Lokal tiltaksanalyse

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Mjøsa Versjonsdato: Over 60 % av Mjøsas nedbørfelt består av snaufjell og uproduktiv mark Foto: Odd Henning Stuen 1

2 1 Forord Tiltaksanalysen for Vannområde Mjøsa bygger på innspill fra kommuner, sektormyndigheter, interesseorganisasjoner og andre, og er vårt innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan for Vannregion Glomma. I utgangspunktet bør alle tiltak baseres på sikkert datagrunnlag. I tiltaksanalysen har vi fokus på og prioriterer tiltak i tråd med hovedutfordringene i vannområdet, det vil si de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene. Vi trekker også fram ajourført tiltaksgjennomføring i vannområdet Hunnselva fra første planperiode. For disse temaene og delnedbørfeltene presenteres en del tall, oversikter osv. For mange av vannforekomstene, også innenfor fokusområdene, mangler det fortsatt fullgodt tallmateriale og planer for tiltak. Tilbakemeldingene og innspillene kan være så generelle og lite detaljerte at overvåking og undersøkelser foreslås som tiltak for å tette kunnskapshull. Manglende datamateriale gjør det videre vanskelig å regne på belastning, avlastningsbehov, kostnader og kostnadseffektivitet. Mye av dette vil ikke kunne være på plass før i neste planperiode. En stor takk til Leif Simonsen og Annlaug Meland i Norconsult som har hjulpet oss i vannområdet med sluttføringen av tiltaksanalysen. Definisjoner av ord og uttrykk knyttet til arbeidet med helhetlig vassdragsforvaltning i Norge finner du på Vannportalen - Lillehammer, 4. mars 2014 Kjetil Bjørklund/styreleder Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver/vannområde Mjøsa 2

3 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Om tiltaksanalysen Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet De vesentligste utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene Miljøtilstand Miljømål for vannforekomster i risiko Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegninger Avlastningsbehov Tiltak i vannområdet Forslag til tiltak Tiltak mot forurensning fosfor og miljøgifter Tiltak mot fysiske inngrep Tiltak mot biologisk forurensning Tiltak mot andre påvirkninger Forebyggende tiltak Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Kost/effektvurderinger av tiltak Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Behov for problemkartlegging Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger

4 13 Fordelingsvirkninger mellom sektorer Eventuelle uenigheter Klimatilpasninger Vedlegg Vedlegg 1. Grunnlagstabell Vedlegg 2. Tiltaksoversikt pr kommune Vedlegg 3. Problemkartlegging Referanser

5 2 Sammendrag Vannforskriften krever at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen En lokal tiltaksanalyse er et dokument som viser hva som må gjøres innen et vannområde for å oppnå dette. Det er ikke en detaljert gjennomføringsplan for hver aktuell sektor, men en analyse på et overordnet nivå. Tiltaksanalysen skal ligge til grunn for en forvaltningsplan med tiltaksprogram som utarbeides av Vannregionmyndigheten som her er Østfold fylkeskommune. Denne planen vedtas av kongen i statsråd. Vannområde Mjøsa består av hele nedbørsfeltet til Mjøsa og Vorma, totalt 939 vannforekomster inkludert grunnvann. 111 av disse er SMVF, sterkt modifiserte vannforekomster. Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa er: Vassdragsregulering i Lågen og sideelvene, i Hunnselva, Gausavassdraget og Mesnavassdraget Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Landbruket i Mjøsområdet og i Gausa sitt nedbørfelt, og noen større dyrkingsfelt i Gudbrandsdalen Spredte avløpsanlegg og kommunalt avløps-/ledningsnett i hele vannområdet Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, spesielt langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen Av Mjøsas 827 vannforekomster (grunnvann ikke medregnet) er det 560 som har god eller svært god tilstand. De øvrige har moderat (190), dårlig (67) eller svært dårlig (8) tilstand og oppnår dermed ikke miljømålet i dag. Med tiltakene som skal gjennomføres forventes det at miljømålene forventes nåes for 263 vannforekomster innen 2021, men 14 stk har fått unntak fra miljømålet. De resterende forventes å opprettholde god eller svært god tilstand til 2021 uten tiltak. De viktigste brukerinteressene som er knyttet til vassdrag i vannområdet, er: Drikkevannsforsyning Landbruk (både jord- og skogbruk) Vannkraftproduksjon Vassdraget som resipient for avløp Vassdraget som biotop Transport Flom- og erosjonssikring Fritidsfiske I vannområdet fokuseres det spesielt på tiltak knyttet til følgende påvirkninger og områder: Fysiske inngrep, herunder vassdragsreguleringer, i Gudbrandsdalen, Hunnselva og Mesna Spredte avløpsanlegg og kommunalt avløps-/ledningsnett i hele vannområdet Jordbruk; Toten, Gjøvik, Gausdal og Hedmarken Miljøgifter til Mjøsa Veg-/jernbaneprosjekter langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen Det skal settes i gang tiltak i hele vannområdet, men flest i delområdet Mjøsa vest. I nordlige deler av vannområdet er det flest tiltak knyttet til fysiske endringer grunnet vannkraftutbygging, mens det i 5

6 sørligere deler (Mjøsa vest og øst) er det tiltak grunnet forurensing og særlig fra landbruk som skal utføres. Det er stort sett ikke gitt noen kostnadsberegninger på tiltakene i vannområde Mjøsa. Oversikt over tiltak i vannområde Mjøsa med inndeling i delområder. Påvirkning Gausa Gudbr. dalen Mjøsa Mjøsa vest Mjøsa Øst Antall tiltak totalt i vannområdet Myndighet Forurensing Kommunen, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Statens vegvesen. Fysiske endringer NVE, fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen, kommunen Miljødirektoratet Biologisk påvirkning Andre påvirkninger Totalt En mer detaljert oversikt over påvirkningstypene er vist i tabell 1 på s. 16. I Vannområde Mjøsa vurderes det særlig å være manglende virkemidler knyttet til vannforekomster som er påvirket av regulering og andre fysiske inngrep (morfologiske og hydrologiske). I tillegg vurderes det å være manglende virkemidler innen landbrukssektoren. I regulerte vassdrag vil flere tiltak ikke bli prioritert grunnet nasjonale føringer for prioritering av konsesjonsgjennomgang. Et annet manglende virkemiddel er at en av kapasitetsgrunner har så lavt tempo i revisjons/omgjørings/innkallingssaker at en ikke klarer å få gjennomført behandlingen innenfor en planperiode. Det er også høy terskel for å omgjøre vassdragskonsesjoner og kalle inn til konsesjonsbehandling for tiltak uten konsesjon, og vannområde Mjøsa mener det er manglende virkemidler at slike saker ikke har samme terskelhøyde som for nyere konsesjoner. Innenfor landbruk er det også bruk for nye virkemidler, og antagelig en kombinasjon av juridiske og økonomiske virkemidler. Innenfor avløp vurderes det at kapasitet og økonomi innenfor kommunale prosjekt ofte er lave, og økonomiske virkemidler kanskje hadde fått kommunene i gang med avløpstiltak. Et annet økonomisk virkemiddel kan være tilskudd til etablering av spredte avløpsanlegg eller tilskudd for påkobling til kommunale avløpsanlegg for husstander som egentlig ligger for langt unna anlegget. Siden det stort sett ikke er beregnet effekter i form av redusert kg fosfor av tiltakene, har det heller ikke vært grunnlag for å dimensjonere tiltakene slik at man treffer beregnet avlastningsbehov. Det blir vanskelig å se om tiltakene som er foreslått er tilstrekkelige, eller om det må gjøres mer eller mindre. Det er da heller ikke grunnlag for å prioritere noen tiltak fremfor andre basert på kost/effekt der de rimeligste gjøres først. 6

7 Vi vet imidlertid at landbrukstiltak som regel er billigst pr. kg fosfor tilbakeholdt. Deretter kommer tiltak innen spredt avløp og tilslutt tiltak innen kommunalt avløp. Samtidig er vi klar over at andelen såkalt biotilgjengelig fosfor ofte er størst i de to sistnevnte. Hovedtilnærmingen i dette store vannområdet er å gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer i de enkelte delområder og ved de enkelte vannforekomster. Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige. Selv om landbrukstiltak er rimeligst og tiltak innen kommunalt avløp er dyrest, er det likevel ikke grunnlag for å prioritere gjennomføring av det ene fremfor det andre i planperioden. Innenfor planperioden frem til 2021 bør man imidlertid innenfor hver sektor velge å prioritere de mest effektive tiltakene først. Dette gjelder spesielt tiltak innen kommunalt avløp. Innen landbruk vil antagelig tilgjengelige virkemidler være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak. 3 Innledning De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Glomma. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram sendes på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden etter godkjenning i Stortinget ved kongelig resolusjon. Den lokale tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet. Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og rangering av relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag av det tallmaterialet som er framskaffet. Detaljene på vannforekomstnivå er presentert i en grunnlagstabell eller i Vann-nett ( Grunnlagstabellen er å finne på vannområdets hjemmeside og på vannportalen ( 7

8 Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM)/vannregionutvalget (VRU). Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget (VRU), der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, men eierskapet ligger imidlertid hos kommunene. 3.1 Om tiltaksanalysen Planfase Vannområdet Hunnselva inngikk i planfase 1, det vil si at det ble laget ferdig en første tiltaksanalyse i Nå i andre planfase er Hunnelva en del av planen for vannområde Mjøsa. Det jobbes likevel konkret med detaljplanlegging og gjennomføring av tiltak i dette delområdet slik at minst god økologisk tilstand skal oppnås. De resterende delene av vannområde Mjøsa er med for første gang nå i planfase 2. Grunnlagsmateriale Vi har nå rimelig god oversikt over tilstanden i de viktigste vannforekomstene med vesentlig belastning. I forbindelse med Mjøsovervåkingen får vi årlig gode data for Mjøsa og de største tilløpselvene og utløpselva Vorma. I tillegg har vi de par siste åra gjennomført basisovervåking i Sjoavassdraget og Vinstravassdraget. Ellers er det gjennomført problemkartlegging i et stort antall større og mindre sidevassdrag, samt i en del innsjøer. Fra lokalt hold har ansatte med ulikt fagansvar i kommunene og andre ressurspersoner bidratt med uvurderlig kunnskap. På regionalt nivå har fylkesmannen, fylkeskommunene, regulantene og statlige sektormyndigheter, samt NIVA, Miljødirektoratet og NINA gitt verdifulle bidrag. NIVA og Bioforsk har gitt oss grunnlag for tilførselsberegninger og avlastningsbehov. Prosess og medvirkning Vannregion Glomma er nå inndelt i fjorten vannområder. Hver fylkeskommune har ansvar innenfor sine egne områder. For Vannområde Mjøsa har Oppland fylkeskommune dette overordnete ansvaret for prosess, koordinering og framdrift. I mars 2009 ble det formelt bestemt at Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver skulle være vannområdeutvalg for VO Mjøsa. Organisasjonen fikk dermed en sentral rolle når det gjelder prosess og gjennomføring av vanndirektivarbeidet. Det er arrangert oppstartsmøter i vannområdet (Ringsaker, Ringebu og Otta). Sammen med Fylkesmannen i henholdsvis Oppland, Hedmark og Oslo og Akershus gjennomførte man heldags karakteriseringsmøter i alle kommunene i perioden Vang og Øystre Slidre var med på det samme i VO Valdres. Kommunene stilte selv med forskjellige fagfolk fra administrasjonen, politikere og inviterte personer utenfra (grunneierrepresentanter, oppsyn, folk fra lag og foreninger, med flere). På møtene ble alt 8

9 kommunens vann gjennomgått. Dagens tilstand, eventuelle påvirkninger på vannet og risiko for ikke å nå god økologisk tilstand i 2021 ble vurdert. Nåværende kunnskap ble registrert, og det ble tydeligere hvor det er behov for ny og oppdatert kunnskap om vannet i kommunene. Det viser seg at flere av kommunene sitter med gamle overvåkingsresultater som godt kan bygges videre på i denne prosessen. Det er underveis gjennomført egne karakteriseringsmøter med NVE, Statens vegvesen, Mattilsynet og Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). I tillegg har det kommet innspill fra organisasjoner og enkeltpersoner. Karakteriseringen har vært en kontinuerlig prosess på vei mot tiltaksanalysen for vannområdet. Etter en lignende runde for å definere hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa (vesentlige vannforvaltningsspørsmål), gjennomførte vi i perioden februar april 2013 fire (fem) regionale kommunemøter (også andre ressurspersoner var invitert) om tiltaksanalysen og aktuelle tiltak. Vi hadde også nå møter med de viktigste sektormyndighetene. For ytterligere detaljer og kommentarer til en forsøksvis utfylt tiltakstabell, sendte vi ut oppfølgende arbeidsoppgaver og spørsmål pr e-post. Innspill fra regulantene og NVE kom ganske raskt. Det tok derimot lang tid å få inn svar fra alle kommunene, selv om mange leverte gode bidrag innen rimelig tid. Mange av kommunene har hatt store utfordringer med å sette av tid/ressurser til dette omfattende arbeidet. Også noen andre innspill kom i siste liten. Vannområde Hunnselva var med i planfase 1. Forvaltningsplan og tiltaksprogram for disse vannområdene ble vedtatt i 2010, og tiltaksarbeidet følges nå opp med årlige handlingsprogram. Hunnselva inngår nå i Vannområde Mjøsa. Det vil være behov for å skrive en mer utfyllende tekst, omstrukturere innholdet noe, samt legge inn tabeller med forslag til tiltak for den enkelte kommune. Dette for å få en rapport som er mer leservennlig og som gir bedre innsikt i utfordringer og forslag til løsninger, og dermed gir bedre grunnlag for kommuner og andre til å komme med konstruktive høringsinnspill i høringsperioden. Arbeidet med å utforme dokumentet til en leservennlig rapport vil gjøres fram mot at forvaltningsplanen ferdigstilles for Vannregionutvalget. Dette arbeidet vil ikke medføre endringer som påvirker tiltaksprogrammet eller vannforvaltningsplanen. Lokal behandling av tiltaksanalysen Selv om vi rent faglig har en rimelig god lokal forankring av hele vannforskriftsprosessen, planlegger vi å få lagt fram tiltaksanalysen som orienteringssak i kommunene våren Dette gjøres for å nå det politiske nivået. Også i årsmøtet i Vassdragsforbundet 31. mars 2014, som dessuten er møte i vannområdeutvalget, blir dette orienteringssak. Kommuner og andre sektormyndigheter vil for øvrig kunne komme med kommentarer og fatte sine vedtak i løpet av høringsperioden (andre halvår 2014). Det kan i den forbindelse være naturlig å arrangere vannområdevise høringskonferanser høsten

10 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Tiltaksvurderingene skal baseres på best mulig kunnskap, og det er fortsatt et omfattende behov for både problemkartlegging og tiltaksovervåking, noe forslaget til overvåkings-program for vannområdet viser. Det å få fram og kvalitetssikre nødvendige tall, størrelser, effekter, kost-nytte-vurderinger og annet grunnlag har vært utfordrende, samtidig som dette er viktig for prioriteringer og konklusjoner. Uenighet mellom sektormyndighetene Det er ikke registrert vesentlig uenighet mellom sektormyndighetene under arbeidet med tiltaksanalysen. Generelt 4 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Mjøsa består av Norges største innsjø og hele dens nedbørfelt, det vil si alle tilløpselvene med forgreininger (figur 1). Vannområdet omfatter arealer i 36 kommuner, hovedsakelig innenfor kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Vang, Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten i Oppland fylke; Ringsaker, Hamar, Løten og Stange i Hedmark fylke og Eidsvoll i Akershus fylke. I tillegg kommer mindre arealer i kommunene Hurdal, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Luster, Stryn, Stranda, Norddal, Rauma, Sunndal, Oppdal, Folldal, Stor-Elvdal og Elverum. Nedbørfeltet er på hele km2. Gudbrandsdalslågen står alene for ca. 70 % av dette. Det er ca. 40 elver som renner inn i Mjøsa. Vorma er utløpselv. Nedbørfeltet strekker seg fra m.o.h. (Galdhøpiggen) til 123 m.o.h. (Mjøsa). Med en overflate på 365 km2 er Mjøsa Norges største innsjø. Mjøsas offisielle største dyp er på 453 m. Innsjøen utgjør et reguleringsmagasin på millioner m 3, med en reguleringshøyde på 3,61 m. Ca. 61 % av Mjøsas nedbørfelt består av snaufjell og uproduktiv mark, 31 % av arealet er skogsmark, 2 % av arealet er innmarksbeite og kun 2 % er dyrka mark. 0,16 % av arealet er bebygd og 4 % av arealet består av ferskvann. I de sentrale delene av Mjøsområdet består høydedragene av kalkstein, mens flatere områder består av skifer. På sørøstsiden av Mjøsa stikker grunnfjellet fram, med harde kvartsrike bergarter. Nord før Gjøvik og Moelv brytes fjellformasjonene opp av øst-vestgående dalfører. En kvartsrik sandstein dominerer høydedragene, mens kalkstein og skifer finnes i liene og på dalbunnen. Ellers er det næringsrike løsmasser mellom Biri og Lillehammer. Fjellmassivene i nordvest består av ulike typer gneis og granitt, som er harde, nærings- og kalkfattige bergarter. Jotunheimenmassivet består av basiske gabbrobergarter. Fjellene i øst består av harde sandsteinsbergarter. Store deler av Gudbrandsdalen domineres av skifer og sandstein. Lenger sør er bergartene mørkere. Sandstein markerer høydedragene og dalene består av løs skifer. 10

11 Figur 1. Vannområde Mjøsa Mesteparten av de dyrkete arealene finnes rundt Mjøsa. Her finner vi i tillegg en del husdyrhold, herunder større kjøttfebesetninger (ammekyr/utegangere). I nedbørfeltet til Gausa registrerer vi en relativt stor belastning fra jordbruket. I Gudbrandsdalen ligger det meste av de dyrkede arealene langs Lågen og Ottavassdraget, men også lokalt større nydyrkingsfelter i høyereliggende områder. 11

12 Mye av industrien i Vannområde Mjøsa er knyttet til jord- og skogproduksjon, blant annet meierier, potetforedling, grønnsaksvaskerier og pakkerier, annen større næringsmiddelindustri, slakterier og sagbruk og treforedlingsbedrifter. Langs Hunnselva ligger store metallbearbeidende industribedrifter. Annen større metallindustri har vi i Hamar og Stange. All den nevnte industriaktiviteten har og har hatt innvirkning på vannmiljøet, i større eller mindre grad, men er i dag omfattet av restriksjoner gjennom utslippstillatelser. Vannforekomster og delområder Vannområdet består i Vann-nett i januar 2014 av 939 vannforekomster inndelt i følgende kategorier: 656 bekker/elver, 171 innsjøer og 112 grunnvann. Av disse er 111 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). I dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Mjøsa er tallene litt annerledes. Her ble det rapportert 915 vannforekomster totalt hvorav 110 lå som ksmvf. Den største endringen ligger i antall bekker/elver som har økt fra 633 til 656. Grunnvann behandles ikke videre i denne tiltaksanalysen i henhold til føringer fra sentrale myndigheter. Siden dette vannområdet er meget stort, er det valgt å dele hele området inn i mindre delområder med tilhørende underliggende hovedvassdrag. Inndelingen er gjort basert på de viktigste forskjellene i påvirkninger. Delområdene er som følger: Gudbrandsdalen o Lågen Gausa o Gausa 1 Mjøsa Øst o Svartelva o Flagstadelva o Brumunda o Moelva o Mesna Mjøsa Vest o Lenaelva o Stokkelva o Hunnselva o Vismunda o Rinda Mjøsa o Mjøsa 1 Vesleelva (sideelv til Gausa ovenfor Segelstad bru) er vesentlig annerledes og mer påvirket enn Gausa, men inngår ikke i inndelingen i TEOTIL gitt av Fylkesmannen i Oppland. Dette skyldes delvis begrensninger i TEOTILmodellen som kan gi vesentlige feil når områdene som beregnes blir små. 12

13 Områdeinndelingen er vist i figur 2. Figur 2. Inndeling av vannområde Mjøsa i 5 delområder ut fra de viktigste forskjellene i påvirkninger. 13

14 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Regulantene, kommunene, husholdningene og landbruket vil være de viktigste problemeierne i Vannområde Mjøsa. I tillegg er det en rekke påvirkninger hvor det ikke lenger er en klar problemeier. Dette gjelder spesielt inngrep som er gjort i forbindelse med tømmerfløting. Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa er: Vassdragsregulering i Lågen og sideelvene, i Hunnselva, Gausavassdraget og Mesnavassdraget Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking Landbruket i Mjøsområdet og i Gausa sitt nedbørfelt, og noen større dyrkingsfelt i Gudbrandsdalen Spredt avløp i hele nedbørfeltet Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa Utbygging av vei og jernbane, spesielt langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen 5.2 De viktigste påvirkningene De viktigste påvirkningstypene er vist i tabell 1. Her fremgår det at fremmede arter, forurensing fra landbruk og spredte avløp, og hydrologiske endringer er de viktigste. Tallene er hentet fra Vann-nett 10. februar

15 Tabell 1. De viktigste påvirkningstypene for vannforekomstene i vannområdet med angivelse av antall vannforekomster med middels, stor og svært stor påvirkningsgrad. L=innsjø og R=elv/bekk. Hentet fra vann-nett pr Påvirkningstype Fremmede arter (hovedsakelig ørekyte) Påvirkningsgrad Antall Antall middels stor 369 (273R, 96L) 27 (11R, 16L) Antall svært stor Effekt kort, utfyllende tekst Utkonkurrering av naturlig tilhørende arter, endring i artssammensetning, endret vannkvalitet, spredning av sykdommer Ansvarlig myndighet Miljødirektoratet Forurensning landbruk Hydrologiske endringer (Flest flomverk og forbygninger i elv og vannkraftdam i innsjø) Forurensing - Avrenning fra spredte avløp (hovedsakelig fra spredt bebyggelse) Morfologiske endringer (flest fysiske endringer i elveløp i elver og fiskevandringshinder i innsjøer) Forurensing Utslipp fra renseanlegg 155 (130R, 25L) 103 (89R, 36L) 137 (116R, 21L) 73 (58R, 15L) 26 (22R, 4L) Vannuttak 17 (17R) 69 (57R, 12L) 108 (89R, 19L) 14 (12R, 2L) 76 (52R, 24L) 3 (3R) 4 (4R, 2L) 2 (2R) 12 (11R, 1L) Eutrofiering (økte mengder næringsstoffer/bakterier i vassdraget). Oppblomstring av alger. Reduksjon av biologisk mangfold). Endret vannføring i tid og rom, tørrlegging, oppdemming, vandringshindre. Reduksjon i biologisk mangfold. Eutrofiering (økte mengder næringsstoffer/bakterier i vassdraget). Oppblomstring av alger. Reduksjon av biologisk mangfold) og forurensning ved bakterier i drikkevannsbrønner Endret vannføring i tid og rom, tørrlegging, oppdemming, vandringshindre. Reduksjon i biologisk mangfold. Eutrofiering (økte mengder næringsstoffer/bakterier i vassdraget). Oppblomstring av alger. Reduksjon av biologisk mangfold). Redusert eller endret vannføring. Reduksjon i biologisk mangfold. FM landbruk, kommune NVE, Fylkeskommunen Kommune NVE, Fylkeskommunen Kommune, Fylkesmannen NVE, Fylkeskommunen 15

16 6 Miljøtilstand Den økologiske tilstanden i vannområdet er i hovedsak god eller svært god for 560 av totalt 827 vannforekomster (figur 3). De 112 grunnvannsforekomstene er da ikke medregnet i totaltallet. Innsjøen Mjøsa er klassifisert til å være i god økologisk tilstand. I NIVAs undersøkelser for 2013 er det imidlertid tegn som kan tyde på at algesammensetningen i innsjøen ikke er så god som den burde være. Dette er imidlertid forhold som vil bli bedre avklart i kommende år. Den viktigste årsaken til at vannforekomstene ikke er i god eller bedre tilstand er gitt i tabell 1 (se over). Figur 3. Økologisk tilstand for vannforekomstene i vannområde Mjøsa Den kjemiske tilstanden for miljøgifter er ukjent for omtrent alle vannforekomster i vannområdet. Kun to vannforekomster har oppgitt kjemisk tilstand: Mjøsa ( L) med moderat kjemisk tilstand og Nedre Flagstadelva ( R) med god kjemisk tilstand. 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko Generelt Alle vannforekomster har i utgangspunktet standard miljømål som er god økologisk og kjemisk tilstand (GØT) i henhold til vanntype. For noen vannforekomster er imidlertid målet strengere da de f.eks. er drikkevannskilder (for eksempel Mjøsa) eller har spesielle biologiske verdier som krever strengere miljømål (Hunnselva). For vannforekomster påvirket av regulering og andre fysiske inngrep kan miljømålet være godt økologisk potensiale (GØP) eller unntak fra miljømålene fordi vannforekomsten ikke har et fungerende økosystem. 16

17 Fristen for å nå miljømålet er 2021, men for en del vannforekomster vil det av forskjellige årsaker være behov for utsettelse til 2027 eller Tabell 2 gir en oversikt over antall vannforekomster vurdert med risiko med tilstand og miljømål frem til I vannområde Mjøsa har 550 vannforekomster som ikke er risiko for ikke å oppnå miljømålet i 2021, og har nå god eller svært god miljøtilstand (figur 4). Tabell 2. Antall vannforekomster som er i risiko i forhold til miljøtilstand og miljømål. Antall Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål i Antall ksmvf vannforekomster 11 RISIKO God God økologisk - tilstand (GØT) 4 RISIKO God God økologisk 4 potensiale (GØP) 131 RISIKO Moderat God økologisk - tilstand (GØT) 49 RISIKO Moderat God økologisk 49 potensiale (GØP) 2 RISIKO Moderat Unntak 2 19 RISIKO Dårlig God økologisk - tilstand (GØT) 45 RISIKO Dårlig God økologisk 45 potensiale (GØP) 7 RISIKO Dårlig Unntak 7 4 RISIKO Svært dårlig God økologisk 4 potensiale (GØP) 5 RISIKO Svært dårlig Unntak 5 2 GØP, GØT, strengere miljømål eller mindre strenge miljømål 17

18 Risiko Ingen risiko Figur 4 Vannforekomster med risiko og ikke risiko for å ha god status i Fosfor Fosfor er et fysisk/kjemisk støtteparameter og grenseverdien mellom god og moderat er i seg selv ikke et fullverdig miljømål da det er økologiske kvalitetselementer som er styrende. Der eutrofi er en vesentlig utfordring er imidlertid fosfor et av de viktige næringsstoffene. Dermed vil det vanntypespesifikke miljømålet for fosfor være av interesse, bl.a. når man skal beregne avlastningsbehov. Nitrogen Som for fosfor er nitrogen et fysisk/kjemisk støtteparameter og har en vanntypespesifikk grenseverdi for klassegrensen god/moderat. Nitrogen regnes normalt ikke som begrensede næringsstoff i ferskvann og har derfor hatt mindre oppmerksomhet i vannforvaltningen. Det er imidlertid økende bevissthet rundt nitrogenets betydning. 18

19 For elvemuslingen i Hunnselva er det kjent at arten er sårbar for høye nitratverdier. Det er derfor en konkret målsetting om at nitratkonsentrasjonen bør halveres fra dagens nivå. Medianverdiene for nitrat bør ikke overstige 125 µg/l og maksimalverdiene bør ikke overstige 500 µg/l for at elvemuslingen skal reprodusere å ha levedyktige bestander. Foreløpig målsetting er at totalt nitrogen skal komme ned til 400 µg/l. Dagens nivå er om lag 1400 µg/l i følge Vannmiljø ( Det henvises for øvrig til NINA-rapport 559 fra 2010 for mer om temaet (Larsen, 2010). 6.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Det er foreslått 111 kandidater til SMVF (ksmvf) i vannområdet. For 81 av disse er det foreslått tiltak, mens det for 29 stk. ikke er vurdert som aktuelt med tiltak. Det er usikkerhet om tiltak for en vannforekomst. Av 111 ksmvf forventes det at 89 vannforekomster når godt økologisk potensiale (GØP) innen 2021, mens 10 har utsatt frist og 12 har unntak fra miljømålet. Det presiseres at denne listen er utarbeidet før alle føringer knyttet til SMVF er på plass. Listen kan derfor bli endret på et senere tidspunkt. Se også kapittel for nærmere detaljer om SMVFvassdrag og prioriteringer. Tabell 3 lister opp alle vannforekomster som pr. nå er foreslått som ksmvf, og kart over ksmvf i vannområdet er vist i figur 5. Tabell 3. Opplisting av alle vannforekomster som er foreslått som ksmvf samt økologisk tilstand, påvirkning, miljømål og om tiltak er aktuelt. Tabellen er bygget på grunnlagstabellen som ligger i vedleggene. VannforekomstID Vannforekomstnavn Økologis k tilstand R Nordre Starelv Dårlig R Mesnaelva fra Kroken og ned Moderat R Rinda nedre del Dårlig R Moksa fra bebyggelse ned til kraftverk Svært dårlig Påvirkning Avrenning fra landbruk, fremmede arter, morfologiske endringer transport/infrastruktur Ikke tilknyttet avløpsnett, morfologiske endringer Miljømål Tiltak aktuelt? 2021 Ja Utsatt Ja 2021 Ja Hydromorfologiske endringer Unntak Nei R Mosåa nedre del Dårlig Morfologiske endringer, annen diffus kilde 2021 Ja R Finna fra begynnelse forbygning ned til Otta Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Nei L Vinstri Moderat morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter R Lågen Ringebu - Losna Moderat Morfologiske endringer 2021 Ja L Bygdin Dårlig morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter L Breiddalsvatnet Moderat Utsatt Ja 19

20 morfologiske endringer R Hinøgla øvre del Dårlig Hydromorfologiske endringer Unntak Nei R Våsjøbekken Dårlig Hydromorfologiske endringer Utsatt Ja R Elvestrekning mellom Vinsteren og Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Nei Sandvatnet R Vinsteråni Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Lågen mellom Hovdan og Jori Dårlig Morfologiske endringer 2021 Nei R Lågen, strekning Svært nedenfor Harpefossen dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Konglestadelva Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Dragåa Dårlig Morfologiske endringer 2021 Nei R Lågen Nord-Sel til Selsverket Moderat Morfologiske endringer 2021 Nei L Skumsjøen Moderat morfologiske endringer, ikke tilknyttet avløpsnett, fremmede arter 2021 Ja R Selsbekken ved Koia og Avrenning fra landbruk, fremmede Moderat ned til Skotvatnet arter, morfologiske endringer 2021 Ja R R Selsbekken fra Skotvatnet og ned til Lågen Otta fra Lågen og opp til Tolykkja Moderat Avrenning fra landbruk, morfologiske endringer 2021 Ja Moderat Vannuttak 2021 Ja L Sør-Mesna Moderat morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter L Ropptjørnet Moderat morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter L Hornsjøen Moderat morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter L Ongsjøen, nedre Moderat morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter R Sula, nedre Moderat Morfologiske endringer 2021 Ja R Jorda nedre del Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Veikleåa Moderat Morfologiske endringer 2021 Ja L Olstappen Dårlig morfologiske endringer, fremmede 2021 Nei arter R Hølsa Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Hatta nedenfor inntak Dårlig Hydromorfologiske endringer Unntak Nei R R Vinstra mellom Hersjøen og Olstappen Lomma nedenfor inntak Moderat Hydromorfologiske endringer Utsatt Nei Svært dårlig Hydromorfologiske endringer Unntak Nei R Elva mellom Slangen og Olstappen Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Gålåa nedenfor inntak Svært Hydromorfologiske endringer Unntak Nei 20

21 dårlig R Vinstra mellom Øyvatnet og Hersjøen Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Frya, nedre deler Dårlig Morfologiske endringer 2021 Usikkert L Aursjoen Moderat morfologiske endringer Utsatt Ja L Rauddalsvatnet Dårlig morfologiske endringer 2021 Nei L Grønvatn Dårlig Vannuttak, hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer 2021 Nei R Fossåa nedre deler Moderat Morfologiske endringer, fremmede arter, avrenning fra landbruk, ikke 2021 Ja tilknyttet avløpsnett L Brusebotnvatn Dårlig morfologiske endringer 2021 Nei R Ongsjøbekken Moderat fremmede arter 2021 Ja R Vesleelva Dårlig Morfologiske endringer, avrenning fra landbruk, fremmede arter 2021 Ja R Raua Dårlig avrenning fra landbruk, fremmede 2021 Ja arter R Ongsjoa Dårlig ikke tilknyttet avløpsnett, fremmede arter 2021 Ja R Roppa Dårlig fremmede arter, Utsatt Ja R Aura Dårlig Hydromorfologiske endringer Unntak Nei R Måråi nedre deler Moderat Morfologiske endringer 2021 Ja R Vulu nedre del God Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Veo nedre del Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Tessa Svært dårlig Hydromorfologiske endringer Unntak Nei L Raudsjøen Dårlig morfologiske endringer, fremmede 2021 Ja arter L Nord-Mesna Moderat ikke tilknyttet avløpsnett, fremmede arter 2021 Ja R Otta nedstrøms Moderat 2021 Nei R Lalmsvatn til Eidefoss Roppa sidevassdrag overført Dårlig L Sjusjøen Moderat R Goppollåa Dårlig L Våsjøen Dårlig R Korta nederst Dårlig L Goppollvatnet Moderat morfologiske endringer fremmede arter fremmede arter, ikke tilknyttet avløpsnett fremmede arter morfologiske endringer, fremmede arter, ikke tilknyttet avløpsnett Forurensning fra punktkilder, byer og tettsteder, ikke tilknyttet avløpsnett morfologiske endringer, fremmede arter Unntak Nei 2021 Ja Utsatt Ja 2021 Ja 2021 Ja 2021 Ja R Riseelva, bekkefelt Moderat Morfologiske endringer, avrenning fra landbruk, fremmede arter 2021 Ja L Pollvatnet Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Våla Dårlig morfologiske endringer 2021 ja R Benna Moderat Utsatt Ja 21

22 L Tesse Dårlig R R R R R Moksa kraftverkutløpet nedover Moksa fra inntaksdam ned til bebyggelse Vinstra elv mellom Olstappen og tettstedet Vinstra Mesna fra Nord-Mesna til Kroken Vulustrupen fremmede arter morfologiske endringer 2021 Nei Dårlig Morfologiske endringer 2021 Ja Svært dårlig Moderat Moderat Svært dårlig L Heggebottvatnet Moderat R R Otta mellom Breidalsvatnet og Grotlivatnet Smådøla nedre del, strekning kraftverk Moderat Hydromorfologiske endringer Unntak Nei annen diffus kilde, fremmede arter morfologiske endringer, fremmede arter, ikke tilknyttet avløpsnett Unntak Nei 2021 Ja Hydromorfologiske endringer 2021 Nei morfologiske endringer ikke tilknyttet avløpsnett, utslipp fra renseanlegg 2021 Nei 2021 Ja Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Nei R Smådøla Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Nore, strekning God kraftverk morfologiske endringer, vannuttak 2021 Ja R Valåe, strekning kraftverk God Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Ryddøla kraftverk God Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Melemsåi nedre del Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Holsætrielva Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Vangsåi, nedre del Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Gryta, nedre del Dårlig fremmede arter 2021 Ja R Haukåa minikraftverk Dårlig fremmede arter 2021 Ja L Sandvatnet/Kaldfjorden Moderat morfologiske endringer, fremmede /Øyvatnet arter 2021 Ja R Søndre Morfologiske endringer, avrenning fra Moderat Starelva/Vikselva landbruk, ikke tilknyttet avløpsnett 2021 Ja R Raufossbekken Dårlig Morfologiske endringer 2021 Ja R Moelva (dam oppstrøms Kvernstubrua - Strand Unikorn) Moderat R Grunnesåa Dårlig R Djupsåa Dårlig R Tyria Dårlig morfologiske endringer morfologiske endringer, fremmede arter morfologiske endringer, fremmede arter ikke tilknyttet avløpsnett fiskeoppdrett 2021 Ja Utsatt Utsatt Unntak R Lågen Hunderfossen Hølsauget Moderat 2021 Ja R Ilka Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Lågen mellom Lora og Dårlig morfologiske endringer, avrenning fra Hovdan landbruk 2021 Ja R Styggedalsgrove Svært Hydromorfologiske endringer 2021 Nei Ja Ja Nei 22

23 dårlig R Otta mellom Heggbottvatn og Moderat Hydromorfologiske endringer 2021 Nei Øyberget kraftverk R Framrusti Dårlig Hydromorfologiske endringer 2021 Ja R Hunnselva Fiskvoll- Vestbakken Moderat R Strømstadelva Dårlig R R R R Hunnselva, forbi Brufoss kraftverk Hunnselva, Brufoss- Mjøsa Hunnselva, forbi Vestbakken kraftverk Hunnselva oppstrøms Fiskvolldammen Dårlig Dårlig Moderat Moderat R Hynna Dårlig R Hakabekken og Rosenlundbekken R Festadbekken Dårlig R R R Lenaelva ned til Mjøsa småbekker norsiden Hunnselva, Åmot- Breiskallen Dalborgbekken, nedre del fremmede arter, avrenning fra landbruk, utslipp fra renseanlegg, ikke tilknyttet avløpsnett morfologiske endringer, fremmede arter morfologiske endringer, ikke tilknyttet avløpsnett, forurensning fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, avrenning fra landbruk, fremmede arter morfologiske endringer, ikke tilknyttet avløpsnett, forurensning fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, avrenning fra landbruk, byer og tettsteder, annen diffus kilde, fremmede arter morfologiske endringer, ikke tilknyttet avløpsnett, utslipp fra renseanlegg, avrenning fra landbruk, fremmede arter morfologiske endringer, ikke tilknyttet avløpsnett, utslipp fra renseanlegg, avrenning fra landbruk, fremmede arter, annen diffus kilde fremmede arter 2021 Ja 2021 Ja Unntak Nei 2021 Ja 2021 Ja 2021 Ja 2021 Ja Dårlig Morfologiske endringer 2021 Nei Dårlig Dårlig Moderat R Torkebekken Moderat Morfologiske endringer, avrenning fra landbruk, ikke tilknyttet avløpsnett, fremmede arter Avrenning fra landbruk, morfologiske endringer, forurensning fra punktkilder, ikke tilknyttet avløpsnett, fremmede arter ikke tilknyttet avløpsnett, forurensning fra punktkilder, avrenning fra landbruk, utslipp fra renseanlegg. annen diffus kilde, fremmede arter Morfologiske endringer, annen diffus kilde, fremmede arter, forurensning fra punktkilder Morfologiske endringer, avrenning fra landbruk 2021 Ja 2021 Ja 2021 Ja 2021 Ja 2021 Ja 23

24 ksmwf Figur 5 Fordeling av vannforekomster i vannregion Mjøsa som er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster 6.3 Utsatt frist for miljømål Det skilles her på vannforekomster som er foreslått som kandidater til SMVF (ksmvf) og de øvrige vannforekomstene i risiko. ksmvf For ksmvf/smvf vil det komme en egen veileder for fastsetting av miljømål for vannforekomster påvirket av reguleringer m.m. Det henvises også til brevet av fra KMD og OED med nasjonale føringer for regulerte vassdrag. Her pekes det bl.a. på kommende veileder, føringer for hvilke vannforekomster man kan forvente å beskrive mål som kan utløse tiltak i denne planperioden (såkalte 1.1 vassdrag) og noe om frister og mindre strenge miljømål ( 9 og 10 i vannforskriften). 1.1 vassdrag og vassdrag med lokal prioritet 1 får miljømål i kommende planperiode basert på at de blir revidert i løpet av planperioden. Vassdrag med nasjonal pri 1.2 og lokal pri 2 får utsatt frist. Nasjonal pr. 2.1 og 2.2. antas enten å kunne nå GØP uten revisjon eller de ende på mindre strenge miljømål. Se nærmere utredelse av regulerte vassdrag i kapittel

25 Det søkes om utsatt frist til 2027 for måloppnåelse for 10 stk ksmvf/smvf i denne omgang. Etter hvert som veileder og metodikk kommer på plass vil det i tiden fremover bli klart hvilke vannforekomster der miljømålet GØP ikke kan oppnås og det må søkes unntak eller mindre strenge miljømål ( 10 i vannforskriften). Resultatene av det kommende arbeidet vil imidlertid ikke komme med i denne tiltaksanalysen. Øvrige vannforekomster Det er vurdert å søke om utsatt frist for å nå miljømålet for flere av vannforekomster som i dag ikke har en økologisk tilstand som er god eller bedre. Hovedårsaken er at det er usikkert om alle tiltakene som er foreslått for å nå målet kan bli gjennomført i tide. Videre er det usikkerhet om alle jordbrukstiltakene kan gjennomføres. Dette avhenger av om de rette virkemidlene kommer på plass. Det er også kjent at man ofte får forsinket respons på tiltak for eutrofiering av spesielt innsjøer. Selv om man får gjennomført de fleste tiltakene er det dermed ikke sikkert at det er stor målbar effekt innenfor planperioden. Det er altså både mulige manglende virkemidler (landbruket) og naturgitte forhold (forsinket respons) som kan være grunnlag for utsatte frister. Eventuell forsinket gjennomføring av tiltak innen avløp kan også spille inn her. I en samlet vurdering er det likevel valgt å opprettholde at miljømålet skal nås innen 2021 for elver og innsjøer, selv om flere vannforekomster er satt i risiko for ikke å nå målet. Hovedårsaken til dette er at foreslåtte tiltak skal være tilstrekkelig for å oppnå målene for de fleste vannforekomster. Det presiseres her at denne tiltaksanalysen er gjennomført på et mer overordnet nivå mht. tilførselsberegninger og avlastningsbehov. Bare for deler av vannforekomstene foreligger det mer detaljerte beregninger på disse forholdene. Det har derfor ikke vært reelt grunnlag for å gjøre detaljerte vurderinger for alle vannforekomster i risiko. 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet Følgende utviklingstrekk antas å påvirke miljøtilstanden fremover: Befolkningsvekst For Hedmark har fylkesrådet satt som mål at fylket samlet skal ha bortimot 10 % vekst fram mot Det er sannsynligvis Mjøsområdet og Elverum som får den vesentligste befolkningsveksten, men det forventes ikke at dette vil påvirke vannmiljøet i vesentlig grad. Befolkningstallet i Oppland og Hedmark forventes å vokse med 4 % frem mot 2017 ( I vannområdet er det stort press på hytteutbygging, og nyere hyttefelt planlegges i hovedsak tilknyttet vann- og kloakknettet. Det forventes derfor at dette ikke vil gi vesentlige påvirkninger på lokale vannforekomster. Det kan imidlertid føre til en større belastning i de vannforekomstene som er resipienter for aktuelle renseanlegg. 25

26 Infrastruktur Statens vegvesen og Jernbaneverket har utarbeidet kommunedel- og reguleringsplaner for bygging av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane mellom Minnesund (Eidsvoll) og Kleverud (Stange). For å sørge for en helhetlig planlegging og utbygging av veg og bane langs Mjøsa, har de to etatene dannet Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Parsellen på Dovrebanen tilhører hovedprosjektet Eidsvoll-Hamar, mens parsellen på E6 tilhører hovedprosjektet E6 Gardermoen Biri. E6 Biri-Otta-prosjektet er delt inn i fem delprosjekter. Ett av delprosjektene er under bygging, E6 Øyer-Tretten, mens to er under planlegging, E6 Biri-Lillehammer (Vingrom) og E6 Ringebu-Otta. For de andre delprosjektene finnes det foreløpig ingen utbyggingsplaner. Både vei og jernbaneprosjektene berører mange av tilløpselvene/-bekkene på Mjøsas østside og i Gudbrandsdalen. Selve Mjøsa berøres i området sør for Tangen, i Åkersvika ved Hamar og ved eventuell ny E6-bru ved Moelv. Ved inngåelse av nye kontrakter for brøyting og salting i ønsker Statens vegvesen enda mer fokus på miljø. Transport Statens vegvesen ser på muligheten for å endre saltingsregimet på veiene slik at mengde salt som brukes skal gå ned i forhold til i dag. Det er imidlertid usikkert når denne endringen kan tre i kraft. Videre vil det være vær og føre samt kravet til trafikksikkerhet som i stor grad vil bestemme saltmengde. Økende trafikk og ikke minst økende veiarealer kan i sum føre til at den samlede saltmengden øker. Det er derfor på det nåværende tidspunkt usikkert om og eventuelt når man kan se en endring i avrenning av salt fra aktuelle veier. Klimaendringer Det forventes flere og større intense nedbørepisoder og større flommer som øker behovet for flomsikringstiltak. Økt temperatur og vind kan gi høyere vanntemperatur, lengre isfrie sesonger og endret sjiktning i innsjøer. Økt vanntemperatur kan gi endringer i artssammensetningen. Økt nedbør og mildere klima vil medføre større utvasking/avrenning av næringssalter og partikler ut i vannforekomstene. Økt temperatur og nedbør kan også gi økning av løst organisk materiale (humus) i avrenningsvann, noe som vil endre lysforhold i innsjøer. Forurensning fra tungmetaller, særlig kvikksølv, vil også kunne bli påvirket ved endringer i temperatur og nedbør, blant annet gjennom økt mobilisering og tilgjengelighet. Landbruk Landbruket konsentreres på færre og større gårder. Et eksempel er færre, men større kjøttfebesetninger. Profesjonalisering og mer moderne bygninger og driftsapparat kan bidra til å redusere avrenning av næringsstoffer. Forslag til ny gjødselforskrift stiller strengere krav til 26

27 spredningsareal, og gjennom regionale miljøprogrammer stimuleres bønder til å gjennomføre miljøtiltak. Gjødslingsnormer og sammensetting av gjødselen har forandret seg i det siste og kan føre til reduserte fosfortilførsler. Vannkraft og fysiske påvirkninger Det er flere store vannkraftprosjekter under planlegging og konsesjonsbehandling innenfor vannområde Mjøsa. Dette kan føre til negativ påvirkning og utvikling for flere vannforekomster som i dag her god økologisk tilstand. Rosten kraftverk på fallstrekningen mellom Dovreskogen og Nord-Sel har nylig fått konsesjon for utbygging, mens Nedre Otta Kraftverk og Kåja kraftverk i Lågen ved Vinstra ligger til behandling hos NVE. Ordningen med el-sertifikat er en viktig driver for initiering av nye vannkraftprosjekter fram mot Det foreligger også planer for opprustings- og utvidelsesprosjekter i tilknytning til eksisterende reguleringer innenfor vannområdet. I en rekke tilløpselver er det planer eller søknader om bygging av småkraftanlegg. Per i dag foreligger det konsesjon for 7 mindre kraftverk som vil gi en samlet årlig produksjon på 100 GWh. I tillegg ligger det søknad om ytterligere 3 små kraftverk til behandling hos NVE. Flere omsøkte kraftverksplaner som har fått avslag fra NVE ligger også til klagebehandling i Olje- og energidepartementet. Med bakgrunn i flomhendelsene som har vært de senere år, jobbes det nå med en regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Formålet med planen er å bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftlivsverdier ivaretas. Planen kan utløse tiltak i form av flomsikringsarbeid. Dette kan redusere økologisk tilstand ved at viktige biotoper endres eller forstyrres. Annen arealbruk EUs vanndirektiv og vannforvaltningsforskriften legger sterke føringene for hva som skal være økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Dette kan innvirke på arealbruk i sårbare vannforekomster eller i alle fall hvilke avbøtende tiltak som settes inn for å hindre at arealbruken gir økt negativ påvirkning på vannforekomstene. Vanndirektivets målsettinger må derfor ligge til grunn ved utarbeidelse av kommunale arealplaner og regionale planer på fylkesnivå. Langtransportert forurensning atmosfæriske tilførsler Internasjonale avtaler om grenseoverskridende forurensninger har bidratt til en reduksjon av de kontinentale, langtransportert forurensning gjennom luft og vann. En videreføring av dette internasjonale samarbeidet er viktig for at tendensen skal opprettholdes. 27

28 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov 7.1 Tilførselsberegninger Hovedkilder basert på TEOTIL Fosfor er det begrensende næringsstoffet for algevekst i Mjøsa som i de fleste innsjøer (Løvik, et al., 2013). Det er imidlertid også økende oppmerksomhet rundt nitrogen og at dette næringsstoffet kan være av betydning for bl.a. endringer i algesammensetningen i Mjøsa. Figur 6 viser tilførselsregnskapet for fosfor basert på kjøring av TEOTIL-modellen for Søylene for Mjøsa øst, Mjøsa vest, Gudbrandsdalslågen og Gausa utgjør i sum i all hovedsak tilførslene til Mjøsa og utgjør ca. 67,5 tonn totalt fosfor. Søylen Mjøsa er teoretisk transport fra Mjøsa til Vorma og utgjør ca. 36,5 tonn totalt fosfor. Årsaken til at summen ut av Mjøsa (innløp Vorma) er lavere enn summen av tilførslene fra delfeltene er retensjonen i innsjøen. Det understrekes at TEOTIL er en teoretisk, koeffisientbasert modell som er gitt med en rekke forbehold og forutsetninger. Det viser seg likevel at modellen treffer rimelig godt når den brukes i store felt. Figur 6. Tilførselsregnskap for totalt fosfor 2012 for vannområde Mjøsas fem delområder. Tallene er basert på beregninger i TEOTIL-modellen og sammenstilt av Fylkesmannen i Oppland. Alle tall i tonn. 28

29 Figur 7. Detaljert tilførselsregnskap for totalt fosfor 2012 for delområde Mjøsa vest og Mjøsa øst. Tallene for delområde Mjøsa, Gausa og Gudbrandsdalslågen er ikke videre oppdelt i hovedvassdrag i grunnlaget. Fordelingen er dermed lik som vist i figur 8. Tallene er basert på beregninger i TEOTILmodellen og sammenstilt av Fylkesmannen i Oppland. Alle tall i tonn. Fra samme TEOTIL-kjøring er det også hentet tall på tilførsel av totalt nitrogen (figur 8). De samme forholdene som nevnt for totalt fosfor gjelder. Det er imidlertid ikke beregnet retensjon for nitrogen i Mjøsa. Dermed er summen av tilførslene fra Mjøsa øst, Mjøsa vest, Gudbrandsdalslågen og Gausa (ca tonn) omtrent lik som Mjøsa ved utløp til Vorma (ca tonn). Årsaken til differansen ligger i tekniske forhold i modellen som gjør at små felt med avrenning til Mjøsa ikke kommer med i feltene Mjøsa øst og Mjøsa vest. 29

30 Figur 8. Tilførselsregnskap for totalt nitrogen i 2012 for vannområde Mjøsas fem delområder. Tallene er basert på beregninger i TEOTIL-modellen og sammenstilt av Fylkesmannen i Oppland. Alle tall i tonn. Figur 9. Tilførselsregnskap for totalt nitrogen i 2012 for delområde Mjøsa vest og Mjøsa øst. Tallene for delområde Mjøsa, Gausa og Gudbrandsdalslågen er ikke videre oppdelt i hovedvassdrag i grunnlaget. Fordelingen er dermed lik som vist i figur 8. Tallene er basert på beregninger i TEOTILmodellen og sammenstilt av Fylkesmannen i Oppland. Alle tall i tonn. 30

31 Jordbruk basert på Agricat For landbruket har Bioforsk kjørt modellen Agricat for jordbruksområder vest for Mjøsa og i Gausdal (figur 13). Agricat gjør en teoretisk beregning av tilførslene av fosfor med utgangspunkt i den faktiske jordbruksdriften det aktuelle året. Agricat er mer detaljert enn TEOTIL, men det er også en rekke usikkerheter og forutsetninger knyttet til denne modellen. Det understrekes derfor at dette er en teoretisk beregning av tilført fosfor. Den reelle tilførselen kan ha vært annerledes bl.a. på grunn av klimatiske forhold som kan ha påvirket avrenningen av fosfor. Figur 10. Delområder som inngår i Agricat-kjøringen for 2012 utført av Bioforsk. Resultatene fra Agricat-kjøringen viser at tilførslene av totalt fosfor fra jordbruket til Gausa er på ca. 1,9 tonn i 2012, mens det fra Mjøsa vest er på ca. 7 tonn (tabell 4). Tallene for jordbruk i TEOTIL er 2,3 tonn for Gausa og 5,7 tonn for Mjøsa vest (tall hentet fra Fylkesmannen i Opplands sammenstilling av TEOTIL). Forskjellen i resultater i de to modellene er på +/- 18 %. 31

32 Tabell 4. Beregnede tilførsler av totalt fosfor fra jordbruket fra faktisk drift i Tall hentet fra Bioforsks kjøring av Agricat for Delområde Delfelt ihht. inndeling i Agricat Fosfortap (kg) faktisk drift 2012 Gausa Mjøsa vest Augga 136 Brandelva 481 Gausa nord 626 Gausa sør 694 Sum Gausa 1937 Eiriksrudtjern 26 Hegghuselva 406 Helsetjern 20 Joara 486 Kauserudtjern 24 Lenaelva Sillongen 31 Steffenrudtjern 9 Vesleelva 648 Einavatn 899 Hunnelva 536 Korta 184 Slomma 5 Vesleelva smaa 196 Sum Mjøsa vest 7053 Sum Alle felt Miljøgifter - tilførsler Det er særlig bromerte flammehemmere (bl.a. PBDE og HBCD), PCB og kvikksølv som er eller har vært de mest markerte miljøgiftene i Mjøsa. De største punktkildene har vært utslipp fra industrivirksomhet, men disse antas nå å være stoppet og man kan se en tydelig nedgang i konsentrasjonene av miljøgifter i fisk og krepsdyret mysis. For kvikksølv er situasjonen en annen. Her har konsentrasjonen økt fra 2006 til Deler av tilførslene av kvikksølv kan være lokale og komme til Mjøsa bl.a. gjennom renseanlegg. Langtransportert forurensning gjennom luft er imidlertid også en betydelig kilde i dette området. Figur 11 viser endringer i konsentrasjon av forskjellige miljøgifter i fisk fra 1990-tallet og frem til

33 Figur 11. Konsentrasjoner av forskjellige miljøgifter i fisk i Mjøsa fra 1990-tallet og frem til Kilde: Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver Kortversjon utarbeidet av NIVA. Miljøgifter kosthold På grunn av nivåene av kvikksølv og dioksinliknende PCB har Mattilsynet fastsatt følgende kostholdsråd for fisk fra Mjøsa (de to første er generell og landsdekkende råd): Gravide og ammende bør ikke spise: All gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Andre personer bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gan i måneden i gjennomsnitt. Konsum av lever fra lake fanget i Furnesfjorden og i hovedbassenget i Mjøsa frarådes. Det henvises også til følgende nettside for mer informasjon: Tungmetaller, dioksiner/dioksinlignende PCB, PCB6, etc. gir ikke akutte forgiftninger. Et unntak av kvikksølv som kan skade foster og ammende småbarn om mor inntar mye Hg-forurenset mat (kan i verste fall gi nevrologiske skader under utviklingen). For mattryggheten gjelder det å redusere/minimere mest mulig tilførsel av tungmetaller, organiske miljøgifter og utslipp fra landbruk/kloakkrenseanlegg. For Mjøsa gjelder det også å spore eventuelle punktkilder til miljøgifter. 33

34 7.2 Avlastningsbehov Avlastningsbehov i denne sammenhengen defineres som differanse mellom miljømålet for et kvalitetselement (for eksempel fosfor) og dagens tilstand. Dersom dagens tilstand har en høyere verdi enn miljømålet så er det et avlastningsbehov. Dersom dagens tilstand er lik eller lavere enn miljømålet er det ikke et avlastningsbehov. Siden det ikke er tillatt å forringe tilstanden i en vannforekomst er det i utgangspunktet ikke tillat å øke utslippene av for eksempel næringsstoffer. Det er likevel noen unntaksmuligheter i vannforskriften. I denne tiltaksanalysen fokuseres det på å tallfeste avlastningsbehov for fosfor i noen større vassdrag, men det gis også forslag til avlastningsbehov for nitrogen i Hunnselva. Fosfor Basert på TEOTIL og angitte miljømål for totalt fosfor 3 er det beregnet et avlastningsbehov for Hunnselva (3,5 tonn), Lenaelva (2,9 tonn), Rinda (300 kg), Flagstadelva (550 kg), Moelva (60 kg) og Svartelva (2 tonn). Figur 12 illustrerer dette i et søylediagram. For Stokkelva, Vismunda, Brumunda og Mesna er det ikke beregnet avlastningsbehov. Figur 12. Avlastningsbehov for hovedvassdrag i delområde Mjøsa vest og Mjøsa øst. Beregning er basert på TEOTIL opp mot miljømål for fosfor i henhold til aktuell vanntype. Alle tall i kg/år i forhold til situasjonen i Mjøsa vest: Lenaelva 25 µg tot P/l; Hunnselva, Stokkelva, Vismunda og Rinda 15 µg tot P/l. Mjøsa øst: Svartelva og Flagstadelva 25 µg tot P/l; Brumunda, Moelva og Mesna 15 µg tot P/l. 34

35 Nitrogen Det er ikke gjort spesielle beregninger på avlastningsbehov for nitrogen bortsett fra for Hunnselva. Årsaken til dette er at det er gitt konkrete grenseverdier/tålegrenser for elvemuslingen som lever i denne elva. Medianverdiene for nitrat bør ikke overstige 125 µg/l og maksimalverdiene for nitrat bør ikke overstige 500 µg/l for at elvemuslingen skal reprodusere (Larsen, 2010). Det beregnes derfor et avlastningsbehov i Hunnselva basert på en målsetting for totalt nitrogen på 400 µg/l som er grenseverdien mellom god og moderat for aktuell vanntype i veileder 02:2013 (Direktoratsgruppen, 2013). TEOTIL gir en middelkonsentrasjon for totalt nitrogen på om lag 1400 µg/l i Hunnselva. I følge Vannmiljø ( svinger verdiene fra under 1000 til over 3000, men for alle stasjoner i elva og alle verdier fra 1990 til 2013 (N=569) ligger dette gjennomsnittet på ca µg/l for totalt nitrogen. Forskjellen er ikke stor og vi legger til grunn at dagens konsentrasjon er 1400 µg/l. Med et miljømål på 400 µg/l betyr dette en reduksjon på ca. 71 %. Dette tilsvarer en reduksjon på 172 tonn fra dagens tilførsel på om lag 241 tonn totalt nitrogen til ønsket nivå på om lag 69 tonn. Miljøgifter Det er ikke beregnet avlastningsbehov for miljøgifter, men det er en målsetting av tilførslene skal være så lave som mulig. 35

36 8 Tiltak i vannområdet 8.1 Forslag til tiltak Generelt I dette kapittelet gis det oversikt over antall tiltak knyttet til hver påvirkningstype fordelt på de fire hovedgruppene forurensning, fysiske inngrep, biologisk forurensning og andre påvirkninger. Oversikten gis samlet for hele vannområdet og fordelt på hvert delområde. I vedlegg 2 i kapittel 16 ligger det en tilpasset versjon av grunnlagstabellen med en mer detaljert beskrivelse av de aktuelle tiltakene. Tabellen er sortert på kommune. Det presiseres at det i mange tilfeller mangler gode data for aktuelle vannforekomster. Her vil de innledende tiltakene være f.eks. «kartlegge spredt avløp» og «få fram ny hovedplan for avløp», ev. ytterligere problemkartlegging/overvåking i vannforekomstene. I vannområdet fokuseres det spesielt på tiltak knyttet til følgende påvirkninger og områder: Fysiske inngrep, herunder vassdragsreguleringer, i Gudbrandsdalen, Hunnselva og Mesna Jordbruk; Toten, Gjøvik, Gausdal og Hedmarken Miljøgifter til Mjøsa Veg-/jernbaneprosjekter langs Mjøsa og i Gudbrandsdalen Tiltak mot forurensning fosfor og miljøgifter Påvirkningene innenfor forurensing består i hovedsak av avrenning fra landbruk, men også noe spredt avløp. Tiltakene mot avrenning i landbruk er i hovedsak vegetasjonssoner, grasdekte vannveier, gjødselplanlegging og fangdammer. For spredte avløp er det gitt tiltak som avløpsplanlegging, kartfeste spredt avløp, problemkartlegging, påkobling av kommunalt avløp og utbedre spredte avløp. Ved utslipp fra renseanlegg er tiltakene blant anna optimalisering av eksisterende renseanlegg, sanering av eksisterende renseanlegg, oppgradering av renseanlegg og stabil minstevannføring. Tiltakene ved langtransportert forurensing er kalkingstiltak og biotopforbedring Tabell 5 gir en oversikt over påvirkninger og antall tiltak knyttet til forurensing innen hvert delområde. Det henvises til vedlegg i kapittel 16 for nærmere detaljer om hvert enkelt tiltak. 36

37 Gausa Gudbr.dalen Mjøsa Mjøsa vest Mjøsa Øst Antall tiltak totalt Tabell 5. Oversikt over påvirkninger innen forurensning og antall tiltak som er foreslått innenfor hvert delområde. Påvirkning Ansvarlig myndighet Utslipp fra renseanlegg Kommune (<2000 pe ferskvann), Fylkesmannen (>2000 pe ferskvann) Industri - Fylkesmann, Miljødirektoratet (Kommune) Andre punktkilder: regnvannsoverløp, kommunalt avløpsvann uten rensing, annen punktkilde Kommune Avrenning fra landbruk Spredte avløp: hytter, spredt bebyggelse og annen kilde Øvrige diffuse kilder: byer/tettsteder, fiskeoppdrett, fritidsbåter, gruver, transport/infrastruktur etc Langtransportert forurensing: sur nedbør, tungmetaller og annen langtransportert forurensing Kommune, Fylkesmannen Kommune Forsøpling Kommune, Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Statens vegvesen Fylkesmannen og Miljødirektoratet Tiltak mot fysiske inngrep Generelt Med morfologiske endringer menes som oftest fysiske endringer gjort i elveløp eller andre deler av en vannforekomst. Dette kan f.eks. være flomverk langs en elv eller utrettinger av en elv. Med hydrologiske endringer menes som oftest endringer i vannføring i forhold til det som er naturlig. Her er særlig endringer i vannføringer eller vannstand som følge av vannkraft en typisk årsak til påvirkningstypen. Vannkraft kan også være en årsak både hydrologiske og morfologiske endringer. Det samme gjelder vannuttak. Aktuelle tiltak kan være biotopforbedrende tiltak i eller nær ved vannforekomsten, etablering av fiskevandringer opp eller ned et vandringshinder, etablering av vegetasjonssoner eller åpning av bekker. Miljøbasert vannføring kan også være et tiltak for å bedre den økologiske tilstanden. Listen er ikke fullstendig. 37

38 Gausa Gudbr.dalen Mjøsa Mjøsa vest Mjøsa Øst Antall tiltak totalt Tabell 6 gir en oversikt over påvirkninger og antall tiltak knyttet til disse innen hvert delområde. Det henvises til vedlegg i kapittel 16 for nærmere detaljer om hvert enkelt tiltak. Se også neste underkapittel for nærmere detaljer om tiltak i regulerte vassdrag samt, lokale og nasjonale prioriteringer. Tabell 6. Oversikt over påvirkninger innen fysiske inngrep og antall tiltak som er foreslått innenfor hvert delområde. Påvirkning Ansvarlig myndighet Morfologiske endringer Fylkesmannen, NVE, Vegvesenet, kommune Hydrologiske endringer Fylkesmannen, NVE, Vannuttak Fylkesmannen, NVE, Vegvesenet Reguleringer - lokal og nasjonal prioritering av tiltak Vannområde Mjøsa inneholder flere regulerte vassdrag. For flere av utbyggingene er det behov for justering av vilkårene, herunder også manøvreringsreglementene. Dette kan ikke gjøres uten en revisjon av vilkårene eller innkalling av gamle utbygginger som ikke har konsesjon og derved heller ikke vilkår til konsesjonsbehandling for å få fastsatt vilkår. Vannområdet mener endring / innføring av vilkår er et nødvendig virkemiddel for å kunne gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere skadevirkningene i flere av de eksisterende reguleringer i vannområdet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen 2022 (Rapp. nr. 49/2013 fra NVE og Miljødirektoratet). I den nasjonale gjennomgangen er konsesjonene plassert i følgende kategorier: 1.1 Høy prioritet Vassdrag med stort potensiale for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. 1.2 Lavere prioritet Vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenlignet med vassdrag i kat. 1.1.) i forhold til forventet miljøgevinst. 2.1 Ikke prioritert Vassdrag som i mindre grad omfattes av prioriteringskriteriene (mindre viktige miljøverdier og påvirkning). 2.2 Ikke prioritert Vassdrag med viktige miljøverdier, men som har begrensede gjenstående miljøutfordringer, eller der særskilte hensyn setter grenser for hvilke tiltak som i praksis kan gjennomføres. 38

39 I oversikten nedenfor har vi angitt kategoriplasseringen i den nasjonale gjennomgangen og også vannområdets prioritering (tabell 7). I den lokale prioriteringen tilsvarer prioritet 1 kategori 1.1. i den nasjonale, prioritet 2 tilsvarer kategori 1.2 i den nasjonale og prioritet 3 tilsvarer kategoriene 2.1 og 2.2 i den nasjonale gjennomgangen. Den lokale prioriteringen er særlig viktig for utbygginger som ikke har vært gjenstand for vurderingene i den nasjonale gjennomgangen. Dette gjelder forslag til vilkårsendringer /innføringer av vilkår som ikke kan skje gjennom tidsbestemt revisjon etter vassdragsreguleringslovens 10, nr. 3, men hvor endringene krever innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 66, omgjøring etter vannressurslovens 28, ev. med hjemmel i bestemmelser i eksisterende konsesjonsvilkår. Som det framgår av oversikten nedenfor er flere av disse prioritert svært høyt og på nivå med konsesjoner i kategori 1.1. i den nasjonale gjennomgangen. Reguleringen av Raua og Roppa er plassert i kategori 1.1, og det er her særlig viktig at en snarlig får nye vilkår knyttet til manøvreringen av Raua, av hensyn til storaurebestanden i vassdraget. Vannområdet innser at vilkårsrevisjoner er tidkrevende og at det av kapasitetsgrunner er nødvendig å prioritere de viktigste konsesjonene først. Vi har derfor forståelse for at vassdragskonsesjoner i kategori 1.2. i den nasjonale gjennomgangen ikke kan bli revidert med virkning for kommende planperiode. Vi er videre enige i kategoriplasseringen av de konsesjoner som er plassert i kategori 1.2. Vi deler derimot ikke vurderingen av at reguleringen av Mjøsa er plassert i kategori 2.2. Vi mener kategoriplasseringen for Mjøsa først kan avgjøres etter en grundigere utredning. Videre mener vi det vil være urimelig dersom vilkårene for reguleringene i Moksavassdraget ikke skal bli justert. Her oppstår forbigående tørrlegging av elvene ut fra reguleringsmagasinene i den periode magasinene fylles. En innføring av kontinuerlig vannføring også under magasinfyllingsperioden vil gi fungerende økosystem uten krafttap. Flere reguleringer i vannområdet er etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Disse har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. I disse er det etter vår vurdering særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Disse bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressurslovens 66 og få fastsatt tidsriktige vilkår. Særlig viktig er det at Vinkelfallet kraftverk i Våla, Follebu kraftverk i Gausa og reguleringene i Hunnselvvassdraget blir prioritert. I vannområdet er det også flere og til dels store kraftverk med konsesjon etter vannressursloven (den gamle vassdragsloven), som ikke kommer opp for tidsbestemt revisjon etter reglene i vassdragsreguleringsloven. Dette gjelder Hunderfossen kraftverk, Harpefossen kraftverk og Mesna kraftverk. Dette gjelder Hunderfossen, Harpefossen og Mesna kraftverk. Vannområdet mener det er viktig at konsesjonene for disse kraftverkene blir omgjort slik at det kan gis nye vilkår. Spesielt viktig er det å få omgjort konsesjonen for Hunderfossen kraftverk i inneværende planperiode. Dette er den vassdragskonsesjon i Vannområdet som prioriteres høyest når det gjelder å få endret vilkårene. Vannområdet forutsetter at det i tillegg til revisjon i de vassdrag som her er nevnt innføres dagens standardvilkår for naturforvaltning i alle konsesjoner. Tabell 7 gir en oversikt over regulerte vassdrag med lokal og nasjonal prioritering i forhold til tiltak. Nasjonal prioritering er den som er gjort av NVE og Miljødirektoratet (Rapp. nr. 49/2013 fra NVE og 39

40 Miljødirektoratet). Lokal prioritering er den som er gjort av Vannområde Mjøsa. Det er flere vassdrag med i den lokale prioriteringen enn i den nasjonale prioriteringen. 40

41 Lokal Prioritet Nasjonal prioritet Tabell 7. Oversikt over regulerte vassdrag med lokal og nasjonal prioritering i forhold til tiltak. Nasjonal prioritering er den som er gjort av NVE og Miljødirektoratet (Rapp. nr. 49/2013 fra NVE og Miljødirektoratet). Lokal prioritering er den som er gjort av Vannområde Mjøsa. Det er flere vassdrag med i den lokale prioriteringen enn i den nasjonale prioriteringen. Vassdr ag Navn, nr Ottavas sdraget (Øvre Otta) 002.DH Ottavas sdraget 002.DH Ottavas sdraget DH 2 - Vinstra vassdraget 002.DF Konsesjon Kgl. res. av til Breidalsoverføringen Kgl. res. av Kgl. Res. Av Kgl. res. av for regulering av magasinene i Vinstravassdraget Prioritert (+påvirket) vassdrags avsnitt, vannområ de Breidalsvat n Aursjoen Veo Vinstra elv nedstrøms Øyvassoset Prioriterte miljøtema Landskap, friluftsliv og fisk Aure, fiske, landskap Aure, fiske, landskap Fisk og fiske Reguleringens påvirkning på prioriterte miljøtema Breidalsvatnet blir liggende med lav vannstand lengere ut over sommeren pga overføring til Raudalen. Vann overføres gjennom oppfyllingsperioden. En del år er det svært sen fylling med konsekvenser for næringsdyrproduksjonen i vannet, særlig skjoldkreps) Sterk breslampåvirkning av Tesse og Smådøla Eksisterende overgang fra vintervannføring til sommervannføring skjer ikke til optimal tid til å ivareta hensynet til fiskebestanden i elva. Aktuelle tiltak for miljøforbedring Hurtigere fylling av Breidalsvatn. Gi nye og mer konkrete bestemmelser om fyllingstidspunkt for Breidalsvatn, evt. at NVE definerer/konkretiserer hva som ligger i eksisterendebestemmelse Det skal legges vekt på rask oppfylling til kote 899,39 i Breidalsvatn. Unnlate å tappe på forsommeren før magasinet har nådd en viss fylling. Begrunnelse for prioritering Bredalsvatnet ligger svært synlig til fra vei og for fjellturister i området, og nær nasjonalparker. Oppfylling av magasinet gir et bedre visuelt inntrykk og vil også redusere skadevirkninger for fiskeproduksjonen. Miljøgevinst med lav kostnad og produksjonstap Hjemmel Hjemmel i eksisterende manøvreringsregle ment post 4, dersom det ikke er tilstrekkelig med en presisering fra NVE av forståelsen av eksisterende bestemmelse. Vassdragsregulerin gsloven 10, nr Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3. Revisjonssak er åpnet. Skyve fram tidspunkt for sommervannføring. Denne er i dag 1. juli 30. sept. og er foreslått endret til 15. juni 15. sept. Bedret fiske-bestand uten kostnad. GLB har søkt om å få endre perioden for sommervannføring. 41

42 3 2.1 Vinstra vassdraget 002.DF 1 - Våla 002.DF Moksav assdrag et 002.DE 2 - Moksav assdrag et 002.DE Kgl. Res av Konsesjon for Vinkelfallet kraftverk etter energiloven av m. endringer av Kgl. res. av til erverv av fallretter og overføring av reguleringskonses jon Kgl. res av til ytterligere regulering av Våsjøen Gålåa, Hatta og Lomma Våla fra Vinkeldam men til utløp i Lågen og Lågen Utløpselv fra alle regulerings -magasin Våsjøen Biologisk mangfold Storaure, fiske Fisk, fiske Fisk og fiske Tørrlagte elver Slippe forbi vann Stort krafttap i forhold til nytte. Tørrlegging av tidligere viktig gytestrekning for storaurestammen i Våla. Inntaksdammen hindrer tilførsel av grus. Strekningen nedenfor kraftverket er kanalisert av flomsikringshensyn. Utbyggingen har medført sterk tilbakegang i storaurestammen som gyter i elva, og bestandens eksistens må nå betraktes som truet. Vannføringen ut av reguleringsmagasinene kan bortfalle helt under oppfylling av magasinene Ved ytterligere senkning av Våsjøen i 1988 ble resterende vannvolum under isen svært lite og det oppstår problemer med oksygensvinn og fiskedød. Mye brukt fiskevann nær fritidsbebyggelse Minstevannføring forbi kraftverket. Mulighet for å pålegge lokkeflommer. Standard naturforvaltningsvilkår med hjemmel til å pålegge undersøkelser og biotoptiltak Sikre kontinuerlig minstevannføring ut av alle magasin. Vurdere endring av reguleringsgrensene i Våsjøen for å sikre større vanndekket areal og vanndybde ved l.r.v. Bør vurdere å heve både l.r.v. og h.r.v. Elvestrekningen ligger i Ringebu sentrum og en livskraftig storaurestamme vil kunne bli et aktivum for tettstedet. Stor miljøgevinst med moderat produksjonstap. Kraftverksdammen i Våla står foran omfattende vedlikehold/ ombygging. Nødvendige tekniske løsninger for å kunne håndtere et mer miljøvennlig manøvreringsreglement bør innarbeides ved dette arbeidet for å unngå store kostnader Miljøgevinst uten produksjonstap og med lav kostnad. Bedre forholdene for fisk og fiske. Betydelig miljøgevinst uten produksjonstap. Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3. Revisjonssak er åpnet. Innkalling til konsesjonsbehandli ng vannressurslov 66. Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3 Endret manøvrering m. hjemmel i konsesjonsvilkår. 42

43 3 2.1 Moksav assdrag et 002.DE 2 - Gausav assdrag et 002.DD A Gausav assdrag et 002.DD A Gausav assdrag et 002.DD A 1 - Gausav assdrag et 002.DD A Kgl. res. av til erverv av fallretter og overføring av reguleringskonsesjon Konsesjonsfri regulering av Bennsjøen kgl. res av for regulering av Raua-vassdraget Kgl. res. av til regulering av Roppavassdraget Follebu kraftverk (etablert uten konsesjon) Moksa Bennsjøen og Benna nedenfor Bennsjøen Raua nedenfor Raua kraftverk, Gausa og Mjøsa Roppa elv Gausa og Mjøsa Elvekløftve getasjon, fisk og fisk Fisk, bunndyr. Vernet vassdrag Storaure, Vernet vassdrag Elvekløftmi ljø, fisk ferskvanns organisme r. Vernet vassdrag Storaure. Vernet vassdrag Tørrlagt elvestrekning fra kraftverksinntak og ned Under oppfyllingsperioden tørrlegges elvestrekningen nedenfor reguleringsdammen en periode. Gyteelv for storaure fra Mjøsa. Perioder med svært lite vann ved stans i kraftverket skader aurens rekruttering/ oppvekstmulighet. Tørrlagt elvestrekning. Storaure fra Mjøsa Minstevannslipp. Sikre kontinuerlig vannføring ut av Bennsjøen (for eksempel tilsv. alm. lavvannføring). Krav til minstevannføring nedenfor Raua kraftverk (tilsv. alminnelig lavvannføring). Installere omløpsventil som sikrer vannføring i Raua nedenfor kraftverket ved driftsstans. Minstevannføring i Roppa fra Ropptjern. Krav om å sikre storaurens vandring opp- og ned forbi kraftverket (fisketrapp inkl. vannslipp i denne, utforming av inntaksterskel og elvebunn nedenfor denne). Dette ivaretas i dag av frivillig organisasjon, men vi ser det som naturlig at ansvaret påhviler kraftverkseier. Reetablere fuktighetskrevende vegetasjon, fisk og vannlevende evertebrater. Moderat miljøgevinst og stor kostnad som følge av produksjonstap. Miljøgevinst uten konsekvens for kraftproduksjonen og med lav kostnad. Gir god tilstand i vann-forekomsten. Viktig tiltak for å begrense skader på storaurens rekruttering. Stor miljøgevinst. Lite produksjonstap. Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3 Innkalling til konsesjonsbehandli ng Vannressurslov 66 Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3 Potensial for reetablering av fuktighetskrevende vegetasjon, fisk og ferskvanns-evertebrater. Moderat miljø-gevinst. Høy kostnad som følge av kraftproduksjonstap Avgjørende for å sikre at storauren fortsetter å ha tilgang til sine gyteområder i Gausa/Raua. Viktig for å sikre stor miljøverdi og lav kostnad uten kraftproduksjonstap i forhold til dagens situasjon. Vassdragsreguleringsloven 10, nr. 3 Innkalling til konsesjonsbehandling 43

44 2 1.2 Mesna vassdra get 002.DD 5B Mesna vassdraget 002.DD 5B Mesna vassdra get 002.DD 5A Kgl. res av til regulering av Tyrilielven. (konsesjonen er gått ut og innstilling til ny kons foreligger) Kgl. res. av for regulering av Mesna-vannene Kgl. res. av Reinsvatn, Melsjøen og Kroksjøen Mesnaelva ned til Kroken Mesnaelva Fiskebesta nd og fiske Aure, sportsfiske, nærrekrea sjonsområ de til Lillehamm er Nærmiljø langs Mesnaelva gjennom Lillehamm er sentrum, fiske Mangler konkret minstevannreglemenet mellom sjøene Lav minstevannføring og varierende vannføring ut av Nord-Mesna har resultert i dårlig fiskebestand og fiske i en elv som tidligere var svært mye brukt av befolkningen i Lillehammer Lav vannføring i elva gjennom Lillehammer sentrum gir redusert opplevelsesverdi av elva i bybildet/nærområdet til byen Fastsette minstevannreglemenet Krav til økt minstevannføring og mykere vannføringsendringer mellom utløpet av Nord-Mesna til kraftverksinntaket ved Kroken. Økt minstevannføring gjennom året, med differensiert sommer- og vintervannføring. Sikre rekruttering av fisk til sjøene. Miljøgevinst uten krafttap. Lav kostnad. Bedret fiskebestand og fiske på elvestrekning i Lillehammers nærområde. Lav kostnad og intet kraftproduksjons-tap. Miljøgevinst og økt opplevelses-verdi i sentrumsvassdrag med noe tapt kraftproduksjon Ny konsesjon etter vassdragsreguleringslov, innstilling i OED Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3. Bør samordnes med ny kons. for regulering av fjellsjøene (innstilling fra NVE ligger i OED, vi mener vannføringen ut av Nord-Mesna bør inkluderes i denne konsesjonsfornyels en). Alternativt egen revisjon av konsesjonen for regulering av Mesnavannene Omgjøring med hjemmel i konsesjonsvilkårene og/eller vannressursloven 28 44

45 2 - Gudbra ndsdals lågen 002. DZ 1 - Gudbra ndsdals lågen 002.DZ Kgl. res av til utbygging av Harpefossen Kgl. res. av til utbygging av Hunder-fossen, Ensbyfallene Gudbrands dals-lågen og Mjøsa Mjøsa og Gudbrands dals-lågen opp til Harpefoss Storaure, øvrig fisk Storaure Strekning uten vannføring når det ikke er overløp. Tidligere gyteområde Problemer med opp og nedvandring av fisk forbi kraftverk, perioder med uheldig lav vannføring, tidvis brå vannføringsendringer. Kontinuerlig minstevannføring kombinert med opprusting/utvidelse av kraftverket Justering av manøvreringsreglement for å få mykere overganger, lokkevannslipp for opp- og nedvandring, økt vannføring i kritiske perioder, etablering av innretninger/ bruk av luker som ivaretar fiskens vandringer, omløpsventil i kraftverket og biotoptiltak/fiskesperre Forestående opprusting av kraftverket bør nyttes til å vurdere mulighet for å øke sluke-evnen og samtidig slippe minstevann. Kan utnytte minste-vann i småkraft-verk i dammen. Reetablere gytestrekning for storaure på strekningen mellom Grøntuv-holet og dammen ved Harpefoss uten vesentlig tap av produksjon i forhold til dagens situasjon. Noe kostnad og produksjonstap i forhold til å øke slukeevne og effekt i kraft-verket uten å slippe minste-vann, men lite eller intet produksjonstap i forhold til dagens situasjon Særlig viktig område for rekruttering av landets mest storvokste storaurestamme. Svært stor miljøgevinst. Moderat produksjonstap og kostnad. Omgjøring/endring av konsesjon med hjemmel i konsesjonsvilkår eller vannressursloven 28. Kan kobles til evt. søknad om tillatelse til økning av slukeevnen Omgjøring med hjemmel i konsesjonsvilkår evt. vannressurslovens 28. Krav om omgjøring av konsesjon er sendt NVE for behandling (Les mer). 1 - Hunnse lvvassd raget 002.DC Reguleringen av Skjellbreida 1897 Kgl. res. av for reguleringen av Hunnselva, Konglestad elva Elvemuslin g, kreps, aure, storaure, fritidsfiske. Sterk tilbakegang for både aure og elve-musling i vassdraget. Elvemuslingen er nær utryddet. Lav vannføring på enkelte Justering av manøvreringsreglement for å optimalisere vannslippet og unngå perioder/episoder med skadelig lav vannføring. Viktig vassdrag særlig pga elvemusling. Aurebestanden er avgjørende for elvemuslingen. Stor miljøgevinst til begrenset Innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens 66 45

46 1 - Hunnse lvvassd raget 002.DC Einavann Reguleringen av Skumsjøen 1897 Uttak av vann fra Skjellbreida Uttak av vann til Raufoss industripark Vestbakken kraftverk (ingen kons.) Kgl. res av for Breiskallen kraftverk Kgl. res. av for Åmot kraftverk Kgl. res. av for Brufoss kraftverk Hunnselva Prioritert i tiltaksplan for vannområ de Hunnselva i 1.planperi ode Storaure og elveaure, sentrumsn ært fritidsfiske. Prioritert i tiltaksplan for vannområ de Hunnselva i 1.planperi ode strekninger antas å være en medvirkende årsak til problemet Ingen minstevannføring forbi kraftverkene og episoder med brå bortfall av vannføring nedenfor kraftverkene ved driftsstans skader fiskebestanden, inkl. storaurebestanden. Standardvilkår for å kunne sikre fiskevandring og gjennomføre biotoptiltak for fisk og elvemusling Minstevannslipp forbi Breiskallen og Åmot vil bedre fiskebestand på disse strekningene. Omløpsventil nødvendig i alle kraftverk for å unngå brå bortfall av vannføring som kan skade fiskebestand på hele strekningen ned til Hunnselva inkl. den storaureførende strekningen. Biotoptiltak på de utbygde strekningene vil kunne øke nytteverdi og redusere nødvendig størrelse på minstevannslippet kostnad og produksjonstap Har i mange år vært uten minstevann-slipp forbi kraftverkene pga sterkt forurenset vann. Nå er vannkvaliteten bedret og minstevannslipp vil gi miljøforbedring. Kan pålegges med hjemmel i eksisterende konsesjonsvilkår. Omløpsventil viktig for å unngå episoder med brå bortfall av vannføring ved driftsutfall. Pålegg med hjemmel i eksisterende vilkår. Til behandling i NVE Mjøsa 002.DC Kgl. res. av for ytterligere regulering av Mjøsa Mjøsa Artsrikt fiskesamfu nn m. bla storaure, friluftsliv Noen år forekommer uheldig senkning av vannstand etter gytetidspunkt for enkelte vårgytende arter, særlig Justering av bestemmelser om fylling/tapping Mer stabil bestand av flere fiskearter, enklere tilgang til innsjøen for fritidsbåter. Lav kostnad og produksjonstap, bestemmelsene må også ha Vassdragsregulerin gsloven 10, nr. 3 46

47 nøkkelarten krøkle. Problemer for båthold knyttet til lav vannstand på forsommer noen år fokus på flomhensyn. 47

48 Gausa Gudbr.dalen Mjøsa Mjøsa vest Mjøsa Øst Antall tiltak totalt Andre fysiske inngrep I forbindelse med de flomhendelsene som har vært de senere år, jobbes det nå med en regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Formålet med planen er å bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftslivsverdier ivaretas. Planen kan utløse tiltak i form av flomsikringsarbeid. Dette kan redusere økologisk tilstand ved at viktige biotoper endres eller forstyrres. Samtidig kan tiltakene ha forebyggende virkninger mot utvasking av masser som kan påvirke vannkvaliteten negativt. Foruten de tiltak som er foreslått i vedlegg i kapittel 16 vises det til prosessen og de resultatene som kommer ut av den regionale planen for Gudbrandsdalslågen. Det henvises til Oppland fylkeskommunes nettsider for nærmere detaljer Tiltak mot biologisk forurensning De biologiske påvirkningene består i hovedsak av forekomst av ørekyte, men også noe vasspest og gjedde. Tiltakene består i hovedsak av informasjonstiltak og fysiske tiltak for å hindre spredning av fremmede arter. Det kan også være aktuelt med kjemisk behandling for å redusere forekomsten av fremmede arter. Tabell 8 gir en oversikt over påvirkninger og antall tiltak knyttet til disse innen hvert delområde. Det henvises til vedlegg i kapittel 16 for nærmere detaljer om hvert enkelt tiltak. Tabell 8. Oversikt over påvirkninger innen biologisk forurensning og antall tiltak som er foreslått innenfor hvert delområde. Påvirkning Ansvarlig myndighet Fiskeoppdrett - Fremmede arter Miljødirektoratet Andre biologiske påvirkninger: Introduserte sykdommer, Utnyttelse/fjerning av dyr/planter Tiltak mot andre påvirkninger Det er ikke registrert påvirkninger eller tiltak under kategorien "Andre påvirkninger". 48

49 8.2 Forebyggende tiltak Mjøsa er råvannskilde for drikkevann for ca mennesker. Samtidig er innsjøen en resipient for utslipp fra befolkning rundt og oppstrøms innsjøen. Det vurderes derfor kontinuerlig hvilke forebyggende tiltak som må gjennomføres for å redusere eller holde den menneskelige påvirkningen så liten som mulig. Det er imidlertid ikke lagt inn spesielle tiltak i denne tiltaksanalysen ut over det som allerede gjennomføres i nedslagsfeltet til vannforekomsten. Det er ikke lagt opp til forebyggende tiltak for andre vannforekomster. 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Det henvises til den detaljerte grunnlagstabellen til vedlegg 1 i kapittel 16. Se også den mer leservennlige tiltaksoversikten sortert på hver kommune gitt i vedlegg 2 i kapittel Status for tiltaksgjennomføring Hunnselva første planperiode Vannområde Hunnselva var med i første planperioden. I tiltaksanalysen for Hunnselva fra 2008 ligger det inne forslag til tiltak både møte påvirkninger fra kommunalt og privat avløp, landbruk, industri og regulanter. Tabell 9 gir en oversikt over statusen for de foreslåtte tiltakene fra tiltaksanalysen for Hunnselva. 49

50 Tabell 9. Oversikt over planlagte tiltak fra tiltaksanalysen i 2008, status for gjennomføring innen utgangen av 2012 og planlagte tiltak i Kilde: Handlingsprogram 2013 og årsrapport Vannregion Glomma. 50

51 51

52 Det kan være noen endringer for noen av tiltakene siden rapporteringen. Dette gjelder spesielt selve Hunnselva. Nytt handlingsprogram og årsrapport vil foreligge i mai Tiltak ut over tiltaksprogrammet fra 2008 Det er ikke satt i gang ytterligere tiltak for å nå miljømålene ut over tiltaksprogrammet i første planperiode. Ikke iverksatte tiltak fra 1. planperiode Det vises til tabell 9 for nærmere oversikt. Vedtatte planer som bidrar til å forbedre miljøtilstand Når det gjelder tiltak rettet mot utbedring av anlegg for spredte avløp og for tilkobling til de kommunale anlegg, er fokuset dreid fra Einafjordens nedbørsfelt til Hunnselva og de øvrige deler av Vestre Toten kommune. Kommunen nevner, uten å legge ved kostnader, tre selvfinansierende tiltak under kommunalt avløp i 2013 kloakkering Midtåsen/Gotterud (fase 2), kloakkering Gamlevegen og membraner i Skjelbreia vannforsyningsanlegg. 8.5 Kost/effektvurderinger av tiltak På grunn av størrelsen på tiltaksområdet og det store antall vannforekomster har det i denne tiltaksanalysen vært fokusert på aktuelle tiltak og i mindre grad vært fokusert på tallfesting av effekter (gjelder særlig tallfesting av reduserte tilførsler av fosfor) og kostnader for tiltakene. Dette har ført til at et har vært tallgrunnlag for beregnet kost/effekt av relevante tiltak. Det er imidlertid pekt på kost/effekt-tall basert på erfaringer fra dette og andre vannområder. Avløp For noen kommuner vest for Mjøsa er det gjort mer detaljerte analyser både på tiltak, effekter og kostnader spesielt i avløpssektoren. Når det gjelder generelle erfaringstall for kost/effekt er det meget stor variasjon innen kommunalt avløp. Dette skyldes at visse tiltak gir svært liten reduksjon i tap av fosfor, men likevel gjøres av andre tekniske årsaker. Oppgradering av ledningsnett er eksempel på tiltak som kan ha svært høye kostnader i forhold til effekt. Andre type tiltak kan gi meget god effekt til en relativt lav kostnad. Her kan retting av feilkoblinger vær et eksempel. Kost/effekt innen kommunalt avløp kan dermed variere i størrelsesorden mellom kr ,-/kg tot P og kr /kg tot P. For spredt avløp er ofte tallene mer konkrete. Dersom det ikke er spesielt vanskelige forhold for etablering/oppgradering av et anlegg ender kost/effekt gjerne mellom kr og /kg tot P. Dersom et tall skal benyttes kan ca. kr /kg tot P tilbakeholdt være egnet. Gjøvik kommune oppgir i sitt innspill til tiltaksanalysen at kost/effekt for oppgradering av eksisterende anlegg ligger mellom kr og /kg Bio-P. Hvis man renger at biotilgjengelig 52

53 fosfor utgjør 90 % av totalt fosfor blir intervallet mellom ca. kr og /kg tot P. Dette sammenfaller med øvrige erfaringstall. Jordbruk For jordbruket har Bioforsk kjørt modellen Agricat for landbruksområder vest for Mjøsa og i Gausdal (figur 13). Agricat gjør en teoretisk beregning av tilførslene av fosfor fra den faktiske jordbruksdriften det aktuelle året. I tillegg beregnes effekten av forskjellige tiltakspakker (scenarier) vist i tabell 10. Figur 13. Delområder som inngår i Agricat-kjøringen for 2012 utført av Bioforsk. 53

54 Tabell 10. Oversikt over de forskjellige scenariene i Agricat-kjøringen. Faktisk drift 2012 SC 1 SC 2 SC 3 SC 4a SC 4b SC 5 SC 6 Dagens drift 2012 (inkluderer 2 eksisterende fangdammer). 8 meter vegetasjonssone langs alle vann og bekker, samt 6 planlagte fangdammer. Drift ellers tilsvarende faktisk drift (2012) 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 samt 80 % av arealet i erosjonsrisikoklasse 1 høstpløyd, samt 6 planlagte fangdammer. Drift ellers tilsvarende faktisk drift % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2, samt 100% overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 og 80% av arealet i erosjonsklasse 1 høstpløyd, samt 6 planlagte fangdammer. Drift ellers tilsvarende faktisk drift P-AL reduksjon ned til P-AL 9 på alt areal som har høyere P-AL verdi enn disse verdiene. Drift ellers tilsvarende faktisk drift P-AL reduksjon ned til P-AL 7 på alt areal som har høyere P-AL verdi enn disse verdiene. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Kombinasjonen 8 meter vegetasjonssoner langs vassdrag, 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2,3,4, og P-AL-reduksjon ned til P-AL 7, samt 6 planlagte fangdammer. Drift ellers tilsvarende faktisk drift % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 3 og 4, samt 100 % overvintring i stubb i erosjonsrisikoklasse 2 hvis arealet er nærmere enn 100 meter fra åpent vann (bekk, elv innsjø), samt 6 planlagte fangdammer. Drift ellers tilsvarende faktisk drift Effekten av tiltakspakkene er vist i figur 14. Figur 14. Fosfortap fra jordbruket i beregnede områder i 2012 og effekten av de forskjellige tiltakspakkene i modellen. 54

55 Resultatene for Agricat-kjøringen kom sent i Det har derfor ikke vært tid til å forankre disse resultatene og en eventuell kobling mot tiltakene som er foreslått i landbruket med mulige effekter målt i kg fosfor. Resultatene viser imidlertid at det er et til dels betydelig potensiale i landbrukssektoren. Generelle kost/effekt-tall kan hentes fra NILF-rapport 03:2013 (Refsgaard, et al., 2013). Kost/effekttall for jordbruket er avhengig av hvilke tiltak som gjøres og på hvilke erosjonsklasse tiltakene settes inn. Generelt er det likevel slik at landbrukstiltakene ender opp med kostnadseffektivitet på mellom fra kr 0/kg P til ca. kr 2000/kg P (Refsgaard, et al., 2013). Hovedtyngden av aktuelle jordarbeidingstiltak faller ofte i området mellom ca. 300 og 600 kr/kg tot P. For fangdammer ligger kost/effekt mellom 40 og 2180 kr/kg tot P (Refsgaard, et al., 2013). For vegetasjonssoner ligger kost/effekt mellom 1220 og 4260 kr/kg tot P tilbakeholdt (Refsgaard, et al., 2013). Variasjonen i kost/effekt skyldes bl.a. variasjon i erosjonsrisiko, hellingslengder, P-AL nivåer og aktuelle dirkningsformer. Som en hovedkonklusjon kan man si at aktuelle landsbrukstiltak har en kost/effekt mellom 0 og 4000 kr/kg P og at hovedtyngden av aktuelle arealdekkende tiltak i form av miljøriktig jordarbeiding ligger i området ca. 500 kr/kg tot P. For de spesifikke tiltakene kan det hentes ut med detaljerte kost/effekttall fra nevnte NILF-rapport (Refsgaard, et al., 2013) og det nettbaserte verktøyet Kosteffektkalkulator for jordbrukstiltak Prioritering basert på kost/effekt Siden det stort sett ikke er beregnet effekter i form av redusert kg fosfor av tiltakene, har det heller ikke vært grunnlag for å dimensjonere tiltakene slik at man treffer avlastningsbehovet beregnet i kapittel 7.2 Avlastningsbehov. Dermed er det vanskelig å se om de tiltakene som er foreslått er tilstrekkelige, eller om det må gjøres mer eller mindre enn det som er foreslått. Det er dermed heller ikke grunnlag for å prioritere noen tiltak fremfor andre basert på kost/effekt der de rimeligste gjøres først. Vi vet imidlertid at landbrukstiltak som regel er billigst pr. kg fosfor tilbakeholdt. Deretter kommer tiltak innen spredt avløp og tilslutt tiltak innen kommunalt avløp. Hovedtilnærmingen i dette store vannområdet er derfor å gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer i de enkelte delområder og ved de enkelte vannforekomster. Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige. Selv om landbrukstiltak er rimeligst og tiltak innen kommunalt avløp er dyrest er det likevel ikke grunnlag for å prioritere gjennomføring av det ene fremfor det andre i planperioden. Innenfor planperioden frem til 2021 bør man imidlertid innenfor hver sektor velge å prioritere de mest effektive tiltakene først. Dette gjelder spesielt tiltak innen kommunalt avløp. Innen landbruk vil 55

56 antagelig tilgjengelige virkemidler være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak. 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakterisering av vannforekomstene Karakterisering vil si fastsetting av vanntyper herunder også fastsetting av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Med fastsetting av vanntype vil man falle inn i systemet med vanntypespesifikke miljømål (grenseverdier) for aktuelle parametere. Dette legger igjen grunnlaget for senere beregninger av avlastningsbehov og dimensjonering av tiltak m.m. I de fleste vannforekomster vurderes klassifiseringen som god eller i alle fall tilstrekkelig for tiltaksanalyse på det nivået som det her er lagt opp til. For de viktigste vannforekomstene er dette gjort basert på vannprøver og god lokalkunnskap. For andre vannforekomster med fa eller ingen påvirkninger er klassifiseringen gjort basert på ekspertvurderinger. For noen vannforekomster vil det imidlertid alltid være diskusjoner om vanntype og dermed grenseverdier for miljømålene. For de vannforekomstene der dette en utfordring er det en kontinuerlig vurdering i samråd med bl.a. NIVA. Det er derfor rimelig kontroll på denne usikkerhetsfaktoren. Klassifisering av vannforekomstene Klassifisering av vannforekomstene vil si fastsetting av hvilken økologisk og eventuelt kjemisk tilstand en vannforekomst er i basert på kunnskap fra vannprøver eller ekspertvurderinger. Det finnes ikke vannprøver fra alle vannforekomster. Der det ikke finnes er klassifisering gjort på bakgrunn ekspertvurderinger og lokal kunnskap. Påvirkningene er som regel små og det er lite eller ikke aktuelt med tiltak. Eventuell usikkerhet rundt denne gruppen vannforekomster vil derfor bety liste for tiltaksanalysen. For store og viktige vannforekomster er klassifiseringsgrunnlaget i hovedsak godt eller i alle fall tilstrekkelig for det nivået denne tiltaksanalysen legges på. Klassifiseringen henger imidlertid sammen med karakteriseringen og der det er diskusjoner om vanntyper og miljømål kan dette innvirke på klassifiseringsresultatet. Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tilførselsberegningene er gjort basert på TEOTIL-modellen. Denne ser ut til å stemme ganske bra med reelt målte verdier i vannforekomstene når man regner tilførsler på store delfelt innenfor vannområdet. På små felt blir usikkerhet og presisjonsnivå imidlertid stort, men det unngås i stor grad her når man har valgt å jobbe på større delfelt. Avlastningsbehovet er beregnet til elver basert på differansen mellom målte eller beregnede fosforkonsentrasjoner og miljømålet og ganget opp med vannføringen. Tallene vurderes å være rimelig sikre i den målestokken de er utført i denne tiltaksanalysen. 56

57 9 Behov for problemkartlegging Problemkartlegging er tiltak som er nødvendig i de tilfellene det mangler data for å avgjøre om en vannforekomst er i risiko eller ikke for å nå miljømålet. Problemkartleggingen er en del av overvåkingsprogrammet i vannregion Glomma. Det er i Mjøsa vannområde utarbeidet overvåkningsprogram hvor problemkartlegging er inkludert. Det foregår eller skal settes i gang problemkartlegging i 9 innsjøer og 114 elver i vannområdet, og de vanligste kvalitetselementene er fiske- og makroinvertebratundersøkelser (tabell 11). Andre kvalitetselement som skal måles er fysiske og kjemiske parametere og fastsittende alger (begroingsprøver). Overvåkningsperioden for de ulike vannforekomstene er fra et år til seksårsperioder. Alle innsjøer og elver hvor det utføres eller skal utføres problemkartlegging er vedlagt i vedlegg 3. For vassdrag påvirket av fysiske inngrep, forurensing og vannkraft og som er gitt konsesjon til ulik virksomhet er det Fylkesmannen som er myndighet for oppfølging av problemkartlegging, mens det for farlig avfall og metallurgisk industri er Miljødirektoratet. I tillegg til problemkartlegging blir det også utført tiltaksrettet overvåkning og basisovervåkning (tabell 11). Tabell 11 Antall innsjøer og elver hvor det utføres eller skal utføres problemkartlegging, tiltaksrettet overvåkning og basisovervåkning Hovedtype Problemkartlegging Tiltaksrettet Basisovervåkning overvåkning Innsjøer 7 43* 12* Elver 114** 122** 14 * hvorav 1 stk har både tiltaksrettet overvåkning og basisovervåkning ** hvorav 21 stk har både problemkartlegging og tiltaksrettet overvåkning 57

58 10 Brukerinteresser og brukermål Brukerinteresser De viktigste brukerinteressene som er knyttet til vassdrag i vannområdet, er: Drikkevannsforsyning Vannkraftproduksjon Vassdraget som biotop (biomangfold, prioriterte og rødlistede arter, prioriterte naturtyper, verdifulle naturtyper som elvekløfter, vassdrag som gyteområde) Flom- og erosjonssikring Landbruk (både jord- og skogbruk) Vassdraget som resipient for avløp Transport Fritidsfiske Andre interesser av særlig viktighet Prosessvann til industri Fritidsaktiviteter Turisme Båtliv Bruk som badevann Kulturminner Brukermål for Mjøsa Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske krav til råvann og badevann. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker. Brukermål for tilløpselvene Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann, barnelek og fritidsfiske. Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum. Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker. Vassdraget som biotop Gudbrandsdalslågen med Mjøsa er et stort sammenhengende vassdragssystem med svært viktige verdier. Vassdragets kompleksitet med stryk, stille partier, ører med pionersamfunn (elveørkratt), sandbanker, evjer og flommark (med bl.a. mandelpil og doggpil) gir vassdraget en særlig stor verneverdi. Vassdraget har et variert og artsrikt fiskesamfunn. Helheten er vesentlig for verneverdien. Av særlige biologiske verdier nevner vi storaure i Mjøsa og Lågen opp til Harpefoss, med sideelver, elvemusling i Hunnselva, kalksjøer som utvalgt naturtype (Bøverbru/Toten og Vågå), elvesandjeger (prioritert art) og andre insekter knyttet til sandbanker (Otta og Lågen). Oppland har mange elvekløfter som har helt spesielle vegetasjonssamfunn, og som derfor har svært stor verdi for biologisk mangfold. Fylket har et særlig ansvar for å ta vare på disse elvekløftene, både i 58

59 nasjonal og internasjonal sammenheng. I Vannområde Mjøsa finner vi de fleste kløftene i sidevassdrag i Gudbrandsdalen. Mjøsa har rike bestander av flere såkalte istidsinnvandrere. Dette helt spesielle dyresamfunnet utgjør en viktig del av økosystemet i innsjøen. Det dreier seg om arter som mysis, trollistidskreps, krøkle og hornulke. NINA gjennomfører nasjonal overvåking av edelkreps. Resultatene fra den igangsatte fangstregistreringen i Einafjorden, viser at uttaket av kreps ligger på ca 2,9 tonn i både 2011 og Dette plasserer innsjøen på topp i Norge med tanke på avkastning. 11 Behov for nye virkemidler I Vannområde Mjøsa vurderes det særlig å være manglende virkemidler knyttet til vannforekomster som er påvirket av regulering og andre fysiske inngrep (morfologiske og hydrologiske). I tillegg vurderes det å være manglende virkemidler innen landbrukssektoren. Fysiske inngrep I vannområde Mjøsa er det svært mange vassdrag som er karakterisert som sterkt modifiserte på grunn av påvirkninger fra vannkraft. Det er foreslått en rekke konkret tiltak for mange av disse, men i følge de nasjonale føringene for prioritering av konsesjonsgjennomgang (se flere detaljer i kapittel Tiltak mot fysiske inngrep) vil flere av disse ikke bli prioritert. Den nasjonale gjennomgangen har kun vurdert konsesjoner som kommer opp for tidsbestemt vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringsloven. Utbygginger uten konsesjon og utbygginger med konsesjoner som kun kan omgjøres må vannområde Mjøsa og deretter Vannregion mene noe om, og begrunne. Dette er svært viktig fordi det ofte er i slike vassdrag det er mest miljøverdier å hente i forhold til krafttap. Utbygginger (med og uten konsesjon) hvor en kun trenger å få inn standard naturforvaltningsvilkår for å få nødvendig hjemler til å gjennomføre realistiske tiltak, bør kunne løses uten at det må startes full vilkårsrevisjon/konsesjonsbehandling/omgjøringssak for hver enkelt konsesjon. Man kan tenkt seg en egen forskrift som innførte slike vilkår. Dette krever nok lov/forskriftsarbeid. Det er etter vannområde Mjøsas vurdering at manglende eller utilstrekkelige virkemidler at en i dag ikke kan gjøre det på en slik forenklet måte. Dersom en ikke kan gjøre dette på generell basis, vil det beslaglegge så mye saksbehandlingskapasitet at en aldri blir ferdig. Dermed kan det medføre handlingslammelse mot å gjennomføre gode tiltak som gir mye økologiske kvalitet og lite krafttap. Det ansees videre som et manglende/utilstrekkelig virkemiddel at en av kapasitetsgrunner har så lavt tempo i revisjons/omgjørings/innkallingssaker at en ikke klarer å få gjennomført behandlingen av slike innenfor en planperiode og altså må prioritere noen utsatt til senere planperioder (f.eks. 1.2 vassdragene hvor den nasjonale gjennomgangen jo har konkludert med at de bør revideres, selv om de ikke er prioritert først). 59

60 Det har også vært antydet at terskelen for å kunne omgjøre en vassdragskonsesjon eller kalle tiltak uten konsesjon inn til konsesjonsbehandling ligger vesentlig høyere enn terskelen for å gjennomføre tidsbestemt vilkårsrevisjon etter vassdragsreguleringsloven. Vannområde Mjøsa mener det er manglende virkemidler at slike saker ikke har samme terskelhøyde som for nyere konsesjoner. Dersom det ikke er en juridisk begrunnet forskjell må det sees som mangelfull bruk av disse virkemidlene. Landbruk Det er særlig innen landbrukssektoren at det er behov nye virkemidler for at alle foreslåtte tiltak skal bli gjennomført. Det må antagelig være en kombinasjon av både juridiske og økonomiske virkemidler. De økonomiske virkemidlene må være slik at bonden ikke har økonomiske tap ved å gjennomføre tiltakene i forhold til optimal økonomisk og agronomisk drift. Dersom ikke økonomiske virkemidler er tilstrekkelig må det også vurderes juridiske virkemidler som sørger for at de viktigste tiltakene blir gjennomført. Det henvises til kapittel 12 som påpeker mulige negative samfunnsøkonomiske virkninger av jordbrukstiltak. Dette vil også være styrende for hvor langt man kan og vil gå med nye virkemidler for å gjennomføre foreslåtte tiltak jordbruket. Det pekes på at nye virkemidlene i hovedsak må bli en del av nasjonal politikk som videreformidles av fylkesmennene og landbrukskontorene. Avløp Virkemidlene innen avløp ansees som tilstrekkelig for å få gjennomført tiltak. Selv om avløpstiltak i utgangspunktet skal være selvfinansierende ved at bruker betaler ligger det en utfordring i at kommunene ikke har kapasitet/økonomi til å sette i gang aktuelle prosjekter. Det kan i så måte spørres om det kunne settes inn både økonomiske virkemidler som hjelper kommunene i gang. Et annet økonomisk virkemiddel kan være tilskudd til etablering av spredte avløpsanlegg eller tilskudd for påkobling til kommunale avløpsanlegg for husstander som egentlig ligger for langt unna anlegget. 60

61 12 Samfunnsøkonomiske vurderinger Generell samfunnsøkonomisk gevinst av bedret vannkvalitet God vannkvalitet gir gevinst i renere drikkevann og flere potensielle drikkevannskilder. Elver, innsjøer og kystvann som har hatt for dårlig vannkvalitet for rekreasjon, vil kunne gi bedre økosystemtjenester 4. Dette kan videre gi utslag i at folk ferdes mer i naturen og ved mer aktivitet kan dette gi positiv effekt på folkehelsen. Det kan resultere i positiv betydning for nasjonal økonomi. Videre er god vannkvalitet også knyttet opp mot velfungerende vassdragsmiljø, der tilhørende kantvegetasjon, våtmarker og bekkesystemer ikke ligger i rør. Ved store nedbørsmengder vil vassdraga med slike forhold være mer robuste mot flom, og kan derfor hindre stor skade på eiendommer. Avløp - kostnader og økosystemtjenester 1 (verdien av oppnådde brukermål) Avløpstiltak, særlig innenfor kommunalt avløp, kan ha store kostnader i forhold til effekt. Den samfunnsmessige kostnaden ved kommunale avløpstiltak kan dermed virke urimelig høy i forhold til de samfunnsmessige goder (økosystemtjenester) som oppnås. I områder der det er høy befolkningstettheten nær vannforekomstene vil mange får nytte av bedre vannkvalitet. Den samlede opplevde nytten er derfor høy. Det er ofte slik at rørsystemer, renseanlegg og pumpestasjoner må oppgraderes av andre årsaker enn lekkasjer, overløp og nivå på restutslipp. Dette kan skyldes at anleggene er gamle eller at det ikke lenger er dimensjonert for dagens og kommende belastninger. Dermed vil kostnader for tiltakene innen kommunale avløp ofte ikke i sin helhet være utløst av vannforskriften, men av annet lovverk. Man kan dermed si at de økosystemtjenestene man får fra tiltak innen kommunalt avløp likevel kan være kost/effektive fordi dette er tiltak som i hovedsak uansett måtte gjøres. Man får dermed bedre miljøtilstand til en lavere samfunnsmessig ekstrakostnad. I denne sammenheng er det også verd å påpeke at tiltak innen kommunalt avløp dekkes gjennom kommunale avgifter og er underlagt kommunale avløpsplaner og budsjetter. Selv om en kommune skulle øke innsatsen innenfor kommunalt avløp behøver det ikke betyd store økninger i avgiftene til den enkelte innbygger. Dermed kan den følte utgiften for kommunens befolkning være mindre en den samfunnsmessige kostnaden i form av en stor ekstra kommunal utgift til avløpstiltak. Tiltak innen spredt avløp har som regel lavere kostnad per kilo fosfor tilbakeholdt enn for kommunalt avløp. Slike tiltak kan derfor ofte være mer kostnadseffektive. Spredte avløpsanlegg har også ofte sitt avløp til mindre resipienter der effektene av utslippene kan være store. Ved å sette inn tiltak mot spredt avløp kan man oppnå betydelig miljøforbedring i flere mindre vannforekomster og dermed også større samfunnsmessig nytte av tiltakene gjennom bedre økosystemtjenester. Det kan være 4 Med økosystemtjenester menes de goder rent vann kan gi brukerne. Dette kan være bedre forhold for fisking, bading og andre goder som brukerinteressene har av god vannkvalitet. Det henvises til kapittel 10 for bedre oversikt over brukerinteressene og brukermålene. Disse målene kan oppfattes som økosystemtjenester. 61

62 varierende driftsresultater for anlegg knyttet til enkelthus. Overføring til kommunalt avløp eller samling av flere hus til et større felles anlegg kan derfor gi bedre effekt og bedre økosystemtjenester. Landbruk matvareproduksjon og matvaresikkerhet Innen landbruk kan tiltakene føre til at det blir produsert mindre mat for mennesker ved at kornproduksjonen ikke drives for maksimal avling. Det kan her dreie seg om at det både tas mindre arealer i bruk til kornproduksjon og at avlingene blir mindre som følge av de miljøtiltakene som bør gjennomføres. Videre kan nye driftsformer som reduserer tapet av jord og fosfor føre til økt innhold av soppgifter i korn og økt bruk av plantevernmidler. Dette er forhold som kan oppveie nytten av økosystemtjenester som kommer fra rent vann. Klimaeffekter gjennom endret nedbørintensitet, fuktighet og temperatur kan være en viktig faktor i avveiningene. Det antas at det i årene fremover vil være kontinuerlig vurdering av fordelene med miljøtiltak i jordbruket opp mot matvareproduksjon og matvaresikkerhet. SMVF - Miljøbasert vannføring En vannføring bedre tilpasset plante- og dyreliv i regulerte elver og innsjøer vil gi et positivt utslag for miljøet, samtidig som økosystemtjenestene vil bli bedre. Det kan bl.a. gi større og mer attraktive fiskebestander til glede for fiskere og de som selger produkter og tjenester knytet til fiske. Miljøbasert vannføring kan imidlertid føre til at produksjonen av elektrisk kraft reduseres ved at mer vann slippes utenom kraftverket. Dette kan føre til mer import av kraft basert på fossil brensel og mindre eksport av ren vannkraft. Dette kan gi økte utslipp av klimagasser fra kull og olje i Europa. Disse sammenhengene er imidlertid meget kompliserte og har også tett sammenheng med utviklingen av andre energiformer. Det ligger utenfor rammen av denne analysen å gå nærmere inn på disse forholdene. Se imidlertid mer om dette i kapittel 15 Klimatilpasninger. Flomvern I vannområde Mjøsa er det en rekke inngrep som er gjort for å beskytte liv, eiendom og infrastruktur mot skader fra flom. Disse tiltakene kan ha negativ økologisk påvirkning på de aktuelle vannforekomstene. Det antas likevel at den samfunnsøkonomiske nytten av inngrepene vil veie tyngre enn ulempen for vassdragsmiljøet. Som tidligere nevnt jobbes det nå med en regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Formålet med planen er å bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftlivsverdier ivaretas. I dette arbeidet vil det gjøres samfunnsøkonomiske avveininger opp mot vannforskriftens krav til god økologisk tilstand. 62

63 13 Fordelingsvirkninger mellom sektorer Det er i liten grad gitt kostnader på tiltakene i denne tiltaksanalysen. Det er derfor ikke grunnlag for å sett opp en fordelingsvirkning mellom sektorene basert på kostnadene for foreslåtte tiltak. For delområde Gudbrandsdalslågen antas det imidlertid at regulanter/vannkraftnæringen vil kunne har en betydelig del av kostnadene, mens landbrukssektoren og avløpssektoren i mindre grad vil få tilleggskostnader som er utløst av vannforskriften. For delområde Gausa antas spesielt landbrukssektoren å måtte ta aktuelle kostnader. For delområde Mjøsa vest kan regulanter/vannkraftnæringen måtte ta en del av kostnadene, men det antas at landbrukssektoren og spesielt avløpssektoren må ta en betydelig del av de samlede kostnadene. For delområde Mjøsa øst antas landbruks- og avløpssektoren å ta det meste av kostnadene. 63

64 14 Eventuelle uenigheter Det er ikke registrert vesentlige uenigheter mellom sektorene på lokalt nivå. 15 Klimatilpasninger Med klimatilpasninger menes at tiltakene tilpasses eller dimensjoneres slik at de tar høyde for antatt kommende endringer i klimaet. Scenarioet for Glommas nedbørfelt er at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 3,5-4 grader fram mot ifølge Meteorologisk institutt. Rundt er det beregnet at temperaturen har økt med 1,5 grader og nedbøren med 5 %. Økningen i nedbør vil variere i ulike deler av regionen. Innenfor planperioden vil bare en liten del av denne klimaendringen finne sted og de årlige variasjonene i været vil fortsatt ha stor betydning. Eventuelle klimatilpasninger vil derfor måtet sees i et lengre perspektiv enn aktuell planperiode. Økt nedbørmengde og intensitet gir større fare for flomsituasjoner. Arbeidet med regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag der formålet er å bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader må sees som en klimatilpasning. Denne tilpasningen kan imidlertid føre til redusert økologisk tilstand for berørte vannforekomster. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter på effekten av klimaendringer på innsjøer. EUprosjektet REFRESH har fokusert på hvordan vannforekomstene vil reagere på klimaendringene. Forventede klimaendringer i Norge tilsier at det vil bli varmere og våtere vintre, varmere og tørrere somre, større høstflommer og mer kraftig nedbør. En slik utvikling forventes å ville gi økt tilførsel av næringsstoffer til vassdragene. Økt vanntemperatur vil kunne gi økt fosforsirkulasjon fra bunnen i innsjøene, samt gi økt risiko for oppblomstring av blågrønnbakerier. Klimaendringer i form av økt nedbør og/eller økt nedbørsintensitet kan gi mer overløp fra kommunalt avløp og mer erosjon og utvasking av næringsstoffer fra landbruket. De foreslåtte tiltak innen kommunalt avløp vil i økende grad ta høyde for dette. Det skjer ved at man tar hensyn til økende belastninger under planlegging av nye og rehabilitering eksiterende avløpsanlegg. Det er likevel mest sannsynlig at dette skifte ikke skjer raskt nok i forhold til tempoet i klimaendringen. I tettbebygd strøk vil overvann kunne gi en utfordring ved store nedbørsmengder over kort tid, og det bør legges til rette for lokal overvannshåndtering. I tillegg høy nedbørsintensitet føre til utspyling av sandfang og kummer i overvannssystemet. Dette kan føre til at miljøgifter som er lagret i sandfangene flyttes videre til resipient. Det planlegges i enkelte vannområder både med endrede driftsrutiner og investeringstiltak som skal redusere utfordringen. Spredt avløp vurderes som mindre sårbart for endret nedbørsintensitet siden dette er små anlegg uten påslipp av fremmedvann. 64

65 I landbruket vil arealdekkende tiltak som stubb og gras fortsatt ha god, men antagelig noe redusert virkning. Hydrotekniske anlegg kan bli mer utsatt for skade siden de for det meste ikke er planlagt for økt nedbørsintensitet. Dermed kan det forventes mer tap av jord og næringsstoffer i forbindelse med hydrotekniske anlegg. Områder med mye bakkeplanering og bekkelukkinger vurderes å være mest utsatt for skade. Økt nedbørsintensitet under eller like etter våronn kan gi store tap av jord og næringsstoffer. Videre kan milde vintre med lengre perioder uten snødekke, regn og lite frost i toppjorda føre til økt tap av jord og næringsstoffer gjennom vinterhalvåret. De planlagte arealtiltakene innen landbruk tar i liten grad høyde for klimaendringer. Hydrotekniske tiltak kan imidlertid både sees som en oppgradering av eksisterende anlegg og klimatilpasning siden man ved planlegging vil ta høyde for dagens og fremtidig nedbørsintensiteter. Generelt vurderes klimaendringer å redusere effekten av tiltakene. Selv om tapet av næringsstoffer skulle bli større deler av året er det ikke sikkert at effekten i vannforekomstene vil bli tilsvarende negative dersom tapet skjer utenom vekstsesongen. Her er det imidlertid mange kompliserte prosesser som spiller inn og som man ikke lett kan se den fulle og hele effekten av i dag. Som en oppsummering antas det at forventede klimaendringer medfører at det må settes inn mer tiltak for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten enn uten forventede klimaendringer. De foreslåtte tiltakene er bare delvis tilpasset forventet klimaendring. Dersom det gjennomføres tilstrekkelige tiltak, vil en kunne oppnå bedret økologisk tilstand til tross for klimaendringene. Det henvises forøvrig til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og i stortingsmeldingen «Meld.St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge». Se også for nærmere detaljer. NVE har også skrevet noe om klimatilpasninger med tanke på flom og skred ( pdf). 65

66 16 Vedlegg Vedlegg 1. Grunnlagstabell. Tiltak foreslått i tiltaksanalysen. Separat vedlegg i Excel-format. Vedlegg 2. Grunnlagstabell tilpasset versjon. Tiltaksoversikt over alle tiltak gruppert pr. kommune. Vedlegg 3. Problemkartlegging innsjøer og elver med planlagt problemkartlegging (fra overvåkningsprogram) 66

67 16.1 Vedlegg 1. Grunnlagstabell. Original tabell med alle tiltak foreslått i tiltaksanalysen. Vedlagt som separat Excel-fil. 67

68 16.2 Vedlegg 2. Tiltaksoversikt pr kommune. Grunnlagstabell tilpasset versjon. Tiltaksoversikt over alle tiltak gruppert pr. kommune. Her vil tabellen komme, men dette prioriteres først etter 4. mars. Tabellen vil ikke gi nye tiltak i forhold til den fullstendige grunnlagstabellen. Den vil bare vise et utvalg av kolonnene med fokus på selve tiltaksbeskrivelsen og sortert på hver kommune. 68

69 16.3 Vedlegg 3. Problemkartlegging Oppsummering av alle innsjøer og elver hvor det skal utføres problemkartlegging. Se overvåkningsprogram for mer informasjon. Forklaring til kvalitetselement: Kj Fysisk-kjemiske PP Planteplankton VP Vannplanter MI Makroinvertebrater DP Dyreplankton Fi FA Ål IMg SMg Fisk Fastsittende alger Ålegras Ikke-syntetiske miljøgifter Syntetiske miljøgifter Vannforekomst Vannforekom st ID Risiko- Vurdering R: risiko, IR: ikke risiko Tilstands Vurdering SD: svært dårlig, D: dårlig, M: moderat G: god Kvalitetselement Nedre Onngsø L R M Fi Raudsjøen L R D Fi Espedalsvatnet L IR G Kj, PP Åsjo L R M Kj, Pp, Vp Øvre Ongsjøen L R M Fi Nedre Moksjø L R M Fi Fiskelausen L R M Fi Lesjaskogsvatnet, Lågen L IR G Kj, PP Mjøsa L R G Fi Grønbekken R R M Kj, FA Åretta nedre del R R M Fi, MI Skurva fra Åbbortjern og ned til Mjøsa R R D Fi, MI, Kj Sidebekker Rinda østsiden R R M Kj, FA Rinda nedre del R R D Fi, Mi, KJ, Maihaugenelva R R D Fi, Mi Rolla nedre del R R M Fi Mosåa nedre del R R D FI Visa Medalen nedre del av Visa R R G FI Steinbuelva R R M Kj, FA Leira nedre del R R D FI Finna fra begynnelse av forbygning og ned til Otta R R D Fi, Mi, KJ, FA Vulu nedre del R R M FA Otta ned til Lalmsvatnet R R M Fi, Mi Lalmsvannet bekkefelt R IR G FA Lågen Ringebu - Losna R R M Fi Tromsa nedre del R R M Fi Våsjøbekken R R D Fi, Mi Vinstra mellom Vinstern og Sandvatn R R M Fi, Mi 69

70 Lågen mellom Håvdan og Jori R R D Fi, Mi Hindåe kanalisert strekning R R M Fi, Mi, Kj Einbugga nederste strekning R R M Fi, Mi Dragåa R R D Fi, Mi Langbekken R R M Fi, Mi Selsbekken ved koia og ned til Skottvatnet R M Fi, Mi Selsbekken Skottvatnet - Lågen R R D Fi, Mi Otta fra Lågen til Tolykja R R M FA Muru R R M Fi, Mi Lågen Dovre søre del R R M Fi, Mi, Kj, FA Store Ula Mysusæter bekkefelt R R M FA, Kj Djupsdalsbekken, nedre del R R M Fi, Mi Sula R R M Kj, FA Sula nedre del R R M Fi, Mi, Kj, FA Jora R R G Fi, Mi Storåa R R M Fi, Mi, Kj, FA Tjønnåa og Veikleåa R IR G FA Slanngen-Olstappen R R M Fi, Mi Givra R R M Fi, Mi, Kj, FA Lågen sidebekker Kvam vest R IR G Kj Sideelver Lågen (vestsiden) R IR G Kj Fossåa nedre del R R M Fi, Mi Lågen sideelver Sør-Fron østside R R M Kj, Mi Ongsjøbekken R R M Fi, Mi Vesleelva R R D Fi, Mi Sidebekker Gausa rundt Follebu R R M Kj, FA Ongsjoa R R D Fi, Mi Roppa R R D Fi, Mi Bæla nedre del R R M Fi, Mi Gausa nedre del R R M Fi, Mi, FA Aura R R D Fi, Mi Sjøle R R M Fi, Mi Måråe nedre del R R M Fi, Mi Veo nedre del R R D Fi, Mi Nugga R R D Fi, Mi Otta Lalmsvatn - Eidefoss R R M Fi, Mi Sidebekker til Vesleelva R R M Kj, FA Vismunda nedre del R R M Fi, Mi Goppolåa R R D Fi, Mi Grunnesåa R R D Fi, Mi Korta nederst R R D Fi, Mi Stokkelva R R M Fi, Mi, Kj, FA Sideelver til Mjøsa mellom Stokkelva og Vismunda R R M Kj, FA Presteseterbekken R R M Fi, Mi Bekk nordøst Reinsvoll R R M Fi, Mi Hekshuselva, nedre del R R M Fi, Mi, Kj, FA Sidebekk til Hegsuselva nedre del R R M Kj, FA 70

71 Veltmanaåa R R M Fi, Mi, Kj, FA Brennbekken R R M Kj, FA Vesleelva R R M Fi, Mi Sidebekker til Vesleelva på nordisen R R M Kj, FA Grøndalen R R M Kj, FA Vesleelva sidebekk R R M Kj, FA Homla, nedre del R R M Kj, FA Lenaelva, ytre Kolbu bekkefelt R R M Kj, FA Elv Reinsvann - Melsjøen R R M Fi, Mi Elv Mellsjøen - Kroksjoen R R M Mi Sidebekker til Gausa i Lillehammer R R M Kj, FA Benna R R M Fi, Mi Skulhuselva, påvirket del R R M Fi, Mi Vekkom - sidevassdrag til Lågen R IR G Kj Jøra fra Benna til samløp Augga R R M Kj, FA, Fi Moksa fra bebyggelse ned til kraftverk R R SD Fi, Mi Helga R R G Fi, Mi Nora R R G Fi, Mi Valåi R R G Fi, Mi Ryydøla R R G Fi, Mi Mellemsåi nedre del R R M Fi, Mi Holsætrielva R R M Fi, Mi Vangsåi nedre del R R M Fi, Mi Solhjemsåa R R M Fi, Mi Gryta nedre del R R D Fi, Mi Haukåa R R D Fi, Mi Maningåa, Nedre del R R M Fi, Mi Rådåe R R M Fi, Mi Ilka R R M Fi, Mi Lågen mellom Lora og Hovdan R R D FA, Kj, Fi, Mi Ula nedre del R R M FA, Kj, Fi, Mi Skillebekk R R M Kj, FA Sangnesbekken R R M Kj, FA, Fi Strømstadelva R R D Fi, Mi Hynna R R D Fi, Mi Bekker mellom Skreia og Hammerstadelva R R M Kj Elver ved Fjellhaug R IR G Kj Hammerstadelva R R M Kj Blåvarpbekken R R D Kj, FA, Fi, Mi Nevla R R M Kj, FA Skaberudbekken Labbelva m fl R R M FI Skanselva og Bausbakkelva nedre deler R R M FA Søndre Starelva/Vikselva R R M FI Måsåbekken R R M FA Kolobekken R R M SMg Trykju R IR G Fi Fagerliåe, nedre del R IR G Kj, FA Fagerliåe, nedre del, sidebekker R IR G Kj, FA 71

72 17 Referanser Direktoratsgruppen, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver, s.l.: Direktoratsgruppen for gjennomføring av vannforskriften. Larsen, B. M., Problemkartlegging med tilknytning til elvemusling i Hunnselva og forslag til tiltaksplan for å ta vare på og reetablere elvemusling i vassdraget., NINA Rapport 559. Løvik, J. E., Brettum, P., Bækken, T. & Røste Kile, M., Tiltaksorientert overvåkining i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2012, s.l.: NIVA Rapport Refsgaard, K. et al., Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge. Kost-effekt vurderinger., s.l.: NILF-Rapport

73 73