STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 1950 N R. 7. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Reveurne de NerMoe INNHOLD Side Måneds og kvartalsstatistikk.. *1 Aktuell statistikk : Ihendehaverobligasjonsgjelden i Levekostnadsindeksen på nytt grunnlag 190 Jordbrukstellingen 20. juni Høsten i Norge Hagebrukets avkasting i Skilsmisser i Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i 1949 og Nye publikasjoner : Telegrafverket Skattestatistikken Norges fiskerier OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr årgang.

2 CONTENTS TABLE DES MATIÈRES Page Page Monthly and quarterly statistics *1 Statistiques mensuelles et trimestrielles... *1 English translation of the columns *62 Statistiques actuelles: New statistics: Dettes d'obligations au porteur en Bonds outstanding in Indices du coût de la vie sur base nouvelle Cost of living index on new base 190 Recensement agricole le 20 juin Census of agriculture 20 June Récolte en Harvest in Norway Production horticole en Horticultural production in Divorces en Divorces in Vente et débit d'eaudevie, de vin et de bière Sale and retailing of brandy, wine and beer in en 1949 et and Publications nouvelles : New publications : Statistique des télégraphes et des téléphones Telegraph service de l'etat Tax statistics for the fiscal year Répartitions d'impôts l'année financière Norway's fisheries Grandes pêches maritimes

3 Side I. Befolkning: 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede *3 2. Flyttinger *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte arbeidsløysetrygdede *7 5. Sysselsatte pliktig syketrygdede.... *7 6. Arbeidsløyse *8 III. Jordbruksproduksj on: 7. Tallet på kontrollerte slakt *9 8. Meieridrift *10 9. Omsetning av kraftfôr til grossist. *11 IV. Fiskeri: 10. Oppfisket mengde V. Industriproduksjon: 11. Produksjonsindeks 12. Elektrisitet 13. Gass 14. Produksjon av visse varer VI. Byggevirksomhet: 15. Bygg under arbeid * Bygg tatt i bruk *18 VII. Innenlandsk handel: 17. Indeks for verdien av detaljomsetningen. *19 VIII. Utenrikshandel: 18. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *21 IX. Samferdsel: 20. Jernbaner * Skipsfart * Luftfart * Telegrafverket * Postverket *24 X. Penger og kreditt: 25. Norges Bank * Bankklarering i Oslo *26 Måneds og kvartalsstatistikk. Tabellinnhold. Side 27. Postgiro * Private aksjebanker * Sparebanker * Private aksjebanker og sparebanker* Statsbanker * Kredittforeninger * Statsbanker og kredittforeninger. * Aksjeindeks * Obligasjoner * Omsetning av verdipapirer * Emisjoner av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap * Betalingsforhold * Valutakurser på Oslo Børs *34 XI. Offentlige finanser: 41. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *35 *12 XII. Lønninger og priser: 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste for *13 voksne menn i industri *38 * Gjennomsnittlig timefortjeneste for *14 voksne kvinner i industri *39 * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet* Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader * A/S Stormbulls indekser *52 XIII. Ymse: 52. Forbruk av visse nytelsesmidler....* Drukkenskapsforseelser * Beholdningsoppgaver for visse varer*54 XIV. Utland: 55. Danmark * Sverige * Storbritannia og NordIrland * Tyskland. Bisone * Belgia *58 60 Frankrike *59 61 Sambandsstatene *60 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene :.. oppgave mangler. = null eller mindre enn 1 rettet siden forrige nr. av S. M. 1

4 Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page I. Population: 1. Marriages, births, deaths, and exnigration *3 2. Removals *3 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians *4 II. Employment and unemployment: 4. Employed persons insured against unemployment 5. Employed persons compulsorily health insured 6. Unemployment III. Agricultural production: 7. Number of controlled slaughter.... *9 8. Dairy production *10 9. Sale of concentrated feedingstuffs to wholesalers *11 IV. Fisheries: 10. Quantity of fish caught *12 V. Industrial production: 11. Index of industrial production.... * Electricity production * Gas production * Production of certain commodities *15 VI. Building: 15. Buildings under erection * Buildings completed *18 VII. Inland trade: 17. Index for the value of retail trade *19 VIII. Foreign trade: 18. Value of foreign trade * Index numbers *21 IX. Communication: 20. Railways * Shipping * Airtraffic * Telegraphs * Postal service *24 X. Money and credits: 25. Bank of Norway * Bank clearings in Oslo * Postgiro *26 *7 *7 *8 Page 28. Private joint stock banks * Savings banks * Private joint stock banks and savings banks * State banks * Credit associations etc. * State banks and credit associations * Index of stock prices * Bonds * Sales of securities *32 37 Stock issues * Registered newsubscriptions of capital in Norwegian jointstock companies * Failures * Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *34 XI. Public finance: 41. Monthly figures for certain state income items *35 XII Wages and prices: 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings in handicraft and in building trades * Wholesale price index * Cost of living index * Average retail prices in certain cities * Agricultural price index * Producer prices on certain agricultural products * Index numbers for building costs * A/S Stormbull's indexes *52 XIII. Miscellaneous: 52. Consumption of beverages etc.... * Persons arrested for intoxication.. * Stocks of certain commodities.... *54 XIV. Foreign countries: 55. Denmark * Sweden * United Kingdom * Germany, Bizone * Belgium * France *59 61 United States *60 The following symbols have been used in the tables:.. = not available. = nil or less than half the final digit shown. * = revised figure.

5 *3 Nr. 7. I. Befolkning. 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. A. B. Inngåtte Levendeekteskap fødte C. Døde a) I alt b) Under 1 år D. Fødselsoverskott E. Utvandret til oversjøiske land 2. Flyttinger. A. B. C. Innen Til ut Fra utlandet landet landet ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» Folkemengde pr. 31/ : Gjelder 1. kvartal Ufullstendige oppgaver. 3 Kvartalsoppgavene er foreløpige. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des Årlige gjennomsnitt.

6 1950 *4 I. Befolkning. 1. Tyfoidfeber 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. Cerebro Encephalittmyelitt, Skarla Mes Dysen Septic. Polio Paratyfumenin epi akutt, gens linger Difteri teri pymmi spinal gitt, demisk paralytisfeber epid Barselfeber Høyest Gj.sn.lig Lavest Jan 1 3 Feb 5 Mars 18 5 April 3 3 Mai 1 5 Juni 2 6 Juli 1 3 Aug 4 Sept 3 4 Okt. 4 1 Nov 2 Des Jan. 1 Feb 1 Mars 1 4 April Mai 4 Juni 2 7 Juli 1 3 Aug 2 3 Sept. 4 1 Okt 2 3 Nov 4 2 Des Jan Feb 1 1 Mars 1 1 April 1 4 Mai 1 Juni Juli Aug. Sept. Okt Foreløpige tall. 2 Av dette 228 Salmonella typhi murium. typhi murium. 4 Av dette 2 Salmonella typhi murium. 1. Febris typhoidea. 2. Febris paratyphoidea. 3. Meningitis cerebr cephalitis epidemica. 5. Poliomyelitis anterior acuta, paralytica. 8. Diphteria. 9. Dysenteria. 10. Septicopyaemia. 11. Septicopyaemia Av dette 19 Salmonella ospinalis epidemica. 4. En 6. Scarlatina. 7. Morbilli. post partum et post abortum

7 *5 Nr I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Rosen 2. Kusma Pemfigus hos nyfødte Kikhoste Influensa Lungebetennelse, katarralsk Lungebetennelse, krupos Plevritt Erythema nodosum2 Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer Høyest Gj.sn.lig Lavest ' Jan Feb Mars.. 97 April Mai 81 Juni Juli 70 Aug Sept Okt Nov Des : Jan 96 Feb Mars April Mai 124 Juni Juli 103 Aug Sept Okt Nov Nov k Des Jan Feb.. 96 Mars April Mai Juni Juli Aug... Sept.. Okt.... Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktia fra Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convulsiva. 5. Influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9. Pleuritis. 10. Tuberculosis pulmonum. 11. Tuberculosis aliorum organorum.

8 I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene forts.). Giktfeber Malar ia 2. Febris undu lans 3. Wells sykdom.. Icterus hemorrhagica 2 4. Gastroenteritt, akutt 5. llepatitis epidemica3 6. Skabb 7. Impetigo contagiosa3 8. Syfilis ervervet 9. Syfilis me df o dt 10. Gonoré og uretritt Høyest Grj.sn.lig Lavest ' , ' S.' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars. 121 _ April Mai Juni Juli Aug _ Sept Okt Nov _ Des ' Jan Feb Mars April Mai Juni... Juli.. Aug. Sept. Okt.... Nov. I Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra Anmeldelsespliktig fra Rheumatismus articulor. acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4. Weils sykdom. Icterus haemorrhagica. 5. Gastroenteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 10. Syphilis congenita. 11. Gonorrhoea. Urethritis.

9 Nr. 7. A. I alt a) Relative tall 1941 = 100 b) Absolutte talli Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des Mars Mars 104 Juni 108 Des Jan 108 Feb 109 Mars 109 Mars6 108 April 106 Mai 107 Juni 109 Juli 109 Aug. 109 Sept. 109 Okt 110 Nov. 110 Des Jan 109 Feb 111 Mars 110 Mars6 108 April 107 A.I alt a) b) Relat.tall Abso 1941 lutte 100 tall H. Sysselsetting og arbeidsløyse. B. Arbeidere i: a) Gartneri b) c) Trans Innen port, riks tomte og sjøfart lagerarbeid Sysselsatte arbeidsloysetrygdede B. Jordbruk, skogbruk og garneri d) e) f) Byggeog an Hotell Industri 'eggs og kafévirksom drift het 5. Sysselsatte pliktige syketrygdede. C. D. E. F. Fiske. Annen fangst, transp., innenriks telegraf Industri Bygg og post, anlegg sjøfart ' G. Forretflingsvirksomhet' g) Rengjøringsarbeid H. Husarbeid. rengjøring C. Funksjonærer alt Off. adm. og annen tj e nestevirksomh.' J I totalsummen er tatt med arbeidere i uviss ncering. 2 Fra nov gikk ca sjømenn i utenriksfart ut av arbeidsløysetrygden. 3 Finnmark og de evakuerte kommuner i Troms er ikke med i Omfatter varehandel, hotell og kafédrift og annen forretningsvirksomhet. 5 Omfatter immateriell virksom.het, helsepleie, skjønnhetspleie og veterimervesen samt funksjonærer i en del andre, næringer 6 Oppgaver etter totaltellingen i mars 1949 og De foregående tall er beregnet etter tellingen i mars 1948 og etter senere tilgang og avgangsoppgaver. 7 Fra og med tellingen i mars 1949 omfatter husarbeid bare hushjelper hos private. Ca hushjelper ved anstalthusholdninger er ført over til de respektive næringer.

10 1950. *8 II. Sysselsetting og arbeidsløyse. A. B. Tallet på arbeidslose 2 c) Bygningsarbeiderforbundet Arbeidsløyse prosent' a) I alt b) Av dette i industrien 6. Arbeidsløyse C. a) 10 fagforbund3 I fagforbundene, pst. av medlemstallet b) Jern og metallarbeiderforbundet d) Skotoyarbei derforbundet I Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Arbeidsløse i pst. av helt arbeidsløse I sysselsatte arbeidsløysetrygdede. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsarbeiderforbunclet, Treindustriarbeiderforbundet, Høvleriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker og konditorforbundet, Jern og metallarbeiderforbundet. Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder og kartonnasjearbeiderforbundet. 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. 9 fagforbund. 6 Fra 1. juli 1949 er Bygningsarbeiderforbundet og Høvleriarbeiderforbundet gått sammen i ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. Oppgavene vil altså heretter omfatte 9 forbund

11 *9 Nr. 7. III. jordbruksproduksjon. 7. Tallet på kontrollerte slakt' I A. I Storfe B. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. Spekalv G. Gjøkalv Jan. mai April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni. Juli. Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav innførte. 3 Herav innførte. 4 Herav innfort fra Argentina. Herav innført fra Finnland. 6 Herav innført fra Argentina. 7 Herav innført fra Finnland og 193 fra Danmark.

12 I *1 0 III. Jordbrukìproduksjon. 8 a. Meieridriften i mai måned I alt Mai 1950 I forhold til mai" Januar mai 1950 I alt I forhold til jan. mai 1949 Kg Pst. Pst. Tonn Pst. Innveid mjølkemengde. Tilbakelevert skum. mjølk Tilbakelevert myse Produksjon mai 1950 I alt I forhold til mai' /39 I alt Kg Pst. Pst. Kg På lager' mai 1950 Prod. jan. mai 1950 I forhold til mai" I forhold I alt til jan /39 mai 1949 Pst. Pst. Tonn Pst. Smør Sveitserost Edamer Helfeit ost Halvfeit Gauda Helfeit ost Halvfeit fllelfeit Nøkkel j Halvfeit ost Kv.feit Wager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre oste [Helfeit 1 Halvfeit sorter [Mager J i J Sum hvit ost Reveost Kasein Geit fekte mysost iblandet Fløte Jilelfeit mysost 579 illalvfeit Mysost Prim ff or salg For oppkoking J Sum brun ost i Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 275 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm.eieris rapport.)

13 *1 1 Nr. 7. III. jordbruksproduksjon. A. Innveid mjølk B. Tilbakelevert skummet mjølk 8b. Meieridrift.' C. a) Smør Produksjon av b) c) Hvit ost Brun ost d) Kasein 9. Omsetn. av kraftfôr til grossist. 2 A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt a) b) a) fb) Innført Norsk 3 Innført Norsk' Tonn Tonn Jan.mai' April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pst. av innveid mjølkemengde ved meieriene. 2 Tallene for 1948 og 1949 er foreløpige. Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. 4 Januar april for omsetning av kraftfôr.

14 1950. *12 IV. Fiskeri. 10. Oppfisket mengde. A.Skrei og loddetorsk B. Vintersild C. D. a) Sloyd fisk 13) Av dette 1) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. a) I alt b) 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk Av dettel 4) Olje og mjol 5) Agn 6) Fersk innenl. Feitsild og småsild Brisling 1000 tonn 1000 hl April Mai 15 7 Juni 3 2 Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des _ 248 _ _ 87 _ 22 _ _ Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. 6 4 Feb Mars April 20 4 Mai 8 1 Juni Juli For årene for 1941 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Av dette 5 til fiskemjøl.

15 *13 Nr. 7. V. Industriproduksjon Jan.mai Aug.. Sept.... Okt.. Nov. Des... A. Hele industrien 11. Produksjonsindeks. 1, = 100 B. Av dette: a) b) Malm og metallutvinning Hermetikkfabrikker d) e) c) Annen næringsog nytelsesmiddelindustri Tekstilindustri Skotøyfabrikker f) Tremasse, cellulose og papirindustri g) Kjemisk og elektrokjemisk industri h) Jern og metallindustri i) Andre industrier C. D. Eks Hjemport meindustri industri i alt i alt Jan... Feb... Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt... NOV. Des Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 2 Undersøkelser på grunnlag av produksjonsstatitikken for 1948 viser at de oppgaver jern og metallindeksen bygger på, lå 6.45 % høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 1949 er derfor oppgavene til denne indeksen redusert 6.45 %. Samtidig er indekstallene korrigert oppover for enkelte andre bransjer som lå for lavt. De tall som er blitt berørt av denne korreksjonen er indekstallene for malm og metallutvinning, tremasse, cellulose og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industrier». På grunn av korreksjonen er indekstallene f.o.m for de nevnte bransjer og for industrigruppene eksportindustri, hjemmeindustri, produksjonsmiddelindustri og konsumvareindustri ikke helt sammenliknbare med indekstallene for de nærmest foregående år. 'Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig. For 1948 viser gjennomsnittet av den månedlige produksjonsindeks for hele industrien 124.9, mens den årlige produksjonsindeks, som bygger på et langt mer omfattende materiale, viser 128.3, 3 Omfatter jord og steinindustri, olje og fettindustri, gassverk, treindustri, lær og gummiindustri og bekledningsindustri.

16 1950. *14 V. Industriproduksjon. 11. Produksj.indeks (forts.) 1938 = 100 E. Produksjonsmiddel F. industri Konsumvareindustri a) b) C) For For I alt eksportmarkeme hjemmarked a) I alt b) c) For For eksportmarkeme hjemmarked A. I alt 12. Elektrisitetsproduksjon.' B. Ved elektrisitetsverk knyttet til a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning2 13. Gassproduksjon 1000 m Jan.mai Aug Sept Okt NOV Des ,9. Jan..... Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Okt... Nov... Des Jan Feb... Mars. April. Mai Juni Juli Aug Ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk.

17 *15 Nr. 7. V. Industriproduksjon. A. B. Jernmalm Kull og titanjernstein 14. Produksjon av visse varer." Tonn. C. Rutilkonsentrat Koppermaim og konsentrat D. E. Molyb Unglans F. Sinkmalm og blyerts G. Svovelkis , Jan.mai Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept I Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug De årlige tall til og med 1948 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall

18 1950. *16 V. Industriproduksjon. H. Rujern 14. Produksjon av visse vareri (forts.). Tonn. I. K. L. M. IN. o. P. Ferrosilisium' Andre ferrolegeringer4 beregnet Aluminium I Kopper Nikkel Sink Svovel 45 % basis f Jan.mai Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni.. Juli Aug Se note 1 side *15 2 Omfatter også Simetall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnettil basis 45 % i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

19 *17 Nr. 7.,.., 00 V. Industriproduksjon. Q. Sement R. Kvelstoff2 14. Produksjon av visse varer, (forts.). Tonn. S. Tremasse til salg, våt beregnet T. Cellulose, tørr beregnet U. Koke og spisesj okolade V. Tobakk3 a) Sigarer 1000 stk. b) Sigaretter 1000 stk. c) Royketobakk, skrå og snus Jan.mai Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli. Aug. Se note 1 side *15. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 1947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 1947 var tonn. 3 De årlige tallene for 1949 og alle månedstallene bygger på Tobakkbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2

20 1950. *18 VI. Byggevirksomhet. 15. Bygg under arbeid. A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedog fabrikkninger forretnings Andre bygg Driftsbyg Kontor og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall des.' juni' sept.' des.' mars' juni sept des mars juli sept des jan feb.' mars april 31. mai 30. juni m Finnmark og NordTroms ikke medregnet. 2 Grunnflate. 3 Foreløpige tall Bygg tatt bruk. A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedsog fabrikkninger i forretnings Andre bygg Driftsbyg Kontor og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall m ' r i kvartal 2.» 3.» ! 1. kvart al » 1 Foreløpige tall. 2 Grunnflate

21 *19 Nr. 7. VII. Innenlandsk handel. A. Riket i alt B. 17. Indeks for verdien av detaljomsetningen.' 1938 = 100. C. D. Landdistr. Forstadsstrok Bygder i alt E. Byer a) I a lt b) Nærings og nytelsesmidler I alti Matvarer Nytelsesm.. c) Bekledfling og tekstilv. d)isenkram, sportsartikler m. v. ) Diverse 2 [ W CO 179 W Tan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb gars.. April gai Juni De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i <CBedriftstelling i Norge 1936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder.

22 1950. *20 A. Innførsel a) I alt b) Råst. og halvfb. VIII. Utenrikshandel. 18. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. c) Kapitalgjenstander 1) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer B. Utførsel a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander 1) 2) I alt Skip C. d) Forbruksvarer Innf. overskott Jan.mai April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt * * Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Av dette erstatninger på 6,2 mill. kr. som ikke er fordelt på måneder.

23 *21 Nr, 7. VIII. Utenrikshandel. 19. Indekstall = 100. A. Volumtall B. Pristall a) InnførselI b) UtførselI a) Innførsel b) Utførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip I) I alt 2) Ekskl. skip Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan 138 Feb 94 Mars 164 April 111 Mai 135 Juni Juli Aug Sept Okt. 115I

24 1950. *22 A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm på 0 fotb. Mill. tonnkm C. Person trafikk i alt Mill. perskm IX. Samferdsel. 20. Jernbanene (Statsbanene). 21. Skipsfart. B. Opplastede vogner ved bredt spori 1000 stk D. Inntekter ved jernbanedriften a) b) Av dette I alt 1) Godstrafikk 2) Persontrafikk 1000 kr. E. Utgifter ved Jernbane driften A) Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet b) 1) 2) Gått5 I alt Norske 1000 netto reg.tonn ' ' ' ' " Jan..... Feb.... Mars... April.. Mai.... Juni.... Juli.... Aug.... Sept.... Okt... Nov.. Des f }200.o t * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan..... Feb Mars... April Mai.... Juni Juli. Aug J Sept,. Okt Nov.. Des Jan Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni f * Årstallene er 2månedlige gjennomsnitt juli mars Trafikkoppgavene oppgaver også omfatter tyske militære transporter Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb. Mars April' Mai Juni Foreløpige tall. 3 Omfatter bare perioden fra gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med.

25 *23 Nr. 7. IX. Samferdsel. 22. Luftfart A. Ruteflyging' B. Tallet på, landinger' a) Kilometer fløyet b) Passasjerkilometer' 1000 c) Gods og post tonnkm4 a) Fornebu/Gardermoen 1) 2) I alt Ay dette rutefly b) Sola 1) 2) I alt Av dette rutefly Jan. Mars Jan 316 Feb. 349 Mars 373 April 531 Mai 793 Juni 811 Juli 872 Aug 884 Sept 721 Okt 534 Nov 406 Des Jan 358 Feb 350 Mars 437 April 416 Mai 523 Juni 615 Juli 646 Aug 862 Sept 727 Okt 568 Nov 527 Des Jan 529 Feb 495 Mars April * Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des * Utført av Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Braathens SouthAmerican & Far East Airtransport A/S (SAFE). For DNL er tatt med selskapets trafikkinnsats 2/ 7 ) innen den skandinaviske samtrafikk på Nord og SørAmerika (fra 1/ ), i Europa (fra 18/4 1948) og på rutene Skandinavia Nairobi og Skandinavia Teheran (fra juli 1948). For Braathens SAFE er tatt med selskapets flyging på ruten Oslo Hong Kong (fra 5/8 1949). 2 Norske og utenlandske fly. For betalende passasjerer. 4 Overvektig bagasje regnet med. Januar mai.

26 1950. *24 A. Telegrammer B. a) Sendt b) 1) Inner). lands 2) Til utlandet Ix. Samferdsel. 23. Telegrafverket. 24. Postverket. Mottatt fra utlandet Rikstelefonsam" taler C. Stasiobnelgs brutto I 0 ini etrek D. Driftsutgifter' E. 0 skott A. B. C stk kr stk kr. D. Bokforte sendinger fra postkontorene Inntekter Driftsutgifter' Overskott O Jan. mai April Mai ± 134 Juni ± ± Juli ± Aug ± ± 636 Sept ; ± 592 Okt Nov ± Des i Jan ± Feb Mars ± April ± 273 Mai : :. 94 Juni i ± Juli Aug : 95 Sept ± Okt Nov : Des Jan Feb Mars ± April ± 86 Hai ± 895 Juni. Inklusive renter av statens kapital. 2 For telegrafverket januar mars.

27 *25 Nr. 7. X. Penger og kreditt. 25. Norges Bank.' Mill. kr. A. Pst. B. C. Kortsik ticre til: gougehav. i uti.. D. Diskonto Gullbeholdning2 Clearing. tilgodehavende E Ṙentebærende verdipapirer a) forkrigsforlis Utenlandske b) Norske F. G. Utlån og cliskontering Okkupasjonskonto (netto)3 H. Sedler i onilop 4 I. lt,iks I" skott K. Enrinstgaet; / / % / / Aug. 2 1/ Sept.. 21/ Okt... 21/ Nov. 2% Des... 2/ Tan.. 2% Feb... 21/ Mars. 2% April. 2 1/ Mai. 2 1/ Juni.. 2% , Juli. 2 1/ Aug. 2% Sept. 21/ Okt / Nov.. 2 1/ Des Jan... 21/ Feb.. 2 1/ C Mars. 21/ ( April. 21/ * * ( Mai.. 21/ ( Juni.. 21/ ( Juli Aug Sept Okt Nov Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 'Under okkupasjonen ble gull og valutabeholdningen administrert av Norges Bank i London og av staten. Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. 3 Forskott til den tyske okkupasjonsmakt : tyske folioinnskott og clearingtilgodehavender og avbetalinger av staten. 4 Skillemyntsedler medregnet.

28 1950. *26 L. X. Penger og kreditt. 25. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. 26. Banki. m. Folioinnskott klarering a) Ialt 2 b) Staten c) Andre offentlige konti 3 d) Innenlandske banker' e) Uten la,ndske banker f) Andre Om' setning' Mill. kr. 27. Postgiro. Clearinggjeld Konto. ti1godeh.1 Mill. kr. Om" setning' Aug.... Sept.... Okt... Nov... Des I Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept... Okt.. Nov.... Des Jan Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli. Aug... Sept.. Okt Nov * *2192 *773 * * * * 301 * Tallene gjelder for utgangen av år oc, måned. 2 Tyske foliomidler ikke tatt med. Til og med 1945 er «Andre offentlige konti tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Innenlandske banker» til og n med Årstallene er gjennomsnitt av måneds tallene. 5 Gjennomsnitt for 8 måneder.

29 I *27 Nr. 7. X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker.' Mill. kr. A. Aktiva B. Kassekreditt a) Kas b) e) d) e) f) g) h) i) j) k) a) b) sebeh. (inkl. Inne Fordr. Av detm'. stående på Ihendepostgiro Pant Lopen Andre te forsedler i innen Stats haver obliga Andre de rem aktiva I alt dringer Be Ut og utenl. Norges landske veksler obl. og og mynter) Bank banker aksjer sjoner utlån herser poster på ut vilget nyttet landet I ' E Jan E Feb E Mars Z April E Mai E Juni Juli E Aug E Sept Okt E Nov ( Des Jan f Feb f ( Mars ( April Mai f Juni Juli Aug ( Sept Okt Nov Des f Jan :1 Feb ( Mars f April ' Mai Juni. Juli. Månedstallene gjelder for rapporterende aksjebanker som tilsammen forvalter ea. 98 % av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. 2 Til og med september 1949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og bro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesiehe oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes fordringer på utlandet (inklusive rembursfordringer.)

30 1950. *28 X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebanker (forts.). Mill. kr. C. Passiva a) Aksjekap., fonds o. 1. c) b) Folioog termininnskott Innskott på tid d) I regning med innerd. banker e) Kreditorer i utenl. mynt f) Lån, rediskonteringer, aksepter g) Postrem.,. adv sekker M,. er' in' ass m. m. h) Lepende burser i) Andre passivaposter l) I alt k) Av dettil ut te gjeld landet' fl C Jan Feb Mars k April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai , Juni Juli S Aug Sept 322i S Okt Nov Z Des ( Jan Feb Mars April '7 Mai Juni Juli Til og med september 1949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og bro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.)

31 *29 Nr. 7. X. Penger og kreditt. A. Aktiva a) Kas b) c) sebeh. (inkl. Inne Fordr. postgiro stående utenl. iinnensedler Norges landske og myn Bank banker ter) d) e) Fordr. på uten Statslandske veksler banker 29. Sparebanker.' Mill. kr. f) Mendehaverobl. og aksjer g) Pantobl. h) Andre utlån B. Kassekreditt i) j) a) b) Andre Be Utaktivaposter I alt vilget nyttet Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli I Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ca. 78 % av sparebankenes samlede forvaltningskapital.

32 1950. *30 X. Penger og kreditt Sparebanker (forts.). Mill. kr. Private aksjebanker og sparebanker'. Mill. kr. C. Passiva A. B. C. D. a) b) c) d) e) f) ) Stats Utlån veksler, I kasse Folio Egne og ter Inn I reg Egne skott fling lån og Andre Inn ekskl. ihende og i passiva alt skott pante haver Norges fond mininn?, L.1, med redis Pct Sid innenl. konte poster lån obl. og Bank banker ringer aksjer,..._...,, [ V ,_...A, C L Z t, ( V , L Tan Z Feb Vlars kpril ai C Tuni > Tull tug ept )1a Siov ( Des V, Tan :_: Feb Vlars k kpril ( Vlai Tuni ( fuli kug ept )kt S_ ; Nov Des Tan S Feb [ars kpril P Vlai Tuni Tuli Månedstallene er beregnede tall for alle banker.

33 *31 Nr. 7. A. a) Gjeld til statskassen Kontantbeholdn. og sjekker b) Beholdn. av egne ihendeh. obligasj. X. Penger og kreditt. 31. Statsbanker Aktiva c) d) e) f) Til gode i Andre Til gode Norges verdipapirekassen i stats Bank og Utlån3 aksje og spareb. Mill. kr. B. Passiva a) b) c) Aksjekapital og fonds Ihendeh. obligasj. gjeld d) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker des mars juni. 30. sept. 31. des mars juni sept des , mars juni Kredittforeninger o A. Aktiva I B. Passiva a) b) c) d) e) a) b) Kontantbeholdn. av egne Norges Aksje Ihendeh. Beholdn. Til gode i Andre verdipapirer Utlån og sjekker obligasj aksje og og fonds gjeld ihendeh. Bank og kapital obligasj. spareb. Mill. kr. 33. Statsb. og kredittfor. i alt. a) Utlån3 b) Mill. kr. c) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker Ihendeh. obligasj. gjeld des mars. 30. juni sept des mars juni sept. 31. des , mars juni I Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i <Statistiske Meddelelser» nr Foreløpige tall. 3 Av dette ennå ikke utbetalte lån i statsbankene: pr. 31. des 1947 ca. 1 mill. kr., pr. 31. des ca. 1.7 mill. kr., pr. 31. des ca. 50 mill. kr., og pr. 31. mars 1950 ca. 54 mill. kr.

34 1950. *32,., ,48. Jan..... Feb..... Mars... April... Mai Juni.... Juli Aug.... Sept.... Okt.. Nov.... Des Jan..... Feb Mars... April... Mai Juni.... Juli Aug.... Sept... Okt... Nov.... Des Jan Feb.... Mars... April... Mai Juni Juli 34. Aksjeindeks' A. B. C. D. E. Total' Industri X. Penger og kreditt. Banker IF. Skipsfart Hvalfangst Forsikring 35. Obligasjoner A. B. Oyeblik Kurs 4 kelig rente" 36. Omsetning av verdipapirer , A. B. Av dette på sjoner Oslo Begs av I alt a) b) aksjer Aksjer 37. Emi Obligasjoner Kjøperkurs i pst. av aksjenes pålydende Pst. Mill. kr. Mill. kr * * Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også transport, handel m. v. 3 Desember måned. 4 I S. M. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. 5 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: 3.43; 2. halvår; Ved meglere og ved banker med fondsavdeling

35 *33 Nr. 7. A. I alle aksjeselskaper B. I nye aksjeselskaper a) I alt 1) Skipsfart b) Av dette 2) Handel X. Penger og kreditt. 38. Registrerte nyin.nbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper kr. 3) Industri 4) Byggevirksomhet' C. I eldre aksjeselskaper a) b) Av dette I alt 1) Skipsfart 2) Handel 3) Industri 4) Byggevirksomhet' Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Omfatter også drift av bygårder. 3

36 1950. *34 X. Penger og kreditt. A. Åpnede konkurser Kobenh. a) b) Byg Byer der 39. Betalingsforhold B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder C. Avholdte utleggsforretningeri a) Byer D. b) Bygder Vekselspro 40. Valutakurser på Oslo Bors3 tester2 kr.pr. Pst. Paris kr. pr. 100 frcs. New York kr. pr. London Stockholm kr. pr. kr. pr sv. kr. d. kr Juli Aug... Sept... Okt Nov.... Des Jan..... Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt... NOV.. Des Jan Feb.. Mars. April... Mai Juni... Juli.. Aug.. Sept Okt , Etter tidsskriftet «Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 1948: 11, 1949: 18.

37 *35 Nr. 7. Etter statsregnskapet Bev. budsj Forel. tall' Juli juni Juli mai Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni A. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr XI. Offentlige finanser. 41. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter kr. B. C. Tilleggsskatt på Skatt på formue inngangs (Ekstra penger ord. formuesskatt) Kap. nr D. Kap. nr. Kap. nr E. Kap. nr F. Kap. nr G. Særskilt skatt på inntektsstigning Arveavgift Motorvognskatt Tollinntekter Kap. nr f 6035! Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai H. Laste og fyravgifter Kap. nr Overskott av A/S Vinmonopolets drift Kap. nr Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap og 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste og fyravgifter

38 1950. *36 K. Brenne Ai:isms. _ avgift Kap. nr Kap. nr Kap. nr XI. Offentlige finanser. 41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.poster. 1 (forts.) kr. L. M. N. O. P. Q. Omsetn.avg. B. S. T. Brenne Sjokolade og Tobakk av alko Omsetn. Midlert. Skjenkeavgifvirkn. avgift su kkerstempelore avgift av omsetn.. vinstil OF. avgift vare avgift av gift drikke visse a_vul.s et.. 11 varer 1 formål Kap. nr Kap. nr Kap. nr varer og fruktvin Kap. nr Kap. nr Kap. nr Fyrit g avgift Kap. nr Etter statsregnskapet Bey. budsj Forel. tall]. Juli juni Juli mai Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Kars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Peb Kars April Kai Se note 1 foregående side.

39 *37 Nr. 7. Xl. Offentlige finanser. 41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp.' (forts.) kr. U. V. W. X. Y. Renter Z. A Z. A.A. B.B. C.C. leggsavg. Krisetil Krisetil av stapå bren Krisetil leggsavg. leggsavg. på tonevin og på øl bakksavg vel_ tens kon Aydrag f ter toagntute be, stående islaå Sum banene Stats ne, verket, o Post Telegrafvin varer stående fordr. skott2 skott2 skott2 v verket, Kap. nr. fordr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr og Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr Ett r stats 192 ) regnskapet ) ) r i S T Be r. budsj ) Forel. tall' Ju li juni Juli mai' ) Juli Aug Sep Okt No Des Jan i s ± Feb Mar Apr Mai Jun 19 [950. Juli I± Aug f ± Sep ±. 401 Okt f No ,,, Des J''''' Jan Feb , Mar Apr il Mai il i ± : 895 Se note 1 to sider lenger fram. 2 Fra og med 1932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 For Statsbanene juli desember, for Telegrafverket juli mars.

40 1950. *38 XII. Lønninger og priser. 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri.' Kroner A. B. Malm og metallutvinning Total kvartal kvartal » 2.92 a) Av dette: I alt b) Groveog hyttedrift c) Elektro met. industri C. Jord og steinindustri a) Av dette: I alt b) Gummivareindustri E. Tekstilindustri a) I alt a) I alt Av dette: b) Mek. verksteder Av dette: b) Skotøyindustri » )> kvartal » » » , G. Treindustri a) I alt Av dette: b) Sagbruk og høvlerier Lær og gummivareindustri alt b) Elektrokjem. industri K. L. Jern og me M. tallindustri Olje og fettindustri Div. bedrifter o kvartal ' kvartal » » » kvartal » » 2.94 H F. Bekledningsindustri Papirindustri D. Nærings og nytelsesmiddelindustri Gjennornsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene 3 1 kvartal. 4 Beregnede tall. Ny gruppering kvartal a) alt 1: b) Hermetikkindustri J. Kjemisk og elektrokj. industri a) Av dette: Av dette: c) Bryggerier og mineralvannfabrikker

41 *39 Nr kvartal kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjenestel for voksne kvinner i industri. 2 Kroner A. Total B. Treindustri Trikotasjeindustri a) C. I alt Papirindustri Nærings og nytelsesmiddelindustri Tekstilindustri Av dette: d) Malmog me tallutv. b) c) Bryggerier og Hermetikkindustri ralv. mine fabr. Sjokoladefabr. e) Tobakksfabrikker 41938' ' L L07. O L L D. Bekledningsindustri a) I alt L Av dette: b) c) Kon Skotayindustri feksj. industri I alt E. F. G. H. I. J. K. L. M. Lær og gummivareindustri Kjemisk a) Av og elekdette: trokjemisk b) Gum industri mivareindustri Olje og fettindustri 1938' ' kvartal kvartal » » » kvartal » L » » Jern og metallindustri Div. bedrifter Gjennomsnittsfortjeneste på, tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. 5 Ny gruppering.

42 1950.,... *40 XII. Lønninger og priser. 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste' i håndverk og i entreprenorvirks. 2 Kroner A. Håndverk, fagarbeidere, menn C. Entre a) b) Polygrafisk d) e) prenørc) Bygningsfagene industri' virk Baker Slakter og (fagsomh. 1) Av 1) Av dette: og kon Total dette:2) Bygg ditor pølse 3) 4) 5) Rør arb. og I alt 2) Bok I alt og tom faget maker faget Malerfagefagefaget Murerlegger hjelpekerier faget tryk mer arbeidere) 1938' 1939' kvartal I. kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal » » » B. Håndverk, hjelpearbeidere, menn kvartal kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» L8: L Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene. 3 Flere arbeidere i denne gruppe særlig i avistrykkerier har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennomsnittsfortjenesten pr. faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på normal tid. 3. kvartal. 5 Papirvareindustri er fra 1. kvartal 1949 overfort fra håndverk til industri.

43 *41 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. 45. Engrosprisindeks = 100 A. B. C. D. E. F. G. H. Jern og Animal Vegeta Vegeta Fôrstof Brensel metaller Total ske næ bilske bilske Stein, Trevarer fer og ogi og jernrings nærings nytelses gjødning leirvarer oljer og metallmidler midler midler o. 1. varer K. Tremasse, cellulose og papir L. Tekstilvarer ' Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars J April Mai * Juni Juli Aug. 0 Sept. Okt. Nov. 1. Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

44 1950. *42 M. N. Huder, Gummilær og produkskotøy ter O. Kjemiske og tekniske varer XII. Lønninger og priser. 45. Engrosprisindeks (forts.) = 100 P. JordbruksvarerI Q. R. I S.Industrivarer a) I alt b) Animalske c) Kolonial Vegeta varer bilske Fôrstoffer og gj mining a) I alt b) Råvarer og halvfabrikata c) Helfabrikata ' Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

45 *43 Nr Jan Feb Ma April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni.. Juli.. Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni.. XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader for arblamilier i byer og industristeder. 1949= A. Total B. Matvarer a) b) Med fag Uten fagforeningskontingenforeningskontingent a) I alt b) Kjøtt og kjøttvarer c) Flesk d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter gronns. frukt og beer g) Mjol, gryn In. V. h) Brod og andre bakervarer De gamle indeksrekker med 1938 = 100 er omregnet med 1949 = 100. Fra og med januar 1950 bygger beregningene på det gjennomsnittsforbruket som ble kopstatert ved husholdningsregnskapsundersokelsen i 1947/48 med unntak av at forbruket av fett, sukker, mjølk og flote er fort à jour. (Se artikkelen d.evekostnadsindeksen på nytt grunnlags i dette hefte av Statistiske Meldinger.) Husholdningsundersokelsen i 1947/48 omfattet 452 arbeiderfamilier i byer og industristeder. Disse familiers gjennomsnittsstørrelse var 3.61 personer og gjennomsnittsinntekten kr Til og med 1949 bygde beregningene på forbruket hos en gjennomsnittsarbeiderfamilie på 4.46 personer konstatert ved en husholdningsregnskapsundersakelse i 1927/28 blant 135 arbeiderfamilier i byer.

46 1950. *44 C. XII. Lønninger og priser. 46. Inndekstall for levekostnader for arb.fam. i byer og industristeder (forts.) 1949 = 100. B. Matvarer i) Annet Drikkevarer og tobakk D. Lys og brensel E. a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet i) Kolonialvarer Bekledning F. Husleie G. Andre utgifter a) b) Med fag Uten fagforeningskontingenforeningskontingent Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt... Nov.. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni

47 *45 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industristeder Mengdeenhet Gjennomsnitt Jan. Febr. Mars April Mai Ore Stigning fra 1949 til mai 1950 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt.. kg » mellomstek.....» » høyrygg» ± 0.3» bibringe» Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek...» »» bryst..» » spekalv, stek med knoke» »» forpart.» Sauekjøtt, ferskt, stek» » bog» _» bryst» salt, norsk» Hvalkjøtt» Kjøttdeig, alminnelig» Karbonadedeig» Kjøttpolser,rå» : 3.9 kokte og røykte» Kjøttpudding» Lungemos» Blodpølse» Hermetiske kjøttkaker 9iio ± 0.3 boks Servelatpølse hg Okserull» _ Spekepølse, fårepølse» stabburspølse» Leverpostei (i løs vekt)» Skinkestek kg Flesk, ferskt, norsk sideflesk.....» _ saltet,»» >> Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat» Stor sei,»»»»» Flyndre,»»»»» Hvitting,»»»»» Makrell,»»»» >> ± 14.3 Tilført fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat» Hyse,»»»»» » med hode, uten innmat....» Stor sei, uten hode og innmat» Flyndre, med hode, uten. innm t..» Stor kveite, oppskåret » Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet.» ± 0.5» seifilet....» Sprengt torskefilet, med øreben..» Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke ha r priser for alle varer fra hvert sted. Pst.

48 1950. *46 XII. Lønninger og priser. Mengde,,, enhet " J ennomsnitt 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Jan. Febr. Mars April Mai Stigning fra 1949 til mai 1950 Ore Pst. Sprengt, hodeløs, flekket torsk... kg Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer» Røykt hyse uten hode og innmat.» » med hode, uten mum.» Klippfisk fra Møre» Tørrfisk» Lutefisk» Sild. Fersk sild (ikke småsild)» Saltet feitsild fra tønne» Varmrøykt sild» I 0.6 Fiskemat. Fiskeboller, prima av norsk type... 9/ boks Fiskepudding kg Småhermetikk. Sardiner i olje, norsk 1/4boks Gaffelbiter 1/16» Krabbe, naturell 1/4» ± 0.7 Mjølk, nysilt, (i løst mål, butikksalg) » på', flasker» skummet» Kremfløte, 35 %» Fløte, 10 %» Kondensert mjølk, norsk, usukret.. Viboks Smør, meierismør, Kløvermerket kg fjellsmør» Margarin» Kunstsmult» Matolje, i løs vekt, uten flaske g ± 3.6 Ost, norsk sveitser kg Normannaost, helfeit F 45» Ost, gaudaost, halvfeit H. 30» nøkkelost, halvfeit H » geitmysost, B.G. 28» Fløtemysost, halvfeit H. 20» Mager mysost» Pultost, gjæret, fast type» Egg, beste kvalitet» ± 18.7 Rundstekt husholdningsbrød» Hveteloff, vannloff» Kneipbrød» Grovbrød» Vørterkake» Kavringer, sukkerkavringer» Wienerbrød stk Flatbrød, Ideal pk. a, g Potetmjøl, superior eller liknende kg Hvetem.jøl, finsiktet, norsk formaling» Rugmjøl, finsiktet» Byggmjøl, norsk»

49 *47 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjen ROMsnitt Ore 1950 Jan. Febr. Mars April Mai Stigning fra 1949 til mai 1950 Pst. Havremjøl, norsk finsiktet kg 58 Semulegryn (av hvete)» 64 Byggryn, hele, norsk formaling..» 44 Havregryn, norske pressede» 66 Risengryn, prima» 221 Makaroni pr. pakke A, 1/ 4 kg 1/4 kg 47 Poteter, norske 3 kg 99 Kålrot kg 36 Hodekål» 55 Blomkål» 223 Agurker (slangeagurker)» 382 Gulrøtter» 59 Sellerirotter» 253 Tomater» 495 Løk (alm. matlok)» 138 Rabarbra» 68 Tomatpuré boks Spinat 1/4boks 79 Bonner, brune kg 166 Erter, gule» 121 grønne» 120 Bær, tyttebær» 243 blåbær» 259 bringebær» 501 jordbær» 626 Bananer» 328 Appelsiner» 241 Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering» 265 Epler, tørkede» 635 Plommer, Californiske, 6070 stk» 377 Rosiner, Sultana» 275 Aprikoser, Californiske ex choice..» 600 Hermetiske pærer, norske 9iio i 416 boks pl ommer» 345 Syltetøy, eple V, gl g Kamferdrops i løs vekt 100 g 74 Sirup kg 143 Farin» 62 Raffinade» 81 Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3» 641 Kakao, norsk (pr. pakke A, 1 kg)..» 554 Te, Ceylon» Kaffetilsetning» 317 Kaffe, brent» 405 Salt, kjøkkensalt» 32 Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) 1/2 fl. 106 Pilsnerøl»» 75 Landsøl»» 59 Selters»» 37 Brus»» 45 1/ , " ± ±

50 1950. *48 XII. Lønninger og priser. Gjen ROMsnitt Mengdeenhet 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.). B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings, tilkjørt 100 kg Koks importert, tilkjørt (under 5 hl) hl Granved, hel, 60 cm lang tilkjørt... m,.favn kappet tilkjørt» Bjørkeved, hel, 60 cm lang tilkjørt >> kappet tilkjørt» Jan. Febr. Ore 1950 Mars April Mai Stigning fra 1949 til mai 1950 C. Bekledningsartikler og skotøy. Dressstoff av kamgarn, norsk, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt. m streichgarn, vekt ca. 550 g, 140 cm, bredt» Helullent norsk kåpetøy av streichgarn, vekt 600 g, 140 cm bredt» : 1.7 Kjoletoy av kamgarn, norsk, veit ca. 280 g, 140 cm bredt >> Kjoletøy av streichgarn, vekt ca 280 g, 140 cm, bredt» Cellull kjoletøyer (vistra), trykt, 70 cm., vekt 85 g» ±2.6 Cellull kjoletøyer (vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 g Blåtøy, norsk, mønstret, ca. 65 cm» ±4.8 bredt, vekt ca. 100 g Bleikt lerret, norsk, ca.140 cm bredt,» vekt ca. 240 g» ±0.4 Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 g» ; 2.0 Staut, 70 cm bredt, vekt ca. 100 g.» Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 g» : 0.8 Kjøkkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm, bredt» ± 1.1 Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg.... stk Ullgarn, kamgarn, farget kg streichgarn, farget» Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca 550 grams vare, utstyr B stk Dress (konfeksjon) av streichgarn, utstyr C» : 0.8 Kjole (konfeksjon) av kamgarn utstyr B.» ±1.7 Kjole (konfeksjon) av streichgrarn, utstyr C» Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C» Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C..» Herreregnfrakk av helullent stoff (med born ullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy,» ikke poplin)» ± 0.4 Overall, dobbelt søm, norsk >> Kjeledress av dongery, norsk, dobbelt søm» Pst. 4.9 ± 0.9 ±

51 *49 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.). Mengdeenhet I Stigning Gjen fra 1949 Jan. Febr. Mars April Mai til ROMsnitt mai 1950 Ore Pst. 4 Herrefrakk 795 av 4 lett 846 oljetøy stk av tykt oljetøy. Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk. Mansjettskjorte, kulørt med 2 snipper Herretrøye av kardegarn, 50 % ull, nr Herrebenklær av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 par Herretroye av kardegarn, 100 % ull ± 0.4 nr. 50 stk ± 1.4 Herrebenklær av kardegarn, 100 % ull, nr. 50 par Herretrøye, trikotasje av makko.. stk. Herrebenklær, trikotasje av makko par Guttetrøye av bomull, nr. 6 stk. Guttebenklær av bomull nr. 6 par Dametrøye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme stk Damebenklær, trikotasje av makko, 527 str. 44 par ± ± ± ± 0.5 Damebenklær av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk nr Underkjole av kunstsilketrikot, 1 midd. kval., u. pynt, norsk, nr. 44 stk Damestrømper av kunstsilke, midd. kval., fasongstr. norsk, nr. 9 1/2... par Damestrømper av kamgarn, fasongstr., nr. 9 1/2 Damestrømper av kardegarn, fasonstr., nr. 9 1/2 Herresokker av kamgarn av kardegarn Barnestrømper av kamgarn, nr. 6 av kardegarn, 100 % ull, nr. 6 Alminnelig blot herrehatt (hårhatt) stk. Herrefettlærstøvler, plugget Bokskalv sko, svarte, alm. snøre, herre, nr. 42 Bokskalv sko, svarte, alm. snøre, dame, nr. 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske Damekalosjer, alm. svarte, norske Halvsåling og flikking av herresko Halvsåling og flikking av damesko.. par D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel 185 cm x 75 cm stk. Kassedivan, prima kvalitet, dobbelt 185 cm x 75 cm Jernspiralseng uten madrass Enkelt spisestuemplol. i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler) ±0.5 4

52 1950. *50 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjennomsnitt Jan. Febr. Mars April Mai Ore Stigning fra 1949 til mai 1950 Pst. Salongbord i bjørk eller eik, 110 cm X 55 cm Bokreol i bjørk eller eik, 110 cm X 90 cm Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 em X 60 cm, med skuff Budalstol, umalt, uten arm Taburett, umalt Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang Inoksydert gryte, 28 cm i diameter Støpt emaljert gryte ca. 51 Jøtul jernpanne (stekep.) 230 mm Galvanisert bøtte, 12", alm. tykkelse koksboks nr. 7 vaskekjele, 34 cm Norsk aluminium kasserolle, m. ører tykkb. nr. 777, 22 cm, 5 1. m lokk Norsk aluminium kaffekjele, tykkb nr. 720, 18 em, 2.41 Husholdningsvekt, Aanonsen, 10 kg Brødboks m. skyvelokk, Aanonsen Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt blad, Aanonsen Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Aanonsen Spiseskjeer, rustfritt stål sølvplett, 20 g sølvplett, 40 g Alm. glatte hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte hvite steintøykopper stk. I » I » » » » » »I » dusin I » s » » Alm. ølglass uten stett, 2 dl tk. Vrimaskin, Aemé s Sink vaskebrett nr Oks, Mustad nr. 6, med skaft Kongsberghammer nr. 1 1/ Elektrisk komfyr, Rex, type B.S bordkomfyr, Rex, nr strykejern, Rex, 350 watt..» Elektriske lamper, 25 w, klar pære Skurebørste av hvit fiber, Jordan, 76 nr Grønnsåpe Soda Lut Hårklipping, herre kg dame Kinematografbillett, alm. plass.. Innenbys trikkebillett ± ± ± ± ± ±

53 *51 Nr. 7. '.000, A. Jordbruksprodukter B. Oksekjøtt a) b) c) I alt Planteprodukter Husdyr produkter Produk sjonsmidler Driftsåret 1. april31. mars 1938/39 = 100 X11. Lønninger og priser. 48. Jordbrukets prisindeks.' 49. Produsentpriser ved 6 av landets største byer. 2 A. B. C. D. Havre Høy Poteter Egg Kr. pr. 100 kg le.f. Kr. pr. kg G. Sauekjøtt Flesk ] Jan.... Feb... Mars... April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt.... Nov.... Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. 3 Feb.... Mars... April... Mai Juni Juli Aug.... Sept. Okt. Nov.... Des Jan Feb Mas April Mai Juni Juli Aug Sept Old Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai. 3 Fra januar 1949 er tallene foreløpige.

54 1950. *52 A.IB. Murgård Tomannsi by bolig i tre XII. Lønninger og priser. 50. Indekstall for byggekostnader.' Oktober 1940 = 100. C. Våningshus pålandsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre C. Våning. hus pålands bygda mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept, sept mars mars sept sept mars mars sept sept. Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 51. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomanns bolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 1938 = 100 Desember Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli Aug Aug. Sept Sept. Okt Okt. Nov Nov... Des Des..

55 *53 Nr. 7. A. XIII. Ymse. 52. Forbruk av visse nytelsesmidler. B. 01 C. a) Mirohoifritt b) Alkoholsvakt e) Middels alkoholstyrke d) Alkoholsterkt Vin D. Byer med brennevinsomsetning Byer uten e) brenne I alt 12)Eksk1.0slo vinsomsetn. Mineralvann Brennevin og sprit' E. Samlet alkoholforbruk 100 %i F. Forbrukernes mg. til alkoholholdige drikkevarer G. 0m. setn. av tobakksvarer liter Mill. kr H. om_ setn. av sjokolade og sukkervarer Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars * * April * * 1 645, Mai kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal A. I alt B. Bygder i alt 53. Drukkenskapsforseelser. C. Byer a) I alt b) Oslo c) øvrige byer d) 1) Månedstallene er foreløpige. 2 Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver og svarer til salg fra fabrikk i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detalj priser. 3 Tallene bygger på Forsyningsdepartementets oppgaver og svarer til fabrikkenes produksjon i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser. 985

56 1950. *54 A. Kull. B. C. Koks og sinders2 Ben sins D. XIII. Ymse. 54. Beholdningsoppgaver for visse varer.' E. Brenseloljer. Lin Iie4 F. TM. (vasket vekt) og tops G tonn Tonn H. I. K. Bomull5 Ullgarn5 Bomunsgarn5 Metervarer, klær og utstyrsvarer. L. Huder g skinn7 M. Skotøy. a) Lær og skim, b) Gummi Mill. merker5 Tonn 1000 par Des Des Des Des Jan.. Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.... Juli Aug Sept.. Okt.. Nov... Des Jan... Feb.. Mars... April... Mai... Juni... Juli.... Aug.... Sept..... Okt..... Nov. Des Jan..... Feb..... Mars.... April... Mai Juni ' ' ' Tallene bygger på Forsyningsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av måneden. 2 Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. Importørenes beholdninger. 4 Oljemollenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. Totale beholdninger i industri og handel. 7 Hos garverier og hudgrossister. 8 Totale beholdninger i industri og handel. Til belysning av begrepet merkeverdi» kan opplyses at det for den totale tekstilomsetning i 1947 ble innlevert rasjoneringslegitimasjoner til en verdi av 1751 mill. merker. I 1948 var tallet 1373 mill. merker januar 1947.

57 *55 Nr Jan. Feb Mars... April... Mai Juni.. Juli Aug... Sept... Okt. Nov Des Jan Feb Mars.... April... Mai Juni.. Juli Aug... Sept... Okt... Nov.... Des Jan.. Feb Mars.. April.... Mai Effektiv rente pa, statso bligasjoners A. 33. C. Produksj.indeks Syssel Arbeidsløse a) b) Ani, settings indeks, fagf. malsk Industri2 pro_ industri medl. j or db 1,2 duksjons 1935 = 100 XIV. Utland. 55. Danmark D. E. F. G. H. Detaljomsetn *. indeks Innførsel Utførsel4 Seddelomløp' I. J. K. Engrospigs _ i ndeks Levekostnadsindeks' Gj.sn. timefortjenestes pers = 100 = 100 Mill kr. Pst Ore , } ) E E J f * * :.: 160 * * * * * * , * * }. 166 * * j ,.. Basert på utførte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o. 1., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, okse og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 1946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måned /2 % uoppsigelige statsobligasjoner. 7 Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel.

58 1950. * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai A. Sysselsettingsindeks, industri' 1937 = pers. C. B Ȧrbeidslose fagf. medlemmer Pro duksj. indeks, industri D. Innførsel E. a) I alt XIV. Utland. Utførsel 56. Sverige b) Papirc) Papir og papp F. Volumindeks G. a) Innførsel b) Utførsel S edd elp 4 om op 1937 Pst. = 100 Mill. kr tonn = 100 Mill. kr = 100 I. J. H. Effektiv rente, statsobl igasjoner5 Engrosprisindeks' Levekost nads i ndeks ' , * * , , J J *48 * i I169 * j j i Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass, elektrisitets og vannverk. 2 Sveriges Industriförbunds månedsindeks knyttet til Kommerskollegiums årsindeks. Korrigert for sesongsvingninger og varierende antall arbeidsdager i måneden. Tørr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 5 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor

59 Jan... Feb. Mars. April. Mai Juni.... Juli Aug. Sept. Okt... Nov. Des Jan. Feb Mars. April. Mai Juni.... Juli Aug. Sept. Okt. NOV.... Des Jan. Feb Mars.. April.. Mai..... B. A. Sysselsettings" indeks, industri',' 1937 = 100 Arbeidsløyse 1000 pers. C. pro_ (1uksjms" indeks, industri' *57 Nr. 7. XIV. Utland. 57. Storbritannia og NordIrland D. Produksjon av E. Detalj a) Stål b) Kull. omset nings indeks" Innførsel' Utførsel' a ) 1000 tonn F. Mill tonn 100 Mill. L G. H. Volumindeks b) J. Effektiv rente, statsobl.' Innførsel" Utførsel' I. Soemdidoepl. Mill * 93 * * * * * * * * * * * J j * * I "1 509 " J j } " i " I j ( j J J i Eksklusive NordIrland. 2 Årstallene gjelder for midten av Aret. 3 Inklusive bygge og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. 7 2% % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Ny indeks. Juni 1948 = Til og med juni 1948 bare arbeidsløysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder julidesember uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker. Pst.

60 1950. *58 XIV. Utland. 57. Storbritannia og NordIrland (forts.) 58. Tyskland, Bizone. 59. Belgia. K. Time.. fortjeneste' Engrosprisindeks 1930 = 100 L. Levekostnadsindeks M = 100 Pence A. Sysselset. tingsindeks, industri jun.1948 = 100 B. E. Leve kostnadsindeks Arbeidsløyse 1000 pers. C Ṗroduksjonsindeks, industri D. Produksjon av a) Stål6 b) Kull' 1936 = tonn 1938 = 100 A. Arbeidsløyse 1000 pers. B. Produksj onsi ndeks, industri C. Produksjon av a) b) Stål Kull 1937 = tonn 1929 I '7.J * e * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. 245 Feb. 245 Mars 245 April 250 Mai ' ' *84 * *88 86 *87 *92 * * * * * * * *92 *95 * *96 *95 *95 * *2 529 I industri, gruvedrift, bygge og anleggsvirksomhet og transport. Ny indeks. 17 juni 1947 = 100. Gjennomsnitt jan. mai: 132, gjennomsnitt junides.: Oktober. 4 Juli. 5 Serien gjelder Trizone. Årstallet for 1948 er gjennomsnitt av juni, september og desembertallene. 6 Tallene gjelder Trizone. 7 Fra og med 1949 gjelder tallene Trizone. 8 Fra og med 1945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 1945 var arbeidsloysetrygden frivillig.

61 *59 Nr. 7. N, XIV. Utland. 59. Belgia (forts.). 60. Frankrike. D. E. F. G. H. I. J. A. B. O. D. Detalj Effek Syssel Pro Produksjon av omset Inn Tit Seddel tiv Engros Detalj set Ar dukflings førsel førsell omløp' rente, pris pris tings beids sjons a) b) in stats indeks indeks indeks, loyse4 indeks obi.' industri industrp o UM Kull mii,, = 100 Milliarder fres. Pst. = 100 = 100 = MO pers. = tonn I * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Z ' ( ( ( ( l ( : * : * *718 * * ; Inklusive Luxemburg unntatt for januarapril Inklusive Luxemburg. 3 4 % statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. 5 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 Seddelmengden delvis innbyttet og sperret. 7 Novemberdesember. 8 Januaraugust.

62 I * E. F. XIV. Utland. 60 Frankrike (forts.). 61. Sambandsstatene. G. Volumindeks II. C. Pro D. Produksjon av duk sjons indeks industri" a) Stål b) Kull a) Inn førsel b) Utførsel Milliarder frcs = 100 Innførseli Utførsel2 Seddelomløp 3 I. Eifel th, rs.etattse: n obi.' J. K. En p grsoindeks s ri Detaljprisindeks' L. Gi. m. timelimnssatser, industri 1VIiliard. frcs. Pst = 100 Fres = 100,.,.. A. Sys oysselsettingsi.ndeks industri Arbeidsløyse 1000 pers Mill. tonn *116 * * *105 * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai t I *74.9 * * * * Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. Detaljpriser for 34 artikler i Paris. 6 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 7 Til og med 1938: 1928 = Til og med 1938: 1928 = Fra og med 1940 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger.

63 *61 Nr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai D. Produksjon av E. De_ c) Olje Mill tonn stk. talj omset_,i,,, ' indeks F. Mrsel2 G. XIV. Utland. 61. Sambandsstatene (forts.). H. Volumindeks a) b) d) Automobiler' Innforsel3 Utforsel 4 I. Inn Utforsel2 Seddelom op J. Effektiv rente, statsobl.' 1937 = 100 Mill. $ =100 Mill. $ Pst. K. 81/ , L. M. Moody 's råvareindeks Engrosprisindeks Levekostnadsindeks 1926 = = N. Timefortj. i industrien Nasjonalinntekt7 Mil Cents iliarder $ V , M * J Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 1941 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. 7 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet.

64 1950. *62 II. I. Population. 1. Marriages, births, deaths, and emigration. A. Marriages. B. Live births. C. Deaths. a) Total b) Under 1 year. D. Birth surplus. E. Emigrants to oversea countries. 2. Removals. A. Inland. B. To Abroad. C. From abroad. 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians. Employment and unemployment. 4. Employed persons insured against unemployment. A. Total. a) Index. b) Number. B. Workers in: a) Horticulture. b) Inland navigation. c) Transport and warehouse work. d) Industry. e) Building and construction. f) Hotels and restaurants. g) Housecleaning work. C. Employees, total. 5. Employed persons compulsorily health insured. A. Total. a) Index. b) Number. B. Agriculture, forestry, and horticulture. C. Fisheries, catch, inland navigation. D. Other transport, post, telegraph. E. Industry. F. Building and construction. G. Business. H. House work, cleaning. I. Public administration. 6. Unemployment. A. Pct. B. Number. a) Total. b) Industry. C. In the tradeunions. a) 10 tradeunions b) Metalworkers union. c) Building trades union. d) Bootmaking trades union. III. Agricultural production. 7. Number of controlled slaughter. A. Cattle. B. Horses. C. Hogs and pigs. D. Sheep. E. Goats F. Suckling calves. G. Fatted calves. 8. Dairy production. A. Volume of milk weighed in. B. Volume of skimmed milk returned to producers. C. Production of: a) Butter. b) White cheese. c) Brown cheese. d) Casein. 9. Sale of concentrated feedingstuffs to wholesalers. A. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian IV. Fisheries. 10. Quantity of fish caught. A. Cod and Finnmark cod. a) Fish without head and viscera. b) Of which: 1) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: 1) Fresh exported. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh for the home market. C. Fat herring and small herring. D. Sprat. E. Mackerel and young mackerel. V. Industrial production. 11. Index of industrial production. A. Total. B. Of which: a) Ore and metal extracting. b) Canning industry. c) Other food industries. d) Textile industry. e) Shoe factories. f) Wood pulp and paper industry:, g) Chemical and electrochemical indu. Monthly and Quarterly Statistics. English translation of the columns. stry. h) Steel and metal working industry. i) Other industries. C. Export market industry, total. D. Home market industry, total. E. Producer goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. F. Consumption goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. 12. Electricity production. A. Total. B. Electric plants, supplying: a) the electrochemical and electrometallurgical industries. b) other industries. c) domestic needs. 13. Gas production. 14. Production of certain commodities. A. Coal. B. Iron ore and ferrotitanium ore. C. Copper ores and copper concentrates. D. IVIolybd.enite. E. Rutile concentrates. F. Zinc and lead ores. G. Pyrites. H. Pig iron. I. Ferrosilicon. K. Other ferroalloys. L. Aluminium. M. Copper. N. Nickel. O. Zinc. P. Sulphur. Q. Cement. R. Nitrogen. S. Wood pulp for sale, wet basis. T. Cellulose. U. Cooking chocolate and chocolate candy bars. V. Tobacco. a) Cigarettes. b) Cigars. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VI. Building. 15. Buildings under erection. A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floorsurface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. 16. Buildings completed A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floorsurface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. VII. Inland trade. 17. Index for the value of retail trade. A. The whole kingdom. B. Rural communities. C. Suburban districts. D. Rural districts, total. E. Cities. a) Total. b) Food and beverages, total. 1) Total. 2) Food. 3) Beverages. c) Clothing and textiles. d) Hardwares. e) Miscellaneous. VIII. Foreign trade. 18. Value of foreign trade. A. Imports. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Capital goods. 1) Total 2) Ships. d) Consumers goods. B. Exports. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Capital goods. 1) Total. 2) Ships, d) Consumers goods. C. Import surplus. 19. Index numbers of foreign trade. A. Volume index, a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. B. Price index. a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. IX. Communication. 20. Railways (State railways). A. Freight service. a) Total: b) Excl. ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger service. D. Revenues from railway traffic. a) Total. b) Of which. 1) Freight service. 2) Passenger service. E. Expenses to railway traffic. 21. Shipping. A. Cargo ships between Norway and foreign countries. a) Entered. 1) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. 22. Airtraffic. A. Regular services. a) Distance travelled. b) Passenger service. c) Freight service. B. Landings at the most important air ports. a) Fornebu/Gardermoen. 1) Total. 2) Regular airplane traffic, b) Sola. 1) Total. 2) Regular airplane traffic. 23. Telegraphs. A. Telegrams. a) Despatched: 1) Inland. 2) To abroad. b) Received from abroad. B. Trunk calls. C. Gross receipts of stations. D. Working expenses. E. Surplus profits. 24. Postal service. A. Booked despatches from post offices. B. Receipts. C. Working expenses. D. Surplus profits. X. Money and credits. 25. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Shortterm balances abroad. D. To credit on clearing account. E. Securities. a) Foreign. b) Norwegian. F. Loans and discounts. G. Occupation account (net). H. Note circulation. I. Blocked accounts. K. Compensation for ships lost during the war. L. To debit on clearing account. M. Demand deposits. a) Total. b) The State. c) Other public accounts d) Norwegian banks. e) Foreign banks etc. f) Others. 26. Bank clearings in Oslo. Turnover. 27. Postgiro. A. Creditors' accounts. B. Turnover. 28. Private joint stock banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) Treasury bills. e) Bearer bonds and shares. f) Mortgages. g) Other loans. h) Current credits. i) Other assets. j) Total. k) Of which claims on foreign debtors. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities.a) Share capital, funds etc. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Creditors in foreign currency. f) Loans, rediscountings, acceptances. g) Postal cheques, advised cheques, collection of debt. h) Current credits. i) Other liabilities. j) Total. k) Of which debt to foreign creditors. 29. Savings banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) To credit in foreign banks. e) Treasury bills. f) Bearer bonds and shares. g) Mortgages. h) Other loans.

65 *63 Nr. 7. i) Other assets. j) Total. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities. a) Own funds. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Own loans and rediscountings. f) Other liabilities. g) Total. 30. Private joint stock banks and savings banks. A. Deposits. B. Loans, excl. mortgage loans. C. Treasury bills, bearer bonds and shares. D. In cash and in Bank of Norway. 31. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own bearer bonds. c) Other securities. d) Claims on State Treasury. e) Claims on Bank of Norway and other banks. f) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to State Treasury. d) Debt to Bank of Norway and other banks. 32. Credit associations etc. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own barer bonds. c) Other securities. d) Claims on Bank of Norway and other banks. e) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to Bank of Norway and other banks. 33. State banks and credit associations, total. A. Loans. B. Bonds outstanding. 34. Index of stock prices. A. Total. B. Industry. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. Insurance. 35. Bonds. A. Prices in per cent of parity. B. Yields in per cent of parity. 36. Sales of securities. A. Total. B. Of which at the Oslo Stock Exchange. a) Stocks. b) Bonds. 37. Stock issues. 38. Registered newsubscriptions of capital in, Norwegian jointstock companies. A. In all companies. B. In new companies. a) Total. b) Of which. 1) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. C. In old companies. a) Total. b) Of which. 1) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. 39. Failures. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Cities. b) Rural districts. B. Compositions entered. a) Cities. b) Rural districts. C. Foreclosures. a) Cities. b) Rural districts. D. Protested bills. 40. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange. XI. Public finance. 41. Monthly figures br certain state income items. A. Ordinary tax on capital and income. B. Supplementary tax on capital. C. Entertainment tax. D. Extra tax on increased income. E. Legacy and succession duty. F. Motorcar tax. G. Customs duties. H. Harbour and light house dues. I. Surplus from the Wine Monopoly. K. Tax on sale of spirits. L. Tax on spirits served in restaurants. M. Excise tax on manufactured spirits. N. Beer tax. O. Tax on chocolate and sweetmeats. P. Tax and stampduty on tobacco. Q. Sales tax on nonalcoholic carbonated beverages and on fruitwines. R. Sales tax on certain articles. S. Temporary emergency tax on sales. T. Tax on matches. U. Emergency tax on wine and spirits. V. Emergency tax on beer. W. Emergency tax on tobacco. X. Road tax. Y. Interest on State's cash deposits and outstanding claims. Z. Instalments paid on outstanding claims. A Z. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraphs, surplus. XII. Wages and prices. 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. a) Total. b) Mining and smelting. c) Electrometallurgical industry. C. Clay and stone industry. D. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. E. Textile industry. F. Clothing industry. a) Total. b) Shoe factories. G. Wood industry. a) Total. b) Sawmills and planing mills. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electrochemical industry. a) Total. b) Electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. a) Total. b) Engineering works. M. Various other industries. 43. Average hourly earnings for adult female workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. C. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. d) Chocolate factories. e) Tobacco factories. D. Clothing industry. a) Total. b) Readymade clothing. c) Shoe factories. E. Textile industry. F. Hosiery and knitted goods. G. Wood industry. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. M. Various other industries. 44. Average hourly earnings in handicrafts and in building trades. A. Handicrafts; skilled labourers, men. a) Total. b) Polygraphic industry. 1) Total. 2) Printing houses. c) Building trades. 1) Total. 2) Carpenters and joiners. 3) Painters. 4) Bricklayers. 5) Plumbers. d) Bakers and pastrycooks. e) Butchers and saussagemakers. B. Handicrafts; unskilled labourers, men. C. Building trades, skilled and unskilled labourers. 45. Wholesale price index. A. Total. B. Edible animal products. C. Edible vegetable products. D. Coffee, beer and tobacco etc. E. Feeds and fertilizers. F. Fuel. G. Iron and other metals. H. Stone and clay products etc. I. Wood products. K. Wood pulp and paper. L. Textile products. M. Hides, leather and footwear. N. Rubber products. O. Chemical and technica products. P. Agricultural products. a) Total. b) Animal. c) Vegetable. Q. Groceries. R. Feeds and fertilizers. S. Industrial products. a) Total. b) Raw materials and semimanufactures. c) Manufactures. 46. Cost of living index for families of workers in towns and industrial areas. A. Total a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. B. Food. a) Total. b) Meat and meat products. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, fruit and berries. g) Flour, grits etc. h) Bread and pastry. i) Groceries. j) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wood and fuel oil. b) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenditures. a) Incl. trade union levies. b) Excl. trade union levies. 47. Average retail prices in certain cities. 48. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. 13) Vegetable products. c) Animal products. B. Means of production. 49. Producer prices on certain agricultural products. A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 50. Index numbers for building costs. A. Brickbuilt houses in towns. B. Twofamily houses of wood. C. Dwellinghouse in the country. 51. A/S Stormbull's indexes. A. Total costs of building. a) Dwellinghouse in Oslo (brick /concrete). b) Twofamily wooden house in Aker. B. Priceindex for building maerials. C. Priceindex for steel from stock. XIII. Miscellaneous. 52. Consumption of certain beverages etc. A. Mineral waters. B. Beer. a) Nonalcoholic. b) Soft. c) Medium. d) Strong. C. Wine. D. Spirits. E. Total consumption of alcohol (100 %). F. Consumers' outlay on alcoholic beverages. G. Sale of tobacco. II. Sale of chocolate and sweetmeats. 53. Persons arrested for intoxication. A. Total. B. Rural districts, total. C. Cities. a) Total. b) Oslo. c) Other cities. d) Cities permitting sale of spirits. 1) Total. 2) Excl. Oslo. e) Cities without sale of spirits. 54. Stocks of certain commodities. A. Coal. B. Coke. C. Gasoline. D. Fuel oil. E. Linseed oil. F. Wool. G. Cotton. H. Yarn, wool. I. Yarn, cotton. K. Cloth by the yard, clothing and equipments. L. Hides. M. Footwear. a) Leather and skins. b) Rubber. XIV. Foreign countries. 55. Denmark. A. Employment index, industry. B. Unemployment among tradeunion members. C. Index of industrial production. a) Industry. b) Meat and dairy production. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. K. Average hourly earnings. 56. Sweden. A. Employment index, industry.

66 1950. *64 B. Unemployment among tradeunion members. C. Index of industrial production. D. Imports. E. Exports. a) Total. b) Wood pulp. c) Paper and cardboard. F. Volume index. a) Imports. b) Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. 57. United Kingdom. A. Employment index, industry. B. Unemploment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Retail trade index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Wholesale price index. L. Cost of living index. M. Hourly earnings. 58. Germany, Bizone. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Cost of living index. 59. Belgium. A. Unemployment. B. Index of industrial production. C. Production of: a) Steel. b) Coal. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Retail price index. 60. France. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Imports. F. Exports. G. Volume index. a) Imports. b) Exports. H. Note circulation. I. Effective interest on State bonds. J. Wholesale price index. K. Retail price index. L. Average hourly rate in industry. 61. United States. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. c) Oil. d) Automobiles. E. Retail price index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Price index for raw materials. L. Wholesale price index. M. Coss of living index. N. Hourly earnings in industry. O. National income. Note : La traduction française des rubriques sera publiée dans le numéro suivant.

67 183 Nr. 7. Aktuell statistikk. thendehaverobligasjonsgjelden i Ihendehaverobligasjonsgjelden på markedet er steget med mill. kr. eller 5.2 pst. i De innenlandske lån er steget mill. kr., fra mill. kr. 1 til mill. kr., mens gjelden i fremmed valuta er gått ned med 59.4 mill. kr., fra mill. kr. 2 til mill. kr. (alt regnet om etter pari kurs). De offentlige bankene har økt sin obligasjonsgjeld med mill. kr. eller 35.2 pst., de andre bankene med 37.2 mill. kr. eller 48.6 pst., kredittforeningene med 59.5 mill. kr. eller 10.7 pst., industriselskapene med 34.3 mill. kr. eller 10.8 pst. og sporveisselskapene med 4.1 mill. kr. eller 15.7 pst. Staten har redusert sin gjeld med 97.0 mill. kr. eller 2.6 pst., kommunene med 8.4 mill. kr., eller 1.8 pst. og skipsrederiene med 0.4 mill. kr. eller 2.4 pst. Det er utstedt obligasjoner for mill. kr. Herav faller 425 mill. kr. på offentlige banker, 46.6 mill. kr. på andre banker, mill. kr. på kredittforeninger, 82.3 mill. kr. på industriselskaper, 22.0 mill. kr. på sporveisselskaper og 19.6 mill. kr. på kommuner. Av de utstedte obligasjoner er mill. kr. ikke sendt ut på markedet. Disse obligasjoner tilhørte offentlige banker med 87.8 mill. kr., andre banker med 4 mill. kr., industriselskaper med 37.6 mill. kr. og sporveisselskaper med 3 mill. kr. Størstedelen av bankenes lån, i alt mill. kr., skal danne basis for nye utlån, mens resten 35 mill. kr. er utstedt i konverteringsøyemed. Kredittforeningenes lån på mill. kr. skal også for det meste gå til utlån mill. kr. skal anvendes til konvertering. Industriselskapene skal bruke 72.4 mill. kr. til utvidelse av bedriftene og 6.5 mill. kr. til konvertering. For resten 3.4 mill. kr. er formålet ikke kjent. Av sporveisselskapenes lån på 22 mill. kr. skal 12.2 mill. kr. anvendes til konvertering og resten til finansiering av anlegg. Kommunenes lån på 19.6 mill. kr. skal brukes til bygging eller utvidelse av kraftanlegg. I alt skal 103 mill. kr. anvendes til konvertering. Den virkelige bruttoutvidelse av gjelden når utstedelsene til konvertering og obligasjoner som ikke er sendt ut på markedet er trukket fra blir mill. kr. De tilsvarende tall var mill. kr. i 1948, mill. kr. i 1947, mill. kr. i 1946 og 26.7 mill. kr. i Av egenbeholdningen er solgt for 40.6 mill. kr. Regner en også med disse obligasjoner blir økingen av obligasjoner på markedet mill. kr. Den Norske Stats Husbank's lån på 50 mill. kr. var ikke med i oppgaven pr. 31. desember Et lån på 18.3 mill. kr. i dollarobligasjoner som tidligere er oppgitt å være ihendehaverobligasjonslån er nå oppgitt å være pantelån og er derfor tatt ut. 19

68 Renten av de opptatte lån i 1949 har wart: Nominell rentesats I alt pst. pst. pst. pst. pst. pst. Lånebeløp i mill. kr ' Effektiv rente (beregnet på grunnlag av nominell rente og salgskurs) Hertil kommer 2.3 mill. kr. som en ikke har fått oppgitt salgskursen på. Den gjennomsnittlige effektive rente som var 2.23 i 1948 er gått opp til 2.34 i I 1947 var den tilsvarende rente 2.29, i , i og i De dyreste lån i 1949 er etter disse beregninger opptatt av industriselskaper og sporveisselskaper med henholdsvis 2.76 og 2.74 pst. For kredittforeninger var det tilsvarende tall 2.56, for kommuner 2.45, for offentlige banker 2.18 og for andre banker Det er innfridd obligasjoner for mill. kr. Herav faller mill. kr. på konverteringer. Dessuten er kjøpt opp obligasjoner på markedet for 29.1 mill. kr. Beløpet av gamle obligasjoner på markedet er således gått ned med mill. kr. Gjelden i fremmed valuta utgjør i alt mill. kr. ved utgangen av Av totalbeløpet faller mill. kr. på dollarobligasjoner, 99.3 mill. kr. på pundobligasjoner og mill. kr. på svenske obligasjoner (alt omregnet etter pari kurs).

69 185 Ihendehaverobligasjonsgjelden Den utenlandske 3 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl. 4 pst. obl pst. obl pst. obl. 5 pst. obl pst. obl. I alt 9bligasjonsgjeld 11,1949 Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap. Tilsammen S' olgt av eg en beholdning i Staten tnnfridde obl. i Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap... Tilsammen 1 000kr kr kr kr kr kr kr kr kr, kr ppkjopte obl. tillagt egenbeh. i Staten Kommuner Offentlige banker. Industriselskap. Tilsammen 9b1.gjeld 311 1, Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap.. Tilsammen

70 Ihendehaverobliga Den innen Rentefri obl pst. obl pst. obl. 2 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl. 3 pst. obl pst. obl kr kr kr kr kr kr kr kr kr. Obligasjonsgjeld V, 1949 Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker _ Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap Tilsammen Utstedte obl. i Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger Industriselskap _ Sporveisselskap Tilsammen Herav utstedt til konvertering av ihendehaverobl.gjeld: Offentlige banker Kredittforeninger Industriselskap Sporveisselska,p Tilsammen Utst. obl. ikke uts. på markedet. Offentlige banker Andre banker Industriselskap Sporveisselskap Tilsammen Omstemplede obl. i (nåværende rente). Kommuner Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Solgt av egen beholdning i Staten _ Kommuner Offentlige banker Andre banker 10 Industriselskap I Tilsammen _ f I f Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av "/, Ang. for

71 187 Nr. 7. sjonsgjelden 1949 (forts.). landske 3.50 pst. obl (3.5)1 pst. obl. 4 (3.5) 1 pst. obl (3.5) 1 pst. obl (3.6) 1 pst. obl (4) 1 pst. obl. over 5.00 pst. obl. Obl. med bev. rente I alt Den utenlandske kr. 000 kr kr. 1 kr. 1 kr. 1 kr. 1 kr. 1 kr kr. kr kr. I alt I alt " delingen på de forskjellige rentesatser se side 185..

72 Den innen Ihendehaverobliga Rentefri obl pst. obl pst. obl. 2 pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl pst. obl. pst. obl. Innfridde obl. i Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger. Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap kr kr kr kr kr kr kr kr kr. 2 Tilsammen Herav konvertert: Offentlige banker Kredittforeninger Industriselskap Sporve isselskap Tilsammen Omstemplede obl. i (tidligere rente). Kommuner Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Oppkjøpte obl. tillagt egen beholdning i Staten Kommuner Offentlige banker.. Industriselskap Tilsammen Obl.gjeld "In Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap a 33 Tilsammen i33 Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av 28/ Ang. for.

73 1 i 1 89 Nr. 7. sjonsgjelden 1949 (forts.) landske 3.50 pst. obl. 375 (3..5) 1 pst. obl kr kr. 4 (3.5)1 pst. obl kr (3.5)' pst. obl (3.6) 1 pst. obl kr kr (4) " pst. obl. Over 5.00 pst. obl. Obl. med bev.rente _ I alt I 000 kr kr kr kr , ' _1, , i Den utenlandske 2 I alt kr I alt kr , ' _ , delingen på de forskjellige rentesatser se side 185.

74 Levekostnadsindeksen på nytt grunnlag. Grunnlaget for den gamle levekostnadsindeksen har wort det gjennomsnittsforbruket i som ble konstatert ved en husholdningsundersøkelse blant 135 arbeiderfamilier i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Gjennomsnittsstørrelsen på disse familiene var 4.46 medlemmer og deres gjennomsnittlige årsinntekt var ca. kr Allerede i 1936 og hvert år deretter inntil krigen søkte Statistisk Sentralbyrå om bevilgning til å holde en ny husholdningsregnskapsundersøkelse som skulle gi et nytt forbruksgrunnlag for levekostnadsberegningene, men søknadene ble avslått. Under krigen kunne Byrået ikke foreta en slik undersøkelse og heller ikke i den første tiden etter frigjøringen, da forsyningsforholdene den gang var så unormale og endret seg så hurtig at resultatet ville bli foreldet før bearbeidelsen kunne bli ferdig. Forst i 1947 var det grunn til å regne med at forbruket var blitt så vidt stabilt at en forbruksundersøkelse ville ha verdi en tid framover. Da det dessuten gjorde seg gjeldende sterke krav om at forbruksgrunnlaget for levekostnadsindeksen måtte bli revidert, ble det til at Byrået satte i gang en husholdningsundersøkelse fra 1. mai 1947 med regnskapsforing gjennom et helt år, til og med 30. april Bearbeidelsen av denne undersøkelsen ble ferdig i februar i år. Husholdningsundersøkelsen i omfatter et utvalg av 452 arbeiderfamilier i byer og industristeder. Disse familiene hadde tilsammen 1631 medlemmer, dvs. at gjennomsnittsstørrelsen var 3.61 familiemedlemmer (mann, kone og 1.61 barn). Utvalget omfatter ikke familier med barn over 15 år og enslige voksne personer med eller uten barn. Familiene hadde en gjennomsnittlig årsinntekt på kr Av dette utgjorde mannens hovedinntekt kr En viser for øvrig til publikasjonen: Husholdningsregnskaper mai 1947 april For bruksgrunnlaget. Det forbruksgrunnlaget som blir nyttet ved beregningen av den nye levekostnadsindeksen er det gjennomsnittsforbruket som ble konstatert ved husholdningsundersøkelsen med unntak av at forbruket av fett, sukker, mjølk og fløte.er ført à jour, da det her forelå oppgayer som gjorde det mulig å korrigere forbruket i Forbruket av fett og sukker er således økt i samsvar med de gjeldende rasjoner for 3. april i år. Det beregnede fettforbruket inkluderer foruten rasjonen, 60 g pr. dag, også juletildelingen på 0.5 kg pr. person og tungarloeiderrasjonen. Denne er av Forsyningsdepartementet oppgitt til gjennomsnittlig 10 g pr. dag for arbeidere i byer og industristeder. Fettillegget er fordelt på natursmør, margarin og matfett i samme forhold som i husholdningsundersøkelsen. Det beregnede sukkerforbruk omfatter foruten rasjonen, 225 g pr. uke, også 4 kg syltesukker pr. person og juletildelingen på 0.5 kg pr. person. De nye forbrukstall for helmjølk og fløte er beregnet på denne måten. Fra Fellesmeieriet i Oslo har Byrået fått oppgave over totalsalget av 10 pst.s fløte

75 191 Nr. 7. og 35 pst.s flote i 4 uker i februar 1950 i 5 mjølkeforretninger i typiske arbeiderstrok i Oslo, foruten totalsalget for hele byen. Fra Norske Melkeprodusenters Landsforbund har en fått tilsvarende oppgaver over totalsalget i Bergen, Trondheim og Stavanger. (Fløtesalg til konditorier eller industrielt bruk er ikke med.) På grunnlag av disse oppgaver har en så beregnet forbruket pr. år pr. person og pr. familie slik som tabellen nedenfor viser. Tabell 1. Floteforbruk. Forbruk pr. år pr. person 10 pst. fløte 1 35 pst. fløte 1 Forbruk pr. år for en familie på 3.61 personer 10 pst. fløte 1 35 pst. fløte 1 Oslo: Etter salget for hele byen » Etter salget i 5 mjølkeforretninger i typiske arbeiderstrøk Bergen Trondheim Stavanger For mars måned var tallet For mars måned var tallet Gjennomsnitt Veiingen av gjennomsnittet er foretatt på grunnlag av tallet på bokførere i de respektive byer. For Oslos vedkommende har en regnet med gjennomsnittsforbruket i de 5 forretninger i arbeiderstrøk. Hvorledes forbruket av fløte vanligvis stiller seg for februar måned sammenliknet med de andre måneder ser en av tabellen nedenfor. Tabell 2. Omsetningen av flote ved Østlandets Melkesentral 20 pst. fløte 1938 Kremfløte 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gjennomsnitt Bakerkrem og husholdningsfløte (10 pst. fløte) er ikke med.

76 Forbruket av 20 pst. fløte var således i februar pst. mindre enn gjennomsnittsforbruket pr. måned dette året og forbruket av kremfløte vel 4 pst. mindre. Når en tar hensyn til at februar har minst 2 dager mindre enn de andre månedene, blir avvikelsen liten. Etter husholdningsundersøkelsen var konsumet av helmjølk (uten skolefrokosten) og av fløte i gjennomsnitt pr. husholdning pr. år. Når fløten omregnes til helmjølk (1 liter 35 pst. fløte = 9.8 liter mjølk) blir totalkonsumet av helmjølk Etter meieristatistikkens oppgaver er mj ølkeforbruket i alt steget ca. 20 pst. fra til og med 1949 (fløteforbruket omregnet til mjølk). Gjennomsnittsforbruket av helmjølk blir da i 1949 i alt En har så regnet at forbruket av 10 pst. fløte er pr. år og forbruket av kremfløte pr. år (for indeksfamilien på 3.61 personer). Forbruket av helmjølk blir da ( ) = ± ( ) = Når fordelingen av mjølk på flasker og mjølk i løst mål foretas etter samme forhold som i husholdningsundersøkelsen blir forbruket av mjølk på flasker og mjølk i løst mål De ovenfor nevnte forbruksendringer gjør at kaloriforbruket pr. dag øker fra gjennomsnittlig 3194 til Andre endringer i forbruksstrukturen siden har Byrået ikke kunnet korrigere da det ikke foreligger tilstrekkelig pålitelige oppgaver å bygge på. Det må først foretas en forbruksundersøkelse som kan gi et objektivt grunnlag for eventuelle andre justeringer, og en slik undersøkelse må trolig foretas om ikke altfor lenge. Det endrede forbruk av fett, sukker, mjølk og flote bevirker en merutgift av kr. 119 pr. år. Etter Byråets lønnsstatistikk er imidlertid industriarbeidernes fortjeneste steget med gjennomsnittlig 26 øre pr. time fra (gjennomsnitt 2. kvartal kvartal 1948) til og med 3. kvartal 1949, eller med vel kr. 600 pr. år. Skolefrokosten er trukket ut av forbruket, da de varer denne består av ikke blir kjøpt av familiene. Bær og sukker som er laget til syltetøy, saft og hermetisk frukt er i forbruksundersøkelsen fort opp som syltetøy, saft og hermetisk frukt i sine respektive rubrikker. I det forbruket som danner grunnlaget for levekostnadsberegningene er det de brukte mengder av bær og sukker som en må regne med. En har derfor trukket det hjemmelagede syltetøyet og den hjemmelagede saften og hermetiske frukten fra det totale syltetøy og saftforbruket, og i stedet regnet med det sukkeret, de bærene og den frukten som er brukt til dette. Direkte skatter, gaver, brannforsikring og kontingenter til forskjellige foreninger, bortsett fra fagforeninger, er ikke tatt med i levekostnadsberegningene. Gjennomsnittstallene i tabell 1, avrundet. 2 1 liter 10 pst. fløte 2.8 liter mjølk. 3 1 liter 35 >>» 9.8 liter»

77 193 Nr. 7. Pri sm a t er i ale t. Den nye levekostnadsindeksen bygger for størstedelen på prisoppgaver som blir hentet inn fra 53 byer og industristeder', mens den gamle indeksen bygde på prisoppgaver bare fra 31 byer og industristeder. Fra Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger får Byrået prisoppgavene samlet inn gjennom de kommunale statistiske kontorene. I de andre byene og industristedene samler Byråets priskorrespondenter inn prisene. Overalt blir prisene hentet inn fra et utvalg av kjøpmenn på hvert sted og hos de samme kjøpmenn fra måned til måned. For en del varer som har lik pris over hele landet, slik som Vinmonopolvarer og tobakk blir prisene hentet inn bare i Oslo. Det samme er tilfelle for en del andre varer og tjenester. I alt blir det hentet inn priser på', ca. 340 ulike vare og tjenesteslag. For hver vare blir det nå beregnet et veid gjennomsnitt av alle prisene fra de forskj eilige byer og industristeder, mens de gamle beregninger bygde på et uveid gjennomsnitt. Vektene er det folketall som de utvalgte byene og industristedene representerer. Det blir ikke foretatt noen utjamning av prisene på sesongvarene, da en ikke har brukbare normalkurver.å bygge på. En regner imidlertid bare med prisene i de månedene da størsteparten av forbruket foregår. For de nedenfor nevnte varer foregår dette i disse månedene: Agurker Tomater Blomkål Rabarbra Jordbær Bringebær Blåbær Tyttebær Norske epler, Gravensten juni september juli oktober juli september mai september juli august aug. september aug. september sept. oktober okt. desember Utgiftene til disse varer beregnes på denne måte: Utgiftene til f. eks. agurker beregnes for månedene juni, juli, august og september på grunnlag av de gjeldende priser pr. 15. i hver måned. Septemberutgiftene blir så stående uforandret til og med mai måned neste år. For hodekål regner en med prisene i månedene juli april. I mai og juni er det som regel ikke pris på gammel vare, og hvis det er pris på ny vare er denne så usedvanlig høy at de omsatte mengder er meget små. I mai og juniberegningene regner en derfor med de samme utgifter som i april. For gulrotter er det som regel ingen pris på gammel vare i mai og juni. I juli er det ph enkelte steder pris på ny vare, men denne er som regel meget høy. Salget foregår dessuten i bunter som vanskelig lar seg regne om til kilo. En regner derfor med gulrøtter av ny host først i august måned. Av kålrot foregår som regel intet salg i mai, juni og juli. En regner derfor med nye priser bare for månedene august april. For sellerirøtter og purre regner en med prisene i september mai. For poteter En finner prisene i tabell 47, s. *45 *50. i tabellverket i Statistiske Meldinger.

78 regner en ikke med nye priser før i august måned. For makrell regner en med priser bare for månedene mai august. Basisår og utgif ter i basisåret. Gjennomsnittsutgiftene i 1949 danner basis for beregningene og er satt lik 100. De enkelte utgiftsposter etter husholdningsundersøkelsen og de korrigerte utgiftspostene er beregnet fram til og med 1949 på grunnlag av gjennomsnittsprisene for juni april 1948 og gjennomsnittsprisene for Ber egningsmåt en. Først regner en ut for hver av de varer og tjenester som prismaterialet omfatter, forholdstallet mellom prisen ph beregningstidspunktet og prisen i basisåret 1949 og multipliserer så det funne forholdstall med utgiftene til de respektive varer eller grupper av varer i basisåret Hvis f. eks. utgiftene til smør var kr i 1949 og prisen pr. kg. smør var kr i 1949 og kr i april 1950, blir smørutgiften i april 1950: 7.54 kr = = kr Når utgiftene til alle varer og tjenester er beregnet for et bestemt tidspunkt, summeres de. Hovedindekstallet får en ved å dividere totalutgiften for beregningstidspunktet Med totalutgiften i basisåret og så multiplisere det funne forholdstall med 100. En multipliserer med 100 fordi basisårets verdi er satt lik 100. Utgiftene til de forskjellige vare og tjenesteslag eller grupper av varer og tjenester i basisåret 1949 ser en av tabell 6, s Denne tabell viser også hvilke varer og tjenester det innhentes priser for til beregningene og hvilke varer som er representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper. Å innhente priser for alle varer og tjenester som går inn i husholdningsbudsjettet er ikke mulig, dels fordi dette ville koste uforholdsmessig meget og dels fordi det ville were vanskelig å få inn prisoppgaver som var sammenliknbare fra tid til annen. Utgiftene til slike varer og tjenester som det ikke innhentes priser for lar en få samme prosentvise endring som den vare eller den gruppe av varer som de nærmest hører til. Utgiftene til f. eks. tørrmjølk blir således endret i samsvar med den prosentvise prisendringen på helmjølk, og utgiftene til f. eks. fjærkre, reinsdyrkjøtt, ferdiglaget lapskaus og kraftbein lar en få samme prosentvise endring som samtlige sorter kiott og kjøttvarer en innhenter priser for, og utgiftene til rogn, rognvarer, fiskelever, torskeleverpostei, fersk laks, ørret og skalldyr lar en få samme prosentvise bevegelse som fisk og fiskevarer i alt ellers. Det framgår for øvrig av tabell 6 hvilke utgiftsposter det ikke innhentes priser for og som en derfor lar få samme endringsprosent som enkelte varer eller grupper av varer. Det nye prismaterialet har en ikke lenger tilbake enn til juni 1947.

79 195 Nr. '7. Det er videre en del varer som ikke lar seg plasere i noen bestemt gruppe. Utgiftene til disse lar en få samme prosentvise endring som samtlige utgifter under ett. Dette gjelder personlige effekter, leketøy, renter av Ian, utgifter til parktante og forskjellig annet. Tilsammen var disse poster i 1949 kr Dette ser en også av tabell 6, s Beregningsgrunnlaget for og metoden ved beregningen av den nye levekostnadsindeksen har vært drøftet med representanter for arbeidernes, funksjonærenes og arbeidsgivernes hovedorganisasjoner, foruten med representanter for Staten og andre interesserte. Det samme vil bli gjort ved en eventuell senere revisjon av grunnlaget for indeksen. Resultatet av de nye levekostnadsberegningene sammenliknet med de gamle. Den nye levekostnadsindeksen er beregnet bakover bare til perioden juni 1947 april 1948, da det utvidde prismaterialet ikke foreligger lenger tilbake enn til juni For å muliggjøre en sammenlikning med årene bakover er de gamle indeksrekker både totalindekstallene og indekstallene for de forskjellige grupper omregnet med Se tabell 46, s. *43 og *44 i tabellverket i Statistiske Meldinger. Pr. 15. mars i år før reduksjonen av pristilskottene fant sted lå det nye indekstallet 0.9 pst. over nivået i 1949 og 2.7 pst. over det gjennomsnittlige nivået for , mens det gamle indekstallet bare var steget 0.4 pst. over gjennomsnittet for 1949 og 0.3 pst. over gjennomsnittet for Når resultatene av de nye beregninger avviker en del fra de gamle, så kan dette skyldes både det endrede forbruksgrunnlaget, det utvidde prismaterialet og at en nå nytter veide gjennomsnittspriser mot tidligere uveide. Pr. 15. april i år var det nye levekostnadstallet steget 3.7 pst. over nivået i 1949 og 5.6 pst. over det gjennomsnittlige nivået i Det gamle indekstallet som pr. 15. april i år var ( ) var steget 5.5 pst. over gjennomsnittet for 1949 og 5.4 pst. over gjennomsnittet for En viser ellers til tabellen på neste side. For å kunne se hvilken betydning endringene i forbruksgrunnlaget har for levekostnadsindeksens bevegelse har en foretatt beregninger bakover med det nye forbruksgrunnlaget, men med gammelt prismateriale og gammel beregningsmåte. Beregningene er foretatt for gjennomsnittet av 1938, juni 1947 april 1948 og mars og april Setter en utgiftene i 1938 lik 100 i disse beregningene, blir indekstallet for , mens indekstallet etter de gamle beregningene som bygger på forbruket i var altså 1.3 poeng, eller 0.8 pst. høyere. Fra til mars 1950 steg imidlertid levekostnadsindeksen på det nye forbruksgrunnlaget sterkere enn på det gamle, slik at indekstallene for mars i år var så godt som de samme, nemlig etter forbruket i og etter forbruket i Pr. 15. april var tallene henholdsvis og

80 UD, CD t,..( C) = )O Ot oi C E 75 r (5.4.1; cr; ci cj cr, c) It'D c),g'. E 'cr,,, c) cq,, , <, t1 13 CD Z ;c4, 4 dq000010g9m=0 c5 c5 ci ci,t; c5 714,i; CD,.CDG90,1,q,1,4,,1., Ot,..4 t 09 UD,,k1 t,v 6,4 ci c5,; 6 ci ci 4 c) cm c) c) c) c) c) 4,..1 4, ,..4 = ,1=M000 fi ci ci 6 6 c5 ci ci C) 0 =00000,...1,.1,1,1,,V vt vi vi c) c) 4,4 00tci ci 00,...1,( 6 ICZ C.J pq 4 ce. 5 7,, r ct d,.., Ç.. P w 4,4,, tl) z ti s: t C) (X) CD'z,14 0,14 7ti ai 6 d vi,i4 6 d ai = C) CD = C) CD CD = / I4 II,...,,,.., 1(tOMG9=000,, C; 0; t: d 6 d 000=00000,,..1,4,1,4,.1 1.1?I G9 GW Ttil.Cq ai,4 ai d i4 d = CD = CD C) C) CD C) ri rl rr rr r1 rr1, =MIctOt 6 oi ai 6 d d c,i CD () =00000,...1,1,.1,1,.,,i 7i4,t4 d d () C) r1 r1 CD=,4 d 00 F.4,i. C,,,4 zx =CD=(= C.,'D 0, it ez z c.) a) ci c5 c5 o6 (= (7, C ce E i, CD = () CD CD = r2,1,.1,.1,f,..i ;., Ct 4 ;=41 c, ic CZ r1 ;I Ca Z ct. Z bip cl) Z '' c.),a. 5ct 8'4 d.1, c,) r= 4 O,...,..., 1.0,(MCDCDUD,V (); 0 G cc; cs c ci 000cn000cm= 44 i 414 cm c) t c),. c) c) ci cr: c5, c5 c5 ci = CD C) = Ct CD C) = r1 ri I1 r1 ez000c0il=0g9tc5 6 ci ci c5 06 ci 000cmcmcmomm ri ri ri r. 1 CD G90=71.il(tG9 oc; c5 ei c5 c5 c5 ci ci C5D CD = CD C) C) () C) r r 4 r1 ri M X =0i(tMOGO ci ci ci 6 c5 c5 ci.4 cm ces. cm00000,,,,4,,... ci c) oo c) oc,,fi 714,, c i c5 c6 c5 c5 c5 c ici = CD = () C) C) CD C) 11 r1 11 ri irl rl c.sd 00 00,:VMON ci ci 6 c5 c5 <5 ci,4 cm cm ,..il. CO c5 ci CC 141,FIM c5 6 oo 44,.4 C9,i c5 c5 C) C) 144 Ir IfD7N c5 c5 oo 1...r4 C. 1 cr, cr,,p1 d., c),v G9,I,. = ",' a) If 4 r1,.., ca E i,... c.) 0i 6 t: fi,f6 ci 06 ci cz c) cm c) c) cm c) c) 4 r1 Fri rr N. C) ot = GA t CI CI ci r.4 c5 ci f5 ci f6 f5 c) cm c) cm en cm cm O 1r1 rl C),( c5 c5 c) c) 1.41 ri 4,1.,, ;_,. Pi = cd r`i.,:5. I 50,,i) Z ;'a) "o ris.rs trz G9 UD t = 00,V = c5 f6 4 r: 06 cc; ci c5 C o=oczmoo cm rl Pr ri Prl Ot G9,.. t,v C) t 00 c5 ci 06 oc; f6 c5 f5 fc; o cm mcm=oct cm r41 ri C9 G cr m to o r. ;44 o 41 bi) CL ts) 0 ce ;4 ceri CL) cn 4_4. CI CI 4:D 7, ZS) r4 ce cl) ;8 be,`4":11 E t.? 0 tip tol c; ;, get ci) ts1 ta ts1 ptt 4 P PP cp....., ;.., :C.. a) tio bt0j;41, P.,,...,. to ci)... W. 0 ;+ t D S. cd 0 ;.4 (0 4 :.. ca,,', ci),...,. :..,,,..., 1' tn44 g ;, 0 '1) re a., ) : cl) z, <4 g (L) 2.', E.),5 bil) y :..4. 4, cd,..c, 0,. 4. ) bi),, rn 't...(2)cdci.)a.), ) _, i?,7.1 Dn 4 er., 77,',7:1.,. c., g A 14,i ci Pc1 <1 ce E 1 Zap r4 4,

81 197 Nr. 7. Tabell 4. Levekostnadsindeks 1938=100. Beregningene er foretatt på grunnlag av forbruket i (delvis korr.) og gammelt prismateriale Mars April I. Matvarer Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskevarer Mjølk, smør, ost og egg Poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o Brødvarer Kolonialvarer Matvarer ellers De gamle levekostnadsberegninger (etter forbruket i ) Mars April Matvarer i alt.. I II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel : 1. Kull, koks, ved, petroleum I Gass og elektrisitet IV. Bekledning i V. Husleie I Ja VI. Andre utgifter tb I Ja Hovedsum Ib I a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent Hovedposten i levekostnadsberegningene matvarene er steget 68.0 pst. fra 1938 til april 1950 etter det nye forbruksgrunnlaget mot 65.1 pst. etter det gamle. At matvareutgiftene er steget mer etter det nye forbruket enn etter det gamle skyldes for størstedelen at de forskjellige matvaregruppers andel av den samlede matvareutgift er forskjellig i de to beregningsgrunnlagene. Avviket i de forskjellige matvaregruppers stigningsprosenter spiller mindre rolle. Multipliserer en nemlig gruppeindeksene for april 1950 etter det nye forbruksgrunnlaget med gruppevektene etter det gamle forbruksgrunnlaget blir matvareindeksen istedenfor Hvorledes matvareutgiftene i 1938 fordeler seg ph de forskjellige varegrupper etter de to forbruksgrunnlagene, ser en av ta bellen på neste side. Gruppen kj ot t og kj ot t var er er steget 61.9 pst. fra 1938 til april 1950, når beregningene foretas ph grunnlag av forbruket i og 58.7 pst., når forbruket i legges til grunn. Når beregningene etter det nye forbruket er steget sterkere enn etter det gamle, skyldes dette dels at suppekjøtt som er steget relativt lite, utgjør 15 pst. av gruppens beregningsgrunnlag i de nye beregninger, mot 24 pst. i de gamle og dels at middagspølser som er steget relativt meget utgjør 29 pst. av gruppen i det nye beregningsgrunnlaget og 18 pst. i det gamle.

82 Tabell 5. Matvareutgiftenes prosentvise fordeling i Etter forbruket i og gammelt prismateriale pst. Etter de gamle levekostnadsberegningene pst. Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskevarer Mjølk, smør, ost og egg Poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o Brødvarer Kolonialvarer Matvarer ellers Matvarer i alt Når den nye indeks for flesk er steget sterkere enn den gamle, skyldes dette at skinkestek som er steget relativt lite i pris, utgjør bare 35 pst. av gruppen i den nye beregning, mot 47 pst. i den gamle. At indekstallet for fisk og fiskevarer er steget mindre etter det nye forbruksgrunnlaget enn etter det gamle skyldes dels at fersk sild, som har relativt lav stigningsprosent, utgjør 14.4 pst. av gruppens beregningsgrunnlag i nyberegning mot 11.6 pst. i gammel og dels at klippfisk, som har høy stigningsprosent bare utgjør 0.63 pst. av gruppen i ny beregning mot 3.3 pst. i gammel. Gruppen mjølk, smør, ost og egg er steget 2.4 pst. mer etter det gamle forbruket enn etter det nye. Dette skyldes for størstedelen at margarin, som ligger relativt lavt i pris sammenliknet med 1938 spiller mindre rolle i den nye indeks enn i den gamle. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. er steget mindre i den nye indeksen enn i den gamle. Dette skyldes dels at hvetemjøl, som er steget mindre enn gruppens gjennomsnitt, utgjør 13.4 pst. i ny indeks og 10.5 pst. i gammel og dels at potetmjøl, som har relativt høy stigningsprosent, spiller mindre rolle i det nye forbruket enn i det gamle. Indekstallet for gruppen k ol oni al v ar er er for april etter nytt forbruksgrunnlag og etter gammelt. Kaffe og sjokolade, med relativt høye stigningsprosenter, spiller relativt større rolle i det nye grunnlaget enn i det gamle. Indekstallet for gruppen drikkevarer og t o b akk er for april etter nytt forbruksgrunnlag og etter gammelt. Særskilt for tobakk er indekstallene henholdsvis og og for drikkevarer og Alkoholfrie drikkevarer, med lav stigningsprosent, spiller meget større rolle i forbruket enn i forbruket. Indekstallet for brensel er i de nye beregninger, mot i de gamle. Differansen skyldes at ved, som er steget mindre enn kull og koks, spiller større rolle i det nye beregningsgrunnlaget enn i det gamle. I de gamle indeksberegninger ble nemlig kull og koks tatt delvis med igjen i september 1948.

83 199 Nr. 7.,, 0 Indekstallet for gass og elektrisit et er 98.9 etter det nye forbruksgrunnlaget og etter det gamle. Elektrisitet, som har lavere stigningsprosent enn gass, spiller relativt større rolle i det nye forbruksgrunnlaget enn i det gamle. Indekstallet for klær og skot ø y er etter forbruket i og etter forbruket i Yttertøy, med relativt sterk prisstigning, spiller mindre rolle i det nye forbruksgrunnlaget enn i det gamle, samtidig som reparasjon av skotøy og sylønn, som er steget mindre enn gjennomsnittet for gruppen, spiller storre rolle i de nye beregninger enn i de gamle. Indekstallet for posten << andr e ut gif t er» er etter det nye grunnlaget og etter det gamle. Møbler, med indekstall over gjennomsnittet for gruppen <andre utgifter» utgjør 6.1 pst. av den nye gruppeindeksen mot 3.8 pst. av den gamle. Livsforsikring, med uforandret utgift, er med i det gamle beregningsgrunnlaget, men ikke i det nye. (Livsforsikring er ikke fort som utgiftspost i , men som en formuesøking.) 20

84 Tabell 6. Beregningsgrunnlaget for levekostnadsindeksen for arbeiderfamilier i byer og industristeder. Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Utgift pr. husholdning 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene Sum utgift i alt la ib I. Matvarer a) Kjøtt og kjøttvarer Ferskt oksekjøtt, biff m. v.» oksekjøtt, stek» oksekjøtt, annet» kalvekjøtt, stek» kalvekjøtt, annet» sauekjøtt, stek» sauekjøtt, annet Saltet og røykt kjøtt Hvalkjøtt Kjøttdeig Middagspølser Kjøttpudding m. v. Kjøtthermetikk Kjøttpålegg Leverpostei og leverpølse Blod og blodmat Lungemos og annen innmat. Fjærkre, reinsdyr in v b) Flesk Skinkestek Ferskt flesk Saltet og røykt flesk (herunder spekeskinke) c) Fisk og fiskevarer Fersk torsk» sei hyse (kolje)» makrell» kveite Fiskefilét flyndre sild hvitting Saltet torsk og sei Ferskt oksekjøtt, bankekjøtt» oksekjøtt, mellomstek oksekjøtt, høyrygg oksekjøtt, bibringe kalvekjøtt, gjøkalv, stek» kalvekjøtt, spekalv, stek kalvekjøtt, gjøkalv, bryst» kalvekjøtt, spekalv, forpart» sauekjøtt, stek» sauekjøtt, bog» saukjøtt, bryst Saltet sauekjøtt, norsk Hvalkjøtt f Kjøttdeig, alminnelig tkarbonadedeig f Kjøttpølser, rå» kokte og røykte Kjøttpudding Hermetiske kjøttkaker [Servelatpølse Okserull 1 Spekepølse, fårepølse» stabburspølse Leverpostei Blodpølse Lungemos Samme prosentvise endring som kjøtt og kjøttvarer i alt ellers Skinkestek Ferskt flesk, norsk, sideflesk Saltet flesk, norsk, sideflesk JTorsk, med hode og innmat» uten hode og innmat fstor sei med hode og innmat» sei uten hode og innmat f Hyse uten hode og innmat» med hode, uten innmat Makrell med hode og innmat Stor kveite, oppskåret f Flyndre med hode og innmat» med hode, uten innmat Fersk sild (ikke småsild) Hvitting, med hode og innmat f Fersk, renskåret torskefilet» renskåret seifilet f Sprengt torskefilet med ørebein» hodeløs, flekket torsk a) Med fagforeningskontingent. b) Uten fagforeningskontingent. J J J h/ 2 1/ 2 /2 /2 1/ 2 1/ 2 1/ /4 1/ 4 1/ /4 1/4 h/5 4/ 5 1/5 4/ 5 h/2 1/2 1/3 2/ 3 h/2 1/2 1/2 1/2

85 201 Nr. 7. Tabell 6 (forts.) Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Utgift pr. husholdning 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene Spekesild Annen salt fisk Tørrfisk Klippfisk Røykt fisk til middagsmat..» fisk til pålegg Lutefisk Fiskepudding m. v. (ikke hermetisk) Hermetiske fiskeboller m. v Sardiner Annen småhermetikk Annen fisk og andre fiskevarer d) Mjølk, smør, ost og egg Helmjølk på flasker (herunder kefirmjølk) Helmjølk i løst mål Tørrmjølk Annen mjølk Skummet mjølk Fløte 10 pst» 35» Kondensert mjølk Natursmør Margarin Matfett Majones og salater Geitm,ysost Fløtemysost Mager mysost Sveitserost og normannaost Gaudaost Nøkkelost Pultost og eskeost Egg e) Poteter, grønnsaker, bær frukt Poteter Hodekål Blomkål Kålrot Gulrøtter Tomater Løk Rabarbra Andre friske grønnsaker Saltet feitsild Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Tørrfisk Klippfisk fra Møre frøykt hyse, uten hode og innmat i» hyse, med hode, uten innmat Varmrøykt sild Lutefisk Fiskepudding Fiskeboller, prima av norsk hyse 6.52 Sardiner i olje, norske f Gaffelbiter 'Krabbe, naturell Samme prosentvise endring som fisk og fiskevarer i alt ellers Mjølk, nysilt på flasker Mjølk, nysilt i løst mål 0.54 isamm.e prosentvise endring som 0.19 Jmjølk, nysilt i løst mål Mjølk, skummet Fløte, 10 pst. Fløte, 35 pst. Kondensert mjølk, norsk, usukret jr Smør, meierismør, Kløvermerket» fjellsmør Margarin fkunstsm ult 'Matolje, i løs vekt, uten flaske Samme prosentvise endring som matolje Ost, geitm_ysost B.G. 28 Fløtemysost, halvfeit H. 20 Mager mysost fost, norsk sveitser 1Normannaost, helfeit F. 45 Ost, gaudaost halvfeit H. 30 Ost, nøkkelost, halvfeit H. 30 Pultost, gjæret, fast type Egg Poteter Hodekål 8.11 Blomkål 3.00 Kålrot Gulrøtter Tomater Løk (alm. matløk) 2.22 Rabarbra JAgurker (slangeagurker) Sellerirøtter 1/ / 4 '14 i/ 2 1/ /3 1

86 Tabell 6 (forts.) Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Utgift pr. husholdning 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene Tørkede erter og bønner Hermetisk spinat tomatpuré Andre herm. grønnsaker Saltede grønnsaker Svisker Rosiner Tørkede epler Aprikoser Hermetisk frukt Syltetøy, kjøpt Saft, kjøpt Epler og pærer, friske Plommer m v Appelsiner og sitroner Bananer Bær. Natter, melon, nyper f) Mjøl, gryn m v Rugmjøl Hvetemjøl Havremjøl Potetmjøl Grynmjøl Havregryn Byggryn Risengryn Andre gryn Makaroni Annet mjøl g) Brod og andre bakervarer Husholdningsbrød Grovbrød Kneipbrød Hveteloff Andre brødvarer Wienerbrød og hveteboller m.v Bløtkaker Torre småkaker og formkaker Annet Hardt brød av rug» brød av hvete h) Kolonialvarer Farin Raffinade Priser innhentes bare for Oslo (Brune bønner Gule erter (Grønne erter Spinat, hermetisk Tomatpuré, hermetisk Erter, grønne Saltede snittebønner i løs vekt' Plom.mer, Californiske Rosiner, Sultana Epler, tørkede Aprikoser, Californiske ex choice Hermetiske pærer, norske» plommer, norske Syltetøy, eple Samme prosentvise endring som syltetøy Epler, friske norske Gravenstein Plommer, friske (Appelsiner, italienske Jaffa spanske Bananer 1Tyttebær Blåbær Bringebær Jordbær Samme pst.vise endr. som beer og frukt i alt Rugmjøl, finsiktet Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjøl, superior eller liknende Byggmjøl, norsk Havregryn, norske pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pakke A, 1/ 4 kg Sjokoladepuddingpulver" imandelpuddingpulver" Rundstekt husholdningsbrød Grovbrød Kneipbrød Hveteloff, vannloff Vørterkake Wienerbrød Samme pst.vise endr. som wienerbrød JFlatbrød, Ideal Kavringer, sukkerkavringer Farin Raffinade l/ 1/ 2 h/2

87 203 Nr. 7. Tabell 6 (forts.) Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Utgift pr. husholdning 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene Sirup m. v. Kakao Sjokolade Sukkertøy Kaffe Te Krydderier i) Matvarer elers Mat og drikke på arb.stedet. Mat spist ute ellers og annet II. Drikkevarer og tobakk a) Drikkevarer nytt hjemme Alkoholfrie drikkevarer. Alkoholsvakt øl Bayer og pilsenerøl Eksportøl Brennevin Hetvin, innført Annen vin, innført Vin, norsk b) Drikkevarer nytt ute Alkoholfrie drikkevarer Alkoholsvakt øl Bayer og pilsnerøl Eksportøl Brennevin Vin c) Tobakk Røyketobakk Skråtobakk Snus Sigaretter Sigarer III. Lys og brensel. a) Kull, koks, ved m v Petroleum Kull , Sirup Kakao, norsk Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3 Kamferdrops i løs vekt Kaffe, brent Te, Ceylon Samme pst.vise endr. gom kolonialv. i alt ellers Samme prosentvise endring som kaffe og nysilt mjølk i løst mål Samme prosentvise endring som matvarer i alt ellers f Selters (detaljpr. i alm. utsalg, ikke på kafé) ibrus Landsøl» Pilsnerøl Eksportøl sriftens aquavit*** Dobbeltrenset brennevin Finsprit 45 % Brandy Special f Club Port isuperior Port Rødvin Fuhr, Fino Samme pst.vise endr. som alkoholfrie drikkevarer nytt hjemme Samme pst.vise endr. som landsøl i alm. utsalg Samme pst.vise endr. som pilsnerøl i alm. utsalg Samme pst.vise endr. som eksportøl i alm. utsalg Samme pst.vise endr. som brennevin nytt ' hjemme Samme pst.vise endr. som vin nytt hjemme f Mixture 'Karvet blad J 1/ 4 rull isweetzent Snus nr. 1 fsigaretter, store 'Sigaretter, små Sorte mann Senior Havanna Whiffs { Petroleum, Water White Kull, husholdnings, tilkjørt 1/ 3 2/ 3 1/ 1/ 4 9/10 1/10 1/ 2 1/ 2 9/10 1/10 1/ 3 1/3 1/3

88 Tabell 6 (forts.) Forbruksgrunnlaget Prismaterialet Veiningstall ved beregning Utgiftsgrupper Utgift pr. av gj.sn. hushold Representantvare eller representantvarer for reprening 1949 for de enkelte utgiftsgrupper sentantvarene Koks Ved Torv Kapping og kjøring av ved.. b) Gass og elektrisitet Gass Elektrisitet II% Bekledning Garn Tøyer, av ull Tøyer av bomull og silke Undertøy av ull og bomull, mannen Undertøy av ull og bomull, kona Undertøy av silke Strømper, silke Strømper, andre Kjoler og dresser Dongeryklær av ull og bomull, barna Koks, importert, tilkjørt [Granved hel, 60 cm lang, tilkjørt» kappet, tilkjørt Bjørkeved, hel, 60 cm lang, tilkjørt» kappet, tilkjørt 'Samme Prosentvise endr. som ved Pris pr. m3 gass til husholdningsbruk Pris på elektrisk strøm til husholdningsbruk pr. kw/år + vippeleie fullgarn, kamgarn, farget i» streichgarn, farget (Dressstoff av kamgarn, norsk I» av streichgarn i Helullent norsk kapetøy av streichgarn I Kjoletøy av kamgarn, norsk (Kjoletøy av streichgarn [Cellull kjoletøyer (vistra), trykt » kjoletøyer (vistra), ensfarget I Blåtøy, norsk, mønstret Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper [ Herretrøye av kardegarn, 50 % ull i Herrebenklær av kardegarn, 50 % ull Herretrøye av kardegarn, 100 % ull Herrebenklær av kardegarn, 100 % ull i Herretrøye, trikotasje av makko llerrebenklær, trikotasje av makko I r Dametrøye, trikotasje av makko, str. 44, luten erme [Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 f Guttetrøye av bomull, nr. 6 1Guttebenklær av bomull, nr. 6 f Damebenklær av kunstsilketrikot, midj dels kval. norsk str. 44 i Underkjole av kunstsilketrikot, middels [kval., norsk str. 44 Damestrømper av kunstsilke, fasongstr., norsk, nr. 9 1/ 2 [Dam.estr. av kamgarn, fasongstr., nr. 9 1/2 I» av kardegarn, fasongstr., nr. 9 1/ 2 li Herresokker av kamgarn» av kardegarn 1 Barnestr. av kamgarn, nr. 6 [» av kardegarn, 100 % ull, nr. 6 (Dress (konfeksj.) av kamgarn j» (konfeksj.) av streichgarn i Kjole (konfeksj.) av kamgarn L» (konfeksj.) av streichgarn foverall, dobbelt søm, norsk ikjeledress av dongery, norsk, dobb. søm 1/4 1/ 4 1/2 1/2 1/ 5 1/5 1/5 1/5 1/5 1/3 1/ 3 1/3 1/8 J/8 1/8 1/8 1/8 1/ 8 1/8 1/8 1/ 6 h/6 h/6 h/6 h/6 1/ 6 1/4 h/4 1/ 4 1/ 4 1/ 2

89 205 Nr. 7. Tabell 6 (forts.) Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Utgift pr. husholdning 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene Andre trikotasjevarer Frakker, kåper o 1 Vindjakker o 1 Oljetøy m v Hatter og luer Andre bekledningsartikler Sylønn Sysaker Skotøy av lær og gummi Annet skotøy. Vedlikehold av skotøy V. Bolig Husleie Vedlikehold VI. Andre utgifter fa lb a. Innbo og andre ansk. til huset Møbler Glass og steintøy Aluminiumsartikler Annet kjøkkenutstyr Priser innhentes bare for Oslo Samme prosentvise endr. som herretrikotasje av kardegarn, 100 % ull (Vinterfrakk (konfeksj), dobbeltspent 1Vinterkåpe (konfeksj.) [Herreregnfrakk av helullent stoff Herrevindjakke (av norsk vindtøy) f Herrefrakk av lett oljetøy» av tykt oljetøy Alminnelig blot herrehatt (hårhatt) Samme prosentvise endr. som manufaktur og trikotasjevarer i alt ellers Lønninger for syersker ph systue Sysilke og stoppegarn' [Herrefettlærstøvler, plugget Bokskalv sko, sv. alm. snore, herre, nr. 421» dame, nr. 39f I Herrekalosjer, alm. svarte, norske I [Damekalosjer, alm. svarte, norske j Gummisko, grå, nr. 32 fhalvsåling og flikking av herresko» og flikking av damesko Oppg. over husleiens bevegelse for 2 vær. j og kj. innhentes dels gjennom rådmennene og dels gjennom ordførerne. For Oslo får en oppg. fra kommunens statistiske kontor Samme pst.vise endr. som husleie fkassedivan, prima kval., enkelt I» prima kval., dobbelt Jernspiralseng uten m.adrasss Enkelt spisestuemøbl. i eik ) Salongbord i bjørk eller eik 1 ) Bokreol i bjørk eller eik Radiobord med hylle i bjørk Kjøkkenbord i furu, umalt, med skuff Budalstol, umalt, uten arm Taburett, umalt [Alm. glatte, hvite steintøytallerkener, flate IAlm. glatte, hvite steintøykopper [Alm. ølglass uten stett )(Norsk alum. kasseroller m. ører, tykkb. )Norsk allum. kaffekjele, tykkb. femaljert oppvaskbalje, 46 cm lang I Inoksydert gryte, 28 cm i diameter Støpt emaljert gryte ca. 5 1 Jøtul jernpanne (stekepanne) 230 mm i Galvanisert bøtte, 12 toms, alm. tykkelse Galvanisert koksboks nr. 7 Galvanisert vaskekjele, 34 cm Husholdningsvekt, Aanonsen [Brødboks med skyvelokk, Aanonsen 1/ 3,/,/ 2 1/8 5/8 2/ 8 1/ 2 11, 1/1 0 1/10 1/10 1/1 0 1/i o 11,0 1 /10 1/10 1/3 1/ 3 1/ 3 1/ 2 1/ 2 1/17 1/1 7 1/17 1/17 1/17 1/ 17 1/17 1/17 1/17

90 Tabell 6 (forts.) Utgiftsgrupper Forbruksgrunnla get Utgift pr. husholdning 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene Annet kjøkkenutstyr (forts.).... Lamper og annet elektr. materiell Verktøy Tekstilvarer til huset Andre varer til huset Vedl.hold av innbo og husgeråd b. Renhold av huset Grønnsåpe Vaskepulver. Soda Lut og salmiakk Andre vaskemidler Vaskeartikler Tøy vasket ute Hjelp til renhold c. Personlig pleie Toalettsåpe m v Andre toalettartikler Hårklipping in. v [Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med svart skaft og rustfritt blad, Aanonsen Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt I, blad, Aanonsen.j Spiseskjeer, rustfritt stål» sølvplett, 20 g i» sølvplett, 40 g I, Vrimaskin, Acmé (Sink vaskebrett nr. 3 Elektrisk komfyr, Rex Elektrisk bordkomfyr, Rex Elektrisk strykejern, Rex, 350 watt Elektriske lamper, 25 watt, klar pære { 'Øks, I Mustad, nr. 6, med skaft 7.34 Kongsberghammer nr. 1 1/ 2 Bleikt lerret, norsk, Ubleikt lerret, norsk J Stout I, Håndkledreil, norsk hellin I Kjøkkengardinstoff, bomull [Dobb. ullteppe, alm. m.ellomkv., mønstret isamme pst.vise endr. som innbo og j andre ansk. til huset i alt ellers IVasko" Persil' Henko" Grønnsåpe [Vaskepulver" I Blenda' Standard' Tomtevask" Soda Lut JSkurepulver: Vim, Tomteskur, Atal 1Met.puss: Sølvp. 830, Heks metallp, Gloria' J Vaskekluter' iskurebørster fmansjettskjorte med fast snipp' ikjeledressl Lønn for vaskekone oppg. fra arbeidsk. I i Toalettsåpe: Lano, Vivi, Dr. Colletts barnesåpe' Barbersåpe: Lilleborgs barbersåpe, Parbal Tannkrem: Solidox, Vademecum' fniveakrem" itannbørstee fliårklipping, herre i» dame 1/17 1/17 1/ /2 1/2 1/ 6 1/ / 7 ' /7 1/ li '12 1/ 2 1/ 3 1/ 3 1/ 2 i Priser innhentes bare for Oslo

91 207 Nr. 7. Tabell 6 (forts.) Utgiftsgrupper Forbruksgrunnlaget Utgift pr. husholdfling 1949 Prismaterialet Representantvare eller representantvarer for de enkelte utgiftsgrupper Veiningstall ved beregning av gj.sn. for representantvarene d. Helsestell Legehjelp og sykehusopphold.. Medisiner og fysikalske beh. Tran og tranpreparater Andre vitaminpreparater Varige gjenstander til helsestell. e. Fagforeninger f. Trygdekasser g. Mg. til intellektuelle behov Avis og tidsskrifter Bøker Undervisning Kurser, foredrag m v Papir og skrivesaker h. Fornoyelser og underholdning Radio og grammofon Kringkastingsgebyr Teater og konserter Kinematografer Sport Andre fornøyelser i. Reiser Trikk og buss Jernbane i. Telefon, porto og telegrammer.... k. Lotteriutgifter i. Fyrstikker m. Ferieopph., personlige eff. m. v futgifter til lege: Førstegangs konsulta )) sjon hos alm. praktiserende lege' 1[Utg. til tannlege: Emalje sementfylling' Prisoppgaver for ca. 100 forskj. varer fra Apotekkontoret, Helsedirektoratet 3.71 Prisoppg. fra Apotekkontoret, Helsedir. 3.58» 6.99 Samme pst.vise endr. som helsestell i alt ell [Norsk Arbeidsmandsforbund I Bygningsarbeiderforbund I Jern og metallarbeiderforbund Papirindustriarbeiderforbund Transportarbeiderforbund Norsk Kommuneforbund Norsk Centralforening for boktrykkere [ Trygdekassepremie for 53 byer [Avis: 1 h, 2 dagsaviser for hver av byene Tidsskr.: Aktuelt, AllersFamilieJournal Hjemmet og Alle Kvinners Bladf Samme pst.vise endr. som aviser og tidsskr Pianoundervisn. MusikkKonservat.' Samme pst.vise endr. som utgifter 8.29 f til intellektuelle behov i alt ellers Oppg. fra Radioforh. Landsforening, Oslo Kringkastingsgebyr 7.50 Teaterbill. i Oslo, Bergen og Trondheim Billettpriser på kinematografer (Priser på ski fra forr. i Oslo )) på skøyter fra forretn. i Oslo L. )) sykkel fra forretn. i Oslo Billettpriser på Chat Noir, Oslo 28.02» på Edderkoppen, Oslo {Trikkebill. og innenb. busstakster Schøyens Bilcentraler A/S og De Blå Omnibussers takster [Persontakst 3. kl. 50 km I Månedsbill.: OsloLillestrøm, OsloSki, i OsloHakadal og OsloAsker I Ukekort: OsloLillestr., OsloSki, Oslo [ Hakadal og OsloAsker [Porto alm. brev i Telegramtakst, billigste tpris pr. telefonsamtale i kiosk Oppg. fra Det norske Pengelotteri Pris pr. pakkel Samme pst.vise endr. som totalen 1/ 7 1/ 7 1/ 7 1/ 7 1/ 7 3/ 4 1/ / / 2 1/2 1/ 3 1/ 3 1/ / 3 Priser innhentes bare for Oslo

92 Jordbrukstellingen 20. juni juni 1949 ble det holdt en fullstendig jordbrukstelling som omfattet hele landet. Oppgavene til tellingen ble samlet inn på samme måte som ved de fullstendige jordbrukstellinger som er holdt før. I landdistriktene var det jordstyrene som sto for tellingen. De siste tellingsoppgavene kom inn til Byrået i mai desember 1949 sendte Byret ut en foreløpig oversikt som bygde på endringene fra 1939 i 232 herreder som til da var bearbeidd. I Statistiske Meldinger for 1950, nr. 5, ga en oppgaver for 9 fylker Østlands og Agderfylkene. En er nå ferdig med sammendragene for arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyra og redskapen. Dessverre tar trykkingen lang tid nå, så en kan ikke regne med at de detaljerte, herredsvise oppgaver vil foreligge trykt før langt ut på høsten. I tabellene a h p følgende sider gir en fylkesvis de oppgaver som er bearbeidd til nå. Tellingen skulle omfatte alle som drev jordbruk, hagebruk eller husdyrhold også pelsdyrhold uten hensyn til om bedriften var stor eller liten, ikke bare de egentlige gårdsbruk, men også', boliger med jord som ble nyttet til jordbrukseller hagebruksvekster og husdyrhold, selv om det ikke ble drevet sammen med jordbruk. Også for byene ble det hentet inn oppgaver, men her mindre detaljerte. Av hensyn til sammenlikningen med tidligere tellinger, ble det dog holdt fullstendig telling i de tidligere Aker og Jeløy herreder. I sammendragene er disse fremdeles regnet med til bygdene og tatt med i tallene for henholdsvis Akershus og Østfold fylke. Forrige fullstendige telling ble holdt 20. juni Mellom de to tellingene ligger krigsårene og de forste etterkrigsår. Dette setter selvsagt sitt preg på tallene. På grunn av de klimatiske og driftsmessige forhold jordbruket arbeider under i Norge, har hovedvekten under normale forhold vært lagt ph et stort og godt husdyrhold. Gjennom dette har en hatt anledning til å nytte de store udyrkbare beitestrekninger. Kornavlen har fortrinsvis vært knyttet til de noe større bruk i de beste jordbruksdistrikter. Under krigen var det nødvendig å øke dyrkingen av de direkte matnyttige vekster på bekostning av fôravlen. Dette ble søkt oppnådd dels ved påbud om øking i korn og potetarelaet, dels ved en prismessig favorisering av disse produkter. Det ble på, denne måte mindre fôr til husdyra, samtidig som den tidligere ganske betydelige innførsel av kraftfôrstoffer i det vesentlige falt bort. Derfor ble det nødvendig å redusere husdyrholdet, særlig da svine og hønseholdet, men også storfeholdet. For å kunne nytte de naturlige beitemuligheter, og for h kunne få produksjonen av husdyrprodukter opp igjen så snart som mulig etter krigen, ble husdyrstyrken ikke redusert så sterkt som nedgangen i fôrmengde skulle tilsi. Dyra

93 209 Nr. 7. ble fôret svakere, hvorved produksjonen gikk relativt sterkere ned enn tallet på, dyr. Det var i de siste krigsår stor mangel på husdyrprodukter i ernæringen. Mjølka gikk i første rekke til barn, mødre og syke, og kjøtt, flesk og egg ble en sjeldenhet for dem som ikke var produsenter. Da krigen var slutt, var det derfor et sterkt ønske om h få produksjonen av husdyrprodukter opp så raskt som mulig. Pålegget om økte korn og potetarealer ble opphevd, og prispolitikken ble omlagt. Prisene på husdyrprodukter ble økt sterkere enn prisene på planteproduktene. Dette i forbindelse med sviktende tilgang på arbeidshjelp i jordbruket etter krigen, har ført til nedgang i korn og potetarealene. Denne nedgangen må dog også ses som en naturlig reaksjon etter tvangsdyrkingen. En hadde det samme forhold etter den første verdenskrigen. Tallet pet bruk. Tellingen i landdistriktene omfatter i alt bedrifter, hvorav bruk med jordbruksareal mot i 1939, en stigning på ca eller 5.2 pst. Økingen skyldes i sin helhet boligbrukene med under 5 dekar jordbruksareal. Tallet på bruk med over 5 dekar jordbruksareal er gått ned med ca. 1000, sikkert vesentlig på grunn av sammenslåing av bruk. Samtidig er det en forskyvning nedover i bruksklassene som skyldes nedgangen i areal, ved mindre hosting av natureng og utslåtter. Tallet på bruk i de 5 høyeste klassene (over 75 dekar) viser derfor noe nedgang, mens det er øking i klassene med fra 575 dekar jordbruksareal. Det vil senere også bli foretatt gruppering etter arealet av dyrket jord, etter skogareal, totalareal m. v. og gitt oppgaver over hvordan de forskjellige tellingsobjekter fordeler seg ph bruk av forskjellig størrelse. Arealene. Kornarealet ble i de første krigsårene økt med ca dekar, fra til dekar, men allerede fra 1942 var arealet synkende, og i 1945 var det bare uvesentlig høyere enn i Nedgangen fortsatte og var særlig sterk fra 1946 til Kornarealet var da kommet ned i 1.5 mill. dekar. Før våronna 1948 ble det fra ledende hold gjort en henstilling til bøndene om å gå inn for en øking av produksjonen, særlig av korn og poteter. Noen øking i det samlede kornareal ble det dog ikke, men nedgangen ble stoppet, slik at arealet både i 1947, 1948 og 1949 var omkring 1.5 mill. dekar, ca. 18 pst. mindre enn i 1939 Økingen i kornarealet i de første krigsårene var relativt sterkest i de fylkene, hvor kornarealet før var lite. Her har omslaget vært så sterkt, at det nå er disse samme fylkene som viser størst nedgang i kornarealet i forhold til Sterkest er tilbakegangen i korndyrkingen i NordNorge og i fylkene i Hordaland, Sogn

94 ,,..., og Fjordane og Møre og Romsdal. Her er korndyrkingen i mange herreder nå, helt ubetydelig. Også Telemark og Agderfylkene viser sterk nedgang, mens kornarealet har holdt seg bedre i Østlandsfylkene og i Trøndelag. Minst er nedgangen i Hedmark, hvor den er 8.4 pst., ellers er den over 10 pst. i alle fylkene. Av de enkelte kornslagene viser rugen og høsthveten langt sterkere nedgang fra 1939 enn de andre. I forhold til 1948 er kornarealet økt med ca. 1.6 pst., og det er en forskyvning til mer bygg og havre. Po t et ar e ale t var størst i 1943, vel dekar mot vel dekar i Det gikk så tilbake år for år til i 1947, da det var knapt dekar eller 12.2 pst. større enn i I 1948 økte potetarealet igjen sterkt med dekar. Da det samtidig ble et godt år, ble det visse vansker med potetomsetningen høsten Dette i forbindelse med ulaglige værforhold under våronna i 1949, forte til et mindre potetareal i 1949, dekar, altså, bare litt mer enn i 1947 og 14.9 pst. mer enn i Størst øking i forhold til 1939 viser Hedmark, Oppland, Rogaland, Sørog NordTrøndelag. I Finnmark er potetarealet atskillig mindre enn i 1939, i AustAgder litt mindre enn i 1939, mens det er omtrent uforandret i VestAgder, Hordaland, Nordland og Troms. Rotvekstarealet vekslet under krigen fra år tui år etter tilgangen på, fro. Bortsett fra 1943, da frøsituasjonen var særlig vanskelig, var dog rotvekstarealet i alle krigsårene større enn i Fra 1945 er rotvekstarealet gått sterkt tilbake, vel særlig på grunn av vanskene med arbeidshjelp. Rotvekstarealet i 1949 var vel dekar mot dekar i 1939, en nedgang på 31.5 pst. I 1948 var arealet dekar. Av de enkelte rotvekstslagene er det særlig fôrnepen som er gått tilbake. Gronnf ôrarealet var knapt dekar i 1949 mot dekar i 1939 og dekar i Hele åk er ar e al et var i dekar mot dekar i 1939, dekar i 1942 da det var høyest og dekar i Arealet av eng på dyrk et j or d til slat t er bare 1.5 pst. mindre enn i 1939, mens arealet av natureng til slått er gått tilbake med 32.6 pst., seterlokker til slått med 23.1 pst. og høstede utslåtter med 58.9 pst. Til gjengjeld er arealet av varig og midlertidig kulturbeite økt fra vel dekar til vel 1.4 mill. dekar eller med 56.5 pst. På grunn av tilbakegangen i hosting av natureng og utslåtter er det samlede j ordbruk s ar e al gått ned med vel dekar eller 6.3 pst. fra Også oppgavene over gårdsskogene viser lavere arealer nå enn i Det samme gjelder annet areal til brukene og dyrkbart, udyrket areal. Kornarealet i byene (uten Jeløy og Aker) var i dekar mot dekar i 1939, potetarealet dekar mot 2 000, rotvekstarealet vel

95 211 Nr dekar mot 800 og grønnsakarealet henved 500 dekar mot 900. Av eng dyrket jord var det i 1949 gitt opp vel dekar mot i Hagebruket. Når en regner byene med, var tallet på f ruk t trær i mot i 1939, en stigning på 1.4 pst. For bær busk er var tallene henholdsvis og , en nedgang på 9.8 pst. Det er sterk øking i tallet på trær av vinterepler og også noe øking for sommerepler, mens det er tilbakegang for både pærer, plommer, kirsebær og moreller. Tallet på solbærbusker er okt litt, men både rips og stikkelsbær viser nedgang. Jordbærarealet er økt fra dekar i 1939 til dekar i 1949, bringebærarealet fra til dekar. Gr ønnsak ar e ale t var i alt i dekar,i 1942 da det var høyest dekar. I 1949 var det bare dekar. Nedgangen fra 1939 skyldes dog i sin helhet «kjøkkenhagene» (med mindre enn 100 in av de enkelte grønnsakslag). For grønnsaker dyrket i litt større målestokk, var arealet i 1949 omtrent som i For kål var arealet i 1939 vel dekar, i 1949 vel dekar men i 1948 var det dekar. Av de dekar kål i 1949 var dekar blomkål, dekar sommerkål, dekar vinterkål og 900 dekar annen kål. For gulrot var arealet i 1939 henved dekar, i 1949 vel 9 000, i 1948 over dekar. Ellers kan en nevne at det i 1949 ble dyrket matløk på dekar. Helt til nylig har det vært dyrket ganske ubetydelig av løk her i landet. Oppgavene over areal under glass er ennå ikke bearbeidd. Husdyrholdet. Som allerede nevnt, gikk reduksjonen i husdyrholdet under krigen særlig ut over svin og fjørfe, men også tallet på storfe og geit gikk ned, mens tallet på hest og sau økte. Av hest var det i , i Siden er tallet på grunn av utførsel, nedslakting og minsket oppdrett gått tilbake. I 1948 var det ennå , pr. 20. juni 1949 vel , 2.8 pst. mindre enn i Det er nå svært mye hest i aldersgruppen 516 år, men det er lite av gammel hest og av de yngste årsklassene. I NordNorge er tallet på hest økt vesentlig, ellers er det i de fleste fylkene litt mindre enn i Tallet på st orf e i alt er gått ned med 15.9 pst. i forhold til 1939, fra til For 1948 var det beregnet til Nedgangen er særlig sterk for okser og ungdyr, mindre for mjølkekyrne (11 pst.). For storfe i alt er nedgangen i de enkelte fylker fra 6.4 pst. i Finnmark til 24.4 pst. i Vestfold. Tallet på s a u var pr. 20. juni mot i 1939 og i For hele landet under ett er det altså liten endring fra 1939, men atskillig øking siste året. Siden 1939 er sauholdet økt over hele Østlandet og i Trøndelag, mens det er nedgang i VestAgder, på Vestlandet og i NordNorge.

96 Tallet på geit viser sterk nedgang i de aller fleste fylkene. Utenom Østfold og Vestfold hvor det nesten ikke er geit er det bare Hedmark (Osterdalen) som viser øking. For hele landet er tallet pr. 20. juni mot i 1939, en nedgang ph 41.1 pst. I 1948 var tallet Svineholdet som ble så sterkt redusert under krigen, var pr. 20. juni 1949 kommet 15.7 pst. over 1939nivået, med svin mot i I 1948 var det bare I forhold til 1939, var tallet på svin under 4 mndr. økt med og tallet på purker med , mens tallet på slaktesvin over 4 mndr. og råner viste liten endring. Tallet på kaniner viser så å si overalt svært sterk nedgang. Bikubene viser nedgang i Østfold, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Rogaland og SørTrøndelag. De andre fylkene i SørNorge viser øking, særlig sterk i Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og NordTrøndelag. Tallet på høns ble i likhet med tallet ph svin sterkt redusert under krigen, men også for hønsene er en nå kommet over 1939nivået. I 1939 var det 3.4 mill. voksne høns, i bare 1.2 mill., i 1948 var tallet kommet opp i 2.7 mill. og pr. 20. juni mill., 8.4 pst. mer enn i Bare i Østfold, Akershus og Rogaland var tallet pr. 20. juni 1949 lavere enn i 1939, ellers viste alle fylkene øking, fra ca. 3 pst. i Hordaland og ca. 10 pst. i Buskerud, Vestfold og Møre og Romsdal til 60 pst. i VestAgder, ca. 50 pst. i AustAgder og Finnmark og vel 30 pst. i Trøndelag. Tallet på kyllinger var 33.9 pst. større i 1949 enn i Tallet på voksne gjess er okt fra til 6 100, voksne ender fra til og voksne kalkuner fra til I byene (uten Jeløy og Aker) var tallet på hester i 1949 henved mot vel i 1939, storfe henholdsvis og 4 600, sauer ca som i Videre var det i byene vel 100 geiter, svin, vel kaniner, voksne fjørfe, vel kyllinger, henved 800 bikuber, 220 rev og 960 mink. Tallet på p els dyr går der er gått ned fra til 7 000, og tallet sølvrev fra henved til Av blårev og mink var det forholdsvis lite i Blåreven er økt fra ca til og mink fra vel til Etter oppgaver fra Reindriftskontoret i Landbruksdepartementet var tallet på t a mr e i n pr. 20. juni 1949 mot i Maskiner og redskaper. Som for nevnt, yar det vært store vansker med arbeidskraft til jordbruket i årene etter krigen. Interessen for arbeidssparende redskaper har derfor vært stor. For de fleste av de maskiner en har sammenliknbare oppgaver for i 1939 og 1949, er det en betydelig øking i tallet. Ved tellingen i 1949 har en oppgave over langt flere slags maskiner og redskaper enn en hadde i Tallet på gjødselspredere for kunstgjødsel er økt fra til 9 700, slepe

97 213 Nr. 7. river fra til , selvbindere fra til , potetopptakere fra, til , selvrensende treskeverk fra til , mjølkemaskinanlegg fra til 6 400, traktorer fra til 9 700, jordfresere fra 341 til 822, elektromotorer fra til Derimot er det forholdsvis liten øking for de maskiner som allerede før var alment nyttet, som radsåmaskiner, slåmaskiner og hjulriver. Av de 9700 traktorene som er gitt opp, er ca. 200 beltetraktorer, hjulstraktorer under 20 hk., på 2029 hk., over 30 hk. og vel 200 2hjulstraktorer. Av utstyr til traktorene er gitt opp traktorploger, skålharver for traktor, kultivatorer og fjørharver for traktor, andre harver for traktor, henved 1800 slåmaskiner for traktor og traktortilhengere. Etter oppgaver fra Landbruksmaskinforhandlernes Landsforening var det videre i 1949 i bruk 110 skurtreskere, 40 spesialbygde potetopptakere for traktor og 40 plantemaskiner for jord og hagebruk. Redskaper og maskiner ved maskinstasjoner er med i disse tallene, derimot ikke traktorer og annen redskap utenom jordbruket. Etter oppgaver fra Driftskredittkassen for jordbruket var det pr. 1. juli 1949 i drift maskinstasjoner med 954 traktorer, 888 ploger, harver, foruten et betydelig maskinutstyr ellers. Foruten de oppgaver som er nevnt her, ble det ved tellingen hentet inn opplysninger om en hel rekke andre spørsmål av betydelig interesse, som kjøp av kraftfôr og kunstgjødsel, vannforholdene, elektrisitetsforsyningen, gjødselstellet, bruken av silo, beitetiden, driftsbygningenes størrelse og alder, arbeidskraften m. v. Bearbeidelsen av disse oppgaver blir nå etter hvert satt i gang, uten at det ennå foreligger noe resultat av dette.

98 Østfold' Akershus 2 Hed, mark Buske Oppland, ruct Vestfold Tabell a. Arealet og bruken Telemark Aust Agder Vest Agder Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Grønnfôr Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnsaker Jordbær Bringebær Andre vekster på Aker og i hage Brakk I alt åker og hage Eng til slått: Eng på dyrket jord Natureng på innmark Seterløkker Utslåtter Eng til beite: På dyrket jord På natureng Kulturbeite: På dyrket jord På overflatedyrket jord I alt jordbruksareal ' Derav dyrket jord Gårdsskog: Barskog Lauvskog Annet areal til brukene Hele arealet som hører til brukene Nydyrket i årene : ( Fullst. dyrket Overfl.dyrket Med Jeløy. 2 Med Aker.

99 215 Nr. 7. av det i Dekar. Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Nord Trønde Trøndelag lag Finnmark Troms Rogaland Rikets bygder _ 694 '

100 Tabell b. Tallet på bruk fordelt Akershus Østfold Hedmark Oppland Vestfold Buskerud Telemark Aust Agder Vest Agder Kl. 0 Husdyrhold uten jordbruksareal... 1 Inntil 2 dekar» »» » » » »» 12 over 1000» I alt Med jordbruksareal Tabell C. Dyrkbart, udyrket areal som horer Skikket for fullstendig dyrking: Fastmark Myr Bare skikket for overflatedyrking: Fastmark Myr I alt Tabell d. Tallet pei sommer og heist Epler hinter Pærer 22 Plommer 42 Kirsebær og moreller Frukttrær i alt Bær Rips 108 bus Stikkelsbær 57 ker t Solbær Bærbusker i alt

101 217 Nr. 7. ',, etter størrelsen av jordbruksarealet. More og Romsdal Rogaland Hordaland Sogn og F. Fjordane Sol. Trondelag Nord Trondelag Nordland Trom s Finn" mark Rikets bygder til de bruk som er med i tellingen. Dekar frukttrcer og bærbusker

102 Tabell e. Arealet av de ymse Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Blomkål Sommer og høsthvitkåli Vinterhvitkål Annen kål2 Gulrot Bonner Hageerter3 Purre Selleri Persillerot Agurker på friland Tomater på friland Rabarbra Matløk Rødbeter Sennep Dill Spinat Nepe Timian Karve Grasløk Asparges Reddik Sukkerbeter Salat Pastinakk Kruspersille Pepperrot Mais Jordskokk Gresskar Skorsonérrot Mangold Diverse grønnsaker , Grønnsaker i alt Tabell f. Husdyrholdet Hester: Under 1 år 1 og 2 år 3 og 4 år 516 år Over 16 år I alt O Herunder spisskål. 2 Rødkål, grønnkål, rosenkål o. likn. Også erter til konservesfabrikkene.

103 219 Nr. 7. slags grønnsaker i Dekar. Rogaland Hordaland More og Romsdal Troms Sogn og F. Fjordane Sør Trondelag Nord Trondelag Nordland Finnmark Rikets bygder J 1 J 1 0.1) 9 823, juni

104 i Tabell f. (forts.). Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Storfe: Under 1 år år i Okser lover 2 år Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv) I alt Sauer: Under 1 år Over f handyr år 1 hundyr I alt Geiter: Under 1 år Over f handyr år 1 hundyr I alt Svin: Under 4 mdr Over 1 slaktesvin avls franer mdr. svin lpurker I alt Kaniner: Under 6 mdr Over» Hons: Voksne haner » honer Kyllinger Ender: Voksne Unger Gjess: Voksne Unger Kalkuner: Voksne Unger Bikuber

105 221 Nr. 7. Sogn F og dane og Romsdal Rogaland Hordaland Sør Trondelag Nord Trondelag Nordland Troms mark Rikets bygder f i ; ' i

106 Tabell g. Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder 77 Tallet på pelsdyrgårder I Sølvrev: Voksne Unger Platinarev: Voksne Unger Blårev: Voksne Unger Mink: Standard {voksne lunger f voksne Mutasjons lunger I Andre pelsdyr I Tabell h. Redskaper Ploger: For hest » traktor Skålharver: For hest » traktor Kultivatorer og fjørharver: For hest » traktor Andre harver: For hest » traktor Gjødselspred ere : For kunstgjødsel » naturf fast gjødselllann Radsåmaskiner for korn Potetsettemaskiner Slåmaskiner: For hest » traktor Sleperiver Hjulriver Høyvendere Selvbindere Potetopptakere Treskeverk: Selvrensende Andre

107 223 Nr. 7. Pelsdyr. Sogn og F. Jo"' dane More og Romsdal Troms Rogaland Hordaland Sol. Trondelag Nord Trondelag Nordland Finnmark Rikets bygder II_ og maskiner

108 Tabell h (forts.). Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Arbeidskjerrer, 2hjuls Høyvogner, 4 og 2hjuls Andre arbeidsvogner... Frukttresproyter: Stasjonære anlegg Flyttb. motorsprøyter Andre kjøresprøyter Mjølkemaskinan.legg Separatorer Traktorer: Beltetraktorer hjuls (under 20 hk trak {2029 hk torer [30 hk. og mer hjulstraktorer Traktortilhengere Jordfresere Stasjonære forbrenningsmotorer Elektromotorer: hk. eller mindre Over 3 hk 2 665, Rugemaskiner Lastebiler' Personbiler' Kombinerte biler' Biler som bare eller vesentlig er kjøpt av hensyn til annet yrke utenom bruket er ikke

109 225 Nr. 7. Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Nord Trønde Trøndelag lag Finnmark Nordland Troms Rogaland Rikets bygder tatt med.

110 Hosten i Norge I Statistiske Meldinger nr. 11, 1949, ga Byrået en foreløpig oversikt over høsten i Norge etter Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene. Etter den ordning av høststatistikken som trådte i kraft i 1925, bygger de endelige beregninger av høstutbyttet på meldinger fra jordstyrene etter hvert som innhøstingen går fram. På grunnlag av disse meldinger og de arealoppgaver som nå foreligger fra den fullstendige jordbrukstelling pr. 20. juni 1949, har en foretatt den endelige beregning av avlingene i For rikets bygder er høstutbyttet for 1949 beregnet til: Areal i 1949 dekar Avling i kg pr. dekar Beregnet avling 1949 Pst. av Kvalitet' middelsår Tonn 1000 f.e. Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnfôr (tort) Hoy fra eng på dyrket jord...»» natureng på innmark.»» seterløkker» utslåtter Halm I alt 1000 f.e Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, 4 = meget god, 3 = god, 2 = mindre god og 1 = dårlig. Ved omregningen til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. 1 kg hvete, rug, bygg, erter, 1.2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete og fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2.5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tørt grønnfôr. I tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av beitene beregnet til tusen f.e. i For 1949 foreligger ennå ingen beregning. Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til middelsår, må en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp i

111 227 Nr. 7. omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 88 og 92, for høstutbyttet i alt var et noe ujamnere avlingsår enn året før. Høyavlingene var gjennomgående vel så gode som i 1948, mens avlingene av åkervekstene for det meste lå mye under fjorårets. Samtidig har nedgang i arealet bidratt til nedgang i avlingsmengden, særlig for poteter. Det samlede høstutbyttet i 1949 er dog beregnet til mill. f.e. og ligger således ikke langt fra fjorårets avl på mill. f.e. og svarer til 97 pst. av et middelsår mot 101 pst. i Høyavlingene var usedvanlig jamne i For høy på dyrket jord var avlingen i de enkelte fylkene ca pst. av et middelsår, bortsett fra Finnmark, hvor sommeren var usedvanlig kald og høyavlingene dårlige. For hele landet var avlen av høy på dyrket jord tusen tonn, svarende til 547 kg pr. dekar og beregnet til 104 pst. av et middelsår. Også for naturenga var høyavlingene jamne, men prosenten i forhold til et middelsår lå noe lavere enn for dyrket eng, og var for hele landet 98, med en gjennomsnittsavl pr. dekar på nær 300 kg. I forbindelse med bedre gjødsling og stell av enga, er kravet til et middelsår etter hvert økt, og er for 1949 beregnet til 485 kg pr. dekar for all eng på innmark mot 422 kg pr. dekar i Det er mulig at økingen i middelsårsavlen er blitt noe redusert på grunn av forskyvning i slåttetiden, og en har ikke holdepunkter for å bedømme den kvalitetsforbedring av høyet og øking av mengden av hå til silo og beite som en mulig tidligere slått skulle betinge. Høy fra seterløkker og utslåtter spiller stadig mindre rolle og utgjorde i 1949 bare 2.5 pst. av den totale høyavlen. Kvaliteten av høyet var gjennomgående god sønnafjells, men det var til dels dårlig bergingsvær i NordNorge og i deler av Trøndelag og Møre. Potetavlingen ble i alt knapt 1.1 mill. tonn eller ca. 3/4 av rekordavlingen i Nedgangen skyldes dels nedgang i arealet på ca. 10 pst., dels en mindre avl pr. dekar, kg mot kg i 1948, og avlingen i 1949 ble beregnet til bare 85.6 pst. av et middelsår. Avlingene var ujamne, nattefrost i august måned gjorde skade på riset mange steder også på flatbygdene, og veksten ble satt tilbake på grunn av tørke på ettersommeren. Avlingene var forholdsvis gode i Rogaland, likeledes i Oppland og Vestfold, men noe dårligere i Hedmark. Mindre enn 80 pst. av et middelsår var avlingen i Østfold, Akershus, AustAgder, Trøndelag og NordNorge, med bare vel 30 pst. i Finnmark. Kvaliteten var også vekslende og var gjennomgående dårligst nordover. Rotvekstene ble også hemmet i veksten av tørken på ettersommeren, men tok seg til dels opp senere på høsten. Avlen av rotvekster og fôrmargkål ble i alt 647 tusen tonn, ca. 12 pst. mindre enn i Fôrbetene ga 96 pst. av et middelsår, noe som særlig skyldtes gode avlinger i Rogaland. Fôrmargkålen lå på 94 pst., mens kålrot og fôrnepe ga 88 og 87 pst. av et middelsår. Grønnfewavlingene var mer jamne og ga for hele landet 92 pst. av et middelsår med 505 kg pr. dekar.

112 Den samlede kornavl i 1949 ble 329 tusen tonn, 28 tusen tonn mindre enn i For hele landet var gjennomsnittsavlen pr. dekar 217 kg, beregnet til 90 pst. av et middelsår, mot 239 kg pr. dekar i Av kornartene slo hvete og rug best til med om lag 95 pst. av et middelsår, men sammen med noe nedgang i arealet, ble den samlede avl av brødkorn nesten 10 tusen tonn mindre enn i For bygg og havre var arealene noe større enn i 1948, men avlingen f orholdsvis dårlig med 215 kg pr. dekar for begge kornslag, beregnet til henholdsvis 87 og 90 pst. av et middelsår. Av kornbygdene var det Trøndelag som forholdsvis fikk de dårligste avlingene. Rogaland fikk bortimot middelsårsavl av bygg med 297 kg pr. dekar og 95 pst. av middelsår av havre med 276 kg pr. dekar. Kravet til middelsårsavl er her satt høyt. Østlandsfylkene fikk 9297 pst. av middelsårsavl av vå'xhvete, bortsett fra Vestfold, som lå noe høyere. For bygg vekslet prosenten fra 88 til 99 og for havre fra 84 til 94. Kvaliteten av kornet ble stort sett noenlunde bra sønnafjells, noe dårligere i Trøndelag. Halmavlingene var noe ujamne både i mengde og kvalitet. Avlingen ble alt 443 tusen tonn, beregnet til 91 pst. av et middelsår. Etterfølgende tabeller viser avlingene i de enkelte fylkene.

113 229 Nr. 7. Eng på dyrket jord Natureng på innmark Fylker Avl pr. dekar kg Beregnet Pst. av Kvasamlet middels litet avl år (51) tonn Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av middelsår Kvalitet (51) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag. NordTrøndelag.. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Seterløkker Utslåtter Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal SørTrøndelag. NordTrøndelag.. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

114 Høy i alt på innmark Halm Fylker Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av middelsår Kvalitet (51) Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av middelsår Kvalitet (51) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder.... Rogaland Hordaland Sogn og Fjord. More og Romsd. SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Gronnfôr Poteter Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord.. Møre og Romsd SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

115 231 Nr. 7. Fôrnepe Kålrot Fylker Avl pr. dekar kg Pst. av middelsår Beregnet samlet avl tonn Kvalitet (51) Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av Kvamiddels litet år (51) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder.. Rogaland Hordaland Sogn og Fjord. Møre og Romsd SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder I J j 88.0J 3.6 Fôrbete Fôrmargkål Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord Møre og Romsd SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

116 Høsthvete Vårhvete Fylker Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av middelsår Kvalitet (51) Avl pr. dekar kg Pst. av middelsår Beregnet samlet avl tonn Kvalitet (51) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord.. More og Romsd SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Høstrug Vårrug Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjord More og Romsd SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder _ , 3.9

117 233 Nr. 7. Bygg Havre Fylker Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av middelsår Kvalitet (51) Avl pr. dekar kg Beregnet samlet avl tonn Pst. av middelsår Kvalitet (51) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder.. Rogaland Hordaland Sogn og Fjord.. Møre og Romsd SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Blandkorn Erter Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjord.. More og Romsd. SørTrøndelag. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

118 Hagebrukets avkasting i Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året Siden er det hvert Ai. gjort tilsvarende beregninger. En bygger som tidligere på oppgaver fra fylkesgartnerne m. fl. Oppgavene over arealene og tallet på trær og busker er fra Jordbrukstellingen For grønnsakvekstene gjelder avlingsberegningen bare hovedkulturene. Beregningen omfatter heller ikke grønnsakarealet i småhager («kjøkkenhagen), hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. Heller ikke for byene har en noen slik spesifikasjon. For 1949 omfatter beregningen 71 pst. av hele grønnsakarealet i landet. «Kjøkkenhagene» utgjør 23 pst. av hele grønnsakarealet. For frukt og bær er derimot beregningen fullstendig og omfatter også byene. For kulturer under glass har en ennå ikke arealoppgavene for 1949 komplette. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål# er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr. Tabellen nedenfor viser den beregnede avling i 1949: Tallet på trær og busker, areal i dekar m Middelsårsavl pr. enhet kg Beregnet samlet middelsårsavling tonn Avl i 1949 i pro sent av middelsårsavling Beregnet samlet avl i 1949 tonn i 1948 tonn Trær Epler, sommer og host » vinter Pærer Plommer Kirsebær og moreller Busker Rips Solbær Stikkelsbær Dekar Jordbær Bringebær Kål Gulrot Bonner Hageerter Purre Selleri Persille Rabarbra Agurker på friland Tomater på friland

119 235 For hagebruket var 1949 ikke noe særlig godt år. Frukttrærne blomstret rikt, men ugunstig vær under blomstringen førte til ujamn fruktansetting. Sprøytingen ble hindret av dårlig vær, og det ble betydelige sopp og insektskader. På Sørlandet og Østlandet var det for tørt midtsommers, mens stor del av sommeren var rå og kald vestafjells. Arets f r uk t a vling ble knapt tonn mot vel tonn i Fruktavlingen er i det hele tatt sterkt varierende fra år til år. Av de år en har oppgaver for, hadde 1939 den største fruktavling med tonn, 1945 den minste med tonn. Utbyttet av sommer og høstepler er beregnet til tonn 47.5 pst. av middelsår mot tonn i Det var langt under middelshrsavl i alle fylkene, særlig dårlig i Agderfylkene og ph Vestlandet. For vinterepler er avlingen beregnet til vel tonn 40 pst. av middelsår mot tonn i Bare Hedmark og Vestfold kom over 50 pst. av middelsårsa vl. Pæreavlingen er beregnet til tonn 43 pst. av middelsår mot tonn i 1948 og plommeavlingen til tonn 40 pst. av middelsår mot tonn i Også for pærer og plommer var avlingen stort sett liten over hele landet. Litt bedre var resultatet for kirsebær og moreller med tonn og 70 pst. av middelsår. I 1948 var avlingen tonn. B ær a vling ene er mer årsikre, de fleste år litt over eller under tonn. For 1949 er bæravlingen i alt beregnet til vel tonn mot henved tonn i Av bæravlingen i 1949 var tonn rips, tonn solbær, tonn stikkelsbær, tonn jordbær og tonn bringebær. I var gr ønnsak a vling en større enn noe år en ellers har oppgave for. Det ble omsetningsvansker og prisfall. Dette, og vel også vanskene med arbeidshjelp, førte til en sterk reduksjon av arealene, for kål fra dekar til , for gulrot fra dekar til Da avlen pr. dekar også ble mindre enn i 1948 som var et seerlig godt år ble det en voldsom nedgang i grønnsakavlingen, fra tonn i 1948 til tonn i Det har vært mangel på grønnsaker hele vinteren. Ved jordbrukstellingen i 1949 fikk en for første gang oppgaver over arealet av matløk, som det inntil de siste år har vært dyrket lite av her i landet. Det ble i alt gitt opp deli ar. Regner en med en gjennomsnittsavling på kg pr. dekar, svarer dette til tonn matløk (som ikke er tatt med i foranstående beregning).

120 Tabellen nedenfor viser den beregnede avling i tonn i hvert av årene for frukt, bær og grønnsaker. Frukt Bær Grønnsaker Agurker og tomater under glass ikke beregnet i Etterfølgende tabeller viser hvordan avlen av de forskjellige hagevekster fordeler seg fylkesvis, og hvordan utbyttet i de enkelte fylkene star i forhold til middelsåret. Høstutbyttet i hagebruket Fylker Beregnet samlet avl i 1949, tonn Pst. av middelsår Beregnet samlet avl i 1949, tonn Pst. av middelsår Beregnet sam, let avl i 1949, tonn Pst. av middelsår Beregnet samlet avl i 1949, tonn Pst. av middeslår Sommer og høst Epler Vinter Pærer Plommer Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordal. m. Bergen Sogn og Fjardane. Møre og Romsdal. SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland Riket (byene inkl.)

121 237 Nr. 7 Høstutbyttet i hagebruket 1949 (forts.) Fylker Pst. av middeslår Beregnet samlet avl i 1949, tonn Pst. av middelsår Beregnet samlet avl i 1949, tonn Pst. av middelsår Beregnet samlet avl i 1949, tonn Pst. av middelsår Beregnet samlet avl i 1949, tonn Kirsebær og moreller Rips Solbær Stikkelsbær Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordal. m. Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal. SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland Troms Riket (byene inkl.) Jordbær Bringebær Kål Gulrot Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag. NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

122 Hostutbyttet i hagebruket 1949 (forts.). Bereg Bereg Bereg Beregnet sam Pst. av net sam Pst. av net sam Pst. av net sam Pst. av Fylker let avl mid let avl mid let avl mid let avl midi 1949, tonn delsår i 1949, tonn delsår i 1949, tonn delsår i 1949, tonn delsår Bønner Hageerter Purre Selleri Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Rikets bygder... J j 85.8 J J PersilleI Rabarbra Agurker på friland Tomater på friland Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder.... I I I I

123 239 Nr. 7. Skilsmisser i Ved lov nr. 7 av 28. juli 1949 er det foretatt en del endringer i lovgivningen om separasjoner og skilsmisser. Den viktigste endring er at bevillingsmyndigheten er ført over fra Justisdepartementet til fylkesmennene. Tidligere hadde fylkesmennene bare adgang til å bevilge separasjon (etter lovens 41) og bare når ektefellene var enige om separasjonen. Når de ikke var enige om separasjonen, måtte (etter lovens 42) den som ville la seg separere gå til retten hvis han (hun) ikke kunne bli enig med ektefellen om å overlate avgjørelsen til Justisdepartementet. Etter den nye lov går saken i slike tilfelle til fylkesmannen (med adgang for partene til anke til Justisdepartementet). Skilsmisse etter lovbestemt separasjonstid (lovens 43) skjedde tidligere ved bevilling av Justisdepartementet hvis ektefellene var enige og i så fall med en minimal separasjonsfrist på 1 år. Ellers måtte den som ville la seg skille, gå til retten hvis han (hun) ikke kunne bli enig med ektefellen om å la Justisdepartementet avgjøres saken. Separasjonsfristen var i disse tilfelle minst 2 år hvis separasjonen var skjedd ph lovformelig måte, ellers minst 3 år. Etter den nye lov har fylkesmennene avløst Justisdepartementet som prinsipal avgjørelsesmyndighet i de tilfelle hvor ektefellene er enig om skilsmisse etter 1 års separasjon. Dessuten har fylkesmennene fått prinsipal avgjørelsesmyndighet også i de andre saker hvor skilsmisse blir forlangt etter lovformelig separasjon (på minst 2 år), med adgang for partene til anke til departementet. Domstolene har derimot framleis prinsipal avgjørelsesmyndighet i saker hvor en eller begge ektefeller vil la seg skille etter faktisk separasjon (på minst 3 år). Men hvis ektefellene er enige, kan de la saken gå til fylkesmannen, mens de tidligere måtte gå til departementet. I disse som i de andre tilfelle hvor fylkesmannen avgjør saken, er det adgang til anke til Justisdepartementet. Tallet på skilsmisser steg sterkt i det siste året, nemlig fra 2128 i 1948 til 2348 i 1949, eller med ca. 10 pst. Det blir da et spørsmål om overføringen av bevillingsmyndigheten fra Justisdepartementet til fylkesmennene kan ha bidratt til stigningen. Her må en imidlertid ta i betraktning at tallene på skilsmisser har steget sterkt både under og etter krigen. Tallet var f. eks i 1938, 1139 i 1939, 1540 i 1944 og 1917 i 1945, mens det altså i 1949 er kommet opp i Stigningen faller på skilsmisser etter forutgående separasjon (lovens 43), mens skilsmisser etter dom på grunn av utroskap m. v. (lovens 4553) går sterkt ned. Etter krigen har det heller ikke vært noen tilsvarende stigning i antallet av separasjoner. Bevegelsen etter krigen går fram av følgende tall: Separasjoner Skilsmisser etter lovens Skilsmisser etter lovens

124 19õ Tallet på separasjoner kulminerte i Da storparten av alle som har latt seg skille etter lovens 43, er folk som har latt seg separere i de 5 forutgående år, kan en vente at stigningen i skilsmissetallet vil stanse etter 1949 hvis ikke selve skilsmissehyppigheten stiger. Skilsmissehyppigheten (skilsmisser etter lovens 43 i pst. av 5 forutgående års separasjoner), som steg sterkt under krigen, har ikke hatt noen utpreget tendens til å stige senere. Prosenten var f. eks i 1945, 79.5 i 1947 og 77.3 i For nå å få et inntrykk av de mulige virkninger av loven av 28. juli 1949, som trådte i kraft 1. september 1949, har en i tabellen nedenfor sammenliknet de faktiske tall for tiden 1. september31. desember 1949 med noen beregnede tall. De første beregninger viser hvor mange skilsmisser av de ulike slag det ville ha blitt i henhold til lovens 43 i tidsrommet 1. september31. desember 1949 hvis tallene for hele 1949 hadde vært de samme som for 1948 og hvis skilsmissene hadde fordelt seg jamt over året. Deretter har en beregnet hvor mange skilsmisser det ville ha blitt i det nevnte tidsrom hvis de faktiske tall for hele 1949 hadde fordelt seg jamt over året. Skilsmisser etter lovens 43 i tiden september desember Skilsmisser etter lovens Tredjeparten av tallet for 1948 Beregnede tall Tredjeparten av tallet for 1949 Domstolene Justisdepartementet Domstolene Justisdepartementet Domstolene Faktiske tall Justisdepartementet Fylkesmennene 43, 1. punktum , 2.» , 3.» (2. ledd) Som en ser har Justisdepartementet avgjort 79 saker etter lovens 43, 1. punktum etter 31. august. Da bevillingsmyndigheten etter denne datum ligger hos fylkesmennene, må dette alt sammen være saker som er kommet inn til departementet før 1. september. Det er visstnok adgang til å påanke fylkesmennenes avgjørelser til Justisdepartementet, men departementet har ikke avgjort noen ankesaker i Tallet 79 er også lite i forhold til begge de beregnede tallene. Noe liknende er forholdet med hensyn til de 89 saker som Justisdepartementet har avgjort etter lovens 43, 2. punktum. Domstolene har ingen befatning med slike saker etter den nye loven. De har likevel avgjort omtrent likeså mange saker som beregnet, men dette kommer av at saksbehandlingen her tar lenger tid. Med hensyn til de saker som blir avgjort etter lovens 43, 3. punktum (eller 2. ledd), står domstolene i vesentlig samme stilling som tidligere. Det antall saker de har avgjort i tidsrommet (62), ligger da også på samme nivå som de tallene

125 241 Nr. 7. som er beregnet. Justisdepartementet har ikke lenger noe å gjøre med denne slags saker (unntatt som ankeinstans). Men departementet har avgjort en del eldre saker, i forhold til de beregnede tall praktisk talt like så mange som ette lovens 43, 2. punktum. Det hele antall saker som er avgjort av både departementet og fylkesmennene i tidsrommet (100), ligger noe høyere enn de beregnede tall. Da saksbehandlingen går fortere hos fylkesmennene, er det ikke sannsynlig at lovendringen har økt tallet på denne slags saker (skilsmisser etter faktisk separasjon) til denne tid. Derimot har fylkesmennene avgjort svært mange saker etter lovens 43, 1. punktum. Til gjengjeld har de forbausende få saker etter lovens 43, 2. punktum. Fylkeskontoret i Oslo har imidlertid opplyst at det er praksis å forelegge alle søknader som kommer fra en enkelt ektefelle for motparten. Hvis motparten også skriver under, blir skilsmisse gitt etter lovens 43, 1. punktum istedenfor etter lovens 43, 2. punktum. Dette er en framgangsmåte som den tidligere bevillingsmyndighet, Justisdepartementet, ikke godt kunne følge. En må derfor regne med at det i framtiden vil bli avgjort forholdsvis flere saker etter lovens 43, 1 punktum og forholdsvis færre etter lovens 43, 2. punktum. Men også det samlede antall saker som fylkesmennene har avgjort etter loyens 43, 1. ledd (1. og 2. punktum), er forholdsvis stort, nemlig 321 saker. Justisdepartementet har gitt i alt 168 bevillinger etter lovens 43, 1. ledd. Tilsammen blir dette 489 bevillinger, mens de beregnede tallene bare er 333 og 352. Det er tvilsomt om dette store tallet lar seg forklare bare som følge av den hurtigere saksbehandling hos fylkesmennene.' Statistikken i de nærmeste årene vil bedre kunne vise om lovendringen virkelig har brakt noen stigning i tallet. Med hensyn til den fornevnte alminnelige tendens til stigning i skilsmissetallet under og etter krigen kan en nevne at stigningen i skilsmissetallet under uforandret skilsmissehyppighet vesentlig beror på stigningen i tallet på de 5 forutgående års separasjoner. Dette tall steg imidlertid bare med 5 pst. fra 1948 til 1949, mens tallet på skilsmisser samtidig steg med 10 pst.

126 Tabell 1. Tallet på skilsmisser og separasjoner Separasjoner (bevilling og dom) Skilsmisser i alt Skilsmissebevillinger Skilsmisser ved sivil dom Skilsmisser ved straffedom i Skilsmisser ( ) etter forutgående legal separasj Do. i pst. av gj.snittet av 5 forutgående års separasj." Separasjoner i piomille av bestående ekteskap 2, Se Statistiske Meddelelser 1935, s. 300 flg. 2 Beregnet antall ekteskap. 3 Foreløpige tall. Herav 604 ved dom. 5 Rettet. Tabell 2. Skilsmisser (sivile) i 1949 fordelt etter rettslig karakter. Lovbestemmelser om skilsmisser (1. nr. 2 av 31. mai 1918, jfr. 1. nr. 13 av 25. juni 1937 og I. nr. 7 av 28. juli 1949). I alt Bevilling Sk.m. begjært av man husnen truen begge Dom Sk.m. begjært av : man husnen truen L. 43, 1. punkt L. 43, 2. punkt L. 43, 2. ledd L L. 48 L L. 53 Ikke skilsmisse ved straffedom. Tilsammen _ I Tabell 3. Skilsmisser (sivile) i 1949 fordelt etter hustruens skilsmissealder og ekteskapets varighet. Ekteskapets varighet (år), Herav Skm. alder Herav Herav Herav Herav Minst Herav I alt barn (år) 12 barn 34 barn 59 barn 1019 barn barn lose 20 løse løse lose lose lose Under Minst I alt " Herav år. Herav 210 minst 25 år. Ikke skilsmisse ved straffedom. Tabell 4. Skilsmisser (sivile) i 1949 fordelt etter barnetallet.' Med antall barn: Minst 7 I alt Absolutte tall Pst. av det hele antall Antall barn i de oppløste ekteskap var i det hele ' Ikke skilsmisse ved straffedom.

127 243 Nr. 7 Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i 1949 og Byer og herreder fordelt etter den viktigste slags lokalhandel.' 1950 fd g G g C3.' FA. ""( 4'1 :A).,_ 11 Byer 4,1 Herreder Salg og skjenking av brennevin. I 7 2. Salg av brennevin Salg og skjenking av vin 5 4. Salg av vin I { a. med ølsalg 2 5. Skjenking av vin.. 14 b. uten ølsalg Salg av alt slags øl, 7 7. Salg av øl unnt. ekspøl I1 8. Skjenking av alt slags øl 1 9. Skjenking av øl unnt. eksp.ø1 10. Ingen rusdrikkhandel i Tilsammen I Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. Også bevillinger som ikke blir utøvd for tiden, er med. 2 Herunder kommuner med bryggeri. 3 Herav 5 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 4 Herav 4 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 5 Herav har 47 herreder salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav 62 herreder salg av alkoholsvakt øl. Byer og herreder hvor det er gitt rusdrikkbevillinger i (Sesongbevillinger unntatt. Byer med bryggeri tatt med.) Byer med: I. S alg og s kjenking a v br enne vin : Moss, Oslo, Hamar, Drammen, Tonsberg, Bergen og Trondheim. II. S alg a v b re nne vin : Fredrikstad, Lillehammer, Gjøvik, Kongsberg, Horten, Sandefjord, Larvik, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bodo, Narvik og Tromso. III. Salg og ski enking a v vin: Fredrikstad, Moss, Drøbak, Oslo, Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Narvik, Bodø og Tromso. IV. S kjenking a v vin : Halden, Sarpsborg, Son, Åsgårdstrand, Stavern, Kragerø, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Molde, Kristiansund, Levanger, Mo, Svolvær og Harstad. V. S alg og skj enking a v alt slags øl : Oslo, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Son, Drøbak, Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Hønefoss, Drammen, Holmsbu, Holmestrand, Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Kragerø, Langesund, Porsgrunn, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund, Trondheim, Mosjøen, Mo, Bodø, Svolvær, Harstad og Tromso. VI.Salg av alt slags øl og skjenking av øl unntatt eksportøl: Gjøvik, Notodden og Tvedestrand. VII. S alg a v alt sla gs øl: Hvitsten, Levanger, Steinkjer og Brønnøysund. VIII. Salg av øl unntatt eksportøl og skjen.king av alt slags øl: Kongsberg. IX.Salg og skjenking av øl unntatt eksportøl: Svelvik, Stavern og Brevik. X.Skjenking av alt slags øl: Mandal og Molde. XI.Skjenking av øl unntatt eksportøl: Narvik.

128 Herreder med: I. Salg av vin: Nordland : Vågan. II.Skenking av vin: Østfold: Rygge. Akershus: As, Bærum, Ski, Vestby og Asker. Hedmark: Ringsaker, Stange, Elverum, Vang, Fumes, Tynset, Amot og Alvdal. Oppland: Lesja, Vågå, NordFron, Gran, V. Gausdal, Biri, Snertingdal, SerFron, Øyer, Ø. Gausdal, Fåberg, Brandbu, Dovre, Fluberg, Jevnaker, S. Land, Ø. Slidre, V. Slidre, S. Aurdal, N. Aurdal, Ringebu, Sel, N. Land, Heidal og Vang. Buskerud: Norderhov, Hole, Nes, Krodsderad, Hol, Al, Modum og Adal. Vestf old: Borre, Tjøme, Sem og Strømm. Telemark: Tinn og Gransherad. AustAgder: Tromøy. Rogaland: Sauda. Hordaland: Kinsarvik, Odda, Eidfjord, Ulvik, Voss og Os. S ør Tr øndelag: Opdal, Tiller og Strinda. Nor dland: Hadsel, Sandnessjøen, Moskenes, Vågan, Saltdal, Hattfjelldal og Sortland. Tr oms : Kåfjord, Storfjord og Tromsøysund. Finnm ark : Sørøysund og Kvalsund. Salg og skjenking av alt slags (31: Akershus: Skedsmo, Asker, Vestby, Lillestrøm, Bærum, Ski og Nesodden. He dmark : Fumes, Løten, Våler, Ringsaker, Vang og Elverum. Oppland: Sel og N. Aurdal. Buskerud: Hurum, Nedre Eiker og Hole. Vestf old: Nøtterøy, Tjørne, Borre og Strømm. S ø r Tr øndelag : Tiller. Nor dland: Moskenes og Sandnessjøen. IV.Salg av alt slags øl og skjenking av øl unntatt eksportøl: Oppland: N. Land. Buskerud: Røyken. Finnmark: SørVaranger og Lebesby. V. Salg av alt slags øl: Østfold: Våler. Akershus: Frogn, Oppegård, Kråkstad og Lørenskog. AustAgder: Hisøy. Hordaland: Laksevåg. Nor dland: Andenes. VI.Salg av øl unntatt eksportøl og skjenking av alt øl: østfold: Rygge. Oppland: S. Land. Vestfold: Sem. AustAgder: Tromøy. Sør Tr øndelag: Strinda. VII. Salg og skjenking av øl unntatt eksportol: Østfold: Trogstad, Askim og Mysen. Aker shus : Sørum,, As, Hurdal og Eidsvoll. He dm ark : Romedal, Brandval, Nes, Stange og SørOdal. Oppland: Jevnaker, Brandbu, Gran og Lunner. Buskerud: Ada' og Lier. Vestf old: Sande og Skoger. Telemark: Tinn. Troms: Kvæfjord. VIII. Salg av øl unntatt eksportøl: østfold: Hobøl, Rakkestad, Rodenes og Eidsberg. Aker shus : S. }Wand, N. Høland, Nannestad, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen, Fet, Ullensaker, Setskog, Feiring og Enebakk. He dm ark : Eidskog. Oppland: Eina. Vestfold: Våle, Ramnes, Andebu, Botne og Hof. Aust Agder : Bykle. Finnmark: Karasjok. IX. Skjenking av alt slags øl: Hedmark: Ytre Rendal, Am ot og Alvdal. Oppland: Ø. Gausdal, Fluberg, Vang, Øyer, SørFron, Vågå, Lesja, S. Aurdal, Heidal, V. Slidre, NordFron, V. Gausdal, Fåberg, Biri, Snertingdal og Dovre. Busker u d : Rollag, Krødsherad, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Ø. Eiker, Nore, Al, Uvdal, Hol og Norderhov. Telem ark: Rauland, Gransherad og Bø. Rogalan d: Sauda. Hordaland: Odda, Kinsarvik, Eidfjord, Ulvik, Voss og Os. Sogn og Fjordane: Aurland. SørTrøndelag: Opdal og Haltdalen. Nord Tr øndelag : Verdal. Nor dland: Sortland, Hattfjelldal, Ankenes, Saltdal. Vågan, Lødingen, Hadsel og Bindal. Tr oms: Storfjord, Tromsøysund, Kåfjord, Lyngen, Målselv og Overbygd. Finnm ark : Kistrand, Sørøysund og Kvalsund. X. Skjenking av øl unntatt eksportøl: Hedmark: Folldal, Tynset, StorElvdal, Tolga og Os. Oppland: Ø. Slidre og Ringebu. Buskerud: Modum, Flå, Sigdal, Hemsedal, Nes og Gol. Vestf old: Lardal. Telemark: Sauherad og Hjartdal. H or daland: Samnanger. Nor d Tr øndelag: Snåsa. Nor dland : NordRana. Finnm ark : Vardø og Alta.

129 245 Nr. 7. Nye publikasjoner. Telegrafverket (N. O. S. XI 4.) (312 sider.) Innledningsvis gir publikasjonen en tekstlig og tallmessig oversikt for budsjettåret. Deretter følger detaljerte statistiske tabeller over driften. Her er også tatt med en tabell som viser utviklingen av Telegrafverket helt siden 1855 og en tabell med sammenliknende oversikter over telegraf og telefonverket i en rekke land i året Til slutt finnes noen diagrammer over utviklingen siden I budsjettåret hadde Telegrafverket et driftsoverskott på 9,5 mill. kr., idet driftsinntektene utgjorde mill. kr. og driftsutgiftene 98.4 mill. kr. Anleggskapitalen økte med 37.7 mill. kr. og utgjorde mill. kr. den 30. juni Ved Telegrafverkets stasjoner ble det i budsjettåret ekspedert 8.6 mill. telegrammer, 34.6 mill. rikstelefonsamtaler og mill. lokalsamtaler. Sammenliknet med foregående år var dette en nedgang på 6 (),/, for telegrammene, men en øking på henholdsvis 1.2 % og 7.8 % for telefonsamtalene. Den 31. desember 1947 var det i Norge 56 private telefonanlegg med en samlet anleggskapital på 12.4 mill. kr. I 1947 ekspederte disse anlegg i alt 94.3 mill. lokalsamtaler og 4.3 mill. samtaler mellom forskjellige private anlegg. Skattestatistikken (N. O. S. XI 16.) (577 sider.) Skattelikningen for budsjettåret bygger på inntekten i året 1946 og formuen ved utgangen av samme år. Ved den kommunale skattelikningen økte den antatte formuen (inkl. bankinnskott) med 1.1 % fra 1945 og utgjorde mill. kr. Den antatte inntekten (inkl. renter av bankinnskott) økte med 20.2 % til mill. kr. For budsjettåret utgjorde de samlede utliknede direkte skatter mill. kr. mot mill. kr. året for. Kommuneskattene ble utliknet med 839 mill. kr. og statsskattene med 424 mill. kr. I de senere år har tallene ved statsskattelikningen vist en relativt sterkere vekst enn tallene ved kommuneskattelikningen. Således økte tallet på statsskattytere med 105 % fra 1938 til 1946 mens tallet på kommuneskattytere viste en beskjeden stigning på 19 %. Denne utvikling skyldes at inntektsnivået er hevet siden før krigen, mens grensene for skatteplikt til staten hele tiden har vært uforandret. Mange skattytere som tidligere bare betalte kommuneskatt betaler derfor nå også skatt til staten. De ordinære direkte skatter til staten steg med 167 % fra 1938 til 1946, mens kommuneskattene økte med 106 % i samme tidsrom.

130 Foruten landsoversikt og fylkesvise oversikter over den kommunale skattelikningen og statsskattelikningen gir denne publikasjon også meget detaljerte oppgaver for hver enkelt kommune. Norges fiskerier (N. O. S. XI. 19.) (161 sider.) For forste gang etter krigen er islandssildfisket og fisket med trålere over 50 bruttotonn kommet med i statistikken. Som helt nytt fiske er også trålsildfisket i Nordsjøen tatt med. Ellers er statistikkens omfang det samme som tidligere. Fiskeristatistikken inneholder detaljerte oppgaver over fangstmengde og verdi for de forskjellige fiskeslag. OppOvene er fordelt geografisk på større kyststrøk, de enkelte fylker, byer og herreder. Det gis også opplysninger om fangstdeltakelse, prisforhold, fangstmåte, fangstens anvendelse m. v. Selv om redskapsmangel og nedslitt materiell fortsatt hemmet driften, ble resultatet av fisket i 1946 meget tilfredsstillende. Når en ser bort fra fiskernes eget forbruk, ble det brakt i land tonn fisk til en samlet førstehåndsverdi av 217,6 mill. kr. Til sammenlikning kan nevnes at fangstmengden var ca tonn større enn året før, og verdien 28.4 mill. kr. større. I årene var det gjennomsnittlige årlige fangstutbytte ca tonn til en førstehåndsverdi av 80 mill. kr.

131 GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI, OSLO