M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad Anders Talleraas gjenvalgt s. 4 Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6

2 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen Telefon: Telefaks: e-post: fi rmapost@fraktefartoyene.no Internett: Adm. dir. Siri Hatland, mob LOKALFORENINGER: Hammerfest Småskipsgruppe: Arne Wæraas, tlf Berlevågveien 12, 9600 Hammerfest Bodø Lokalforening Fritz Andreassen, tlf Torsbakken 15, 8012 Bodø Brønnbåteiernes Forening Bjørn Inge Våge, tlf Sandshamn Molde Lokalforening Otto Barsten, tlf Birkelandsvegen 24, 6416 Molde FRAKTEMANN Redaksjon: Fraktefartøyenes Rederiforening Layout: PREFER AS Bankgiro: Opplag: 500 eks. Redaksjonen avsluttet: 29. juni 2007 Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer. Annonser (priser eks MVA): kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter) 1/1 side kr /2 side kr /3 side kr 650 1/4 side kr 500 Fargetillegg kr 900 I DENNE UTGAVEN: Innhold/redaksjonelt 2 Leder 3 Gegneralforsamling Fornyelse av kystfrakteflåten 6 Vanlige spørsmål vedr. NOx-avgiften 8 Brønnbåtnytt 11 Formannens tale til generalforsamlingen 12 Norge fortsetter deltakelsen i EUs Marco Polo-program 14 Telenor Maritim Radio lanserer VHF data 15 Styre og stell: Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening Formann Anders Talleraas, Molde, tlf , mobil Nestformann Jarle Matre, Savanger, mobil Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varam.: Arne Wæraas, Hammerfest, tlf Nordland: Svein Gunnar Hansen, Bodø, tlf Varam: Johan Seines, Bodø, tlf Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf mobil Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf Møre og Romsdal: Knut Ottar Opstad, Molde, tlf Varam: Willy Rørstad, Kristiansund, tlf Vest- Sør- og Østlandet: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf Varam.: Kjell Olav Haugland, Straume Tlf Representant fra Brønnbåteiernes Forening: Bjørn Inge Våge, 6089 Sandshamn mobil Varam.: Geir Agasøster, 5430 Bremnes, Tlf Forhandlingsutvalget i FR: Leder Jarle Matre, Stavanger mobil Nestleder Anders Talleraas, Molde, tlf Medlem Yngve Eide, Harstad, Tlf Varamedlem: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf SIDE 2 - NR ÅRGANG

3 Inspirasjon og utfordringer i Tromsø! Fraktefartøyenes Rederiforening er inne i en spennende tid, med store utfordringer og en positiv vekst i medlemstallet. Men det er behov for at fl ere slutter seg til. Desto større vi blir, desto sterkere vil våre krav overfor de sentrale myndigheter stå seg. Samtidig ser vi at Foreningen blir lyttet til i de politiske fora. Vi merker det i høringer i Finanskomiteen, og vi får det bestemte inntrykket når vi er i møter i Næringsdepartementet. Og i forhold til de store utfordringene som vår fl åte har når det gjelder lønnsomhet og fornyelse av fl åten, trengs både gode kontakter og kreativ tenkning fra vår side. Dette er grunnen til at Foreningen har engasjert seg i utredninger og videre arbeid når det gjelder muligheter for en vesentlig fornyelse av en aldrende Fraktefl åte. Men her trengs det også et kraftig engasjement fra våre medlemmer når det gjelder løsninger og forskningsinnsats. Derfor, dere som ønsker å delta i de spennende prosessene som foreningen nå står oppe i sammen med SINTEF og Møreforsking Molde AS, meld dere som interessenter. Det som opptar oss i ledelsen mest om dagen, er muligheten til å få til en fondsløsning som avløsning av den alt for høye NOx avgiften som Stortinget vedtok i fjor høst. Vårt standpunkt er krystallklart. Uten en fondsløsning, blir dette en katastrofe for de av våre medlemsrederier som rammes. Vi synes det går tregt med å fi nne en positiv avklaring i samtaler med Myndighetene, men det bare må fi nnes en løsning. 9. juni hadde Foreningen generalforsamling i Tromsø. En generalforsamling som gjennomførte den tidligere beslutningen om å slå sammen Fraktefartøyenes Rederiforening med Arbeidsgiverforeningen. I samme møte vedtok forsamlingen enstemmig å innlemme Brønnbåteiernes Forening som en distriktsforening i Fraktefartøyenes Rederiforening. Når så alle valgene skjedde helt enstemmig, sier det mye om en meget harmonisk Generalforsamling. Det gir meg også som Formann en anledning til å formidle at jeg opplever at denne Foreningen har en meget kompetent Direktør og en stab i sekretariatet som gjør en formidabel innsats for fellesskapet. De la til rette for et prikkfritt arrangement, på vegne av oss alle sender jeg hermed en stor takk til dere, våre gode og helt nødvendige hjelpere. Jeg opplevde Generalforsamlingen med etterfølgende konferanse om fornyelsesbehovet i fl åten, som en stor inspirasjon til å stå på for fullt videre. Forhandlingene foregikk i en meget positiv stemning, og ekspedisjonen ut til Sommarøya var en fi n anledning til å bli kjent med hverandre i et miljø mange kjente seg igjen i. Lykke til videre. Neste år møtes vi hjemme hos meg i Molde. Til da må vi ha løst NOx avgiftssaken, og være kommet et langt stykke videre i arbeidet med fornyelse. Lykke til, men husk også å nyte en velfortjent sommerferie! Anders Talleraas, styreleder NR ÅRGANG- SIDE3

4 Generalforsamling 2007 Generalforsamling i Fraktefartøyenes Rederiforening ble holdt på Rica Ishavshotel i Tromsø den 9. juni. Formannens tale til generalforsamlingen er gjengitt på side 12 og 13. Anders Talleraas ble enstemmig gjenvalgt som styreleder i Fraktefartøyenes Rederiforening. Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening ble slått sammen med Fraktefartøyenes Rederiforening. Alle funksjoner som tidligere lå til Arbeidsgiverforeningen vil heretter bli utført av FR, og posisjonen som styreleder i FA er omgjort til forhandlingsleder i FR. Som forhandlingsleder ble valgt Jarle Matre, som også er nestformann i FR. Lovendringsforslag - nedstemt: Forslag om å endre FRs vedtekter 3 - Medlemsskap. Nytt 2. avsnitt: Medlemmer som disponerer fl ere fartøy plikter å innmelde i foreningen samrlige fartøy med samme eierinteresser som fyller betingelsene i 1. Forslaget falt med 14 mot 36 stemmer. Seminar Fornyelse av kystfraktefl åten Etter lunsj ble det arrangert et seminar med følgende tema: Fornyelse av kystfraktefl åten Åpning v/styreleder Anders Talleraas 1) Maritim strategi. Foredrag v/dir. Grete Pettersen, Nærings- og Handelsdepartementet og innlegg v/daglig leder Jørn Prangerød, Maritimt Forum 2) Presentasjon av prosjekt vedr. fornyelse av kystfraktefl åten, v/dr.ing. Oddmund Oterhals, Møreforskning Molde AS 3) Presentasjon av Forprosjekt, - Fornyelse av kystfraktefl åten, v/forskningssjef Per Magne Einang, Marintek, se side 6 og 7 Generalforsamlingen vedtok også at i 2009 skal generalforsamlingen avholdes i Osloområdet (Gardermoen) og at den avvikles som et dagsmøte. SIDE 4 - NR ÅRGANG

5 Generalforsamling 2007 NR ÅRGANG- SIDE 5

6 Fornyelse av kystfraktefl åten Forskningssjef Per Magne Einang, Marintek, presenterte for medlemmene Forprosjekt for fornyelse av kystfraktefl åten, hvor foreningen har søkt midler gjennom Forskningsrådet. Bakgrunn Fraktefartøyenes Rederiforening representerer storparten av fraktefartøyene som opererer langs Norskekysten med totalt 232 fartøyer. Flåten begynner å bli gammel med en snittalder på ca. 30 år. Fraktefartøyene møter stadig nye utfordringer som økt konkurranse fra veitransport og ulike typer avgifter senest NOx avgiften for innenriks skipsfart som rammer dette flåtesegmentet spesielt hardt. For å møte dagens og fremtidens utfordringer er det nødvendig med fornyelse av flåten, med kostnadseffektive og miljøvennlige skip som kan tilpasses et fremdtidsrettet logistikksystem. Målsetting Målsettingen med forprosjektet er å beskrive utfordringene for flåten som kostnadsnivå og miljøprofil, samt danne et bilde av muligheter og utfordninger fraktefartøyene vil ha i fremtidig transportsystem. Videre vil forprosjektet etablere innholdet i et prosjekt samt et konsortium for søknad om et hovedprosjekt. Eksempel på problemstillinger i et hovedprosjekt vil være: * Energieffektive skip Optimering av skrogutforming og propulsjon for lavest mulig energiforbruk ved fremdrift (vil gi generell reduksjon av utslipp, også CO2 i forhold til dagens skip) * Miljøvennlige skip Minimalt utslipp til luft og vann. Utstrakt bruk av naturgass (LNG). Naturgass gir minimale utslipp av: NOx, SOx, partikler samt en ytterligere reduksjon av CO2. Ren gassdrift gir ingen skadelige utslipp til vann. * Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning. * Lavere transportkostnader Økt nyttelast. Fleksibilitet med hensyn til et fremdriftsrettet logistikk system. Hovedprosjektet vil ha som mål å utvikle nytt konsept for kystfraktefartøy med fokus på målsettingene nevnt ovenfor. Konseptet er tenkt anvendt på forskjellige frakttyper som tank og container transport. Fraktefartøyene er små skip (typisk under 5000 BT) og vil naturlig være små og flere for å oppnå god trarikkfrekvens, men møter samtidig utfordringen med økende enhetskostnader med redusert skipsstørrelse. Kombineres målene nevnt ovenfor er det mulig å påvirke de daglige driftskostnadene, som illustrert i figuren nedenfor. SIDE 6 - NR ÅRGANG

7 Fornyelse av kystfraktefl åten Skipet er viktig men utgjør bare en del av transportkjeden. Terminaloperasjon og interaksjon skip - terminal vil også bli adressert i prosjektet gjennom et fremtidsrettet ligistikksystem. Figuren nedenfor illustrerer viktigheten av å tenke hele transportkjede fra dør til dør. Modulbaserte løsninger for transportsystem innenfor nærsjøfart er spesielt adressert i et nylig oppstartet EU prosjekt, Creats 3S, hvor blant annet MARINTEK er med. Prosjektet beskriver denne problemstillingen som følger: A modular Short Sea Ship concept will be developed composed of a basic ship hull module upon which various cargo-containing modules can be mounted. This will simplify cargo loading and unloading, enchance, vessel flexibility, and render transport and logistics more efficient and viable A 10% performance improvement with respect to current practice will be used as qauntitative benchmark. Denne delen av prosjektet vil bli utført i et samarbeid med Creates 3 S. Aktiviteter Hovedaktivitetene i forprosjektet vil være å etablere et konsortium som vil søke et hovedprosjekt ved neste utlysing i MAROFF programmet. Forprosjektet er tenkt delt i følgende aktiviteter: * Beskrivelse av kystfraktefartøyenes nåtidssituasjon * Behov for utvikling i de ulike flåtesegmentene * Etablere mål for forbedring (energiforbruk, miljøutslipp) * Søknad for hovedprosjekt (prosjektinnhold, konsortium) Tidsplan Forporsjektet vil bli gjennomført i perioden april - september Foreningen har engasjert seg i utredninger når det gjelder muligheter for en vesentlig fornyelse av en aldrende fraktefl åte. Men skal dette arbeidet ha noen mening trenger vi engasjement fra medlemmene når det gjelder løsninger og forskningsinnsats. Vi ber derfor alle som ønsker å delta i de prosjektene som foreningen nå står oppe i sammen med SINTEF og Møreforsking Molde AS (dette prosjektet ble presentert i Fraktemann nr. 1-07), meld dere som interessenter! NR ÅRGANG - SIDE 7

8 Vanlige spørsmål vedr. NOx-avgiften: Fra Norges Fiskarlags hjemmeside har vi sakset følgende og vi ser at det er de samme spørsmål som går igjen også i vår forening. Blir det noe av NOx-fondet og i så fall når? Vi legger til grunn at det skal lykkes å få på plass en miljøavtale og dermed en fondsløsning. Det er mange argumenter for dette, men de viktigste er at næringslivet rett og slett ikke kan leve med NOx-avgiften og at et fond vil være mer effektiv når det gjelder å få ned utslippene. Vi hadde håpet å være kommet lenger i prosessen, og det ligger nå til tette for å få en avklaring. Det er myndighetene det står på. Slik det ser ut nå, vil en avtale neppe kunne tre i kraft før til årsskiftet. - Vil man måtte betale bidrag til NOx-fondet til evig tid, eller er det en tidshorisont for hvor lenge dette varer? Konstruksjonen er at fondet skal bidra til at Norge skal nå sine forpliktelser i henhold til Göteborg-protokollen. Når målet er nådd, er jobben gjort og fondet kan legges ned. I praksis kan det bli en utsettelse for å sikre at uslippene holder seg på det ønskede nivået. - Får man refundert tidligere innbetalt NOx-avgift en hvis man deltar i NOx-fondet? Dette er et svært sentralt krav, og også her er det veldig gode grunner til å forvente at dette blir innfridd. For det første vil det være logisk i forhold til Stortingets intensjon da de åpnet for en miljøavtale, for det andre letter det argumentasjonen i forhold til EFTAs overvåkingsorgan ESA i når avtalen skal godkjennes der og for det tredje vil det gi størst reduksjon i NOx-utslippene - ganske enkelt fordi fondet da blir mer attraktivt og får tilført betydelige midler fra starten av. Men - også dette er et politisk spørsmål som ikke er avklart. - Hva blir betingelsene for de som slutter seg til NOxfondet? Betingelsen vil enkelt sagt være at en må betale kontingent til fondet (mye mindre enn avgiften) i stedet for avgift. I tillegg vil en måtte forplikte seg til å utrede og eventuelt gjennomføre NOx-reduserende tiltak dersom NOx-fondet ber om det. Kostnadene til dette vil selvsagt bli støttet av fondet. Det er for tidlig å si noe mer konkret om støttenivået, men det vil være anledning til å gi 100% støtte og også betale evt. driftskostnader for en periode. - Bør man vente med å inngå avtaler om NOx-reduserende tiltak (støttet av staten) og i stedet bli medlem i NOx-fondet? Dette er et viktig spørsmål, men det springende punktet vil ikke være om man inngår avtale eller søker om støtte. Det er imidlertid grunn til å tro at en kan bli låst til avgiftsregimet dersom en faktisk tar imot statsstøtte. Det er åpnet for at en kan få beregnet avgiften fra dag 1 etter et redusert utslippsnivå dersom en inngår avtale om utredning eller gjennomføring av NOx-reduserende tiltak før 1. juli. Det er bedt om at det denne fristen blir skjøvet på, og ettersom det meste har tatt lenger tid enn forutsatt i denne saken bør det skje - men dette er ikke avklart. REIMERSWAAL SHIPYARD Private shipyard in The Netherlands Your service station to en route to the ports. Flushing, Terneuzen, Gent and Antwerp. Drydocking capasity for wessels up to 7000 dwt. Incl. Port repair services. Tel. (31) /Fax. (31) info@swreimerswaal.com Agent for Norway IMAS Edgar Werner Hansen Tel. (47) / Mob. (47) E mail: edgar hansen@freewave cc SIDE 8 - NR ÅRGANG

9 NR ÅRGANG- SIDE 9

10 YOU WANT A DEDICATED, FULL ORIENTED FILIPINO SEAMAN ONBOARD!!!!!! NORSEMAN COMPANY INC. PHILIPPINES Norseman is a dynamic Ship Manning Agency providing quality high performing and values oriented ship personnel at all levels. Established on September 04,1996 in Manila, Philippines led by our pro-active and dynamic President and CEO Marianito Z. Aguisanda, the Norseman Company is strategically located at the hub of Manila s Ship Manning District, with registered address at: 4th fl r.ruby Ann Commercial Bldg.911 San Andres st. corner Leon Guinto st. Malate, Manila. The company is fully licensed under Philippine law through the Department of Labour and Employment, Philippine Overseas Employment administration for supply of seafarers to foreign principal and ISO 9001:2000 certifi ed. All of our ship crew are qualifi ed seafarers possessing STCW certifi cation and all required licenses for specifi c jobs and position. Norseman has put in place an in-house capability building program to sustain our continuous supply of excellent seafarers. As of today, we service well-known and reputable clients throughout the international shipping industry: Crude Oil Tankers, Survey Vessel, Supply Ship, OBO s, Ro-ro s, Bulk Carriers, Cable Ship, AHTS, Chemical Tanker, Container Vessel, Dry Cargo Vessel, Diving Support, Luxury Ship, Passenger Ship, Oil Platforms, Working Barge. For more informations please contact: Aurora R. Castro Phone No. (0034) Movil No. (0034) Adr. aurora_cstr@yahoo.com SIDE 10 - NR ÅRGANG

11 Brønnbåtnytt Brønnbåteiernes Forenings årsmøte 2007 ble holdt samtidig med Fraktefartøyenes Rederiforenings generalforsamling. Årsmøtet i BREF ble holdt fredag 8. juni på Rica Ishavshotel i Tromsø. Bakgrunnen for dette var at det forelå forslag til årsmøte å legge Brønnbåteiernes Forening som en lokalforening under Fraktefartøyenes Rederiforening. Fremtidig organisering av Brønnbåteiernes Forening: Styret la frem forslag fra en gruppe bestående av 2 representanter fra styret i BREF og 2 representanter fra styret i FR. Denne gruppen ble nedsatt av årsmøtet 2006 for å utarebide forslag til fremtidig organisering av Brønnbåteiernes forening. * Brønnbåteiernes Forening legges inn under Fraktefartøyenes Rederiforening etter modell lokalforening. * Fraktefartøyenes Rederiforening ivaretar fortsatt funksjonen som sekretariat for BREF. * Kontingent/serviceavgift reduseres etter forslag fra sekretariatet. Status for arbeidet ble lagt frem for medlemmene på seminaret som ble holdt i tilknytning til årsmøtet. Kurs for brønnbåtmannskaper: Som et ledd i det kvalitetssikringssystem det arbeides med i foreningen, vil kurs for brønnbåtmannskaper være et naturlig startpunkt. Pr i dag har ikke foreningen satt i system egne kurs for brønnbåtmannskaper, men ønsker å etablere dette som et permanent tilbud, og da gjerne i samarbeid med kompetansemiljøer som har fokus på kritiske forhold knyttet til håndtering av levende fi sk og smittehindring. Kurset etableres med FR som eier, iverksetter og koordinator, men hvor eksterne kompetansemiljøer trekkes inn til forelesning av de respektive kurstema. Den nye Transportforskriften som nå ligger til godkjenning i departementet, vil stille krav til transportørene, slik at kursene vil bli nødvendige for å få den årlige godkjennelse som transportør. * Ordningen med 1 styremedlem m/varamedlem i FRs styre fortsetter. * I tillegg velges et styre, bestående av styreleder og 1 styremedlem. * Valgkomiteen til FR utvides med 1 medlem tilknyttet brønnbåteierne. Valgkomiteen foreslår både valg på styremedlem m/varamedlem til FRs styre, og styreleder og styremedlem i BREF. Årsmøtet til BREF arrangeres i tilknytning til FRs årsmøte i 2007, som en prøveordning. Etter årsmøtet vurderes om dette skal være en fast ordning, eller om man skal arrangere frittstående møte. Forslaget ble enstemmig vedtatt av årsmøtet. Bjørn Våge ble enstemmig gjenvalgt som styreleder og Arnt Eidesvik ble enstemmig gjenvalgt som styremedlem Kvalitetssikringssystem for brønnbåter: Til å utarbeide et kvalitetssikringssystem for brønnbåter er det nedsatt en gruppe bestående av Øyvind Sølberg, FR, Bjørn Våge, Steinar Eide og Per Arne Moldøen, Bref, samt Rune T. Knutzen, Mattilsynet. Systemet tar utgangspunkt i ISM-systemet som er utarbeidet av FR og spisser dette inn på de områder som er spesifi kke for brønnbåter. Det legges vekt på at systemet skal være lite og enkelt i utgangspunktet, og at det enkelte rederi tilpasser systemet etter sine behov og ønsker. NR ÅRGANG - SIDE 11

12 Formannens tale til generalforsamlingen: Styreleder Anders Talleaas hadde laget en presentasjon og gikk gjennom de viktigste saker styret har arbeidet med året som har gått. og som det fortsatt arbeides med... Flåtestatus 122 medlemsrederi 232 fartøy Gjennomsnittsalder på 26 år 89% av medlemsrederiene har 3 fartøy eller færre 92% av fartøyene er mindre enn 3000 BT Kun brønnbåtsegmentet kan fremvise vesentlig fornying, og den er markedsdrevet De fl este opplever at markedet ikke forsvarer fornying av fl åten. Fartøytyper: Bulk selvlossere 75 fartøy Brønnbåter 53 Stykkgods 47 Tankbåter 18 Palle/container 13 Fryseskip 14 Andre 12 Hovedutfordring for flåten: Høy gjennomsnittsalder ca. 30 år Nyere skip nye (gassdrevne) motorer mindre utslipp bedre miljø! Soria Moria-erklæringen: Vurdere ordninger som innebærer modernisering av kystfraktefl åten Økt bruk av gass innen skipsfart Foreningens bidrag: Internt prosjekt med støtte fra Innovasjon Norge og NHD Fornyelse struktur logistikk - miljø Samarbeid med Marintek søknad til Forskningsrådet Miljøvennlige skip mindre utslipp - gassdrift Fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø ombord Sentrale saker i 2006: Nettolønnsordning innført for fraktefartøy og brønnbåter Kampen mot NOx-avgiften Opprettelse av næringslivets NOx fond Forsikring Fornyelse av kystfraktefl åten Prosjekt Møreforskning Molde Prosjekt Marintek Farledsbevisordningen Offentlige avgifter / gebyrer Avgiftssystemet: Avgifter som i dag betales av skipsfarten - Kyst-, losberedskaps- og sikkerhetsgebyr - Anløps- og kaiavgift, varaavgift, avfallsgebyr, sikkerhets- og ISPS-gebyr - CO2- svovel- og NOx-avgift Stor skjevhet i avgiftsbelastningen mellom transportområdene! SIDE 12 - NR ÅRGANG

13 Formannens tale til generalforsamlingen: CO2-avgift CO2-avgift er en særnorsk avgift for innenriks godstransport og utgjør kr pr skip pr år. CO2-avgiften er konkurransevridende i forhold til andre fartøy som går på kysten, men som har anledning til å bunkre avgiftsfritt (i utlandet) Saken er prøvet for ESA som konkluderer med at de ikke legger seg bort i at Norge driver omvendt diskriminering NOx-avgift: Oppfyllelse av Gøteborg-protokollen, utslippsreduksjon på tonn innen 2010 Avgift fra Avgift på sjø og bane ikke på veg Beregninger viser at for våre medlemmer vil avgiften koste mellom 1 og 4 mill kr. pr år Vedtak om Næringslivets NOx-fond Godstransport utvikling: Den norske kyst- og nærsjøtonnasjen er i hovedsak fl erbruksskip Skipene øker i størrelse Spesialisering knyttes til viktig vareslag og godstyper i volum Innenriks har sjø og vei like stor andel av godstransporten. Sjø øker med lavere godsverdi og lengre avstander. Mer enn 80% av alle godstransporter er kortere enn 50 km lastebilen enestående Enhetslaster har ført til økning i jernbanen Det meste av eksporten går med skip, unntatt varer med høy verdi og spesielle krav Hva skjer i Europa: Overføring fra veg til sjø og bane er et viktig mål Programmer og bevilgninger for å oppnå målsettingen Veiprising og mer balansert avgiftssystem Vridning mot jernbane og Motorways of the Sea Forbereder initiativ om transportkjeden og godsterminaler Mange eksempler på støtte til terminaler og intermodal transport (Marco Polo, nasjonale programmer) Politisk fokus virkemidler for fornyelse av fl åten: Strategi for fl åtefornying tar utgangspunkt i signaler fra myndighetene: Godsstrømmene skal fl yttes fra land til sjø Miljøskadelige utslipp fra skip skal reduseres Norge skal utvikle strategier for viktige næringer maritim er en slik næring Aktuelle virkemidler må utformes ut fra at Det skjer en harmonisering færre spesifi kke nasjonale virkemidler Handlingsrommet i forhold til EØS-avtalen må utnyttes fullt ut Behov for ny kystlogistikk: Ny kystlogistikk må ta hensyn til Konsolidering av vareeierne Færre havner med krav til effektive havnefunksjoner Bedre logistikkløsninger til og fra havnene Planmessig fl åtefornying må baseres på Utnyttelse av innovasjonsevnen i den norske maritime klyngen Den sterke posisjonen til den norske maritime klyngen i forhold til internasjonalt ledende aktører/rederi Nasjonal dugnad for fornying av kystlogistikken: Kystfraktefl åten må fornyes i takt med nye krav til kystlogistikk i et samlet land/sjø-perspektiv Det må satses på miljøforbedring og fl ere gassdrevne skip Det må legges til rette for at skipene blir utviklet og bygd i regi av vår egen maritime klynge Myndighetene må være en medspiller i dette arbeidet Konklusjon: Sjøtransporten - er miljøvennlig, kostnadseffektiv og samfunnsgunstig - må konkurrere på pris, frekvens, kvalitet og service - må bidra til intermodale løsninger - må bli lettere tilgjengelig og mer synlig! Myndighetene - må legge til rette for å oppnå egne målsetninger mer gods på sjø og bane! NR ÅRGANG- SIDE 13

14 Norge fortsetter deltakelsen i EUs Marco Polo-program Norge har siden 2004 deltatt i EUs Marco Poloprogram. Programmets hovedformål er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem gjennom å gi økonomisk støtte til transportløsninger som kan bidra til overføring av gods fra veg til sjø og bane. Programmet har en klar internasjonal dimensjon ved at støtte kun kan gis til grensekryssende transporter. Det kreves samarbeid mellom deltakere fra minst to EU-medlemsstater, eller mellom foretak i minst ett medlemsland og et annet land tilsluttet programmet, for eksempel EFTA/EØS-land. Norge deltar på lik linje med EUs medlemsstater slik at også norske interessenter kan fremme prosjektsøknader til programmet på lik linje med medlemsstater. Ett norskinitiert prosjekt har til nå fått støtte fra programmet. Prosjektet er norskledet og basert på norsk teknologi. Programmet er fra og med 2007 erstattet med et nytt og utvidet program for en sjuårsperiode fram til 2013 (Marco Polo II) og det er fra norsk side besluttet å delta også her. Målsettingene med det nye programmet er de samme, men den økonomiske rammen er vesentlig utvidet ( 400 mill. for hele perioden) og det er åpnet for fl ere støtteberettigede tiltakstyper. Det nye programmet vil etter all sannsynlighet bli innlemmet i EØS-avtalen innen utgangen av juni, hvilket innebærer at også norske søknader vil kunne bli vurdert i årets utlysning der søknadsfristen er 6. juli. Samferdselsdepartementet ønsker nå å starte en prosess for å gjøre programmet bedre kjent for potensielle søkere med særlig sikte på den utlysningen av nye prosjekter som etter planen vil skje i løpet av første kvartal I første omgang ber vi om at dette brevet med den angitte informasjonslenker blir lagt ut på organisasjonenes hjemmesider eller på annen måte bidrar til å spre informasjon om Marco Polo II. All relevant informasjon om Marco Polo-programmet fi nnes på index_en.htm En norsk ansatt i Marc Polo-sekretariatets helpdesk, Anne-Merete Bårseth, kan ved behov kontaktes på Anne-Merete.BARSETH@cec.eu.int tlf Videre er programmet omtalt under Samferdselsdepartementets hjemmeside. jonalt-samarbeid/eu-og-eos/norge-deltar-i-eus- Marco-Polo-program.html?id= For øvrig vil vi allerede nå opplyse om at Samferdselsdepartementet i løpet av høsten i år vil arrangere et informasjonsseminar om programmet der vi blant annet vil invitere en representant fra Kommisjonenes Marco Polo-sekretariat til å redegjøre for programmet, ulike kategorier av prosjekter, hva som kreves av en søknad m.v. Dette vil være en unik sjanse for søkerne til å få tips om utforming av en best mulig søknad og til unngå unødvendige fallgruver i en relativ omfattende søknadsprosedyre. Vi vil også invitere deltakere fra det til nå eneste norske prosjektet som har mottatt støtte til å redegjøre for prosessen rundt blant annet prosjektbeskrivelse og søknadsutarbeidelse for sitt prosjekt. Hovedmålgruppen for seminaret vil være eksportbedrifter, importører, transportselskaper, terminalselskaper, speditører, logistikkselskaper m.v. som driver grensekryssende godstransportvirksomhet. Informasjonsseminaret vil bli kunngjort på departementets hjemmeside når tidspunkt og nærmere program er klarlagt. Organisasjonene vil bli tilskrevet direkte med ønske om bistand til å informere om seminaret blant sine medlemmer. Vi takker for hjelpen så langt, og tar nærmere kontakt med organisasjonene i løpet av høsten når tidspunkt og program for informasjonsseminaret er fastlagt. DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENTET SIDE 14 - NR ÅRGANG

15 Telenor Maritim Radio lanserer VHF Data Gjør arbeidsdagen enklere til sjøs Siden 1906 har Telenor Maritim Radio sørret for kommunikasjonstjenester til havs. Siste skudd på stammen er et nytt maritimt datanettverk med høy stabilitet og lang rekkevidde som dekker behovet for skip i kystfart. Resultatet er en enklere og tryggere arbeidsdag til sjøs. - Vi er stolte over å kunne tilby et nytt datanettverk som gir muligheter for effektiv kommunikasjon langs hele Norskekysten, sier Dag Ivar Roald, leder for salg og forretningsutvikling i Telenor Maritim Radio. Maritim Radio består av Kystradio, Lisensavdelingen og Radioinspeksjonen. De tre avdelingene dekker behovene skipsfartsnæringen, fi skefl åten og fritidsfl åten har for radiokommunikasjonstjenester på maritime frekvenser. I tillegg sørger virksomheten for sjøredningstjenestens radiokommunikasjon, både operativt og teknisk. Overvåker sikkerheten I 1906 opprettet Telegrafverket den første radiotelegrafi ske forbindelse mellom Sørvågen i Lofoten og Røst. Siden den gang har virksomheten bidratt til sikkerhet på sjøen. - Vårt ansvar er å berge liv gjennom å sørge for gode kommunikasjonstjenester til havs. Kort sagt skal vi sørge for at man blir hørt hvis man er i nød, sier Roald. Kystradio består i dag av fem bemannede stasjoner som holder lyttevakt døgnet rundt på nødkanalene. De er etablert i Tjøme, Rogaland, Florø, Bodø og Vardø. - Kystradiostasjonene spiller en viktig rolle i nød- og sikkerhetssystemet, og er bindeleddet mellom land og de som ferdes på sjøen, sier Roald. Sikrer dataforbindelse til havs I takt med at dagens moderne båter utstyres med stadig mer datautstyr ombord, øker behovet for effektiv transport av data. Telenor Maritim Radio tar problemstillingen på alvor, og lanserer i begynnelsen av juni et nytt trådløst datanettverk som vil dekke hele Norskekysten. - Nettverket kommuniserer på det maritime VHFbåndet som er svært godt egnet for sikker og stabil datatrafi kk, sier Roald. Systemet var ferdig utbygd 3. mai og er utviklet for maritimt bruk. Med en rekkevidde på 70 nautiske mil fra nærmeste basestasjon, når nettverket lenger enn noe annet landbasert trådløst datanett. I tillegg er det vesentlig rimeligere enn satelitt. - Vi dekker behovet for skip i kystfart, og leverer tjenester som blant annet inkluderer webtjenester, kommunikasjon med servere på land, e-post, online betalingsterminaler ombord og oppdaterte værvarsler, forteller Roald. For å sikre et best mulig nettverk har tre pilotbrukere vært med på å teste ut løsningen under utbyggingen, og en av dem er den hurtiggående passasjerbåten Rygerkongen som tilhører Rødne Trafi kk AS. Tilbakemeldingene viser at det nye nettverket gjør arbeidsdagen mer effektiv, samtidig som det bidrar til å sikre rederiets inntekter gjennom pålitelige betalingsløsninger. - Mange arbeidsoppgaver kan nå gjøres fra land. For eksempel vil det i mange tilfeller ikke lenger være nødvendig å være fysisk tilstede på skipet for å stille kvalifi serte tekniske diagnoser, noe som innebærer både tids- og kostnadsbesparelser, avslutter Roald. Fakta om Telenor Maritim Radio Maritim Radio består av Kystradio, Lisensavdelingen og Radioinspeksjonen Maritim Radio dekker behovene skipsfartsnæringen, fi skefl åten og fritidsfl åten har for radiokommunikasjonstjenester på mari- time frekvenser Maritim Radio yter i tillegg radiofaglig g bistand til rederier, installasjonsfi rma, skipsverft og statlige etater Kystradio har lyttevakt 24 timer i døgnet, og videreformidler forespørsler om assis- tanse Lisensavdelingen utsteder maritime radiokonsesjoner, både for den maritime mo- bile tjeneste og den maritime mobile satellitttjenesten Radioinspeksjonen kontrollerer maritime radiostasjoner om bord på skip og offshore installasjoner. Telenor Maritim Radio Telefon: Kilde: SAS-Magasinet NR ÅRGANG - SIDE 15

16 B BLAD RETUR: FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Postboks 2020, Nordnes 5817 BERGEN KYSTMEGLERE BERGEN Interchart AS Skuteviksboder nr. 22 Boks 4050 Dreggen, 5835 Bergen Tlf Fax Privat: Per Berge KRAGERØ JOS Shipping Nordre Kalstadvei 9 Tlf Fax Mobile phone Tor: Mobile phone: Jan Otto josship@jos-shipping.no OSLO Norsteve AS Bygning 10, Filipstad Boks 2343, Solli, 0201 Oslo Tlf Fax mail@norsteve.no Stein Brokers As Nøstetorget 5, 5011 Bergen Tlf Fax info@steinbrokers.com 4370 EGERSUND Ervik Shipping AS Boks 523, 4379 Egersund Tlf (24hrs service) Fax arnfi nn.ervik@ervikship.no 5500 HAUGESUND R.G. Hagland As Boks 98, Tlf Fax drycargo@hagland.com Privat. Bjørn I. Kyvik Odd L. Vevang Kjell Ivar Rein Harald Halvorsen A/S Boks 113, Tlf Fax mail@shipbrokers-halvorsen.com Privat: Paal Halvorsen / Arve Halvorsen / HORTEN A/S Viking Boks 106, Tlf Fax adm./shipping: Fax. Spedisjon: Vakt-tlf.shipping: E-post: viking@vikingsped.no KRISTIANSAND Kr. Knudsen & Co A/S Rigedalen 44, 4626 Kristiansand Tlf Fax Telex Telegr. Adr. Nesdunk Privat MANDAL H.P. Tallaksen A.s. Boks 19, Tlf Fax E-Post: hp.tallaksen@online.no Mobil: Privat: Knut Glomså MO I RANA Skipsmegler Strand Shipping AS Boks 244, 8601 Mo i Rana Tlf Fax Meyership A/S Boks 218, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: steinar.aakvik@meyership.no 5440 MOSTERHAMN Aasen Chartering As Boks 73, 5447 Mosterhamn Tlf Fax E-post: mail@aasenchar.com Telex: aasen n Privat: J. Aas B.R. Kippersund OS GeSi Shipping Boks 26, 5201 Os, Tlf Fax Telex Jorgn Privat: Georg S. Jørgensen SARPSBORG All-Transport A/S Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg Tlf Fax Telex alltr n 7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport AS Havneveien Tlf Fax fi rmapost@stjordal-sjotransport.no TRONDHEIM Jon Berg Shipping A/S Boks 5450, 7442Trondheim Tlf Fax E-post: fi rmapost@jonbergshipping.no Privat: Jon Berg mobil Roar Grøtting mobil Nidaros Shipbroker A/S Boks 2591, 7414 Trondheim Tlf Fax E-post: johavig@c2i.net Mobil Aoh: Rimship A/S Pir II - 13 B Boks 2251, 7412 Trondheim Tlf Fax Mobil E-post: rimship@rimship.no