Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5. Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5. Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6"

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG MS Viking Frio - Viking Reefer s K/S, Boks 317, 6001 Ålesund Statssekr. Øyvind Slåkes innlegg i Molde 24. mai s. 5 Informasjon fra Næringslivets NOx-fond s. 6

2 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen Telefon: Telefaks: e-post: fi Internett: Adm. dir. Siri Hatland, mob LOKALFORENINGER: Bodø Lokalforening Jan Odd Magnussen, Tlf Hammarn 26, leil. H 0703, 8003 Bodø, Brønnbåteiernes Forening Bjørn Inge Våge, tlf Sandshamn FRAKTEMANN Redaksjon: Fraktefartøyenes Rederiforening Layout: PREFER AS Bankgiro: Opplag: 500 eks. Redaksjonen avsluttet: 19. september -08 Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer. Annonser (priser eks MVA): kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter) 1/1 side kr /2 side kr /3 side kr 650 1/4 side kr 500 Fargetillegg kr 900 I DENNE UTGAVEN: Innhold/redaksjonelt 2 Leder 3 Miljøvennlig skipsfart - vaskelig CO2 4 Statssekretær Øyvind Slåkes innlegg 5 Informasjon fra Næringslivets NOx-fond 6 Losinspektør Haldor Sæthers innlegg 8 Norges mest fornuftige tunnell 11 Info fra opplæsingskontorene 12 Medlemstilbud fra Bobcat 13 Spørsmål om sjømanns plikt til å gå ombord i tjeneste under avtalt friperiode14 25 år for foreningen 15 Styre og stell: Styret i Fraktefartøyenes Rederiforening Formann Anders Talleraas, Molde, tlf , mobil Nestformann Jarle Matre, Savanger, mobil Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf Varam.: Arne Wæraas, Hammerfest, tlf Nordland: Svein Gunnar Hansen, Bodø, tlf Varam: Johan Seines, Bodø, tlf Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf mobil Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf Møre og Romsdal: Knut Ottar Opstad, Molde, tlf Varam: Willy Rørstad, Kristiansund, tlf Vest- Sør- og Østlandet: Kjell Olav Haugland, Straume Tlf Varam.: Knut Arild Stamnes, 5727 Stamnes, tlf Representant fra Brønnbåteiernes Forening: Bjørn Inge Våge, 6089 Sandshamn mobil Varam.: Arnt Eidesvik, 5443 Bømlo, tlf Forhandlingsutvalget i FR: Leder Jarle Matre, Stavanger mobil Nestleder Anders Talleraas, Molde, tlf SIDE 3 - NR ÅRGANG

3 Fornyelse av flåten er viktig. Like før neste års statsbudsjett legges frem, og midt oppe i en internasjonal fi nanskrise, er det svært vanskelig å spå om fremtiden. Mye kan endre seg på kort tid, og hvordan rammevilkårene vil utvikle seg, vet vi noe om, men ikke alt. Det er god grunn til å forvente at ordningen med nettolønnsordningen fortsetter. Denne ordningen er svært viktig for vår del av fl åten, og det blir en viktig arbeidsoppgave å sikre at denne ordningen også fortsetter etter Og den oppgaven arbeider styret og administrasjonen allerede med. På samme måte er det dessverre liten grunn til å forvente at avgiftsnivået vil gå ned, for eksempel når det gjelder CO2 avgiften. Nå har heldigvis vi i FR, gjennom samarbeid med andre, maktet å få redusert Nox avgiften fra kr. 15,39 i avgiftsinnbetaling til staten, til en innbetaling til Nox fondet på kr. 4 pr. kg. Dette er en voldsom fordel, som 14 næringsorganisasjoner i samarbeid har kjempet frem. Denne saken viser også at vi i FR, som en liten aktør, har meget store fordeler av å arbeide med praktiske løsninger i samarbeid med andre organisasjoner som deler våre synspunkter. Det mener jeg vi skal fortsette med. Ellers ser vi at oljeprisen synker på råolje, men det ser ut som om det tar tid før utsalgsprisen blir redusert, slik at rederiene får fordel av denne prisreduksjonen. Men over tid vil vel prisreduksjonen måtte slå ut også for sluttbrukerne. Den saken som lenge har stått høyt på prioriteringslisten til Fraktefartøyenes Rederiforening, er en sterk satsing på fornyelse av fl åten. Dette er en krevende utfordring, men styret har satset på et forskningsprosjekt i samarbeid med interesserte medlemmer, Forskningsinstitusjonene Marintek og Møreforsking Molde, samt leverandørindustrien innenfor design og skipsbygging. Dette forskningsprosjektet heter Ny Frakt, og vil gå over en periode på 2 år, til utløpet av Det blir spennende å følge fremdriften i dette arbeidet, slik at det svarer til de forventningene vi har til dette. Samtidig har Regjeringen bevilget 25 mill. kr. som det skal kunne søkes om tilskudd til utvikling og fornyelse av fraktefl åten. Foreløpig har responsen på søknader på disse beløpene vært meget beskjedne. Det bekymrer oss, for vi risikerer da at Regjeringen neste gang sier at dette tiltaket ikke behøver å videreføres, fordi næringen ikke har behov for disse midlene. Derfor, kjære redere, kjenn deres besøkelsestid, og søk om midler til utvikling og fornyelse av deres aktivitet! Forøvrig vil Innovasjon Norge i disse dager ta direkte kontakt med rederiene. Til slutt bare dette. 19. september hadde jeg fornøyelsen av å overrekke vår Administrerende Direktør Siri Hatland en gullklokke for at hun hadde arbeidet i Fraktefartøyenes Rederiforenings administrasjon i mer enn 25 år! Det er ikke mindre enn imponerende, og på vegne av foreningen takket jeg henne for at hun hadde valgt å bruke mesteparten av sitt arbeidsaktive liv i tjeneste for FR, samtidig som jeg håpet at hun ville fortsette enda i mange år fremover. Det gir meg også en god anledning til å peke på at vi har en veldig stabil og svært engasjert og interessert stab i foreningen nå. Det er svært positivt, og det tjener til å fremme medlemmenes interesser at det er slik. Det er viktig for meg å takke alle dem i administrasjonen for deres stå på vilje, de representerer en kontinuitet og et nettverk som bidrar til at FR når lengre ut enn det vår størrelse isolert skulle tilsi. Fraktefartøyenes Rederiforening står foran en spennende høst, med utfordringer på mange plan. De utfordringene får vi ta, og satse på at de kan løses til det beste for alle våre mange medlemmer, et medlemstall som øker jevnt og trutt. Ha en god og fremgangsrik høst! Av Anders Talleraas, styreleder i Fraktefartøyenes Rederiforening. NR ÅRGANG- SIDE 3

4 Miljøvennlig skipsfart - Vanskelig CO2 Skipsfarten er den mest miljøvennlige transportformen vi har. Samtidig øker fraktvolumene, og dermed også CO2-utslipp. Det haster med å fi nne løsninger, skriver Svein Erik Pedersen i dette innlegget. Svein Erik Pedersen Høgskolelektor Mandag 25. august 2008 Skipsfart er miljøvennlig. Et containerskip kan frakte ett kg last litt over 120 km med et utslipp på 1 kg CO2. Et dieseldrevet tog kan fl ytte lasten 60 km med samme utslipp, og en lastebil 20 km. Det er vanskelig å gi tall for et elektrisk tog, fordi en da må vite hvordan strømmen er produsert. Et Boeing 747 kan fl ytte lasten litt over 1 km. Men hvilket land skal belastes utslippet? Tallene viser at skipsfarten altså er den mest miljøvennlige transportformen vi har. Samtidig øker volumene som skal fraktes, og dermed også naturligvis de totale utslippene av klimagasser som CO2. Offensiv offentliggjøring Det er i denne sammenhengen interessant at et rederi som det danske A.P.Møller-Mærsk nå offentliggjør en oversikt over hva skipene og oljeproduksjonen deres slipper ut av CO2. Dette skapte stor oppmerksomhet helt opp til statsministernivå. Årsaken til at rederiet velger å offentliggjøre tallene er at det for tiden er sterkt fokus på utslipp av alle slag, og at det er kommet trusler om dramatiske reduksjoner. A.P. Møller er enig i at klimaproblemene er en kjempeutfordring og går altså på offensiven for å løse problemene. Utslippene større enn man trodde. Den internasjonale tankrederorganisasjonen Intertanko la nylig fram tall som viste at skipsfarten årlig slipper ut 1.2 milliarder tonn drivhusgasser, mens man tidligere antok at utslippet lå på ca 600 tonn. En ekspertgruppe oppnevnt av FN-organet International Maritime Organization (IMO) konkluderer med at skipsfartens utslipp av CO2 i 2007 var 1.1 milliarder tonn. Dette betyr igjen at verdens skipsfart slipper ut omtrent dobbelt så mye klimagasser som fl ytrafi kken. skipsfarten bare dit. 68 prosent av verdsens handelsfl åte er allerede i dag registrert i u-land. Ett av de springende punktene er hvor utslippene skal plasseres. Det kan virke urimelig at et land som Norge, som har en stor handelsfl åte, får utslippene registrert i Norge, når skipene aldri er i nærheten av hjemlandet. Mer enn 90 prosent av alle norske skip er aldri innom norske havner! Det er derfor viktig med en internasjonal avtale, ikke minst fordi skipsfarten står for med enn 90 prosent av den internasjonale handelen, og fordi utslippene fra skipsfarten derfor antas å øke i årene framover, mens de på landjorda allerede viser en fallende tendens. Skipsfarten omfattes ikke av Kyoto-avtalen. På oppfølgingsmøtet i København i 2009 er imidlertid en regulering av skipsfartens CO2-utslipp ett av temaene. Men det haster. Vi kan sammenligne med internasjonale regler for utslipp av ballastvann: Etter 3 år har bare 3.4 prosent av medlemmene i IMO undertegnet avtalen, mens 34 prosent må undertegne for at avtalen skal tre i kraft. Press på løsninger Skipsfarten er altså en miljøsynder. IMO er under sterkt press for å komme fram til en løsning der skipsfarten frivillig går inn for å redusere utslippene. Det som er viktig for rederier i land som Danmark og Norge er at vi får internasjonale løsninger som omfatter alle land, også Kina og USA. Når disse utslippene nå skal innordnes i nasjonale og internasjonale avtaleverk, er det viktig at ikke enkelte land og grupper lager sine egne liberale regler, for da fl ytter SIDE 4 - NR ÅRGANG

5 Foreningens seminar i Molde 24. mai-08: Innlegg ved statssekretær Øyvind Slåke, Nærings- og Handelsdepartementet Mogelegheitene framover: Globalisering Internasjonal vekst Noreg sin posisjon internasjonalt Pådrivar for internasjonale miljøkrav Konkurransedyktig og innovativ maritim industri Satsingsområde i Stø kurs Globalisering og rammevilkår Miljøvenlege maritime næringar Maritim kompetanse Maritim forsking og innovasjon Nærskipsfart Globalisering og rammevilkår Resultat: Reiarlagsskatt Nettolønnsordninga for sjøfolk Handelsavtale mellom EFTA og Canada Medlem i EPO Under arbeid: Evaluering av GIEK Handelsavtalar med Kina, India og Russland Arbeidstillatelse for utanlandske sjøfolk Miljøvenlege maritime næringar Resultat: Utslepp til luft - Utfasing av tungolje - NOx-avtalen Nytt investeringsfond Miljøfond Under arbeid Klima Resirkulering Ballastvatn Maritim kompetanse Resultat: Søkjartala til maritim utdanning aukar Midlar til skuleskipet GANN Under arbeid: Utgreiing om maritim utdanning Auka budsjettmidlar til kompetanse - Utstyr til maritime skular - Professor II - Kompetansetiltak for lærarar Maritim forsking og innovasjon Resultat: Auka løyvingar til maritim forsking og innovasjon NCE Maritime Under arbeid: Fellowship-prosjektet Oppgradering av infrastrukturen ved Marintek Nærskipsfart I Miljøvenleg transportform Stor verdiskaping Behov for meir effektive terminalar / hamner Eldre skip og små einingar Nærskipsfart II Resultat: DNV-rapport om nærskipsfart EUs Marco Polo II program Short Sea Promotion Centre SPC Norway Øyremerka løyvingar til Innovasjon Noreg Under arbeid: Nasjonal Transportplan Organiseringa av det vidare arbeidet Statssekretærutval: - Maritim strategi - EUs maritime blåbok MARUT / Strategisk råd God dialog med næringa NR ÅRGANG- SIDE 5

6 Informasjon fra Næringslivets NOx-fond 1. Rutine for tilbakebetaling av NOx-avgift fra 1. januar Støttesats for tiltak som er gjennomført fra 12. mai 206 til En nærmere omtale av beregning av støtte til tiltak. 1. Tilbakebetaling av NOx-avgift fra 1. januar 2008 og betaling til NOx-fondet Det følger av Miljøavtalen pkt 9.2 at alle virksomheter som sluttet seg Miljøavtalen før har rett til å få tilbakebetalt avgift som er betalt i Avgiften refunderes fra tollregionen hvor avgiften er betalt. I rundskrivet fra toll- og avgiftsdirektoratet som foreligger på CircularLetter.aspx?id=149954&epslanguage=NO er prosedyrene for å få avgiften refundert nærmere omtalt. Hver enkelt virksomhet må sende skriftlig søknad til tollregionen om refusjon av avgiften. Kopi av det tilsendte Tilslutningsbeviset må vedlegges søknaden og det er viktig at det er samsvar mellom organisasjonsnummer som er meldt inn til tollregionen og til NOx-fondet. I de tilfellene en tilsluttet virksomhet har avgiftspliktige utslippskilder som ikke omfattes av Miljøavtalen må virksomhetene opplyse om dette. Tollog avgiftsdirektoratet har fått oversendt listen over virksomheter som er tilsluttet Miljøavtalen. Alle bedrifter som har undertegnet Tilslutningsavtalen har en betalingsplikt til Næringslivets NOx-fond. Før bedriftene blir fakturert må den enkelte bedrift rapportere utslippet til NOxfondet. Det vil bli etablert en WEB-løsning på for elektronisk rapportering av utslipp. Alle som er tilsluttet Miljøavtalen vil bli orientert pr e-post når denne portalen er etablert og i funksjon. Bedriftene skal rapportere utslipp for hvert kvartal. Første gangs rapportering med frist 1. okt 2008 vil omfatte både 1. og 2. kvartal, men med separate tall for hvert kvartal. På grunnlag av disse utslippstallene vil bedriftene få tilsendt faktura. Satsene er 11 kr/kg NOx for olje og gassproduksjon og 4 kr/kg NOx for de øvrige utslippskildene. Neste rapportering til NOx-fondet vil bli for utslipp i 3. kvartal Frist for denne rapportering er 18. okt Finansdepartementet har i brev til NOx-fondet klargjort at innbetalingen til NOx-fondet er fradragsberettiget, mens støtte fra NOx-fondet er skattepliktig ytelse. 2. Støtte til NOx-reduserende tiltak gjennomført fra 12. mai 2006 til Innføring av NOx-avgiften ble første gang presentert 12. mai i revidert nasjonalbudsjett for Avgiften ble innført fra Bedrifter som valgte å tilpasse seg det nye avgiftsregimet ved å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, slik at avgiftsgrunnlaget ble lavere, burde ikke komme dårligere ut enn de som har avventet utfallet av forhandlingene om en Miljøavtale. På denne bakgrunn har styret i NOx-fondet vedtatt at tiltak for å redusere NOx-utslippet som er gjennomført i tidsrommet fra avgiften ble varslet og til Miljøavtalen trådte i kraft også kvalifi serer for støtte. Støttesatsen er inntil 80 % av investeringsbeløpet. For å oppnå støtte må søknadene dokumenteres på samme måte som tiltak gjennomført etter SIDE 6 - NR ÅRGANG

7 NOx-MÅLINGER Godkjent av Sjøfartsdirektoratet Akkreditert av Norsk Akkreditering i henhold til ISO 8178 og ISO (*) NOx-fondet gir støtte til målinger med inntil kr ,- pr. båt. Presist grunnlag for NOx-avgift eller innbetaling til NOx-fondet(*) Identifisering av utslippskilder med størst reduksjonspotensial Dokumentasjon av utslippsreduserende tiltak Vi måler: Fraktefartøy Hurtigbåter Ferger Tankskip Supplyskip Borerigger Gassturbiner mm. CLEANER ENERGY SOLUTIONS Ecoxy AS, Sorgenfriveien 9, NO-7037 Trondheim - Tel: Fax: Web: Informasjon fra Næringslivets NOx-fond forts. 3. Beregning av støtte til NOx-reduserende tiltak Beregning av støtte til NOx-reduserende tiltak gjøres på følgende måte. Bedriften beregner investeringsbeløp og NOx-reduksjon som tiltaket medfører. Ved å dele investeringsbeløpet på antall kg NOx som reduseres, fremkommer et beløp på x kr/kg NOx. Tilsagn om økonomisk støtte fra NOx-fondet gis som x kr/kg NOx redusert, men likevel begrenset til y kr, som vil være 80 % av investeringsbeløpet for tiltak som omsøkes i Hvis det viser seg at tiltaket gir mindre reduksjon av NOx-utslippet enn først beregnet, vil støtten reduseres tilsvarende og samlet beløp vil bli mindre enn det er gitt tilsagn om. Det er derfor viktig å være konservativ når NOx-reduksjonen beregnes. Bakgrunnen for å benytte denne tilnærmingen er at NOx-fondet må ha en sikkerhet for at målsettingen om årlige reduksjoner i Miljøavtalen kan overholdes. Regneeksempel. Et tiltak til en kostnad på 3,5 mill kr er beregnet å redusere utslippet med 50 tonn. Med en støttesats på 80 % gir dette en samlet støtte på 2,8 mill kr, som tilsvarer 56 kr/kg NOx redusert. Det gis da tilsagn om støtte med - 56 kr/kg NOx redusert - men oppad begrenset til 2,8 mill kr. Etter at tiltaket er gjennomført viser det seg at reduksjonen bare blir 40 tonn. Virksomheten vil da ikke få utbetalt 2,8 mill kr, men 56 kr * 40 tonn som gir 2,24 mill kr, altså mindre enn øvre beløpsgrense. Det vil derimot ikke bli gitt mer enn øvre beløpsgrense selv om reduksjonen blir høyere enn beregnet utslippsreduksjon. Ved en reduksjon på 53 tonn vil samlet utbetaling altså likevel ikke bli mer enn 2,8 mill kr, som er beregnet støtte til dette tiltaket. Virksomheten kommer likevel ikke dårligere økonomisk ut av dette enn om støtten var beregnet med utgangspunkt i en reduksjon på 53 tonn, men beregnet pris pr kg NOx redusert ville da blitt lavere, her kr. 52,80. Tiltaket gjennomføres på søkers egen regning og risiko. Søker bærer altså selv risikoen for at tiltaket har den NOx-reduserende effekten som opplyst i søknaden og at det kan gjennomføres innen fastsatt tid og innenfor budsjettet. NR ÅRGANG - SIDE 7

8 Foreningens seminar i Molde 24. mai: Lostjenestens overordnede styringsprisnipper. Foredrag ved Losinspektør Haldor Sæther, Kystverket Lostjenestens overordnede styringsprinsipper Reguleres av losloven med tilhørende forskrifter 100% brukerfi nansiert IMO resolusjon A960 (23) - Den gir anbefalinger om: * Kvalifi kasjonskrav * Opplæring * Prosedyrer Lovlovenes formål og virkeområde Bidra til effektiv lostjeneste - Imøtekomme brukernes og samfunnets behov for at sjøtransporten kan utføres på en trygg og forsvarlig måte Lovens geografi ske virkeområde -Norsk indre farvann og norske sjøterritorium - I vassdrag så langt de er farbare med fartøy fra sjøen Lospliktbestemmelsene Reguleres med hjemmel i lovloven, av forskrift om plikt til å bruke los og av forskrift om farledsbevis I tillegg gjelder en lokal lospliktforskrift for Genlandsomrdet. Losplikten er knyttet til - Geografi sk område - Fartøy - Last Lospliktforskriftens virkeområde Generelt innenfor grunnlinjen er følgende fartøy lospliktig: Fartøy 500 BT (Brutto Tonn) Fartøy som foretar slep hvor den totale lengden av slepet 50 m Fartøy med dobbelt bunn som fører fl ytende farlig og/eller forurensende last i bulk 300 BT Fartøy med enkel bunn som fører fl ytende og farlig og/eller forurensende last i bulk 100 BT Atomdrevne fartøy Fartøyer over 24 meter som ikke har gyldig internasjonalt målebrev etter skipsmålingskonvensjonen av 1969 Fartøy som i dag er unntatt losplikt: Fartøyer med løyve til persontransport i rute etter samferdselsloven Fiskefartøy registrert i EØS-området Andre utenlandske fi skefartøyer hvor skipet og dets fører har hatt 12 turer til/fra samme havn under losveiledning i løpet av de siste 12 månedene Fartøyer i innenriks fart som ikke har farlig og/eller forurensende last, der fartøyets navigatør har minst 12 måneders fartstid i innenriks fart på samme eller tilsvarende fartøy i løpet av de siste 30 måneder. Losplikten kan overholdes ved å: Benytte statslos Inneha gyldig farledsbevis (PEC) Dispensasjon fra losplikten ved en enkelt reise Seiling med farledsbevis Ansvarshavende offi ser med fyldig farledsbevis skal være tilstede på broen og forestå manøvreringen og navigeringen For at andre av fartøyets navigatører enn skipsfarten skal kunne ta i bruk sitt farledsbevis, må også skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle lospliktområdet. Farledsbevis kan i alminnelighet ikke utstedes/nyttes for fartøy som: Fører kondenserte gasser i bulk Fører farlige fl ytende laster i bulk tilhørende forurensningskategori A* og B* SIDE 8 - NR ÅRGANG

9 Lostjenestens overordnede styringsprisnipper. Fører farlig og fl ytende laster i bulk tilhørende forurensningskategori C* og D* som krever skipstype 1 eller 2 Har ført slike laster der lastetankene ikke er rengjort - * i henhold til Marpol Annex II før Loseffektiviseringsprosjektet Prosjektet ble overlevert Fiskeri- og Kystdepartementet 15. mai 2007 Rapportens underlag og føringer Stortingsmelding nr. 14 På den sikre side sjøsikkerhet og oljevernberedskap St.prp. nr. 1, forebyggende tiltak mot skipsulykker DNV, Evaluering av reglene for los Kystdirektørens prosjektmandat Avklare dagens lospliktbestemmelser og farledsbevisordning kan forenkles / endres dit hen at effektiviseringsgevinst oppnås. Forutsetningene for prosjektgruppens gjennomgang av lospliktbestemmelsene er at dagens sikkerhetsnivå for skip som seiler langs norskekysten skal opprettholdes. Andre moment som ble lagt til grunn: Sitat Sjøfartsdirektoratets hjemmeside: Sjøfartsdirektoratet har gjennom året sett med bekymring på at antallet grunnstøtinger har økt. Etter å ha hatt en jevn nedgang til 64 grunnstøtinger registrert i 2004 er det med beklagelse vi konstaterer at økningen i 2005 nå er ut til å ha fortsatt inn i En grunnstøting er en alvorlig ulykke der potensial for skade er stort både for mennesker, miljø og skip. Direktoratet har notert en fortsatt økning av antall grunnstøtinger/grunnberøringer første halvår 2007 sammenlignet med tidligere år. De største bidragsyterne er lasteskip, passasjerskip og fi skefartøy. Faktagrunnlag: Ulykkestype Antall Antall Antall Grunnstøting Kollisjon Rapportens overordnede anbefaling Prosjektet anbefaler at gjeldende særordninger om fritak fra losplikt for fartøy i innenriksfart og fiskefartøy faller bort Hovedgrunnen til dette er at ulykkesstatistikker og erfaringsgrunnlag viser at disse fartøyene ikke representerer noe mindre risiko enn fartøyer av samme størrelse som i dag er lospliktige. Anbefalinger om fartøygrensen: Fartøysgrense for losplikt: - Fartøy over 70 m - Fartøy som frakter farlig eller forurensende last over 50 m - Fartøy over 50 m i farvann defi nert av Kystverket Anbefalinger om geografisk virkeområde: Prosjektgruppen anbefaler At losplikten generelt skal gjelde for sjøområdene innenfor grunnlinjen. At ordningen med lospliktfrie innseilingskorridorer videreføres og utvides. I dette ligger det å: -Evaluere de aktuelle farvannenes/innseilingskorridorenes beskaffenhet og trafi kktetthet. - Ta med i betraktning endrede reisemønster for losene, transportmuligheter, opprettholdelse av tilfredsstillende lostilbud, sjøtrafikkforskrifter, trafi kksentraler og behov for nyetableringer/innleie av tjenester. Dette vil sikre at endring av eksisterende og etablering av nye losfrie innseilingskorridorer ivaretar dagens sikkerhet, og at det gir effektiviseringsgevinst. Dette vil sikre at endring av eksisterende og etablering av nye losfrie innseilingskorridorer ivaretar dagens sikkerhet, og at det gir effektiviseringsgevinst. Anbefalinger om farledsbevis Prosjektgruppen anbefaler å vektlegge navigatørenes reelle kompetanse og i mindre grad vektlegge hvordan denne kompetansen er oppnådd (kvalitet i stedet for kvantitet) Prosjektgruppen anbefaler at regelverket angående krav til kompetanse, gjøres konsekvent for alle fartøystyper og at krav til kompetanse gjenspeiler den risiko et fartøy representerer. l Forts. neste side NR ÅRGANG- SIDE 9

10 Lostjenestens overordnede styringsprisnipper forts. Størrelsesanbefalinger for farledsbevis: Prosjektgruppen anbefaler følgende klassifi sering av lospliktige fartøyer: Fartøysgruppe 1 (Fartøy hvor farledsbevis kan nyttes) Fartøygruppe 2 (Fartøy hvor los må nyttes) 1) Hovedregel Lengde meter Lengde > 150 meter Fartøy med dobbelt skrog som frakter farlig eller forurensende laster Fartøy med enkel bunn som fører farlig eller forurensende laster Passasjerfartøy som ikke har tillatelse til persontransport etter samferdselsloven Lengde meter Lengde meter Lengde > 50 meter med passasjerantall mellom passasjerer Lengde > 90 meter Lengde > 70 meter > 500 passasjerer I farvann defi nert av Kystverket Lengde meter Lengde > 150 menter Prosjektgruppen anbefaler følgende krav til farledsbevis: Informasjonsreise med los Minimum 1 tur/retur Teoretisk prøve Metodikk kystnavigasjon Ruteplanlegging Farledskunnskap Trafi kkrapportering Vind, sikt og strømforhold Regelverk og generelle vilkår Praktisk prøve, generell Metodikk kystnavigasjon Praktisk prøve, farledsspesifi kk Språk Antall seilinger siste 24 mnd for fornyelse av farledsbeviset Minimum 4 Farledskunnskap Manøvrering Optisk og radarnavigering Bruk av navigasjonshjelpemidler Kommunikasjon Samarbeid Taubåt (hvis relevant) Engelsk * Sikker seilas * Rent miljø * Fra vei til sjø * Livskraftige kystsamfunn * Kvalitet i alle ledd * Alltid til stede Takk for oppmerksomheten! SIDE 10 - NR ÅRGANG

11 Norges mest fornuftige tunnel Draumen er over 100 år og planane meir enn 20 år gamle og no er det truleg ikkje så lenge til vi får segle gjennom verdas første og norges mest fornuftige tunnel. For fi skarar spesielt og for næringslivet generelt betyr ein skipstunnel gjennom Stad stabile rammevilkår. Skipstunnelen vil bidra til leveringstryggleik i fi skeindustrien og gi større utnytting av fi sk. Fisken blir skipa raskt og trygt, foredla og fersk til Europa. Stad Skipstunnel vil også føre til redusert brekkasje på gods, og brønnbåtnæringa vil få meir stabile leveringsforhold. Tunnelen vil bety store miljøfordelar ved overføring av gods frå veg til sjø, nye kollektivtilbod langs kysten, redusert ventetid både for yrkestrafi kk og feriereisende. Mykje av den tunge trailertrafi kken kan fl yttes frå Gudbrandsdalen til Stad Skipstunnel. Ikkje minst: tunnelen er så unik i seg sjølv at den blir ein attraksjon og turistmagnet. Der er eit sterkt engasjement for å få realisert Stad Skipstunnel. Havbruk, fi skeri- og reiselivsnæringa står på barrikadane, Kystverket har gitt positive signal og LO har kasta seg inn i kampen for verdas første skipstunnel. Stad-tunnel vil gi positiv samfunnsøkonomisk nytte slår Kystverket sin konseptvalgutredning fast. I utredninga er 4 tunnelkonsept forkasta, og ein står att med to: Skipstunnel med stor eller liten profi l frå Moldefjorden til Kjødepollen. Kystverket meiner at stor profi l, som er dimensjonert etter hurtigruteskipet Midnatsol, er den beste. Behovet for Stad skipstunnel er knytt til Auka sjøsikkerheit Redusert ventetid Auka forutsigbarheit og regularitet Auka tilgjengelegheit og nytt kollektivtilbod Overføring av gods frå veg til sjø Muligheiter for turistretta næringsverksemd på Vestlandet LO legg vekt på at skipstunnelen står for både betre sikkerheit og miljø. I sitt innspel til Nasjonal Transport Plan seier mellom anna LO: At det er viktig å trygge og stabilisere sjøtransporten gjennom bedret havneutbygging, farledsutbygging, navigasjonsinnstallasjoner, skipstunell og slepebåtberedskap. At Kystverkets investeringer til farledsmerking, elektroniske sjøkart og oljevernberedskap styrkes kraftig. At det er behov for en nasjonal strategi for transportoverføring til sjøen, og en mer miljøvennlig transport. At tilknytningen mellom stamhavner og stamveger må bedres slik at mer gods kan sendes sjøvegen. At regionalt samarbeid mellom havnene er viktig for transport på sjø At bygging av Stad skipstunnel må gis prioritet Tekst Anita Øygard NR ÅRGANG - SIDE 11

12 Info fra Opplæringskontoret Maritime Fag Nordvest Oppgradering av nettsiden: maritimefag Vi er i gang med oppgradering av vår nettside: maritimefag. no, dette håper vi å være ferdig med i september. De nye lærlingene som reiste ut nå i sommer/høst har fått brukernavn og passord som de skal bruke for å logge seg inn på intranett. Her skal de kunne hente ut prosjektoppgaver og halvårsvurderinger. Det ligger også tilgjengelig informasjon og veiledninger til opplæringsansvarlige på nettsiden, samt linker til rederi og fagskole/høgskole. Dette blir for øvrig den siste Nordvestkuling dere får tilsendt i posten, denne type informasjon vil heretter bli å fi nne på vår nettside: www. maritimefag.no Assesorkurs høsten 2008: Vi har satt opp 3 kurs denne høsten, datoer er som følger oktober november og desember. Info fra Opplæringskontoret Maritime Fag Sør/Vest Norge Assessorkurs høsten 2008: Vi gratulerer! Vi gratulerer Sanco Shipping AS, 6083 Gjerdsvika, med nytt seismikkfartøy M/S Sanco Star 4000 BT Fartøyet er på 4000 BT og er bygget ved Vaagland Båtbyggeri AS, ferdig september M/S Sanco Star Oktober i Stavanger November i Bergen Desember i Bergen Påmelding Assessorkurs skjer igjennom ditt rederi. SIDE 12 - NR ÅRGANG

13 NR ÅRGANG- SIDE 13

14 Spørsmål om sjømanns plikt til å gå ombord i tjeneste under avtalt friperiode. 1. Innledning. Det vises til spørsmål om det er noe regelverk som dekker spørsmålet om en sjømann er pliktig til å gå om bord i sin friperiode, og hvordan rederiet kan sikre seg mot at sjømann ved en senere anledning ikke nekter å gå om bord. For å ta et generelt utgangspunkt: Det hender fra tid til annen at en sjømann som er om bord eller skal gå om bord på turnus, blir sykmeldt eller uteblir av andre årsaker. Dette kan få som konsekvens at fartøyet blir underbemannet i forhold til bemanningsforskriftene. Spørsmålet er da hvorvidt kollegaen som skal eller er på fri, plikter å bli eller gå om bord. Det finnes ikke noe skrevet regelverk som regulerer dette. Problemstillingen angår både spørsmålet om i hvilken utstrekning en sjømann også kan utføre arbeid for en arbeidsgiver i sine friperioder, og det berører forholdet til arbeidstidsbestemmelsene i sjøsikkerhetsloven. For å gi et generelt kort svar, kan jeg uttale følgende: En sjømann som er på fri, plikter som hovedregel å gå om bord for å gjøre tjeneste på sitt skip eller annet skip i rederiet dersom det er oppstått en uforutsett situasjon hos rederen. Det er videre en forutsetning at tjenesten om bord ikke kommer i konflikt med arbeidstids- og hviletidsreglene i sjøsikkerhetsloven. 2. Om adgang til arbeid for annen arbeidsgiver, mv. Spørsmålet om en arbeidstakers adgang å ta arbeid hos en annen arbeidsgiver, er ikke lovregulert. Det har imidlertid vært behandlet i flere rettssaker. I Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 900, var det spørsmål om det var saklig grunn til å si opp en arbeidstaker som hadde tatt arbeid hos annen arbeidsgiver i sin fritid. Kopi av dommen vedlegges. Her uttaler Høyesterett generelt: Når det gjelder spørsmålet om arbeidsplikten kan anses overtrådt som nevnt, tar jeg som herredsretten og lagmannsretten mitt utgangspunkt i at den enkelte arbeidstaker i alminnelighet har full rådighet over sin fritid også til å påta seg ekstrajobber i bistillinger i denne når bare fritidsarbeidet ikke medfører en så hård belastning på hans arbeidskraft at det går ut over hans ordinære arbeid. Det kan tenkes at adgangen til å ta fritidsarbeid av særlige grunner er ytterligere begrenset, men det er i hvert fall ikke aktuelt i denne sak. Dersom sjømannen på sin avspasering har tatt arbeid hos en annen arbeidsgiver, kan rederen ikke uten videre kreve at sjømannen går om bord igjen. Det må her foretas en avveining mellom ulempene for sjømannen med å omdisponere sin fritid. Rederen må kunne motsette seg at sjømannen over lenger tid på grunn av arbeid hos annen arbeidsgiver, ikke er i stand til å stille om bord ved uforutsett forfall blant kollegene. Dersom arbeid i bistilling kan utsettes uten nevneverdig ulempe, må sjømannen finne seg i å gjøre tjeneste om bord. Det at sjømannen har full rådighet over sin fritid, medfører videre at sjømannen kan være utilgjengelig for reder som følge av reisefravær, f.eks. sydentur med familien, eller må være hjemme på grunn av barnepass som følge av at ektefelle eller samboer har innrettet seg på arbeid eller utdanning i tillit til at sjømannen vil være hjemme og passe barn. En reder må kunne motsette seg at en sjømann arbeider så mye med andre ting i friperioden, at han ikke er uthvilt når han kommer ombord. En sjømann som har engasjert seg i annen aktivitet i friperioden, vil kunne lide økonomisk tap dersom han må gi opp påbegynt eller påtenkt aktivitet. Det kan være at dersom han må gå om bord på et tidspunkt som ikke er planlagt, vil han lide økonomisk tap. Det kan være billetter til sydentur som ikke kan avbestilles, eller bestilling av håndverkere og materialer som ikke kan avbestilles og som ikke kan utnyttes på en økonomisk forsvarlig måte. I slike tilfelle kan det være at reder bør dekke sjømannens økonomiske tap når han krever at sjømannen skal gå om bord i det som skulle være hans friperiode. Spørsmålet om kompensasjon ble drøftet i en dom i Arbeidsretten i ARD 1959 s.227. Her ble en arbeider på grunn av uforutsett forfall pålagt overtidsarbeid en lørdag han skulle ha fri. Arbeideren hadde engasjer transport og arbeidshjelp i forbindelse med materialer til hyttebygg. Arbeideren forlot arbeidsstedet. Arbeidsretten mente at arbeiderens forseelse måtte vurderes opp mot det forhold at bedriften kunne ha ryddet vanskelighetene av veien ved et tilsagn om å holde arbeideren økonomisk skadesløs. 3. Om arbeids- og hviletid. Hvis vi tenker oss at en sjømann å fri, tar tjeneste på legeskyssen, vil det være forskjell på om det er enkelte vakter eller om man i hele friperioden går inn i fast beredskap. Videre må en reder kunne motsette seg at en sjømann i sin fritid tar tjeneste om bord hos en annen reder som må kunne anses som en konkurrent. Denne problemstilling vil særlig ha relevans for skipsfører, og muligens også for andre høyere offiserer. En skipsfører eller matros som i sin fritid tar enkelte vakter på den lokale ferge, kan normalt gjøre dette uten tanke på hovedarbeidsforholdet. Reglene om arbeids- og hviletid gjelder bare i forhold til det enkelte rederi. Arbeid om bord i avtalt friperiode, må alltid bedømmes ut fra reglene i skipssikkerhetslovens 23 og 24 med tilhørende forskrifter. For så vidt angår bestemmelsene om arbeidstid, viser jeg til skipssikkerhetslovens 23. Frøste led fastsetter at den alminnelige arbeidstid skal være 8 timer i døgnet med ett døgns hvile hver uke og hvile på offentlige fridager. SIDE 14 - NR ÅRGANG

15 Spørsmål om sjømanns plikt til å gå ombord i tjeneste under avtalt friperiode. Etter gjeldende forskrift av 26. juni 2007 nr annet ledd, kan alminnelig arbeidstid på 8 timer i døgnet overskrides, men likevel slik at den totale arbeidstid i løpet av en periode på 12 uker ikke skal overstige 56 timer uken i gjennomsnitt. Dette gjelder bare på fartøyer på eller under 300 bruttotonn. I henhold til høringsbrev utsendt av Sjøfartsdirektoratet 12. desember 2007 er forskriftenes 4 annet ledd foreslått endret til: På alle skip som praktiserer annen arbeidsordning enn 3-vaktsystem kan den alminnelige arbeidstid overskrides, under forutsetning av at den totale arbeidstiden i løpet av en 12 ukers periode ikke overskrider 56 timer i uken i gjennomsnitt. Arbeidstidsordningen som iverksettes skal uansett være i samsvar med inngåtte bindende tariffavtaler. For fraktefartøyer får den nye bestemmelser den betydning at den uten videre gir adgang til å praktisere en vaktordning på 6 pluss 6 timer. Det er imidlertid bestemmelsene om maksimalarbeidstid for en periode på 12 uker som blir avgjørende. Videre må man ta hensyn til reglene om hviletid, jf. Lovens 24 og forskriftenes 8. Jeg viser eller til forskriftenes 6 om ekstraarbeid på grunn av sikkerhetstjeneste. Skipsføreren kan i tillegg til bestemmelsene i forskriftenes 4 og 5 kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig for å trygge skipets sikkerhet, personer om bord eller last, eller yte hjelp til andre skip eller personer i havsnød. Forskriftenes 6 om ekstraarbeid på grunn av sikkerhetstjenestene får først og fremst betydning for de personer som er om bod når den spesielle situasjon inntrer. Alt etter forholdene kan denne bestemmelse også få anvendelse for personell som er på fri. Vi kan for eksempel tenke oss at et skip som i helgen ligger fortøyd ved hjemmekai, som følge av plutselig vær må ha forstrekede fortøyninger eller forhale. Her må man også kunne tilkalle sjøfolk som bor nær havnen, selv om dette er mannskaper som har friperiode. 6 i forskriftene gir imidlertid ikke adgang til å tilkalle personell som er på fri, for å inngå i den ordinære drift. Konsekvensene er med andre ord at bestemmelsene og arbeids- og hviletid ikke kommer rederiet til unnsetning i tilfelle hvor det oppstår ut uventet forfall blant det mannskap som er eller skulle være om bord. 4. Konsekvenser. Hvis vi så ser bort fra reglene om arbeids- og hviletid, oppstår spørsmålet om hvordan man kan forhindre at en sjømann innretter seg slik at han ikke kan bli stående eller komme om bord som følge av uventet forfall blant dem som er eller skal ha om bord. Det forhyringsskjema som er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, er vel ikke så velegnet til å få inn noen presiseringer eller særbestemmelser. Imidlertid kunne man tenke seg at det i arbeidsinstruks, skipsmanual eller i tariffavtale i forbindelse med bestemmelser om turnusordningene inntas en bestemmelser om at oppsatt turnus kan fravikes når det er nødvendig på grunn av uforutsett forfall blant rederiets mannskap. Videre bør det kunne inntas en bestemmelse om at sjømannen plikter å underrette rederen før han eventuelt tar arbeid hos annen arbeidsgiver i friperioden. Rederen kan forby annet arbeid som antas å komme i konflikt med hovedarbeidsforholdet. Roald M. Engeness 25 år for foreningen! Siri Hatland har vært ansatt i foreningen siden september 1983, de siste 7 årene som direktør. Under en enkel markering på foreningens kontor fi kk hun overrakt gullur og blomster av styreformann Anders Talleraas. NR ÅRGANG - SIDE 15

16 B BLAD RETUR: FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING Postboks 2020, Nordnes 5817 BERGEN KYSTMEGLERE BERGEN Interchart AS Skuteviksboder nr. 22 Boks 4050 Dreggen, 5835 Bergen Tlf Fax Privat: Per Berge Stein Brokers As Nøstetorget 5, 5011 Bergen Tlf Fax EGERSUND Ervik Shipping AS Boks 523, 4379 Egersund Tlf (24hrs service) Fax arnfi 5500 HAUGESUND R.G. Hagland As Boks 98, Tlf Fax Privat. Bjørn I. Kyvik Odd L. Vevang Kjell Ivar Rein Harald Halvorsen A/S Boks 113, Tlf Fax Privat: Paal Halvorsen / Arve Halvorsen / HORTEN A/S Viking Boks 106, Tlf Fax adm./shipping: Fax. Spedisjon: Vakt-tlf.shipping: E-post: KRAGERØ JOS Shipping Nordre Kalstadvei 9 Tlf Fax Mobile phone Tor: Mobile phone: Jan Otto KRISTIANSAND Kr. Knudsen & Co A/S Rigedalen 44, 4626 Kristiansand Tlf Fax Telex Telegr. Adr. Nesdunk Privat MANDAL H.P. Tallaksen A.s. Boks 19, Tlf Fax E-Post: Mobil: Privat: Knut Glomså MO I RANA Skipsmegler Strand Shipping AS Boks 244, 8601 Mo i Rana Tlf Fax Meyership A/S Boks 218, 8601 Mo i Rana Tlf Fax E-post: 5440 MOSTERHAMN Aasen Chartering As Boks 73, 5447 Mosterhamn Tlf Fax E-post: Privat: J. Aas B.R. Kippersund OS GeSi Shipping Boks 26, 5201 Os, Tlf Fax Telex Jorgn Privat: Georg S. Jørgensen SARPSBORG All-Transport A/S Strandgt. 3, 1724 Sarpsborg Tlf Fax Telex alltr n 7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport AS Havneveien Tlf Fax fi TRONDHEIM Jon Berg Shipping A/S Boks 5450, 7442Trondheim Tlf Fax E-post: fi Privat: Jon Berg mobil Roar Grøtting mobil Nidaros Shipbroker A/S Boks 2591, 7414 Trondheim Tlf Fax E-post: Mobil Aoh: Rimship A/S Pir II - 13 B Boks 2251, 7412 Trondheim Tlf Fax Mobil E-post: 5588 ØLEN Sandfrakt AS Postboks 133, 5588 Ølen Tlf Fax E-post:

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11. NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14

Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11. NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14 NUMMER 2-2009 74. ÅRGANG M/S WITH JUNIOR, Egil Ulvan Rederi AS, Trondheim Finansiering - muligheter i Innovasjon Norge s. 11 NOx fondet - Rapport om utslippsforpliktelsene s. 14 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre

PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre PRISREGULATIV OG VILKÅR FOR BRUK TYSFJORD HAVN 2015 og inntil videre TYSFJORD KOMMUNE, NORDLAND FYLKE DIVTASVUONA SUOHKAN, NORDLÁNDA FYLKKA. Fastsatt av Tysfjord kommunestyre den 18.12.2014 med hjemmel

Detaljer

M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august. Nasjonal maritim strategi s. 5. Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10

M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august. Nasjonal maritim strategi s. 5. Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10 NUMMER 3-2007 72. ÅRGANG M/S Ronja Harvester - Overlevert Sølvtrans AS i august Nasjonal maritim strategi s. 5 Krav til ISM for lasteskip på 500 BT s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

Klarer næringen å innfri NOx-forpliktelsene s. 5. Avgifter og gebyrer i norsk transportindustri s. 6

Klarer næringen å innfri NOx-forpliktelsene s. 5. Avgifter og gebyrer i norsk transportindustri s. 6 NUMMER 1-2009 74. ÅRGANG M/S Artic Lady, Artic Shipping AS, Boks 452, 6801 Førde Klarer næringen å innfri NOx-forpliktelsene s. 5 Avgifter og gebyrer i norsk transportindustri s. 6 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

Samarbeid for felles sak. Slipper skatt på kostpenger. side 2. side 9

Samarbeid for felles sak. Slipper skatt på kostpenger. side 2. side 9 N U M M E R 2-2 0 0 5 Samarbeid for felles sak side 2 Slipper skatt på kostpenger side 9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23 Postboks 2020, Nordnes 5817 Bergen

Detaljer

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 NUMMER 4-2006 71. ÅRGANG M/S. Øytind laster smolt fra helikopter NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Detaljer

NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8. Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11

NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8. Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11 NUMMER 4-2008 73. ÅRGANG M/S Artic Fjord, Artic Shipping AS, Boks 452, 6801 Førde NyFrakt - Valg av fartøykonsept som skal utredes s. 8 Pilotprosjekt for utvikling av samseiling s. 11 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping

Maritim strategi. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Maritim strategi Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping Arve Kambe Stortingsrepresentant, Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen HAUGESUNDSKONFERANSE N

Detaljer

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8

NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 N U M M E R 4-2 0 0 6 7 1. Å R G A N G M/S. Øytind laster smolt fra helikopter NOx-avgift - alternativ miljøavtale og næringslivets NOx-fond s. 4 OTP - Obligatorisk tjenestepensjon s. 8 FRAKTEFARTØYENES

Detaljer

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013

OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 OVERSIKT OVER OFFENTLIGE AVGIFTER, VEDERLAG OG GEBYRER GENERERT AV CRUISEANLØP TIL NORGE I 2013 Undersøkelsen er utført av Amland Reiselivsutvikling v/trond Amland på oppdrag av Cruise Norway AS, Cruise

Detaljer

M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6

M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad. Anders Talleraas gjenvalgt s. 4. Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6 NUMMER 2-2007 72. ÅRGANG M/S Comabar - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad Anders Talleraas gjenvalgt s. 4 Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

M/S Norvind, Sandfrakt AS, 5588 Ølen. Nye losforskrifter - Bukken til havresekken s. 4. Stad-analyse på sviktende grunnlag s. 12

M/S Norvind, Sandfrakt AS, 5588 Ølen. Nye losforskrifter - Bukken til havresekken s. 4. Stad-analyse på sviktende grunnlag s. 12 NUMMER 1-2011 76. ÅRGANG M/S Norvind, Sandfrakt AS, 5588 Ølen Nye losforskrifter - Bukken til havresekken s. 4 Stad-analyse på sviktende grunnlag s. 12 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy. Seminar Gods fra vei til sjø s. 4. Høringsuttalelse - Losplikt s. 10

M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy. Seminar Gods fra vei til sjø s. 4. Høringsuttalelse - Losplikt s. 10 NUMMER 2-2011 76. ÅRGANG M/S Bona Safi r, Bontveit Rederi AS, 6985 Atløy Seminar Gods fra vei til sjø s. 4 Høringsuttalelse - Losplikt s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

M/S RIGNATOR, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord. Ny losforskrift fører til utfl agging s. 4. Generalforsamling - 75 års jubileum s.

M/S RIGNATOR, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord. Ny losforskrift fører til utfl agging s. 4. Generalforsamling - 75 års jubileum s. NUMMER 2-2010 75. ÅRGANG M/S RIGNATOR, Eides Rederi AS, 8409 Gullesfjord Ny losforskrift fører til utfl agging s. 4 Generalforsamling - 75 års jubileum s. 8-9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet

Detaljer

MS Svealand - Eidshaug Rederi AS, 7940 Ottersøy. Innlegg på seminaret i Molde s. 5, 9, 11 og 14

MS Svealand - Eidshaug Rederi AS, 7940 Ottersøy. Innlegg på seminaret i Molde s. 5, 9, 11 og 14 NUMMER 2-2008 73. ÅRGANG MS Svealand - Eidshaug Rederi AS, 7940 Ottersøy Innlegg på seminaret i Molde s. 5, 9, 11 og 14 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen 23

Detaljer

M/S Ro Master - Rostein AS, 6487 Harøy. Fornyelsesprogram for kysttransport s. 5. Kystverket vil ha skipstunnel s. 10

M/S Ro Master - Rostein AS, 6487 Harøy. Fornyelsesprogram for kysttransport s. 5. Kystverket vil ha skipstunnel s. 10 NUMMER 4-2007 M/S Ro Master - Rostein AS, 6487 Harøy Fornyelsesprogram for kysttransport s. 5 Kystverket vil ha skipstunnel s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen

Detaljer

Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7

Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7 N U M M E R 1-2 0 0 6 M/S Heimglimt, Fredocean AS, Langøy, 5943 Austrheim Haugesundkonferansen 2006 s. 4 Fokus på fornyelse s. 7 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935 Nykirkeallmenningen

Detaljer

Med fleire bein å stå på.

Med fleire bein å stå på. Med fleire bein å stå på. Forventningar til den nye fylkesplanen Ulsteinvik 15.05.08 Magne Gurskevik Kleven Maritime Adm dir Ståle Rasmussen Avdeling Myklebust ca 130 tilsette Avdeling Kleven ca 215 tilsette

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

Forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften)

Forskrift om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften) Utkast til ny lospliktforskrift med sporede endringer Utkastet her er kun til informasjon og viser ny lospliktforskrift med utgangspunkt i gjeldende lospliktforskrift. Bestemmelser som er endret i forhold

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9

Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9 NUMMER 2-2006 M/S Bergen Star, Bergen Tankers AS, 5353 Straume Generalforsamling 2006 s. 4 Kan sjøtransporten gjenvinne markedsandeler? s. 9 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel!

Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Stad skipstunnel- verdens første skipstunnel! Le Rove tunnelen Stad skipstunnel-verdens første skipstunnel! Mindre tunnel for båt- Og lektertrafikk I sør-frankrike, ved Marseille Bygget i 1916 7 km lang,

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2010 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Gebyrene

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Maritim strategi 2007. Stø kurs oppfølging av Regjeringens maritime strategi

Maritim strategi 2007. Stø kurs oppfølging av Regjeringens maritime strategi Maritim strategi 2007 Stø kurs oppfølging av Regjeringens maritime strategi Forord Stø kurs ble lagt fram for et år siden og la grunnlaget for stabile rammevilkår for den maritime næringen. Regjeringen

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4

Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4 N U M M E R 4-2 0 0 5 M/S ØYFJORD, Bømlo Brønnbåtservice AS, 5445 Bremnes. Tid for norsk nærskipsfart s. 4 Private forsikringer gjennom FR s. 4 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader:

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader: Rundskriv 2013-6 Fylkesmennene Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 20.12.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: 10/2013 Tilskudd til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted? s. 15

NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted? s. 15 NUMMER 3-2006 71. ÅRGANG M/S Thorn Kristine, Sarunto AS, Boks 221, 4299 Avaldsnes. NOx-avgift - Konsekvenser for fraktefarten s. 4 Hvordan utnytte potensialet til sjøtransporten sett fra industriens ståsted?

Detaljer

TILSLUTNINGSERKLÆRING. TIL MILJØAVTALE OM NOx

TILSLUTNINGSERKLÆRING. TIL MILJØAVTALE OM NOx TILSLUTNINGSERKLÆRING Vedlegg 1 TIL MILJØAVTALE OM NOx Del I Tilslutning 1 Tilslutning til miljøavtalen Byggevareindustriens Forening, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening,

Detaljer

Nasjonal høring - forslag til forordning om rettigheter for båtpassasjerer til sjøs og på innenlandske vannveier om endring av forordning 2006/2004

Nasjonal høring - forslag til forordning om rettigheter for båtpassasjerer til sjøs og på innenlandske vannveier om endring av forordning 2006/2004 Sjøfartsdirektoratet Postboks 4104 2307 HAMAR Deres ref. Vår ref. Dato: 200836753-17 Sak nr: 10/112-2 15.02.2010 Saksbehandler: Frøydis Gjems-Onstad Dir.tlf: 46 62 80 01 Nasjonal høring - forslag til forordning

Detaljer

M/S Høydal, se presentasjon side 15 NSK Shipping AS, 9008 Tromsø. Vårløsning for sjøtransport? s. 4. Kampanjen; Velg sjøveien s. 7

M/S Høydal, se presentasjon side 15 NSK Shipping AS, 9008 Tromsø. Vårløsning for sjøtransport? s. 4. Kampanjen; Velg sjøveien s. 7 NUMMER 2-2012 77. ÅRGANG M/S Høydal, se presentasjon side 15 NSK Shipping AS, 9008 Tromsø Vårløsning for sjøtransport? s. 4 Kampanjen; Velg sjøveien s. 7 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

Rundskriv 2014-28. Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser

Rundskriv 2014-28. Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser Rundskriv 2014-28 Alle fylkesmenn Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 17.12.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser I dette rundskrivet

Detaljer

M/S Kristian With, Egil Ulvan Rederi AS, 7011 Trondheim. Kampanjen www.fralandtilsjo.no s. 4. Sjøtransportprosjektet s. 10

M/S Kristian With, Egil Ulvan Rederi AS, 7011 Trondheim. Kampanjen www.fralandtilsjo.no s. 4. Sjøtransportprosjektet s. 10 NUMMER 1-2012 77. ÅRGANG M/S Kristian With, Egil Ulvan Rederi AS, 7011 Trondheim Kampanjen www.fralandtilsjo.no s. 4 Sjøtransportprosjektet s. 10 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-81-2008 (J-81-2006 UTGÅR) Bergen, 17.4.2008 IE/EW Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

ARBEIDSRETTEN -DOM. Avsagt: 4. juli 2011. Sak nr.: 07/2011. Lnr.: 25/2011. Dommere:

ARBEIDSRETTEN -DOM. Avsagt: 4. juli 2011. Sak nr.: 07/2011. Lnr.: 25/2011. Dommere: ARBEIDSRETTEN -DOM Avsagt: 4. juli 2011 Sak nr.: 07/2011 Lnr.: 25/2011 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Marit B. Frogner Georg Fredrik Rieber-Mohn Didrik Coucheron Tom S. Vadholm Bjørn Ressem Lars Chr.

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet

Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW-konvensjon; dagens og morgendagens utfordringer Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Innhold 1. Innledning hvorfor endringer i nasjonalt regelverk 2. Viktige datoer i regelverket

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis. HOVEDKONTORET Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 2014/1924-62 Arkiv nr.: 700 Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: 30.07.2015 Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg

Detaljer

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør

MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør MUF konferansen 2012 Nytt frå Sjøfartsdirektoratet Olav Akselsen Sjøfartsdirektør ISO - prosess Pålegg frå EU Alle operative avdelingar Ny kvalitetspolitikk for heile direktoratet Alle avdelingar utarbeida

Detaljer

S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET:

S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET: SAMFERDSELSDE'ARTEMENTET AVD./SEK.: V55 S.ØEH.: JV I SEPT 2008 S.NR.: 6 / -Y ARKIVKODE : 2 AVSKREVET: Rederienes Landsforening Det Kgl. Samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 10. september

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde

Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde Vår dato 23.12.2014 Deres referanse Vår referanse og arkivkode Vår saksbehandler / Direkte telefon Torben Vik 52 74 53 10 Se liste over høringsinstanser Høring - Forskrift om endring av forskrift om fiske-

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør

Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva? Yngve Folven Bergesen - underdirektør 27.02.2012 Agenda Bakgrunn Skipssikkerhetslov Uanmeldte tilsyn Hva er et sikkerhetsstyringssystem Prosessen

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7

Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 7 Side 1 av 8 Nr. Sjekkpunkt Hjemmel Veiledning til inspektør 1.1. Bemanning og bemanningssertifikat 1.1.1 Er bemanningsoppgave om bord? Forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip, 8, 9

Detaljer

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR

FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR 2015 FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT OG SAKSBEHANDLINGS- GEBYR NTH-R IKS 01.01.2015 FORSKRIFT OM ANLØPSAVGIFT Innledende bestemmelser 1-1. Hjemmel Lov av 17. 04. 2009 nr. 19 om havner og farvann m.v. (havne-

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Tjenesteplaner og ferieplanlegging

Tjenesteplaner og ferieplanlegging Tjenesteplaner og ferieplanlegging Side 1 Hensyn bak arbeidstidsbestemmelsene Sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem unødige helsemessige og sosiale belastninger Sikre at arbeidstakerne

Detaljer

M/S RO FJORD, Rostein AS, 6487 Harøy. Sjøtransporten må få bedre rammevilkår s. 7. Erstatter en skipslast med 60 vogntog s. 11

M/S RO FJORD, Rostein AS, 6487 Harøy. Sjøtransporten må få bedre rammevilkår s. 7. Erstatter en skipslast med 60 vogntog s. 11 NUMMER 1-2010 75. ÅRGANG M/S RO FJORD, Rostein AS, 6487 Harøy Sjøtransporten må få bedre rammevilkår s. 7 Erstatter en skipslast med 60 vogntog s. 11 FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember

Detaljer

(heretter i fellesskap omtalt som partene) inngått slik miljøavtale om reduksjon av utslipp av nitrogenoksider (NO x ):

(heretter i fellesskap omtalt som partene) inngått slik miljøavtale om reduksjon av utslipp av nitrogenoksider (NO x ): MILJØAVTALE OM REDUKSJON AV NO x -UTSLIPP FOR PERIODEN 2011-2017 Den 14. desember 2010 er det mellom Den norske stat v/miljøverndepartementet og Byggevareindustriens Forening, Fiskebåtredernes Forbund,

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat Krav, plikter, forventninger og press fra: Flaggstat Havnestat Charterer Klasseselskap Rederi

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Saksnummer 46/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 18.

Detaljer

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER) Høringsnotat Lovavdelingen Juli 2013 Snr. 13/5137 HØRING FORSKRIFTSENDRINGER SOM FØLGE AV GJENNOMFØRING I NORSK RETT AV ATEN-FORORDNINGEN OG ATEN-KONVENSJONEN (FORSIKRINGSPLIKT, SERTIFIKAT OG GEBYRER)

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

NOx-fondets støtteordning

NOx-fondets støtteordning NOx-fondets støtteordning Tommy Johnsen, daglig leder Næringslivets NOx-fond ZERO ferge-seminar Bergen, 13. Oktober 2015 Støtte fra NOx-fondet så langt Siden 2008 og frem til i dag er det utbetalt 2,7

Detaljer

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no MANGE MULIGHETER i et ledende transportselskap boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Kollektivtransport handler om mennesker. Det er en næring i vekst med mange

Detaljer

Samtidig ber vi om innspill til direktoratets norske oversettelse av IMOs resolusjon MSC.337(91) om vern mot støy (heretter Støykoden).

Samtidig ber vi om innspill til direktoratets norske oversettelse av IMOs resolusjon MSC.337(91) om vern mot støy (heretter Støykoden). Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.03.2014 2013/44176-2 Lem/Grieg Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 32-99/03 52 74 53 58/51 88 I henhold til høringsliste Høring - forslag til endringer

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Importør/produsent: Organisasjonsnummer:

Importør/produsent: Organisasjonsnummer: Avtale om produsentansvar for kasserte EE-produkter er inngått mellom Elretur AS, organisasjonsnummer 979 736 355 og Batterigjenvinning AS under stiftelse (heretter samlet kalt Elretur) og: Importør/produsent:

Detaljer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer

Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer Erfaringer med ulike arbeidstidsordninger på offshore servicefartøyer SAFE HMS konferanse 5. og 6. mai 2009. Hotel Residence, Sandnes Kjetil Vea, Sr Ingeniør StatoilHydro Marine Operasjoner 2 FARTØY-VIRKSOMHET

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon Trine Thorvaldsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Sjøsikkerhetskonferansen 2012 Tema for dagens presentasjon Bakgrunn/mål/metode Rekruttering og omfang Lover og

Detaljer

NOx-fondets portal for. rapportering og tilslutning. Brukermanual. Versjon 2.0

NOx-fondets portal for. rapportering og tilslutning. Brukermanual. Versjon 2.0 NOx-fondets portal for rapportering og tilslutning Brukermanual Versjon 2.0 27. april 2015 1 Innhold 1. Pålogging... 3 2. Hovedsiden... 4 3. Din virksomhet... 5 3.1. Informasjon om din virksomhet... 5

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer