BKK Produksjon AS Konsekvensutgreiing hydrologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BKK Produksjon AS Konsekvensutgreiing hydrologi"

Transkript

1 BKK Produksjo AS Kosekvesutgreiig hydrologi Smger Fi Lofteses Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv, Smger kommue, Hordld fylke BKK PRODUKSJON AS

2 BKK Produksjo AS Kokstdvege 37 Postboks Berge Tel.: Fks: Org. r: NO BKK AS: NO MVA Bkkoto: Rpportv: Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv, Smger kommue, Hordld fylke Kude: Dokumet-ID: BKK Produksjo AS Utrbeidet v: Godkjet v: Dto: Versjo: Torbjør Kirkhor og Louise Aderse Fordelig: Prosjekt r: Grderig: Kude: Itert: Smmedrg Dee rpporte ieheld resultt v kosekvesutgreiigr ifor overfltehydrologi i Smgervssdrget og Aldlselv som følgje v utbyggigsple for ltertiv: 1. Aldl krftverk med småkrftverk på Frøld, 2. Nytt Frøld krftverk med småkrftverk på Frøld 3. Rehbiliterig v eksisterde Frøld krftverk I rpporte er metodikk, uderlgsdt, dges forhold og resultt omtlt. Hovedresultt viser: 1. Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk ukr produksjoe i vssdrget med c 80 GWh. Restvssførig edstrøms ye bekkeitk i Aldlselv og Kverelv er c 12 % i forhold til i dg. Ved utløpet v Fiskevtet er vssførig i sitt redusert med 49% og edstrøms Tyssefosse vert vssførig i sitt redusert med 60 %. 2. Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk ukr produksjoe i vssdrget med c 35 GWh. Det er vet små edrigr i vssførig i vssdrget. 3. Altertiv Rehbilitert Frøld krftverk ukr produksjoe med c 11 GWh Situsjoe i vssdrget vil i driftsfse vere tilærm uedr i forhold til i dg. I leggsfse er det estimert eit produksjostp på mist 60 GWh. I tillegg vil det vere uk risiko for meir overløp og større flumr i vssdrget, spesielt på strekig frå Fiskevtet til Frøldsvtet.

3 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side i v ii INNHOLD 0 SAMMENDRAG TIL KONSESJONSSØKNAD Områdeskildrig og dges situsjo Nedbørsfelt, tilsig og vssførig Mistevssførig Flumforhold Dtgrulg Moglege kosekvesr Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Rehbiliterig v Frøld krftverk (0-ltertivet) INNLEIING Kosekvesutgreiigsprogrm Dges situsjo Eksisterde krftverk og regulerigr Vssdrg Flumhistorikk Altertive utbyggigsplr Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Rehbiliterig v Frøld krftverk METODIKK OG INNGANGSDATA Hydrologiske iggsdt Nedbørsfelt og tilsig Produksjossimulerig Metodikk UREGULERT SITUASJON DAGENS SITUASJON PRODUKSJONSSIMULERINGER Forutsetiger Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Rehbiliterig v Frøld krftverk RESULTAT Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Nedstrøms dm Fiskevtet Nedstrøms bekkeitk Kverelv Nedstrøms bekkeitk Aldlselv Frøldsvtet Tysselvi ved itk Tysse krftverk Tysselvi edstrøms itket til Tysse krftverk Grøsdlsvtet Vssførig gjeom Aldl krftverk Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Strekig edstrøms Dm Fiskevtet - Frøldsvtet Frøldsvtet - Tysseelvi Vssførig gjeom Nytt Frøld krftverk Altertiv Rehbiliterig Frøld krftverk Frøldsvtet Tysseelvi ved itk Tysse krftverk KONKLUSJON Restvssføriger BKK Produksjo AS

4 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side ii v ii Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv rehbilitert Frøld krftverk Flumforhold Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Altertiv Rehbilitert Frøld krftverk Vurderig v ulike mistevssførigregimer Forslg til møvrerigsreglemet Vurderig v frmtidige klimedriger Oppfølgjde udersøkigr REFERANSER VEDLEGG BKK Produksjo AS

5 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 27 0 SAMMENDRAG TIL KONSESJONSSØKNAD 0.1 Områdeskildrig og dges situsjo Nedbørsfelt, tilsig og vssførig Storelv er regulert gjeom fleire mgsi og krftverk, som vrt utbygd i periode Vssførig i hovudvssdrget er derfor sterkt påverk v dette. På gru v lite mgsi i Fiskevtet, og lågre driftsvssførig i Frøld krftverk e det er i ovforliggde krftverk er det i dg til dels hyppige overløp på Fiskevtet og i drift v vssdrget elles må ei t omsy til dette. Tbell 1 Nedbørsfelt i Smger- og Aldlselvvssdrg Spesifikt Første Feltrel Tilsig Felt vløp krftverk km² mill m³/år l/s km² edstrøms Øvre Dukevtet 6,98 30,9 140 Kvittige Nedre Dukevtet 2,21 9, Kvittige Herfge 10,33 40,9 125 Kvittige Tjøddle 6,93 29,5 135 Kvittige Gjetlo 4,48 18,3 130 Kvittige Bekk 0,65 2, Kvittige 2 Bekker 1,24 5, Kvittige Svrtvtet 37,04 149,2 128 Kvittige Kvittigsvtet 28,88 101,1 111 Grøsdl Grøsdlsvtet 12,08 36,2 95 Myr -Aldlselv * 8,8 27, Kverelv * 4,1 11,1 86 Fiskevtet 11,06 35,3 100 Frøld Tysseelv (ikl. restfelt) * 109,93 403,1 116 Tysse * Nedbørsfelt som igår i ltertiv Aldl krftverk Kverelv og Aldlselv er i dg uregulerte. Smger kommue yttr Fitjvtet (kote 336) i Aldlselv som itkskjelde for drikkevt. Kverelv og Aldlselv hr okolude likt vreigsmøster, me Aldlselv vil på gru v større felt og høgre sjøproset h oko større sjølregulerigseve e kv Kverelv hr. Kverelv vil oftre h låg vssførig e Aldlselv. Tbell 2 Krkteristiske vssførigr for uregulerte felt, utrek vh LAVVANN og referserie Utrek vh. LAVVANN Bruk v referseserie Nedbørsfelt Middel 7 døgs lågvssførig Almieleg lågvssførig 5-persetil Almieleg lågvssførig Referseserie Sommr Viter Sommr Viter Aldlselv Røykees Kverelv Røykees Frøldselv Stordlsvt 5% percetil og Qlm er ikkje utrek for Storelv og Tysseelv då desse hr vore påverk v regulerigr i 100 år. Vurderigr som er gjort med omsy til lågvssføriger i dee dele v vssdrg ligg til gru for vurderige for mistevssførig. BKK hr sid huste 2009 logg vsstd og vssførigr på 3 stder i vssdrg. 1. Msigelv, som hr utløp i Fiskevtet, utgjer c 1/3 v loklfeltet til Fiskevtet 2. Frøldselv ved utløpet til Frøldsvtet, som er c hlvprte v totlt edbørsfelt til Tysselv. Elv er uregulert 3. Vsstd i Frøldsvtet. BKK Produksjo AS

6 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 27 I tillegg hr det vore loggig v vssførig ved Lgeld i Storelv sid Mistevssførig På strekig mellom Grøsdlsvtet og Fiskevtet er det i dg sjeld vssførig, stort sett er det berre ved overløp på Grøsdlsvtet. Frå Fiskevtet til Frøldsvtet er det i smbd med kosesjosvilkår frå 2001 bygd tersklr og vore gjeomført forsøk med ulike mistevssførigr på strekig. Desse tiltk er o til evluerig. Det er o foreslått mistevssførig på 100 l/s om vitere og 200 l/s om sommre som resultt v desse forsøk. Tysseelv er i dg preg v t c hlvprte v opprieleg edbørsfelt er regulert. Dette medfører t vitervssførig gjeomgåde er høgre e i uregulert situsjo. Det er gitt kosesjo for utvidig v Tysse krftverk i desember I smbd med dee kosesjoe er det gitt t mistevssførig i Tyssefosse skl vere 1 m³/s om vitere og 3 m³/s om sommre. I tillegg er mksiml driftsvssførig i Tysse krftverk stt til 12 m³/s i periode 1.juli -30.september Flumforhold Vssdrget ligg i greseområdet for hust- og årsflumr. Erfrigr viser t det er om huste ei k forvete å få dei største flume i Smger. For uregulerte vssdrg viser flumfrekveslyse middelflumverdier i storleike l/s km² og eit forholdstl mellom middelflum og skdeflum (Q M /Q 10 ) på 1.49 Dei seire år hr det vore okre større flumr i vssdrget som hr medført skdr. Ved store overløp frå Fiskevtet vil dyrk mrk ved Lgeld verte stt uder vt, ekelte v bygige ved Lgeld k også verte utstt. Ved flume i 2005 som i dee regioe vr ekstrem stor (c 200 års flum) vr vsstde på Fiskevtet c 160 cm over overløpet. 0.2 Dtgrulg Det er i kosekvesutgreiig ytt VANSIMTAP for å simulere produksjo, mgsifyllig og restvssførigr. For Frøldselv, Aldlselv og Kverelv er dt for represettive vssmerker ytt. Resultt frå VANSIMTAP er med vekes oppløsig. For Frøldselv, Aldlselv og Kverelv er vssførigr vurdert bsert på døgmiddelverdir v represettive vssmerker. 0.3 Moglege kosekvesr Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Aldlselv og Kverelv vil verte teke i på driftstuele til Aldl krftverk. Nedstrøms bekkeitk vil vssførig verte sterkt redusert. Det vert foreslått mistevssførig på 20 l/s heile året i Kverelv, og 50 l/s i viterhlvåret og 100 l/s i sommrhlvåret i Aldlselv. I sitt vert vssførig edstrøms bekkeitket i både Aldlselv og Kverelv redusert med c 88 %. Sjå figur 1 for gjeomsittsvssførig edstrøms itket i Aldlselv før og etter utbyggig. BKK Produksjo AS

7 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 3 v 27 Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv Gjeomsitt - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees m³/s Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Figur 1: Vssførig i Aldlselv før og etter utbyggig Nedstrøms Fiskevtet vil dges forslg til mistevssførig verte lgt til gru. Nedstrøms itket til Tysse krftverk vert dges mistevssførigskrv og møvrerigsreglemet vidreført. Hyppighete og storleike på dei vlege flume i vssdrget vil verte redusert på gru v t ei hr moglegheiter til å tppe vt direkte frå Grøsdlsvtet til sjøe. Dei største og ekstreme flume vil truleg vere like store som i dg. I Storelv vil vssførig edstrøms Fiskevtet i sitt verte redusert med 84 %. Vssførig i Tysseelv vil i sitt verte redusert med 49 % og edstrøms itket til Tysse krftverk vil vssførig i sitt verte redusert med 60 %. Aldl krftverk vil kue regulerst rskt sid dette hr vløp direkte til sjøe, dette vil medføre t mgsivsstde i Grøsdlsvtet vil kue vriere meir e i dg. Det vert søkt om å edre LRV frå kote 188 til kote 181 som de vr før Truleg vil ei ikkje ktivt ytte mgsiet mellom kote 181 og kote 188 sid det er eit vgres volum i dee dele v mgsiet (om lg 0,6 mill m³). Edrig v LRV er grugjeve med t ettersy v turbi i Grøsdl krftverk vert eklre. Volumet mellom kote 181 og kote 188 vil også kue fugere som ei buffer for evetuell mglde vt for mistevssførig edstrøms Fiskevtet. Sjå figur 2 for vssførig ut v Frøldsvtet. Aldl krftverk vil også medføre t tppemøsteret i regulerigsmgsi Svrtvtet og Kvittigsvtet vert edr oko. BKK Produksjo AS

8 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 4 v 27 Vssførig ut v Frøldvtet - Gjeomsittsverdier m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Figur 2 Gjeomsittsvssførig ut Frøldsvtet før og etter utbyggig Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Det vil ikkje verte store edrigr i vssførig i Tysseelv. På strekig frå Fiskevtet til Frøldsvtet vil flume verte redusert i forhold til i dg og derfor er gjeomsittsvssførig sett over året redusert med heile 91 % Altertiv Rehbiliterig v Frøld krftverk (0-ltertivet) I leggsperiode for rehbiliterig v Frøld krftverk vil lt tilsig til Fiskevtet verte ført til Storelv mellom Fiskevtet og Frøldsvtet. Dette ukr risikoe for flum ved Lgeld. Tidspukt for vstegig v Frøld krftverk må sjåst i smheg med mgsifyllig i vssdrget slik t risikoe vert mist mogleg. Vsstpet vil medføre eit produksjostp på mist 60 GWh i Frøld krftverk og dette vil gje ei stor egtiv kosekves i leggsfse. I driftsfse etter t krftverket er rehbilitert vil det vere små edrigr i forhold til dges situsjo. BKK Produksjo AS

9 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 5 v 27 1 INNLEIING Dee rpporte iholder resultt frå kosekvesutgreiig på tem overfltehydrologi 1.1 Kosekvesutgreiigsprogrm Frå Kosekvesutgreiigsprogrmmet: Overfltehydrologi (Grulgsdt, vførigs- og vstdsedriger, restvføriger, flomforhold) Overfltehydrologiske forhold, som vførigs- og vstdsedriger, restvføriger, flomforhold m.m. smt grulgsdt, skl utredes og beskrives i smsvr med NVEs veileder 1/98, så lgt det er relevt, jf. pkt i del V. Beregig v lmielig lvvførig skl igå som e del v dette. I tillegg gjøres beregiger v typiske lve vføriger for viterhlvåret og sommerhlvåret hver for seg (Q95-percetile sommer (1/5-30/9) og viter (1/10-30/4)). Vførige i Aldlselv, Kverelv, Tysseelv og Storelv før og etter utbyggig skl fremstilles på kurveform for "reelle år" ("vått", "middels" og "tørt"). For hvert ltertiv skl det også gis hvor mge dger i året vførige er hhv. større e største slukeeve og midre e miste slukeeve (tillgt pllgt mistvførig) for de smme åree. Flomforholdee skl vurderes bsert på beregede og/eller observerte flommer og det skl gis e vurderig v om skdeflommer øker eller miker i forhold til dges situsjo. Skdeflomvurderigee k kyttes opp mot e flom med gjetksitervll på 10 år (Q10) dersom det reelle ivået for skdeflom i vssdrget er ukjet. Flomvurderigee skl også ieholde e beregig v middelflomme. Oveevte hydrologiske tem skl ligge til gru for de øvrige fgutredigee som skl gjeomføres som et ledd i kosekvesutredigsprosesse. Pllgt driftsvførig gjeom krftverket beskrives. Mistevførig og møvrerig Forslg til mistevførig skl ts i i lle relevte hydrologiske beregiger og kurver og legges til gru for vurderigee v kosekveser for de øvrige fgtemee. Dette gjelder også beregigee i forbidelse med produksjo og prosjektets økoomi som igår i prosjektbeskrivelse. Det skl settes opp et forslg til reglemet for møvrerige. Vstdsvrisjoer i Grødlsvtet, Fiskevtet og Frøldsvtet beskrives før og etter utbyggig i hehold til de ulike ltertivee som foreligger. Det skl ts foto v elvee på utvlgte steder ved best mulig tllfestet vførig og vstd, for så lgt som mulig å illustrere hvord e evetuell mistevførig vil fortoe seg og hvord edriger i vstde vil se ut. Mulige fremtidige edriger i vførige skl kort vurderes på bkgru v klimsceriee som er omtlt i NVE rpport BKK Produksjo AS

10 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 6 v Dges situsjo Figur 3: Oversiktskrt dges situsjo Eksisterde krftverk og regulerigr Tbelle edfor syer dt for krftverk, mgsi og edbørsfelt i Smger- og Aldlselvvssdrg Tbell 3: Eksisterde krftverk i Smgervssdrget Krftverk Slukeeve Effekt Fllhøgd Middelproduksjo Årstll m³/s MW m GWh Kvittige krftverk Grøsdl krftverk Myr krftverk 20 3, Frøld krftverk Tysse krftverk * * Sf Eiedom hr fått løyve v NVE i des å utvide slukeev til 18 m³/s i periodr v året. Tiltket er ikkje gjeomført pr. mi Tbell 4: Eksisterde reguleriger i Smgervssdrget Mgsi HRV LRV Volum moh moh mill m³ Øvre Dukevtet 823,2 804,5 9,5 Nedre Dukevtet 799,2 778,4 5,0 Svrtevtet 625,9 580,9 77,7 Kvittigsvtet 368,4 334,1 35,0 Grøsdlsvtet *) 6,5 Fiskevtet 178,3 172,7 0,3 BKK Produksjo AS

11 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 7 v 27 Tbell 5: Nedbørsfelt i Smger- og Aldlselvvssdrg Felt Feltrel Tilsig Spesifikt vløp km² mill m³/år l/s km² Øvre Dukevtet 6,98 30,9 140 Nedre Dukevtet 2,21 9, Herfge 10,33 40,9 125 Tjøddle 6,93 29,5 135 Gjetlo 4,48 18,3 130 Bekk 0,65 2, Bekker 1,24 5, Svrtvtet 37,04 149,2 128 Kvittigsvtet 28,88 101,1 111 Grøsdlsvtet 12,08 36,2 95 -Aldlselv * 8,8 27, Kverelv * 4,1 11,1 86 Fiskevtet 11,06 35,3 100 Tysseelv (ikl. restfelt) * 109,93 403,1 116 * Nedbørsfelt som igår i ltertiv Aldl krftverk Vssdrg Smgervssdrget Storelv Totlt er Storelv dele v vssdrget 128,66 km². De regulerte dele v vssdrget, dvs til Fiskevtet er 117,23 km². Kverelv er ei sideelv til Storelv edfor Fiskevtet og er totlt 4,27 km² ved smløpet med Storelv. Det er pllgt å utytte 3,94 km² v dette i Aldl krftverk. Legste elvelegde er c 30 km frå Klugerdle ierst i Herfge til Frøldsvtet. Vssdrget strekker seg frå 28 moh til 1320 i fjellområd på gres mot Bergsdlsvssdrget i ordust. Middelhøgd er c. 750 moh. I dei høgre liggde dele v vssdrget er det tyt vegetsjosdekke. I reste v edbørsfeltet er vleg skog dekig. Det er totl sett lite dyrk mrk i vssdrget. Største dele v vssdrget ligg i Smger kommue i Hordld, me dei øvre dele ligg i hhv Kvm herd og Vksdl kommue. Vssdrget gresr mot Bergsdlsvssdrget i ord og mot Vksdlsvssdrget i vest. I ust gresr det mot Eikedlsvssdrget og Øysteseelvvssdrget. Ifbm gjeomførig v tiltksple som vrt utrbeid etter kosesjoe for vssdrget i 2001 er det gjeomført ei del tiltk i vssdrget. Det er bygd celletersklr ved Tysseld, Tersklr/fisketrpp i Storelv edfor Lgeld og terskel ved Lgeld. Det er også bygd tersklr på strekig Fiskevtet Grøsdlsvtet og ovfor Grøsdlsvtet. I smbd med evluerig v tiltk er det også gjort forsøk med ulike mistevssførigr frå Fiskevtet til Frøldsvtet. Det er kome forslg om t ei mistevssførig på dee strekig i storleike 200 l/s om sommre og 100 l/s om vitere vil vere tilstrekkleg for både visuelle verkder og for t fiske i vssdrget skl h tilfredsstillde leve- og oppvekstvilkår. Frøldselvi Eikedlsvssdrget Frøldselvi er de uregulerte dele v Tysselvi sitt edbørsfelt og er 96,2 km² målt ved iløpet v Frøldselvi ved Frøldsvtet. Høgd vrierer frå 28 til 1300 moh i fjellområd mot sydust. Middelhøgd er 650 m. BKK Produksjo AS

12 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 8 v 27 Legste elvelegde er om lg 18 km til Eikedlsvtet. Det er tyt vegetsjosdekke i dei øvre dele v feltet, reste v feltet er dekk v skog. Det er lite dyrk mrk i feltet. Eikedlsvssdrget er ver mot krftutbyggig i verepl III i Tysseelvi Frå Frøldsvtet 28 moh til fjorde. Loklt edbørfeltet er omlg 2,5 km². Elvelegd er 2,4 km frå Frøldsvtet til fjorde. Dei første 2 km v elv ed til itket til Tysse krftverket er reltiv flt. Itket til Tysse krftverk ligger på kote 20 og dette krftverket utyttr fllet ed til fjorde. De berørte strekig for Tysse krftverk er c 400 m. Det er bygt fisketrpp i Tyssefosse for å hjelpe drom fisk opp gjeom vssdrget. Aldlselv Elv frå Fitjvtet til sjøe. Feltet er totlt 9,7 km², det er pllgt å utytte 8,8 km² v dette med pllgt itk i kote 200. Høydefordelig fr 0 til 718 moh (høgst mot ord), middelhøgd i feltet er c 450 m. Øvre del v feltet er brt fjell eller tyt vegetsjosdekke. Elv reer gjeom skogsterreg frå Fitjvtet (365 moh) til fjorde. Totl elvelegde er 7,6 km. Frå pllgt itk ved kote 200 til fjorde er legd 1,5 km. Elv hr eit mrkert fll på c 20m i Aldl frå c kote 25 til kote 5. Dei siste 100 m er flte ed til utløpet i sjøe. Fitjvtet er ytt som drikkevsskjelde for Smger kommue, me dette ligg ovfor pllgt itk i Aldlselv og kjem ikkje i koflikt med utbyggigsple. Vssforbruket er totlt sett også så lite t det ikkje reduserer potesilet til bekkeitket særleg Flumhistorikk Følgede er het frå BKK Produksjo sitt Iterkotroll system, tekst fr Flomhistorikk Smgervssdrget Ved målestsjoe i Smger (Kvittige) ble det i periode registrert 3167 mm edbør som årlig gjeomsitt. Mksiml årsedbør i periode vr 5087 mm i 1921, og døgrekorde fr er på 195 mm. Måedsrekorde i periode er fr desember 1975 med 1065 mm edbør. Det hr vært fire reltivt store flommer i Smgervssdrget side regulerige kom i drift. I 1931, 38, 53, 95. Det er delte meiger om hvilke flom som vr de største, de i 1938 eller flomme i Flomme i 1938 ble vmerket i grumure på Frøld krftstsjo. Vstde i Frøldsvtet ådde d opptil c 30 cm uder stsjosgulvet. I 1953 flt det over 300 mm på to døg. I tillegg vr det sø i fjellet. Flomme i 1953 forårsket skder på eiedomme til Smger Fbrikker på Tysse i form v utgrvig lgs grumure ved elveose. E del veistrekiger mellom Frøld og Kvittige ble oversvømmet. Ved Lgeldsbru ble veie skdet p.g.. utgrvig, og det vr også e stud fre for t broe skulle bli ttt v vmssee. Det rt også v i i kjellere på de mest lvtliggede husee på Lgeld. Utover dette vet vi ikke om dre skder disse flommee hr forårsket. Etter t dette vrt skreve i 2001 hr det vore 2-3 større flumr i vssdrget. Huste 2005 vr det to ekstremflumr i regioe og desse to flume (14.september og 14. ovember) er også v dei totlt sett største flume i vssdrg i yre tid. BKK Produksjo AS

13 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 9 v 27 Rpport frå mskper etter flume huste 2005: Flomme i Smger Vst.målig Svrtvte mglet i perioder, her vrt det forettt muell målig så lege vi kom opp. Overløp vr på det meste 80 cm. Vstdsmålige Nedre Dukvt mglet. Vstde i Fiskevt vr registrer opp til 180,34 moh (214cm over HRV). Dette er målig ved Myr, og ved dmme vr det målt c 160 cm overløp, me d er vspeilet påvirk v overløpet. Vege vr oversvømt fr midt på Fiskevtet (c 1 meter på det høgste) slik t tilkomst til Myr, Grøsdl, Kvitige og regulerigslegg ovfor Fiskevtet vr vskåret fr c kl 12:00 de 14. ovember. Vege vr og stegt rett ovfor Lgeldsbru der elv gjekk i i vege. Kvitigsvtet hdde eit overløp på 65 cm. Vstde utfor Myr krftverk vr c 5cm uder dørkrm. På Lgeld vr vstde i kjellere på et bolighus målt til 80cm over golvet. Ved Fiskevtet gjekk vtet godt oppå kledig på ei hytte. De vr også v opp i vege mellom riksvege og Frøld krftverk. De blei stt ed pumper i luftekle på Frøld krftverk, der klrte vi å hlde u vtet. Vstde utefor Frøld krftverk vr 67cm uder mskislgulv. I 1953 skl vstde stått helt opp til mskislgulvet. Pg myke luv og rusk som flomme tok med seg gjekk ristee i Fiskevtet tette. Dette førte til t Frøld krftverk måtte stoppes. (gridresker må skffes srest) Vførigsmålige (loggre) som stod edefor Lgeldsbru vrt ttt v flomme. 1.3 Altertive utbyggigsplr For detljert omtle v utbyggigsple vert det vist til kosesjossøkde Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Aldl krftverk vil ytte eit fll på 198 meter mellom Grøsdlsvtet og hvivået ved Smgerfjorde. Krftstsjoe vert plssert i fjell. Aldlselv og Kverelv vert teke i på driftstuele som bekkeitk. Frøld småkrftverk vil ytte restfeltet mellom Grøsdlsvtet og Fiskevtet. Småkrftverket vil ytte eksisterde ifrstruktur etblert for dges Frøld krftverk. Myr krftverk vert fs ut. Det vert trog for vetil/tppeluke som k yttst til å omfordele vt frå Grøsdlsvtet til Fiskevtet. Utbyggig v Aldl krftverk medfører ei y 132 kv krftleidig frå Dle til Frøld kopligslegg Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Eit ytt Frøld krftverk vil ytte eit fll på 164 meter frå Grøsdlsvtet til Frøldsvtet. Krftstsjoe til ye Frøld krftverk vert plssert i fjell bk eksisterde Frøld krftverk. Frøld småkrftverk vil ytte restfeltet mellom Grøsdlsvtet og Fiskevtet. Småkrftverket vil ytte eksisterde ifrstruktur etblert for dges Frøld krftverk. Myr krftverk vert fs ut. Det vert trog for vetil/tppeluke som k yttst til å omfordele vt frå Grøsdlsvtet til Fiskevtet. BKK Produksjo AS

14 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 10 v Altertiv Rehbiliterig v Frøld krftverk Altertivet til å byggje ytt krftverk ved Aldl eller Frøld er ei omfttde rehbiliterig v eksisterde Frøld krftverk. Driftstuele må utvidst frå 14 m² til m² for å redusere flltp. Luker og stegeordigr, elektrisk utstyr og ggregt må skiftst ut. Dges røyrgte vert ytt og tilstde på røyrgte og fudmet må vurderst fortløpde i høve til gjeldde tryggleikskrv. 2 METODIKK OG INNGANGSDATA 2.1 Hydrologiske iggsdt I 2009 opprett BKK tre ye målepukt for vssførig og vsstd i Smgervssdrget. To v målepukt ligg i uregulerte vssdrg. Det eie ligg i Msigelv som re ut i Fiskevtet like ved Myr krftverk og det dre ligg i Frøldselv like før utløpet i Frøldsvtet. Det siste målepuktet registrerer vsstd i Frøldsvtet og vssførig i Tysselvi skl kue relterst til dee loggre. Figur 4: Hydrologiske målestsjor i Smgervssdrget I tillegg vrt det i 2002 opprett ei målestsjo i Storelv ved Lgeld i restfeltet mellom Frøldsvtet og Fiskevtet med hesikt til å dokumetere lågvssførig i fbm evluerig v møvrerigsreglemetet i kosesjoe frå Stsjoe vrt teke v flum i 2005 og er stt opp igje, det vrt også ei edrig i tverrprofilet og vssførigskurv for stsjoe er ikkje komplett og derfor ikkje dtserie lgt stor vekt i vurderige som er gjort. Sjå også vedlegg 6 for omtle v målestsjoe. BKK Produksjo AS

15 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 11 v 27 Det er også ytt driftsdt for mgsi, krftverk og delvis overløpsregisteriger for dei siste 10 år, me driftsdt hr vrierde kvlitet og er heller ikkje lgt stor vekt i vurderige. Vidre er det for å vurdere vssførig i dei ye bekkeitk brukt VM 55.4 Røykees og VM 55.5 Dyrdlsvtet i Oselv som grulg. For vurderig v tilsiget til Frøldsvtet frå Frøldselv vil ei itil det føreligg ok dt for vssførigsloggre som er motert i Frøldselv, ytte VM 55.4 Røykees og VM 41.1 Stordlsvt som grulg for dette feltet. Dyrdlsvtet er også vurdert som eit ltertiv referseserie i vurderige v dei miste edbørsfelt Tbell 6: Feltdt for ytt dtserier for uregulert vssførig VM 41.1 Stordlsvt VM 55.4 Røykees VM 55.5 Dyrdlsvt Feltrel [km²] ,25 H mi [moh] H 50 [moh] H mx [moh] Effektiv sjøproset [%] 6,38 2,24 4,09 Bredel [%] Sufjellproset [%] 58,50 31,66 93,23 Sjøproset [%] 10,7 3,9 4,0 Formålet med dei yopprett målepukt er å vise t det er god korrelsjo mellom vssdrg i Smger og eksisterde observsjor t.d ved Stordlsvtet, Røykees og Dyrdlsvtet. Figur 5: Nytt dtserier for uregulert tilsig BKK Produksjo AS

16 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 12 v Nedbørsfelt og tilsig Tilsiget i dei ulike delfelt er utrek ved hjelp v NVE sitt vreigskrt for Noreg for periode sjå tbell Produksjossimulerig Produksjossimulerige er gjort i progrmmet VANSIMTAP, som er utviklet v Sitef Eergiforskig. Dette er eit modulbsert simulerigsverktøy for optimliserig v eergi produksjo i forhold til verdi v mgsierig v vt (Vverdi-simulerig). Iput i progrmmet er fysisk omtle v vssdrg som igår i modelle med effektkurver for krftverk, fllhøgder, mgsikurver mv. Kjete restriksjoer og forslg til møvererigsreglemet er også lgt i i modelle. Tilsiget i modelle er det brukt historiske dtserier for uregulerte vssdrg som hr okolude smfllde felteigeskpr som dei modellerte edbørsfelt. Fordele med modelle er t dee er mrkedsbsert og tek omsy til evetuelle kotrkter på kjøp/sl v elektrisk krft. Ulempe med modelle er t de simulerer med vekesverdir og dette medfører t flumr og lågvssperiodr ikkje ødvedigvis vert modellert godt ok. Ei tilsvrde modell vert også ytt til lgsiktig produksjosplleggig i BKK. Modelle viser seg å simulere fktisk oppådd produksjo i krftverk gske godt. 2.3 Metodikk Simulerigsresultt for dei ekelte module som igår i Smgervssdrget er lysert i rekerk. Det er sett på produksjosresultt, vssførig gjeom module, flumtp/forbitppig og mgsivsstdr. I VANSIMTAP er Flum og Forbitppig summert i smme resulttfil. For dei ulike refersepukt er lokl tilsig, flumtp/forbitppig og evetuelle driftsvssførigr frå ovforliggde modul summert. 3 UREGULERT SITUASJON DAGENS SITUASJON For dei uregulerte vssdrg (dvs Aldlselv, Kverelv og Frøldselv) er krkteristiske lågvssføriger dvs lmieleg lågvssførig Qlm og 5 % percetiler utrek/estimert vh referseserier og LAVVANN. I kurvee i vedlegg og resultt er dei ulike ltertiv vurdert i forhold til modellert dges situsjo og ei simulert uregulert situsjo. De uregulert situsjoe er kostruert v dtserie som igår som tilsigsgrulget i VANSIMTAP simulerige. BKK Produksjo AS

17 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 13 v 27 Figur 6: Refersepukt for vssførig før og etter utbyggig Tbell 7: Refersepukt for vssførig Refersepukt Arel Tilsig Merkd km² mill. m³/år Aldlselv like edstrøms pllgt 8,8 27,8 Altertiv Aldl krftverk itk Kverelv like edstrøms pllgt 4,1 11,1 Altertiv Aldl krftverk itk Nedstrøms Dm Fiskevtet 122,0 459,9 Alle ltertiv Tysseelv ved utløp Frøldsvtet 228,7 844,8 Alle ltertiv Tysseelv like edstrøms itk 230,8 851,7 Alle ltertiv Tysse krftverk Frøldselv 95,6 359,1 Uregulert, vssførigsloggig Msigelv 6,7 18,1 Uregulert, vssførigsloggig Tbell 8: Krkteristiske feltprmetre for uregulerte felt Nedbørsfelt Arel Middelvssførig Spesifikt vløp Feltkse Feltbredde Sufjells proset Effektiv sjøproset Mksiml høgde forskjell m km² m³/s l/s km² km km % % Aldlselv 8,8 0,88 100,2 4,7 1,9 50 4, Kverelv 4,1 0,35 85,8 2,9 1,4 20 0, Frøldselv 96,2 11,39 119,6 12,2 7,8 55 0, BKK Produksjo AS

18 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 14 v 27 Tbell 9: Krkteristiske vssføriger for uregulerte felt, utrek vh LAVVANN og referserie, verdier i l/s Nedbørsfelt Utrek vh. LAVVANN Bruk v referseserie Midlre 7 døgs lågvssførig Almieleg lågvssførig 5-persetil Almieleg lågvssførig Referseserie Sommr Viter Sommr Viter Aldlselv VM Røykees Kverelv VM Røykees Frøldselv VM Stordlsvt 4 PRODUKSJONSSIMULERINGER 4.1 Forutsetiger Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Tilsiget til bekkeitk i Aldlselv og Kverelv er lgt til det uregulerte tilsiget til Grøsdlsvtet/Aldl krftverk module. Grøsdlsvtet er simulert som eit buffermgsi. Effektkurvee til dei ulike ltertiv for Aldl krftverk er vurdert med 1 ggregt. Turbiceter/utløpet er lgt til kote 0. Det er simulert med slukeever frå 20m³/s til 45 m³/s. Frøld småkrftverk yttr Fiskevtet som itk og det er lgt i effektkurve for eit ggregt. Avløpet er lgt til kote 30. Småkrftverket vil ssylegvis verte ei pelto turbi, i simulerige er småkrftverket lgt i med 3 m³/s i mksiml slukeeve Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Myr krftverk er ttt ut v modelle. Det er lgt i y krftverksmodul som er ytt Frøld krftverk med itk i Grøsdlsvtet. Grøsdlsvtet er simulert som buffermgsi. Effektkurvee for ytt Frøld krftverk er også her vurdert med 1 ggregt. Det er simulert med slukeever frå 20m³/s til 35 m³/s. Turbiceter er lgt til kote 30. Frøld småkrftverk er modellert på sme måte som omtlt i forrige vsitt Altertiv Rehbiliterig v Frøld krftverk Effektkurve for eksisterde Frøld krftverk er justert opp pg reduksjo i flltp i tuele og litt for oppgrderig på ggregt. Driftsvssførig er ikkje uk i forhold til dges mksimle driftsvssførig. BKK Produksjo AS

19 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 15 v 27 5 RESULTAT I tbelle er det vist hovudresultt frå simulerige i VANSIMTAP. Sum GWh er for lle krftverk i Smgervssdrget. Tysse krftverk er simulert med gjeldde vilkår, me som ikkje er gjeomført pr mi Tbell 10: Bsisresultt Bsis Slukeeve Aldl /Frøld m³/s 16,00 Effekt MW 19,50 Produksjo: Kvittige GWh 167,5 Grøsdl GWh 154,6 Myr GWh 14,2 Frøld GWh 133,9 Tysse GWh 23,9 Sum (GWh) GWh 494,0 Brukstid Frøld krftverk timer 6869 Flom og Forbitppig: Svrtevtet mill m³/år 7,60 Kvittigsvt mill m³/år 17,12 Grøsdlsvt mill m³/år 21,48 Fiskevt mill m³/år 65,91 Tysse mill m³/år 396, Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Tbell 11: Aldl krftverk, resultt med mistevssførig. Aldl 0 Aldl 1 Aldl 2 Aldl 3 Aldl 4 Aldl 5 Slukeeve Aldl m³/s 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Effekt Aldl MW 35,0 43,6 52,1 60,5 68,7 76,4 Slukeve Frøld småkrft m³/s 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Effekt Frøld småkrft MW 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Produksjo: Kvittige GWh 167,5 166,9 166,8 166,8 167,0 166,8 Grøsdl GWh 157,0 156,9 156,7 156,7 156,8 156,7 Aldl GWh 213,8 220,6 224,2 226,3 227,1 222,7 Frøld småkrft GWh 12,7 11,4 11,1 10,9 10,9 10,9 Tysse GWh 14,1 14,0 13,9 13,9 13,9 13,9 Sum (GWh) GWh 565,0 569,7 572,7 574,6 575,6 570,9 Edrig i forhold til bsis GWh 71,0 75,6 78,6 80,6 81,6 76,9 Brukstid Aldl krftverk timer Brukstid Frøld småkrft timer Flom og forbitppig: Svrtevtet mill m³/år 5,18 5,03 5,00 5,07 4,82 5,04 Kvittigsvt mill m³/år 12,93 12,28 12,16 12,38 12,02 12,12 Grøsdlsvt mill m³/år 34,89 20,30 11,60 6,95 3,93 2,03 Fiskevt mill m³/år 36,39 25,15 17,36 13,07 10,14 8,28 Tysse mill m³/år 181,99 170,31 162,39 157,89 154,87 152,96 Mistevssførig: Nedstrøms Fiskevtet 100 l/s 1. oktober 30. pril og 200 l/s 1. mi 30. september. Nedstrøms itk Tysse krftverk 1 m³/s 16. oktober 31. mi og 3 m³/s 1. jui 15. oktober. Nedstrøms bekkeitk Aldlselv 50 l/s 1. oktober 30. pril og 100 l/s 1. mi 30. september. Nedstrøms bekkeitk Kverelv 20 l/s heile året. BKK Produksjo AS

20 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 16 v 27 I dei følgjde vsitt er resultt for ltertiv 3, Aldl krftverk med 35 m³/s i slukeeve og Frøld småkrftverk med 3 m³/s i slukeeve omtlt Nedstrøms dm Fiskevtet Det er i simuleriger lgt i mistevssførig på 200 l/s i periode 1.mi til 30.september og 100 l/s frå 1.oktober til 30.pril. Resultt er flom og forbitppig frå Fiskevtet. Kurver er vist i Vedlegg Nedstrøms bekkeitk Kverelv Dette puktet er vurdert med t det er lgt i mistevssførig på 20 l/s heile året. Dette tilsvrer Qlm. Det er ytt ei teoretisk overførigskpsitet til Grøsdlsvtet på 1,5 m³/s. Ved tilsig større e overførigskpsiete blir det overløp på bekkeitket. Kurver er vist i Vedlegg 4. Det er ytt dt for 55.4 Røykees for å illustrere vssførig i Kverelv Nedstrøms bekkeitk Aldlselv Dette puktet er vurdert med t det er lgt i mistevssførig på 50 l/s i viterhlvåret og 100 l/s i sommrhlvåret. Dette tilsvrer mistevssførig lik Qlm om vitere og 2 Qlm i sommrhlvåret for Aldlselv ved itket. Det er ytt ei teoretisk overførigskp på 4,5 m³/s til Grøsdlsvtet/Aldl krftverk. Ved tilsig større e overførigskpsiete blir det overløp på bekkeitket og år tilsiget er midre e mistevssførig skl lt tilsig slippst forbi itktet. Det er ytt dt for 55.4 Røykees for å illustrere vssførig i Aldlselv Kurver er vist i Vedlegg 4. Vssførigsforhold i Aldlselv ved utløpet i sjøe vil vere mrgilt høgre e edstrøms bekkeitket då restfeltet mellom itk og utløp gir c 100 l/s i gjeomsitt Frøldsvtet Ved hjelp v dt frå vsstdsobservsjoer og vsssførigsmåliger i vssdrget, sjå vedlegg 6, er det etblert ei foreløpig relsjo mellom vsstd i Frøldsvtet og vssførig ut v Frøldsvtet. Dei simulerte vssførig er vurdert mot dee vssførigskurv Tysselvi ved itk Tysse krftverk Her består vssførig v lokltilsiget frå Frøldselvi, restfeltet edstrøms Fiskevtet til itk Tysse krftverk, flumtp og forbitppig frå Fiskevtet og driftsvssførig frå småkrftverket på Frøld. Kurver er vist i vedlegg 4. I kurver er det vist med simulert driftsvssførig og krv til gjeldde mistevssførigsvilkår for Tysse krftverk. I kurvee i Vedlegg 4 er mistevssførig for Tysse krftverk illustrert Tysselvi edstrøms itket til Tysse krftverk Her består vssførige v flumtp og forbitppig for Tysse krftverk frå modellsimulerigee. BKK Produksjo AS

21 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 17 v 27 Kurver er vist i Vedlegg 4. I simulerigsmodelle er det teke omsy til gjeldde mistevssførigsvilkår og driftsrestriksjo for Tysse krftverk frå kosesjoe gitt til Sf Eiedom i desember Grøsdlsvtet Det er i vedlegg 5 vist kurver for mgsi Grøsdlsvtet. Både Fiskevtet og Grøsdlsvtet er i VANSIMTAP modellert som buffermgsi, som betyr t modelle forsøker å optimlisere bruke v mgsiet slik t flumtp vert mist mogleg smstudes som produksjoe vert høgst mogleg. I ei fktisk driftssitusjo vil ssylegvis Grøsdlsvtet verte ytt som eit regulerigsmgsi slik det er i dg, me med moglegheit for rskre regulerig som følge v t vløpet frå Aldl krftverk er direkte i sjøe Vssførig gjeom Aldl krftverk Aldl krftverk hr vløp direkte til sjøe. Dette gir moglegheiter med omsy til rsk regulerig v driftsvssførig gjeom krftverket. Drift v krftverket k leggst opp til å vere ei effektreserve i periodr der det er behov for effekt. Vssførig gjeom krftverket vil kue vriere over døget. 5.2 Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Tbell 12: Frøld krftverk, resultt med mistevssførig Frøld 0 Frøld 1 Frøld 2 Frøld 3 Slukeeve Frøld m³/s 20,0 25,0 30,0 35,0 Effekt MW 30,0 37,3 44,6 52,0 Slukeve Frøld småkrft m³/s 3,0 3,0 3,0 3,0 Effekt MW 4,1 4,1 4,1 4,1 Produksjo Kvittige GWh 168,3 168,5 168,5 168,4 Grøsdl GWh 154,6 154,7 154,6 154,6 Nye Frøld GWh 165,0 171,4 174,2 176,0 Frøld småkrft GWh 12,6 10,9 10,8 10,8 Tysse GWh 23,6 23,5 23,5 23,5 Sum (GWh) GWh 524,1 529,1 531,7 533,3 Edrig GWh 30,1 35,0 37,7 39,3 Brukstid Nye Frøld timer Brukstid småkrftverk timer Flom og forbitppig Svrtevtet mill m³/år 6,29 5,89 6,01 6,12 Kvittigsvt mill m³/år 13,93 13,08 13,16 13,41 Grøsdlsvt mill m³/år 37,01 15,50 8,32 4,68 Fiskevt mill m³/år 7,56 6,93 6,89 6,89 Tysse mill m³/år 391,48 392,49 392,29 392,11 Mistevssførig: Nedstrøms Fiskevtet 100 l/s 1. oktober 30. pril og 200 l/s 1. mi 30. september. Nedstrøms itk Tysse krftverk 1 m³/s 16. oktober 31. mi og 3 m³/s 1. jui 15. oktober. I dei følgjde vsitt og i vedlegg er resultt frå ltertiv 1 Frøld krftverk med slukeeve 25 m³/s og Frøld småkrftverk med slukeeve 3.0 m³/s omtlt Strekig edstrøms Dm Fiskevtet - Frøldsvtet Det er i simuleriger lgt i mistevssførig på 100 l/s i periode 1.oktober til 30 pril og 200 l/s i periode 1.mi til 30.september frå Fiskevtet. Resulttet er flom og forbitppig frå Fiskevtet. Kurver er vist i Vedlegg 4. BKK Produksjo AS

22 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 18 v Frøldsvtet - Tysseelvi Vssførig ut v Frøldsvtet består v driftsvssførig frå Frøld krftverk og Frøld småkrftverk, lokltilsiget frå Frøldselvi og restfeltet edstrøms Fiskevtet og flomtp og forbitppig Fiskevtet. Kurver er vist i Vedlegg 4. Det er i simulerigee lgt i forslg på 200 l/s i periode 1.mi til 30.september og 100 l/s frå 1.oktober til 30.pril for strekig Fiskevtet Frøldsvtet og gjeldde mistevssførigsvilkår for Tyssefosse (Tysse krftverk) Det er vet små edrigr i vssførig i Tysseelvi som følge v utbyggig v Nytt Frøld krftverk Vssførig gjeom Nytt Frøld krftverk Nytt Frøld krftverk hr vløp til Frøldsvtet og Tysselvi. Rske edrigr i driftsvssførigr vil kue verke uheldig på edforliggde delr v vssdrget. Vssførig gjeom krftverket vil ei truleg vriere lite over døget. Edrigr i driftsvssførig bør verte edr ved trivis regulerig slik t vsstde og vssførig i vssdrget edstrøms ikkje vert preg v brå og hyppige edrigr. 5.3 Altertiv Rehbiliterig Frøld krftverk Tbell 13: Rehbiliterig v Frøld, resultt med mistevssførig l/s frå Fiskevtet og 1-3 m³/s forbi itket til Tysse krftverk Frøld Rehb Slukeeve Frøld m³/s 16 Effekt MW 21 Produksjo Kvittige GWh Grøsdl GWh Myr GWh 14.2 Frøld småkrft GWh Tysse GWh 23.9 Sum (GWh) GWh Edrig GWh 11.5 Brukstid Frøld timer 6864 Flom og forbitppig Svrtevtet mill m³/år 7.70 Kvittigsvt mill m³/år Grøsdlsvt mill m³/år Fiskevt mill m³/år Tysse mill m³/år Ved rehbiliterig v krftverket er det forutstt t krftverket vil vere heilt ute v drift i mellom 6-12 måder. Alyser som driftssetrle i BKK hr gjort, viser t produksjostpet i vssdrget vil verte i storleike 60 GWh i dee periode. Tidspukt på året for edsteig v legget vil vere vgjerde for kor stort produksjostpet vil verte. Dei dre krftverk i vssdrget vil også få oko redusert produksjo og mgsi må vere mest mogleg edtpp. For strekig edstrøms Fiskevtet vil vssførig uke betydeleg i dee driftssts periode. Flumrisikoe ukr også. Dette vil i leggsfse kue h svært stor egtiv kosekves. BKK Produksjo AS

23 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 19 v Frøldsvtet Vsstdsvrisjoe i Frøldsvtet vil vere tilærm lik som i dg Tysseelvi ved itk Tysse krftverk Vssførig i Tysseelv vil vere tilærm lik som i dg. Flomtp frå Fiskevtet vil gå oko ed, me i stde for overløp vil delr v vtet kue hdterst betre i krftverket. Totl vssmegd ut v Frøldsvtet vert derfor lik som i dg. 6 KONKLUSJON 6.1 Restvssføriger I tbelle i dei este vsitt er det vist kor stor del v årleg tilsig som er tt etter utbyggig for hhv tørt, vått og middels år i tillegg til gjeomsittet. Restilsiget etter utbyggig er vurdert i forhold til dges forhold. Vssførig ut v Frøldvtet - Gjeomsittsverdier m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Figur 7: Vssførig ut v Frøldsvtet, modellerte resultt Figure over viser gjeomsittsvssførig ut v Frøldsvtet før og etter utbyggig. I tbell 14, 15 og 16 er resultt for lle refersepukt vist. Refersepuktet Tyssefosse er edstrøms itk til Tysse krftverk. I Uregulert situsjo er dette tilærm lik Refersepukt Utløpet v Frøldsvtet. BKK Produksjo AS

24 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 20 v 27 Frøldsvtet Vstd sep okt ov des j feb mr pr mi ju jul ug dto Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Observert sep 2009-ug 2010 Figur 8: Frøldsvtet, simulerte verdier for periode og observert Figure viser forvet vsstdsvrisjor i Frøldsvtet. Sjå vedlegg 6 for meir om vsstdsobservsjoe og utrek vssførigskurve for Frøldsvtet Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Det er små skilder mellom dei ulike ltertiv v Aldl krftverk som er vurdert. Tll edfor og figurr i vedlegg er vist for ltertivet med slukeeve på 35 m³/s. Tbell 14: Resultt refersepukt, før og etter utbyggig v Aldl krftverk Aldlselv Refersepukt Kverelv Før Etter Rest Før Etter Rest m³/s m³/s m³/s m³/s Gjeomsitt Året 0,86 0,10 12 % 0,34 0,04 12 % Sommr 0,72 0,11 15 % 0,29 0,03 10 % Viter 0,95 0,10 10 % 0,38 0,05 12 % Vått år Året 1,33 0,17 12 % 0,53 0,08 14 % Sommr 1,09 0,10 10 % 0,44 0,03 7 % Viter 1,51 0,21 14 % 0,60 0,11 18 % Tørt år Året 0,50 0,08 15 % 0,20 0,03 14 % Sommr 0,67 0,12 18 % 0,27 0,04 14 % Viter 0,38 0,05 12 % 0,15 0,02 13 % Middels år Året 0,84 0,09 11 % 0,34 0,04 10 % Sommr 0,82 0,10 12 % 0,33 0,03 8 % Viter 0,86 0,08 10 % 0,34 0,04 12 % BKK Produksjo AS

25 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 21 v 27 Tbell 14: forts. Refersepukt Nedstrøms Fiskevtet Utløpet v Frøldsvtet Tyssefosse Før Etter Rest Før Etter Rest Før Etter Rest m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s Gjeomsitt Året 1,72 0,27 16 % 26,65 13,64 51 % 11,62 4,64 40 % Sommr 3,19 0,48 15 % 31,74 17,93 56 % 16,82 6,77 40 % Viter 0,67 0,13 19 % 23,01 10,58 46 % 7,90 3,13 40 % Vått år Året 6,06 0,83 14 % 39,69 20,02 50 % 23,48 7,54 32 % Sommr 12,68 1,87 15 % 49,46 23,72 48 % 34,27 10,28 30 % Viter 1,34 0,09 7 % 32,71 17,39 53 % 15,79 5,58 35 % Tørt år Året 0,99 0,14 14 % 25,90 13,34 52 % 11,07 4,27 39 % Sommr 2,37 0,21 9 % 33,77 20,11 60 % 18,58 7,64 41 % Viter 0,00 0,09 20,28 8,52 42 % 5,71 1,86 33 % Middels år Året 0,51 0,15 29 % 21,96 11,63 53 % 8,25 4,41 53 % Sommr 0,69 0,21 30 % 23,73 14,57 61 % 9,74 4,71 48 % Viter 0,38 0,10 27 % 20,70 9,53 46 % 7,19 4,20 58 % Tbell 15: Atll dger med vssførig større e overførigskpsitet, vssførig lik mistevssførig eller vssførig midre e mistevssførig, for like edstrøms bekkeitk i Aldlselv og Kverelv, før og etter utbyggig v Aldl krftverk Aldlselv Kverelv Før utbyggig q > q mks q = mistevførig q <mistevførig Etter utbyggig Før utbyggig Etter utbyggig Før utbyggig Etter utbyggig Tørt år Middels år Vått år Tørt år Middels år Vått år BKK Produksjo AS

26 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 22 v Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Det er små skilder mellom dei ulike ltertiv v Frøld krftverk som er vurdert og tll edfor er vist for ltertivet med slukeeve på 25 m³/s. Tbell 16: Resultt refersepukt, før og etter utbyggig v Nytt Frøld krftverk Refersepukt Nedstrøms Fiskevtet Utløpet v Frøldsvtet Tyssefosse Før Etter Rest Før Etter Rest Før Etter Rest m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s Gjeomsitt Året 1,72 0,16 9 % 26,65 25,97 97 % 11,62 11,50 99 % Sommr 3,19 0,23 7 % 31,74 30,35 96 % 16,82 16,15 96 % Viter 0,67 0,10 15 % 23,01 22,84 99 % 7,90 8, % Vått år Året 6,06 0,16 3 % 39,69 37,86 95 % 23,48 23,30 99 % Sommr 12,68 0,24 2 % 49,46 42,93 87 % 22,12 24, % Viter 1,34 0,09 7 % 32,71 34, % 15,79 5,58 35 % Tørt år Året 0,99 0,14 14 % 25,90 25,69 99 % 11,07 11, % Sommr 2,37 0,21 9 % 33,77 33,14 98 % 18,58 17,95 97 % Viter 0,00 0,09 20,28 20, % 5,71 6, % Middels år Året 0,51 0,15 29 % 21,96 21,54 98 % 8,25 8,01 97 % Sommr 0,69 0,21 30 % 23,73 23,12 97 % 9,74 8,99 92 % Viter 0,38 0,10 27 % 20,70 20,41 99 % 7,19 7, % Altertiv rehbilitert Frøld krftverk Det vil ikkje vere store forskjellr i forhold til dges situsjo. 6.2 Flumforhold Dges forhold i vssdrget Nedbørfelt i Smger ligg på gres mellom regioe der heholdsvis årsflum og hustflum er domierde. Erfrig frå drift v vssdrget dei seire år er t det er hustflume som er størst. Flume skjer vlegvis i periodr etter lgvrig og krftig reg og sid edbørsfelt i Smger strekker seg høgt opp er det stor ssylegheit for t det k ligge sø i edbørsfeltet. Frå flumutrekigr for vssdrget som vrt utført i 2003 er resultt vist edfor. Tbell 17: Resultt dimesjoerde flum for dmmer i Smgervssdrget, frå Flomberegiger Smgervssdrget BKK 2003 Dm Gjetksitervll år Tilløpsflom m³/s Avløpsflom m³/s Flomvstd moh HRV moh Øvre Dukevtet ,0 26,8 823,91 823,20 Nedre Dukevtet ,1 31,7 799,92 799,20 Svrtevtet ,9 78,7 627,34 625,90 Kvittigsvtet ,2 265,5 369,26 368,40 Grøsdlsvtet ,8 250,3 200,14 198,00 Fiskevtet ,8 301,8 180,52 178,30 Flumfrekveslyse v ærliggde måleserir viser t middelflum om huste er i storleike 500 (Stordlsvtet) 900 (Røykees) l/s km². BKK Produksjo AS

27 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 23 v 27 Det er spesielt på strekige frå Fiskevtet til Frøldsvtet som er påvirk v flum. Dei siste år hr det vore 2-3 større flumr i vssdrget. Sjå også ileiig, kp Problem med flum edstrøms Fiskevtet hr dels vore på gru v lv slukeeve i Frøld krftverk i forhold til tilsiget og tilstoppig v itket i Fiskevtet. Det er etter flume i 2005 motert mskistyrt gridreskr slik t risikoe for tilstoppig v itket er midre o e kv de hr vore tidlegre. I periodr med stor edbør vert det likevel rskt overløp på Fiskevtet Altertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Dei største flume i Aldlselv og Kverelv vil bli upåvirk då desse mest truleg vil itreffe ved høg vsstd i Grøsdlsvtet og då skl tuelsystemet og itk vere kostruert slik t det ikkje vert overført vt frå eit vssdrg til eit. Dei meir vlege flume vil bli redusert då desse vil bli teke i på systemet og ete mgsiert i Grøsdlsvtet eller går direkte til drift v krftverket. I vlege og ormle driftsitusjor meier vi t det vil bli ei forbetrig v flumforhold edstrøms Fiskevtet og på strekig frå Frøldsvtet til fjorde. I ormle driftsitusjo vil Grøsdlsvtet og ovforliggde mgsi vere edtpp i forkt v progoserte flumr. Flume vil i sitt verte redusert tilsvrde driftsvssførig i krftverket. Ved byggig v Aldl krftverk vil ei kue tppe ed rskt uvhegig v situsjoe elles edstrøms i vssdrget då vløpet her går direkte til sjøe. Dei ekstreme flumtilfell vil verte som i dg då ei må forutsette t regulerigr og mogleigheiter for møvrerigsrrgemet i vssdrget k vere stt ut v drift Altertiv Nytt Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Dette ltertivet vil truleg ikkje medfører store edrigr i forhold til dges flumr. Ved ormle driftsforhold og gode progoser vil eit ytt krftverk rskre kue tppe ed Grøsdlsvtet for å t i mot flum og holde igje flumvt frå dei øvre dele v vssdrget, e kv tilfellet er idg. Ved å holde igje på vt i Grøsdlsvtet k ei også styre t flumtopp frå hhv Storelv og Eikedlselv ikkje kjem smstudes og ei dermed k redusere flume i Tysselvi Altertiv Rehbilitert Frøld krftverk Dette ltertivet vil truleg ikkje medfører store edrigr i forhold til dges flumr. 6.3 Vurderig v ulike mistevssførigregimer I vurderige som er gjort for lle ltertiv og som det er vist resultt for i tbelle ovfor og i kurver i vedlegg, er gjelde mistevssførig og driftsrestriksjor i Tysse krftverk lgt til gru. Dette er 1 m³/s i Tyssefosse i periode 16.oktober 31.mi og 3 m³/s 1.jui -15 oktober. I tillegg til driftsrestriksjo v Tysse krftverk på mksiml driftsvssførig på 12 m³/s i periode 1.juli -30.september. Det er vidre vurdert for lle ltertiv t mistevssførig frå Fiskevtet skl vere 200 l/s i periode 1.mi til 30. september og 100 l/s i for periode 1.oktober til 30.pril. For ltertiv Aldl krftverk og Frøld småkrftverk er det vurdert med mistevssførig i Aldlselv er 100 l/s i sommrhlvåret og 50 l/s i viterhlvåret, 50 l/s tilsvrer lmieleg lågvssførig. Og t mistevssførig i Kverelv skl vere 20 l/s heile året BKK Produksjo AS

28 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 24 v 27 Ei uke v mistevssførig i Tyssefosse til hhv 2 m³/s i periode 1.ovember til 31.mi og 6 m³/s 1 jui 30 oktober gir c 3 GWh lågre totl produksjo i vssdrget for ltertiv Aldl krftverk med 35 m³/s som mksiml slukeeve. 6.4 Forslg til møvrerigsreglemet BKK Produksjo hr følgjde frmlegg til møvrerigsreglemet for drift v Aldl krftverk og Frøld småkrftverk: A: Regulerigr HRV moh 1. LRV moh Regulerigshøgd m Øvre Dukevtet 823,2 804,5 18,7 Nedre Dukevtet 799,2 778,4 20,8 Svrtvtet 625,9 580,9 45 Kvittigsvtet 368,4 334,1 34,3 Grøsdlsvtet * 17 Fiskevtet 178,3 172,7 5,6 *Eiste edrig i høve til dges gjeldde møvrerigsreglemet B: Overførigr Avløp frå følgjde felt k overførst og yttst i Aldl krftverk: Aldlselv 8,8 km² Kverelv 4,1 km² 2. Ved møvrerig skl dei turlege flumvssførige edfor mgsi og itk så vidt mogleg ikkje ukst. I tørre periodr der resttilsiget og mistevssførig frå Fiskevtet ikkje er tilstrekkleg for å oppretthlde mistevssførigsvilkår i Tyssefosse må det tppst vt frå Grøsdlsvtet til Fiskevtet. Elles k tppig foregå etter behov. 3. Forbi itket i Aldlselv skl det så frmt det er tilsig i vssdrget sleppst ei mistevssførig på 100 l/s i periode 1. mi til 30. september, og 50 l/s reste v året. Forbi itket i Kverelv skl det så frmt det er tilsig i vssdrget sleppst ei mistevssførig på 20 l/s heile året. Nedfor dmme på Fiskevtet skl det vere ei mistevssførig på 200 l/s i periode 1. mi til 30. september og 100 l/s reste v året. Frå Frøldsvtet til edfor itket til Tysse krftverk i Tysselv skl mistevssførigskrvet til Tyssefosse vere styrde. Dette er 1 m³/s i periode 16 oktober 31.mi og 3 m³/s 1.jui -15. oktober. For å sikre dee mistevssførig i tørre periodr skl ei ytte forbitppig ved Myr. BKK Produksjo AS

29 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 25 v Vurderig v frmtidige klimedriger NVE Rpport Climte chge impcts o stremflow i Norwy omtler forvet klimedriger i periode i forhold til periode Det er brukt klimscerier frå RegClim prosjektet som er edsklert og vurdert for 25 vssdrg i Norge. Forvet edrig for kystære vssdrg på Vestldet er t årleg tilsig vil uke med %. Det er forvet t vssførig på vitere uke opptil 110 %. Det er truleg t vårflume i vssdrg vert leger sid delr v edbøre som i dg kjem i form v sø om vitere vil kome som reg, og t søsmeltig strtr tidlegre. Ei k også forvete t flume om huste vert leger då søleggig i vssdrget vil skje seire e i dg. På gru v t det vert midre sø i edbørsfelt vil sommrvssførig gå ed. For begge ltertiv med ye krftverk vil uk tilsig gje høgre eergiproduksjo. For ltertiv Nytt Frøld krftverk vil flume spesielt frå Frøldsvtet til fjorde truleg verte større og hyppigre e i dg. For ltertiv Aldl krftverk vil tppig frå Grøsdlsvtet verke positivt i for å redusere flume i edre del v vssdrget då krftverket hr vløp direkte til sjø. Det er også forvet ei hvstigig som må tkst omsy til ved detljprosjekterig og byggig v Aldl krftverk. 6.6 Oppfølgjde udersøkigr Opplegget for vssførigsmåligr i vssdrget på dei sme stde som er emt i kpittel 2.1 bør fortsette. BKK Produksjo AS

30 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 26 v 27 7 REFERANSER NVE Avreigskrt NVE dtbsesystem HYDRA II NVE Rpport Miljøbsert vførig. Lvvførig - estimerig og kosesjosgrulg. NVE Oppdrgsrpport Climte chge impcts o stremflow i Norwy Flomberegig for Smgervssdrget i Hordld, BKK Flumfrekveslyse for utvlde serier på Vestldet, BKK (iter rpport) Iter kotroll system, BKK BKK Produksjo AS

31 Kosekvesutgreiig hydrologi Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 27 v 27 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversiktskrt Smgervssdrget Vedlegg 2: Oversiktskrt Aldl krftverk og Frøld småkrftverk Vedlegg 3: Oversiktskrt Nye Frøld krftverk og Frøld småkrftverk Vedlegg 4: Kurver for refersepukt Vedlegg 5: Mgsikurver Vedlegg 6: Vssførigsmåliger i Smgervssdrget Vedlegg 7: Krkteristiske vssførigsdt for referseserier Vedlegg 8: Krkteristiske feltdt for referseserier Vedlegg 9: Bilder Tysseld edfor bro Vedlegg 10: Bilder Tysseld ovfor bro Vedlegg 11: Bilder ved Lgeld BKK Produksjo AS

32 ls let s sd gje Fo Blomsete 402 Frossotte 562 lvi Al k l ei v se et sg je l Svei dle t r g jele t Sto Tr gedle i Flt bød le 0 e Kv re l vi Kjosås 218 Skålheim 184 Krike Hovde Borge Sk å Vik Åse Tolo K 357 Øystese Ludeset Vlld 345 Bergehge Tidld Bueset Børveeset 283 Bergstø 31 Øyklve Nes Meter BKK Produksjo AS, Postboks 7050, 5020 Berge Vikøy Frmes Nesheim Oddld Ryk Hovde 318 Vlldsholme Melstveit Lups S 342 Flotve Lii Fosso 358 Berge Utrbeidet v:blybergskjeret Fossli Nygrdstrodi åse Hellestveit 111 Skipdle Tveit 54 Melstveit Tels Frostd Sdveholme Hellestveitåse Håfjell K std std le l se lv i j el e t Årbø Torpe Vik Mo Vikelvi 116 Skorsvtet Hukeli212 hovde Titteråse Øystese Seld Gmlestøle dl Fl tbøelv jel Smørdle Kjølo Storhovde Oversiktskrt 63 Kldestd Sdve Mosviki 641 Mosholme lvi 279 ss Ty Skåre Porsmyr Børve Smgervssdrget Børve Lg hmr gje let Kv ål 664 ld Rym t ele gj Lgeset Dto: 3.juli 2010 Ytre Smlfjorde Ø v el Fo 596 r de lsk Bl åk ol i se lv Stø l le i tel v d se Ei vi l e d ge L Kj e llr bek ke Vossdlsgjelet dle Kjoshellevtet Notttjøre 587 gjelet Teldle et Dus gjel t å H j r Tul led L spe Fo t F ugl ss Mos- Jo st g g g Midtu No g St ø l selv i le t je Nordelvi ri St or e Skuk k dle kv Fljoto Tve rrbe Kly p o Vie rvo ll Steis Støl so Ru d Nordelvgjele t sk o Bjø rg jel et øs tre ri s ko St ig ls elv i M sk ret Midd gs jelet bottsg Hul d Pl it te åi ød kke tiksd le et Rmgjel le l e d Tj ør Hy t tee l vi leg jele t t rge be rto Sto li e le t g K lvi rrd Gr ø li i te lvi gs d l e He rf rl ii Rø y Ho V ss d el v i k b k lø vr e G t rd e Bj ør ke sk el v i ls Sæ d Fl e lø vr e G i lø v G l e Ve st e gj el dr ss gg re e lvi le lse sd d Fo s Fo ge Sk je le t Sk g g d se se e 774 Klyve 82 L up selvi Frøl Øy Ørdlsfosse 57 Hov- 291 Skisete Norheimsud Mo 374 Soldl Rudeute d su Tegld i ll el v Sekk 942 Furehuge Lupsdle Troes Steie Grøtveit hus 82 Sjorhuge Klyveute Vikeset 240 Aldle d Reigstveit Symr 461 Blomsete 820 Krokvtet Simleute Bjørgi BKK Produksjo AS 68 Norheim Dle Skubbgjelet 732 Klippe Heie Eggee Mjåsu Skeie se Skorsete le Bøe Li Århus Mo Movtet Skrpe905 ute d 386 s rg Be Lege452 huge le Pugli Åse d fjellet 457 tj Fi Øyjordi Nesthus 944 Gmlestøle Skår 709 to øt Gj Stuve Solberg 973 Røyrskrdfje Fykse dle Midthus Skutlberg 928 elvi l e Rudos 405 Rudberget 810 t gge ke ksho bek SpjotStk ss Fo eset Soldlsfjellet 497 ste 313 Seberg Sæleset Bot Kv us d Bote s t tr K 731 vtet Hottegjelet Stuvsete Stllbrors- ute Lomtjøri Krosses ko Bl å ÅsheimKrkli Hyrtig 266 Nystøl Vetlvtet Gråhorgee 1239 Storlifjellet Gropi 872 Lupsflye Kvvik Djøe Hegskyrkj i Flyelv Luvvike Fitjdls- berg Kogshovde Rosseld Øvst- Byrkjeld Smishug 442 ite t rsle e 378 Frede 448 Fgr- Mfjellet ge le Svrttjøri Breirust 637 Vl- Sjusetevtet Sjusete 1264 Luvskore Oldstjøri 273 Fitjdle Sk rdli i Eksisterde krftverk Listøl 530Nytt Frøld Eksisterde itk Tuel Bekkeitk, Aldl krftverk Svrtberg Lud le tjøri Smettesi s d Kippe el v Eksisterde tueler Li Tueler AldlIlshuge krftverkstei GrøSkåvoti 558 huge le Mødl hovde d Neteldsstøle Nedbørsfelt Skåvoti i SvTilleggsfelt Aldl krftverk Leitestjør Husleite- 529 Ruedl Hllrhuge edre Nybø Alkleiv Rishugmyri Svortetjør øv 516 Demm Bøe Aldl krftverk Neteld Eggjsete 1263 sk geli 542 L dle e dsk j Vi seg d l Bei d BjørFrøld krftverk gjelet Ho 729 Nygrd gi Li ør Bj Klette gjelet Lgvoto 341 Storerymb Flye Forsete t ele Norheimsdle Sælesetetjør 455 Nysete Tok- Kv 672 sli ok Kr Hude e Løk Nystølelvi Geitfjellet Nute 970 Furekmbe Lgvotevtet Krok Nolte 1050 øvre Gjørstdvtet 805 edre g vesle Mfjellet 804 Torefjell 822 Grøsete s gj Håstbbe Håsete Fltbø 950 d Kldersse fjellet Vetlfjell B 1249 Middgshorgi Kikeberg Træet Bote fletee Morki så yte Smlstigfjellet 976 Ille Håstbbtjøri Svrtvtet ll V Tjør- 794 Solhell- vetle Gråurdsviki t el e rdle et 502 bote e l le H rd gs k Byrkjesete Krokvtet Kjelsvtet rdi j vs g Re Fossdlshorgi 871 H åi 619 et r ls k Alt s æte le d Ru Storebote Nipe Vtdle gh u Suute 1087 Bjørshuge Myklvtet ute Bottjør Bårfjell 753 Eividsettjøri 1029 Suvordlsvtet 964 Eividsete l e Måi F Lghugtjøri Skrotttjøri 733 lvi l se store Fugldlsviki L 1055 Skrott Kjetilstjøri sd Vo Vossdlsss hol Vos Skolte d l e ge d B K ot ry ik dl ke e tlielv be i rg d le Geitstøle 1105 Hrdigskrdet rd og Hugli596 hotte Steiletjøri Hvrigsfjellet Trollute L Sv Smlstigtjøre 1053 Berrfllet 1253 tide 874 SuvordlsPrestfjellet viki 992 Røyrli Gås- Svrtgrovi Sto dl e sm 570 d ss le Botute Røyrlitjøri skoge vtet 552 Fo Botvtet Dyr g i vtet Grshuge Botvtet edre 641 Kvihovde Fossdl Høgovi 1083 et Mogj el Tro tre ves t å Bo Geitloftet 814 dd 1025 Timberhuge 533 Fossdls Austebote Holm- 907 fjellet i Burli- Tidfjellet 1054 å Sd 902 bote Go 589 le Kollfjellet dle Heivtet Solheimdlssåt Bjørhiovi Stut- ro Fure- 554 le 479 bote 1016 HolmvssStorgrøovi 850 kulte Jrlds- 635Storgrø- Juklberget 1106 eggee 1098 Kvgrø Goddls- Skogtjøri SteiskvdlsTryglkleivvtet Kvm- 602 imd 366 fjellet Kveviksvtet 851 Stemsbote Rø y 912 Ådi tjøre edrekvdle Burk- 669 le Løkedlsute 12 Hu 1036 Glyt ute 902 Fotsperrtjøri Kvdlsvtet bote Gråsteie Svrtvtet Kjetils- GråFugldls Kvdle Rude- øvre 691 øvr huge 587 Skithole- tjøre Svrtebekktjøri 995 Fotsperrute Skolpp Vossdlsvtet 1196 søre Skolpptjøri ele t Vetlvtet Kvmsbote 881 Lgtjøri gj 610 Tordle Rblhei 915 l heii 700 r d Geitfjellet 1173 øvre Fugldlsvtet Tjø r Bote Fltbøstøle Skrivrute 1010 Fugle Solheimdle Fltfjellet Breidsettjøri Gråurdvtet Sutjør Sogrøvtet 1045 Grødlsute Fugldlsvtet Fossvtet 1334 Kvitebekktjøri Solheimdlsvtet Fuglfjellet Breisete Tverrelv t Svrtedlstjør Gråurdsvtet Blåkollvtet søre Hmlgrø et el 1016 Blåkoll Kvålsdlsfjellet Sveidlseggi rise Sogrøfjellet Sogrø Myrsete Vedigstjøri Skitebrekku Løkedlstjøre VEDLEGG Svorteviki Fugldle Skukktjøre hol Måvoti Joshøgdi Måvots- 606 Pu e le gj ke d Tor 360 Stemmevtet 458 Kikedlsvtet Solhe fjellet Grå- Kikeosbote Fossåse 443 Grøet 830 StoreipeKvevikskulte lvi Stei- 732 D gj 669 gjelet skrdet Såtedle 996 y edre Kvålsdlstjøre 770 Kvålsdlstjøri Berge- Sveidlsute 1082 dl e Vssviki Kvålsdle Blåkoll Lomtjøri 1070 Iedfjellet Byrkjefjellet 438 Måvotsvtet Skiftesberget 454 vi Stutbott sel 334 Holme i lv se Storskor Frostdstøle Rude e d l Skeisheii Kvmsseter vtet e i Kleivi Kvmsbottshorgi Rueskrdovee 811 e iks ev ug H 444 ek k Storli bote Vesleipe 453 Eikedls- Ruebote Kv åse Smådlstjøri Lo 217 Vrdov Sætr- i Eikedle St or eb 391 Teige lvi lse 458 se lv 367 Fur- Kmpe l Reie rd To Sætretjøri åd lv Sm fjellet tsdle Ruebot Kmptjøri Brme Setrtjør Røssebote Bergsede i skv 751 Nytt Frøld krftverkfosse brtte 431 Frøld Åse TYSSEELVA v/itk246safa før Aldl 114 km²hug Jrld mill m³/år Gåsdle ls e Sætreviki i el v t el e Furøyi upholme upholm s Tys 503 Storebote 75 d 19 rumeset 354 Tysse 29 egj e øvre Kveres Frøldsvtet Hgåse le sd Kveresvtet Flesje d 45 Børdlssetret Fos så Sø Frostd- vtet huge Gmlestøle Børdls- Ki Totld Tysseld Ske Tei gelvi Søyeelvi Hesteshuge Hesteset Øystesehol 1260 ride 551 Herd Vorefjellet Huldbottsfjellet 719 Kråi 540 Storelvi Brhuge 499 Utløbottsfjellet Børdle fjellet l se Hg 344 Utløbote s Ty Trholme Notholme Geitfjellet l e d Juvik 773 s Vos Kyrkjeviki 961 Søysete Dyreset Hldreifosse Vosshorgi Søyevtet kuse Sdeset Ambjørgs Grøestd Gråurd- Såte- Skeiskvdlsvtet Såt Rosselds743 bote Kråkehotte 939 Svesdlssetret Huldbote b tte Drgtjøri e l el863 hj k Smistbbtjør k Bu Kråketjøri Storfjellet Flæfjellet u Sp Øyseteggi Sveidle øvre Seljebote Nute 810 ke ek 684 Skrdtjøri Heie 923 Fltfjellet 912 Lgeset Storhuge le Molthuge 734 Skorve d 787 Lii 689 i li r Tjø Kjerrigdle Holmvtet SVARTEVATN km² Røyrfjell mill m³/år m Lo Kjerrigdlsvtet Dyrvdlægeret Skeisskrtjør Blombote gjelet elv dle 556 Hyttebote Båtvtet Fgskor- Bukkkke Grøet Lotjør Åse Totlds- Solåse 218 Steisld Hukeset g Tu Sørvik Hukeset Fgerdlstjøri Fger- e ell shj ott Aksl 679 Klvgjel Florhuge Huge ø Bj Fltheie Svesdle r Tøfjellet Helgeld Høyseter Svesdlsåse Lgeld 705 e æt Austbø 72 b Sot Kv 37 ue 235 Alldle Klubbe Kl ugerdle Smger ys Hø Totlds296 kmpe Tveitrås Ruke Lyige i Fiskevtet rl i Tveit ivik Bre Reeberget Tøee Tøgjelet 305 Nygård Rudberget jelet Bjørkheim gsg 28 Slått Herf 217 Luskrd i sel v Røde 126 Aldl krftverk Årld MYRA Øvrebø Dle åse l rrd Tve Steitveit Merkes17 Reistd Nordvik292 vtet Helleberget Silshuge v 290 Nordbygd Bjøråse 477 Åse 854 Gråhorgi 772 Viertjøri 734 Holmbukti Revhuge 730 Djuptjøri idre 483 Sotbottsvtet Fgerdls- Svrtvtet vtet Nedst 446 Sotbottsvtet Kvitigsvtet Istvtet BEKKER 1.24 km² e kk e b t r 5.35 mill m³/år Sæ Sotbottsip Lurfjellet Bergsip Kleivvtet Kleive g 825 Trogsmogtjøri Reeberget el rr Myrld Dukbottsvtet Lvrsfosse Kvitige e Tv 454 Bjøråse Trollskrdtide Steihushuge GRØNSDALSVATN 680 Tjøre Grøsdle km² Tverrliegg KVITTINGVATN mill m³/år GRØNSDALRøyrbote lv 841 km² te Kvdls888 FISKEVATN 415 ml fi Grøsdlsvtet Røyrfjelltjøri Tverrli vtet G mill 908 m³/år KvdlsRøyrfjellet km² 419 Dyrhovde bote R 463 øy r f mill m³/år Kvdle jell KVERNEELVA 4.1 km² 11.1 mill m³/år Gjerdssåt et 432 edre o Tr Sotbote Hjelle 555 Sgåse j el Heisætret Reistdsætret Breidlii Fitjvtet g 24 Rødssætret d Vr Kldevtet vtet Slåttetjøri Tjørdlsvt let gj e Lomsvtet Troevtet Dukfosse Duk569 bote Neretjøri Mgekolte 585 Tjørdlstjøri Sudseset Hmlgrøvtet Hålebergstøle Ose grri Kj e kkjerrigtjøri ke be 916 Mogjeltjøri Vier Alexder Grieghytte 598 Steifjellet Tr t Rudvtet Bjørkeridtjøri Lgtjøri Bkkeggi Vesletjøri Lgtjøri fjellet ØVRE DUKEVATN Bjørkuse 6.98 km² t de 1119 r k s mill m³/år og l sm ol øvre Holee Novi 328 lii Storlikuse LoeDukvtet rde Krokvtet 486 sk 710 Vrde ALDALSELVA 8.8 km² Nordviksætret 27.8 mill m³/år 501 Geitip udip g Futvtet Edbote 780 edr Dukvtet Hjellfjellet 432 Foip Skordlstjøri 559 Bo elvi Tverrfjellet Klugerdlsvtet 978 øvre 952 Såt edre e Øvretjøri Kjerrig Smørtjøri GJETLO 4.48 km² mill m³/år 733 Elvkroke 799 or St e l Bj ørg e 760 Hjelltjøri Gjetlo 927 Kloppbekke Gråfjellet i Kvgrøtjøri 950 Rosstjøri Stbbe Øyskredvtet 426 le t stkke 772 Heste Klugerdlsip Storfjellet 710 jelet Tjørdle Storeute Høy- edls Djup rd g Grøsk Lghelle fjellet 844 Fosstjøri d l e Sveee 474 Bogstøle Kjeeset Svrtvtet 767 Bogvtet Bog 751 Blåfjellet 764 Kross773 tjøre 634 yt g je Bogfjellet i Bogo t r våge Olsesøyi i s tm Kjerrigtjøri 774 Såte- Klubbe Blåli Kle- 727 Au VksdlsStegdle Sæ Ardlsride Vksdl Gulltjøri d er Vi 1099 Høgdi øvre Storlitjøri Gvle 1129 Gjøtlo vtet Geitkuse 883 Småbrekkebukke 884 Gjøtlo li or St vtet Herfedle Huge le 720 vtet Fossvtet fjellet Flt- 775 Loe 420 Ard Mostøle Røydld SmåbrekkeTåreset Loddviktjøri 624 Movtet Moovi Grågvltjøre Modle 1028 Tverr- Løkjfjellet Nilstjøre 933 Bukk- 820 Herfgsvtet berget ovi Skrvgr 764 Bergsbukke 868 Vrdfjellet Kldestdtjøri 728 Oddmuddlsvtet et e Kløvvik Tolåse Vrdtjøre Høgsåt ip Sysvoll Vksdl Olseset 805 Tveite Jvt HERFANGEN km² mill m³/år e er Sddle Libukke Geitosi le Buhellerd Bu vtet Fossberget Heste Bjørs- Olgrde Nygård 310 Sveeset Lo- Sædle fjellet d 850 d k r e ll Lgebote Sædlsheste skrdet k Skrvvtet863 Høgbu 1009 Tjørdlsvtet 890 kuse 916 Sudle 854 Kuskedls- Rude868 huge Steisedle Tug Jvsåt Lyhoret 850 Krosstjøre Gråvt- 900 Od 765 Steifjellet l ls Tro h kk Budls skrde t li i øvre 718 Nyvege Deilet Dyrdle Dyrdlse 507 r Tø huge Tjørhuge Skreidi Olses- t 806 Fugletjøri Flære ei d Skr Såtevtet ip Kulte Bjørfjellet Grøtovtet Gråip Jmsætri Skredbottjøri 501 Gløvret 839 Sudlsvti l rrd Tve 442 broki 806 Bukke 791 pso Fossdlsvtet Kuhjelle Bu rveip heii Tverrdlsvti Brisli- 943 Gråvtet Dju et rd k rs Fossmrki Fossmrklii e emm Ru dle fjellet 686 Myrbær- my 670 Berr- kj Øy Sætrtjøri vtet 731 Skrdtjøri tjøri fjellet Brislig-794 broki 609 Krkså- Møyåi ute 660

33 Bekkeitk, Aldl krftverk Tueler Aldl krftverk Tilleggsfelt Aldl krftverk Høgovi Fossdlshorgi 871 L g g et ri sk o St or k e Skuk rrd le spe Fo t Kvihovde 445 Gås- bote Eksisterde krftverk Eksisterde itk Krokvtet 560 Eksisterde tueler Husleite- 529 Nedbørsfelt tjøri 558 Skåvoti Geitfje Bjørgjelet 908 ute Bottjør Storebote 729 Dusgjel Sælesetetjør 542 sli ok Kr Hjr tå Bårfjell t Vetlfjell Hllrhuge edre Frede Furekmbe 415 Tok gjelet Meter Eggjsete 448 le Svortetjør øv 516 Demm 455 Nysete 341 Øyjordi Nygrd gi Li ør Bj Klette Nybø Bøe Neteld Utrbeidet v: Svrtberg Lud BKK Produksjo AS, Postboks 7050, 5020 Berge Kippe Klyp Solhell- ke Lgvoto viki Fugl Suvordls- Lgvotevtet Smgervssdrget et Oversiktskrt Suvordlsvtet Myklvtet 907 Prestfjellet 1025 Byrkjesete Røyrli Trollute Bjørg jele Vie rv d le Flj oto Nipe dle Nordel vi No rdelvgjel tre i sk or Steis kv Stølso le dd Go 801 Tve rrb ek Plit te øs oll o 570 Goddls- V Fugldlsviki 1117 et bote Røyrlitjøri skoge vtet 552 Fossdl Fotsperrtjøri eggee 874 Kvgrø 1194 Kollfjellet tjøre Fu jel Stut- Fossdls- et r Bjørhiovi Aldl krftverk Svrtvtet BKK Produksjo AS lsk Austebote 1020 Solheimdlssåt Skolpp Botute Svrtebekktjøri Hugli596 hotte Kvitebekktjøri Fotsperrute Timberhuge 589 d bote 1016 HolmvssStorgrøovi 850 kulte Jrlds- 635Storgrø- Juklberget Heivtet ss fjellet Kveviksvtet 881 Lgtjøri Gråsteie 533 dle Fo Grå- 851 Stemsbote 915 søre 1284 Fugle vs g 830 StoreipeKvevikskulte 816 Rueskrdovee ro øvre Fugldlsv 1334 Skukktjøre Re Grøet 554 Kvmsbottshorgi 599 Fure- Kvmsbote tjøre 1249 Fuglfjellet Skogtjøri SteiskvdlsTryglkleivvtet Kvm St ig et erg ret gssk Mid d let Ru då i Vetlvtet 600 le Tordle e heii d Tor 458 Kikedlsvtet Måvoti Joshøgdi 610 l imd Solhe Kikeosbote Fossåse 700 sdle Holme i elv gs u H Måvots- 606 Burk- F 1296 edrekvdle Rø y et Kvdlsvtet bote Tverrelv øvre Kvdle Ved gjelet 1143 Rude691 øvr huge 587 t 632 lvi Vesleipe lvi Stei- Sætrbote e iks ev Kv åse Smådlstjøri 384 Rblhei ele hol 438 Måvotsvtet vtet ke Ruebote Vrdov 453 Kvmsseter Skiftesberget 454 Fosse brtte 431 vi Stutbottsel 367 Fur- e lse lvi ek Storli tt Ruebo Sætretjøri d Eikedls- gj Kleivi e ls rd To Sm å Brme l ls elv i Frøl e l 60 Sto re b Lo Frøld småkrftverk 246 TYSSEELVA v/itk SAFA før Aldl Jrld Hug 114 km² mill m³/år 45 Sætreviki Frøld Teige Eikedle Røssebote 415 D S el Skolpptjøri Skithole- 996 gj øy Gråurdsvtet et 752 M ød Storelvi Furøyi fjellet 789 Bergsede vi sel Tys Gåsdle 503 Reie jel Såtedle Byrkjefjellet Skeisheii 751 Setrtjør 633 sd d 354 Tysse 19 eset Hgåse 559 Ki Krftleidig Totld lt. 2 Tysseld FRØLAND StoreFrøldsvtet bote Åse P ur g ke Børdls- Børdlssetret Teigelvi Foss åi Gmlestøle e dl v k is Ske Søyeelvi 1014 Iedfjellet ride Gråurd- 551 Herd Vorefjellet Huldbottsfjellet 719 Kråi fjellet el Brhuge 499 Utløbottsfjellet Børdle Totlds- 292 ss Ty Hg 344 Utløbote i 218 Steisld Hukeset Huldbote Smistbbtjør dselv Hukeset Krftleidig lt. 3 Solåse Svesdlssetret huge Såt Juvik Skeiskvdlsvtet 610 Rude917 i då Ru d 853 Søyevtet Storskor Frostdstøle 961 Søysete 747 vtet Frostd- skrdet Såte- i å 72 e es fjellet ør Bj Flæfjellet 920 kk Bu Kråkehotte 939 Grøet 389 Geitfjellet le Austbø 90 ptjøri e Drgtjøri Rosselds743 bote Skeisskrtjør 810 Øystesehol Dyrvdlægeret 915 Fltheie Høyseter 862 e l el 863 j h t Bo Klubbe eresvtet Flesje 99 Lgeld Tveitrås 795 Skorve åi Sd 179 Alldle Tøfjellet Myr krftverk - leggst ed Bukkkke t Luskrd Bjørkheim 43 Tveit Lyige Hyttebote kk 836 Holmvtet Kråketjøri Storfjellet be te ut Sp Blombote VEDLEGG 2 Kjerrigdlsvtet 713 Røyrfjell Røyrfjellet jelle lv ele Slått Ruke Lotjør Åse Svesdle Totlds296 kmpe Klvgjel Florhuge Huge Røyrfjelltjøri øyrf Kvdle Kvdlsbote R 419 Reeberget 705 Helgeld Svesdlsåse Nygård telv Kvdlsmlfi Tverrli vtet G 463 Tøee Tøgjelet Fiskevtet lii 178 ter sæ y Hø GRØNSDAL 591 gj v ge sel Tu dl Kv Rudberget Tjøre Gråhorgi SVARTEVATN km² mill m³/år gjelet Kjerrigdle idre Sotbottsvtet Fgerdls- Svrtvtet vtet Fgskor- e ell shj Aksl t t bo Sot 679 ivik Bre Tverrliegg MYRA elv rr 217 Notholme lm e Tv åse 379 Dle Trholme olme t 292 Aldl krftverk126røde 45 rd e Merkes- vtet Sørvik s k 411 Steitveit Reistd Nordvik- 37 g Krftleidig lt Åse o Steihushuge Grøsdlsvtet Dyrhovde Øvrebø KVERNEELVA 4.1 km² 11.1 mill m³/år Myrld Helleberget 555 Gjerdssåt Kleive 371 Røyrbote Silshuge 336 Nordbygd Bjøråse Smger Breidlii Fitjvtet 454 Årld Bo Grøsdle FISKEVATN km² mill m³/år Rødssætret Troevtet 28 Vrde ALDALSELVA 8.8 km² 27.8 mill m³/år Lomsvtet Slåttetjøri udvtet Tjørdls432 vt Kldevtet Sgåse et Reeberget KVITTINGVATN km² Nedst 446 Kvitigsvtet mill m³/årsotbottsvtet Kleivvtet GRØNSDALSVATN km² Hjelle mill m³/år 559 Nordviksætret Bjøråse 806 t 501 Bjørkeridtjøri Krokvtet 486 Lgtjøri Heisætret Reistdsætret 609 Futvtet Geitip ip Øyskredvtet 426 Edbote 700 Skordlstjøri 780 sm 907 dle 556 Sotbote g jele Tverrfjellet stkke sel vi edl Tjørdle e Storeute krd Høy- Djup Rosstjøri Stbbe g tjøri 2 BEKKER 1.24 km² 5.35 mill m³/år e BEKK kk be 0.65 km² r t Sæ Sotbottsip 2.73 mill m³/år Fgerdlstjøri Fger- 833 o Tr 825 Trogsmog- 949 Kvitige gl i e Grø s Kjeeset Lghelle dl 772 Gråfjellet 1074 Dukbottsvtet Lvrsfosse 1046 Trollskrdtide Bergsip KVITTINGENLurfjellet 978 Kl e t Bog 844 Fosstjøri Bogstøle Kloppbekke bottsg je 474 tjøre Huld 773 Bogvtet edre Novi Blåfjellet 764 Kross- 634 yt 950 Dukfosse Duk569 bote Sto rto b Foip Storfjellet elet i Bogo Svrtvtet øvre Holee og Bogfjellet 751 let våge Olsesøyi ii Klubbe Blål Klugerdlsvtet oll Tr sm 325 fjellet Hjellfjellet g VksdlsStegdle Smørtjøri Klugerdle 17 Klugerdlsip ro Vksdl g je Kløvvik Ard le Ardlsride s tm Au Vksdl Olseset Dto: Bøe Byrkjeld 3.juli 2010 Ilshuge L Steie M is Ste

34 et Nordel vi No rdelvgjel bote ri sk o St or Skuk k e rrd le spe Fo t Storebote Geitf Dusgjel Sælesetetjør 5 sli ok Kr Vetlfjell Lgvoto Hllrhuge edre Frede Furekmbe gi ør Bj Tok Meter gjelet Kippe Klette Nybø Bøe Dto: Neteld BjørEggjsete Utrbeidet v: gjelet 448 BKK Produksjo AS, 637 Postboks 7050, 5020 Berge Lud Svortetjør øv 516 Demm 455 Nysete ke Oversiktskrt357 Kl y p Solhell t 794 Hjr tå Bårfjell ele Fugl Suvordlsviki Prestfjellet ute Bottjør Byrkjesete Svrtberg L g g j 986 et Flj oto 964 Nipe Suvordlsvtet Lgvotevtet 0 Myklvtet eggee t oll o Vie rv d le le dd Go Trollute Bjørg jele øs i sk or ls elv i Eksisterde krftverk Tuel NyttFossdl Frøld 619 Eksisterde itk Eksisterde tueler Krokvtet 560 Nedbørsfelt Husleite- 529 tjøri M ød ret gssk Mid d St ig Steis kv Stølso Goddls- BKK Produksjo AS435 Gås- Fugldlsviki Røyrli skoge vtet 552 Fossdls- Fotsperrtjøri 1106 Kollfjellet Tve rrb ek et erg Sto rto b Kvihovde Kvgrø 992 Hugli596 hotte tjør Smgervssdrget 592 Solheimdlssåt Frøld krftverk 570 Svrtvtet et Botute 533 Fossdls- Svrtebekktjøri Skolpp Timberhuge Røyrlitjøri Kvitebekktjøri jel bote Heivtet et r Bjørhiovi Stut- Gråsteie Fugle vs g 1020 søre dle lsk Auste- bote 1016 HolmvssStorgrøovi 850 kulte d Storgrø- Juklberget 599 Fure- ss fjellet Kveviksvtet 881 Lgtjøri tjøre Fotsperrute øvre Fugld 1334 Skukktjøre Skogtjøri SteiskvdlsTryglkleivvtet Kvm- 602 Fo Grå Re 830 StoreipeKvevikskulte 851 Stemsbote 915 Ru då i Vetlvtet Grøet Kvmsbottshorgi Rueskrdovee tre Ho l sd V s gl i e Kl e t i dselv Frøl Burk- ro 1210 Fuglfjellet Kvdlsvtet i då Ru Måvoti Joshøgdi heii Tordle Rø y Tverrelv edrekvdle 632 t gjelet Kvdle Rude- øvre 691 øvr huge 587 t 610 e Kikedlsvtet 811 lvi Kikeosbote Fossåse Måvots- 606 Kvmsbote sdle 334 Sætrbote e iks åse 444 Vesleipe Holme lvi se ug H 700 Rblhei Ruebote 391 ev Kv Fur- 405 Vrdov Skiftesberget 454 Fosse brtte 431 ele 438 Måvotsvtet vtet ke Storli vi Stutbottsel 367 Smådlstjøri 217 ek Kvmsseter le lse lvi Lo Eikedls- gj le hol Kleivi l imd Solhe d Sto re b tt Ruebo Sætretjøri 458 Teige Eikedle Røssebote 415 l je Skolpptjøri bote 996 g Gråurdsvtet t Skithole- Byrkjefjellet D d Tor Sm å Brme fjellet 789 Bergsede Reie ele Såtedle 1046 Skeisheii 751 Setrtjør 246 Jrld Åse Pu gj 752 le d Børdls- 559 Frøld TYSSEELVA v/itk SAFA Hug 114 km² mill m³/år 45 Huldbottsfjellet 719 iskv Ske Teigelvi Foss åi e rk Gmlestøle lvi 60 Gåsdle Vorefjellet e ls rd To Furøyi e l SAFA Tysse vi sel Tys Utløbottsfjellet Børdlssetret 503 i å sd d Huldbote ride Juvik y Sø Iedfjellet 551 Herd huge skrdet Såte- Skeiskvdlsvtet 610 Svesdlssetret 633 Storelvi el Frølds- 853 Ki Storebote 75 Flæfjellet Rude Kråkehotte Kråi fjellet 748 Søyeelvi Ve Storskor Frostdstøle Såt Rosselds743 bote Skeisskrtjør Grøet Smistbbtjør Gråurd- 915 Fltheie Totld Tysseld vtet Frøld småkrftverk 20 Hgåse 795 kk Bu Kråketjøri Storfjellet Hyttebote Bukkkke Høyseter Børdle 370 Brhuge ss Ty Hg Tøfjellet jelle lv Søyevtet Drgtjøri e ll je 863 h t Bo Solåse Lyige 344 Utløbote Totlds- Nytt Frøld218krftverk292 Steisld Ruke Røyrfjellet 752 Frostd- Dyrvdlægeret 961 Søysete 747 vtet Røyrfjell åi Sd Hukeset Klvgjel Myr krftverk - leggst ed Geitfjellet le Austbø Hukeset Sætreviki d ør Bj øyrf Kvdle Reeberget Røyrfjelltjøri Kvdlsbote R t Tveitrås telv Kvdlsmlfi Tverrli vtet G 810 Øystesehol Holmvtet SVARTEVATN km² mill m³/år 680 ele 179 Alldle Lgeld Lotjør Åse Svesdle Tveit GRØNSDAL gjelet Blombote idre 483 Sotbottsvtet Fgerdls- Svrtvtet vtet Aksl be te ut p S e kk 713 Fgskor- Tjøre Florhuge Huge Totlds296 kmpe ttsh Kjerrigdlsvtet Skorve 772 VEDLEGG Gråhorgi Kjerrigdle dle 556 e jell gj v ge sel Tu dl Kv Slått elv rr Rudberget 500 bo Sot Tverrliegg 705 Helgeld Svesdlsåse Dle åse 72 meset fjellet e Tv 292 Røde Luskrd vre veres Stei- ii Fiskevtet 178 erl æt s y Hø 390 Nygård Klubbe mpe t Merkes- 90 mptjøri rd e Steitveit Kveresvtet Flesje Notholme holm 305 ivik Bre Steihushuge Tøee Tøgjelet Åse MYRA Myrld Trholme holme s k Bjørkheim 43 Sørvik 45 Øvrebø Gjerdssåt e 35 g Bjøråse Kleive 371 Grøsdlsvtet Dyrhovde Reistd Nordvikvtet Helleberget 555 KVITTINGVATN Nedst km² 446 Kvitigsvtet Sotbottsvtet mill m³/år 328 Kleivvtet Røyrbote Silshuge 336 Nordbygd Bjøråse Smger Bo Breidlii Fitjvtet Reeberget Grøsdle FISKEVATN km² mill m³/år 833 g sm og BEKKER 1.24 km² 5.35 mill m³/år e BEKK kk be 0.65 km² r t Sæ Sotbottsip 2.73 mill m³/år Fgerdlstjøri Fger- Sotbote GRØNSDALSVATN km² Hjelle mill m³/år t Vrde Rødssætret Troevtet Lomsvtet Slåttetjøri Rudvtet Tjørdls432 vt Kldevtet Sgåse tet Årld Nordviksætret Bjørkeridtjøri Krokvtet 486 Lgtjøri Heisætret Reistdsætret 711 Lvrsfosse o Tr 825 Trogsmogtjøri 949 Kvitige Skordlstjøri 501 Geitip Futvtet Edbote 700 Øyskredvtet 426 Dukbottsvtet g jele Tverrfjellet stkke sel vi edl Tjørdle Rosstjøri Stbbe e Storeute krd Høy- Djup 344 dip 718 dl 772 Gråfjellet Trollskrdtide Bergsip KVITTINGENLurfjellet 978 let Grø s Kjeeset Lghelle 844 Fosstjøri Bogstøle Kloppbekke bottsg je 474 tjøre edre Novi Huld 773 Bogvtet Bog 950 Blåfjellet 764 Kross- 634 yt Storfjellet Plit te i Bogo 767 Foip og Bogfjellet 432 Dukfosse Duk569 bote t sm Olsesøyi 751 Svrtvtet let våge øvre Holee de r g ii Klubbe Blål Hjellfjellet Klugerdlsvtet oll Tr k s Tro re 325 Smørtjøri Klugerdle VksdlsStegdle Klugerdlsip fjellet g je 17 Såte- est Ardlsride Vksdl Herfedle Huge s tm Au Vksdl Olseset Kløvvik Ard le Øyjordi Nygrd Li Bøe Ste 3.juli 2010 Byrkjeld te

35 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 14 Vedlegg 4 : Kurver for refersepukter for lle ltertiver Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv (ltertiv Aldl krftverk) Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv Gjeomsitt - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv Vått år (1967) - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

36 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 14 Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv Tørt år (1937) - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv Middels år (1954) - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

37 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 3 v 14 Vrighetskurve for refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv - Bsert på VM Røykees Vrighetskurve Overførigskpsitet 5.0 Vførig [m³/s] % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vrighetskurve sommr (periode 1. mi september) Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv - Bsert på VM Røykees Vrighetskurve Overførigskpsitet Vførig [m³/s] % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % BKK Produksjo AS

38 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 4 v 14 Vrighetskurve viter (periode 1. oktober pril) Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Aldlselv - Bsert på VM Røykees Vrighetskurve Overførigskpsitet Vførig [m³/s] % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % BKK Produksjo AS

39 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 5 v 14 Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv (ltertiv Aldl krftverk) Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv Gjeomsitt- før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv Vått år (1967) - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vføri [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

40 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 6 v 14 Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv Tørt år (1937) - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv Middels år (1954) - før og etter utbyggig Bsert på VM Røykees Vførig [m³/s] Før Etter j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

41 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 7 v 14 Vrighetskurve for refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv - Bsert på VM Røykees Vrighetskurve Overførigskpsitet 5.0 Vførig [m³/s] % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vrighetskurve sommr (periode 1. mi september) Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv - Bsert på VM Røykees Vrighetskurve Overførigskpsitet Vførig [m³/s] % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % BKK Produksjo AS

42 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 8 v 14 Vrighetskurve viter (periode 1. oktober pril) Refersepukt like edstrøms pllgt itk i Kverelv - Bsert på VM Røykees Vrighetskurve Overførigskpsitet Vførig [m³/s] % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % BKK Produksjo AS

43 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 9 v 14 Refersepukt edstrøms Dm Fiskevtet (lle ltertiver) Vssførig Nedstrøms Fiskevtet - Gjeomsittsverdier m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Vssførig Nedstrøms Fiskevtet - Vått år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

44 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 10 v 14 Vssførig Nedstrøms Fiskevtet - Tørt år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Vssførig Nedstrøms Fiskevtet - Middels år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

45 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 11 v 14 Refersepukt i Tysseelv ved utløp v Frøldsvtet (lle ltertiver) Vssførig ut v Frøldvtet - Gjeomsittsverdier m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Vssførig ut v Frøldvtet - Vått år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

46 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 12 v 14 Vssførig ut v Frøldvtet - Tørt år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Vssførig ut v Frøldvtet - Middels år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

47 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 13 v 14 Refersepukt like edstrøms itk til Tysse krftverk (lle ltertiver) Vssførig Tysseelv, edstrøms itk Tysse krftverk - Gjeomsittsverdier m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig Tyssefosse 10 0 j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Vssførig Tysseelv, edstrøms itk Tysse krftverk - Vått år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig Tyssefosse 10 0 j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

48 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 4 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 14 v 14 Vssførig Tysseelv, edstrøms itk Tysse krftverk - Tørt år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig Tyssefosse 10 0 j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Vssførig Tysseelv, edstrøms itk Tysse krftverk - Middels år m³/s Uregulert I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld Mistevssførig Tyssefosse 10 0 j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

49 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 5 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 2 Vedlegg 5 : Mgsikurver for Grøsdlsvtet Mgsivsstd Grøsdlsvtet - Vått år moh I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Mgsivsstd Grøsdlsvtet - Tørt år moh I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

50 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 5 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 2 Mgsivsstd Grøsdlsvtet - Middels år moh I dg, modellert Etter Aldl Etter Nytt Frøld j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des Mgsivsstd Grøsdlsvtet - Medi verdier moh I dg, modellert Etter Aldl Altertiv I j feb mr pr mi ju jul ug sep okt ov des BKK Produksjo AS

51 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 6 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 6 Vedlegg 6 : Vssførigsmåliger i Smgervssdrget Msigelv Vstdsloggere i Msigelv (jf. vsitt 2.1 for målestsjoes plsserig) hr registrert vstd hver time side 10. september Det er itil å ttt 9 vførigsmåliger, se foreløpig vførigskurve på figur 1. Måligee er v vrierede kvlitet og er derfor vurdert ved oppsetig v vførigskurve. Vførigskurve er godt bestemt for midre vføriger, me for vføriger høyere e 2 m³/s fies ige måliger til fstsettelse v kurve. Det er ltså stor usikkerhet forbudet med beregig v vførig for høye vstder. 0.7 Msigelv 0.6 Reltiv vstd [m] Vførigskurve Vførigsmåliger Vførig [m 3 /s] Figur 1 Foreløpig vførigskurve for Msigelv. De foreløpige tidsserie (spesifikk vreig) for Msigelv ses på figur 2. På figure er tidsserie for Msigelv smmeliket med VM 55.4 Røykees. Vførigsvrisjoee er lik og det er fi overesstemmelse mellom seriee. Smmelikige k idikere t flomvførige i Msigelv er overestimert. BKK Produksjo AS

52 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 6 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 6 Msigelv - smmelikig v spesifikk vreig med 55.4 Røykees 3000 Msigelv VM 55.4 Røykees 2500 Vførig [l/s km²] Figur 2 Smmelikig v spesifikk vreig for Msigelv og VM 55.4 Røykees. BKK Produksjo AS

53 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 6 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 3 v 6 Frøldselv Vstdsloggere i Frøldselv (jf. vsitt 2.1 for målestsjoes plsserig) hr registrert vstd hver time side 4. september Frøldselv Reltiv vstd [m] Vførigskurve Vførigsmåliger 1.6 Bereget vførig Vførig [m 3 /s] Figur 3 Foreløpig vførigskurve for Frøldselv. Det er gjort 5 vførigsmåliger og i tillegg er det bereget e vførig på grulg v vførig målt ved utløpet v Frøldsvtet. På figur 3 ses e foreløpig vførigskurve for Frøldselv. Måligee er v middels til br kvlitet og spredige på måligee er br. De foreløpige tidsserie (spesifikk vreig) for Frøldselv ses på figur 4. På figure er tidsserie for Frøldselv smmeliket med VM 41.1 Stordlsvt. Vførigsvrisjoee er lik og det er fi overesstemmelse mellom seriee Frøldselv - smmelikig v spesifikk vreig med 41.1 Stordlsvt Frøldselv VM 41.1 Stordlsvt Vførig [l/s km 2 ] Figur 4 Smmelikig v spesifikk vreig for Frøldselv og VM 41.1 Stordlsvt. BKK Produksjo AS

54 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 6 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 4 v 6 Frøldsvtet Vstdsloggere i Frøldsvtet (jf. vsitt 2.1 for målestsjoes plsserig) hr registrert vstd hver time side 10. september På figur 5 ses vstdsvrisjoee i Frøldsvtet. Vstdsvrisjoer i Frøldsvtet Vstdsvrisjo Norml vstd Vstd [m] Figur 5 Vstdsvrisjoer i Frøldsvtet. Vstdsvrisjoee er reltert til et fstmerke som er målt i med GPS (kotehøyde til fstmerket er bestemt med c. 4 cm øyktighet). Normlvstd på grfe er kotehøyde til vkt i digitl krt fr området. BKK Produksjo AS

55 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 6 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 5 v Frøldsvtet Reltiv vstd [m] Vførigskurve Vførigsmåliger Vførig [m 3 /s] Figur 6 Foreløpig vførigskurve for Frøldsvtet. Det er gjort 2 vførigsmåliger i Tysseelv ær utløpet v Frøldsvtet. I tillegg er vførig bereget 2 gger på grulg v vførig målt i Frøldselv. På figur 6 ses e foreløpig vførigskurve for Frøldsvtet. De fktiske måliger er v br kvlitet og spredige på lle puktee er br. De foreløpige tidsserie for Frøldsvtet ses på figur 7. Vførige ut v Frøldsvtet er smmeliget med vførig fr Frøldselv, Lgeld (Storelvi) og driftsvførig fr Frøld krftverk. Ved høy vførig er det fi overesstemmelse mellom vførigsvrisjoee for Frøldsvtet, Frøldselv og Lgeld. Ellers syes det å være driftsvførige fr Frøld krftverk som er bestemmede for vførige og vrisjoee. BKK Produksjo AS

56 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 6 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 6 v 6 Vførigsvrisjoer for Frøldsvtet - smmeliket med vføriger i i Frøldsvtet Frøldsvtet Frøldselv Lgeld Driftsvførig Frøld krftverk Vførig [m³/s] Figur 7 Vførige ut v Frøldsvtet smmeliges med vførig i Frøldselv, vførig målt ved Lgeld (Storelvi) og driftsvførig fr Frøld krftverk. Vstdsvrisjoer i Frøldsvtet - smmeliket med de smlet vførig i i Frøldsvtet Vstdsvrisjo Norml vstd Vførig i Vstd [m] Vførig [m³/s] Figur 8 Vstdsvrisjo i Frøldsvtet smmeliget med de smlede vførig i i Frøldsvtet, dvs. fr Frøldselv, Storelvi (Lgeld) og driftsvførig Frøld krftverk. Det mgler dt fr stsjoe ved Lgeld i periode fr 1. september 2009 til 17. ovember 2009 (mrkert med sort stiplet lije). BKK Produksjo AS

57 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 1 v 11 Vedlegg 7 : Krkteristiske vssføriger for referseserier Følgede dt er hetet vh Etbell og FINUT i NVE sitt dtsystem HYDRA_II VM 41.1 Stordlsvt Hydrologisk vdelig Dto: Stordlsvt Nturlig edbørfelt : km2 Tbell E. - Krkteristiske vførigsdt Vssdrgområde :041.C Dtkilde: HYDAG Årlig vløp Vssførig i m3/sek Hydrologisk år Største Miste mill. l/sek. 1/9-31/8 m3 pr.km2 i 350 i dger året års middel års middel års middel BKK Produksjo AS

58 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 2 v års middel års middel års middel års middel års middel BKK Produksjo AS

59 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 3 v års middel års middel Middel For 97 År i Absolutt miste vførig : Medi lvvførig i 350 dger : Almielig lvvførig : m3/s m3/s m3/s Med lmielig lvvsførig mees vførige som er lveste verdi v de årlige mistevførigee i 350 døg etter t de lveste tredjedele er fjeret. BKK Produksjo AS

60 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 4 v 11 Vrighetskurve for VM 41.1 Stordlsvt (qmiddel = m³/s) 500 % 500 % 400 % 400 % % v qmiddel 300 % 200 % 300 % 200 % 100 % 100 % 0 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vrighetskurve Sum lvere Slukeeve BKK Produksjo AS

61 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 5 v 11 VM 55.4 Røykees Hydrologisk vdelig Dto: Røykees Nturlig edbørfelt : km2 Tbell E. - Krkteristiske vførigsdt Vssdrgområde :055.7C Dtkilde: HYDAG Årlig vløp Vssførig i m3/sek Hydrologisk år Største Miste mill. l/sek. 1/9-31/8 m3 pr.km2 i 350 i dger året års middel års middel års middel års middel BKK Produksjo AS

62 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 6 v års middel års middel års middel Middel For 75 År i Absolutt miste vførig : Medi lvvførig i 350 dger : Almielig lvvførig : m3/s m3/s m3/s Med lmielig lvvsførig mees vførige som er lveste verdi v de årlige mistevførigee i 350 døg etter t de lveste tredjedele er fjeret. BKK Produksjo AS

63 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 7 v 11 Vrighetskurve for VM 55.4 Røykees (qmiddel = 4.84 m³/s) 500 % 500 % 400 % 400 % % v qmiddel 300 % 200 % 300 % 200 % 100 % 100 % 0 % 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Vrighetskurve Sum lvere Slukeeve BKK Produksjo AS

64 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 8 v 11 VM 55.5 Dyrdlsvt Hydrologisk vdelig Dto: Dyrdlsvt Nturlig edbørfelt : km2 Tbell E. - Krkteristiske vførigsdt Vssdrgområde :055.7C Dtkilde: HYDAG Årlig vløp Vssførig i m3/sek Hydrologisk år Største Miste mill. l/sek. 1/9-31/8 m3 pr.km2 i 350 i dger året års middel års middel års middel Middel For 26 År i BKK Produksjo AS

65 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 9 v 11 Absolutt miste vførig : Medi lvvførig i 350 dger : Almielig lvvførig : m3/s m3/s m3/s Med lmielig lvvsførig mees vførige som er lveste verdi v de årlige mistevførigee i 350 døg etter t de lveste tredjedele er fjeret. BKK Produksjo AS

66 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 10 v 11 VM 61.7 Sedl Hydrologisk vdelig Dto: Sedl Nturlig edbørfelt : km2 Tbell E. - Krkteristiske vførigsdt Vssdrgområde :061.4A4Z Dtkilde: HYDAG Årlig vløp Vssførig i m3/sek Hydrologisk år Største Miste mill. l/sek. 1/9-31/8 m3 pr.km2 i 350 i dger året års middel års middel års middel Middel For 34 År i BKK Produksjo AS

67 Smgervssdrget Vedlegg 7 Kosekvesutgreiig hydrologi Side 11 v 11 Absolutt miste vførig : Medi lvvførig i 350 dger : Almielig lvvførig : m3/s m3/s m3/s Med lmielig lvvsførig mees vførige som er lveste verdi v de årlige mistevførigee i 350 døg etter t de lveste tredjedele er fjeret. BKK Produksjo AS

68 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 8 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 2 Vedlegg 8 : Krkteristiske feltdt for referseserier BKK Produksjo AS

69 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 8 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 2 BKK Produksjo AS

70 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 9 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 2 Vedlegg 9 : Bilder v Storelv ved Tysseld edefor bro ved ulike vføriger Vførig 70 l/s Vførig 125 l/s Vførig 140 l/s Vførig 150 l/s Vførig 180 l/s Vførig 695 l/s BKK Produksjo AS

71 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 9 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 2 Vførig 740 l/s Vførig 790 l/s BKK Produksjo AS

72 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 10 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 2 Vedlegg 10 : Bilder v Storelv ved Tysseld ovefor bro ved ulike vførig Vførig 70 l/s Vførig 125 l/s Vførig 140 l/s Vførig 150 l/s Vførig 180 l/s Vførig 695 l/s BKK Produksjo AS

73 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 10 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 2 Vførig 740 l/s Vførig 790 l/s BKK Produksjo AS

74 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 11 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 1 v 2 Vedlegg 11 : Bilder v Storelv ved Lgeld ved ulike vførig Vførig 70 l/s Vførig 125 l/s Vførig 140 l/s Vførig 150 l/s Vførig 180 l/s Vførig 695 l/s BKK Produksjo AS

75 Kosekvesutgreiig hydrologi Vedlegg 11 Utbyggig i Smgervssdrget og Aldlselv Side 2 v 2 Vførig 740 l/s Vførig 790 l/s BKK Produksjo AS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 034/16 Formannskapet PS /16 Heradsstyret PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 034/16 Formannskapet PS /16 Heradsstyret PS SAKSPAPIR Sksr Utvl Type Dto 034/ Formskpet PS.03.20 022/ Herdsstyret PS 27.04.20 Sksbehdlr ArkivskID Britt Cluse 4/24 Tildelig v vegm i Osterøy - ye dresseprsellr i ye og gmle regulerigsplr Vedlegg: Nmeforsl

Detaljer

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen Utvlgte løsiger oppgvesmlige S kpittel Rekker Utvlgte løsiger oppgvesmlige 0 Vi k prøve med differsemetode Differsee mellom leddee utover er 4,6,8, så det er rimelig t differse mellom femte og fjerde ledd

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1410: Internasjonal Økonomi; vår a) NORD har absolutt fortrinn i produksjonen av begge varer siden A < a og

Sensorveiledning ECON 1410: Internasjonal Økonomi; vår a) NORD har absolutt fortrinn i produksjonen av begge varer siden A < a og 1 Sesorveiledig ECO 1410: Itersjol Økoomi; vår 2004 ) ORD hr solutt fortri i produksjoe v egge vrer side < og < ; det rukes færre timer per ehet produsert v hver vre i ORD e i SØR. Komprtive fortri er

Detaljer

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell KUNDE / PROSJEKT SKL / KU Opo flaumkraftverk PROSJEKTLEDER Jan-Petter Magnell DATO 6.4.218 PROSJEKTNUMMER 285841 OPPRETTET AV Jan-Petter Magnell REV. DATO KU Opo flaumkraftverk virkninger på vannstands-

Detaljer

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Røneid kraftverk : Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold Dette skjema er ei omarbeidd utgåve av skjema på www.nve.no 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av Røneid kraftverk

Detaljer

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft

Vedlegg 1. Regionalt kart. Planendringssøknad Lussand Kraft Vedlegg 1 Regionalt kart Planendringssøknad Lussand Kraft Voss Energi, 23. april 2014 Vedlegg 1: Planendringssøknad Lussand Kraft Side 1 Stølselvi og Hedlerelvi ligg på Lussand ved Hardangerfjorden ca.

Detaljer

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1. HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-turviteskpelige fkultet Eksme i: STK1110 Sttistiske metoder og dtlyse Løsigsforslg Eksmesdg: Tirsdg 18. desemer 2018 Tid for eksme: 09.00 13.00 Oppgvesettet er på 5 sider.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0 Fsit obligtorisk oppgve Oppgve (9 poeg) Deriver følgede fuksjoer med hes på lle rgumeter ) f ( ) 7 f '( ) 8 6 svr: b) Svr: g ( ) ( ) ( ) g ( ) ( ) ( ) c) h( ) f ( )( ) Svr: h( ) f '( )( ) f ( ) d) Svr:

Detaljer

ROS-ANALYSE for Eggjareid Hyttefelt. 791-ROS-011-analyse- 22.09.14

ROS-ANALYSE for Eggjareid Hyttefelt. 791-ROS-011-analyse- 22.09.14 ROS-ANALYSE for Eggjareid Hyttefelt. 791-ROS-011-aalye- 22.09.14 Vo kommue ie akeptkriterium Vo kommue defierer itt akeptkriterium om fylgjade: Dei aalyeområda om fell i uder grø riikoklae, i ROS-aalya

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

Dato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID:

Dato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID: NOTAT Skrevet av: Torbjørn Kirkhorn Dato: 04.10.2010 Revisjon 1 07.07.2011 Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID: 11025795 Fordeles til: Sognekraft SAK: Leikanger kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Supplement til rapport " Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi"

Supplement til rapport  Områdeplan for planområdet Litlgråkallen Kobberdammen- Fjellsætra. Konsekvensutredning. Hydr ologi NOTAT Notat nr.: 1 Oppdragsnr.: 5114507 Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Til: Trondheim kommune Fra: Norconsult ved Nina

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Endring av søknad etter befaring

Endring av søknad etter befaring Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva

Detaljer

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring Dlsli hytteforening Vår dto: 30.04.2015 Vår ref.: 201102887-14 Arkiv: 312 Deres dto: Deres ref.: Sksbehndler: Ellen Lin Hlten Søknd om Møå, Lødølj, Luv, Styttå, Rån og Mølnå krftverk i Tydl og Selbu kommuner

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1. Kart som viser dagens uregulerte nedbørsfelt

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Siktemålet med dette skjemaet er å dokumentere grunnleggjande hydrologiske forhold knytte til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

N O TAT. 1. Orientering. 2. Grunnforhold REGULERINGSPLAN LØVSETHHAUGEN - GEOTEKNISK VURDERING

N O TAT. 1. Orientering. 2. Grunnforhold REGULERINGSPLAN LØVSETHHAUGEN - GEOTEKNISK VURDERING N O TAT Oppdrag Regulerigspla Løvsethhauge Kude Løvsethhauge AS Notat r. G-ot-001-1350016271 Til Willy Wøllo Fra Navid Zamai Rambøll Norge AS Kopi REGULERINGSPLAN LØVSETHHAUGEN - GEOTEKNISK VURDERING Dato

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdelig for tekologi Målform: Bokmål Eksmesdto: 3. mrs 04 Vrighet/eksmestid: Emekode: 3 timer ALM304V Emev: Mtemtikk 4 Klsser: Studiepoeg: Bygg, Elektro, Mski, Kjemi, Logistikk,

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Målform: Eksmesdto: 5. jui 03 Vrighet/eksmestid: Emekode: 3 timer ALM304V Emev: Mtemtikk 4 Klsse(r): Studiepoeg: Fglærer(e): (v og telefor på eksmesdge) Bygg, Elektro, Mski, Kjemi,

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4250 Atom- og molekylfysikk Eksme TFY450 7. ugust 006 - løsigsforslg Oppgve Løsigsforslg Eksme 7. ugust 006 TFY450 Atom- og molekylfysikk. Grutilstde ψ (x hr ige ullpukter. Første eksiterte tilstd ψ (x hr ett ullpukt. Når potesilet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGKOLEN I ØR-TRØNDELAG Avdelig for tekologi Målform: Eksmesdto: 3. mrs 03 Vrighet/eksmestid: Emekode: 3 timer ALM304V Emev: Mtemtikk 4 Klsse(r): tudiepoeg: Fglærer(e): (v og telefor på eksmesdge) Bygg,

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

12 MER OM POTENSER POTENSER

12 MER OM POTENSER POTENSER Kpittel MER OM OTENSER OTENSER 3 rekker for å helgrdere de første kmpe. 3 3 9 rekker for å helgrdere de to første kmpee. 3 3 3 7 rekker for å helgrdere de tre første kmpee. 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 53 44

Detaljer

Dykkar dato: Helen Nathalie Liebig - Larsen Dykkar ref.: Auen Korbøl Silje Aakre Solheim

Dykkar dato: Helen Nathalie Liebig - Larsen Dykkar ref.: Auen Korbøl Silje Aakre Solheim Blestrd kommue Kog Beles veg 20 6899 BALESTRAND Vår dto: 12.01.2015 Vår ref.: 201200880-16, 200904056-17, 200806622-12, 201003706-11, 200905878-13, 201101388-13, 201000223-11 Arkiv: 312 Skshdsmrr: Dykkr

Detaljer

Integrasjon. October 14, 2014. Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Integrasjon. October 14, 2014. Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon Deprtmet of Mthemticl Scieces, NTNU, Norwy Octoer 14, 2014 Forelesig 01.10.2014, 5.1, 5.2 Summer Arel uder grfe til e fuksjo som greseverdi til e summe Sigm otsjo L m og være heltll og m og l f være e

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Høie mikro kraftverk. Vedlegg Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av

Detaljer

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold

Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold NOTAT TIL: PLD FRA: Hydrologisk avdeling SIGN.: DERES REF.: VÅR REF.: DATO: Geir Arne Foss André Soot 27.01.2017 Blåfjell pumpe. Vannføringsforhold og konsekvensvurdering av isforhold Bakgrunn Nedbørfeltet

Detaljer

2 Algebra R2 Løsninger

2 Algebra R2 Løsninger Algebr R Løsiger. Tllfølger.... Tllrekker... 7. Uedelige geometriske rekker... 8. Iduksjosbevis... 55.5 Eksmesoppgver... 6 Øvigsoppgver og løsiger Stei Aese og Olv Kristese/NDLA Eksmesoppgvee er hetet

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økoomi, våre 07 Obligatorisk oppgave 6 Løsigsforslag Oppgave E terig kastes 0 gager, og det registreres hvor mage 6-ere som oppås i løpet av disse 0 kastee. Vi ka kalle atall 6-ere i løpet

Detaljer

vassføring Atle Harby, SINTEF Tommi Linnansaari, UNB/SINTEF Ola Ugedal, NINA Foto: Hallgeri Aarbakk

vassføring Atle Harby, SINTEF Tommi Linnansaari, UNB/SINTEF Ola Ugedal, NINA Foto: Hallgeri Aarbakk Pilotprosjekt tilsigsstyrt sstyrt vassføring 1 Knut Alfredsen, NTNU Atle Harby, SINTEF Tommi Linnansaari, UNB/SINTEF Ola Ugedal, NINA Foto: Hallgeri Aarbakk Målsetning i prosjektet 1. Utvikle eit minstevassføringsregime

Detaljer

ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HELGATUNFELTET.

ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HELGATUNFELTET. ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HELGATUNFELTET. Vo kommue ie akeptkriterium Vo kommue defierer itt akeptkriterium om fylgjade: Dei aalyeområda om fell i uder grø riikoklae, i ROS-aalya er å jå

Detaljer

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege

Detaljer

Læringsmål og pensum. Funksjoner hittil (1) Oversikt. Læringsmål Anonyme og rekursive funksjoner Funksjoner som inn-argumenter Subfunksjoner

Læringsmål og pensum. Funksjoner hittil (1) Oversikt. Læringsmål Anonyme og rekursive funksjoner Funksjoner som inn-argumenter Subfunksjoner 1 Lærigsmål og pesum TDT4105 Iformsjostekologi grukurs: Uke 44 Aoyme fuksjoer, fuksjosfuksjoer og rekursjo Lærigsmål Aoyme og rekursive fuksjoer Fuksjoer som i-rgumeter Subfuksjoer Pesum Mtlb, Chpter 10

Detaljer

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging Sammendrag/konklusjon Det er gjort analyser av dagens hydrologiske forhold i Gjesåssjøen i Åsnes, Hedmark og sammenlignet dette med

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 27 Kp. 6 (kp. 6) Tre deler av faget/kurset:. Beskrivede statistikk 2. Sasylighetsteori, sasylighetsregig 3. Statistisk iferes estimerig kofidesitervall hypotesetestig

Detaljer

Obligatorisk oppgave ECON 2200, Våren 2016

Obligatorisk oppgave ECON 2200, Våren 2016 Obligtoris ogve ECON 00, Våre 06 Ogve (0 oeg) Deriver følgede fusjoer med hes å lle rgumeter ) b) f ( ) 4 3 ( ) g 3 4 3 g'( ) 3 c) h( ) f ( )( ) h'( ) f '( )( ) f ( ) d) f ( ) g(, ) f '( ) g ' (, ) g'

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Vedlegg 1. Oversiktskart. Konsesjonssøknad Gosland Kraft

Vedlegg 1. Oversiktskart. Konsesjonssøknad Gosland Kraft Vedlegg Oversiktskart Konsesjonssøknad Gosland Kraft Voss Energi,. april Vedlegg : Konsesjonssøknad Gosland Kraft Side Nesthus- og Vindsandelva ligg på sørsida av Vangsvatnet i Voss kommune, Hordaland

Detaljer

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,

Detaljer

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva Utbyggingsplan og framlegg til konsekvensutgreiingsprogram Folkemøte Voss kulturhus, 20. januar 2011 Ingvill Stenseth, prosjektleiar

Detaljer

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren 2 Kap. 9: Iferes om é populasjo I Kapittel 8 brukte vi observatore z = x μ σ/ for å trekke koklusjoer om μ. Dette krever kjet σ (urealistisk). ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGKOLEN I ØR-TRØNDELAG Avdelig for tekologi Målform: Bokmål Eksmesdto: 5. jui 04 Vrighet/eksmestid: Emekode: 3 timer ALM304V Emev: Mtemtikk 4 Klsser: tudiepoeg: Bygg, Elektro, Mski, Kjemi, Logistikk,

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utval Møtedato 021/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksnr Utval Møtedato 021/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vik kommune Sakspapir «Sgr_Beskrivelse» «Spg_Beskrivelse» Saksnr Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 05.03.2015 009/15 Kommunestyret 12.03.2015 Sakshandsamar Arkiv Arkivsaksnr. Norvald Aase K2 - S11 14/772

Detaljer

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Detaljer

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene

Kraftproduksjon og betydningen av de ulike elementer av innspill fra kommunene Bilag 8 Notat TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Øyvind Eidsgård Kristian Grimstvedt Magne Wraa, Tone Gammelsæter Kristian Grimstvedt POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Storgt. 159

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget Vaksdalsvassdraget vassdragsnummer 061.4Z Vaksdal kommune Hordaland fylke

Overføring fra Vaksdalsvassdraget til Samnangervassdraget Vaksdalsvassdraget vassdragsnummer 061.4Z Vaksdal kommune Hordaland fylke Overføring fr Vksdlsvssdrget til Smnngervssdrget Vksdlsvssdrget vssdrgsnummer 061.4Z Vksdl kommune Hordlnd fylke Melding med forslg til utredningsprogrm BKK PRODUKSJON AS September 2012 Melding med forslg

Detaljer

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181.

VEDLEGG 8. Hydrologirapport. Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS. (Vassdragsnr. 181. VEDLEGG 8 Hydrologirapport Hydrologiske beregninger for Smoltanlegg i Nusfjord til Nordlaks Smolt AS (Vassdragsnr. 181.1) Side 1 av 23 Margrete Jørgensensv 8 9406 Harstad Tlf 948 70 730 Epost. edgar@hetek.no

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort? ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering. ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk våre 006 Kp. 5 Estimerig Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (Pukt)Estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (Pukt)Estimerig i målemodelle (kp. 5.3)

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

Bakgrunn og mål. V/Joar Helgheim, prosjektleiar, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Bakgrunn og mål. V/Joar Helgheim, prosjektleiar, Sogn og Fjordane fylkeskommune Bakgru og mål V/Joar Helgheim, prosjektleiar, Sog og Fjoae fylkeskommue Bakgru: Oppfølgig av asjoal politikk, mål og førigar m.a.: samla mål på 30 TWh i auka forybar ergiproduksjo og ergieffektiviserig

Detaljer

Leikanger kraftverk Søknad om planendring

Leikanger kraftverk Søknad om planendring " " Planlagt arealbeslag Arealbeslag utgår Inntak Inntak utgår " Påhugg " Påhugg utgår Tunneltrasé Tunneltrasé utgår Oppgradert veg Ev. vannverksvei Konsesjonsgitt deponi Tipp utgår Tilleggssøkt deponi

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars EON våre Jo Vislie ECON våre : Oppgve på pleumsøvelse de. mrs Oppgve E edrift produserer e vre i megde x med produtfusjoe x A, der er ru v reidsrft og er relpitl. Bedrifte opptrer som prisfst vtumstilpsser

Detaljer

SFE Produksjon AS Prosjekt Øvre Markevatn nytt inntak

SFE Produksjon AS Prosjekt Øvre Markevatn nytt inntak 1 SFE Produksjon AS Prosjekt Øvre Markevatn nytt inntak ved Tore Feten - prosjektleiar Øvre Markevatn kraftstasjon Askvoll kommune 2 Oversikt Øvre Markevatn kraftverk Øvre Markevatn kraftstasjon 22,4 km

Detaljer

Vik kommune Plan/forvaltning

Vik kommune Plan/forvaltning Vik kommune Plan/forvaltning NVE Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr. Dato 14/772-7 Norvald Aase 90 73 26 35 13.03.2015 MELDING OM VEDTAK Høyringsuttale konsesjonssøknad - Tura kraftverk og TVK

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

NOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: Synfaring

NOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: Synfaring KVAM HERAD FOR KVINNHERAD KOMMUNE NOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: 06.07.07 Synfaring 0.06.07 Frå Tore Dolvik, Kommunegeolog Vår ref: 6/4-8/N - 06/TORDOL Kvinnherad - uttale frå kommunegeologen

Detaljer

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet

Detaljer

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T Odd Heir Joh Egeseth Håvrd Moe Ørulf Borg BOKMÅL Særtrykk Mtemtikk T Odd Heir Joh Egeseth Håvrd Moe Ørulf Borg BOKMÅL Mtemtikk T Ihold Alger A Tllregig 7 B Tllmegder C Potesregig 0 D Store og små tll

Detaljer

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1 MOT30 Statistiske metoder, høste 00 Løsiger til regeøvig r 3 (s ) Oppgaver fra boka: 94 (99:7) X,, X uif N(µ, σ ) og X,, X uif N(µ, σ ) og alle variable er uavhegige Atar videre at σ = σ = σ og ukjet Kodesitervall

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2006 Kp. 6, del 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 1/ 38 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 2/ 38 Oversikt 1. Hva er hypotesetestig? 2. Hypotesetestig

Detaljer

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Abefalte oppgaver 11, blokk II Løsigsskisse Oppgave 1 a) E rimelig estimator for forvetigsverdie µ er gjeomsittet X = 1 X i, som

Detaljer

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 0301 OSLO Melding om vedtak Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2007/320/8/ Tor

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. 1 ECON130: EKSAMEN 013 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det abefales at de 9 deloppgavee merket med A, B, teller likt uasett variasjo i vaskelighetsgrad. Svaree er gitt i

Detaljer

s = k k=1 dx x A n = n = lim = lim 2 arctan ( x = π arctan ( n (2k 1)!, s n = k=1

s = k k=1 dx x A n = n = lim = lim 2 arctan ( x = π arctan ( n (2k 1)!, s n = k=1 TMA400 Høst 06 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsforslag Øvig 0 9.3.30 Me vil fia det miste itervallet som me ka vera sikker på at summe s k k + 4 ligg i. Om

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares. EKSAMEN Emekode: SFB12003 Eme: Metodekurs II: Samfusviteskapelig metode og avedt statistikk Dato: 2.6.2014 Eksamestid: kl. 09.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Kalkulator Faglærer: Bjørar Karlse Kivedal Eksamesoppgave:

Detaljer

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...

Detaljer

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident 2014004 ROS-aalyse for Detaljregulerigspla for aktivitetsområde- festivalplass Prestegardsladet Plaidet 2014004 Utsikt til plaområdet frå Idrottsvege uder flaume 27.11.2014 Voss kommue 10.06.2015 Ihald 1 Bakgru...

Detaljer

De foreslåtte magasinrestriksjoner inngår i beregningene og er som følger:

De foreslåtte magasinrestriksjoner inngår i beregningene og er som følger: VEDLEGG 6 I. Konsekvenser ved foreslåtte magasinrestriksjoner i Hjartdølavassdraget. På bakgrunn av foreslåtte restriksjoner på sommervannstand i magasiner tilhørende Hjartdøla kraftverk, er det utført

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering. ÅMA asylighetsregig med statistikk våre 008 Kp. 5 Estimerig Estimerig. Målemodelle. Ihold:. (ukt)estimerig i biomisk modell (kp. 5.). Målemodelle... (kp. 5.3) 3. (ukt)estimerig i målemodelle (kp. 5.3)

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE.

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. I Hovedformålet med områdereguleringsplnen er å legge til rette for næringsutbygging på Kvernesmo. Smtidig

Detaljer

Flomvurdering Støa 19

Flomvurdering Støa 19 Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Chpter - Dscrete Mthemtcs d Its pplctos Løsgsforslg på utvlgte oppgver vstt Oppgve Gtt 7 ) E mtrse med rder og koloer er e mtrse Geerelt hr v t e m mtrse er e mtrse med m rder og koloer Uttrykket m klles

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2008 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 3. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 5 1/ 56

Detaljer