Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11. NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG M/S WITH JUNIOR, Egil Ulvan Rederi AS, Trondheim Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11 NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14

2 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen Telefon: Telefaks: e-post: fi rmapost@fraktefartoyene.no Internett: Adm. dir. Siri Hatland, mob LOKALFORENINGER: Bodø Lokalforening Jan Odd Magnussen, Tlf Hammarn 26, leil. H 0703, 8003 Bodø, Brønnbåteiernes Forening Bjørn Inge Våge, tlf Sandshamn FRAKTEMANN Redaksjon: Fraktefartøyenes Rederiforening Layout: PREFER AS Bankgiro: Opplag: 500 eks. Redaksjonen avsluttet: Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer. Annonser (priser eks MVA): kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter) 1/1 side kr /2 side kr /3 side kr 650 1/4 side kr 500 I DENNE UTGAVEN: Innhold/redaksjonelt 2 Leder 3 Generalforsamling 4 Innlegg v/eksp.sjef Ida Skard 5 Prosjektarbeid som pedagogisk medtode 6 Prosjekt Brønnbåt 6 Brønnbåtnytt 7 M/S With Junior overlevert 8 Tariffavgift, tariffkonferanse 9 Innlegg v/eivind Ingdal, Innovasjon Norge 11 Rapport om NOx fondets oppfyllelse 14 Åpning av Kongeleia 15 Styre og stell: Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening Formann Anders Talleraas, Molde, tlf , mobil Nestformann Kjell Olav Haugland, Loddefjord, tlf Vest- Sør- og Østlandet: Lawrence Falkeid, Sandnes, tlf Varamann: Knut Arild Stamnes, Stamnes, tlf Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf Nordland: Johan Seines, Bodø, tlf Varamann: Svein Gunnar Hansen, Bodø, tlf Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf mobil Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf Møre og Romsdal: Svein Eidhammer, Molde, tlf Varam: Andre Bårdslett, Hareid, tlf Representant fra Brønnbåteiernes Forening: Bjørn Inge Våge, 6089 Sandshamn mobil Varam.: Arnt Erling Paulsen, Herøy, tlf Forhandlingsutvalget i FR: Leder Einar Eidshaug Nestleder Anders Talleraas, Medlem Lawrence Falkeid SIDE 2 - NR ÅRGANG

3 Fornyelse i en finanskrisetid! I en situasjon hvor verden står oppe i omfattende fi nansielle og industrielle problemer, er utfordringene for vår del av skipsfarten stor. Alle land har konstruert diverse pakker for å berge banker, andre fi nansinstitusjoner, store og viktige industribedrifter, og gjennom dette tusenvis av arbeidsplasser. Ingen kan i dag si hvordan dette går, men vi vet at dramaet enda ikke er over. Ikke på kort sikt, og kanskje heller ikke på lengre sikt. Oppe i denne situasjonen, arbeider Fraktefartøyenes Rederiforening fortrøstningsfullt videre for å få fart på fornyelsen av en aldrende fl åte. Prosjektet Ny Frakt, med samarbeidspartnere fra våre medlemmer, utstyrsleverandører, designere, verft og forskere, går sin gang. Dette prosjektet, som har fått betydelig fi nansiell støtte fra Norges Forskningsråd, startet i fjor vinter, i februar, og skal være avsluttet rundt kommende årsskifte. Så får vi håpe at mulighetene til fornyelse både fi nansielt og aktivitetsmessig er til stede da. Det som er spesielt interessant med dette prosjektet, som jeg ikke tror har vært prøvd før i vår forening, er at det er omfattet med meget stor interesse og oppmerksomhet fra brede interessegrupper utenfor selve foreningen. Når Regjeringen oppsummerte sine resultater etter de første 2 årene med deres strategiprogram Stø Kurs, fi kk vårt prosjekt Ny Frakt meget bred og positiv omtale. Mange rundt oss har forventninger til at vi makter å levere nyttige ting fra dette prosjektet, og ønsker aktiv informasjon rundt hva vi gjør og hvordan det går. Men det er ikke bare dem rundt oss som har forventninger. Det har sannelig vi også, som står i spissen for Foreningen og som har dratt i gang dette prosjektet. Vi har tro på at med systematisk arbeid for å nå konkrete mål, så er mulighetene større for å lykkes. Og vi ser allerede noen resultater. Det fi nnes noen knoppskytingsprosjekter ut av Ny Frakt. Både enkeltrederier og gruppe av rederier har satt i gang med arbeid for å bidra til at fornyelsen av fl åten kan fi nne sted. Skipene skal bli nyere, men de skal også bli bedre og mer effektive. Samtidig skal de bli miljømessig mye bedre. Mindre utslipp av diverse stoffer, bedre miljø for mannskapet om bord. Sikrere og mer miljøeffektive fartøy er stikkord her. Men så må vi heller ikke glemme at et hvert nytt fartøy også skal kunne drives lønnsomt. Dette er nøkkelpunkter for å få til en bærekraftig fornyelse som kan driftes over tid. Vi vet at nettolønnsordningen har betydd svært mye for lønnsomheten og mulighetene til å bidra i det nasjonale maritime klusteret. Derfor kjemper vi for at denne skal beholdes også i fremtiden. Det samme gjelder NOx avgiften. Der er vi overbevist om at dagens ordning med NOx fondet, som er avtalt å fungere ut 2011, må fortsette. Vi ser at det virker veldig positivt, og at det fi nnes svært mange grunner til at denne ordningen bør forlenges, for eksempel til Vi som sitter i styret i dette fondet, ser at interessen for å søke om støtte til nye investeringer til for eksempel gassdrift er stor og økende, og det gis vesentlige tilskudd til slike investeringer. Men de aller fl este av disse vil først bli aktuelle for gjennomføring etter Og med dagens regelverk kan ikke fondet i dag gi tilsagn om tilskudd til disse. Disse 2 sakene arbeider Fraktefartøyenes Rederiforening aktivt med, slik at dette skal bli virkelighet. Men dette er også vanskelige politiske prosesser, som kan ta tid før endelige positive avklaringer fi nner sted. Men vær trygg på at både administrasjon og styre arbeider så hardt vi kan for å lykkes til medlemmenes beste. Til slutt, årets generalforsamling på Gardermoen ble et fl ott arrangement, selv om det var gjort unna på 1 dag. Kanskje blir det malen for generalforsamlingsmøtene en gang i fremtiden. Spesielt konferansen ble både interessant og nyttig, med tema som berørte viktige problemstillinger for Fraktefarten. Og på vegne av styret og meg selv, vil jeg takke for tilliten ved at vi ble valgt. Jeg kan forsikre dere om at styret vil gjøre sitt ytterste for å gjøre seg tilliten verdig. Anders Talleraas, styreleder i Fraktefartøyenes Rederiforening. NR ÅRGANG- SIDE 3

4 Generalforsamling 20. april 2009: Generalforsamlingen ble i år holdt som et dagsmøte på Radisson SAS Airport Hotel på Gardermoen. Det vanlige har vært at arrangementet gar over to dager hvor det også blir tid til aktiviteter av det sosiale slaget. Nå er dette prøvd ut og så får det være opp til medlemmene å bestemme hvordan det skal gjøres for fremtiden. Neste år har foreningen 75 års jubileum og da skal generalforsamlingen holdes på Solstrand Fjord Hotel i Os, noe vi tror vil bli en fi n ramme rundt arrangementet som går av stabelen juni Fraktefartøyenes Rederiforening. Anders Talleraas ble gjenvalgt som styrets formann. Kjell Olav Hauglang ble i konstituerende styremøte valgt til foreningens nestleder og Einar Eidshaug ble valgt til leder av forhandlingsutvalget. 26 medlemmer med tilsammen 57 fartøyer deltok på generalforsamlingen. Fra sstyrebordet: fra venstre; Einar Eidshaug, Yngve Eide, Jarle Matre, Anders Talleraas og dir. Siri Hatland Fra venstre: Nils Tore Mellingen. Leif Nygård, Hermund Hansen, Yngve Eide, Jan Odd Magnussen og Serverin Vik Fra venstre: Magne Nilsen, Børge Lorentzsen, Johnny Hansen, Per Eidsvaag, Arnt Erling Paulsen SIDE 4 - NR ÅRGANG

5 Regjeringens maritime strategi Innlegg v/ekspedisjonssjef Ida Skard, NHD, på FRs seminar i tilknytning til generalforsamlingen på Radisson SAS Airport Hotel 20. april -09: Økonomisk krise Ekspansivt statsbudsjett Bankpakke GIEKs økte rammer Innovasjon Norges lavrisikolån Avtale med Eksportfinans Rederiskatt egenkapital Tiltak 26. januar Bankpakke 8. februar Regjeringens visjon Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Maritim Strategi Globalisering og rammevilkår Miljøvennlige maritime næringer Maritim kompetanse Maritim forskning og innovasjon Nærskipsfart Initiativer fra næringen En fremtidsrettet og offensiv transportpolitikk. Et effektivt, tilgjengelig sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. NR ÅRGANG- SIDE 5

6 Prosjektarbeid som pedagogisk metode i skipsføreropplæring ved Bergen maritime fagskole Av Kåre A. Johnsen, faglærer ved Bergen maritime fagskole. Jeg viser til formålet med prosjektet slik det fremkommer i Læreplanen: Skipsføreren skal lære å arbeide utviklingsorientert med planlegging og gjennomføring av forbedringstiltak for at styrke evnen til problemløsing, også i et langsiktig perspektiv. Skipsføreren skal kunne dra sammenheng mellom erfaringer, praktiske ferdigheter og teoretisk viten kunne identifi sere og analysere emner, områder og problemstillinger, som er sentrale i forhold til profesjonen som skipsfører. Skipsføreren skal kunne tilegne seg innsikt i et avgrenset emne, område eller problem, for derigjennom lære seg en systematisk problemformulering og problembehandling, samt innsamling og analyse av kildemateriale Det er ikke småtterier studentene skal gjennom. Men jeg ser det som et viktig ledd i deres utvikling som kommende offi serer og ledere om bord, til det å; Vise og ta ansvar Arbeide målbevisst Gjennom prosjektarbeidet kunne tilegne dere kunnskaper utover læreplan og pensum Vise ansvar og omsorg overfor medarbeidere i gruppen Dette var min innledning til avgangsstudentene ved Nautisk avdeling ved oppstart av årets prosjekt oppgave i august Et vel så viktig insitament og motivasjons faktor var min påstand at det ferdige prosjekt burde være av slik kvalitet at det kunne nyttes av næringen, meget ambisiøst, men allikevel et mål. Alternativt at det var så bra at det kunne refereres til i studentens CV i forbindelse med jobbsøkning som vedlegg. Det ferdige prosjektet jeg har for meg her vil kunne kommer i en slik kategori at næringen og den enkelte student i prosjektgruppen vil kunne nyttiggjøre seg utført arbeid. Prosjekt Brønnbåt Deltakere: Atle Sollesnes, Truls Ringø, Kenneth A. Erdal og Njål Ottesen. Alle med bakgrunn i fraktfart, fi ske og oppdrett og faktisk gruppeleder Njål med god fartstid som skipper på brønnbåt. Begrunnelse for å ta for seg denne spesielle fraktfarten kommenterer de i innledningen slik: Vårt hovedmål med dette prosjektet var i første omgang å skaffe oss selv en bedre forståelse av brønnbåtene, operasjons områder, utfordringer, da spesielt med tanke på smittespredning, økonomi, stabilitet etc., men også at prosjektet skulle kunne nyttes av andre til å få en bedre forståelse for denne typen fartøy. Til det siste skal jeg som hovedveileder kunne skrive under på beriktigelsen av, ved å følge dette prosjektet har jeg tilegnet meg ny viten om en skipstype, last og stabilitets utfordringer samt et fraktområde jeg ikke viste så mye om. Prosjektet favnet vidt og etter min vurdering så må det ha fått med seg det som er verdt å vite om brønnbåter, jeg kan bare liste opp fra innholdslisten: Arbeidsoperasjoner Lover og regler i forbindelse med transport av levende fi sk Fiskehelse Reinhold om bord Smittefare Ruteplanlegging, (spesiell i forhold til brønnbåten som smittebærer) Stabilitet Økonomi og befrakting Fremtidens brønnbåt Med andre ord de har fått med seg helheten i det å drifte en moderne brønnbåt. Stoffet er godt bearbeidet og presentert på en logisk og grei måte. Ved presentasjon av prosjektet i februar, var blant andre også Fraktefartøyenes Rederiforening tilstede etter invitasjon av undertegnete. Prosjektgruppen høstet stor annerkjennelse hos de fremmøtte for arbeidet. Skolens evaluering av prosjektet forteller gjerne det meste: Her har gruppen vist en gruppeprosess og samarbeid som det skal være i et prosjekt. Aktiviteten har vært mer eller mindre på topp fra begynnelse til slutt med alle deltakere involvert. Høy grad av IT løsning gjennom It`slearning. En god beskrivelse av gruppeprosessen Målsetting fulgt opp fra begynnelse til slutt Et godt sjølprodusert arbeid, hvor de enkelte deltakere har hatt klart ansvar og hvor den enkelte har fulgt opp med også å sette seg inn i de andres produksjon Kunne ha gitt en konklusjon/sammendrag over arbeidet utover det som kommer frem i innledningen forts. neste side SIDE 6 - NR ÅRGANG

7 Brønnbånytt: Årsmøte på Radisson SAS Hotel, Gardermoen, 20. april: På åsmøtet i Brønnbåteiernes Forening møtte 10 medlemmer som tilsammen hadde 29 fartøy (stemmer). Styreleder Bjørn Våge åpnet årsmøtet og foretok en gjennomgang av viktige foreningssaker: Brønnbåtkurset - omtrent samtlige har gjennomført. Prosjekt Brønnbåt forts. Meget bra, oversiktelig og lesevennlig. Innehar alt en prosjektrapport skal ha En fl ott presentasjon som ga tilhørerne et godt overblikk over prosjektet. Hvilket vil si at evalueringsgruppen ved skolen kom frem til karakteren A Avslutningsvis vil jeg bare henstille til oppdretts- og fraktnæringens folk, les denne utredningen, her er mye godt stoff som jeg er overbevist dere vil kunne dra nytte av. Kvalitetssikringssystemet: Tilbud er sendt til brønnbåtrederier - fortrinnsvis de mindre rederiene. Systemet implementeres gjennom FRs ISM-avdeling. Valg av styre og tillitsmenn: Styreleder Bjørn Våge ble enstemmig gjenvalgt. Nytt styremedlem: Arnt Erling Paulsen ble enstemmig valgt. Varamenn: Hans Bakke og Hans Remøy ble enstemmig valgt. Børge Lorentzsen ble enstemmig valgt til medlem av valgkomiteen. Jan Harald Hauvik ble enstemmig valgt til revisor. Moen Ottersøy AS er et reparasjonsog vedlikeholdsverft lokalisert i Nærøy kommune, Nord-Trøndelag, sentralt i forhold til Rørvik lufthavn. ANLEGG OTTERSØY VI HAR NÅ LEDIG KAPASITET Våre anlegg i Ottersøy, Kolvereid og Abelvær har ledig kapasitet. Vi har dyktige fagfolk og gode samarbeidspartnere innenfor alle fagfelt. Midt i skipsleia! ANLEGG KOLVEREID Kontakt Ole Angelsen på mobil eller Terje Holandsli, mobil ANLEGG ABELVÆR NR ÅRGANG - SIDE 7

8 Vi gratulerer Egil Ulvan Rederi AS M/S With Junior overlevert fra Moen Slip AS Klasse : DNV*1A1 Reefer / Container, Ice C, E0, Nord og Østersjøfart Ivar Ulvan godt fornøyd med nye With Junior Bygget : Moen Slip AS, 2009 Design: Multi Maritime AS Hoveddimensjoner: Lengde over alt.. 66,70 meter Lengde mellom pp 61,70 meter Bredde spant. 14,60 meter Dybde riss. 10,82 meter Dypgående sommer... 5,25 meter Dødvekt tonn. Tonnasje BT Losse- og lasteutstyr: Dekkskran : TTS Tungløft, Hovedløft 50 tonn / 13,0 meter Hjelpeløft 12,5 tonn / 24 meter Sideporter: TTS Hovedport: Arbeidsåpning bredd 7,2 meter Heiser 2 * 4,1 tonn Kaivariasjon 1 m ved høyvann og ca 7,8 m ved lavvann Luke: TTS Hydraulisk foldeluke, lysåpning 12,8 x 7,7 meter Gaffeltrucker: 2 stk 3,0 tonns elektrisk 1 stk 2,5 tonns elektrisk 2 stk 2,0 tonns elektrisk Maskineri: Hovedmotorer ABC kw Propell Diameter 3,2 meter, vribart Ror Rolls Roys høy løfte ror 2 stk Sidepr. Brunvoll, elekt. 450 kw / 350kW Hjelpemotorer Scania 2 stk å 475 ekw / 219ekW Akselgenerator1 700 kw Service fart last : 12,5 knop. Service fart ballast : 13,5 knop Lastekapasiteter, Netto: Lasterom Areal Høyde Volum Tanktopp 401 m2 2,6 m 1043 m3 Hoveddk,frys. 558 m2 1,9 m m3 Shelterdk, frys 290 m2 2,55 m 740 m3 Shelterdk, 130 m2 2,65 m 484 m3 Shelterdk, frys 210 m2 2,55 m 535 m3 Totalt frys m m3 Temperaturene kan være uavhengig i de forskjellige fryserommene, minimum 27 C. Totalt lasterom m2 Værdekk 582 m m3 Container kapasitet. Under dekk 6 stk 20 (3 stk frysecont. plugger.) Vær dekk 29 / 59 stk 20 (9 stk frysecont. plugger) SIDE 8 - NR ÅRGANG

9 Tariffavgift Vi har nå underskrevet protokoll med Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffi sersforbund og Det norske maskinistforbund vedrørende tariffavgift. I utgangspunktet skal alle mannskaper trekkes for tariffavgift hver måned og rederiet skal sende pengene til Sjømannsorganisasjonenes Fellesorganisasjon. Dersom sjømannen ønsker å melde seg inn i sitt forbund, fungerer tariffavgiften som medlemskontingent. Det nye nå er at sjømannen har anledning å reservere seg mot trekk av tariffavgift og han må da gi rederiet skriftlig beskjed om dette. Bilder av fartøy Tariffkonferanse Foreningen planlegger å arrangere en tariffkonferanse i løpet av høsten. Formålet med en tariffkonferanse er å informere medlemmene om overenskomstene, samtidig som vi ønsker innspill fra medlemmene om saker forhandlingsutvalget skal ta opp i forhandlingene med sjømannsorganisasjonene er et mellomår i forhandlingssammenheng og det betyr at det kun er snakk om regulering av hyrene. I 2010 blir det hovedforhandlinger av alle overenskomstene og det er i hovedsak innspill til disse forhandlingene vi ønsker fra medlemmene. Vi ønsker oss bilder av medlemsfartøy til bruk i Fraktemann. NR ÅRGANG- SIDE 9

10 SMØREMIDLER OG BUNKERS FRA YX - PERFEKT TIL MARITIME UTFORDRINGER Samarbeidsavtale mellom Texaco smøremidler fra YX og Fraktfartøyenes Rederiforening Få full kontroll med YX24! - Online bestilling - Oljekonvertering - Smøreskjemaer - Helt gratis...og mye, mye mer! Se Ring SIDE 10 - NR ÅRGANG

11 FRs seminar 20. april Innovasjon Norge - Innlegg ved Eivind Ingdahl, Satsingsansvarlig Maritim Innovasjon Norge skal Fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter Gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profi lering. Tilbud ut fra kundenes behov Oppdrag Tjenester Innovasjon * Rådgivning Internasjonalisering * Kompetanse Profi lering * Nettverkt Regionalisering * Profi lering/omdømme Finansiering Stø kurs Innovasjon Norge følger opp regjeringens maritime strategi Stø kurs Regjeringens maritime strategi Globalisering og rammevilkår Miljøvennlige maritime næringer Maritim kompetanse Maritim forskning og innovasjon Nærskipsfart Nært de globale markeder Ni prioriterte sektorer Energi & Miljø Olje & Gass Maritim IKT Helse Reiseliv Marin Landbruk Kultur & opplevelser KOCKUMS YOUR PARTNER for maintenance/ship repair We are located with facilities in Karlskrona in south-east of Sweden and in Muskö in the southern archipelago of Stockholm, 8 nautical miles from port of Nynäshamn. We also have Flying Squads, rapid-reaction teams to send out to our customers. IMAS Edgar Werner Hansen Tel. (47) / Mob. (47) E.mail: edgar.hansen@freewave.cc NR ÅRGANG - SIDE 11

12 FRs seminar 20. april Innovasjon Norge - Globalisering og rammevilkår Maritimt omdømme Omdømmeprosjekt; Norsk maritim næring i utlandet. Sluttrapport til Nærings- og Handelsdepartementet. Interne Nasjonale Internasjonale Fellestiltak Maritim forskning og Innovasjon Tilskudd fra Innovasjon Norge: 2007: 68 millioner kroner 2008: 81 millioner kroner Herav maritime ordninger i 2008: - Maritim Utvikling: 26 millioner kroner - Nærskipsfart: 17 millioner kroner Forskning og innovasjon Maritim utvikling 2008 tilskudd: Totalt forbruk: 26 millioner kroner Herav: - miljøprosjekter 1 mill kroner - avansert logistikk og transport: 18 mill kroner - andre utviklingsprosjekter: 7 mill kroner Eksempel på utvikling/innovasjon prosjekt i 2008: - Maritime Information Systems AS - Utvikler og produserer maritime informasjonssystemer - Har levert systemer til 40 land - Prosjekt: utvikle nye systemer innen; miljøovervåking til havs mer effektiv fradrift av handelsskip - Miljøprosjekt Internasjonalisering Tjenseten Navigator Kompetansetjeneste innen internasjonalisering Styrke evnen og redusere risikoen ved internasjonalisering Normalt 10 bedrifter med prosjektperiode 16 måneder Aktuelle maritime prosjekter: Vietnam India Brasil Nærskipsfartsordningen Tilskudd og innovasjonslån fra 2008 Målgruppe: Norske selskaper i nærskipsfartsfl åten Forbruk i 2008: 17 millioner kroner Utvikling av fl åten 14 mill Samarbeidsprosjekter 2 mill Miljøprosjekter 1 mill Nærskipsfartsprdningen 2008 eks. på prosjekt Nytt design av bulkbåt med LNG Falkeid shipping AS Utvikle nytt design for bulkbåt for transport av stein Naturgass / LNG som drivstoff Samarbeider med solide norske teknologipartnere Utvikle ny generasjon bulkskip. Sawicon AS i samarbeid med Bergen Shipping Utvikler ny generasjon bulkskip innen nærskipsfartsfl åten Utvikle bløggbåtteknologi Napier AS Brønnbåtrederi Utvikling av bløggbåtteknologi Prosessendring hvor en fl ytter deler av slakteprosessen bløggingen til merdkanten Lastekapasiteten øker 150% i forhold til frakt i brønnbåt Gode muligheter reduserte utslipp til luft fra skipet Samseiling i Bodø-regionen pilotprosjekt Fraktefartøyenes Rederiforening Utrede samarbeidstiltak mellom enbåtsrederier i Bodøregionen Felles kontraktsportefølje Bedre tjenestetilbud Bedre fartøysutnyttelse Miljøgevinster mindre utslipp til luft Spinnoff prosjekt fra Norges forskningsråds Fornyelsesprogram for kystfl åten NyFrakt Utrede styrket sjøtransport i Nord Utrede styrket sjøtransportmuligheter fra Bodø og nordover Transport fra vei til sjø styrket nærskipsfart Mer effektiv transport Potensial for miljøløsninger reduserte utslipp til luft Ny logistikkløsning for NorStone forprosjekt Norstone AS og Møreforskning Utrede optimalisering av distribusjon av steinprodukter fra fl ere anlegg i Rogaland Spinnoff prosjekt fra Norges forskningsråds Fornyelsesprogram for kystfl åten NyFrakt Et miljøprosjekt reduserte utslipp til luft Lite White Diesel i marine diselmotorer Eco Energy Holding AS Teste ut NOx reduserende effekter av Lite White Diesel i marine dieselmotorer Miljøprosjekt SIDE 12 - NR ÅRGANG

13 FRs seminar 20. april Innovasjon Norge - Forprosjektstøtte til Eu programmet Marco Polo II Programmet: Skal bidra til å fl ytte transport fra vei til jernbane sjø og vannveier 450 mill Euro fram til 2013 Norske selskaper kan søke Innovasjon Norges bidrag Støtte til søkeprosessen /forprosjektene Maksimalt kroner pr søknad 5 prosjekter har mottatt støtte i 2009 Nærskipsfartsordningen 2009 Ramme 10 mill kroner Vedtatte saker i 2009: 2 utviklings/innovasjonsprosjekter 5 forprosjekter til EU programmet Marco Polo II Status for ledig ramme 20. april 2009: Ledig ramme : kroner Søknader til behandling :12 millioner kroner Rammesituasjonen for maritime ordningen pr 20. april -09: Nærskipsfartsordningen: Ordningen forventes oppbrukt i løpet av mai 2009 Maritim utvikling: Ledig ramme : 5 millioner kroner * * Inkludert: - søknader til behandling som ikke er besluttet - avsetning til omdømmeprosjekter i 2009 Lånemuligheter for nærskipsfartsfl åten Type lån Lavrisikolån : markedslån og god sikkerhet Risikolån: mulighet for å ta større risiko enn markedslånene Innovasjonslån: Del av nærskipsfartsordningen Forutsetinger Norsk selskap eier skipet Skipet er registrert i norsk skipregister - bakgrunn:sikkerhet og oppfølging Ordinære krav til pantesikkerhet Etterspørsel fra nærskipsfartsfl åten Økende etterspørsel En visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter NR ÅRGANG- SIDE 13

14 Næringslivets NOx-fond: Foreløpig rapport om oppfyllelse av utslippsforpliktelsen i 2008 Sammendrag. Næringsorganisasjonene vil med denne årsrapporten dokumentere at utslippsreduksjonsforpliktelsen for 2008 i miljøavtalen om NOx er oppfylt. Miljøavtalen om NOx mellom 14 næringsorganisasjoner og Miljøverndepartementet trådte i kraft 1. januar Ved utløpet av 1. kvartal 2009 hadde over 500 virksomheter sluttet seg til miljøavtalen. Dette er om lag 85 % av antall registrerte avgiftspliktige, og disse representerer cirka 93 % av det avgiftpliktige utslippet. Rapporteringen til NOx-fondet viser at utslippet fra disse virksomhetene var tonn, hvorav tonn skriver seg fra olje- og gassproduksjon. Årlig samlet innbetaling fra disse virksomhetene til NOx-fondet var 658 mill. kr, noe som indikerer at NOx-fondet frem til utløpet av 2011 vil disponere ca. 1,8 mrd. kroner til gjennomføring av tiltak. I følge miljøavtalens punkt 3.2 skal næringsorganisasjonene sørge for at de årlige NOxutslippene reduseres med tonn i løpet av Tiltakene skal være gjennomført innen utgangen av 1. kvartal NOx-fondets beregninger viser at samlet utslippsreduksjon som kan godskrives avtaleforpliktelsen i 2008 kan bli tonn NOx. Dette tallet fremkommer ved å summere effekten av omsøkte NOx-reduserende tiltak med gjennomføring fra 1. januar 2008 til utløp av 1. kvartal Dette viser at reduksjonsforpliktelsen for 2008 vil bli oppfylt med langt større margin enn de verifi serte tall som foreligger. Per 10. mai 2009 har DNV verifi sert gjennomførte tiltak som representerer en reduksjon på tonn. Reduksjonen skriver seg fra 40 av de 106 prosjektene som etter tilsagnene om støtte skal gjennomføres innen utgangen av 1. kvartal Dette dokumenterer at miljøavtalens bestemmelse om reduksjonsforpliktelser for 2008 er oppfylt. Det forventes at hovedtyngden av de øvrige 66 tiltakene vil bli verifi sert før 1. juli Næringsorganisasjonene vil gi oppdaterte opplysninger om dette i en egen rapport som vil bli oversendt innen 1. juli Det er gitt tilsagn til tiltak med gjennomføring i 2008 og 2009 som tilsvarer en reduksjon på hele tonn, mens forpliktelsen er tonn, hvorav tonn i Hvis alle omsøkte tiltak gjennomføres som forutsatt, herunder en rimelig andel av de søknadene som ennå ikke er styrebehandlet, vil næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet oppfylle den samlede utslippsreduksjonsforpliktelsen på tonn. Det er da tatt hensyn til reduksjonen som følge av endret faktor for fakler offshore med tonn. SIDE 14 - NR ÅRGANG

15 Kongeleia i Kiparsundet åpnet Statssekretær Vidar Ulriksen, Fiskeridepartem. Vi kan glede oss over at Kystverket har gjort ferdig en viktig del av den moderne merkinga av leia i Ytre Sogn, sa statssekretær Vidar Ulriksen (bildet), da han åpnet Kongeleia i Kiparsundet. I Gulen kommune fi nst det øyer, holmer og skjær, i tillegg til fastlandet. Det er lett å forstå at hurtigbåten er viktig for befolkningen. Hurtigbåten gjør det lett å komme fra sted til sted, og slik kan folk bli boende i distriktet. I de senere år har Kystverket satset på navigasjonsinnretninger som er laget spesielt for hurtigbåttrafi kken. Dette har gitt gode resultat, både for de som bruker leia og for Kystverket. - I Nasjonal transportplan aukar vi løyvingane på Kystverket sitt området med 77%. Det viser til fulle at regjeringa satser på sjøtransporten, sa statssekretær Vidar Ulriksen. Arrangementet var et samarbeid mellom Kystverket, Gulen kommune, Solund kommune og Hurtigbåtenes Rederiforbund. Fraktefartøyenes Rederiforening var så heldig å være invitert til dette arrangementet. Leia blir kalla Kongeleia fordi en statua av Kong Olav V fra sin sokkel ved Skjerjehamn overvåker området. Vi slutter oss til gratulasjonane med Kongeleia og ønsker oss lysløype langs heile kysten til glede og nytte for våre medlemsrederier. NR ÅRGANG - SIDE 15

16 B BLAD RETUR: FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Postboks 2020, Nordnes 5817 BERGEN KYSTMEGLERE BERGEN Interchart AS Skuteviksboder nr. 22 Boks 4050 Dreggen, 5835 Bergen Tlf Fax Privat: Per Berge Stein Brokers As Nøstetorget 5, 5011 Bergen Tlf Fax EGERSUND Ervik Shipping AS Boks 523, 4379 Egersund Tlf (24hrs service) Fax arnfi 5500 HAUGESUND R.G. Hagland As Boks 98, Tlf Fax Privat. Bjørn I. Kyvik Odd L. Vevang Kjell Ivar Rein Harald Halvorsen A/S Boks 113, Tlf Fax com Privat: Paal Halvorsen / Arve Halvorsen / HORTEN A/S Viking Boks 106, Tlf Fax adm./shipping: Fax. Spedisjon: Vakt-tlf.shipping: E-post: KRAGERØ JOS Shipping Nordre Kalstadvei 9 Tlf Fax Mobile phone Tor: Mobile phone: Jan Otto josship@jos-shipping.no 4600 KRISTIANSAND Kr. Knudsen & Co A/S Rigedalen 44, 4626 Kristiansand Tlf Fax Telex Telegr. Adr. Nesdunk Privat MANDAL H.P. Tallaksen A.s. Boks 19, Tlf Fax E-Post: hp.tallaksen@online.no Mobil: Privat: Knut Glomså MO I RANA Skipsmegler Strand Shipping AS Boks 244, 8601 Mo i Rana Tlf Fax Meyership A/S Boks 218, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: steinar.aakvik@meyership.no 5440 MOSTERHAMN Aasen Chartering As Boks 73, 5447 Mosterhamn Tlf Fax E-post: mail@aasenchar.com Privat: J. Aas B.R. Kippersund OS GeSi Shipping Boks 26, 5201 Os, Tlf Fax Telex Jorgn Privat: Georg S. Jørgensen SARPSBORG All-Transport A/S Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg Tlf Fax Telex alltr n 7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport AS Havneveien Tlf Fax fi rmapost@stjordal-sjotransport.no TRONDHEIM Nidaros Shipbroker A/S Boks 2591, 7414 Trondheim Tlf Fax E-post: johavig@c2i.net Mobil Aoh: Rimship A/S Pir II - 13 B Boks 2251, 7412 Trondheim Tlf Fax Mobil E-post: rimship@rimship.no 5588 ØLEN Sandfrakt AS Postboks 133, 5588 Ølen Tlf Fax E-post: sandfrakt@sandfrakt.no