Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter

Transkript

1 Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Seniorrådgiver Karina Kolflaath

2 Kompetanseløft 2020 Kort historikk fra forrige satsing Kompetanseløft 2015 hva er utfordringsbildet? Ny satsing Kompetanseløft 2020 forankring strategier Tiltak og virkemidler

3 KOMPETANSELØFT 2020 ETT AV FLERE HOVEDPROSJEKTER I REGJERINGENS SATSING PÅ OMSORGSFELTET OMSORG 2020 MÅLGRUPPENE FOR TILTAK I KOMPETANSELØFT 2020 ER I HOVEDSAK ANSATTE I KOMMUNENES HELSE- OG OMSORGSTJENESTE

4 Status Tromskommunene Kompetanseløftet 2015 (1) Hovedtrekk Tromskommunene omsorgssektoren Statistikk fra Helsedirektoratet planperioden A. Økning sysselsatte i omsorgstjenesten fra til 7 535: 15,5 % B. Økning i avtalte årsverk i omsorgstjenesten fra til 5 397: 13 % C. Økning sysselsatte i brukerrettet omsorgstjeneste fra til 7 406: 18 % Direktoratet: det kan være feilkilder ved årsverkdata for 2015!

5 Status Tromskommunene Kompetanseløftet 2015 (2) Statistikk fra Helsedirektoratet planperioden D. Økning avtalte årsverk brukerrettet tjeneste fra til 5 285: 15,3 % E. En økning i andel årsverk med relevant utdanning fra 62,5 % til 69,5 % men en nedgang fra 74,6 prosent i 2014 F. En økning i andel årsverk med relevant utdanning fra høgskole/universitet fra 31,0 % til 33,8 %, men en nedgang fra 35,6 % i 2014 G. Årsverk for helsefagarbeidere til 1 682! H. En økning i årsverk for sykepleiere fra 909 til 1 123: 23 %

6 Kompetanseløft 2020 (1) Forankring: Meld.St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet og regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formål: Bidra til en faglig sterk tjeneste og bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

7 Kompetanseløft 2020 (2) De samlede kompetanseutfordringer i kommunen må møtes med mer tverrfaglighet og på flere nivå, slik det framgår av de samlede strategiene i Kompetanseløftet 2020 og i Primærhelsemeldingen. Kompetanseløft 2020 bygger på de gode erfaringene fra Kompetanseløftet 2015 (jf følgeforskningen til NIBR og NIFU). proposisjoner/helse--og-omsorgsdepartementet-hod/prop-1-s-/del-3-omtale-av-sarlige-tema- /10-Kompetanseloft-2020-/

8 Kompetanseløft strategier 1. Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell. 2. Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov. 3. Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis. 4. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon. 5. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større bredde og kunnskapsspredning. 6. Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse.

9 Kompetanseløft 2020 Strategi 1: Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell Rekruttering - videreføre «Menn i helse». Rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til kommunene. Tilskudd for å bedre legesituasjonen i områder av landet med dårlig legedekning. Tilskudd til kvalifisering av fremmedspråklige. Tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene. Utdanningsstillinger i allmennmedisin.

10 Strategi 2: Sikre at grunn- og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov Gjennomføre et pilotprosjekt med nasjonal deleksamen for bl.a. sykepleierutdanningen. Utarbeide et konkret opplegg for gjennomføringen av kollegagrupper i kommunene. Utrede etablering av nye kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå rettet mot oppgavene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utrede om utvalgte grupper skal gis utvidede rettigheter til å forskrive legemidler mv. Utrede om utvalgte helsefagutdanninger holder tilstrekkelig kvalitet mht kandidatenes sluttkompetanse. Vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med utvalgte masterutdanninger. Vurdere om innholdet i dagens videreutdanning for sykepleiere møter behovet i tjenestene.

11 Strategi 3: Heve kompetansen hos ansatte (1) Mål: styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis Stimuleringstiltak for psykologer. Demensomsorgens ABC. Driftstilskudd til institusjoner som driver videre- etter og spesialistutd. innenfor psykisk helse. Eldreomsorgens ABC. Etisk kompetanseheving. Vurdere om det i sektorforskriftene skal fastsettes konkrete min. krav til kompetanse for ulike tjenester eller tjenesteområder. Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kompetansetiltak til ansatte innen psykisk helse- og rusproblematikk. Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge.

12 Strategi 3: Heve kompetansen hos ansatte (2) Kurspakke for ufaglærte. Lønnstilskudd til gjennomføring av utdanning innen avansert klinisk sykepleie. Mitt Livs ABC. Styrking av kompetansen om palliasjon. Styrking og videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tiltak til styrking av kompetansen i legemiddelhåndtering av ansatte i omsorgstjenesten. Tilskudd til fagskoleutdanning (videreutdanning) innen helse- og sosialfag. Tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten. Tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Tilskudd til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Tilskudd til Stiftelsen Livsglede for eldre, til opplæring, støtte og veiledning knyttet til aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer.

13 Strategi 3: Heve kompetansen hos ansatte (3) Tilskudd til Verdighetssenteret, til opplæring av frivillighetskoordinator for frivillig arbeid og omsorg ved livets slutt. Tilskudd til økt kompetanse innen mat, kosthold og ernæring i omsorgstjenestene. Tilskuddsordning til styrking og spredning av kunnskap og kompetanse om nevrologiske lidelser. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Utredning av krav til at alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Velferdsteknologiens ABC.

14 Strategi 4: Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon Driftsmidler til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Legge til rette for teamorganisering av tjenester. Styrking og videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Læringsnettverk for gode pasientforløp.

15 Strategi 5: Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning (1) Driftsmidler til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Læringsnettverk for gode pasientforløp. Tilskudd til grunn-, videre og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten. Tilskudd til kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemming. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

16 Strategi 5: Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning (2) Utrede endring av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer, slik at kommunene: a)får en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler dennes veiledningsplikt overfor kommunen og b) en plikt til kompetansedeling innad i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utvikle arenaer for kompetanseoverføringer mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten innenfor utvalgte tema.

17 Strategi 6: Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse Nasjonal lederutdanning for ansatte i primærhelsetjenesten nå under etablering også i Troms/Finnmark. Kommunal deltakelse i topplederprogrammet. Utarbeide veileder for kommunenes oppfølging av private aktører med driftsavtale.

18 Fylkesmannens oppgaver - Kompetanseløftet 2020 Forvalte «Kompetanse- og innovasjonstilskuddet» Fylkesmannen skal holde sentrale myndigheter orientert om personellog kompetanseutviklingen i forhold til målene i Kompetanseløftet 2020, og påse at kommunenes rapportering på området holder en tilfredsstillende kvalitet. Fylkesmannen skal ha løpende oversikt over utviklingen i antall og andel utførte årsverk med fagutdanning i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste. Fylkesmannen skal informere, gi råd og veilede om rekrutterings- og kompetansetiltak for helse- og omsorgstjenestene, og følge opp satsingen på rekruttering av psykologer i kommunene. Fylkesmannen skal i samarbeid med fylkeskommunen informere om opplæringstilbud innen tannhelse til personell i pleie- og omsorgstjenesten.

19 Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd (1) Formål: stimulere kommunene til å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraftige og gode tiltak og tjenester (kap. 761, post 68). Kommunene kan søke om midler til: Kompetanseutvikling Opplæringstilskudd knyttet til brukerstyrt personlig assistanse Innovasjonsprosjekter

20 Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd (2) Tilskuddet skal bidra til: Sterkere brukerinnflytelse og bedre samspill med pårørende, frivillige og lokalsamfunnet. Forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester og bidra til at brukerne opprettholder eller gjenvinner sin funksjonsevne og sin selvstendighet. Styrke lederkompetanse, fagutvikling, bidra til større faglig bredde og tilstrekkelig og kompetent bemanning. Etisk refleksjon og kunnskapsbasert praksis.

21 Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd (3) Prioriterte søknader: Grunn- videre og etterutdanning, herunder tiltak for å styrke kompetansen om rus og psykisk helse. Opplæring knyttet til BPA. Innovasjonsprosjekter.

22 Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd (4) Innovasjonsprosjekter det prioriteres midler til nye tiltak og utvikling av metoder innen: Forebygging, tidlig innsats og egenmestring Fritidsaktivitet med assistanse Kulturopplevelser Ernæring Legemiddelhåndtering Rehabilitering og habilitering, herunder hverdagsrehabilitering Samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og demensomsorgen spesielt Andre nyskapende løsninger av stor betydning for brukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene Tiltak som har innovasjonsfelleskap med næringsliv og/eller utdanningsog forskningsinstitusjoner skal gis et fortrinn.

23 Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten (1) Et tiltak i Kompetanseløftet BI valgt som leverandør. Mål: I 2020 har 550 virksomhetsledere, enhetsledere og andre mellomledere gjennomført utdanningen. 30 studiepoeng. Oppstart oktober: 2015 i Oslo og Trondheim med to samlinger i Bergen Antall søkere i 2016: 410, antall plasser: 156 Fra høsten 2017: tilbud i Finnmark/Troms. Til sammen 6 samlinger: 3 i Lakselv, 2 i Tromsø, 1 i Danmark.

24 Tema: Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten (2) 1. Ledelsesteori og forskning, lederskills 2. Strategisk utvikling av kompetanse, motivasjonsteori 3. Organisasjonskultur og gruppedynamikk 4. Ledelse av innovasjon og endring 5. Styring og økonomi 6. Jus og etikk To eksamenselementer: prosjektoppgave og hjemmeeksamen (forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten trer i kraft 1. januar 2017)

25 Takk for at du lyttet! Karina Kolflaath Mobil