Saksframlegg PROTOKOLL FRA MØTE I AU-LEVEKÅR STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AMNL-15/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / PROTOKOLL FRA MØTE I AU-LEVEKÅR Forslag til vedtak: Protokoll fra møte i AU-levekår tas til orientering. 1

2 PROTOKOLL FRA MØTE I AU- LEVEKÅR Politisk sekretariat Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: postmottak.radmannen@stavanger.kommune.no Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO AMNL-15/ / Møteprotokoll Kommunalstyret for levekår-au Møtested: Arne Rettedals gate 12, møterom 244, 2. etasje Møtedato: Tid: kl Møtenr.: 6/15 Møteleder: Kåre Reiten (H) Til stede på møtet Medlemmer: Kåre Reiten (H), Per A. Thorbjørnsen (V), Sissel Stenberg (FrP) Forfall: Sahfana M. Ali (Ap) Varamedlemmer: Summer Ejaz (H) Dessuten møtte: Direktør Per Haarr, levekårsjef Eli Karin Fosse og sekretær Anne-Mai N. Luhr Journalister: Tilhørere: Ingen Ingen 2

3 12/15 15/44 PROTOKOLL FRA MØTE I AU-LEVEKÅR Vedtak: Møteprotokollen fra møtet i AU-levekår godkjennes. 13/15 15/45 SAKER I MØTET 1. Saker til kommunalstyremøte Gjennomgåelse av sakene I sak 40/15, tilleggsforslag fra Sigurd Vik (H) på vegne H, V, Pp, KrF, Pp, skal være på vegne H, V, FrP, KrF, Pp. Dette rettes opp. 2. Tilsynsbesøk og statlige skriv - Samhandlingstilsyn 3. og 4. juni - Levekårsjefen orienterte om tilsyn fra fylkesmannen. Stavanger kommune fikk veldig bra tilbakemelding på dette. - Primærhelsemeldingen - Melding St. 26 ( ) lagt på bordet. 3. Direktøren orienterer - Mediesaker - Direktøren orienterte om spesielle saker omtalt i pressen den siste tiden og mener at disse er håndtert på en riktig måte. Levekårsjefen orienterte om sakene. - Dagsentertilbud for demente - Levekårsjefen orienterte om dette. Eget notat ble lagt på bordet. Tilskudd til pårørendekoordinator - Stavanger kommune v/helsehuset har mottatt tilskudd til denne stillingen som skal deles mellom Helsehuset og Pårørendesenteret. Levekårsjefen orienterte om stillingen. - Levekårsjefen orienterte om status i sak vedr. avsluttet avtale om kjøp av tjenester fra privat leverandør. 4. Henvendelser fra publikum Sissel Stenberg (FrP) hadde mottatt følgende henvendelser fra Seniorsaken: 3

4 1. Seniorsaken er opptatt av ventelister og ønsker å vite om det finnes en oversikt over antall avslåtte søknader. Administrasjonen informerer at det er liten grunn til å tro at det er høye tall her. 2. Seniorsaken er bekymret for bemanningen på sykehjem om natten. Det er meldt at grunnet lav bemanning om natten, ønsker noen heller å ha pasientene hjemme. Direktøren tar bekymringen til etterretning. 5. Oppfølging av oversendelsesforslag og spørsmål Forslag til videre oppfølging av oversendelsesforslag i kommunalstyrets møte : Sak 48/15 UNGDOMSUNDERSØKELSEN I STAVANGER OPPFØLGING Sissel Stenberg (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Sett i lys av Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013 og resultater som fremkommer i denne, spesielt i forhold til at ungdom føler seg ensomme har en markant større andel psykiske plager, at en av fire jenter har forsøkt selvskading og en av ti gutter, bes rådmannen om å vurdere hvilken effekt en øking av helsesøsterressursene i skolehelsetjenesten kan gi.» Forslag til videre oppfølging Svar: I handlings- og økonomiplanen for skriver rådmannen: «Videre styrking av skolehelsetjenesten Rådmannen vil foreslå at styrkingen av skolehelsetjenesten blir videreført under forutsetning av at kommunen får tilført statlige midler. Skolene som har fått økte ressurser har hatt positive erfaringer med ulike tiltak for å styrke elevenes mestringskompetanse. Tilbud som blir videreført er psykologisk førstehjelp, stressmestring, jentegruppe og grupper for barn med to adresser. Når det gjelder skolefravær, har økt tilstedeværelse av helsesøster bidratt til bedre individuell oppfølging.» Med utgangspunkt i erfaringene med tidligere styrking av skolehelsetjenesten vurderer rådmannen at en ytterligere styrking vil kunne ha positiv effekt for ungdommer, både gutter og jenter, som har psykiske plager. 4

5 Oversendelsesforslag i kommunalstyrets møte Sak 40/15 FORENKLING AV BESTILLER-UTFØRER-MODELLEN Sissel Stenberg (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Siden gjennomføringen av reformen for utviklingshemmede har det vært et mål at utviklingshemmede skal bo i eget hjem og motta nødvendige tjenester der. Dette målet gjentas og bekreftes i Regjeringens mål i nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ; at flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv. Strategien legger også føringer for samlokaliserte, at boligene ikke skal ha institusjonslignende preg, antall boenheter skal ikke være for stort og ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Sommeren 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Til grunn for konvensjonen ligger prinsippet om likestilling og ikke-diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Et førende prinsipp er også at alle, uavhengig av funksjonsevne skal ha mulighet til å bestemme over seg selv og eget liv. Artikkel 19 pålegger konkrete forpliktelser på boligområdet. Statene er forpliktet til å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på linje med andre, og ikke i en bestemt boform. (Bokstav a). Det enkelte individ skal gjennom vedtak få innvilget tjenester knyttet i forhold til sitt behov. I foreliggende sak tas bofellesskapene for utviklingshemmede med. Dette viser at det er institusjonstenkningen som er rådene og ikke at den utviklingshemmede bor i sin egen bolig. Det bes om en redegjørelse fra rådmannen om hvordan de boligsosiale målene, FN- konvensjonene og vedtak fattes for å ivareta enkeltindividets behov for tjenester i eget hjem i forhold til finansieringsmodell av bofellesskapene.» Forslag til videre oppfølging Uavhengig av finansieringsmodell vil det alltid bli foretatt en individuell vurdering av den enkelte brukers behov for tjenester ved innflytting i egen bolig eller bofellesskap, og denne vurderingen danner grunnlaget for det tjenestevedtaket som fattes. Vedtaket skal som hovedregel revideres årlig. Dersom bruker eller pårørende ikke er fornøyd med vedtaket, ev. opplever at de ikke får de tjenestene som vedtaket legger opp til, kan vedtaket påklages til fylkesmannen. Tjenestevedtaket blir på denne måten et sentralt virkemiddel for å sikre at brukerne får de tjenestene de har behov for, uavhengig av om bofellesskapet og/eller de hjemmebaserte tjenestene har rammefinansiering eller innsatsstyrt finansiering. Sak 45./15 REHABILITERINGSTILBUDET I STAVANGER KOMMUNE Sissel Stenberg (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Levekårstyret ber rådmannen om å fremme egen sak om behovet for å opprette et døgn- og rehabiliteringssenter for voksne i alderen år.» Forslag til videre oppfølging En interkommunal arbeidsgruppe ledert av Stavanger kommune, og med representasjon fra Helse Stavanger/SUS har utarbeidet en rapport om rehabiliteringstilbudet i de aktuelle kommunene. Rapporten skulle etter planen legges fram for Levekårstyret i møtet Ferdigstillingen av rapporten har imidlertid blitt noe forsinket i påvente av tilbakemeldinger fra arbeidsgruppens medlemmer. Saken vil derfor bli lagt frem i levekårstyrets møte i september

6 6. Eventuelt 1. Befaringer og temahalvtimer blir utsatt til neste møte i AU-levekår Sissel Stenberg (Frp) stilte spørsmål til administrasjonen om konsekvensen av eventuell avvikling av 4 avlastningsplasser i avlastningsboliger, omtalt i tertialrapporten. Avlastningsboligene i kommunen har for tiden noe ledig kapasitet, tilsvarende mellom 1 og 2 plasser. Dette har dels sammenheng med at flere store avlastningsvedtak ble avsluttet da brukerne flyttet inn i de nye bofellesskapene i Søra Bråde og Tastarustå, men skyldes også at et økende antall pårørende velger avlastning fra den private leverandøren Aleris. Dersom denne utviklingen fortsetter vurderes det at 4 avlastningsplasser over noe tid kan avvikles i den kommunale avlastningstjenesten uten at den totale avlastningskapasiteten reduseres. Kåre Reiten leder Anne-Mai N. Luhr sekretær 6

7 Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Oppsummering. Artikkel Sist oppdatert: Det er mange kommunale helse- og omsorgstjenester som er gode hver for seg. Men tjenestene er for oppstykket og helheten mangler. Det rammer særlig dem med sammensatte behov. Med denne stortingsmeldingen legger regjeringen frem en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Det er særlig tre satsningsområder: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering. Kompetanse De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Stadig mer komplekse helseog omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Pasienter og brukere har sammensatte behov. Disse må møtes med sammensatt kompetanse. Det er behov for flere med høyere kompetanse og bredere kompetanse. Viktige tiltak: Lovfeste en liste over profesjoner som kommunene må ha for å gi innbyggerne tjenestene de trenger. Alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Innretning skal utredes nærmere. Utvikle en handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i hele den kommunale helse- og omsorgssektoren. 7

8 Utrede om det skal etableres nye brede kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå. Ledelse Tilsyn viser at det flere steder er mangler i ledelsen av helse- og omsorgstjenestene. For at brukerne og pasientene skal få koordinerte helse- og omsorgstjenester av god kvalitet kreves god ledelse. Dagens komplekse helseog omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse. Det gjelder ikke bare i den enkelte deltjeneste, men på øverste nivå i kommunen. Viktige tiltak: Gi Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en lederutdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. "Rektorskolen". Legge til rette for at plasser på Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS. Teamorganisering Mange brukere opplever helse- og omsorgstjenestene som dårlig koordinerte og lite tilgjengelige. Det gjelder særlig for personer med store behov. Mange av disse kunne hatt en lettere hverdag og færre sykehusinnleggelser dersom tjenestene var bedre organisert. Helsetjenestene må i større grad utvikles ut fra pasientens behov og ikke ut fra diagnoser og profesjoner. Meldingen beskriver hvordan det kan legges til rette for bedre koordinerte tjenester hvor helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Viktige tiltak: Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. 8

9 Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansieringsordninger. Endringer skal utredes først. Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov. Noen andre sentrale temaer i meldingen Psykisk helse og rus I folkehelsemeldingen ble psykisk og fysisk helse sidestilt i folkehelsearbeidet. Det er samtidig behov for å styrke det kommunale tjenestetilbudet. Mange personer med psykiske lidelser og rusavhengighet trenger hjelp fra en rekke ulike instanser for å mestre hverdagen.et sentralt tema i meldingen er tilgjengelige lavterskeltilbud og raskere og mer helhetlig hjelp lokalt. Viktige tiltak Rekruttere flere psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse. Innføre en ny finansieringsordning for kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft i 2020 Innføre kommunal ø-hjelp døgnplikt også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017 Ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tidligst fra Legge frem en ny opptrappingsplan for rusfeltet i

10 Eldreomsorg Stortingsmeldingen inneholder nye og forsterkede tiltak i regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg I tillegg beskriver meldingen hvordan det kan legges til rette for mer teambaserte helse- og omsorgstjenester og en mer strukturert oppfølging av den enkelte. På den måten skal det medisinske og helsefaglige tilbudet bedre sikres i hjemmetjenesten og på sykehjem Viktige tiltak Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser Utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Samlet oversikt over tiltakene i stortingsmeldingen Brukere og pårørende Videreføre arbeidet med en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk og utvide denne til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten Videreføre arbeidet med å utvikle en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet Team Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene Utrede hvordan den kan legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk. Det vises også til kapittel 14 om finansiering av team, forebygging og nye arbeidsformer 10

11 Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for oppfølging av brukere med store og sammensatte behov i kommunene Legge til rette for etablering av mer ambulant behandling i form av flerfaglige ambulante team der spesialisthelsetjenesten- og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetansedeling mellom nivåene. Tar sikte på å endre folketrygdloven for å legge til rette for primærhelseteam, forebygging og en ny arbeidsdeling. Endringer må utredes før det tas endelig stilling til en eventuell omlegging og omfanget av denne Kompetanse Utvikle en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020, som skal bidra til å skape en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og styrke tjenestens eget kunnskapsgrunnlag gjennom fagutvikling, forskning og innovasjon. Utrede om utvalgte helsefaglige utdanninger holder tilstrekkelig kvalitet med hensyn til kandidatenes sluttkompetanse. Arbeidet starter med grunnutdanningen for sykepleiere Vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene. Utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå tilpasset behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester, i første omgang for sykepleiere, og vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike utdanninger. Utrede om utvalgte grupper skal gis utvidede rettigheter til å forskrive legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept og på sikt vurdere om flere grupper skal få rett til å henvise til andre tjenesteytere. Gjennomføre et pilotprosjekt med nasjonal deleksamen for bl.a. sykepleierutdanningen. Endringer i opptakskrav vurderes årlig ved revisjon av 11

12 opptaksforskriften. Utrede endring av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven), slik at kommunen a) får en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene og b) vurdere en plikt til kompetansedeling innad i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det skal i den forbindelse vurderes om pedagogiske virkemidler kan være et egnet alternativ til pliktbestemmelse. At alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Regjeringen vil utrede nærmere innretning av et krav og konsekvensene av tiltaket. Innføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, ved opplisting av de profesjoner som representerer den kompetansen som det forventes at enhver kommune skal ha som et minimum. Igangsette et arbeid med å gjennomgå flere av sektorforskriftene og vurdere om det i forskriftene skal fastsettes konkrete minimumskrav til kompetanse for ulike tjenester eller tjenesteområder. Utarbeide en handlingsplan for regjeringens oppfølging av HelseOmsorg21- strategien. Ledelse Bygge ut lederutdanningene for den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av det nye Kompetanseløft 2020 Arbeide videre med å styrke ledelsesfunksjonen i kommunene og styring og kontroll i helse- og omsorgstjenestene. Legge til rette for regelmessig faglig dialog både mellom kolleger i primærhelsetjenesten og primær- og spesialisthelsetjenesten. Videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS. 12

13 Legge til rette for at plasser på Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal lederutvikling stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utarbeide veileder for kommunens oppfølging av private aktører med driftsavtale. Kvalitet og pasientsikkerhet Oppfordre alle kommuner til å delta i pasientsikkerhetsprogrammet. Etablere flere kvalitetsindikatorer fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten Bidra til å styrke den etiske kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Vurdere å utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester Videreutvikle beslutningsstøtte som fagprosedyrer, retningslinjer og veiledere Utrede tiltak for å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav Videreføre nasjonale læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp. Vurdere hvordan NOU 2014: 8 Tolkning i offentlig sektor skal følges opp. Digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten Arbeide for at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling Fortsette satsningen på nasjonale IKT-tiltak for å bedre digital samhandling som kan understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten på en god måte 13

14 Utnytte mulighetene som ligger i nye teknologiske hjelpemidler som mobil helseteknologi, velferdsteknologi og dialogtjenester Arbeide for utvikling av felles standarder og rammeverk som vil kunne bidra til bedre løsninger for kommuner og innbyggere Vurdere statlig virkemiddelbruk for styrket gjennomføringsevne på IKT-feltet Videreføre samarbeidet om EPJ-utvikling på legekontor (EPJ-løftet) Etablere et nasjonalt prosjekt for behandling og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger, jf. Innst. 11 S ( ) Utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester KHOR Barn og unge Revidere forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Utarbeide en ungdomshelsestrategi Utarbeide en samlet strategi for seksuell helse Videreutvikle samarbeidet om utsatte barn og unge mellom 0-24 år Legge fram en strategi mot barnefattigdom og konsekvenser av fattigdom for barn og ungdom våren 2015 Gjennomføre et arbeid overfor barn og unge, som skal løfte regjeringens satsinger på barn og unge generelt og satsinger rettet mot barn og unge spesielt Habilitering og rehabilitering Etablere en forskrift som regulerer kvalitets- og funksjonskrav i den avtalebaserte fysioterapitjenesten 14

15 Vurdere å innføre direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra lege eller annen henvisende instans når forskrift som regulerer virksomheten er innført Utrede muligheten for at kommunene kan tildeles fastlønnstilskudd også når fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen for å gjøre fysioterapitjenesten mer fleksibel for kommunene. Tydeliggjøre kommunenes ansvar for pasient og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven Utrede nærmere hvordan en utvidelse av kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering kan gjennomføres som en del av det videre arbeidet med kommunereformen Videreføre arbeidet med å dokumentere effektene og utvikle og implementere hverdagsrehabilitering i kommunene Ta sikte på å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene Tjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer Rekruttere flere psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse, innføre en ny finansieringsordning for kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft i 2020 og få utarbeidet informasjonsmateriell for kommuner som ansetter psykologer Innføre kommunal ø-hjelp døgn også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017 Ta sikte på en innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus, tidligst fra 2017 Utarbeide en opptrappingsplan for rusfeltet Følge opp handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading 15

16 Vurdere en ny og varig finansieringsordning for aktivt oppsøkende behandlingsteam Styrke kompetansen om rus i primærhelsetjenesten Gjennomføre et forsøk med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner Tjenester til personer med kronisk sykdom At brukerne skal i større grad få ta del i beslutninger om egen behandling Tilrettelegge for etablering av primærhelseteam for å styrke det forebyggende tilbudet, pasientopplæringen og sikre brukerne mer aktiv oppfølging i tråd med nasjonale faglige retningslinjer Tydeliggjøre kommunenes ansvar for pasient- og pårørendeopplæring i helse- og omsorgstjenesteloven Legge til rette for at IKT og teknologiske hjelpemidler i større grad benyttes i kommunale helse- og omsorgstjenester, bl.a. gjennom etablering av et nasjonalt prosjekt for behandling og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger Tjenester til brukere med store og sammensatte behov Videreføre arbeidet i de nasjonale læringsnettverkene Ta initiativ til at det utvikles en veileder for kommunene for oppfølging av de multisyke og mest skrøpelige brukerne Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam Vurdere en ny og varig finansieringsordning for aktivt oppsøkende behandlingsteam 16

17 Følge opp Omsorg 2020 og Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 ( ) i arbeidet med fornyelse og innovasjon med sikte på nye bærekraftige løsninger for framtidas samlede kommunale helse- og omsorgstjeneste Videreføre arbeidet med å unngå feilmedisinering og kvalitetssikre legemiddelhåndteringen i sykehjem og hjemmetjenester Utforme en ny plan, Demensplan 2020, for å bedre tilbudet til personer med demens og deres pårørende Legge til rette for at pasienten skal kunne tilbringe den siste tiden av livet der han eller hun føler seg trygg Føle opp de aktuelle tiltakene som foreslås i den nylig framlagte fagrapporten om Lindrende behandling og omsorg mot livets slutt (Helsedirektoratet 2014) Sikre økt kompetanse om lindrende behandling og pleie ved livets slutt Tjenestenes arbeid for å bekjempe vold og seksuelle overgrep Med forsterket innsats, gjennomføre, følge opp og videreutvikle alle handlings- og tiltaksplaner om vold og overgrep Sørge for at utsatte skal høres og deres synspunkter vektlegges i den kommunale helse- og omsorgstjenestens arbeid og utvikling på dette området Vurdere å tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestens ansvar for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep Klargjøre dagens bestemmelse om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet Styrke kompetansen om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten 17

18 Vurdere hvordan samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og krisesentrene fungerer og kan bedres Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020 Gjennomføre en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns langtidsplass I samarbeid med KS, utarbeide en plan som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser Bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre Innføre kvalitetsindikatorer, bl.a. basert på bruker og pårørendeerfaringer Igangsette et kvalitetsutviklingsarbeid i sykehjem Tannhelsetjenester Overføre ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen i forbindelse med kommunereformen Tjenester til den samisk befolkning Vurdere hvordan NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor skal følges opp Vurdere hvordan gjennomgangen av gjeldende ordninger, tiltak og regelverk for de samiske rådene i Norge skal følges opp (Språkutvalget) Videreføre tilskudd til senter for samisk helseforskning og til Sametinget 18

19 Tjenester til innvandrere Følge opp Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle Vurdere hvordan NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor skal følges opp Tjenester til innsatte i fengsel Vurdere endringer i tilskuddsordningen med sikte på en bedre fordeling av midlene Legge til rette for at kommunene utvider kapasiteten i fengselshelsetjenesten i tråd med økningen i soningskapasitet Arbeide videre for å finne løsninger som bidrar til at innsatte får nødvending oppfølging i helse- og omsorgstjenesten ved løslatelse Øyeblikkelig hjelp Innføre plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med somatiske sykdommer fra 2016, og for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer fra 2017 Helsedirektoratet skal revidere veilederen for etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgntilbud til også å gjeldene pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer Styrke kompetansen om vold, overgrep og akuttmedisin i legevakt. Den nye akuttmedisinforskriften stiller krav om at leger som skal ha legevakt alene uten bakvakt, og helsepersonell som arbeider sammen med lege i sin vakt skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering For mer informasjon: 19

20 omsorgstjenester-i-kommunene/innsikt/fremtidens-primarhelsetjeneste-- narhet-og-helhet3/id / 20

21 Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for levekår Direktør for Oppvekst & Levekår Dato: I sak 60/14 Sak 60/14 Etablering av nytt dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fattet kommunalstyret for levekår flg. vedtak: 1. Etablering av aktivitetssenter på Sunde sykehjem for personer med demens eller demensliknende symptomer, tas til orientering. 2. Etablering av dagsenter for personer med demens på Boganes sykehjem utsettes. 3. Levekårstyret ber om en evalueringssak etter ett års full drift av aktivitetssenteret på Sunde sykehjem. 4. Levekårstyret ber om en egen sak ad Dagsenterplasser for demente som ser på kapasitet, innhold og hvordan det kan stimuleres til større bruk av disse plassene både til avlastning for pårørende, og for å utsette en forverring av sykdommen. Aktivitetssenteret på Sunde har vært i full drift siden Sak om evaluering legges fram i løpet av høsten 2015 (vedtakets pkt. 3). Vurderinger knyttet til kapasitet, innhold og bruk av dagsenterplasser for demente (vedtakets pkt. 4) foreslås innarbeidet i den demensplanen som administrasjonen nå arbeider med. I det følgende gis en kort oppsummering av status for bruk av aktuelle dagsenterplasser og hvilke vurderinger som foreløpig er gjort i forbindelse med arbeidet med demensplanen. Stavanger kommune har totalt 245 dagsenterplasser for eldre i sykehjem, 28 av disse er spesielt tilrettelagt for personer med kognitiv svikt og demenssykdom. Aktivitetssenteret på Sunde sykehjem har 10 tilrettelagte plasser i Madla og Tjensvoll bydel for personer med god funksjonsevne i tidlig fase. Blidensol sykehjem har et bydekkende tilbud for 18 personer med demensdiagnose i ulike faser av sykdommen. Flere dagsenter (uten tilrettelegging) melder om ledige plasser (ca. 20 %). Tilbakemelding fra dagsentrene er at % av dagens brukere har kognitiv svikt eller demens sykdom. Alle dagsenter er lokalisert ved byens sykehjem. Flere dagsenter har frivillige medarbeidere. Åpningstidene er fra kl , der brukerne er tilstede fra kl De fleste dagsenter har faste sjåfører til transport mellom hjemmet og dagtilbudet. Ordinære dagsenter har begrenset personalressurser og tilbyr derfor flest gruppebaserte aktiviteter som fellestrim, kafe, bingo, underholdning, lesegruppe, andakt og busstur. Det krever styrket bemanning og kompetanse for å ivareta og tilrettelegge aktiviteter for personer med kognitiv svikt. En leder ved et ordinært dagsenter sier: «Denne gruppen er ofte mer avhengig av individuell oppfølging enn de andre, og kan noen ganger være en utfordring både i felles aktiviteter og ved måltider». En annen uttaler: «Utfordringen rundt de som har kognitiv svikt er at de ikke helt klarer å definere hva de vil, de husker ikke hva de har gjort, de ikke kjenner igjen personalet og er i noen tilfeller utilpass». Aktivitetssenteret på Sunde har positive erfaringer med tilrettelagte aktiviteter for personer i tidlig fase med kognitiv svikt. En medarbeider sier: «Kjøkkenoppgaver er noe som ligger i ryggmargen og 21

22 beherskes overraskende godt». Stimuleringen av sansene, dagligdagse oppgaver og fysisk aktivitet skal bidra til at folk kan bo hjemme lengre. Aldring og helse (nasjonalt kompetansesenter) sier at det er viktig at dagtilbudet introduseres tidlig i sykdomsutviklingen. Dette gir både bruker og pårørende mulighet for å venne seg til tilbudet, etablere gode rutiner før situasjonen blir for belastende for pårørende og utrygg for personen med demens. I Stavanger kommunes plan for personer med demens skal dagens tilbud og nye tiltak vurderes. Prosjektgruppen ser på behov for omgjøring av ordinære dagsenterplasser til tilpassede tilbud i alle bydeler for personer med kognitiv svikt og demens. Det vurderes også behov for differensierte tilbud (demens i ulike faser av sykdommen) og muligheter for et mer fleksibelt tilbud med utvidede åpningstider. Lokalisering av nye dagtilbud bør vurderes i andre lokaler enn sykehjem for å bidra til mindre stigmatisering av personer med demens, som for eksempel bydelssenter, kjøpesenter og gårdsbruk. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 22