STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 95 N R. 6. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Måneds- og kvartalsstatistikk * Spesialartikler: Befolkningsutviklingen i Norge Av byråsjef Julie E. Backer 85 Lønnsutviklingen i forskjellige næringer Av sekretær Ole Kjønstad 93 Utviklingen i Norges betalingsbalanse siden begynnelsen av Aktuell statistikk: Lønninger i jordbruket 950/5 209 Tvangsauksjoner over fast eiendom i Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og ustedte fiskekort for årene Jordbrukstellingen Husdyrbruket. Produksjon 238 Produksjon og forbruk av elektrisitet i 938 og i etterkrigsårene 247 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 95 Pris pr. årgang kr. 0.00, pr. nr. kr. ' årgang.

2 CONTENTS TABLE DES\ MATIÈRES Page Page Monthly and quarterly statistics * English translation of the columns *63 Statistiques mensuelles et trimestrielles * Special articles: Articles spéciaux: The demographic situation in Norway (946 La situation démografique en Norvège ( ). By Julie E. Backer ). Par Julie E. Backer 85 The trend of wages in some industries 90 L'évolution des salaires dans les différentes occupations, Par Ole Kjoilstad By Ole Kjonstad 93 Development of the Norwegian balance of payments since the beginning of, Norvège depuis le commencement de l'année 949 L'évolution de la balance des paiements de la 202 New statistics: Statistiques actuelles: Wages in agriculture 950/5 209 Salaires des ouvriers agricoles 950/5 209 Executor sales of real property in Propriétés foncières, ventes forcées en Licenses for shooting and catching of game and Permis de chasse au menu gibier et délivrance issue of fish cards for the years de cartes de pêche pour les années Census of agriculture Recensement agricole Breeding of domestic animals Elevage du bétail; production 238 Production and consumption of electricity in Production et consommation d'électricité en and the post-war years 247 et dans les années d'après-guerre 247

3 Side I. Befolkning:. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. *3 2. Flyttinger *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte arbeidsløysetrygdede. *7 5. Sysselsatte pliktig syketrygdede.... *7 6. Arbeidsløyse *8 III. Jordbruksproduksj on: 7. Tallet på kontrollerte slakt *9 8. Meieridrift *0 9. Omsetning av kraftfôr til grossist. * IV. Fiskeri: 0. Oppfisket mengde *2 V. Industriproduksjon:. Produksjonsindeks *3 2. Elektrisitet *4 3. Gass *4 4. Produksjon av visse varer *5 VI. Byggevirksomhet: 5. Bygg under arbeid *8 6. Bygg tatt i bruk *8 VII. Innenlandsk handel: 7. Indeks for verdien av detaljomsetningen *9 VIII. Utenrikshandel: 8. Verdien av vareomsetningen *20 9. Indekstall *2 IX. Samferdsel: 20. Jernbaner *22 2. Skipsfart * Luftfart * Telegrafverket * Postverket * Reiseliv *25 X. Penger og kreditt: 26. Norges Bank * Bankklarering i Oslo *28 Måneds- og kvartalsstatistikk. Tabellinnhold. Folgende standar dbetegnelser er brukt i tabellene.. = oppgave mangler. - null eller mindre enn * rettet siden forrige nr. av S. M. Side 28. Postgiro * Private aksjebanker *28 30 Sparebanker *30 3. Private aksjebanker og sparebanker*3 32. Statsbanker *32 33 Kredittforeninger * Statsbanker og kredittforeninger. * Aksjeindeks * Obligasjoner * Omsetning av verdipapirer * Emisjoner av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap * Betalingsforhold *35 4. Valutakurser på Oslo Børs *35 XI. Offentlige finanse r: 42. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *36 XII. Lønninger og priser: 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet*4 46. Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer *52 5. Indekstall for byggekostnader * A/S Stormbulls indekser *53 XIII. Ymse: 53. Forbruk av visse nytelsesmidler....* Drukkenskapsforseelser * Beholdningsoppgaver for visse varer*55 XIV. Utland: 56. Danmark * Sverige * Storbritannia og Nord-Irland * Vest-Tyskland * Belgia *59 6 Frankrike *60 62 Sambandsstatene *6

4 I. Population:. Marriages, births, deaths, and emigration 2. Removals 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians IL Employment and unem. ployment: 4. Employed persons insured against unemployment *7 5. Employed persons compulsorily health insured *7 6. Unemployment. *8 TIL Agricultural production: 7. Namber of controlled slaughter... *9 8. Dairy production *0 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers * IV. Fisheries: 0. Quantity of fish caught *2 V. Industrial production:. Index of industrial production.... *3 2. Electricity production *4 3. Gas production *4 4. Production of certain commodities *5 VI. Building: 5. Buildings under erection *8 6. Buildings completed *8 VII. Inland trade: 7. Index for the value of retail trade *9 VIII. Foreign trade: 8. Value of foreign trade *20 9. Index numbers *2 IX. Communication: 20. Railways *22 2. Shipping * Air-traffic * Telegraphs * Postal service * Travelling life *25 X. Money and credits: 26. Bank of Norway * Bank clearings in Oslo * Post-giro *28 Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page *3 *3 *4 Page 29. Private joint stock banks * Savings banks *30 3. Private joint stock banks and savings banks *3 32. State banks * Credit associations etc * State banks and credit associations * Index of stock prices * Bonds * Sales of securities *33 38 Stock issues * Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companies * Failures *35 4. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *35 XI. Public finance: 42. Monthly figures for certain state income items *36 XII Wages and prices: 43. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings in handicraft and in building trades *4 46. Wholesale price index * Cost of living index * Average retail prices in certain cities * Agricultural price index * Producer prices on certain agricultural products *52 5. Index numbers for building costs * A/S Stormbull's indexes *53 XIII. Miscellaneous: 53. Consumption of beverages etc..... * Persons arrested for intoxication.. * Stocks of certain commodities.... *55 XIV. Foreign countries: 56 Denmark *56 57 Sweden * United Kingdom * Western Germany *59 60 Belgium *59 6 France,*60 62 United States *6 The following symbols have been used in the tables: = not available. - = nil or less than half the final digit shown. * revised figure.

5 *3 Nr. 6. I. Befolkning.. Inngåtte ekteskap, fø, dte døde og utvandrede. 2. Flyttinger. A. B. C. Dode D. E. Ut- A. B. C. Inngåtte Levende a) ls- vandret b) sesekteskap fødte til over- Innen Til ut- Fra ut- I alt Under stsjøiske ver- landet landet landet o år kot land ' ; ' ( ( kvartal # ' ', 4. >> ( 9503.kvartal ( 2. # # S >> kvartal >>. 3. # ».. - Folkemengde pr. "/ 950: Gjelder. kvartal Ufullstendige oppgaver. 3 Kvartalsoppgavene er foreløpige. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des Årlige gjennomsnitt.

6 95. *4 I. Befolkning Høyest Gj.sn.lig Lavest. Tyfoidfeber 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. Cerebrospinal-phalittmyelitt, Skarla- Mes- Dysen- Septico- Ence- Polio- Paratyfus meningittdemisk parafeber epi- akutt, gens- linger Difteri teri pyzemi epid. lytisk I Barselfeber , ' 948. Sept. Okt Nov Des Jan.. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April.... Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. -Nov. Des. 95." Jan Feb Mars April ' i _ 0 5 _ _ Foreløpige tau. 2 Av dette 228 Salmonella typhi murium. 3 Av dette 9 Salmonella typhi murium. 4 Av dette 2 Salmonella typhi murium. 5 Av dette 3 Salmonella typhi murium. Av dette Salmonella Wphi m.urium. 7 Av dette Salmonella Hvittingfoss.. Febris typhoidea. 2. Febris paratyphoidea. 3. Meningitis cerebrospinalis epidemic,ct. 4. Encephalitis epidemica. S. Poliomyelitis anterior acuta, paralytica. 6. Scarlatina. 7. Morbilli. 8. Diphteria. 9. Dysenterict. 0. Septico-pyaemia.. Septico-pyaemie post partum et post abortum.

7 *5 Nr. 6. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Pemfigus hos nyfødte Rosen Kusma Kikhoste Influensa Lungebetennelse, katarralsk Lungebetennelse, krupos Plevritt Erythema nodosum2 Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer. 2. s Høyest Gj.sn.lig Lavest ' Sept.. Okt. Nov... Des Jan Feb... Mars. April. Mai Juni Juli Aug... Sept.. Okt... Nov.. Des. 950.' Jan Feb.. Mars.. April. Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt... Nov.... Des 95. Jan Feb Mars. April , Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convulsiva. 5. influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9 Pleuritis. 0. Tuberculosis pulmonum.. Tuberculosis aliorum organorum.

8 95. *6 Giktfeber I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene forts.). Wells sykdom. Gastro- Hepati- Impetigo Syfilis Malaria undu- Icterus e nteritt, tis epi- Skabb conta- erver- Syfilis Febris lans hemorrhagica akutt demica. glose vet medfødt Gonoré og uretritt Høyest. Gj.sn.lig Lavest Sept.. Okt... Nov. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni... Juli.. Aug. Sept.. Okt... Nov. Des Jan... Feb. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug. Sept.. Okt. Nov. Des Jan... Feb. Mars. April i i i i i i i i i h i Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra Annieldelsespliktig fra Rheumatismus articulor. acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4. Weils sykdom. Icterus haemorrhagica. 5. Gastro-enteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 0. Syphilis congenita.. Gonorrhoea. Urethritis.

9 Nr. 6 II. Sysselsetting og arbeidsløyse. 94. Juni Des 942. Juni Des 943. Juni Des 944. Juni Des Juni3 Des Juni Des Juni Des Mars Sysselsatte arbeidsloysetrygdede. A. I alt B. Arbeidere i: C. a) Relative tall 94 = b) Absolutte tall' a) b) Hotellog kafédrift Innen- Gartneri riks sjøfart c) Transport-, tomte- og lagerarbeid d) Industri f f) e) Byggeog anleggsvirksomhet g) Rengjøringsarbeid Forretningsvirksomhet' Funksjonærer i alt A. I alt B. IC a) b) Ḟiske. Jord-, fangst, Indeks skog-innenbruk, riks Antall5 94=00 gartneri sjøfart 5. Sysselsatte pliktige syketrygdede. 4 D. le. Annen transp., Industri post, telegraf 948. Mars Juni , Des Mars Juni Des Feb Mar S April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars F. G. Bygg og anlegg H. Husarbeid. rengjøring Off. adm. og annen tjenestevirksomh I totalsummen er tatt med arbeidere i uviss næring. 2 lira nov. 94 gikk ca sjømenn i utenriksfart ut av arbeidsloysetrygden. 3 Finnmark og de evakuerte kommuner i Troms er ikke med i 945. Omfatter arbeidere og funksjonærer. 5 I totalsummen er tatt med arbeidere og funksjonærer i uviss Tuning. 6 Omfatter varehandel, hotell- og kafédrift og annen forretningsvirksomhet. 7 Fra og med tellingen i mars 949 omfatter husarbeid bare hushjelper hos private. Ca hushjelper ved anstalthusholdninger er ført over til de respektive næringer. Omfatter immateriell virksomhet, helsepleie, skjønnhetspleie og veterinærvesen. Totaltelling.

10 95. *8 II. Sysselsetting og arbeidsløyse. A. B. Tallet på, arbeidslose' Arbeidsløyseprosent' Jan.9 Feb.7 Mars.7 April.3 Mai 0.7 Juni 0.3 Juli 0.3 Aug 0.4 Sept 0.6 Okt 0.7 Nov..0 Des Jan 2.2 Feb 2.0 Mars.9 April.4 Mai 0.6 Juni 0.3 Juli 0.3 Aug 0.5 Sept 0.6 Okt 0.8 Nov. Des. Jan Feb Mars April 95. a) I alt b) Av dette i industrien 6. Arbeidsløyse C. I fagforbundene, pst. av medlemstallet b) Jern- og metallarbeiderforbundet L a) 0 fagforbund' c) Bygningsarbeiderforbundet d) Skotøyarbeiderforbundet Arbeidsløse i pst. av helt arbeidsløse + sysselsatte arbeidsløysetrygdede. 2 'Heft arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Høvleriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet, 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med 9 fagforbund. 'Fra. juli 949 er Bygningsarbeiderforbundet off Hovleriarbeiderforbundet gått sammen i ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. Oppgavene vil altså heretter omfatte 9 forbund J

11 Nr. 6. W. Jordbruksproduksjon. 7. Tallet på kontrollerte slakt' A. Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv Jan. april Jan Feb Mars 7 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai , g » Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav 5 63 innførte. 3 Herav innførte. 4. Herav innfort fra Argentina. 5 Herav 979 innført fra Finnland. 6 Herav innført fra Argentina, 7 Herav 2 99 innført fra Finnland og 93 fra Danmark.

12 95. *0 III. jordbruksproduksjon. 8 a. Meieridriften i april måned 95. I alt Kg April 95 Januar april 95 I forhold til april' Pst. Pst. I alt Tonn I forhold til an. april 950 Pst. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skum. mjølk Tilbakelevert myse Produksjon april 95 På lager2 april 95 Prod. jan. april 95 I alt I forhold til april'\ I forhold til april" I alt / /39 I alt I forhold til jan april 950 Kg Pst. Pst. Kg Pst. Pst. Tonn Pst. Smør Sveitserost Edamer-Helfeit ost Halvfeit Gauda- Helfeit ost Halvfeit Helfeit Nokkel- Halvfeit _ ost Kv.f eit Mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre oste- I Helfeit sorter Halvfeit [Mager Sum hvit ost Reveost Kasein Geit- JEkte mysost JBlandet Flote-JHelfeit I mysost Halvfeit f Mysost Prim Por salg 'For oppkoking f Sum brun ost Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 267 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

13 Nr. 6. J ordbruksproduksjon. 83. Meieridrift.' 9. Omsetn. av kraftfôr til grossist,' A. B. C. Produksjon av A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt Tilbake- Innveid levert a) b) e) d) a) ' b) a) b) mjolk skummet mjølk Smør Hvit ost Brun ost Kasein Innført Norsk' Innfort Norsk3 Tonn Tonn I f, Z "/ S e g.. ' Jan april April Mai Juni. Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 95. Jan Feb Mars April Mai Juni Z , , ( 82939' e ,' f ( f ( f f ] f ( ,... Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pst. av innveid mjølkemengde ved meieriene. 2 Tallene for 950 er foreløpige. 3 Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. 4 Januar mars for omsetning av kraftfôr

14 95. *2 A. Skrei og loddetorsk a) Sløyd fisk b) Av dette ) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. a) I alt IV. Fiskeri. 0. Oppfisket mengde. B. Vintersild b) ) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk Av dette' 4) Olje og mjøl 000 tonn 000 hl 5) Agn 6) Fersk innenl. C. Feitsild og småsild Brisling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli - - Aug. Sept. Okt. Nov. Des V , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des ,6 I 87; 95. Jan Feb Mars April ; & _ , For årene før 94 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Av dette 5 til fiskemjøl.

15 *3 Nr. 6.. V. Industriproduksjon. A. a) b). Produksjonsindeks.,2 938 = 00 B. Av dette: d) e) c) Annen næringsog nytelsesmiddelindustri Tekstilindustri Skotøyfabrikker f) Tremasse..., cellulose- og papirindustri g) Malm og metallutvinning Hermetikkfabrikker Kjemisk og elektrokjemisk industri h) i) Andre industrier 3 C. Hele industrien Eksportindustri i alt D. Jern- og metallindustri Hjemmeindustri i alt Jan -april Sept..... Okt.... Nov... Des Jan Feb.. Mars... April... Mai Juni.. Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan , Feb Mars *79.6 * April Mai Juni.. Juli. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 2 Undersøkelser på grunnlag av produksjonsstatitikken for 948 viser at de oppgaver jern- og metallindeksen bygger på, lå 6.45 % høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 949 er derfor oppgavene til denne indeksen redusert 6.45 %. Samtidig er indekstallene korrigert oppover for enkelte andre bransjer som lå for lavt. De tall som er blitt berørt av denne korreksjonen er indekstallene for malm- og metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industrien. På grunn av korreksjonen er indekstallene f.o.m. 949 for de nevnte bransjer og for industrigruppene eksportindustri, hjemmeindustri, produksjonsmiddelindustri og konsumvareindustri ikke helt sammenliknbare med indekstallene for de nærmest foregående år. Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig. For, 949 viser gjennomsnittet av den månedlige produksjonsindeks for hele industrien 32.0, mens den årlige produksjousindeks, som bygger på et langt mer omfattende materiale, viser Omfatter jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, lær- og gummiindustri og bekledningsindustri.

16 95. *4 V. Industriproduksjon.. Produksj.indeks (forts.) 938 = 00 E. Produksjonsmiddel- F. industri Konsum.vareindustri a) I alt b) c) For For eksportmarkeme- hjemmarked a) I alt b) c) For For eksportmarkeme- hjemmarked A. I alt 2. Elektrisitetsproduksjon., B. Ved elektrisitetsverk knyttet til a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning 2 3. Gassproduksjon 000 rn Ì Jan.-april Sept Okt Nov Des Jan 40.4 Feb Mars April Mai 52.5 Juni 43.8 Juli 92.4 Aug Sept Okt 52.0 Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli _ Ved elektrisitetsverk på 000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk. 3 Januar-mars for elektrisitetsproduksjon.

17 *5 Nr 6. v. Industriproduksjon. A. Kull B. 4. Produksjon av visse varer.' Tonn. o. Jernmalm og titanjernstein Koppermaim og -konsentrat D. E. Molybdénglans Rutilkonsentrat F. Sinkmalm og blyerts Svovelkis , Jan Feb Mars April Mai Juni Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli De årlige tall til og med 949 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summa av cl svarende månedstall.

18 95. *6 V. Industriproduksjon. Rujern Ferrosilisium 2 beregnet 45 % basis Ô Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn. K. L. M. N. o. P. Andre ferrolegeringer4 Aluminium Kopper Nikkel Sink Svovel Jan.-april Jan Feb Mars 5 68 April Mai Juni Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb 3 96 Mars April 2 60 Mai Juni.. Juli Se note side *5. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 947 ikke medregnet.

19 *7 Nr. 6. V. Industriproduksjon. 4. Produksjon av visse varer, (forts.). Tonn. Q. R. S. T. U. V. Tobakk' Tremasse Cellulose, Koke- og a) Sement Kvelstoff' til salg, torr spiseb) e) Roykevåt a Sigaretter tobakk, skr beregnet beregnet sjokolade og snus 000 stk. 000 stk. Tonn ' Jan.-april Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai , Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des....., Jan Feb Mars April Mai Juni Juli... Aug.. Se note side *5. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 947 var tonn. 3 Alle månedstallene bygger på Tobakkbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2 s

20 95. *8 5. Bygg under arbeid. A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedog fabrikkninger i forretnings- Andre bygg Driftsbyg- Kontor- og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall VI. Byggevirksomhet. m2 3. des des. 947' 3. des mars 3. juli 30. sept. 3. des % íö jan 28. feb.' 3. mars 30. aprill 3. mail 30. juni 3. juli' 3. aug.' 30. sept 3. okt 30. nov.' 3. des jan 28. feb Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Grunnflate. 3 Foreløpige tall fra Boligdirektoratet A. Boligbygg a) Leiligheter Antall kvartal » kvartal 2. -»- 3. -» b) Rom i alt (inkl. kjøkken) i 6. Bygg tatt i bruk.. B. c) Golvflate til beboelse Verkstedsog fabrikkbygninger Golvflate Foreløpige tall fra Boligdirektoratet. 2 Grunnflate. C. Driftsbygninger i landbruket Grunnflate m D. Kontor- og forretningsbygg Golvflate E. zi Andre bygg Golvflate

21 *9 Nr. 6. A. VII. Innenlandsk handel. 7. Indeks for verdien av detaljom.setningen , 00. Riket i alt B. Landdistr. C. D. Forstadsstrok Bygder i alt E. Byer a ) ' b) Næ- c) Be- d)isenkram, I alt rings- og nykledfling sportsartikletelsesmidi.' og tekstilv. m. v. e) Diverse Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des , ' t Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i <(Bedriftstelling i Norge 936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 3 Korreksjon av beregningene. Se Stat. Meld. nr Tallene fra og med januar 950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere måneder.

22 95. *20 VIII. Utenrikshandel. 8. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. Innførsel B. Utførsel C. a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander ) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer a) I alt b) og halvf b. c) Kapitalgjenstander ) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer Innf.- overskott ' Jan.-april Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des. 95. Jan Feb Mars April Mai Juni ' * * Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Av dette erstatninger på 6,2 mill. kr. som ikke er fordelt på måneder.

23 *2 Nr. 6.,,... ' VIII. Utenrikshandel. 9. Indekstall. 949 = 00. A. Volumtall B. Pristall a) Innførsel b) Utforsel a)innførsel b) Utforsel 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip ) I alt 2) Ekskl. skip Sept 94 Okt 0 Nov 0 Des Jan 78 Feb 08 Mars 93 April 83 Mai 3 Juni 03 Juli 80 Aug 03 Sept 99 Okt - 9 Nov 93 Des Jan 8 Feb SO Mars 40 April 95 Mai 5 Juni 2 Juli 93 Aug 75 Sept 9 Okt 08 Nov 05 Des Jan. 26 Feb 9 Mars 6 April * *23 3 Fra januar 95 er utvalget for indeksberegningene utvidd og beregningsmåten noe endret. Prinsippene er uforandret og de gamle indeksserier med er derfor regnet om til 949 = 00. Redegjørelse for omleggingen vil bli gitt i Statistiske Meldinger nr. 5, 95. For de gamle beregninger se Stat. Med. nr. 2,

24 95. *22 A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm Ofotb. Mill. tonn-km IX. Samferdsel. B. Opplastede vogner ved bredt spori 000 stk 20. Jernbanene (Statsbanene). C. Utgifter ved jernbanedriften Persontrafikk i alt Mill. pers-km a) D. Inntekter ved jernbanedriften I alt b) Av dette ) 2) Gods- Persontrafikk trafikk 000 kr. E ' Jan... Feb... { 89.0 Mars.... April. { 22.3 Mai.... Juni. f 225. Juli 25 3 Aug. f * Sept } Okt. Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli. Aug. I Sept. Okt. f Nov Des f Jan 22 Feb Mars April Mai Juni I Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt. 2 Foreløpige tall. Omfatter bare perioden fra. juli mars Trafikkoppgavene gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske oppgaver også omfatter tyske militære transporter. 207

25 *23 Nr. 6. IX. Samferdsel. 2. Skipsfart. 22. Luftfart. A) Skip med last mellom Norge og utlandet A A. Ruteflygin g3 B. Tallet på, landinger, ' B) Fraktindeks a) kommet b) Chamber a) b) c) of Shipp. ) 2) Gåttl of UI( Kilometer Passasjerkilometer' P s Gods og I alt Norske * Turfrakt. fløyet tonn-tkm 6 ) I alt 000 netto reg.tonn. 948= a) Fornebu /Gardermoen 2) Av dette rutefly b) ) I alt Sola 2) Av dette rutefly I Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni ç, Juli Aug f Sept ::. Okt Nov f Des ( 950. Jan Feb Mars :: April Mai f Juni : Juli ( Aug ( Sept Okt ( Nov Des '; 95. Jan Feb Mars Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. 2 Foreløpige tall. 3 Utfort av Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Braathens South-American 66 Far East Airtransport A/S (SAFE). For DNL er tatt med selskapets trafikkinnsats (= 2/7) innen den skandinaviske samtrafikk på, Nordog Sør-Amerika (fra 7/ 9 946), i Europa (fra 8/ 4 948) og på rutene Skandinavia-Nairobi og Skandinavia-Teheran (fra juli 948). For Braathens SAFE er tatt med selskapets flyging på ruten Oslo-Hong Kong (fra 5/8 949). 4 Norske og utenlandske fly. For betalende passasjerer. Overvektig bagasje regnet med.

26 , 95. *24 A. Telegrammer B. a) Sendt b) ) Innenlands 2) Til Tl utlandet Ix. Samferdsel. 23. Telegrafverket. 24. Postverket. Mottatt fra utlandet Rikstelefon- C. sam- taler Stasjo-,ner. inn D.E. Drifts- ( Overter' I utgif- skott t A. Bokforte s end in- ger fra postkon - torene' B. Inntekter C. D. 000 stk. 000 kr. 000 stk. 000 kr. Drifts- I utgif- Overter' skott Jan. april Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April. Mai..... Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des : ± ± \ ', : ± : ± W ± ± Jan Feb Mars April Mai Juni Juli ± ± Th Omfatter ikke girosendinger. 2 Inklusive renter av statens kapital. 3 For telegrafverket januar februar.

27 *25 Nr. 6. IX. Samferdsel. 25. Reiseliv Innreiste utlendinger A. Kommet med: B. C. Av disse: a) b) c) Bil ete. d) e) Flytende Sven- Dan- Finner Briter Franskameri- b) c) d) e) f) Nord- Jern- Båt I alt a) lande- Fly bane veien hot. sker sker menn kanere ' Tan Feb VIars A.pri Nlai Juni Juli Nug sept kt Kov Des IrJoppgj. mnd Ian Feb Jars , 829 pril dal ; 2 49 [uni ruli ug lept )kt ! 058 T-ov )es ran reb Jars pril lai... -uni..... Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 2 Reisende med fly til Fornebu og Gardermoen (2 038) er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 3 Reisende med fly til Fornebu og med flytende hoteller er ikke spesifisert på nasjonaliteter eller måneder. Svensker og dansker kommet med fly til Fornebu er ikke tatt med.

28 95. *26 X. Penger og kreditt. 26. Norges Bank.' Mill. kr. A. Pst. B. Diskonto Gullbeholdning2 C. Kortstige til- ik godehav. i utl2 D. Clearing.- tilgodehavende E Ṙentebærende verdipapirer a ) Erstatflinger for krigsforlis Utenlandske b) Norske F. G. Utlån og diskontering Okkupasjonskonto (netto) 3 H. Sedler i omlop 4 I., It, i's" Inn' skott K / / _ / % / / Mai.. 2Y Juni.. 2% Juli.. 2% Aug. 2% ( Sept.. 2y, :.: Okt... 2 / ] Nov.. 2/ Des. 2/ ( 950. Jan ( Feb.. 2/ ( Mars. 2/ ( 3 April. 2/ ( 3 Mai. 2/ ( 3 juni.. 2 / ( 3 Juli. 2/ ( 3 Aug... 2/, : 3 Sept.. 2 / Okt.. 2/ J3 Nov. 2', Des... 2/ , 95. Jan... 2/ Feb.. 2/ ( Mars. 2/ t April. 2/ t Mai Juni Juli Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Under okkupasjonen ble gull- og valutabeholdningen administrert av Norges Bank i London og av staten. Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. Forskott til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskott og clearingtilgodehavender og avbetalinger av staten. 4 Skillemyntsedler ikke medregnet.

29 *27 Nr. 6. X. Penger og kreditt. L. Clearinggjeld M. Gjeld til utenlandske banker a) 26. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. N. Folioinnskott2 I alt3 b) Staten c) d) ) 2) 3) 4) Statsveksler på Andre offentlige spare- 5) Andre Aksje- og,,..?5u-- Separatkto. ERP. I alte 'ringskto. utenl. statskti. kti.4 banker 4 hender e) Andre _ Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov.. Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Tyske foliomidler ikke tatt med. 3 Stemmer ikke alltid med summen av de enkelte konti på grunn av avrundinger. 4 Til og med 945 er «Andre offentlige konti» tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Aksje- og sparebanker» til og med 940.

30 95. *28 X. Penger og kreditt. 27. Bankklarer. i Oslo i) Andre aktivaposter Omsetrung" Mill. kr. 28. Postgiro A. B. Mill. kr. Kontoeiernes tilgodehavende Omsetning' a)kassebeh. (inkl. postgiro og utenl. sedler mt. b) Innestående i Norges Bank c) Fordr. ph innenlandske banker 29. Private aksjebanker. 2, 3Mill. kr. A. Aktiva d) e) f) g) Statsveksler Ihendehaverobl og aksjer Pantūi.,,iiga. s joner Andre utlån a, $;,3 ` rcl,4 å, 2.,. = --:i c 4 -P' i) I alt,4 -c 4), '" if <', P,,I,-, Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 95. Jan. Feb. Mars April Mai Juni 250 _ ' i Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 2 Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 3 Månedstallene gjelder for rapporterende aksjebanker som tilsammen forvalter ca. 98 % av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. 4 Til og med september 949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og bro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes fordringer på utlandet (inklusive rembursf ordringer.)

31 *29 Nr. 6. X. Penger og kreditt. 29. Private aksjebanker (forts.). Mill. kr. B. Kassakreditt C. Passiva a) b) a) b) e) d) e) f) g) h) i) j) k) Aksje- Folio- I reg- Kredi- Lån, Post- Le- Av det- Be- Ut- kap., og ter- Inn- ning torer i redisadv ' te gjeld Andre vilget nyttet fonds min- skott med in- utenl. 'Tritesj ekker rem- passiva- I alt til ut-. innskott banker aksepter inkass - ' burser poster landet' pa tid nenl. mynt ringer, m. m Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept ' Okt Nov Des Jan Feb Hars * * April Mai... Juni. Til og med september 949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og bro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.) 2 Av dette riksinnskott 33 mill.

32 95. *30 X. Penger og kreditt. 30. Sparebanker.' Mill. kr. A. a) Kas- b) C) sebeh. (inkl. Inne- Fordr. postgiro stående utenl. innensedler Norges landske og myn- Bank banker ter) d) Fordr. på utenlandske banker e) Aktiva f) Statsveksler Ihendehaverobl. og aksjer g) Pantobi. h) Andre utlån i) i) alt B. Kassekreditt a) b) Andre aktivaposter Bevilget Utnyttet Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni I ' i Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ca. 78% ari sparebankenes samlede forvaltningskapital.

33 *3 Nr. 6. X. Penger og kreditt. 30. Sparebanker (forts.). Mill. kr. C. Passiva A. a) Egne fond c) b) Folioog termininnskott Innskott på tid d) I regning med innenl. banker e) Egne lån og rediskonteringer f) Andre passivaposter I alt 3. Private aksjebanker og sparebanker'.. Mill. kr. Innskott B. Utlån ekskl. pantelån C. Statsveksler, ihendehaverobl. og aksjer D. I kasse og i Norges Bank )29 )32 )37 )38 )39 )40 )42 )44 )45 )46 ) 'b ars pril ai iii ug. ;pt kt ov es In 'b ars pril ai iii ug pt kt. ov es. Lfl 3. ars pril ai mi , ' , * Månedstallene er beregnede tall for alle banker. 2 Av dette riksinnskott 08 mill. 3 Av dette ksinnskott 500 mill. kr.

34 95.,, *32 X. Penger og kreditt. A. a) Kontantbeholdn. og sjekker b) Beholdn. av egne hendeh.- obligasj c) indre verdipapirer Aktiva d) Til gode i statskassen 32. Statsbankerl e) f) Til gode i Norges Bank og Utlån' aksje- og spareb. Mill kr. B. Passiva a) b) c) Aksjekapital og fonds Thendeh.- obligasj.- gjeld Gjeld til statskassen d) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker des sept des mars juni sept ' des , mars juni sept , des Kredittforeninger o.. p34. Statsb. og kredittfor. i alt. A. Aktiva B. Passiva b) c) d) e) a) b)- Kontant- Beholdn. Til gode i Andre beholdn. av egne Norges Aksjekapital obligasj.- Thendeh.- verdipapirer Utlån og sjek- ihendeh.- Bank og ker obligasj. aksje- og og fonds gjeld spareb. c) Gjeld a) til Norges Bank Utlå',n3 Mill. kr.imill. kr. b) og aksjeog sparebanker Ihendeh.- obligasj. gjeld des juni sept des mars juni sept des mars juni sept Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i «Statistiske Meddelelser» nr Foreløpige tall. 3 Av dette ennå ikke utbetalte lån i statsbankene: pr. 3. des. 947 ca. mill. kr., pr. 3. des. 948 ca..7 mill. kr., pr. 3. des. 949 ca. 50 mill. kr., pr. 3. mars 950 ca. 54 mill. kr., pr. 30. juni 950 ca mill. kr. og pr. 30. sept. 950 ca. 38 mill. kr.

35 *33 Nr. 6. X. Penger og kreditt. A. B. Total-, 35. Aksjeindeks' C. D. E. Banker F. Skipsfart Hvalfangst Forsikring A. Kurs' B. Oyeblikkølig rente 6 A. 37. Omsetning av verdipapirer 9 I alt B. Av dette på Oslo Bors a) Aksjer b) Obligasjoner Obligasoner Ernisoner av aksjer Jan... Feb.... Mars. April. Mai Juni.. Juli.... Aug. Sept. Okt... Nov. Des Jan Feb. Mars. April... Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 95. Jan Feb Mars... April.... Mai Juni... Kjøperkurs i pst. av aksjenes pålydende Pst. Mill. kr. Mill. kr, 82.9' S S ' LC Se S. M. 932, nr. 2 og 3, side Omfatter også transport, handel m. v. 3 Desember måned 4 I S. M. 950, nr., side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen om fatter. 5 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra. juni 940. Mulig kurs gevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning.. halvår: 02.; 2. halvår: halvår 3.43; 2. halvår: Ved meglere og ved banker med fondsavdeling. 3

36 95. *34 A. I alle aksjeselskaper B. I nye aksjeselskaper a) I alt b) Av dette 2) Handel X. Penger og kreditt. 39. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper. 000 kr. 3) Industri 4) Byggevirksomhet" C. I eldre aksjeselskaper a) b) Av dette ) Skipsfart I alt ) 2) 3) Skipsfart Handel Industri 4) B yggevirksomhet' Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept , Okt \ ov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. 985 I Nov Des ' Omfatter også drift av bygårder * g

37 *35 Nr. 6. X. Penger og kreditt. 40. Betalingsforhold 4. Valutakurser på Oslo Bors3 A. B. Apnede C. Avholdte D. Åpnede akkordfor- utleggsfor- Vekkonkurser handlinger retninger' sels- * Lon- ; New Stock- liefdon Par's York holm benh. a) b) a) b) a) b) tepsrteor-2 kr. pr. Kr,. kr. pr. pr. kr. pr. Byg- -, Byer Byg- -R Byg- kr.pr.e 00 $ der der j'yer der Pst. Ires. sv. kr. d. kr Mai f 302 Juni t Juli Aug ri 89 Sept J Okt Nov i l 394 Des J Jan Feb Mars _J April II Mai M 47 Juni Juli Aug Sept 3 9,! I Okt ! Nov l 50 Des ' 95. Jan Feb j Mars j April II Mai tr.. Juni »,, li Juli - - Etter tidsskriftet «Creditreforrn» ' , Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. 3 Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 948:, 949: 8, 950: 7.

38 95 *36 A. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr. 200 XI. Offentlige finanser. 42. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 000 kr. B. Tilleggsskatt på formue (Ekstraord. formuesskatt) Kap. nr C. Skatt på inngangs_ penger Kap. nr D. Kap. nr E. Særskilt skatt på inntektsstigning Arveavgift Kap. nr F. Motorvsloigait',..t. Kap. nr G. Tollinntekter Kap. nr. 20 H. Laste- og :, - avgifter ir Kap. nr. 202 I. Overskott av A/S Vinmono - polets drift Kap. nr. 203 Etter statsregnskapet Bey. budsj Forel. tall'. Juli juni Juli april Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai.... Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap. 20 og 202 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter.

39 *37 Nr. 6. XI. Offentlige finanser. Etter statsregnskapet K. Brenne- vinsoms.- avgift Kap. nr Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.poster. (forts.). 000 kr. L. M. N. O. P. Q. Omsetn.avg. R. S. T. Brenne- Sjokolade- og Tobakk- av alko- Omsetn.- Midlert. Skjenkeavgifvirkn avgift sukker- stempel- holfrie avgift av omsetn.- vinstil- ø'- avgift vare- avgift varer og varer kriseavgift drikke- visse avg. til fruktvin formal Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Fyrstikkavgift Kap. nr Bev. budsj Forel. tall' Juli juni Juli april Juli Aug Sept Okt Nov Des. Jan Feb Mars April Mai.... Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des.. Jan..... Feb Mars April Mai Se note foregående side.

40 95. *38 Etter site'sregnskapet U. V. W. X. Krisetil- Krisetilleggsavg. Krisetilleggsavg. på toavgifter leggsavg. Vei- på brennevin og på, ol vin bakks- varer Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. 206 og XI. Offentlige finanser. 42. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp.' (forts.). 000 kr Bev. budsj Forel. tall' Juli juni Juli aprip Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Y. Renter av statens kontantbeh. og utestående fordr. Kap. nr Z. A Z. A.A. B.B. C.C. Avdrag Stats- Post- Telegrafpå utestående Sum banene, overskottskott' verket, over- verket, overskott' fordr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr ± }± J ± Juli Aug Sept Okt Nov ± Des Jan ± Feb Mars April... İ 7 557f Mai : : Se note to sider lenger fram. 2 Fra og med 932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 For Statsbanene juli feb. For Telegrafverket juli feb.

41 *39 Nr. 6. XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri.' Kroner A. B. Malm- og C. metallutvinning Total 938' ' a) I alt I alt Av dette: b) Gruveog hyttedrift H. Div. bedrifter Papirindustri c) Elektro- met.- industri D. Nærings- og nytelsesmiddelindustri I. J. Lær- og gummi- Kjemisk og elekvareindustri trokj. industri a) Av a) dette: I alt L F. Bekledningsindustri Av dette: Av dette: b) Skotøyindustri M. Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering kvartal. I alt E. a) Av dette: Jordog a) stein- industri Av dette: a) Tekstilindustri b) Herm.etikkindustri kvartal » kvartal 3, » » kvartal 2.» 3.» G. Treindustri b) Sag- bruk og hovlerier kvartal » kvartal kvartal » » I alt b ) Gummivareindustri Av dette: b) Elektrokj em.,industri c) Bryggerier og mineralvannfabrikker K. Olje- og a) fettindustri I alt I alt L. Jern- og metallindustri b) Mek. verksteder d

42 95. I..,,.,, O * ' : kvartal 4.» kvartal 2. 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» E. F XII. Lønninger og priser. 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri.' Kroner A. B. Total Treindustri Tekstilindustri Trikotasjeindustri a) C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri I alt G. H. Papirindustri e) Tob a kksfabrikker b) c) Bryggerier og Hermetikkindustri ralv.- mine- fabr Av dette: d) Malmog me tallutv. Sjokoladefabr. 939' kvartal » kvartal » kvartal 2.» 3.» , a) I alt Av dette: b) Gummivareindustri J Lær- og gummivareindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri D. Bekledningsindustri a) Av dette: b) c) I alt Kon- Skotoyfeksi.- industri industri K Olje- og fettindustri L Jern- og metallindustri M Div. bedrifter Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Arstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering.

43 *4 Nr. 6.,,. d XII. Lønninger og priser. 45. Gjennomsnittlig timefortjeneste' i håndverk og i entreprenorvirks. 2 Kroner Håndverk, fagarbeidere, menn C. A. Entreprefer- a) b) Polygrafisk e) Bygningsfagene d) e) virk- somh. industri 3 Bakerog konter og Slak- ) Av ) Av dette: (fagarb. og Total dette: 2) Byggog tom- Maler- Murerleggerditorfagemaker- pølse- 3) 4) 5) Ror- I alt 2) Bok- I alt hjelpetrykkeriefagemerfagefagefagefagearbeidere) 938' kvartal 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» B L Håndverk, hjelpearbeidere, menn I kvartal 4.» kvartal » kvartal 2.» 3.» , Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi.snitt av kvartalstallene. 3 Flere arbeidere i denne gruppe - særlig i avistrykkerier - har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennomsnittsfortjenesten pr. faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på, normal tid kvartal. Papirvareindustri er fra. kvartal 949 overført fra håndverk til industri.

44 95. *42 XII. Lønninger og priser. A. Total B. Animalske næringsmidler C. Vegetabilske næringsmidler D. Vegetabilske nytelsesmidler 46. Engrosprisindeks E. F. G. H. I. Jern og Fôrstoffer og og og jern- leirvarer Brensel metaller Stein-, gjødning oljer og metallvarer o.. Trevarer K. Tremasse, cellulose og papir L. Tekstilvarer Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des , Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 95. Jan. Feb. Mars April Mai , Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

45 *43 Nr. 6. /4,,.. 0 M. N. Huder, Gummilær og produkskotøy ter o. Kjemiske og tekniske varer XII. Lønninger og priser. 46. Engrosprisindeks (forts.) P. Jordbruksvarer Q. a) I alt b) Animalske c) Vegetabilske R. Kolonialvarer Fôrstoffer og gjødning S. Industrivarer a) I alt b) Råvarer og halvfabrikata c) Helfabrikata Jan Feb Mars 78.7 April 80.5 Mai 80.0 Juni 78.3 Juli 78.3 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

46 95. * Jan Feb Mars. April. Mai. Juni... Juli. Aug... Sept. Okt Nov. Des 950 Jan Feb Mars. April Mai Juni. Juli. Aug.. Sept. Okt Nov. Des. 95 Jan Feb.. Mars April Mai. XII. Lønninger og priser. 47. Indekstall for levekostnader for arb.familier i byer og industristeder. 949=00. A. Total B. Matvarer a) b) a) b) c) d) e) f) Med fag- Uten fag- Kjott og Fisk og Mjølk, Poteter g) h) forenings- kontingent kontingent varer varer og egg forenings- I alt kjøtt- Flesk fiske- smør, ost gronns. Mjol, Blvd og frukt og gryn andre boer In. v. bakervarer De gamle indeksrekker med 938 = 00 er omregnet med 949 = 00. Fra og med januar 950 bygger beregningene på det gjennomsnittsforbruket som ble konstatert ved husholdningsregnskapsundersokelsen i 947/48 med unntak av at forbruket av fett, sukker, mjølk og note er fort à jour. Husholdningsundersøkelsen i 947/48 omfattet 452 arbeiderfamilier i byer og industristeder. Disse familiers gjennomsnittsstørrelse var 3.6 personer og gjennomsnittsinntekten kr Til og med 949 bygde beregningene på forbruket hos en gjennomsnittsarbeiderfamilie på 4.46 personer - konstatere ved en husholdningsregnskapsundersokelse i 927/28 blant 35 arbeiderfamilier i byer.

47 *45 Nr. 6. XII. Lønninger og priser. 47. Indekstall for levekostnader for arbiam. i byer og industristeder forts = 00. B. Matvarer C. Bekledfling i) Kolonial- varer i) Annet Drikkeog tobakk D. Lys og brensel E. a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet F. Husleie G. Andre utgifter a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent [ [ [ [ [ [ [ [ [ [ [ _ Ian Feb riars kpril dal funi rub k-u.g ;ept )kt rov )es Ian Feb dars k-pril Vlai runi Fuli k.ug >B3t )kt q.ov )es Fan Feb dars kpril dai

48 95. *46 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt mellomstek høyrygg bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek.. -» >> bryst spekalv, stek med knoke forpart Sauekjøtt, ferskt, stek >> bog» bryst - salt, norsk forpart.. -»» lår Hvalkjøtt Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Kjøttpølser, rå - kokte og røykte Kjøttpudding Lungemos Blodpølse Hermetiske kjøttkaker Servelatpølse Okserull Spekepølse, fårepølse stabburspølse Leverpostei (i løs vekt) Skinkestek Flesk, ferskt, norsk sideflesk - saltet,» Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat Stor sei,»»»» Flyndre,»»»» Hvitting,»»» Makrell,»»»» Tilført fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat Hyse,»»»»» med hode, uten innmat Stor sei, uten hode og innmat Flyndre, med hode, uten innmat Stor kveite, oppskåret Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet >> seifilet Sprengt torskefilet, med ørebein XII. Lønninger og priser. kg 9/0 boks hg kg 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industristeder.') Mengdeenhet Gjennomsnitt Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Ore Stigning fra 949 til april 95 Pst., I , , i Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hvert sted.

49 *47 Nr. 6. XII. Lønninger og priser. Gjennomsnitt Mengdeenhet 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) 949 Nov Des. Jan. Feb. Mars April Ore Stigning fra 949 til april 95 Pst. Sprengt, hodeløs, flekket torsk. Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Røykt hyse uten hode og innmat -»- med hode, uten innm. Klippfisk fra Møre Tørrfisk Lutefisk Fersk sild (ikke småsild) Saltet feitsild fra tønne Varmrøykt sild Fiskeboller, prima av norsk type.. boks Fiskepudding kgs Sardiner i olje, norsk i4boks Gaffelbiter /6» Krabbe, naturell /4 5 kg Mjølk, nysilt, (i løst mål, butikksalg) -» på flasker -- skummet Kremfløte, 35 % Fløte, 0% Fløte, 20 0/, Kondensert mjølk, norsk, usukret. iboks Smør, meierismør, Kløvermerket. kg - fjellsmør Margarin Kunstsmult Matolje, i løs vekt, uten flaske 200 g Ost, norsk sveitser Normannaost, helfeit F 45 Ost, gaudaost, halvfeit H nøkkelost, halvfeit H geitmysost, B.G. 28 Fløtemysost, halvfeit H. 20 Mager mysost Pultost, gjæret, fast type Egg, beste kvalitet Rundstekt husholdningsbrød Hveteloff, vannloff Kneipbrød Grovbrød Vørterkake Kavringer, sukkerkavringer kg Wienerbrød stk. Flatbrød, Ideal pk. 450 g Potetmjøl, superior eller liknende kg Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk ' '64 '64 "64 " ' ± Gj.snitt for Oslo, Fredrikstad, Moss og Molde. 2 Gj.snitt for Drøbak, Lillestrøm, Lillehammer, Raufoss, Grimstad, Haugesund, Stavanger og Bergen '

50 95. * 48 XII. Lønninger og priser Stigning Mengdeenhet Gjen- fra 949 Nov. nom- snitt Des. Jan. Feb. Mars April til april Havremjøl, norsk finsiktet Kg Semulegryn (av hvete)» Byggryn, hele, norsk formaling..» Havregryn, norske pressede» Risengryn, prima» ± 0.9 'Makaroni pr. pakke A, V, kg /4 kg Poteter, norske 3 kg Kålrot kg Hodekål» Blomkål» 223 Agurker (slangeagurker) Gulrotter» 382» Sellerirøtter» Tomater» 495 Løk (alm. matlek)» Rabarbra» 68 Tomatpuré vi boks Spinat V4boks Bonner, brune kg Erter, gule - grønne» 2» Bær, tyttebær» blåbær» bringebær» 50 - jordbær» Bananer» Appelsiner» Epler, friske, norske Gravenstein, 3.7. sortering Epler, tørkede» 265» Plommer, Californiske, stk.» ± 4.5 Rosiner, Sultana» Aprikoser, Californiske ex choice» Hermetiske pærer, norske 9/, boks - plommer Syltetoy, eple» 345 /, gl g Kamferdrops i løs vekt 00 g Sirup Kg Farin» Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade» nr. 3» Kakao, norsk (pr. pakke h kg)..» Te, Ceylon Kaffe, brent» 956» Salt, kjøkkensalt» Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, Pilsnerøl ikke på kafé) '/2 fl. 06 -»- Landsøl -»- Selters -0- Brus -»-» 75» 59» 37» Detaljpr. i gj.snitt for en del byer og industrist. (forts.). Ore I Pst

51 *49 Nr: 6. Mengdeenhet C. Bekledningsartikler og skotoy. Dress-stoff av kamgarn, norsk, vekt ca. 550 g, 40 cm bredt. streichgarn, vekt ca. 550g, 40 cm. bredt.... Helullent norsk kåpetøy av streichgarn, vekt 600 g, 40 cm bredt... Kjoletøy av kamgarn, norsk, vekt ca. 280 g, 40 cm bredt Kjoletøy av streichgarn, vekt ca. 280 g, 40 cm bredt Cellull kjoletøyer (vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 g Cellull kjoletøyer (vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 0 g Blåtøy, norsk, mønstret, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 00 g Bleikt lerret, norsk, ca.40 cm bredt, vekt ca. 240 g Ubleikt lerret, norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 g Stvut, 70 cm bredt, vekt ca. 00 g. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 80 g Kjøkkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm bredt Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg.... stk. Ullgarn, kamgarn, farget kg - streichgarn, farget Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca 550 grams vare, utstyr B stk. Dress (konfeksjon) av streichgarn, utstyr C Kjole (konfeksjon) av kamgarn utstyr B Kjole (konfeksjon) av streichgrarn, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy, ikke poplin) Overall, dobbelt søm, norsk.. Kjeledress av dongery, norsk, dobbelt som XII. Lønninger og priser. 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Gjennomsnitt Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Ore Stigning fra 949 til april 95 B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjørt 00 kg Koks importert, tilkjørt (under 5 hl) hl Granved, hel, 60 cm lang tilkjørt... m.favn - kappet tilkjort Bjørkeved, hel, 60 cm lang tilkjørt - kappet tilkjørt ' Pst : ±

52 9 5. *50 Herrefrakk av lett oljetøy av tykt oljetøy Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk. Mansjettskjorte, kulort med 2 snipper Herretroye av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 Herrebenklær av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 Herretroye av kardegarn, 00 % ull nr. 50 Herrebenkleer av kardegarn, 00 % ull, nr. 50 Herretroye, trikotasje av makko.. Herrebenklær, trikotasje av makko Guttetroye av bomull, nr. 6 Guttebenklær av bomull nr. 6 Dametroye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenkleer av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, midd. kval., fasongstr. norsk, nr. 9 /2... Damestrømper av kamgarn, fasongstr., nr. 9/4 Damestrømper av kardegarn, fasongstr., nr. 934 Herresokker av kamgarn av kardegarn Barnestrømper av kamgarn, nr. 6 av kardegarn, 00 % ull, nr. 6 Alminnelig blot herrehatt (hårhatt) Herrefettlærstøvler, plugget Bokskalv sko, svarte, alm. snore, herre, nr. 42 Bokskalv sko, svarte, alm. snore, dame, nr. 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske Damekalosjer, alm. svarte, norske Halvsåling og flikking av herresko Halvsåling og flikking av damesko.. XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet stk. par I stk. I par stk. par stk. par stk. par stk. par stk. par» 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Stigning Gjennom- Nov. Dee. Jan. Feb. Mars April til april fra 949 snitt 95 Ore Pst ! 2932J J 22 J 206J J J 2 44J i D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel 85 cm x 75 cm stk. Kassedivan, prima kvalitet, dobbelt 85 cm x 75 cm» Jernspiralseng uten madrass Enkelt spisestuem.obl. i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler) ,

53 *5 Nr. 6. XII. Lønninger og priser. Salongbord i bjørk eller eik, 0 cm X 55 cm Bokreol i bjørk eller eik, 0 cm x 90 cm Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 cm X 60 cm, med skuff Budalstol, umalt, uten arm Taburett, umalt Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang. Inoksydert gryte, 28 cm i diameter. Støpt emaljert gryte ca. 5 Jøtul jernpanne (stekep.) 230 mm. Galvanisert bate, 2", alm. tykkelse - koksboks nr. 7 - vaskekjele, 34 cm Norsk aluminium kasserolle, m. ører tykkb. nr. 777, 22 cm, 5. Ill lokk Norsk aluminium kaffekjele, tykkb nr. 720, 8 cm, 2.4 Husholdningsvekt, Annonsen, 0 kg Brødboks m. skyvelokk, Aanonsen Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt blad, Annonsen Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Annonsen Spiseskjeer, rustfritt stål - sølvplett, 20 g - sølvplett, 40 g Alm. glatte hvite steintoytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte hvite steintoykopper Alm. ølglass uten stett, 2 dl Vrimaskin, Acmé Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 6, med skaft Kongsberghammer nr. /2 Elektrisk komfyr, Rex, type B.S. 3 - bordkomfyr, Rex, nr strykejern, Rex, 350 watt.. Elektriske lamper, 25 w, klar pære.. Skurebørste av hvit fiber, Jordan, nr. 37 Grønnsåpe Soda Lut Hårklipping, herre - dame Kinematografbillett, alm. plass Innenbys trikkebillett Mengdeenhet stk.»»»»»» dusin»»»» stk.»» kg 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Gjennomsnitt Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Ore Stigning fra 949 til april 95 Pst

54 , XII. Lønninger og priser. 49. Jordbrukets prisindeks.' 50. Produsentpriser ved 6 av landets større byer. 2 A. Jordbruksprodukter B. a) I alt b) Planteprodukter c) Husdyr produkter A. Havre IB. Høy C. Poteter D. Egg E. Driftsåret. april-3. mars 938/39 = 00 Kr. pr. 00 kg Kr. pr. kg F. Produk - sjonsmidler Oksekjøtt Sauekjøtt G. Flesk Jan.... Feb..... Mars... April.. Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan * Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Jan Feb Feb Mars Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli Aug Aug Sept Sept Okt Okt Nov Nov Des Des, Jan Jan Feb Feb Mars Mars April April Mai Mai Juni. Juni Juli Juli August. Aug... Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai. 3 Foreløpige tall.

55 *5 3 Nr. 6 XII. Lønninger og priser. A. Murgård i by 5. Indekstall for byggekostnader.' Oktober 940 = 00. B. Tomaimsbolig i tre C. Våningshus på landsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre 94. mars mars sept sept mars mars sept sept man; mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar 932 = 00 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong B. C. Prisindeks Prisindeks b) for bygge- for handelsstål Tomanns- fra lager artikler bolig av tre i Aker Desember 938 = Jan April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des A. Totale byggekostnader Januar 922 = 00 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) C. Våningshus på landsbygda Tomannsbolig av tre i Aker B. C. Prisindeks for byggeartikler 52. A/S Stormbulls indekser. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 938 = Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

56 95. *54 A. H. Omsetn. a v sj okolade- og sukkervarer' Mineralvann B. a) Alkoholfritt b) Alkoholsvakti Øl c) Middels alkoholstyrke d) Alkoholsterktl 54. Drukkenskapsforseelser.' C. Byer a) b) I alt XIII. Ymse. 53. Forbruk av visse nytelsesmidler. 000 liter Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb * 447 Mars April A. I alt B. Bygder i alt Oslo C. Vin D. e) Byer uten brennevinsomsetn. Brennevin og sprit' c) Øvrige byer E. Samlet alkoholforbruk 00 % F. Forbrukernes utg. til alkoholholdige drikkevarer' G. Omsetn. av tobakksvarer' Mill. kr. d) Byer med brennevinsomsetning I) I alt 2)Eksk.0slo : , kvartal » » » kvartal » » » kvartal ». Måneds- og kvartalstallene er foreløpige. 2 Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgayer og svarer til salg fra fabrikk i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser. 3 Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver og svarer til fabrikkenes produksjon i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser.

57 *55 Nr. 6. A. KulP B. C. D. Koks og sinders2 Bensins Bren- i oifeṟ 3 XIII. Ymse. 55. Beholdningsoppgaver for visse varer.' E. F. Ull' (vasket vekt) og tops G. 000 tonn Tonn H. I. K. Linoljesi Bomull' Ullgam' Bomu usgarn5 Metervarer, klær og utstyrsvarer" L. Huder 2g 7 "'nu' M. Skotøy" a) Lær og skinn b) Gummi Mill. merker' Tonn 000 par Des. 946 Des. 947 Des. 948 Des. 949 Des Jan..... Feb.. Mars.. April. Mai Juni... Juli. Aug.. Sept Okt... Nov.. Des 95. Jan Feb.... Mars. April.. Mai Juni Jan Feb Mars April Mai Juni Ç.. Juli Aug Sept Okt Nov Des r : ( ! * * : Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av måneden. 2 Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. 3 Importørenes beholdninger. Oljemøllenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. 6 Totale beholdninger i industri og handel. 7 Hos garverier og hudgrossister. 8 Totale beholdninger i industri og handel. 9 Til belysning av begrepet «merkeverdi» kan opplyses at det for den totale tekstilomsetning i 947 ble innlevert rasjoneringslegitimasjoner til en verdi av 75 mill. merker. I 948 var tallet 373 mill. merker. 3. januar 947. Omfatter bare rasjonerte varer. Ny merkeverdi på de enkelte varer lagt til grunn. Merkeverdien for desember 949 etter ny utregningsmåte blir 70.,-,, o7

58 95. *56 A. Engrosprisindeks Sysselsettingsindeks, industri, 2 B. Arbeidslose fagf.- medl. C. Produksj.indeks a) Effektiv rente på statsobligasjoner" Industria b) Animalsk jordbr.- produksjons D. XIV. Utland. Detaljomsetn.- indeks 56. Danmark E. F. G. H. Innførsel Utførsel' Seddelomløp' 935 = pers Mill kr. Pst ;7: , S * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept, Okt Nov Des Jan Feb * Mars April , I. Levekostnadsindeks7 J K. Gj.sn. timefortjeneste' Ore , ' t Basert på, utførte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o.., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måned. 3/2 % uoppsigelige statsobligasjoner. 7 Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel

59 ' *57 Nr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 95. Jan. Feb. Mars April A. Sysselsettingsindeks, industri' 937 = pers. C. B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer Pro- duksj.- indeks, industrie D. E. a) I alt XIV. Utland. Utførsel b) Papirmasse 57. Sverige c) Papir og papp F. Volumindeks G. a) Innførsel b) Utførsel Seddel; mi " H. Effektiv rente, stats _ Innførsel obligasjonere I., J. Engros- Levepris_ kostindekse nadsindeks 7 I 937 = 00 Mill. kr. 000 tonn. 948 = 00 Mill. kr. Pst. 935 = i ' ' " , ; ' , , } , I i , J J J I l J J ' ' J I J J J J Ï } J J * *36 * j J * * Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass, elektrisitets- og vannverk. 2 Sveriges Industri förbunds månedsindeks knyttet til Kommerskollegiums årsindeks. Korrigert for sesongsvingninger og varierende antall arbeidsdager i måneden. 3 Tørr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor.

60 95. * Jan Feb Mars.... April.... Mai Juni..... Juli Aug.... Sept... Okt... NOV... Des Jan Feb.... Mars.. April... Mai..... Juni..... Juli.. Aug... Sept... Okt. Nov.. Des Jan Feb.... Mars.... April.... stri'.' 937 = 00 B. A. Syssel- set- ' indeks, tings- Arbeidsløyse 000 pers. C ṗro_ duk- sjons- ininddus elsr,j5 937 = 00 XIV. Utland. 58. Storbritannia og Nord-Irland D. Produksjon av a) Stål 000 tonn b) Kull' Mill. tonn E. F. foinrsne-5 G. fourl 5 H. Volumindeks a) b) rente, statsobl.' Innførsel' Utførsel I. Detaljomset- indeks' Seddelo in P J. Effek- 947 = 00 Alill. 938 = 00 Mill. Pst ' I , " * Z f (X ] ( ] ( i I e } ( , ' " j ] ç ( " J j f ', ] " J ] j k * i ( * z * J J ,' " : } z J J W 39. i Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. 3 Inklusive bygge- og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. 7 2 /a % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Ny indeks. Juni 948 = 00. Til og med juni 948 bare arbeidsloysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli-desember. 0 5 uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker. Ny indeks. 947 = 00.

61 *59 Nr. 6..,, Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 95. Jan. Feb. Mars April XIV. Utland. 58. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) 59. Vest-Tyskland. 60. Belgia A. B. C. D. E. A. B. C. EngrospHs_ Lev kosl- Le" Ti fortjeselsetritings- beids- Ar- Produksjon av duk-.,; Leve- Ar- Pro- Produksjon av kost- dukindeks nads-.. indeks nestei indéks, loyse ) b) indeks, 8, a nadsbeids- Stål Kull indeks7 loyse.joen'..s;'. a) b) industri industri industri.s'i Stål Kull jun = 00 = 00 Pence pers. = tonn = 00 pers. = tonn e ' I, ' , g e , _ , ( , 787, Ç S :.: i f ] f ( ', ( ' ( *2 0( I industri, gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. 2 Ny indeks. 7 juni 947 = 00. Gjennomsnitt jan. mai: 32, gjennomsnitt juni des.: 0. 3 Oktober. 4 Juli. 5 Gjennomsnitt av juni-, september- og desember-tallene. 6 Mars-desember. Serien gjelder bare Bizone. 8 Fra og med 945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 945 var arbeidsloysetrygden frivillig.

62 ' 95. * Jan.. Feb.. Mars... April... Mai.... Juni. Juli.... Aug... Sept... Okt... Nov.. Des Jan Feb. Mars April Mai. Juni.... Juli.... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan Feb Mars.. April. D. E. F. XIV. Utland. 60. Belgia (forts.). 6. Frankrike. G. Detaljomsetflingsindeks Innførsell Utforsell SeddelmlØP2 H. Effektiv rente, s stats-ob. s = 00 Milliarder f es. Pst. I = 00 J. Engros Detaljpris- prisindekmeks cl. 937 = 00 A. Sysselsettingsindeks, industri 937 = 00 B. O. Pro- Arduk- beidssjonsindeks oyse 4 industri5 000 pers. D. Produksjon av a) ou. 04, i b), -7- li,...lull 937 = tonn , *865 * \ * *802 * *796 * * * Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april Inklusive Luxemburg. 3 4 % statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. 5 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 Seddelmengden delvis innbyttet og sperret. November-desember. 8 Januar-august.

63 *6 Nr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 95. Jan. Feb. Mars April E. F. XIV. Utland. 6. Frankrike (forts.). 62. Sambandsstatene. G. Volumindeks H. a) Innførsel b) Utførsel Milliarder fres. 938 = 00 Innforsel' Utforsel Seddelomløp. J. I. Effekti: rente, statsobi.' Engros-.Pris" indeks K. Detalj-. pris- 5 mdeks L. Gi.m. timelønnssatser, industri VIiliard. fres. Pst Fres.... oysselsettings- B. indeks. industri Arbeidsløyse N7 = pers. C. Produksjonsindeks industri D. Produksjon av a) Stål b) Kull 937 = oo Mill. tonn 58.3 " e i") * ' * * * sis * * * * * * * * * * * , Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og mimed. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. Detaljpriser for 34 matvarer i Paris. Fra 950 omfatter indeksen 4 matvarer. 6 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i mineden. 7 Til og med 938: 928 = Til og med 938: 928 = Fra og med 940 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger.. Ny indeks

64 95. * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 95. Jan. Feb. Mars April D. Produksjon av E. De_ C) Olje Mill. tonn 000 stk. F. G. taljomsetflingsindeks Innforsel2 Utførsel' XIV. Utland. 62. Sambandsstatene (forts.). H. Volumindeks a) b) I. dpi Soedi-- ill P -; 937 = 00 Mill. $ =00 Mill. $ F. Effektiv rente, statsobl.' Pst. K. '/, L. Moody 's råvareindeks Engrospr isindeks M. N. 926 = = 00 Cents 0. Levekostnadsindeks Timefortj. i industrien. Nas3o-,. natinntekt' d) Automobiler' Innførsel' Utførsel" Milliarder $, t :,' E ] E ( ' Z ': ' ` Š * f : J ) * }*24 4.( j I *54.3 j * * Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måneder. 8 Til og med 94 delvis skattefri <(Treasury Bonds» med løpetid på 2 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 5 år eller mer. 7 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. 9 Basis endret

65 *63Nr, 6. II. I. Population.. Marriages, births, deaths, and emigration. A. Marriages. B. Live births. C. Deaths. a) Total b) Under year. D. Birth surplus. E. Emigrants to over-sea countries. 2. Removals. A. Inland. B. To Abroad. C. From abroad. 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians. Employment and unemployment. 4. Employed persons insured against unemployment. A. Total. a) Index. b) Number. B. Workers in: a) Horticulture. b) Inland navigation. c) Transport and ware-house work. d) Industry. e) Building and construction. f) Hotels and restaurants. g) House-cleaning work. C. Employees. total. 5. Employed persons compulsorily health insured. A. Total. a) Index. b) Number. B. Agriculture, forestry, and horticulture. C. Fisheries, catch, inland navigation. D. Other transport, post, telegraph. E. Industry. F. Building and construction. G. Business. H. House work, cleaning. I. Public administration. 6. Unemployment. A. Pct. B. Number. a) Total. b) Industry. C. In the tradeunions. a) 0 trade-unions b) Metal-workers union. c) Building trades union. d) Bootmaking trades union. III. Agricultural production. 7. Number of controlled slaughter. A. Cattle. B. Horses. C. Hogs and pigs. D. Sheep. E. Goats F. Suckling calves. G. Fatted calves. 8. Dairy production. A. Volume of milk weighed in. B. Volume of skimmed milk returned to producers., C. Production of: a) Butter. b) White cheese. c) Brown cheese. d) Casein. 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers. 4. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian IV. Fisheries. 0. Quantity of fish caught - A. Cod and Finnmark cod. a) Fish without head and viscera. b) Of which: ) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: ) Fresh exported. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh for the home market. C. Fat herring and small herring. D. Sprat. E. Mackerel and young mackerel. V. Industrial production.. Index of industrial production. A. Total. B. Of which: a) Ore and metal extracting. b) Canning industry. c) Other food industries. d) Textile industry. e) Shoe factories. f) Wood pulp and paper industry. g) Chemical and electro-chemical indu. Monthly and Quarterly Statistics. English translation of the columns. stry. h) Steel and metal working industry. i) Other industries. C. Export market industry, total. D. Home market industry, total. E. Producer goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. F. Consumption goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. 2. Electricity production. A. Total. B. Electric plants, supplying: a) the electro-chemical and electro-metallurgical industries. b) other industries. c) domestic needs. 3. Gas production. 4. Production of certain commodities. A. Coal. B. Iron ore and ferro-titanium ore. C. Copper ores and copper concentrates. D. VIolybdenite. E. Rutile concentrates. F. Zinc and lead ores. G. Pyrites. H. Pig iron. I. Ferrosilicon. K. Other ferro-alloys. L. Aluminium. M. Copper. N. Nickel. O. Zinc. P. Sulphur. Q. Cement. R. Nitrogen. S. Wood pulp for sale, wet basis. T. Cellulose. U. Cooking chocolate and chocolate candy bars. V. Tobacco. a) Cigarettes. b) Cigars. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VI. Building. 5. Buildings under erection. A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. 6. Buildings completed A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. VII. Inland trade. 7. Index for the value of retail trade. A. The whole kingdom.. B. Rural communities. C. Suburban districts. D. Rural districts, total. E. Cities. a) Total. b) Food and beverages, total. ) Total. 2) Food. 3) Beverages. c) Ciothing and textiles. d) Hardwares. e) Miscellaneous. VIII. Foreign trade. 8. Value of foreign trade. A. Imports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. ) Total 2) Ships. d) Consumers goods. B. Exports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. ) Total. 2) Ships, d) Consumers goods. C. Import surplus. 9. Index numbers of foreign trade. A. Volume index, a) Imports. ) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. ) Total. 2) Excl. ships. B. Price index. a) Imports. ) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. ) Total. 2) Excl. ships. IX. Communication. 20. Railways (State railways). A. Freight service. a) Total. b) Excl. ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger service. D. Revenues from railway traffic. a) Total. b) Of which. ) Freight service. 2) Passenger service. E. Current expenditures of railways traffic. 2. Shipping. A. Vessels with cargo between Norway and foreign countries. a) Entered. ) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. B. Index numbers of shipping frights. Voyage frights. 22. Air-service A. Scheduled air-service. a) Kilometers flown. b) Passenger-kilometers. c) Freight, excess luggage and post, ton-kilometers. B. Landings at the most important air ports. a) Fornebu/Gardermoen. ) Total. 2) Airplanes in scheduled service. b) Sola. ) Total. 2) Airplanes in scheduled service. 23. Telegraphs. A. Telegrams. a) Despatched: ) Inland. 2) Abroad. b) Received from abroad. B. Trunk calls. C. Gross revenue of stations. D. Current expenditure. E. Profits. 24. Postal service. A. Articles entered in registers at post offices. B. Revenue. C. Current expenditure. D. Profits. 25. Travelling life. Foreigners entered. A. Arrived by. a) Railway. b) Boat. c) Car etc. by road. d) Airplane. e) Floating hotel. B. Total. C. Of which. a) Swedish. b. Danish c) Finnish d) British. e) French. f) North American. X. Money and credits. 26. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Short-term balances abroad. D. To credit on clearing account. E. Securities. a) Foreign. b) Norwegian. F. Loans and discounts. G. Occupation account (net) H. Note circulation. I. Blocked accounts. K. Compensation for ships lost during the war. L. To debit on clearing account. M. Due to foreign banks. N. Sight deposits. a) Total. b) The state. ) Total. 2) Regulation account. 3) Counterpart funds of ERPgrants. 4) Countervalue of Treasury Bills held by foreigns banks. 5) Other Government deposits. c) Other public accounts. d) Domestic private stock and savings banks. e) Other accounts. 27. Bank clearings in Oslo. Turnover. 28. Post-giro. A. Creditors' accounts. B. Turn-over. 29. Private joint stock banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) Treasury bills. e) Bearer bonds and shares. f) Mortgages. g) Other loans. h) Current credits. i) Other assets. j) Total. k) Of which claims on foreign debtors. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities.a) Share capital, funds etc. b) Deposits

66 95. *64...,.. 0 at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Creditors in foreign currency. f) Loans, rediscountings, acceptances. g) Postal cheques, advised cheques, collection of debt. h) Current credits. i) Other liabilities. j) Total. k) Of which debt to foreign creditors. 30. Savings banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) To credit in foreign banks. e) Treasury bills. f) Bearer bonds and shares. g) Mortgages. h) Other loans. i) Other assets. j) Total. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. liabilities. a) Own funds. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Own loans and re-discountings. f) Other liabilities. g) Total. 3. Private joint stock banks and savings banks. A. Deposits. B. Loans, excl. mortgage loans. C. Treasury bills, bearer bonds and shares. D. In cash and in Bank of Norway. 32. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own bearer bonds. c) Other securities. d) Claims on State Treasury. e) Claims on Bank of Norway and other banks. f) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to State Treasury. d) Debt to Bank of Norway and other banks. 33. Credit associations etc. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own barer bonds. c) Other securities. d) Claims on Bank of Norway and other banks. e) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. e) Debt to Bank of Norway and other banks. 34. State banks and credit associations, total. A. Loans. B. Bonds outstanding. 35. Index of stock prices. A. Total. B. Industry. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. Insurance. 36. Bonds. A. Prices in per cent of parity. B. Yields in per cent of parity. 37. Sales of securities. A. Total. B. Of which at the Oslo Stock Exchange. a) Stocks. b) Bonds. 38. Stock issues. 39. Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companics. A. In all companies. B. In new companies. a) Total. b) Of which. ) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. C. In old companies. a) Total. b) Of which. ) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. 40.Failures. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Cities. b) Rural districts. B. Compositions entered. a) Cities. b) Rural districts. C. Foreclosures. a) Cities. b) Rural districts. D. Protested bills. 4. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange. XI. Public finance. 42. Monthly figures for certain state income items. A. Ordinary tax on capital and income. B. Supplementary tax on capital. C. Entertainment tax. D. Extra tax on increased income. E. Legacy and succession duty. F. Motor-car tax. G. Customs duties. H. Harbour and light house dues. I. Surplus from the Wine Monopoly. K. Tax on sale of spirits. L. Tax on spirits served in restaurants. M. Excise tax on manufactured spirits. N. Beer tax. O. Tax on chocolate and sweetmeats. P. Tax and stampduty on tobacco. Q. Sales tax on non-alcoholic carbonated beverages and on fruit-wines. R. Sales tax on certain articles. S. Temporary emergency tax on sales. T. Tax on matches. U. Emergency tax on wine and spirits. V. Emergency tax on beer. W. Emergency tax on tobacco. X. Road tax. Y. Interest on State's cash deposits and outstanding claims. Z. Instalments paid on outstanding claims. A Z. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraphs, surplus. XII. Wages and prices. 43. Average hourly earnings for adult male workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. a) Total. b) Mining and smelting. c) Electro-metallurgical industry. C. Clay and-stone industry. D. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. E. Textile industry. F. Clothing industry. a) Total. b) Shoe factories. G. Wood industry. a) Total. b) Sawmills and planing mills. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. a) Total. b) Electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. a) Total. b) Engineering works. M. Various other industries. 44. Average hourly earnings for adult female workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. C. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. d) Chocolate factories. e) Tobacco factories. D. Clothing industry. a) Total. b) Ready-made clothing. c) Shoe factories. E. Textile industry. F. Hosiery and knitted goods. G. Wood industry. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. M. Various other industries. 45. Average hourly earnings in handicrafts and in building trades. A. Handicrafts; skilled labourers, men. a) Total. b) Polygraphic industry. ) Total. 2) Printing houses. c) Building trades. ) Total. 2) Carpenters and joiners. 3) Painters. 4) Brick-layers. 5) Plumbers. d) Bakers and pastrycooks. e) Butchers and saussage-makers. B. Handicrafts; unskilled labourers, men. C. Building trades, skilled and unskilled labourers. 46. Wholesale price index. A. Total. B. Edible animal products. C. Edible vegetable products. D. Coffee, beer and tobacco etc. E. Feeds and fertilizers. F. Fuel. G. Iron and other metals. H. Stone and clay products etc. I. Wood products. K. Wood pulp and paper. L. Textile products. M. Hides, leather and footwear. N. Rubber products. O. Chemical and technical products. P. Agricultural products. a) Total. b) Animal. c) Vegetable. Q. Groceries. R. Feeds and fertilizers. S. Industrial products. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Manufactures. 47. Cost of living index for families of workers in towns and industrial areas.. A. Total a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. B. Food. a) Tota,l. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, fruit and berries. g) Flour, grits etc. h) Bread and pastry. i) Groceries. j) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wood and fuel oil. b) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenditures. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. 48. Average retail prices in certain cities. 49. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. bl Vegetable products. c) Animal products. B. Means of production. 50. Producer prices on certain agricultural products. A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 5. Index numbers for building costs. A. Brick-built houes in towns. B. Two-family houses of wood. C. Dwelling-house in the country. 52. A/S Stormbull's indexes. A. Total costs of building. a) Dwelling-house in Oslo (brick /concrete). b) Twofamily wooden house in Aker. B. Price-index for building macriais. C. Price-index for steel from stock. XIII. Miscellaneous. 53. Consumption of certain beverages etc. A. Mineral waters. B. Beer. a) Non-alcoholic. b) Soft. c) Medium. d) Strong. C. Wine. D. Spirits. E. Total consumption of alcohol (00 %). F. Consumers' outlay on alcoholic beverages. G. Sale of tobacco. II. Sale of chocolate and sweetmeats. 54. Persons arrested for intoxication. A. Total. B. Rural districts, total. C. Cities. a) Total. b) Oslo. c) Other cities. d) Cities permitting sale of spirits. ) Total. 2) Excl. Oslo. e) Cities without sale of spirits. 55. Stocks of certain commodities. A. Coal. B. Coke. C. Gasoline. D. Fuel oil. E. Linseed oil. F. Wool. G. Cotton. H. Yarn, wool. I. Yarn, cotton. K. Cloth by the yard, clothing and equip-

67 *65 Nr. 6. ments. L. Hides. M. Footwear. a) Leather and skins. b) Rubber. XIV. Foreign countries. 56. Denmark. A. Employment index, industry. B. -Unemployment among trade-union members. C. Index of industrial production. a) Industry. b) Meat and dairy production. D. Retail trade index. E. imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. K. Average hourly earnings. 57. Sweden. A. Employment index, industry. B. Unemployment among tradeunion members. C. Index of industrial production. D. Imports. E. Exports. a) Total. b) Wood pulp. c) Paper and cardboard. F. Volume index. a) Imports. b) Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. 58. United Kingdom. A. Employment index, industry. B. Unemploment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Retail trade index. F. Imports. G. Exports. II. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Wholesale price index. L. Cost of living index. M. Hourly earnings. 59. Western Germany. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Cost of living index. 60. Belgium. A. Unemployment. B. Index of industrial production. C. Production of: a) Steel. b) Coal. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. II. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Retail price index. 6. France. A. Employment index, industry. B. Unemployment: C. Index of industria] production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Imports. F. Exports. G. Volume index. a) Imports. b) Exports. H. Note circulation. I. Effective interest on State bonds. J. Wholesale price index. K. Retail price index. L. Average hourly rate in industry. 62. United States. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. c) Oil. d) Automobiles. E. Retail price index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Price index for raw materials. L. Wholesale price index. M. Cost of living index. N. Hourly earnings in industry. O. National income. Note: La traduction française des rubriques sera publiée dans le numéro suivant.

68 85 Nr. 6. Spesialartikler. Befolkningsutviklingen i Norge i Av byråsjef Julie E. Backer. Befolkningsutviklingen i Norge i etterkrigsårene har - likesom i de fleste andre vesteuropeiske land - vært preget av høy ekteskapsfrekvens og fødselshyppighet sammenliknet med 30-årene, og en fortsatt nedgang i dødeligheten. Tabell. Pr. år Ekteskap Levendefødte Døde Fødselsoverskott Antall Pr. 000 innb. Antall Pr. 000 innb. Antall Pr. 000 innb. Antall Pr. 000 innb år. Oppgave for 942 mangler. 2 Foreløpige tall. I årene ble det gjennomsnittlig inngått ekteskap om året mot i femåret 930-3P5 og i Maksimum nåddes i 947, da tallet kom opp i eller 9.5 pr. 000 innbyggere. I de følgende år har det igjen vært noen nedgang, og ekteskapshyppigheten er nå omtrent den samme som like før krigen. I siste 5-år ble det født gjennomsnittlig levende barn pr. år eller vel flere enn i slutten av 30-årene. Fødselstallet nådde maksimum i 946, da det ble fodt Det er det høyeste fødselstall som noengang er blitt registrert i vårt land. Senere er det årlige antall fødte igjen gått tilbake, men fremdeles ligger det betydelig over førkrigsnivået. Totaltallet for døde har vekslet forholdsvis lite i de siste 20 år. I 30-årene døde det mellom og årlig eller vel 0 pr. 000 innbyggere. I krigsårene døde det gjennomsnittlig om året og i var tallet igjen sunket til Beregnet i forhold til folkemengden lå dødeligheten i siste 5-år vel pst. lavere enn før krigen. På grunnlag av de foreliggende oppgaver over fødsler og dødsfall og innog utvandring, har Byrået beregnet folketallet i Norge ved utgangen av 950 til Da de opplysningene vi har om inn- og utvandring er temmelig ufullstendige, må tallet bare betraktes som et anslag, og det er meget sannsynlig at dette ikke helt vil komme til å stemme med resultatet av folketellingen pr. 3. desember 950. For å vise hvordan Norge står sammenliknet med utlandet, er det i tabellen 4

69 95 86 nedenfor gitt en oversikt over ekteskapshyppighet, fødselhyppighet og dødelighet i en rekke land i 939 og 949: Tabell 2. Land Ekteskap pr. 000 innb. Levendefødte pr. 000 innb. Døde pr. 000 innb Fødselsoverskott pr. 000 innb. 939 I Norge Sverige Danmark Finnland Belgia Nederland England og Wales' Skottland' Irland Frankrike : Sveits Italia Sambandsstatene Australia New Zealand ill Foreløpige tall for 949. En inngående analyse av de befolkningsstatistiske data til og med 949 vil en finne i de årlige oversikter: «Folkemengdens bevegelse» og «Sunnhetstilstanden og Medisinalforholdene». En viser også til publikasjonen «Dødelighetstabeller for det norske folk» for og , som vil foreligge trykt om kort tid. Her skal en bare i det følgende peke på en del av de viktigste forhold som er av betydning for den nevnte bevegelse i totaltallene for ekteskap, fødsler og dødsfall. Ekteskapshyppigheten. Årsaken til at tallet på nye ekteskap er steget så sterkt, henger først og fremst sammen med at vi i de senere år har fått flere menn i giftermålsalderen enn noengang før. Fødselskullene for år siden var som bekjent store, og de er ikke blitt nevneverdig redusert ved utvandring slik som før i tiden da en stor del av den mannlige ungdom hvert år reiste ut av landet. Samtidig har giftermålsfrekvensen økt betydelig. Tabell 3. Ektevigde pr. 000 ugifte menn og kvinner i de forskjellige aldre 5-9 år år år år hr år år år år alle aldre Menn. 929/ / Pst. stigning : Kvinner. 929/ / Pst. stigning

70 87 Nr. 6. Som oversikten i tabell 3 viser var forholdstallet mellom de menn som giftet seg og de ugifte menn i de forskjellige aldre mellom pst. høyere gjennomsnittlig i perioden enn i For ugifte kvinner har stigningen i giftermålsfrekvensen vært enda større enn for mennene. Dette skyldes at det etterhvert er blitt færre ugifte kvinner enn menn i de aldersklasser da de fleste kvinner gifter seg. Ved folketellingen i 946 kunne en således konstatere en ganske stor stigning i prosenten av gifte kvinner i de forskjellige aldersklasser, og samtidig er tallet på ugifte gått betydelig ned, ikke bare relativt sett men også absolutt. Av kvinner i alderen år var i pst. gifte, mot 9 pst. i 930, i alderen år nå 60 pst. mot 48 pst. i 930 og i alderen år nå 75 pst. mot 67 pst. i 930. Da tilbudet av kvinnelig arbeidskraft vesentlig kommer fra de ugiftes rekker, har den større giftermålsfrekvens utvilsomt bidradd til å skape knapphet på kvinnelig arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Fordeler en de nygifte menn og kvinner etter alder ved giftermålet, viser det seg at det har funnet sted en mindre forskyvning blant ektevigde under 35 år, slik at det i denne gruppe var forholdsvis flere som var under 25 år ved giftermålet i enn i De som gifter seg etter 35-års alderen utgjør imidlertid omtrent den samme prosent som for. Den typiske giftermålsalder i befolkningen, dvs. den alder de fleste gifter seg i, er gått ned med år både for menn og kvinner. I 949 var den 26 år for menn og 23 år for kvinner, mot tidligere henholdsvis 27 og 24 hr. Gjennomsnittsalderen ved ekteskapets inngåelse har holdt seg uforandret når det gjelder iste gangs gifte, men ved omgifte ligger den nå litt lavere enn før. Dette henger nok delvis sammen med at det har vært så mange skilsmisser blant nye ektepar etter krigen med påfølgende omgifte for den ene eller begge parter. For ungkarer har gjennomsnittsalderen ved giftermålet i en årrekke vært 29 år og for piker 26 år. For tidligere gifte enkemenn, enker og fraskilte er gjennomsnittsalderen ved omgifte nå 43 år for menn og 37 år for kvinner. Før krigen lå den 2 år høyere for menn og år høyere for kvinner. Sammenliknet med våre naboland, ligger giftermålsalderen i Norge omtrent ph samme nivå som i Sverige, men i Danmark er den litt lavere. Forlselshyppigheten. Da 96 pst. av de barn som fødes blir født i ekteskap og over halvparten av disse i ekteskap hvor foreldrene har vært gift i mindre enn 5 år, er det klart at de mange nystiftede ekteskap i de senere år må være en viktig -- og muligens den viktigste årsak til den sterke stigning i fødselstallet. Men sannsynligvis er også fruktbarheten blant de gifte kvinner økt. Dessverre har Byrået ikke materiale til å beregne fruktbarheten blant gifte kvinner i de forskjellige aldre unntagen for årene omkring hver folketelling. For årene mellom tellingene har en nemlig ikke oppgave over den levende befolkning delt på gifte og ugifte.

71 95 88 I tabellen nedenfor er beregnet det gjennomsnittlige antall levendefødte barn pr. 000 gifte kvinner i 930/3 og 946/47 i riket, bygder og byer og den prosentvise stigning i hyppighetstallene siden 930. Tabell år år Levendefødte barn pr. 000 gifte kvinner Aldersgrupper: år år år år Direkte beregnet kvotient 5-44 år Standardberegnet kvotient Riket: 930/ / Prosentvis stigning --; 0. -2, Bygder: 930/ / Prosentvis stigning ± 9.6 -: : Byer: 930/ / Prosentvis stigning ---* Som en ser av tabellen kan det konstateres at fruktbarheten er økt, men ellers gir den bare et meget ufullkomment bilde av utviklingen. En må nemlig regne med at både i bygder og byer har fruktbarheten i ekteskapene fortsatt å falle utover i 30-årene, slik at den - da omslaget kom - lå atskillig.lavere enn i 930. For å' få et riktig inntrykk av bevegelsen burde vi naturligvis helst ha kunnet måle stigningen fra det tidspunkt da fødselshyppigheten var på det laveste. Men det har vi altså ikke anledning til å gjøre. Som nevnt finner storparten av fødslene sted i ekteskap som har vart forholdsvis kort tid. I 949 ble således 56 pst. av de levendefødte barn født av kvinner som hadde vært gift under 5 år og 27 pst. av kvinner som hadde vært gift under 2 år. I de siste år er et forholdsvis større antall barn født i ekteskap med kort varighet. Følgende oversikt viser fordelingen av de levendefødte i ekteskap etter fødselsnummer: Tabell 5. Levendefødte i ekteskap delt etter fødselsnummer i pst.. barn 2. barn 3. barn 4. barn Senere barn

72 89 Nr. 6 Som det vil ses ble det i født relativt flere 2net og 3dje barn enn før krigen. Når det gjelder barn født utenfor ekteskap, kan det nevnes at disse utgjør en mindre del av de fødte enn før. I 949 var bare 4 pst. av alle levendefødte barn født utenfor ekteskap mot før krigen mellom 6 og 7 pst. I ble det årlig født barn utenfor ekteskap og i I steg tallet til over pr. år eller 7.3 pst. av alle levendefødte, men er senere gått sterkt ned. I 949 ble det bare registrert barn fodt utenfor ekteskap. Dødeligheten. Med den store forskyvning i befolkningens sammensetning etter alder som har ført til at de gamle med forholdsvis høy dødelighet nå utgjør en større del av befolkningen enn før, kunne en ha ventet en stigning i det absolutte antall dødsfall. Når dette ikke har vært tilfelle, skyldes det den store bedring i dødeligheten i alle aldre som har funnet sted i de siste 0 år og særlig da i årene etter krigen. Vi skal først se på dødeligheten blant barn under år. Tabell 6. Døde i iste leveår pr. 000 levendefødte iste måned måned Hele iste år I 949 døde 746 i løpet av det iste leveår eller 27.7 pr. 000 levendefødte og i var barnedødeligheten 39.4 pr Det har med andre ord vært en bedring på hele 30 pst. Av alle barn som døde før -års alderen døde 24 pst. i iste down, 43 pst. løpet av iste uke og 53 pst. innen måned etter fødselen. Dødeligheten i iste måned i alminnelighet kaldt den neonatale dødelighet skyldes tildels andre årsaker enn dødeligheten i resten av iste leveår. I den forste tid etter fødselen er dødsårsaken oftest svakhet hos barnet fordi det er for tidlig født, fødselsskader, misdannelser og liknende, mens det senere i iste leveår vesentlig er sykdommer som kan henføres til miljø, klima, ernæringsforhold og liknende som truer barnets liv. De fleste dødsfall i måned skyldes også infeksjonssykdommer av forskjellig art, hos oss især lungebetennelse og bronkitt. Dødeligheten i iste måned holdt seg lenge temmelig upåvirket av de f orskjellige sosiale og hygieniske tiltak for å bedre forholdene for mor og barn. Som det vil ses av tabell 6 var det således praktisk talt ingen bedring mellom 920 og 940, mens dødeligheten i måned derimot i samme tidsrom sank hele 29 pst. Under krigen falt dødeligheten i iste måned 4 pst., mens samtidig dødeligheten i måned viste en svak stigning. Alle slags infek-

73 sjonssykdommer var som bekjent meget utbredt under krigen, og dødeligheten blant barn var forholdsvis stor. I årene etter krigen har dødeligheten både i iste måned og i måned fortsatt å synke, slik at dødeligheten i 949 i iste måned lå 3 pst. og dødeligheten i måned 28 pst. under førkrigsnivået. I tilknytning til det som er sagt ovenfor om den neonatale dødelighet kan det være av interesse også å nevne den påfallende store nedgang som kan konstateres i dodfødselshyppigheten i årene etter krigen. Tabell 7. Dødfødte pr. 000 fødte alt , Dødeligheten før og under fødselen skyldes for en vesentlig del de samme årsaker som dødeligheten like etter fødselen, og nedgangen er utvilsomt også et resultat av det intense helsearbeid til beste for mødre og barn som har vært drevet i de siste år. At mange flere fødsler enn før foregår på sykehus under gode hygieniske forhold og under legetilsyn, spiller nok også en stor rolle. Tabell 8. Døde under år pr. 000 levende fødte. måned måned. leveår Norge Sverige Danmark Nederland England og Wales Sambandsstatene New Zealand Australia; I tabell 8 er sammenstilt barnedødeligheten i Norge og en del andre land. Som det vil ses er forholdene i Norge meget gunstige når det gjelder dødeligheten iste måned. Norge og Sverige hadde både i 947 og 948 lavere neonatal dødelighet enn noen av de land som er tatt med i oversikten. I resten av iste leveår derimot, er dødeligheten hos oss betydelig høyere enn i mange andre land. Mens dødeligheten i måned i 948 således var 3.6 i Norge, var den i Sverige bare 7.6, i Sambandsstatene 8.7, i Australia 7.8 (946) og på New Zealand 7.0 (947) pr. 000 levendefødte. Det er ellers større variasjoner landene i mellom når det gjelder de siste måneder av det iste året enn i iste måned. Også i de andre aldersklasser har det vært en tildels meget betydelig bedring i årene etter krigen. Kanskje mest påfallende er den store nedgang i dødeligheten etter 50-års alderen. Av dødsårsaksstatistikken vil en se at den sterke nedgang i dødeligheten i ungdomsalderen først og fremst skyldes den lavere dødelighet av tuberkulose.

74 9 Nr. 6. Tabell 9. Døde pr levende Alder Menn Nedgang 936/40-946/ Kvinner Nedgang 936/40-946/ år Pst. Pst » ».6, » » » » » » » år I alt 05.4 I I 5-året døde gjennomsnittlig årlig av denne sykdom eller 9. pr av befolkningen og i 949 var tallet på dødsfall av tuberkulose sunket til 242 eller bare 3.8 pr Tuloerkulosedødsfallene utgjør 'nå ikke mer enn 5 pst. av alle dødsfall av sykdom mot 9 pst. i 920. For menn mellom 5 og 50 år og for kvinner mellom 5 og 30 år er dog tuberkulosen fremdeles den viktisgte dødsårsak. I aldersgruppen 5-30 år skyldes således om lag tredjeparten av alle dødsfall blant menn og halvparten av alle dødsfall blant kvinner tuberkulose. I barnealderen spiller derimot tuberkulosen en betydelig mindre rolle som dødsårsak. Det er nå ulykkene som har rykket opp på førsteplassen. Det kan nevnes at blant gutter i alderen -4 år skyldtes i pst. av alle dødsfall ulykker, og i alderen 5-4 år hele 48 pst. For piker var prosenten 24 i begge aldersgrupper. Etter 50-års alderen er det hjertesykdommer og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene, apopleksi og kreft som er årsaken til de fleste dødsfall. Alt i alt ble det i 949 registrert 5 99 dødsfall av hjertesykdommer og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene eller 8.3 pr av befolkningen. Tallet ph dødsfall av kreft var i samme år eller 4.3 pr Dødeligheten av sykdommer i sirkulasjonsorganene og apopleksi gikk ganske sterkt ned i krigsårene, men har etter krigen vist en stigende tendens. Den totale dødelighet av kreft har også steget en del, men ser en på dødeligheten av denne sykdom i de enkelte aldersklasser, vil en finne at stigningen bare skyldes en økt dødelighet av kreft i aldersklassene over 70 år. Under 70-års alderen er kreftdødeligheten gjennomgående lavere enn før krigen. Til slutt kan nevnes den store nedgang som har funnet sted i dødeligheten av lungebetennelse takket være behandlingen med sulfapreparater og penicilin,

75 og som har bidradd til å senke den samlede dødelighet især blant barn og gamle. For å vise hvor sterkt den nye behandlingsmetode har virket på letaliteten innenfor denne sykdomsgruppe, kan nevnes at det i årene like for krigen døde gjennomsnittlig 8 pr. 00 anmeldte tilfelle av krupos pneumoni og i 949 bare 3. Nedgangen i dødeligheten i alle aldre har ført til en betydelig bedring i leveutsiktene også i de eldre aldersklasser, hvor stigningen i middellevetiden siden århundreskiftet har vært meget Etter dødelighetserfaringene fra er middellevetiden for en nyfødt gutt i Norge 67.8 år og for en nyfødt pike 7.7 år. Sammenliknet med forholdet i er det en øking på 3.7 år for gutter og 4. år for piker. Den sannsynlige levealder ved fødselen dvs. den alder da halvparten av fødselskullet lever igjen er nå kommet opp i 74.8 år for en gutt og 77.6 hr for en pike. Det gjennomsnittlige antall gjenstående leveår for en 20-årig mann er etter de nyeste beregninger 52.3 år mot 49.6 år i 93-40, og for en 20-årig kvinne 55.2 år mot 52. i siste 0-år før krigen. Leveutsiktene i denne alder er altså økt med omkring 3 år for begge kjønn. Også for de eldre aldersklasser er middellevetiden etter krigen økt. For en 50-årig mann kan således noteres en stigning på.5 år, for en 60-årig på.3 år og for en 70-årig på 0.8 år sammenliknet med forholdet i For kvinner i tilsvarende alder har en bedring i samme tidsrom vært henholdsvis.7,.3 og år. Etter dødelighetserfaringene fra er det gjennomsnittlige antall gjenstående leveår for en 60-årig mann 8.5 år og for en 60-årig kvinne 9.7 år, og en 70-årig mann skulle ha utsikt til å leve ennå i.5 år og en 70-årig kvinne 2.4 år. På grunn av den store nedgang i dodeligheten i de yngre og mellomste aldersklasser, vil tallet på personer som sannsynligvis vil oppleve pensjonsalderen, øke sterkt. Med en dødelighet som svarer til den vi hadde i kan en regne at av 00 5-årige menn vil 74 leve igjen ved 65-års alderen, mot 69 etter dødelighetsforholdene i Et forhold av ganske stor befolkningspolitisk betydning er dødeligheten blant kvinner i den fødedyktige alder. Denne er nå så sterkt redusert for kvinner mellom 5 og 45 år at av 00 5-årige kvinner vil hele 94 sannsynligvis leve igjen ved 45-års alderen, og det gjennomsnittlige antall leveår for kvinner i denne aldersgruppe er nå 29.3 år.

76 93 Nr. 6. Lønnsutviklingen i forskjellige næringer Av sekretær Ole Kjønstad. I det folgende er det søkt å gi en oversikt over hovedtendensene i den lønnsutvikling som har gått for seg i vårt land i en del av de viktigste næringer og yrker gjennom de siste 40 år. Når en har valgt 90 som utgangspunkt, henger det først og fremst sammen med at lenger tilbake er det vanskelig å følge lønnsbevegelsen for særlig mange lønnstakergrupper med noenlunde sammenliknbare tall. Arene etter hundreårsskiftet danner dessuten innledningen til en periode da lønnstakernes inntekter i stigende grad ble bestemt ved kollektive avtaler mellom arbeidsgivernes og lønnstakernes sentrale organisasjoner. Arbeidernes Faglige Landsorganisasj on ble stiftet i 899 og Norsk Arbeidsgiverforening i 900. Den første «landstariff» for verkstedsindustrien ble sluttet mellom disse to hovedorganisasjoner i 907. Perioden er dessuten interessant fordi den innledes av en rekke år med gjennomgående likevekt mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder arbeidskraft. Så kommer en mellomperiode med stort overskott, og endelig har vi nå i en 0-årsperiode for det meste hatt underskott på arbeidskraft. I perioden faller de to verdenskriger, den første med temmelig fri prisdannelse på arbeidskraft, den_ andre med meget streng kontroll over lønningene for de fleste grupper av arbeidere og funksjonærer. En fullstendig undersøkelse av alle de faktorer som kan ha virket inn på lønnsutviklingen i denne 40-årsperioden, forutsetter en detaljert analyse av de skiftende konjunkturer, den tekniske utvikling i de ulike næringer og forskyvninger i de forskjellige næringers og industrigreners betydning innenfor landets totale økonomi, endringer i ervervsbefolkningens størrelse, det vekslende styrkeforhold mellom organisasjonene, den alminnelige politiske utvikling o. a. Den lønnsstatistikk en har å holde seg til også for årene etter 90, er imidlertid på mange måter meget mangelfull. For flere næringsgrupper finnes det i det hele tatt ikke brukbare lønnstall. For andre foreligger det undersøkelser for enkelte år, men tallene er ofte lite sammenliknbare da de bygger på ulikt utvalg og til dels forskjellig bearbeidingsmetode. Det bilde en får av utviklingen ved bare å stille sammen en del enkle tall fra den foreliggende lønnsstatistikk, er likevel i sine hovedtrekk så klart at det kan ha interesse å legge fram disse oppstillinger selv med en meget ufullstendig beskrivelse av utviklingen og dens årsaker. Den folgende oversikt faller i tre avsnitt: lønnsutviklingen for de viktigste grupper av kroppsarbeidere lønnsutviklingen for håndverkere og for ulike grupper av privat og offentlig sysselsatte funksjonærer i forhold til industriarbeiderne -- og lønnsutviklingen for en del grupper av kvinnelige arbeidere og funksjonærer.

77 Lønnsbevegelsen for arbeidere i de ekstraktive næringer og for sjøfolk i forhold til industriarbeidere. En sammenlikning av det reelle fortjenestenivå for grupper med ulike arbeids- og avlønningsforhold vil alltid være noe usikker, selv med en godt utbygd lønnsstatistikk. Ved vurdering av oppstillingen nedenfor, hvor tallene dessuten til dels bygger på en meget utilfredsstillende statistikk, må en være varsom med å ta forholdet mellom tallene for de ulike grupper som uttrykk for den faktiske skilnad i inntektsnivået. For sjøfolk (matroser) må en spesielt ta omsyn til at verdien av kost og husvær ombord ikke er regnet med i de tariffsatser som ligger til grunn, og heller ikke overtidsfortjeneste o.. Tallene for denne gruppe viser derfor et vesentlig for lavt lønnsnivå i forhold til de andre gruppene. For den ut vikling som oppstillingen viser, spiller imidlertid disse svakheter ved beregningen ingen avgjørende rolle. Tabell I Menn: Industri (inkl. gruvery... Gruvedrifti Jordbruk, dagarb.2 Skogsarbeid' Utenriks fart, matros3. Absolutte tall dagsfortjeneste i kroner 3.58 i ' Relative tall dagsfortj. industri = 00 I 06 88' 87 -"I (27) 79 Etter Byråets lønnsstatistikk for bedrifter i N. A.F. og P. A. F., som går fra 94. For 90 er gjennomsnitt industri beregnet etter den forholdsvise øking fra 90-5 ifølge statistikk utarbeidd av N. A. F. For gruvedrift 90 etter den forholdsvise øking ifølge «Amtmændenes 5-årsberetningen. Dagsfortjenesten 950 er regnet etter en normal uke på 47.4 timer for industri i alt og 44.8 for gruver (beregnet ved lønnstellingene 950). Dagsfortjeneste på egen kost og losji, i henholdsvis slåttonna og vinterhalvåret etter Byråets lønnsstatistikk. For 90 beregnet etter den forholdsvise eking 90-5 ifølge «Amtmændenes 5-årsberetningen. 3 Dagsfortjeneste beregnet etter tariffens hyresatser inklusive risikotillegg o.. For 98 hyre i Oslo ifølge «Lønninger og levevilkår i Norge under krigen». For 90 etter «Amtmændenes 5-årsberetningen. Månedshyre er dividert med 25. I 944 varierte tilleggene etter krigssonene, og en har brukt den sats som gjaldt like etter krigen. Tallene i 950 for industri i alt og for gruvedrift gjelder 3. kvartal. Det mest typiske trekk ved utviklingen i den 40-årsperiode som tabellen spenner over, er det sterke fall i lønningene i mellomkrigsårene for arbeidere i de ekstraktive produksjonsgrener jordbruk, skogbruk, gruvedrift i forhold til lønningene for industriarbeidere. I løpet av krigen og de senere år går så bevegelsen i motsatt retning, slik at det innbyrdes forhold mellom lønnsnivået i disse næringer og i industrien i 950 igjen viser stor likhet med lønnsstrukturen i perioden før første verdenskrig. Også for sjøfolk har det funnet sted en utvikling i lønningene i forhold til industrien som viser de samme trekk, selv om den relative tilbakegang i mellomkrigsperioden her var noe mindre. De sterke forskyvninger i det relative lønnsnivå for disse grupper i mellom-

78 95 Nr. 6. krigsårene har som sin generelle årsak den unormale arbeidskraftsituasjon i denne perioden. Den betydelige økonomiske ekspansjon som fant sted, særlig i industri, forretningsdrift og transport om en ser mellomkrigsårene under ett, var ikke tilstrekkelig til å gi sysselsetting for hele den sterke tilvekst i ervervsbefolkningen i samme tidsrom. Mens tallet på ledige fagforeningsmedlemmer etter Byråets statistikk, som gir uttrykk for ledigheten blant industriarbeidere, i årene svingte mellom og 5 pst. og i årene etter siste krig har ligget mellom 3 og 4 pst., lå ledighetstallene i årene mellom 8 og 33 pst., og var i 5 av disse 8 årene høyere enn 5 pst. Jordbruket måtte derfor i mellomkrigsårene beholde en større del av sin folketilvekst enn det som hadde wort normalt siden industrialiseringen av landet tok til. Med et slikt arbeidskraftsoverskott vil presset nedover på lønningene være sterkest innenfor næringer som hovedsakelig sysselsetter ufaglærte eller teknisk mindre kvalifisert arbeidskraft, selv om arbeidet i disse yrkene kan være fysisk tungt og ubehagelig. I perioder med underskott på arbeidskraft, vil den motsatte tendens gjøre seg gjeldende, fordi arbeidskraften da har muligheter for å søke over i lettere yrker. De økonomiske kriser i mellomkrigsårene forsterket dessuten tendensen til relativ nedgang i arbeidslønningene i jordbruk og skogbruk. Mens industrien regelmessig vil møte prisfallet under en krise med driftsinnskrenkninger, vil jordbruksnæringen derimot, hvis markedsforholdene ikke blir regulert ved organisasjonsmessige eller statlige inngrep, som oftest søke å kompensere den fallende lønnsomhet med en utvidd produksjon, og derved presse prisene ytterligere ned ved økt tilbud på jordbruksvarer. Lønnsomhetsreduksjonen vil derfor i regelen få et forholdsvis større utslag innenfor jordbruk og skogbruk enn innenfor industrien, og gi grunnlag for en relativt sterkere nedskjæring av lønningene innen disse næringer enn for de industriarbeidere som beholder sitt arbeid under depresjonen. Liknende forhold påvirket til dels lønnsutviklingen i Norge i perioden , og særlig i periodens forste del. Etter krisen i begynnelsen av 30-årene sank ledighetstallet en del fra maksimumsåret 933 etter hvert som de økonomiske forhold bedret seg for alle næringer. Men overskottet av arbeidskraft var likevel fortsatt meget stort helt fram til krigsutbrottet. Innen alle grupper økte lønningene betydelig i disse årene, men forholdet mellom gruppenes lønnsnivå ble. praktisk talt uforandret. Sjøfartshyrene fikk et kraftig nedslag under depresjonen i 92, vesentlig sterkere enn lønningene for industriarbeiderne. Nkr hyresatsene senere i årene under vekslende konjunkturer for skipsfarten ble liggende på omtrent uforandret nivå i forhold til fortjenesten i industrien og endog viste en tendens til tilbakegang, henger vel dette for en del også sammen med at sjøfolkenes organisasjoner fikk et sterkt tilbakeslag etter storkonflikten i 92 og under den store ledigheten i Også for den sterke nedgang i jordbruks- og skogsarbeidernes lønninger spilte det sikkert en rolle at deres faglige organisasjoner ennå i mellomkrigsårene var lite utbygd. Omfattende tariffavtaler

79 for skogsarbeidere ble først sluttet i 928 og for jordbruksarbeidere i Under den siste krigen ble det tidligere overskott på arbeidskraft gjennomgående avløst av et underskott. Sammen med den økte lønnsomhet i jordbruk og skogbruk førte dette til mer enn fordobling av arbeidslønningene i disse næringer. I gruvedrift ble lønningene betydelig hevet ved regulære tariffrevisjoner på grunn av tyskernes interesser i denne produksjonsgren. For sjøfolk som seilte ut, ble hyrene, først og fremst ved spesielle risikotillegg, omtrent tredoblet i løpet av krigen. For industrien derimot viste fortjenesten på grunn av lønnskontrollen bare minimal øking, om lag 5 pst. Den inflasjonsartede krigskonjunktur under den første verdenskrig førte også den gang til en stor lønnsøking, som i sterkere grad kom jord- og skogbruksarbeiderne til gode enn industrien, men de 'relative lønnsmessige forskyvningene i løpet av den forste verdenskrig var langt mindre enn i årene , da krigen inntraff i en periode med stort sett jamvekt på arbeidsmarkedet. Siden 945 har de stabilt gode pris- og ettersporselsforhold for de ekstraktive næringer og det fortsatte underskott på arbeidskraft fort til en ytterligere øking av deres relative lønnsnivå. For jordbruks- og skogsarbeiderne har tarifføkingene i etterkrigsårene i stor utstrekning bare weft en formell godkjenning av lønninger som allerede faktisk ble betalt. For sjøfolk i utenriksfart er lønningene relativt gått tilbake da totalhyrene i hovedsaken har vært uforandret. Krigsrisikotilleggene er imidlertid innregulert i de faste satsene etter hvert som fartsforholdene er normalisert, og hyrene er nå stabilisert på et nivå som i forhold til industrien ligger 50 pst. høyere enn i mellomkrigsårene. I «Economic Bulletin for Europe» 2. kvartal 950, som utgis av F.N.'s seksjon i Genève, er det gitt en oversikt over forskjellige endringer i lønnsstrukturen i de europeiske stater som har en brukbar lønnsstatistikk. For alle disse land har en liknende utvikling funnet sted når det gjelder forholdet mellom lønningene i de ekstraktive næringer og i industrien, som en foran har vist for vårt land. I den nevnte oversikt er det samtidig pekt på at det ved siden av den endrede arbeidskraftsituasjon og de relativt bedre prisforhold for de ekstraktive næringer etter krigen, har også den tekniske utvikling i disse næringer etter hvert innhentet noe av det forsprang som industrien har hatt, og derved lagt grunnlaget for en varig heving av deres lonnsnivå', i forhold til industriens. Denne langtidsutvikling ble avbrutt av mellomkrigsårenes depresjon, men en må kunne vente at hvis den høye grad av sysselsetting varer ved, vil dens lønnsmessige virkninger gjøre seg fortsatt gjeldende. For klarere å vise hvordan endringen i arbeidskraftsituasjonen siden forkrigsårene har virket inn på lønningene for grupper med fysisk tungt og ubehagelig arbeid i forhold til grupper med lettere arbeid, kunne en undersøke fortjenesteutviklingen for en del arbeidsstillinger innen samme industrigren. Virkningene av en ulik teknisk og økonomisk utvikling for de forskjellige næringsog industrigrener vil derved stort sett bli eliminert. Den offisielle lønnsstatistikk

80 97 Nr. 6. for industrien er for lite detaljert for dette formål. Den lønnsstatistikk som blir utarbeidd for metallindustrien av Mekaniske Verksteders Landsforening gir imidlertid en god oppdeling etter de forskjellige arbeidsstillinger. Verkstedsindustrien har dessuten-den fordel for dette formål at den har minstelønnstariff, som gir meget større mulighet for endringer i lønningene etter som arbeidskraftsituasjonen forandrer seg, enn for grupper hvor lønningene er bundet av normallønnsbestemmelser. For fire typiske grupper av faglærte arbeidere ved mekaniske verksteder, støperier og skipsbyggerier gir M. V. L.'s statistikk følgende lønnstall for 938. Tallene for 950 er hentet fra Byråets lønnstelling. Av disse faggrupper representerer dreiere og filere en høy grad av teknisk kyndighet og presisjon, mens arbeidet er relativt lett. Platearbeiderne har et teknisk enklere arbeid, men fysiskt tungt, og støperiarbeidet er ubehagelig, særlig ved sin smussighet. Timefortj. 2. kv. 938.» 2.» 950. øking i pst. fra Dreiere Filere, verktoymakere Platearbeidere Håndformere, kjernemakere Tendensen er her tydelig til en meget sterkere stigning i fortjenesten for de tunge og ubehagelige fag enn for de andre. (De nevnte grupper omfatter omtrent 40 pst. av alle fagarbeidere i metallindustrien.) Lonnsutviklingen for funksjonærer og håndverkere i Prhold til industriarbeidere. De lønnssatser som ligger til grunn for de relative tall i tabellen på neste side, er til dels mer usikre enn for tabell I, både fordi det arbeids- og ansvarsområde som dekkes av de forskjellige stillingsbetegnelser, kan ha forandret seg over så langt tidsrom som 40 år, og fordi det utvalg av bedrifter som de forskjellige tellinger bygger på, kan ha vært ulikt. Særlig lønnstallene for 938 og 950 for private funksjonærer er meget usikre da de er beregnet bare på grunnlag av Byråets undersøkelse i 946 og endringene i Oslotariffens toppsatser og Når enkelte offentlige og private stillinger er stilt sammen i nederste del av tabellen, må dette ikke tas som uttrykk for at disse stillinger er helt like i arbeidsområde og kan vurderes lønnsmessig likt. Spesielt må en heller ikke av denne tabell trekke for bestemte slutninger om den absolutte forskjell i fortjenestenivå for de ulike grupper fordi tilleggsytelser av forskjellig art, som sykelønn, pensjon o. a., spiller større eller mindre rolle for gruppene, og fordi lønnssatsene til dels er beregnet på forskjellig måte (se note under tabellen). Den ulike lønnsutvikling for gruppene har imidlertid fått så sterke uttrykk i oppstillingen at den i sine hovedtrekk ikke er til å ta feil av:

81 Tabell II Menn: Håndverksarbeiderei Relative tall dagsfortjeneste industri -= Private funksjonærer2 Kontorister, ekspeditører Bokholdere Kontorsjefer o 0 (07) (34) (236) 2275 (94) (8) (207) statsfunksjonærer. 3 Jernbanekonduktører Transmisjonstekn. -telegrafv. Sekretærer II ± I Byråsjefer Oslo kommune. 4. kontorister, håndverkere Byråsjefer Sekretærer Transmisjonsteknikere Relative tall kontorsjefer = I I (87) I Relative tall bokholdere = (94) 46 (95) I (97) Relative tall håndverksarbeidere = Beregnet som for industri, tabell I. 2 Etter Byråets undersøkelser i 909 og 946. Det er forutsatt uforandret limn fra 909 til 90. Lønn i 938 og 950 er beregnet etter den prosentvise endring i toppsatsene for Oslo-tariffen for kontorfunksjonærer (938 = kr. 345 pr. mnd., juni 946 = kr. 488, 950 = kr. 579). 3 Bruttolønn etter regulativ gjennomsnitt av lønnsklassenes begynner- og toppsatser. For 98 regnet dyrtidstillegg for forsørger med kone og to barn. 4 Regulativets toppsatser for vedkommende klasse. For 99 delvis fri pensjon fra 99 fri pensjon. 5 Gjelder juni 946. Industri 2. kvartal 946 -= kr For samtlige grupper av mannlige funksjonærer og også for håndverkere har lønnsøkingen de siste 40 år vært langt mindre enn for industriarbeiderne. Den lønnsutjamning som derved har skjedd, kan illustreres ved et par eksempler: Mens en privat ansatt bokholder i 90 tjente pst. mer enn en industriarbeider, er skilnaden i dag neppe mer enn 0 5 pst. En førstekontorist eller fagarbeider i Oslo kommune tjente i 90 ph topplønn pst. mer enn en industriarbeider; i 950 ligger samme stillingsgruppe noe under industrien. En byråsjeflønn som for 40 år siden lå henimot 4 ganger så høyt som industrigjennomsnittet, ligger i dag omtrent dobbelt så høyt. Denne lønnsmessige tilbakegang i forhold til industrien har gjennomgående vært langt storre for høyere funksjonærer enn for lavere, slik at det også mellom disse grupper har funnet sted en betydelig lønnsutjamning. Videre synes det å være klart at denne relative tilbakegang har vært vesentlig sterkere for offentlig

82 99 Nr. 6. sysselsatte funksjonærer og håndverkere enn for privat ansatte, selv om en tar hensyn til af de fleste lavere og midlere stillinger av offentlige tjenestemenn har fått en viss faktisk lønnsøking som ikke kommer fram i tabellen, ved at opptjeningstiden for alderstilleggene er blitt mer eller mindre forkortet siden 90. Nedgangen i lønnsnivået målt i forhold til industrien er mellom 30 og 50 pst. for de forskjellige grupper av offentlige funksjonærer og mellom 0 og 25 pst. for de privat sysselsatte. Den utvikling som her er skissert, kom særlig sterkt til uttrykk i løpet av den første verdenskrig. Lønnsbevegelsen i 20-årene synes å ha vært noe f orskjellig for de ulike grupper, delvis bestemt av at revisjoner av tariffer og regulativer falt på ulike tidspunkter for gruppene. Etter depresjonen i begynnelsen av 30-årene fortsatte imidlertid den relative tilbakegang. Det samme har vært tilfelle under og etter den siste krigen, sannsynligvis med unntak for enkelte teknisk betonte stillinger. En utvikling tilsvarende den som er omtalt ovenfor, finner en også i Sverige. Dette land har lønnsstatistikk for funksjonærer og industriarbeidere for hvert år tilbake til 93, og med vesentlig bedre og mer sammenliknbare tall enn den statistikk som finnes for Norge. Etter denne statistikk lå årslønnene for mannlige funksjonærer (förvaltningspersonal) i pst. høyere enn årslønnene for industriarbeidere. I 948 var det tilsvarende tall 30 pst. Den vesentlig sterkere relative tilbakegang for de høyere og midlere stillinger enn for de lavere, er vel først og fremst et uttrykk for den tendens til sosial utjamning som henger sammen med den alminnelige økonomiske og politiske utvikling. Det relative antall personer med høyere utdannelse er dessuten økt meget sterkt siden årene før forste verdenskrig, noe som også sikkert har virket som et lønnsmessig trykk nedover. En annen sannsynlig årsak til at lønningene for de mannlige funksjonærer er steget vesentlig mindre enn for industriarbeiderne, er at det relative tall for kvinner er tiltatt meget sterkt innen de fleste funksjonærgrupper. Etter folketellingen 90 utgjorde kvinnene 36 pst. av alle funksjonærer innen handel og forretningsvirksomhet, mot 5 pst. i 950 (etter arbeidskraftbudsjettet). For funksjonærer i industrien var de tilsvarende tall pst. og 34 pst. Særlig for gruppen butikkfunksjonærer har det vært en sterk tendens til å erstatte menn med kvinner. Det lavere lønnsnivå for kvinner kan derfor ha virket til å bremse på lønnsøkingen for de mannlige funksjonærer, og særlig for de lavere og midlere stillingsgrupper hvor konkurransen med kvinnelig arbeidskraft har wart sterkest. For industriarbeiderne var det fra 90 til 950 en svak tendens til nedgang i det relative tall for kvinner (fra 8 til 6 pst.). Endelig må en nevne som en årsak til den forholdsvise nedgang i funksjonærenes lønnsnivå at deres faglige organisasjoner alltid har vært relativt meget svakere enn industriarbeidernes, og at de dessuten har vært splittet i flere innbyrdes uavhengige organisasjoner.

83 Lønnsutviklingen for en del grupper av kvinnelige arbeidere og funksjonærer. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i industrien er blitt vesentiig mindre i løpet av de siste 40 år. Etter et midlertidig relativt fall i kvinnelønningene like før og under den første verdenskrig, steg de en del i 20-årene. Senere holdt forholdet mellom lønningene for kvinner og menn seg omtrent uforandret til slutten av siste krig. Siden da er kvinnelønningene prosentvis steget vesentlig sterkere enn for menn og utgjør i dag i gjennomsnitt ca. 64 pst. av fortjenesten for mannlige industriarbeidere mot ca. 50 pst. i 90. Den betydelig sterkere lønnsøking for kvinner enn for menn siden 944 skyldes sannsynligvis i sin helhet den bevisste lønnspolitikk som har vært ført med sikte på å jamne ut noe av skilnaden mellom lønnsnivået for menn og kvinner. Arbeidskraftsituasjonen i etterkrigsårene synes nemlig i sine umiddelbare virkninger å ha vært til større lønnsmessig gunst for mannlige arbeidere enn for kvinnelige. Etter en beregning som er gjengitt i Økonomisk Utsyn for 950, representerer den såkalte dønnsglidningem, dvs. den lønnsstigning som er foregått ut over den direkte tariffmessige øking, hele 28 pst. av den totale lønnsøking for menn, mot bare ca. 6 pst. for kvinner. Tabell Kvinner: Relative tall inndustri menn 00 Industril 50 J46 I 57 I I 64 Relative tall -- industri kvinner =- 00 Jordbruk dagarb. u. kost Private funksj. -kontorister, ekspeditører o..3 4 (4) 257 (4) Staten kontorassistent » telegrafassistent Relative tall private funksjonærer Staten -- kontorassistent 76 I I (99) I I (06) Absolutte tall daglønn i kroner Hushjelp i byer, m. kost og losji I I 5.64 Relative tall hushjelp = 00 Tjenestejenter på landet med kost og losji689 I 07 I 65 I 72 I Beregnet som for industri, tab. I. 2 Dagarbeidere i slåttonna. For 90 beregnet som i tab. I. 3 Beregnet som for private funksjonærer i tab. II. Tariffsatser 938 = 270, 946 = 387, 950 = Beregnet soin for statsfunksj. tab. I. For assist. II, senere gj.sn. assist. II og I. 5 Etter Byråets statistikk oktober hvert år. For 90 beregnet etter «5-årslønninger». 6 Etter Byråets statistikk. For 90 etter «5-årslønninger». 7 Gjelder juni 946. Industri 2. kvartal 946 -=.52. Lønningene for kvinnelige arbeidere i jordbruket viser en liknende bevegelse i forhold til kvinnelønninger i industrien som det en så for mannlige arbeidere: en relativ stigning under den første verdenskrig og et meget sterkt fall i mellom-

84 20 Nr 6. krigsårene. Fra 938 til slutten av den siste krigen kom en sterk stigning mens lønningene- i 950 viser omtrent samme relative lønnsnivå som ved utgangen av krigen. Et liknende bilde gir også de relative tall for tjenestejenter på landet og hushjelp i byene, men utslagene i bevegelsen her er ikke så store. De kvinnelige kontorfunksjonærer i privat tjeneste synes i 950 å ligge på omtrent samme lønnsnivå i forhold til kvinnelige industriarbeidere som for 40 år siden mens det for mannlige funksjonærer, som nevnt, var skjedd en betydelig reduksjon i forhold til menn i industrien. Lønnstallene, som her må vurderes med stor forsiktighet, tyder imidlertid på at det også for kvinnelige funksjonærer har vært en vesentlig nedgang i det relative lønnsnivå under og etter siste krig fra et atskillig høyere lønnsnivå i 30-årene. Etter den tidligere nevnte svenske statistikk har lønningene for kvinnelige funksjonærer i Sverige gått meget sterkt ned i forhold til fortjenestenivået for kvinner i industrien (fra 7 i 93 til 04 i 948 industri = 00). I vårt naboland har det heller ikke vært noen tendens til stabilisering av eller oppgang i det relative lønnsnivå for funksjonærer i mellomkrigsårene, slik tallene for Norge synes å tyde på både for mannlige og kvinnelige lavere funksjonærer. Gruppen assistenter i statstjenesten, som hovedsakelig er kvinner i forskjellige kontorstillinger, viser en nedadgående bevegelse i det relative lønnsnivå tilsvarende lønnsbevegelsen for mannlige statsfunksjonærer. Også her synes det å ha vært en stabilisering i årene, men ny nedgang under og etter siste krig, med en total nedgang i forhold til industrien på ca. 40 pst. fra 90 til

85 Utviklingen i Norges betalingsbalanse siden begynnelsen av 949. Norges betalingsbalanse ovenfor utlandet bedret seg sterkt i tiden fram til 3. mars 95. Byrået har ment at det ville være av interesse å få analysert utviklingen noe nærmere, og en har da funnet det rimelig å gå såpass langt tilbake som til begynnelsen av 949. Tidsrommet fra. januar 949 til 3. mars 95 faller naturlig i tre perioder som hver omfatter 9 måneder eller 3 kvartaler. De 3 forste kvartalene av 949 utgjør en naturlig enhet, som følge av utviklingen i denne perioden inntraff devalueringen i annen halvpart av september 949. Siste kvartal i 949 og forste halvår 950 faller mellom devalueringen og utbrottet av Korea-krigen i slutten av juni 950. Utviklingen i disse to 9-måneders perioder kan deretter sammenliknes med de forste 9 månedene etter at Korea-krigen brøt ut, dvs. tidsrommet fra utgangen av juni 950 fram til utgangen av mars 95. Disse tre tidsrom omfatter ulike årstider, noe som imidlertid ikke er av større betydning, da sesongbevegelser i de senere år har spilt en forholdsvis underordnet rolle i norsk eksport og import. Tabell. Driftsbalansen overfor utlandet. Mill. kr.'. jan. 949/. okt. 949/ 30. sept juni 950 (Periode I) (Periode II). juli 950/ 3. mars 95 (Periode III) Løpende inntekter: Utførsel ekskl. skip, fob Utførsel av skip Opptjente bruttofrakter Utenlandske turister Assuranse Renter og dividender Gaver, arv, etc Andre inntekter Tilsammen Løpende utgifter: Innførsel ekskl. skip, cif Innførsel av skip Skipsfartens utgifter i utlandet Norske turisters utgifter i utlandet Assuranse Renter og dividender Gaver, arv, etc Andre utgifter Tilsammen Underskott på driftsbalansen En del av tallene er foreløpige. En mer detaljert oppstilling av betalingsbalansen (for årene 948 og 949) med kommentar til de forskjellige poster er gitt i Statistiske Meldinger nr. 2/950, s

86 203 Nr. 6 De postene som i første rekke er utslagsgivende for driftsbalansen overfor utlandet, er vareinnførsel og -utførsel eksklusive skip, skipsfartens nettoinntekter og importoverskottet av skip. For å få fram hovedtrekkene ved utviklingen i løpet av de tre tidsrom det her gjelder, kan en sette de viktigere postene på driftsbalansen opp som prosenter av vareimporten eksklusive skip, slik som det er gjort i tabell 2. Tabell 2. Hovedposter på driftsbalansen i prosent av vareimporten eksklusive skip. Periode I Periode II Periode III i. Eksport av varer (ekskl. skip), fob Skipsfartens nettoinntekter' Annen nettoeksport av tjenester' --: ± Eksport av varer (ekskl. skip) pluss nettoeksport av tjenester ( 2 + 3) Nettoimport av skip Samlet eksport av varer og tjenester minus import av skip og tjenester (4-5), Underskott på driftsbalansen Import av varer ekskl. skip (6 + 7) Bruttofrakter minus utgifter i utlandet. 2 Eksport av hvalolje fra feltet er tatt med her. Sett på denne måten blir forskyvningene fra første til annet tidsrom små, mens derimot tredje periode, tiden fra utbrottet av Korea-krigen fram til april 95, viser et helt nytt bilde. En sammenlikning mellom første og tredje periode viser at i forhold til vareinnførselen har økingen i vareutførselen hatt omtrent like stor betydning som økingen i skipsfartens nettoinntekter sammen med nedgangen i nettoimporten av skip. Videre ser vi at eksporten av varer pluss nettoeksporten av tjenester i tredje periode var større enn vareimporten. Hvis det ikke hadde vært noen tilvekst til flåten ved skipsimport i dette tidsrom, ville med andre ord driftsbalansen ha gitt overskott. Det må understrekes at selve verdien av vareimporten, som i alle tre tidsrom er satt lik 00, lå 8 pst. høyere i annen og 25 pst. høyere i tredje periode enn den gjorde i første periode. Endringene i dekningsprosentene for vareutførselen og for nettoinntektene av skipsfarten henger sammen med både pris- og volumendringer. Tabell 3. Indekstall for utforsel og innførsel (ekskl. skip). 949 =- 00. Utforselsvolum Innførsels - volum Forholdet utf.-/innf.- volum Utf orselspriser Innforselspriser Forholdet utf.-/innf.- priser. jan. 949/30. sept okt. 949/30. juni juli 950/3. mars

87 Utviklingen i forholdet mellom utførselens og innførselens volum har virket i retning av en stadig gunstigere handelsbalanse. Bytteforholdet (prisforholdet) mellom eksport- og importvarer har imidlertid ikke gjennomgått en tilsvarende utvikling. I hvilken grad har disse to momenter hver for seg påvirket forholdet mellom den totale utførsels- og innførselsverdi? Verdien av den samlede utførsel (eksklusive skip) i året 949 var 2 09 mill. kr., og verdien av innførselen var mill. kr. Settes forholdet mellom disse to størrelser = 00, blir også i den første av de 9-måneders perioder vi betrakter, det tilsvarende forholdstall omtrent = 00; i annen periode ligger det ikke fullt så høyt, mens det derimot i tredje periode stiger helt til 20. Fra første til annen periode blir en 0 prosents forverring i bytteforholdet med utlandet (terms of trade) på det nærmeste opphevet av den samtidige forbedring i forholdet mellom eksport- og importvolum. I tredje periode blir terms of trade noe bedre enn de var i annen, men de blir ikke så gode som i første periode, imidlertid oppveies dette fem A, seks ganger ved den kraftige bedring som finner sted i forholdet mellom eksport- og importvolum fra forste til tredje periode. Eksportøkingen siden slutten av 949 skyldes delvis reduksjon av lagre og delvis også at flere større nyanlegg kom i full drift. Fra begynnelsen av året 950 fikk Norsk Hydros nye fabrikk i Glomfjord i gang full produksjon av ammoniakk, og Årdal Verk fordoblet framstillingen av aluminium. I de siste par årene har eksportnæringenes produksjon steget vesentlig sterkere enn den samlede vareproduksjon i landet, og sannsynligvis også vesentlig sterkere enn hjemmeforbruket av eksportprodukter. I det siste halvannet år har vareinnførselens volum gjennomsnittlig ligget om lag 7-8 prosent høyere enn i de siste 9 månedene før devalueringen. Dette svarer stort sett til veksten i nasjonalproduktet over samme periode. Når det gjelder bytteforholdet mellom norske utførsels- og innførselsvarer, kan det for perioden før devalueringen være naturlig å trekke en sammenlikning med utviklingen i Storbritannia. Fra januar til september 949 var det en nedgang i prisene på importvarer til Storbritannia, men en svak oppgang i eksportprisene. En kan med andre ord si at britene forbedret sitt bytteforhold overfor utlandetl. Imidlertid ble samtidig deres konkurranseevne overfor amerikanerne svekket, idet det var et alminnelig prisfall i U. S. A. de første tre kvartalene av 949, mens de britiske eksportprisene som nevnt fortsatte å ligge på et høyt nivå. Dette var en av hovedårsakene til devalueringen av pund sterling den 8. september 949. For Norges vedkommende var utviklingen noe annerledes. Her fikk vi et fall ikke bare i innførsels-, men også i utførselsprisene. Da dessuten vår eksport ikke i nevneverdig grad er utsatt for amerikansk konkurranse, hadde Norge ikke de samme grunner til å skrive ned sin valuta som Storbritannia. Men fordi Economic Survey of Europe in 949, utgitt av F. N's økonomiske Europakommisjon, s. 5.

88 205 Nr. 6. norsk eksport har en sterk tilknytning til det britiske marked, var det neppe annet å gjøre enn å følge pundet ved devalueringen, ellers kunne vår utførsel blitt i høy grad skadelidende. De nærmere detaljer i utviklingen av Norges varebytteforhold overfor utlandet har vært som følger: Fra en forholdsvis gunstig utgangsstilling i slutten av 948 og begynnelsen av 949 forverret forholdet seg i de tre siste kvartalene før devalueringen. Denne forverring var særlig merkbar i 2. kvartal 949, idet pristallet for utførselen falt allerede i 2. kvartal, mens pristallet for innførselen først gikk ned i 3. kvartal. På utførselssiden var særlig prisnedgangen for treforedlingsprodukter og metaller tungtveiende. Av innførselsvarene var det særlig prisfall innenfor gruppene kolonialvarer, oljefrø og fete oljer, malmer og slagg. Prisnedgangen for innførselsvarene var imidlertid forholdsvis mindre enn for utførselsvarene, og den kom som nevnt også senere. I de tre første kvartalene etter devalueringen steg innførselsprisene, mens prisene for norske eksportvarer var nærmest uforandret. De viste ikke noen nevneverdig stigning som følge av devalueringen, sannsynligvis i første rekke fordi storparten av Norges eksport går til Storbritannia og andre land som også devaluerte sine valutaer; dessuten er det mulig at eksportørene til en viss grad satte ned prisene regnet i ikke-devaluerte valutaer for å bli mer konkurransedyktige på disse markedene. Tabell 4. Indekstall for utførsel og innførsel (ekskl. skip), kvartalsvis. (949 = 00). Utforselsvolum Innførsels volum Forholdet utf.-/innf.- volum Utforselspriser Innforselspriser Forholdet utf.-/innf.- priser. kv kv kv kv kv kv kv kv kv Ved utbrottet av Korea-krigen kom det til en betydelig oppgang både i eksport- og importprisene. I de nærmest følgende tre kvartaler var prisstigningen sterkest for våre eksportvarer; mot slutten av perioden begynte den også å bli kraftig for importvarenes vedkommende. Imidlertid blir hovedinntrykket følgende, når en ser på tallene for bytte- eller prisforholdet mellom utførselsag innførselsvarer: Den forverring i Norges stilling som fulgte med konjunkturnedgangen i 949, og som ble forsterket et -bi- devalueringen, slo om i en bevegelse i mottsatt retning i de første 9 månedene etter utbrottet av krigen i Korea. Bytteforholdet mellom norske eksport- og importvarer har i

89 de senere år utviklet seg til vår skade under konjunkturnedgang og til vår fordel under oppgang, idet prisbevegelsene begge veier har vært sterkere for eksporten enn for importens vedkommende. Det kan være av interesse å undersøke virkningen på importoverskottet av prisendringene som har funnet sted i de tre perioder vi betrakter. Ved å ta hensyn til forandringene i eksport- og importvolumet, men forutsette konstante priser over hele tidsrommet, kan en komme fram til innførselsoverskottet uttrykt i konstante priser. I tabellen nedenfor er første periodes prisnivå lagt til grunn. Tabell 5. Verdien av vareimport og -eksport i konstante priser. Mill. kr. Import Eksport Importoverskott Periode I » II » III Dersom en regner med prisene slik som de faktisk utviklet seg, vil en finne at importoverskottet steg med 87 mill. kr. fra første til annen periode. Fra første til tredje periode gikk derimot det faktiske importoverskott tilbake med 46 mill. kr. Hvis prisene hadde vært uforandret gjennom hele tidsrommet, ville det allerede fra første til annen periode ha blitt et fall i importoverskottet på 87 mill. kr., og fra første til tredje periode ville vi fått et fall på hele 328 mill. kr. Sett fra denne synsvinkel kan en si at prisutviklingen i varebyttet med utlandet påførte Norge et tap på 274 mill. kr. i de første tre kvartalene etter devalueringen; i de dernest følgende tre kvartaler var tapet ikke på mer enn 82 mill. kr. For å få et inntrykk av forandringene i Norges s a mle de bytteforhold overfor andre land, må en se ikke bare på vareprisene, men også på utviklingen i prisene for tjenesteytelser som Norge selger til og kjøper fra utlandet. Viktigst er i denne forbindelse skipsfarten, idet Norge har et stort netto-«salg» av skipsfartstjenester til utlandet. Første kolonne i tabell 6 gir et uttrykk for endringene i flåtens totale nettoinntekter i forhold til inntektene i året 949. Indeksen for nettofraktinntekter pr. brutto tonn i annen kolonne er stilt opp etter en anslagsvis beregning av flåtens gjennomsnittlige størrelse i hvert kvartal (uten at det er tatt hensyn til forandringene i flåtens sammensetning). Tallene må brukes med forsiktighet, men de viser at netto-driftsinntektene pr. tonn holdt seg omtrent konstante inntil devalueringen, som brakte inntektene opp på et høyere nivå; på dette ble de liggende nokså uforandret til et par måneder etterat Korea-krigen var brutt ut. Senere har det vært en kraftig stigning i nettofraktinntektene pr. tonn. Mens mesteparten av økingen i de samlede innseilte nettofrakter fra første til annen periode skyldtes veksten i flåten, var fraktstigningen den viktigste årsak til økingen fra annen til tredje periode. I tredje periode er nettofraktene pr. tonn også steget betydelig i forhold til importprisene.

90 207 Nr. 6 Tabell 6. Indekstall for fraktinntekter. 949 = 00. Indeks for samlede nettofraktinntekter Indeks for nettofraktinntekter pr. brutto tonn Forholdet mellom nettofrakter pr. t. og importpriser. kv kv kv Gj.snitt periode I kv kv kv Gj.snitt periode II kv kv kv Gj.snitt periode III Sammenlikner en utviklingen innen norsk eksport og norsk skipsfart, vil en se at eksporten i noe høyere grad har vært følsom overfor konjunkturforandringer og i mindre grad overfor devalueringen enn skipsfarten. I de tre første kvartalene av 949 var det nedgangskonjunktur både for eksportnæringer og skipsfart. Utførselens volum gikk ned, likeså utførselsprisene, og mot slutten av perioden gikk noen skip i opplag. Nettofraktinntektene pr. tonn holdt seg imidlertid nærmest uforandret, til tross for at fraktindeksen for trampskip falt med ca. 25 pst. i de siste månedene før devalueringen, og tankfraktene enda sterkere. Forklaringen ligger først og fremst i at en meget stor del av den norske flåten er sluttet på langvarige certepartier. Derfor var det også.få norske skip som til å begynne med not godt av den sterke fraktstigningen som satte inn fra og med sensommeren 950. En ganske stor del av de langvarige certepartier har vært sluttet i dollar, og av denne.grunn fikk skipsfarten en både langvarig og betydelig merinntekt regnet i kroner som folge av devalueringen. Etter anslagsvise beregninger utgjorde kursgevinsten brutto ca. 35 mill. kr. i 4. kvartal 949 og vel 60 mill. kr. i hele året 950. Imidlertid fikk skipsfarten også økte byrder som folge av devalueringen, både i form av høyere driftsutgifter og ikke minst i form av økte renter og avdrag, regnet i kroner, av dollargjelden på den norske flåte. Devalueringen vil således få virkninger for norsk skipsfart i mange år framover. Nettoimporten av skip har spilt en stor rolle for utviklingen av driftsbalansen overfor utlandet. Mellom. jan. 949 og 3. mars 95 vokste flåten fra om lag 4.7 til om lag 5.8 millioner brutto tonn. Det er med andre ord ikke bare utviklingen i nettofraktinntektene pr. tonn som har vært av betydning for vår uten-

91 riksøkonomi. Veksten i flåten har også spilt sterkt inn; netto-importen av skip har økt underskottet på driftsbalansen, men dette er samtidig blitt motvirket ved at veksten i flåten har fått fraktinntektene til å øke. Noe liknende kan sies om utbyggingen av eksportindustrien. Den har på forskjellig måte belastet det norske importbudsjett; men dette har vært et vilkår for den kraftige utvidelse av eksportproduksjonen, som senere har funnet sted. Ser en spesielt på utviklingen i første kvartal 95, er den preget av sterk oppgang særlig i fraktinntektene, dernest i utførselens volum og endelig i utførselsprisene. Også innførselsprisene er steget en del, mens derimot innførselens volum ikke viser noen større stigning. Prisene ligger både på utførsels- og innførselssiden om lag 25 pst. over 949-nivået, mens utførselen siden dengang er steget tre ganger så sterkt i volum som innførselen. Underskottet på betalingsbalansen var i første kvartal 95 nede i om lag 40 millioner kroner. Det er imidlertid flere ting som tyder på at utviklingen i den nærmeste tid framover kan bli mindre gunstig. Å si noe bestemt om prisutviklingen er ikke mulig; men en må bl. a. regne med at en viktig importvare som korn vil bli dyrere, når den internasjonale hveteavtalen blir fornyet i august. Fallet i tankfraktene i den siste tid vil også få virkninger for betalingsbalansen. Eksportøkingen i fjor skyldes som nevne for en stor del nedgang i lagerhold og nystartet produksjon. Noe tilsvarende vil ikke inntreffe i 95; lagrene er sterkt redusert, og de store nye investeringene som for tiden foretas i eksportindustrien, vil først gi resultater i senere år. Skipsimporten vil bli spesielt stor i 95. I Nasjonalbudsjettet er det regnet med at flåten vil øke med over brutto tonn i 95; det er ikke langt fra samme øking som i 949, og betydelig mer enn tilveksten i 950. Den delvise frigjøring av skipskontrahering i utlandet som nylig er gjennomført, vil ikke få virkninger for skipsimporten i 95. Derimot ville en friere adgang til å innføre eldre skip kunne virke inn på importen allerede på kort sikt. Overhodet vil importvolumet for en stor del bli avhengig av hvilken politikk myndighetene måtte føre, både når det gjelder å slippe innførselen fri for visse vareslag etter frilistesystemet, og når det gjelder å innvilge lisenser i større eller mindre utstrekning for varer som ikke står på friliste. Virkningen av at varer er blitt overført til friliste har i mange tilfelle vært begrenset, fordi varene i den senere tid har vært vanskelige å få kjøpt i utlandet. Under de nåværende konjunkturer er det sannsynlig at dette forholdet fortsatt vil gjøre seg gjeldende. Imidlertid ville på flere områder en utvidelse av frilistene eller en mer liberal tildeling av lisenser i løpet av kort tid kunne føre til en kraftig oppsvulming av importvolumet. Utviklingen i Sverige gir i så måte en tydelig pekepinn. Volumet av vareinnførselen steg der med hele 24 prosent fra 949 til 950, ikke bare på grunn av innføringen av frilister, men også som følge av en større tildeling av importlisenser. Det kan således være grunn til å nevne at importøkingen var særlig kraftig for personbiler og forskjellig slags frukt, varer som ikke står på alminnelig friliste. De verditall som hittil er blitt offentliggjort

92 209 Nr.. 6. synes å vise at utviklingen i Sverige i første kvartal 95 fortsatte i samme retning. Når Norges innførsel i første kvartal ikke steg sterkere enn den gjorde, skyldes det nok for en stor del årsaker av forbigående art. Handelsstatistikken for april viser nemlig en høyere importverdi enn i noen tidligere måned, 50 millioner kroner. Det høyeste tall tidligere var 40 mill. kr. i januar i år. Verdien av innførselen i de første fire måneder av 95 utgjorde i alt 646 mill. kr. og utførselsverdien 97 mill. kr. De tilsvarende tall i fjor var 305 og 85 mill. kr. Underskottet på handelsbalansen i månedene januar april er etter dette bare gått ned fra 490 mill. kr. i fjor til 449 mill. kr. i år. Aktuell statistikk. Lønningene i jordbruket 950/5. Den årlige statistikk over lønningene i jordbruket har i en årrekke blitt publisert i Statistiske Meldinger. Fra og med i år slutter en imidlertid med dette. Til gjengjeld sendte Byrået 4. mai ut en pressemelding om lønningene i jordbruket 950/5. Grunnen til disse endringer er at Byrået nå vil samle all årlig lønnsstatistikk i en egen publikasjon. Den første publikasjonen vil få titelen: «Lønnsstatistikk 950» og vil foreligge høsten 95. Den vil foruten lønningene i jord- og skogbruk og i industri, bygge- og anleggsvirksomhet også inneholde lønnsstatistikk for sjøfolk i utenriksfart, hushjelp i byer og arbeidere ved_ vaskerier og renserier. Fra 95 vil publikasjonen også inneholde lønnsstatistikk for sjøfolk i innenriksfart og laste- og lossearbeidere.

93 Tvangsauksjoner over fast eiendom i 950. Oppgaver over tvangsaukgjoner ble for trykt i Statistiske Meldinger for fem år ad gangen. (Se sakregisteret fra 924). En tilbakegående oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene (N. O. S. VIII. 20.) For 930 ble det ikke hentet inn oppgaver. For de senere år er det årlige oppgaver i Statistiske Meldinger. Tallet på tvangsauksjoner over fast eiendom har gått en del opp i det siste året, fra 96 i 949 til 35 for 950. I 939 var det tilsvarende tallet 380 og i maksimumsåret 932 hele I bygdene var tallet på tvangsauksjoner 5 i 950, mot 8 i 949. I 932 var det gjennomsnittlig 3.5 tvangsauksjoner pr. 000 skyldsatte landeiendommer (br.nr.), i , mens det i de siste 8 årene bare har vært omkring I Vest-Agder har det bare vært holdt tvangsauksjon i 950 og i Oppland, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark bare 2-3 auksjoner i hvert fylke. Det har vært holdt forholdsvis flest auksjoner i Troms med i alt 9 solgte eiendommer eller 0.39 tvangsauksjoner pr. 000 skyldsatte landeiendommer. I Sør-Trøndelag var tvangsauksjonspromillen 0.35, i Telemark 0.33, i Møre og Romsdal 0.28, i Akershus og Hedmark 0.24 og i Nordland I byene har det i alt vært holdt 20 tvangsauksjoner i 950, mot 5 i 949. Tallet på eiendommer som det er begjært auksjon over er gått opp fra i 949 til i 950. Salgsprosenten for bygdene var i og for byene 2.2, mot henholdsvis 4.9 og.6 i 949. I 935 var salgsprosenten for bygdene helt oppe i 8.0 og i byene 6.3. Av de 5 solgte eiendommer på landet var det bare store bruk (eiendommer på minst 3 skyldmark). 37 av de solgte eiendommer på landet ble overtatt av saksøkeren, 2 av garanterende kommune og resten (76) av andre kjøpere. I byene er 2 eiendommer gått til saksøkeren og 8 til andre kjøpere.

94 2 Nr. 6. Tvangsauksjoner over fast eiendom' 949 og 950. Endelig 2 solgte eiendommer Saksøkeren 950 Eiendommer solgt til: Garanterende kommune Andre Riket Bygdene: Alle eiendommer E. på under 3 skyldmark»» minst» Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Dvs. at salget er stadfestet av namsretten. 3 Herav solgt for Erstatningsdirektoratet.

95 95: 22 Utstedte kort for jakt og fangst av smivilt og utstedte fiskekort for årene Den første undersøkelse over tallet på utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og utstedte fiskekort omfattet årene Resultatene ble publisert i Statistiske Meddelelser 948, nr For Ajourføring av disse oppgayer ble det i 950 innsamlet opplysninger for årene Oppgavene for disse siste år er innhentet i samme omfang som for den første periode og gjelder jakt- og fiskekort utstedt av statens almenninger (fjellstyrene), bygdealmenningene, statens skogforvaltninger og de private jeger- og fiskerforeninger. En mer detaljert redegjørelse vil bli tatt inn i en ny skogstatistisk publikasjon som er under arbeid. Her tar en derfor bare med hovedresultatene. Foreløpig viser en derfor til den tidligere redegjørelse i Statistiske Meddelelser 948. Tabell. Antall utstedte kort for jakt og fangst av småvilt. År Statens almenninger Bygdealmenninger Statens skogf orvaltninger Private eiendommer Sum Kombinerte jakt- og fiskekort Oversikten over det samlede antall utstedte kort for jakt og fangst av småvilt viser at før krigen fikk en det høyeste tall i årene 937 og 938 med henimot kort pr. år. Det var så en tydelig nedgang i 939. Under krigsårene sank antall kort i 943 og 944 ned til en femtedel av antallet i 937 og 938. I det første fredsår steg tallet av utstedte kort opp til 6 432, altså over den høyeste topp før krigen og stigningen fortsatte fram til 948 da det var utstedt 8 6 kort for jakt og fangst av småvilt. Det er sterk stigning i antall kort for alle områder, men den er sterkest for private eiendommer og statens skogforvaltninger. Dette framgår av følgende oversikt for femåret før og etter krigen. Utenom de kombinerte jakt- og fiskekort ble det i årene i alt utstedt kort for småviltjakt og -fangst. Herav falt 38.0 pst. på statens almenninger, 3.4 pst. på bykdealmenninger,.8 pst. på statens skogforvaltninger og 28.8 pst. på private eiendommer. I årene ble det i alt utstedt kort for småvilt og herav falt 3. pst. på statens almenninger,

96 23 Nr pst. på bygdealmenningene, 3.3 pst. på statens skogforvaltninger og 44.8 pst. på private eiendommer. Flere jeger- og fiskerforeninger utsteder medlemskort som samtidig gir adgang til både jakt og fiske i de områder foreningene disponerer. Disse kort er fort opp som kombinerte jakt- og fiskekort ogkommeritillegg til de andre kort som er nevnt. For denne gruppe kort er det en betydelig tilbakegang og en må gå ut fra at det vesentligste av nedgangen skyldes en omlegging til rene jaktkort som da kommer igjen i stigningen av antall kort for private eiendommer. Regner en med de kombinerte jakt- og fiskekort som gjelder for utøvelse av jakt og fiske på private eiendommer, finner en at halvparten av kortene for småviltjakt nå gjelder for jakt og fangst på private eiendommer. For å unngå misforståelse vil en presisere at tallet for jaktkort på private eiendommer ikke er noe mål for omfanget av jakten på private eiendommer i det hele. En må sikkert regne med at bare en mindre del av jakten på private eiendommer er ordnet slik at det blir utstedt kort for dem som utover jakten. For tiden har en ikke noe materiale til å vise omfanget av små',viltjakten på private eiendommer. For enkelte bygdealmenninger har en heller ikke oppgaver over antall jegere som har rett til jakt og fangst uten avgift. Tabell 2. Utstedte kort for jakt og fangst fordelt pa innenbygdsboende uten og med hund og utenbygdsboende. Ar Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sumi De kombinerte jakt- og fiskekort er ikke med Fordelingen av de utstedte jaktkort på innen- og utenbygdsboende viser at de sistnevnte har økt sterkest. I gjennomsnitt for perioden utgjorde kort til de utenbygdsboende 6.8 pst., mens prosenten for perioden var steget til 22.5 pst. Samtidig har det skjedd en forskyvning fra innenbygdsboende med hund til innenbygdsboende uten hund. Mens innenbygdsboende uten hund i femåret 935/39 fikk 26.6 pst. av de utstedte jaktkort, fikk

97 Tabell 3. Ar Statens almenninger Antall utstedte fiskekort. Bygdealmenninger Statens skogforvaltninger Private eiendommeri Sum' De kombinerte jakt- og fiskekort er ikke med. de i femåret 945/ pst. For innenbygdsboende med hund var prosentene henholdsvis 56.6 og Oppgavene over de utstedte fiskekort viser at det var stigning i antall kort også under krigsårene i motsetning til for jaktkortene, men stigningen var ikke regelmessig. Det var således et tydelig tilbakeslag i 942 som etterfulgtes av en sterk stigning i 943. Deretter var det igjen nedgang i 944 og 945. I etterkrigsårene har det vært jamn og sterk stigning så antallet av utstedte kort i 949 var Dette er omtrent dobbelt så mange som gjennomsnittet av førkrigsårene. Endringene i antall utstedte fiskekort fra årene før til årene under krigen har vært sterkt varierende for de ulike områder. For statens almenninger var det en høy topp i 94 som fulgtes av noe nedgang i de senere år. I bygdealmenningene var antall utstedte kort de to første krigsår svært lite endret fra 939, men det ble fulgt av en voldsom nedgang i de senere krigsår. For statens skogforvaltninger har det vært små endringer, dog med noe stigning gjennom krigs- Arene, mens det for de private eiendommer var en meget sterk stigning av antall utstedte kort i de senere krigsår med det høyeste antall i 943, en topp som ennå ikke er passert i etterkrigsårene. Ser en bort fra de uregelmessige forhold under krigsperioden viser en sammenlikning mellom før- og etterkrigsårene at det er stigning i antall kort for alle eiendomsgrupper. Stigningen har vært størst for private eiendommer og statens skogforvaltninger. Mens fordelingen av antall kort i femåret således var gjennomsnittlig 63.9 pst. på statens almenninger, 9.2 pst. på bygdealmenninger, 2.0 pst. på statens skogforvaltninger og 24.9 pst. på private eiendommer, viser en fordeling for perioden 945/49 henholdsvis 4.9, 7.0, 3.7 og 47.4 pst. Den gjennomsnittlige fordeling av de utstedte fiskekort i perioden 935/39 mellom innen- og utenbygdsboende viser at innenbygdsboende uten avgift om-

98 25 Nr. 6 Tabell 4. Utstedte fiskelcort fordelt på innen- og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sum' De kombinerte jakt- og fiskekort er ikke med fattet 9.6 pst. og med avgift 4.8 pst., mens de utenbygdsboende hadde 38.6 pst. av kortene. I gjennomsnitt for perioden 945/49 var fordelingen etter de samme grupper henholdsvis 4.9 pst., 28.5 pst. og 56.6 pst. Tallene viser stigning av antall kort for alle grupper, men stigningen er særlig sterk for utenbygdsboende. For denne gruppe er antall fiskekort i 948 og 949 mer enn det dobbelte av det største antall noe enkelt år før krigen. For fiskekortene gjelder det samme forhold som nevnt under omtalen av jaktkortene at de ikke kan brukes som noe mål for omfanget av f erskvannsfisket i det hele. For laksefiske f. eks. utleies fiskeretten i stor utstrekning uten at kort utstedes og likedan er det mange som ved annet fiske får tillatelse uten at kort blir brukt. En har heller ingen oversikt over dem som fisker i egne vassdrag. Stigningen i antallet av utstedte kort kan heller ikke brukes som noe mål på at utøvelsen av jakt og fiske har okt. Det foreligger ingen oppgaver over hvor store områder de utstedte kort gjelder for til enhver tid.

99 jordbrukstellingen 949. Eiendoms- og yrkesforhold, fagopplæring, arbeidshjelpen m. v. I Statistiske Meldinger nr. 7, 950, ble det gitt en foreløpig oversikt over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet m. v. etter Jordbrukstellingen 949. Disse oppgaver foreligger nå trykt herredsvis (N. O. S. XI. 40). I Statistiske Meldinger nr. 2, 950, ga en videre oversikt over fordelingen av brukene etter arealet av dyrket jord, skog, samlet areal m. v. og etter størrelsen av husdyrholdet. Videre oppgaver over kjøpet av kraftfôr, stråfôr, kunstgjødsel og kalk og utgifter til elektrisitet m. v. I Statistiske Meldinger nr. 2, 95, ga en en oversikt over driftsbygningene, vannforsyningen, bruken av elektrisitet m. v. En skal i det følgende gi noen nye oppgaver fra tellingen. Oppgavene gjelder bare de brukene som hadde over 5 dekar jordbruksareal i alt Se også tabellene a f. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, ble eller 9.3 pst. dr ev et av eieren selv (gårdsbruk ved anstalter, skoler o. likn. er regnet med som drevet av eieren), eller 7.0 pst. av brukene var bortforpaktet, 476 eller 0.7 pst. ble drevet av husmenn, 220 eller 0.6 pst. av bygslere eller leilendinger, 766 eller 0.4 pst. ble drevet av embets- eller tjenestemenn, som hadde bruket som del av sin lønn. Av bruk med over 5 dekar jordbruksareal, var det således bare eller 8.7 pst. som ikke ble drevet av eieren selv. I 939 var det 7 000, i Tallet på forpaktere er økt fra i 939 til vel i 949 mens tallet på husmenn og leilendinger er gått ned. Tabell a viser fordelingen fylkesvis og ved bruk av forskjellig størrelse. Prosenten av selveiere ligger for bruk av forskjellig størrelse mellom 83.2 i klasse 0 og 93.5 i klasse 6. Av gårdsbruk med upersonlig bruker (anstalter, skoler, aksjeselskap o. likn.) var det gitt opp 776 eller 0.36 pst. av alle. Det er bare i de to høyeste klasser, bruk over 500 dekar, at slike eiendommer utgjør noen nevneverdig prosent av alle. Av de personlige brukerne var menn, hvorav var gifte, ugifte eller før gifte, og 5 43 kvinner, hvorav 223 gifte og ugifte eller før gifte. I alt 7.2 pst. av brukene ble drevet av kvinner oftest er det små bruk det gjelder. Av de mannlige brukere har en oppgave over alderen for eller 53 pst. av dem var mellom 40 og 60 år, eller 23 pst. var under 40 år og eller 24 pst. var 60 år eller mer. Forholdet er omtrent som det var i 939. Av de personlige brukerne har en oppgave over yrk ésf or - holdene for For eller 2. pst. mangler slike oppgaver eller 40. pst. hadde bruket som eneyrke (74 69 menn og kvinner), eller 25.0 pst. hadde bruket som hovedyrke ( menn og 2 49 kvinner) og eller 32.8 pst. hadde bruket som biyrke (68 82 menn og 669 kvinner).

100 27 Nr. 6. I 939 var de tilsvarende prosenter og 30., i 929 henholdsvis og 30. I klasse 3, bruk mellom 5 og 0 dekar, hadde bare 3.6 pst. bruket som eneste yrke. Prosenten øker med økende bruksstørrelse til 84 pst. i klasse 0 ( dekar). Se også tabell b. Menn som hadde bruket som hovedyrke, hadde gjennomsnittlig gitt opp 87 dagsverk utenom bruket, de som hadde bruket som biyrke, gjennomsnittlig 20 dagsverk utenom bruket. Av de mannlige brukere som hadde noe sideyrke, arbeidde vel i jord- og skogbruk, vel med fiske og fangst, henved i håndverk, vel i industrien og henved i handel og transport hadde annet sideyrke enn de nevnte, og henved hadde ikke gitt opp hva slags yrke det var. Se tabell a. For kona var det spurt om hun hadde fj øss tellet og om hun var med i utearbeidet pst. av konene har svart ja på spørsmålet om ch hadde fjøsstellet, 3.0 pst. svarte nei og 0.7 pst. hadde ikke svart. 7.7 pst. svarte ja på spørsmålet om de var med i utearbeidet, 7.7 pst. svarte nei og 0.6 pst. hadde ikke svart på det. For begge spørsmålene har altså over 70 pst. svart ja. Prosenten for ja-svar er Størst ved de mindre brukene og faller med stigende bruksstørrelse. I 939 var det henholdsvis 70.7 og 66.7 pst. som svarte ja på disse spørsmålene. Det er altså noen flere av konene som har fjøsstellet og er med i utearbeidet, enn det var i 939. Den knappe tilgang på arbeidshjelp i årene etter krigen har gjort det nødvendig for konene i ennå større grad enn før å være med både i fjøset og ute på jordet. Ved tellingen i 949 hadde en for første gang med et spørsmål om brukerne hadde gjennomgått noen f a gsk ole. Det ble spurt om brukeren hadde gjennomgått noe kurs (,4 år eller lenger) ved: landbruksskole, småbruksskole, hagebruksskole eller skogskole. Av brukerne på de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, var det eller 9. pst. som hadde gjennomgått noe slikt kurs. Noen av disse hadde gjennomgått to eller flere. I alt var det med landbruksskole, 404 med småbruksskole, 226 med hagebruksskole og 46 med skogskole. Av disse hadde 447 både landbruks- og skogskole, 207 landbruks- og hagebruksskole og 40 landbruks- og småbruksskole. For et mindre antall var det gitt opp andre kombinasjoner. I klasse 3, bruk med mellom 5 og 0 dekar jordbruksareal, var det bare 2.4 pst. av brukerne som hadde gjennomgått noen fagskole. Fra klasse til klasse øker prosenten til henholdsvis 2.8, 4.4, 7.7,.7, 6.8, 28.5, 52.9 til 65.5 pst. i klasse, bruk mellom 500 og 000 dekar. Ser en på tallene for de enkelte fylker, har i Østfold og Akershus omkring 7 pst. av brukerne gjennomgått en fagskole, i Vestfold vel 5 pst., i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag -2 pst. Ellers 6

101 er prosenten under 0, lavest i Nord-Norge med 2.5 i Nordland, 2.4 i Troms og.6 i Finnmark. En gjør oppmerksom på at spørsmålet bare gjaldt om brukeren selv hadde gjennomgått noe slikt kurs. Som før påpekt, er mange av brukerne nokså gamle, og om ikke disse selv har gått på noen fagskole, kan det selvfølgelig være voksne barn eller andre på gården som har gått fagskole. I oppgavene over arb eidshj elp en utenom mann og kone, var det for personer over 5 år skilt mellom familiemedlemmer og fremmed arbeidshjelp og fast hjelp og mer tilfeldig hjelp, med særskilte oppgaver for menn og kvinner og særskilt for sommer- og vinterhalvåret. Det er ikke mulig her å sondre mellom den del av kvinnenes arbeid som faller på husarbeid og det som faller på det egentlige jordbruksarbeid. Disse arbeider går om hverandre og griper inn i hverandre. Det var gitt den regel at oppgavene skulle gjelde alle arbeidere ved jordbruk og husdyrhold, også husarbeid og arbeid med ved og annet skogsvirke til bruket. Skogsarbeidere som var leid særskilt for hogst og framdrift av skog til salg, skulle en ikke ta med, heller ikke hjelp som en hadde særskilt til yrke utenom gårdsdriften. For den tilfeldige arbeidshjelp var gitt opp tallet på dagsverk. Ved omregningen til årsverk har en regnet 280 arbeidsdager pr. årsverk. For den tilfeldige hjelpen har en ikke oppgaver over tallet på personer. Den samme person kan jo i årets lop arbeide på mange forskjellige steder. For de mannlige brukere har en regnet fullt årsverk for de som har bruket som eneyrke. For de som har bruket som hovedyrke med annet yrke ved siden av, er årsverkene redusert med 30 pst., for de som har bruket som biyrke og annet hovedyrke med 70 pst. Etter det dagtall som er gitt opp, er det noe variasjon her, både fylkesvis og etter bruksstørrelse. De nevnte prosenter gir uttrykk for det som var det vanlige. Framgangsmåten ved beregningen er den samme som ble brukt i 939. Tabellene c og d gir oppgavene over arbeidshjelpen fylkes- og klassevis.

102 29 Nr 6. A. Menn. En har nedenfor stilt sammen oppgaver over den mannlige arbeidskraft i personer og dagsverk for hele landet under ett i 948/49 og 938/39. Ved de brukene med over 5 dekar jordbruksareal var det i alt årsverk for menn i 948/49 mot i 938/39, en nedgang på vel årsverk. Tallet på årsverk for brukerne selv er okt litt fra 3 5 til og utgjorde nå 56. pst. av alle årsverkene for menn mot 47.5 pst. i 938/39. Brukere: Brukere med bruket som eneyrke»»» hovedyrke»» biyrke Brukere i alti I 948/49 938/39 Tallet Bereg- Tallet Beregnede på nede Pst. på personer årsverk personer årsverk Pst Fast hjelp: Familiemedlemmer.. J Sommer I Vinter Fremmed arbeidshjelp, J Sommer Vinter Fast hjelp i alt J Sommer Vinter Tilfeldig hjelp: J Sommer Familiemedlemmer \Tinter Fremmed arbeidshjelp f Sommer I Vinter Tilfeldig hjelp i alt Beregnede årsverk i alt Brukerne Derav Andre familiemedlemmer Leid hjelp De uoppgitte er fordelt forholdsvis J f Tallet på årsverk utført av andre familiemedlemmer er gått ned fra 9 34 til fra 33.0 pst. av årsverkene til 28.6 pst. For leid hjelp er tallet på årsverk gått ned fra til fra 9.5 til 5.3 pst. av årsverkene. Tallet på årsverk for menn pr. bruk var i- 948/49. mot.3 i 938/39, pr. 00 dekar jordbruksareal 2.3 årsverk nå mot 2.5 i 938/39. Som en vil se av tabellen, er arbeidshjelpen i vinterhalvåret atskillig mindre enn i sommerhalvåret. Størst er forskjellen for den tilfeldige hjelp, dernest for den faste leiehjelpen. Sammenliknet med resultatene av de tilsvarende beregninger i 939 og 929, får en følgende tall for den mannlige arbeidskraft i alt i beregnede årsverk:

103 Pr. bruk: Prosentvis var fordelingen: Brukerne Familiemedlemmer Fremmede I alt Nederste del av tabell d viser arbeidskraften i årsverk fordelt på bruk av forskjellig størrelse. Som en vil se, er det svært store variasjoner, både i arbeidskraftens sammensetning og i beregnede årsverk pr. bruk og pr. 00 dekar jordbruksareal. For brukene til og med klasse 7 (under 75 dekar) utgjør den fremmede arbeidshjelp bare fra 4.9 til 9.6 pst. av de beregnede årsverk. Først ved bruk med over 00 dekar, utgjør leiehjelpen mer enn,4 av årsverkene. Regnet i årsverk pr. 00 dekar, er arbeidskraften større jo mindre brukene er, uforholdsmessig stor ved de minste brukene. Forskjellen distriktsvis vil det bli gjort rede for i hovedoversikten over tellingsresultatene. B. Kvinner. På neste side er stilt sammen oppgaver over den kvinnelige arbeidshjelp. For den tilfeldige hjelp er også her tallet på dagsverk regnet om til årsverk etter 280 arbeidsdager. For konene og de kvinnelige brukere har en ikke noe holdepunkt for noen omregning. Den alt overveiende del av dem vil være beskjeftiget på bruket året rundt. Tallet på årsverk for kvinner er gått ned fra i 938/39 til i 948/49, eller med Det er en liten stigning i tallet på årsverk utfort av konene og de kvinnelige brukere. Disse utforte i 948/ pst. av årsverkene for kvinner mot 55.7 pst. i 938/39. Tallet på årsverk utført av andre kvinnelige familiemedlemmer er gått ned fra til fra 29.6 til 27.4 pst. av årsverkene. For leid kvinnelig hjelp er tallet på årsverk gått ned fra til fra 4.7 til 8.5 pst. av årsverkene. Tilsammen for menn og kvinner er tallet på årsverk gått ned fra til , eller med = 2.8 pst. fra 938/39 til 948/49. Dette er en

104 22 Nr. 6. Tallet på personer 948/49 Beregnede årsverk Pst. 938/39 Tallet Beregnede PA personer årsverk Pst. Ektefeller og kvinnelige brukere: Ektefeller Kvinnelige brukere 5 43 Fast hjelp: J J I alti Sommer Familiemedlemmer Vinter Sommer Fremmed arbeidshjelp, t Vinter f Sommer Fast hjelp i alt Vinter f f Tilfeldig hjelp: f Sommer Familiemedlemmer.. Vinter Fremmed arbeidshjelp { vsoinintmerer Tilfeldig hjelp i alt Beregnede årsverk i alt Ektefeller og kvinnelige brukere Derav Andre familiemedlemmer Leid hjelp atskillig sterkere nedgang enn det har vært regnet med i arbeidskraftbudsjettet. Selv om det også der er tatt utgangspunkt i tallene fra Jordbrukstellingen 939, kan en ikke direkte sammenlikne tallene som er nevnt her med tallene i arbeidskraftbudsjettet. Stiller en sammen tallene fra jordbrukstellingene i 939 og 949 etter de prinsipper som er nyttet i arbeidskraftbudsjettet, får en en noe sterkere nedgang i tallet på personer enn foran beregnet for årsverk. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, hadde ca overhodet ingen arbeidshjelp utenom brukeren og ektefellen, hverken hjelp av voksne familiemedlemmer eller leid hjelp, ikke en gang for kortere tid. Ca bruk var uten f ast hjelp om sommeren og bruk var uten fast le iehj elp om sommeren. Bare bruk hadde fast leiehjelp om sommeren, og av disse hadde bare fast kvinnelig leiehjelp bruk hadde fast mannlig leiehjelp om sommeren. 647 av disse hadde bare mann fast, hadde 2, 8 hadde 3 og 24 hadde 4 eller flere. I 939 var det bruk som hadde fast leiehjelp om sommeren, derav hadde bare fast kvinnelig hjelp, hadde fast mannlig hjelp, derav med mann, med 2, 663 med 3 og 66 med 4 eller flere. Se tabellen på neste side. Ved tellingen i 949 hadde en også med et spørsmål om utearbeid utført

105 Bruk uten og med fast hjelp om sommeren. Bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Fylker og størrelsesklasser Bruk over 5 dekar Bruk uten fast hjelp (fam. eller frem.) om som'. Fordeling av brukene etter fast leid (fremmed) arbeidshjelp om sommeren uten bare kvinner mann 2 menn 3 menn 4 eller flere menn I alt bruk med fast mannlig leiehjelp Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og - Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet Kl dekar » » » » » » » » » » » » » » » » 342 5» 2. Over 000» Rikets bygder i Hverken familiemedlemmer (utenom brukeren og ektefelle) eller fremmede i stadig arbeid på bruket. av barn under 5 å', r. Det var i alt vel bruk som ga opp å ha hatt hjelp av barn til utearbeidet. I alt er det gitt opp.6 mill. dagsverk utført av barn under 5 år. Herav falt dagsverk på potetsetting, dagsverk på luking og tynning, dagsverk på slått- og skuronn og dagsverk på potetopptaking. For de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, ble det spurt om de hadde g agnvir k e og brensel nok i egen skog eller ved bruksrett. I alt eller 36.8 pst. ga opp å ha nok både gagnvirke og brensel, 5 44 eller 2.5 pst. ga opp å ha nok gagnvirke, men ikke nok brensel og

106 223 Nr. 6. eller 6.6 pst. å ha nok brensel, men ikke gagnvirke. I alt var det eller 39.3 pst. av brukene over 5 dekar som ga opp å ha nok gagnvirke og eller 53.3 pst. nok brensel eller 37.4 pst. hadde ikke nok hverken gagnvirke eller brensel eller 6.8 pst. hadde ikke svart på disse spørsmålene. Vel av disse hadde ikke selv noe skogareal. I Østfold, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Nord- Trøndelag hadde mellom 50 og 63 pst. av brukene over 5 dekar nok både gagnvirke og brensel, i Akershus, Hedmark, Vest-Agder og Sør-Trøndelag mellom 40 og 50 pst., i Troms bare 8 pst., i Rogaland og i Finnmark 3 pst. For hele landet under ett er det av de minste brukene mellom 5 og 0 dekar bare 2 pst. som har nok både gagnvirke og brensel. Prosenten øker raskt fra klasse til klasse: 20, 3, 40, 50, 6, 75, 87 til 90 pst. i klasse --- over 500 dekar. Se også tabell e. Av de som hadde nok både gagnvirke og brensel, hadde nok i egen skog, ved bruksrett. Av de 5 44 som hadde gagnvirke nok, men ikke brensel nok, hadde nok i egen skog, 884 ved bruksrett, og av de som hadde nok brensel, men ikke nok gagnvirke, hadde nok i egen skog, 6 47 ved bruksrett. Bruksrett til gagnvirke og brensel er det mest av i Hedmark og Oppland. Ser en brenselsspørsmålet for seg, var det som nevnt eller 53.3 pst. som ga opp å ha nok, derav i egen skog, ved bruksrett. Særlig i Nord-Norge og på Vestlandet er det mange som har nok brensel uten å ha gagnvirke nok. I Østfold, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder hadde over 60 pst. av brukene over 5 dekar nok brensel, i Akershus, Hedmark, Sogn og Fjordane, Sør- og Nord-Trøndelag mellom 50 og 60 pst., i Hordaland, Møre og Romsdal og Troms mellom 40 og 50 pst. og i Rogaland, Nordland og Finnmark mellom 30 og 40 pst. Lavest var prosenten i Rogaland, 3. Ved bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett stiger prosenten fra 22 i klasse 3 (5 0 dekar jordbruksareal) til henholdsvis 34, 49, 62, 72, 79, 86, 9 og 93 i klasse eller 23.2 pst. av brukene ga opp å ha adgang til br ennt or v, derav ph egen eiendom og ved bruksrett eller halvparten av de brukene som hadde adgang til brenntorv, hadde nok skogsbrensel eller 62. pst. av brukene svarte nei på spørsmålet om brenntorv, eller 4.7 pst. hadde ikke svart. Brenntorv er mest alminnelig på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I Hedmark fylke er det ganske mange bruk som har bruksrett til brenntorv, men de aller fleste av dem har nok skogsbrensel. Se ellers tabell e. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, hadde eller 67 pst. gitt opp å ha nok beite, eller 20 pst. svarte nei og eller 3 pst. hadde ikke svart på spørsmålet. Forholdsvis flest bruk som har nok beite er det i Sogn og Fjordane, Nordland og Troms, hvor over 80 pst. av

107 brukene har gitt opp å ha nok beite. Dernest kommer Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag med vel 70 pst. Finnmark ligger lavest med 36 pst. Ingen av de andre fylkene har under 50 pst. Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder har mellom 50 og 60 pst. For hele landet under ett er det av de minste brukene mellom 5 og 0 dekar under halvparten som har beite nok. For bruk mellom 0 og 20 dekar er prosenten 60, mellom 20 og 50 dekar omkring 70, for bruk over 500 dekar over 80. Av de brukene som ga opp å ha nok beite, hadde nok beite på egen eiendom, ved bruksrett eller i sameie. I Hedmark, Oppland og de tre nordligste fylkene er det langt flere som har nok beite ved bruksrett enn på egen eiendom. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse for riket under ett, er det for bruk inntil 20 dekar flere med nok beite ved bruksrett enn på egen eiendom. Med økende bruksstørrelse øker tallet på dem som har nok beite på egen eiendom i forhold til dem som har bruksrett. Se tabell f. Den gjennomsnittlige beitetida er gitt opp til 3 dager for hest, 9 dager for ku og for ungfe, 67 dager for sau og 50 dager for geit. I 939 var de tilsvarende tall henholdsvis 08, 4, 73 og 65. Det er altså litt lengre beitetid nå for hest og storfe, kortere for sau og geit. Beitetida for hest veksler mellom 86 dager i Aust-Agder og 48 dager i Rogaland, ellers mellom 03 og 9. Gjennomsnittlig er 63 av beitedagene for hest oppgitt som beite på innmark eller kulturbeite (i dager). For ku varierer dagtallet mellom 99 i Finnmark og 48 i Rogaland. Gjennomsnittlig er 6 dager på innmark og kulturbeite (45 dager i 939). For ungfe varierer dagtallet mellom 0 i Finnmark og 47 i Rogaland. Gjennomsnittlig er 57 dager på innmark og kulturbeite (42 dager i 939). For sau har Troms det laveste tall for beitedager, 30, Rogaland det høyeste, 238. Gjennomsnittlig er 38 dager på innmark og kulturbeite (40 dager i 939). Også for geit har Troms det laveste tall for beitedager, 5, Rogaland det høyeste, 230. Gjennomsnittlig er 22 beitedager på innmark og kulturbeite (22 også i 939). Rogaland har for alle dyreslagene det høyeste tall for beitedager i alt. For hest, storfe og ungfe foregikk i 949 en betydelig større del av beitet på innmark og kulturbeite enn i 939. Som før påvist, er det en betydelig øking i arealet, både av varig kulturbeite og eng til midlertidig beite i denne 0-års perioden. Med økende bruksstørrelse øker dagtallet for beite på innmark og kulturbeite fra ca. 35 dager ved de minste bruk til over 00 dager ved de største brukene. For hestene som har &en korteste beitetid, utgjør beitetida 3.0 pst. av året, for ku og ungfe 32.6 pst., for sau 45.8 pst. og for geit 4. pst. I hovedoversikten vil det bli tatt inn en beregning over det samlede fôrforbruk i året og hvor mye av dette beitet gir. Etter tidligere beregninger skaffet beitet i alt ca. /3 av å'rsfôret for hest, storfe, sau og geit tilsammen. Noen ve-

108 225 Nr. 6. sentlig endring vil det ikke bli etter de nye oppgavene, bortsett fra at kulturbeitet nå gir en storre del av hele beitet enn for. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, hadde eller 0.6 pst. seter eller andel i seter som var i bruk. I 939 var det bruk som ga opp å ha seter i bruk. Sterkere nedgang er det i tallet på setrer som er i bruk. Dette er gått ned fra til I enkelte strok var det for nokså alminnelig at brukene hadde to eller flere setrer i bruk. Denne praksis synes å være i tilbakegang. På den annen side er det andre strok av landet hvor det er alminnelig at flere bruk setrer sammen. Dette vil antakelig etter hvert bli mer alminnelig. Tallet på setrer som var i bruk, var størst i Oppland, vel 5 000, dernest hadde Sogn og Fjordane vel og Hedmark, Buskerud og More og Romsdal mellom og På Østlandet har tallet på setrer i bruk holdt seg nokså uforandret fra 939 til 949, mens det er sterk nedgang ellers i landet.

109 '.. ~ Tabell a. Eiendomsforhold, fagopplæring og yrkeskombina- Tallet på selveiere og leiere (brukere) Fylker og størrelsesklasser Bruk over 5 dekar Selveiere Forpaktere Bygslere Lærerjord Embetsbruk Husmenn.Andre Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder i Fordelt etter jordbruksarealet. 426 Kl dekar » » >> » » » » » » » Over Rikets bygder 23 44, i Gjelder mannlige brukere med bruket som hoved- eller biyrke.

110 227 Nr. 6. sjoner ved bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Brukere med fagopplæring Tallet på bruk som blir drevet av Yrke utenom bruket',-,,,_8 (,,,,,,,.., Mann Kvinne C,''. 7-,i a 7 ti 4. 4 a i?, z, g = -6.. '84 :'' V,,Se es : f8 ''' i 4,'.-i i :g le g3 A-,, 4-,',,t'', '4 i,' i A "Z cg, g _:, 4 4 -,Lci 'a tr-fi 'i ;q',4,2, 4' ''' 4 4 _gi -,,;., '' i J ,...,..._,

111 Tabell b. Brukerens yrkesforhold ved bruk Oppgaver som gjelder brukeren Tallet på bruk som Fylker og størrelsesklasser Bruk over 5 dekar A. Eneste yrke. Brukeren er Mann (alder) under 40 Ar og over i alt Kvinne under 40 Ar B. Hovedyrke. Brukeren er Mann (alder) 60 og over i alt Kvinne Østfold Akershus 9 85 Hedmark 8 93 Oppland Buskerud 9 83 Vestfold 6 49 Telemark Aust-Agder 6 05 Vest-Agder Rogaland 2 28 Hordaland Sogn og Fjordane 688 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 087 Nordland Troms 3 55 Finnmark Š Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet Kl dekar >> »» »» » » » » 2. Over 000» Rikets bygder

112 229 Nr 6. med over J dekar jordbruksareal. og brukerens familie er brukerens C. Biyrke. Brukeren er Mann (alder) Kvinne under 60 og 40 år over i alt Mami Mannlige brukere Tar kona del i arbeidet D. Uoppgitt yrke Brukeren er som har annet yrke, arbeider gjennomsnittlig utenom bruket i fjøset ute ja nei uoppgitt Kvinne i gr.b. dagsverk i gr. C. dagsverk ja nei uoppgitt

113 Tabell c. Arbeidshjelpen ved bruk Arbeidshjelpen i sommer- Fylker og størrelsesklasser Bruk over 5 dekar Familiemedlemmer (over 5 år) Fast hjelp (personer) Tilfeldig hjelp (dagsverk) M. Kv. M. Kv. Fremmed arbeidshjelp Fast hjelp (personer) med kost uten kost M. IKv. M. Kv. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar» » » » » » » 2. Over 000 Rikets bygder

114 23 Nr. 6. med over 5 dekar jordbruksareal. halvåret Arbeidshjelpen i vinterhalvåret (over 5 år) Familiemedlemmer (over 5 år) Fremmed arbeidshjelp (over 5 år) Tilfeldig hjelp (dagsverk) Fast hjelp (personer) Tilfeldig hjelp (dagsverk) Fast hjelp (personer) med kost uten kost Tilfeldig hjelp (dagsverk) Kv. M. Kv. M. Kv. M. Kv. M. Kv. M. Kv ,

115 Tabell d. Arbeidsstyrken ved bruk med over Fylker. og størrelsesklasser Brukere og hustruer Andre familiemedlemmer Fremmede Tilsammen Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar » » » » » » » »..., » » » » » » » -2. Over500» Rikets bygder

116 233 Nr dekar jordbruksareal. Beregnede årsverk. Menn Kvinner Årsverk Prosent Årsverk Prosent Pr. bruk Pr. 00 dek. Brukere Faminemedlemmer Fremmede Pr. bruk Hustruer Pr. og kvinneligmedlem- Fremmede Familie- 00 dek. brukere mer

117 Tabell e. Adgangen til gagnvirke og brensel Bruk med skog Fylker og størrelsesklasser Bruk over 5 dekar Tallet PA bruk som i egen skog har nok til gagnvirke og brensel bare brensel som ved bruksrett dekker behovet for bare gagnvirke gagnvirke og brensel bare gagnvirke bare brensel SOni hverken har gagn- Ubevirke svart eller brensel nok Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark - Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder ; , Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar» » » »» » » Over 000 Rikets bygder

118 I 235 Nr 6 ved bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Tallet pa bruk Bruk uten skog Bruk i alt Brenntorv som ved bruksrett dekker behovet for Ubesvart gagnvirke og brensel bare gagnvirke som hverken har gagnvirke eller brensel nok Ubesvart som får dekket som behovet for hver- ken I bare brensel gagnvirke bare gagnvirke g brensel bare brensel har gagnvirke eller brensel nok Bruk som har adgang til brenntorv pa egen eien- dorn ved bruksrett bruk med nok brensel av skog Ubesvart brenntorv Ò ' L

119 Tabell f. Beiteforhold og beitetid. Seterbruket. Fylker og størrelsedclasser Bruk over 5 dekar Bruk som har nok beite, på I egen eiendom ved bruksrett eller sameie Bruk som ikke har nok beite Ubesvart Bruk i alt med nok beite pst. av alle bruk Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar» »» »...» »» »» » »» » » 2. Over 000» Rikets bygder I f

120 237 Nr. 6. Bruk med over 5 dekar jordbruksareal. I alt Gjennomsnittlig beitetid i dager Hest Ku Ungfe Sau Geit På inn mark og kulturbeite I alt På innmark og kulturbeite I alt På innmark og kulturbelts I alt På innmark og kulturbeite I alt På innmark og kulturbeite Bruk som har seter eller andel i seter Tallet på setrer

121 Husdyrbruket. Produksjon. Byrået har foretatt en representativ undersøkelse over husdyrproduksjonen i tellingså'ret 20. juni juni 950 i tilslutning til den fullstendige jordbrukstelling i 949 og den representative tellingen i 950 (Statistiske Meldinger nr. 2, 950). Undersøkelsen er utført etter de samme prinsipper som tellingen 946/47 (Statistiske Meldinger nr. -2, 949 og N. O. S. XI. 24). Det skjema som ble brukt, var i det vesentligste uforandret fra tellingen i 947. Foruten de vanlige oppgaver over arealer og husdyrhold, var det spørsmål om tallet på fodte, selvdøde og slaktede dyr (til eget bruk og til salg) og om kjøp og salg av livdyr. Sammen med tallet på dyr ved årets begynnelse (20. juni 949) og slutt (20. juni 950) fikk en på denne måten et fullstendig omsetningsskjema for hvert husdyrslag (hest, storfe, sau, geit og svin). Det ble videre spurt om slaktevekten for livdyr og slakt, slik at en kunne beregne tilgangen og avgangen i tonn. Foruten dyretall og slaktevekter, ble det spurt om den samlede produksjon på bruket av mjølk, egg og ull. Materialet som ligger til grunn for beregningen, er i det vesentligste det samme som ved beregningen av areal og husdyrhold i 950 og omfatter vel bruk, eller ca. 0 pst. av alle bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Buskapen ved disse brukene utgjorde også gjennomgående ca. 0 pst. av buskapen i rikets bygder i alt, unntatt for svin, hvor representasjonen er noe svakere fordi brukene under 5 dekar (som ikke er med i de representative tellingene) har en forholdsvis noe større del av svineholdet. Buskapen pr. 20. juni 949 ved de undersøkte brukene var i absolutte tall og i pst. av dyretallet i rikets bygder for bruk med over 5 dekar jordbruksareal og i alt: Tall Pst. av rikets bygder Bruk over 5 dek. I alt 0.09 Hester Storfe Derav kyr Sau Geit Svin Derav avlspurker Materialet ble delt i tre klasser etter brukenes jordbruksareal: I. Bruk med dekar. II. Bruk med dekar. III. Bruk med over 00 dekar. Husdyrholdet var tilfredsstillende representert i de tre klassene. For hvert fylke ble tilgang og avgang i buskapen ved de undersøkte bruk omregnet til totaltall for fylkene for hvert enkelt dyreslag etter forholdet mellom buskapen i 949 ved de undersøkte brukene og ved alle brukene. For svin ble denne beregningen foretatt klassevis.

122 239 Nr. 6 Tabell viser tallet på de ymse husdyrslag i rikets bygder etter tellingene i 949 og 950 og de beregnede tall for tilgang og avgang i løpet av året i absolutte og relative tall. Da undersøkelsen bare omfatter bygdene og ikke byene, viser oppgavene et visst nettosalg av livdyr. Dette blir regnet med som produksjon. Hest ene. Tallet på hest gikk tilbake i tellingsåret. Det ble født færre føll enn på mange år, omtrent like få som for ca. 25 år siden, da hesteoppdrettet hadde sin forrige lavperiode. Det ble slaktet lite hest i 949/50, men likevel ble det slaktet en del foll. S t or f e i alt viste en liten øking i tellingsåret. Tallet på fødte kalver var noe mindre enn i 946/47, både absolutt ca færre og i forhold til tallet på kyr 9. kalver pr. 00 kyr i 949/50 mot 9.7 i 946/47, når en regner med kutallet ved årets slutt. Både nettosalget av livdyr og tallet på selvdøde og nødslaktede var noe mindre enn i 946/47. I alt ble det slaktet og solgt til slakt storfe og kalver mot i 946/47. Av slaktene i 949/50 var under år mest spekalv okser fra til 2 år, okser over 2 år, kviger og kyr. Tellingen i 949/50 viste noe mindre oppdrett av kyr enn i 946/47 og også noe færre kuslakt. Ca kviger kalvet første gang i tellingså'ret 949/50 mot ca i 946/47. Oppdrettet av okser var derimot betydelig større enn i 946/47. Tallet på okser økte noe i løpet av året. Tallet på s auer i alt økte i løpet av tellingsåret. Dette gjelder særlig for lammene. Det ble født uvanlig mye lam i 950 over eller 06 pr. 00 voksne sauer (pr. 20. juni 950) mot ca eller 97 pr. 00 voksne i 946/47. Tallet på selvdøde sauer og lam var eller 7.8 pst. av buskapen 'ved årets begynnelse (8. pst. i 946/47). I alt ble det slaktet sauer og lam i tellingsåret, vel så mange som i 946/47, men omtrent samme pst. av buskapen ved begynnelsen av året Geit holdet har fortsatt gått tilbake i løpet av 949/50. I forhold til tallet på voksne geiter ved slutten av året, ble det født vel så mange kje i 950 som i 947, men absolutt var tallet på fødte kje vel lavere i 950. En stor del av kjeene blir slaktet tidlig særlig på Østlandet og mindre enn halvparten av de fodte kjeene var i live ved tellingen 20. juni 950. Også av geit og kje er det forholdsvis mange selvdøde, for 949/ pst. i forhold til buskapen ved årets begynnelse. Tallet på s vin i alt økte noe i løpet av tellingsåret. Det var tallet på smågris og slaktesvin som økte, mens tallet på avlssvin gikk sterkt tilbake. Etter beregningen skulle det være fodt ca smågris i løpet av året. I forhold til tallet på purker, er dette noe mer enn i 94-6/47, og i absolutte tall nesten 50 pst. flere enn ved forrige telling. Det ble født vel 9 smågriser pr. purke, når en legger purketallet ved årets begynnelse til grunn. Reduksjonen av purkebestanden har sannsynligvis funnet sted forholdsvis sent i tellingsåret. Tallet på selvdøde svin ble i alt beregnet til vel , mest smågris. Dette svarer

123 til vel 8 pst. av svinebestanden ved begynnelsen av året, mot 0.8 pst. ved tellingen i 946/47. Tallet på svineslakt er beregnet til ca , svarende til 08 pst. av bestanden ved begynnelsen av året. I 946/47 var den tilsvarende prosenten 2. Av svineslaktene gikk vel til hjemmeforbruk hos produsentene. Dette er både absolutt og relativt mindre enn tellingen i 946/47 viste. Tallet på svineslakt til salg - vel er derimot over tre ganger så stort som i 946/47, men er likevel lavt sammenliknet med salgsstatistikkens tall for samme tidsrom. Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige slaktevekt i kg pr. dyr for slakt til eget bruk og til salg og for livdyrene pr. 20. juni 950. Gjennomsnittlig slaktevekt. Av slakt til eget bruk solgt Av livdyrene pr. 20. juni 950 Hester: Under år (foil) Over år Storfe: Spekalver (under 3 uker) Kalver (3 uker- år) Okser -2 år » over 2 år Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv) Sauer: Under år (lam) Over år Geiter: Under år (kje) Over år Svin: Under 4 mndr Over slaktesvin avlsråner mndr. avlspurker Vektene er gjennomgående noe større enn i 946/47, ikke bare for slakt, men også for livdyr. For kuslakt er således vekten ca. 5 kg høyere og for livku ca. 0 kg høyere. For sau- og lammeslakt er vektene omkring kg høyere og for slaktesvin til eget bruk ca. 6 kg høyere, mens svineslakt til salg er 2.4 kg lettere enn ved forrige undersøkelse. På grunnlag av de fylkesvise oppgaver over buskapen ved begynnelsen og slutten av året, tilgangen og avgangen i året og oppgavene over den gjennomsnittlige slaktevekt fylkesvis, har en foretatt en beregning av produksjonen i tonn. Se tabellen på neste side. Beregningen omfatter både det som er tatt

124 24 Nr. B ut i løpet av året - som slakt, nødslakt o.. og livdyrsalg - og det tillegg eller fradrag som en øking eller nedgang i besetningen representerer. Den beregnede produksjon skulle således svare til tilveksten i løpet av året. Beregnet slaktevekt i tonn 949/50. Rikets bygder. Buskap pr. 20/6 949 Selvdøde Netto avgang Solgt til slakt Hjemmeforbruk Nettolivdyrsaig Sum Endring i buskapen + Årets produksjon Hester: Under år (foil) Over. år I alt Storfe: Spekalver (under 3 uker) 63.6 Kalver (3 uker- år) Okser -2 år s over 2 år Kviger Kyr I alt Sauer: Under år (lam) Over år I alt Geiter: Under år (kje) Over år I alt Svin: Under 4 mndr Over te slaktesvin avlsråner mndr. avlspurker I alt Tilsammen , Ved beregningen får en oppgaver over:. Nettoavgangen i året, som omfatter alt som er tatt ut av buskapen i året - selvdøde, slaktede og solgte - med fradrag for innkjøpte dyr. 2. Arets produksjon, som er lik nettoavgangen med tillegg for øking i buskapen eller fradrag for nedgang. 3. Matnyttig slakt, som er den del av nettoavgangen som kommer forbruket tilgode. Likesom

125 nettoavgangen, kan mengden av matnyttig slakt være større enn produksjonen, hvis buskapen er redusert i løpet av året. For rikets bygder får en følgende tall for 949/50: Netto avgang i året tonn Endring Slaktet i alt Årets produksjon til mat buskapen tonn tonn pst. tonn pst. Hest ± ' Storfe Sau Geit ± Svin ± Tilsammen 949/ ± / / Nettoavgangen var i ait tonn mot ca tonn i 946/47. Av nettoavgangen gikk tonn bort som selvdøde og slakt som var utjenlig til mat og nettosalg av livdyr tonn var matnyttig slakt. Dette er ca tonn mer enn etter tellingen 946/47. Endringene i buskapen svarte til en nedgang på vel 000 tonn slaktevekt. Arets produksjon i alt var tonn mot ca tonn for 946/47 og ca tonn for 927/28. For 939/40 ble produksjonen beregnet til ca tonn. I alt ble det slaktet eller solgt til slakt ca tonn kjøtt, eller knapt så mye som i 946/47. Av kjøttet gikk ca tonn til hjemmeforbruk og ca tonn til salg, av flesket gikk ca tonn til hjemmeforbruk og ca tonn til salg. Tallene nedenfor viser hvor stor prosentdel av kjøtt og flesk til hjemmeforbruk og salg som faller på de enkelte dyregrupper ved de produksjonstellinger som er holdt. Hjemmeforbruk Salg 949/50 946/47 927/28 949/50 946/47 927/28 Hest Storfe Sau Geit Svin I alt Sammensetningen av hjemmeforbruket har vært noenlunde ensartet, og flesket har utgjort over halvparten av forbruket. For salget har svingningene i fleskeproduksjonen gjort seg sterkt gjeldende, men storfekjøttet har ved alle tre undersøkelser vært den største posten.

126 243 Nr. 6. Tallene nedenfor viser årets produksjon i prosent av buskapens samlede slaktevekt ved årets begynnelse for hvert av dyreslagene. Hest Storfe Sau Geit Svin I alt 949/ / / Tabell 2 viser årets produksjon fordelt på de enkelte fylkene i tonn og i prosent. Oppgaver over produksjonen av mjølk, egg og ull ble gitt for de fleste av de buskapene som var med i undersøkelsen. Tallet på dyr som en hadde slike produksjonsoppgaver for, var i alt og i prosent av dyretallet pr. 20. juni 949 for rikets bygder: Kyr Mjølkegeit Honer Sau i alt Tall Pst Den samlede produksjon av kumjølk, geitmjølk, egg og ull er beregnet på grunnlag av dyretallet og gjennomsnittsytelsen pr. dyr i de enkelte områder og bruksklasser. Tabell 2 viser den beregnede totalproduksjon for de enkelte fylker. Den gjennomsnittlige mj ølk e m en g de pr. ku var for rikets bygder kg. Mjølkeytelsen pr. ku er steget sterkt siden 946/47, da den ble beregnet til 664 kg, og den ligger nå høyere enn etter jordstyrenes oppgaver for 939. I de fleste fylkene var mjølkemengden pr. ku 0-20 pst. større enn i 939, og for rikets bygder i alt var økingen 8.8 pst. Den totale mjølkemengde var vel tonn eller ca. 6 pst. større enn i 939/40, idet tallet på kyr var ca. 0 pst. lavere i 949 enn i 939. Mjølkeproduksjonen i 949/50 var vel 20 pst. storre enn i 946/47. For geitmjølk var den gjennomsnittlige ytelse pr. geit 2 kg i 949/50 mot 79 kg i 946/47 og 220 kg i 939. Totalproduksjonen i 949/50 ble ca tonn, noe mer enn i 946/47, men bare ca. 66 pst. av produksjonen i 939/40, da dyretallet var atskillig større. For e g g var gjennomsnittsytelsen pr. hone 7.25 kg i 949/50 mot 6.0 i 946/47. Den totale eggproduksjon var ca tonn i 949/50. Dette er ca. 2 /2 ganger mengden i 946/47 og 27 pst. mer enn produksjonen i 939/40. For u var gjennomsnittsmengden pr. dyr (sau og lam under ett).78 kg uvasket ull. Dette er noe mer enn ved de tidligere undersøkelsene, men det skyldes delvis beregningsmåten. Samlet ullproduksjon ble beregnet til tonn.

127 ,, Nedenfor er tallene for den beregnede produksjon i 949/50 stilt sammen med tidligere oppgaver. Kjøtt Produksjon i tonn. Flesk Kumjølk Geitmjølk Egg Ull uvasket) / / / / / / / / / ' / / / / / / / / / Produksjonen av kumjølk, egg og ull var i 949/50 større enn i noe tidligere år. Bare ett av de årene en har beregning for 934/35 viser større fleskeproduksjon.

128 245 Nr. 6. Tabell. Husdyrholdet i året 20. juni juni 950. Rikets bygder. Hester: Under år (fell) Over år I alt Storfe: Spekalver (under 3 uker) Kalver (3 uker- år).. Okser -2 år» over 2 år Kviger Kyr I alt Sauer: Under år (lam).. Over lår Buskap pr. 20. juni 949 Tilgang i året Født Kjøpt Selvdode eller slaktet som uti. til menneskef. Avgang i året Hjemmeslaktet til eget bruk til salg Absolutte tall. Stk. Solgt til slakt Solgt til livdyr Buskap pr. 20. juni Geiter: Under hr (kje) Over år I alt I alt Svin: Under 4 mndr. Over slaktesvin - 4 avlsråner mndr. avlspurker... Hester: Under år (fell) Over år I alt Storfe: Spekalver (under 3 uker) Kalver (3 uker- år).. Okser -2 år» over 2 år Kviger Kyr Sauer: Under år (lam) Over år Geiter: Under år (kje) Over år Svin: Under 4 mndr. Over [slaktesvin 4 l avlsråner mndr. [avlspurker Relative tall. Buskap pr. 20. juni

129 i Tabell 2. Husdyrproduksjonen' i tonn Fylkesvis. Kjøtt - Hest Storfe Sau Geit Flesk Mjølk Kumjølk. Getmjølk Ull i (uvas- ; ket) Absolutte tall. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Relative tall. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder i Produksjon i året, uansett bruken.

130 247 Nr. 6. Produksjon og forbruk av elektrisitet i 938 og i etterkrigsårene. I tabellen nedenfor er stilt sammen en del oppgaver for utbygd vannkraft, generatoreffekt, produksjon og forbruk av elektrisitet. Når unntas produksjonen, bygger tallene for 950 på foreløpige beregninger. Det samme gjelder forbrukets fordeling i 949. Vannkraft, generatoreffekt, produksjon og forbruk av elektrisk energi. Stigning eller nedgang ' fra 938 til 946 % fra 946 til 950 % fra 938 til 950 % Utbygd vannkraft (årgangskraft) pr. 3/2' 000 kw Generatoreffekt pr. _3/2 000 ka Totalproduksjon... Mill. kwh tap i ledningsnett m v Forbruk Herav til: Elektrokjemisk og -metallurgisk industri. Tremasse-, celluloseog papirindustri..» Bergverksindustri» Annen industri og håndverk ± ± ± : I I alt industri og håndverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretninger m. v.) e ', i Ved regulert lavvannforing og 75 % effekt. 477O Den utbygde vannkraft ved lavvannføring og 75 pst. effekt steg fra 938 til 946 med 9.3 pst. og generatoreffekten med 8.8 pst. Fra 946 til 950 økte den utbygde vannkraften ytterligere med 2.5 pst. og generatoreffekten med 24.2 pst. til henholdsvis kw og kva ( kw). Ved utgangen av 950 var generatorinstallasjonen 54.7, pst. større enn den utbygde vannkraft ved lavvannføring og 75 pst. effekt. Denne merinstallasjon er forskjellig i de enkelte kraftanlegg idet ikke alle anlegg har samme behov for maskinreserve. Dette avhenger bl. a. av hva elektrisiteten brukes til og hvor meget en kan regne med av vannføring utover lavvannføringen i vedkommende vassdrag.

131 Foruten vannkraft brukes også vesentlig i reserveøyemed litt termisk kraft (dampturbiner, dieselmotorer etc.). Den installerte termiske kraft dreier seg om bare godt og vel kw, og den produserte energi ved termisk kraft varierer sterkt fra år til år, fra bare noen få millioner kwh til omkr. 00 millioner kwh årlig. Elektrisitetsproduksjonen var i millioner kwh eller 6.9 pst. større enn i 938. Bortsett fra 947, da vannforholdene var usedvanlig ugunstige, har produksjonen senere steget i raskt tempo og utgjorde i millioner kwh eller 52.4 pst. mer enn i 946 og 78 pst. mer enn i 938. De samlede tap i ledningsnettet m. v. var i 938 relativt betydelig mindre enn i etterkrigsårene. Dette henger sammen med forbrukets art. Tapet på leveringene til industrien og da spesielt storindustrien, blir nemlig relativt betydelig mindre enn på leveringen til annet forbruk. Dette skyldes bl. a. at storindustrien for den overveiende del skaffer seg kraften selv fra nærliggende kraftverk. Det samlede forbruk var i pst. større enn i 938. Men for de enkelte avtakergrupper var utviklingen fra 938 til 946 høyst forskjellig. Således sank forbruket for elektrokjemisk og -metallurgisk industri med 2.2 pst. og for hele industrien og håndverket under ett med 3 pst. i dette tidsrom, mens gruppen <(annet forbruk» viste stigning på hele 82.4 pst. Etter 946 er forholdene igjen blitt mer nonhale, og iallfall fra og med 948 var det stadig stigning for alle grupper. Nr <<annet forbruk» sank fra millioner kwh i 946 til millioner kwh i 947 henger dette sammen med de strenge rasjoneringsbestemmelser som måtte innføres på grunn av de ugunstige vannforhold. Alt i alt steg forbruket med 54. pst. fra 946 til 950 og med 70.4 pst. fra 938 til 950. For hele industrien og håndverket under ett steg forbruket med 72.6 pst. fra 946 til 950 og for «annet forbruk» med 27.5 pst.

132 GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI, OSLO