Andre gangs høring av regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma ( ) 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015

Transkript

1 Andre gangs høring av regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma (2016-) 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Oppdatert 21. mai 2015 Forslag til forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for vannregion Glomma og for de norske delene av vannregion Västerhavet var på høring i perioden 1. juli 2014 t.o.m. 31. desember I løpet av høringsperioden kom det inn 108 innspill til planutkastene. En fullstendig oversikt over disse, samt vannregionmyndighetenes vurdering av innspillene er tilgjengelig på På grunn av endringer knyttet til miljømål legges forvaltningsplan for vannregion Glomma med tilhørende tiltaksprogram ut på 2. gangs høring i perioden 16. juni til 1. oktober Omforente miljømål er noe av det viktigste innholdet i forvaltningsplanen, og vannregionmyndigheten ser det som viktig å sikre at endringer knyttet til disse blir tilstrekkelig belyst før endelig godkjenning av planene i fylkesting og ved kongelig resolusjon. Reviderte utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram gjøres i sin helhet tilgjengelig under høringen. Vannregionmyndigheten ønsker imidlertid hovedsakelig innspill i forhold til miljømål. Dette omfatter; - Synliggjøring av vannforekomster med strengere miljømål enn standard miljømål. - Synliggjøring av vannforekomster med svært god tilstand som standard miljømål. - Synliggjøring av miljømål i beskytta områder. - Synliggjøring av vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet. - Endelig utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster og konkretisering av miljømål for disse. For bedre synliggjøring av miljømål vises det til vedlegg 1, Miljømål og for vannregion Glomma. Det er ikke gjort endringer i miljømålene for naturlige vannforekomster fra planen var på 1. gangs høring høsten 2014, men flere av miljømålene var ikke synliggjort i forvaltningsplanen. Etter høringen er det noen flere vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet. Sterkt modifiserte vannforekomster I brev fra Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet av 17. november 2014 presiseres det at alle vannforekomster skal ha miljømål før politisk vedtak i fylkestingene. Med bakgrunn i nevnte brev anmodet Miljødirektoratet vannregionmyndighetene om å legge til rette for en prosess for å konkretisere miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Dette er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål som f.eks. kraftproduksjon, havner, drikkevann osv. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma satte i gang en prosess for dette arbeidet i januar 2015 i samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene og prosjektlederne i vannregionen. Relevante sektormyndigheter har bidratt inn i arbeidet og deltatt på møter. Berørte brukerinteresser har også vært involvert. Vannregionmyndigheten vil i løpet av høringen invitere regional referansegruppe til et eget møte for å drøfte endringene i planutkastene. Som en del av arbeidet med å fastsette miljømål for vannforekomstene er det foretatt en nøyere vurdering og beslutning av om kandidatene skal utpekes som sterkt modifiserte vannforekomster. En

2 oversikt over kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster fremgikk av vedlegg 3 i forvaltningsplanen ved 1. gangs høring. Vannforekomsten skal ikke utpekes som sterkt modifisert dersom det viser seg at miljømålet for naturlige vannforekomster, god økologisk tilstand, er oppnådd eller med rimelighet kan nås gjennom avbøtende tiltak. Miljømålene er spesifikke for den enkelte sterkt modifiserte vannforekomst, og er tilpasset den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten. Miljømålet (godt økologisk potensial) kan justeres basert på ny kunnskap eller endring i vurderingen av hva som er nyttig for samfunnet. En ny vurdering av SMVF med tilhørende miljømål gjøres ved revidering av forvaltningsplanen. Vannforekomster med anbefalt måloppnåelse i eller 2033 får revidert sine mål foran neste planperiode basert på et bedret kunnskapsgrunnlag. En fullstendig oversikt over sterkt modifiserte vannforekomster for vannregion Glomma fremgår av vedlegg 2. For nærmere informasjon om den enkelte vannforekomst og hvilke tiltak som er foreslått henvises det til Vannregionmyndigheten vil være behjelpelig med å finne frem informasjon hvis det er behov for det. Videre prosess Høringsperioden for 2. gangs høring er fra 16. juni t.o.m. 1. oktober I mai og oktober vil det bli avholdt vannregionutvalgsmøte hvor regional referansegruppe også blir invitert. Dersom det under høringen ses behov for avklaringsmøter med vannregionmyndigheten legges det til rette for det. Kontaktinformasjon til vannregionmyndigheten ligger på Regional forvaltningsplan for vannregion Glomma med tilhørende regionalt tiltaksprogram vedtas som regional plan i alle berørte fylkeskommuner, jfr. plan- og bygningsloven 8-4 og med de særregler som følger av vannforskriften, i desember Planen skal gjelde for perioden Vedtatt regional forvaltningsplan skal godkjennes av Kongen i statsråd. Eventuell uenighet om planen skal forelegges for departementet for endelig avgjørelse. Den framlagte regionale forvaltningsplanen, vedtakene i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram er ikke gjenstand for godkjenning ved kongelig resolusjon.

3 Vedlegg 1 Miljømål og i vannregion Glomma Det vises til kap. 7 Miljømål og, med tilhørende vedlegg i arbeidsutkast for Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma Arbeidsutkastene er tilgjengelig på Vannforekomster med svært god økologisk tilstand som standard miljømål Gjelder vannforekomster som har svært god miljøtilstand i dag. En oversikt over hvilke vannforekomster dette gjelder fremgår av vedlegg 3 i arbeidsutkast til forvaltningsplanen. Tabell 1. Vannforekomster i vannregion Glomma med svært god tilstand som standard miljømål. Kilde: Vann-Nett Vannområde Enningdalsvassdraget 1 Haldenvassdraget 1 Øyeren 4 Leira-Nitelva 1 Indre Oslofjord Vest 2 Mjøsa 24 Glomma 27 Antall vannforekomster Vannforekomster med strengere miljømål enn standard miljømål Vannforekomster med strengere miljømål var ikke synliggjort i høringsdokumentet. Tabell 2. Vannforekomster i vannregion Glomma med strengere miljømål enn standard miljømål. SGØT = Svært god økologisk tilstand. Vannområde Vannforekomst ID Vannforekomst Navn Miljømål Frist Begrunnelse Glomma sør for Øyeren PURA L L Lyseren SGØT VF har god tilstand i dag, og det er store brukerinteresser knyttet til VF, bl.a. som drikkevannskilde og badevann. Pollevann SGØT Avlastningsbehov som synes realistisk mht. tilførselsregnskapet og pågående og planlagte tiltak i nedslagsfeltet. PURA L Gjersjøen SGØT Drikkevannskilde. God tilstand i 2012, - en ambisjon om svært god tilstand i bør skjerpe kravet til gjennomføring av tiltak som reduserer tilførslene.

4 En oversikt over beskytta områder er vist i vedlegg 4 i arbeidsutkast til forvaltningsplanen. Av vannforekomstene i beskytta områder har kun Lyseren og Gjersjøen i tabell 2 ovenfor vedtak om strengere miljømål enn standard miljømål i denne planperioden. Vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet Tabell 3. Antall vannforekomster med utsatt frist for å nå miljømålet per vannområde i vannregion Glomma. Inkluderer ikke sterkt modifiserte vannforekomster. Vannområde Antall vannforekomster Enningdalsvassdraget 1 Haldenvassdraget 17 Glomma sør for Øyeren 32 + Morsa 33 PURA 2 Øyeren 25 Hurdalsvassdraget/Vorma 10 Leira-Nitelva 25 Indre Oslofjord Vest 9 Oslo 12 Mjøsa 7 Glomma 74 Se vedlegg 5 i arbeidsutkast til forvaltningsplanen for hvilke vannforekomster dette gjelder. Vannforekomster med mindre strenge miljømål enn standard miljømål I denne planperioden (2016-) kan mindre strenge miljømål bare brukes dersom det fremgår av nasjonale føringer. I vannregion Glomma dreier dette seg om noen få sterkt modifiserte vannforekomster med tørrlagte strekninger der det ikke er aktuelt å gjøre tiltak for å unngå tørrlegging. En oversikt over disse fremgår av tabell 4 nedenfor.

5 Tabell 4. Vannforekomster med mindre strenge miljømål i vannregion Glomma. Kilde: Vann-Nett SDØP = svært dårlig økologisk potensial, DØP = dårlig økologisk potensial, MØP = moderat økologisk potensial Vannforekomst ID Mjøsa R Vannforekomst Navn Miljømål Begrunnelse Konsekvens/ulempe ved ingen miljøforbedring Moksa fra bebyggelse ned til kraftverk SDØP R Hinøgla øvre del DØP R Hatta nedenfor inntak SDØP R Lomma nedenfor inntak SDØP R Gålåa nedenfor inntak SDØP R Aura DØP R Tessa SDØP R R Roppa sidevassdrag overført Moksa fra inntaksdam ned til bebeyggelse SDØP SDØP R Tyria SDØP R Hunnselva, forbi Brufoss kraftverk SDØP Kommentar til tilstand: tørrlagt. SDØP fisk Tørrlagt. DØP fisk Fisk dårlig tilstand Fisk dårlig tilstand Tørrlagt fra inntak og nedover Fisk dårlig tilstand Fisk dårlig tilstand Vann ført inn på kanal til kraftverk. Fisk dårlig tilstand Fisk dårlig tilstand Fisk dårlig tilstand Mål om god kjemisk tilstand Det er lite kunnskap om kjemisk tilstand i de fleste vannforekomstene. Måloppnåelse for kjemisk tilstand er derfor ikke vurdert for de fleste vannforekomstene.

6

7 Vedlegg 2 Oversikt over Sterkt modifiserte vannforekomster i vannregion Glomma GØP = godt økologisk potensial, DØP = dårlig økologisk potensial, MØP = moderat økologisk potensial, SDØP = svært dårlig økologisk potensiale Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Økologisk miljømål, år Haldenvassdraget C Halden havnebasseng Glomma sør for Øyeren R Øvre deler av Glomma i Østfold Morsa R Mosseelva utløp R Raskebekken R Bekk som munner ut i Brevikbukta C Mossesundet- indre Øyeren R Børterelva R Glomma (Fet til Maarud) Konkretisering miljømål Sikre vandringsforhold for fisk (ål) for åpne strekninger for åpne strekninger vandringsforhold for fisk Leira - Nitelva Elvevannforekomster R Løkebekken R Gjerdingselva 2033 Levedyktig fiskebestand, fungerende akvatisk Levedyktig fiskebestand, fungerende akvatisk

8 R Ørfiskebekken fra utløp til Kruttverksdammen 2033 Innsjøforekomster L Elvann L Langvann L Elvåga Indre Oslofjord vest R Stabekken R Nadderudbekken 2033 Oslo R Alna ved terminalområdet DØP, R Sidebekker til Østensjøvannet DØP, R Sidebekker til Alna DØP, R Tokerudbekken med DØP, sidebekker R Gaustadbekken R Nedre del av Frognervassdraget R Hovinbekken nedstrøms Økern R Alna fjelltunnell DØP, R Akerselva nedstrøms Nydalsdammen Sikre vandringsforhold for fisk for åpne strekninger for åpne strekninger Levedyktig fiskebestand Levedyktig fiskebestand. Levedyktig fiskebestand. Levedyktig fiskebestand. Delvis fungerende og vandringsmuligheter for fisk. Levedyktige bestander av fisk og andre viktige arter. Levedyktige bestander av fisk og andre viktige arter. Levedyktig fiskebestand. Fungerende og vandringsmuligheter for fisk.

9 R R Mærradalsbekken til og med Hovseterdalen Mærradalsbekken nedstrøms Sigurd Iversens vei MØP, C Oslo havn og by Mjøsa Delvis fungerende og vandringsmuligheter for fisk. Bedret miljøsituasjon Elvevannforekomster R Nordre Starelv R Mesnaelva fra Kroken og ned MØP, R Rinda nedre del R Moksa fra bebyggelse ned til kraftverk SDØP, R Mosåa nedre del, storaure Ikke fungereende, storaure R Finna fra begynnelse forbygning ned til Otta R Hinøgla øvre del DØP, R Våsjøbekken R Elvestrekning mellom Vinsteren og Sandvatnet R Vinsteråni R Lågen mellom Hovdan og Jori R Lågen, strekning nedenfor Harpefossen R Konglestadelva R Dragåa Levedyktige forhold for fisk og bunndyr Sikre selvreproduserende fiskebestand, storaure Sikre fiskevandring

10 R Lågen Nord-Sel til Selsverket R Selsbekken ved Koia og ned til Skotvatnet R Selsbekken fra Skotvatnet og ned til Lågen R Sula, nedre R Jorda nedre del R Veikleåa R Hølsa R Hatta nedenfor inntak SDØP, R Vinstra mellom Hersjøen og Olstappen R Lomma nedenfor inntak SDØP, R Elva mellom Slangen og Olstappen R Gålåa nedenfor inntak SDØP, R Vinstra mellom Øyvatnet og Hersjøen R Frya, nedre deler R Fossåa nedre deler R Ongsjøbekken R Vesleelva R Raua R Ongsjoa R Roppa SDØP, Styrket fiskebestand Bedret vannkvalitet Bedret vannkvalitet, storaure

11 R Aura DØP, R Måråi nedre deler R Veo nedre del R Tessa SDØP, R Otta nedstrøms Lalmsvatn til Eidefoss R Roppa sidevassdrag overført SDØP, R Moelva nedstrøms Strand Unikorn R Goppollåa R Korta nederst R Riseelva, bekkefelt R Våla R Benna R Moksa kraftverkutløpet nedover Redusere tilførsel av næringssalter (N og P) Levedyktige forhold for fisk Bekkeåpning for å, storaure R R Moksa fra inntaksdam ned til bebyggelse Vinstra elv mellom Olstappen og tettstedet Vinstra SDØP, R Mesnaelva fra Nord-Mesna til Kroken R Vulustrupen SDØP, R Otta mellom Breidalsvatnet og Grotlivatnet R Smådøla nedre del, strekning kraftverk

12 R Smådøla R Vålåe, strekning kraftverk R Ryddølsåe kraftverk R Melemsåi nedre del R Holsætrielva R Vangsåi, nedre del R Søndre Starelva/Vikselva R Raufossbekken R Moelva (dam oppstrøms Kvernstubrua - Strand Unikorn) Levedyktig fiskebestand Levedyktig fiskebestand R Grunnesåa R Djupsåa R Lågen Ringebu - Losna R Tyria SDØP, R Lågen Hunderfossen Hølshauget R Ilka R Lågen mellom Lora og Hovdan R Styggedalsgrove SDØP, R Otta mellom Heggbottvatn og Øyberget kraftverk R Framrusti R Hunnselva Fiskvoll-Vestbakken Levedyktig fiskebestand Levedyktig fiskebestand, storaure, bunndyr og elveørvegetasjon

13 R Strømstadelva R Hunnselva, forbi Brufoss SDØP, kraftverk R Hunnselva, Brufoss-Mjøsa, storaure R Hunnselva, forbi Vestbakken kraftverk Styrket storaurebestand og elvemuslingbestand R Hunnselva oppstrøms Fiskvolldammen R Hynna R Hakabekken og SDØP, Rosenlundbekken R Festadbekken R Lenaelva ned til Mjøsa småbekker norsiden R Hunnselva, Åmot-Breiskallen R Dalborgbekken, nedre del R Torkebekken Innsjøforekomster L Vinstri L Bygdin L Breiddalsvatnet L Skumsjøen L Sør-Mesna L Øvre Ropptjørnet L Hornsjøen Sikre selvreproduserende fiskebestand Sikre fiskevandring

14 L Ongsjøen, nedre L Olstappen L Aursjoen L Rauddalsvatnet L Grønvatn L Brusebotnvatn L Raudsjøen L Nord-Mesna L Sjusjøen L Våsjøen L Goppollvatnet L Pollvatnet L Tesse L Heggebottvatnet L Sandvatnet/Kaldfjorden/Øyvat net og bunndyr vandringsforhold for fisk, aure Glomma Elvevannforekomster R Glomma (Flisa - Kongsvinger) R Glomma (Bronka - Flisa) vandringsforhold for fisk

15 R Glomma (Øksna - Bronka) R Glomma (Tresa - Imsa) R Glomma (Imsa - Hovda) R Glomma (Hovda - Rena) R Glomma (Alvdal - Høyegga) R Glomma (Høyegga - Atna) R Søre Osa R Rena (Elvål-Hornset) R Sivilla R Rena (Storsjøen - Løpsjøen) R Rena (Løpsjøen - Rena) R Elgsjøelva R Einunna nedre del vandringsforhold for fisk Økt naturlig rekruttering av fisk vandringsforhold for fisk Bedrede forhold for bunndyr og fisk, og sikre spesifikke nøkkelarter-, bestander, habitat og/eller årsklasser

16 R Glomma (Atna - Tresa) R Marsjøåa Styrket fiskebestan. Kontinuerlig vannføring (vannslipp) - frivillig tiltak R Rena (utløp Rendalen kraftverk - Lomnessjøen) R Rena (Lomnessjøen - Storsjøen) R Svartbekken/Østamyra R Glomma (Samløp Håelva - Os) R Glomma (Kongsvinger - Akershus grense) GØP og bunndyr Innsjøforekomster L Aursunden L Storsjøen L Løpsjøen L Osensjøen L Savalen L Elgsjøen L Yksnsjøen L Fundin vandringsforhold for fisk vandringsforhold for fisk Sikre selvreproduserende fiskebestand og bunndyr