STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 1951 N R. 2. STATISTISKE MELDINGER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Måneds- og kvartalsstatistikk *1 Aktuell statistikk: Høsten i Norge Jordbrukstellingen 20. juni Overformynderiene i Statistisk Sentralbyrås bibliotek 22 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr , pr. nr. kr årgang.

2 CONTENTS TABLE DES MATIÈRES Page Page Monthly and quarterly statistics *1 Statistiques mensuelles et trimestrielles *1 New statistics: Statistiques actuelles: Harvest in Norway Production agricole en Census of agriculture 20. Juni Recensement agricole au 20 juin Public trustee offices in Administration des biens pupillaires en Central Bureau of Statistics - the library 22 Bureau Central de Statistique - la bibliothèque 22

3 Side I. Befolkning: 1. Inngåtte ekteskap, fodte, døde og utvandrede. *3 2. Flyttinger *3 3. Epidemiske og andre sykdommer meldt av legene *4 II. Sysselsetting og arbeidsløyse: 4. Sysselsatte arbeidsløysetrygdede *7 5. Sysselsatte pliktig syketrygdede.... *7 6. Arbeidsløyse *8 III. Jordbruksproduksj on: 7. Tallet på kontrollerte slakt *9 8. Meieridrift *10 9. Omsetning av kraftfôr til grossist. *11 IV. Fiskeri: 10. Oppfisket mengde *12 V. Industriproduksjon: 11. Produksjonsindeks * Elektrisitet * Gass * Produksjon av visse varer..... *15 VI. Byggevirksomhet: 15. Bygg under arbeid * Bygg tatt i bruk *18 VII. Innenlandsk handel: 17. Indeks for verdien av detaljomsetningen *19 VIII. Utenrikshandel: 18. Verdien av vareomsetningen * Indekstall *21 IX. Samferdsel: 20. Jernbaner * Skipsfart * Luftfart * Telegrafverket * Postverket * Reiseliv *25 X. Pefiger og kreditt: 26. Norges Bank * Bankklarering i Oslo *28 Måneds- cog kvartalsstatistikk. Tabellinnhold. Side 28. Postgiro * Private aksjebanker *28 30 Sparebanker * Private aksjebanker og sparebanker* Statsbanker *32 33 Kredittforeninger * Statsbanker og kredittforeninger. * Aksjeindeks * Obligasjoner * Omsetning av verdipapirer * Emisjoner av aksjer * Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskap * Betalingsforhold * Valutakurser på Oslo Børs *35 XI. Offentlige finanser: 42. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter *36 XII. Lønninger og priser: 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne menn i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste for voksne kvinner i industri * Gjennomsnittlig timefortjeneste i landverk og entreprenørvirksomhet* Engrosprisindeks * Indekstall for levekostnader * Detaljpriser i gjennomsnitt for en del byer * Jordbrukets prisindeks * Produsentpriser på en del jordbruksvarer * Indekstall for byggekostnader * A/S Storm,bulls indekser *53 XIII. Ymse: 53. Forbruk av visse nytelsesmidler....* Drukkenskapsforseelser * Beholdningsoppgaver for visse varer*55 XIV. Utland: 56. Danmark * Sverige * Storbritannia og Nord-Irland * Vest-Tyskland * Belgia *59 61 Frankrike *60 62 Sambandsstatene *61 Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellene :.. =-- oppgave mangler. - = null eller mindre enn * rettet siden forrige nr. av S. M. 1

4 I. Population: 1. Marriages, births, deaths, and exnigration 2. Removals 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians II. Employment and unemployment: 4. Employed persons insured against unemployment 5. Employed persons compulsorily health insured 6. Unemployment III. Agricultural production: 7. Number of controlled slaughter.... *9 8. Dairy production *10 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers *11 IV. Fisheries: 10. Quantity of fish caught *12 V. Industrial production: 11. Index of industrial production.. * Electricity production * Gas production * Production of certain commodities *15 VI. Building: 15. Buildings under erection * Buildings completed *18 VII. Inland trade: 17. Index for the value of retail trade *19 VIII. Foreign trade: 18. Value of foreign trade * Index numbers *21 IX. Communication: 20. Railways * Shipping * Air-traffic * Telegraphs * Postal service * Travelling life *25 X. Money and credits: 26. Bank of Norway * Bank clearings in Oslo * Post-giro *28 Monthly and Quarterly Statistics. Contents of Tables. Page *3 *3 *4 *7 *7 *8 Page 29. Private joint stock banks * Savings banks * Private joint stock banks and savings banks * State banks * Credit associations etc * State banks and credit associations * Index of stock prices * Bonds * Sales of securities *33 38 Stock issues * Registered new-subscriptions of capital in Norwegian joint-stock companics * Failures * Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange *35 XI. Public finance: 42. Monthly figures for certain state income items *36 XII Wages and prices: 43. Average hourly earnings for adult male workers in industry * Average hourly earnings for adult female workers in industry * Average hourly earnings in handicraft and in building trades * Wholesale price index * Cost of living index * Average retail prices in certain cities * Agricultural price index * Producer prices on certain agricultural products * Index numbers for building costs * A/S Stormbull's indexes *53 XIII. Miscellaneous: 53. Consumption of beverages etc... * Persons arrested for intoxication.. * Stocks of certain commodities. *55 XIV. Foreign countries: 56 Denmark * Sweden * United Kingdom * Western Germany *59 60 Belgium * France *60 62 United States *61 The following symbols have been used in the tables: = not available. = nil or less than half the final digit shown. * = revised figure

5 *3 Nr Befolkning. 1. Inngåtte ekteskap, fødte, døde og utvandrede. A. Inngåtte ekteskap B. Levendefødte C. Døde a) I alt b) Under 1 Ai. D. Fødselsoverskott E. Utvandret til oversjøiske land 2. Flyttinger. A. B. C. Innen Til ut- Fra utlandet landet landet ' kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» 3.» 4.» kvartal 2.» OOOOOO 3.» 4.» Folkemengde pr. "/ : Gjelder 1. kvartal Ufullstendige oppgaver. 3 Kvartalsoppgavene er foreløpige. 4 Gjelder tidsrommet 3. des des Årlige gjennomsnitt.

6 1951. * Høyest... Gj.sn.lig Lavest I. Befolkning. Tyfoidfeber 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene. Cere- Paratyfubrospinal-phalittmyelitt, Skarla- Ence- Polio- meningittdemisk parafeber epi- akutt, gens- Meslinger Difteri Dysenteri Septicopymmi epid. lytisk 2. s Barselfeber ' Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des i Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 1 Jan Feb Mars April Mai Juni... Aug. Sept. Okt Nov. Des Foreløpige tall. 2 Av dette 228 Salmonella typhi murium; 3 Av dette 19 Salmonella typhi murium. 4 Av dette 2 Salmonella typhi murium. 5 Av dette er 1 Salmonella typhi murium. I. Febris typhoidea. 2. Febris para typhoidea. 3. Meningitis cerebrospinalis epidemica. 4. Encephalitis epidemica. 5. Poliomyelitis anterior acuta, paralytica. 6. Scarlatina. 7. Morbilli. 8. Diphteria. 9. Dysenteria. 10. Septico-pyaemia. 11. Septico-pyaemie post partum et post abortum.

7 *5 Nr. 2. I. Befolkning. 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Pemfigus hos nyfodte Rosen Kusma Kik- Inhoste fluensa Lungebetennelse, krupos Erythema nodo- Plevritt sum2 Lungebetennelse, katarralsk Lungetuberkulose Tuberkulose i andre organer I Høyest Gj.sn.lig Lavest Mars.. April. Mai Juni Juli Aug.. Sep Okt. Nov. Des Jan Feb... Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sep Okt. Nov.. Des 1 Jan Feb.. Mars.. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept... Okt.. Nov... Des * *1 826 * * Foreløpige tall. 2 Anmeldelsesplikhg fra Pemphigus neonatorum. 2. Erysipelas. 3. Parotitis epidemica. 4. Pertussis convulsiva. 5. Influenza. 6. Bronchopneumonia. 7. Pneumonia crouposa. 8. Erythema nodosum. 9 Pleuritis. 10. Tuberculosis pulmonum. 11. Tuberculosis aliorum organorum

8 1951. *6 Ma- laria Giktfeber 3. Tilfelle av epidemiske og andre sykdommer meldt av legene (forts.). Wells Febris undulans syikdom. Icterus hemorrhagice Høyest Gj.sn.lig Lavest Hepatitis epidemicaa Gastroenteritt, akutt 4. I : Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov _ Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli 82 1 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 127 April Mai Juni...96 Juli Aug Sept Okt Nov Des I. Befolkning. Syfilis ervervet Impetigo Skabbconta-. giosa Syfilis medfødt 10. Gonoré og uretritt _ _ _ i _ _ _ _ * *605 *1 903 * Foreløpige tall. 2 Anmeldelsespliktig fra Anmeldelsespliktig fra Rheumatismus articulor. acutus. 2. Malaria. 3. Febris undulans. 4. Weils sykdom. Icterus haemorrhagica. 5. Gastro-enteritis acuta. 6. Hepatitis epidemica. 7. Scabies. 8. Impetigo contagiosa. 9. Syphilis acquisita. 10. Syphilis c,ongenita. 11. Gonorrhoea. Urethritis. 11.

9 *7 Nr Juni Des Juni Des Juni Des Juni Des Juni3 Des Juni Des Juni Des Mars A. I alt B. a) Relative tall b) Absolutte tall' II. Sysselsetting og arbeidsløyse. a) Gartneri Sysselsatte arbeidsloysetrygdede q Arbeidere i: b) c) d) Trans- Innen- port-, riks tomte- og Industri sjøfart lagerarbeid e) f) g) Byggeog an- Hotel], Rengjø- I eggs- og kafé- ringsvirksom- drift arbeid het C. Funksjonærer i alt Indeks, I alt Antall' Jord-, skogbruk, gartneri 5. Sysselsatte pliktige syketrygdede. 4 Fiske, fangst, innenriks sjøfart Annen transp., post, telegraf Industri Bygg og anlegg Forret-. flingsvirksomhet' Husarbeid. rengjøring' Off. adm. og annen tjenestevirksomh.s Mars 3 *105 * * * * * * * * * Juni *109 * * * * * * * * * Des *107 * * * * * * * * * Mare *108 * * * * * * * * * Juni *110 * * * * * * * * * Aug.... *109 * * * *, * * * * * Sept *110 * * * * * * * * * Okt *110 * * * * * * * * * Nov. *110 * * * * * * * * * Des *108 * * * * * * * * * Jan *108 * * * * * * * * * Feb *110 * * * * * * * * * Mare *109 * * * * * * * * * April *108 * * * * * * * * * Mai *109 * * * * * * * * * Juni *111 * * * * * * * * * Juli *111 * * * * * * * * * Aug. *111 * * * * * * * * * Sept. *111 * * * * * * * * * Okt. 9 *111 * * * * * * * * * Nov I totalsummen er tatt med arbeidere i uviss næring. 2 Fra nov gikk ca sjømenn i utenriksfart ut av arbeidsløysetrygden. 3 Finnmark og de evakuerte kommuner i Troms er ikke med i Omfatter arbeidere og funksjonærer. 5 totalsummen er tatt med arbeidere og funksjonærer i uviss nuring. 6 Omfatter varehandel, hotell- og kafédrift og annen forretningsvirksomhet. Fra og med tellingen i mars 1949 omfatter husarbeid bare hushjelper hos private. Ca hushjelper ved anstalthusholdninger er fort over til de respektive næringer. 8 Omfatter immateriell virksomhet, helsepleie, skjonnhetspleie og veterinærvesen. 9 Totaltelling.

10 1951. A. d) Skotøyarbeiderforbundet Arbeidsløyseprosent' II. Sysselsetting og arbeidsløyse. B. Tallet på arbeidslose' a) I alt b) Av dette i industrien 6. Arbeidsløyse C. I fagforbundene, pst. av medlemstallet a) 10 fagforbund' b) Jern- og metallarbeiderforbundet c) Bygnings.. arbeiderforbundet L Juli Aug Sept Okt NOV Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli ' Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Arbeidsløse i pst. av helt arbeidsløse + sysselsatte arbeidsløysetrygdede. 2 Helt arbeidsløse ved arbeidskontorene ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 3 Bygningsarbeiderforbundet, Treindustriarbeiderforbundet, Høvleriarbeiderforbundet, Murerforbundet, Baker- og konditorforbundet, Jern- og metallarbeiderforbundet Formerforbundet, Skotøyarbeiderforbundet, Centralforeningen for boktrykkere og Bokbinder- og kartonnasjearbeiderforbundet, 4 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med 5 9 fagforbund. 6 Fra 1. juli 1949 er Bygningsarbeiderforbundet og Hovleriarbeiderforbundet gått sammen i ett forbund, Bygningsindustriarbeiderforbundet. Oppgavene vil altså heretter omfatte 9 forbund.

11 *9 Nr. 2. III. Jordbruksproduksjon. 7. Tallet på kontrollerte slakt' A. Storfe 13. Hest C. Svin D. Sau E. Geit F. G. Spekalv I Gjøkalv ) Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb f 3 935t Mars April Mai ' Juni j Juli Aug Sept j Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli S397 Aug Sept , Okt Nov Des Jan Feb Årssummene er Veterinærvesenets årsoppgaver og stemmer ikke alltid helt med summen av Byråets månedstall. 2 Herav innførte. Herav innførte. 4 Herav innfort fra Argentina. 5 Herav innført fra Finnland. 6 Herav innført fra Argentina. 7 Herav innført fra Finnland og 193 fra Danmark.

12 1951. *10 I alt III. Jordbruksproduksjon. 8 a. Meieridriften i desember måned Desember 1950 Januar desember 1950 I forhold til desember' I alt I forhold til jan. des Kg Pst. Pst.ITonn Pau. Innveid r,njølkemengde. Tilbakelevert skum. mjølk Tilbakelevert myse S Produksjon des På lager2 des Prod. jan. des I alt I forhold til des." 1949 Kg Pst. 1937/39 Pst. I alt I forhold til des." /39 I alt Kg Pst. Pst. Tonn I forhold til jan des Pst. Smør Sveitserost Edamer- fhelfeit ostlllalvfeit 264 Gauda-filelfeit ostlilaivfeit Helfeit Nøkkel- Jilaivfeit ost ÌKv.feit Mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre oste-relfeit Halvfeit sorter Mager Sum hvit ost Reveost Kasein Geit- Ekte mysost Blandet Flute- Helfeit mysost Halvfeit Mysost Prim Por salg 'For oppkoking 100 Sum brun ost J f Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 271 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm.eieris rapport.)

13 *11 Nr. 2 III. jordbruksproduksjon. A. B. Innveid mjølk Tilbakelevert skummet mjolk 8b. Meieridrift.' C. Produksjon av a) b) c) Smør Hvit ost B o r s u t n d) Kasein Tonn 9. Omsetn. av kraftfôr til grossist. 2 A. Eggehviterikt B. Kullhydratrikt a) b) a)1b) Innført Norsk' Innført Norsk' Tonn Jan.-des Aug. Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars.... April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des , , , Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter og svarer til ca. 99 pst. av innveid mjølkemengde ved meieriene. 2 Tallene for 1948 og 1949 er foreløpige. Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. 4 Januar nov. for omsetning av kraftfôr.

14 1951. *12 IV. Fiskeri. 10. Oppfisket mengde. A. Skrei og loddetorsk I B. Vintersild C.ID. a) Sløyd fisk b) Av dette I a) 1) Saltet 2) Hengt Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April 3) Fersk og hermet. I alt b) Av dette' 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk 4) Olje og mjøl 1000 tonn 1000 hl 5) Agn ) Fersk innenl. Feitsild og småsild Brisling _ _ _ - _ _ _ * * For årene før 1941 har en ikke helt fullstendige oppgaver over fangstens fordeling etter anvendelse. 2 Av dette 5 til fiskemiøl.

15 *13 Nr. 2. v. Industriproduksjon. A. 11. Prod.uksjonsindeks. 1, = 100 B. Av dette: C. a) b) Malm g metallutvinning Hermetikk fabrikker c) Annen nærings- d) n, -- -, " telsesmiddelindustri Tekstil- industri e) f) Tremasse-, Skotøyr- ce u- fabik ker lose", g papirindustri g) -u- -1'-'-ie" misk og elektrokjemisk industri h) Jern- og metallindustri s i) Andre industrier a Hele industrien Eksportindustri i alt D. Hjemmeindustri i alt M Tan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb. Mars Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 2 Undersøkelser på grunnlag av produksjonsstatitikken for 1948 viser at de oppgaver jern- og metallindeksen bygger på, lå 6.45 % høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 1949 er derfor oppgavene til denne indeksen redusert 6.45 %. Samtidig er indekstallene korrigert oppover for enkelte andre bransjer som lå for lavt. De tall som er blitt berørt av denne korreksjonen er indekstallene for malm- og metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industrier». På grunn av korreksjonen er indekstallene f.o.m for de nevnte bransjer og for industrigruppene eksportindustri, hjemmeindustri, produksjonsmiddelindustri og konsumvareindustri ikke helt sammenliknbare med indekstallene for de nærmest foregående år. Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig. For 1948 viser gjennomsnittet av den månedlige produksjonsindeks for hele industrien 124.9, mens den årlige produksjonsindeks, som bygger på et langt mer omfattende materiale, viser 128'.3, Omfatter jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, gassverk, treindustri, lær- og gummiindustri og bekledningsindustri.

16 1951. *14 V. Industriproduksjon. 11. Produksj.indeks (forts.) 1938 = 100 E. Produksjonsmiddel- F. industri Konsumvareindustri a) I alt b) c) a) For For eksportmarked me- hjem- I alt marked b) For eksportmarked c) For hjemmemarked 12. Elektrisitetsproduksjon.' A. B. Ved elektrisitetsverk knyttet til I alt a) Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri b) Annen industri Mill. kwh. 13. c) Den alminnelige elektrisitetsforsyning2 Gasspro-5 duksjon 1000 m , Jan.... Feb... Mars.... April. Mai Juni.. Juli Aug.. Sept.... Okt. NOV... Des i Jan Feb... Mars... April Mai Juni Juli Aug Sept Okt NOV Des ' Jan Feb.... Mars... Ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over. 2 Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget elektrisitetsverk.

17 *15 Nr. 2. 1,,... V. Industriproduksjon. A. B. Jernmalm Kull og titanjernstein 14. Produksjon av visse varer.' Tonn. C. Rutilkonsentrat Koppermaim og -konsentrat D. Molyb clé n- glans E. F. Sinkmalm og blyerts G. Svovelkis , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb Mars April , De årlige tall til og med 1949 er tatt fra den årlige produksjonsstatistikk og stemmer ikke alltid belt med summen av de tilsvarende månedstall.

18 1951. *16 V. Industriproduksjon. H. Rujern I. Ferrosilislung beiegnet 45 % basis4 14. Produksjon av visse varer' (forts.). Tonn. K. Andre ferrolegeringer4 L. Aluminium M. Kopper N. Nikkel O. Sink P. Svovel Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan * Feb Mars April * Mai Juni 4 211, Juli Aug Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars April Se note 1 side *15. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i årene for Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

19 *17 Nr. 2. V. Industriproduksjon. 14. Produksjon av visse varer" (forts.). Tonn. 0 Q. Sement R. Kvelstoff' S. Tremasse til salg, våt beregnet T. Cellulose, tørr beregnet U. Koke- og spisesjokolade V. Tobakk3 a) Sigarer 1000 stk. b) Sigaretter 1000 stk. c) Røyketobakk, skrå, og snus Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Se note 1 side *15. 2 Produksjon av beregnet rent kvelstoff. Til og med 1947 gjelder årsoppgavene driftsåret (juli juni) som slutter i vedkommende år. Produksjonen i kalenderåret 1947 var tonn. 3 Alle månedstallene bygger på Tobakkbeskatningens oppgaver over solgte stempelmerker. 2

20 1951. *18 A. Boligbygg a) Leiligheter Antall VI. Byggevirksomhet. b) Rom i alt (inkl. kjøkken) 15. Bygg under arbeid. c) Golvflate til beboelse B. C. D. E. Verksted- Driftsbyg- Kontor- og og fabrikk- ninger i forretnings- Andre bygg bygninger landbruket bygg Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate ma 31. des des des mars juli sept des jan feb.' mars april' mai' juni juli' aug.' sept okt nov des jan 28. feb Finnmark og Nord-Troms ikke medregnet. 2 Grunnflate. 3 Foreløpige tall fra Boligdirektoratet. 16. Bygg tatt i bruk. A. Boligbygg B. C. D. E. a) b) c) Verkstedsog fabrikknin ger i forretnings- Driftsbyg- Kontor- og Rom i alt Golvflate Andre bygg Leiligheter (inkl. til bygninger landbruket bygg kjøkken) beboelse Golvflate Grunnflate Golvflate Golvflate Antall m ' ' 2. kvartal » » ' % kvartal » » » Foreløpige tall fra Boligdirektoratet. 2 Grunnflate a

21 *19 Nr. 2. A.IB.IC. Riket Landi alt distr. VII. Innenlandsk handel. 17. Indeks for verdien av detaljomsetningen.' 1938 = 100. Forstadsstrok D. Bygder i alt E. a) I alt b) Nærings- og nytelsesmidler I alti Byer Mat- 1Nytelvarer sesm. c) d)isen- Be- kram, kled- sports-, fling artikog tek- ler stilv. m. v. e) Diverse Jan 184 Feb 194 Mars 215 April 237 Mai 225 Juni 231 Juli 217 Aug 202 Sept 218 Okt. 228 Nov 216 Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. *194 *190 *250 *198 *191 *209 *199 *2t4 *177 *229 *199 Feb *201 *204 *259 *211 *195 *213 *203 *22 *179 *233 *193 Mars *244 *246 *305 *254 *238 *243 *226 *303 *250 *274 *246 April *263 *263 *325 *276 *254 *240 *227 *287 *351 *232 *188 Mai *253 *266 *340 *276 *238 *236 *215 *308 *282 *276 *229 Juni *255 *266 *345 *277 *241 *247 *224 *326 *262 *297 *245 De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i #Bedriftstelling i Norge 1936». 2 Omfatter bokhandlere og gullsmeder. 3 Korreksjon av beregningene. Se Stat. Meld. nr

22 1951. *20 VIII. Utenrikshandel. 18. Verdien av vareomsetningen.' Mill. kr. A. Innførsel B. Utførsel C. a) b) c) Kapitalgjenstander Innf.- d) a) b) c) Kaitalgjenstander For_ d) Råst. For- Ra,st. I alt og 1) 2) bruks- varer halvfb. I alt Skip I alt og 1) 2) bruks - skvoetrt- halvfb. I alt Skip varer , Sept Okt Nov Des ' Jan Feb Mars April , Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Dkt Noir Des Tan , Feb Ears April Hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltet til utlandet er ikke tatt med 2 Av dette erstatninger på 6,2 mill. kr. som ikke er fordelt på måneder.

23 ' *91 Nr. 2. VIII. Utenrikshandel. 19. Indekstall = 100. A. Volumtall B. Pristall a) Innførsel b) Utførsel a) Innførsel b) Utførsel 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip 1) I alt 2) Ekskl. skip Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov.. Des. Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April

24 1951. *22 IX. Samferdsel. A. Godstrafikk a) b) Ekskl. I alt malm på Ofotb. Mill. tonn-km B. Opplastede vogner ved bredt spori 1000 stk 20. Jernbanene (Statsbanene). C. Utgifter ved jernbanedriften Persontrafikk i alt Mill. pers-km a) D. Inntekter ved jernbanedriften I alt b) Av dette 1) 2) Gods- Persontrafikk trafikk 1000 kr. E ' Juli Aug Sept... Okt... Nov... Des..... } Jan..... Feb ' ' Mars April ' Mai Juni Juli Aug Sept Okt ! Nov Des 2 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli. Aug. Sept Okt Nov. Des f O Årstallene er 2-månedlige gjennomsnitt. 2 Forelopige tall. Omfatter bare perioden fra 1. juli mars Trafikkoppgavene gjelder bare sivil trafikk, mens de økonomiske oppgaver også omfatter tyske militære transporter.

25 *23 Nr. 2. IX. Samferdsel. 21. Skipsfart. 22. Luftfart. A) Skip med last mellom Norge og utlandet. A. Ruteflygin g' B. Tallet på landinger4 B) Fraktindeks a) Kommet b) Chamber a) b) c) of Shipp. 1) 2) Gått' Snip ' Kilometer Passasjerkilometer' toirkm6 Gods og I alt Norske Turfrakt. fløyet 1) 1000 netto reg.tonn. 1948= a) b) Fornebu /Gardermoen Sola I alt 2) Av dette rutefly 1) I alt 2) Av dette rutefly ' Tan.- nov Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des. Skip med jernmalm fra Narvik ikke regnet med. 2 Foreløpige tall. 3 Utført av Det Norske Luftfartselskap (DNL) og Braathens South-American & Far East Airtransport A/S (SAFE). For DNL er tatt med selskapets trafikkinnsats 2/7) innen den skandinaviske samtrafikk på Nordog Sør-Amerika (fra 17/ ), i Europa (fra 18/4 1948) og på rutene Skandinavia-Nairobi og Skandinavia-Teheran (fra juli 1948). For Braathens SAFE er tatt med selskapets flyging på ruten Oslo-Hong Kong (fra 5/8 1949). 4 Norske og utenlandske fly. 5 For betalende passasjerer. 6 Overvektig bagasje regnet med. 7 Månedlig gjennomsnitt. 8 For ruteflyging januar-september.

26 1951. *24 IX. Samferdsel. A. 1) Innenlands Telegrammer Sendt 2) Til utlandet 1000 stk. 23. Telegrafverket. 24. Postverket. B. C. D. E. Overskott Rikstelefonsamtaler 1000 kr. b) Mottatt fra utlandet Staslonenes bruttoinntekter Driftsutgifter' Overskott A stk. B. C. Bokførte sendinger fra, postkontorene' Inntekter Driftsutgi f- ter' 1000 kr. D Jan. des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des , 25 ± ± ± ± ± ± Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ± , ± ± ± i ± , Omfatter ikke girosendinger. 2 Inklusi 've renter av statens kapital. 3 For telegrafverket januar okt.

27 *25 Nr. 2., IX. Samferdsel. A. Kommet med: B. C. Av disse: b) c) Bil etc. d) e) Flytende Sven- Dan- Finner Briter a) b) c) d) Båt landeveien hot.' sker I alt Fly sker e) Franskmenn f) Nordamerikanene a) Jernbane Januarokt Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sep.t. Okt. Nov. Des. Uoppg. mnd. 4 Jan.. Feb. Mars. April.. Mai... Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan.. Feb. Mars. April.. Mai... Juni I månedstallene er reisende med flytende hoteller ikke tatt med. 2 Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 3 Reisende med fly over Fornebu og Gardermoen (21 038) er ikke spesifisert på nasjonaliteter. 4 Reisende med fly over Fornebu ( i året 1949) er ikke spesifisert på nasjonaliteter eller måneder

28 1951. *26..,,,, X. Penger og kreditt. 26. Norges Bank.' Mill. kr. Erstatninger for krigsforlis A. B. C. D. E Ṙentebærende Kortsiktige til- Clearing.- verdipapirer Dis- Gullkonto beholdning2 i ut1. havende godehav. tilgode- a) b) 2 Uten- Norske Pst. landske F. G. K. Okkupasjons- Sedler i konto omlop4 (netto) 3 Riksinnskott Utlån og diskontering / / % _ % % % / f Jan.. 2% Feb /s Mars. 2% April. 2 1/z Mai.. 21/ Juni.. 2% Juli.. 2% Aug.. 2 1/ Sept.. 21/ Okt... 21/ Nov.. 2% Des / Jan /s Feb.. 21/s Mars. 2% April. 21/ Mai.. 21/ Juni Juli.. 21/ Aug Sept.. 2% Okt.. 21/ Nov.. 21/ Des... 2i/ Jan... Feb.. Mars J Tallene gjelder for utgangen av år og måned. 2 Under okkupasjonen ble gull- og valutabeholdningen administrert av Norges Bank i London og av staten. Midlertidige anbringelser i gull er tatt med under kortsiktige tilgodehavender i utlandet. 3 Forskott til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskott og clearingtilgodehavender og avbetalinger av staten. 4 Skillemyntsedler ikke medregnet.

29 *27 Nr. 2. X. Penger og kreditt. L. M. Gjeld til Clearing- utengjeld landske banker 26. Norges Bank' (forts.). Mill. kr. N. Folioinnskott' a) b) - 1) I alt' I alt 3 2) Reguleringskto. Staten 3) 4) Stats- Separat- veksler på kto. ERP. utenl. hender c) 5) Andre Aksje- og Andre offentlige st.arekti. statskti; 4banker' e) Andre Jan... Feb... Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug Jan... Feb... Mars Sept Okt Nov Des. * * *804 *740 *155 Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 2 Tyske foliomidler ikke tatt med. 3 Stemmer ikke alltid med summen av de enkelte konti på grunn av avrundinger. 4 Til og med 1945 er «Andre offentlige konti» tatt med under «Andre folioinnskott». Det samme gjelder for «Aksje- og sparebanker» til og med 1940.

30 1951 *28 X. Penger og kreditt, 27. Bankklarer. i Oslo. Andre aktivaposter Omsetlu ng- Mill. kr. 28. Postgiro A. Kontoeiernes tilgodehavende 2 B. Mill. kr. Omsetning' a) Kassebeh. (inkl. postgiro og utenl. sedler og mynt. b) Innestående i Norges Bank c) Fordr. på innenlandske banker 29. Private aksjebanker. 2,3Mill. kr. A. Aktiva d) e) f) g) Statsveksler Mendehaverobl. og aksjer.r.,, Pant ' obligasjoner Andre lit 1 A. la 0 "S rt:1 F-, P..c, tt, c., ;..4 2 i) j) I alt 4 rt:$. 0 Pg... o ti3 et PL:$ -,1 ec'sa, Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Ma i Juni r :': ( ( , / ( f f Z ( ( t E :' :.' ( `,' ] Årstallene er gjennomsnitt av månedstallene. 2 Tallene gjelder ved utgangen av år og måned. 3 Månedstallene gjelder for rapporterende aksjebanker som tilsammen forvalter ca. 98 % av private aksjebankers samlede forvaltningskapital. 4 Til og med september 1949 omfatter tallene utenlandske sedler og mynter, fordringer på utenlandske banker nostro og loro, debitorer i utenlandsk mynt, utenlandske veksler og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesidle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes fordringer på utlandet (inklusive rembursfordringer.)

31 *29 Nr. 2. X. Penger og kreditt. 29. Private aksjebanker (forts.). Mill. kr. B. Kassakreditt C. Passiva a) b) a) Bevilget Utnyttet Aksjekap., fonds o. 1. c) b) Folioog termininnskott Innskott pa tid d) I regning med inneni. banker e) Kreditorer i utenl. mynt f) Lan, redis-- konteringer, aksepter g) Postrem., adv. sjekker, inkasso m. m. h) Løpende remburser i) Andre passivaposter i) I alt k) Av dette gjeld til utlandet' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Til og med september 1949 omfatter tallene: I regning med utenlandske banker nostro og loro, utenlandske lån og rediskonteringer, kreditorer i utenlandsk mynt og løpende remburser. Fra og med oktober 1949 er det innhentet spesielle oppgaver som gir nøyaktig uttrykk for bankenes gjeld til utlandet (inklusive rembursgjeld.)

32 *30 b) Innestående Norges Bank c) Fordr. PA innenlandske banker X. Penger og kreditt. A. Aktiva a) Kassebeh. (inkl. postgiro utenl. sedler og mynter) d) e) Fordr. på uten- Statslandske veksler banker 30. Sparebanker.' Mill. kr. f) g) h) i) Ihendehaver- Pant- Andre Andre obl. og obl. utlån aktiva aksjer poster j) I alt B. Kassekreditt a) b) Be- Utvilget nyttet Jan 41 Feb..34 Mars 31 April 33 Mai 32 Juni 33 Juli 34 Aug 35 Sept 34 Okt. 36 Nov 36 Des. 36 Jan 45 Feb 38 Mars 32 April 35 Mai 37 Juni 35 Juli Aug 37 Sept 38 Okt. 39 Nov. 40 Des Jan. Feb Mars April Mai Juni 18 lii 168,, ,.,,, , Månedstallene gjelder for rapporterende sparebanker som tilsammen forvalter ca. 78% av sparebankenes samlede forvaltningskapital.

33 *31 Nr. 2.,,... C. a) Egne fond 30. Sparebanker (forts.). Mill. k c) X. Penger og kreditt. b) Folioog termininnskott Innskott på tid Passiva d) I regning med inneni. banker e) Egne lån og redis-. konteringer f) g) Andre passiva- I alt poster 31. Private aksjebanker og sparebanker'. Mill. kr. A. B. C. D. Stats- Utlån veksler, I kasse Inn- ekskl. ihende- og i skott pante- haver- Norges lån obl. og Bank aksjer I ,,, Tš Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des. Jan. Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Månedstallene er beregnede tall for alle banker.

34 1951. *32 A. a) Andre verdipapirer Kontantbeholdn. og sjekker b) B eholdn. av egne hendeh. - obligasj c) Aktiva d) X. Penger og kreditt. Til gode - i statskassen 32. Statsbanker e) f) Til gode i Norges Bank og Utlån" aksje- og spareb. Mill. kr. B. Passiva a) I b) c) Aksje- I Thendeh.- kapital obligasj.- og fonds gjeld Gjeld til statskassen d) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker des Oi juni sept des mars juni sept des Œ mars juni sept b) Beholdn. av egne ihendeh.- obligasj. 33. Kredittforeninger o. Aktiva c) Andre verdipapirer d) Til gode i Norges Bank og aksje- og spareb. e) Utlån Mill. kr. B. Passiva a) b) A. a) Kontantbeholdn. og sjekker Aksjekapital og fonds Ihendeh.- obligasj.- gjeld 34. Statsb. og kredittfor. i alt. a) Utlåns b) Mill. kr. c) Gjeld til Norges Bank og aksjeog sparebanker Ihendeh.- obligasj. gjeld des juni sept des mars juni sept des mars juni sept Fullstendig liste over de institusjoner statistikken omfatter finnes i «Statistiske Meddelelser» nr Foreløpige tall. 3 Av dette ennå ikke utbetalte lån i statsbankene: pr. 31. des ca. 1 mill. kr., pr. 31. des ca. 1.7 mill. kr., pr. 31. des ca. 50 mill. kr., pr. 31. mars 1950 ca. 54 mill. kr., pr: 30. juni 1950 ca mill. kr. og pr. 30. sept ca. 38 mill. kr.

35 *33 Nr Aksjeindeksi X. Penger og kreditt. A. B. C. D. E. F. Total2 Industri Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan *158.8 Feb.. * Mars * April.. *160.6 Mai *160.8 Juni *164.2 Juli *165.6 Aug..... *171.9 Sept.... * Okt. *177.0 Nov..... *180.0 Des * Jan Feb Mars. April.... Mai Juni... Banker b) Obligasjoner Skipsfart Hvalfangst Forsikring 36. Obligasjoner A. B. Øyeblik Kursa kelig rente6 37. Omsetning av verdipapirera A. B. Av dette på Oslo Bors I alt a) Aksjer 38. Emisjoner av aksjer Kjøperkurs i pst. av aksjenes pålydende Pst. Mill. kr. Mill. kr. *140.5 *141.8 *142.4 *144.7 *144.8 *149.1 *149.6 *154.1 *160.7 *160.0 *162.7 * *174.8.*172 5 *171.9 *175.1 *175.5 *178.2 *179.6 *190.2 *201.1 *197.0 *199.9 * *263.0 *249.9 *244.6 *261.7 *263.3 *278 2 *294.3 *308.5 *332.9 *314.3 *328.8 * *148.4 *143.0 *145.7 *145.7 *145.2 *145.7 *144.3 *146.8 *144.7 *144.2 *143.0 * *159.6 *159.7 *159.7 *160.6 *159.8 *159.4 *162.2 *164.4 *165.0 *165.8 *165.8 * , I 0.1 I Se S. M. 1932, nr. 2 og 3. side Omfatter også transport, handel m. v. 3 Desember måned 4 I S. M. 1950, nr. 1, side *32 finnes en fortegnelse over de obligasjonsserier beregningen om fatter. 5 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni Mulig kurs gevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 1. halvår: 102.1; 2. halvår: halvår 3.43; 2. balvår: Ved meglere og ved banker med fondsavdeling. 3

36 1951. *34 X. Penger og kreditt. 39. Registrerte nyinnbetalinger av kapital i norske aksjeselskaper kr. A. B. I nye aksjeselskaper C. I eldre aksjeselskaper I alle aksjeselskaper f, Jan.- jun Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. a) I alt 1) Skipsfart b) Av dette a) 2) Handel 3) Industri 4) Byggevirksombet' I alt b) Av dette 1) Skipsfart 2) Handel 3) Industri 4) Byggevirksombet' ] f _ I Omfatter også drift av bygårder. ii

37 *35 Nr. 2. X. Penger og kreditt. A. Apnede konkurser a) Byer b) Bygder 40. Betalingsforhold B. Åpnede akkordforhandlinger a) Byer b) Bygder C. Avholdte utleggsforretninger' a) Byer b) Bygder D. Kobenh. Vekselsprotester 2 Pst. 41. Valutakurser på Oslo Bors3 kr.pr. Paris kr. pr. 100 frcs. New York kr. pr. London Stockholm kr. pr. kr. pr sv. kr. d. kr Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai Juni... Juli Aug... Sept... Okt... Nov. Des... Jan Feb.... Mars. April... Mai.. Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. NOV. Des il Jan Feb.... Mars J i38.30j Etter tidsskriftet #Creditreform». 2 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Gjennomsnittstall. 4 Av dette i Aker 1948: 11, 1949: 18, 1950: 17.

38 1951. *36 Etter statsregnskapet XI. Offentlige finanser. 42. Statsregnskapets oppgjør for enkelte større inntektsposter.' 1000 kr. A. B. C. D. E.I F. G. H. I. Ordinær Tilleggs-IOverskott skatt på Skatt på. Særskilt skatt på formue skatt på Motor- Laste- og av AIS inngangs- inntekts- Arve- vogn- Tollformue og (Ekstra- fyr- Vinmono- avgift skatt inntekter inntekt penger avgifter polets ord. for- stigning drift muesskatt) Kap. nr. Kap., nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. I Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr. Kap. nr I Bev. budsj Forel. tall' Juli juni Juli des J f Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai , Juni , Juli Aug. Sept. Okt Nov Des Jan Feb Mars ll6i Månedstallene er utarbeidd etter foreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt Kap og 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter.

39 *37 Nr. 2. K. IL. Brenne-. vinsoms.- avgift Fyrstikkavgift Skjenkeavgift Kap. nr. Kap. nr Etter statsregnskapet M. N. Brennevinstil- 01- virkn.- avgift avgift Kap. nr. Kap. nr XI. Offentlige finanser. 42. Statsregnsk. oppgjør for enkelte større innt.poster.1 (forts.) kr Kap. nr P. O. Sjokolade- og sukkervareavgift Tohakkstempelavgift Kap. nr Q. Omsetn.avg. av alkoholfrie drikkevarer og fruktvin Kap. nr H 090 R. Omsetn.- avgift av visse varer Kap. nr Kap. nr T. S. Midlert. omsetn.- avg. til kriseformål Kap. nr Bey. budsj Forel. tall' Juli juni Juli des Juli Aug S Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars 1. Se note 1 foregående side.

40 1951. *38 U. Krisetilleggsavg. på brennevin og vin Kap. nr XI. Offentlige finanser, 42. Statsregnsk. oppgjør for enkelte storre inntektsp. 1 (forts.) kr. V. Krisetilleggsavg. på øl Kap. nr W. Krisetilleggsavg. på tobakksvarer Kap. nr X. vei_ avgifter Kap. nr og 2062 Y. Renter Z. av statens ttilaioin- Avdrag oa; IL-. stående fordr. Kap. nr. 2812!), stående fordr. Kap. nr A-Z. sum A.A. skott2 Kap. nr B.B. Post verket, v ēt, skott2 Kap. nr C.C. Statsboavnebanene,, Telegrafverket, overskotts Kap. nr Etter statsregnskapet , : [ Bev. budsj z Forel. tall' Juli juni Juli des.' Tuli Aug j -i Sept Dkt i soy Q., cm Des J' I '''' Tan ,., Feb ,- nth., t Vlars April , Vlai Tuni J10 1-, -:- 895 ± : -i Tuli ,-,, -t ,,,, Aug Sept A t fi.6 1z i Tov ) ) Des ) Tan. Feb gars Se note 1 to sider lenger fram. 2 Fra og med 1932/33 er renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 For Telegrafverket juli okt. For Statsbanene juli okt.

41 *39 Nr. 2 Lalr- og gummivareindustri a) Av dette: I alt b) Gummi- NTH reili(lustri e XII. Lønninger og priser. 43. Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne menn i industri. 2Kroner A. Total b) I alt B. Malm- og C. metallutvinning a) Av dette: Jordog a) stein- industri F. Bekledningsindustri Gruveog hyttedrift C) Elektro- met.- industri kvartal D. Nærings- og nytelsesmiddelindustri I alt Av dette: b) Hermetikkindustri c) Bryggerier og mineralvan nfabrik ker E. Tekstilindustri a) Av dette: I alt b) Skotøyindustri kvartal » » kvartal » » kvart al » G. Treindustri a) I alt kvartal » » » »291 4.» kvartal » 3.02 H. Av dette: Papirindustri b) Sagbruk og hovlerier Kjemisk og elektrokj. industri a) Av dette: I alt b) Elektrokjem. in dustri K. Olje- og fettindustri L. Jern- og metallindustri a) I alt Av dette: b) Mek. verksteder M. Piv. bedrifter Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. Ny gruppering kvartal

42 1951. * kvartal kvartal 2.» 3.» 4.» 1. kvartal Gjennomsnittlig timefortjeneste' for voksne kvinner i industri. 2 Kroner A. B. Total E.IF kvartal » » » kvartal » : kvartal » 2.04 XII. Lønninger og priser Tekstilindustrtasje- Trikoindustri a) C. I alt Nærings- og nytelsesmiddelindustri D. Av dette: Bekledningsindustri S G. Maimog me tallutv. b) c) Bryggerier og Hermetikkindustri ralv.- mine- fabr. H Treindustri Papirindustri ' L L d) L Lær- og gummivareindustri a) I alt Av dette: h) Gummi va re- Indust ri e) a) Toba kksfabrik- I alt ker J L Sjokoladefabr. Kjemisk og elektrokjemisk industri L87 L K L Olje- og fogindustri Av dette:. b) c) Son- Skotøyfeksj.- industri industri L L. Jern- og metallindustri L L68 L97 2A L R. Div. bedrifter Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene kvartal. 4 Beregnede tall. 6 Ny gruppering

43 *41 Nr. 2. XII. Lønninger og priser. 45. Gjennomsnittlig timefortjenestel i håndverk og i entreprenorvirks. 2 Kroner A.Håndverk, fagarbeidere, menn C. Entre- a) b) Polygrafisk c) Bygningsfagene d) e) prefer- virk- somh. industria Bakerog konter og (fag- Slak- 1) Av 1) Av dette: Total dette: 2) Byggog tomfagemakerditor- pølse- 3) 4) 5) Rørarb. og alt 2) Bok- 1 alt Malerfagefagefaget Murerlegger- hjelpe.. tryk- kerier faget mer- faget arbeidere) J J L86 L87 2J J J kvartal 3. 4.» kvartal 2.». 3.» 4.» kvartal 2.» B Håndverk, hjelpearbeidere, menn , kvartal 3.» 4.» kvartal 2.» kvartal 2.» L89 L96 L58 2J L J7 L L Gjennomsnittsfortjeneste på tid, akkord og overtid. 2 Årstallene er veide gj.snitt av kvartalstallene. a Flere arbeidere i denne gruppe - særlig i avistrykkerier - har kortere arbeidstid enn 48 timer. Gjennomsnittsfortjenesten pr faktisk arbeidd time ligger derfor noe høyt i forhold til fortjenesten for arbeid på normal tid kvartal. 5 Papirvareindustri er fra 1. kvartal 1949 overført fra håndverk til industri

44 1951. *42 XII. Lønninger og priser. A. Total C. Vegetabilske næringsmidler D. Vegetabilske nytelsesmi dler 46. Engrosprisindeks E., F. G. H. I. Jern og Fôrstoffer og og og jern- leirvarer Brensel metaller Stein-, gjodnin g oljer og metallvarer o. 1. K. Tremasse, cellulose og papir L. B. Animalske næringsmidler Trevarer Tekstilvarer M ' M Š Jan Feb Mars ; April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb. Mars April Mai Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

45 *43 Nr. 2. M. Huder, lær og skotøy N. Gummiprodukter O. Kjemiske og tekniske varer XII. Lønninger og priser. 46. Engrosprisindeks (forts.) = 100 P. Jordbruksvarer Q., a) b) c) I alt Animalske Vegetabilske R. Kolonialvarer Fôrstoffer og gjødning S. Industrivarer a) I alt c) b) RAvarer og halvfabrikata Helfabrikata i Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan. Feb. Mars April Mai ' Etter det gamle beregningsgrunnlag. 2 Etter det nye beregningsgrunnlag.

46 1951. * ' XII. Lønninger og priser. 47. Indekstall for levekostnader for arblamilier i byer og industristeder. 1949= A. Total B. Matvarer a) b) Med fag- Uten fagforeningskontingenforeningskontingent a) I alt ) Jan 99.0 Feb 99.2 Mars April Mai Juni.... Juli Aug Sept Okt 99.9 Nov... Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb. Mars.. April.. Mai... b) Kjøtt og kjøttvarer c) Flesk d) Fisk og fiskevarer e) Mjølk, smør, ost og egg f) Poteter g) groans. Mjøl, frukt og Urn bær in. v h) Brød og andre bakervarer De gamle indeksrekker med 1938 = 100 er omregnet med 1919 = 100. Fra og med januar 1950 bygger beregningene på det gjennomsnittsforbruket som ble konstatert ved husholdningsregnskapsundersøkelsen i 1947/48 med unntak av at forbruket av fett, sukker, mjølk og fløte er ført A, jour. Husholdningsundersøkelsen i 1947/48 omfattet 452 arbeiderfamilier i byer og industristeder. Disse familiers gjennomsnittsstørrelse var 3.61 personer og gjennomsnittsinntekten kr Til og med 1949 bygde beregningene på forbruket hos en gjennomsnittsarbeiderfamilie på, 4.46 personer - konstatert ved en husholdningsregnskapsundersøkelse i 1927/28 blant 135 arbeiderfamilier i byer.

47 *45 Nr. 2. B. Matvarer i) Annet C. XII. Lønninger og priser. 47. Indekstall for levekostnader for arb.fam. i byer og industristeder (forts.) 1949 = 100. i) Kolonialvarer Drikkevarer og tobakk D. Lys og brensel a) Kull, koks, ved og petroleum b) Gass og elektrisitet E. Bekledning F. Husleie G. Andre utgifter a) b) Med fag- Uten fagforenings- foreningskontingent kontingent Jan. Feb Mars. April. Mai Juni.. Juli Aug Sept.... Okt.... Nov-.... Des Jan Feb..... Mars... April... Mai Juni.. Juli.. Aug. Sept... Okt... Nov-... Des Jan Feb Mars. April... Mai Ps

48 1951. *46 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, bankekjøtt -» mellomstek -» høyrygg -» bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek.. -»» bryst.. -» spekalv, stek med knoke »» forpart Sauekjøtt, ferskt, stek - >> bog -» bryst - salt, norsk Hvalkjøtt Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Kjøttpølser, rå - kokte og røykte Kjøttpudding Lungemos Blodpølse Hermetiske kjøttkaker Servelatpølse Okserull Spekepølse, fårepølse - stabburspølse Leverpostei (i løs vekt) Skinkestek Flesk, ferskt, norsk sideflesk saltet,»» Distriktsfisk, fersk. Torsk, med hode og innmat Stor sei,»» Flyndre,» Hvitting,»» Makrell,»»»» Tilført fisk, fersk. Torsk, uten hode og innmat Hyse,»»»» med hode, uten innmat Stor sei, uten hode og innmat Flyndre, med hode, uten innmat. Stor kveite, oppskåret Tilvirket fisk. Fersk, renskåret, torskefilet» seifilet Sprengt torskefilet, med ørebein XII. Lønninger og priser. Gjennomsnitt Mengdeenhet 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industristeder., ) Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Ore Stigning fra 1949 til des kg » » » » » » >> >> » » » » » » » » » » » / boks hg » » » » kg » » » » » >> * >> » » >> >> » » » i Oppgaver innhentes fra 53 byer og industristeder. For enkelte varer omfatter gjennomsnittet et mindre antall da en ikke har priser for alle varer fra hvert sted. Pst.

49 *47 Nr 2. XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) 1950 Juni Juli August Sept. Okt, Nov. Des. Stigning fra 1949 til des Ore Pst. Sprengt, hodeløs, flekket torsk. Lakesaltet, fullsaltet, kjakeskåret, flekket uer Røykt hyse uten hode og innmat med hode, uten innm. Klippfisk fra Møre Tørrfisk Lutefisk kg»»» >>» Fersk sild (ikke småsild)... Saltet feitsild fra tønne Varmrøykt sild Fiskemat. Fiskeboller, prima av norsk type. Fiskepudding Småhermetikk. Sardiner i olje, norsk Gaffelbiter. Krabbe, naturell 9ho 1 boks kgs 1/4boks 1/16» 1/ 4» Mjølk, nysilt, (i løst mål, butikksalg) 1 -» på flasker» - skummet )) Kremfløte, 35 %» Fløte, 10 %» Kondensert mjølk, norsk, usukret. i iboks Smør, meierismør, Kløvermerket. kg.. - fjellsmør» Margarin» Kunstsmult» Matolje, i løs vekt, uten flaske 200 g Ost, norsk sveitser kg Normannaost, helfeit F 45» Ost, gaudaost, halvfeit H. 30 )) - nokkelost, halvfeit H. 30» - geitmysost, B.G. 28» Fløtemysost, halvfeit H. 20» Mager mysost» Pultost, gjæret, fast type» Egg, beste kvalitet» Rundstekt husholdningsbrød» Hveteloff, vannloff» Kneipbrød» Grovbrød» Vørterkake )) Kavringer, sukkerkavringer» Wienerbrød stk. Flatbrød, Ideal pk. A, 450 g Potetmjøl, superior eller liknende kg Hvetemjøl, finsiktet, norsk formaling» Rugmjøl, finsiktet» Byggmjøl, norsk» ' ± , ,

50 1951. *48 XII. Lønninger og priser. 48. Detaljpr. i gj.snitt for en del byer og industrist. (forts.) Gjennomsnitt 1950 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Ore Stigning fra 1949 til des Pst. Havremjøl, norsk finsiktet Semulegryn (av hvete) Byggryn, hele, norsk formaling... Havregryn, norske pressede Risengryn, prima Makaroni pr. pakke b, 11 4 kg Poteter, norske Kålrot Hodekål Blomkål Agurker (slangeagurker) Gulrøtter Sellerirøtter Tomater Løk (alm. matløk) Rabarbra Tomatpuré : Spinat Bonner, brune Erter, gule gronne Bær, tyttebær - blåbær - bringebær. - jordbær Bananer. Appelsiner. Epler, friske, norske Gravenstein, 1. sortering Epler, tørkede Plommer, Californiske, stk Rosiner, Sultana Aprikoser, Californiske ex choice.. Hermetiske pærer, norske : i plommer Syltetøy, eple Kamferdrops i løs vekt Sirup Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk kokesjokolade nr. 3 Kakao, norsk (pr. pakke A, 1 kg) Te, Ceylon Kaffe, brent Salt, kjøkkensalt Eksportøl (detaljpris i alm. utsalg, ikke på kafé) Pilsnerøl -s- Landsøl -»- Selters -s- Brus

51 *49 Nr. 2. XII. Lønninger og priser. Mengde enhet 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Stigning Gjen- fra 1949 nom- snitt Juli August Sept. Okt. Nov. Des. til des B. Lys og brensel. Petroleum, Water White Kull, husholdnings-, tilkjørt 100 kg ± 1.3 Koks importert, tilkjørt (under 5 hl) hl Granved, hel, 60 cm lang tilkjørt... m.favn ± kappet tilkjørt» Bjørkeved, hel, 60 cm lang tilkjørt kappet tilkjørt C. Bekledningsartikler og skotoy. Dress-stoff av kamgarn, norsk, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt streichgarn, vekt ca. 550 g, 140 cm bredt....» Helullent norsk kåpetøy av streichgarn, vekt 600 g, 140 cm bredt Kjoletøy av kamgarn, norsk, veit ca. 280 g, 140 cm bredt» Kjoletøy av streichgarn, vekt ca 280 g, 140 cm bredt Cellull kjoletøyer (vistra), trykt, 70 cm., vekt 85 g Cellull kjoletøyer (vistra), ensfarget, 70 cm, vekt 110 g» ±10.0 Blåtøy, norsk, mønstret, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 g Bleikt lerret, norsk, ca.140 cm bredt, vekt ca. 240 g Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 g Staut, 70 cm bredt, vekt ca. 100 g.» Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 g Kjøkkengardinstoff, bomull, vekt ca. 55 g, 50 cm. bredt Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg.... stk Ullgarn, kamgarn, farget kg streichgarn, farget Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 550 grams vare, utstyr B stk Dress (konfeksjon) av streichgarn, utstyr C» Kjole (konfeksjon) av kamgarn utstyr B Kjole (konfeksjon) av streichgrarn, utstyr C» Vinterfrakk (konfeksjon) dobbeltspent, utstyr C Vinterkåpe (konfeksjon), utstyr C» Herreregnfrakk av lielullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy, ikke poplin) Overall, dobbelt søm, norsk Kjeledress av dongery, norsk, dobbelt søm Ore Pst. 4

52 1951. *50 XII. Lønninger og priser. Mengde enhet 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.) Stigning Gjen- fra 1949 nom- Juli August Sept. Okt. Nov. Des. til des. snitt 1950 Ore Pst. Herrefrakk av lett oljetøy - av tykt oljetøy Arbeidsskjorte (blåskjorte), norsk. Mansjettskjorte, kulort med 2 snipper Herretroye av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 Herrebenklær av kardegarn, 50 % ull, nr. 50 Herretroye av kardegarn, 100 % ull nr. 50 Herrebenklær av kardegarn, 100 % ull, nr. 50 Herretroye, trikotasje av makko.. Herrebenklær, trikotasje av makko Guttetroye av bomull, nr. 6 Guttebenkleer av bomull nr. 6 Dametroye, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, midd. kval, u. pynt, norsk nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, midd. kval., u. pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, midd. kval., fasongstr. norsk, nr. 9%... Damestrømper av kamgarn, fasongstr., nr. 9 1/2 Damestrømper av kardegarn, fasongstr., nr. 9 1/s Herresokker av kamgarn - av kardegarn Barnestrømper av kamgarn, nr. 6 av kardegarn, 100 % ull, nr. 6 Alminnelig blot herrehatt (hårhatt) Herrefettleerstøvler, plugget Bokskalv sko, svarte, alm. snore, herre, nr. 42 Bokskalv sko, svarte, alm. snore, dame, nr. 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske Damekalosjer, alm. svarte, norske Halvsåling og flikking av herresko.- Halvsåling og flikking av damesko. stk. par stk. par stk. par stk. par stk. par stk. par stk. par 1) : , D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkel stk cm 18 x cm, Kassedivan, prima kvalitet, dobbelt 185 cm X 75 cm Jernspiralseng uten madrass Enkelt spisestuemobl. i eik (buffet, dekketoyskap, bord og 6 stoler)

53 *51 Nr. 2. XII. Lønninger og priser. Mengdeenhet 48. Detaljpr. i gj.sn. for en del byer og industrist. (forts.).' Gjennom- Juli snitt August Sept. Okt. Nov. Des. Ore Stigning fra 1949 til des Salongbord i bjørk eller eik, 110 cm stk. 21 X cm Bokreol i bjørk eller eik, 110 cm X 90 cm» Radiobord med hylle i bjørk, 65 cm x 35 cm Kjøkkenbord i furu, umalt, 90 cm X 60 cm, med skuff» Budalstol, umalt, uten arm» Taburett, umalt Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang Inoksydert gryte, 28 cm i diameter» Støpt emaljert gryte ca. 51» Jøtul jernpanne (stekep.) 230 mm Galvanisert bøtte, 12", alm. tykkelse koksboks nr vaskekjele, 34 cm» Norsk aluminium kasserolle, m. ører tykkb. nr. 777, 22 cm, 5 1. m lokk» I J J Norsk aluminium kaffekjele, tykkb nr. 720, 18 cm, 2.41» Husholdningsvekt, Aanonsen, 10 kg» :- 0.5 Brødboks m. skyvelokk, Aanonsen Brødkniv, Aanonsen Bordkniver med sort skaft og rustfritt blad, Aanonsen dusin I Bordkniver med hvitt skaft og rustfritt blad, Aanonsen Spiseskjeer, rustfritt stål ±2.7 - sølvplett, 20 g sølvplett, 40 g Alm. glatte hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte hvite steintøykopper..» Alm. ølglass uten stett, 2 dl Vrimaskin, Acmé stk Sink vaskebrett nr Oks, Mustad nr. 6, med skaft Kongsberghammer nr. 1% Elektrisk komfyr, Rex, type B.S bordkomfyr, Rex, nr » strykejern, Rex, 350 watt Elektriske lamper, 25 w, klar pære Skurebørste av hvit fiber, Jordan, nr Grønnsåpe kg Soda Lut Hårklipping, herre dame Kinematografbillett, alm. plass Innenbys trikkebillett Pst.

54 1951. *52 XII. Lønninger og priser. 49. Jordbrukets prisindeks.' A. Jordbruksprodukter B. a) b) c) Produk - Plante- Hus- sons j- I alt pro- dyr pro_ midler dukter dukter Driftsåret 1. april-31. mars 1938/39 = Produsentpriser ved 6 av landets storre byer. 2 A.IB. Havre I Hoy C.ID.Ilt. F.1G. Poteter I Egg Oksekjøtt Sauekjøtt Kr. pr. 100 kgj Kr. pr. kg Flesk Sept, 249 Okt Nov Des Jan Feb Mars. 252 April. 251 Mai 247 Juni 247 Juli 263 Aug Sept. 252 Okt. 253 Nov Des Sept Okt Nov Des *182 Jan *183 Feb. 221 *258 *183 Mars *184 April *184 Mai *184 Juni *183 Juli Aug Sept Okt *186 Nov *190 Des j , , Jan Jan Feb Feb Mars Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli Aug Aug Sept Sept Okt Okt Nov Nov Des Des Jan... Feb... Mars. April Jan... Feb. Mars April 0..0 Fra Norges Landbrukshøgskoles Institutt for driftslære og landbruksøkonomi. Månedstallene er beregnet uten grønnsaker og ull. 2 Fra Landbrukets Prissentral. Havreprisen gjelder levert nærmeste jernb.st. eller kai. 3 Foreløpige tall.

55 *53 Nr ,,.., XII. Lønninger og priser. 51. Indekstall for byggekostnader.' Oktober 1940 = 100. A. B. C. VAnings- A. B. Murgård Tomanns- bus på lands- Murgård Tomannsi by bolig i tre bygdai by bolig av tre C. Våningsbus på landsbygda mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept sept mars mars sept * 1. sept mars mars sept sept Om beregningsmåten se: Indeks over byggeomkostninger, N.O.S. X 30. A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur/ betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. Prisindeks for byggeartikler 52. A/S Stormbulls indekser. C. Prisindeks for handelsstål fra lager A. Totale byggekostnader Januar 1932 = 100 a) Boligbygg i Oslo Mur! betong b) Tomannsbolig av tre i Aker B. C. Prisindeks for byggeartikler Prisindeks for handelsstål fra lager Desember 1928 = 100 Desember 1938 = Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan... Feb Mars.. April April.. Mai Mai... Juni Juni... Juli Juli... Aug Aug... Sept Sept... Okt Okt... Nov Nov... Des Des....

56 1951. *54 A. B. Ol A. B. alt Bygder I alt Mine- a) b) c) Midralvann Alkoholfritt Alkoholsvakt' C. a) I alt XIII. Ymse. 53. Forbruk av visse nytelsesmidler. dels alkoholstyrke' 1000 liter b) Oslo C. D. E. Vin d) Alkoholsterkt' Brennevin og sprit' c) øvrige byer Samlet alkoholforbruk 100 % Byer F. Forbrukernes utg. til alkoholholdige drikkevarer' d) Byer med brennevinsomsetning 1) I alt 12)Eksk1.0slo G. H. Om- Omsetn. setn. ay av to- sjokobakks- lade- og varer' sukkervarer* Mill. kr Jan * Feb * Mars * April * Mai * Juni *6 ' Juli * Aug * Sept * Okt * Nov *2 136 * * Des Jan Feb Mars April 54. Drukkenskapsforseelser.' e) Byer uten brennevinsomsetn kvartal » kvartal » >> » kvartal. *7 833 *910 * *4 055 * * >>... *8820 *1 184 *7 636 *3 133 *4 503 * * » *9251 *1 296 *7 055 *3 453 *45Ç2 *6 837 *3384 * » C Måneds- og kvartalstallene er foreløpige. 2 Tallene bygger på Tobakksbeskatningens oppgayer og svarer til salg fra fabrikk i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser. 3 Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver og svarer til fabrikkenes produksjon i de enkelte måneder og år. Verditallene er beregnet på grunnlag av detaljpriser.

57 *55 Nr. 2. Des Des Des Des Juni... Juli.... Aug. Sept.... NOV.... Des.... A. B. C. D. Kull' Koks og Binders" Bensin' Brenseloljer" XIII. Ymse. 55. Beholdningsoppgaver for visse varer.1 E. F. G. Ull' Lin- (vasket Bomolje' vekt) ull' og tops 1000 tonn Tonn H. I. K. Bom- Meter- Ull- ulls- varer, garn' garn' klær og utstyrsvarer" L. Huder og skinn' a) M. Skotøys Lær og skinn b) Gummi Mill. merker' Tonn 1000 par ; ' , Okt e Jan Feb C Mars O April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des i 58. Jan Feb Mars ẹ April ,... Mai Juni " Juli Aug ,. Sept Okt , S Nov * Des 434 7, Tallene bygger på Handelsdepartementets oppgaver og gjelder for utgangen av måneden. Beholdninger hos handelsimportører, gassverk, direkte importerende industrielle bedrifter, dampskipsselskaper og N.S.B. 3 Importørenes beholdninger. 4 Oljemøllenes beholdninger. Linfrø er omregnet til oljeverdi. 5 Fabrikkenes beholdninger. 6 Totale beholdninger i industri og handel. 7 Hos garverier og hudgrossister. 8 Totale beholdninger i industri og handel. Til belysning av begrepet «merkeverdi» kan opplyses at det for den totale tekstilomsetning i 1947 ble innlevert rasjoneringslegitimasjoner til en verdi av 1751 mill. merker. I 1948 var tallet 1373 mill. merker januar ' 1 Omfatter bare rasjonerte varer. Ny merkeverdi på de enkelte varer lagt til grunn. Merkeverdien for desember 1949 etter ny utregningsmåte blir

58 * Aug.... Sept. Okt.... NOV.... Des Jan.. Feb.. Mars April Mai Juni. Juli Aug. Sept.... Okt. NOV.. Des..... Jan... Feb Mars. April... Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt Nov..... Des A. Sysselsettingsindeks, industri 1, 8 B. Arbeidslose fagf.- medl. C. Produksj.indeks a) Gj.sn. timefortjeneste Industri. b) A rd. malsk jordbr.- produksjon. D. XIV. Utland. Detaljomsetn.- indeks 56. Danmark E. F. G. H. I. J. Innførsel Utførsel4 Seddelomløp5 Effektiv rente på statssoibolnigear; Engrosprisindeks Levekostnadsindeks 7 K = 100 pers = 100 = 100 Mill kr. Pst = 100 Ore Z } $ , Basert på utførte timeverk. 2 Månedstallene korrigert for varierende antall arbeidsdager som følge av sondager, helligdager o. 1., men ikke for sesongvariasjoner eller ferie. 3 Mjølk, okse- og kalvekjøtt og flesk, egg. Fra og med 1946 omfatter tallene også produsentenes forbruk av egne produkter. 4 Innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned /2 % uoppsigelige statsobligasjoner. 7 Begynnelsen av hvert kvartal. 8 Faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel

59 *57 Nr Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. A. Sysselsettingsindeks, industri' 1937 = ' pers. C. Pro- duksj.- indeks, industri' D. E. Innførsel a) I alt XI'V. Utland. Utførsel 57. Sverige b) c) Papir- Papir masse og papp F. Volumindeks a) Innførsel b) Utførsel G. B Ȧrbeidsløse fagf.- medlemmer Seddelomløp' Effektiv rente, Engrosstats- prisobliga- indeks' sjoner 5 J. Levekostnadsindeks' 1937 = 100 Mill. kr tonn' 1948 = 100 Mill. kr. Pst = i * * * * * * * * * * * *15 * } * J *15 * * * i Inklusive gruvedrift, men eksklusive gass. elektrisitets- og vannverk. 2 Sveriges Tndusstri förbunds månedsindeks knyttet til Kommerskollegiums årsindeks. Korrigert for sesongsvingninger og varierende antall arbeidsdager i måneden. Tørr vekt. 4 Ved utgang av år og måned. 5 3 % uoppsigelige statsobligasjoner; års- og månedsgjennomsnitt. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 7 Direkte skatter og sosiale tilskott er holdt utenfor.

60 1951. * pers. = 100 XIV'. Utland. 58. Storbritannia og Nord-Irland A. Sysselsettingsindeks, industri.," C.ID. E. F. G. H. I. J. Pro- Produksjon av Volumindeks Detalj- Effekab) Seddel- tiv Arduksjons- a) b) omset- Innførselførsel' rente, løyse indeks! Stål Kull' indeks' Inn- Ut- stats- Utbeidsnings- industri' førsel' førsel' obl.' 1000 tonn 1947 = 100 Mill. L 1938 = 100 I Mill. L Pst e i " " Jan Feb Mars. ' April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars ' 223 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb... Mars.. April I Mill. tonn Eksklusive Nord-Irland. 2 Årstallene gjelder for midten av året. a Inklusive bygge- og anleggsvirksomhet. 4 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. 6 Ved utgangen av år og måned. '7 21/2 % Consols. Månedsgjennomsnitt. 8 Ny indeks. Juni 1948 = Til og med juni 1948 bare arbeidsløysetrygdede. Senere samtlige arbeidsløse registrert ved arbeidsformidlingen. Årstallet gjelder juli-desember. 1 5 uker. De øvrige månedstall angir produksjonen i 4 uker. 11 Ny indeks = 100.

61 *59 Nr Storbritannia og Nord-Irland (forts.) K. Engrosprisindeks M. L. Levekostnadsindeks Timefortjeneste' 1937 = 100.Pence e e 26.3 s C Ṗroduksjonsindeks, industri 1936 = 100 D. Produksjon av a) b) StM Kull 1000 tonn Juli 222 Aug. 221 Sept. 220 Okt. 220 Nov. 221 Des Jan. 221 Feb. 221 Mars 221 April 227 Mai 231 Juni 232 Juli 229 Aug. 230 Sept. 231 Okt. 237 Nov. 240 Des. 241 Jan. 245 Feb. 245 Mars 245 April 250 Mai 255 Juni 257 Juli 260 Aug 264 Sept. 272 Okt. 279 Nov e A. Sysselsettingsindeks, industri jun.1948 = B pers XIV. Utland. 59. Vest-Tyskland. 60. Belgia ' E. Leve. kostnadsindeks = pers ( * A. Arbeidsløyse Arbeidsløyse B. Produksj onsindeks, 8 industri 1937 = C. Produksjon av a) b) Stal Kull 1000 tonn I industri, gruvedrift, bygge- og anleggsvirksomhet og transport. 2 Ny indeks. 17 juni Gjennomsnitt jan. mai: 132, gjennomsnitt juni des.: Oktober. 4 Juli. 5 Gjennomsnitt av juni-, september- og desember-tallene. 6 Mars-desember. 7 Serien gjelder bare Bizone. 8 Fra og med 1945 refererer tallene seg til pliktig arbeidsloysetrygdede. For 1945 var arbeidsloysetrygden frivillig.

62 1951. *60,., l,, D. E. Detaljomset- Innnings- forsell indeks XIV. Utland. 60. Belgia (forts.). 61. Frankrike. F. G. H. Effektiv Engros Ut- Seddel- rente, prisforsell omløp2 stats- indeks obl.. J. Detaljprisindeks A. B. Sysselset- Artings- beidsindeks, loyse4 industri C. Produksjonsindeks industri. D. Produksjon av a) Stål b) Kull 1948 = 100 Milliarder frcs. Pst = = = 100 pers = tonn * * * * * * * * O O. 7 92' O Juli Aug Sept. * Okt.. * * * Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov Des 1950 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. *94 *90 *101 *111 *103 *91 *106 *93 *109 *115 *127 * M * * * * * * * * * S * *3 899 *114 *741 * Inklusive Luxemburg unntatt for januar-april Inklusive Luxemburg. 3 4 cyo statsobligasjoner. 4 Arbeidsløse som får understøttelse ved månedens utgang. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden, men ikke for sesongsvingninger. 6 Seddelmengden delvis innbyttet og sperret. 7 November-desember. 8 Januar-august.

63 *61 Nr. 2. E. F. XIV. Utland. 61. Frankrike (forts.). 62. Sambandsstatene. G. Volumindeks H. a) Innførsel b) Utførsel Milliarder fres Innforsel' Utførsel2 Seddelomløp' Millard. I. Effektiv rente tats: sob1.4 Pst. J. Engrosprisindeks K. Detalj prisindeks' L. Gi.m. timelønnssatser. industri A 4. Sys- oys- selset- Ings- Indeks 1938 = 100 Fres In"- stri Ar- beids- Wise C. Pro- D. Produksjon av duk- sjons- indeks in dustri" a) Stål b) Kull ploer Mill. tonn Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des V * * *33.( *46.( * *35.Z *23.:.: * ( ( ] ( ! ' i : : * * * * *50.: 101, Jan. Feb. Mars April.. - Til innenlandsk forbruk. 2 Innenlandske varer. 3 Ved utgangen av år og måned. 4 3 % uoppsigelige statsobligasjoner. Detaljpriser for 34 artikler i Paris. Korrigert for varierende antall arbeidsdager i måneden. Til og med 1938: 1928 = Til og med 1938: Fra og med 1940,er tallene beregnet ved hjelp av representative tellinger.

64 1951. * Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April D. Produksjon av c) d) Auto- Olje mobiler' Mill tonn stk i E. Detaljomsetni ngsindeks 1937 = 100 F. Mill $ * * G *744 *772 * * H. Volumindeks a) b) Inn- Utførsel' førsel" =100 I. Moody ra vareindeks Seddelomløp' Mill. $ ' XIV. Utland. 62. Sambandsstatene (forts.) * * * * * * J. Effektiv rente, statsobl.' Pst K. " 1/ = L. Levekostnadsindeks Engrosprisindeks M. Innførsel' Utførsel' 1926 = = N. Cents L Timefortj i industrien Nasjonalinntekt' Milliarder $ L5 i Oppgavene gjelder salg fra fabrikkene. 2 Oppgavene gjelder generalhandelen. 3 Til innenlandsk forbruk. 4 Av innenlandske varer. 5 Ved utgangen av år og måneder. 6 Til og med 1941 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. 7 Korrigert for sesongvariasjoner. Kvartalstallene er beregnet på årsbasis. 8 Fra og med 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. 9 Basis endret =

65 *63 Nr. 2. II. I. Population. 1. Marriages, births, deaths, and emigration. A. Marriages. B. Live births. C. Deaths. a) Total b) Under 1 year. D. Birth surplus. E. Emigrants to over-sea countries. 2. Removals. A. Inland. B. To Abroad. C. From abroad. 3. Cases of epidemical and other diseases notified by the physicians. Employment and unemployment. 4. Employed persons insured against unemployment. A. Total. a) Index. b) Number. B. Workers in: a) Horticulture. b) Inland navigation. c) Transport and ware-house work. d) Industry. e) Building and construction. f) Hotels and restaurants. g) House-cleaning work. C. Employees total. 5. Employed persons compulsorily health insured. A. Total. a) index. b) Number. B. Agriculture, forestry, and horticulture. C. Fisheries, catch, inland navigation. D. Other transport, post, telegraph. E. Industry. F. Building and construction. G. Business. H. House work, cleaning. I. Public administration. 6. Unemployment. A. Pct. B. Number. a) Total. b) Industry. C. in the tradeunions. a) 10 trade-unions b) Metal-workers union. c) Building trades union. d) Bootmaking trades union. III. Agricultural production. 7. Number of controlled slaughter. A. Cattle. B. Horses. C. Hogs and pigs. D. Sheep. E. Goats F. Suckling calves. G. Fatted calves. 8. Dairy production. A. Volume of milk weighed in. B. Volume of skimmed milk returned to producers. C. Production of: a) Butter. b) White cheese. c) Brown cheese. d) Casein. 9. Sale of concentrated feeding-stuffs to wholesalers. A. Proteins. a) Imported. b) Norwegian. B. Carbohydrates. a) Imported. b) Norwegian. IV. Fisheries. 10. Quantity of fish caught- A. Cod and Finnmark cod. a) Fish without head and viscera. b) Of which: 1) Salted. 2) Dried. 3) Fresh and canned. B. Winter herring. a) Total. b) Of which: 1) Fresh exported. 2) Salted. 3) Canned. 4) Oil and meal. 5) Bait. 6) Fresh for the home market. C. Fat herring and small herring. D. Sprat. E. Mackerel and young mackerel. V. Industrial production. 11. Index of industrial production. A. Total. B. Of which: a) Ore and metal extracting. b) Canning industry. c) Other food industries. d) Textile industry. e) Shoe factories. f) Wood pulp and paper industry, g) Chemical and electro-chemical indu- Monthly and Quarterly Statistics. English translation of the columns. stry. h) Steel and metal working industry. i) Other industries. C. Export market industry, total. D. Home market industry, total. E. Producer goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. F. Consumption goods industries. a) Total. b) For the export market. c) For the home market. 12. Electricity production. A. Total. B. Electric plants, supplying: a) the electro-chemical and electro-metallurgical industries. b) other industries. c) domestic needs. 13. Gas production. 14. Production of certain commodities. A. Coal. B. Iron ore and ferro-titanium ore. C. Copper ores and copper concentrates. D. Molybdenite. E. Rutile concentrates. F. Zinc and lead ores. G. Pyrites. H. Pig iron. I. Ferrosilicon. K. Other ferro-alloys. L. Aluminium. M. Copper. N. Nickel. O. Zinc. P. Sulphur. Q. Cement. R. Nitrogen. S. Wood pulp for sale, wet basis. T. Cellulose. U. Cooking chocolate and chocolate candy bars. V. Tobacco. a) Cigarettes. b) Cigars. c) Smoking tobacco, chewing tobacco and snuff. VI. Building. 15. Buildings under erection. A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. 16. Buildings completed A. Dwellings. a) Flats. b) Total number of rooms (incl. kitchen). c) Floor-surface in dwellings. B. Workshops and factories. C. Outhouses for farmsteads. D. Offices and business premises. E. Other buildings. VII. Inland trade. 17. Index for the value of retail trade. A. The whole kingdom. B. Rural communities. C. Suburban districts. D. Rural districts, total. E. Cities. a) Total. b) Food and beverages, total. 1) Total. 2) Food. 3) Beverages. c) Clothing and textiles. d) Hardwares. e) Miscellaneous. VIII. Foreign trade. 18. Value of foreign trade. A. Imports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. 1) Total 2) Ships. d) Consumers goods. B. Exports. a) Total. b) Raw materials and semi-manufactures. c) Capital goods. 1) Total. 2) Ships, d) Consumers goods. C. Import surplus. 19. Index numbers of foreign trade. A. Volume index, a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. B. Price index. a) Imports. 1) Total. 2) Excl. ships. b) Exports. 1) Total. 2) Excl. ships. IX. Communication. 20. Railways (State railways). A. Freight service. a) Total. b) Excl. ores on Ofoten Railway. B. Freight car loadings, broadgauge. C. Passenger service. D. Revenues from railway traffic. a) Total. b) Of which. 1) Freight service. 2) Passenger service. E. Current expenditures of railways traffic. 21. Shipping. A. Vessels with cargo between Norway and foreign countries. a) Entered. 1) Total. 2) Norwegian. b) Cleared. 22. Air-service. A. Scheduled air-service. a) Kilometers flown. b) Passenger-kilometers. c) Freight, excess luggage and post, ton-kilometers. B. Landings at the most important air ports. a) Fornebu/Gardermoen. 1) Total. 2) Airplanes in scheduled service. b) Sola. 1) Total. 2) Airplanes in scheduled service. 23. Telegraphs. A. Telegrams. a) Despatched: 1) Inland. 2) Abroad. b) Received from abroad. B. Trunk calls. C. Gross revenue of stations. D. Current expenditure. E. Profits. 24. Postal service. A. Articles entered in registers at post offices. B. Revenue. C. Current expenditure. D. Profits. 25. Travelling life. Foreigners entered. A. Arrived by. a) Railway. b) Boat. c) Car etc. by road. d) Airplane. e) Floating hotel. B. Total. C. Of which. a) Swedish. b. Danish c) Finnish d) British. e) French. f) North American. X. Money and credits. 26. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Short-term balances abroad. D. To credit on clearing account. E. Securities. a) Foreign. b) Norwegian. F. Loans and discounts. G. Occupation account (net) H. Note circulation. I. Blocked accounts. K. Compensation for ships lost during the war. L. To debit on clearing account. M. Due to foreign banks. N. Sight deposits. a) Total. b) The state. 1) Total. 2) Regulation account. 3) Counterpart funds of ERPgrants. 4) Countervalue of Treasury Bills held by foreigns banks. 5) Other Government deposits. c) Other public accounts. d) Domestic private stock and savings banks. e) Other accounts. 27. Bank clearings in Oslo. Turnover. 28. Post-giro. A. Creditors' accounts. B. Turn-over. 29. Private joint stock banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) Treasury bills. e) Bearer bonds and shares. f) Mortgages. g) Other loans. h) Current credits. i) Other assets. j) Total. k) Of which claims on foreign debtors. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities.a) Share capital, funds etc. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Nor-

66 1951. *64 wegian banks. e) Creditors in foreign currency. f) Loans, re - discountings, acceptances. g) Postal cheques, advised cheques, collection of debt. h) Current credits. i) Other liabilities. j) Total. k) Of which debt to foreign creditors. 30. Savings banks. A. Assets. a) Cash in vault. b) Deposits with the Bank of Norway. c) Claims on Norwegian banks. d) To credit in foreign banks. e) Treasury bills. f) Bearer bonds and shares. g) Mortgages. h) Other loans i) Other assets. j) Total. B. Cash credits. a) Granted. b) Utilized. C. Liabilities. a) Own funds. b) Deposits at call. c) Deposits on notice. d) Current accounts with Norwegian banks. e) Own loans and re-discountings. f) Other labilities. g) Total. 31. Private joint stock banks and savings banks. A. Deposits. B. Loans, excl. mortgage loans. C. Treasury bills, bearer bonds and shares. D. In cash and in Bank of Norway. 32. State banks. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own bearer bonds. c) Other securities. d) Claims on State Treasury. e) Claims on Bank of Norway and other banks. f) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to State Treasury. d) Debt to Bank of Norway and other banks. 33. Credit associations etc. A. Assets. a) Cash in hand and cheques. b) Holdings of own barer bonds c) Other securities. d) Claims on Bank of Norway and other banks. e) Loans. B. Liabilities. a) Share capital and funds. b) Bonds outstanding. c) Debt to Bank of Norway and other banks. 34. State banks and credit associations, total. A. Loans. B. Bonds outstanding. 35. Index of stock prices. A. Total. B. Industry. C. Shipping. D. Whaling. E. Banks. F. Insurance. 36. Bonds. A. Prices in per cent of parity. B. Yields in per cent of parity. 37. Sales of securities. A. Total. B. Of which at the Oslo Stock Exchange. a) Stocks. b) Bonds. 38. Stock issues. 39. Registered new-subscriptions of capital in. Norwegian joint-stock companics. A. In all companies. B. In new companies. a) Total. b) Of which. 1) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. C. In old companies. a) Total. b) Of which. 1) Shipping. 2) Trade. 3) Industry. 4) Building. 40.Failures. A. Bankruptcy proceedings opened. a) Cities. b) Rural districts. B. Compositions entered. a) Cities. b) Ru.- ral districts. C. Foreclosures. a) Cities. b) Rural districts. D. Protested bills. 41. Foreign exchange rates at the Oslo Stock Exchange. XI. Public finance. 42. Monthly figures for certain state income items. A. Ordinary tax on capital and income. B. Supplementary tax on capital. C. Entertainment tax. D. Extra tax on increased income. E. Legacy and succession duty. F. Motor-car tax. G. Customs duties. H. Harbour and light house dues. I. Surplus from the Wine Monopoly. K. Tax on sale of spirits. L. Tax on spirits served in restaurants. M. Excise tax on manufactured spirits. N. Beer tax. O. Tax on chocolate and sweetmeats. P. Tax and stampduty on tobacco. Q. Sales tax on non-alcoholic carbonated beverages and on fruit-wines. R. Sales tax on certain articles. S. Temporary emergency tax on sales. T. Tax on matches. U. Emergency tax on wine and spirits. V. Emergency tax on beer. W. Emergency tax on tobacco. X. Road tax. Y. Interest on State's cash deposits and outstanding claims. Z. Instalments paid on outstanding claims. A-Z. Total. AA. State railways, surplus. BB. Postal service, surplus. CC. Telegraphs, surplus. XII. Wages ami prices. 43. Average hourly earnings for adult male workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. a) Total. b) Mining and smelting. c) Electro-metallurgical industry. C. Clay and stone industry. D. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. E. Textile industry. F. Clothing industry. a) Total. b) Shoe factories. G. Wood industry. a) Total. b) Sawmills and planing mills. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. a) Total. b) Electrochemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. a) Total. b) Engineering works. M. Various other industries. 44. Average hourly earnings for adult female workers in industry. A. Total. B. Ore and metal extracting. C. Food and beverage industry. a) Total. b) Canning industry. c) Breweries and mineral water factories. d) Chocolate factories. e) Tobacco factories. D. Clothing industry. a) Total. b) Ready-made clothing. c) Shoe factories. E. Textile industry. F. Hosiery and knitted goods. G. Wood industry. H. Paper industry. I. Leather and rubber products industry. a) Total. b) Rubber products industry. J. Chemical and electro-chemical industry. K. Oils and fats industry. L. Steel and metal working industry. M. Various other industries..45. Average hourly earnings in handicrafts and in building trades. A. Handicrafts; skilled labourers, men. a) Total. b) Polygraphic industry. 1) Total. 2) Printing houses. c) Building trades. 1) Total. 2) Carpenters and joiners. 3) Painters. 4) Brick-layers. 5) Plumbers. d) Bakers and pastrycooks. e) Butchers and saussage-makers. B. Handicrafts; unskilled labourers men. C. Building trades, skilled and unskilled labourers. 46. Wholesale price index. A. Total. B. Edible animal products. C. Edible vegetable products. D Coffee, beer and tobacco etc. E. Feeds and fertilizers. F. Fuel. G. Iron and other metals. H. Stone and clay products etc. I. Wood products. K. Wood pulp and paper. L. Textile products. M. Hides, leather and footwear. N. Rubber products Chemical and technical products. P. Agricultural products. a) Total. b) Animal. c) Vegetable. Q Groceries. R. Feeds and fertilizers. S. Industrial products. a) Total. b) Raw materials. and semimanufactures. c) Manufactures. 47. Cost of living index for families of workers in towns and industrial areas. A. Total a) Incl. trade union levies. h) Excl. trade union levies. B. Food. a) Total. b) Meat and meat produets. c) Pork. d) Fish and fish products. e) Milk, butter, cheese and eggs. f) Potatoes, vegetables, fruit and berries. g) Flour, grits ete. h) Bread and pastry. i) Groceries. j) Others. C. Beverages and tobacco. D. Light and fuel. a) Coal, coke, wbod and fuel oil. h) Gas and electricity. E. Clothing. F. Rent. G. Other expenditures. a) Incl. trade union levies. b) E cl. trade union levies. 48. Average retail prices in certain cities. 49. Agricultural price index. A. Agricultural products. a) Total. b) Vegetable products. c) Animal products B. Means of production. 50 Producer prices on certain agricultural products. A. Oats. B. Hay. C. Potatoes. D. Eggs. E. Beef. F. Mutton. G. Pork. 51. Index numbers for building costs. A. Brick-built houses in towns. B. Two-family houses of wood. C. Dwelling-house in the country. 52. A/S Stormbull's indexes. A. Total costs of building. a) Dwelling-house in Oslo (brick /concrete). b) Twofamily wooden house in Aker. B. Price-index for building macriais. C. Price-index for steel from stock. XIII. Miscellaneous. 53. Consumption of certain beverages etc. A. Mineral waters. B. Beer. a) Non-alcoholic. b) Soft. c) Medium. d) Strong. C. Wine. D. Spirits. E. Total consumption of alcohol (100 %). F. Consumers' outlay on alcoholic beverages. G. Sale of tobacco. H. Sale of chocolate and sweetmeats. 54. Persons arrested for intoxication. A. Total. B. Rural districts, total. C. Cities. a) Total. b) Oslo. c) Other cities. d) Cities perinitting sale of spirits. 1) Total. 2) Excl. Oslo. e) Cities without sale of spirits. 55. Stocks of certain commodities. A. Coal. B. Coke. C. Gasoline. D. Fuel oil. E. Linseed oil. F. Wool. G. Cotton. H. Yarn, wool. I. Yarn, cotton. K. Cloth by the yard. clothing and equipments. L. Hides. M. Footwear. a) Leather and skins. b) Rubber.

67 *65 Nr. 2. XIV. Foreign countries. 56. Denmark. A. Employment index, industry. B. Unemployment among trade-union members. C. Index of Industrial production. a) Industry. b) Meat and dairy production. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. K. Average hourly earnings. 57. Sweden. A. Employment index, industry. B. Unemployment among tradeunion members. C. Index of industrial production. D. Imports. E. Exports. a) Total. b) Wood pulp. c) Paper and cardboard. F. Volume index. a) Imports. b) Exports. G. Note circulation. H. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Cost of living index. 58. United Kingdom. A. Employment index, industry. B. Unemplornent. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Retail trade index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Wholesale price index. L. Cost of living index. M. Hourly earnings. 59. Western Germany. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Cost of living index. 60. Belgium. A. Unemployment. B. Index of industrial production. C. Production of: a) Steel. b) Coal. D. Retail trade index. E. Imports. F. Exports. G. Note circulation. EI. Effective interest on State bonds. I. Wholesale price index. J. Retail price index. 61. France. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. E. Imports. F. Exports. G. Volume index. a) Imports. b) Exports. Note circulation. I. Effective interest on State bonds. J. Wholesale price index. K. Retail price index. L. Average hourly rate in industry. 62. United States. A. Employment index, industry. B. Unemployment. C. Index of industrial production. D. Production of: a) Steel. b) Coal. c) Oil. d) Automobiles. E. Retail price index. F. Imports. G. Exports. H. Volume index. a) Imports. b) Exports. I. Note circulation. J. Effective interest on State bonds. K. Price index for raw materials. L. Wholesale price index. M. Cost of living index. N. Hourly earnings in industry. O. National income. Note: La traduction française des rubriques sera publiée dans le numéro suivant.

68 1 Nr. 2. Aktuell statistikk. Hosten i Norge I Statistiske Meldinger nr. 11, 1950 s. 292 er tatt inn en foreløpig oversikt over høstutbyttet i Det er der gjort rede for værforholdene i vekståret m. v. Etter den ordning av høststatistikken som trådte i kraft i 1925, bygger de endelige beregninger av høstutbyttets størrelse på innberetninger fra jordstyrene etter hvert som innhøstingen går fram. For høy skal oppgavene gis pr. 1. september, for poteter, rotvekster og grønnfôr pr. 1. november og for korn pr. 1. januar. Etter en lang rekke mindre gode avlirgeår fra 1P40 til P247, var 1C0 det tredje i rekken av gode høyår. Av den foreløpige oversikt gikk det fram at værforholdene i 1950 gjennomgående var gunstige for enga i Sor-Norge, men at det var noe for tørt i Nord-Norge. Sammenliknet med 1949, var høstutbyttet av høy i 1950: Eng på dyrket jord Avl Avl Pst. av i kg. pr. i middelstonn dekar år Kvalitet (5-1) Avl i kg. pr. dekar Natureng Avl Pst. av middelsår tonn Kvalitet (5-1) Seterløkker Utslåtter (Høstutbyttet i pst. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar, og blir således ikke påvirket av endringer i arealet. Kvalitetsbetegnelsene er: 5 = særdeles god, 4 = meget god, 3 -= middels god, 2 = mindre god og 1 := dårlig.) Den totale høyavling i 1950 ble 3,2 mill. tonn. Dette er tonn mer enn i 1949, samtidig som arealet av eng til slått i alt var dekar mindre. Eng på dyrket jord ga over middelsårsavl i alle fylkene unntatt Troms og Finn: mark. Over det meste av Østlandet og i Trøndelag lå avlingene mer enn 10 pst. over middelsårsavl. For hele landet var gjennomsnittsavlen på dyrket eng kg pr. dekar, beregnet til pst. av et middelsår. Kravet til et middelsår er okt litt også siste året. For natureng på innmark lå avlingene forholdsvis noe lavere, og Nord-Norge spiller her en forholdsvis større rolle. De aller fleste fylkene fikk dog over middelsårsavl. For hele landet ble avlingen kg pr. dekar, beregnet til pst. av et middelsår. For høy i alt på innmark kom avlingen i 1950 opp i 530 kg pr. dekar. Seterløkker og utslåtter spiller en stadig mindre rolle for den totale høyavl. Oppland fylke har de største arealer av seterløkker, og avlingen her ble 106 pst. 1

69 av et middelsår. Av utslåttene ligger en vesentlig del i Nord-Norge, og avlingen var her under et middelsår. Kvaliteten av årets høyavl var sterkt vekslende etter slåttetid og distrikt. Over østlandet, Sørlandet og mye av Vestlandet var bergingsforholdene vanskelige, og mye høy ble skadd av regnet. Tidlig berget høy ble dog av god kvalitet. Som gjennomsnitt for fylkene var kvaliteten for det meste dårligere enn forrige år sønnafjells. I More og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge var kvaliteten gjennomgående bedre. Nord-Norge hadde uvanlig gunstig bergingsvær. Po t e t a vling en for hele landet ble i 1950 vel 1.1 mill. tonn, eller vel så stor som forrige år. Avlingen er beregnet til 86.3 pst. av et middelsår, og var som gjennomsnitt for hele landet I 892 kg pr. dekar. Avlingene var også dette året noe ujamne. Den store nedbøren sønnafjells og de sterke råteangrepene gjorde at både voksested og sortsvalg spilte stor rolle for avlingen. Av fylkene fikk Hedmark og Oppland de beste avlingene, med henholdsvis 100 og 96 pst. av et middelsår. Resten av Østlands- og Agderfylkene fikk fra 84 til 68 pst. av et middelsår. Noen steder hadde åkrene stått under vann, det ble mye igjen på jordet etter opptakinga, og ved utgangen av oktober sto ennå noe igjen uh østet Også Vestlandsfylkene fikk langt under middelsårsavl. Rogaland og More og Romsdal sto her best med 85 og 88 pst. av et middelsår. I Trøndelag og Nord-Norge var innhøstingsforholdene gunstige, men det var for tørt i veksttida, og avlingen kom bare opp i ca. 90 pst. av middelsårsavl i Trøndelag og Nordland og noe mindre i Troms og Finnmark. I de fleste fylkene ligger de beregnede avlingstall lavere enn en regnet med ved utgangen av september. Værforholdene førte til sterke.råteangrep sønnafjells, med nedsatt kvalitet. Kvaliteten av potetavlingen ligger under forrige års for alle fylkene sønnafjells, men var noe bedre enn i 1949 nordafjells. For r ot v ekst ene var skadevirkningen av de store nedbørsmengdene mindre, men avlingen kom bare i enkelte fylker opp i full middelsårsavl. Som gjennomsnitt for landet ga både fôrnepe, kålrot og fôrbete ca. 93 pst. av et middelsår og fôrmargkål 98 pst. Den samlede avl av rotvekster og fôrmargkål ble tonn i 1950 mot tonn i Gr on nf ôr et ga over middelsårsavl i noen av Østlandsfylkene, men under middelsårsavl nordafjells. I alt ble avlingen vel tonn' mot tonn i Nedgangen skyldes at arealet var mindre. Etterfølgende tabeller viser avlingen i de enkelte fylkene.

70 3 Nr. 2. Hostutbyttet i jordbruket Fylker Avl pr. dekar Eng på dyrket jord Pst. av Beregnet middelsavl i alt ar Kvalitet (5-1) Avl pr. dekar Natureng på innmark Beregnet avl i alt Pst av. middelsår Kvalitet (5-1) Kg Tonn Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kg Tonn Rikets bygder Seterløkker Utslåtter Østfold - Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

71 Hostutbyttet i jordbruket Fylker Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Fôrnepe Pst. av middelsår Kvalitet (5-1) Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Kålrot Pst. av middelsår Kvalitet (5-1) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kg Tonn Kg Tonn Rikets bygder Fôrbete Fôrm,argkål Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms - Finnmark _ Rikets bygder

72 5 Nr. 2. Hostutbyttet i jordbruket Fylker Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Poteter Pst. av middelsår Kvalitet (5-1) Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Grønnfôr Pst. av middelsår Kvalitet (5-1) Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud. Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kg Tonn Kg Tonn Rikets bygder

73 Jordbrukstellingen 20. juni Driftsbygningene, vannforsyningen, bruk av elektrisitet m. v. I Statistiske Meldinger nr. 7, 1950 ble det gitt en foreløpig oversikt over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyrholdet og tallet ph redskaper og maskiner etter Jordbrukstellingen Disse oppgavene vil bli gitt herredsvis i første hefte av Jordbrukstellingen 20. juni Dette hefte er under trykking. I Statistiske Meldinger nr. 12, 1950 ga en videre en oversikt over fordelingen av brukene etter arealet av dyrket jord, skog, samlet areal m. v. og etter størrelsen av husdyrholdet, videre oppgaver over kjøpet av kraftfôr, stråfôr, kunstgjødsel og kalk og utgifter til elektrisitet m. v. En skal i det følgende gi noen nye oppgaver fra tellingen. Oppgavene gjelder bare de brukene som hadde over 5 dekar jordbruksareal -- i alt Se også tabellene a e og tabellen s. 11. For første gang var det ved tellingen i 1949 spurt etter driftsbygnin genes grunnflate i m2 og hvor mye av dette som var bygd henholdsvis i de siste 30 og 50 år. I reglene for utfyllingen var det gitt den definisjon, at en som driftsbygninger (uthus) skulle ta med de som var nødvendige for gårdsdriften, men derimot ikke f. eks. sagbruk, mølle, sjøbuer o. likn. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal var det som tellingstida var uten driftsbygninger. Herav var vel i Finnmark fylke. Ellers var det hovedsakelig ganske små bruksenheter som var uten særskilte driftsbygninger. Over av dem var under 35 dekar, derav over under 10 dekar. Hvor det gjelder noe større bruk, er det gjerne spesielle årsaker til stede, som brann o. likn. Den samlede grunnflate av driftsbygningene ble gitt opp til 36.6 mill. m2 eller 3.6 m2 pr. dekar jordbruksareal. Regnet pr. dekar jordbruksareal, er grunnflaten av driftsbygningene størst ved de minste bruk 7.0 m 2 ved brukene mellom 5 og 10 dekar og avtar med økende bruksstørrelse til 2.3 m 2 pr. dekar jordbruksareal ved bruk over dekar. Se tabell a. 10 av fylkene har et gjennomsnittstall mellom 3 og 4 m 2 pr. dekar jordbruksareal, bare de tre nordligste fylkene har under 3 og Hedmark, Telemark, Aust- og Vest-Agder og Rogaland over 4 m2. Som gjennomsnitt pr. bruk med driftsbygninger er grunnflaten av driftsbygningene 176 m2, økende fra 62 m2 pr. bruk i klassen dekar, til m2 pr. bruk med over dekar jordbruksareal. I Nord-Norge er den gjennomsnittlige grunnflate av driftsbygningene under 100 m 2 pr. bruk, mens den i Ostfold og Akershus er over 300 m2 pr. bruk. Av de 36.6 mill. m2 driftsbygninger er 15.6 mill. m2 eller 42.6 pst. bygd i løpet av de siste 30 hr, 24.3 mill. m2 eller 66.4 pst. er bygd i løpet av de siste 50 år. Regnet etter m2 grunnflate, er 1/, av driftsbygningene over 50 år. siste 30-års perioden er det gjennomsnittlig bygd m2 driftsbyg-

74 7 Nr. 2. ninger årlig mot gjennomsnittlig m2 årlig i den foregående 20-års periode. For hele 50-års perioden er det gjennomsnittlig bygd m2 årlig, svarende til 1.3 pst. av den nåværende totale grunnflate. Når en skal domme om disse forholdene, må en være oppmerksom på at det i mange tilfelle kan være vanskelig h skille mellom nybygg og omfattende reparasjonsarbeider. Er det på grunn av brann eller annen årsak bygd nye uthus mer enn en gang på samme bruk i løpet av de siste 50 år, er bare grunnflaten for de sist bygde uthusene ført opp. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal, svarte eller 48.8 pst. ja på spørsmålet om innlagt vann i kj okkenet, eller 46.7 pst. svarte nei og eller 4.5 pst. var ubesvart. I 1939 var det eller 36.5 pst. som svarte ja på dette spørsmålet. Det var flere bruk som hadde innlagt vann i kjøkkenet i 1949 enn i Se også tabell b. Av fylkene står Vestfold best, med 70.0 pst. ja-svar. Over 60 pst. svarte ellers ja i Akerhus, Buskerud, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. De samme fylkene sto best også i Dårligst står Finnmark med 15.3 pst., mens Nordland og Troms, som også lå langt tilbake i 1939, nå er kommet opp på høyde med flere av de andre fylkene. Det er ellers framgang i alle fylkene. Ser en ph oppgavene for bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, står de små bruk uten sammenlikniug dårligst, Tiled vel 30 pst. ja-svar. Prosenten øker raskt med økende eiendomsstørrelse til 100 pst. i kl. 12. Relativt størst bedring siden 1939 viser de små bruk. På spørsmål om innlagt vann i fjoset har av de samme bruk eller 51.8 pst. svart ja, eller 42.4 pst. har svart nei og eller 5.8 pst. har ikke svart. I 1939 var det eller 45.2 pst. som svarte ja. Det er således mindre framgang når det gjelder innlagt vann i fjøset enn i kjøkkenet. I 1939 var det ca flere bruk med innlagt vann i fjøset enn i kjøkkenet. Nå er forskjellen bare I 1939 var det i alle fylkene --- Finnmark unntatt noe flere som hadde vann i fj met enn i kjøkkenet. I 1949 var det i Akershus, Oppland, Buskerud, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark noe flere med vann i kjøkkenet enn i fjøset. Av fylkene står også her Vestfold best, med 74.1 pst. ja-svar, dernest Ostfold med 68.0 pst. Over 60 pst. ja-svar er det ellers i Akershus, Rogaland, More og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene. Dårligst står Finnmark med 11.6 pst. Ellers har bare Nordland under 40 pst. (38.5). Rekkefølgen er stort sett den samme som i For bruk av forskjellig størrelse øker prosenten fra 14.5 i kl. 3 til 97.3 i kl. 12. Når prosenten i kl. 3 er så lav, må en dog huske på at bortimot 1/3 av brukene i denne klassen ikke har ku. Av de brukene over 5 dekar var det i alt ca som ikke hadde ku. Holder en disse utenfor, stiger prosenten for bruk med innlagt vann i fjøset fra 51.8 til Som nevnt var det i alt 1C4 158 bruk med innlagt vann ilijokkenet og bruk med innlagt vann i fjøset. Av disse har innlagt vann både i

75 kjøkken og fjøs. Dette svarer ti140.6 pst. av brukene over 5 dekar. Fylkesvis varierer prosenten fra 7.9 i Finnmark til 60.8 i Vestfold, etter bruksstørrelse fra 12.1 i kl. 3 til 97.3 i kl. 12. For 1939 ble det ikke foretatt noen tilsvarende opptelling. Nytt denne gang var spørsmålet om ut slags vask i kjøkkenet. Av de brukene over 5 dekar svarte eller 45.9 pst. ja på dette spørsmålet, eller 48.6 pst. svarte nei og eller 5.5 pst. var ubesvart. Stort sett ligger prosenten for bruk med utslagsvask noe lavere enn prosenten for bruk med innlagt vann i kjøkkenet, slik at rekkefølgen både fylkesvis og klassevis stort sett blir den samme. I noen fylker er det dog fler e bruk med utslagsvask enn med innlagt vann i kjøkkenet. Mest finner en av dette i Agderfylkene, Rogaland og Hordaland og Finnmark. Om bruken av elek trisit et har en følgende oppgaver (se også tabell b): eller 65.6 pst. svarte ja på spørsmålet om elektrisk 1 y s, eller 30.5 pst. svarte nei og eller 3.9 pst. var ubesvart. I 1939 var det knapt bruk eller 48.9 pst. med elektrisk lys, i Siste 10-året viser en stigning på , mot bare knapt i forrige 10-Ar. Mest alminnelig er det med elektrisk lys i Vestfold, hvor 95.3 pst. har svart ja. Ellers kommer bare Akershus over 90 pst., mens Østfold, Oppland, Buskerud og Aust-Agder har mellom 80 og 90 pst. ja-svar. Finnmark står dårligst med bare 18.1 pst., dernest Troms og Nordland med pst. og Sør-Trøndelag med 57 pst. ja-svar. Klassevis for hele landet øker prosenten fra 56.0 i kl. 3 til 100 i kl eller 44.0 pst. har gitt opp at de bruker elektrisitet til k oking Tiler 50.8 pst. svarte nei og eller 5.2 pst. var ubesvart. I 1939 var det bare vel eller 19.8 pst. som ga opp å bruke elektrisitet til koking. Tallet er altså mer enn fordoblet, samtidig som en antakelig også kan regne med at kokestrømmen nå blir brukt mer rasjonelt. I 1929 var det vel som brukte elektrisitet til koking. Fylkesvis varierer prosenten for bruk med elektrisitet til koking i 1949 fra 4.2 i Finnmark til 76.7 i Vestfold, ved bruk av forskjellig størrelse fra 34.6 i kl. 4 til 100 i kl eller 14.3 pst. ga opp å bruke elektrisitet til var me, eller 78.4 pst. svarte nei og eller 7.3 pst. var ubesvart. I 1939 var det bare eller 4.5 pst. av brukene over 5 dekar som brukte elektrisitet til varme. Tallet er altså mer enn tredoblet. Relativt flest bruk med elektrisitet til varme er det i Rogaland, 33.8 pst., dernest i Vest-Agder, 29.8 pst. Over 20 pst. er det ellers bare i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Etter bruksstørrelse varierer prosenten fra 12.2 i kl. 5 til 54.1 i kl. 12. Av de brukene med over 5 dekar jordbruksareal svarte eller 70.6 pst. ja på spørsmålet om o ver t ek t gj ødselpla ss eller 24.2 pst. svarte nei og eller 5.2 pst. var ubesvart. I 1939 var det som hadde overtekt gjødselplass. Økingen er således bare ca

76 9 Nr. 2. Relativt flest ja-svar er det i Rogaland, 88.0 pst., dernest i Nord-Trøndelag med 84.0 pst. og i Sør-Trøndelag med 80.4 pst. Dårligst står Finnmark med 27.9 pst. og Østfold med 41.7 pst., dernest Akershus, Hedmark og Vestfold med pst. Se også tabell c. Klassevis øker prosenten fra 48.0 i kl. 3 til 91.9 i kl. 12. Av de som hadde overtekt gjødselplass svarte eller 64.1 pst. ja på spørsmålet om gjødselplassen hadde tett bunn. I 1939 var det som svarte ja på dette spørsmålet. Ur ink um var det i 1949 oppgitt å være yea bruk eller 18.3 pst. av bruken.e over 5 dekar. I 1939 var det bruk med urinkum, i Det er fremdeles særlig Rogaland som er langt framme ph dette område, med 72.7 pst. ja-svar. Deretter kommer Hordaland med 48.6 pst. og Sogn og Fjordane med 26.8 pst. Klassevis varierer prosenten mellom 9.4 i kl. 3 og 64.9 i kl pst. av urinkumm* ene er gitt opp å være i god stand eller 86.4 pst. av brukene over 5 dekar ga opp å ha kj ørevei til bruket, eller 9.9 pst. svarte nei og eller 3.7 pst. var ubesvart. I 1939 var det eller 82.8 pst. som ga opp å ha kjørevei. Finnmark fylke er dårligst stilt med hensyn til kjørevei til brukene, med 58.2 pst. ja-svar. Mellom 76 og 80 pst. ja-svar har Sogn og Fjordane, Troms, Nordland og Hordaland. Ellers er prosenten i alle fylkene over 86, høyest i Vestfold, med Klassevis for rikets bygder øker prosenten fra 71.4 i kl. 3 til 100 i kl. 12. Av de som ga opp å ha kjørevei til bruket, har eller 23.3 pst. gitt opp at veien er svært god, eller 47.8 pst. at den er god, eller 27.9 pst. at den er dårlig og Seller 1.0 pst. er ubesvart. I 1939 var de tilsvarende tall og Det er altså nå vel færre bruk som har gitt opp å ha svært god vei, men flere med god og dårlig vei. Om dette skyldes økte krav til veienes beskaffenhet eller en faktisk forverrelse av veienes tilstand, skal være usagt. Oppgaver over bruken av s i 1 o er tatt inn i tabell d. For hele landet under ett var tallene, sammenliknet med 1939 som tabellen på neste side viser (oppgavene gjelder den silomasse som var lagt ned det foregående år). Av de brukene over 5 dekar var det i alt eller 17.3 pst. som i 1948 hadde lagt ned silofôr i en eller annen form. Det tilsvarende tall i 1939 var mellom 16 og Tallet på bruk som hadde lagt ned silofôr med syretilsetting, er over 4 ganger så stort nå som i mot mens tallet på bruk med silofôr uten syretilsetting, er knapt fordoblet mot Av den samlede ferdige silomasse i m 3 i m3 - var bare vel 1/, lagt ned med syretilsetting, mens det nå er omtrent like mye med som uten syre, og det totale kvantum er mer enn tredoblet m3 (inklusive poteter, som neppe ble lagt i silo i nevneverdig utstrekning i 1939).

77 I Bruk over 5 dekar Derav i alt med silofôr tallet på bruk 878 Silofôr med m3 ferdig masse gras og grønnfôr syretilsetting» >>» rotvekstblader f»»» poteter tallet på bruk Silofôr uten I 1113 ferdig masse gras og grønnfôr syretilsetting»»» rotvekstblader f»»» poteter m3 ferdig silomasse i alt [12 mur eller betongsilo 272 plankesilo staursilo Hva slags silo gropsilo stakk uoppgitt De største kvanta silofôr med syretilsetting hadde Hedmark fylke, dernest Akershus, Oppland, Rogaland og Østfold. Av silofôr uten syretilsetting, var det mest i Hordaland, dernest i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Oppland. Mest poteter i silo var det i Nord-Trøndelag, dernest i Hedmark, Oppland cg Vestfold. Alt i alt var det mest silofôr i Hordaland, som alene hadde vel 1/, av kvantumet, dernest kom Hedmark, Sogn og Fjordane, Oppland og Akershus bruk ga opp at de hadde mur- eller betongsilo, at de hadde plankesilo, staursilo, gropsilo, stakk, mens ikke ga noen opplysning om hva slags silo de brukte. Bruker noen flere slags silo, er de regnet med under hver type de har. Summen av ovenstående tall er derfor større enn tallet på, bruk i alt som har silo. På den annen side gir tallene ovenfor ikke tallet på siloer. Har et bruk flere siloer av samme type, er det bare regnet med at bruket har silo av den typen. Tallet på mur- og betongsiloer og plankesiloer er tredoblet fra Hordaland fylke alene har mer enn I/4 av mur- eller betongsiloene, Hedmark og Oppland har flest plankesiloer. Av staursiloer og gropsiloer er det flest i Hedmark, mens metoden med å legge silo i stakk, vesentlig forekommer i Hordaland og Sogn og Fjordane, hvor ensilering av etterslåtten er gammel praksis. Tabell d viser også hvordan siloene og silomassen er fordelt etter bruksstørrelse for rikets bygder under ett. Av de dekar dyrket jord i rikets bygder var dekar eller 20.3 pst. oppgitt å trenge, men helt eller delvis mangle grøfting. I 1929 var det tilsvarende tall oppgitt til vel 2 mill. dekar, i 1939 derimot bare til 1,4 mill. dekar. I noen grad er dette selvfølgelig et vurderingsspørsmål, avhengig av jordart, hellingsforhold, nedbørmengde og driftsmåte, men det er vel trolig at tallet i 1939 har vært noe for lavt. Det er slettebygdene i Østfold, Vestfold og Akershus som har mest av

78 11 Nr. 2. Pst. bruk som har svart ja på spørsmål om: kjøkkenet Innlagt vann fjøset både i kjøkkenet og i fjøset Bruk av elektrisitet Utslags- til til til vask lys koking varme Over- Kjøretekt Urin- vei gjødsel- kum til* plass bruket Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar» »» »» >> »» »» »» »» »» 12. over Rikets bygder I I I 44.0 I dyrket jord som trenger grøfting. Henholdsvis 42.3, 34.9, og 27.8 pst. av den dyrkede jorda i disse fylkene er gitt opp å trenge grøfting. Lavest prosent har Oppland med 9.2. Ved tellingen i 1949 ble det også spurt etter løpende meter gr oft, gravd siden I reglene for utfyllingen var det sagt fra at skogsgrøfter, veigrøfter o. likn. ikke skulle tas med. Ellers gjelder spørsmålet såvel grøfting av tidligere dyrket jord, som grøfting av natureng og beiter og grøfting i forbindelse med nydyrking. I alt er det gitt opp å være gravd 36.8 mill. meter groft i løpet av 10-året, eller gjennomsnittlig benved 3.7 mill. meter pr. hr. Av fylkene kommer Østfold høyest, med vel 5 mill. meter, dernest Nord-Trøndelag, Vestfold, Nordland og Rogaland med mellom 3.5 og 3 mill. meter.

79 Som i 1939 hadde en også ved tellingen i 1949 med et spørsmål om f r ø - a v I. Oppgavene måtte på grunn av tellingstida, gjelde det foregående års avling (1948). Avlen av engfrø (grasfrø og kløverfrø under ett) ble gitt opp til kg mot kg i Avlen av engfrø foregår vesentlig på Østlandet og i Trøndelag. Av fylkene kommer Østfold høyest, dernest Akershus, Hedmark og Vestfold. Rekkefølgen er den samme som i Det er særlig de noe større bruk som avler engfrø. Over halvparten av engfrøet er avlet på bruk med over 200 dekar jordbruksareal. Av andre frøslag var det gitt opp kg kålrotfrø, kg fôrbetefrø, kg nepefrø, 860 kg kålfrø, kg sukker-, pill- og margerter, kg bønner, kg rødbetfrø, kg karve, 50 kg sennepsfrø og 10 kg pastinakkfrø. Dessuten kg uspesifisert rotvekstfrø. Av rotvekstfrøet er det meste avlet i Agderfylkene og Rogaland. Av vanningsanlegg var det gitt opp mot i Økingen er liten på 10 hr, men i hele denne perioden har det vært vanskelig både for rør og annet utstyr. Det som preger oppgavene er den store nedgang i tallet på risleanlegg i de strøk av landet hvor denne vanningsform fra gammelt av har vært brukt -- Nord-Gudbrandsdal og indre Sogn. På den annen side har tallet på trykkvanns- og pumpeanlegg økt. I alt er tallet på risleanlegg gått ned fra til 403, mens tallet på trykkvannsankgg er økt fra 843 til og pumpeanlegg fra 490 til 961. Se også tabell e.

80 13 Nr. 2. Tabell a. Driftsbygninger ved bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Tallet pa Driftsbygningenes grunnflate m 2 Driftsbygningenes grunnflate m2 Bygd siste Fylker og storrelsesklasser bruk over 5 dekar bruk uten driftsbygfinger Bygd siste alt 30 år 50 Ar pr. dekar j ordbruksareal pr. bruk med 30 år driftsbygfinger 50 år Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet dekar » » » » » » » » » » >> » over 1 000» 37 Rikets bygder f

81 Tabell b. Innlagt vann og bruk av elektrisitet ved Fylker og størrelsesklasser Tallet på bruk over 5 dekar kjøkkenet nei Innlagt vann i ja fjøset nei uoppgitt uoppgitt både kjøkken og fjøs Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar »» » » »» » over Rikets bygder

82 15 Nr. 12..,, ' bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Utslagsvask i kjøkkenet ja nei Bruk av elektrisitet til lys koking varme nei ja nei nei uoppgitt uoppgitt uoppgitt uoppgitt

83 Fylker og størrelsesklasser Tallet på bruk over 5 dekar Tabell e. Gjødseloppsamling og kjørevei ved overtekt nei Gjødselplass uoppgitt loppgat derav med tett bunn ja nei Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruks. arealet Kl dekar s * » » over Rikets bygler

84 17 Nr. 2. bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Urinkum Kjørevei til bruket ja nei tilfredstill. stand ja nei ja nei uoppgitt uoppgitt uoppgitt svært god god hvis ja dårlig uoppgitt ]

85 Tabell cl. Silofôr, grøfting og avl av engfrø ved Tallet på bruk Fylker og størrelsesklasser over derav Tallet 5 alt med på dekar silofôr bruk Silofôr med syretilsetting m3 ferdig masse Gras og grønnfôr Rotvekstblader Poteter Tallet på bruk Silofôr uten syretilsetting ne ferdig masse Gras og grønnfôr Rotvekstblader Poteter Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trond.elag Nordland......, Troms Finnmark , Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar y>» » » »» » 12. over ' Rikets bygder

86 19 Nr. 2. bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Uoppgitt Hva slags silo Ferdig masse av silofôr i alt Mur eller Planke- ms betongsilsilo silo Staur- Grop- silo Stakk Dyrket jord som trenger grøfting Grøfter som er gravd siden 1939 Avl av engfrø 1948 Dekar Pst. Meter Kg

87 Tabell e. Vanningsanlegg ved bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Fylker og størrelsesklasser ja nei Er det vanningsanlegg på bruket? uoppgitt risle anlegg hvis ja trykkvann pumpeanlegg uoppgitt 7 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fordelt etter jordbruksarealet. Kl dekar» » »» »» » » » )) )) »» 12. over 1 000» Rikets bygder

88 Fylker 21 Nr. 2. Overformynderiene i for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr for andre for offentprivat- lige legater personer og fond Tallet umyndige med midler som ikke er regnet med i tilsammen verdioppgavene ( nr. 3 63) Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. 343 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark { Bygder Byer. 21 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane. 1 - More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I Byer i 1948' [ { ' Riket Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63). For 33 herreder har en satt inn tall for tidligere år (i alt kr ) idet oppgave mangler for Likeledes for 3 byer (kr ) 2 Pr. 1. jan ble Aker herred innlemmet i Oslo. Se Stat. Meld nr. 1 s. 21 note 2. I 1948 forvaltet Oslo overformynderi kr Av dette for umyndige kr , for andre privatpersoner kr og for offentlige legater og fond kr

89 Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst oktober-desember Bøker. Abramovitz, Moses. Inventories and business cycles with special reference to manufacturers' inventories. N. Y. 632 s. (Utg. av National bureau of economic research.) Afmælisrit til Torsteins Torsteinssonar á sjötugs afmæli hans 5. april Reykjavik, 226 s. Anglo-American council of productivity. Productivity team report. Lond b. Arnholm, Carl Jacob. Panteretten, 2 utg. Oslo, 422 s. Arnim, Wolf von: Strukturwandlungen und Nachkriegsprobleme der Wirtschaft Dänemarks. Kiel, 65 s. (Kieler Studien no. 9.) Aschehougs konversasjons-leksikon, ny utg. b. 13. Oslo, Azevedo, Fernando de. Brazilian culture. N. Y. 562 s. Benestvedt, Olav og Grieg, Sigurd. Hoie fabrikker Oslo, 119 s. Berkely, Edmund Callis. Giant brains or machines that think. N. Y. 270 s. Bettelheim, Charles. Esquisse d'un tableau économique de l'europe. Paris, s. Bjerken, Martin. Grong bygdebok for Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik. Tr.heim, 645 s. Bosæus, Elis. Utveckling av produktion och teknik i svensk massaindustri Uppsala, s. Bradford, S. C. Documentation. Wash. 156 s. Brasil. Instituto brasileiro de geografia e estatistica. Estudos sobre as linguas e aborigenes faladas no Brasil. Rio de Janeiro, 114 s. Böhm-Bawerk, Eugen von. Karl Marx and the close of his system. N. Y s. Chr. Michelsens institut for videnskap og åndsfrihet. Viktige storpolitiske dokumenter Bergen, 228 s. Cochran, W. G. Sample survey techniques. Raleigh, North Car. 154 s. Coldevin, Axel. Norske storgårder. Oslo, 2 b. Coldevin, Axel. Sarpsborg gjennena hundre år. Oslo 620 s. Cole, G. D. H. Essays in social theory. Lond. 252 s. Colean, M. L. The impact of government on real estate finance in the United States. N. Y. 171 s. (Utg. av National bureau of economic research.) Creamer, Daniel. Behavior of wage rates during business cycles. N. Y. 66 s. (Utg. av National bureau of economic research.) Currie, W. W. Economic geography of Canada. Toronto, s. Deutscher, Isaac. Stalin. Oslo, 582 s. Dunlop, John T. Wage determination under trade unions. N. Y. 320 s. Ekdahl, Gunnar. Bostadsbristen och den ekonomiska politiken. Sthm. 165 s. Ellis, Howard S. The economics of freedom. The progress and future of aid to Europe. N. Y. 549 s. Evers, W. Suomi-Finnland. Stuttgart, 167 s. Fakta om Norge; oppslagsbok i samfunnsspørsmål 1950/51. Oslo, 174 s. Fisher, R. A. Contributions to mathematical statistics. N. Y. 43 papers med forskj. pag. Forente stater. Bureau of agricultural economics. The agricultural and reporting services of the United States Department of agriculture. Wash s.

90 23 Nr. 2. Forente stater. Economic cooperation administration. Country data book, Norway. Paris, Upag. Forente stater. Gray committee. Report to the President on foreign economic policies. Wash. 131 s. Forente stater. Joint committee on the economic report. Subcommittee on unemployment Employment and unemployment. Wash. 132 s. (81. Congress. Senate doc. no. 140.) Forente stater. Select committee on small business. Congress and the monopoly problem. Fifty years of antitrust development , a history of congressional action in the antitrust field during the past fifty years. Wash. 174 s. (81. Congress. House doc. no. 599.) Forente stater. S9cial security administration. Social security legislation throughout the world. Wash s. Forsyningsdepartementet. Fettkontoret. Oversikt over Norges fettforsyninger Oslo, 54 s bilag. Frankrike. Institut national d'études démographiques. Cinq enquêtes sociales. Paris, 168 s. (Travaux et documents nr. 9.) Frankrike. Institut national d'études démographiques. L'eugénique par Jean Sutter. Paris, 254 s. (Travaux et documents nr. 11.) Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. L'économie du plein emploi, par T. Balogh, F. A. Burchardt, M. Kalecki m. fl. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. L'industrie et le marché britanniques du charbon depuis Paris, 148 s. (Etudes et documents, sér. A 2.) Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Mémento économique l'egypte. Paris, 208 s. (Mémentos économiques sér. M 3.) Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Mouvement économique en France de 1938 A Paris, 413 s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Pêcheries mondiales et marché du poisson, par L. J. Lebert et J. Sauvée. Paris, b. 1. Frisk, Lars. Nordisk ekonomi och nordiskt ekonomiskt samarbete. Sthm. 87 s. Geer, Gerard de. Sveriges naturrikedomar, b. 2. Sthm. Glesinger, Egon. The coming age of wood. Lond. 279 s. Guthrie, John A. The economics of pulp and paper. Pullman, Wash. 194 s. Haberler, Gottfried von. The theory of international trade. Lond. 408 s. Hals, Harald. Handel i Tønsberg gjennom 100 år. Tønsberg handelsstands forenings 100 års jubileumsskrift Tønsberg, s. Handy technical dictionary in 8 languages. Lond s. Hansen, Alvin H. Full recovery or stagnation? Lond s. Hansen, Palle. Vurderings- og kalkulasjonsprincipper, 2. utg. Kbh. 192 s. Hartley, Robert W. m. fl. America's capital requirements. Estimates for N. Y. 244 s. Hawtrey, R. G. Currency and credit, 4. ed. Lond. 475 s. Hayek, Friedrich A. The pure theory of capital. Lond (2. printing 1950). 454 s. Hobson, John A. The evolution of modern capitalism, a study of machine production. Lond s. Huntington, Ellsworth. Season of birth. N. Y s. Institut de science économique appliquée. Paris. La rémuneration du travail et la politique du salaire, annexes 5: Nouvelle contribution A, l'étude du comportement du consommateur. Paris, 88 s.

91 19M. 24 Institut international de statistique. Bulletin; travaux présentés A, la 26e sess. Berne Berne, Tome 32/2. Instituut voor social onderzoek van het nederlandse volk. De verspreidung van de befolking in Nederland. s'gravenhage, b. Instituut voor social onderzoek van het nederlandse volk. Commissie voor het geboorteonderzoek. Eerste resultaten van een statistische analyse van de loop der geboortecijfers in Nederland door T. van den Brink. Amsterdam, s. Inter American statistical institute. Statistical vocabulary. Wash. 117 s. International bygnings- og træarbejder-union. Reallønninger i 19 lande. Amsterdam, 65 s. International labour conference. 34. Geneva, Report 7/1: Equal remuneration for men and women workers for work of equal value. Geneva,.60 s. International labour office. International survey of social security. Geneva, 236 s. (Studies and reports, new ser. no. 23.) International labour office. Labour conditions in the oil industry in Iran. Geneva, 87 s. International labour office. Labour-management co-operation in France. Geneva, 237 s. International labour organisation. Committee on work on plantations. 1. sess. Bandoeng, 1. item. Geneva, 166 s. International labour organisation. Petroleum committee. 2. sess Record. Geneva, 146 s. International labour organisation. Textiles committee. 2. sess. Geneva Record. Geneva, 171 s. International labour organisation. Textiles committee. 3. sess. Lyons. Report 1. Geneva, 165 s. Israel. Department of economic research. Four year development plan of Israel, , by A. L. Gruenbaum. Hakirya, 61 s. Johnson, D. Gale. Trade and agriculture, a study of inconsistent policies. N. Y. 198 s. Johnson, Gudrun. Folket i Oslo Oslo, 228 s. Kliim-Nielsen, Sven. Medarbejder eller bare ansat. Personal-politik-opbygning og praksis. Kbh s. Kuznets, Simon. Shares of upper groups in income and savings. N. Y. 68 s. (National bureau of economic research. Occasional paper nr. 35.) Kuznets, Simon. National income Wash s. Landwirtschaftliche Rentenbank. Frankfurt a.m. Die westdeutsche Landwirtschaft in Zahlen. Frankfurt a.m. 88 s. Langsæter, A. Forelesninger i skogsekonomi. Vollebekk, b. Laufenburger, Henry. Economie financière. Paris, 140 s. Leimbach, Werner. Die Sowjetunion, Natur, Volk und Wirtschaft. Stuttgart, 526 s. Linz. Kulturamt. Linz heute. Linz, 219 s. Lorentzen, R. A. Byen og banken gjennem hundre år. Stavanger sparekasse Stav. 270 s. Lyle, Philip. Regression analysis of production costs and factory operations. Lond s. Meriam, Lewis and Schlotterbeck, Karl. The cost and financing of social security. Wash. 193 s. Mikesell, Raymond F. og Chenery, Hollis B. Arabian oil. N. Y s. Milward, G. E. Slik administrerer vi. Stav s. Mohn, Albert Henrik. China i smeltediglen. Oslo, 229 s.

92 2 5 Nr 2. Nationalforeningen til tuberkulosens bekæmpelse. Kbh. The fight against tuberculosis in Denmark. Kbh. 133 s. Nordiske civiløkonom kongres. 1. Kjøbenhavn Beretning og referater. Kbh. 150 s. Norges eksportråd. Norway, arts and crafts. Oslo, 96 s. Norges krig. Oslo, H. 23, 24, 25. Norsk ordbok, utg. av det Norske samlaget. Oslo, H. 1. Den norske sjøfarts historie. Oslo, B. II, h. 21. De Norske tekstilfabrikanters hovedforening. Norsk tekstil, red. av Sigurd Grieg: Oslo, B. II. Norway to-day, red. av Per Vogt. Oslo, 160 s. Opstad, Lauritz. Moss jernverk. Oslo, 301 s. Organisation for European economic co-operation. Agricultural advisory services in European countries. Paris, 232 s. Organisation for European economic co-operation. Farm advisory methods for grassland improvement. Paris, 136 s. Organisation for European economic co-operation. Hybrid maize (corn) in European countries. Paris, 68 s. Organisation for European economic co-operation. Report on international investment. Paris, 119 s. Oslo gjennem tusen år, red. Reidar W. Pryser. Oslo, s. Petersen, Erling. Norsk arbeidsgiverforening Oslo, 679 s. Pigou, A. C. The economics of stationary states. Lond s. Polen. Glowny urzad planowania przestrzennego. Polish planned economy. Warsaw, s. + XII tab. + XXXI diagr. Polen. War indemnities office. Statement on war losses and damage of Poland Warsaw, s. Riksmålsvernet. Riksmålsvernets ordliste etter rettskrivningen Oslo, 117 s. Riksskattestyret. Norge. Instruks for kodingen av skattelistene. Oslo, s. Rist, Charles. History of monetary and credit theory from John Law to the present day. N. Y s. Robertson, D. H. Banking policy and the price level, an essay in the theory of the trade cycle. N. Y s. Rueff, Jacques. L'état actuel du systéme des paiements internationaux. Paris, 243 s. Rygg, N. Norges bank i mellomkrigstiden. Oslo, 638 s. Rørosboka. Tr.heira, B. 1, h Saulnier, Raymond J. Contemporary monetary theory. N. Y s. Schacht, Hjalmar. Mehr Geld, mehr Kapital, mehr Arbeit. Schloss Bleckede a. d. Elbe, s. Scharffenberg, Johan. Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie. Oslo, 422 s. Schjødt, Magne. Norsk ekspropriasjonsrett, ny utg. Oslo, s. Schulerud, Arne. Dental caries and nutrition during wartime in Norway. Oslo, 77 s. Scott, J. A. The measurement of industrial efficiency. Lond. 158 s. Kgl. Selskap for Norges vel. Norske fjellbeite, b. 5: Oversyn over forlite nyttet fjellbeite i Buskerud, ved Olav I. Haugen. Gjøvik, 213 s. Semmingsen, Ingrid. Veien mot vest. Oslo, B. 2. Sentralrådet for drifts- og produksjonsutvalg ved statens virksomheter. Landskonferanse 15. og 16. sept i Oslo. Oslo, 118 s.

93 Smith, Guy-Harold. Conservation of natural resources. N. Y. 552 s. Smith, R. Elberton. Customs valuation in the Unites States, a study in tariff administration. Chicago, s. Stauffer, Robert C. ed. Science and civilization. Wisconsin, s. Stenersen, Rolf E. Aksjer og tidrytmer. Oslo, 143 s. Stjordalsboka. Orkanger, B. II/1. Stocks, Percy. Cancer registration in England and Wales, an inquiry into treatment and its results. Lond. 80 s. (Storbritannia. Registrar general. Studies on medical and population subjects, nr. 3.) Storbritannia. Board of trade. Report by the United Kingdom industrial mission to Pakistan Lond. 79 s. Storbritannia. Colonial office. The British territories in East and Central Africa Lond. 166 s. Storbritannia. Committee on resale price maintenance Report. Lond (1. printing 1949). 122 s. Storbritannia. Commonwealth consultative committee. The Colombo plan for co-operative economic development in South and South-East Asia. Lond. 101 s. Storbritannia. Department of scientific and industrial research. Forest products research Lond. 94 s. Sutherland, Ian. Stillbirths, their epidemiology and social significance. Lond s. Sverige. Aliminna fastighetstaxeringen Undersökning av taxeringsutfallet beträffande jordbruksfastighet å landsbygden. Sthm. 174 s. (Statens off. utredn : 34.) Sverige. Finansdepartementet. Betänkande med förslag till Andrade bestämmelser angående avdrag vid taxering för utländska skatter. Sthm. 149 s. (Statens off. utredn : 35.) Sverige. Pensionsutredningen Allman pensionsförsäkring. Sthm. 329 s. (Statens off. utredn : 33). Sverige. Statistikutredningen Betänkande med förslag til omorganisation av Statistiska Centralbyrån. Sthm. 119 s. Terborgh, George. Dynamic equipment policy. N. Y s. Thomle, J. E. Skattelovene. Oslo, B. 3. Tingsten, Herbert. Revolutionernas arvtagare. Sthm. 115 s. Tjensvoll, Hanne-Marie. A summary report on juvenile delinquency and child welfare in the United Kingdom. Oslo, 172 s. Traynor, Dean E. International monetary and financial conferences in the interwar period. Wash s. Tyskland. (Amerikanske sone.) Office of the military government. A four year report. Berlin, s. Ungern-Sternberg, Roderich V. og Freiburg, Herman Schubnell. Grundriss der Bevölkerungswissenschaft. Stuttgart, 602 s. United nations. Conference on road and motor transport. Geneva Final act. Lake Success, 114 s. United nations. Department of economic affairs. World iron ore resources and their utilization. Lake Success, 74 s. United nations. Department of public information. Korea and the United nations. Lake Success, 96 s. United nations. Department of social affairs. Problems of migration statistics. Lake Success, s. (Population studies nr. 5.)

94 2 7 1 Nr. 2. United nations. Department of social affairs. United nations European social welfare seminar, Paris, 28 Nov. to 10 Dec Lake Success, 1950, 102 s. (Technical assistance for social progress nr. 4.) United nations. Economic commission for Asia and the Far East. Trade and exchange controls in the ECAFE region. Bangkok, s. United nations. Economic commission for Europe. Directory of building research organizations in Europe. Geneva, 1950, forskj. pag. United nations. Economic commission for Latin America. The economic development of Latin America and its principal problems. Lake Success, 59 s. United nations. Educational, scientific and cultural organization. Classification, coding and machinery for search, by S. R. Ranganathan. Paris, 58 s. United nations. Social commission. Training for Social work, an international survey. Lake Success, 113 s. + annex 1-3. University of Minnesota. Industrial relations center. Job evaluation practices. Minneapolis, 119 s. University of Minnesota. Industrial relations center. Minnesota manpower mobilities. Minneapolis, 52 s. Utenriksdepartementets pressetjeneste. Det europeiske gjenreisningsprogram og Norges fremtid. Oslo, 63 s. Vedel-Petersen, K. Danmarks statistik, 3 udg. Kbh s. Viner, Jacob. The customs union issue. Lond. 221 s. Våre falne Oslo, B. 3. Wald, Abraham. Statistical decision functions. N. Y. 179 s. Weiller, Jean. Problèmes d'économie internationale. Paris, B. 2. Welinder, Carsten. Skatterättens värderingsregler. Sthm s. Wootton, Barbara. Testament for social science. Lond. 197 s. Østensjo, Reidar. En by blir til. Haugesund, 227 s. Offisiell statistikk. Algerie. Direction des douanes. Commerce de l'algérie Alger, Angola. Reparticao tecnica de estatistica geral. Estatistica de navegacao Luanda, Australia. Bureau of census and statistics. Census bulletin nr Canberra, Bureau of census and statistics. Manufacturing industries, 1948/49: no, 7/pt. 4, no. 8/pt. 1-2, 9, 15, Canberra, Bureau of census and statistics. National income and expenditure Canberra, Bureau of census and statistics. Production 1947/48, pt. II. Canberra, Ny Syd-Wales. Bureau of statistics. Statistical register , pt. III, VII. Sydney, Brasil. Instituto brasileiro de geografia e estatistica. Anuario estatistico Rio de Janeiro,

95 Servico de estatistica economica e financeira. Movimento bancario Rio de Janeiro, Servico de estatistica economica et financeira. Movimento maritim.o e fluvial Rio de Janeiro, Canada. Department of national revenue. Taxation statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. The Canada year book Ottawa, Dominion bureau of statistics. Canadian national railways Ottawa, Dominion bureau of statistics. The cotton textile industries Ottawa, Dominion bureau of statistics. Dairy factories Ottawa, Dominion bureau of statistics. Earnings and hours of work in manufacturing Ottawa, Dominion bureau of statistics. Financial statistics of provincial governments Ottawa, Dominion bureau of statistics. Fur production 1948/49. Ottawa, Dominion bureau of statistics. The manufacturing industries of Canada Ottawa, Dominion bureau of statistics. Mental institutions Ottawa, Dominion bureau of statistics. Operations in the woods Ottawa, Dominion bureau of statistics. The printing trades Ottawa, Dominion bureau of statistics. Refined petroleum products Ottawa, Dominion bureau of statistics. Shipping report Ottawa, Dominion bureau of statistics. Survey of production Ottawa, Dominion bureau of statistics. Telegraph and cable statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. Trade of Canada 1949, vol. II. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Travel between Canada and other countries Ottawa, Dominion bureau of statistics. Vital statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. Wood-using industries Ottawa, Colombia. Direccion national de estadistica. Anuario de comercio exterior Bogota, Costa Rica. Direccion general de estadistica. Estadisticas de importacion San José, Cub a. Dire ecion general de estadistica. Salarios pagados en las actividades comerciales industriales en el periodo compredido entre los anos 1937 a La Habana, Danmark. Arbejds- og fabriktilsynet. Beretning Kbh. Bankinspektøren. Beretning om de danske bankers virksomhet Kbh. Statistiske departement. Ejendoms- og personbeskatningen 1949/50. Kbh. Statistiske departement. Folketællingen i Grønland 31. december Kbh. Statistiske departement. Indkomst- og formue-ansættelserne til staten 1949/50. Kbh. Statistiske departement. Kriminalstatistik Kbh. Statistiske departement. Statistisk årbog Kbh. Sundhedsstyrelsen. Medicinalberetning Kbh.

96 29 Nr 2' Dominikanske republi k k. Direccion general de estadistica. Estadistica bancaria Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes de terrestre Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes del trabajo 1949/1. Diudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica del suicidio Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica demografia Ciudad Trujillo, Egypt. Département de la statistique g énérale. Annuaire statistique de pôche Le Caire, Département de la statistique générale. Statistique scolaire 1945/46. Le Caire, Finnland. Sjöfartsstyrelsen, Sjöfart Helsinki, Statistiska centralbyrån. Befolkningsrörelsen Helsinki, Statistiska centralbyrån. Dödsorsaker Helsinki, Statistiska centralbyrån. Industristatistik Helsinki, Statistiska centralbyrån. Lärdomsskolorna Helsinki, Statistiska centralbyrån. Valstatistik. Riksdagsvalen Helsinki, Tullstyrelsen. Utrikeshandel Helsinki, Helsingfors stads drätselkontor. Stadens räkenskaper och bokslut Helsinki, Helsingfors stads statistiska byrå. Hälso- och sjukvård Helsinki, Helsingfors stads statistiska byrå. Utrikes-handel och sjöfart Helsinki, Forente stater. Bureau of agricultural economics. Feed statistics, including wheat-ryerice. Wash Bureau of mines. Minerals yearbook Wash. Bureau of the census. Census of manufactures 1947, vol. I, III. Wash. Bureau of the census. Census of manufactures Fuels and electric energy consumed. Wash Bureau of the census. Census of manufactures Product supplement. Wash. Bureau of the census. City finances 1949: 1,3. Wash. Bureau of the census. Cotton production Wash. Bureau of the census census of population. Alphabetical index of occupations and industries. Wash. Federal security agency. Patients in mental institutions Wash. Fish and wildlife service. Canned fish & byproducts Wash. Fish and wildlife service. Pacifie coast fisheries Wash. Fish and wildlife service. Packaged fish Wash. Interstate commerce commission. Accident bulletin Wash. Interstate commerce commission. Annual report Wash. Interstate commerce commission. Annual report on the statistics of railways in the United States Wash. Office of education. Statistics of special schools and classes for exceptional children 1947/48. Wash. Frankrike. Institut national de statistique et des études économiques. Annuaire statistique abrégé vol. 2, Paris,

97 Institut national de la statistique et des études économiques. Annuaire statistique de l'union française outre-mer , chapitre E, L, , chapitre I, , chapitre K. Paris, Institut national de la statistique et des études économiques. Données statistiques sur la population et les logements de la ville de Paris. Paris, Institut national de la statistique et des études économiques. Résultats statistiques d'une enquête sur la propriété bâtie dans les communes rurales. Centre septentrional. Paris, Paris. Bureau de la statistique et de la documentation. Annuaire statistique de la ville de Paris 1944, tome I. Paris, India. Ministry of home affairs. Census of India Age tables-bihar. u.s. Island. Hagstofa. Verzlunarskftslur Reykjavik, Italia. Istituto centrale di statistica. Annuario statistico dell'istruzione, vol. I, 1947/48. Roma, Malaya. Governmen t. A report on the 1947 census of population. Lond Mosambik. Reparticao técnica de estatistica. Anuârio estatfstico Lourenco Marques, Reparticao técnica de estatistica. Estatfstica industrial Lourenco Marques, Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Bezoek aan vermakelijkheidsinstellingen 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Elektriciteitsstatistiek 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Geregelse verkeerstellingen en andere verkeerswaarnemingen van de Rijkswaterstaat 1948/49. 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Omvang der vakbeweging op 1. jan. Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der rijksfinanciën 1945 tot en met Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der verkiezingen 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de buitenlandse migratie 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van het onderwijs aan schipperskinderen 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de scheepvaartbeweing in Nederland 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Volkstelling 1947, ser. A, deel 5. 's Gravenhage, Nord-Irland. Ministry of commerce. Report on sea and inland fisheries Belfast, Minister of finance. The Ulster year book Belfast, Registrar general. Annual report Belfast,

98 31 Nr. 2. Norge. Poststyret. Norges postverk Oslo, Norges brannkasse. Brannskadestatistikk over branner i Norge Oslo, Rikstrygdeverket. Industriarbeidertrygden Oslo, Statistisk sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse Oslo, Statistisk sentralbyrå. Folketellingen 1946, h. 2. Oslo, Statistisk sentralbyrå. Husdyrbruket-produksjon; representativ undersøkelse 20/ / Oslo, Statistisk sentralbyrå. Husholdningsregnskap 1947/48. Oslo, Statistisk sentralbyrå. Lønnstellingen 2. kvartal Oslo, Statistisk sentralbyrå. Norges fiskerier Oslo, Statistisk sentralbyrå. Norges industri Oslo, Statistisk sentralbyrå. Norges kommunale finanser 1945/46. Oslo, Statistisk sentralbyrå. Sinnssykehusenes virksomhet Oslo, Statistisk sentralbyrå. Statistisk årbok Oslo, Bergen kommunes statistiske kontor. Boligforholdene i Bergen pr. 15 november Bergen, Drammen kommunes statistiske kontor. Statistisk oversikt Drammen, Oslo kommunale sykehus. Sykeberetning Oslo, Oslo. Trafikkpolitiet. Trafikk-statistikk Oslo, Nyasaland. Central African statistical office. Statistical handbook Salisbury, Ny Seeland. Census and statistics department. Local authorities handbook Wellington, Census and statistics department. Official estimates of national income and expenditure 1938/ /50. Wellington, Census and statistics department. Report on prices, wages and labour statistics Wellington, Paraguay. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico Asuncion, Polen. Glowny urzad statystyczny. Statistique du service postal et de la télécommunication Warszawa, Portugal. Instituto nacional de estatfstica. Alguns aspectos demograficos da populacao portuguesa, II. Lisboa, Instituto nacional de estatistica. AnuArio estatistico Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Estatfstica da educacao Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Estatistica da organizacao corporativa Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Valores de producao dalguns productos agricolas do continente nos anos 1927 a Lisboa, San Salvador. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico 1948/1. San Salvador, Skottland. Home department. Criminal statistics Edinburgh,

99 195r. 32 Spania. Direccion general de aduanas. Estadistica del comercio exterior Madrid, Direccion general de sanidad. Resumen de natalidad y mortalidad Madrid, Storbriannia. Board of trade. Statistical abstract for the British commonwealth Lond. Customs and excise department. Annual statement of the trade of the United Kingdom 1948, pt. II. Loud. Ministry of agriculture and fisheries. Sea fisheries, statistical tables Lond. Registry of friendly societies. Co-operative societies, statistical summary Lond. London. County council. Statistical abstract Lond. Sveits. Eidg. Oberzolldirektion. Statistique du commerce suisse, rapport annuel 1949/II. Berne, Eidg. statistisches Amt. Bundessubventionen und gesetzliche Anteile Bern, Basel-Stadt (Kanton). Statistisches Amt. Statistisches Jahrbuch Basel-Stadt, Sverige. Generalpoststyrelsen. Postverket Sthm. Kommerskollegium. Sveriges varuinförsel från olika länder 1949, preliminär redogörelse. Sthm. Riksräkenskapsverket. Utdrag ur rikshuvudboken 1949/50. Sthm. Statistiska centralbyrån. Folkräkningen 1945, b. VII/1. Sthm. Statistiska centralbyrån. Statistisk årsbok Sthm. Vattenfallsstyrelsen. Statens vattenfallsverk Sthm. Göteborgs stads statistiska byrå. Statistisk årsbok Göteborg, Sor-Rhodesia. Secretary for education. Report on education Salisbury, Saar-området. Statistisches Amt. Die Landwirtschaft im Saarland. Ergebnisse der Land- und forstwirtschaftlichen Betriebszählung Saarbrücken, Tyskland. Ausschuss der deutschen Statistiker für die Volks- und Berufszählung Volks- und Berufszählung vom 29. Oktober 1946 in den vier Besatzungszonen und Gross-Berlin. Berufszählung H Berlin, Statistisches Bundesamt. Ausgaben und Einnahmen der staatlichen Verwaltung Wiesbaden, Statistisches Bundesamt. Die Binnenschiffahrt Wiesbaden, Statistisches Amt (Britiske sone). Berufszählung 1946, Teil II. Minden, Bayern. Statistisches Landesamt. Das bayerische Schulwesen 1948/49. München, Bayern. Statistisches Landesamt. Landwirtschaftliche Betriebszählung München, Bayern. Statistisches Landesamt. Die Tuberkulose in Bayern München, Bayern. Statistisches Landesamt. Die Vertriebenen in Bayern. München,

100 33 Nr. 2. Hessen. Statistisches Landesamt. Die Bevölkerung der hessischen Gemeinden, Stand 13. sept. Wiesbaden, Hessen. Statistisches Landesamt. Die hessische Ausfuhr Wiesbaden, Hessen. Statistisches Landesamt. Die Studierenden in Hessen 1949/50. u. s. Hessen. Statistisches Landesamt. Die Verbreitung des Rundfunks u. s. Berlin. Hauptamt für Statistik und Wahlen. Berlin in Zahlen, Taschenbuch Berlin, Berlin. Hauptamt für Statistik und Wahlen. Gesamtergebnis der Berliner Wahl Oslo, Hamburg. Statistisches Landesamt. Die Wahl zur Bürgerschaft und zu den Bezirksausschüssen Hamburg, Østerrike. Statistisches Zentralamt. Statistik des Aussenhandels 1950/1. Wien, Wien. Statistisches Amt. Statistisches Jahrbuch Wien, Seriepublikasjoner. Akershus fylke. Overingeniøren for elektrisitetsforsyningen. Beretning om elektrisitetsforsyningen 1948/49. Oslo, Arbeidernes faglige landsorganisasjon. Beretning Oslo, Argentina. Comite nacional de geografia. Anuario geografico argentino 1941, suppl Buenos Aires, 1941, Bank of England. Report for the year ended 28th February Lond. Berlin. Magistrat. Jahresbericht Berlin, Britannica book of the year Lond. British iron and steel federation. Statistical year book 1949/1. Lond. Buskerud fylkestingsforhandlinger Drammen, Canada. Dominion bureau of statistics. National accounts, income and expenditure Ottawa, Chamber of shipping of the United Kingdom. Annual report Lond. Council of Europe. Consultative assembly. Documents. 1. sess Strasbourg, Cowles commission for research in economics. Report 1949/50. Chicago, Danmark. Finansministeriet. Statsregnskab 1949/50. Kbh. Danmark. Landsnævnet for børneforsorg. Statistisk beretning Kbh. Dansk tidsskrift-index, udg. av Statens bibliotektilsyn, Kbh. Diesen, Emil. Norske papir-, cellulose- og tremassefabrikker m. v. Arbok Oslo, Felleskjøpet. Oslo. Årsmelding Oslo, Finnland. Finansministeriet. Oversikt av det ekonomiska läget H.fors, Finnlands bank. Institut för ekonomisk forskning. Ekonomiska utredningar, 1950 : II. H.fors, Forente stater. Bureau of labor statistics. Collective bargaining provisions. Bulletin no. 908/ Wash. Forente stater. Bureau of the census. Census publications. Catalogue and subject guide, Jan.-June Wash. Forente stater. Federal housing administration. Annual report Wash. Forente stater. Federal register division. United States government organization manual 1950/51. Wash.

101 Forente stater. Forente stater. Forente stater. Federal reserve system. Board of governors. Annual report Wash. Federal trade commission. Report 1949/50. Wash. Office of international trade. Foreign commerce yearbook Wash. The Heller committee for research in social economics. University of California. Food for four income levels, prices for San Francisco, Sept Berkely, The Heller committee for research in social economics. University of California. Quantity and cost budget for a single woman, prices for San Francisco, Sept Berkely, The Heller committee for research in social economics. University of California. Quality and budgets for dependent families or children, prices for San Francisco, Sept Berkely, The Heller committee for research in social economics. University of California. Quantity and cost budgets for three income levels, prices for San Francisco, Sept Berkely, Hordaland fylkestings førehavingar Bergen, Hvalrådet. Skrifter, nr Oslo, Hvem, hva, hvor, Aftenpostens oppslagsbok Oslo, Industriens utredningsinstitut. Sthm. Vinster, utdelningar, skatter, löner m. m. inom industrien Sthm. Institut Belgo-Luxembourgeois du change. Rapport Brux. Interim commission for the International trade organization. Report on the discriminatory application of import restrictions, March Geneva, International association of industrial accident boards and commissions. Proceedings of the 35th annual convention. Wash. International labour office. Minutes of the 99th sess. of the Governing body u. s. International labour office. Minutes of the 100 sess. of the Governing body Montreal, International monetary fund. Annual report of the executive directors 1949/50. Wash. Jahrbuch des deutschen Bergbaues Essen, Kierulf, Carl & Co. Håndbok over norske obligasjoner og aksjer 1950/1. Oslo, Kjøbenhavn. Det Kgl. bibliotek. Bibliografisk fortegnelse over statens tryksager og statsunderstøttede publikationer Kbh. Kjøbenhavns brandforsikring. Beretning om virksomheden 1949/50. Kbh. Kommunale kinematografers landsforbund. Film og kino, årbok Oslo, Det Landøkonomiske driftsbureau. Kbh. Undersøgelser over landbrugets driftsforhold. Periodiske beretninger V: Arbejdsforbruget i danske landbrug Kbh. Landwirtschaftliche Rentenbank. Frankfurt a. M. Die westdeutsche Landwirtschaft Frankfurt a. M. Lloyds register of shipping. Statistical summary of merchant vessels of 100 tons and upwards totally lost, broken up, etc Lond. Nobelstiftelsen. Sthm. Les prix Nobel Sthm. Nordisk skov-union. Nordisk skovbrugslitteratur Kbh. Nord-trondelag fylkestingsforhandlinger Steinkjer,

102 35 Nr. 2. Norges geologiske undersøkelse. Skrifter nr Oslo. Norges håndverks- og industrikalender 1949/50. Oslo, Norges landbruksøkonomiske institut. Driftsgranskninger i jordbruket. Regnskapsresultater /1-2. Halden, Norges statskalender Oslo, Norsk bibliografisk bibliotek Oslo, Norsk jern- og metallarbeiderforbund. Lønnsstatistikk, februar Oslo, Det Norske hageselskap. Frukt og bær Oslo, Den Norske husflidsforening. Beretning 1949/50. Oslo, Norske kvinners sanitetsforening. Årsberetning Oslo, Det Norske meteorologiske institutt. Årsberetning 1945/46-48/49. Oslo, Det Norske skogforsøksvesen. Meddelelser nr. 37. Oslo, Norwegian shipbuilding 1950 ed. Oslo, Oslo arbeidskontor. Årsoversikt Oslo, Riksadvokatembetet. Oppgave over behandlede og gjenstående landssviksaker pr. 1/7, Oslo, Rotterdam. Kamer van koophandel en fabrieken. Statistiek van handel, nijverheid en verkehr Rotterdam, Samkjøringen. Oslo. Beretning og regnskap Oslo, Selvig, Per. Skipsverksteder, båtbyggerier Oslo, Statens ernæringsråd annual report from Norway to the Food and agriculture organization of the United nations. Oslo, Statens pensjonskasse og den Norske enkekasse. Årsberetning Oslo, Statistisches Jahrbuch deutscher Gemeinden 1949, herausg. von Deutschen Städtetag. Gmünd, Stockholms stadskansli. Stockholms kommunalkalender Sthm. Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys: Australia 1949, Cuba 1949, Ecuador 1950, Sweden 1950, Argentina 1947, Switzerland rev Loud Storbritannia. Central health services council. Report Lond. Storbritannia. Commissioners of his Majesty's inland revenue. Report 1948/49. Loud. Storbritannia. Ministry of labour and national service. Report Lond. Storbritannia. Ministry of national insurance. Report for the period 17th November 1944 to 4th July Lond. Storbritannia. Treasury. United Kingdom balance of payment Lond. Svensk geografisk årsbok Lund, Sverige. Delegationen för det internationella socialpolitiska samarbetet. Internationella arbetsorganisationen Sthm. Sverige. Konjunkturinstitutet. Konjunkturläget hösten Sthm. Sverige. Riksgäldskontoret. Årsbok 1949/50. Sthm. Sverige. Riksräkenskapsverket. Budgetredovisning 1949/50. Sthm. Telemark fylkesting Porsgrunn, Trondheim sporvei. Årsberetning 1949/50. Tr.heim, Trondheim sykehus. Årsberetning Tr.heim, Union internationale des télécommunications. Statistique générale des radioco mmunication 1948, Genève, United nations. Annual report of the Secretary-general on the work of the organizations 1949/50. Lake Success,

103 United nations. Economic commission for Europe. Annual bulletin of transport statistics Geneva, United nations. Economic commission for Latin America. Annual report 1949/50. Lake Success, United nations. Educational, scientific and cultural organisation and International bureau of education. International yearbook of education Paris, United nations. Social commission. Report to the Economic and social council 6. sess. Lake Success, University of California. Publications in economics, vol. 15. Berkely, World health organisation. Expert committee on health statistics. Report on the 2. sess. Geneva, April Geneva, Østfold fylkestings forhandlinger Moss, Abo akademi. Acta academiae aboensis. Humanoria, b Abo,

104 GRØNDAHL SONS BOKTRYKKERI, OSLO