbeidet forutsetter nasjonale føringer og ressurser slik at pasientene opplever like gode tjenester uansett hvor i landet en bor. Pasienter med artrose skal i henhold til rapporten om ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, kommunereformen og primærhelsemeldingen, gis tilbud i kommunene. Et svært godt tilbud som bør tas i bruk for denne pasientgruppen, er artroseskoler. Det er i dag etablert 78 desentraliserte artroseskoler, jfr Dette tilbudet bør ligge hos lokale fysioterapeuter, frisklivssentraler og lærings- og mestringsentrene.
16 For å styrke den kommunale rehabiliteringen anbefaler Norsk revmatikerforbund at: Kommunene oppfordres til å utarbeide en rehabiliteringsplan som legges inn i kommunens virksomhetsplan Øremerkede midler til rehabiliteringstiltak i kommunene i en opptrappingsperiode Det fastsettes et veiledende normtall for antall fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Herunder også spesialisert fysioterapi. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator må omfatte kommunens forpliktelse til å følge opp og iverksette rehabiliteringsforløp som er definert/påbegynt i spesialisthelsetjenesten. Kommunene utarbeider konkrete planer for samarbeid med frivillig sektor jf. folkehelseloven. Kommunene må ha kompetanse til å håndtere personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager, både gjennom frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringssentre. Kommunene må oppfordres til å tilby funksjonstrening i varmt vann. Utbyggingen av varmtvannsbassenger må prioriteres i forbindelse med bygging av idrettsanlegg og sykehjem. Personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager inkluderes i grønn resept. Det må stilles kompetansekrav til kommunehelsetjenesten, gjennom forskrift om kompetansekrav, hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det må oppfordres til økt bruk av artroseskoler 17
17 Samarbeid med arbeidsliv og NAV Forebygging, behandling og rehabilitering til rett tid er avgjørende faktorer for å unngå framtidig ufrivillig uførhet. 18 Verdien av å kunne kombinere arbeid og rehabilitering er utrolig viktig for mange med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Det å falle ut fra arbeidslivet når man blir syk kan gjøre det svært vanskelig å komme tilbake igjen. Bruk av arbeidsrettet rehabilitering, og Raskere tilbake er helt sentralt for å sikre at færre faller ut av arbeidsmarkedet. I dag mangler det en helhetlig sammenkobling mellom rehabilitering, utdanning og arbeid. Rehabilitering må så langt det er mulig kunne tilpasses den enkeltes livssituasjonen og kombineres med enten utdanning eller arbeid. Vellykket rehabilitering bør bidra til bedrede muligheter til gjennomføring av utdanning og utvikling i arbeidslivet. Dette vil gi positiv mestringsopplevelse, økt livskvalitet og store samfunnsøkonomiske gevinster.
18 For i størst mulig grad å gi personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager mulighet til å stå i jobb samtidig med at de følger rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Bruken av arbeidsrettet rehabilitering økes og spesielt tiltaket «Raskere tilbake». Inngangen til AAP bør senkes fra 50 til 30 prosent. Tidlig igangsetting av arbeidsrettede rehabiliteringsforløp etter diagnostisering (i den hensikt å opprettholde arbeidsevne, heller enn å rehabilitere etter tap av arbeidsevne). Det utarbeides veiledere for samhandling mellom NAV, kommune og spesialisthelsetjeneste. I veileder må ansvarsavklaring vedrørende igangsetting og oppfølging av rehabiliteringsforløp beskrives. Det utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte i førstelinjetjenesten i NAV om personer med revmatisme, muskel og skjelettplager. 19
19 Et anbudsregelverk for pasienten for pasienten 20 Norsk Revmatikerforbund mener at ideelle aktører på helse og velferdsfeltet representerer en merverdi som kommersielle aktører ikke har, og ønsker at denne verdien synliggjøres i anbudsprosesser. De ideelle aktørene sine institusjoner er svært viktige og har stor kompetanse på ulike områder. For å styrke mangfoldet i tjenestetilbudet anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Innkjøper i anbudskonkurranser bør etterspørre de ideelle aktørenes merverdi og tillegge den vekt. Regjeringen benytter muligheten i EØS- regelverket for å reservere anbudsprosesser for ideelle aktører
20 Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp Brukerinformantene som ble intervjuet av SINTEF i forbindelse med NRFs undersøkelse om rehabiliteringsforløp, var opptatt av viktigheten av å komme i et rehabiliteringsopplegg så tidlig som mulig i sykdomsfasen. Helst samtidig som diagnose stilles. Fastlegen er en nøkkelperson. Det er derfor viktig med kompetansetiltak rettet mot disse, slik at de kan henvise tidlig i forløpet og enklere følge opp etter et rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. NRF mener det må være et krav i avtalene mellom kommunene og fastlegene om kompetanseløft knyttet til muskel og skjeletthelse. I følge en undersøkelse gjennomført av Synovate for Helsedirektoratet i konkluderes det at fastlegen opplever at det er vanskelig å finne informasjon om rehabiliteringstilbud. Tilgjengelighet til slik informasjon er avgjørende for at fastlegene skal kunne gi adekvat hjelp Undersøkelse om private rehabiliteringsinstitusjoner, Synovate 2008
21 Samhandling med helsesektoren For å sikre tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 22 Det utarbeides god og tilgjengelig informasjon om alle rehabiliteringstilbud. Fastlegene må økt kompetanse knyttet til muskel og skjeletthelse.
22 Økt bruk av av individuell plan plan Individuell plan er et viktig verktøy som bidrar til å koordinere behandling, rehabilitering med andre relevante tiltak. Utviklingen innen disse funksjonene er imidlertid ikke tilfredsstillende, og de fungerer i mange tilfeller ikke etter hensikten. Det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes. Den bør videre samkjøres med for eksempel NAV sin aktivitetsplan. Det må stilles krav til kvaliteten på innholdet i den individuelle planen, samt koordinatorrollen. Målet med koordinerende enhet for rehabilitering er å sikre koordinerte tjenester og legge til rett for god samhandling. Dette gjelder på alle nivåer. Til tross for at dette er en lovpålagt oppgave for kommunen, mangler det fortsatt i altfor mange kommuner. Det er i tillegg knyttet usikkerhet til rollen som koordinator. Dersom en individuell plan fungerer etter intensjonen, er den en viktig del av et rehabiliteringstilbud. En individuell plan er eid av brukeren, hvilket innebærer at brukeren har bedre kontroll med hvordan rehabiliteringstiltak blir koordinert med eventuelle øvrige planer. 23
23 For å styrke individuell plan anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 24 Individuelle planer samkjøres med aktivitetsplan dersom det er hensiktsmessig for brukeren. Det må legges bedre til rette for at pasienten får tilgang til sin individuelle plan på nett og at denne fungerer som en dialogplattform mellom behandlere og pasient. Det utredes hvordan koordinatorrollen kan bli mer funksjonell. Alle kommuner må ha koordinator
24 Mer forskning Mer forskning Det mangler oversikt over både behov og hva som er virkningsfulle tiltak i rehabilitering. Kunnskapssenterets oppsummering 7 viser at det mangler dokumentasjon av effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering. Kunnskapssenteret konkluderer med at de studiene som er publisert er små og går over kort tid, og at resultatene fra studiene ikke er entydige. Rehabiliteringens mangfoldighet gjør det vanskelig å sammenligne tiltak og det gjør det vanskelig å overføre resultater fra forskning til praksis 8. Det finnes få studier som belyser brukerens/pasientens medvirkning i egen rehabiliteringsprosess. Det er også behov for forskning om effekten av sammenhengende og effektive behandlingskjeder med koordinering av mål og tiltak. Det finnes begrenset med forskning som kan belyse både innhold, forløp og lengde på rehabiliteringstiltak. Kommunereformen og primærhelsemeldingen legger føringer for at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunal sektor. Dette fordrer at det forskes mer på effekt av kombinasjonen kommunal rehabilitering, arbeid, mestring og sosialt liv. Vi støtter Helse- og omsorgsdepartementet gir klare føringer for nødvendigheten av brukermedvirkning i forskning. Dette krever kompetansetiltak for brukere og forskere for å nyttiggjøre seg disse ressursene. NRF utvikler i dag kompetanseprogram for å møte dette behovet Kunnskapssenteret. Effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, ved revmatoid artritt (leddgikt).. Oslo; Klokkerud M, Hagen KB, Kjeken I, Bremander A, Horslev- Petersen K, Vlieland TV, et
25 26 I den fremtidige rehabiliteringsforskning anbefaler Norsk Revmatikerforbund: Det forskes på effekt av rehabiliteringstiltak i kommunen Det opprettes et forskningsprogram på rehabilitering under forskningsrådet. Brukermedvirkning i forskning må ha særlig oppmerksomhet. Det bidrar til at kvalitet, relevans og implementering av ny forskning ivaretas.
26 Tannhelse Tannhelse Utgifter til tannhelse er en kostnad den enkelte (med få unntak) må bekoste selv i Norge. Utgiftene knyttet til tannlegebesøk er ofte svært høye sammenlignet med andre helsetjenester. Mange unngår, eller venter lenge med å oppsøke tannhelsesenter. Dette går ut over helse, sosialt liv og selvfølelse. En rapport fra SSB viser at hyppighet på tannlegebesøk går ned med fallende inntekt. Det er også de med lavest inntekt som har de høyeste tannlegeutgiftene. Det kan skyldes at man venter med å oppsøke tannlegen til det oppstår en akutt situasjon, og at behandlingen da blir er omfattende og dermed kostbar. Samme rapport viser også at tannhelsetilstanden er dårligst blant de med generelt dårligst helsetilstand. Revmatikere og personer med muskel- og skjelettplager utgjør en svært høy andel uføre i Norge, og de økonomiske rammevilkårene er derfor begrenset. Undersøkelser viser tydelig at grupper med lav inntekt, som stønadsmottakere kommer dårligst ut når det gjelder tannhelse. Det viser en sosial ulikhet innen feltet som styrende myndigheter må håndtere. NRF anbefaler: Tannhelse må vurderes på lik linje med helsetjenester Refusjonsordningen for tannhelsetjenester må være universell, slik den er for øvrige helsetjenster 27
27 28 Rehabilitering en god investering Rehabilitering en god investering De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for MUSSP ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner 9. Av disse var 14,3 milliarder kroner knyttet til helsetjenesten, og et sted mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner knyttet til kostnader ved sykefravær (inklusiv sykepenger). Andre trygdeytelser beløp seg i 2009 til 24,6 milliarder kroner. Å få flere av disse pasientene tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lengre vil gi åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Rehabilitering av personer med revmatiske sykdommer og muskel og skjelettplagene utgjør i dag en liten andel av helsebudsjettet, bare rundt 500 millioner brukes på rehabiliteringstilbud til denne gruppe. Når en setter dette i relasjon til de potensielle inntekter fra tapt arbeid på rundt 30 milliarder blir de samfunnsøkonomiske indikasjonene tydelige. En satsning på økt og målrettet rehabilitering for denne gruppe, både i spesialisthelsetjenesten og i kommune er god økonomi. Samfunnsøkonomi Utgifter rehabilitering MUSSP 2009 Kostnad knyttet til fravær fra arbeid 464 mil mil 9 Et muskel- og skjelett regnskap, Lærum Even, med flere. 2013
28 Egne notater:
29 Egne notater:
30 Egne notater: 31
31 Rehabilitering Notatet tar for seg Norsk Revmatikerforbunds politikk på rehabiliteringsfeltet, det beskriver situasjonen til store dele av vår pasientgruppe og kommer med konkrete forslag til hvordan denne kan bedres. Rehabiliteringsfeltet er et felt med mange utfordringer og mange muligheter, våre viktigste innspill til debatten om rehabilitering er: Utarbeide helhetlige standardiserte rehabiliterings forløp for personer med revmatisme og muskel og skjelettplager. Utrede behov og ventetider for rehabilitering for personer med revmatisme og muskel- og skjelettplager. Tydelige ansvarsavklaringer mellom ulike tjenesteledd
32 Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF er en av Norges største pasientorganisasjoner og er representert med fylkes- og lokallag over hele landet. Organisasjonen teller i dag omlag medlemmer. Siden 1951 har Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeidet for å fremme revmatikere og muskel- og skjelettplagedes sak. NRFs overordnede målsetning er at alle som er rammet av slike sykdommer skal få en bedre og enklere hverdag. En av Norges største pasientorganisasjoner Med støtte fra våre medlemmer arbeider NRF systematisk med utfordringene mennesker med revmatiske sykdommer står ovenfor. NRF har i dag 230 lokallag som organiserer alt fra trening i varmtvann, likepersonsarbeid, kostholdskurs og interessepolitikk. 3
33 Innholdsfortegnelse 4 Om Norsk Revmatikerforbund... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Innledning... 5 Situasjonsbeskrivelse... 7 NRFs overordnede prioriteringer Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering i varmt klima Kommunal rehabilitering Samarbeid med arbeidsliv og NAV Et anbudsregelverk for pasienten Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp Økt bruk av individuell plan Mer forskning Tannhelse...26 Rehabilitering en god investering Om dette notatet Dette notatet er utarbeidet av Norsk Revmatikerforbund i juli 2015 og oppdateres løpende i tråd med organisasjonene politikk på rehabiliteringsfeltet. Notatet er det første i en serie med politikknotater og er senest oppdatert juni 2015.
34 Innledning Solberg regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at de vil etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Dette er en målsetning som NRF er svært fornøyd med. I notatet har vi sammenfattet våre innspill til tiltak og organisering av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Norsk revmatikerforbund henviser til WHO sin definisjon av revmatisme som kroniske eller stadig tilbakevendende sykdommer og lidelser i muskel- /og skjelettsystemet og i bindevevet. 1. Disse deles inn i fire hovedgrupper: Betennelsesaktige revmatiske sykdommer Degenerativ revmatisme Bløtdelsrevmatisme Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke- revmatiske sykdommer Revmatisme, muskel-, og skjelettplager er svært utbredt i den norske befolkningen. Karakteristisk for revmatiske sykdommer er at sykdomsforløp svinger, både fra dag til dag og over tid. Det betyr at rehabiliteringstilbudene må være dynamiske, kontinuerlige og fleksible. I notatet vil vi presentere våre løsninger knyttet til slike tilbud. 5 1 For en mer detaljert gjennomgang av diagnosespekteret se revmatiker.no
35 6 Begrepsavklaring Dette notatet tar utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av habilitering og rehabilitering der rehabilitering forstås som «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet».
36 Situasjonsbeskrivelse Med utrullingen av samhandlingsformen har svært mange av NRFs medlemmer opplevd at rehabiliteringstilbudet har blitt mindre. Spesielt gjelder dette tilbud i spesialisthelsetjenesten som har blitt bygget ned de siste årene. En forutsetning for denne nedbyggingen var at kommunene bygget opp sine tilbud parallelt. Dette har ikke imidlertid ikke skjedd. I St.mld 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, foreslås det at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunene. NRF er på bakgrunn av dette svært bekymret for at mange personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager ikke vil motta nødvendige rehabiliteringstilbud. Under har vi forsøkt å illustrere de viktigste arenaene for samhandling ut fra et pasientperspektiv. Pasientens opplevelse av mestring og livssituasjon Kommunal rehabilitering Diagnostisering Spesialisert rehab- ilitering Viktige arenaer for samhandling Overgangen fra kortere spesialisert rehabilitering til den kommunale rehabilitering samt tidspunktet der det kommunale tilbudet ikke lengere er tilstrekkelig er kritiske faser. Tid 7 7
37 8 For ulike tilstander er det nødvendig med klare kriterier for når rehabilitering skal iverksettes, hvordan den skal gjennomføres og når den skal avsluttes. I dette arbeidet har rehabiliteringsplaner og epikriser en sentral plass. Studier viser at planarbeid som fordrer aktiv medvirkning fra brukeren gjør rehabiliteringen mer effektiv og øker tilfredsheten hos brukerne 2. Ettersom et stort antall ulike diagnoser går under betegnelsen revmatisme, muskel- og skjelettplager, er det også mange ulike typer behandlings- og rehabiliteringsbehov. For enkelte personer med revmatisme kan et regulert kosthold og funksjonstrening redusere plager. I tillegg har de fleste utbytte av fysioterapi og andre manuelle behandlingsformer. Den medisinske behandlingen for personer med revmatiske sykdommer har vært i rivende utvikling de siste årene grunnet biologiske legemidler. Det er imidlertid ikke alle som tilbys biologiske 2 Kjeken I, Bjor T, Westerlund D. [Interdisciplinary documentation of the course of rehabilitation]. Tidsskr Nor Laegeforen 2008;128(4):
38 legemidler, og av de som får tilbud, er det kun 1/3 som opplever betydelig effekt. I tillegg er det svært mange som er avhengig av annen type medikamentell behandling for å mestre hverdagen. Dokumentgjennomgang og intervjuene med nøkkelaktører innen feltet, gjennomført av SINTEF i viser at det er behov for kunnskap for å utvikle nye/endrede samhandlingsmodeller. Med dette som bakteppe vil vi i notatet beskrive det NRF mener er de viktigste tiltakene for å styrke rehabiliteringen til personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager. 9
39 Fastlege 10 Like- personer Spesialist Familie Pasient Fysio- terapeaut NAV Arbeidsgiver Her viser vi en illustrasjon av noen av de personer og institusjoner som er nødvendige for å sikre en god rehabiliteringsprosess. Behovene vil selvsagt variere fra pasient til pasient, men likevel gir illustrasjonen et godt bilde av hvor komplisert rehabiliteringsfeltet er. Samhandlingen mellom de enkelte aktørene i denne illustrasjonen er essensiell for at prosessen rundt pasienten blir god. Spesielt i overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
40 NRFs overordnede prioriteringer Regjeringen skriver i den politiske plattformen fra 2013 at «helsetjenesten har også et ansvar for å gi folk muligheten til å mestre livet og å være i aktivitet etter endt behandling. Styrking av habilitering- og rehabiliteringstilbudet vil gi flere mulighet til å delta i samfunnet og i arbeidslivet.» Norsk Revmatikerforbund deler denne tekningen og mener at en slik styrking blant annet kan gjøres gjennom utarbeidelse av helhetlige standardiserte rehabiliteringsforløp som beskriver hvilke ulike innsatser den enkelte pasienten trenger. Slike forløp kombinert med gode behovsbeskrivelser vil gjøre det mulig å gi et målrettet tilbud til vår pasientgruppe og sikre at dekningen er tilstrekkelig. Forløpsbeskrivelsene og behovsutredningene må være tilpasset livssituasjonene til den enkelte, og må være utgangspunktet for samhandling mellom ulike tjenester. Gode forløpsbeskrivelser vil også gjøre det enklere å sikre en god ansvarsavklaring mellom de ulike tjenestene. Norsk Revmatikerforbund anbefaler følgende overordnede tiltak: Det utarbeides en opptrappingsplan for rehabilitering, der forløpsbeskrivelser får en sentral plass Kommunene forpliktes til å ha oversikt over behov og ventetider for rehabilitering for personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager Tydelige ansvarsavklaringer mellom ulike tjenesteledd 11
41 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 12 Rehabilitering er ett av områdene det legges økt vekt på i samhandlingsreformen. Rehabilitering kan ytes både poliklinisk, ved innleggelse og i rehabiliteringsinstitusjoner. I henhold til ny kommunereform og ny primærhelsetjenestemelding foreslås ansvaret for rehabilitering overført til kommunene. Vi har som tidligere nevnt sett en betydelig reduksjon i antall opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner, og en generell reduksjon i rehabilitering via spesialisthelsetjenesten. Antall pasienter ANTALL MUSP PASIENTER I PRIVATE REHABILITERINGSINSTITUSJONER , , , Som det ses av grafen over har utviklingen i antall personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager som får rehabiliteringsopphold sunket markant over de siste årene. Samtidig ser vi en viss økning i bruk av dag- og poliklinisk rehabilitering. Økningen er imidlertid ikke på langt nær så stor som reduksjonen i antall liggedøgn og dagopphold 4. Det er imidlertid viktig at tilbudene i spesialisthelsetjenesten opprettholdes til kommunene har bygget opp et tilsvarende tilbud. 4 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten dokument 3:11
42 Det er derfor nødvendig å kartlegge behov slik at pasientene ikke faller mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i denne overgangsfasen. Norsk revmatikerforbund anbefaler følgende tiltak innen spesialisthelsetjenesten: Helseforetakene pålegges å dokumentere behovet for rehabilitering og eventuelt etterslep årlig. Dette bør fungere som grunnlag for tildelingsbrevene. Det utarbeides en plan for å nå EULARs anbefaling om 1 revmatolog pr innbyggere. (I dag er det ca. 1:33.000) Fritt rehabiliteringsvalg etter modell fra fritt sykehusvalg. Vurdere om egenandelstak 2 kan innebefatte andre kunnskapsbaserte rehabiliteringsformer. Det må foreligge en forpliktelse til å utarbeide en plan som bygger videre på de mål som er oppnådd i forbindelse med et rehabiliteringsopphold. Denne planen kan eksempelvis være et vedlegg til en individuell plan. 13
43 Rehabilitering i varmt klima 14 Kombinasjonen av varme og intensiv fysikalsk behandling er spesielt gunstig for revmatikere, fordi man oppnår reduksjon i smerter og stivhet. Kunnskapssenteret har i sitt litteratursøk funnet flere studier som ser på sammenliknbare behandlingsprogram gjennomført i varmt eller kaldere klima. Disse studiene viser en klar forskjell i effekt. Viser blant annet til studie som har sammenlignet effekten av behandling av et fire ukers behandlingsprogram i varm og kaldt klima (ref Staalesen, Strumse) Konklusjon fra studiet viser at bedring av smerte, stivhet og tretthet er større og varer lengre når behandling er gitt i varmt klima. Behandlingsreiser Behandlingsreiser er et tilbud som har stor effekt, og som finansieres over en egen post i statsbudsjettet. Svakheten er at bevilgningen ikke er stor nok, og at det bare er noen få diagnoser som i dag omfattes av ordningen. Bevilgningen dekker om lag halvparten av de med behov. Behandling i utlandet En norsk pasient kan ha rett til refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i utlandet, blant annet fysioterapi, psykolog, tannlege, kiropraktor. Utgiftene refunderes på linje med den offentlige helsehjelpen i Norge. HELFO har det overordnede ansvaret for finansiering mottatt i utlandet. Pasienten søker selv om refusjon for utlegg direkte til HELFO i etterkant av et behandlingsopplegg.
44 Økning i bevilgningen til behandlingsreiser slik at det er mulig å gi et tilbud til samtlige søkere som oppfyller kravene. Utvidelse av diagnosegrupper som får tilgang til behandlingsreiser i tråd med anbefalinger fra SINTEF fra 2012 De regionale helseforetakene må i tillegg til de statlige behandlingsreiser, oppordres til å kjøpe rehabiliteringsplasser i varmt klima. Refusjon fra HELFO gjøres direkte til behandlingsinstitusjonen slik pasienten ikke trenger å håndtere større utlegg. Fakta: Behandlingsreiser i 2013 Antall søkere: 5326 Antall behandlingsreiser: 2791 Antall med revmatiske diagnoser: 2052 Gjennomsnittstid behandlingsopphold: 3-4 uker 15
45 Kommunal rehabilitering 16 Kommunen skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig tilbud 5. Dette er et omfattende og viktig ansvar som enkelte kommuner i dag ikke klarer å ivareta. Norsk Revmatikerforbund er enige i at kommunen må og skal spille en sentral rolle i utviklingen av gode rehabiliteringstilbud. Dette arbeidet forutsetter nasjonale føringer og ressurser slik at pasientene opplever like gode tjenester uansett hvor i landet en bor. Pasienter med artrose skal i henhold til rapporten om ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, kommunereformen og primærhelsemeldingen, gis tilbud i kommunene. Et svært godt tilbud som bør tas i bruk for denne pasientgruppen, er artroseskoler. Det er i dag etablert 78 desentraliserte artroseskoler, jfr Dette tilbudet bør ligge hos lokale fysioterapeuter, frisklivssentraler og lærings- og mestringsentrene.
46 For å styrke den kommunale rehabiliteringen anbefaler Norsk revmatikerforbund at: Kommunene oppfordres til å utarbeide en rehabiliteringsplan som legges inn i kommunens virksomhetsplan Øremerkede midler til rehabiliteringstiltak i kommunene i en opptrappingsperiode Det fastsettes et veiledende normtall for antall fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Herunder også spesialisert fysioterapi. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator må omfatte kommunens forpliktelse til å følge opp og iverksette rehabiliteringsforløp som er definert/påbegynt i spesialisthelsetjenesten. Kommunene utarbeider konkrete planer for samarbeid med frivillig sektor jf. folkehelseloven. Kommunene må ha kompetanse til å håndtere personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager, både gjennom frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringssentre. Kommunene må oppfordres til å tilby funksjonstrening i varmt vann. Utbyggingen av varmtvannsbassenger må prioriteres i forbindelse med bygging av idrettsanlegg og sykehjem. Personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager inkluderes i grønn resept. Det må stilles kompetansekrav til kommunehelsetjenesten, gjennom forskrift om kompetansekrav, hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det må oppfordres til økt bruk av artroseskoler 17
47 Samarbeid med arbeidsliv og NAV Forebygging, behandling og rehabilitering til rett tid er avgjørende faktorer for å unngå framtidig ufrivillig uførhet. 18 Verdien av å kunne kombinere arbeid og rehabilitering er utrolig viktig for mange med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Det å falle ut fra arbeidslivet når man blir syk kan gjøre det svært vanskelig å komme tilbake igjen. Bruk av arbeidsrettet rehabilitering, og Raskere tilbake er helt sentralt for å sikre at færre faller ut av arbeidsmarkedet. I dag mangler det en helhetlig sammenkobling mellom rehabilitering, utdanning og arbeid. Rehabilitering må så langt det er mulig kunne tilpasses den enkeltes livssituasjonen og kombineres med enten utdanning eller arbeid. Vellykket rehabilitering bør bidra til bedrede muligheter til gjennomføring av utdanning og utvikling i arbeidslivet. Dette vil gi positiv mestringsopplevelse, økt livskvalitet og store samfunnsøkonomiske gevinster.
48 For i størst mulig grad å gi personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager mulighet til å stå i jobb samtidig med at de følger rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Bruken av arbeidsrettet rehabilitering økes og spesielt tiltaket «Raskere tilbake». Inngangen til AAP bør senkes fra 50 til 30 prosent. Tidlig igangsetting av arbeidsrettede rehabiliteringsforløp etter diagnostisering (i den hensikt å opprettholde arbeidsevne, heller enn å rehabilitere etter tap av arbeidsevne). Det utarbeides veiledere for samhandling mellom NAV, kommune og spesialisthelsetjeneste. I veileder må ansvarsavklaring vedrørende igangsetting og oppfølging av rehabiliteringsforløp beskrives. Det utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte i førstelinjetjenesten i NAV om personer med revmatisme, muskel og skjelettplager. 19
49 Et anbudsregelverk for pasienten for pasienten 20 Norsk Revmatikerforbund mener at ideelle aktører på helse og velferdsfeltet representerer en merverdi som kommersielle aktører ikke har, og ønsker at denne verdien synliggjøres i anbudsprosesser. De ideelle aktørene sine institusjoner er svært viktige og har stor kompetanse på ulike områder. For å styrke mangfoldet i tjenestetilbudet anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: Innkjøper i anbudskonkurranser bør etterspørre de ideelle aktørenes merverdi og tillegge den vekt. Regjeringen benytter muligheten i EØS- regelverket for å reservere anbudsprosesser for ideelle aktører
50 Tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp Brukerinformantene som ble intervjuet av SINTEF i forbindelse med NRFs undersøkelse om rehabiliteringsforløp, var opptatt av viktigheten av å komme i et rehabiliteringsopplegg så tidlig som mulig i sykdomsfasen. Helst samtidig som diagnose stilles. Fastlegen er en nøkkelperson. Det er derfor viktig med kompetansetiltak rettet mot disse, slik at de kan henvise tidlig i forløpet og enklere følge opp etter et rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten. NRF mener det må være et krav i avtalene mellom kommunene og fastlegene om kompetanseløft knyttet til muskel og skjeletthelse. I følge en undersøkelse gjennomført av Synovate for Helsedirektoratet i konkluderes det at fastlegen opplever at det er vanskelig å finne informasjon om rehabiliteringstilbud. Tilgjengelighet til slik informasjon er avgjørende for at fastlegene skal kunne gi adekvat hjelp Undersøkelse om private rehabiliteringsinstitusjoner, Synovate 2008
51 Samhandling med helsesektoren For å sikre tidlig igangsetting av rehabiliteringsforløp anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 22 Det utarbeides god og tilgjengelig informasjon om alle rehabiliteringstilbud. Fastlegene må økt kompetanse knyttet til muskel og skjeletthelse.
52 Økt bruk av av individuell plan plan Individuell plan er et viktig verktøy som bidrar til å koordinere behandling, rehabilitering med andre relevante tiltak. Utviklingen innen disse funksjonene er imidlertid ikke tilfredsstillende, og de fungerer i mange tilfeller ikke etter hensikten. Det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes. Den bør videre samkjøres med for eksempel NAV sin aktivitetsplan. Det må stilles krav til kvaliteten på innholdet i den individuelle planen, samt koordinatorrollen. Målet med koordinerende enhet for rehabilitering er å sikre koordinerte tjenester og legge til rett for god samhandling. Dette gjelder på alle nivåer. Til tross for at dette er en lovpålagt oppgave for kommunen, mangler det fortsatt i altfor mange kommuner. Det er i tillegg knyttet usikkerhet til rollen som koordinator. Dersom en individuell plan fungerer etter intensjonen, er den en viktig del av et rehabiliteringstilbud. En individuell plan er eid av brukeren, hvilket innebærer at brukeren har bedre kontroll med hvordan rehabiliteringstiltak blir koordinert med eventuelle øvrige planer. 23
53 For å styrke individuell plan anbefaler Norsk Revmatikerforbund at: 24 Individuelle planer samkjøres med aktivitetsplan dersom det er hensiktsmessig for brukeren. Det må legges bedre til rette for at pasienten får tilgang til sin individuelle plan på nett og at denne fungerer som en dialogplattform mellom behandlere og pasient. Det utredes hvordan koordinatorrollen kan bli mer funksjonell. Alle kommuner må ha koordinator
54 Mer forskning Mer forskning Det mangler oversikt over både behov og hva som er virkningsfulle tiltak i rehabilitering. Kunnskapssenterets oppsummering 7 viser at det mangler dokumentasjon av effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering. Kunnskapssenteret konkluderer med at de studiene som er publisert er små og går over kort tid, og at resultatene fra studiene ikke er entydige. Rehabiliteringens mangfoldighet gjør det vanskelig å sammenligne tiltak og det gjør det vanskelig å overføre resultater fra forskning til praksis 8. Det finnes få studier som belyser brukerens/pasientens medvirkning i egen rehabiliteringsprosess. Det er også behov for forskning om effekten av sammenhengende og effektive behandlingskjeder med koordinering av mål og tiltak. Det finnes begrenset med forskning som kan belyse både innhold, forløp og lengde på rehabiliteringstiltak. Kommunereformen og primærhelsemeldingen legger føringer for at rehabiliteringsfeltet overføres til kommunal sektor. Dette fordrer at det forskes mer på effekt av kombinasjonen kommunal rehabilitering, arbeid, mestring og sosialt liv. Vi støtter Helse- og omsorgsdepartementet gir klare føringer for nødvendigheten av brukermedvirkning i forskning. Dette krever kompetansetiltak for brukere og forskere for å nyttiggjøre seg disse ressursene. NRF utvikler i dag kompetanseprogram for å møte dette behovet Kunnskapssenteret. Effekt av tverrfaglig, teambasert rehabilitering, inkludert undervisning, ved revmatoid artritt (leddgikt).. Oslo; Klokkerud M, Hagen KB, Kjeken I, Bremander A, Horslev- Petersen K, Vlieland TV, et
55 26 I den fremtidige rehabiliteringsforskning anbefaler Norsk Revmatikerforbund: Det forskes på effekt av rehabiliteringstiltak i kommunen Det opprettes et forskningsprogram på rehabilitering under forskningsrådet. Brukermedvirkning i forskning må ha særlig oppmerksomhet. Det bidrar til at kvalitet, relevans og implementering av ny forskning ivaretas.
56 Tannhelse Tannhelse Utgifter til tannhelse er en kostnad den enkelte (med få unntak) må bekoste selv i Norge. Utgiftene knyttet til tannlegebesøk er ofte svært høye sammenlignet med andre helsetjenester. Mange unngår, eller venter lenge med å oppsøke tannhelsesenter. Dette går ut over helse, sosialt liv og selvfølelse. En rapport fra SSB viser at hyppighet på tannlegebesøk går ned med fallende inntekt. Det er også de med lavest inntekt som har de høyeste tannlegeutgiftene. Det kan skyldes at man venter med å oppsøke tannlegen til det oppstår en akutt situasjon, og at behandlingen da blir er omfattende og dermed kostbar. Samme rapport viser også at tannhelsetilstanden er dårligst blant de med generelt dårligst helsetilstand. Revmatikere og personer med muskel- og skjelettplager utgjør en svært høy andel uføre i Norge, og de økonomiske rammevilkårene er derfor begrenset. Undersøkelser viser tydelig at grupper med lav inntekt, som stønadsmottakere kommer dårligst ut når det gjelder tannhelse. Det viser en sosial ulikhet innen feltet som styrende myndigheter må håndtere. NRF anbefaler: Tannhelse må vurderes på lik linje med helsetjenester Refusjonsordningen for tannhelsetjenester må være universell, slik den er for øvrige helsetjenster 27
57 28 Rehabilitering en god investering Rehabilitering en god investering De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for MUSSP ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner 9. Av disse var 14,3 milliarder kroner knyttet til helsetjenesten, og et sted mellom 29,8 og 34,2 milliarder kroner knyttet til kostnader ved sykefravær (inklusiv sykepenger). Andre trygdeytelser beløp seg i 2009 til 24,6 milliarder kroner. Å få flere av disse pasientene tilbake på arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet til å stå i arbeid lengre vil gi åpenbare samfunnsøkonomiske gevinster. Rehabilitering av personer med revmatiske sykdommer og muskel og skjelettplagene utgjør i dag en liten andel av helsebudsjettet, bare rundt 500 millioner brukes på rehabiliteringstilbud til denne gruppe. Når en setter dette i relasjon til de potensielle inntekter fra tapt arbeid på rundt 30 milliarder blir de samfunnsøkonomiske indikasjonene tydelige. En satsning på økt og målrettet rehabilitering for denne gruppe, både i spesialisthelsetjenesten og i kommune er god økonomi. Samfunnsøkonomi Utgifter rehabilitering MUSSP 2009 Kostnad knyttet til fravær fra arbeid 464 mil mil 9 Et muskel- og skjelett regnskap, Lærum Even, med flere. 2013
58 Rehabilitering Notatet tar for seg Norsk Revmatikerforbunds politikk på rehabiliteringsfeltet, det beskriver situasjonen til store dele av vår pasientgruppe og kommer med konkrete forslag til hvordan denne kan bedres. Rehabiliteringsfeltet er et felt med mange utfordringer og mange muligheter, våre viktigste innspill til debatten om rehabilitering er: Utarbeide helhetlige standardiserte rehabiliterings forløp for personer med revmatisme og muskel og skjelettplager. Utrede behov og ventetider for rehabilitering for personer med revmatisme og muskel- og skjelettplager. Tydelige ansvarsavklaringer mellom ulike tjenesteledd
Rehabilitering. - Til rett tid og på rett sted
Rehabilitering - Til rett tid og på rett sted Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017 2 INNHOLD Om Norsk Revmatikerforbund. 4 Innledning.. 5 Begrepsavklaring.. 6 Situasjonsbeskrivelse.
DetaljerArbeidsliv. R-notat 4:2015. Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund
Arbeidsliv R-notat 4:2015 Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund Om Norsk Revamtikerforbund Norsk Revmatikerforbund (NRF) arbeider for personer som har revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF
DetaljerNRFs Rehabiliteringsprosjekt. Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær
NRFs Rehabiliteringsprosjekt Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær NRFs rolle Interessepolitiske mål i NRF Interessepolitikk i NRF NRF tar initiativet Vi ønsker å finnet ut hvilke rehabiliterings
DetaljerVeileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet
Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerOpptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff
Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør
DetaljerFit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012
Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk
DetaljerPASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO
PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerHvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015
Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende
DetaljerAnsvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet
Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK
DetaljerRehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,
DetaljerHva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet
Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte tjenester
Foto: Grethe Lindseth Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Erfaringer fra rehabiliteringstilsynet 2015 Regionalt tilsyn Tilsyn med tjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade
DetaljerKoordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp
Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerVeien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013
Veien videre for å oppnå et styrket rehabiliteringstilbud? Rehabiliteringskonferansen Jan Grund 6 august 2013 Disposisjon Rehabiliteringspolitikkens aktører Dagens situasjon Hvorfor er det så vanskelig
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerPasientens helsetjeneste
Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene
DetaljerRehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering
Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerUtvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen
Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og
DetaljerNORSK REVMATIKERFORBUND
N NORSK REVMATIKERFORBUND Denne retten er oppe til diskusjon i høring om rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid, og dette høringsnotatet gjenspeiler ikke denne
DetaljerAvklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerHABILITERING OG REHABILITERING
FFOs plattform for HABILITERING OG REHABILITERING Politisk notat nr 01/12 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Et tydelig løft Ingen har garanti for å gå skade- og sykdomsfri gjennom livet. Noen blir født
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen
DetaljerBEHANDLINGSREISER til utlandet
BEHANDLINGSREISER til utlandet Politisk notat nr. 03/13 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud til mennesker med behov for behandling i varmt eller fuktig
DetaljerTema: Rehabilitering
Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere
DetaljerFra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering
Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Marie Solvik
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. 2017-2019 Marie Solvik Hensikt/formål Retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom. Uavhengig av aler diagnose
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerUtvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF
Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerAvdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Hvor skal rehabiliteringen foregå? Hvordan sikre riktig kompetanse i kommunen og hvordan organisere tjenestene? Hvordan får vi til dette med de ressursene vi har i form av personal og kompetanse? Avdelingsdirektør
DetaljerSamhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering
Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerSamhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?
Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
Detaljerwww.reuma-sol.com Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8.
Helsejazzen rehabiliteringskonferanse 2012 Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8. august 2012 Av Harald Johan Halvorsen, Dir. Reuma-Sol
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 2019 Hva vil regjeringen og hvilke muligheter gir det? Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver NSH konferanse, Lillestrøm 13. juni 2017 Regjeringen vil
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerTemaplan habilitering og rehabilitering
Temaplan habilitering og rehabilitering 2018-2020 Møte 17. januar 2018 Definisjon Habilitering og rehabilitering defineres som: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere
DetaljerInnst. 269 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:68 S ( )
Innst. 269 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:68 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerNasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering
DetaljerFagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet
Helsepolitiske føringer av betydning for fysioterapeuter Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Samhandling
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerHverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud
Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Hamar, 29.nov 2016 Erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering DAGENS MÅLBILDE 29.11.2016
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerAnsvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten
Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/
Averøy kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2011/238-5 Saksbehandler: Knut Mostad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/2013 11.11.2013 Averøy formannskap 153/2013 26.11.2013 Averøy kommunestyre
DetaljerKARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM
KARTLEGGING AV KOMMUNENE SITT TILBUD OM HABILITERING OG REHABILITERING RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I 2015 MARIT BERGELAND - SENIORRÅDGIVER/JURIST ANNE BARKVE ANDERSEN - SENIORRÅDGIVER/
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerRehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak
DetaljerSpesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR
Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,
DetaljerArbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017
Arbeid og aktive liv Et politisk notat fra Norsk Revmatikerforbund August 2017 Innholdsfortegnelse 2 Om Norsk Revmatikerforbund 3 Innledning.. 4 Situasjonsbeskrivelse... 5 Arbeidslinjen en god investering.
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
DetaljerHelsedirektoratets rolle
Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse
DetaljerSamhandlingsreformen har vi en nedbygging av rehabiliteringen i spesialisthelsetjenesten uten at kommunene bygger opp?
Samhandlingsreformen har vi en nedbygging av rehabiliteringen i spesialisthelsetjenesten uten at kommunene bygger opp? Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 27. mai 2013 Samhandlingsreformen
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerSpesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland
Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerAskøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator
Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerHelsetjenester for eldre
Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerHabilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune
Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Møteplasser I Helse Vest - 23.-26. okt
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
Detaljer1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008
1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type
DetaljerHabilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID
Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen
DetaljerSamhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang
DetaljerKommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1
HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst
DetaljerHabilitering sett fra Fylkesmannens ståsted
Habilitering sett fra Fylkesmannens ståsted Fagsamling «Barn og unge med funksjonsnedsettelse» Bårdshaug herregård 27.2.2019 Fylkeslege Jan Vaage 28.02.2019 Litt om Fylkesmannen 28.02.2 019 Instruks for
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
Detaljer«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»
«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege
DetaljerValgkampplan for Norsk Revmatikerforbund.
Valgkampplan for Norsk Revmatikerforbund. Har du spørsmål, innspill eller kommentarer? Ta kontakt med Julie Ness (interessepolitisk rådgiver) på 995 79 667 eller JUN@revmatiker.no Innhold Friskliv for
DetaljerInnovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg
Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand
DetaljerVår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring
Detaljer