NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8. Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG M/S Artic Fjord, Artic Shipping AS, Boks 452, 6801 Førde NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8 Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11

2 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen Telefon: Telefaks: e-post: fi rmapost@fraktefartoyene.no Internett: Adm. dir. Siri Hatland, mob LOKALFORENINGER: Bodø Lokalforening Jan Odd Magnussen, Tlf Hammarn 26, leil. H 0703, 8003 Bodø, Brønnbåteiernes Forening Bjørn Inge Våge, tlf Sandshamn FRAKTEMANN Redaksjon: Fraktefartøyenes Rederiforening Layout: PREFER AS Bankgiro: Opplag: 500 eks. Redaksjonen avsluttet: 11. desember -08 Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer. Annonser (priser eks MVA): kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter) 1/1 side kr /2 side kr /3 side kr 650 1/4 side kr 500 Fargetillegg kr 900 I DENNE UTGAVEN: Innhold/redaksjonelt 2 Leder 3 Diverse info 4 Satsing på de maritime næringene 5 Nye skipskonsepter - NyFrakt 6 NyFrakt - status delprosjekt 8 Tap av legeattest - saklig grunn for oppsigelse - v/adv. Jan Vablum 10 Pilotprosjekt for utvikling av samseiling 11 Om oppsigelse og avskjed av sjømenn v/adv. Roald M. Engeness 14 Styre og stell: Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening Formann Anders Talleraas, Molde, tlf , mobil Nestformann Jarle Matre, Savanger, mobil Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varam.: Arne Wæraas, Hammerfest, tlf Nordland: Svein Gunnar Hansen, Bodø, tlf Varam: Johan Seines, Bodø, tlf Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf mobil Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf Møre og Romsdal: Knut Ottar Opstad, Molde, tlf Varam: Willy Rørstad, Kristiansund, tlf Vest- Sør- og Østlandet: Kjell Olav Haugland, Straume Tlf Varam.: Knut Arild Stamnes, 5727 Stamnes, tlf Representant fra Brønnbåteiernes Forening: Bjørn Inge Våge, 6089 Sandshamn mobil Varam.: Arnt Eidesvik, 5443 Bømlo, tlf Forhandlingsutvalget i FR: Leder Jarle Matre, Stavanger mobil Nestleder Anders Talleraas, Molde, tlf SIDE 2 - NR ÅRGANG

3 God fart mot nye mål i 2009! 2008 ble et positivt og offensivt år for Fraktefartøyenes Rederiforening og våre medlemmer. Det har vært stor aktivitet over hele linjen. Medlemstallet i foreningen fortsetter å øke, og er nå over 260 medlemmer. Dette er en utvikling jeg håper kan fortsette også inn i det nye året. Økt medlemsantall gir oss økt styrke til å fokusere på djerve mål fremover, derfor er det viktig at nettopp du er med med dine skip. Og det skader heller ikke om dere reklamerer for foreningen ut over dagens medlemmer. Men det viktigste gjennombruddet kom med etableringen av NOx-Fondet. Der var Fraktefartøyenes Rederiforening en av de sterkeste pådriverne, og sammen med 13 andre næringsorganisasjoner, nådde vi etter 2 års arbeid endelig fram. Nå er fondet operativt, våre medlemmer slipper med å betale kr. 4 pr kilogram NOx utslipp, i stedet for kr. 15,39. Og i tillegg skal alle midlene som kommer inn i fondet, minus det som går til en minimums organisasjon, brukes til å støtte investeringer i rensetiltak. Dette er en usedvanlig god ordning, som det er viktig at våre medlemmer nyttiggjør seg. Det er ingen god grunn til å nøle, start arbeidet med å rense bort det meste av Nox-utslippet så fort som mulig. Styret og administrasjonen arbeider også sterkt for å få fortgang i fornyelsen av fl åten. Nye og mer effektive og miljøvennlige skip er sterkt ønsket av alle. Prosjektet Ny Frakt arbeider nå med utvikling av fremtidige skip innenfor sentrale sektorer innenfor fraktefarten. Dette arbeidet skal være avsluttet til denne tiden neste år. Målet da er at vi kan vise eksempler på skip som kan bygges rasjonelt og effektivt i større serier, og som kan bidra til en mer rasjonell transportjobb på kysten. Samtidig ser en etter mer miljøvennlige løsninger, for eksempel med gassdrift. Og naturligvis ser en etter utforming av skrogene slik at de kan drives med minst mulig drivstofforbruk. Og akkurat i skrivende stund, fi kk Foreningen beskjed fra Innovasjon Norge om at vi hadde fått innvilget tilskudd på 40 % for å kjøre et prosjekt for å kartlegge samseiling mellom 6 aktive rederier i Bodø regionen. Denne kartleggingen kan også eventuelt brukes for andre rederier, om det skulle vise seg å være interesse for dette. FR vil også starte opp et prosjekt for å kartlegge muligheter for fi nansiering av nybygg i næringen. Dette er en naturlig videreføring av Ny Frakt, og vil kunne være av stor betydning som hjelp til de rederiene som ønsker fornyelse, om vi skal få i gang den fornyelsen av fl åten som alle er interesserte i. I tillegg arbeides det ufortrødent videre med å få lagt til rette informasjon om næringen, og vi er nå i gang med både å få utarbeidet en ny informasjonsbrosjyre og en informasjonsfi lm for næringen, som skal brukes i skoleverket og til andre rekrutteringstiltak for å få ungdom interesserte i vår næring. Og mange av våre gode medarbeidere arbeider trutt og hardt for å nå frem med våre ønsker overfor Sjøfartsdirektoratet når det gjelder sertifi kat, fartstid m.m. og tilpasninger her. Dette ser ut til å være et nokså tungt byråkrati, men med troen på at vi arbeider for den gode sak, står foreningen på. Så vil vel resultatene komme etter hvert. Så dere skal vite at mye gjøres for å holde oppe et positivt trykk til beste for Fraktefartøynæringen. Men likevel, det står naturligvis store utfordringer igjen på områder som vi fra styret og ledelsen i FR har brukt utrolig mye energi på i det året som nå snart er slutt. Ett av de områdene som blir viktig i 2009, er å bidra til fornuftig input i de politiske partienes programarbeid. Vi vil arbeide for en fortsatt nettolønnsordning for vår næring, og vi vil ønske et lavere kostnadsnivå når det gjelder avgifter både for drift og havner. Og vi vil sikre at Nox Fondet får drive videre langs den linjen som nå er lagt. Det blir også viktig. Og ikke minst vil vi arbeide for våre synspunkter når det gjelder Nasjonal Transportplan, som blir fremlagt nå i januar Sjøtransportens plass i dette bildet må vi som er opptatt av den, bidra til å fremme. Med drømmen om et godt år for vår felles sak i 2009, får vi unne oss en jule og nyttårs feiring som gjør oss i stand til å satse med nye krefter for å nå våre djerve mål for 2009 og utover. Til slutt, bare dette budskapet til alle våre mange sympatisører. Dere skal vite at vi har en meget god stab i organisasjonen i Bergen. Alle sammen, både i den kvinnelige Firerbanden og de som arbeider med ISM/ISPS gjør en kjempejobb for felles sak. Det er vi i styret svært takknemlige for, og jeg håper at også alle våre mange medlemmer er det. Så tusen takk til alle våre ansatte, deres innsats er helt uvurderlig, og blir høyt verdsatt. Ha en riktig God Jul og Et Godt Nytt År blir et virkelig spennende år, ikke minst hvordan verden vil utvikle seg i forhold til den fi nanskrisen som akkurat nå rir verden som en mare. Anders Talleraas, styreleder i Fraktefartøyenes Rederiforening. NR ÅRGANG- SIDE 3

4 Maritimt Forum mot økte gebyrer på sjøtransporten Vi har kjempet lenge for at sjøtransporten skal sidestilles med andre transportformer med hensyn til størrelsen på avgifter og begyrer og følte vi oppnådde noe da det ble igangsatt evaluering av både losplikten og avgifts- og gebyrstrukturen i Rapporter og anbefalinger er lagt frem, men konkrete resultater uteblir. Maritimt Forum i Oslo er formell høringsinstans overfor Kystverket. I høringsbrevet til forslaget om nye gebyrsatser for 2009 er daglig leder Jørn Prangerød klokkeklar. Det er også påkrevd når f.eks. losgebyret foreslås økt med 13%. Det heter i høringsuttalelsen at tidligere anbefalinger må følges opp før eventuelle gebyrendringer. Disse anbefalingene går blant anet på at lengde og bruttotonn skal avgjøre losplikten, en smilende farledsbevisordninge og utvidet ordning med innstilingskorridorer uten losplikt. Generalforsamling 2009: Generalforsamlingen 2009 holdes som et dagsmøte på Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen, mandag den 20. april. Brønnbåteiernes Forenings årsmøte holdes samme dag og samme sted. Det skal også holdes et seminar i tilknytning til årsmøtet. Vi kommer tilbake med program så snart det er klarlagt. Sett allerede nå av datoen. Vi har også påpekt økningen i kostnader forbundet med bruk av helikopter til overføring av los til og fra anløpende bøyelastskip i vår region. I løpet av de 8 siste årene er kostnaden knyttet til lostransport økt med 335% og er nå kr pr skipsanløp. Fraktefartøyenes Rederiforening har selvsagt også protestert på gebyrøkningene, men det er en styrke for saken at næringen står sammen under Maritimt Forum. Fjerner krav om norsk fl agg i tilskuddsordning Regjerningen presenterte i fjord høst en maritim strategi kalt Stø kurs. Som en oppfølging av dette, er det for nærskipsfarten satt av penger til tilskudd og innovasjonslån for utvikling av fl åten. Nytt nå i høst er at kravet om norsk fl agg for å ta del i ordningen, er fjernet. Størsteparten av den norskkontrollerte nærskipsfartsfl åten seiler under fremmed fl agg. Derfor kan vi glede oss over at langt fl ere nå kan få nytte av tilskuddsordningen. Maritimt Forum Sør Vest Det norske maskinistforbund - Nye kontingentsatser fra Nye kontingentsatser vil fra 2009 være: kr. 330,- kr. 165,- kr. 60,- Yrkesaktive med tariffavtale som DNMF er part i. Yrkesaktive uten tariffavtale som DNMF er part i. Lærlinger, kadetter, studenter, uføretrygdede, pensjonister etc. SIDE 4 - NR ÅRGANG

5 Satsing på de maritime næringene Nærings- og handelsdepartementet - Pressemelding, publisert Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. De norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for fremtiden. Vi fortsetter derfor satsingen på de maritime næringene med 100 millioner kroner neste år, blant annet for å styrke forskning, innovasjon og kompetansetiltak, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Regjeringens maritime strategi «Stø Kurs» ble lagt fram i fjor. Strategien legger grunnlaget for stabile rammevilkår for den maritime næringen og inneholder en rekke tiltak som skal føre til videre vekst og utvikling i de maritime næringene. Følger opp maritim strategi I Statsbudsjettet for 2008 ble det satt av 100 millioner kroner særskilt til oppfølging av «Stø Kurs». Maritime skoler og forskingsprosjekter har fått ekstra bevilgninger, og det er satset på nærskipsfart og markedsføring av NIS (Norsk internasjonalt skipsregister). Den maritime strategien har blitt godt mottatt i næringen, og søkningen til maritim utdanning øker. Regjeringen viderefører ekstrabevilgningen fra 2008 på 100 millioner kroner i Pengene for 2009 skal blant annet gå til maritime skoler, maritim forskning og innovasjon, markedsføring av NIS og til miljøprosjekter i de maritime næringene. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til oppgradering av forskningsinfrastrukturen ved Marintek i Trondheim og vil videreføre satsingen på innovasjonsområdene miljø, avansert transport og logistikk. 10 millioner kroner settes av til krevende miljøvennlige maritime operasjoner. Regjeringen viderefører også satsingen kompetansetiltak for lærere, masterstudium, professor II-stillinger og maritimt utstyr til skolene. De norske maritime næringene skal levere de mest nyskapende og miljøvennlige løsningene for framtiden, sier Brustad. Nettolønnsordning og Sjøfartsdirektoratet Regjeringen foreslår å opprettholde nettolønnsordningen i Om lag sjøfolk vil være omfattet av ordningen neste år. Regjeringen forslår også å øke bevilgningen til Sjøfartsdirektoratets med 40 millioner kroner. Direktoratet ble styrket med 28 millioner kroner i revidert statsbudsjett i år, og bevilgningen for 2009 er en videreføring av denne satsingen. Bevilgningen vil bidra til å gjøre Sjøfartsdirektoratet mer konkurransedyktig og gjøre det lettere å rekruttere og beholde personell, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. NR ÅRGANG- SIDE 5

6 Nye skipskonsepter BIP-prosjektet NyFrakt En nasjonal dugnad innen maritim næring Verftskonferansen 5. november v/kjell Olav Haugland Skape en ny generasjon kystflåte: Kostnadseffektiv Miljøvennlig Sikker Pålitelig Last fra land til sjø! Deltakere i NyFrakt: Rederier: Fraktefartøyenes Rederiforening, Bergen Tankers Fjordbulk AS Bergen Shipping K. Sætre og Sønner Falkeid Shipping Molo Shipping Vergeland-Halsvik AS Seines Rederi Eidsvaag AS/Skretting AS Befrakter: NorStone Maritim utstyrsindustri: Norsk Industri Vaagland Båtbyggeri AS Rolls Royce Marine Hamworthy TTS Ships Equipment AS F&U: Møreforsking Molde AS og MARINTEK. Hvorfor engasjere seg i dette? Bransjeutfordringer: Bransjen er fragmentert. Nødvendig med samarbeid både vertikalt og horisontalt i næringskjeden just in time og dør til dør kundetilpasning Effektivitet overgang mellom transportgreiner Flåteutnyttelse, ballastkjøring, venting Byggekostnader, standard størrelser, lengre byggeserier, modulbasert, basis til fl ere skipstyper. Avgiftsregime, avgiftsdifferensiering Miljøgevinst, ta ut tilgjengelig miljøpotensial Målsetninger for prosjektet: Et innovativt logistikksystem basert på nye fartøy, hvor hovedpoenget vil være å bedre mulighetene for økt lastutnyttelse av fl åten. Energieffektive skip Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Miljøvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann. Utstrakt bruk av naturgass (LNG). Naturgass gir minimale utslipp av NOx, SOx, partikler, samt en reduksjon av CO2. Ren gassdrift gir ingen skadelige utslipp til vann. Reduserte byggekostnader: Enkel design med enkel grunnutrustning. Modulbaserte løsninger Lave transportkostnader. Økt nyttelast. Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem. Måltall energi og miljø. Det nye fartøykonseptet vil i forhold til dagens gjennomsnittlige fraktefartøy gi en betydelig forbedring av energiforbruk gjennom: Forbedring av skrogutforming, propulsjon og framdriftssystem med 10 20% Økt utnyttelsesgrad med 20% Reduksjon av skadelige utslipp til luft gjennom: Bruk av naturgass (LNG) som drivstoff, når det er realisert, å redusere NOx, SOx og partikler med mer enn 80% Bruk av renere marin diesel olje og renseteknologi for å redusere NOx med 70% Driftssikkerhet, miljøforurensning Kontroll på alle miljøfarlige stoffer om bord, fra bygging til opphugging. En nasjonal dugnad på Riksvei 1 Last fra land til sjø! SIDE 6 - NR ÅRGANG

7 fase 1 Analyser - Ståstedsanalyser - Logistikkanalyser - Rammebetingelser Konsept - Fartøykonsept - Fremdriftsystem - Miljøteknologi Fartøytype - tank/bulk - Detaljkonsept - Lastehåndtering/terminal Fartøytype - RORO/reefer - Detaljkonsept - Lastehåndtering/terminal Grunnlag for realisering fase 2 Realisering Hva resultat vil dette arbeidet gi? Preliminary Arrangements Eller en mer spenstig variant? NR ÅRGANG - SIDE 7

8 NyFrakt - Status delprosjekt: Valg av fartøykonsept som skal utredes. Konsortiemøte, Oslo, 19. november 2008: Forskningsleder Oddmund Oterhals, Møreforsking Molde. Status delprosjekt start konseptutvikling Flåtetilbudet tilstand og utnyttelsesgrad Havnene og varestrømmene organisering av kystfrakten grunnlag for nye løsninger Nye fartøykonsept (Logistikkanalyse NorStone) Gruppearbeid: Valg av fartøykonsept for videre utredning? I neste fase skal nye konsept for kystfraktefartøy utredes. Fartøytyper Bulk selvlossere 75 fartøy 79 fartøy Brønnbåter Stykkgods Tankbåter Palle/container Fryseskip Andre Sum Medlemsmassen fordelt etter byggeår Totalt 252 fartøyer (130 rederier) Fraktefartøy 197 Brønnbåter 55 Gjennomsnittsalder alle 27 år - Fraktefartøy 30 år Brønnbåter 17 år Medlemsmassen fordelt etter BT Tonnasje Inntil 499 BT 95 fartøy 100 fartøy BT BT BT BT 2 4 Sum 232 fartøy 252 fartøy Flåteutnyttelse (Antall dager med oppdrag - ballastdager) * Lastkap. utnyttelsesgrad/365 I henhold til (DnV, 2007) har innenrikstrafi kken en lastfaktor på 55 %, mens utgående utenrikstrafikk har 70 % (med begrenset lastmenge inn) Statoils forsyningsskip hadde følgende driftsmønster et halvår i 2002: 39 % seiling 31 % ved kai 21 % ved plattform 8 % WOW (venting på vær) Vår undersøkelse av 54 fartøy fra 19 rederi har betydelig bedre data (for gode data?) SIDE 8 - NR ÅRGANG

9 Valg av fartøykonsept som skal utredes. 54 fartøy fra 19 rederi: Antall Unyttelsesgrad Brønnbåt: 8 75 % Bulk: % Container: 1 Combi: 1 Stykkgods: 8 69 % Stykkgods//bulk: 13 69% Tank: 4 45 % Sea-Cargo Fakta 8 skip i linjefart kontinentet Vest-Norge tdw multi-purpose (17-18 år gamle) Ro-ro container palle Tradisjonell rutefart 4 nye skip under bygging SeaCargo Momenter Rutefarten utgjøre bare % av totalen Har skilt lag med Industrifarten Vanskelig å kombinere sjøveis med landtransport Ro-pax dør ut og erstattes med Ro-ro (som øker) Sterk reduksjon i antall havner NorLines Fakta Nor Lines AS er en totalleverandør av transporttjenester med basis i sjøtransport i Norge og Nord- Europa Leier 16 godsskip ( tdw) og administrerer last for 11 hurtigruteskip med 600 ukentlige anløp i mer enn 70 havner Landtransportsystem i kombinasjon med Hurtigruten vogntoglaster/år Nasjonale og internasjonale transportløsninger Fryse- og kjøletransport Spesiallaster Styring gjennom effektive IT-løsninger Integrerte 3PL løsninger med tilhørende spedisjonsog fortollingstjenester Eier ingen skip i dag (men har bestilt 2) NorLines Momenter Nor Lines AS er en totalleverandør av transporttjenester med basis i sjøtransport i Norge og Nord-Europa Leier 16 godsskip ( tdw) og administrerer last for 11 hurtigruteskip med 600 ukentlige anløp i mer enn 70 havner Landtransportsystem i kombinasjon med Hurtigruten vogntoglaster/år Nasjonale og internasjonale transportløsninger Fryse- og kjøletransport Spesiallaster Styring gjennom effektive IT-løsninger Integrerte 3PL løsninger med tilhørende spedisjonsog fortollingstjenester Eier ingen skip i dag (men har bestilt 2) KOCKUMS YOUR PARTNER for maintenance/ship repair We are located with facilities in Karlskrona in south-east of Sweden and in Muskö in the southern archipelago of Stockholm, 8 nautical miles from port of Nynäshamn. We also have Flying Squads, rapid-reaction teams to send out to our customers. IMAS Edgar Werner Hansen Tel. (47) / Mob. (47) E.mail: edgar.hansen@freewave.cc NR ÅRGANG- SIDE 9

10 Tap av legeattest - Saklig grunn for oppsigelse? Av advokat Jan Vablum. Vil bortfall av legeattest være saklig grunnlag for oppsigelse av sjømann etter sjømannsloven? En sjømann kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i rederiets eller sjømannens forhold jf. sjømannsloven 19. Et ansettelsesforhold etablerer rettigheter og plikter for både arbeidsgiver og arbeidstaker. For arbeidstakeren er den grunnleggende og sentrale forpliktelse å stille sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren. For arbeidsgiveren vil en av hans viktige forpliktelser være å betale lønn for utført arbeid. Dersom arbeidsgiverens lønnsytelse eller arbeidstakerens arbeidsytelse uteblir, gir det som utgangspunkt den annen part saklig grunnlag for å bringe arbeidsavtalen til opphør. Unntak fra dette gjelder dersom arbeidstakerens fravær skyldes sykdom. I sjømannsloven 14 oppstiller lovgiver et særskilt oppsigelsesvern ved sykdom eller skade Oppsigelsesvern ved sykdom eller skade. 1. Sjømann som er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade kan ikke av den grunn sies opp i de første seks måneder etter at arbeidsuførheten inntrådte. Har sjømannen vært ansatt minst fem år sammenhengende i rederiet, eller skyldes arbeidsuførheten sykdom eller skade som sjømannen har pådratt seg i forbindelse med tjenesten, kan sjømannen ikke sies opp på grunn av uførheten i de første 12 måneder etter at arbeidsuførheten inntrådte. 2. Oppsigelse som fi nner sted innenfor det tidsrom sjømannen er vernet mot oppsigelse etter denne paragraf skal anses å ha sin grunn i arbeidsuførheten dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. 3. Sjømann som vil påberope seg oppsigelsesvern etter denne paragraf, må i rett tid gi varsel om grunnen til fraværet. Den del av sykefraværet hvor sjømannen ikke har vært om bord må bekreftes ved legeattest om rederiet krever det. Det følger av ordlyden ikke av den grunn, at bestemmelsen ikke setter et absolutt forbud mot oppsigelse i verneperioden. Oppsigelsen kan likevel være saklig om den er gitt på et annet grunnlag enn arbeidsuførhet på grunn av sykdom. Det er arbeidsgiver som da har bevisbyrden for at oppsigelsen ikke skyldes uførheten som følge av sykdom jf. sjømannsloven 14 nr 2. Spørsmålet er om tap av helseattest gir grunnlag for oppsigelse av sjømann, til tross for oppsigelsesvernet under sykdom etter sjømannsloven 14. Kravene til en sjømanns helse er regulert i skipssikkerhetsloven Helsekrav Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren fi nner grunn til å kreve det. Departementet kan gi nærmere forskrift 1 om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om: a) minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger, b) helseerklæring, c) godkjenning av leger, d) klagenemnd, e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer, f) adgang til å fravike kravene etter første ledd. Dersom arbeidstaker ikke oppfyller minstekravene i skipssikkerhetsloven 17 til helse, medfører dette at sjømannen ikke er i stand til å tjenestegjøre i noen stilling ombord. De strenge kravene til en sjømanns helse stilles på grunn av hensynet til sikkerhet om bord. Lovgivers fokus på sjømanns helse vises også i reglene om krav til de leger som kan vurdere en sjømanns helse. Arbeidsgiver er strengt bundet av å overholde de kravene som lovgiver oppstiller for at en sjømann skal kunne arbeide om bord. Der foreligger dermed ikke noen åpning for at arbeidsgiver selv kan vurdere hvem som skal få være med eller ikke. Foreligger ikke helseattest, kan ikke sjømannen arbeide om bord. På det tidspunkt arbeidstakers helseattest er varig bortfalt og arbeidstakeren dermed ikke vil kunne arbeide til sjøs, vil arbeidstaker ikke kunne overholde sine plikter i arbeidsforholdet. Dette taler for at det er arbeidstakers manglende helseattest som utgjør det direkte oppsigelsesgrunnlaget, ikke arbeidsuførheten på grunn av sykdom eller skade slik som forutsettes i sjømannsloven 14. I dom fra Oslo tingrett 15. februar 2007 er spørsmålet om sjømann under sykevernperioden kan motta oppsigelse med begrunnelse i manglende helseattest. Retten kommer til at oppsigelsen ikke er begrunnet i arbeidsuførheten på grunn av sykdom eller skade og at en var utenfor vernet i 14. Oppsigelsen var saklig. Tingretten uttaler også under spørsmålet om saksomkostninger at saken ikke har vært tvilsom. I Gulating lagmannsretts dom inntatt i Rg , ble en arbeidstaker oppsagt på grunn av at arbeidstakeren som følge av sykdom mistet helseattest som var nødvendig for å kunne utføre arbeid i Nordsjøen. I denne saken kom lagmannsretten til at oppsigelsen var i strid med sykevernet i tidligere arbeidsmiljølov 64. Lagmannsretten la i denne saken vekt på at arbeidstakeren hadde en psykisk lidelse som kunne være forbigående. I så tilfelle ville han ha hatt krav på å få ny helseattest. Arbeidstakeren ville ikke på grunn av mangelen på helseat- SIDE 10 - NR ÅRGANG

11 Kan samseiling styrke nærskipsfarten? I forprosjektet Fornyelse av kystfraktefl åten, på oppdrag for Fraktefartøyenes Rederiforening, påviste Møreforsking Molde i 2007 at blant 122 medlemsrederi med til sammen 232 skip, hadde 89% av rederiene 3 skip eller færre. Små rederi gis lav administrativ og teknisk kompetanse og kapasitet, og de fl este har for lav egenkapital og inntjening til å forsvare en ønsket fornying av fl åten. Dette gir mye av forklaringen på at fartøyene i foreningen har en gjennomsnittsalder på 26 år, og så gamle skip har både dårlig lasteevne i forhold til skrogtonnasje og forurensende maskinutrustning. Kan samseiling og transportsentraler være en veg å gå? Ett rederi med en båt kan vanskelig oppnå mer enn 50% utnyttelse, fordi de fl este lastoppdragene gir last bare en veg. Ved å samordne oppdrag for fl ere skip via en felles transportsentral (lastmeglingskontor) kan vi oppnå fl ere fordeler: Sentralen vil sitte med informasjon om båter i nærheten når en oppdragsgiver forespør, og samseilingspoolen vil kunne kombinere lastoppdrag og ta på seg oppdrag som krever fl ere båter. Samtidig vil slike transportsentraler kunne utvikle systemløsninger og kompetanse bedre enn et enkeltrederi. I lastebilnæringen har slike samseilingsprosjekter hatt god suksess. Modellen er som regel at lastebileiere kjøper seg inn i et felles lastmeglingskontor, gjerne på non-profi tbasis, mot å avgi en nødvendig provisjon til denne sentralen. Tap av legeattest... forts fra side 10 test bli fysisk dårligere skikket til tjeneste. Det vises også til Asker og Bærum tingsretts dom av 10. juni 1992 hvor tre fl ykapteiner ble sagt opp på grunn av at deres fl ysertifi kater ble inndratt av helsemessige årsaker. Retten konkluderte med at oppsigelsene var saklig etter arbeidsmiljøloven. På bakgrunn av ovennevnte kan det legges til grunn at permanent tap av helseattest kan gi grunnlag for oppsigelse av sjømann uavhengig av oppsigelsesvernet under sykdom etter sjømannsloven 14. Arbeidsgiver må i slike tilfeller likevel foreta en bred saklighetsvurdering av oppsigelsen. Skipssikkerhetsloven 17 medfører at bortfall av legeattest gjør sjømannen udyktig til å tjenestegjøre om bord. Dersom arbeidsgiver har annet arbeid til sjømannen i land, vil dette kunne påvirke om arbeidsgiver har saklig grunn til å si opp arbeidstaker. Konklusjonen er at arbeidsgiver kan si opp en arbeidstaker som er fratatt legeattesten uavhengig av oppsigelsesvernet i 14, dersom bortfall av legeattesten er varig. Før oppsigelse gis må arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidstaker kan sysselsettes på land. Først når arbeidsgiver har konkludert med at arbeidstaker ikke kan sysselsettes på land, enten for at det ikke fi nnes ledige stillinger på land eller at arbeidstaker ikke vil være kvalifi sert til en slik stilling, kan oppsigelse av arbeidsforholdet gis. Pilotprosjekt for utvikling av samseiling i Bodø-regionen Dokumentet Kan samseiling styrke nærskipsfarten? beskriver regjeringens satsing på nærskipsfart som et av elementene i sin maritime strategi, samt mulighetene som ligger i økt samarbeid mellom rederier som hver for seg er små aktører. I det pågående NyFrakt-prosjektet er samseiling fremhevet som et av de viktigste tiltakene for effektivisering og fornying av kystfraktefl åten. For å prøve ut slike muligheter har Fraktefartøyenes Rederiforening (FR) med fagstøtte fra Møreforsking Molde (MFM), tatt initiativ til et 2-årig pilotprosjekt i samarbeid med lokale fraktefartøyrederi organisert i Bodø. Seks rederier i regionen har meldt sin interesse for prosjektet. Mål for prosjektet. Lokale rederi skal ved å samarbeide om gjennomføring av en felles kontraktsportefølje oppnå bedre kapasitetsutnyttelse på fartøyene, og skal kunne tilby et bedre og høyere kvalifi sert tjenestetilbud for sine kunder. Gjennom pilotprosjektet skal det også undersøkes om det fi nnes en mer hensiktsmessig selskapsstrukturering for aktørene, for eksempel ved å gå sammen om felles befraktningssentral eller annet driftssamarbeid. Dette blir et utviklingsprosjekt som kan danne mønster for tilsvarende tiltak i andre regioner. Organisering Prosjektetablering og prosjektadministrasjon i FR-regi. Dette pilotprosjektet er en direkte spin-off fra NyFraktprosjektet, og samme styrings- og samarbeidsmodell vil bli lagt til grunn. Det betyr at FR som initiativtaker tar ansvar for fi nansiering og tilrettelegging av nødvendige samarbeidsavtaler etc., samt administrativ rapportering underveis i prosjektet. Styringsgruppe. Styringsgruppen har deltakere fra rederiene og FR, samt eventuelt deltakelse fra eksterne fi nansielle bidragsytere. Anders Talleraas blir leder av styringskomiteen. Prosjektgruppe. Prosjektgruppen har deltakere fra rederiene og FR, og MFM, med forskningsleder Oddmund Oterhals, MFM, som prosjektleder. Gjennomføring Seks lokale rederi i Bodø-regionen har meldt sin interesse for pilotprosjektet. Det lages aktivitetsplaner og budsjett som grunnlag for fi nansiering og oppstart. Det må etableres avtaler med deltakende partnere som avklarer krav til deltakelse i form av arbeid og kapitalinnskudd. Kartlegging og analyse. Det må lages en beskrivelse av deltakende rederiers fraktvirksomhet, som grunnlag for analyse av kombinasjonsmuligheter og samarbeidsmuligheter. Dette arbeidet vil danne grunnlag for utvikling av mulige samarbeidsmodeller som kan prøves ut i løpet av pilotprosjektet. Forts. neste side. NR ÅRGANG - SIDE 11

12 Pilotprosjekt for utvikling av samseiling i Bodø-regionen forts. Utvikling av samarbeidsmodell(er) Samarbeidstiltak må konkretiseres og planlegges. Det kan også innebære ansvarsfordeling og ressursdeling rederiene imellom, og det kan ikke minst innebære etablering av nye fellesfunksjoner innenfor eksisterende selskap eller ved opprettelse av nye felles selskap eller ved at en rett og slett velger full sammenslåing av enkelte selskap. Gjennomføring av samarbeidstiltak etablering av fellesfunksjoner Denne aktiviteten kan inneholde både etablering av nye funksjoner og iverksetting av nye systemløsninger (for eksempel for administrasjon av fl ere samtidige frakteoppdrag). Selskapsstrukturering Gjennom utprøving av samarbeidstiltak og samseiling kan rederiene fi nne det hensiktsmessig å revurdere sine egne selskapsstrukturer, og evt. gå sammen om etablering av nye selskap, for eksempel for å administrere samseiling. Evaluering resultatformidling Ut fra erfaringer fra pilotprosjektet skal det i en sluttfase evalueres og rapporteres hvilke resultater, erfaringer og nytteverdi pilotprosjektet har gitt. Det må forventes at prosjektet gir konkret forbedring av for eksempel samlet fl åteutnyttelse, og at resultatet fra dette prosjektet kan formidles og gjenskapes i andre regioner. Effektene av tiltakene bør følges gjennom hele Aktivitetsplan, budsjett og fi nansieringsforslag. Pilotprosjektet har en tidsramme ut 2010 og hvor man i hele 2010 følger effekten av tiltakene. Prosjektet har en ramme på kr ,- og har fått kr ,- i støtte fra Innovasjon Norge. Vi takker alle våre medlemmer og forbindelser for godt samarbeid i 2008, og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år! Fraktefartøyenes Rederiforening / Nautilus Sjø AS SIDE 12 - NR ÅRGANG

13 SMØREMIDLER OG BUNKERS FRA YX - PERFEKT TIL MARITIME UTFORDRINGER Samarbeidsavtale mellom Texaco smøremidler fra YX og Fraktfartøyenes Rederiforening Få full kontroll med YX24! - Online bestilling - Oljekonvertering - Smøreskjemaer - Helt gratis...og mye, mye mer! Se Ring NR ÅRGANG- SIDE 13

14 Om oppsigelse og avskjed av sjømenn Av advokat (H) Roald M. Engeness, Trondheim. Med innføringen av Arbeidsmiljøloven fra 1. juli 1977 ble arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med oppsigelse og avskjed betydelig styrket. I sjømannslovene har man i mange år hatt spesielle regler til beskyttelse av sjømannen mot uberettiget avskjed. I 1985 ble det gjort endringer i Sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18 for mest mulig å harmonisere Sjømannsloven med reglene i Arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at grunnlaget for å gi en sjømann avskjed eller oppsigelse, stort sett er det samme etter begge regelsett. Vi fikk i 2005 en ny arbeidsmiljølov, men reglene om oppsigelse og avskjed går fortsatt igjen. Nytt etter lovendringen i 1985 er at sjømannen ansettes i rederiets tjeneste, og at ansettelsen skal være fast. En konsekvens av at sjømannen er fast ansatt i rederiet, er at arbeidsforholdet ikke kan bringes til opphør uten at oppsigelsen er saklig begrunnet i rederiets eller sjømannens forhold, jf. nå Sjømannsloven 19 nr. 1 første ledd. Dette tilsvarer nå Arbeidsmiljøloven I forbindelse med fast ansettelse ble det innført adgang til å avtale prøvetid, jf. Sjømannsloven 3 nr. 2. I prøvetiden er oppsigelsestiden 14 dager, jf. 5 nr 4, med mindre annet er fastsatt i tariffavtale. Når det gjelder fremgangsmåten ved oppsigelse og avskjed, er det viktig at rederiet er nøye med den formelle fremgangsmåte. Snubler man i starten, kan det være at en oppsigelse som det ellers er saklig grunn for å gjennomføre, likevel ender med nederlag for rederiet når saken kommer til retten. Som et hovedsynspunkt er det grunn til å understreke at en avskjed eller en oppsigelse aldri skal komme overraskende på sjømannen. I mange tilfelle legges det vekt på om sjømannen på forhånd har fått advarsel. Vanligvis må sjømannen få en sjanse til å forbedre seg. Kommer en styrmann beruset på vakt, sier det seg selv at det er avskjedsgrunnlag. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig med advarsel på forhånd. Det vises ellers til reglene om pliktmessig avhold i Sjølovens 144. Den som fører et skip som har en største lengde på 15 meter eller mer, og som brukes i næring, må ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel tjenestetiden. Forbudet gjelder også i tidsrommet 8 timer før tjenesten begynner. Forbudet gjelder også for små båter som brukes i passasjertransport i næring. Realiteten er at alkoholforbudet dekker hele sikkerhetsbemanningen hele tiden mens den er om bord. Det er flere eksempler på avskjed på grunn av misbruk av alkohol eller narkotika, og rederiet får som oftest medhold. Sjømannsloven 15 nr. 1 bokstav c) har bestemmelse om grov tjenesteforsømmelse som omfatter bl.a. gjentatt beruselse i tjenesten eller misbruk av narkotika, og bokstav d) som gjelder det forhold at man bringer om bord narkotika eller andre farlige giftstoffer. Dersom det foreligger brudd på regelen om pliktmessig avhold etter Sjølovens 144, vil det hjelpe lite at det er tale om førstegangs og ikke gjentatt beruselse. Etter 15 nr. 1 bokstav b) kan en sjømann gis avskjed når han forsettelig eller uaktsomt ikke kommer om bord i rett tid, og skipet skal gå eller en annen må antas i hans sted. Hvis man f.eks. etter lengre sykefravær tar feil av turnusen og ikke møte om bord i rett tid, kan det medføre avskjed. Det samme gjelder om man ikke kommer seg om bord i rett tid på grunn av bakrus. Sjømannsloven 15 nr. 1 gir oppregning av flere mulige avskjedsgrunner. Hovedregelen blir i praksis 15 nr. 1 bokstav c som gjelder grov tjenesteforsømmelse. Sjømannsloven 16 har regler om fremgangsmåten ved avskjed, og som i praksis bør følges fult ut. Før en sjømann på skip med minst 5 besetningsmedlemmer avskjediges, skal det holdes avhør av en nemnd med skipsføreren som formann og to andre medlemmer som oppnevnes av skipsføreren. Denne regel får først og fremst betydning for forhold som inntrer mens sjømannen er om bord. Imidlertid gjelder reglene etter sin ordlyd selv i de tilfelle hvor både skipsfører eller vedkommende mannskap er reist hjem på avspasering. Dersom det ikke er mulig å få gjennomført skipsavhøret, bør rederikontoret i det minste sørge for å få gjennomført drøfting med vedkommende sjømann, enten ved at han innkalles til rederikontoret eller at slikt møte holdes på annet sted. Dersom skipsføreren ikke har anledning til å delta i et slikt møte, bør man i forveien innhente hans skriftlige uttalelse. Ved alvorlige forseelser om bord bør det i alle tilfelle gjøres notater i dekksdagboken. Etter Sjømannsloven 16 nr. 4 skal beslutning om avskjed treffes snarest mulig og senest 14 dager etter at forholdet ble kjent. Særlige forhold kan gjøre det nødvendig med en lengre frist. Man må da ha i erindring at de forhold som kan begrunne en avskjed etter 15 nr. 1, i alle tilfelle vil gi saklig grunn til oppsigelse på grunn av sjømannens forhold etter 19. Manglende påpasselighet i tjenesten, slurv og unnaluring, vil kunne gi saklig grunn til oppsigelse på grunn av sjømannens forhold, jf 19 nr første ledd. Det samme gjelder uttidig oppførsel som går ut over arbeidsmiljøet om bord. Sjømannsloven har ingen bestemmelse som pålegger rederiet å foreta drøftelse med sjømannen før man treffer beslutning om oppsigelse. En slik bestemmelse kom inn i Arbeidsmiljøloven i 1977, og er gjentatt i den nye lovens God saksbehandling tilsier at rederiet bør foreta slik drøftelse med sjømannen på forhånd. Dersom en oppsigelse bringes inn for retten, og det viser seg at de forhold som rederiet påberoper seg, kunne ha vært ryddet opp i en drøftelse med sjømannen, vil oppsigelsen fort bli ansett som ugyldig. En forhåndsdrøftelse kan også medføre at sjømannen innser at han eller hun ikke passer i stillingen om bord, og SIDE 14 - NR ÅRGANG

15 Om oppsigelse og avskjed av sjømenn så sier opp selv. Dette er som regel det greieste både for rederiet og for sjømannen. Blir en sjømann oppsagt i prøvetiden, må oppsigelsen være begrunnet i sjømannens tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet, jf Sjømannslovens 19 nr 1 annet ledd. En oppsigelse i prøvetiden kan fort bli underkjent, dersom sjømannen ikke har fått tilbakemelding om forhold hvor vedkommende ikke holder mål. Det er derfor viktig at prøvetilsatte i prøvetiden følges opp av skipets kaptein, og at også rederiet følger med. På fartøyer med manns besetning driver man neppe med regelmessige medarbeidersamtaler. Det er av betydning at forhold som man er misfornøyd med, blir notert, f eks i dekksdagboken eller gjerne i et referat fra en samtale. Finner retten å kunne bygge på det faktum som rederiet anfører å ha lagt til grunn, må den respektere det skjønn arbeidsgiveren på dette grunnlag har utøvet, med mindre den finner å måtte karakterisere skjønnet som uforsvarlig. Oppsigelse i prøvetiden må skje så tidlig at oppsigelsestiden utløper senest samtidig med prøvetiden. (Vi får her en annen regel enn etter Arbeidsmiljølovens 15-6 son følge av en endring i 1977-loven i 1995.) Det er viktig å være oppmerksom på at Sjømannsloven stiller bestemte krav til innholdet av en meddelelse om avskjed eller oppsigelse. Etter Sjømannsloven 5A skal oppsigelsen være skriftlig. Oppsigelse fra rederiets side skal inneholde opplysninger om sjømannens rett til å kreve forhandling og reise søksmål etter bestemmelsene i lovens 20, og om de frister som gjelder for å kreve forhandlinger og reise søksmål. Inneholder ikke oppsigelsesbrevet slike opplysninger, gjelder ingen søksmålsfrist. Er oppsigelsen riktig skrevet, er søksmålsfristen 2 måneder regnet fra mottakelsen av oppsigelsen dersom sjømannen vil påberope seg ugyldighet. Krever sjømannen bare erstatning, er søksmålsfristen 6 måneder. Dersom rederiets vedtak om avskjed eller oppsigelse underkjennes av retten, er konsekvensen at beslutningen kjennes ugyldig, og sjømannen vil ha krav på å få stillingen tilbake. Se Sjømannsloven 20 A første ledd. For mindre rederier med begrensede muligheter for omplassering til annet skip, vil det som oftest være kjedelig om en oppsagt person må tas tilbake i tjenesten. I særlige tilfelle kan det selv om en avskjed eller oppsigelse anses ugyldig, bestemmes at sjømannen ikke skal tilbake i tjeneste. Et vedtak om avskjed som ikke holder, kan eventuelt godtas som oppsigelse. Dette medfører plikt til å betale erstatning for hyre i oppsigelsestiden. Dersom en oppsigelse er usaklig, kan sjømannen kreve erstatning. Dersom han tas inn i arbeidet igjen, vil erstatningskravet som regel omfatte tapt hyre for den tiden vedkommende har vært ute av arbeidet. Dersom vedkommende har vært særlig lenge ute av tjeneste, og har hatt annet arbeid, vil det kunne gjøres fradrag for annen arbeidsinntekt. Er også sjømannen en del å klandre for situasjonen som oppsto, kan erstatningen settes ned. I verste fall kan erstatningen fort løpe opp i NOK ,-. I tillegg kommer ofte erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) som kan variere mellom NOK 15 og ,-. Utgiftene til egne saksomkostninger vil, alt etter hvor komplisert sakens faktum er, kunne dreie seg om et beløp mellom NOK 50 og ,-, bare for tingretten. En tapt sak for lagmannsretten, vil derfor være en sur fornøyelse. Man må også ta i betraktning muligheten for at man må erstatte motpartens saksomkostninger. Allerede utsikten til store utgifter til egen juridisk bistand gjør at mange strekker seg langt, eller lett lar seg presse til et økonomisk oppgjør fremfor rettssak. Ut fra gjennomgangen foran vil jeg derfor nok en gang understreke betydningen av at rederiet gjør et skikkelig forarbeid før man treffer beslutning om å gi en sjømann avskjed eller oppsigelse. NR ÅRGANG - SIDE 15

16 B BLAD RETUR: FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Postboks 2020, Nordnes 5817 BERGEN KYSTMEGLERE BERGEN Interchart AS Skuteviksboder nr. 22 Boks 4050 Dreggen, 5835 Bergen Tlf Fax Privat: Per Berge Stein Brokers As Nøstetorget 5, 5011 Bergen Tlf Fax EGERSUND Ervik Shipping AS Boks 523, 4379 Egersund Tlf (24hrs service) Fax arnfi 5500 HAUGESUND R.G. Hagland As Boks 98, Tlf Fax Privat. Bjørn I. Kyvik Odd L. Vevang Kjell Ivar Rein Harald Halvorsen A/S Boks 113, Tlf Fax Privat: Paal Halvorsen / Arve Halvorsen / HORTEN A/S Viking Boks 106, Tlf Fax adm./shipping: Fax. Spedisjon: Vakt-tlf.shipping: E-post: KRAGERØ JOS Shipping Nordre Kalstadvei 9 Tlf Fax Mobile phone Tor: Mobile phone: Jan Otto josship@jos-shipping.no 4600 KRISTIANSAND Kr. Knudsen & Co A/S Rigedalen 44, 4626 Kristiansand Tlf Fax Telex Telegr. Adr. Nesdunk Privat MANDAL H.P. Tallaksen A.s. Boks 19, Tlf Fax E-Post: hp.tallaksen@online.no Mobil: Privat: Knut Glomså MO I RANA Skipsmegler Strand Shipping AS Boks 244, 8601 Mo i Rana Tlf Fax Meyership A/S Boks 218, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: steinar.aakvik@meyership.no 5440 MOSTERHAMN Aasen Chartering As Boks 73, 5447 Mosterhamn Tlf Fax E-post: mail@aasenchar.com Privat: J. Aas B.R. Kippersund OS GeSi Shipping Boks 26, 5201 Os, Tlf Fax Telex Jorgn Privat: Georg S. Jørgensen SARPSBORG All-Transport A/S Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg Tlf Fax Telex alltr n 7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport AS Havneveien Tlf Fax fi rmapost@stjordal-sjotransport.no TRONDHEIM Jon Berg Shipping A/S Boks 5450, 7442Trondheim Tlf Fax E-post: fi rmapost@jonbergshipping.no Privat: Jon Berg mobil Roar Grøtting mobil Nidaros Shipbroker A/S Boks 2591, 7414 Trondheim Tlf Fax E-post: johavig@c2i.net Mobil Aoh: Rimship A/S Pir II - 13 B Boks 2251, 7412 Trondheim Tlf Fax Mobil E-post: rimship@rimship.no 5588 ØLEN Sandfrakt AS Postboks 133, 5588 Ølen Tlf Fax E-post: sandfrakt@sandfrakt.no