STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 70. årgang Nr. 7, 1952 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Norwegian Central Bureau of Statistics Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Måneds- og kvartalsstatistikk *1 Befolkningsspørsmål og familienes størrelse. Av direktør Gunnar Jahn 165 Utviklingen av produktiviteten i visse industrigrupper fram til Trafikkstatistikk for hurtigruten på Nord- Norge Forsorgsvesenet i Det europeiske gjenreisingsprogram (ERP) 225 Sivil rettspleie i Skipsfarten mellom Norgeogutlandeti UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 16, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr , pr. nr. kr. 1.00

2 CONTENTS Page Monthly and quarterly statistics 1 French translation of the columns *63 Population problems and size of the familles. By Gunnar Jahn 165 Productivity trends in selected industries 208 Statistics on the traffic of line steamers in Northern Norway in Relief of the poor in European Recovery Programme (ERP) 225 Civil courts In Shipping between Norway and foreign countries in TABLE DES MATIERES Page Statistiques mensuelles et trimestrielles.1 Traduction française des rubriques.63 Problèmes de population et grandeur des familles. Par Gunnar Jahn 165 Productivité en certains groupes industriels jusqu' è l'année Statistique aur les bateaux réguliers trafiquant le Nord de la Norvège en Assistance publique en Programme de reconstruction européenne (ERP) 225 Justice civile en Navigation entre la Norvège et l'étranger en

3 Side I. Befolkning: 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. *3 2. Flytninger *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte pliktig syketrygdede. *7 5. Arbeidsløyse *8 III. Jordbruksproduksi on: 6. Tallet på kontrollerte slakt *9 7. Meieridrift *10 8. Omsetning av kraftfôr til grossist. *11 Iv. Fiske: 9. Oppfisket mengde *12 V. Industriproduksjon: 10. Produksjonsindeks * Elektrisitet * Gass * Produksjon av visse varer *15 VI. Byggevirksomhet: 14. Bygg under arbeid * Bygg tatt i bruk *18 VII. Innenlandsk handel: 16. Indeks for verdien av detaljomset ningen *19 VIII. Utenrikshandel: 17. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *21 IX. Samferdsel: 19. Jernbaner * Skipsfar * Luftfart * Telegrafverket * Postverket * Reiseliv *25 X. Penger og kreditt: 25. Norges Bank * Bankklarering i Oslo *28 Måneds og kvartaisstatistikk. Tabellinnhold. Side 27. Postgiro * Private aksjebanker * Sparebanker * Private aksjebanker og sparebanker* Statsbanker * Kredittforeninger * Statsbanker og kredittforeninger. * Aksjeindeks * Obligasjoner * Omsetning av verdipapirer * Emisjoner av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap * Betalingsforhold * Valutakurser på Oslo Børs *35 XI. Of fentlige finanser: 41. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *36 XII. Lønninger og priser: 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i håndverk og entreprenørvirksomhet* Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader * A/S Stormbulls indekser *53 XIII. Ymse: 52. Forbruk av visse nytelsesmidler....* Drukkenskapsforseelser * Beholdningsoppgaver for visse varer*55 XIV. Utland: 55. Danmark * Sverige * Storbritannia og Nord-Irland * Vest-Tyskland * Belgia * Frankrike *60 61 Sambandsstatene *61 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene: oppgave mangler = null 0. mindre enn 1/4 0.0 f = * foreløpig eller beregnet tall = logisk umulig = rettet siden forrige nr. av S. M. 1

4 Page I. Population: 1. Marriages, births, deaths, and emigration *3 2. Removals *3 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians *4 II. Employment and unemployment: 4. Employed persons compulsorily health insured *7 5. Unemployment *8 III. Agricultural production: 6. Number of controlled slaughter.... *9 7. Dairy production *10 8. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers *11 1V. Fisheries: 9. Quantity of fish caught *12 V. Industrial production: 10. Index of industrial production.... * Electricity production * Gas production * Production of certain commodities *15 VI. Building: 14. Buildings under erection * Buildings completed *18 VII. Inland trade: 16. Index for the value of retail trade *19 VIII. Foreign trade: 17. Value of foreign trade * Index numbers *21 IX. Communication: 19. Railways * Shipping * Airtraffic * Telegraphs * Postal service * Foreign tourist traffic *25 X. Money and credits: 25. Bank of Norway * Bank clearings in Oslo * Post-giro *28 Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page 28. Private joint stock banks * Savings banks * Private joint stock banks and savings banks * State banks * Credit associations etc. * State banks and credit associations * Index of stock prices * Bonds * Sales of securities * Stock issues * Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companies * Failures * Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *35 XI. Public finance: 41. Monthly figures for certain state income items *36 XII Wages and prices: 42. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings in handicraft and in building trades * Wholesale price index * Cost of living index * Average retail prices in certain cities * Agricultural price index * Producer prices on certain agricultural products * Index numbers for building costs * A/S Stormbull's indexes *53 XIII. Miscellaneous: 52. Consumption of beverages etc..... * Persons arrested for intoxication.. * Stocks of certain commodities.... *55 XIV. Foreign countries: 55. Denmark * Sweden * United Kingdom * Western Germany * Belgium * France * United States *61 The following symbols have been used in the tables:.. = not available - = nil 0 1 =---.0J less than half the final digit shown. 0 * =.- preliminary or estimated figure = not applicable =- revised figure

5 , Nr. 7., 0 I. Befolkning. 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. A. B. Inngåtte Levendeekteskap fødte C. Døde a) I alt b) Under 1 Ar D. Fødselsoverskott E. Utvandret til oversjøiske land 2. Flytninger. A. B. C. Innen Til ut- Fra utlandet landet landet ' ' ' ' ' ' " * 1. kvartal 2.» 3.» 4.» 1951* 1. kvartal 2.» 3. * 4. * 1952* 1. kvartal 2.» * Folkemengde pr. V : ' ' Årlige gjennomsnitt. 2 Gjelder 1. kvartal Ufullstendige oppgaver. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des Omfatter også tidligere flytninger oppdaget under revisjon av folkeregistrene.

6 1952. *4 I. Befolkning Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. 2. Tyfoidfeber Paratyfus Cerebrospinalmeningitt, epid Difteri 8. Encephalitt, epidemisk Poliomyelitt, akutt, paralytisk Skarla,- gensfeber Meslinger Dysenteri Mastitis puerperails Barselfeber Høyest Gj.sn.lig Lavest * 1950* Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov Des i i i i * Jan Feb Mars April Mai Juni. Juli Aug. Sept Okt Nov Des _ _ Jan Feb Mars April Mai 1952* I Av dette 228 Salmonella typhi murium 2 Av dette 19 Salmonella typhi m.urium. 3 Av dette 2 Salmonella typhi murium. 4 Av dette 3 Salmonella typhi murium. 5 Av dette 1 Salmonella typhi murium. 1. Febris typhoidea. 2. Febris paratyphoidea. 3. Meningitis cerebrospinalis epidemica. 4. Encephalitis epidemica. 5. Poliomyelitis anterior acuta, paralytica. 6. Scarlatina. 7. Morbilli. 8. Diphteria. 9. Dysenteria. 10. Septico-pyaemia. 11. Septico-pyaemie post partum et post abortum.

7 *5 - Nr. T. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene forts.). Pem- Lunge- Lunge- Tuberf igus Kik- In- beten- beten- Erythe- Lunge" k ulose hos ny- Rosen Kusma hoste fluensa nelse, ma nodo- Plevritt tuber- fødte katarrnelse, i alsk krupos sum kulose andre organer / Høyest M7 767 Gj.sn.lig Lavest ' Z ( * * Jan Feb ( Mars f. April Mai '; Juni ,'_ Juli Aug ( Sept f Okt '. Nov ; Des * Jan ( Feb '; Mars `. April : 3 Mai Juni `, Juli ( Auff Sept i Okt ! Nov ( 3 Des " * Jan ( Feb Mars April L3 Mai ; I Anmeldelsespliktig fra Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convul8iva 5. Influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9 Pleuritis. 10. Tuberculosis pulmonum. 11. Tuberculosis aliorum organorum.

8 1952. *6 Syfilis ervervet Giktfeber 1. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Ma. laria 2. Febris undulans Wells sykdom. Icterus hemorrhagical Gastroenteritt, akutt 5. Hepatitis epidemica 2 6. Skabb 7. Impetigo contaglosa' Syfilis medfødt 10. Gonoré og uretritt Høyest O O j.sn.lig Lavest O * * Jan.... Feb... Mars i April V,1 48 Mai Juni Juli... Aug... Sept... Okt. Nov... Des * Jan.. Feb... Mars.. April. Mai... Juni. Juli. Aug. Sept.. Okt... Nov.. Des * Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai ' i C , S Anmeldelsespliktig fra Anmeldelsespliktig fra I. Rheumatismus articulor. acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4.!Veils sykdom. Icterus haemorrhagica, S. Gastro-enteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 10. Syphilis congenita. 11. Gonorrhoea. Urethritis.

9 7 Nr, 7. IL Sysselsetting og arbeidsløyse. 4. Sysselsatte pliktige syketrygdede. A I alt B C D E F G H 1 a) Rela- b) Ab- Jordbr., Fiske og Sjef. og Bygg Forret- Husarb. off. adm. tive tall solutte skogbr., annen Induog flings- og. ren- og annen Uviss 1949= r. loo tall gartneri ang transp. st ri. anlegg virks. gyring tien.virk. næ 111,,, 1948 Mars Juni Sept Des Mars Juni Sept Des Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Q Jan Feb, Mars April Mai Juni... Juli Aug,..... Sept..... Okt.... Nov..... "lr? ALI WW1] ch 4411,, , ,11,14 1,11.1 C.1,11, VT r.17+ 1,11,11-11, et rv1^1 17-r. C k +11 b.?, 1 M!VIA, j.

10 1952. *8 II. Sysselsetting og arbeidsløyse. A. d) Skotøyarbeiderforbundet Arbeidsløyseprosent' B. Tallet på arbeidslose' a) I alt b) Av dette i industrien 5. Arbeidsløyse C. a) 10 fagforbund',' I fagforbundene, pct. av medlemstallet b) Jern- og metallarbeiderforbundet c) Bygningsarbeiderforbundet' Jan 2.2 Feb 2.0 Mars 1.9 April 1.4 Mai 0.6 Juni 0.3 Juli 0.3 Aug 0.5 Sept 0.6 Okt 0.8 Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des Jan Feb.', Mars April Mai Juni Arbeidsløse i pct. av helt arbeidsløse + sysselsatte arbeidsløysetrygdede. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Hovleriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet, Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet. 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. 5 Fra 1. juli 1949 er Bygningsarbeiderforbundet og Høvleriarbeiderforbundet gått sammen i ett forbund, Bygningsindustri. arbeiderforbundet. Oppgavene vil altså heretter omfatte 9 forbund.

11 Nr. 7. I III. Jordbruksproduksjon. 6. Tallet på kontrollerte slakti A. B. C. D. E. F. G. Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv C S e Jan. mai T April ( Mai ( Juni `,' Juli Aug ( Sept ] Okt Nov '1 Des Jan Feb Z Mars f April Mai ] Juni f Juli Aug Sept : Okt z Nov Des F 195t1. Jan Feb Mars April : Mai Juni Juli. Aug.. Sept Okt.. Nov. Medregnet etterbesiktiget slakt. Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav innførte. Herav innførte. 4 Herav innført fra Danmark storfe, 157 svin, 51 sau, 9 spekalv, 105 gjøkalv.

12 1952. *10 I alt Jordbruksproduksjon. 7 a. Meieridriften i mai måned Mai 1952 I forhold til mail Kg Pct. Pct. Januar mai 1952 I alt Tonn I forhold til jan mai 1951 Pct. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skum. mjølk Tilbakelevert myse Produksjon mai 1952 I forhold til mail I alt /39 Kg Pct. Pct. På lager2 mai 1952 Prod. jan. mai 1952 I alt I forhold til mai /39 I alt Kg Pct. Pct. Tonn I forhold til jan. maj 1951 Pct. Sinew Sveitserost Edamer- Helfeit ost Halvfeit Gauda-fHelfeit ost lllalvfeit I Helfeit I Nøkkel-J Halvfeit I ostìkv.feit I Mager I Norm.annaost Pultost I Kjernemjølksost... I1 410 Gammalost Helfeit Andre oste- Halvfeit I1 970 sorter Mager I2 161 Sum hvit ost J Reveost Kasein Geit- f Ekte mysostiblandet Fløte-Jilelfeit mysostlllalvfeit Mysost Prim ff or salg For oppkoking Sum brun ost... Il i Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 261 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

13 *11 Nr * III. Jordbruksproduksjon. 7 b. Meieridrift.' 8. Omsetn. av kraftfôr til grossist. A. B. C. Produksjon av A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt Tilbake- Innveid levert ai b) c) d) a) b) a) b) mjølk skummet mjølk Smør Hvit ost Brun ost Kasein Innført Norsk' Innført Norsk2 Tonn Tonn ' , A IV E e e f Jan. mai Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni f ( f f ( & E ( f f ( f f f e ,, Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pct. av innveid mjølkemengde ved meieriene. 2 Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. 3 Jan. april for omsetning av kraftfôr.

14 1952. *12 A. Skrei og loddetorsk a) Sløyd fisk b) Av dette 1) Saltet 2) Hengt 1000 tonn 3) Fersk og hermet. IV. Fiske. 9. Oppfisket mengde. B. Vintersild a) b) Av dettel I alt 1) Fersk eksport 2) Saltet 4) Olje og mjøl 1000 hl 5) Agn 6) Fersk innenl. C.ÌD. Feitsild og småsild 3) Hermetikk Brisling Jan 6 4 Feb Mars April Mai Juni Juli -^ Aug. Sept. Okt. Nov. Des ^ ^ Jan. 6 3 Feb Mars April Mai Juni 2 Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. 3 A A A A219 A377 A204 ± A481 A Al27 A3 453 A25 A For årene for 1941 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 27 A L

15 *13 Nr. 7. V. Industriproduksjon. A. 10. Produksjonsindeks. 1, = 100 B. Av dette: C. a) malm g m etutvin alḻ fling b) Hermetikkfabrikker d) e) c) Annen nærings-,. telsesmiddelindustri Tekstilri industri Skotøyfabrikker f) Tremasse-, celhilose-,og papirindustri g) Tr; -Je" misk og elektrokjemisk industri h) Jern- og metallindustri i) Andre industrier 8 Hele industrien Eksportindustri i alt D. Hjem. meindustri i alt [ [ [ [ [ J [ [ [ ,5 Tan,-mai 1[ sept )kt gov Des Tan Feb Vlars April ,2 Vlai Tuni Juli ug ept Dkt gov Des Tan Feb , \1ars , Npri Nlai , Juni. Juli Aug Okt Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 2 Undersøkelser på grunnlag av produksjonsstatitikken for 1948 viser at de oppgaver jern- og metallindeksen bygger på, lå 6.45 % høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 1949 er derfor oppgavene til denne indeksen redusert 6.45 %. Samtidig er indekstallene korrigert oppover for enkelte andre bransjer som lå for lavt. De tall som er blitt berørt av denne korreksjonen er indekstallene for malm- og metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industrier». På grunn av korreksjonen er indekstallene f.o.m for de nevnte bransjer og for industrigruppene eksportindustri, hjemmeindustri, produksjonsmiddelindustri og konsumvareindustri ikke helt sammenliknbare med indekstallene for de nærmest foregående år. Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig. For 1950 viser gjennomsnittet av den månedlige produksjonsindeks for hele industrien 141.4, mens den årlige produksjonsindeks, som bygger på et langt mer omfattende materiale, viser Omfatter jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, lær- og gummiindustri og bekledningsindustri.

16 1952 *14,, V. Industriproduksjon. 10. Produksj.indeks (forts.) E. Produksjonsmiddel- F. industri Konsumvareindustri a) I alt b) c) For For eksportmarkeme- hjemmarked a) I alt b) c) For For eksportmarkeme- hjemmarked A. I alt 11. Elektrisitetsproduksjon., B. Ved elektrisitetsverk knyttet til a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning' 12. Gassproduksjon Mill kwh m' Jan.-mai Sept..... Okt. Nov.. Des Jan Feb.. Mars. April. Mai Juni. Juli Aug.... Sept.... Okt Nov... Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov M L Ved elektrisitetsverk på, 1000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk.

17 *15 Nr. 7. 1,./ V. Industriproduksjon. A. Kull B. 13. Produksjon av visse varer. 1 Tonn. C. Jernmalm og titanjernstein Koppermalm og -konsentrat D. E. Molybelénglans Rutilkonsentrat F. Sinkmalm og blyerts G. Svovelkis Jan.-mai Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April _ Mai _ Juni Juli Aug _ Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov De årlige tall til og med 1950 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid helt med summen av de tilsvarende månedstall.

18 1952. *16 V. Industriproduksjon. Rujern Ferrosilisium' beregnet 45 % basis' 13. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn. K. L. M. N. o. Andre ferrolegeringer4 Aluminium Kopper Nikkel Sink P. Svovel Jan.-mai Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Q Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Se note 1 side *15. 2 Omfatter også Si-metall. Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

19 *17 Nr. 7. V. Industriproduksjon. Q. Sement R. Kvelstoff' 13. Produksjon av visse varer" (forts.). Tonn. S. Tremasse, tørr beregnet T. Cellulose torr beregnet U. V. Tobakk3 Koke- og spisesjokolade a) Sigarer b) Sigaretter c) Røyketobakk, skrå og snus 1000 stk stk. Tonn Jan. mai Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.. Aug.. Sept Se note 1 side *15. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 1947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 1917 var tonn. Alle månedstallene bygger på Tobakkbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2

20 1952. * des des des des * 31. mars juni sept des * 31. jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des * 31. jan feb mars VI. Byggevirksomhet. 14. Bygg under arbeid.' A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedog fabrikkninger i forretnings- Andre bygg Driftsbyg- Kontor- og Rom i alt Golvflate Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall A. Boligbygg a) Leiligheter Antall b) Rom i alt (inkl. kjøkken) * * * 1. kvartal » » * 1. kvartal » * 1. kvartal » in Bygg tatt i bruk c) Golvflate til beboelse B. Verkstedsog fabrikkbygninger Golvflate C. D. Driftsbyg- Kontor- og flinger i forretningslandbruket bygg Grunnflate Golvflate ra : ' E Andre bygg Golvflate Boligdirektoratets tall, 2 Finnmark og Nord-Troms ikke regnet med. 3 Grunnflate.

21 *19 Nr. 7. VII. Innenlandsk handel. 16. Indeks for verdien av detaljomsetningen.' A. B. C. D. E. Byer a) b) c) For- Bygstads- der Riket Landdistrringskled- Næ- Be- i alt strok i alt I alt og nynintelsesmidl.i og tekstilv. d)isen- e) kram, sports- Diartik- verse' ler M I I 275 I Jan. 198 Feb 205 Mars 248 April 271 Mai 261 Juni 263 Juli 255 Aug 248 Sept 267 Okt 263 Nov 258 Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ' Jan 258 Feb 271 Mars April De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i #Bedriftstelling i Norge 1936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 3 Korreksjon av beregningene. Se Stat. Meld. nr Tallene fra og med januar 1950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere måneder

22 1952. *20 VIII. Utenrikshandel. 17. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. Innførsel B. Utførsel a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander 1) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer a) I alt b) Råst. og halvfb. c) Kapitalgjenstander 1) 2) I alt Skip d) Forbruksvarer C. Innf.- overskott Jan.-ma i Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt , r Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med. 2 Av dette erstatninger på 6,2 mill. kr. som ikke er fordelt på måneder.

23 *21 Nr. 7. VIII. Utenrikshandel. 18. Indekstall = A. Volumtall B. Pristall a} Innførsel b) Utførsel a) Innførsel b) Utførsel I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1929 [932 [937 [938 [939 [940 [ [946 [947 [948 [949 [950 [ Sept )1Kt Des Jan. Feb VTars kpril Juni Tull tug. Sept )kt Tov.. Des SO Tan. Feb 1Iars. kpril Iai Juni Tuli kug Sept. STov. Des Tan Feb 1/lars kpril Fra januar 1951 er utvalget for indeksberegningene utvidd og beregningsmåten noe endret. Prinsippene er iforandret og de gamle indeksserier med er derfor regnet om til Redegjørelse for omleg- ;ingen er gitt i Statistiske Meldinger nr. 5, For de gamle beregninger se Stat. Med. nr. 12,

24 1952. *22 IX. Samferdsel. A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm på 0 fotb. Mill. tonn-km B. Opplastede vogner ved normalt spor' 1000 stk 19. Jernbanene (S'tatsbanene.) C. Persontrafikk i alt Mill. pers-km D. Inntekter ved jernbanedriften a) b) Av dette I alt 1) Godstrafikk 2) Persontrafikk 1000 kr. E. Utgifter ved jernbanedriften ' * _50* * l Jan Feb Mars April Mai Juni Juli. Aug. Sept Okt Nov. Des 1950.* Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt 1951.* Nov. De * Õ 20 Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt. 2 Omfatter bare perioden fra 1. juli mars Trafikkoppgavene gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske oppgaver også omfatter tyske militære transporter.

25 *23 Nr. 7. IX. Samferdsel. 20. Skipsfart. 21. Luftfart. A) Skip med last mellom Norge og utlandet a) Kommet 1) 2) I alt Norske b) Gått' 1000 netto reg tonn. Chamber of Shipp. of U.K. Turfrakt. 1948= 100 A. Ruteflyging' a) Kil ometer fløyet b) B) Fraktindeks Passasjerkilometer' 1000 c) Gods og post tonn-km' B. Tallet på landinger' a) Fornebu /Gardermoen 1) I alt 2) Av dette rutefly b) 1) I alt Sola 2) Av dette rutefly , Jan. - mai April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des j Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. 2 Utfort av: 1) Det Norske Luftfartselskap (DNL) fra 1938 til if,,, 1950, herunder som deltaker i konsortiet Scandinavian Airlines System, Oversea's division (OSAS) fra "fe 1946 til 1 /, og i skandinavisk samfiyging innen Europa (ESAS) fra 18/ til 11, ; 2) Braathens South-American & Far East Airtransport A/S (SAFE) fra 3/ ; 3) Det n y e konsortiet SAS fra 1/ (Norges andel /,) ; 4) Vestlandske Luftfartselskap A/S og Wideroes Flyveselskap & Polarfly A/S i Norske og utenlandske fly. For betalende passasjerer. Overvektig bagasje regnet med. 6 For fraktindeksen månedlig gjennomsnitt.

26 *24 IX. Samferdsel. A. Telegrammer B. a) Sendt b) 1) Innenlands 2) Til utlandet 22. Telegrafverket. 23. Postverket. Mottatt fra utlandet C. Riks. telefonsamtaler Stasio- D. E. Drifts- Ovej - utgif-,. sko t el. A. B. C stk kr stk kr. D. brutto- inntekter P Bokførte sendin" f ger postkontorenel ra Inntekter Driftsutgifter2 Overskott Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni ± ± J --, ± f ± ± : ± : ', ± ± ± ± ± ± ;, ± : ± ± ± : :- 1 1P ± Omfatter ikke girosendinger. 2 Inklusive renter av statens kapital.

27 *25 Nr. 7. IX. Samferdsel. A. Kommet med: a) b) e) Bil etc. d) Jernbane Båt landeveien. Fly B. I alt 24. Reiseliv Innreiste utlendinger' a) b) Sven- Dansker sker C. Nasjonalitet: e) d) Finner Briter e) Franskmenn f) Norclaraerikanere g) Andre Sept... Okt... Nov... Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai... Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug.. Sept.. Okt... Nov.. Des Jan.... Feb.... Mars.. April I ] i ] Reisende med flytende hoteller er ikke tatt med. Se Stat. Meld. nr , side Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 3 Reisende med fly til Fornebu og Gardermoen (21 038) er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 4 Reisende med fly til Fornebu er ikke spesifisert på nasjonaliteter eller måneder. 5 Svensker og dansker kommet med fly til Fornebu er ikke tatt med.

28 1952. *26 X. Penger og kreditt. A. Pet. B. C. Diskonto Gullbeholdning Kortstige til ikgodehav. i utla D. Clearing.- tilgodehavende 15. Norges Bank.' Mill. kr. E Ṙentebærende verdipapirer a ) b) Erstat- [linger for krigsforlis Utenlandske Norske F. G. Utlån og diskontering Okkupasjonskonto (netto)3 H. Sedler i omlop4 L K. Riks" innskott / / / / / / '/ Jan... 2V Feb.. 21/ Mars. 21/ April. 21/ Mai.. 21/ Juni.. 21/ Juli.. 2 1/ Aug... 2' Sept.. 21/ Okt.. 2'/ Nov.. 21/ Des Jan... 21/ Feb.. 21/ Mars. 21/ April. 21/ Mai.. 2I/ Juni. 21/ Juli.. 21/ Aug Sept.. 21/ Okt /s Nov.. 2 1/ Des... 21/ Jan... 21/ Feb... 21/ Mars. 21/ April. 21/ Mai.. 2V Juni Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. 3 Porskott til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskott og clearingtilgodehavender og avbetalinger av staten. 4 Skillemyntsedler ikke medregnet.

29 *27 Nr. 7, X. Penger og kreditt. L. Clearing- Fjeld M. Gjeld til utenlandske banker a) 25. Norges Bank, (forts.). Mill. kr. N. Folioinnskott I alt' Aksje- og sparebanker' b) Staten c) 1) 2) 3) 5) Separatkto. ERP. Andre I a lt 2 lilgu- ergs- statskti. 4) Statsveksler på utenl. hender Andre offentlige kti.3 d) e) Andres Tan. Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli Aug... Sept... Okt... Nov... Des Tan... Feb... Kars. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Dkt. Nov... Des Tan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni ' Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. Stemmer ikke alltid med summen av de enkelte konti på grunn av avrundinger. 3 Til og med 1945 er «Andre offentlige konti» tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Aksje- og sparebanker» til og med mill. kr. overført fra «Reguleringskonto» til «Konto for lån til Statsbankene.» mill. kr. overfort fra konto for «motverdi av EPU-lån» til konto for «gjeld til EPU» mill. kr. overført fra «Reguleringskonto» til «Konto for lån til Statsbankene».

30 1952. * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai X. Penger og kreditt Private aksjebanker. 2,3Mill. kr. Bank- 27. Postgiro A. Aktiva klarer i Oslo. A. B. a)kas- b) c) d) e) f) g) i) j),.: sebeh...e. Konto- (inkl. Inne- Fordr. o :.. eiernes Om- post- stående Ihende- a) :i3 Oset påstats- haverveksler obi og obliga- 'ling' m - Panttilgode- setning' giro og i innen- Andre rt, $. Andre havende uten!. Norges landske aksjer sjoner utlån aktiva- 2. å., -s:2' I alt "g fi' E poster sedler Bank banker ).-4 2 Mill. kr. Mill. kr. og mynt. Z' j f ,ç, C Z *173 *937.. *47 *983 *740 * * Z f S ) '' fil , Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 2 Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 3 Årstallene er hentet fra den årlige bankstatistikk og omfatter alle aksjebanker. Månedstallene gjelder for rapporterende aksje banker som tilsammen forvalter ca. 98 % av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. Til og med september 1949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og bro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesiehe oppgaver som gir nøyaktigere uttrykk for bankenes fordringer på, utlandet (inklusive rembursfordringer.)

31 *29 Nr. 7. X. Penger og kreditt. 28. Private aksjebankerl (forts.). Mill. kr. B. Kassakreditt C. Passiva a) Bevil et b) Utn y ttet a) Aksjekap., i fonds d o. 1. b) Folioog termin- innskott c) d) e) f) g) h) i) D k) I regninntorer i redis- Kredi- Lån, Postadvpende Andre te gjeld Le- Av det- Innskott med inba4ker aksepter in k rem- ten1 konte- ringer, tid sjekker,.. passivaposter itainl TA; ne I alt nl. umini pa burser ass m. m M * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Q 393 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Se note 2 og 3 side *28. 2 Til og med september 1949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og boro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktigere uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.) 3 Av dette riksinnskott 313 mill.

32 1952. *30 X. Penger og kreditt. 29. Sparebanker. 1, 2 Mill. kr. A. Aktiva B. Kassekreditt b) a) Kassebeh. (inkl. postgiro uten!. sedler og mynter) Innestående i Norges Bank c) Fordr. på innenlandske banker d) Fordr. på, utenlandske banker e) f) Statsveksler Ihendehaverobl. og aksjer g) Pantobl. h) Andre utlån i) j) alt a) b) Andre aktivaposter Bevilget Utnyttet * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai... Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai _ Ti ' Tallene gjelder ved utgangen av år og mined. 2 Årstallene er hentet fra den årlige bankstatistikk og omfatter alle sparebanker. Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ca. 78% av sparebankenes samlede forretningskapital.

33 *31 Nr. 7. X. Penger og kreditt. 30. Private aksjebanker 29. Sparebanker (forts.).' Mill. kr. og sparebanker 2,3 Mill. kr. C. Passiva A. B. C. D. E. a) b) c) d) e) f) Stats- g) Utlån veksler, I kasse Folio- I reg- Egne Egne og ter- skott lung lån og Andre Inn- ekskl. passiva- I alt skott pantel'ante- thende- og i lån haver- Norges fond minn- på tid med redisposter lån obl. og Bank skott innenl. kontebanker ringer aksjer,...--_,...,,,_-_, ,...--,----, \ * Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Se note 1 og 2 side Se note 1 side *30. 3 Årstallene er hentet fra den årlige bankstatistikk og omfatter alle banker. Månedstallene er beregnede tall for alle banker. 4 Av dette riksinnskott 108 mill. kr. Av dette riksinnskott 500 mill. kr.

34 1952. *32 X. Penger og kreditt. 31. Statsbanker A. Aktiva B. Passiva a) b) c) d) e) a) b) c) d) Gjeld Ti] gode i Kontantbeholdntil Norges Beholdn. Andre Til gode Norges Aksje- Thendeh.- Gjeld til Bank av egne verdi- i stats- Bank og Utlåns kapital obligasj.- og sjekker statsog aksjebanker ihendeh.- papirer kassen aksje- og og fonds gjeld kassen og spare- obligasj. spareb. Mill. kr. Des Des Des mars :8 30. juni sept des mars juni sept des. A mars juni sept Kredittforeninger o A. Aktiva a) b) c) d) Kontantbeholdn. av egne Norges Beholdn. Til gode i Andre verdipapirer og sjekker obligasj. aksje- og ihendeh.- Bank og spareb. e) Utlån Mill. kr. B. Passiva a) b) Aksjekapital og fonds Thendeh.- obligasj.- gjelcl 33. Statsb. og kredittfor. i alt a) Utlån2 b) Mill. kr. c) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker Thendeh.- obligasj. gjeld 28.0 Des Des Des. 1949* * 31.4 mars juni sept des * 31. mars juni sept des * 31. mars juni. 30. sept Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i «Statistiske Meddelelser» nr Av dette ennå ikke utbetalte lån i statsbankene: pr. 31. des ca. 1 mill. kr., pr. 31. des ca. 1.7 mill. kr., pr. 31. des ca. 50 mill. kr., pr. 31. mars 1950 ca. 54 mill. kr., pr. 30. juni 1950 ca mill. kr., pr. 30. sept ca. 40 mill. kr., pr. 31. des ca. 30 mill. kr., pr. 31. mars 1951 ca. 22 mill. kr., pr. 30. juni 1951 ca. 15 mill. kr. og gart-nt. I fi51 on. 10 mill Irr

35 *33 Nr. 7. A. B. C. D. E. Total 2 Industri 34. Aksjeindeksl- Skipsfart Hvalfangst X. Penger og kreditt. Banker F. Kjøperkurs i pct. av aksjenes pålydende Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt NOV Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.. Aug Sept.... Okt Nov , Obligasjoner A. B. Oyeblik Kurs3 kelig rente 4 Pct , Omsetning av verdipapirer 7 A. B. Av dette på Oslo Bors I alt a) Aksjer Mill. kr , b) Obligasjoner Forsikring Eniisjoner av aksjer Mill. kr. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også transport, handel m. v. 3 I S. M. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen omfatter. Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning halvår: 102.1; 2. halvår: halvhr: 3.43; 2. halvår: Ved meglere og ved banker med fondsavdeling

36 1952. *34 X. Penger og kreditt. 38. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper kr. A. B. I nye aksjeselskaper C. I eldre aksjeselskaper I alle aksjeselskaper a) b) Av dette alt 1) 2) Skips- Handel fart 3) Industri a) I alt b) Av dette 4) Byggevirksomhet' 1) 2) 3) 4) Bygge - Skipsfart Handel Industri virksomhet' Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. L\ Feb Mars April Mai Juni Juli A A Omfatter også drift av bygårder.

37 *35 Nr. 7.,r. 0 X. Penger og kreditt. 39. Betalingsforhold 40. Valutakurser på Oslo Bors3 A. Åpnede konkurser a) Byer b) Bygder B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder a) Byer b) Bygder D. C. Avholdte utleggsforretningerl Vekselsprotestee Pct. London Paris kr. pr. kr.pr.t 100 fres New Stock- Ko- York holm benb. kr. pr. kr. pr. 100 sv. kr. kr. pr. 100 d. kr Jan Feb.... Mars... April. Mai.. Juli.. Juni.. Aug.. Sept.. Okt ' Nov Des Jan 9 3 Feb Mars April Mai Juni Juli 6 7 Aug Sept.. Okt Nov.. Des Jan Feb Mars.. April... Mai Juni Juli Aug Sept... Okt.... Nov , , , Etter tidsskriftet #Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter et utvalg av banker. 3 Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 1948: 11, 1949: 18, 1950: 17, 1951: 15.

38 1952. *36 A. Ordinær skatt på formue og inntekt Kap. nr XI. Offentlige finanser. 41. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter kr. B. Tilleggsskatt på formue (Ekstraord. formuesskatt) Kap. nr C. Skatt på inngangspenger Kap. nr I). Kap. nr E. Kap. nr F. Kap. nr G. Swrski:t skatt på inntektsstigning Arveavgift Motorvognskatt Tollinntekter Kap. nr H. Laste- og fyr - a ;gifter Kap. nr I. Overskott av A/S Vinmonopolets drift Kan. nr Etter statsregnskapet Bev. budsj Forel. tall" Juli mai Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des Jan Feb Mars.... April Mai Juni ' Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap og 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter.

39 *37 Nr. 7 K. Brenne- vinsoms.- avgift Kap. nr XI. Offentlige finanser. 41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.poster.' (forts.) kr, L. Kap. nr M. Skjenkeavgift Brennevinstilvirkn.- avgift Kap. nr N. ølavgift Kap. nr Kap. nr P. O. Sjokolade- og sukkervareavgift Tohakkstempelavgift Kap. nr Q. Omsetn.avg. av alkoholfrie drikkevarer og fruktvin Kap. nr Omsetn.- avgift av visse varer Kap. nr Kap. nr S. Midlert. omsetn.- avg. til kriseformal Fyrstikkavgift Kap. nr Etter statsregnskapet ' ! ' , ' Bey. budsj Forel Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni , ! , i ) 708 Se note 1 foregående side.

40 1952. *38 U. Krisetilleggsavg. på brennevin og Kap. nr V. Krisetilleggsavg. på øl Kap. nr W. Krisetilleggsavg. på, tobakksvarer Kap. nr XI. Offentlige finanser. 41. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større inntektsp.' forts.) kr. X. vei_ avgi t er Kap. nr og 2062 Y. Renter av statens konn tb u eh. toag utestående fordr. Kap. nr Z. Kap. nr A Z. Sum A.A. Avdrag på ute-e stående fordr. Statsbanene v e, skott2 Kap. nr B.B. Postvoerekie v t, skotti Kap. nr C.C. Telegrafverket, r skvott2 Kap. nr E,ter stats- Tnskapet ± ± ± Bev. budsj 'ore'. tall' uli mai' r ± ± Jan Feb J LTS A )ril Li ± J ni p Juli Lg A Se pt :t I f N ov D S f Ja n Feb j xs A ail Li Juni Se note 1 to sider lenger fram. 2 Fra og med 1932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. Fra og med juli 1951 belastes ikke Statsbanene for renter. 3 For Telegrafverket juli jan. For Statsbanene juli feb.

41 *39 Nr XII. Lønninger og priser. 42. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri. 2Kroner A. Total * kvartal » » » 3.97 a) I alt B. Malm- og metallutvinning Av dette: b) Gruveog hyttedrift * kvartal » kvartal » » » kvartal 4.» kvartal kvartal 2.». 3. * 4.» G. Treindustri a) I alt Av dette: b) Sagbruk og høvlerier b) Hermetikkindustri Papirindustri c) Elektro- met.- industri C. Jordog steinindustri D. Nærings- og nytelsesmiddelindustri a) I alt Av dette: c) Bryggerier og E. mineralvannfabrikker Tekstilindustri A F. Bekledningsindustri a) I alt Av dette b) Skotøyindustri I. Lær- og vareindustri a) Av dette: I alt b) Gummivare= in dustri 2.' f. Kjemisk og elektrokj. industri a) Av dette: I alt b) Elektrokjem. industri K. Olje- og fettindustri L. Jern- og metallindustri a) Av dette: I alt b) Mek. verksteder M Div. bedrifter , A3.99 A Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal kvartal.

42 1952. *40 XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri.' Kroner A. Total B. a) C. Nærings- og nytelsesmiddelindustri I alt Av dette: e) Tobakksfabrikker b) c) Bryggerier og Hermetikkindustri ralv.- mine- fabr A2.70 d) Sjokoladefabr A D. Bekledningsindustri a) I alt Av dette: c) Skotoyindustri b) Kon feksj.- - industri 1, ' * , L kvartal » kvart al » » » kvartal » » , E. F. G. H. J. K. L. M. Malmog me tallutv. Tekstilindustri * kvartal » kvartal » 3.» 4.» kvartal »»» Tre- Papirindustri industri a) Av dette: I alt b) Gummivareindustri Loer- og gummivareindustri Trikotasjeindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Olje- og fettindustri Tern- og Div. metall- bedrifindustri ter Gjennomsnittsfortjeneste pa, tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal

43 *41 Nr. 7., a) Total b) Polygrafisk industria 1) Av dette: I alt 2) Boktrykkerier XII. Lønninger og priser. 44. Gjennomsnittlig timefortjeneste' i håndverk og i entreprenorvirks. 2 A. Håndverk, fagarbeidere, menn 1) I alt c) Bygningsfagene 2) Byggog tommerfaget Av dette: 3) Malerfaget 4) Murerfaget 5) Rørleggerfaget d) Bakerog konditorfaget e) Slakter og pølsemakerfaget Kroner C- Entreprefervirksomh. (fagarb. og hjelpearbeidere) * M * , kvartal » kvartal » » kvartal » » » B. Håndverk, hjelpearbeidere, menn L67 L L kvartal » kvartal » kvartal » » » Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gi.snitt av kvartalstallene. 3 Flere arbeidere i denne gruppe - særlig i avistrykkerier - har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennom.snittsfortjenesten pr. faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på normal tid kvartal

44 1952. *42 XII. Lønninger og priser. A. Total B. Animalske ringsmidler C. Vegetabilske næringsmidler D. Vegetabilske nytelsesmidler 45. Engrosprisindeks E. F. G. Jern og H. Fôrstoffer Brensel metaller Stein-, og gjødning og oljer og jernog metallvarer leirvarer o. 1. Trevarer K. Tremasse, cellulose og papir L. Tekstilvarer : Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

45 *43 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. M. Huder, lær og skotoy N. O. Kjemiske og tek - niske varer 45. Engrosprisindeks (forts.) = P. Jordbruksvarer Q., a) b) c) I alt Animalske Vegetabilske R. Gummiprodukter Kolonialvarer Fôrstoffer og gjødning S. Industrivarer a) I alt b) Råvarer e ) og halvfabrikata Helfabrikata ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept '229.7 Okt Nov Des Jan, Feb Mars April Mai Juni Juli 6 Aug. Sept. Okt. Nov., 1 Etter det gamle beregningsgrunnlag. Etter det nye beregningsgrunnlag.

46 1952. * Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept... Okt.. Nov. Des Jan Feb.... Mars April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept... Okt Nov.. Des Jan Feb Mars April.. Mai... Juni... Juli.. Aug... Sept.. Okt Nov.. XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader for arb.familier i byer og industristeder. 1949= A. Total B. Matvarer a) b) a) b) c) Med fag- Uten fag- Kjøtt og forenings- kontingent kontingent forenings- I alt kjøtt- Flesk varer.... d) e) f) g) h) Poteter Brød og Fisk og Mjølk, grønns. Mjøl, andre fiske- smør, ost frukt og gryn bakervarer og egg bær m. v. varer : Š i De gamle indeksrekker med 1938 = 100 er omregnet med 1949 = 100. Fra og med januar 1950 bygger beregningene på det gjennomsnittsforbruket som ble konstatert ved husholdningsregnskapsundersøkelsen i 1947/48 med unntak av at forbruket av fett, sukker, mjølk og fløte er ført h jour. Husholdningsundersokelsen i 1947/48 omfattet 452 arbeiderfamilier i byer og industristeder. Disse familiers gjennomsnittsstørrelse var 3.61 personer og gjennomsnittsinntekten kr Til og med 1949 bygde beregningene på forbruket hos en gjennomsnittsarbeiderfamilie på 4.46 personer - konstatert ved en husholdningsregnskapsundersøkelse i 1927/28 blant 135 arbeiderfamilier i byer.

47 *45 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. 46. Indekstall for levekostnader for arblam. i byer og industristeder (forts. ) 1949 = 100. B. Matvarer C. 1) Kolonialvarer i) Annet Drikkevarer og tobakk D. Lys og brensel E. a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet Bekledning F. Husleie G. Andre utgifter a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan 139, Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan , Feb Mars April Mai Juni.. Juli Aug Sept.... Okt Nov.....

48 1952. *46 XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industristeder.') Stigning Gjen- fra 1949 nom- Des. Jan. Feb. Mars April Mai til Brud snitt 1952 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt kg » mellomstek» » høyrygg» >> bibringe» Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek..» »» bryst..» » spekalv, stek med knoke» »» forpart» Sauekjøtt, ferskt, stek» » bog» » bryst» salt, norsk forpart.» o » lår» Hvalkjøtt» Kjøttdeig, alminnelig» Karbonadedeig» Kjøttpølser, rå» kokte og røykte» Kjøttpudding» Lungemos >> Blodpølse» Hermetiske kjøttkaker 9/i, boks Servelatpølse hg Okserull» Spekepølse, fårepølse» stabburspølse» Leverpostei (i løs vekt)» Skinkestek kg Flesk, ferskt, norsk sideflesk» saltet,»»..» Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat Stor sei,»»»» Flyndre,»»»» Hvitting, s»»» Makrell,» >>»» Ore Pct.» » » » » Tilført fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat» Hyse,»»»»» » med hode, uten innmat» Stor sei, uten hode og innmat....» Flyndre, med hode, uten innmat.» Stor kveite, oppskåret» Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet» » seifilet» Sprengt torskefilet, med ørebein.» i Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hvert sted.

49 *47 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjennomsnitt Des. Jan. Feb. Mars April Mai Ore Stigning fra 1949 til mai 1952 Pet. Sprengt, hodeløs, flekket torsk. Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Røykt hyse uten hode og innmat med hode, uten innm. Klippfisk fra More Tørrfisk Lutefisk Fersk sild (ikke småsild) Saltet feitsild fra tønne Varmrøykt sild Fiskeboller, prima av norsk type Fiskepudding Sardiner i olje, norsk Gaffelbiter Krabbe, naturell Mjølk, nysilt, (i løst mål, butikksalg) - s på flasker -- skummet Kremfløte, 35 % Fløte, 10 % Fløte, 20 O/0 Kondensert mjølk, norsk, usukret Smør, meierismør, Kløvermerket - fjellsmør Margarin Kunstsmult Matolje, i løs vekt, uten flaske Ost, norsk sveitser Normannaost, helfeit F 45 Ost, gaudaost, halvfeit H nøkkelost, halvfeit H geitmysost, B.G. 28 Fløtemysost, halvfeit H. 20 Mager mysost Pultost, gjæret, fast type Egg, beste kvalitet Rundstekt husholdningsbrod Hveteloff, vannloff Kneipbrød Grovbrød Vørterkake Kavringer, sukkerkavringer Wienerbrød Flatbrød, Ideal Potetmjøl, superior eller liknende.. Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk kg s / 1,1 boks kgs /4boks / /4» » » » » ' » iboks kg » » » g kg » » » » » » » » » » >> » Yì » stk pk. A, g kg » » » Gj.snitt for Oslo, Fredrikstad, Moss og Molde. 2 Gj.snitt for Drøbak, Lillestrøm, Lillehammer. Raufoss, Grimstad, Haugesund, Stavanger og Bergen.

50 1952. *48 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.snitt for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjen.- nomsnitt Des. Jan. Feb. Mars April Mai Ore Stigninl fra 1941 til mai 1952 Pct. Havremjøl, norsk finsiktet Kg Semulegryn (av hvete) Byggryn, hele, norsk formaling. Havregryn, norske pressede Risengryn, prima Makaroni pr. pakke L 1/ 4 kg /4 kg Poteter, norske 3 kg Kålrot kg Hodekål Blomkål Agurker (slangeagurker) Gulrøtter Sellerirotter Tomater Løk (alm. matlek) Rabarbra Tomatpuré boks Spinat 1/4boks Bonner, brune kg Erter, gule - grønne Bær, tyttebær - blåbær - bringebær - jordbær Bananer Appelsiner Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering Epler, tørkede Plommer, tørkede Calif., stk Rosiner, Sultana Aprikoser, Californiske ex choice Hermetiske pærer, norske. - plommer Syltetøy, eple 1 /10 1 boks 1/1 gl 900 g Kamferdrops i løs vekt 100 g Sirup Kg Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3 Kakao, norsk (pr. pakke Ai 1 kg).. Te, Ceylon Kaffe, brent Salt, kjøkkensalt Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) 2 fl. Pilsnerøl Landsøl Selters Brus -» ' (*) ' ".7 &.) ( ±

51 *49 Nr. 7. C. Bekledningsartikler og skotoy. Dress-stoff av kamgarn, norsk, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt. - streichgarn, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt... Helullent norsk kåpetoy av streichgarn, vekt 600 g, 140 cm bredt Kjoletøy av kamgarn, norsk, vekt ca. 280 g, 140 cm bredt Kjoletøy av streichgarn, vekt ca 280 g, 140 cm bredt Cellull kjoletøyer (vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 g Cellull kjoletøyer (vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 g Blåtøv, norsk, mønstret, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 g Bleikt lerret, norsk, ca.140 cm bredt, vekt ca. 240 g Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240g. Staut, 70 cm bredt, vekt ca. 100 g Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 g Kjøkkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm bredt Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg... Ullgarn, kamgarn, farget - streicbgarn, farget Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca 550 grams vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av streichgarn, utstyr C Kjole (konfeksjon) av kamgarn utstyr B Kjole (konfeksjon) av streichgrarn, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C.. Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy, ikke poplin) Overall, dobbelt søm, norsk Kjeledress av dongery, norsk, dobbelt Kim XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet stk. kg stk. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Gjennomsnitt Des. Jan. Feb. Mars April Mai Ore Stigning fra 1949 til mai 1952 B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjørt 100 kg Koks importert, tilkjørt (under 5 hl) hl Granved, hel, 60 cm lang tilkjørt... m.favn kappet tilkjørt Bjørkeved, hel, 60 cm lang tilkjørt» kappet tilkjørt Pet ± i

52 1952. *50 XII. Lønninger og priser. 47. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Mengdeenhet Gjennomsnitt Des. Jan. Feb. Mars April Mai Ore Stigning fra 1949 til mai 1952 Pct. Herrefrakk av lett oljetøy stk av tykt oljetøy» Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk.» Mansjettskjorte, kulort med 2 snipper» Herretroye av kardegarn, 50 % ull, nr. 50» 929 Herrebenklær av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 par 930 Herretroye av kardegarn, 100 % ull nr. 50 stk Herrebenklær av kardegarn, 100 % ull, nr. 50 par Herretroye, trikotasje av makko.. stk. 714 Herrebenklær, trikotasje av makko par 715 Guttetroye av bomull, nr. 6 stk. 383 Guttebenklær av bomull nr. 6 par 386 Dametroye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme stk. 462 Dam.ebenklær, trikotasje av makko, str. 44 par 527 Damebenklær av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk nr. 44» 683 Underkjole av kunstsilketrikot, midd. kval., IL pynt, norsk, nr. 44 stk Damestromper av kunstsilke, midd. kval., fasongstr. norsk, nr par 552 Damestromper av kamgarn, fasongstr., nr. 9 1/2» 992 Damestrom,per av kardegarn, fasongstr., nr. 9 1/2» 830 Herresokker av kamgarn» av kardegarn» 376 Barnestromper av kamgarn, nr. 6» 526 av kardegarn, 100 % ull, nr. 6» 450 Alminnelig blot herrehatt (hårh tt). stk Herrefettlærstøvler, plugget par Bokskalv sko, svarte, alm. snore, berre, nr. 42» Bokskalv sko, svarte, alm. snore, dame, nr. 39» Gummisko, grå, nr. 32» 492 Herrekalosjer, alm. svarte, norske» 709 Damekalosjer, alm. svarte, norske» 648 Halvsåling og flikking av herresko» Halvsåling og flikking av damesko.» D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel 185 cm x 75 cm stk Kassedivan, prima kvalitet, dobbelt 185 cm x 75 cm Jernspiralseng uten madrass Enkelt spisestuemobl. i eik (buffet, dekketoyskap, bord og 6 stoler)

53 *51 Nr. 7. XII. Lønninger og priser Mengdeenhet Gjennomsnitt Des. Salongbord i bjørk eller eik, 110 cm X 55 cm stk Bokreol i bjørk eller eik, 110 cm X 90 cm» Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm» Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 cm X 60 cm, med skuff Budalstol, umalt, uten arm» Taburett, umalt Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang.» Inoksydert gryte, 28 cm i diameter» Støpt emaljert gryte ca. 51» Jøtul jernpanne (stekep.) 230 mm..» Galvanisert bøtte, 12", alm. tykkelse» koksboks nr vaskekjele, 34 cm» Norsk aluminium kasserolle, m. ører tykkb. nr. 777, 22 cm, 5 1. m lokk» Norsk aluminium kaffekjele, tykkb. nr. 720, 18 cm, 2.41» Husholdningsvekt, Aanonsen, 10 kg» Brodboks m. skyvelokk, Aanonsen x5 Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt blad, Aanonsen dusin Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Aanonsen» Spiseskjeer, rustfritt stål» sølvplett, 20 g» sølvplett, 40 g» Alm. glatte hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter» Alm. glatte hvite steintøykopper...» Alm. ølglass uten stett, 2 dl Vrimaskin, Acmé stk Sink vaskebrett nr. 3 s Oks, Mustad nr. 6, med skaft Kongsberghammer nr. 1 1/ Elektrisk komfyr, Rex, type B. C. 3 Lerfoss strykejern, Rex, 350 watt..» Elektriske lamper, 25 w, klar pære..» Skurebørste av hvit fiber, Jordan, nr Grønnsåpe kg Soda Lut Hårklipping, herre dame Kinematografbillett, alm. plass Innenbys buss- og trikkebillett Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.). Jan Feb. Mars Ore April Mai Stigning fra 1949 til mai 1952 Pet G , , ' f ; Î , !

54 1952. *52 XII. Lønninger og priser. 48. Jordbrukets prisindeks.' I49. Produsentpriser ved 6 av landets større byer A. Jordbruksprodukter B. A. B. IC. D. E. F. G. a) I alt b) Planteprodukter c) Husdyr produkter Produk - sjonsmidler Havre Hoy Poteter Egg Driftsåret 1. april-31. mars 1938/39 = 100 Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg Oksekjøtt Sanekjøtt Flesk Jan Feb. Mars April.. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des * Jan.... Feb... Mars April.. Mai Juni.. Juli August Sept... Okt Nov. Des 1952.* Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des * Jan. Feb. Mars April Mai Juni. Aug Juli ' _ _ Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai.

55 *53 Nr. 7. XII. Lønninger og priser. A. Murgård i by 50. Indekstall for byggekostnader. 1Oktober 1940 = 100. B. Tomannsbolig i tre C. Vånings - hus på landsbygda A. Murgård i by B. Tomannsbolig av tre C. Våningshus på landsbygda mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar a) Boligbygg Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 51. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 1938 = 100 A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Prisindeks for byggeartikler Tomannsbolig av tre i Aker B. C. Prisindeks for handelsstål fra lager Desember Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des Jan.. Feb. Mars. April Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan.. Feb. Mars. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des

56 ,, *54 XIII. Ymse. 52. Forbruk av visse nytelsesmidler. " A. B. 01 C. D. E. F. For- G. H. Samlet bruker- Om_ 0m. Mine- a) b) c) Mid- d) Brenne- alko- nes utg. setn. setn. av ral- Alko- Alko- dels Alko- Vin vin og holfor- til alko- av to- sjokovann hol- hoi- alko- hol- sprit bruk hol- bakks- lade- og fritt svakt holstyrke varer', liter Mill. kr. sterkt 100 % holdige drikkevarer sukkervarer2, April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb A Mars April A A Mai Juni Nov.-des Jan.-feb.... Mars-april. Mai-juni... Juli-aug.... Sep.-okt.... Nov.-des * Jan.-feb.. Mars-april Mai-juni.. Juli-aug.. A. I alt B. Bygder i alt IC. J a) I alt 53. Drukkenskapsforseelser. b) Oslo C) øvrige byer Byer d) Byer med brennevinsomsetning i ) I alt 12)Ekskl.Oslo e) Byer uten brennevinsomse tn Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2 Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser. 3 Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver over fabrikkenes produksjon.

57 *55 Nr. 7. XIII. Ymse. A. Kull B. Koks og sin_ ders" C. D. Bensin. Brenei oslie-r, 54. Beholdningsoppgaver for visse varer. 1 E. F. Ull' (vasket vekt) og tops G tonn Tonn H. I. Linolje' Bomull' Ullgarn' Bomuns. g an' K. Metervarer, klær og utstyrsvarer" L. Huder 2g 7 8iiinn M. Skotøy" a) Lær og skinn b) Gummi Mill. merker' Tonn 1000 par Des Des Des Des Des Des '0. Jan..... Feb..... Mars.... April. Mai Juni... Juli... Aug.... Sept. Okt. Nov... Des Jan Feb... Mars. April Mai Juni. Juli Aug. Sept.. Okt Nov.. Des Jan.... Feb.... Mars... April.. Mai " " Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av måneden. 2 Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. Importørenes beholdninger. 4 Oljemøllenes beholdninger. Linfro er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. 6 Totale beholdninger i industri og handel. Hos garverier og hudgrossister. 8 Totale beholdninger i industri og handel. 9 Til belysning av begrepet «merkeverdi» kan opplyses at det for den totale tekstilomsetning i 1947 ble innlevert rasjoneringslegitimasjoner til en verdi av 1751 mill. merker. I 1948 var tallet 1373 mill. merker. " 31. januar Omfatter bare rasjonerte varer. Ny merkeverdi på de enkelte varer lagt til grunn. Merkeverdien for desember 1949 etter ny utregningsmåte blir 710.

58 1952. *56 A. S ysselsettingsindeks, industri 1935 = 100 B. Arbeidslose fagf.- medl. C. Produksj.indeks a) Engrosprisindeks Industri2 b) Animalsk jordbr.- produksj on pers D. XIV. Utland. Detaljomsetn.- indeks 55. Danmark E. F. G. Innførsel Utførsel' Seddelomløp 5 H. Effektiv rente på statsobligasj oner' I = 100 Mill kr. Pct April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept... Okt Nov.... J. K. Gj.sn. timefortjenestes Levekostnadsindeks' 100 Ore f i3 16i 202 f 208 I Basert på utforte timeverk. 2 Månedstallene er korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av søndager, helligdager o. I., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 1946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. Ved utgangen av år og måned. 6 31/2 % uoppsigelige statsobligasjoner. 7 Begynnelsen av hvert kvartal. Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel J ".7 J

59 I *57 Nr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April A. Sysselsettingsindeks, mi! trii pers. C. B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer Pro- duksj.- indeks, industri D. Innførsel E. a) I alt XIV. Utland. Utførsel b) Papirmasse 56. Sverige c) Papir og papp F. Volumindeks G. a) Innførsel b) Utførsel Soemdidot P H. Effektiv I. En gros_ pris_ indeks' J. rsetantse: obligasjoner5 Levekostnads - indeks'' 1948 = 100 Mill kr tonn = 100 Alill. kr.! Pet , , ! , , Î I , J J J J i J ' ' J J J J I i J A f A i Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass, elektrisitets- og vannverk. 2 Sveriges Industriförbunds månedsindeks knyttet til Kommerskollegiums årsindeks. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 3 Tørr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 5 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor. Fra 1948 omfatter serien også jordbruksarbeidere.

60 1952. *58 XIV. Utland. A. Sysselsettinge' indeks, stri', B. Arbeidsløyse 1000 pers = Storbritannia og Nord-Irland D. Produksjon av a) Stål 1000 tonn b) Kull' Mill. tonn E. C. pro_ duksjonsininddusirsi, Detaljom- indeks' F. f 0I rnsne-p G. fourst i5 H. Volumindeks a) b) J. Effekretnivte Innførsel' Utførsel I. Seddel-dein øl) stats! obl.' Mill. E Mill. E Pet Jan.... Feb Mars.. April... Mai..... Juni... Juli.. Aug... Sept.... Okt Nov.. Des Jan Feb.... Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov.. Des Jan Feb Mars. April " " J J } il J J J J J " " I J lf Al J i i Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. Inklusive bygge- og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. 6 Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned /2 cs/c, Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Ny indeks juni 1948 = Til og med juni 1948 bare arbeidsloysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli-desember. i 5 uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker. 11 Ny indeks = 100.

61 *59 Nr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan, Feb. Mars April 57. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) XIV. Utland. 58. Vest-Tyskland. 59. Belgia K. L. M. A. B. C. D. E. A. B. C. Engros- L eve - Pro- Produksjon av pris_ kost- Time- selset- sei_ Ar- Ar indeks nadsfortje-tings-beidsduk- Leve- Pro- Produksjon av kost- beid-ssjons- a) b) dukiindeks, indeksindeks, neste. Wyse nads- Wyse indeks, a) b) industri industri Stål Kull indeks7 linn,quesii Stål Kull = 100 Pence = 100 pers. = tonn = 100 pers. = tonn e C g e e f A ( e A g A e f e Z A ( A A A e A A A A f A A A ( A f A A A : ( , f I industri, gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. 2 Ny indeks. 17 juni 1947 = 100. Gjennomsnitt jan. mai: 132, gjennomsnitt juni des.: Oktober. 4 Juli. 5 Gjennomsnitt av juni-, september- og desember-tallene. 6 Mars-desember. 7 Serien gjelder bare Bizone. 8 Fra og med 1945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 1945 var arbeidsloysetrygden frivillig. 9 Juli desember.

62 1952. *60 D. D e a 1j- omset- nings- 'n e s E. Inn. 1 førsel xlv. Utland. 59.Belgia (forts.). 60.Frankrike. F. G. Utfersel Seddelomløp H. Effek. tiv rente, statsobi.3 I. J. Engros prisindeks Detaljprisindeks A. Sysselsettingsindeks, industri B. Arbeids- løyse4 C. Produksjonsindeks industri5 D. Produksjon av a) Stål b) Kull = 100 Milliarder frcs. Pct. = = wo pers. = ioo 1000 tonn C , Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des. 195e. Jan Feb Mars April i , i Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april Iñklusive Luxemburg. 4 % statsobligasjoner. Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 Seddelmengden delvis innbyttet og sperret. I November-desember. 8 Januar-august.

63 *61 Nr E. F. InnforseP Utførsel2 XIV. Utland. 60. Frankrike (forts.). 61. Sambandsstatene. G. Volumindeks H. a) Innførsel b) Utførsel Milliarder frcs J. I. Effekti: rente, statsob1.4 Seddelollilop3 Engros-. prisindeks m K. Detaljpris-, i ndeks' L. Gi.m timelønns- satser, industri 6 Millard. fres. Pct = 100 Frcs , 10 B. C. selsettings" indeks industri Arbeidsloyse duksjonsindeks industri7 D. a) StAl b) Kull 1000 pers. = Mill. tonn A A " A A Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des i " i J t J J : : j J i j J l J 2 J A , J j A A A Jan. Feb. Mars April Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. 5 Detaljpriser for 34 matvarer i Paris. Fra 1950 omfatter indeksen 41 matvarer. 6 Inklusive bygg og anlegg, transport, handel etc. 7 Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. 8 Til og med 1938: Fra og med 1940 er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger. 10 Ny indeks

64 1952. * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April D. Produksjon av E. De_ C' Olje Mill. tonn d) Automob!: ler' 1000 stk. tau- omset- lbws. indeks F. Innfl2 orse G. Utfl orse 2 XIV. Utland. 61. Sambandsstatene (forts.). H. Volumindeks a) Innforsel3 I b) I. Seddelommps.T. Effektiv rente, stats. ob Mill. $ =100 Mill. $ Pct. K. L. M. N. 3./i = = Cents O. Moody's råvareindeks Engrosprisindeks Levekostnadsindeks Timefortj i industrien Nasjonalinntekt7 Utforsel4 Milliarder S j A A A If A A j Al250 A A A Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 1941 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. 7 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. 9 Basis endret =

65 *63 Nr. 7. I. Population. I. Mariages, naissances, décès et emigration. A. Mariages. B. Nésvivants. C. Décédés. a) Total. b) Au-dessous de 1 an. D. Excédent des naissances. E. Emigrés pour les pays d'outre-mer. 2. Changements de domicile. A. Dans le pays. B. A l'étranger. C. De l'etranger. 3. Cas des maladies épidémiques et autres maladies déclarées par les médecins. II. Emploi et chômage. 4. Employés soumis à l'assurance contre la maladie. A. Total. a) Chiffres relatifs. b) Chiffres absolus. B. Agriculture, sylviculture et horticulture. C. Pêche et chasse. D. Navigation et autres transports. E. Industrie. F. Bâtiment et construction. G. Activité commerciale. H. Fonctions ménagères, nettoyage. I. Administration publique et autre. J. Profession incertaine. 5. Chômage. A. Pct. B. Nombre. a) Total. b) Industrie. C. Dans les syndicats ouvriers. a) 10 syndicats ouvriers. b) Ouvriers en fer et métaux. c) Ouvriers de construction. d) Ouvriers h la fabr. de chaussures. III. Production agricole. 6. Nombre de viandes contrôlées. A. Boeuf. B. Cheval. C. Porc. D. Mouton. E. Chèvre. F. Veau nouveaux. G. Veau gras. 7. Production laitière. A. Lait traité. B. Renvois du lait écrémé. C. Production de a) Beurre. b) Fromage blanc. c) Fromage brun. d) Caséine. 8. Vente des fourrages concentrés. A. Albumineux. a) Importés. b) Norvégiens. B. Hydrocarbonés. a) Importés. b) Norvégiens. IV. Pêches. 9. Quantité. A. Morue et cabillaud de Finnmark. a) Sans tête et entrailles. b) Dont: 1) Salés. 2) Pendus. 3) Frais et conservés. B) Hareng d'hiver. a) Total. b) Dont: 1) Frais pour exportation. 2) Salés. 3) Pour conserves. 4) Pour huile et farine de harengs. 5) Pour amorce. 6) Frais pour marché intérieur. C. Hareng gras et hareng petit. D. Esprot. E. Maquerau et petit maquereau. V. Production industrielle. 10. Indices de la production industrielle. A. L'industrie entière. B. Dont: a) Extraction de minérais et de métaux. b) Fabriques de conserves. c) Industrie des aliments et des boissons. d) Industrie textile. e) Fabriques de chaussures. f) Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. g) Industrie chimique et électrochimique. h) Industrie du fer et des métaux. i) Autres industries. C. Industrie pour marché d'exportation. D. Industrie pour marché intérieur. E. L'industrie Statistiques mensuelles et trimestrielles. Traduction française des rubriques. des moyens de production. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. F. L'industrie de consommation, total. a) Total. b) Pour marché d'exportation. c) Pour marché intérieur. 11. Production d'électricité. A. Total. B. Usines d'électricité reliées: a) à l'industrie électro-chimique et métallurgique. b) aux autres industries. c) à la distribution générale d'électricité. 12. Production de gaz. 13. Production de certaines marchandises. A. Charbon. B. Fer titané. C. Minerai de enivre et de cuivre concentré. D. Molybdénite. E. Rutile. F. Minerai de zinc et de plomb. G. Pyrites sulfureuses. H. Fonte brute. I. Ferro-silicium. K. Autres ferro alliages. L. Aluminium. M. Cuivre. N. Nickel. O. Zink P. Soufre. Q. Ciment. R. Nitrogène. S. Pâtes de bois, cale. en état sec. T. Cellulose. U. Chocolat à cuir et à manger. V. Tabac. a) Cigarettes. b) Cigares. c) Tabac à, fumer, à, chiquer et à priser. VI. Construction des bâtiments. 14. Bâtiments en cours de construction. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.) c) Surface de plancher à, habitation. B. Bâtiments d'atelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et de magasins. E. Autres bâtiments. 15. Bâtiments mis en usage. A. Bâtiments d'habitation. a) Logements. b) Pièces, total (cuisine incl.). c) Surface de plancher h habitation. B. Bâtiments d'atelier et de fabrique. C. Bâtiments d'exploitation dans l'agriculture. D. Bâtiments de bureaux et de magasins. E. Autres bâtiments. VII. Commerce intérieur. 16. Indices de valeur du commerce de détail. A. Royaume, total. B. Districts ruraux. C. Agglomération urbaines. D. Communes rurales, total. E. Villes. a) Total. b) Aliments et boissons. 3) Boissons. c) Vêtements, chaussures et articles textiles. d) Ferronneries. e) Articles divers. VIII. Commerce extérieur. 17. Valeur du commerce extérieur. A) Importation. a) Total. b) Matières premières et demiproduits. c) Capitaux fixes. 1) Total. 2) Navires. d) Biens de consommation. B. Exportation. a) Total. b) Produits bruts et demi-produits. c) Capitaux fixes. 1) Total. 2) Navires. d) Articles de consommation. C. Excédent d'importation. 18. Indices du commerce extérieur. A. Indices du volume. a) Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. 1) Total. 2) Navires non compris. B. Indices des prix. a) Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b) Exportation. 1) Total. 2) Navires non compris. IX. Communication. 19. Chemins de fer (de l'etat). A. Trafic des marchandises. a) Total. b) Non compris minerai par la voie d'ofoten. B. Voitures chargées à, voie large. C. Service des voyageurs, total. D. Recettes de l'exploitation des chemins de fer. a) Total. b) Dont: 1) Trafic des marchandises. 2) Service des voyageurs. E. Dépenses à l'exploitation des chemins de fer. 20. Navigation. A. Navires chargés en navigation entre la Norvège et l'étranger. a) Arrivés. 1) Total. 2) Norvégiens. b) Sortis. B. Indice des frets. Chamber of Shipp. U. K. Frets par voyages séparés. 21. Navigation aérienne. A. Service aérien régulier. a) Distance parcourue. b) Service des voyageurs. c) Service des marchandises. B. Atterrissage aux ports aériens principals. a) Fornebufflardernmen. 1) Total. 2) Avions de service régulier. b) Sola 1) Total. 2) Avions de service régulier. 22. Télégraphes et téléphones de l'etat. A. Dép6- ches. a) Expédiées. 1) A l'intérieur. 2) A l'étranger. b) Reçues de l'étranger. B. Conversations téléphoniques. C. Recettes brutes des stations. D. Dépenses. E. Excédent. 23. Postes. A. Envois enregistrés des bureaux de poste. B. Recettes. C. Dépenses. D. Excédent. 24. Tourisme. Etrangers venus. A. Arrivés par: a) Chemin de fer. b) Navire. c) Automobile etc. d) Avion. B. Total. C. Dont: a) Suédois. b) Danois. c) Finnois d) Anglais. e) Français. f) Nord-Américans. g) Autres. X. Monnaies et crédit. 25. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Avoirs h brève échéance à, l'étranger. D. Avoir de compensation. E. Valeurs portant intérèt. a) Etrangères. b) Norvégiennes. F. Avance et escompte. G. Compte d'avance de la puissance d'occupation (net.). H. Billets en circulation. I. Dépôts bloqués par l'etat. K. Indemnités de naufrages de guerre. L. Dettes de compensation. M. Dettes aux banques étrangères. N. Dépôts h vue. a) Total. b) L'Etat. 1) Total. 2) Compte de régularisation. 3) Compte spésial à ERP. 4) Bons du Trésor. 5) Autres comptes de l'etat. c) Autres comptes officiels. d) Banques privées par actions et caisses d'épargne. e) Autres. 26. Copemnsations

66 1952. *64 Oslo. Chiffre d'affaires. 27. Chèques postaux. A. Avoirs des titulaires. B. Circulation. 28. Banques privées par actions. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Bons du Trésor. e) Obligations au porteur et actions. 0 Prêts hypothécaires. g) Autres avances. h) Remboursements. i) Autres actifs. j) Total. k) Dont créances sur l'étranger. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Capital social, fonds, etc. b) Dépôts vue. c) Dépôts à. préavis. d) Balance envers des banques norvégiennes. e) Comptes créditeurs envers l'étranger. f) Emprunts, réescomptes, acceptations. g) Chèques postals, chéques prévenus, encaisse. h) Remboursements. i) Autres passifs. j) Total. k) Dont dette l'étranger. 29. Caisses d'épargne. A. Actifs. a) Encaisse. b) Déposé en Banque de Norvège. c) Créances sur banques norvégiennes. d) Créances sur banques étrangères. e) Bons du Trésor. f) Obligations au porteur et actions. g) Prêts hypothécaires. h) Autres avarices. i) Autres actifs. j) Total. B. Crédit de caisse. a) Alloué. b) Mis en valeur. C. Passifs. a) Fonds propres. b) Dépôts h vue. c) Dépôts à, préavis. d) Balance envers des banques norvégiennes. e) Emprunts et réescomptes. f) Autres passifs. g) Total. 30. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts hypothécaires non compris. C. Prêts sur gages. D. Lettres de change de l'etat. obligations au porteur et actions. E. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 31. Banques de l'etat. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des,obligations au porteur propres..c) Autres valeurs. d) Avoirs au Trésor. e) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. f) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes au Trésor. d) Dettes à, la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 32. Sociétés de crédit etc. A. Actifs. a) Encaisse et chèques. b) Réserves des obligations au porteur propres. e) Autres portefeuilles. d) Avoirs en Banque de Norvège et en banques par actions et caisses d'épargne. e) Avances. B. Passifs. a) Capital social et fonds. b) Dettes d'obligations au porteur. c) Dettes à, la Banque de Norvège et aux banques par actions et caisses d'épargne. 33. Banques de l'etat et sodétés de crédit, total. A. Avances, B) Dettes d'obligations au porteur. 34. Indice des actions. A. Total. B. Industrie. C. Navigation. D. Pêche à, la baleine. E. Banques. F. Assurances. 35.0bligations. A. Cours. B. Intérêts effectifs. 36. Transactions de valeurs. A. Total. B. Dont la Bourse d'oslo. a) Actions. b) Obligations. 37. Emissions d'actions. 38. Nouveaux versements enregistrés de capitaux dans sociétés anonymes norvégiennes. A. Dans toutes les sociétes par actions. B. Dans les sociétés par actions nouvelles. a) Total. b) Dont: 1) Navigation. 2) Commerce. :3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. C. Dans les sociétés par actions vieilles. a) Total. b) Dont: 1) Navigation. 2) Commerce. 3) Industrie. 4) Construction des bâtiments. 39. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. a) Villes. b) Communes rurales. B. Nombre des concordats préventifs. a) Villes. b) Communes rurales. C. Nombre des exécutions. a) Villes. b) Communes rurales. D. Nombre de protêts des lettres de change. 40. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. XI. Finances publiques. 41. Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois. A. Tax ordinaire sur fortune et revenu. B. Impôts supplémentaires sur la fortune (Impôts extraordinaires sur la fortune). C. Impôts sur les prix d'entrée. D. Impôts particuliers sur l'augmentation du revenu. E. Droits de successions. F. Impôts sur voitures à moteur. G. Droits de douane, H. Droits de charge et phares. I. Excédent de l'exploitation du Monopole des Vins S/A. K. Droit sur le débit de l'eau-de-vie. L. Droit sur la Consommation. M. Droit sur la fabrication de l'eau-de-vie. N. Droit sur la bière. O. Droit sur le chocolat et les sucreries. P. Droit sur le tabac et timbre de tabac. Q. Impôt sur le débit des boissons gazeuses sans alcool et des vins de fruits. R. Impôt sur le débit de certaines marchandises. S. Impôt intérimaire sur le débit pour parer à. la crise. T. Droit sur les allumettes. U. Droit supplémentaire de crise sur l'eau-de-vie et les vins. V. Droit supplémentaire de crise sur la bière. W. Droit supplémentaire de crise sur les tabacs. X. Droits de routes. Y. Intérêts des encaisses et des créances de l'etat. Z. Acomptes sur créances. A Z. Total. AA. Chemins de fer de l'etat, excédent. BB. Postes, excédent. CC. Télégraphes et téléphones de l'etat, excédent. XII. Salaires et prix. 42. Gains moyens horaires pour ouvriers industriels adultes. A. Total. B. Extraction de minerais et de métaux. a) Total. b) Exploitation de mines et usines. c) Industrie électrometallurgique. C. Industrie des pierres et des minéraux. D. Industrie des aliments et des boissons, etc. a) Total. b) Fabriques de conserves. c) Brasseries et fabriques d'eau minérale. E. Industrie textile. F. Industrie des vêtements. a) Total. b) Fabriques de chaussures. G. Indu strie du bois. a) Total. b) Scierie et raboteries. H. Industrie di papier. I. Industrie du cuir ei du caoutchouc. a) Total. b) In dustrie du caoutchouc. J. Indu strie chimique et électro chimique. a) Total. b) Industril électro-chimique. K. Industrit de l'huile et de la graisse. L. In dustrie du fer et des métaux a) Total. b) Fabriques méca niques. M. Etablissements divers 43. Gains moyens horaires pou] ouvrières industrielles adultes A. Total. B. Extraction d( minerais et de métaux. C. Indu strie des aliments et des boissons etc. a) Total. b) Fabriques d( conserves c) Brasseries ei fabriques d'eau minérale. d) Fa. briques de chocolat. e) Fabrique; de tabac. D. Industrie des vête ments. a) Total. b) Industri( des articles de confection. c) Fa. briques de chaussures. E. Indu. strie textile. F Industrie de tricots. G. Industrie du bois H. Industrie du papier. I. Indu. strie du cuir et du caoutchouc a) Total. b) Industrie du caoutchouc. J. Industrie chimique et électro-chimique. K. Industrie de l'huile et de la graisse. L. Industrie du fer et des métaux. M. Etablissements divers. 44. Gains moyens horaires en métiers et travaux des entrepreneurs. A. Artisanat, hommes du métier, a) Total. b) Industrie polygraphique. 1) Total. 2) Imprimeries. c) Industrie de construction. 1) Total. 2) La construction et la charpenterie. 3) Peintres en bâtiments. 4) Maçons. 5) Poseurs de tuyaux. d) Boulangers et pâtissiers. e) Bouchers et saucissiers. B. Artisanat, ouvriers auxiliaires. C. Entreprises, hommes du métiers et ouvriers auxiliaires. 45. Indice des prix de gros. A. Total. B. Produits alimentaires d'animaux. C. Produits alimentaires de végétaux. D. Café, bière tabac, E. Fourrage et engrais. F. Combustibles. G. Fer et métaux et articles en fer et en métaux. H. Articles en pierre et en terre etc. I. Articles en bois. K. Pâte de bois, cellulose et papier. L. Articles textiles. M. Peaux, cuir et chaussures. N. Produits en caoutchouc. O. Articles chimiques et techniques. P. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine animale. c) D'origine végétale. Q. Denrées coloniales. R. Fourrages et engrais. S. Produits industriels. a) Total. b) Matières premières et demi-produits. c) Objets ouvrés. 46. Indice du coût de la vie des familles ouvrières dans les villes et régions industrielles A. Total. a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. B. Comestibles a) Total. b) Viandes et préparations de viande. c) Porc. d) Poissons et produits de poisson. e) Lait, beurre, fromage et oeufs. f) Pommes de terre, légumes, fruits et baies. g) Farine, gruaux etc. h) Pains et pâtisserie. i) Denrées coloniales.

67 *65 Nr. 7. j) Autres. C. Boissons et tabacs. D. Eclairage et chauffage. a) Charbon, coke, bois et pétrole. b) Gaz et électricité. E. Vêtement. F. Loyer. G. Autres dépenses a) Avec cotisation syndicale. b) Sans cotisation syndicale. 47. Prix moyens en détail pour certaines villes. 48. Indices de l'agriculture. A. Produits agricoles. a) Total. b) D'origine végétale. c) D'origine animale. B. Moyens de production. 49. Prix de revient de quelques produits d'agriculture. A. Avoine. B. Foin. C. Pommes de terre. D. Oeufs. E Boeuf. F. Mouton. G. Porc. 50. Indices des frais de construction. A. Maison de briques en ville. B. Maison en bois double logement. C. Maison d'habitation dans les districts ruraux. 51. Les indices de Stormbull SJÅ. A. Total des frais de construction. a) Bâtiments d'habitation à, Oslo (en briques en béton). b) Maison en bois à, double logement en Aker. B. Indices des prix des articles de construction. C. Indices des prix de l'acier marchand pris en magasin. XIII. Divers. 52. Consonmation de certaines articles. A. Eau minérale. B. Bière. a) Sans alcool. b) De petite teneur en alcool. c) Teneur moyenne en alcool. d) De grande teneur en alcool. C. Vin. D. Eaude-vie. E. Consommation d'alcool totale. F. Dépenses des consommateurs à, boissons alcooliques (vins et bière). G. Vente de tabac. H. Chiffre d'affaires de chocolat et sucreries. 53. Délits d'ivresse. A. Total. B. Communes rurales, total. C. Villes. a) Total. b) Oslo. c) Autres villes. d) Villes avec commerce de boissons alcooliques. 1) Total. 2) Oslo non compris. e) Villes sans commerce de boissons alcooliques. 54. Réserves de certaines marchandises. A. Charbon. B. Cokes. C. Essence. D. Huile combustible. E. Huile de lin. F. Laine. G. Cotton. H. Fils de laine. I. Fils de cotton. K. Tissus, vêtements et articles d'équipement. L. Peaux. M. Chaussures. a) de cuir et peaux. b) caoutchouc. XIV. L' étr anger. 55. Danemark. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production. a) Industrie. b) Production agricole des animaux. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif des obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. K. Gains moyens horaires. 56. Suède. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage dans les syndicats ouvriers. C. Indice de la production, industrie. D. Importation. E. Exportation. a) Total. b) Pâte à, papier. c) Papier et carton. F. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des coûts de la vie. 57. Royaume-Uni. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage, C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix de gros. L. Indice des coûts de la vie. M. Gains horaires. 58. Allemagne occidentale. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Indice des coûts de la vie. 59. Belgique. A. Chômage. B. Indice de la production, industrie. C. La production: a) d'acier. b) de charbon. D. Indice du commerce de détail. E. Importation. F. Exportation. G. Billets en circulation. H. Intérêt effectif, obligations d'etat. I. Indice des prix de gros. J. Indice des prix de détail. 60. France. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage C. Indice de la production, industrie. D. La production: a) d'acier. b) de charbon. E. Importation. F. Exportation. G. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation- H. Billets en circulation. I. Inté. rêt effectif, obligations d'etat. J. Indice des prix de gros. K. Indice des prix de détail. L. Tarifs des gains moyens horaires dans l'industrie: 61. Etats-Unis. A. Indice d'emploi, industrie. B. Chômage. C. Indice de la production, industrie. D. La production. a) d'acier. 1)) de charbon. c) d'huile. d) d'automobiles. E. Indice du commerce de détail. F. Importation. G. Exportation. H. Indice du volume. a) Importation. b) Exportation. I. Billets en circulation. J. Intérêt effectif, obligations d'etat. K. Indice des prix des matières premières. L. Indice des prix de gros. M. Indice des coûts de la vie. N. Gains horaires dans l'industrie. O. Revenu national. Note: The English translation of the columns will be published in the next issue.

68 165 Nr. 7. Befolkningsspørsmål og familienes størrelse.' Av direktør Gunnar Jahn. I årene etter den siste krig har det vært merkelig stille omkring befolkningsspørsmålene her hjemme. Riktignok har en registrert at det er liten tilgang på ungdom i de senere år, at befolkningen i den arbeidsdyktige alder vil vokse lite i årene som kommer, at det nå for tiden er et stort tall av barn i skolepliktig alder og at det etter hvert vil bli relativt mange gamle å forsørge. I det hele tatt har en først og fremst festet seg ved de økonomiske følger av befolkningens alderssammensetning. Ut fra dette synspunkt har en registrert den framtidige aldersfordeling uten å understreke at det er skjedd noe vesentlig, nemlig en forandring i familienes struktur som er helt revolusjonerende og som har virkninger langt ut over det rent økonomiske område. I mellomkrigstiden var man langt mer opptatt av befolkningsspørsmålet enn i dag, og det som tok den bredeste plass i diskusjonen var folketilvektsen i framtiden: Vil folketallet her i landet holde opp å stige eller endog gå tilbake, og når vil dette komme til å skje? En brukte og misbrukte nettoreproduksjonskvoten til støtte for spådommer om framtiden. Bakgrunnen for diskusjonen i disse årene var at tallet på fødte det absolutte fødselstall og det relative sank sterkere enn noen gang tidligere, og at fødselsoverskuddet i forhold til det vi var vant til var meget lite. Fødselskullene i Norge, som siden 1893 i alle år hadde ligget på over , kom i 1924 under dette tall, og fra 1928 til 1941 var det hvert hr under , i årene 1933 til 1937 til og med under og nådde et minimum på i Fødselskull på under hadde vi ikke hatt siden 1856, og vi må helt tilbake til 1845 for å finne et lavere tall enn i Da befolkningen siden midten av det 19. århundre har mer enn fordoblet seg, betyr dette at fødselshyppigheten pr av folkemengden sank fra ca. 30 dengang til i Fra dette minimumstall, i 1935, begynte tallet av fødsler å stige på ny, først langsomt, men under krigen sterkere. I 1942 var tallet kommet over , og i de to siste krigsår over for å kulminere med i 1946, det første fredsår. I de følgende år har kullene vært på over , men tallet er synkende og var i 1951 bare ca Denne sterke stigning i tallet på fødsler fra i 1935 til elleve år senere, er det som gjorde at diskusjonen om folketallets stagnasjon eller tilbakegang stilnet av. Ikke bare den alminnelige mann, men folk som burde vite bedre sa : Se der, det er ikke så farlig. Fødslene og folketallet øker sterkt. Hva var det for pessimistiske spådommer dere kom med? Men tenk litt etter! Vel er fødsler mange. Vi har bare én gang tid- Grunnlaget for denne analysen er et sett av tabeller som kontoret for folketellingen 1946 har utarbeidd etter monster av tellingene i 1920 og Tabellene for 1946 vil bli trykt sammen med resultatene av tellingen i

69 ligere vært nær dette tallet, nemlig i 1920, da det ble født barn. Det var annet fredsår etter forrige krig. I 1946, første fredsår etter den siste krig, ble det som sagt født barn. Dette er mange i tall, men det er ikke så mange i forhold til folkemengden. Det er /,, mens tallet i 1920 representerte (V,. I dag er vi igjen nede i ca. 18 0/. Jeg nevner disse tallene for å festne i minnet de sterke svingningene : fra og / 1920 til og 14.3 o/ 1935, til og /, i 1946, til ca og ca. 18 0/, i Disse svingninger har satt i gang en bølgebevegelse hvis virkninger vil sette merke i vår befolkningsstruktur i mange år framover ; for en generasjon vil bevare sin nummeriske over- eller undervekt hele livet gjennom, og denne over- eller undervekt vil også prege de kommende generajoner, slik som Eilert Sundt viste det for nær hundre år siden. Den befolkningsbølge han oppdaget og som startet med de fåtallige kull i årene , finner en spor etter helt opp til 1920 slik som jeg viste det i oversikten over folketellingen Det var dengang påfallende få mennesker i alderen år. Disse hørte til de fåtallige kull av , hvorav storparten var barn av de små kull av og disse igjen av kullene i som var barn av de små kullene i Virkningen av det som skjedde i kan en altså spore 180 år senere. Alle som har beskjeftiget seg med befolkningsspørsmål vet hvilke følger slike sterke svingninger i fødselstallet vil kunne ha. Men for spørsmålet om en befolkning skal vokse eller ikke, har svingningene i og for seg ingen betydning. Folketallets vekst i framtiden beror nemlig ikke på om det fødes mange eller få det enkelte år. Veksten er avhengig av hvor mange barn det enkelte fødselskull i sitt liv setter inn i verden. Skal et kull kunne opprettholde sitt tall i framtiden, må det av dette kull fødes like mange piker som det opprinnelig var i dette kullet. Da det fødes ca. 106 gutter pr. 100 piker, vil det si at de piker som fødes i et bestemt år, i løpet av sitt liv i gjennomsnitt må føde ca barn hver om kullet skal kunne opprettholde sitt tall. Da ikke alle piker lever til fruktbarhetsalderen og ikke alle gifter seg, må det gjennomsnittlige barnetall i ekteskapet ligge høyere enn 2.06, hvor mye høyere, beror på hvor mange det er som lever igjennom en del av eller hele fruktbarhetsalderen og hvor mange av disse det er som gifter seg. Med den nåværende dødelighet og den aktuelle giftermålshyppighet skulle det gjennomsnittlige barnetall pr. ekteskap for hvert kull ligge et sted omkring 2.4 hvis kullet skal kunne reprodusere seg. Har dette vært tilfelle i Norge? For å kunne gi svar på det, måtte vi følge hvert kull fra fødselen, og registrere hvor mange det er født av kullet til det 50. år. Men det har ikke vært gjort. Vi har derimot oppgaver over de bestående ekteskap og deres barnetall ved folketellingen 1920, 1930, 1946 og Oppgavene for 1920 og 1930 har jeg behandlet henholdsvis i hefte VI og IX for de to tellinger. Oppgavene for 1950

70 167 Nr 7. er ennå ikke bearbeidet, men tallene for 1946 har Statistisk Sentralbyrå vært så elskverdig å la meg behandle. Ved de tre nevnte tellinger ble alle kvinner som levde i ekteskap på tellingsdagen spurt om når de giftet seg og om hvor mange levendefødte barn de hadde fått. Disse spørsmål ble ikke stilt til enker og skilte, og under bearbeidelsen har en heller ikke tatt med de kvinner som hadde giftet seg i alderen 45 år og senere. Av de kvinner som levde i ekteskap ved tellingen i 1946, er tatt med i denne undersøkelsen. De som er holdt utenfor, hadde enten giftet seg etter fylte 45 år, eller hadde gitt mangelfulle eller åpenbart gale opplysninger. Som en vil forstå omfatter tellingen ikke alle kvinner som har levd eller lever i ekteskap og som har fått barn. Men da den kategori kvinner som er holdt utenfor, etter alt å dømme i gjennomsnitt har hatt færre barn enn de som er med i tellingene, vil det gjennomsnittlige tall av barn pr. ekteskap som tellingene viser, ligge litt for høyt. Det samlede barnetall som er satt inn i verden av kvinner som levde på tellingstiden vil derimot være høyere enn tellingene gir uttrykk for. Oppgavene i de tre tellingene har gitt grunnlag for en kombinert gruppering av kvinner etter deres giftermålsalder, etter hvor lenge de har vært gift og etter hvor mange barn de har hatt. Disse kombinasjoner er så gjentatt for forskjellige geografiske områder og livsstillingsgrupper. De grupper som finnes i tabellene er knyttet sammen gjennom den alder og det kalenderår kvinnene har giftet seg i, ikke gjennom kvinnenes fødselsår. Likevel kan de fortelle mye om det antall barn som er født innen ekteskapene. De gir nemlig opplysning om hvor mange barn det blir født av en bestemt ekteskapsmasse innen et bestemt tidsrom. I min behandling av tellingene i 1920 og 1930 har jeg gått nøye inn på sammenhengen mellom barnetallet, varigheten av ekteskapet, kvinnens alder osv., og det er ingen grunn til å gjenta det som ble konstatert dengang. Det som er det viktigste, er å sammenlikne oppgavene for 1920, 1930 og Disse oppgaver refererer seg nemlig til den periode i vår befolkningshistorie hvor vi har kunnet registrere de største svingninger i fødselskullene og i fødselshyppigheten. Oppgavene fra de tre tellingene er stilt sammen i tabell 1. Denne viser at de ekteskap som ble registrert i 1920, hadde et gjennomsnittlig barnetall på 3.84, i 1930 lå det på 3.45 og i 1946 på Ekteskapsmassens gjennomsnittlige barnetall er med andre ord sunket med 1.32 barn fra 1920 til Men disse gjennomsnittstall sier i grunnen forholdsvis lite, for det første fordi de omfatter ekteskap av ulik varighet og fordi ekteskap av de enkelte varighetsgrupper ikke veier like sterkt i hvert år. Et langt bedre bilde av utviklingen gir en sammenlikning av barnetall i ekteskap av samme varighet ved hver av de tre tellinger som tabell 1 gir oppgave over. Fester vi oss nå ved de ekteskap som har vart i 20 år vil en kunne få et bilde av barnetallet og endringen i det. Storparten av disse er ekteskap hvor reproduksjonsperioden er slutt. Det gjennomsnittlige barnetall i disse

71 I Tabell 1. Antall ekteskap, antall barn og gjennomsnittlig antall barn Number of Marriages, Number of Children and average Number Ekteskapets varighet Duration of Marriage 1920 Samlet antall barn Number of Children Samlet antall ekteskap Number of Marnages Gjennomsnittlig Samlet antall antall Samlet barn ekte- antall pr. skap barn ekteskap Number Number Average of of Number Mar- Children of nages Children 19 0 år » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » » og mer (33+) Ekteskap i alt - Total Marriages Barn i alt - Total Children

72 169 Nr. 7. pr. ekteskap etter ekteskapets varighet. 1920, 1930 og of Children by Duration of Marriage 1920, 1930 and Gjennomsnittlig antall barn pr. ekteskap Average Number of Children Nedgang i gj.snittlig antall barn pr. ektesk Decline in Average Number of Children Samlet antall barn Number of Children Samlet antall ekteskap Number of Marnages Gjennomsnittlig antall barn pr. ekteskap Average Number of Children Nedgang i Nedgang i gj.snittlig gj.snittlig antall barn antall barn pr. ektesk. pr. ektesk Decline in Decline in Average Average Number of Number of Children Children , I

73 fil,_. `4, 10 ot c.0 C) 00 r. t- C) C9 CD 7? QD 4D Cn QD t- CD 7? o0 09 Cl X Ct CO Ct Cl Cn Cn Ct c- 00 C) ut 7? p.,. r. C9 Cl Ot Ot ut In c.r) QD co c- t Cn Cn Ot CD r... C) CD C) CD,-, CD CD C9 Cq Cl Cl C9 Cl CD c> c; c; c; (5 c; c; c; 6 c; 6 c5 c; c; c; cz; 6 c;,--4 rzi r--1 i'-.1,-.4,.4,.4,4 r" "--,."4 ' ',Z P4,,,. hie cn r-,ti 7t4 CD In Cn 00 C9 7? 00 ut Cl QD CD cr) QD t- Ot QD Ct t- C9 r. Cn In 7? 10,f CI- 10 CZ Cq c,,,,, qo.._, p-q ri 01 Get 7H ut ut lit CO 1-- t-- t-- Ot CO Cn C:> CO C) r r--1 r. r. r. V C;) Cn CZ CO cr t",.. '',,,:,, (25 (:5 (..:5 cj (:5 c:i c:5 6 c:5 c; c:5 c5 (:5 7 c: r-; -4, r-1 r I,-.1,-; -4 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 5zi 0 i :42 Zi ct, :s'zz 5),,:' ca i.5 i :4-1,, GN1, tal' " TC 4',..-1 ICD Cg C. 00,f cr) ut Ot Cn 09 t- t- ot 10 C9 10 Ct Nits,V Cs Jr 10 r. Ot Cn t- 00 7? QD ut Ot Ot CD CD r. Cl C9 Ot Ot 7?. IC U7J Cr.D 10 t- t- t- 00 t t- C- t- t In QD QD 10 '1.1,t 10 Ot 01 c:; 6 6 c:> (:5 c:) c:5 c:5 c:5 <:5 c:5 6 c:5 c:5 c:5 6 c:5 c:5 c:5 c:5 6 c:5 6 c:5 c:5 (5 (5 <:5 c:3 (:; c:5 c:3.1.,f t- t- Cn C9 CD Ot GC Ct,.,t Ot CZ 10 r. CZ,f 10 CD C9 Ot QD C9 7? C) ct 7? 1.0 t-,. CD QD ut C9,--,,-,,. cq,t 4. QD t- c0 C) r. Ot Ot In t-. t- CD CD C9 Ot In 7? ut Ot QD c.0 Ot Ot 7? 7? Ct CI CI Cn c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 (:5,-, -4-4 p-4 p-4 r. r. CNi CINi CNi CNi CNi CNi Vi C,i.,,i C4 C:\i Csi Vi Vi C.i C\i CNi r.4 r...rti 10 r. r.,f1 C9 t- GC Ct r. Ot 00 Ct Cn 00 C) Cn 1.0 ut Ot t- Ot Ot Ot C9 C9 ut,t cz Cn r. co 1-- T, :,,T, (:). C) C:> C) C: C) r. tl Ct 714 cr) cc> crt X Cn C:> C9 CI CI Ct co. 1f 10 ut,t r- CO 10. c.0 CC C9 gl i 4: I c:> c:5 c:3 <:5 c:5 c:3 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 <:5 c:5 F-1 r-, r.41 F-'i p-4 r. P.; r.; r. m Y p-4-4 r..4,+; p-4,i, CeD,Y3 Z,E74 P..4 Zi' Ot r. Cq C.:, r. cc, r. r Ot C)),. Cl CI,. 7,H co 10 t- CD Cn Cn r. r. r. cq o ot ci,-, ut ot ut Cg Cg Vt ',I.! 714 to ut -cfq to to r- r- r- r- r- cc r- cn ot,-, cc ot r- O p.-1 cc cn r- r- r- cc et c.0 I.5 I , c5 1,-; 6 c I.... PP ;1; r, o C, C, r. o G\1 c, CD 7? Cn QC In Ct t- cn c) cn,t ut,--i cq co cq r- ut r- ot ut r- to o ut,--, ot ut r- cn ot cl ut r- cn o cq ot ot,t 7f 7f QD 10 QD CO C- t- t Cn CD r. 01 Ot ut ts 00 = C:, CD C> c:5 c:5 c:5 p-4 1 p-4 F-4 psi p-i p-i p-4 F-4 p-4 F-4 p-4,--1 F-1 p-1 p4 p-4 p-4 ci c\i c,i c\i c,i c\i c,i c\i c,i c,i -tti r. CD,f 1CD Cn QD 7±4 01 CM co 0 ot t- t- 7? Cn CA ut t t co 00 cr) t- 01 CD vt CI 7? 00 ut C) t,- Cn C) cr) 1,- cn r. Cg Cg 714 CO I-- Cn C:> C> IC) 10 t- c0 00 (=> CD 01 7? CH 10 t- Ct Ci C:5 c5, c:5,-4-4 p-4 r.4 p-4,-4 c.i ci c\i c,i c\i c,i c,i vi c,i vi vi vi vi vi c,i c,i -tri -li -tri 4 -tri -tti -tti 'CS et r. cc, lit C.:, Cl 10 Ot cc, 00 ot ot GC cn cs) cd cs) r. 01 Ct C0 Ct ut Cn t- 00 7? CD 00 7? 10 ot,f ut Ot t- cn aq ut r- cn,-, cq,ti cc, on cn r. ot ut 1- co C) r. Ot 7? Et,ti 00 CZ 00 Cn Cn r. r. C9 Ot Cn (.:5 c:5,--.1-4,--7, G,i 01 c,i Gi vi vi cii vi c,i tri -4-4 tri tri tri -4-4 tri ei lei ici ifi Ici tc 00 cr, 0, cz cq m cq c,,f 0 ci,t c) c5., c) ti t r. Cq,t4 7f Ot CO r. ot r. g,,,,,; c:::), c),..., cq,f,,,,.0 r... Go 0,-, cq 71.1,t QD r- 00 cm ct o r. r. r. r. CD CD Cn Cn t- ut 7? ZD ot CM too ^t ô C:5 C5 C:5 C:5 C:5 C:5 C:5 -,:l cq c:5 c:5 1 r-',,-; F-4 F-4 F-; F.;,...4 F-4 c.i c.i c,i c4 c,i ci c.i c.i -4 p-4 p-4 p-4 p-4 p-4 F4 c:5,- '` Å'' 2:', bo,, QD VI QD CO ts Ct CD QD C9 r. r. ut t- cr) Ct r. co r.,f cc c- oo r. t- r. cn 00 p ct cc, 714 c.c, o ut g,t,.:4,h c:> 0 (:),-,,-, cq m m in cc 1-- I-- (x) c:) o cqm-,14-14 in to cc t-- QC) CO 11 lt.. cs> ).t OtC9 C9Ct t-- to8, 7.t,lz o; c:5 c:5 p; 6 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5, -;,.4 --I,-; -4,-;,...; -4,-; p-4 p-4 p-4,--4 pp.-, p-4 p-4 p-4 p-4 p-4 r.4 c:5 i-cs cyd.,,,.,':. t; La o, 01 r- I-- CO 1.0 C> 01 t-- 01 ot,--, cn c,t c,t,-. c,t ct C,t C),. cc r-- C,Z,d4 p.--1 IcZ c4) cid csd cm -;t4 to c,t c0.c:,), cr,,, c) c: c:-.) r., c01 m m cr. ort cc.rti th CO H ? 711 Ot C,t 01 CI 09 Ct C:) r. q bk Ô ;2'' Ô C; C; C5 c; c; c; 6 c:5 c; 6 c; c; 6 6 c-...i c; c; c5 6 6 c; (=> c::*) 6 c; c; c; c; c; <=3 c5 6 c5 6 o1 '" C, 1*-4 CD CZ,?; 01 R4 I rt tio.., PP CID di C, 1.CD ts 10 crt c.0 ot Cn ut 1m c- ot co 10 Ct r. o0 01 CD C) CZ t- ut 01 Ct CO t- CM 7? CD CD co t- 714 t'- 01 CO Cr, r. Ot ut co o0 CD CD r. 01 Ot et ut 10 QD t- 00 o0 Cn C) r. 01 ot 7.? ut co 00 o.. r. ot cq C5 c:s (:5,...,,...4,.4 r.;,..4 i.4 Ci CNi CNi. CNi C,i C,i C,Ii C,i C,i. C,i C\i Ci Vi Vi C,S Vi Vi VS C,i Vi '41 71", 7ti 4,Ci,..., =,...f c= CeZ CO CZ m+i t r. Gq Cn (:::' 1= 00 r.,14 lit,v Ot Ot C;) t- co t- 7? CD c.0 t- Ot 7t 01 ot cc) C) cq ut t- cn c9,t cc) 00 CD C9 7)4 QD c- CD r. CI 7? ut c- 00 Cn Cn CD,. C9 Ot Ct Ct 0 7? QD CD O'D C:5 6,-:i 1 r4,, r C C4 C\i Vi Vi Vi C,i Cli C'ei t1.1 '71; ttl '1.4,1;,14 7t1 '1.1 iti C, IÌCC; 1-1, ot QD 00 1ț 00 QD,. CO Cn t- ut C) ltt Gq r. Cq r.,t ef CO 01 C:, C..0,ti OC,. Ot t- c.c,00 r. 00 t- 00 ot t- CD 7? t- CD Ct ut t- C) C9 Ilt ts CZ r. ct ut QD 00 Cn r. c9 cq oc, ot 10 1r.D ço t- cs:t.. CD C,1 C:5 (:) 1-4 ri c, p-4 i vi c,i c,i vi vi -ti 4 -tri -tg '71; `4 ICS 'CS ICS ICS ifi cx (1, 4 i:.ti..'... Ot 42...,, 8 p, I IIIIIIIIIIIii II iiiiiiiiim 1cit., IIIIIIIIiIIIIIIIIIIii111111illI 5 o cq ot 711 ut QD Cn C) C9 Ct 7? QD t- 00 Cn CD r. ci ot,h ut c- 00 cm o cq m r. r. r. r. r. r. r. r. r. C9 01 CIL 04 CI 01 C9 C9 C9 C9 Ct Ot Ot Ot

74 171 Nr. 7. ekteskap var i 1920: 4.94 barn, i 1930: 4.17 barn og i 1946: 2.66 barn. For 20 års ekteskap var altså det gjennomsnittlige barnetall sunket med 2.28 barn fra 1920 til Som tabell 2 viser har nedgangen i barnetallet vært sterkest i byene hvor det gjennomsnittlige barnetall etter 20 års ekteskap i 1920 var 4.38 og i 1946 bare Dette er en nedgang på 2.53 barn. I bygdene var tallet i 1920: 5.12 og i 1946: 2.97, eller en nedgang på 2.15 barn. Men disse isolerte tall gir i og for seg bare en første orientering. For å få tak på hva tellingene viser, må vi se hele materialet i sammenheng både i f orbindelse med ekteskapets varighet og med kvinnens giftermålsalder. For å kunne illustrere forholdet mellom barnetallet og ekteskapenes varighet, nyttet jeg meg i 1920 og 1930 av kurver hvor ekteskapets varighet var avsatt på den horisontale akse og det gjennomsnittlige barnetall på den vertikale. En slik kurve gir formelt sett uttrykk for hvordan barnetallet stiger med ekteskapets varighet. Hvis nå barnetallet bare var avhengig av den fysiologiske fruktbarhet, skulle en slik kurve andre forhold forutsatt like gi uttrykk for barnetallet som en funksjon av ekteskapets varighet. I min behandling av folketellingen 1920 prøvde jeg med støtte i den skotske telling av 1910 å vise hvordan kurven på grunnlag av norske erfaringer ville se ut. Det resultat jeg kom til var en parabelbue. Nærmest denne kom kurven for Sogn og Fjordane, mens kurvene for andre deler av landet først og fremst for byene, tok andre former. Formen på kurvene hadde endret seg fra 1920 til 1930, men ennå mer utpreget er endringene fra 1930 til Dette vil en kunne se av fig. 1. Kurven for 1920 stiger jevnt fra 8-16 års ekteskap. Da begynner stigningen å avta. For 20 års ekteskap avtar den sterkere for så igjen å svinge noe oppover for de eldste ekteskap. Kurven for 1930 fjerner seg fra kurven for 1920 og avstanden mellom de to kurver er tiltakende inntil års ekteskap. For de eldre ekteskap er det en tendens til at kurven nærmer seg kurven for For 1946 bøyer kurven allerede ved 2 års ekteskap av fra de to andre kurver. Denne kurve viser en avtakende stigning inntil 16 års ekteskap mens den for de eldre ekteskap antar en konkav form. Kurvene for bygdene ligger høyere enn kurvene for riket og forskjellen mellom kurvene for 1920 og 1930 er langt mindre enn den var for riket. For 1946 stiger kurvene sterkere opp til 16 års ekteskap enn kurvene for riket. Fig. 3 viser at kurvene for byene skiller seg ganske sterkt ut fra kurvene for bygdene. Vi kan kanskje si det på den måten at kurvene for byene for og ennå mer utpreget for 1930 viser en tendens til å nærme seg den rette linje, mens kurvene for 1946 for ekteskap av opp til 16 års varighet nærmer seg parabelbuen. En kunne ta dette som uttrykk for en tendens til stabilisering av forholdet barnetall/ekteskapets varighet. For de eldre ekteskap har kurvene for byene en langt mer utpreget konkav form enn kurvene for bygdene eller

75 R4a lt G.a.ch 6 41 RZket --._ /920 /g I, 1sYz,/, 9 / 11.0 III _ orniampigo pro" ;:".140 #11, , -...,w 4. _ c, 2. 4 EAteska,fre 8 to /z /4 /6 it A* _ QC) Fig , riket. Videre skal vi merke oss at kurvene for 1-3 års ekteskap i 1946 ligger litt over kurvene for Denne formelle betraktning av kurvene gir imidlertid ingen forklaring på forholdet barnetall og ekteskapets varighet. Kurvene beskriver jo ikke hvor mange barn en familie har fått etter 1, 2, 3, års ekteskap. De beskriver en rekke ekteskap inngått til forskjellige tider, men bare bundet sammen ved at de er registrert i samme år. Da kvinnene i disse ekteskap har levd i forskjellige tidsavsnitt, har de vært utsatt for ulike påvirkninger. 30 års ekteskap i 1920 var sluttet i 1890; 30 års ekteskap i 1930 var sluttet i 1900 og 30 års ekteskap i 1946 i 1916, men disse 30 års ekteskap har ingen forbindelse med ekteskap av lavere varighet på de samme kurver. Kurvene beskriver med andre ord ikke hvilket barnetall 1920-, og 1946-ekteskapene vil få ettersom ekteskapene tar til i varighet. Tabellene og kurvene er for så vidt av samme slags konstruksjon som dødelighetstabellene for 1946 som ikke viser hvordan fødselskullet av 1946 vil minske gjennom dødelighet i framtiden. Det vil en først få vite når en har fulgt kullets skjebne gjennom 100 år.

76 173 Nr. 7. Aga ifrarh 7 6 Bygdet " am. do+ o /2 / EkteSketpets 0-ettue9A Fig 2 For å kunne følge giftermålskullenes barnetall etter som ekteskapsvarigheten stiger, måtte vi ha registrert de enkelte års ekteskap inntil de gifte kvinner hadde nådd rs alderen. Da vi bare har registrert ekteskapsmassen ved tre folketellinger, har vi ikke midler til dette. Men tellingene gir dog noen opplysninger. Vi kan f. eks. finne igjen de som giftet seg i 1920 etter 10 års ekteskap i 1930 og etter 26 års ekteskap i 1946, eller de som giftet seg i 1930 etter 16 års ekteskap i På kurvene er det trukket linjer mellom disse årene. Det viser seg at de som giftet seg i 1920, i ti-året 1920 til 1930 i gjennomsnitt hadde født 2.62 barn og etter 26 år i 1946 ved fruktbarhetsperiodens slutt 3.28 barn. Stilles disse tallene sammen med de ekteskap som hadde vart 26 år i 1920 og 26 år i 1930, får vi følgende (dette gjelder landet under ett): Gift i 1894 gjennomsnitt etter 26 år 5.44 barn» i 1904» 4.85» i Vi kan med andre ord si at de som giftet seg i 1920 i gjennomsnitt satte 2.16 færre barn inn i verden enn de som giftet seg i 1894.

77 Ants th th Z3 vec / /93o , /,,, - /,, 0 II 915.-,., / 1:.Anall I I..1. " '' Illtillo ii..,..., c,,ab lit J /0 /2 /4* /6 / / E4ales s tila et Fig Ekteskap av 16 års varighet viser: Gift i 1904 gjennomsnitt etter 16 år 4.37 barn i » i » Forskjellen blir her 2.01 barn. For bygdene blir tallene for 26 års ekteskap: Gift i 1894 gjennomsnitt etter 26 år 5.53 barn i » i og for 16 års ekteskap i bygdene: Gift i 1904 gjennomsnitt etter 16 år 4.51 barn» i 1914» 3.98»» i 1930» 2.62

78 175 Nr. 7. For byene blir tallene for 26 års ekteskap: Gift i 1894 gjennomsnitt etter 26 år 4.84 barn» i »» i » og for 16 års ekteskap i byene: Gift i 1904 gjennomsnitt etter 16 år 3.76 barn i »» i » Denne sammenstilling av tallene viser at det er ekteskapene inngått etter 1920 som har senket sitt barnetall sterkest, det gjelder både byer og bygder. Ekteskap inngått i 1920 hadde nemlig over halvannet barn færre i gjennomsnitt etter 26 års ekteskap enn ekteskap inngått i 1904, som bare hadde 0.59 barn færre enn ekteskap inngått i Etter 16 års ekteskap hadde de som hadde giftet seg i 1930, 1.29 færre barn enn de som hadde giftet seg i 1914, mens disse hadde 0.72 færre enn de som hadde giftet seg i Sammenstillingen viser også at barnetallet tiltar bare svakt etter 16 års ekteskap. Ekteskap inngått i 1904 hadde således bare okt sitt gjennomsnittlige barnetall med 0.48 barn fra 16 til 26 års varighet i hele landet, i bygdene med 0.66 og i byene med Det er stor sannsynlighet for at ekteskap inngått etter 1904 har okt sitt barnetall mindre etter 16 års ekteskap. En kan vel derfor neppe vente noen vesentlig øking av barnetallet etter at ekteskapene har vart i 16 år. Det er av særlig interesse å trekke fram tallene for Oslo som finnes i tabell 3 og er gjengitt på figur 4. Den generelle karakteristikk som er gitt av kurvene for byene, gjelder i en ennå mer utpreget grad for Oslo hvor stabiliseringstendensen i 1946 synes å være slått igjennom. Fester vi oss også her ved 16- og 26 års ekteskap får vi folgende: Gift i 1894 gjennomsnitt etter 26 år 4.43 barn i » i 1920» 1.92» i 1904 gjennomsnitt etter 16 år 3.25 barn» i >> i » Disse tall viser at de som hadde giftet seg i 1920, etter 26 års ekteskap ikke hadde fått mer enn 1.92 barn i gjennomsnitt, og de som hadde giftet seg i 1930, hadde etter 16 års ekteskap fått 1.26 barn. En vil også legge merke til at avstanden mellom og 1930-kurvene er storre i Oslo enn i byene under ett. I Oslo ligger også kurven for 1946 for ekteskap av den korteste varighet over kurven for 1930 slik som i byene under ett, men i Oslo er dette mer utpreget og gjelder ekteskap helt opp til en varighet av 5 år.

79 r:into-IL.11LLE EKTESMP OSLO 24 8 /0 /2 / R te-3 /R, aioe. ts ula,rilhet Fig 4. De tre tellinger syner at det har vært en tendens til at nedgangen i barnetallet i riket har ligget etter nedgangen i Oslo, men etter hvert har nådd det nivå Oslo har hatt tidligere. Et uttrykk for dette gir figur 5. En ser av denne sammenstilling at kurven for riket i 1930 nærmer seg Oslo-kurven for 1920 og at kurven for riket i 1946 for ekteskap som har vart i 16 år og mer faller sammen med kurven for Oslo i Oppgaver over barnetallet i de enkelte fylker vil en finne i tabell 3. Hvis en på grunnlag av disse talloppgaver tegner kurver, vil en få forskjellige typer mer eller mindre preget av når og i hvilken grad de antikonsepsjonelle midler ble tatt i bruk. Folgende tabell viser hvordan fylkene pluss Aker herred fordelte seg etter det gjennomsnittlige barnetall for 20 års ekteskap :

80 177 Nr g i snittliy tall cur earn.pe ate', ehtesizafiets vain - het ekteskap ilai l, - Wilr 4- wowaminiiiii6 Plig011 imula Alli, oppop. /ì /0 /2 /41- /6 / Al R çkteskapd.s. vtteighet Fig. 5. Gjennomsnittlig antall barn pr. ekteskap Under Som en ser lå det gjennomsnittlige barnetall for 20 års ekteskap registrert i 1920 (altså inngått i 1900) i alle fylker unntatt tre (Nord-Trøndelag, Vest- Agder og Aker herred) på mellom 5 og 6 barn. For 20 års ekteskap registrert i 1930, altså inngått i 1910, var det bare fire fylker hvor det gjennomsnittlige barnetall lå på I de andre fylker lå tallet mellom og i Aker

81 p,4 ;.., ca CD a) E-1 rt po a) 0 ;-, CD ig pq zi Ei gl (:),.W cad El rc$ C) 41 C r,) 1731 _,E,t5 a) a) g4 r-, 0,g <1 rd ri..5,..,.-+,_, co.th CZ c:, CID p., o Gq Cn r._, ad '14 Ot c) Ot "_, c) C\I '.153, co 'F CZ C:, Ot 2,?, G:,1 c:>,t4..* IC) V CZ IC) '1V I--... V C> Cn,-.1 N 1.-4 th ICJ /0 cc cq p-.1,44 C5>.1.1 co -1. to -14 c:::. co In c> c,1 oo,--4 C:> 0,1 co c:z C:) GNI..1.1 IC) I-. I-- CZ 00 C) CY) G\1 CD CY) C,1.14 'TV 00 I-- I-- 00 CZ CK) V CY) di IC) In oo ad Cn CD CC) ci c:3 c:-.3,,-;,-4,-4,-4,-4 i-4,-:( p-4 c,i p-4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci 6,i ci ci c,i vi c,i cti vi c,i c,i vi lei ci cc,.., c: to c:, cr., GK),.., c.,., cq c,1 cr) c., r., cm c,: ift I i 00 co co ut t-- CD,}1 co c,11 o0 C,1 CK) V in CC N. CO. C,1 IC) Cg) 00 P--1 VI 10 Cg) GK) GN1 --1 `1 1 th 1-- Ot CD C:) c,1 eti cs) t a) r., (:) Ot C) r. lit CM 10 C5 C:5 r4 r:i r..4 r.:i.4 CNi ti Gq C,i C,i C.6 CY5 vi vi vi vi vi -tf; Ici Ici c,i CO Ot CO 00 r. 00 Gq CZ r. *di CC r. t-. C) OC NV C) IC) ca -14,t1 c) Nt4 cn cq c- co cq Gq CO t- rr NV ev GO r. ef 00 C) ev q) r-...,1.1 t- GO Cq r. q) vt CID C) r. r. CI IC) NV t t- 1.(C N. t- 00 r. 4) t -- Nt C) C:5 C:5 r:i pr:i,--.1 G,i GNi C,i CNi C,5 CY5 C,i CY /i '171 4 '1I; ei ei Ici ei 16 Ici ei Ici Ici ei Ici ai ei Ici c.c> -.7t., t 00 Nt 0 00 cq,.., r..4 cq r- r..4 oo Ni4 QD ci Ot IN Ot Ot Cl C,1 NV V Cq CC Ot r. 10 C:::, NV,...1 CO CO C) CA CI).1.1 IC) CC> CC) I-. Ot C) C5> r. r. P., C,1 Vt N14 '1, C,) IC) IC) Cip 00 C5) (:) CM Ci CC) IC) t. I'. Or) cq r- op,...,--, t- co c) o cq m tm,--1,t4,44 cq v'z r- ot If. c) Nti c.1) CZ CsD.14 r. CC CC r. 10 C'l 1n CXD r... Ot NIM CC) CZ GN1 CY) 'IA c..0 t. Ct.11.1 CC) IC) CAD r... C,1 tl V Ct.11.1 CO CK) CY) r. r-q cr: 1,. cq,,h G.1 C:5 C5 C:5 1-4 r-; r.; r:i r..; G,7 GNi C,Ii ti G\i Cii C,i C,i C,i CYi C,i F1 ' ici Ici Ici 4 ei ei v.; cl) 0 c, 0: c.1 0: 0: It) CZ In cc,-.4 c:d,-. c:d ccd C> c\ii ck) Lit.14.CH ot -CH C:> I' la t'. CYZ C7> CY) CX) CY) C,t,-. OC 00 r. eti L--- r. r. Ot CO 00 C) r. Ot Cq lit GO r. CM 1., r I., r. (;),-, ot I C) r G:5 c:5 "-4 "4 "4 ci ci c,i ci c,i c,i vi c,i vi ' ICS ei Ici Ici ei ei ei Ici c:5 16 Ici cti I-.,d4 c) cc, cy, In c: o10 t,. c:,.44 1,- c.,. c.1 cy,.14 In an c) CK) CC CX) GNI C) t ch -., cm c,1 C).11 cs) cq q) Cit C) r. Ot Ut 10 CO t.., t.- 00 t, C) C) r. r. V NV NV CID CO CO q) C) r. r. 'TV 10 N. t- C) V r. 10 c5 c:5 c:> r-4 p.4 r.; p.:4 r.; r.; p..4,-; r.4 r-4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci vi vi vi vi vi vi vi -,t; ci 00 =,-1 t- t- Cn Cn C::,.11 00, CD N CD t- cq ot...1,--, 1--,-1 oo Nt ot CO CC CO q) 00 Ot Ot CO 0 r. C,) CC) C) GN1.14 CC> CX) C) Ot.1.1 IN Ot C) Ct Ot Cg) r. G\I 10 I-- CC CO C5> CZ r. tl IC) Cn t- G,1 IN c:7, 6,--1 p-;,-4,-.1 p-4 c.i c,i ci ci c\i vi vi c,i vi vi cti ,i4 ei 16 Ici 4 16 ei Ici cs5 vi co I-- c:-.) '11 IC) F.. I-- IC) IC) C5> Cf) CC If) GK) I I-.. CY) CO r. CY) CX) I-- r. Ct C,I Cf) C>,... Ct CZ CC C) C5t C) If.: Go GN u.: GK),..,.cH cc cy, c c., I,. (7, c::, cyd "0,c) a),..,,.., m ut cc> o0 Ot t-- co CZ GN1 r-.1 r-i C5> G,1 CC Cl C:5 C:5 7-4 r.; p.4 ci c-i ci ci vi vi vi vi Ifi ei Ici Ici Ici ei ei ei Ifi c.ci ai cc5 ei c:5 c:5 '17 C4) r. Gq CO lic IN N. 00 Ct q) ef 00 r r. Nf CZ r. Ot t-,v Nt4 NI, C.:, t Ot Cq CZ C7.) Ot,t, Nt, lez co0-44 c,d I-- m p. cez,t1., cc cx) CZ C> r..1 Ct C) CC) Cg) I-- CX) r. r-.i C\I -CH -1.1,CH CO I-- C> CX) V V le) thl CXD Ot,.., C:5 C5 c5.--; p4-4,..:1 p.:1 r-4 ci ci ci ci c\i ci ci ci c,i ci vi vi vi c,i vi c,i vi c,i 4 vi -4 4,iq.4-4 Ni c) C" c) Gq co C.' r-' (:) m CZ e--i C:> c,71 m r. cc, -1.1 C5> r-.4 (c5.3 c-r,,_, 0 cq Cn,_. Q"),fq cr,,-, o Ct Ct e-4 (:) Cq CZ "-, QD 't C5> ""' (:) '7' G 1 C...) CZ r...p OD _, G) cl) 's - 1, 21 g,;.:.t a) aets t3 PA C) p. cg, la t r..4 c.1 c:) 1c, In 00 t-. ut cm CD,--, cm ct> -4t co c,1-- co c> c\i c\i t c,z cn cs., F-.,.11 c.1 t-. 1,. c.., cy: ko c7.,,.., cy: th t,. Gn,..., csi 1,.. t.. 0: r.., c,: 0: IC) CC> CXD CO CX) C 1 Ot CZ CY) CY) CO IC) IC) C. r., 00 C:3 <:3 P.; r.:1 r.7.1 r; C\i Ci Gi Ci G'i Vi O'ii Vi O,i Oli Ici Ici 16 Ici ei kci c:5 vi I-- c: c:, to,i4 c,1 cc co t-- v., c,,,d4 co tc,,-4 cq p---, In In c,1 c\i 10 C:z Ot :ti P.-, t- IC) CO Ot CC) CC),--1 C:n Cn -,1.1 (7,,.., ed t,. c, tm t,. c:..,m cy: co c) cl: or: 10 Cg) CO C> th ot ot le) c:> cs>,-., cc C,1 CXD et t- Ot..4 IC) V) C:3 r.:i r.71 r.; Ci G,i Ci ci c,i c,i vi 4 vi Ifi ifi Ici c:5 16 c:5 16 cc5 16 Ici Ici Ici c:5 c:5 4 cq --1 r- r- oo oo cq r- oo v, oo co c Ot,..1 Nt1 'ICI, Ut Nti CZ Itt q) Ot r. CO C) Ot V 00 GO.. r. C CZ,t4 Cl) I-. C5> r-1 OC kr) if. CX) C5> (:), r. C 1 CY) CC) Cg) t - GO t- C> C,) ti tv CD CIO (X) N. C) CC 74 Ct CX) I-. Cn C:3 C:3 c:5 r.; p.; r.; r-1.-4 p.4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci v.; vi vi vi vi c,-; c,s cii ci N.... cc.d4 p-q 1-.. co c:> GO C) t. C::, if: 14,-.1 Ct.71.1 NV CZ C) CC t.- r. C3) ut tit co ctd 1-- CD t-- cc C'l Nt1 -*co,..14 t-- CD. et cc> cc> r -ai G,1 lc) coc0cd Ot la CO f C) Ot C,1 Ot 'id, IC) GO 00CC) CZ(OC4... CY) C> C5 C:5 r...1 r.; r-..i '4 ci ci ci vi vi c,i vi vi c,i vi -I; Ici lei 16 ici Ici 'fi ifi ei 16 c:5 c: r. Ot 00 V.) CC),..I C:) C:) if. (:) GO G` C> C,) CX) C5> CZ CL) CC 10 I-- Cl ()MCC CZ CC) CZ C) CC 10 t- 10 CA V CC) CZ GNI CO CZ GN1.1.1 N. CK) C:).1 1 t-- Cn tl CC) I-- CI) CC) N. C) C5> CZ CC.--1 yr. C> C> -I :5,-;,...1 p.4 c,i ci ci c,i vi c,i c.i -ctl ir5 xr ei csi Ici ei c:5 c:5 c:5 cc; c:5 c:5 cc5-11,t c,, c,1,.., c) 0,c, to,.,, G:, F., Gy,., cc.: cy:.ch c.1 co m,..1 ot c.1 ut la co cq fh cv = ot cq cn c,t cq ut cc C:7;., cq ot cc t-- I-- CK) C5> C> r. C5) (:) r. r. r., CY) Ct.1.1 CC> I-- CO CZ C5> P.. Ct CI, CO IC) GNI C5 C:5 c5 i-4 r.; p.; r.4 r-4-4 J..; r.4 p.:1 p-4 ci ci ri ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci c i vi c,i vi vi vi,1:1 ci g) 2 (3 ',"5.4 g..'''' E " -I P.- C) W) Ci) '4.4 8 g t- '1"' 4 (,?2, 53 I) 4 Tt FT;' g t Cg ;7'. ' CR gi 1,,) 22, c5 cl c5,..:4 r.; r-: r.4 ci ci ci ci ci ci ci vi c,i c.i c,i vi vi vi ,t II vi,d, 0 co Gq,,.., c,1 0.., th c.c, in in 10 t.. ct,-, in.ch c.i.., c> t,. 1.. c, lc CC) C5> CX) CC) CX) CK) r-. V la I-- Nti GO C) 'di C. C) Gq,i, CID CZ C) Ot IC) CZ ca In GO CZ C) CZ CZ r. Gq rr Ot NV NV NV q) CZ r C:5 C:5 r-4 ".4 "41 ci ci ci c\i ci c,i vi vi c,i vi vi ei 4 4 ei 'Li 16 ICi ei cc5 cs5 vi co oo Ot CZ let CZ 00 t- CC 00 Ot CZ C),F1 GNII t- NV 0 CZ t. Nt r. f 00 CID CZ t- Ot IC) CO Ot Cq '7F 1,-.,,,t1 r- oo C) r. Gq CC NI,,t, q) CO I--- t... CO t- N. t- N. CZ CZ C) C) r. V r. CC Ut lit csd m ad t--- (5 (5 (5 c.; "4 "4 "4 "4 ". "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 "4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci vi...-1 t-.t- 00 CZ C) C 00 CO q),v NV CO CS) IC) C) C) C) 00 t N. C) 10 OC r. IC) IC) CC Ut 10 t.. C) C),..,.1.4 oo cq t--- co 00 () r. CC Nti f 00 O.) C) C) Ot Ot q) t CZ r. CC Ot Gq e),v t. C) C) N. 00 Cq,V Ot CN1 C5 C5 c:5 c:5 1 r.4,-; J..; r-4,-.4 p-; ci ci ci ci ci ci ci ci ci vi c,5 c,i vi c,i c,i vi 4-4 vi vi -4-4 lti ci,h C) a--, ot C> ot Cq Nt, Ut Cq CZ CZ Ot CZ lit Ut r... Nt, 00 QD t- C) CO CO C\I C\I CC CC OC t-- 10 t- Or) 1-". Cn CY) IC) t-. CZ C) Ot NV CO IN C) 00 r. OC t- 00 CZ CO r. CC Ot V Cq C) V et r. r. CID Ort 0 G.1 r. 6 c:5 6,-4.-:,,--,.-4 c,i cni c,i ci ci vi ci c,i c,i vi vi vi vi -,t ici Ici lei Ici 16 ei IC5 ts5 vi.11,--,,---, ct.14 cm ut 1-- c> 1-- C).14 CXD C,) CC.11, cm le) t-- CO C5> r-, CY) C5> C\1,1.1 C> c,1 ci,--, vz la Cit cq a) CD C) cq ot 'di C.It t... tr CZ CZ CZ C.) r. r. Ot Ot Ut Nti q) CO CO CZ C) C) Gq NV Nt,,t, CZ r, Ut 6 c:5 c:5,-, r-;,--;,-4,-.7,,,-; r-4 r.4 r.; G4 C:i Ci Gi Gi Gi ti G\i G'i C.i CY5 O,5 C,i O6 Vi O,i Vi Vi O15 IC5 G,i ci,, CO cig,.4.:.:2, ap 1-- (i. CZ.11 1-f;, p. Ici; c,1 co,t4 r-,is:). c\i ç.,2, g3 ç..-; 2-44 I.t i'.;!op,e, c::, a) g3 c:) cc,,,?;3 4 5? 6 (5,-*,,--;,-.7,-;,-4 ci ci ci ci ci c,i vi vi c,s vi ci '7i; ICS ici 16 csi vi CD cd) p--, ci C:> CD t-- -chi ct co cc,..1 ut C).CH CD t. t-. C) C) C5> CK) 10 co tl ut X,---1 t-- C:> o0 C> t-. Nti t".. r.!ti 00 C2, Ot CZ 00 CZ Cq CZ CZ CZ Cq Ut CZ coo,-.,--, ot ut t- ut t- C:> N t- C) 4t r. (=,-, t'-,..., C:5 c:5,-7 r-4 r--; ci ci ci ci ci vi c,i c.i c.i ICS ICS ICS ICS cs5 16 Ici cs5 16 cs5 c.c5 cci cs , -..., z., g :. --T TTTTTITTTTTTITTTTTTTTTTTTTI III' i ',--1 cq ot..1.1 ut CO t- 00 CZ C) r. Cq Ot Nti IC) CO t Ci0 = C)r. Cq Ot eti lit CID C)(:, r-; C.1 of: cd r., r., p-, r. C,1 G'l VI C\1 C'l \.1 G'1 Gq C'l Gq Ct CY) Ct C,) i... -

82 179 Nr. 7. o c,) a, za pc) 7:0". C) 7:1 C) g o g C) CP ro bo o C) CL P.1 ot 7:1 bo a.) G) tjd.,1.,1 C'eZ CO CC o ccl C) Co C) r--i o CC C) o C 1 C) Co 1-1 o Cr) C) o cl Co C) r. o CC o Cl C: Co C: 1.1 o CC o Cl C: 1-1 Co,t1 C) P-1 o CC o Cl C: 10 Co 1-- CC th Cl 'th CD (:) th 1-- CO Co C5: cl) C: CC cc: I-- Co t CD t4 CI C5: 10 cc: Cl 00 th ClIC: Cl t C: cyd Co GA C: GNI e: Cc: Cc: Co Co 10 Co cx) C: C5: cx) Cl tg 10 Co c() C: 0 C: F-4 Cl CI t", C:5 c:5 c5 r2.4 r -:( ci ci c4 ci ci ci ci ci ci ci ci c4 c,i c,i vi vi ei ci CC c., Co la If) 1-- ClC*) Cl ClC: t-- cc: C t-- Co c() cg) Co 0 C:), Co c5: p-0 cl: te: Ot 1-- cti C GK) C) C.) Co I-- C7: Cl Cl Co t C5: Cl 4-0 CC Co 1C: t Co Co cf) Co cf) 00 Co Cl c() Co c:5 C:5 F.; Vi Gi c,5 c,i C,5 c,5 c,5 c,5 C,5 tri ,cl;,7171 7; th; ei,c; ei Vi AC c., cx) t-- c,: c() C) (:) c,: 'th r.. C5: F-0 L-- -ch Co tr, c51 Co cx) c, t--cc C.- 10 c() c4) Cl 1C) CC LC) CC r. CC t'- CS: dh,10 CO CD m,14 Cl t- dh GO F. CM if) r. Co r. 10 CC CC CID 1-- C> C; C5,-; r-; GNi G,i CNi CNi CYi, :1,41 4 Ici,1; ifi 4 ici,ct; ei 16 ei 16 ei,c; CS) Cl CX) 10 la ic: C5: Co c,: CX) c5: t-- (:) If) t-- ICD O Co ti CY: 4 O 10 t'' G'D GYD G: Gn t'' Cl Cl 1-- CP: Cl ct) 1C) Co ck) c:3 c:3 Cl, le, 10 COD Co cf) C: C5: C5: Cl CC c,: cy: t-- Co 1-- (:) Cl r.i C) Ci Ci c5 r-; 1 c4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci c,i vi c,i c,i c,i tr; 4-4 tri 16 Ci C) GO CC Cl la CM C:3 CM C:) C> If) N Cl Cr) Co d. Cl CC CO Co C> I-- p-4 C) Co c:) 10 C5: ti Co ic: th LO cez Co t-- Co t-- Cl Cl Co 1-- CM C:) CC CoCS: CS: C:) r. Co CC C7, r--1 Co C() C) 1.4 C) C) "14 Cl Co Co c:5 c:5 F.; 1.4 Ci Ci Ci Ci Ci C,i C6 Cei CYS CYi ":t; 41 4 `1.4 4 Ici Ici Ici Ici 16 ci Cl O Cl c7)co 10 c) O 10 Cl Cl 10,--, c,z CoCo Cl Co Co CC O (:) cez 10 cn Cl (7, ed N (7, -;}4 CCl Cl cyd C7: c() Co Cl Cl Cl c.,*: -14 Cl Co Co ko ct Co Co Ce") 00 C:3 c5 c:5 ci ci ci ci c,i c, ici ici tri )6 16 )6 Ici Ifi Ici Ici Ici 16 Ici 16 C) C> GK) cx) 10 c:3 t-- Co c5: r-. Ce') Co Cl CS: LC) Cl t-- Cl 1-- r.. C) C: ClICt-- if) 10 C7: t-- G,t t-- Ce: Cl 'th Co c'd O r. Cl -,e 1.0 Co 00 GO CC c: F-0 C:, Cl Cl cy: Co 10 Co Co C) c7: C) c,d c,: 10 Cl C5: 000C:5 4-4 p-74 G,i c,5 c,5 cy5 c,i CYi t.4 thl 16 Gi r., I,. C c() cx) LeD ed CC r. C7: (=> IC) 10 C') r.. C:) C:) C) C) 'th F-H F-0 C: CC ClCC t" Cl C;) r'"4 t- c,: t O c,d Co C5: r-0 c,d Co CS: r. CC t-r c() r. O V) IC) 1` CC Co L-- c() r. O C) C) Clr.. th Cl 'th Co 00 c:5 c:5 ci ci ci c4 c,i c,i ei lei Ici ici lei Ici Ici Ici Ici C: 00 Co CS: GK) Cl Co C: C:: Cl 10,41 dh C: L-- ct) c,d t-- F CC Cl.0 C5: r. Co C5: C:) -1.4 CX) r--4 CC cf) r. if) CK) Cl CH CO 0 Ce) CC t-- Cf) C:),11,14 Co ck) Cl Cl C:3 ti c,d th -CH c() t-- C c() Co C5: Cl 0 C:5 p4 GNi c,5 c,5 c,i Ici Ifi ICi Ici Ici Ifi ICi Ifi Ifi 16 Ici 16 C5: t-- t 0 c,: Co tti 1-- t-- c() C) C:P C, t-- C) r. If) Pr. C) 1C) GIO 00 c7, cyd CCr-H 'th t'- 00 GK) r.. Co C) Cl -414 Co cx) C) C> c,: -14 Co GK) Co 00 C:) CC xr) 10 CC 1-- C:3 r. GK) th Co Co 10.0 <:5 C:5 C:5 p.+ Cl Cl Cl Cl ci vi vi cf; c,i c,i c,i c,i vi cei vi ; 4.4 Ici c,i Co IC) IcD 10 (n t C() 'cm c() 10 C5: th O fd Co Coe) (:) t-- CS: F. C> C:3 t-- Cl Co If) C:) '14 If) c,d GNI t-- C> c,d a) C) th t-- C: F-0 cyd cx) C:> CP c,: F-0 e: t-- cf) C:, F-0 (:) C 1 If) th C) 10 th 10 t-- C>,0 <:5 C:5 F-:4 r4.g,i Gi ci ci vi vi vi N1.1 7t., 'II 4 'CS Iti ICS ICS 16 lei ICS ICS ICS ei ei ei csi 4 GN1 Ci: (2) c7: Cl cf) t--,-0 CC Cl Cl -14 Co cc: -14 CC C, 00 t-- C) F-0 C:) CC O CC) th 10 t-- C5:.4, po c, Nt r., CC 10 C) Cl Cl IC) IC) C) ClG,1.10 -ich Co 'C 10 Co C5: ce) c> If) r-. Cl Cl 10 Co c5 c:5 1.4 r...4 Ci Ci Ci Vi CY).Cei 41 4 Ici ei tri Ici Ici Ici Ici Ici Ifi Ici ci ci ci ci tg5 0: le, co c:, Cl Co CC co Cl Co O Cl Cl le, F-0 10 Ce CID CC Cl CK) CI) OK) t-- C:) CC 00 Co.0 Cl CoIf: r,0 C5: Cl -CH Co c() C:: cyd c,d -14 Co t-- t-- cx) c5: c, F. F-0 c,d Cl,cIN If) t-- C7: C5: F. F-0 a) CD c,: C5: O O r-; p-4.4 p-4 ci ci ci ci ci Cl Cl ci ci ci ci CC CC CC vi vi vi vi Ifi ti 0: 10 I--Ir, Co If) CO C') C:) C: Co Co 'rh C:3 GA Co 1c) 00 C: t-- Co Co Cl C:3 t-- Cl ',IN th 00 C) 00 Cl CO C3 ct c:),, 10 C:: 0 Cl Cl c,d 10 If: 1-- C: (:) p--4 CC t tel 10 4-, 00 C:> C5 r-4 Ci Ci Ci Ci CYS CYi CYi "1.1 4 'd; )4 ici ici 16 ici Ici Ici Ici ci ei cyzc,: CD cx) c,d Co F-0 C: 0 C:) xcd cl) Co th Cl C5: If) L". th 'th C5: t-- Co C) CP c,: ICD 0,10 C5: -0 cy: 00 r. 10 C: ClCo C: CC.11 co ClN c: Cl Ir) If) ' C() Co Co C) C) r-- c:5 c5 p-4 GNi cni vi ce5 7t1,d; ',Fi 4 ICS /CS es 'fi 16 Ici Ici ici cc> cci Ici ci Ici csi cn Co O c:, crd CoCl GK) C5: t-- c() 00 th th t-- 00 CC c,: ce, r. th F-0 Co Co O CC t-- 00 c,d r., Co C) 01.tH Co cc (:) Cl Cl CC Io 10 I,. cip r., r-, c,d le, Ir: I-- C: (5: c,d Cl Cl Co t c() C5: C5: C:P. C:5 C:5 p.;.4 Cl Cl Cl Cl Cl Cl C Ci 0 Cl C1 CC CC CC c,5 cys C,5 c,5 c,5 thl tr4 tri tt.4,cr4 tri Ifi CC 1fD 'th th C t-- (:) 1C 1C GK) t Co 1--, CC O 10 ce) Co Cl Co C cf) t-- thi c,d Cl G\i c, Co 0: Clco r.4cl IC..4 CNI If) Co CO 0)If r. Co C5, 1-- c() C:: c5: c:p c,d c,d IC,-0 O C5 p-.4 F.; F-4 p-4 Cl Cl Cl Cl vi vi c,i vi ,1.1 ifi Ici Ici Ici Ici Ici ici Co Co Ici Co Co Co Co th C: Co r-. C. CI CID Co C: CC Co L-- IC la C) t-- Co Co 10 t-- C) cl) 10 t-- c,: t-- CC t-- Co C) Cl F,0 Ce: r. Co C: Cl,CH CX) CP: t-- r. C) Co C) Cf) V) CC '14 IN C.. V) C:3 IC) th Cl CC Co CS: Ce: GO If) t-- IC) c:5 c:5 ci ci ci ci cf; ei -4 4 'fi Ici ifi Id Ici cc> cri cc> Ici cc> ci ci ci ci ei cs5 cs5 4 V) IC) IC) cf) ct t - IC) cf) t-- t--,14 t Co Co c,: 00 Co (:> CO t--,c14 Cl Io r-- Io c: Cl Co cy, t-- c5: F-0 F-0 cyd c,d -ch 10 t-- Co C: Cl C:P Cl 4-0 'th t CoC5: C5: c,: ce: c,d F-0 d10 c5: C:5 c:5 c:5 Cl Cl Cl ci ci ci Cl ci c,i Cl ci vi c,i c,i vi c,i CC CC 4 CC CC 'Ci Cl IC) CX) 0) '14 tt4 00 ce: GO (:) C5: ti 0 cr, t1 0 C7: CK) y-4-14 I-. crd,t4 t-- cf) t--.-i,i4,1i Co C: Cl le) t-- O IC) 1-- C5: c:) Cl If) CoC: Cl Ce) 00 Co CoIf) CM Ir) e: ti C: c,: C- c5: <:5 c:5 6 p.; r.:4 Ci C6 CYi CYi C'i 'C.4 'Ci 4 'Ci Ici 1,i d; 16 d; 1,i ei cc5 c,i -64-Cr, C5: C5: t-- If) t. C() IC) c3: Co G,i F-0 10 C:),:t.1 CC 00 cf) 0: C: C) t-- c,d Co GO c() t-- th Cl C:P cy: 1-- C:) t-- C:) -10 Co C5: Cl thl Co C:) C) Cl t-- t-- Co F-0 cf) Cl Co If) Co Cl CC Co C) 00 c:p r c5 c5 ci ci ci ci ei vi vi Ici 4 Ici Ici ei 'ri ci cs5 Ici ci IcS cs5 c:5 M ci) 10 <3 Co Co C:3 C:3 Cl CC CC Ce: GK) ta O dh Cl CC Co th CO CO -4H Cl,7N CC C:3 Co r. CC) X CC If) 1.. CX) C:: r-. CC th Cl -14 c6, t-- ird <5: co t-- C) C),C14 Co Cl CC t-- C:3 Cr.). Cl Cl C:3 O c: F-4 F-4 F-4 F4 Cl Cl ci ci Cl ci ci ci ci Cl Cl Cl ei c,i vi c,i c,; vi c,i CC vi 4 4 Ici Cl Cl CM Cl C:) CK) CC r. th C: CK) C5: C5: t-- C) 1f) Co C5: cyd r. C5: C> C) 'Il Co C5: 'th th 10 C) Cl C) cx) C:: th cl 10 c:, Clr.,Cl tcd ci, 10 t-- c5: e: c,: C5: 00 cx) F-0 00 c() C:, Co C:, c,: c,d r,0 CC C5: c() c5 c::*),-4 F-4 G,i cni cni cni ci ci vi c,i vi 4 4 4,t; 4 4 Ici ei 'cil ei ei "Ci Vi c() 10 c:, t-- CC.d10 r-, 00 ce, ird Cl th ce) C: t-- c:) 10 F-0 Co C5: C:)Cl th c,d F-0 ic: CI) CC C:3,cH CC C:) t-- 0K) If) t-- c4) C:3 C: IC) CS: t-- C:) -7H CX),714 IL-- Co Co cy) Cl Co Ir) Cl Cl c:j c:j Cl c i Cl Cl cyi CC cyi ces,t1; ici IC) ej '6 16 Ici Co IC)Co Co Co -4 CI) -P C) C14 I I I 1 I 1 I I I I I 1 I I I I I I I I I I i I I I 1 I I I IZ td0 Cf) P. (:)r., C,11 CC 11. CoC) c,1 c,) Ir, co t-- CX) Ce: C:) Cl CC,714 IC) Cr) t-- C: C:) ez P=1 r. r.. r., r. r.. Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl Cl ed VZ VD cid +

83 C) ( 00 L. Cq Cn 7f1 1) cn 00 o0 cs) t- ot ut ot ct) t- ot ut QD C9 ut Ot C) QD Ot et et c9 ut 00 zd cl,t ut ut QD t- r Cn 00 cn cn r. r. C9 C9 Ot ut ut r- t-- Gq Ci ot ot 7ti c) o (5,4,4,4.4 74,4,4,4.4,4,4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci oi oi ci ci 4 ci ot 7? ut c!: c) 7? cq 7? 7? c.cd ot CD <5: cp ot cm es) cq ct () CD <D 4t ut ut 00 cl) Cq CD c.1 IC C() CC ot ct) 00 C) Nt Clt 7N -1! lit cc e:: ct 1-- CO GO CD -7N r', c:5 c=5,r-4 ct c,i ci ui.11 C9 GO ? 00 Ot,t CD CO C9 Ot CD 00 CD CD CD Ot CD C9.. CD 7f Ot 00 t' CD QD 00 7? r. r- CD 7f 00 C7.) Ot C.0 <7: 7t1 if 00 CM ot,t1 ut r- o0 Gq Cq 'It 00 CD CD GO C9 Ot C9 r. Ot ut ut QD t- r. (:5 c:5 F-4 F-4 F-4 F-4 ci ci ci ci ci oci ci ei 16 ifi ' Iri Ici cs5 C) tad r. c- cq ot,? t- Ot 09 CZ 00 r. 00 Cq t r. r. r. Ot 00 Ot QD CA r- ut CD lit CO Gt 7? ot to op oo 7. C9 ut ut co ud r- CD C) ct r. C) CD Ot 714 C9 ut C9 r- r- 00 CD r. CD Ot 7? t- ut C3: e5 e5 (5 (5.4 74,4,4,4.4,4.4,4 ci.4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci oi oi ci oi 4 7, Ot Ot Ot Ct Ct Ct CD C9. r- 7. cq cn 7? 7? Ct Et C) Et Cr 00 Gq 00 Cq 7? Ct Cq C) Ct C) Ct Ot C.C.5 Ot r. Ct Ut co CD CA Ot Ot WD Ct 00 CD Ot 7? QD Et 7? 00 r. Cq 7? C) CO CO GO r. 7?.. C9 co C% ot CD.... (.2) rii C,1 C:\1 C'l C'l Ott VD CID Ct Ot C,t I ,c14 7N CYD ce O rr Ot Cl UD QD t- 00 CA Ot Ot QD WD ot,t GO ot ut 00 CD 00 Ot CD 09 r. 00 7? Ot Ot,t1 V Ot Ot,11 o Ut 00 rr,t t 00 r. Ut QD CD C9 Ot C) r. C9 714 WD CO CD CD r.,t ut CD CD cq 7t 71.1 Cq cq ct ut r- CD C:5 6 C\i C,i C\i C\i Cf5 C,i 7h1 71:i 4 4 4' Ici 16 csi csi 16 Ifi c csi cy's U) 7? 714 QD r. CD 09 CD Ot t- CD C9 C9 ut Ot C) CD r- C9 C9 CD 7? Ot t- 00 CO ut ot,t cq m cs) Cn C) r.,t C9 QD 00 C) r. ot ot 7?.,t ut 4t WD ut UD UD t- 00 CD C),t 00,t Ot,t r C) UD r. C) ot cq Cn cp cp cp.4 cl cq 7. cq cq cl cq ct cq ct ct ot ot 7? 7.,-0 0 C) 613 cl) 7. ct cq UD QD ut QD Ot CD Rt CD t- ot CA C) r. r- t- C9 CA Ct C) C9 r. r. C9 Ct 00 C9 C9 r. CD ut C9 Ct ot ut 00 C) CD. Ct ut r. CA 7?,t f r. cqoi,. Et 10 Cr Cr Et Cr CZ Cq Ot C ? 00.. CD C% C% c5 c5,..,.4,4,4,4 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci 71; 44.4 Ui Ui r. ct 00 cq,f oo cn,f ct ot C f f Cq,f Cq,t 714,t CA GO Ct Gt r. CD 00 QD QD C9 ut. 00 r. CO CD C9 CA Ot t- r- r. CA ut ot r- GO CD WD Itt r. Gq r. q) ut r. r. C cn co 00 7ti CZ C) C) r. r. r. CI Cq Cq CI Cq C\11 Ct Ct Ct Ct Ct Ct 714 7? 7?,t 7? Et 7? Et Et 7? Et Et Et 7? 7? Et Et Ot r. CC, 09 C% Ot t- r- t r. CD CD r- ut 71,4 00 7? CZ 00 Cr Et C) Ut C) C) C.0 GC r. Cq Cl Ut OC C) r. Ct ut QD r- t- CD C: CD r. C) cq r. C) r. ot ot q) IC cl) 00 CD CD r.. r. C) C:5 C5 (:5,-4 F-4 F-.,4 F-4 F-4 F-4 F-4 ci ci ci c,1 c,1 c,1 c,1 c\i c\i c\i cyz.11 c.1 c37- c4d WD QD QD r. r. r. co CD Gt uto r. CD 7t 714 CD r- t- 00 CD t- t- Ut r. Ot ut UD C) GO Ot CD 1.(,t CZ Ct Cq Et CC C tl 714 QD t- CD CD C9,V ut ut c- c- C) CD r.,t ot C, Et 0 Cr, Ur r. 711 Et Cr CD 7? 00 CDc:5 C c:s a.i oì ot oì oì ci ol ci ci ci c,i c,i ci -4 ci -4 ci ci -4 CD Ot r. ut t- C) CO CD,t Ut Cl C) 7? tr 7? 7? tr C Cq Ct 7? Cq CZ CC Ci CZ CZ 00 r. Ot r. r. C r. Ur Cr. CI 7? 00 C) Ct QD 00 r. VD 7? CO CZ C) C Cq 'etco oo 00 CD r. t- WD 00 r. 09 7? CI Ot 7? 7? 714 t 10 Cq (5 e5 ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci 71; Ui Ui Ui Ui Ui Ui Ui Ui Ui ci coet Ot Et Cn co Cn Ot Et C) Et Ot GO t- r. ut r- cl) CD Ot CA C) WD r-4 r. r Ct CD r. r- QD r. 7? 7? r. QD t- 00 Ct C) c) cq cq cq ct ot ct ct ut O r- oo cn cn C ut. C5 Ci; (5 e5 e5,4,4.4,.,. 7.,. 7. ' cq cq cq ci cq ci ? Et 7? t- C: Ot co 09 CD ut t- r.,t CI ut,t r. 00 r- r. 00 C) ot 09 CA ut QD ut r. C) ot C) CD r. ot ut r- Gt CD 09 Ot Et CC tr. tr. Cn CD CA Ot Ct 7? Et 7? c- co 7. CA CA 09 Ot ut CO CD C) C) CD 01 Cn (5 (5 c5 e5 (5 e5,4,4,4, ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci ci C Q) c.cd 00 ot C) r. cq c) 00,f cs) q) ot ot ot r. ut,t r- 01 <D,t CO r. CD ot r- r. ut 7fi t 00 a0 c) 09,f t- CD CA -J4 Q D 00 CD C) C9 o t Et Et 00 C) r. Cl,t Ut C) rr rr r. 71,,t 10 C.0 r- oc cd:,.,. cn. C; c,1 C\1 C,1 c,1 ct Ct 7? 7N 7N 714 7? NcH 7? 714 NCH 7? Co t- t- CD OC 10 Et,.,t Crt C O 7? C.: Gq Ct 7t 1St r. etc C) 4) ci c- r.o c) C) q) 7? Ot Cr r. 7? Et CZ C) rr 7? co t- CD r. 7? CD ut ut CD CD 09 CA 7? ot 09 r. 00 7?.. CD GO CD Ot C% CD Ot C5: C5 C:5 r:1 f-4 C\i C,i C,i C,1 C\i C\i CY5 C,5 OeS C,5 7/ i1 7f., csi cd.p. ;.4 C co r-co ot c.cp t. 0t 09 CD ot CD,t ot ot ot ut C) ut Et Ct r. C) Ot C) 00 Ot,11 CS) Ct 7? 00 C CZ r. co CD 7? r. WD 00 r CD t- 00 7? UD CD Cn ot t- CD 00 CZ CA r- ut UD CD Gt cq ct ot. ot ot ct,f,t,f,t Et Et Et Et Et Et Et Et ut ut ut Ut ut QD cg) (=> 1CZ 1CZ 01 t-- (=>,d( CC CC r-,c s: c,z 1-- co 01 (:: 1-- CC N14 C'l C> C,t CC> r-, Gq 714 GC r. cr oo 01 ap 00 m CD r. Ot CD 00 Ct CO ut CA CD t- r. CD CD CD Ot t- ut,f ot c-,? C) Et,t CZ C5 (:5 1.4 r-, F-4 ci ci ci ci cs5 Ici t-: cs5 cc> t-: cs5 cs5 ci 16 cs5 cc; cf3 t-: ce 0 QD 00 CD 00 CD CA c- ot ot CD 00 r. 7? t- t- <D WD CD CD 09 7? 09 Ot CD 00 Ot CD 7? Ot t- r- QD 09 7V ot r- C cq ut co 00 r. 09 Et cc c- op ci 01 7? 1_0 QD QD t- CD CA CD 09 CA ut ut r. ot r CD C:5 C:5 F-4 F-4 F-4 F-4 F-4 cei ci ci t; )6 vi CD CO 00 Ot,t r. 00 7? Gq Ot 7? Et tr. Et Et 00 tr. Cr. 7? C cl) ot 7? Ir. Cn CZ r.,t 00 r. cq ot r- 7. ut r- cn o t c op 0 m r- Ot QD UD CD CA Et Gq CC ? CZ Gs: c.1) 7? CC c- et 09 CD. C:) r-, r Ct o Ct Ct 7N 7N 7?,C II 10 Et ed et 10 " " CO 't C) C) t-- Cr, coot Ncil C) C:) Cn CY: cn 01 cs) 01 cc) 00 GO GO c4d (:) C Ct cn (7: C m c.c> c() Cq Itt C Cq Ct ot QD CD r. et et r. Cn CA ut 7? ut oo a: cp C 7? ut ut ct ut CD QD cn C QD c:j c\j c\j c\i 01 o vi vi ei ì ei O Ici k cs5 cs5 c:5 co cs5 c 0 cs5 cs5 t-: 4 co 7? C.) Ot ut co 714 cl t- C) CD ot csd c.id ot ut -11 t- 00 t- ut CD 00 Ot QD r- Ot t- 09 t- CD r- r. ot r. r. 01 7? cyd t- C c cc. t-:crd LO c.c) GK) (n (nc 01 ut GO 00 CD CO CX) r. orl co 00 r- CO C 01 oi 0 0 oi c,i ci 01 0' ci 0 i 0 0 c,i c o Lci c,i 0 7? Cq tr. Et r. r. Ct Et 00,t CZ tr 00 Cq Et CC,t r. CZ Et Cr C) Cr, c.id 00 ot t- t- r- ap cd oo 7? op 7. 7? QD Gt. C9 ut CO CD CD C9,t t' Ut C),t,t Cr, Cr) C) r. r.,t Cr, Cr, GO CD 714 CD CD CC,-4 F-4 F-4 ci ci ci 4,i oi c,i cyi 4 4, lei.4 16 ei ei ei ei Ici ei ui cc5 cs5 4 p.0 cn C() et r. C) a) c: 10 c. (:: le: cs) t cx) cx) 01 C c,: cx) -14 c, CY:,14 Of) 01 CC) C5: 09 COt A 7? Ict 00 c:) 01..,d4 cm 01 7? ct) t- t- C:D Cn Cn Cr: ot -di CID C:D CO 1-- GO 10 (5 e5,4,4,4 ci ci ci ci ci oi ci ui ui ui ui ui ui 4i u6 u5 u5 u5 u5 Q:6 Q6 c6 i :1,e'- ' ce C 1 c :0 ced71410c.0t--00= C,1 CID csj 30=0 C N CO 0 CO CO i-o

84 181 Nr. 7. på, For 20 års ekteskap registrert i 1946 og inngått i 1926 var det bare i ett fylke Finnmark at det gjennomsnittlige barnetall var litt over 4. Femten fylker finnes i gruppen mellom 2.50 og 3.99, nærmere bestemt I to fylker og Aker herred lå barnetallet under 2.50, nemlig Aker 1.75, resten av Akershus 2.33 og Vestfold Tallene viser ellers en større spredning i 1946 enn i 1920 og at forskjellen mellom de ulike strøk av landet er større enn mellom bygder og byer under ett, men i alle strøk av landet er barnetallet i familiene sunket. En skal ellers merke seg at tross nedgang i barnetallet er forskjellen mellom fylkene som en kjenner fra før i tiden ikke utjevnet. Denne forskjell som en kan påvise helt fra 1860-årene, har først og fremst fått sitt uttrykk i relativt høye fødselstall for gifte kvinner på det indre Østland, på det sentrale Vestland og i Nord-Norge, og relativt lave fødselstall i Vestfold og i Trøndelag. Et inntrykk av hvordan utviklingen har artet seg i Sogn og Fjordane fylke som så å si ikke var berørt av den moderne begrensning av barnetallet, og i Oslo Ekteskap Iwor &divans aldee 1)&1W/et/mild var 2425ðt /0 12 /4 / E kte5 kapets v-ar 1.9 het Fig. 6.

85 Alas bee Ausiateataget. vedg Zee/laid var 2425åi' i 9,2. A SOGIY o FJORDANE 11/Mili 2,A r iiimply Igirsialm, Nowinvoi AMWAVAINIM Drill "Jr,,, RR lo 12 /4 /6 / Eitte4kapets tnteil ket Fig. 7. hvor denne bevegelse var i full utvikling alt i de første 10 år av det 20. århundre, gir figur 6 og 7. For å få så jevnførbare tall som mulig har en brukt tallene for kvinner av samme giftermålsalder, 24 og 25 år. Kurvene for Oslo (se figur 6) er et uttrykk for at den beviste begrensning av barnetallet allerede har gjort seg gjeldende omkring Kurven for 1930 viser at denne barnebegrensning hadde fortsatt, og kurven for 1946 kan tolkes som om det har vært en tendens til stabilisering av det gjennomsnittlige barnetall på ca. 1.5 barn. Men jeg vil understreke at selv om kurvene beskriver kvinner som giftet seg i en bestemt alder, så tilhører disse kvinner forskjellige fødselskull som har levd gjennom forskjellige tidsavsnitt med deres ulike påvirkning. De kvinner som hadde vært gift i 20 år i 1920, var født i , de som hadde vært gift i 20 år i 1930, var født i og de som hadde vært gift i 20 år i 1946, var født i Kurvene for Sogn og Fjordane (se figur 7) tyder på at barnebegrensningen her så å si ikke hadde gjort seg gjeldende for ekteskap registrert i 1920, at den

86 183 Nr. 7. begynner å gjøre seg gjeldende om enn ikke særlig sterkt i 1930, men at den har vært under sterk utvikling fra 1930 til Forbindelseslinjen mellom 10 års ekteskap i 1930 og 26 års ekteskap i 1946 og 0 års ekteskap i 1930 og 16 års ekteskap i 1946 gir uttrykk for dette. De kurver som er gjengitt på figurene 1-3, gjaldt ekteskapsmassene uten hensyn til at hver ekteskapsmasse består av kvinner av forskjellig giftermålsalder. Når en har kunnet se bort fra dette, er det fordi ekteskapsmassens sammensetning ikke skifter så sterkt fra år til år at det vil slå tydelig ut i barnetallet, og også fordi erfaringen viser at kvinnens fruktbarhet ikke endrer seg noe vesentlig før hun er kommet opp i siste halvdel av tredveårene. Ekteskapets varighet spiller her en langt større rolle, og av den grunn kan en bruke varighetsår som det viktigste kjennetegn. Men selvsagt er det først når giftermålsalderen trekkes inn, at en får masser som er helt -ensartet bygget opp. Ant&Li leta, Elates leap Iwor åp. ow BY6DER hastcuerts alder aed 9ilte4-yna2et Abillb. All ! Illr4) IIII _...% I " 11,141W' ' / /0 /2 /4 16 / R ektes4a/detserkgetzt4hez

87 gpstgat 6-arn. 7 Ekteskap 'war a P. var BYER hakizeas alcia. v-eat q/tecmåleì 3 0 e.i-,, e - i92.0 I 9-4/ I I, _., AR Ek2e.ska704ts &.elz-ez7elp- Fig. 9. På figurene 8 og 9 er trukket opp kurver for en bestemt giftermålsalder for kvinnen, nemlig 24 og 25 år. Disse alderårene er valgt fordi de ligger nær både type- og midttall. Kurvene for bygdene (se figur 8) viser at de kvinner som giftet seg i år 1900 i en alder av 24 og 25 år, i løpet av 20 år i gjennomsnitt hadde født 5.6 barn, de som hadde giftet seg i 1910 i løpet av 20 år 4.7 barn og de som hadde giftet seg i 1926 i løpet av samme tidsrom 3 barn. Etter 20 års forløp var disse kvinner 44 og 45 år gamle og deres fruktbarhetsperiode på det nærmeste slutt. Kurvene viser også at de kvinner som giftet seg i 1920 som 24- og 25- åringer etter 10 års ekteskap hadde fått gjennomsnittlig 2.98 barn og etter 26 år 3.5 barn. De kvinner som hadde giftet seg i 1930, hadde 16 år senere fått gjennomsnittlig 2.7 barn hver. Av kurvene for byene (figur 9) vil en se at de kvinner som giftet seg i 1920

88 185 Nr. 7. i en alder av 24 og 25 år, ti år senere hadde født gjennomsnittlig 2.21 barn og i 1946 eller etter 26 års ekteskap 2.5 barn. De kvinner som giftet seg i 1930, hadde etter 16 års ekteskap gjennomsnittlig født 1.8 barn hver. Så stor betydning det har å kjenne utviklingen i de forskjellige deler av landet, ville dette alene ikke kunne gi et fullstendig bilde av utviklingen. Like viktig --- ja i enkelte retninger viktigere er det å vite hvordan utviklingen har vært i de forskjellige klasser. Den vanskelighet en støter på, er å finne kjennetegn som karakteriserer den enkelte klasse. I folketellingsoppgavene må en holde seg til livsstillings- og yrkesgruppering. Det sier seg selv at en slik gruppering ikke er tilfredsstillende, fordi grupperingen ikke er bygget på familiens økonomiske stilling. Den kombinerte gruppering etter sosialstilling og inntekt som finnes for Oslo og Aker for 1930, hadde en ikke materiale til å kunne gjenta for Grupperingen for 1930 viste at det ikke bare var det økonomiske miljø som hadde betydning for barnetallet. Det sosiale miljø spilte like stor rolle. For 1946 er oppgavene utarbeidet for 16 yrkesgrupper for kvinner i en giftermålsalder på 20 til 29 år, som på tellingsdagen hadde levd i ekteskap i 18 år og mer. Tilsvarende oppgaver har en ved folketellingene i 1920 og i For 1930 og for 1946 er det også utarbeidet oppgaver over kvinner i en giftermålsalder 20 til 29 år som på tellingsdagen hadde levd i ekteskap i 0, 1, 2, 3 og opp til 17 år. Oppgavene for de ekteskap som hadde vart i 18 år og mer og hvor kvinnens giftermålsalder var 24 og 25 år, er gjengitt i tabell 4. Denne viser at det gjennomsnittlige barnetall for de ekteskap som var telt i 1920, svingte fra 6.41 for jordbruksarbeidere til 3.8 for selvstendige og høyere funksjonærer ved immaterielt erverv, en differanse på For de ekteskap som var telt i 1930, svingte tallet fra 5.94 for jordbruksarbeidere til 3.27 for høyere funksjonærer ved immaterielt erverv, en differanse på I 1946 svingte tallet fra 4.74 for gårdbrukere til 2.68 for høyere funksjonærer ved immaterielt erverv, en differanse på Forskjellen mellom høyeste og laveste tall er med andre ord blitt mindre. Men maksimums- og minimumstallene sett isolert viser i og for seg lite, for de dekker over den utjevning som har funnet sted mellom enkelte grupper. En kan som eksempel nevne at forskjellen mellom barnetallet for yrkesgruppen fabrikkeiere og grosserere og yrkesgruppen fabrikkarbeidere etter tellingen i 1920 var 1.25 barn, i og i barn. De tall jeg har nevnt, omfatter gamle ekteskap og er ikke skikket til å vise det som er skjedd i den senere tid fra 1920 til Til en viss grad kan oppgavene over barnetallet for de enkelte varighetsklasser fra 0 til 17 år gi dette (se tabell 5). Disse oppgaver omfatter kvinner som var tellet i 1930, og giftet seg i årene og kvinner som var telt i 1946 og giftet seg i årene For

89 Tabell 4. Gjennomsnittlig barnetall i ekteskap som har vart 18 år og mer, etter mannens livsstilling. Hustruens alder ved giftermålet 24 og 25 år. - Average Number of Children in Marriages of Duration 18 Years and more, by Occupation of Husband. Age of Wife at Marriage 24 and 25 Years Riket Kingdom Bygder Rural districts Byer Towns 1930 Riket Kingdom Bygder Rural districts Byer Towns 1946 Riket Kingdom Bygder Rural districts Byer Towns Fiskere m. v Fishermen, Jordbruksarbeidere Agriculture, Labourers Gårdbrukere Farmers Fabrikkarbeidere Factory Workers Arbeidere ved anlegg, handel m. v Building and Construction, and Commerce etc., Workers Håndverkere Artisans Sjøfolk (mannskap) Navigation: Seamen Imm. erverv, betjenter, arbeidere m. v Professional Occupations and Public Administration. Workers, etc. Imm. erverv, fagfunksjonærer Professional Occupations and Public Administration. Subordinate Services, Officials and Clerks Selvstendige ved industri og handel Owners of small Industrial Establishments. Comm. Enterprises etc. Sjøfolk (offiserer) Navigation: Officers Kontor- og butikkfunksjonærer Business and Commercial Clerks Fabrikkeiere, grosserere m. v. Factory Owners, Wholesale Mercants, etc. Imm. erverv, selvstendige og høyere funksjonærer.... Professional Occupations and Public Administration. Working on own Account and Officials in Superior Services I alt - Total (5.82) (6.63) (6.02) I I I I f , I I I

90 , 1 87 Nr. 7. de ekteskap som hadde vart i 17 år, viser tallene at det i 1930 var tre yrker som hadde mer enn 4 barn, tolv yrker hadde 3-4 og ett under 3 i gjennomsnitt pr. ekteskap. I 1946 var det to yrker som hadde mer enn 3 barn, tolv 2-3 og to under 2 barn. I 1930 viser tallene hen til en type på 3-4 barn med tyngdepunktet på ca. 3.5 barn, i 1946 en type på 2-3 barn med tyngdepucktet under 2.5 barn. Oppgavene for 1946 har størst interesse. Etter 17 års ekteskap var det bare gårdbrukere og fiskere som hadde fått mer enn 3 barn, henholdsvis 3,38 og Av de andre yrker hadde 5, nemlig jordbruksarbeidere, arbeidere ved anlegg, sjøoffiserer, mannskap i sjøfarten og funksjonærer ved immaterielt erverv, fått fra 2.5 til 3 barn. Syv yrkesgrupper lå mellom 2 og 2,5 barn, nemlig håndverkere, fabrikkarbeidere, fabrikkeiere og grosserere, andre selvstendige ved industri og handel, selvstendige høyere funksjonærer ved immaterielt erverv, betjenter og arbeidere ved immaterielt erverv, formueseiere, pensjonister etc. To yrkesgrupper hadde gjennomsnittlig under 2 barn, nemlig kontor- og butikkfunksjonærer (1.84) og hustruer med eget ervery (1.77). ArthxLL &arm gi.stattstali av 4etisn pr. 64te,Skap cm, trarighet 0-17 cit. ' gcred4f-aleetie..7 oraart arlteidept r e e 1 0 i / I';, e / / / / /.--', RIKET /, ) /0 /2 /4 /6 Il Ekte-slaapet4 RO Fig /0 12 /4 /6

91 Tabell 5. Gjennomsnittlig antall barn pr. ekteskap av varighet 0-17 etr, etter mannens Average Number of Children in Marriages of Duration 0-17 Years by Occupation Mannens livsstilling Occupation of Husband Ekteskapets varighet i år Gr. 1. Gårdbrukere m. v. - Farmers Gr. 2. Jordbruksarbeidere m. v. - Agriculture, Labourers etc. Gr. 3. Fiskere - Fishermen Gr. 4. Håndverkere - Artisans Gr. 5. Fabrikkarbeidere - Factory Workers.. Gr. 6. Arbeidere ved anlegg, handel m. v. - Building, Construction, Commerce etc., Workers Gr. 7. Sjøfart: Offiserer - Navigation: Officers Gr. 8. Sjøfart: Mannskap - Navigation: Seamen Gr. 9. Fabrikkeiere, grosserere m. v. - Factory Owners, Wholesale Merchants etc. Gr. 10. Andre selvstendige ved industri og handel - Owners of small Industrial Establishments, Retail Dealers etc. Gr. 11. Kontor- og butikkfunksjonærer m. v. - Business and Commercial Clerks Gr. 12. Immaterielt erverv - Professional Occupations and Public Administration: a) Selvstendige og høyere funksjonærer m. v. a) Working on own Account, Officials in Superior Charge etc. Gr. 13. Immaterielt erverv: Professional Occupations and Public Administration: b) Fagfunksjonærer. b) Professional Employees Gr. 14. Immaterielt erverv : Professional Occupations and Public Administration: c) Betjenter, arbeidere m. v. c) Workers etc. Gr. 15. Pensjon, formue, uoppgitt - Pension, Fortune, non Statement Gr. 16. Hustruer med eget erverv ra. v. - Wives with own Occupation L LOS Gr Tilsammen - Total

92 1 89 Nr. 7. livsstilling og ekteskapets varighet. Hustruens alder ved giftermålet år. Riket. of Husband and Duration of Marriage. Age of Wife at Marriage Years. Duration of Marriage (years)

93 Oppgavene viser at det er en tendens til at forskjellen i barnetallet mellom de ulike livsstillinger blir mindre, en tendens som gjorde seg gjeldende allerede i Utjevningen finner sitt uttrykk i at de yrkesgrupper som hadde det største barnetall, har minsket dette sterkest, og dette har ført til at enkelte yrkesgrupper som tidligere hadde et høyt barnetall, nå er kommet lavere ned enn de som før måtte karakteriseres som yrkesgrupper med små familier. I enkelte næringsgrupper er resultatet blitt at arbeidsklassen i 1946 viste et lavere gjennomsnittlig barnetall enn arbeidsgiverne. Tydeligst ser en dette i forholdet mellom fabrikkeiere og grosserere på den ene side og fabrikkarbeidere på den annen, slik som framstillingen i figur 10 viser. Denne grafiske framstilling viser at kurven for fabrikkeiere og grosserere i 1930 lå under kurven for fabrikkarbeiderne. I 1946 ligger den over denne. En liknende tendens viser kurvene for gårdbrukere og jordbruksarbeidere, gjengitt i figur 11, selv om begge yrkesgrupper hadde et relativt høyt barnetall. Csnillstalt a4an pe.ehrkf vat ate -imet 0-17 'de,,,,, 1930 f, et,, ''. e,,, s, 3,,., / rail io-q.a.- I co.,s,vece w, Jer,e /0 /2 /4 J6 eittesie yonts ereteigh.et Fig. 11. Barnetallet i ekteskapene er etter det tellingene viser, påvirket både av bosted by og land og av det sosiale miljø som kommer til uttrykk i yrkesgruppene. Men som en vil se av tabell 6 var barnetallet i hver enkelt yrkesgruppe lavere i byene enn i bygdene og lavest i Oslo, slik som tabell 7 gir et uttrykk for.

94 191 Nr. 7. Tabell 6. Gjennomsnittlig antall barn pr. ekteskap av varighet 0-17 år, etter mannens livsstilling og ekteskapets varighet. Hustruens alder ved giftermålet år. Average Number of Children in Marriages of Duration 0-17 Years by Occupation of Husband and Duration of Marriage. Age of Wife at Marriage Years. Mannens livsstilling Occupation of Husband Bygder. Rural Districts Byer. Towns Oslo Ekteskapets varighet Durat. of Marr. ( years ) Ekteskapets varighet Durat. of Marr. (years) Ekteskapets varighet Durat. of Marr. (years) 0 år 5 år 10 år 17 år 0 år 5 år 110 år 17 år 0 år 5 år 10 år 17 år Gr. 1. Gårdbrukere m.v Farmers Gr. 2. Jordbruksarbei dere m. v. - Agri culture, Labourers etc. Gr. 3. Fiskere Fishermen Gr. 4. Håndverkere Artisans Gr. 5. Fabrikkarbeidere Factory Workers Gr. 6. Arbeidere ved an legg, handel m. v Building, Construction, Commerce etc., Workers Gr. 7. Sjøfart: Offiserer Navigation: Officers Gr. 8. Sjøfart: Mannskap Navigation: Seamen Gr. 9. Fabrikkeiere, grosserere m. v Factory Owners, Wholesale Merchants etc. Gr. 10. Andre selvstendi ge ved industri og han del - Owners of small Industrial Establishments, Retail Dealers etc. Gr. 11. Kontor- og bu tikkfunksjonærer m.v Business and Commercial Clerks etc. Gr. 12. Immaterielt erverv - Professional Occupations and Public Administration: a) Selvstendige og høyere funksjo nærer m. v. - Working on own Account, Officials in Superior Charge etc Employees Gr. 13. b) Fagfunksjonæ rer. Professional Gr. 14. c) Betjenter, ar beidere m. v Workers etc. Gr. 15. Pensjon, formue, uoppgitt - Pension, Fortune, Non Statement Gr. 16. Hustruer med eget erverv m. v Wires with own Occupation Gr Tils. - Total

95 Tabell 7. Ekteskap etter 17 års varighet i Marriages of 17 Years' duration in Bygder Gjennomsnittlig antall barn Rural Average Number of Children districts Byer' Towns Oslo, Under og over Gårdbrukere og jordbruksarbeidere ikke med, i Oslo heller ikke fiskere. Farmers and Agriculture Labourers not included. Oslo also exclusive of Fishermen. Av de 16 yrker i bygdene finnes 8 i gruppen 2.5 til 2.99 barn, 6 i gruppen og 2 over 3 (gårdbrukere med 3.39 og fiskere med 3.68), av de 14 yrker i byene faller 8 i gruppene under 2 barn, 5 i gruppe og 1 i gruppe over 2 barn (selvstendige og høyere funksjonærer med 2.31), av de 13 yrker i Oslo ligger 11 yrker i gruppene under 2 barn og 2 i gruppen barn (sjøfart: offiserer 2.40 og mannskap 2.31). En skal ellers merke seg at enkelte yrker omfatter så få personer i enkelte varighetsgrupper at tallene ikke er mye å bygge på. Det gjelder f. eks. -sjøfartsgruppen i Oslo og gruppe 15 pensjon og formue uoppgitt. En peker på gruppe 12 (selvstendige og høyre funksjonærer ved immaterielt erverv 1.78) og gruppe 9 (fabrikkeiere og grosserere 1.77) hadde et noe større barnetall i 1946 etter 17 års ekteskap enn gruppe 5 (fabrikkarbeidere 1.52), gruppe 6 (arbeidere ved anlegg, handel m. v. 1.50), gruppe 11 (kontor- og butikkfunksjonærer m. v. 1.37) og gruppe 14 (betjenter, arbeidere m. v. ved immaterielt erverv 1.42). Til belysning av den forskyvning som er foregått, fra tellingen i 1930 til 1946 mellom gruppe 9 (fabrikkeiere og grosserere) og gruppe 5 (fabrikkarbeidere) tjener figur 12. Den analyse som bare hviler på kombinasjonen gjennomsnittlig barnetall og varigheten av ekteskap, gir ikke noen opplysning om hvilke familietyper er representert i befolkningen (1, 2, 3, 4, 5 barn osv.), og uten dette ville tellingene bare gi et meget ufullstendig bilde av utviklingen. Det er derfor ved alle tre tellinger utarbeidet tabeller hvor ekteskapene er gruppert etter barnetall, kvinnens giftermålsalder og ekteskapenes varighet. På grunnlag av disse tabeller er det utarbeidet en prosentvis fordeling av ekteskapene etter barnetall og varighet i riket, bygder og byer. For bygdene og byene gjelder oppgavene i denne tabellen bare giftermålsalderen 24 og 25 år for kvinnen (se tabell 8). De tilsvarende tabeller for 1920 og 1930 finnes henholdsvis i hefte VI og IX for de to tellinger. For å kunne vise den endring i familienes størrelse som har funnet sted siden 1920 er figur 13 utarbeidet for ekteskap av 20, 10 og 5 års varighet.

96 193 Nr. 7. OSLO Qfinnonisrulttiçoantall ekteskap vati9 het 0-17 ac,ettec mannens Natstectens giftetralsaidee ai sc /930 d ANTALL BARN 3 /946 / :, #.. i.., ',, "...- "' /0 12. /4 /6 EKTESKAPETS V/gRIGHET fakikkackidete fabtikkeietei gto-ssecee rn Fig. 12., io /1 1,4 16 EKTESKRPErs VARIGHET Denne grafiske framstilling (figur 13) viser at forskyvningen har vært meget sterk. For ekteskap som hadde vart i 20 år lå kurvens topp for 1920 ved 4-5 barns ekteskap. 3 barns- og 6 barns ekteskap var like sterkt representert. I disse fire barneklasser ht 45 % av ekteskapene, 32.9 % hadde 7 barn og flere, og 22.1 hadde 2 barn og færre. I 1930 hadde kurvens topp forflyttet seg til 3-barns ekteskap, 2 og 4-barns ekteskap var omtrent like sterkt representert. Disse tre barneklasser utgjør 40.9 % av ekteskapene. Over 5 barn hadde 41 %, og 18.1 % hadde 1 barn og færre. I 1946 er 2-barns ekteskapene sterkest representert og 1- og 3-barns omtrent likt. Tilsammen utgjør disse barneklasser /0 av ekteskapene, 4 barn og flere hadde tilsammen 26.5 % og 0 barn 11.6 %. Fordelingskurvene viser at de barnerike familier det er familier med 5 barn og flere blir mer og mer sjeldne. I 1920 var det 55.4 % av ekteskapene som hadde 5 barn og flere, i og i %, og en meget vesentlig del av disse 16.2 % faller på 5 barn, nemlig 7.5 % mens resten 8.7 % faller på, 6 barn og flere. En kan naturligvis gjøre andre sammenstillinger av tallene, men dette skulle vel gi et tilstrekkelig tydelig bilde av forskyvningen fra en ikke særlig utpreget type på 4-5 barn til 3 barn, og videre til 2 barn.

97 Tabell 8. Ekteskap fordelt prosentvis etter barne- Total Marriages by Number of Children and Ekteskapets - varighet - Antall barn. Duration of Marriage * D og for Vigselsår. _ Year of Marriage I ekteskap som bare har vart i 10 år, vil selvsagt de mindre tallrike barnefamilier være representert sterkere enn i 20 års ekteskap. Men også her er det en forskyvning fra 3 barn i 1920 til 2 barn i 1930, og i 1946 er det en ennå sterkere representasjon av 2-barns familien. For 5 års ekteskap blir forskyvningene mindre, men det er også her en tydelig tendens fra et maksimum på 2 barn henimot 1 barn som er den hyppigste barneklasse ved registreringen i 1946.

98 195 Nr. 7. tall og ekteskapets varighet. Riket Duration of Marriage. Per 100. Kingdom Number of Children I og flere I alt _ _ _ En vil ikke få noe vesentlig annet bilde av fordelingen av barnetallet om en trekker inn kvinnens alder ved giftermålet. Dette går tydelig fram av figur 14 som gjelder kvinner som hadde giftet seg i alderen 24 og 25 år, men det er den forskjell at disse kurver viser en stone forskyvning fra 1920 til 1946 henimot fåbarnsfamiliene enn kurvene på figur 13 som gjelder alle ekteskap. Derimot er det naturligvis en meget stor forskjell mellom bygder og byer (se figur 15 og 16). Hovedinntrykket av figur 15 og figur 16 er at de mindre

99 Tabell 8 (forts.). Ekteskap fordelt prosentvis etter barnetall og ekte- Marriages by Number of Children and Duration of Marriage. Per 100. Ekteskapets varighet Duration of Marriage Antall barn ' og for Vigselsår. Year of Marriage tallrike barneklasser er meget sterkere representert i byene enn i bygdene, og dette gjelder enten ekteskapet har vart i 5, 10 eller 20 år. En kan beskrive sammenhengen slik : Midttallet i 1920 for 20 års ekteskap var i bygdene 6, i byene 5, i 1930 var det i bygdene 5, i byene 3 og i 1946 i bygdene 3 og i byene 2. I byene kan en si at familier med 5 barn og mer så å si er forsvunnet i

100 197 Nr. 7 skapets varighet. Histruens alder ved vigselen. 24 og 25 år. Bygder Age of Wife at Marriage 24 and 25 Years. Rural Districts Number of Children og flere I alt _ _ løpet av dette tidsrom. Av de ekteskap som i 1920 hadde vart i 20 år, var det 52 % med 5 barn og flere. Av ekteskap av samme varighet hadde i A 5 barn og flere. I 1946 var det bare 4 (yo av 20 års ekteskap som hadde 5 barn og flere. Familier med 2 barn og færre utgjorde i % av ekteskapene, i % og i (Yo. Men også i bygdene begynner familier med 5 barn og mer å bli mer sjelden. 15

101 Tabell 8 (forts). Ekteskap fordelt prosentvis etter barnetall og ekte- Marriages by Number of Children and Duration of Marriage. Ekteskapets varighet Duration, of Marriage Antall barn og for Vigselår. Year of Marriage Av 20 års ekteskap var det i % som hadde 5 barn og flere. De tilsvarende tall var 52 /,, i 1930 og 20 % i Familier med 2 barn og færre var i 1920 representert med ca. 16 %, i 1930 med 22 % og i 1946 med 47 %. Når jeg har fremhevet familier med 5 barn og flere som barnerike familier er det ut fra nåtidens målestokk. I det 19. århundre ville en nok først kalt f a- milier med 7 barn og flere for barnerike. Familier av denne størrelse er i dag meget sjeldne, og i byene er de så å si forsvunnet. Vi kan merke oss at reduk-

102 199 Nr. 7. skapets varighet. Hustruens alder ved vigselen 24 og 25 år. Byer Per 100. Age of Wife at Marriage 24 and 25 Years. Towns Number of Children 'e og flre I alt _ - - -, _ _. _ _ _ _ sjonen har wart sterkest i de senere år. Av 20 års ekteskap registrert i 1920 var det 33 % av familiene som hadde 7 barn og flere. I 1946 var det bare 5 %. Dette gjelder hele landet. For byene var de tilsvarende tall 26 og 0.5 % og for bygdene 45 og 6 %. Men som en vil ha sett av kurvene, viser oppgavene at abarnsfamiliene er blitt hyppigere enn tidligere også i ekteskap som har vart i 10 og 5 år. De oppgaver som er gjennomgått ovenfor gir som hovedresultat at barne-

103 a- d

104 Zi k 201 Nr: 7.

105 co t " " milawminmei - iiimennien SZPIINE 1 or6, 11. = EIM

106 203 Nr. 7. Pet. pct BYER ktes kap eztee ari&lt Chao? #.(1`rceens qe.fietmilsaider cte 9zit for P, lii 12 /o / gi I 20 år AI 0 / 2 3 dt fintaa ea-rn,aisrate Ant ess Fig ''''' /0 // /2 tallet i bestående ekteskap er sunket sterkt i den periode tellingene dekker. Dette kommer til uttrykk både i det gjennomsnittlige barnetall og i ekteskapenes fordeling på barneklasser som viser at fabarnsfamilien er blitt den herskende type både i byene og i bygdene, selv om en har konstatert at familiene er større i bygdene enn i byene. Dette gjelder både for de ekteskap som har vart lenge og for de mer kortvarige. Oppgavene viser også at det er en tendens til utjamning av forskjellen i det gjennomsnittlige barnetall mellom de ulike lag av befolkningen og spesielt i Oslo går utviklingen i retning av at de høyere selvstendig næringsdrivende og ledende funksjonærer har litt flere barn enn arbeiderklassen. Dette er hovedresultatet av de tre tellinger. Men på grunnlag av tellingene kan en ikke trekke noen bestemt slutning om familiene i framtiden vil bli så store at befolkningen vil kunne reprodusere seg selv. Den familiestørrelse en har kunnet konstatere i Oslo kan derimot gi

107 grunnlag for den slutning at hvis det ikke skjer store endringer i familienes størrelse, så vil byen ikke kunne holde sitt folketall oppe uten ved hjelp av innflytting. Barnetallet i enkelte yrkesgrupper er også, så lavt at disse yrker ikke vil være i stand til å rekruttere seg selv, men vil måtte få tilsig fra andre om en skal beskjeftige like mange som i dag. Under visse forutsetninger vil dette forhold kunne føre til en befolkningsmessig spenning som kan bli større enn nå. Men som nevnt gjelder dette bare hvis det ikke skjer en vesentlig endring i den familiestruktur som er registrert i Det vi vet i dag er at utviklingen i byene er kommet så', langt at vi iallfall for Oslos vedkommende, kan spore en tendens til stabilisering av familienes størrelse. Denne tendens er ennå, ikke kommet til uttrykk i oppgavene for de fleste landdistrikter, men med den industrialisering som er begynt eller er i emning ut over i bygdene, er det å vente at det framtidige barnetall også her vil komme til å stabilisere bccrn Hustruens yifterrrallsalcler 2o -29 Antall Kibrikkarlapielopet barn rakrikkeiere,grosserere my, o PRIELIMP /94.6 o a *, 6 5 /o /I PA /6 Ekieskafrefs vari9hef A nictil barn Ironierfunk ; _J. ontorar AR o /o /2 /4 16 Ekteskape4s variyhe4 'AR tnalérc(na Selvsiencilye o hiyers funksionerer vac/ arloid. 2 2 t% f N..., 1 o a bo 12. /4 ði Ekieskapeis varioot 'l Fig t. s 10 Ix 4 /4 Eicieskapets varisrhet RR

108 205 Nr. 7. seg på et nivå som iallfall ligger nærmere nivået i byene enn det gjør etter oppgavene fra Hvis så skjer vil den gjennomsnittlige størrelse av familiene i hele riket bli mindre enn i dag og bygdenes evne til å overføre folk til byene vil avta. Om byene fremdeles trekker folk til seg fra bygdene kan «flukten fra landet» få langt større omfang og virkninger enn i dag. Oppgavene over det gjennomsnittlige barnetall ved tellingene i 1930 og 1946 for 1-3 års ekteskap i byene, for 1-5 års ekteskap i Oslo og for enkelte yrkesgrupper for opp til 10 års ekteskap, synes ved første øyekast å tyde på at familiene igjen tiltar i størrelse. Denne vekst i familienes gjennomsnittsstørrelse fikk på figurene 3 og 4 sitt uttrykk i at kurven for 1946 lå over kurven for Fig. 17 kan tjene til illustrasjon av dette for enkelte erverv. Spørsmålet er nå om det høyere barnetall i 1946 for de kortvarige ekteskap skyldes den øking av det gjennomsnittlige barnetall i ekteskap omkring 1946 som er vist i «Folkemengdens bevegelse». For å få holdepunkter til å kunne dømme dette, må en se nærmere på tellingen av Det første en da merker seg, er at det i 1930 var relativt mange flere barnløse ekteskap enn i Dette vil selvsagt bidra til at det gjennomsnittlige barnetall i de kortvarige ekteskap blir større i 1946 enn i Men det behøver ikke å bety at det er skjedd en forskyvning henimot barnerikere familier. Følgende sammenstilling viser hvordan fordelingen av ekteskap med varighet 0-5 år var i byene i 1930 og 1946: Ekteskapets varighet Duration of Marriage 0 og 1 Antall barn - Prosent Number of Children. Per cent Denne tabell viser at den forskyvning som kom til uttrykk i et høyere gjennomsnittlig barnetall i de første ekteskapsår i 1946 sammenliknet med 1930, først og fremst kommer av at det var færre barnløse ekteskap i Dette har resultert i flere 1-barnsfamilier og noen øking av 2-barnsfamiliene, men

109 familiene på 3 og 4 barn var svakere representert i 1946 enn i Det synes altså som om den tendens som var til stede for de første ekteskapsår i 1946 ikke tyder på relativ vekst av de litt mer barnerike familier. Men hvilket barnetall disse familier vil ha etter 15 eller 20 års ekteskap, vil først framtidige tellinger kunne vise. Nå vil enhver sammenlikning av 5-års ekteskap registrert i 1946 og i 1930 være et temmelig svakt materiale å bygge på, for 5-års ekteskapene registrert i 1946 var inngått under den tyske okkupasjon og 5-års ekteskapene registrert i 1930 under en periode med stor arbeidsledighet. De som giftet seg i disse årene gjennomlevd så lite «normale» år at en bør være varsom med å trekke slutninger på grunnlag av oppgavene fra den tiden. Og en kan som sagt heller ikke på grunnlag av resultatene av tellingen av 1946 si noe bestemt om f olketallet i Norge vil gå tilbake i framtiden. Som kjent er det flere ganger foretatt beregninger av det framtidige f olketall i Norge. Etter den siste, offentliggjort i Jamstillingskomitéens framstilling av 17. januar 1951 og forfattet av dr. Julie Backer, skulle folketilveksten i Norge begynne å synke i Alle slike beregninger vil være usikre først og fremst fordi en ikke kjenner den framtidige giftermålshyppighet og den framtidige fødselshyppighet, men etter det vi vet i dag, er det ikke usannsynlig at den norske befolkning når en ser bort fra innvandring vil holde opp å vokse innen neste århundreskifte. Skjer dette, må vi under forutsetning av at de økonomiske forhold gjør det nødvendig, innstille oss på en ganske stor innvandring. Så vidt jeg har kunnet følge med i det som er skrevet om framtiden, regner en i Vest-Europa for tiden ikke med muligheten av en slik utvikling. Det en er mest opptatt av i dag, er at verdens folketall øker sterkt og at veksten er størst i ((de underutviklede land». Med det er Robert Malthus' befolkningsproblem igjen blitt aktuelt, nemlig kappløpet mellom folketilveksten og produksjonen av næringsmidler. Den siste beregning av verdens samlede framtidige befolkningstilvekst, nemlig for tidsrommet 1950 til 1980, finnes i Population Bulletin for desember 1951, utgitt av United Nation's Population Division. Etter denne beregning skulle verdens folketall under forutsetning av de høyeste tilveksttall kalkulert på grunnlag av nåtidens erfaringer, vokse fra mill. i 1950 til mill. i 1980, eller med mill. i løpet av 30 år. En tilvekst som denne virker overveldende. Den er ikke mye mindre enn folketallet tilsammen i 1950 i Afrika, det nære Osten, Sør- og Sentral-Asia og det fjerne Osten unntatt det sovjetiske Asia og Japan. En annen beregning, bygget på meget lavere tilvekstprosenter, gir en tilvekst på 570 mill. fra 1950 til Dette er mer enn det samlede folketall i 1950 i Nord-Amerika, Nord-, Vest-, Sentral- og Sør-Europa og Australia. Alle beregninger av befolkningstilveksten i framtiden vil were usikre, selv for de land som har en god befolkningsstatistikk. Ennå mer må denne usikkerhet

110 207 Nr. 7. da komme til å gjelde land hvor befolkningsstatistikken er lite utviklet eller land hvor den overhodet ikke eksisterer. Likevel må en på grunnlag av de oppgayer som foreligger for enkelte land utenfor den européiske kulturkrets, kunne trekke den slutning at folketilveksten i meget folkerike deler av verden vil bli meget stor i de kommende årtier. Hovedårsaken til dette er nedgang i dødeligheten. Derimot er det bare svake tegn til at fødselshyppigheten synker både i Latin-Amerika, i Asia og i Afrika. Og likevel, den befolkningstilvekst en er vitne til i dag i enkelte av de asiatiske land, den er relativt sett ikke større enn den folketilvekst vi hadde i Vest-Europa i store deler av det 19de århundre. I India f. eks. har fødselshyppigheten i de senere år ligget mellom 25.2 og /00 og dødeligheten mellom 17.1 og 15.2 /. I Japan, hvor fødselshyppigheten er sunket i de senere år, var den i /00 og dødeligheten 10 /. Ser vi tallene for India med en tilvekst av 1 % pr. år på bakgrunn av tallene for Norge i , da vi hadde en fødselshyppighet her i landet på 30 / og en dødelighet på 15.70/co ---- det er en tilvekst på vel 1.4 /,, pr. år så er befolkningstilveksten i India i dag ikke så sensasjonell. Det som skjer i mange av «de underutviklede land» i dag, er det samme som fant sted i Vest-Europa i det 19de århundre. Det var dengang Vest-Europa hadde sin ekspansjonsperiode og folkesatte mange «underutviklede land». Det var de store familiers tid i Europa. I framtiden må vi regne med at Europas befolkning vil synke, i enkelte land må vi kanskje være forberedt på tilbakegang i folketallet, mens vi må vente en økende tilvekst i «de underutviklede land». Dette kan føre til en befolkningsmessig spenning mellom land og raser, for det er ikke så store folketomme eller folkefattige områder å utvandre til som det var i det 19de århundre. Det er i lys av disse forhold vi må se vårt eget befolkningsproblem.

111 Utviklingen av produktiviteten i visse industrigrupper fram til I Statistiske Meldinger nr. 3 for 1951 la Byrået fram resultatet av beregninger av utviklingen i produksjon pr timeverk og produksjon pr sysselsatt for visse industrigrupper til og med året Samtidig ble det gitt en detaljert redegjørelse for de statistiske mål for produktivitetsutviklingen som det hadde vært mulig å regne ut, det statistiske materiale som beregningene bygde på og hvorledes beregningene var gjennomført. I Meldingene nr. 10 for 1951 la en fram tilsvarende beregninger for hovedgruppene i industrien til og med året Disse beregningene er nå ført videre til året 1950 på tilsvarende måte som for Resultatene av de siste beregningene er tatt inn i tabellene I, II og III. Endringer i indekstallene for produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt kan skyldes en rekke forskjellige faktorer. For hovedgruppene i tabellene I og II kan tallene f. eks. påvirkes av endringer i arbejdskraftens f ordeling ph undergrupper innen hovedgruppene. Indekstallene kan naturligvis også bli påvirket av endringer i produksjon pr. timeverk eller pr. sysselsatt for de enkelte varene. De produksjonsindeksene som ble brukt for å regne ut indekstallene for produksjon pr timeverk og produksjon pr sysselsatt bygger på oppgavene til Byråets årlige produksjonsstatistikk. For 1950 ble den varespesifikasjonen som en brukte for produksjonsstatistikken endret noe, og disse endringene kan ha gitt visse utslag ved beregningene av produksjonsvolumet for Ved beregningene av produksjonsindeksene fant en visse feil i grunnmaterialet for de tidligere beregninger. Korreksjonen av feilene har fort til endringer i indekstallene for 1947, 1948 og 1949 for tekstilindustrien og for 1949 for gassverk. Tallene for disse industrigruppene for de nevnte år stemmer altså ikke med de tallene som er offentliggjort tidligere. Korreksjonene for året 1949 for de to industrigruppene er såvidt store at de har fort til mindre endringer i tallene for alle grupper samlet. Indekstallene for alle grupper samlet er regnet ut i 2 alternativer på samme måte som i Indekstallene i alternativ 1 gir uttrykk for endringene i produksjon pr. timeverk (sysselsatt) for alle gruppene tatt under ett. Disse indeksseriene kan derfor bli påvirket av endringer i arbeidskraftens fordeling mellom industrigruppene. Indekstallene i alternativ 2 derimot gir uttrykk for de gjennomsnittlige endringene i indekstallene for industrigruppene, og vil derfor ikke bli påvirket av endringer i sysselsettingsstrukturen mellom hovedgruppene. Indekstallene i alternativ 1 og 2 omfatter ikke jern- og metallindustrien og de kan derfor ikke tas som uttrykk for utviklingen av produksjon pr. timeverk (sysselsatt) i hele industrien. For en nærmere beskrivelse av produktivitetsmålene, det statistiske materiale og beregningsmetodene viser en til Statistiske Meldinger nr. 3 og nr. 10, 1951.

112 209 Nr. 7. Tabell I. -Indekser for produksjon pr. timeverk for hovedgrupper. Basis 1938 = I. Malm- og metallutv nning II. Jord- og steinindu tri IV. og V. Kjemisk og elektrokjemisk industri og olje- og fetti dustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivar industri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustr XII. Nærings- og nytelse middelindustri , Tabell II. Ind kser for produksjon pr. sysselsatt for hovedgrupper. Basis = I. Malm- og metallu vinning IL Jord- og steinind stri IV. og V. Kjemisk og elekt okjemisk industri og olje- og fe tindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiv. reindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindust i XII. Nærings- og nytels-smiddelindustri Tabell III. Sam ede indekser for produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt. Basis 1938 = 100. Indeksene omfatter de hovedgrupper som er fort opp i tabell I og II. Indeksene i alternativ 1 inkluderer virkningen av endringer i arbeidskraftens fordeling mellom hovedgrupper. Indeksene i alternati 2 inkluderer ikke virkningen av endringer i arbeidskraftens fordeling mellom hovedgu viper. Produksjon pr. timeverk Produksjon pr. sysselsatt ' Alternativ ' » ' Brudd i serien for kjemisk og elektrokjemisk industri mellom 1946 og Se særskilt forklaring i Stat. Meld. nr. 3, 1951.

113 Trafikkstatistikk for hurtigruten på Nord-Norge. Trafikkstatistikken for hurtigruten på Nord-Norge er tidligere utarbeidd av Byrået for årene fra 1947 til 1950 (St. Medd. nr. 1 og nr , og St. Meld. nr. 3 og nr. 7 for 1951). Statistikken bygger på oppgaver innhentet av Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet. For 1951 har en på samme måte som 1950 brukt de skjema som ble tatt i bruk fra og med april mai Overgangen til nye skjema skaper visse vansker ved sammenlikning med tallene for årene før For godstrafikken ble det i det gamle skjemaet for sørturene gitt oppgaver over ferskfisk fordelt på de viktigste grupper. En har nå sløyfet denne oppdelingen av ferskfisken og gir derfor bare et tall for den samlede transporten av fisk og sild. Samtidig har en fått oppgaver over transporten sørover av stykkgods. I det nye skjemaet omfatter postforsendelsen nordover all post som er tatt ombord eller brakt i land på nordturene, mens en tidligere bare har oppgaver for «postovermål», dvs. den post som fortes utenom postrommene. I de skjemaer som ble brukt før april mai 1949, var stykkgodslasten oppgitt i godstønner og fiskefangsten i kasser, mens en i de nye skjemaene har fått alt oppgitt i tonn. I statistikken er oppgavene for de tidligere årene regnet om til tonn. Turer og utseilte nautiske mil. Tallet på rundturer i 1951 var 322 mot 323 i Som en rundtur regner en nord- og sørtur for samme skip. Den utseilte distansen steg noe fra nautiske mil i 1950 til nautiske mil i Disse tallene gir ikke noe godt bilde av den transportkapasitet som er satt inn i hurtigrutetrafikken, fordi skipenes gjennomsnittlige størrelse har okt etter som nye og større skip er satt inn. I statistikken for 1950 offentliggjorde en derfor for forste gang tallet på tonn/mil som er det vanlige kapasitetsmål i transportstatistikken. Dette tallet er framkommet ved å multiplisere den utseilte distansen for hvert skip med skipets netto tonnasje. En får da et uttrykk for den mengde skipsrom som er satt inn i hurtigrutestatistikken uttrykt som netto tonn/nautiske mil. Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet har nå regnet ut tallet på netto tonn/nautiske mil for de to førkrigsårene 1938 og 1939, og for alle etterkrigsårene fra og med Disse tallene er ført opp i tabell a. De viser at hurtigrutens transportkapasitet som lå på netto tonn/nautiske mil i 1938 i 1946 bare var på netto tonn/nautiske mil. Etter hvert som nye skip ble satt inn i hurtigruten økte så kapasiteten inntil en i fjor var kommet opp omtrent på førkrigsnivået, nemlig netto tonn/nautiske mil. I 1951 er tallet steget ytterligere til netto tonn/nautiske mil som er det høyeste tall som noensinne er registrert. Godstrafikken. Godstrafikken for nord-trafikken viser en nedgang fra , fra tonn til tonn eller med vel 5 pct. Denne nedgangen har fortsatt i 1951,

114 211 Nr 7. men fallet er noe mindre, nemlig vel 4 pct. til tonn. Denne svikten i transportmengden for nordturer, henger utvilsomt sammen med at gjenreisingen i Nord-Norge etter krigen nå nærmer seg sin avslutning. Posttrafikken nordover har holdt seg omtrent uforandret fra For sørtrafikken viser transporten av fisk en ganske sterk stigning fra tonn i 1950 til tonn i Stykkgodstransporten sørover viser også en oppgang fra tonn i 1950 til tonn i Passasjertrafikken. Passasjertrafikken viste i 1951 en liten nedgang fra passasjerer i 1950 til i 1951 eller med ikke riktig 2 pct. Tallene fra hurtigrutestatistikken stemmer ikke helt med rederienes regnskapsoppgaver som viser et passasjertall på i 1950 og i Tallet for passasjerkilometer er også sunket fra 1950 til 1951 med ikke riktig 3 pct. Til tross for denne nedgangen i passasjerfarten, er passasjerfraktene steget fra 13,7 til 16,2 millioner kroner. Oppgangen skyldes stigningen i billettprisene. Gods- og passasjertrafikken i I tabell d er det gitt en samlet oversikt over gods- og passasjertrafikken i Tabell a. Turer, tonnasje og utseilte nautiske mil. År Tallet på rundturer Utseilte nautiske mil Antall n.tonn/nautiske mil 1000 n.tonn/nautiske mil SOO

115 Tabell b. Gods-, post- og ferskfisktransport. Måned Januar Februar Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... August Sept. Okt.. Nov. Des.. I alt Nordturer Stykkgods i tonn Post i m3 Ferskfisk i tonn Sorturer Stykkgods i tonn 1949 I 1950 I I 1950 I Passasjerantall Tabell C. Passasjertrafikken. Passasjerkm i 1000 Nordturer Sorturer I alt Passasjerfrakt i alt 1000 kr Rederienes regnskap viser Rederienes regnskap viser Tabell d. Gods- og passasjertrafikk i Måned Stykkgods i tonn Ferskfisk i tonn Sorturer Stykkgods i tonn Nordturer Post Passasjerkm m3 i1000 Passasjerkm i 1000 Passasjerkm i alt i 1000 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November Desember I alt

116 C , L "'" p Hi tal) c1) 7:$ cd 213 Nr. 7. I Cl t- 1-eZ ez CX) N N N 00 C5-, 0 NC Cz cs>,0 CZ vz o0 CC N C> VZ 1CZ icz t N C9 VZ CID e.0 CO 00 IC,t4 C'tt t- 00 t C C cx) C 1 ez GC VZ c.0 o0 -,t41 ci c,0 etz Ce: Cz 00 c> c:;) t- C C> cld t- c,:z c9 C C 71.4C 1-C: CC GC ICD IC t"-- c C, ce" Ck r. r. r. CI C,1 C9 C9 N p. Cl 4 Cl r4, t- CX) C.C) Cq Cq Cq C> IC.--ClClClClClClCl c'ed cz cx) , 00 C9 C9 ',I.' 00 C> ez Cl N O -,t1 Cl C) IC C 1CZ vz 00 t- C Cl OD )-(Z,t4 VZ Cl c.sz I-- 00 (X) CX) CX) CT, C, -441 t csz 1 CC,V:, cs> 1 W C g o C C PP C bo PP III CI ,-4 1 g,-1 Cl,14 00 cr>,-1 CT, Cl VZ 0 CO Cn p..., g Cl,j4,.. VZ CO 00 Cl u0 00 cs> V- 0 t- O 00 0,X> csd C>,t4 a0 cf> C> cf>c..0 Cl1-CZ 4. VD cl> -.1.4,H CSD Cl VZ cn VD C> 0 CZ GO,-4,--+,-1,-4,-, NNNNNN,--i Cl Cl oo t- c9 cg c9 C> p-4 F-1,--1 Cl Cl I4.4 V-4 ;.., CI).4..) C 1) 0 MI c ) ;-41,-C2 :, r-c 4:2 0I ;-4 ;-4 Cd Z '+' E Cd 0 c11,s2 I'D E E,.. 't oed.4e 0 2 (1) C1:1 - a' -- to p_i -4' 'ts r12 0-) z plz ce p., 73 '-. ' cl,) -,--,

117 1952, 214 Tabell f. Stykkgods- og posttrafikken BergenFlore Kristiansund'Trondheim Måned Stykkgods tonn Post Stykk- Post Stykkgods gods m3tonn m3 tonn Post m3 628 Lastet Januar Losset Last ombord ved avgang Lastet Februar Losset Last ombord ved avgang Lastet Mars Losset Last ombord ved avgang Lastet April Losset Last ombord ved avgang Lastet Mai Losset Last ombord ved avgang Lastet Juni Losset Last ombord ved avgang Lastet Juli Losset Last ombord ved avgang Lastet August Losset Last ombord ved avgang Lastet September.. Losset Last ombord ved avgang Lastet Oktober.... Losset Last ombord ved avgang Lastet November Losset Last ombord ved avgang Lastet Desember... Losset Last ombord ved avgang Lastet Hele året... Losset Last ombord ved avgang Tallene for avgang gjelder for siste anløpssted

118 215 Nr. 7. på nordturene i Stokksund ørnesi Bodo Stamsund Tromsøl Skjervøy Kirkenes I alt Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m 3 Stykkgods tonn Post m3 Stykkgods tonn Post m

119 Tabell g. Ferskfisk- og stykkgods- Kirkenes Skjervøy' Tromso Stamsund" Bodo Måned Ferskfisk Annet gods tonn tonn Ferskfisk Annet Ferskfisk Annet gods gods tonn tonn tonn tonn Januar Februar Mars.. April Mai Juni Juli August September Oktober. November. Desember.. Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang Lastet Losset Last ombord ved avgang i Hele året.. Lastet Losset Last ombord ved avgang Tallene for avgang gjelder for siste anløpssted

120 217 Nr. 7 trafikken på sorturene i Ornes-Stokksundl Trondheim Kristiansund-Florøl Bergen I alt Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn Ferskfisk tonn Annet gods tonn

121 Tabell h. Passasjertrafikken nordover i Måned Florø heim Ørnesi Tromso' stiansund' Stokk- Stam- Skjerv- Kirkenes I lt Kommet ombord Januar..... Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Februar. Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Mars.... Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord April Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Mai Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Juni Gått i land Passasjerer omb. ved avgang _ Kommet ombord Juli Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord August Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord September.. Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Oktober.... Gått i land Passasjerer omb. ved avgang November... Kommet ombord Gått i land f Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Desember... Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Hele året... Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Tallene for avgang gjelder for siste anløpssted.

122 219 Nr. 7. Tabell i. Passasjertrafikken sørover i Måned Ornes Stokksundl Kirkenes Skjervøy-1 Tromsø Stam- Bodø Trondheim Kristiansund Florø 1- Bergen I alt Januar Februar Mars April Mai... Juni Juli August September. Oktober November.. Desember.. Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer ornb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang ^ ^ I Hele året.. Kommet ombord Gått i land Passasjerer omb. ved avgang Tallene for avgang gjelder for siste anløpssted

123 Forsorgsvesenet i Statistikken over tallet på understettede, årsakene til trangen m.v. ble trykt i særskilte publikasjoner til og med (N. O. S. VIII. 113.) Publikasjonene for hvert femte år 1925, 1920 osv. inneholdt utførligere oppgaver. Senere har oppgavene vært trykt i Statistiske Meldinger. Oppgaver over utgif tene til forsorgsvesenet vil en finne i statistikken over de kommunale finanser. A. Forsorgsunderstøttede i henhold til loven av 1 9. mai Hovedtallene for de senere år er (uttrykt i tusen): Tilfelle av stønad Særskilte personer (beregnet) Arbeidsledige, understøttet for forste gang Det er fortsatt nedgang i totaltallene, men nedgangen i 1951 er forholdsvis liten. Tallet på arbeidsledige som fikk stønad for første gang, steg i 1951, men ikke så meget som i det foregående år. Deler en de understøttede etter hjemstavnsforholdet, viser det seg at nedgangen i 1951 faller på personer som har hjemstavn i stønadskommunen. Tallet på disse gikk nemlig n e d fra til , mens tallet på personer med hjemstavn i andre kommuner gikk o p p fra til og tallet på personer uten hjemstavn i riket fra til (herav innlendinger henholdsvis 844 og 956, utlendinger 897 og 801). Særlig i Oslo var det sterk stigning i tallet på norske innflyttere (26.5 pct. for personer med hjemstavn i andre kommuner og 28,2 pct. for hjems' tavnsløse innlendinger). Men også tallet på personer m e d hj ems t a vn i Oslo, og som fikk stønad der, steg en god del (med 10,9 pct.) i Også i de tre nordligste fylkene steg tallet på personer med hjemstavn i kommunen3 både i byer og bygder, sett bort fra Finnmarksbygdene hvor 2 kommuner har innført tuberkulosetrygd. Tallet på understøttede personer 4 pr innbyggere 5 var i: Riket Bygder Oslo Andre byer Avgangen blant de understøttede er beregnet8 til i 1946, i 1947, i 1948, i 1949, i 1950 og i (Forts. s. 225). 1. Se Stat. Medd. 1943, side Av personer m e d hjemstavn i oppgavekommunen. Personer ut en hjemstavn i kommunen var det i det hele i 1951, i 1950, i 1949, i 1948, i 1947 og i Innbefattet understøttede i andre kommuner som det blir krevd refusjon for. 4 Tallet på understøttede personer i d e tre hovedlandsdeler er kommet fram ved å summere tallet på personer som har fått stønad i hjemstavnskommunen og personer som det har vært krevd refusjon for fra andre kommuner. Tallet for riket omfatter også et beregnet antall hjemstavnslose (om beregningsmåten se Stat. Medd. 1943, s. 154). 5 Regnet med den beregnede middelfolkemengden i hvert av årene. 6 Uten Aker. 7 Med Aker. 8 Se Stat. Medd. 1948, s. 234.

124 221 Nr. 7. Tabell 1. Forsorgsunderstøttede hovedpersoner i For første gang' understøttede hovedpersoner Alle understøttede hovedpersoner Understøttede i oppgavekommunen '0 `64 Med hjemstavn i kommunen og under- -wv..- n n Uten hjemstavn i Riket Arbeids- p.,.ẉ.g,"' g z støttet der "ca' E,, ',,11"`-'j z' gc) ,å ; c) Ci) V,,,E75,. r E cl, l e ci i ge ct dw cgi g-i',,f3-0, E _. t. mw 5 k a) a) E 5. t., ;a., ),-, -,-;' -it f", *,-F1 El :F ''' E -`4' bl) (1) IND '4 ' 1,' 4,-,,' t --' g r4 0 ru:4' 0 -. z,9 "Zg wca$-.: E-4. g,t, '" c:. i, a) E_i '7 Pw "0 3 4 *rci.,e5 I t4'. 4.) 0 F.-, c i) 0. '-' W a),.., "Cl g 4,1 Riket Bygder Byer Byer utenfor Oslo Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark M ç i f :-: ( ( ( ( ", $ E $ W ( Byene fylkesvis. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark, ' , t : ; ' , i i En person er regnet som understøttet for første gang i 1951, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene Av dette utlendinger og andre uten hjemstavn 403, med hjemstavn i andre kommuner 2053.

125 Tabell 2. Understottede' pr innbyggere (hjemmehørende folkemengde 3I 1946). 1 Bygder. Byer Bygder Byer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fj.. 7." Møre og Roms dal Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland Troms Finnmark I alt i Understøttede med hjemstavn i understøttelseskommunen og understøttede i andre kommuner som det blir krevd refusjon for fra hjemstavnskommunen. Tabell 3. Statens blinde- og vanførehjelp: Tallet på personer som fikk hjelp ved utgangen av 1949 og Blindehjelp Vanførehjelp Fylker Bygder I Byer Bygder! Byer Bygder Byer Bygder I Byer Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt P

126 223 Nr. 7. Tabell 4. Arbeidsloysetrygden. Tallet pet personer som hevet dagpenger. a. Vanlig trygd. Ved månedens utgang J 1950 J 1951 Nye i måneden Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gj.snitt b. Sjømenn i utenriksfart (gjennomsnitt pr. måned.) Ved månedens utgang Nye i måneden J I utlandet I Norge Tilsammen i Dessuten i gjennomsnitt pr. måned: reisehjelp 75, yrkesopplæring 208 og hjelp til ny levevei 2. 2 Likeledes 80, 241 og 3. 3 Mai desember. Tabell 5. Kommunale trygder i Tallet Ph kommuner 1950' Personer som fikk trygd i 1950 Tils. Av dette for første gang Menn Tils. Tallet På kommuner 1951 Personer som fikk trygd i 1951 Tils. Av dette for første gang Menn Kvinner Kvinner Tils. Alderstrygd. Bygder 39 Byer 9 Riket 48 Uforhetstrygd. Bygder 65 Byer2 21 Riket 86 Tuberkulosetrygd. Bygder 48 Byer 10 Riket 58 Morstrygd. Bygder 33 Byer 12 Riket Oppgave mangler for en del kommuner. Se note 1 neste side. 2 Av dette Oslo , 483, og i 1950 og , 432, og i 1951.

127 Tabell 5 (forts.). Kommunale trygder 'Tils. Personer som fikk trygd i Kommunene fordelt etter det året da trygd ble innført År Uførhets Tuberkulose Mors Tils. Oslo Bergen Bygder Byer Riket Alder Tils. Kommuner med trygd fordelt fylkesvis 1951 Bygder Byer Mors Tils. Alder Av dette for forste gang Menn Kvinner Tils. Uførhets Tuberkulose Uførhets Tuberkulose Mors Tils. Østfold 4 12 Akershus 9 21 Oslo Hedmark Oppland Buskerud 2 13 Vestfold 6 Telemark 2 4 Aust-Agder 2 2 Vest-Agder 2 Rogaland Bergen Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. 1 1 Nord-Trøndelag Nordland Finnmark Tilsammen I Da de oppgaver Byrået har fått over kommuner med trygd ikke har vært fullstendige er stigningen i tallene ikke fullt så stor som tallene viser. Endel kommuner begynte å praktisere en ordning før den var godkjent av Kommunaldepartementet.

128 225 Nr 7 B. Personer med stønad av off entlig trygd. Oppgaver fra st a tens alder str ygd finnes i Statistisk årbok for 1950 (tab side ). Tallet på pensjoner var : I Riket Bygder Oslo. Andre byer 1/ / / / / / / Tabell 1. Tildelt økonomisk hjelp. Millioner dollar kvartal 2. halvår Direkte hjelp fra USA. Trekkrettigh. på andre vest-euroeiske land, nettol Utgangsstilling i Den, europeiske Betalingsunion Teknisk hjelp Pr. 1/ ble Aker herred innlemmet i Oslo med pensjonister. 2 Tallet er beregnet av aktuaren ved Sosialdepartementets 1. trygdekontor A «på grunnlag av stigningen i tallet på personer over 70 år m. v.» fra 1. juli Oppgaver over blinde- og vanf or ehj elp en finner en i tabell 3, oppgaver over ar beidsløysetr yg den i tabell 4, oppgaver over de 4 kommunale trygder i tabell 5. Tabell 4 er utvidd med oppgaver over nye stønadstilfelle i måneden. På den annen side har en sløyfet oppgavene over de utbetalte stønadsbeløp, da disse oppgaver hører hjemme i finansstatistikken. Det europeiske gjenreisingsprogram. (ERP.) Utdrag av rapport levert av den norske regjering (Handelsdepartementet) i henhold til artikkel VII i avtalen av 3. juli 1948 om økonomisk samarbeid mellom Norge og Sambandsstatene. Fra april 1948 og inntil utgangen av første kvartal 1952 mottok Norge en samlet økonomisk hjelp fra Sambandsstatene på ca millioner dollar. Av dette faller bare et ubetydelig beløp ph første kvartal Omregnet etter kursene til enhver tid utgjorde den samlede hjelp ca millioner kroner. I beløpet inngår all økonomisk hjelp, både direkte og indirekte hjelp, men ikke leveranser under Det militære hjelpeprogram. Av den samlede hjelp var bare 45 millioner dollar eller vel 10 pct. lån. Resten var gave. Tabell 1 gir en nærmere oversikt over hjelpen. 1. kvartal Sum Sum i De trekkrettigheter som Norge mottok, utgjorde brutto millioner dollar. Samtidig ytte Norge trekkrettigheter til andre land for et samlet beløp av 10.9 millioner dollar. 2 Den tekniske hjelpen er vesentlig anvendt til å sende studiegrupper til U.S.A., til å hente amerikanske eksperter til Norge og til anskaffelse av vitenskapelig utstyr.

129 Tabell 2. Direkte hjelp. Kjøpetillatelser utstedt pr. 31/ dollar. Vareslag Utstedt pr. 31/ Utstedt i 1. kvartal 1952') Total Korn og mjøl Kullhydratkraftfôr Fett og oljer Oljekakemjøl Tobakk Sukker Mineraloljeprodukter Kopper og kopperprodukter Bly og blyprodukter Råbomull Råmanila Garn og tråd Tøyer og tekstilvarer Jern og stål Oversjøiske tresorter Landbruksmaskiner Transportm idler Annet maskineri Kaustikksoda Elektrodemasse Nylon fortommer Lecitin Instrumenter Sinkkonsentrat Manganmalm Ikke jernholdige mineraler Kjemikalier Lær og lærprodukter, huder Gummi og gummiprodukter Dyrehår Harpiks Sjøfrakter Kull o. a. brensel Bunkers Forskjellig ±8 ± ± ) Minustallene er endringer av tidligere utstedte kjøpetillatelser. Pr. 31. mars 1952 hadde de amerikanske myndigheter innvilget kjøpetillatelser for praktisk talt hele den direkte hjelp som var tildelt Norge. I henhold til disse kjøpetillatelsene var det ifølge Norges Banks statistikk kommet varer til landet for millioner dollar eller ea. 95 pet. av de utstedte kjøpetillatelser. Tabell 2 gir nærmere opplysninger om de utstedte kjøpetillatelser og tabell 3 om vareleveransene. Tabell 4 gir en regnskapsoversikt i norske kroner over den del av den ut- nyttede hjelp som var bokført i Norges Bank pr. 31. mars Kronebeløpet som er regnet ut etter den til enhver tid gjeldende valutakurs, svarer til ca. 412 millioner dollar i netto hjelp.

130 227 Nr. 7. Tabell 3. Direkte hjelp. Varer ankommet til Norge pr dollar. Vareslag Total kvartal ' kvartal 1952 Korn Kornvarer Fôrstoffer Sukker og sukkervarer Talg Tobakk Mineraloljeprodukter Garn og tråd Tøyer, bånd m. in Spinnestoffer Jern og stål Ikke jernh. uedle metaller Kjemikalier Maskiner, apparater, deler Tre, kork Fett, oljer Frakter og bunkers Leiearbeider Transportmidler Rå, ikke metalliske mineraler Malmer Farge- og garvestoffer Gummi og gummiprodukter Huder, skinn og her Glassvarer og pottemakerarbeid Tremasse, cellulose, papir 2 2 Reviderte tall Tabell 4. Oversikt over bokfort hjelp pr. 31 / Kroner. Mottatt hjelp brutto Disponering Direkte hjelp a) Gave Trekkrettigheter som Norge har gitt andre land b) Lån Overføringer til MSAi (5% av netto gavebeløp). Allerede overt Teknisk hjelp (gave) Ennå ikke overf Mottatte trekkrettigheter (gave) Utgangsstilling i Den europeiske Betalingsunion a) Gave b) Lån Nyttet til dekning av forsendelsesutgifter i Norge for gavepakker som sendes gjennom Co-operation for American Remittances to Europe (CARE) Nyttet til nedskrivning av Okkupasjonskontoen Overfort til Statens Reguleringskonto Overført til separatkonto Ennå ikke disponert Balanse' MSA = Mutual Security Agency (tidligere ECA = Economic Co-operation Administration). 2 Låneandelen av den direkte hjelp. 3 Låneandelen av utgangsstillingen i Betalingsunionen. 4 Svarer til mottatt hjelp som det ikke blir avsatt rnotverdimidler for.

131 Sivil rettspleie i Oversikt for årene er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for Oversikten for 1950 er trykt i Statistiske Meldinger nr. 8 for 1951 s F orlik sr ådene. Sakstallet har fortsatt å stige. Stigningen i 1950, fra til saker, skyldes mest mindre viktige saker som er pådømt ved uteblivelsesdom eller som er avvist, hevet eller falt bort. Jamført med årene før krigen er det nedgang i saksmengden. Totaltallet i 1939 var Tallet på saker som er henvist til rettene, er imidlertid ikke så meget mindre i 1951 enn i 1939, nemrg mot Herreds- og by r et t ene. Virkscmheten ved disse rettene har derimot steget en god del siden før krigen. For å kunne jamføre, må en legge til husleierettene. En kommer da opp i et totalt sakstall på i 1951 mot bare i Tallet på innkomne saker har ikke steget forholdsvis meget. Det kom inn til rettene saker i 1951 mot i Til gjengjeld er det forholdsvis mer restanser nå, i 1951 mot bare i Oppgavene over sakenes varighet (for «ordinære saker» som ikke er avsluttet under saksforberedelsen eller ved uteblivelsesdom) viser at det 'er forholdsvis mange gamle saker nå. I 1938 var bare 1.2 pct. av de pådømte saker over 2 år gamle og 42.1 pct. over 6 måneder gamle, mens prosenttallene for 1951 er 11.0 og Siden 1948 har saksmengden ved herreds- og byrettene gått ned. Det er saker i 1951 mot i Nedgangen har vært størst ved Oslo byrett, hvor det bare var saker til behandling i 1951 mot i Tallet på innkomne saker falt her fra til (1892 i 1950). Det er langt færre husleie saker pådømt ved herreds- og byrettene i 1951 enn i 1950, idet tallet har gått ned fra til Derimot steg tallet på pådømte saker ved husleierettene i Oslo og Trondheim fra 284 til 403. Tallet på saker til behandling ved disse rettene var i 1951 mot i L a gmannsr e ttene hadde saker til behandling i 1951 mot i Som tabell 4 viser, har tallet steget i hele etterkrigstiden. Restansene utgjorde i pct. av saksmengden mot 42 pct. i Høyesterett. Også her har saksmengden steget under hele etterkrigstiden. Retten hadde 597 saker til behandeng i 1951 mot 424 i I 1951 utgjorde restansene 65 pct. av saksmengden, mot 52 pct. i 1939.

132 . 229 Nr. 7 I. Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. Avsluttede sak. (-i-ankes.) Do. underrettene do Do. pet Do. forliksrådene Do. pet Avvist, forlikt og hevet ellers Do. pet. Pådømt Do. pet. II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året. Innkommet i året.. Avsluttet i Aret... Bygder og ladest. Til behandling i Aret.. Innkommet i året. Avsluttet i året. Oslo. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året.. Øvrige kjøpst. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i Aret.. b. Ankesaker. Til behandling i året Innkommet i året Avsluttet i året 2. Avgjørelsens art i de avsl. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Tabell 1. Herreds- og byrettene 1951.' (Forts. II.) 3. Sakens art ideavslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odelssaker Mortif.s. og saker til erv. av eiendomsdom.. Dodsformodn.saker.. Ektesk.s., farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s.. Saker om off. tj.h. (tvm. 1. kap. 30) Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker Husleiesaker' Andre saker4 Sum Dommens art' i «andre saker» («ordin. s.») Dom under saksforb... Utebl.d. do. under hovedforh Dom do Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb Utebl.d. do » under hovedforh Dom do. Oslo Dom under saksforb Utebl.d. do » under hovedforh. Dom do... Øvrige kjøpst Dom under saksforb... Utebl.d. do..» under hovedforh. Dom do Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.... Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Sum 62 Bygder og ladest Farskap fastslått.... Bare bidragspl. do Hverken farsk. eller do Uten realitetsavgjørelse Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl do... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse Øvrige kjøpst. Farskap fastslått... Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst... Herav etter ekteskaps] 43 Separasjoner etter ekteskapsl p Saksbehandlingenes varighet' i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 6 Inntil 3 md Over 3 md.-6 md » 6» -1 år.. 695» 1 år -2,>.. 621» 2» 232 Sum Inntil 3 md.. pet. Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år»» 1 år-2» 2» Bygder og ladest. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md.» 6» -1 år» 1 år --2»» 2» Inntil 3 md... Fet. Over 3 md.-6 md. s 6» -1 år»» 1 ãr-2»» *» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år» 1 år-2»» 2» Inntil 3 md.. pet Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 Ar»» 1 år -2»»» 2» Øvrige kjopst. Inntil 3 md. 40 Over 3 md.-6 md.. 24» 6» -1 år. 18» 1 år -2» 7» 2» Inntil 3 md.... pet. 115 Over 3 md.-6 md.» 23» 6» -1 år» 16» 1 år -2» 28» 2» Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. Ingen sak ved Svalbard herredsrett (regnet med under bygder) forlik innen retten og utenrettslige forlik saker i saker i er husleiesaker tatt med under «andre saker». 6 Se under 4. Uteblivelsesdommer og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med

133 Tabell 2. Husleierettene Saker til behandling i året Avvist ved dom ell. kjennelse Forlikt Av dette: Hevet ellers Pådømt (i sin helhet) Utsatt til neste år 1939 Oslo Trondheim, Kr.sund, Oslo », --», Oslo & Aker »--, --» » » Oslo, Trondheim », ---» »,» », --» Forlikt Avsluttet i året Tabell 3. Forliksrådene 1938, 1950 og Retts- Uten-. ligreltitgs- Riket Pådømt Henvist til retten Pådømt ved uteb1.- dom Pådømt ellers Bygder og ladesteder Avvist, hevet eller bortfalt Av- Avsluttet På- sluttet i året dømt ellers Avsluttet i året Kjøpsteder Avsluttet ellers V Høyesterett Til behandling i året Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter Avsluttet Lagmannsrettene. Ankesaker 2,3 Til behandling i året Pådømt Avsluttet ellers Herreds-og byrettene. Ny rett.g.ord. (inkl. ankes.) Til behandling i året Pådømt Avsluttet ellers Til behandling i året Husleierettene Pådømt Avsluttet ellers Forliksrådene Avsluttet i året Pådømt Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. Dessuten var det i kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 490 var avgjort eller bortfalt, i og 572 og i og 655.

134 231 Nr. 7. Skipsfarten mellom Norge og utlandet i Statistikken over skipsfarten mellom Norge og utlandet bygger på oppgaver fra Tollvesenet over skip som kommer til og går fra norske havner. Statistikken omfatter alle skip helt ned til 5 nettotonn som kommer til norsk havn for å losse eller laste (herunder sette i land eller ta ombord passasjerer). Skip som kommer for å bunkre, for å proviantere, for A reparere for ordre e. 1. er ikke regnet med og heller ikke er tatt med utenlandske flytende hoteller som besøker norske havner. I tabellene 1-3 nedenfor er bare regnet med skipenes direkte fart på Norge, dvs. hvert skip er for hver tur bare telt én gang for inngående til Norge (på første anløpshavn) og én gang for utgående fra Norge (på siste anløpshavn) Skipenes nasjonalitet Tabell 1. Tallet og tonnasjen på skip kommet til og gått fra Norge i 1951, etter skipenes nasjonalitet. Skip kommet til Norge Skip gått fra Norge Med last I ballast Med last I ballast Av dette med jernmalm fra Narvik Antall Nettotonn Antall Nettotonn Antall Nettotonn Antall Nettotonn Antall Nettotonn, ' Norske Svenske Danske Islandske Færoyiske Russiske Finske Polske Tyske Nederlandske Belgiske Britiske Irske Franske Sveitsiske Spanske Italienske Jugoslaviske Greske Marokkanske Liberianske Kanadiske Amerikanske (U.S.) Honduranske Costa Ricanske Panamaiske Brasilianske Argentinske I alt

135 Tabell 2. Samlet tonnasje kommet til Norge i drene 1938 og Skipenes nasjonalitet Pct. Pct. Pct. Pct. Norske Svenske Danske Finske Tyske Nederlandske Britiske Greske Amerikanske (U.S.).. Andre nasjonaliteter I alt j ! ' Tabell 3. Samlet tonnasje kommet til Norge eksklusive tonnasje kommet til Narvik etter jernmalm i drene 1938 og Skipenes nasjonalitet Pct. Pct. Pct. Nettotonn Nettotonn Nettotonn Nettotonn Nettotonn Nettotonn Nettotonn Nettotonn Pct. Norske Svenske Danske Finske ' Tyske Nederlandske Britiske Greske Amerikanske (U.S.) Andre I alt

136 Grondahl & Sons boktrykkeri, Oslo.