Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4"

Transkript

1 N U M M E R M/S ØYFJORD, Bømlo Brønnbåtservice AS, 5445 Bremnes. Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4

2 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen Telefon: Telefaks: e-post: fi Internett: Adm. dir. Siri Hatland, mob LOKALFORENINGER: Hammerfest Småskipsgruppe: Arne Wæraas, tlf Berlevågveien 12, 9600 Hammerfest Bodø Lokalforening Fritz Andreassen, tlf Torsbakken 15, 8012 Bodø Brønnbåteiernes Forening Bjørn Inge Våge, tlf Sandshamn Molde Lokalforening Otto Barsten, tlf Birkelandsvegen 24, 6416 Molde Bømlo Lokalforening Sverre Gjerde, tlf Mosterhamn FRAKTEMANN Redaksjon: Fraktefartøyenes Rederiforening Layout: PREFER AS Bankgiro: Opplag: 600 eks. Redaksjonen avsluttet 13. desember 2005 Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer. Annonser (priser eks MVA): kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter) 1/1 side kr /2 side kr /3 side kr 650 1/4 side kr 500 Fargetillegg kr 900 I DENNE UTGAVEN: Innhold/redaksjonelt 2 Leder 3 Tid for norsk nærskipsfar t 4 Tar iffavgift 6 Skattefr ie kostpenger 6 Mye taler for vei, vei - og atter vei? 7 År smøte i Bodø Lokaldorening 8 Brønnbåtnytt 9 Sikkerhet og terrorberedskap 9 Soria-Moria-erklæringen om skipsfar t 10 Private forsikringer gjennom FR 11 Norge - et intermodalt land - eller? 12 Rekrutter ing 13 Innspill til nær ingsminister Odd Er iksen 13 Kontroll med maritim tjeneste 14 Lastsikr ingsmanualer og lastsikr ingsutstyr 15 Styre og stell Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening Formann Anders Talleraas, Molde, tlf , mobil Nestformann Jørgen Jørgensen, Tysse, tlf mobil Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varam.: Arne Wæraas, Hammerfest, tlf Nordland: Johan Seines, Bodø, tlf Varam: Kjell Nilsen, Bodø, tlf Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf mobil Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf Møre og Romsdal: Odd Einar Sandøy, Harøy, tlf Varam: Jon H. Hånes, Rovde, Vest- Sør- og Østlandet: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf Varam.: Egil Skaten, Bergen, Tlf Styret i Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening Formann: Jørgen Jørgensen, Tysse, tlf Nestformann: Anders Talleraas, Molde, tlf Styremedlem: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varamann: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf

3 Nå er det jul igjen... Dette har vært en helt spesiell høst for vår forening. Fraktefartøyene er i vinden som aldri før, vi, merker at det er fokus på vår del av næringen fra mange hold. Etter mange års arbeid er det altså endelig vedtatt nettolønn fra 1. juli Selv om vi vet at vi har fl ere utfordringer foran oss er det faktisk også viktig å stoppe litt opp og kjenne etter hvor godt en seier smaker! Innføring av nettolønn medfører krav om lærlingeplasser. Vi vet at mange rederier har tradisjon for å ta inn lærlinger, men vi vet også at vi her har et stykke vei å gå før vi har dette helt på plass. Likevel blir det å få opp igjen interessen for sjømannsyrket kanskje den største utfordringen etter mange år uten konkurransedyktige rammebetingelser for skipsfarten er det naturlig at ungdommene i minkende grad har sjøen som yrkesvalg. Et like viktig satsingsområde for oss er fornyelse av fl åten. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at de vil vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten, og at dette bl.a. kan knyttes til ordningene i Innovasjon Norge. Bedre utgangspunkt kan vi vel ikke ha! Felles for disse sakene er at de er positive og fremtidsrettede. Det gjør vårt arbeid så mye mer lystbetont! Vi administrasjonen hilser alle våre medlemmer og andre forbin- delser med takk for samarbeidet dette året, og de beste ønsker om en God og fredellig jul, og et fremgangsrikt og godt nytt år! S I D E 3 - N R

4 Tid for norsk nærskipsfart Norge skal være det mest attraktive stedet i hele EØS-området å drive, eie og utvikle maritim virksomhet. Det kommer ikke av seg selv. Myndighetene må sikre rammebetingelsene som legger til rette for det. Derfor har vi med stor interesse registrert løftene fra den nye fl ertallsregjeringen om aktiv næringspolitikk og satsing på maritim sektor. Vi deler næringsminister Odd Eriksens vurdering om at Soria Moria-erklæringen er veldig presis når det gjelder skipsfartspolitikken. Det slås fast at Regjeringen vil videreføre eksisterende ordninger for norske rederier og sjøfolk for å møte den stadig tøffere internasjonale konkurransen. Vi vil utvide nettolønns-ordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy. Vi vil ta internasjonale initiativ for å sikre like konkurransevilkår for sjøfolk i nordiske og europeiske land, blant annet for å hindre skattekonkurranse. En samlet maritim næring bifaller både det presisjons- som ambisjonsnivået som her synliggjøres. Maritim næring er Norges nest største næring målt i verdiskaping, bare overgått av oljenæringen. Den maritime næringen er en fremtidsnæring, med den evige ressurstilgang som sjøveien er. I norsk næringsliv tjenes en av ti kroner i maritim næring, og om lag familier i hele landet henter sine inntekter fra maritim næring. Den maritime verdiskapingen besørges av styrmenn, sjømenn, verftsarbeidere, loser, havnearbeidere, meglere, advokater, og produsenter av programvare, elektronikk, redningsflåter og alle slags skipsutstyr. Over bedrifter bidrar med generasjoners erfaring, kunnskap og kompetanse. De maritime bedriftene er spredt langs hele kysten, og noen av de mest avanserte kompetanse miljøene og arbeidsplassene ligger inne i landet. Skipsfarten er ikke bare en næring for eksporten, den er også en eksportnæring i seg selv halvparten av de tjenestene Norge selger utenlands er maritime tjenester knyttet til skipsfart. Nærskipsfarten binder Norge sammen Andreas Hompland har skrevet at Det norske navnet på landet er Norge, men den opprinnelige meningen er tydeligere på engelsk og tysk: Norway og Norwegen. Norge er veien langs kysten mot nord, med sjøen som transportåre. Nærskipsfarten er en viktig del av det maritime Norge. Den bringer aluminium fra Årdal, kjemikalier fra Grenland, papir fra Kristiansand og Skogn, og sement fra Kjøpsvik i Nordland. Snart henter skip også flytende gass fra Hammerfest. Norske skip frakter stykkgods av forbruksvarer mellom byene. De leverer også olje og gass til de store importhavnene rundt Nordsjøen. Hurtigruten er også viktig langs kysten, og frakter mennesker, post, biler, varer, maskiner og annet gods, i nær samband med vei og jernbane innover i landet. Nærskipsfarten bringer varer langs kysten, til og fra Norge, og mellom havner i våre europeiske naboland. Det går mer enn 600 skip i norsk nærskipsfart. Det er lasteskip, containerskip, slepebåter, forsynings skip, ferjer og mindre olje- og gasskip. Skipene opererer i Norge og Europa, og er på under bruttotonn. Om lag norske sjøfolk har arbeid i den norske nærskipsfarten. Vi er tilfreds med at regjeringen i Soria Moria-erklæringen fastslår at man vil vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten. Det er nemlig behov for å fornye hundrevis av de snart 30 år gamle grå arbeidshestene som går langs kysten og mellom Norge og Europa. Det må bygges 80 skip per år i 15 år framover dersom den norske nærskipsflåten skal bli moderne. Fornyelse av nærskipsflåten vil med andre ord innebære betydelige gevinster både sikkerhetsmessig, miljømessig og samfunnsmessig. Det vil kunne innebære at Norske verft får byggeoppdrag for milliarder kroner årlig Fra ord til handling EU satser på det de kaller short sea, altså nærskipsfart. En målsetning er at godstransport skal over fra hjul til kjøl. I 2000 satte EU-landene som mål å styrke tog og nærskipsfart, og avlaste veiene. Vekst og fornyelse i Europa avhenger av nærskipsfarten. Veinettet skal avlastes, og EU er villig til å ta sterke virkemidler i bruk for å få mer gods over fra vei til kjøl. Også i Norge må store deler av godset som i dag blir fraktet med trailer, i fremtiden overføres til skip og jernbane, som bruker mye mindre energi. Regjeringserklæringen er full av gode intensjoner og varsler en aktiv næringspolitikk. Også når det gjelder nærskipsfarten er løftene mange. Blant annet slås det fast at Kyst-Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Derfor er sjøtransport og havner en viktig del av transportpolitikken. Det må legges til rette for sikker trafi kk langs kysten, med bedre merking og vedlikehold av leia, S I D E 4 - N R

5 moderne navigasjonssystem og sjøkart. For å få mer gods over på båt, må havnene opprustes slik at også overgangen til og fra båt bedres. Norge har en stor andel av verdensfl åten, men en forholdsvis beskjeden andel av Europas nærskipstrafikk. Slik vi ser det, har vi nå muligheten til å styrke en næring som spiller på lag med norske verdier og miljøinteresser. Norge bør komme på offensiven i konkurransen om nærsjøtrafikken i Europa. For å få det til må fl ere tiltak settes i verk for å sikre fornyelse av fl åten og konkurransedyktig drift: 1) Avskrivningssatsen for skip må økes fra 14 % til 20 %, slik at den sidestilles med avskrivningsreglene for lastebil. For nærskipsfarten må det etableres en ordning med mulighet for kontraktsavskriving ved kontrahering av ny tonnasje. Disse tiltakene gjør det mulig å bringe Norges nest største næring den maritime inn i en ny vekstepoke hvor vi utnytter det beste av norsk kompetanse, markedsforståelse og muligheter i Europa. Regjeringens signaler om satsing på maritim sektor må følges opp med konkrete forslag og konkret politikk. Vi ser fram til et godt samarbeid med myndighetene om tiltak for å styrke norsk nærskipsfart. Siri Hatland, Adm. dir. i Fraktefartøyenes Rederiforening Rikke Lind, Daglig leder i Maritimt Forum 2) Det må satses ytterligere på maritim forskning og utvikling, både gjennom statlig forskningsinnsats og premiering av privat innsats. Maritime utviklingskontrakter kan gi grunnlag for viktig innovasjon og utvikling av miljøløsninger for verdensmarkedet. Innovasjon Norge må gi midler til utvikling av nye skipsdesign og nytt utstyr som kan fremme en mer effektiv, sikker og miljøvennlig skipsfart. 3) Et av tiltakene i EUs felles transportpolitikk er større likestilling av avgifter mellom de ulike transportformene. I Norge må særlig de svært høye havneavgiftene reduseres, for å gjøre konkurransen mellom bil og båt mer reell. 4) Skatteforholdene for sjøfolk i nærskipsfarten må sidestilles med vilkårene for EU-mannskap. I 2003 kostet det 6,6 mill kroner å drive et skip med ti manns besetning i Norge, men bare 2,7 mill kroner dersom skipet flagges ut til et EU-land og bruker mannskap fra de nye EU-landene. 5) Skatteforholdene for rederiene må sidestilles med vilkårene for andre norske transportører, og må være lik vilkårene i Europa. I 2002 ble mindre enn halvparten av godsmengden i norske havner omsatt på skip under norsk flagg. Skal utfl aggingen stoppes, må skattevilkårene stå i et rimelig forhold til konkurrentenes vilkår. S I D E 5 - N R

6 Tariffavgift I henhold til tariffavtale med sjømannsorganisasjonene, skal rederiet trekke alle sjøfolk for tariffavgift. Mannskaper som kommer inn under Norsk Sjømannsforbunds tariffavtale (kode SJ) skal trekkes kr. 360,- pr. måned (sist endret ). Skipsførere og styrmenn (kode SO) skal trekkes kr. 240,- pr måned (sist endret ). Maskinister (kode MA) skal trekkes kr. 300,- pr måned (endres fra ) Rederiet skal ikke trekke tariffavgift dersom mannskapet har vært ansatt mindre enn 14 dager. Tariffavgiften trekkes av brutto lønn hver måned, også ferie og fritid omfattes av trekk. Rederiet skal minst en gang pr kvartal innbetale den trukne avgift sammen med oppgave over hvor meget den enkelte er blitt trukket. Skattefrie kostpenger Vi fi nner det nødvendig å understreke at kostpengene for 2005 er skattefrie. Vi får endel henvendelserl fra medlemmene som viser at ikke alle har fått med seg at kostpengene er gjort skattefrie for hele Ved budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i f.m. revidert nasjonalbudsjet ble det vedtatt å reversere vedtaket om skatteplikt på kostpenger, med tilbakevirkende kraft fra Den skatten sjøfolkene er blitt trukket for, vil bli oppgjort i f.m. skatteoppgjøret for Innbetalt arbeidsgiveravgift som gjelder kostpenger, kan rederiet gjøre opp ved neste innbetaling av arbeidsgiveravgift. Trekket sendes: Sjømannsorganisasjonenes Fellessentral Boks 232 Sentrum, 0103 Oslo Bankgiro: Postgiro: S I D E 6 - N R

7 Mye taler for vei, vei - og atter vei? Bilens rolle i intermodale transporter er kun utkjøring og innkjøring av varer fra eksempelvis produksjonssted til jernbane- eller havneterminal og utkjøring fra terminal til mottaker i den andre enden. - Tradisjonell shipping har vært havn-til-havntransport. Nå snakker man om dør-til-dør. Én tar ansvaret for transporten fra fabrikken til kunden, forklarer senioringeniør Håkon Lindstad i SIN- TEF Marin. Han var en av flere forlesere som snakket om intermodal transport under transportbrukerkonferansen på Gardermoen 24. og 25. oktober. kommer av alle gebyrer og avgifter som sjøtransporten er belastet med. For biltransport dreier dette seg om CO2-avgift og vektårsavgift. For jernbanetransport CO2-avgift, investeringsavgift og el-avgift. For sjøtransport CO2-avgift, årsavgift, anløpsavgift, kaiavgift, vareavgift, losberedskapsgebyr, losningsgebyr, alminnelig kystgebyr, sikkerhetsgebyr, isavgift i noen havner og slepebåtavgift i noen havner. - At det er en lang liste med gebyrer og avgifter er ikke noe problem. Det er størrelsen på gebyrene og avgiftene. Hvis båten hadde fått den samme subsidiering som veitransporten ville sjøtransporten bli svært billig. sier Lindstad. Rom for økning Intermodal transport handler om containere. Containersegmentet har vokst ti til elleve prosent hver eneste år siden Likevel markedsandelen på verdensbasis for containere er i dag omlag 20 prosent. - Containerisering vil vokse mer, slår Lindstad fast. En grunn til økningen, er at produksjonen generelt sett har flyttet fra Europa og USA til Asiatiske land. Selv returpapir, skrapjern og stein går i dag i containere. Dessuten går mange av de varene som før gikk med bulkskip i dag i containere. Må ha et lokkemiddel - Å organisere landtransport kan hvem som helst gjøre. Alt man trenger er en mobiltelefon og en notatblokk. Biltransport krever lite organisering, sier Håkon Lindstad. Litt annet er det med intermodale transporter. Der er man avhengig av organisering i langt større grad i og med at en skifter transportform underveis og alt skal samkjøres for å få mest mulig effektivitet. Derfor: - Intermodale transport må være billigere, ellers har den ingen mulighet til å konkurrere mot bilen, sier Lindstad. Riktig politikk for Norge? Kort oppsummert - Norge er langstrakt med høye fjell og mange fjorder. Håkon Lindstad stiller det politisk ukorrekte spørsmålet til deltakerne under Transportbrukerkonferansen: - Kan vi tenke nytt og si at vi vil ha bedre veiløsninger i stedet for jernbane? Kanskje miljøregnskapet likevel ville bli bra? Skjevhet At sjøtransporten ikke tar de godsmengdene fra vei som politikerne snakker så varmt om i festtalene,...og mer skjevhet Han setter også fokus på et annet problem. I en bompengestasjon passerer en privatbil og trailer med gods. Det traileren betaler i bompenger er svært ofte det doble av det personbilen betaler. Men traileren har 60 ganger større slitasje på veien enn det en personbil har det. Går man over på sjøen, er det godstransportørene som har kostnadsbyrden alene. Fritidsbåter, fi skefl åten og Forsvarets fartøy slipper unna selv om disse bruker like mye av merking og farledene som godstransportørene. Håkon Lindstad spør om ikke det burde være en avgift for fritidsbåtfl åten i Norge. - Man burde avgiftsbelegge fritidsbåtene det ville gjøre det lettere for sjøtransporten. På bil til Söta Bror Håkon Lindstad setter nok en gang tingenes tilstand på spissen, og hevder at det billigste man kan gjøre er å benytte Gøteborg Hamn. Den svenske havnen har større tonnasje og bedre frekvens. Veistandarden fra Oslo til Gøteborg blir stadig bedre. En kjøretid på fire timer på vei er ikke avskrekkende. - Det er vanskelig å fi nne løsninger i Oslofjorden som kan konkurrere med Gøteborg, hevder Lindstad. Same procedure as last year, Miss Sofie? Som bevis for sin påstand hevder han at alle prosjekter han har vært med på de senere år som har som mål å få mer gods på sjø, rett og slett stopper opp fordi båtene får for store kostnader. - Hvis politikerne sier de vil ha mer gods på sjøen, må de sørge for at avgiftsregimet blir slik at det er mulig å få til. Vi får se hva den nye regjeringen har tenkt å gjøre eller om de har tenkt å følge det den tidligere regjeringen har gjort. Skal de rødgrønne si pene ting eller er de villige til å faktisk ta tak i problemet? Avslutter Håkon Lindstad retorisk. Forfatter Tove Iren Becker S I D E 7 - N R

8 Årsmøte i Bodø lokalforening Møtet ble holdt om bord på hurtigruteskipet Finnmarken, på tur fra Bodø til Tromsø. Årsmøtet handlet om vanlige årsmøtesaker. Regnskapet ble gjort opp med overskudd. Styreleder Fritz Andreassen og styremedlem Bernt Eide sto på valg og begge ble enstemmig gjenvalgt. Anders Talleraas informerte om aktuelle saker i foreningen og de spesielle utfordringer vi nå står overfor. Foreningen har startet en strategiprosess, og Talleraas gikk gjennom prioriterte målsetninger. Fraktefartøy i NOR får nettolønn fra 1. juli Vi har dermed nådd en viktig måsetning - men der følger en del utfordringer i kjølvannet. Foreløpig er der ikke utarbeidet foskrift for denne refusjonsordningen, og vi må sørge for å komme i posisjon til å være med å legge premissene. Vi forventer krav om lærlingeplasser ombord, slik de rederiene som har fått nettolønnsordning har, og rekruttering til flåten blir viktig. Fortsatt må det arbeides for nettolønn for de norske om bord på NIS-skip. Fornyelse av flåten har også høy prioritet, i tillegg til utvidelse av medlemstilbudet og informasjon/profilering internt og eksternt. Det ble en engasjert debatt rundt de forskjellige temaene, med mange gode innspill. S I D E 8 - N R ÅRGANG

9 Brønnbåtnytt: Åpnede/lukkede system. Denne saken tas opp fordi noen av de nye brønnbåtene har lukkede system, og der er en viss bekymring fra de andre om at dette vil bli et krav. Saken har vært tatt opp med Mattilsynet, som er klar på at de ut fra dyrevelferdshensyn foretrekker åpne luker. Imidlertid kan ingen vite hvordan smittefare og evt. utbredelse vil bli, og dersom smitteutbredelse kommer ut av kontroll vil det nok medføre krav om lukket system. Fordelene med åpne system er: - lukkede system vil bety dyrere transport - åpne system gir bedre velferd for fi sken og bedre resultat - store problem med å tilpasse lukkede system i det eksisterende Kvalitetssystem oppgradering Det skal settes i gang arbeid for å få til en oppgradering av det kvalitetssystemet Brønnbåteiernes Forening har fått utarbeidet i samarbeid med Trond Rosten, NIVA. O2 krav til oppbevaring Styreleder har vært i kontakt med Skipskontrollen i Ålesund som bekrefter at løsningen med å bygge en slags hette over oksygenflaskene er tilfredsstillende. Det er sannsynlig at kravet om innbygging av fl askene vil komme nås skipene skal klasses. Styreleder har i denne anledning kontaktet Halvard Ås, Ås Mekaniske Verksted, som kan være behjelpelig med å utarbeide skisser og søknader til Sjøfartsdirektoratet. Tarifforhandlinger Under høstens tarifforhandlinger fikk man gjennomslag for en harmonisering av hyrene for brønnbåter og fraktefartøy ved en gradvis nedtrapping av 3%-tillegget. Brønnbåttillegget er nå redusert til 2,5%. Årsmøte i Bergen. Brønnbåteiernes Forenings årsmøte holdes februar 2006 på Radisson SAS Royal Hotell Bergen. Innkalling sendes ut i månedsskiftet januar/februar. ISPS Sikkerhet og terrorberedskap Fartøy med sikkerhetstonnasje mindre enn 500 og internasjonal bruttotonnasje lik eller større enn 500. Viktige frister 1/ og 1/ I etterkant av ikrafttredelsen av SOLAS kap. XI-2 og ISPS-koden den 1. juli 2004, har IMO arbeidet ytterligere for å lette implementeringen og oppfyllelsen av det nye regelverket. I den forbindelse ble definisjonen av sikkerhetstonnasje og bruken av denne drøftet på sist møte i Maritime Safety Committee den mai 2005, MSC 80. ISPS-koden gjelder for alle lasteskip i internasjonal fart med bruttotonnasje større eller lik 500, iht. International Convention on Tonnage Measurements for ships, I henhold til Forskrift av 26. juli 1994 nr.749 om måling av fartøy 11(1) ledd nr. 1.2 og IMO Res. A 494(XII) og A.791(19) har man likevel akseptert at fartøy, hvis kjøl ble strukket før 18. juli 1982 med tonnasje bestemt i henhold til nasjonale tonnasjeberegninger, kunne benytte denne nasjonale tonnasjen (sikkerhetstonnasje) i fartøyets sertifi kater. Dette har ført til at fl ere lasteskip med en internasjonal bruttotonnasje over 500 etter 69-konvensjonen, men med nasjonal tonnasje under 500 ikke er blitt pålagt sertifi sering i henhold til ISPS-koden. På MSC 80 ble det vedtatt at for sertifi sering etter ISPS-koden, er det den internasjonale tonnasjen etter 1969-konvensjonen som er gjeldende, uansett dato for kjølstrekking. Fartøy med en bruttotonnasje lik eller over 500, som tidligere har vært unntatt fra ISPSkodens krav grunnet nasjonal tonnasje under 500, må innen 1. juli 2008 tilfredsstille og være sertifi sert iht. ISPS-koden. Fartøy som faller inn under dette må, når de er i et havneanlegg som er ISPS-godkjent, fra og med 1. oktober 2005 anmode relevant havnemyndighet, ved havnens sikkerhets- og terrorberedskapssjef (PFSO), om at en sikkerhetsdeklarasjon (Document of Security (DOS)) blir fylt ut. Dette for å dokumentere at fartøyet gjør tiltak for å bedre sikkerhets- og terrorberedskapen når de er i kontakt med et havneanlegg, iht. de krav som stilles av den aktuelle havnestat. Dersom en slik anmodning ikke blir besvart av havnemyndighetene, skal en ensidig Forts side 11 S I D E 9 - N R

10 Soria Moria-erklæringen om skipsfart... Norsk skipsfartsnæring har lange tradisjoner. Skipsfarten og den maritim næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten. Norge må ha ambisjon om å være verdensledende nasjon innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping. Gjennom gode og stabile rammevilkår vil vi bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. Regjeringen vil: ha en sterkere innsats for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. videreføre eksisterende ordninger for norske rederier og sjøfolk for å møte den stadig tøffere internasjonale konkurransen. Vi vil utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergingsfartøy. Vi vil ta internasjonale initiativ for å sikre like konkurransevilkår for sjøfolk i nordiske og europeiske land, blant annet for å hindre skattekonkurranse. vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten. Dette kan bl.a. knyttes til ordningene i Innovasjon Norge. Vi vil videreføre NOx-reduksjonsprogrammet. erstatte dagens riksvegferger med gassferger gjennom et samarbeid mellom næringer og myndigheter, slik at utvikling og produksjon skjer i Norge som forsknings- og utviklingsprosjekt. videreføre ordningen med byggelånsgaranti for norske verft og bruke utviklingskontrakter aktivt for å bidra til nyskapning i næringen. at rekruttering til maritime næringer skal forsterkes og at det gjennomføres en kompetanseheving for ansatte i næringen Nettolønn... EN GOD DAG FOR NORSKE SJØFOLK 4 år med usikkerhet og kamp for trygge arbeidsplasser er over for de ansatte på fergene. - Vi er svært glade for at nettolønnsordningen for ferger i utenriksfart videreføres, sier Jon Lund, styreleder i Maritimt Forum. at nettolønnsordningen for fergerederier i utenriksfart i NOR skal omfatte sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks. gjennomgå de norske skattereglene for rederinæringen, og følge opp utvalget som vurderer den norske rederiskatteordningen. at det for alle skip under nettolønnsordninga skal stilles krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen), samt krav om et visst antall lærlingplasser. Regjeringen vil legge fram forslag til konkrete vilkår i samsvar med ovennevnte. gjeninnføre kravet om arbeids- eller oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip under fremmed fl agg som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner Fra 1. juli 2006 utvides ordningen til også å gjelde alle konkurranseutsatte skip i NOR området. Dette var et av Maritimt Forums hovedkrav da Stortinget behandlet skipsfartsmeldingen våren En samlet næring er glad for at vi nå får dette på plass, sier Jon Lund. For NIS skip videreføres dagens refusjonsordning. Vi regner med at regjeringen ved neste års budsjett foreslår å gi også denne gruppen nettolønn. - Det er ulogisk å ha to ulike ordninger. Sjøfolkene på NIS skip er også verdifulle arbeidsplasser for Norge, sier Jon Lund. Maritimt Forum håper nå på ro og stabilitet rundt nettolønnsordningen for sjøfolk. - Vi ber innstendig opposisjonen på Stortinget om å slutte opp om ordningene slik at vi kan ha lengre perspektiver enn frem til neste valg, avslutter Jon Lund. For mer informasjon kontakt styreleder Jon Lund, mob eller daglig leder Rikke Lind, mob S I D E N R

11 Private forsikringer gjennom FR Til medlemmer og ansatte om bord og på land. Fraktefartøyenes Rederiforening har nå etablert egen forsikringsordning på private forsikringsordninger for våre medlemmer og dine ansatte. Medlemmene vil da være sikret en årlig gjennomgang av forsikringspremie og dekningsvilkår fra F.R. Servicekontoret har oversikt over de forsikringer den enkelte har gjennom Fraktefartøyenes Rederiforening, (trygghetsforsikring, tilleggspensjon). Vi vedlegger et skjema som du kan fylle ut og returnere om du ønsker tilbud, eller du kan ta kontakt med privatforsikringskontoret på TLF Foreningen vil hvert år kvalitetssikre at premier, vilkår og service er i henhold til våre medlemmer sine ønsker og behov. Vi håper og tror at dette er et kjærkomment tilbud for det enkelte medlem som vil hjelpe den enkelte til lettere å sørge for å ha gode forsikringer til en riktig premie. Det vil bli opprettet et eget servicekontor hvor du kan henvende deg og på denne måten får du en fast kontaktperson når det gjelder private forsikringer. forts. fra side 9. DOS utferdiges og signeres av fartøyets sikkerhets- og beredskapsoffiser eller fartøyets fører. Selskap som tidligere har fått bekreftelse fra Sjøfartsdirektoratet om at nasjonal tonnasje kommer til anvendelse mht. ISPS vil bli informert om at denne trekkes tilbake. Relevante IMO-dokumenter: IMO MSC/Circ. 1157, 23 mai 2005 Generalforsamling -06 Neste år holdes generalforsamlingen ombord i M/S Color Fantasy. Tidspunktet er litt tidligere enn vanlig, nemlig fra torsdag lørdag 22. april. Det blir lagt opp til et seminar ombord før båten forlater Oslo. Vi håper fl est mulig av medlemmene har anledning til delta. Foto: Fjellanger Widerøe Foto AS S I D E N R

12 Norge et intermodalt land eller? Administrerende direktør i SITMA AS, Stein Erik Grønland, tok for seg betydningen av intermodal transport i Norge under årets Transportbrukerkonferanse. Definisjonen Intermodal transport defi neres som godstransport som benytter minst to av fremføringsmidlene båt, bil, tog eller fl y. Med denne definisjonen er således all transport i Norge intermodal unntaket er de rene biltransportene. Årsaken er at uansett hvilken transportløsning man benytter av tog, båt eller fl y, må bilen brukes for å få varene fra eksempelvis produsent til terminal og i den andre enden fra terminal til mottaker. Optimal boks Bedriftene er ikke opptatt av om transporten foregår direkte eller intermodalt. De er opptatt av effektivitet, lave kostnader og høy service. Sistnevnte er regularitet, frekvens og transporttid. De er også opptatt av høy sikkerhet, påpeker Grønland. Til intermodal transport er containeren den optimale enhet. Vareeierne er opptatt av kontinuerlig fl yt uten brudd eller stopp. Containerne kan fylles hos avsender og trenger mange tilfeller ikke å åpnes før den er fremme hos mottaker. Vil ha beskjed ikke systemet Grønland røper noen resultater fra en pågående undersøkelse for deltakerne under transportbrukerkonferansen: Vareeierne ønsker one single point of contact det vil i en person som kommunikasjonen foregår med. Vareeierne ønsker også en stor grad av valgfrihet. De ønsker ikke nødvendigvis tilgang til transportørenes IT-systemer, men de ønsker informasjon om avvik som måtte inntreffe. Brukernes behov er knyttet til logistikk ikke kombinerte transporter i seg selv. De er ute etter konkurransedyktige løsninger. Samfunnet ser på intermodale transporter som en mulighet til å overføre deler av transporten til mindre miljøbelastende transportmidler. Gevinsten i så måte er veldig avhengig av kapasitetutnyttelsen av de ulike transportformer. Skjæringen mellom når bil er interessant og når intermodal transportløsning er interessant, ligger på omlag 300 kilometer. Stordriftfordeler Når er så intermodal transport gunstig for transportøren? - Det er når transportøren kan utnytte stordriften, spesielt innenfor trafikktunge korridorer, opplyser Stein Erik Grønland. Forfatter: Tove Irén Becker Til salgs: Hydralift kran type MCVC 1800 Løftekapasitet: 10 tonn/18m - 20 tonn/9 m El - hydr. drift Byggeår 1987 Sertifi sert og i god stand Kan besiktiges i Haugesund Eides Rederi AS 8409 Gullesfjord Bernt Eide tlf , Mobil Faks S I D E N R

13 Rekruttering... Diagrammet nedenfor viser aldersammensetningen av sjøfolkene om bord medlems-fartøyene. Som det fremgår er 25% av sjøfolkene under 35 år og ca 25% over 55 år. Mesteparten av sjøfolk over 55 år må erstattes i løpet av de første 5 år, altså må medlemmene aktivt bidra til rekrutteringen ved å ta om bord matros- og motormannslærlinger eller kadetter. Pr i dag er det gode tilskuddsordninger for å ha lærlinger, man får refundert 30% av hyren gjennom Refusjonsordningen. I tillegg er det mulig å søke støtte gjennom Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Maritimt Forums medlemsmøte 8. desember -05 Adm. dir. Siri Hatlands innspill til næringsminister Odd Eriksen på Maritimt Forums medlemsmøte Våre medlemmer er de mindre skipene som i hovesdak har sin beskjeftigelse på norskekysten. - En tradisjonsrik næring som betyr mye for livet i kystdistriktene - både bosetting og arbeidsplasser - det skulle være kjent. Takk til Regjeringen for innføring av nettolønnsordning. Det er en sak vi har arbeidet for i svært mange år, og denne nyheten har allerede vært med å skape optimisme i næringen. Det oppfattes som en anerkjennelse av næringen. - Vi har alltid sagt at fraktefartøy og norske sjøfolk er to sider av samme sak, selv om dette budskapet er noe svekket de senere år. Men nå får det ny kraft! Vi har fokus på rekruttering og utdanning - vi må bidra til å skape interesse for sjømansyrket igjen, og vi har en del tanker om hvordan dette kan gjøres. Lærlingeplasser er endel av forpliktelsen ved det å få nettolønnsordning. Fraktefartøyene gir et svært godt opplæringstilbud med allsidig drift og de utfordringer kysten byr på når det gjelder utvikling av godt sjømannskap. En utfordring for oss at vi stort sett lærer opp for andre - vi trenger fornyelse av fl åten for å være attraktive arbeidsplasser for ungdom. Ett av kravene som vil bli stilt til rederiene ved innføring av nettolønn for næringen, er kravet om å ta om bord lærlinger. Rekruttering er enhver nærings eget ansvar! Innlegget forts. Vi håper Regjeringen snarest vil se på dette, og vi vil gjerne være med å legge premisser for hvordan et slikt program kan utformes. I foreningen har vi oppnevnt en arbeidsgruppe som skal arbeide spesielt med fornyelse. I I løpet av de siste årene har vi fått støtte for behovet for et fornyelsesprogram fra forskjellige parti, og dette føler vi nå er konkretisert fra Regjeringens side. Jegt håper vi kan være i dialog med det i tiden fremover om denne saken! -Og fornyelse av fl åten er foreningens hovedsak - det bør det være når gjennomsnittsalderen ligger på rundt 30 år. Nettolønn vil bety mye i så måte - men nettolønn gjelder først og fremst å gjøre norske sjøfolk konkurransedyktige. I det ligger at næringslivet i land også vil forvente å hente gevinst i form av billigere transport. Og vi er selvsagt interessert i at norske vareeiere skal være konkurransedyktige! Dette betyr i neste omgang at vi er avhengige av drahjelp fra myndighetene når det gjelder å få til et fornyelsesprogram. Det er først og fremst egenkapitalsituasjonen som er utfordringen. Båten er noe mye verdt som driftsmiddel - men har ingen verdi som salgsobjekt. I Soria-Moria erklæringen sies bl.a. at Regjeringen vil vurdere ordninger som innebærer en modernisering av kystfrakteflåten, og at dette kan knyttes til ordninger i Innovasjon Norge. Musikk i våre ører og vi oppfatter det som et løfte fra Regjeringen om at vi faktisk skal få den nødvendige drahjelp. forts. til venstre S I D E N R

14 Kontroll av maritim tjeneste Rundskriv serie R Informasjon vedrørende forskrift nr. 677 av om endring av forskrift nr. 940 av om kontroll av maritim tjeneste Sjøfartsdirektoratet fastsatte nevnte forskrift Endringene til forskrift nr. 940 av om kontroll av maritim tjeneste er således trådt i kraft. Forskriftsteksten kan finnes på Lovdata. Behov for endring av forskriften: Endring av denne forskriften var blant annet blitt nødvendig som følge av ISPS-kodens ikrafttreden. Redere og arbeidsgivere er nå pålagt i sin forkontroll å kontrollere og verifisere sjømannens identitet før de tilsetter en sjømann. Materielle endringer: Forskriftens 4 krever at en egenerklæring for gjennomført forkontroll skal legges ved de øvrige papirer og dokumenter som skal kontrolleres av offentlig myndighet. Offentlig kontrollmyndighet (Aetat kontorer med maritim kontroll og norske utenriksstasjoner) skal ikke foreta identitetskontroll utover det foreslåtte kravet om forkontroll. Det kreves ikke personlig fremmøte ved offentlig kontroll. Et enhetlig egenerklæringsskjema for kontroll av maritim tjeneste fylles ut av reder/arbeidsgiver vil gjøre reder/ arbeidsgiver ansvarlig for å ha utført forkontrollen. Skjema er lagt ved. Forskriftens 5 er endret slik at bruttotonn istedenfor bruttoregistertonn benyttes. En tonnasjegrense på 250 bruttotonn foreslås for å samkjøre dette med forskrift av 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger, 4-2 (1) d) nr. 1. I tillegg er forskriftens 6 endret slik at det ikke lenger er mulig å utsette offentlig kontroll. Bestemmelsen var i strid med blant annet kvalifikasjonsforskriften fordi den gamle 6 faktisk kunne ha den utilsiktede konsekvens at en sjømann i sertifikatpliktig stilling kunne seile uten CRA. Samtidig oppheves muligheten for utlendinger som innehar norsk sertifikat å kunne få utstedt sjøfartsbok. Denne bestemmelsen er foreldet. Utenlandske borgere vil fortsatt måtte ha norsk fartsoppgave. Det presiseres imidlertid at fartstid fra utenlandsk skip ikke skal føres inn i norsk sjøfartsbok, slik at på dette punkt videreføres de eksisterende bestemmelsene i forskriften. En link til den elektroniske versjon av den konsoliderte forskrift om kontroll av maritim tjeneste vil bli lagt ut på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside: www. sjofartsdir.no. ERKLÆRING Reders forkontroll av ansatt som skal tjenestegjøre på norskregistrert fartøy Forevises norsk utenriksstasjon eller Aetat ved kontroll av maritime tjeneste før tiltredelse Sjømannens navn / Fødselsdato / Stilling Reders navn / arbeidsgivers navn Ved denne erklæringen bekrefter reder eller arbeidsgiver at den obligatoriske forkontrollen av ansatt som skal tjenestegjøre på norskregistrert fartøy, jfr. 3 og 4 i forskrift nr. 940 av om kontroll av maritime tjeneste, er gjennomført. Utdrag av relevante bestemmelser i forskrift om kontroll av maritime tjeneste: 3. Kontrollmyndighet m.v. Skipsføreren, rederiet og arbeidsgiveren har ansvaret for at forkontrollen blir gjennomført, og at forholdene legges til rette for den offentlige kontroll. 4. Kontrollens omfang. Det skal kontrolleres at: a) Ansettelsesforholdet er i samsvar med bestemmelser fastsatt i lov, forskrift eller avtale b) Arbeidstakeren har de kvalifikasjoner som kreves til den aktuelle stilling. c) Foreskreven helseerklæring foreligger. d) Arbeidstakerens vernepliktsforhold ikke er til hinder for tjenestegjøring til sjøs (utenriks fart). e) Sjøfartsbok eller fartsoppgave er utstedt f) Arbeidstakerens identitet er tilstrekkelig dokumentert, kontrollert og verifi sert før tiltredelse. Endringene i 2 og 8 skal sørge for at alle norske sjømenn har rett til sjøfartsbok/identitetsbevis, uansett om de tjenestegjør på norske skip eller ikke. Sted og dato Underskrift av reder eller arbeidsgiver eller dens representant FORTS. NESTE SIDE S I D E N R

15 Sjøfartsdirektoratet: Rundskriv Serie V nr Lastsikrings-manualer og lastsikrings-utstyr for ro-ro skip Norsk håndhevelse av internasjonale regler om lastsikrings-manualer og lastsikrings-utstyr for ro-ro skip. I forskrift 21. mai 1987 nr. 406 om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods er det bl.a. gitt regler om lastsikringsmanualer, jfr. kapittel V og VI. I disse bestemmelsene vises det bl.a. til SOLAS kapittel VI og VII. Når det gjelder innholdet i slike lastesikringsmanualer, heter det i SOLAS kapittel VI og VII at lastesikringsmanualen shall be drawn up to a standard at least equivalent to the guidelines developed by the Organisation. IMO har i MSC/Circ. 745 gitt retningslinjer for utarbeiding av lastesikringsmanualer. I sirkulæret vises det til standardene i Code of safe practice for cargo stowage and securing (CSS-koden), som er fastsatt i IMO Resolution A.714 (17). I CSS-koden vises det også til IMO Resolution A.581 (14) som gir Guidelines for securing arrangements for the trans- port of road vehicles on ro-ro ships. På grunnlag av dette har Sjøfartsdirektoratet valgt å legge CSS-koden til grunn ved vurdering av lastsikrings-manualer. Når det gjelder lastsikrings-utstyr for ro-ro skip, legges retningslinjer i IMO Resolution A.581 (14) med senere endringer til grunn. For løst lastsikringsutstyr som tas om bord, skal det kunne dokumenteres av utstyret oppfyller de nevnte kravene. Styrkekrav 100 kn gjelder for alle ro-ro skip bygd etter 16. juni Utstyr som skiftes ut på skip bygd før denne dato, skal også oppfylle de nye kravene når festepunktene i dekk har en styrke på 100 kn. Når det gjelder ro-ro skip i innenriks fart, skal de nevnte bestemmelsene følges så langt det er mulig. Sigurd Gude fung. Sjøfartsdirektør Karstein Thingvold fung. avdelingsdirektør Skjemaer som skal vedlegges: 1) Ansettelsesavtale, underskrevet av arbeidsgiver eller hans representant, og arbeidstaker 2) Gyldig norsk helseerklæring 3) Utfylt søknad om STCW påtegning dersom sjømannen ikke har norsk sertifi kat 4) Melding til Maritimt A/A register i Mo i Rana 5) Dokument som attesterer sjømannens identitet (Sjøfolks ID (ref ILO 185 or ILO 108), eller pass, eller annen form for godkjent identifi kasjon) S I D E N R

16 B B L A D R E T U R : FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Postboks 2020, Nordnes 5817 BERGEN K Y S T M E G L E R E BERGEN Interchart AS Skuteviksboder nr. 22 Boks 4050 Dreggen, 5835 Bergen Tlf Fax Privat: Per Berge KRAGERØ JOS Shipping Nordre Kalstadvei 9 Tlf Fax Mobile phone Tor: Mobile phone: Jan Otto OSLO Norsteve AS Bygning 10, Filipstad Boks 2343, Solli, 0201 Oslo Tlf Fax Stein Brokers As Nøstetorget 5, 5011 Bergen Tlf Fax EGERSUND Ervik Shipping AS Boks 523, 4379 Egersund Tlf (24hrs service) Fax arnfi 5500 HAUGESUND R.G. Hagland As Boks 98, Tlf Fax Privat. Bjørn I. Kyvik Odd L. Vevang Kjell Ivar Rein Harald Halvorsen A/S Boks 113, Tlf Fax Privat: Paal Halvorsen / Arve Halvorsen / HORTEN A/S Viking Boks 106, Tlf Fax adm./shipping: Fax. Spedisjon: Vakt-tlf.shipping: E-post: KRISTIANSAND Kr. Knudsen & Co A/S Boks 217, 4662 Kristiansand Tlf Fax Telex Telegr. Adr. Nesdunk Privat MANDAL H.P. Tallaksen A.s. Boks 19, Tlf Fax E-Post: Mobil: Privat: Knut Glomså MO I RANA Skipsmegler Villy J. Jacobsen AS Boks 141, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: Meyership A/S Boks 218, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: 5440 MOSTERHAMN Aasen Chartering As Boks 73, 5447 Mosterhamn Tlf Fax E-post: Telex: aasen n Privat: J. Aas B.R. Kippersund OS GeSi Shipping Boks 26, 5201 Os, Tlf Fax Telex Jorgn Privat: Georg S. Jørgensen SARPSBORG All-Transport A/S Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg Tlf Fax Telex alltr n 7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport & Skipsmegling AS Havneveien Tlf Fax fi TRONDHEIM Jon Berg Shipping A/S Boks 5450, 7442Trondheim Tlf Fax E-post: fi Privat: Jon Berg mobil Roar Grøtting mobil Nidaros Shipbroker A/S Boks 2591, 7414 Trondheim Tlf Fax E-post: Mobil Aoh: Rimship A/S Kjøpmannsgt. 23, Boks 2251, 7412 Trondheim Tlf Fax E-post: Telex rim n Privat: Kjetil Rimolsrønning

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Samarbeid for felles sak. Slipper skatt på kostpenger. side 2. side 9

Samarbeid for felles sak. Slipper skatt på kostpenger. side 2. side 9 N U M M E R 2-2 0 0 5 Samarbeid for felles sak side 2 Slipper skatt på kostpenger side 9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer

Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7

Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7 N U M M E R 1-2 0 0 6 M/S Heimglimt, Fredocean AS, Langøy, 5943 Austrheim Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen

Detaljer

Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9

Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9 NUMMER 2-2006 M/S Bergen Star, Bergen Tankers AS, 5353 Straume Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Høringsinstanser iht liste

Høringsinstanser iht liste Vår dato Vår referanse og arkivkode 26.03.2012 201206009-1/ Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Torben Vik 52 74 53 10 Høringsinstanser iht liste Høring Atkomstmidler for los Forslag til

Detaljer

M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6

M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6 NUMMER 2-2007 72. ÅRGANG M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad Anders Talleraas gjenvalgt s. 4 Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august. Nasjonal maritim strategi s. 5. Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10

M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august. Nasjonal maritim strategi s. 5. Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10 NUMMER 3-2007 72. ÅRGANG M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august Nasjonal maritim strategi s. 5 Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 161 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (utdrag) 22. mai 1902 nr. 10..... 22 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS

PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS PROSPEKT 2012 TRANS BULK AS 1 Selskapet. Trans Bulk as ble stiftet den 29.oktober 2004 av grunder og daglig leder Odd Reidar Medby. Selskapets org. nr er: 987558172. Selskapets virksomhetsadresse er i

Detaljer

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 NUMMER 4-2006 71. ÅRGANG M/S. Øytind laster smolt fra helikopter NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11. NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14

Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11. NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14 NUMMER 2-2009 74. ÅRGANG M/S WITH JUNIOR, Egil Ulvan Rederi AS, Trondheim Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11 NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

M/S RIGNATOR, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord. Ny losforskrift fører til utfl agging s. 4. Generalforsamling - 75 års jubileum s.

M/S RIGNATOR, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord. Ny losforskrift fører til utfl agging s. 4. Generalforsamling - 75 års jubileum s. NUMMER 2-2010 75. ÅRGANG M/S RIGNATOR, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord Ny losforskrift fører til utfl agging s. 4 Generalforsamling - 75 års jubileum s. 8-9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet

Detaljer

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.

Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. Lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. DATO: LOV-2008-12-19-123 DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 14 s 1977 IKRAFTTREDELSE: Kongen fastset. ENDRER:

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 N U M M E R 4-2 0 0 6 7 1. Å R G A N G M/S. Øytind laster smolt fra helikopter NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Støtte til norsk nyskapning og innovasjon

Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Lasse Karlsen 26.09.2013 Sjøsikkerhetskonferansen 2013 1 Støtte til norsk nyskapning og innovasjon Mulighet for innovative tekniske og operasjonelle løsninger!

Detaljer

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Genève, og som

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Innspill til evalueringen av regjeringens maritime strategi

Innspill til evalueringen av regjeringens maritime strategi Nærings- og handelsdepartementet v/statsråd Trond Giske Postboks 804 Dep 0030 Oslo Oslo 7. mai 202 Innspill til evalueringen av regjeringens maritime strategi Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets

Detaljer

Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5. Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6

Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5. Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6 NUMMER 3-2008 73. ÅRGANG MS Viking Frio - Viking Reefer s K/S, Boks 317, 6001 Ålesund Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5 Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7 Side 1 av 8 Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 8, 9

Detaljer

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten?

Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten? Norsk Havneforening Gardermoen 11-12. Januar 2012 Hva er de viktigste samarbeidsområdene mellom rederi og havn, som kan styrke sjøtransporten? Toralf Ekrheim Administrerende direktør Nor Lines AS 100%

Detaljer

M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy. Seminar Gods fra vei til sjø s. 4. Høringsuttalelse - Losplikt s. 10

M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy. Seminar Gods fra vei til sjø s. 4. Høringsuttalelse - Losplikt s. 10 NUMMER 2-2011 76. ÅRGANG M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy Seminar Gods fra vei til sjø s. 4 Høringsuttalelse - Losplikt s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre

Sjøfartsdirektoratet. Underdirektør Else Heldre Sjøfartsdirektoratet Underdirektør Else Heldre 19.03.2012 Kort historikk 1903: Sjøfartskontoret etablert. Samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus Andersen. 1946: Sjøfartskontoret,

Detaljer

NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8. Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11

NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8. Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11 NUMMER 4-2008 73. ÅRGANG M/S Artic Fjord, Artic Shipping AS, Boks 452, 6801 Førde NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8 Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

M/S Ro Master - Rostein AS, 6487 Harøy. Fornyelsesprogram for kysttransport s. 5. Kystverket vil ha skipstunnel s. 10

M/S Ro Master - Rostein AS, 6487 Harøy. Fornyelsesprogram for kysttransport s. 5. Kystverket vil ha skipstunnel s. 10 NUMMER 4-2007 M/S Ro Master - Rostein AS, 6487 Harøy Fornyelsesprogram for kysttransport s. 5 Kystverket vil ha skipstunnel s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted? s. 15

NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted? s. 15 NUMMER 3-2006 71. ÅRGANG M/S Thorn Kristine, Sarunto AS, Boks 221, 4299 Avaldsnes. NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted?

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 165

Innholdsfortegnelse. Avsnitt 2: Generelle forskrifter for skip... 165 Avsnitt 1: Lover m.m............................................. 21 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 22 Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18......................................

Detaljer

Forskningsleder Oddmund Oterhals. Samferdselskonferansen 2014, Kristiansund, 27. mars 2014

Forskningsleder Oddmund Oterhals. Samferdselskonferansen 2014, Kristiansund, 27. mars 2014 Forskningsleder Oddmund Oterhals Samferdselskonferansen 2014, Kristiansund, 27. mars 2014 27.03.2014 1 Nybygg fra Vard Aukra, juni 2013 Innstilt til Årets skip på NorShipping Et NyFrakt-resultat Samarbeid

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Fartstid: 1. Hvordan kan jeg dokumentere fartstid? Du kan dokumentere den på en av følgende tre måter: Rederiet innrapporterer

Detaljer

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS

FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS MARITIMTFORUM Statsråd Trond Giske Postboks 8014 Dep 0030 Oslo 11. april 2012 Deres ref. 201200268 FØRSTE INNSPILL TIL EVALUERING AV MARITIM STRATEGI STØ KURS Vi takker for invitasjonen, datert 15. februar

Detaljer

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Ny STCW, nye EMSA krav. konsekvenser for maritim utdanning. Rune Vikse

FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ. Ny STCW, nye EMSA krav. konsekvenser for maritim utdanning. Rune Vikse Ny STCW, nye EMSA krav konsekvenser for maritim utdanning Rune Vikse 1 Tilbakeblikk STW gjennom fire år Manila 2010, endringene vedtas Høst 2011 utkast til ny forskrift på høring 2 Videre fremdrift Forskrift

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn

Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn Brukerundersøkelse hos de største godstrafikkaktørene på Bergen indre havn Bergen 10. mai 2008 Aktørene Kriterier: Flest anløp og største godsmengde Sea Cargo Nor Lines Nor Cargo Bergen Cargo J. Martens

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

M/S Høydal, se presentasjon side 15 NSK Shipping AS, 9008 Tromsø. Vårløsning for sjøtransport? s. 4. Kampanjen; Velg sjøveien s. 7

M/S Høydal, se presentasjon side 15 NSK Shipping AS, 9008 Tromsø. Vårløsning for sjøtransport? s. 4. Kampanjen; Velg sjøveien s. 7 NUMMER 2-2012 77. ÅRGANG M/S Høydal, se presentasjon side 15 NSK Shipping AS, 9008 Tromsø Vårløsning for sjøtransport? s. 4 Kampanjen; Velg sjøveien s. 7 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter

Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Nye krav til kvalifikasjoner til fører av lasteskip med lengde under 15 meter Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet. Hva skjer? Servicefartøyene blir større og større.. men ikke nødvendigvis

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Klarer næringen å innfri NOx-forpliktelsene s. 5. Avgifter og gebyrer i norsk transportindustri s. 6

Klarer næringen å innfri NOx-forpliktelsene s. 5. Avgifter og gebyrer i norsk transportindustri s. 6 NUMMER 1-2009 74. ÅRGANG M/S Artic Lady, Artic Shipping AS, Boks 452, 6801 Førde Klarer næringen å innfri NOx-forpliktelsene s. 5 Avgifter og gebyrer i norsk transportindustri s. 6 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør ISO - prosess Pålegg frå EU Alle operative avdelingar Ny kvalitetspolitikk for heile direktoratet Alle avdelingar utarbeida

Detaljer

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Effektiv havneoperasjon krever endringer i: a) Havnens organisering b) Havnenes organisering

Detaljer

Sak 13/119268 - Høring endring av tollforskriften vedrørende provianteringsregler

Sak 13/119268 - Høring endring av tollforskriften vedrørende provianteringsregler Toll- og avgiftsdirektoratet tad@toll.no Sak 13/119268 - Høring endring av tollforskriften vedrørende provianteringsregler Vi viser til høringsbrev om endring av tollforskriften datert 4. juni 2015. Oslo,

Detaljer

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER) Høringsnotat Lovavdelingen Juli 2013 Snr. 13/5137 HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992

Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Vedlegg Forslag til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter bunkerskonvensjonen 2001 og ansvarskonvensjonen 1992 Kapittel 1. Forsikring etter den internasjonale konvensjon

Detaljer

IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER

IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2 OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER Bjørn L Zwilgmeyer Kystdirektoratet Juridisk avdeling FARGIS Seminaret onsdag 17. mars 2004 PORT SECURITY I NORGE Contracting Goverment : Fiskeridepartementet

Detaljer

Maritimt Forum, 09.12.13/Hege Solbakken

Maritimt Forum, 09.12.13/Hege Solbakken Maritimt Forum, 09.12.13/Hege Solbakken Vi har en maritim klynge som resten av verden misunner oss. Norge har et globalt kunnskapsnav på det maritime området. Her produserer vi avansert teknologi som behersker

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

FORFATTER(E) Håkon Lindstad, Eirik Uthaug OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Håkon Lindstad, Eirik Uthaug OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG MARINTEK RAPPORT TITTEL Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt A/S Postadresse: Boks 4125 Valentinlyst 7450 TRONDHEIM Besøksadresse: Marinteknisk senter, Otto Nielsens v.10 Telefon: 73 59 55 00 Telefaks:

Detaljer

Logistikk et lederansvar

Logistikk et lederansvar Logistikk et lederansvar Kapittel 8 (6) Godstransport SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Hvorfor godstransport? Godstransporten skaper tid og stednytte Transport påvirker Varenes kvalitet

Detaljer

Problemstillinger og utfordringer for videre utvikling av havn og sjøtransporten i vår region. Harald Tronstad Regiondirektør Kystverket Midt-Norge

Problemstillinger og utfordringer for videre utvikling av havn og sjøtransporten i vår region. Harald Tronstad Regiondirektør Kystverket Midt-Norge Problemstillinger og utfordringer for videre utvikling av havn og sjøtransporten i vår region. Harald Tronstad Regiondirektør Kystverket Midt-Norge Sjøvegen Norges eneste naturgitte transportøkonomiske

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

Høring forslag om endring av forskrift om frakt av last på norske skip og lektere gjennomføring av endringer i IMSBC-koden

Høring forslag om endring av forskrift om frakt av last på norske skip og lektere gjennomføring av endringer i IMSBC-koden Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.10.2014 2014/55809-1 Arild Viddal Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 32 52 74 51 43 Høringsliste Høring forslag om endring av forskrift om frakt av last

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Utviklingen i det totale antall opplæringsplasser med tilskudd 2004-2013 - hvert første halvår

Utviklingen i det totale antall opplæringsplasser med tilskudd 2004-2013 - hvert første halvår Utviklingen i det totale antall opplæringsplasser med tilskudd 2004-2013 - hvert første halvår 1. halvår 2013 Figur 1 3000 2661 2671 2500 2103 2238 2270 2292 2000 1791 1500 1392 1519 Antall plasser 1000

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23

NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 NOR/304R0789.00T OJ L 138/04, p. 19-23 Regulation (EC) No. 789/2004 of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on the transfer of cargo and passenger ships between registers within

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET:

S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET: SAMFERDSELSDE'ARTEMENTET AVD./SEK.: V55 S.ØEH.: JV I SEPT 2008 S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET: Rederienes Landsforening Det Kgl. Samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. september

Detaljer

Forretningsbetingelser Nordkapp & Porsanger havn (NPH) 2012

Forretningsbetingelser Nordkapp & Porsanger havn (NPH) 2012 Forretningsbetingelser Nordkapp & Porsanger havn (NPH) 2012 1 Generelle bestemmelser 1.1 Pris, tilbud, betaling. 2 Lovregulert avgift 2.1 Anløpsavgift 2.2 Prisavslag 3 Vederlag for bruk av infrastruktur

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Paal Tangen, Norges Rederiforbund (NR)

Paal Tangen, Norges Rederiforbund (NR) Paal Tangen, Norges Rederiforbund (NR) Nettolønn og kompetanseutviklingsfondet. Historisk gjennomgang. Nettolønn vs. refusjon vs. tilskudd - NR ønsker lov i bunn som regulerer forholdt. Ang. kompetanseutviklingsfondet

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

Veiledning for tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk (Refusjonsordningene)

Veiledning for tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk (Refusjonsordningene) Veiledning for tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk (Refusjonsordningene) 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Hvem kan søke om tilskudd... 3 3.0 Hvilke tilskuddsordninger det kan søkes i og størrelsen

Detaljer

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS

Sjøfartsdirektoratet. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Sjøfartsdirektoratet Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring og HMS Kort historikk 1903 Etablert som Sjøfartskontoret. Tidligere samme år kom Sjødyktighetsloven. Første sjøfartsdirektør var Magnus

Detaljer

Dato: 3.3.2009. Saksnr.: Opphever: Referanse til: Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt.

Dato: 3.3.2009. Saksnr.: Opphever: Referanse til: Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt. Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSR 05-2009 Rundskriv - Serie R Rundskriv serie R (regelverk) erstatter tidligere serie F. I den nye serie R publiseres også relevante lovendringer og konvensjonsendringer.

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

NOU 1987:3. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1987:3 Dokumentdato 1986-12-15 Tittel Utvalgsleder Utgiver

NOU 1987:3. side 1 av 5. Dokumenttype NOU 1987:3 Dokumentdato 1986-12-15 Tittel Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1987:3 Dokumentdato 1986-12-15 Tittel Utvalgsleder Utgiver Sjømannskontorenes fremtidige arbeidsoppgaver og organisasjon. Wendelborg Ivar Kommunal- og arbeidsdepartementet Oppnevnt 1985-08-06

Detaljer